102: Hvor mye koster en baby?

Denne episoden av Pengesnakk handler om kostnadene ved å ha en baby. Lise diskuterer ulike tips for å holde kostnadene nede, inkludert å kjøpe brukt utstyr, vente med kjøp av visse ting, og å dra nytte av gratis babypakker. Hun fremhever også at det er mulig å bruke mye mindre enn det Sifo-budsjettet antyder. Lise deler også sine egne erfaringer med å få to barn, og hvordan hun har redusert kostnadene for å ha en baby.

Transkript

Lyreko Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie Kristoffersen, og i denne podcasten snakker jeg om alt mulig som kan gi deg mer økonomisk frihet i ditt liv. I dag er tema barn, babyer, småbarn, altså alt dette babyutstyret, og hvor mye det koster å ha en baby i starten. Nå er min yngste sønn fylt ett år, så da tenkte jeg det passet å ha en gjennomgang av kostnader han har medført, Og grunnen til at jeg skal snakke om hva det koster å ha en baby, eller få en baby, og dette babyutstyret, det er jo ikke fordi det først og fremst er et pengespørsmål å få barn, for de fleste. Eller at barnas verdi kan måles i kroner og øre. Selvfølgelig ikke. Men fordi mange lurer på det her. Hva koster det å få et barn? Jeg hadde hørt mye om at det var veldig dyrt, uten at noen sa akkurat hvor dyrt. har vel opplevd at det å ha små barn kan være mye billigere enn det jeg tenkte, men skjønner at det blir dyrere og dyrere etter hvert som de blir eldre. Så kanskje har du også tenkt at det må være dyrt i starten, uten at det trenger å være det, eller så tenker du det omvendte, fordi det er jo økonomiske konsekvenser, eller mer sånn ringvirkninger av det å få barn. Så det er jo ikke det jeg skal ha som hovedtema her i dag, for eksempel med foreldrepenger og permisjon. Det har jeg spilt inn i en podcastepisode om tidligere, da var Nav på besøk, som kan en del mer enn meg om dette med foreldrepenger og permisjon. I denne episoden snakker vi om hvem som har krav på foreldrepenger, hvordan man vet hvor mye man får, og så videre. Så det er episode 69 av podcasten. Og så får jeg heller ikke regnet inn det med å flytte til en større bolig. For det er jo veldig typisk noe man gjør, eller tenker på å gjøre når familien vokser. Da må man, eller vil man, ha en større bolig. Og det er liksom sånne type kostnader også rundt der da, som kan knyttes til det å få barn. Og det med barnehagestart og timing, og hvis du får barn i august, så er jo det helt konge med tanke på barnehagestart. Ikke noe ulønnet permisjon om du ikke vil det, Har du barn som er født i desember eller januar, nå er ikke jeg helt sikker på hva som er verst, men månedvis med ulønna perm kan være veldig, veldig koselig, og det kan være dyrt. Men i dag snakker jeg mer om de faktiske kostnadene, utgiftene, tingene babyen trenger. Selv om de i seg selv, de kostnadene, kan jo være mye mindre enn forskjellen på disse tingene som flytting. ulønnet permisjon for å være lenge hjemme. Hvis du ikke har rett på foreldrepenger, basert på tidspunktet man får barn, det har jo mye mer å si. Ofte så hører man at folk sier at det passer aldri å få barn uansett, så det er ikke noe å vente ved, bare kjør på. Jeg tenker at hvis du har valget mellom å bli forelder siste studieår eller første år i jobb, mot slutten av første år i jobb da, det er jo sånn at man må ha jobbet seks av de ti siste månedene før man går ut i permisjon for å ha rett på foreldrepenger annet av. Og den forskjellen i inntekt mot stipendio-lån, den er så stor at sammen med hvor mye du sparer på å kjøpe babyutstyrer ditt brukt, så vil ikke det dekke opp noensinne. Og så har du jo det styret med å skulle avslutte et studie, søke jobb i permisjonen. Jeg sier jo ikke at det er noe rett og galt her, men den økonomiske siden av ting er det lurt å tenke på. Så ja, jeg sa jeg ikke skulle snakke om det, men jeg lar det være tip nummer en på dagens liste over tips til å holde bbk-snavene nede. Sett deg inn i regler for foreldrepenger og permisjon. Det er også ulikt fra arbeidsplass til arbeidsplass. Noen arbeidsplasser betaler deg full lønn, og så tar de de pengene fra NAV. Men de fleste får utbetalinger fra NAV, som ofte er litt lavere enn det du får når du jobber. Og så får du ikke feriepenger av den ytelsen. Hør som sagt episode 69 for å få ordentlig god info, eller gå inn på NAV sine sider, for de har blitt veldig mye bedre enn bare da jeg fikk mitt første barn. Tips nummer to som jeg har til deg for å senke kostnader, er rett og slett å senke lista. Eller kanskje ikke legge en liste i det hele tatt. Det er jo sånn at når man går gravid, eller har en kjæreste som er gravid, man drømmer om å få barn, så begynner man å se for seg hvordan alt skal se ut. Hvis du har veldig glede av det, at det skal være ugletema på babyrommet, eller det skal være stjerner og planeter, kos deg med det, men vær klar over at det har en kostnad. Hvis du skal arve alt mulig, så matcher ingenting. Men noen syns at det gjør noe, noen syns at det ikke gjør noe i det hele tatt. Når det gjelder mengden babyutstyr, eller hva man trenger, så føles det litt som at det er to leirer. Det er de som sier at en baby trenger veldig mange ting, og så er det de som sier at en baby trenger ingenting annet enn kjærlighet. Jeg mener vel et sted midt i mellom der. Ja, kanskje litt lenger mot at en baby trenger mye ting. Men den trenger ikke noen babyrom. Vår første baby, han sov på vårt rom til han var halvanns, tror jeg. Adam sover nå på eget rom fra han var et halvt år, litt eldre enn et halvt år. Men han bryr seg ikke om tapeten, for å si det sånn. Men hva bryr en baby seg om da? Hva trenger en baby? Hvis du går inn på pengesnakk.no-baby, så har jeg en liste der du kan printe ut og bli ruket til planlegging, og du kan krysse av hvis du er midt i det her nå med utstyr. Fordi det er fem kategorier av ting man trenger å ha til en baby. Og de kategoriene jeg har identifisert er sove, spise, tur, stelle og klær. Og det kommer du liksom ikke unna. Du må ha en plan for de fem tingene. Den planen kan jo være ulik. Noen vil ikke ha vogn. Det kan være foreldrene, eller det kan være ungen som bestemmer at jeg vil ikke være i noen vogn. Men la oss si at det er du som forelder. Da må du fortsatt ha en løsning på hvordan du skal gå tur. Hvordan skal du få med deg ungen på butikken? Og hvor skal ungen sove hvis dere er på farta? I bilsete, eller bæresele, bæresjal? Kanskje du ikke skal ha bilsete fordi du ikke har bil eller aldri kjører bil. Så det er ikke alle underpunktene under de fem hovedpunktene på lista mi som alle trenger, men det må tenkes gjennom å legge en plan. For det er sånn med babyutstyr som med nesten all annen pengebruk. Planlegging gjør det billigere. Men i tillegg til disse tingene som man må ha, babyen må sove et eller annet sted. Om det er i et babynest, eller en sprinkelseng, eller en bedside crib, eller en kurv, eller når babyen skal sove, den må sove et sted. Men i tillegg til sånne må ha, så er det veldig mye kanskje-ting. Og det er litt kjipt å si det, men det er umulig å si ja eller nei på forhånd, om du trenger det. For det som for noen er sånn, Det hadde vi ikke greid oss uten. Det er en tullesak som aldri blir brukt hos andre familier. Men det jeg vil råde deg til, det er å tenke gjennom hva du og dere trenger først. Og ikke først dra i en babybutikk og se på alt som finnes. Fordi det er mye. Det finnes faktisk egne maskiner som har som eneste oppgave å varme opp våtservietter. Men kanskje det er noen familiers favorittdings hvis de har et iskaldt bad. Vi bruker jo ikke våtserveter en gang. Så det er veldig ulikt, men litt planlegging, litt tenke gjennom hva vi tror vi kommer til å få bruk for, hva har vi sett hos venner og familie. Og noen synes at det ikke er noe som er mer moro å bruke penger på i verden, mens andre vil eller må bruke mindre. Jeg har jo tatt en titt på dette SIFO-budsjettet, Statens Institutt for Forbruksforskning, fordi det er jo en av mine hobbyer. De gir oss tall på hva vi kan forvente å bruke. Og sånn er det jo enkelt å bruke mer, for disse tallene er realistiske, kanskje mot lavt. Men det er også mulig å bruke mye mindre. Og jeg tenker det er vel derfor du hører på denne podcasten, for å få tipsene til å gjøre det rimeligere, dette babyutstyret, og hva det koster å ha et lite barn hjemme. Sifo gjør det sånn at de regner med en sånn grunnutstyrspakke, nesten 20 000 kroner før babyen er født, og litt påfyll på den i løpet av første halvår, så det blir 5 000 kroner til. Da har vi 25 000 kroner i utstyr. Det er noen løpende kostnader etter at babyen er født, og de kommer vi til litt senere i podcasten. Men hvordan kan du få det rimeligere? Kanskje har du ikke lyst eller mulighet til å bruke 25 000 kroner på babyutstyr? Det hotteste tipset er brukt, brukt, brukt. Det er mange måter å få tak i brukt babyutstyr på. Man kan arve. Hvis du har søsken, venner, naboer eller noe som du kjenner godt, så tør man kanskje å arve bilsete, madrasser, ting som man ikke vil kjøpe brukt. Du kan finne det på finn.no. Veldig lurt å sette opp automatiske søk på de tingene du er ute etter, eller bare sette opp et søk på finn.no. forældre og barn i ditt område, sånn at alt babystersje kommer opp som pushevarsling hvis noen vil gi bort noe gratis. For de gratis tingene, de forsvinner fort. Men det er også utrolig mange som gir bort. Jeg tror mange er sånn at når babyene har blitt litt eldre, så vil de bare ha alt dette stersje ut av huset. Og det er jo veldig bra for deg som skal ha, trenger disse tingene. Så i tillegg til å arve fra kjent folk, eller søke på fin.no, så finnes det byttegrupper på Facebook. Du har Facebook Marketplace, Loppemarked. Vi var på Loppemarked forrige helg, og jeg var ikke ute etter noen baby-stasjer, men jeg så jo at det finnes masse der også. Badebaljer og stellebor og alt mulig. Og så har du også brukt butikker. Neste tipset i tillegg til å kjøpe brukt, det er å være litt tidlig ute. Som jeg sa, planlegging. Altså planlegg hva du skal ha. Hvis du vet for eksempel at jeg skal ha akkurat denne bilsete, fordi det er det som passer på vogna mi, og det virker kjekt for meg å kunne ta det bilsete rett på vognunderstede. Hvis du vet hva du skal ha, så kan du følge med og vente på tilbud. Hvis du venter til siste liten, så må du ta det du finner til den prisen du finner det. Og så kommer en neste tips, som ikke blir det å omvente, men tipset er å vente med noe. Fordi du aner ikke egentlig hva slags baby du får før du har den der. Så hvis du er usikker på bæresele, er det noe jeg kommer til å trenge? Vippestol, skulle vi hatt en sånn baby nest? Trenger jeg en elektrisk brystpumpe? Det er mange kanskje ting som noen bruker og noen bruker ikke. Og hvis du ser at dette blir gitt bort hele tiden, så er det ikke noe du trenger å ha så veldig tidlig hvis du ikke har veldig stor lagerplass og tenker at du kan bare selge eller gi bort videre igjen hvis du ikke får brukt for det. Og neste tipset mitt er kanskje mer enn påminner, og det er at babyer vokser fort. Og det trenger ikke evig mer klær i hver størrelse. Jeg hadde jo et samarbeid i fjor, hvor jeg skulle sjekke om det virkelig stemmer at en baby trenger under 15 plagg. Og vi brukte da bare de plaggene i, det skulle være to-tre måneder, men først ved fire-fem måneder vokste sønnen min ut av det, selv om han var i vanlig størrelse. Altså han trengte kun ti plagg. Tre bodier, mindre enn jeg tenkte, og det var ikke noe stress. Det var bare deilig å få ting. Nå hadde vi litt ekstra bukser, men det var absolutt ikke noe vi trengte. Man må jo skifte oftere enn bodi, enn bukser. Det var tilholdt med tre ullbodier gjennom hele vinteren. Det var bare så praktisk og deilig, og da skjønner man jo mer at Mye av det her handlinga til babyer er veldig overdrevet. Og så må jeg si at dette var ikke en baby som gulpet veldig mye. Da skjønner jeg jo at man har behov for mer klær, og heller ikke masse lekkasjer fra bleia. Så nei, det var så fint å bare få klær. Gratis babypakker er noe som kanskje er mer vanlig for noen år siden, men det er fortsatt sånn at man kan få det på, er det apotek 1 og Rema og en til, med tre forskjellige babypakker man kan hente. Der kan man få, i hvert fall den fra apoteket, synes jeg var bra, for der får man en flaske og en smukk. Så får man det også små prøver på kremer, og det kan også være veldig kjekt, fordi du egentlig ikke, trenger noen kremer, eller du vet ikke enda, ikke sant? Og også når du er på farta, så er det fint å ha en sånn liten emballasje av ting, i stedet for en stor. Så sjekk ut hvilke sånn gratis babypakker som finnes, og hent det hvis det er produkter der som du tenker at du får bruk for. Så gjelder det å finne ut hva er viktig for deg. Er det noe du skal bruke litt mer penger på? Hvis du er flink til å finne alt mulig brukt, for meg ble det jo med førstebarn som en hobby. Det var det jeg drev med da jeg var gravid, prøve å skaffe alle tingene jeg trengte gratis, eller nesten gratis. Det kom jo i mål med å bruke under 2000 kroner på alt, bortsett fra vognen. For det var det jeg valgte, at her skal jeg bruke penger, Det var fordi jeg var opp her i Tyskland, og der hadde jeg to små barn i en vogn fra loppmarked som alltid svingte mot høyre. Når jeg gikk rundt og rundt med den vognen, så tenkte jeg alltid at der skal ikke jeg spare inn den gangen jeg får barn, hvis det skjer. Da skal jeg ha en ordentlig vogn som går rett frem når jeg vil at den skal gå rett frem. Så da valgte vi en kjempedyr vogn, ventet til vi fant den med 25% rabatt, så det var ikke noe dårlig kjøp sånn sett, men det var jo nesten 10 000 kroner for den vogna, selv med rabatt. så kanskje har du også noe som du tenker at det skal du ha nytt, eller flott, eller spesielt design, eller det er ikke forbudt å bruke penger på babyutstyr, det er ikke det jeg sier, men prioritere litt da. For oss var det sånn at den vogna var noe av det første vi kjøpte, og da jeg så på det SIFO-budsjettet, da var det kanskje litt lavere, da var det 20 000, at nå har jeg brukt opp halve budsjettet, og jeg har bare kjøpt én ting. Så det fikk meg til å gå all in i sparebruktmodus, og jeg merket hvor lett det er å få tak i ting. Nå bor jo jeg i Osloområdet, eller vi bodde jo midt i Oslo da, så det var veldig lett å hente ting her og der. Det er jo så klart lokale forskjeller. Men folk gir bort mye babyutstyr, og det er jo veldig fint at ting som blir brukt i en så kort periode kan brukes av flere barn. Men når utstyret er i orden og babyen skal fødes, akkurat når det gjelder fødingen, så er det vel ikke så mye å spare på. Ha med det du trenger til sykehuset. Det er dyrt å gå i kiosken der. Ha med noe å lese på. Du tror jo at når babyen er født, så er du travel fra dag 1. Men faktisk de første døgnene, Er det ganske rolig? Jeg og Tom hadde med oss et brett spill på føden, og satt der og hadde det ganske rolig og fint. Og så kom jo amminga. Hvis du får til å amme, så er det veldig lite du trenger. Kanskje en ammepuste. Det tenkte jeg var helt nødvendig med min første baby. Brukte ikke det i det hele tatt med nummer to. Men så hadde vi også veldig masse problemer. Jeg sier vi, fordi jeg skylder mer på ungen enn på meg selv. Men da ble det plutselig behov for en del innkjøp. Vi måtte ha melkeerstatning, vi måtte ha flere flasker, prøvde ammerskjold, forskjellige salver, vi måtte ha en elektrisk brystpumpe. Men selv i desperate times så går det an å få tak i ting brukt. Jeg tror til og med det var på en søndag at jeg fant ut at jeg bare må ha en annen type brystpumpe. Nå er det så vondt her, det går ikke an å amme, men jeg vil jo prøve å få det her til å funke. Så på en søndag inn på Finn, søkte på elektrisk pumpe. Det var en i god avstand herfra til 100 kroner som har fungert helt supert. Og etter det som var problemet vårt, det var kort og stramt tungebånd. Så det ble klippt. Vi gjorde det på tre ulike sykehus. Fire klipp. Jeg ville ikke gi opp. Jeg vet at det er dumt, men det var et sånn mamma-nedelag. Og skulle gi pulvermelk. Det tenker jeg ikke om andre gjør det, eller om andre ikke får til å amme, eller om til og med andre ikke vil amme. Så tenker jeg ikke at de er en dårlig mor. Men når det skjedde meg at det ble ammeutfordringer, og jeg så for meg at jeg skulle gi flaske, så ja, det var veldig... Man er jo i en sykt sårbar periode fra før. Kostnadsmessig. Det koster jo mye mer å gi pulvermelk også. Og så må man ha mer utstyr. Og det er mer jobb med all den kokinga, og vi driver med termos opp på natta. Nei, det er så enkelt og greit med pupp. Så når det funker, så ja, innser jeg nå at jeg sitter og snakker om puppene mine i podcasten. Veldig hyggelig at du hører på. Vi fikk til å ha med etter hvert på den ene puppen. Så det går også an. Bare så du vet det. Poenget var at det følte meg som noen innkjøp jeg ikke hadde regnet med, men ikke så mye. Det går an å få tak i det meste også etter babyen har kommet. Jeg var veldig opptatt av med førstebarnet mitt at jeg ville ikke at når vi skulle komme hjem fra sykehuset så måtte vi ut og kjøpe ditt og datt. Men man har mer tid og den babyen sover mye. Det er mulig å ordne ting også når man kommer hjem fra sykehuset. Ok, neste tips. Jeg vet ikke om jeg nettopp ga tips eller ikke, men gaver. Spesielt første barn. Med andre barn har det ikke vært så mye gaver. Kanskje fordi han var litt sånn corona baby. Gavene du får, det er veldig ofte babyklær i størrelse mini. Og jeg vil råde deg til å bare beholde lappen på. Fordi hvis du har 18 andre bodder i størrelse 50, så er det ikke så mye. Min første baby var aldri størrelse 50. Når han ble født, så måtte jeg sende Tom hjem for å hente klær i størrelse 56. Men nå hadde vi arvet vanvittig mye i nyfødt størrelser, eller hentet på Finn hadde vi en hel sekk med nyfødt klær, som vi absolutt ikke trengte den mengden av. Noen babyer er jo gulpebabyer, så da kan du eventuelt ta i bruk alle disse boddiene, men det tipset mitt var å bytte størrelsen. For det er ingen som gir deg klær i størrelse et år. Så det er mange som opplever dette her, at de har så mye nyfødt greier, de rekker ikke å bruke alle de søte antrekkene, og så plutselig har du ingen klær som passer. Så behold lappen på, eller bytt det med en gang, hvis du ser at dette er alt for mye av ting jeg ikke trenger. Bytt det til en større størrelse. Det kan til og med være samme plagge, bare litt større, slik at du har glede av det du faktisk har fått i gave. Vi bytta nå en sånn søt, en ting vi fikk til Adam da, noen venner, en søt babyjakke. Vi hadde flere babyjakker i samme størrelse og yttertøy. Altså det hadde ikke kommet til å bli brukt. Så det bytta vi på babybutikken og bytta det heller til flaske, smuk og skjer. Altså ting vi faktisk fikk bruke for. Første baby så var det vel ingenting vi kjøpte til han første halvår. Jo, vi prøvde å få han til å like smukk, så vi kjøpte litt forskjellige smukker. Men en baby trenger jo egentlig ingenting før de begynner med spising rundt et halvt års tid. Et tips til med klær først, det er noe som sier at du kan bruke bare anvendt størrelse. Det første året. Fordi du bruker da den første litt lenger, og så hopper du over i en størrelse, for det er ikke så stor forskjell, og de vokser så innmari fort det første året. Vi gjorde ikke det, fordi vi hadde så mye arve av å bruke ting. Vi hadde jo absolutt mer enn nok i alle størrelser. Og nå med Adam så hadde vi jo det nøstebarnetøyet, og det holdt jo i mange størrelser, fordi der er det sånne armer du kan brette opp, og så kan du dra de ut når babyen vokser mer av. Tips nummer ti blir det vel nå på liste her. Det er å droppe alle sånne soper og oljer og kremer. Hvis du ikke har en baby som har veldig behov for et eller annet, så trenger du ikke å bruke shampoo. Du kan til og med droppe våtserbeter. Det er en vanlig sak. Hva med bleier? Vi kjørte jo kun tøybleier med førstemann. Adam har brukt en del engangsbleier også, bruker det fortsatt på natta. Det er jo en kostnad å bruke bleier. Tøybleier også, men de kjøper du jo en gang, og så kan du bruke dem evig tid. Men Norge er vel et av landene der bleier er billigst. Det koster under to kroner, nå under én kroner for en bleie. For nå er det også en ny bleiekrig på gang, eller våpenhvile kan man kanskje kalle det. Det er i hvert fall lave priser i bleier. Det starter nå med at Kiwi, som tidligere har hatt hver fjerde pakke gratis, gikk ned til andre pakke gratis. Rema og Extra, de to andre billigkjedene, fulgte umiddelbart etter for sine medlemmer. På Extra må du være Coop-medlem, men da får du også 20% babybonus på den nye halveprisen. Nå er ikke dette en reklame for Extra, men jeg tenker det blir riktig av meg å opplyse om at jeg har et samarbeid med Extra i år. Rema gir også nå 50% på bleier til de som har æ. Jeg har laget et eget innlegg på bloggen nå med alle bleiepriser, altså regnet ut pris per bleie med disse rabattene hos de tre billigkjedene. Så du kan gå inn der og se, hvis du bruker den eller den type bleien i den og den størrelsen, så finner du ut der hvor det er aller billigst per bleie. Men sjekk også ut tøybleier, for det er billig og genialt, og føles veldig godt å gjøre noe annet enn å lage så veldig, veldig, veldig mye søppel. Jeg har en video om tøybleier på YouTube-kanalen min, der jeg viser litt ulike typer og hvor enkelt det er, for det høres veldig komplisert ut når man tror man skal stå og koke bleier. Jeg legger en link i episodebeskrivelsen til deg som er interessert i det. Babymat, du kan lage det meste selv, altså grøt, middager, la dem få smake på. Egentlig har jeg ingen spesifikke tips her annet enn ikke tro at de må ha mat fra babyhylla i butikken. Gå heller i grønnsaksdisken for rimeligere alternativ. Når vi kommer til disse løpende kostnadene, så har jo Sifo også gjort en utregning for oss her. De har vel regnet ut dette basert på veldig mange faktorer, men en baby i 2021 har et forbruk på ca. 1000 kroner i måneden første halvåret, og 2000 kroner andre halvåret. Og så har vi jo disse 25 000 kroner vi har brukt på forhånd, så da snakker vi 43 000 kroner totalt første året. Jeg har jo sett litt på hva vi har brukt til Adam, og i løpet av de første seks månedene, det lagde jeg et blogginnlegg om da, det var litt vanskeligere å finne hva jeg har brukt foran andre halvårene hans, fordi jeg fant ikke så mye i kontoidskriftene. Jeg vet hvor jeg kjøpte D-vitamin dropper en gang til. Mat blir jo vanskeligere og vanskeligere, fordi mens han var mindre, altså under seks måneder, så spiste han jo ikke så mye, og det han smakte på var litt sånn ferdiggrøt og... altså så små porsjoner med gulrot og søtpotetmos at jeg ikke regner med at det utgjør noe av familiens middagsbudsjett. Men de første seks månedene så kjøpte vi stelle kluter, stelle matte gulpekluter, 300 kroner, forskjellige smukker, 296 kroner, D-vitamindropper, 150, morsmelkerstatning som vi trengte i starten der, pluss når jeg var innlagt på sykehus trengte vi enda mer av det, nesten 600 kroner. Flasker, pumputstyr, 335. Fem par sokker, 99 kroner. Og babymat og bleier, så ting på dagligvare, 777. Så da brukte vi 2500 kroner første halvår. Så det virker jo mye mindre enn de 1000 kroner i månedene som Sifo regner med. Så jeg vet ikke helt hva det er vi ikke bruker eller ikke har gjort. For jeg har ikke tenkt at han har noe mindre enn andre babyer og Han er jo også lillebror, så han har jo alt som storebror har hatt. Og jeg tror for de fleste så er det vel sånn at første baby er dyrere, og så blir baby nummer to billigere. Mens hos oss har jo Adam hatt litt flere kostnader enn Emrik, både fordi de har jo vært forskjellige, og det er ammegreiene og mors melkeersetning, det har jo ikke Emriks makt på en gang. Så de er forskjellige sånn sett, men også at vi... Det var enda mer sånn at jeg kjøpte ikke en ny pakke med kluter eller gulpekluter engang. Det hadde han også brukt. Bare brukte honkler. Det hadde vært mer innkjøp til Adam. For å oppsummere. Sifo, politelig kilde med dette budsjettgreiene, de overdriver jo ikke akkurat. De sier at en baby i første år koster ca. 43 000 kroner. Adam har jo kostet oss mye mindre enn det. Så for å oppsummere, du trenger ikke å blakke deg på en baby første år, hverken med babyutstyret eller de løpende utgiftene. Med Emrik så brukte vi 10 000 kroner på vogn, og 2 000 på alt annet. Med Adam har vi brukt 4 000 kroner på en vogn, da kjøpte jeg en brukt vogn denne gangen, fordi jeg solgte den forrige mens den fortsatt hadde en verdi, i stedet for å ha den som sovevogn i barnehagen og gjøre den utslitt, så solgte vi den videre. Vi har kjøpt litt flere ting, men det er jo fortsatt ikke snakk om 10 000 kroner. Så vi har brukt sikkert 10 000 maks på både utstyr og løpende utgifter. Lykke til om du er i akkurat denne fasen av livet nå. Gå inn på pengesnakk.no-baby, for der har jeg samlet det meste jeg har skrevet om dette temaet, og også den listen jeg snakket om, som du kan printe ut. Bleieoversikten finner du inni der, samt denne listen med disse punktene om ting som kan dra ned kostnadene på baby. Vi snakkes neste mandag. Ha det bra! Teksting av Nicolai Winther Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Mentioned in the episode

Pengesnakk 

Podcasten Lise Vermelie Kristoffersen driver, der hun snakker om økonomisk frihet.

Lise Vermelie Kristoffersen 

Programlederen for Pengesnakk podcast.

Nav 

Et norsk statlig organ som administrerer velferd og trygdeytelser, inkludert foreldrepenger og permisjon.

Sifo 

Statens Institutt for Forbruksforskning, en kilde til informasjon om forbruk og budsjettering.

Finn.no 

En populær nettside i Norge for kjøp og salg av brukte varer, inkludert babyutstyr.

Facebook 

Et sosialt nettverk der det finnes byttegrupper for babyutstyr.

Loppemarked 

Et sted der man kan finne brukte varer, inkludert babyutstyr.

Apotek 1 

En norsk apotekkjede som tilbyr gratis babypakker.

Rema 1000 

En norsk dagligvarekjede som tilbyr gratis babypakker.

Extra 

En norsk dagligvarekjede som tilbyr 20% babybonus og 50% rabatt på bleier.

Coop 

En norsk medlemsbasert kjede av dagligvarebutikker.

Kiwi 

En norsk dagligvarekjede som tilbyr bleier med rabatt.

YouTube 

En plattform for videodeling der Lise har en kanal om tøybleier.

D-vitamin 

Et vitamin som er viktig for babyer, og som Lise nevner at hun kjøpte dropper av.

Emrik 

Lises eldste sønn, som hun sammenligner kostnadene til Adam med.

Adam 

Lises yngste sønn, som hun bruker som eksempel for å illustrere kostnader ved å ha en baby.

Tyskland 

Et land Lise bodde i, der hun hadde en vogn som alltid svingte mot høyre.

Corona baby 

En baby som er født under COVID-19-pandemien, noe som kan ha påvirket antall gaver.

Tom 

Lises mann, som hun nevner flere ganger i sammenheng med babyene og utstyret.

Nicolai Winther 

Personen som har tekstet podcasten.

Lyreko 

En sponsor for podcasten, som selger skoleutstyr.

Skolestart 

En tid på året når barn begynner på skolen, og Lyreko selger produkter for denne anledningen.

Sekk 

En type skoleutstyr som Lyreko selger.

Penal 

En type skoleutstyr som Lyreko selger.

Matboks 

En type skoleutstyr som Lyreko selger.

Drikkeflaske 

En type skoleutstyr som Lyreko selger.

Bokpinn 

En type skoleutstyr som Lyreko selger.

Tegnesaker 

En type skoleutstyr som Lyreko selger.

Participants

Host

Lise Vermelie Kristoffersen

unknown

Nicolai Winther

Sponsors

Lyreko

Lignende

Laddar