Lyreko
Hallo og velkommen til en ny episode av Pengesnakk podcast. Jeg skal snakke om jul i dag. Julefeiring og julegaver og alt som har med jul å gjøre. Og det er jo litt corny siden vi er i starten av oktober. Men det aller beste sparetipset når det gjelder jula, det er å begynne tidlig. Så derfor er tema i dag jul.
Men først skal jeg snakke litt om noe annet, noe som skjedde med meg i helgen. Det var at jeg var så dum eller uvitende at jeg klarte å forgifte meg selv og familien min. Så jeg fortenkte at jeg skulle fortelle hva jeg gjorde, sånn at dere ikke gjør det samme. Det begynte med at jeg lagde middag, og endte da ganske skummelt.
Det jeg gjorde var at jeg prøvde å lage en matrett som jeg hadde blitt servert før. Skulle liksom lage noe ekstra godt til søndagsmiddagen. Og en av hovedingrediensene i den retten er bønner. Sånne hvite store bønner. Butter beans heter de på engelsk. Jeg tror det heter limabønner på norsk. Og jeg kom tilfelligvis over de bønnene da jeg var i helsegodsbutikken. Skulle egentlig kjøpe noe te. Og da kjøpte jeg de. De var sånn tørka bønner i en pose.
Jeg vet jo litt om mat, eller ganske mye om mat. Jeg har jo en mastergrad i matvitenskap. Så jeg vet jo at man skal bløtlegge sånne bønner. Så det gjorde jeg. Jeg bløtla de bønnene over natta og til lunsj, for jeg skulle begynne å lage denne maten. De bønnene skulle i en miks med avokado, hvitløk, spinat, masse gode greier. Så jeg miksa det sammen med stavmikser. Det jeg ikke gjorde, var å koke bønnene. For de skulle jo i en kalrett, men...
Det skulle jeg ha gjort. Det kan hende at dette er noe alle dere vet, at bønder må kokes hvis dere kjøper dem i tørka form. De som er på boks er allerede kokt, så det er trygt. Vanligvis, jeg har jo lagd bønder før også, men da har det vært i en rett. At man koker det som en del av matlagingen, men her skulle det i en kald rett, så jeg tenkte ikke på å koke dem. Det smakte ikke like godt av de ukokte bøndene i den mosen, heldigvis.
For da spiste vi ikke så mye, og sønnen min var ikke sulten, så han spiste bare litt av yoghurten og gurken og litt pitabrød som vi hadde til. Heldigvis ikke av den grønne mosen, som faktisk forgiftet oss. Noen timer etter vi hadde spist disse bønnene, så begynte jeg å kaste opp så mye at mannen min ringte giftinformasjonen.
Og det var egentlig litt fordi jeg ble stresset, og jeg tenkte, ja, litt oppkast. Jeg vil noe leste også på nettet at bønner med kokis, det kan gi symptomer som oppkast. Men når det bare fortsatte og fortsatte, så begynte jeg å bli litt redd. Kunne det være noe farligere enn det? Og så fant jeg ikke så mye info om det. Så da ringte jeg jo giftinformasjonen, egentlig bare for å bli litt beroliget, at de skulle si, det er bare å få det ut, og gå snart over, og drikke nok vann og slappe av.
De ba oss reise rett på akuttmottaket. Så det ble en ganske annerledes søndag. Sykehuset vi dro til hadde ikke vært borte før at noen hadde blitt forgiftet av ukokte bønner. Men de forstod jo alvoret da jeg kom inn. De ringte også til denne giftinformasjonen som skal vite alt om alle forgiftninger.
De sa at det jeg hadde spist hadde blitt til en cyanidforbindelse, altså en cyanidforgiftning. Det er ganske heftige greier. Jeg vet ikke i detalj alt som skjedde inne på akuttmottaket. Det var litt kritisk. Jeg ble trykket på noen knapper og litt løping og masse prøver og jeg måtte få oksygen tilført. Da jeg kom meg litt, så ...
Så sier en av legene at det jeg kaster opp er jo det som redder livet mitt. Og mannen min hadde jo spist et damme, og han hadde på det tidspunktet ikke kastet opp. Så da gikk jeg fra å være veldig dårlig selv til å bli veldig stresset på hans inneveiene. Så han var jo der med meg, og sønnen vår var med, og plutselig så ble han også innlagt, og fikk sin del av oppkast og så videre utover kvelden.
Så det var kanskje en ekkel historie å starte en podcast med, men jeg bare tenker at jeg kanskje ikke er den eneste som ikke visste om dette. Så hvis dere vil prøve dere med noen, altså spise noen matretter som har kalde bønner i seg, bruk de som dere får kjøpt på boks, som allerede er kokte, eller bløtlegg og kok bønnene lenge, for denne forgiftningen vil dere ikke ha.
Men over til penger og sparing. Jeg sa jo at jeg skulle snakke om jul i dag. Første tips blir å planlegge jula litt ekstra i år. Fordi det er planlegging som kan hjelpe oss i å forhindre at det blir så dyrt å feire jul.
For det trenger det ikke å være, og jeg vil at førhjulstiden skal være bare kos, og ikke noe stress, og heller ikke noe stress med at det koster så mye. Men for å få til det, så må vi og bør vi planlegge litt. Det aller første er kanskje å planlegge noen ting vekk. Altså at vi ikke trenger å være med på alt, og føle at man skulle vært med på alle julemarkeder og alt som skjer overalt som har med jul å gjøre. Fordi det er...
Mye som skjer, og for de som er i familier med mange barn så er det mye juleavslutninger, og det er julebord på jobben, det er mange ting som skjer i desember. Så noen ting kan du kanskje takke nei til hvis det går, og andre ting kan du prøve å flytte litt rundt på for eksempel.
En trend som jeg ser og som jeg liker er at venner kanskje slutter å kjøpe gave til hverandre, og så sier de heller at vi skal gjøre noe hyggelig sammen. Som kan være å gå ut og spise, eller gå på et teater, eller gå en tur og tenne bål over natt ute i skaven, et eller annet sånt.
Ikke legg det midt i desember da. Hvis dere har det travelt i desember, finne på at vi skal heller gjøre noe sammen. Gjør det i januar, februar, kanskje hvis dere skal overnatte ute i hengekøy, er det bedre å vente til mai. For da har dere noe å glede dere til, og så blir det et mindre stressmoment midt i desember.
Uansett om dere pleier å skrive en familiekalender med hvem som er hvor hvilke dager, så er jula en fin tid å starte med det. Fordi det er mye som skjer, og den oversikten gjør at stressnivået blir litt lavere bare i det. Så legg inn alle julebord, juleavslutninger. Sett av tid hvis du vet at du har lyst til å bake og gjøre en sånn ordentlig julevask og
Skal handling kanskje gaver, må du sette av litt tid til det. Alt det som du må gjøre, alt det som du vil gjøre, og alt som hører med for at du skal få en god jul, sett det inn i et kalender. Og hvis du skal arrangere noe selv, enten i avdønstiden eller i jula, sett den datum ganske tidlig. For det første er det større sannsynlighet for at de du inviterer kan komme,
Og så blir det lettere for dem også at de kan planlegge inn det, hvis de vet at ok, da er det den Lucia-feiringen hos deg den 13. Og da har man noe å regne med, og alt blir litt bedre, bare man vet. Så sett datoer ganske tidlig, bare inviter gjester, og så har dere alle noe å glede deg til. Men jeg sa jo at det er lenge til jul, og det er det. Men selv om det er en stund selv på julaften, så er det jo ikke så lenge til 1. desember.
Og det som det handler om for mange i dag er jo julekalender. Det er ikke alle som har det som tradisjon, og det må du absolutt ikke ha. Det finnes også mange ulike varianter, altså koselige, rimelige varianter. Men det mange har er jo en sånn pakkekalender. Og det er det jeg er vokst opp med. Mamma har jo fire barn, så hjemme hos oss var det 96 pakker. Noen søsken har jeg hørt har sånn rullerende. Hvis det er to søsken, så får de kanskje pakke en annen hverdag.
Vi fikk alle sammen hver dag. Og den kalenderen er noe jeg og søster mine tenker tilbake på som noe veldig stas. Så jeg spurte mamma, var det ikke stress med alle de pakkene? Vet du hva hun svarte? Nei. Hun syntes ikke det var stress. Og det var fordi hun tenkte litt på den kalenderen hele året. Og det er smart. Hun hadde et sted hvor hun la kalendering som dukket opp i løpet av året.
Så det hun gjorde var å samle på småting gjennom hele året. Og det kunne være sånn, hvis hun var på en konferanse og fikk en nøkkelring, eller en kulpen, og vi fikk utdelt en refleks på gata, altså det var gavene i vår kalender. Noen av dem da. Og så pakket hun inn ting som vi trengte. Altså hvis vi trengte nye sokker snart, så pakket hun heller inn en trepakk med sokker, så ble det tre av presangene. Så...
Hun kjøpte jo noen ting også. Jeg husker at vi fikk noe Lego som hun hadde delt opp på forskjellige dager. Og hver lørdag pakket hun inn lørdagsgåtteri vårt, så det ble en del av kalenderen. Tammbørste husker jeg vi pleide å få hvert år, og det er jo en sånn ting hun måtte kjøpe til oss uansett, men så fikk vi det i adventskalenderen, og det var fint.
Så det var ikke en stor utgift med den fantastiske kalenderen. Jeg husker jeg fikk hårstikker og syntes det var kjempestas. Hun samlet ting gjennom hele året og kjøpte ting hvis det kom desember og ikke alle 96 gavene var i boks. Men både hun og vi husker det som en veldig koselig greie uten at det ble så veldig dyrt. Det går også an å pakke inn små lapper hvor man skriver ting man skal gjøre sammen.
Enten så kan man gi oppgaver, for eksempel i dag skal du fortelle noen at de er snille eller at du liker dem, men også ting man kan gjøre. At i dag skal vi ake hvis det er snø i bakken. I dag skal vi bake peppekakehus. En ting man må passe litt på da, er hvis man er av den typen som synes at dette desember- og førjulesgreiene er litt stresset.
ikke legge inn ekstra ting som bare blir stress. Så sier jeg stress mange ganger her, men jeg vet at mange synes det er sånn julestress, og det er det vi hjelper til med at vi ikke skal ha, det bare skal være fint. Og da er det dumt
Og kanskje i kalenderen gir, i dag skal vi på kino, i dag skal vi... Altså veldig mange ting som fører til at alle kveldene deres er opptatt med et eller annet som i utgangspunktet skulle være koselig, men fordi det blir mye, og at det er midt i desember, så kan det bli litt stresset likevel. Så tenk litt på det. En veldig koselig julekalender jeg fikk et år, det var da jeg bodde i Tyskland som au pair.
Da hadde den familien jeg bodde hos kjøpt en bok og delt den opp i 24 deler og rullet det sammen til små ruller som hang ned fra taket, sånne 24 rør, med en bok som jeg da skulle lese på tysk gjennom advent. Så det var også en veldig koselig idé, og det finnes jo noen bøker som er kalenderbøker, så man kan lese et lite kapittel av hver dag. Det finnes for voksne, og det finnes for barn.
Så en ting til når det gjelder sånne julebøker. Vi har noen julebøker hvor det står hvordan man lager ting, eller noen nissehistorier og forskjellige sånn. Og de julebøkene har jeg ikke i hylla hele året.
De tar jeg vekk og finner frem igjen sånn at det er litt stas til jul. Og det er også en ting man kan pakke inn i julekalenderen. Her er juleboka fra i fjor og året før der. Det er stas med gjensynsglede. Og til de minste barna kan man jo faktisk pakke inn mange ting som de allerede har hjemme.
Hvis for eksempel det er en femåring du har hjemme, som får pakkekalender, og så har du en toåring, som du kanskje i utgangspunktet ikke ville laget en sånn kalender til. Men når søsken ser hva søsken får, så vil man jo ha det samme. Og da kunne pakke inn lekebiler og små ting de allerede har, så synes jo de det er kjempestas. Sånn, skal vi gå litt over til mat kanskje?
Det beste sparetipset når det gjelder mat og jul, det er å ikke kjøpe for mye. For jeg tror veldig mange kjøper veldig for mye. Og det handler kanskje om, altså vi skal jo kose oss i jula,
Og så er man kanskje fra forskjellige familier, hvor det er litt forskjellig hva man synes er kos og hva som hører til i jula. Så vi skal kjøpe alt som hører minnetradisjoner til, og alt som hører Tom sine tradisjoner til. Vi har kanskje våre egne ting vi liker å spise. Og så tenker vi jo at vi skal ha mat for hele jula.
Og så glemmer vi litt at mange butikker er åpne. Det er ikke sånn at vi må hamstre inn for 14 dager og at vi ikke kommer til å gå sultne hvis vi ikke kjøper to handevogner full med mat. I tillegg så er noen dager har man jo gjester.
Det kjøper man inn til, men så glemmer man kanskje de dagene man selv er gjest. Vi er i hvert fall i mange juleselskaper i romhjula, og da trenger vi ikke ha noe middag hjemme i tillegg. Når man har gjester er man litt mer enn vanlig redd for å gå tom, og derfor har man alltid rester også. Så er det jo sånn at man ender opp med å bli ganske lei av julemat langt ut i romhjula,
Så ha heller noe annet mat. Ikke fyll opp med alt mulig julemat, og tenk at du må ha alt, fordi noe av det har du allerede smakt på diverse julebord og gjennom desember. Tenk gjennom hvor mange dager du egentlig skal kjøpe inn mat for. Er det så mange dager i det hele tatt? Tenk på hvor mange gjester som kommer, eller hvor mange dere er hjemme. Hvilke dager dere skal bort. Og lag en ordentlig plan for maten denne jula.
Og det kan du gjerne gjøre tidlig, fordi det ender gjerne med en liten priskrig før jul på diverse julevarer. Ribbe for eksempel kan man få alt for billig før jul, så da lønner det seg å følge med. Men så må man være litt smart også, fordi det skal jo være et deilig julemåltid man skal spise.
Og sånn som surkål, de siste årene har jeg sett at man kan få surkålpakker helt ned til to kroner og sånn. Surkål er jo ikke en ting som i utgangspunktet er så dyrt. Og hvis det er ganske stor forskjell på, det pleier å være smakstester i noen aviser, hvis du søker opp surkål og rødkål og sånne tester, så kommer du ut med at det er ganske stor forskjell i kvalitet på de billige og de dyrere variantene.
Men selv de dyre er jo ikke spesielt dyre når det gjelder julemåltidet. Så tenk litt på det også. Det er kjedelig å sitte med bare de billigste tingene kanskje på julaften, når det ikke er så mye mer man må betale for noe som har litt høyere kvalitet. Et sparetips kan jo være å be noen om å ta med noe.
Det er et sparetips fordi man slipper å kjøpe ingrediensene selv. Men mest av alt, og for min egen del, når jeg skal lage mat til mange, så er det veldig deilig å slippe å tenke på desseren for eksempel. Hvis noen kommer med en ferdig desser, så gjør det min dag å skal lage mat til så mange mye enklere. Det er også hyggelig å spise et måltid hvor flere har bidratt til.
Julekaker er noe som jeg ikke er sånn veldig glad i, men det jeg er glad i er faktisk å bake de. For det kan være en ganske hyggelig happening. Det kan jo være en av tingene i julekalenderen, hvis du har noen du gir julekalender til. I dag skal vi bake julekaker. Eller man kan samle venninne sine og lage en sånn... Vi tar med en deg hver, og så drikker vi litt gløgg, og så...
lager vi julekaker. Man trenger ikke syvslag, og man trenger heller ikke å kjøpe kaker på butikken. Hvis du synes det er kjedelig å lage julekaker, men du liker å spise dem, da kan du kjøpe. Men hvis du ikke er så veldig opptatt av det, eller du elsker å bake dem, så er det mye bedre å gjøre det selv. Det kan man spare litt penger på, og så kan man få det
Litt mer julestemning, og jeg synes det er veldig stemning i å bake og lage noen julekaker selv. Tenk å planlegge litt for de restene som du vet kommer av julemat. Altså hvis dere spiser en kalkun, det kommer til å være noen rester der. Hva skal det brukes til? Se på kalenderen og finn ut hvilke dager du har folk hjemme og som skal spise. Og hvis du skal ha...
En av mine favorittretter i jula er faktisk riscrem til dessert. Og da lønner det seg å planlegge inn et grøtmåltid dagen før, hvor du kan lage ekstra mye grøt, og så lager du riscrem av restene. Det går også an å kjøpe dette ferdig. Jeg tenker at hvis du har økonomi til det, så kjøp deg...
vekk fra noen av de tingene du ikke synes er koselige. Hvis du ikke synes det er koselig å bake julekaker, så kjøper du heller det ferdig, hvis du i det hele tatt trenger det. Hvis du synes det er koselig å drive og lage ting selv, gjør for all del det. Nå kommer jo julepynt på 50% og 70% allerede før jul.
Så det skal jeg benytte meg av hvis jeg finner ut at jeg trenger eller har lyst på, trenger pynt gjør man ikke, men har lyst på noe mer julepynt i huset, så skal jeg vente til jeg kan få noe litt rimeligere. Og så klær. Jeg hører ofte at hvis noen skal på julebord eller noen sånn julselskap, at de synes ikke de har noe å ha på seg og trenger noe nytt.
Det kan godt hende du gjør det, men da er det også fint at du finner ut det nå, i oktober en gang, fordi da har du muligheten til å planlegge litt, du har muligheten til å virkelig se gjennom klærne dine, og «Er det virkelig ingenting her jeg kan gå med?»
Og kanskje hvis du har et fint antrekk til jul, så vil du ikke bruke det i alle selskapene, hvis du er på mye selskapeligheter med de samme folka. Men det går kanskje fint å ha på samme kjole på julbord med jobben, som en annen fest i anledning i jula. Så planlegg litt og se hva du har hjemme først. Jeg tror mange blir overrasket når de faktisk går gjennom og ser hva vi har av klær, og så finner vi ut at «Åh, jeg kan jo bruke den».
I stedet for den første innskyttelsen som kommer hvis man blir invitert på noe, at åh, hva skal jeg ha på meg? Jeg trenger noe nytt. Men hvis du trenger noe nytt da, og finner ut det nå allerede i oktober, så har du jo litt tid på deg til å kikke litt og finne ut, se kanskje inn noen brukt butikker. Det er ganske mye pyntetøy der faktisk, og det er jo litt mer...
tidløse ting kanskje enn hverdagsklær, jeg vet ikke det er i hvert fall mye penklær i bruksbutikkene, så det er et tips å sjekke der, da kan du få fint tøy til mye billigere enn i andre butikker og i tillegg så er det jo mye mer bærekraftig å kjøpe noe som ikke har blitt produsert for deg men har allerede blitt brukt av noen andre så er det gavene
Det er jo kanskje det som kanskje tilgjengelig til maten, som mange er litt bekymret for, og føler at det går veldig mye penger på gaver. Og jeg får ganske ofte spørsmål fra dere på e-post og sånn, at hvordan tenker du egentlig om gaver? Det er dyrt med gaver. Da er jeg alltid litt i tvil for hva jeg skal svare, fordi jeg bruker jo veldig lite penger som ellers.
Det gjør jo at jeg har muligheten til å være reus. Så gaver er ikke det første jeg sparer inn på, men det betyr jo ikke at det ikke går an å tenke litt smart rundt dette med gaver. Det første og kanskje beste tipset er, som med de andre tingene, det handler om å være tidlig ute. Det er lurt å planlegge det.
så lag deg et lite notat på mobilen eller forhånd et sted du har det, og skriv opp hvem som skal få julegave fra deg. Og når du skriver opp den listen, så er det kanskje noen personer du er litt sånn i tvil. Kanskje det er noen du har laget en tradisjon med at dere alltid gir hverandre gaver, men så føler du at det kanskje ikke er nødvendig lenger. Du stresser med å finne den gaven, og dere er kanskje ikke så...
Mye sammenlenger, eller at det rett og slett er unødvendig med de gavene. Og hvis man skal planlegge med noen å ikke lenger gi hverandre julegaver, så kan ikke du komme med det spørsmålet 18. desember. Da må du ta det opp det allerede, kanskje først i november, om dere skal slutte å gi julegaver til hverandre, eller eventuelt si at dette er siste året vi kjøper julegaver til hverandre.
Og har du problemer med kreditkortgjeld eller andre økonomiske problemer, det lønner seg å være åpen om det.
Bare si ifra tidlig at jeg har ting jeg må bruke pengene mine på fremover. Så i år får dere ikke noen julegave fra meg. Da vil jeg heller ikke at dere gir en gave til meg, for da setter dere meg i en litt vanskelig situasjon. Det er det også fint å si ifra om tidlig, sånn at du ikke står der rett før julaften, og da får gaver om å si at du ikke har noe å gi. Jo tidligere, jo bedre.
På denne listen kan du sette opp et cirka budsjett. Hvor mye tenker du å bruke på gavet til disse forskjellige personene? Når man begynner tidlig med denne listen, så har man også sjansen til å være litt smart og se når det dukker opp salg. Hvis du har mange barn på listen din, så er det ganske ofte tilbud på spill, barnebøker, fargestifter og sånne ting. Det som er viktig da,
Dette er viktig. Hvis dere har kjøpt en barnbok som egentlig koster 250 kroner, og så har dere kommet over et bra salg og kjøpt den til 100 kroner. Det mange tenker da er at, å det var 100 kroner, jeg skulle gjerne hatt noe for sånn 150-200, da må jeg legge til noe. Nei, det må du ikke. Du har vært smart og skaffet noe på tilbud, men verdien er jo 250 kroner.
Så hvis du gir den gaven og legger til noe ekstra, så viser jo du bare de du gir det til at du gir for et høyere beløp, slik at de også kanskje føler at «Oi, da må vi jo begynne å kjøpe for 400 kroner, eller hva nå dette er». Og så har man en sånn oppadgående spiral om at små gaver, ting som egentlig skulle være noen små en hyggelig oppmerksomhet på jul, blir noe dyrt. Så vær heller den som tar den spiralen litt nedover.
dette får du fra meg og det trenger ikke engang å være en ting det kan være en tjeneste noe hyggelig man skal gjøre sammen sånn som jeg snakket om i sted, venner kan avtale å gjøre noe sammen men da må man jo avtale alle sammen hvis man gir det som en gave så kan det jo for eksempel være jeg skal sitte barnvakt jeg skal lage en middag til deg jeg hørte at du snakket om at dere må male huset til sommeren jeg tilbyr meg å være med på en dugnad på det
Det som er viktig når det gjelder gaver som er et slags gavekort på en tjeneste fra deg, du er ansvarlig for å faktisk gjennomføre. For hvis man har fått et gavekort på en middag eller på en barnevaktstjeneste, så føler man seg litt rar som mottaker, kanskje, for å si «Nå har jeg lyst til å cashe inn. Nå kommer jeg på middag til deg på søndag». Det er giveren som er ansvarlig.
Så det kan virke lettvint på julaften, eller hvis du er litt sent ute med gaver og gir noen tjenester, men sørg for at du gir dem. Du har litt tid på deg, halvår eller kanskje et år, men det er ditt ansvar å gi dem, ikke dem du har gitt det til. Så kan man jo lage noen gaver selv,
Det kan være noe man baker, ikke sant? De der julekakene kan man kanskje ikke stå så stas å få det i julegave. Kanskje det er mer sånn vertinnegave. Hvis du skal gi noe når du skal bort til noen i førhjultiden eller i romhjula, kan du gi bort noe du har bakt selv, sånne, hva heter det da, brente mandler, eller hvis du synes det er koselig å lage sånne ting.
Det som jeg hadde blitt glad for var noen strikket våtter eller pannbånd eller noe sånt. Hvis du er flink til å lage ting, så er det fantastiske gaver. Nå som jeg får deg til å tenke på det allerede i oktober, så har du faktisk tid til å lage noe til noen du er glad i også.
Så kan man lage sånne badebomber og såper, og det er mange ting man kan lage hvis du er av typen som synes det er hyggelig, og det blir ofte rimeligere enn noe man kjøper. Jeg har laget meg en sånn regel nå for noen år siden, at jeg har ikke lyst til å gi bort en gave som er søppel om et år eller to.
Jeg vil at noe skal være noe som varer, noe som de kan spise opp, eller noe som er en opplevelse. Og en veldig god retningslinje å få. Jeg vil jo gi en gave som mottageren liker og er fornøyd med. Og da kan man spørre. Hva ønsker du deg til jul? Og sånn som jeg opplever det, og sånn som jeg tror mange har det, er at vi faktisk ikke ønsker oss noen ting.
Og derfor vil jeg råde deg å skrive opp ikke bare den lista på ideer hva du skal kjøpe til andre, men skriv også opp en liste for hva du ønsker deg. Og begynn med det nå. Hvis du tenker «Åh, den nattkremen min er snart tom. Kanskje jeg skal ønske meg en ny til jul, i stedet for å gå og kjøpe meg det nå. Åh, det hadde vært fint med noe». Altså, du kommer opp kanskje med mange ideer. Spar det ønsket til jul, og så har du det når noen spør deg hva du ønsker deg.
Og hvis du har litt observant på andre ånda, hvis du er på tur med noen eller snakker med noen, og så kanskje de nevner noe de har lyst på, eller du har noe som de ønsker seg, så kan du også notere det i det notatet du har med hva du skal gi julegave til mor og far og barna dine og søsken og venner og alle de som står på den listen din. Og som sagt, det går an å kutte ut noen, men ...
Jeg synes jo det å ha venner og familie er hyggelig. Jeg har lyst til å gi dem gaver. Det er liksom en måte å vise folk at man er glad i dem på. Og hvis man i tillegg er observant nå i tiden fram mot jul, og prøver å finne ut noe som de kan bli litt ekstra glad for, så synes jeg det er stas. Og så liker jeg å pakke inn gavene litt fint.
Det kan være et sparetips å få pakkene pakket inn der du kjøper dem. Så det gjør jeg jo av og til. Da slipper jeg å bruke tid på det, og slipper å kjøpe papir og alt, de pakker de inn i butikken. Men så er det litt koselig å ha en kveld hvor man sitter og pakker inn disse gavene med omtanke. Og det du kan gjøre nå til jul, her kommer et tips, et miljø og utfordringer
Økonomisk sparetips, og som gjør det litt ekstra koselig neste år, er at du nå på julaften kan ta vare på noe av det papiret som du får i noen gaver. Du kan ta vare på noen sløyfer eller esker eller et eller annet sånn fin innpakning. Ta vare på noe av det, og så bruker du det på dine gaver til neste år. For å oppsummere alle disse juletipsene, så handler det i stor grad om å planlegge. Å være litt i forkant.
Planlegg hva du skal gjøre i desember. Planlegg kanskje allerede i november om du trenger noen nye antrekk eller om du har klær til å ha på julaften. Planlegg hvem som skal få gaver fra deg og snakk sammen hvis det er noen du er i tvil eller om du lurer på om dere kanskje kan kutte ut i gavene eller om dere heller skal gjøre noe hyggelig sammen. Ta den praten tidlig, altså før de har rukket å kjøpe noe til deg for det har blitt litt for sent å ta det opp.
Maten. Planlegg hvilke dager dere skal ha selskap hos dere, eller du skal bort, eller hvor mye dere egentlig trenger å kjøpe inn av alt mulig kos og julemat. Julen er kanskje ikke så lang som vi husker den fra vi var små, og man blir litt lei av julemat etterhvert. Så ikke kjøpe inn masse, masse greier som du ender med å kaste.
Skal du skrive julekort, ha julevasking, planlegg inn alt sammen tidlig, så du vet at du har tid og rom og overskudd til å faktisk nyte alle de koselige tingene som skjer i adventstiden og i jula.
Kjøp gaver litt sånn underveis. Eller kanskje ikke nødvendigvis kjøp, men ha denne listen. Skriv opp hva du tenker du kan gi til de forskjellige. Kanskje et cirka beløp, så du har laget deg selv noen retningslinjer. Hvis du kjøper noen gaver i oktober, noen i november og noen i starten av desember, så har du også spredt litt det gavebudsjettet ut over flere måneder, slik at desember ikke blir en retningslinje.
Veldig, veldig dyr måned for deg. Så handler det om julpynt. Trenger du noen ny julpynt, eller vil ha det? Kjøp det når de er nedsatt. Hvis du ikke setter veldig stor pris på det du har lyst på nå, så skal jeg ikke nekte noen å kjøpe julpynt. Er det noen gaver du kan lage selv? Start tidlig, så kan du planlegge inn det. Husk å ha noen ønsker selv. Hvis du...
ønsker deg noe som er litt sånn luksus, eller kanskje ganske dagligdag så. Det er fint for de som skal gi deg gaver, om du faktisk har et julegaveønske. Så pass på å ønske deg litt i ulike prisklasser da. Vi vil jo ikke at noen skal føle seg forpliktet til å kjøpe noe dyrt til oss. Da er det bedre å heller ønske seg noe litt rimeligere, for å da sette lista lavere, slik at du også kan komme unna med noe som ikke er så altfor dyrt.
Fordi julegaver skal jo være noe hyggelig og noe som vi har lyst til å gi. Men hvis det blir veldig mange, veldig dyre, så kan det bli en bekymring. Og sånn skal det ikke være. Så ja, litt tidlig å si god jul. Jeg tror jeg heller ønsker dere en god uke og lykke til med å planlegge litt rundt jula.
Pass på å ikke spise noen rå bønner med det første, eller noen gang. Så slipper dere å bli forgiftet sånn som jeg ble. Ha det fint!
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.