Lyreko
Hallo, og velkommen til Pengesnakk podcast. Det er Lise, som vanlig. Og hvis du har satt deg denne podcasten, så har du jo allerede sett hva den heter. Jeg har sagt opp jobben. Utrolig rart. Men like sant. Og jeg har ikke bare sagt opp, men jeg har også hatt min siste arbeidsdag. Fire og et halvt år ble det i Tine, og siste arbeidsdag var i dag, 5. juli.
Så rart, veldig masse følelser. Og mange av dere vet jo at jeg har likt denne jobben. Jeg har jo jobbet som emballasjeutvikler tre og et halvt, nesten fire av de årene. Og jeg har likt det veldig godt. Så hvorfor i all verden har jeg sagt det? Og det er ikke en grunn. Det er en grunn som er litt større enn de andre, men det er liksom flere grunner til sammen som har gjort det.
Og først, det har jo vært mye snakk om at jeg skal pensjonere meg tidlig, og det har jo vært litt i media, og jeg har jo snakket om det selv også, det er derfor det har kommet litt i aviser og sånn, at jeg kan pensjonere meg når jeg blir 40 år. Og det handler jo om at jeg sparer to tredjedeler av lønna. Så for hvert år jeg jobber, så har jeg spart nok til å klare meg både det ene året hvor jeg også jobber, og i to år til.
Og hvis vi regner med renter og rentersrenter, at jeg sparer så mye som jeg gjør, det gjør jo da at den tiden jeg må stå i jobb er ganske kort. Men det er ikke derfor jeg har sagt opp. Jeg har ikke pensjonert meg, og jeg er ganske glad i å jobbe faktisk. Men så har jeg ikke søkt meg noen ny jobb heller. Det som er planen, og det jeg er i gang med, ja, fra og med i dag, det er å ha pengesnakk som jobb på full tid.
Jeg blir nesten overrasket når jeg sier det selv. Jeg er jo en veldig trygghetssøkende person, kanskje den mest trygghetssøkende personen jeg vet om. Det er jo grunnen til at jeg sparer så mye og alt dette her. Og jeg hadde jo en trygg jobb som også var kul, og at jeg nå sier frem meg det, jeg får det ikke helt å stemme selv, men jeg har altså gjort det. Selv om jeg ikke går til noe trygt i det hele tatt, jeg kommer ikke til å ha noe å syke mellom meg fra dersom jeg blir dårlig,
Og jeg har ikke noe å ta lønna permisjon fra, om jeg skulle være så heldig å bli gravid og få barn igjen. Og sånn inntektsgrunnlaget. Altså i fjor, 2018, så tjente jeg 17.500 kroner på pengesnakk. Men det tar mye tid. Jeg har lyst til å lage podcast til dere hver eneste uke. Ikke bare andre veier, sånn som jeg gjør nå. Jeg har lyst til å blogge mer, rekke å svare alle dere som skriver til meg på e-post, Instagram og på Facebook. Det tar tid.
Veldig mye tid. Men så er det det jeg digger å gjøre. Jeg digger å prate med dere, få inn forskjellige perspektiv på dette med penger og sparing. Og det jeg driver med gjør jo at jeg får se at flere og flere, særlig kvinner da, unge jenter, får øynene opp for hva sparing faktisk kan gjøre med livet. Og det er så fint at jeg får lov å være samtalepartner i det. Så har jeg også begynt å holde foredrag.
Det er jo også superkult at jeg får reise rundt og snakke om penger. Det tjener jeg også litt penger på. For det er jo ikke sånn at jeg kan slutte jobben i tine uten å tjene penger på pengesnakk. Så jeg har noen planer for hvordan jeg skal få det til. Hovedsaken er at jeg skal dele mer med dere enn jeg gjør i dag. Og ved at jeg slutter på jobben, får jeg åtte timer ekstra hver dag til å drive med pengesnakk. Eller ikke åtte timer ekstra, jeg skal...
Planen er jo å prøve å jobbe litt mindre. I alle fall mindre kvelder, mindre helger foran dataen. Fordi mine prioriteringer i livet, jeg er glad i å jobbe, jeg liker å jobbe og tjene penger, men prioriteringene mine er jo i første rekke familien min, og så har jeg lyst til å stresse mindre. Og sånn som jeg har hatt det siste halvåret, det har vært mye pengesnakk og full jobb ved siden av,
Jeg har en toåring hjemme som jeg digger å være sammen med. Jeg har mannen min, venner og familie som har kanskje blitt litt forsømt. Jeg har også behov for å legge meg tidlig og ta livet litt med ro noen ganger. Det er ikke det jeg har delt så mye om, men jeg har to kroniske sykdommer. Det er ikke det verste man kan ha. Jeg har en tarmsykdom og jeg har kronisk hodepinne.
Begge de to tingene blir mye dårligere når jeg stresser og sover lite. Det har jeg faktisk tenkt å prioritere nå. Så skal jeg begynne å trene litt før kroppen forfaller. Det er ikke så lenge siden jeg sa her i podcasten hvordan jeg skulle trene opp til å løpe 10 kilometer sammen med mamma i september.
Vi hadde ikke meldt oss på, men vi hadde planer om å løpe under Oslo Marathon, men da ikke maratondistansen, men ti kilometer. Og jeg la jo opp en plan for det, hvordan jeg skulle løpe litt og litt lenger, for jeg er jo ikke noen løper. Og jeg var så fornøyd med den planen jeg lagde, at jeg faktisk tjuvstartet, sprang rundt i Frognerparken,
Men så fant jeg ut at jeg, stresset som jeg er noen ganger, hadde avtalt med en familie i Tyskland at jeg skal besøke dem akkurat den helga i september, hvor Oslo Marathon er. Jeg vet ikke om det var mestflaks eller uplaks, men det det førte med seg var at jeg sluttet å trene. Og det var jo litt dumt. Heldigvis har jeg hatt et yogakurs midt i vår, som har holdt litt bevegelse i denne kroppen og
Litt, altså veldig bra for hodet, litt sånn tanketing. Men det var ikke trening jeg skulle prate om nå. Jeg skulle snakke om at jeg har sagt opp jobben, og at en av grunnene til det er mindre stress i livet. Fordi nå har jeg jo ting med pengesnakk, som jeg tenker på i hodet mitt hele tiden. Jeg har jo jobbting, altså emballasjeting som surrer rundt i hodet.
småbarns livet som skal gå opp på et vis med dugnad og planlengsdager og matpakker. Ja, jeg elsker matpakker, men det er mye logistikk som blir deilig å ta det litt mer med ro rundt. Og når jeg slipper unna en del jobbtanker, så blir fokuset mitt litt bedre og riktigere på familien min, meg selv og på pengesnakk.
Så gleder jeg meg veldig til å slippe unna et bråkete, åpent vannskap og bare ha kontor hjemme hos meg selv. Da kan jeg stikke fra PC-en slik at jeg ikke sitter så mange timer i strekk og håper at det skal gjøre livet med hodepine litt lettere. Den tredje grunnen til at jeg slutter i jobben, det er en lønnssamtale «gone wrong».
Jeg skjønte plutselig at jeg tjener ganske mye mindre enn hva andre i tilsvarende stillinger gjør. Faktisk 30 prosent forskjell. Og da begynte jeg å føle på at det er ikke helt greit. Fordi jeg er flink, jeg gjør jobben min bra. Jeg har til og med spurt arbeidsgiveren i medarbeidersamtalet, hva kan jeg bli bedre på her nå? Og så fikk jeg til svar at jeg gjør det helt bra.
Så da tok jeg steget og spurte om høyere lønn, fordi det ble litt demotiverende for meg å vite at jeg ikke lå greit i lønn som jeg tenkte at jeg hadde krav på. Så skulle jeg bli i Tine, så kunne jeg ikke ha dalende motivasjon. For det første er det jo ikke noe bra for meg å sitte der og begynne å bli demotivert.
Og for det andre så er det ikke bra for arbeidsgiver. Jeg blir jo ikke mer produktiv av å være demotivert. Så før jeg gikk inn i lønnsforhandlinger så leste jeg litt om det. Og alt det jeg leste så sto det «ikke tro med å slutte hvis du ikke får høyere lønn, fordi det virker useriøst». Så jeg sa ikke at jeg slutter om jeg ikke får høyere lønn, men det var jo det jeg tenkte.
Jeg har det jo gøy på jobb og alt det der, så det med motivasjonen, altså den dalende motivasjonen min, hadde jo med lønn å gjøre. Så det som kunne motivere meg var jo en høyere lønn. Og så hadde jeg jo begynt å ha den tanken i hodet om at pengesnakk egentlig er en heltidsjobb. Og det hadde jeg vel tenkt på i hvert fall fem uker før jeg sa opp. Så jeg burde kanskje sagt det, har jeg konkludert meg ettertid, at det var litt sånn.
Høyre lønn, eller så er jeg ferdig her. For det som skjedde var at jeg ikke ble tatt med så veldig stor grad av alvor, selv om jeg tok det opp med tre ulike personer i organisasjonen, om at jeg var misfornøyd med lønnsnivået og begynte å miste motivasjonen. Etter at jeg hadde tatt det skrittet og sagt opp, så tok jeg en liten runde med idealt igjen, fordi...
Kanskje for neste situasjon, hvor det er flinke folk som er misfornøyde med lønn, så er det noe man kan eller burde ta på alvor. Da fikk jeg faktisk vite at jeg lå lavt i lønn. Det var jo for sent, og det var jo ikke snakk om å sette meg opp i lønn da, men det kjente litt godt for meg å vite at jeg faktisk ikke var på jordet når jeg mente at jeg hadde en lav lønn.
Og sammen med at pengesnakk tar mer og mer tid, og at jeg vil være litt mer fleksibel, så slutter jeg altså i en jobb som jeg har lært så mye av. Ikke bare emballasjefaglige ting, men bare alt det man lærer av å være i et firma med så mange folk, personligheter. Jeg hadde det fantastisk gøy, først og fremst på grunn av alle kollegaene som gir gjerne for et flott firma.
Jeg kommer til å savne veldig mange sider ved det å gå på jobb. Spennende prosjekter som jeg har hatt. Men nå tenker jeg mest fremover. En ny hverdag venter fra i dag. Jeg kommer ikke helt over dette her selv. Nå hadde jeg jo valget om å heller drive 100% med noe som er helt eget.
Og jeg har jo noen prosjekter som jeg må holde litt hemmelig, men det handler jo om pengesnakk og å formidle ting til dere. Jeg skal fortsette med podcasten. Den skal bli en ukentlig greie. Det har jeg jo sagt nå i et par uker. Altså etter jeg fant ut at jeg skulle si opp jobben, så var det første jeg ville gjøre å ha en ukentlig podcast. Så det kommer til å bli litt...
Ja, noen ganger kommer jeg til å sitte her alene og fortelle dere ting, eller ha sånn spørsmål og svar som vi hadde siste gang, og så kommer jeg til å ha en del intervjuer. Det gleder jeg meg til. Og så det nærmere spørsmål og svar kommer jeg også til å ha en del av, fordi dere lurer jo på veldig mye av det samme. Så da har jeg tenkt at det er litt...
Hva heter det? Suboptimaliserende. At jeg sitter og svarer det samme svaret til mange. Så jeg skal bli flinkere til å si, det der skal jeg heller snakke om i en podcast. Så kan flere få glede av svaret. Så ja, podcasten. Jeg er jo så heldig nå at jeg får spille inn den her i et ordentlig podcaststudio. Hos noen som heter Moderne Media. De hjelper meg også med annonsører som passer til det jeg driver og formidler.
For det er jo sånn at når pengesnakk skal være jobben min, så må jeg begynne å tjene penger på det. Men jeg skal love dere at jeg takker nei til annonsører som jeg ikke ville anbefalt dere. Det andre jeg fortsetter med er jo selve bloggen. Det er jo kjernen i pengesnakk, pengesnakk.no. Og jeg digger at dere er så flinke til å legge en kommentarer. Det gjør det så gøy å skrive når noen svarer at det ikke er en sånn monolog-blogg. Så det skal jeg fortsette med.
Og så er det jo Instagram. Det er ikke der jeg skal tjene penger eller legge mesteparten av tiden min, men jeg synes det er så gøy med Instagram. Og det er der jeg har veldig mye dialog med dere. Så får jeg vite hva dere er interessert i, hva jeg bør snakke om i podden og på bloggen. Så hvis du ikke følger meg på Instagram enda, så heter jeg Lise. Jeg heter Lise, men på Instagram heter jeg Pengesnakk. Så klart.
Og så er det jo disse foredragene. Det har jeg jo skjuvstartet litt med. Jeg har hatt litt dobbeltløp nå de siste seks ukene, at jeg har begynt å holde litt foredrag, og det er så gøy. Og så har jeg årets sommerjobb, som jeg kaller det for meg selv. Det er det jeg skal bruke veldig mye tid på nå i juli og august. Og det er litt hemmelig. Så var det kanskje dumt av meg å si det. Men jeg har en usikker inntekt fremover.
Veldig rart for meg som liker å ha den tryggheten i en fast lønn. Jeg skal jo fortsatt leve, og jeg vil jo fortsatt prøve å ha det samme budsjettet som jeg har nå. Jeg har et forbruk som ligger rundt 10 000 kroner i måneden, så har jeg en buffer på 50 000 kroner. Så den har jeg begynt å øke litt nå. Jeg stopper all aksjesparing for en liten stund.
Ikke alt da. Jeg er jo fortsatt meg, så jeg har noen par tusenlapper som går inn i kronappen og studielånbeløpet. Sparer jeg fortsatt i Nordnet superfondet, og så er jeg også litt i Global Index i DNB. Men jeg sparer ikke de 21 000 kroner i måneden lenger. Jeg bygger opp bufferen min nå, sånn at den er dobbelt så stor, før jeg står uten lønn 1. augusti i år.
Men det blir spennende, og jeg håper dere vil ha mer pengesnakk, for det kommer nå. Jeg hadde jo egentlig tenkt å bruke denne episoden her til å snakke om huset vi har kjøpt, men så fikk jeg heller lyst til å snakke om at jeg har sagt opp jobben, for det er ikke helt å tro, for meg i hvert fall. Men det huset, dere som følger meg på blogg og Instagram har kanskje sett det. Vi har kjøpt et gult hus med hage.
Det har flere av dere reagert litt på. For dere får det ikke helt til å passe inn med at jeg har sagt at det er så deilig å være gjeldsfri, og det mål om å kunne pensjonere meg om åtte år og sånn. Nå kommer jeg på at hvis dere har reagert på huskjøpet, så kommer dere kanskje i hvert fall til å reagere på at jeg har sagt om jobben. Men det huskjøpet, det blir en egen episode. Fordi jeg har fått med meg en helt spesiell gjest, og det er mannen min, Tom.
Anonyme Tom har sagt ja til å komme her i studio og snakke med meg til dere om dette huskjøpet. For jeg er jo halvparten av det, og han er halvparten av det. Eller, det er jo også en av de tingene vi skal snakke om. Den leiligheten vi nettopp har solgt, så hadde vi en eierfordeling at jeg eide 35%, og så eide han 65%. Og hvordan vi nå gjør det med huset, det skal vi snakke om.
Så skal vi fortelle hvorfor i all verden vi har kjøpt et så dyrt hus. Alt rundt huskjøp og kanskje litt om leilighetssalget og økonomien rundt det. Det blir altså om to uker. Jeg gleder meg. Men allerede nå er pengesnakk fulltidsjobben min. Det har jeg dere å takke for. Det hadde ikke vært noe vits i å skrive og snakke om penger hvis ikke dere hørte på.
Hørt på meg som snakker om hvordan jeg tenker på penger, hvordan vi kan spare inn i hverdagen for å heller bruke penger på det som er aller viktigst for oss. Og jeg er jo litt stolt over også da, at jeg faktisk nå følger mitt eget råd. Jeg sier jo ofte at det handler ikke om å spare mest mulig, selv om jeg elsker å spare. Det handler om å bruke pengene vi har best mulig. Og best mulig, det er jo ulikt fra deg til meg. Det er ulikt for oss alle.
Og det jeg drømmer om er jo mer tid til familien, mer ro for meg og mer pengesnakk. Så ved å ha det lave forbruket som jeg har, så har jeg faktisk friheten til å i alle fall teste ut dette en god stund. Om pengesnakk er en fulltidsjobb, ikke bare i antall timer, men også i inntekt også. Er det gøy å sitte hjemme i det gule huset og skrive? Eller var det kanskje bedre å jobbe med den emballasjen?
Jeg føler meg ganske sikker på svaret, og det er jo derfor jeg har gjort som jeg har gjort, sagt opp i jobben. Og det er fordi det er så meningsfullt, det virker så meningsfullt. Alle dere som har skrevet til meg om at en endring i synet på økonomi er noe som har endret livet deres, og det tror jeg på. Fordi det å ikke ha oversikt, og kanskje til og med det å ha gjeld, dårlig relasjon til penger, det er så synd og så ødeleggende.
Så hvis jeg kan hjelpe noen til å synes at det ikke er så vanskelig å ta tak og motivere til en positiv endring i økonomien, så velger jeg det. Så i ferien blir det en episode om huskjøp, som vil si at det ikke blir noe pause i podcasten i det hele tatt.
Og så blir det vel litt oppdateringer på bloggen. Jeg skal jo planlegge litt større og skrive på litt ting som ikke skal gis ut før om en stund. Men jeg er jo alltid på Instagram og litt på bloggen. Kos dere i solen. Ha det bra!
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!