145: Psykisk helse og økonomi med Vidar Kristiansen

Lyreko Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag skal vi snakke om et tema som vi ikke, sånn direkte i hvert fall, har pratet om her i podcasten før. Nemlig koblingen mellom økonomi og psykisk helse. Til å gi oss innsikt og kanskje noe ting å tenke på og gjøre, har jeg fått en ekte psykolog på besøk i studio. Velkommen hit, Vidar Kristiansen. Tusen takk. Du driver med formidling av psykologisk kunnskap ved siden av fulltidsjobb som psykolog. Hvorfor brenner du sånn for å formidle kunnskap om følelser og hjernvård og sånn? Nei, altså det er jo, som jeg sa før vi begynte å spille inn, det er alltid et spørsmål jeg synes er litt vanskelig å svare på. Men det handler nok litt om at jeg, gjennom jobben min, så når jeg ut til en del folk, men jeg har en tanke om at det er veldig mange der ute som har et veldig stort behov for å enten prøve å skjønne seg selv litt bedre, eller få innsikt i alt som foregår og skjer i oss selv som ikke kommer i kontakt med helsevesenet da så målet mitt er vel litt å nå ut til de folkene som jeg ikke nødvendigvis vil komme i kontakt med i min jobb Og så synes jeg at det er veldig spennende å gi noe sånn for egen del og kunne formidle det. Jeg synes det er noe som gir meg energi egentlig, å kunne snakke om. Så jeg synes det er veldig morsomt også. Så er det jo relevant for alle. Alle har jo en hjerne og følelser, litt som for meg. Alle styrer jo en økonomi og er i kontakt med penger. Ja, absolutt. Du vant jo også nylig en pris. Ja, det gjorde jeg. Jeg er ikke så glad i å skryte av meg selv. Nei, men da må du gjøre det. Jeg fikk en pris fra psykologforeningen, også Grudas Skarudprisen etter den, som er en pris som gis ut til en psykolog for ... For å nå ut i folkfest med psykologifaglig formidling. Så det er jo en veldig fin anerkjennelse å få, som jeg setter veldig pris på. Så det er ikke noe hvem som helst jeg har på besøk her. Et av de Instagram-innleggene dine som jeg har beit meg merke i, det var en daglig huskliste for god psykisk helse. Og der skriver du blant annet, altså helt øverst, at vi må få nok søvn. Ja. Er det så viktig for den psykiske helsa? Ja, det innlegget der tar jo på en måte utgangspunkt i sånne ting som man kanskje ikke nødvendigvis tenker er psykisk helse, men som er kjempeviktig for den psykiske helsa vår. Og jeg tenker at blant annet det å få nok søvn, altså jeg tror vi alle vet hvordan vi er rundt folk og er med oss selv når vi har sovet lite da. Da har vi mindre å gå på når det kommer til å bli sintirritert, vi har kanskje litt kortere lunter, vi... streve kanskje litt i litt større grad med å forstå andres intensjoner og sånn. For eksempel det å sove lite, det tenker jeg gjør noe med evnen vår til å forstå mennesker rundt oss og forholde seg til seg selv. Det er nok en hel småbarnsforeldre som kanskje kjenner seg igjen i at det går litt utover dagene. Men så sier du også mat. Det er jo også noe med at Mat, kosthold, det å spise variert sunt. Vi vet vi også har en link til en mental helseår. Hvis vi får i oss, kanskje ikke bare hva vi får i oss, men om vi får i oss noe i det hele tatt også. Hvis jeg går rundt en dag uten å spise noe særlig, så er det nok sånn at blodsukkeret mitt begynner å svinge mer enn det egentlig burde gjøre. Da kan jeg også kjenne at jeg for eksempel har mindre å gå på i møte med andre enn jeg vanligvis ville hatt. Så det uttrykket hangry, at man blir sint når man er sulten. Det lever i beste velgående, tenker jeg. Ja, det stemmer. Og når du sier at man skal være fysisk aktiv, hva snakker vi om da? Holder du å gå en runde rundt kvartalet, eller må man trene? Jeg tenker at, når jeg lagde den lista, så lagde jeg den med utgangspunkt i at alt er bedre enn ingenting, tenker jeg. Sånn at... Hvis det du rekker en dag er å gå trappene fra til kontoret ditt på jobb, så er det kjempebra. Og så har det gjort noen studier på hvor mye trening som for eksempel må til for å få en... Hvis vi skal se på trening opp mot antidepressiv over depresjoner, så har det gjort mye forskning på det. Hvor mye må du trene for å få en antidepressiv effekt? Nå skal jeg ikke spore deg inn i det. Nei, men det er jo kjempeinteressant. Men det jeg mener med innlegget mitt er at all fysisk aktivitet... eller fysisk aktivitet påvirker helsa vår, og jo mer aktiv vi får til å være på en sunn måte riktig nok, jo bedre, eller jo mer utslag gir det seg i form av at vi også føler oss bedre. Men skjer det noe i hjernen når jeg jogger? Man har hørt om sånn der runners high. Ja, altså når vi trener eller utsetter kroppen vår for fysisk aktivitet, så føler vi oss at vi skiller ut en del forskjellige substanser i hjernen vår, alt fra endorfiner, som er en lykkehormon, som gjør at vi får en god følelse, til dopamin, serotonin, som er det vi kaller neurotransmittere, altså hormoner for så vidt, men som gjør at vi føler oss litt bedre, kanskje, vi får en god følelse. Dette her blir jo på et veldig banalt nivå, en lege kunne sikkert forklart dette enda bedre enn meg, men det er noe med at den fysiske aktiviteten, den Den setter i gang en rekke kjemiske reaksjoner i hjernen vår som gjør at vi har det bedre med oss selv. Og hvis vi gjør det ofte, så får vi den effekten kanskje i litt større og uvedværende grad. Ja, så det er ikke sånn at det bare lager seg en ny normal, at nå pleier jeg å trene, så nå blir jeg ikke noe lykkeligere av det lenger? Nei, det er vel fort litt sånn med alle disse tingene på den lista, at hvis vi klarer å likeholde for eksempel fysisk aktivitet, eller det å ha god søvn som gode rutiner, for det er jo det det handler om, så så er det noe som også på sikt gir seg utslag i den psykiske helsa vår, sånn at vi kan forvente at hvis vi på en eller annen måte hadde målt nivået på mitt psykologiske velvære, så ville det kanskje økt i takt med at jeg klarte å trene regelmessig i løpet av de tre neste månedene for eksempel. Og det er jo ganske små ting du sier her, for eksempel, tenk på en ting du setter pris på. Har det virkelig noe å si å drive med sånne takknemlighetsøvelser? Kan ha det. Noen ganger så tenker jeg at det kanskje er de små tingene der vi trenger. For jeg tenker jo ofte det når jeg sitter og snakker med folk i terapi, ikke sant? Jeg tenker at terapi som fenomen handler ikke om å gjøre eller få til sånne store revolusjonerende ting nødvendigvis, det er kanskje de små justeringene da og hvis man har en litt dårlig dag så kan det være mye verdi å minne seg på en god ting man gleder seg til eller noe man har lyst til å gi andre det kan være den lille tingen som på en måte vipper humøret litt, eller minner oss på at vi faktisk har noe å være takknemlige for, og det kan være kjempefint Men kan vi på en måte lure oss selv til å bli gladere? Hvis man begynner å smile uten at man egentlig føler seg glad, så blir man glad. Er det noe i det? Ja, men er man ikke glad da kanskje hvis man begynner å smile? Jo, nei, altså jeg tenker jo at man kan til en viss grad prøve å påvirke hva slags humør man er i. Det kan man, men så tenker jeg også at det ikke skal være noen poeng å alltid styre følelsen over på det som er positivt. Det er også viktig å på en måte anerkjenne eller være i eller klare å romme det som er vanskelig. Det er også opptatt av. Det er ikke øvelsen alltid skal være å på en måte være glad. Det tenker jeg ikke nødvendigvis er et mål, egentlig. Nei, så mer å bli kjent med følelsene sine og anerkjenne både negative og positive? Ja, jeg tenker det... Dette kunne jeg snakket lenge om. Jeg tenker det er viktig fordi følelsene våre... er kjempeviktig fordi de sender noen signaler om hvilke behov vi har. Sånn at hvis jeg ikke tilater meg å kjenne på at jeg er trist for eksempel, så går jeg kanskje glipp av behovet som tristheten sender meg. Kanskje jeg er trist fordi jeg savner noen i livet mitt, eller jeg leier meg fordi jeg har mistet hunden min. Da er det viktig for meg å ta tak i det på en eller annen måte, og prøve å jobbe litt med det. Kanskje jeg trenger en god klem, Eller kanskje jeg trenger å snakke med noen om at nå har hunden min gått bort, det er kjempetrist. Hvis jeg på en måte skal vri det over i å være glad, så tror jeg kanskje heller jeg legger lokk på de følelsene da. Og det er ikke alltid så lurt. Så hvis den du vil snakke med sier, nei bare kom over det, la oss hele være glade, så er ikke det nødvendigvis det man trenger? Nei, jeg tror kanskje unngåelse kan av og til være overleite også. Jeg sier ikke at vi hele tiden skal stå i alt som dukker opp, det er på en måte greit å noen ganger ta seg en treningsøkt fordi du kjenner at du er i skikkelig dårlig mer men i det det blir en rutin å unngå de negative følelsene for å komme over til de positive så tenker jeg at vi er et litt så vanskelig farvann Men på den lista di så sto det ingenting om økonomi så mitt spørsmål da kunne vi lagt til at det å ha en trygg økonomisk situasjon er viktig for syken? Ja, jeg tenker det kunne vi kanskje gjort, men da er jeg litt opptatt av hva det betyr å ha en trygg økonomisk situasjon. Fordi jeg har i hvert fall ikke lyktes med å snakke folk ut av gjeld enda. Men det å ha en trygg økonomisk situasjon betyr det å ha oversikt over økonomien sin, for eksempel, og så en forutsigbarhet. Da tenker jeg at det kanskje burde ha stått der egentlig, ja, for det er kjempeviktig. Ja, for du mener at det er en kobling mellom økonomi og psykisk helse? Absolutt. Og hva er det som gir den koblingen? Det er jo litt sånn, jeg tenker litt på det som hvis vi hadde tegnet opp en sirkel, hvor det kanskje er to faktorer som påvirker hverandre, så tenker jeg det er litt sånn at Det er ikke så farlig hvor vi starter, men la oss starte med at vi strever litt med økonomien. Så tenker jeg at det fører til en del grublinger, det fører til stress, en kronisk langvarig stress i hverdagen vår. Vi går og gruer oss til hvordan vi skal betale neste regning, vi lurer litt på hvordan vi skal få kjøpt gaver til barna våre for eksempel, eller kanskje vi ikke får vært med på de sosiale happeningsene fordi vi ikke har råd. og da begynner det å gnage på oss over tid, og det vi vet en del om, det er at det å gå rundt med kronisk stress over tid, det kan lede oss inn i angst og depresjon. Det kan føre til dårlig søvn, apropos. Som gjennomfører til dårlig syke, ja. Som gjennomfører til dårlig syke, sant? Så da har vi det på en måte litt gående, da. Og så er det noe med at hvis vi først havner inn i et sånt, vi kaller det mental helse uføre, og har dratt på oss... med en depressiv tilstand, eller at vi går rundt og engstre oss mye, eller er veldig mye stresset i hverdagen, så ser vi også at for eksempel det å ta tak i regningene, det kan bli et ork, sant? Det å gå ut i påsk og åpne den, prøve å betale den, det kan bli kjempeslitsomt. Kanskje får vi også en dårligere oversikt over økonomien vår, fordi vi ikke helt orker å sette oss inn i det. Kanskje tar vi noen dårlige økonomiske valg, som igjen fører til at den økonomiske situasjonen blir verre, da. Og da vil det gå ned, ikke sant? I en slags negativ spiral. Så ikke at alle havner der nødvendigvis, men det er ikke et helt utypisk scenario da. Nei, det er jo lett å se for seg, fordi økonomien påvirker syken, og syken påvirker økonomien. Men er det forskning rundt det her, eller hvordan vet man så mye om disse koblingene? Hahaha Nei, det er jo en del forskning på det. Mye av den forskningen som jeg har sett på er jo riktig nok fra USA. Men jeg tenker at folk der og tilstandene der er ikke så langt fra den norske hverdagen, at det på en måte blir helt urimelig å dra det inn. Man ser jo for eksempel i en del spørundersøkelser, hvor man spør folk om hva er det du er stresset eller urolig for i hverdagen din. Så sier veldig mange på, det blir bedt om å arrangere forskjellige ting da, så sier veldig mange at Jo, det er den økonomiske situasjonen min. Den er på topp, nummer en. Det er den høyeste? Ja, det er ikke alltid man finner det, men ganske ofte finner man det. Og spesielt i de tider vi er inne i nå, knyttet til økt inflasjonstall, rente som begynner å gå opp. Det er vel sånn at, jeg har ikke før vi sa det, men det er vel sånn at i Norge så har man en rekordhøy gjeld blant folk som bor i Norge også, ikke sant? Så jeg tenker at dette er helt sikkert noe vi ville funnet hvis vi hadde gått ut på gata og spurt her også. Så det vet jeg en del om fra forskning. Og så vet vi også noe om at hvis vi ser på For det har gjort en del studier på folk som har, og ofte så er inklusjonskriterier i studier at folk har en diagnose. Jeg er ikke så veldig opptatt av diagnoser egentlig, men det er det i disse studiene her. Og da ser man for eksempel på folk som har, hvis du skal bli inkludert så må du ha en angstdiagnose kanskje, eller en depresjonsdiagnose eller noe sånt. Og så ser man at Og så har de en gruppe de måler det mot, som er en gruppe som de ikke har. Så ser man at de folkene som, hvis du har en diagnos, eller sliter med psykisk helse på en eller annen måte, så er sjansen statistisk sørge for at du også har gjeld. Og så kan man se på det motsatte og finne akkurat det samme. Hvis du har gjeld, så er sjansen sørge for at du strever på en eller annen måte med den psykiske helsa da. Det er på en måte bare det vi kaller korrelasjonstudier. Det sier ikke noe om retning og sånt, men det sier noe om at disse tingene ofte samfaller. Da tenker jeg meg på å støtte den tanken om at dette er sånne ting som påvirker hverandre i et ganske intrikat og komplekst system, som ofte henger sammen på en eller annen måte. Hvilke ting med økonomien er det som kan ha negativ innvirkning på vår psykiske helse? Jeg tenker det er flere ting. Det første er jo at Hvis vi strever med økonomi, så skaper det ofte en uforutsigbarhet i hverdagen vår. Sånn som vi har snakket litt om, det er vanskelig å vite helt om regnskapet kommer til å gå opp, kommer det til å ha nok penger til å betale regningene når måneden nærmer seg slutt og sånne ting. Så det er en ting. Så handler det også litt om det som vi også har sagt nå, men sosial deltakelse. Får jeg muligheten til å være med på kino for eksempel med vennene mine? Får jeg dratt på svømming? Får jeg sendt barna mine på fotball? Altså alle de tingene der. Så er det noe også i det å rå til såkalt helsefremmende alternativer. Så både knyttet til for eksempel å kjøpe sunn mat, kjøpe den maten du har lyst på. Har du råd til å dra på eller betaler for å være på treningssenter det trenger man ikke noen sier, du kan jo være kreativ og trene ute, for all del det er jeg for så vidt for å kjempe for det bare for jeg har sagt det noen vil for eksempel kanskje ikke ha råd til å oppsøke helsevesenet selv om du egentlig burde gjort det altså nå er vel frikort taket på cirka 3000 tror jeg I det store hele løpet av et år så er det kanskje ikke sånn fryktelig mye, men hvis du har dårlig råd så er det likevel en del da. Ja, og så er det mye akkurat i januar, fordi mange har dårlig råd etter jul, og så skal du starte, kanskje har du en forsikring som skal betales, og at du da i de første månedene i året må betale de fulle egne andelene, det er mye for folk, ja. Absolutt. Og så er det et kjempestort aspekt rundt, nå vet jeg ikke om jeg ser akkurat på det du spurte om, men den der koblingen mellom økonomisk ulende og skam, det er ganske viktig å si noe om, fordi jeg tror det er et ganske stort stigma knyttet til det å for eksempel ha gjeld. Jeg tenker at mange som sitter med gjeld kan kjenne på at ikke at det nødvendigvis er sånn, men at man kan tenke at andre rundt dømmer en for hvorfor man har havnet der. At man tenker at andre tenker at du må ha gjort noen dårlig valg, Du har vært uansvarlig som har havnet der, eller noe sånt. Så tenker jeg kanskje ikke at andre nødvendigvis tenker det, men det er fort tørt å sitte med den følelsen, som gjør det kjempevanskelig å snakke om. Og ikke heller kreditkort gjeld, men at man har dårlig råd, og det er sosiale ting for barna sine. Da kommer det jo en veldig skamfølelse inn. Med bare fritidsaktiviteter, eller være med på ting som andre foreldre rundt kan tenke, ja, men det er jo bare 50 kroner per familie, det er jo ingenting. Ja. Det er et kjempesvårt tema. Jeg snakket med en kollega, jeg fortalte det litt i dag, og han kunne nevne, eller han leste en artikkel, jeg lurer på om det var i en avise i Fredriks, bare eksemplifisere det, hvor alle barna nå skulle ha douchebag-sekk. Det var det nye og store og viktige. Og hvor mye koster en sånn sekk? Det koster vel kanskje halvannet tusen, to tusen eller noe sånt. Det er klart at det er en ganske stor inntektspost for foreldre uavhengig av hvor godt du tjener resten, men i hvert fall hvis du kjenner at det er litt stramt. Og så kan det jo være utrolig svårt å se at alle de andre barna har det, de må jo nesten skaffe det for mitt barn også. Så det er ganske vanskelig å sorte hjemme, tenker jeg. Og der merker jo jeg, som jeg liker å være sparsom og kjøpe brukte ting, og det må ikke nødvendigvis være, men det er så mye enklere å ta de valgene. Fordi jeg vet at jeg har et valg. Jeg kunne jo kjøpt den flotteste sekken hvis jeg hadde villet. Men hadde jeg vært i en dårligere økonomisk situasjon, så hadde jeg kanskje hatt mer behov for å føle at «ja, men jeg kan også». At det er valgfritt eller ikke, det er en annen tankemåte man går inn i det med. Jeg tror det er innpå noe der, at hvis man først har ganske greier også, så tar man på en måte et valg om å være sparsomt, sant? mens hvis man ikke har så god råd så er ikke det et valg og da kan man i større grad kanskje savne den muligheten man ikke har da eller noe sånt å skamme seg når jeg måtte kjøpe de skoene på loppmarked for det er jo en ting jeg heller er stolt av jeg fikk de for 20 kroner på loppmarked det er jo kjempe stas men hvordan skal vi tenke da eller hva kan vi gjøre for å ta bedre vare på vår psykiske helse hvis vi allerede har dårlig råd Det er jo ikke billig å gå til psykolog, og mange opplever det som ganske høyt herskel for å få et tilbud gjennom det offentlige. Ja, og så tenker jeg at ... Nå sitter jeg jo som psykolog i det offentlige, så jeg får kanskje lov å si det. Det er jo et eller annet med at det er et nåle for å komme inn i det offentlige helsevesenet. du må jo rettighetsvurderes og du må på en måte så er du ikke dårlig nok, så kommer du ikke dit men jeg tenker at veldig mange strever såpass at de burde hatt noen å snakke med, men det er ikke dårlig nok til at de blir prioritert inn dit så jeg tenker jo at dette er kanskje mer en kritikk av hvordan samfunnet og helsevesenet bygger opp hvis vi ikke går inn i det, tenker jeg men Nå sporer jeg litt av. Er det noe man kan gjøre selv da, hvis man ikke er dårlig nok til å få noen å prate med, men tenker at nå må jeg endre noen tanker, eller hva kan man gjøre selv da? Ja, det er noen ting man kan gjøre selv, tenker jeg, som kan gjøre ting litt lettere. Bra. Og jeg skal ikke gjøre det så billig som å si snakk om det, for det handler om det også. Men for eksempel så tenker jeg at det er en klok ting å ta en økonomisk avgjørelse av gangen. Jeg tror at når man på en måte sitter i det og kjenner at man er stresset for økonomien og skal betale det ene og det andre, så tror jeg det er mye verdi i å isolere ut en og en ting. For da blir det litt mindre overveldende. Det er kanskje overkommelig å betale strømregninger nå, og så kan jeg betale treningsregninger i morgen eller etterpå. Sånn at man tar det litt sekvensielt og ikke tenker at Dette er en overveldende masse av ting som jeg bare ikke orker, for da er det så fort det gjør at vi skyver det unna. Så det er et råd jeg tenker kan være litt fint. Jeg tenker jo at det er, i den grad man får det til, alene, så tenker jeg at det er klokt å lage et budsjett. Ja. Litt i kontrast til ditt forrige punkt, for det kan jo være en ting som gjør sånn, om jeg setter opp et budsjett, setter meg inn i alt, dette blir overveldende stort, kan jeg ikke. Men jeg tenker, grunnen til at jeg tenker det er lurt, er at det du har, et budsjett og en slags oversikt over det hele, så kan det være at du slipper å tenke på det ene og det andre hele tiden, og på en måte ha det i hodet som kontinuerlig. Du kan legge til fra det. Og det budsjettet er noe du kanskje må revidere, men det er ikke sånn at du går rundt og tenker på hele tiden. Så jeg tror det er noe som kan ta ned den kontinuerlige stressen vi kjenner på. Tror jeg. Så er det ikke alltid vi får det til selv da. Nei, og hvertfall for de som bekymrer seg unødvendig, for det er det jo mange som gjør nå. Det er i nyhetene hele tiden om strømmen som er dyr, det er renteevninger, inflasjon, man gruer seg til hvor dyr skal egentlig boliglånet mitt bli, kommer jeg til å klare det? Men hvis man ikke har sett på talla, så kan det jo hende at man gruer seg helt uten at man trenger det. Selv om andre bør kanskje bekymre seg mer. Nei, gjør noen tiltak. Så kan det jo være et poeng å, altså hvis man synes har et ganske anstrengt forhold til økonomien da, men kjenner seg litt trygg på å ta dette opp med andre, så går det jo an å sette seg sammen med samboeren for eksempel, eller en god venn eller noen du vet har litt peiling på å lage det sammen, ikke sant? Det finnes en mulighet for det. Ja, det synes jeg hørte kjempelurt ut, fordi du sa at det blir så enkelt å si snakk om det, men for alle så er jo ikke det så enkelt, så det kan jo være et kjempe stort steg å ta, men jeg tror ikke noen som har åpnet seg opp om økonomi egentlig vil angre på det. Nei, jeg tenker at de fleste nok antakelig får veldig god erfaring med det, at det er veldig få som møtes med en, det finnes sikkert noen som møtes med dømmende stemmer, men jeg tror det er veldig få. Man får velge litt med omhuvæv man håper. Jo da. Men så tror jeg også det er et eller annet mange kilo av skuldrene da, å gjøre det. Og så tenkte jeg på apropos det du sa med Hvorfor kom jeg på det? Jeg bare hadde et tips til også. Det var på grunn av noe du sa. Men det er det jeg må identifisere de økonomiske triggerne, eller noe sånt. Ja, fortell. Det som jeg har... Hva er det jeg synes er ekstra krevende med økonomi? Er det å logge inn i nettbanken? Er det der det stopper for meg? Jeg må begynne å drive med mobilbank, det skal kanskje bort da. Er det det som er kjipt? Er det det å gå ut i posten og åpne postkassa, rive av den, se på fakturaen? Hva med økonomistyring eller det å få en oversikt, er det jeg synes er ekstra krevende? Jeg tror det kan være litt lurt å ha oversikt over eller en bevissthet rundt det. Hvorfor det? Nei, for det gjør det litt lettere å på en måte kanskje hjelpe seg selv til å løse den oppgaven bedre. Hvis jeg vet at jeg får en sånn postkassaangst av å drive og skulle låse opp denne søvn som ligger der, så kanskje jeg kan få kommunisert det til sammen. Du vet hva, jeg synes akkurat den biten der er så sjukt krevende, kan vi gjøre det sammen, for eksempel. Eller så kan jeg tenke at det synes jeg er kjempekrevende, det skal jeg gjøre sammen. Når jeg kjenner meg litt bra, når jeg kjenner at jeg har sovet godt og spist nok apropos, ikke sant? Det skal jeg liksom ikke ta når jeg er litt sånn på halvtold, fordi det vet jeg er ekstra krevende for meg. Så det kan være lurt å ha sånn bevisst forhold til. Hva slags andre ting tenker du kan være triggeret? Ja, hva skal det være da? Det kan jo for eksempel være... Det å skulle dra kort til butikker kan være en trigger. At man kjenner at det gir meg en skikkelig dårlig følelse når jeg skal betale ting, fordi jeg kanskje blir litt impulsiv, eller plutselig kjøper noe jeg ikke har behov for. Hvis det er noe vi kjenner oss igjen i, så kan det for eksempel være en tanke å kjøpe via internett, hvor man har litt ro og fri, og ikke trenger å ta de store stressavvalgene og kjenne at det blir ubehagelig. Vi kan sikkert lete etter flere eksempler. Men hvis vi skal forebygge hele denne sirkeren eller nedadgående spiralen med dårlig økonomi og dårlig psykisk helse, hvor kan vi begynne da hvis vi skal begynne på psykisk helsesiden? Eller hva er det som gjør at når du har dårlig psykisk helse at du da også lettere havner i gjeld eller økonomiske problemer? Jeg tenker det handler litt om at når jeg er veldig stresset for eksempel, eller hvis jeg er litt deprimert eller kjenner på sterk angst, så blir det med en gang veldig mye vanskelig. Terskeren for å ta tak i problemer knyttet til økonomi blir ofte høyere. Ja. Jeg jobber jo... Eller en del av de folk jeg møter. Hvis jeg starter samtalen og spør litt sånn åpent i første samtale, så sitter vi jo her på... i terapirommet i dag og jeg kjenner ikke deg helt og er veldig interessert i hvem du er og hva vi skal bruke tiden vår på så legger jeg det ut litt åpent så får jeg ofte mye forskjellige svar men det handler ofte om psykisk helse aldri hatt noen som har startet med å si at jeg har gjeld for den koblingen er ikke så sterk for jo, jeg tror kanskje det kan gå til den er det, men jeg tror det sier noe om hvor skammelagt det er Til og med mer skambelagt enn psykisk helse. Ja, det tenker jeg absolutt. Og så er det sånn da at vi har jobbet mye på døgnavdeling, altså hvor folk har innlagt over tid, og da er det veldig tydelig rutine at vi skal ikke bare snakke om psykisk helse, vi skal også jobbe med boforhold, vi skal jobbe med økonomi for eksempel og sånne ting. Jeg gjør ikke så mye av det, men vi har søsionomer som er ganske gode på det, ikke sant? Så det er en rutine der. Ja. Så det har jeg tatt med meg over i poliklinikk, hvor jeg jobber nå da, hvor jeg bare sitter rent igjen. Så jeg prøver i hvert fall å være god på å spørre hvordan er det med den økonomiske situasjonen din. Da blir folk jo sånn stille ofte, noen som vrir seg litt liksom, og så kan det være at de først sier at jo, det kunne vel vært bedre kanskje. Tenk å snakke om det. Og så viser det seg, og det kan være i sånn samtale to, tre, fire kanskje, og så viser det seg ofte at flere av de jeg møter har, så strever en del med det da. Det er en ganske stor del ofte av det de synes er kjipt, at det er økonomiske vansker. Men det dukker veldig sjeldent opp hvis jeg ikke spør. Og selv når jeg spør, så må jeg ofte grave litt for å liksom, kanskje signalisere at «Ja, men dette er greit, dette er viktig, det må vi snakke om», og sånn. Ja. Så jeg tenker det er noe som sitter langt inn hos folk da. Jeg så jo apropos, hvis jeg får lov å dra frem en studie til da, så jeg så på, dette er fra England da, men jeg tror dessverre at det går an å dra det over til norske kår. Der hadde man spurt, du var psykolog og psykiater i engelsk helsevesen, hvor ofte eller hvor mange av pasientforløpene de spurte om økonomisk situasjon. Da fant de ut at jo, totalt sett 6%. Det er ikke så mange. Selv om man vet at den koblingen kan være så sterk begge veier. Ja, men jeg tror det sier noe om at kanskje vi ikke har det så høyt løftet ofte, egentlig, i helseprofessionen heller. Bare som tankekors. Når koblingen, altså dårlig råd, økonomiske bekymringer, og psykisk helse eller uhelse er så sterk, kan man da si at mer penger kan gjøre oss lykkelig? Ja, kanskje. Det var litt vanskelig igjen da. Lykkelighet, ja. Men dette spørsmålet fikk jo jeg fra deg før jeg kom hit i dag. Jeg er opptatt av det, skjønner du. At liksom om det dårlige økonomi skal kunne føre med seg så mye negativ drit, så tenker jeg at da må vel god økonomi ha mulighet til å føre med seg noe bra. Ja, men jeg skal prøve å gi deg et klokt svar på det, fordi dette vente meg på en god studie fra min tid som student. og det er godest Daniel Kahneman som mange har hørt om som har skrevet en thinking fast and slow han gjorde en studie rundt kan jeg ta året feil og sånn men rundt 2010 eller noe sånt sammen med en annen som jeg ikke husker navnet på men de så på nettopp det her da Ser det ut til at det er en samvariasjon mellom folks inntekt og ikke da på en måte lykkenivå, men med en psykologisk velvære? De målte det ved å spørre disse menneskene hvordan synes du livet ditt er? Er du på en måte fornøyd? Synes du du har det bra nok? Er du stort sett glad og trives? Og så... så fant de ut at ja, det ser ut som det er et, om ikke linjært, så ser det ut som det er en ganske sånn, ikke en til en, men det er et forhold mellom inntekt og psykologisk velvære, opp til et visst punkt. Og det er det som er litt interessant, fordi de ser at den kurven begynner å flate ut etter hvert, og nå har jeg jo ikke tatt med meg tall, men den flater ut på rundt, Det var ca. 2010, så flatet han ut på rundt 75 000 dollar års inntekt. Og så tenkte jeg at dette er litt spennende, så jeg gikk inn på en sånn inflasjonskalkulator og gjorde det om til 2022, og så regnet jeg det om til norske kroner. Hva er lykkelønna? Ja, lykkelønna, hvis vi skal ta det her for god fist, så er lykkelønna på rundt en million. Ja, det er såpass sett. Jeg hadde tenkt 750 000, men det er jo gammelt da. Jo, men det er nok antagelig med riktig å si 750 000, fordi fra 750 til en million, det er ikke den største, liksom. Men du ser en effekt derfor også, da. Jeg tror nok tanken er at når du tjener såpass mye at du slipper å bekymre deg for økonomi så ser vi at det har en ganske god effekt på det psykologiske velværet og så kan det godt hende at det er feil å si en million i Norge for all del, for i USA så har man jo et privat helsevesen som krever litt andre ting, og det er ikke sikkert at Norge og USA er helt sammenlignbare da Men det var tallet jeg kom til. Så for å svare på spørsmålet, ja, det kan jo til et visst nivå gjøre oss mer tilfredse i hvert fall. Kanskje mindre stresset for konsekvensene der å ikke ha så gode. Den går jo på inntekt, og for veldig mange så henger jo inntekt og forbruk sammen. Men som mange av pengesnakkerne, som litt er det mine kalles, de vet jo at man kan ha en bedre økonomi med lav lønn, og ha en høy lønn og bruke opp alt, og fortsatt være kjempebekymret. Bekymringen ligger kanskje på et annet nivå, men at inntekten sier jo ikke Absolutt alt, selv om det jo så klart gir et bilde av det. Nei, og dette her er jo et kjempekomplisert område å forske på. Nå har jeg ikke lest den studien så fryktelig nøye på nytt før jeg kom hit i dag. Du vil nok sikkert finne veldig mye i form av at folk som har en helt normal lønn er sikkert stort sett vel så lykkelig som folk som tjener en million, tenker jeg. Men det er noe med at det å på en måte nå et sånt nivå der du dekker, eller har mulighet for å dekke de grunnleggende behovene pluss, det ser ut til å ha en sammenheng med hvordan vi har det. mye god innsikt jeg tenker sånn, hvis de som hører på skal tenke litt ekstra på eller gjøre en ting jeg er så opptatt av at du skal ikke bare høre men du skal ta i bruk din nye kunnskap men så kan man bli litt overveldet også så hvis du skal trekke fram en ting som kan gjøre koblingen mellom psykisk helse og økonomi jeg forsvarer litt sånn som paraply svar da jeg tenker ha fokus på det du for å være selv i varetagene. Hva betyr det, selv i varetagene? Selv i varetagene er et paraplyord, men det betyr på en måte å være litt bevisst hva du trenger i din hverdag for å ha det litt bedre. Kanskje er det å tilate seg... En time ekstra å søvne en dag, kanskje er det å være opptatt av at nå kjenner jeg at jeg trenger å bevege meg litt, da skal jeg gjøre det. Eller nå skal jeg ikke ta med meg jobben hjem i dag. Jeg trenger å koble litt. Prøve å være litt opptatt av hva slags grunnleggende behov er det jeg kjenner at jeg kanskje ikke har dekket helt. Jeg tror det er viktig at vi skal gjøre det så enkelt. Merker du at folk synes det er lettere å tenke og ta sin fysiske helse på alvor enn den psykiske helsa? Ja, absolutt. Det var jeg veldig tydelig på. Ja, men helt åpenbart. Jeg tenker at... Jeg merker det jo selv, når du sa sove en time ekstra, så tenkte jeg, ja, men det... Jo, jeg tenker det, det er jo helt åpenbart sånn at fra vi er små, så lærer vi, hvis jeg slår og faller meg, så lærer jeg at jeg skal sette plass til på sår og sånn, og jeg lærer kanskje at jeg skal pusse tennene mine to ganger om dagen. Kjempebra da, det er for så vidt kjempeviktig. Men jeg lærer, og det er påstanden min at vi fortsatt ikke har så god på, jeg lærer fryktelig lite om hvordan jeg skal ivareta min psykiske helse, hva skal jeg gjøre når jeg kjenner meg avvist, egentlig hva skal jeg gjøre når jeg kjenner meg sint hva skal jeg gjøre når jeg kjenner meg trist den psykologiske førstehjelpen den er ikke like opp i dagen som den fysiske ja Så da er jo mitt siste tips å følge med på deg. Hvor er det du deler mer av din kunnskap, slik at lytterne kan finne deg? Jeg driver jo Instagram og TikTok-kontoen psykolog.pappa. Hvis man bare skriver psykolog.pappa, så kommer man til noe annet. Psykolog.pappa. Tusen takk. Takk for at du kom med, det var hyggelig. Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.