Alexander H. Sandtorv | Forskerrollen, Fyllesyke, Såpe vs Antibac vs Vibratorrens, Hjemmelaget Sprit

Hvordan var alle de der grenene på seg? Jeg skjønner ikke helt selv, for jeg sitter midt i det. Hele medieopplegget for meg er litt uforståelig. Så det er en sånn beist som jeg ikke helt har taklet enda. Men en av tingene er jo at... Når du først er inne... Så er du liksom inne. Så det har skjedd ganske mye de siste årene. Men før det så var jeg veldig frustrert og følte at jeg måtte jobbe veldig mye for det. Men nå er det bare å renne inn her og der. Så det er jo litt funny. Er det sånn at du stiller det bare opp da? Eller er det penger for det? For ingen penger for noen ting. Er det prisen å være forsker? At du må ta tilbake... Det er jo samfunnsoppdraget da, å komme inn og styre dette her. Men det er klart at hvis jeg hadde gjort noe som var jobb, og så ordentlig på jobb, så hadde det vært litt annerledes. Men jeg tror mange tror at sånn medieopplegg er veldig lukrativt, men det er jo ikke det i det hele tatt. Nei. Det er jo gjerne for seg selv nå. Gå ikke du ut en bok i kjøret? Jo, jeg har gått ut åtte. Åtte bøker? Hvor gammel er du egentlig? Hvor gammel er jeg? 33. 8 bøker og 33 år gammel. Er det veldig faglitteratur for faginteresserte, eller er det brede for bruker? Det er alt mulig rart. Det er for barn, også er det tunge lærebøker, og så jobber jeg med noe annet som blir veldig bredt, populærvitenskapelig. Ja. Er du en sånn geni som bare har rullet gjennom skolesystemet? Det er et godt spørsmål. Jeg er jo... Hva er jeg da? Jeg er nok en person som har veldig høye ambisjoner, og som... Perfeksjonistisk på godt og vondt. Denne uken hadde jeg ikke vært så bra. Men jeg har jo anlegg for det på en måte. Jeg har jo aldri fri og sånn. Så jeg er jo en person som pusher meg selv ekstremt mye hele tiden. Men jeg er ikke noe geni. Jeg er jo syk dum liksom. Jeg klarer ikke sånne enkle ting som normale folk klarer. levere inn en Zalando-boks for eksempel. Jeg kjøpte sånn bukse på Zalando som jeg hatet, og så har jeg liksom ikke klart å forstå hvordan jeg skal sende den tilbake. Fordi det var så sykt dårlig å beskreve denne... Du bare ga opp, du. Jeg bare sånn, nå ligger den på kjøkkenbordet mitt, og hver gang jeg går forbi, så tenker jeg at det der, det tar jeg stilling til i morgen. Så på et eller annet tidspunkt, så kommer enten enten den fristen til å gå ut, eller så skjønner jeg endelig hvordan jeg skal leve det inn. Så geni, not so much. - Men matte må du ha vært god på gjennom hele livet, eller? - Meg og matte har ikke gått så bra overens. - Å, jasså. Men hvor var det sånn, det her er kjemi? profesjon pekte seg ut av sånn sirke? Ja, det var jo egentlig ikke planen, tror jeg vi skal si først. Hva var planen? Planen var så mye at jeg hadde jo lyst til å studere litteraturvitenskap, og så er jeg veldig kunstinteressert, så det var alltid ting som jeg hadde lyst til å gjøre, men så fikk jeg veldig råd om at det kunne være hobbyen min, Godt råd. Men ja, det kommer jeg inn på fortsatt når jeg skriver andre typer ting, men det var i hvert fall det som var planen, og så ble jeg liksom drevet blant naturvitenskapen da, men det var ikke matte som trigget meg, det var egentlig ikke kjemi heller, faktisk. Ja. Så mye av de opplevelsene jeg hadde der har nok gjort at jeg har blitt ekstremt opptatt av undervisning. For det er jo en av de tingene jeg gjør i mitt daglige virke, så å si. For jeg synes at jeg blir undervist så utrolig dårlig. Og tørt, og skjedelig, og distansert, og så langt unna på en måte min virkelighet, så det ikke kan komme. Hvilken nivå er vi på da? Nå er vi på videregående. Og det er jo dessverre veldig viktig når man skal... Vi går videre. Må jeg gå om de høytalene? Du kan velge. Hvis du vil gjøre det uten, så... Jeg liker bare å stå uten. Det er det jeg er fritt for. Jeg pleier å ha de på. Jeg pleier å si til gjesten at vi kan godt begynne med på, og så tar vi det av hvis du synes det er ubehagelig. Men hvis du synes det er dritt, så bare gi faen. Ja, da bare legger jeg de bort da. Så, nei, hvor var vi? Kjemi, kjedelig videregående nivå, skulle bli mange ting. Det som er tingen for meg er at jeg tror jeg kunne studert nesten alt mellom himmel og jord og elsker det. Det var litt å ta litt stett i når jeg tenker meg om det, og mange ting jeg ikke liker, men jeg tror veldig mange, veldig forskjellige ting, for vi har jo en sånn idé om at Om at folk er naturvitenskapelige, eller kunstneriske, eller språklige. Men jeg har aldri trodd på det. Jeg synes det er en veldig begrensende måte å tenke på. Vi hadde jo en idé om et renesansemenneske før, som vi har mistet litt. Så jeg tror at jeg kunne gjort veldig mange forskjellige ting og fått utrolig mye ut av det. Og hvis jeg noen gang blir rik, det blir jeg aldri. Men hvis jeg hadde blitt det, så tror jeg at jeg hadde vært student for resten av livet. Hvorfor tror du ikke at du skal bli rik? Er ikke det mentaliteten at folk ikke blir rike? Du må huske hvor jeg jobber. Jeg jobber i staten. Starten Norge, AS, og der blir vi ikke rik. For meg høres det ut som det her mediekjøret du har startet nå, det må vi snakke litt mer om, men det virker som at det nå har blitt kjemi blitt din litteratur. Nå er det typ på sideprosjektet ditt, der har du basisinkommen og og sikkerhetsnetta, og nå bygger du opp en slags mediepersona, VG-ringer, NRK-ringer, Ting-bøker, så plutselig blir du kjendis-kjemiker, og så står du og holder 150 foredrag i året. Så er du rik. Ja, da blir jeg rik. Det gleder jeg meg til. Ja, det kan godt skje det. Jeg bare skisserer en mulig fremtid. Kanskje du må bli agenten min da. Nei, altså jeg tror ikke det må bli rik da. Det er ikke noe som er spesielt viktig for meg egentlig. Gi jo frihet da. Det er klart at det gir meg frihet, i hvert fall for meg som er veldig interessert i det skapende og det kreative, så vil det lite mer plass. Fordi en av de tingene som er min jobb, selv om jeg elsker den, det er at det er aldri rom, og det er aldri tid, og det er aldri plass, fordi det er så mye. Så det har det jeg har fått. Noen ganger på virkelig dårlige dager, som sagt det har vært litt av en uke denne uken, så har jeg en romantisk fantasi om at det bare sier... drit og dra akademisk system. Jeg orker ikke dette, men jeg er kjempeleier av at alle skal være gamle og skype og sure og bittre. Skal vi begynne? Hvor skal vi begynne? Jeg følte vi gikk rett på det vonde i systemet. Men du ble jo da første amanuensis som 31 år gammel. Det er doktorgrad. I kjemi? Nei, doktorgrad i kjemi er en utdannelse, og så er det før du blir professor. Så når jeg leveler opp, for å si det sånn, så blir jeg altså professor. Men det er jo en stilling, det å ta doktorgrad er jo bare en tittel, eller en grad som du tar. Så da gikk du inn i et miljø som ble mer og mer... Ja, nei, altså hva skal jeg si? Jeg prøver å være litt forsiktig, for det kan jo være at noen faktisk hører på dette, men jeg tror det jeg skal si er at i det akademiske systemet da, generelt, og det er klart det finnes forskjellige typer akademiske system, men den naturvitenskapelige greien er typisk veldig analytisk. veldig logisk dreven, litt emosjonsdreven, og ganske hard, ganske brutal faktisk. Og den er for meg som en person som ikke er noen av de tingene alltid, veldig konservativ, stillestående, statisk og støvete. Og jeg er en person som er liksom... jeg elsker å være kreativ og skape noe nytt og snu ting på hodet. Og der skjer det en sånn konflikt ofte med meg og systemet da. Så jeg tror det er det jeg egentlig er veldig inne på i stemet, at jeg føler av og til at det systemet ikke passer i det egentlig. Nei. Og så sier alle, det går bra, du går deg inn i det. Men jeg synes det er en utrolig trist tanke. Skal du liksom bare støve ned til du har suttet livsambisjoner så lavt at du finner deg i det? Men er det en statsansatt forsker gjør, og så gjemmer seg bort i systemet på en måte? Noen Hva gjør du og dine nærmeste kollegaer fra dag til dag, uke til uke? Hvordan ser et forskerliv ut? Det er et godt spørsmål. For meg, for jeg har jo min egen forskningsgruppe, så mye av min aktivitet dreier seg jo om den gruppen, og det er ulike studenter som tar grader, bachelor og master og PhD-grader. Og da har vi en forskningsaktivitet hvor vi forsker på ting, Vi synes det er spennende. Og så prøver vi å finne ut av ting. Og da er jo mye at vi ser på resultatet, prøver å finne ut hva vi skal gjøre, hvorfor ting ikke går. Fordi vi modellerer jo naturen, og naturen er utrolig komplisert og mangesidig. Så veldig ofte så kommer vi til kort, vi forstår ikke ting. Og det er jo veldig spennende. Det er jo ikke det som jeg pleier å kødde med, men jeg tror ikke studentene mine synes det er noe morsomt. Men jeg pleier å si at det er et utrolig stort privilegium å få lov til å komme på jobb hver dag og ikke skjønne noen ting. De fleste av oss har det litt annerledes. Så da har vi en kjærlig virksomhet. Og så når vi da får det til til slutt, så publiserer vi det da typisk i en artikkel i en sånn Tidsskrift. Tidsskrift. Og det er sånn, da er det champagne liksom. Ok. Ok, så det er forskningsbiten, så har jeg jo en undervisningsbit som handler om at jeg skal ha en annen form for undervisning for studenter på ulike kurs. Og den biten er jo også veldig morsom, men jeg har nok et litt annet forhold til den undervisningen i mine kollegaer da. Så for de så tror jeg det betyr at de står i et auditorium og snakker i to timer og så går det. Jeg synes det er veldig kjedelig, så jeg prøver å ligge det litt om. Også er det litt sånn lokalpolitikk og strategier og mener ting om ting som jeg synes er kjempeskjedelige. Sykt boring. Men da skal vi skrive ting om hvordan ting skal bli i fremtiden og sånn. Også er det veldig mye søknadsskriving. Fordi at vi får jo disse stillingene våre, de POD-studentene våre, som driver hovedtyngden av forskningsaktiviteten vår, de må jo komme fra et sted. Vi får jo ikke de. Så vi må søke ulike råd for å få penger, og det er kjempevanskelig å få penger i dag. Så det er egentlig jobben i nytteskal. - Hvor kommer som regel de pengene fra? Er det fra et sted? - Ja, så vi har Norsk Forskningsråd, som er den viktigste, som jeg har sendt inn en søknad til nå, som var sikkert ikke for penger for, og så er det ulike organisasjoner, litt av en kammer forsker for og mot og sånn. Kan det sammenlignes med noe annet, offentlige instanser, kulturrådet for eksempel? Ja, i den grad at hvis du er utenfor kulturrådet, så er det de som bestemmer veldig mye. Så det kan også oppstå... Du trenger ikke å, på en måte, jeg henter ikke at du skal trenger å si det, men det kan oppstå mye sånn nepotisme og sånn innabilitet som ikke snakkes høyt om. Ja, og det kan oppstå masse mye sunnelighet og bitterhet. Jeg tror det er der vi er mest altså. Fordi det som er greien, og det har jeg liksom ikke skjønt før nå, da nå er jeg to år ute i den ambulansesleken min. Det jeg ikke har skjønt før nå, det er egentlig at Det jeg gjør da med de søknadene, det er veldig lett å bli sur, liksom. Fordi at på en måte så bruker du så mye tid på de der søknadene dine, du bruker et halvt år med å skrive de, og så får du ingen penger, liksom. Og hvis så din kollega der borte fikk 80 millioner, så er det litt vanskelig å være sånn Neutral, det er veldig lett å bli... - Du gleder deg på henne i sine veiene som forsker? - Det er en ting jeg merker meg selv, at jeg kan være litt sånn: "Min var jo mye bedre, alle skjønner jo det." - Ja, ok. Men det her er en ordentlig sjalossi-bølgel. Er det noe du har vokst, for du er jo mye yngre enn kollegaene dine nå, er det noe du tenker at du reagerer... Eller tenker du sånn: "Om 20 år så kommer jeg til å bli sånn som de her"? - Vet du, jeg tenker om 20 år så skal jeg ikke bli sånn som de der. Ja, men tror ikke du de også tenkte det samme da de var i tredje våren? Nei, vet du, jeg tror ikke det. Jeg tror en viktig del av den nøkkel der, hvis man skal overleve et sånt system og beholde en viss positiv holdning til livet. Kan vi ikke få den litt nærmere? Bare sånn ha en knytt nedbundet. Hvis man skal overleve et sånt system og ha en viss positiv holdning til livet, så tror jeg at da må man være veldig forsiktig. Fordi at mange av disse tingene som jeg snakker om skjer litt gradvis av seg selv. Så jeg tror ikke det vil skje med meg, men jeg merker jo at det skjer ting hvor jeg blir litt sånn. Og det er litt sånne nye ting. Jeg er ikke en person som vanligvis er bitter eller sjalu. Faktisk har jeg ikke opplevd så mye sjalusi i livet mitt. Men jeg merker jo at det er litt sånn negativt på en måte. Det blir sånn jeg suger. Når dere først får penger til å gjøre noe, men din forskningsgruppe, da kommer dere opp med et sånt dette her har vi lyst til å finne ut av, en hypotese av noe slag, og så får du penger til det, og så syssler du med det i to år, og så ... Ja, men det som er litt spennende er at vi kan jo ikke ha gjort så mye resultater på forhånd. Så vi kanskje har utprøvd ideen for mye. For hva er det å finansiere da? Da har jo dere alt svart på spørsmålet. Ok, så du kan jo at du har gjort det, men du ljuger i søknaden. Nei, det går ikke. Det er et så kjempeetisk problem. Det går ikke. Men vi må jo ha noe da, for vi kan ikke bare sitte oss ned og tenke liksom Vi må ha noen resultater, vi kaller det proof of concept veldig ofte, som peker mot at dette blir en suksess. Men samtidig så kanskje vi har vist at det er en suksess. Og der ligger, vi skal liksom spå litt i fremtiden, som er veldig lite vitenskapelig. Vi skal liksom sitte oss ned og være sånn, nei, nei, men dere må skjønne i komiteen at dette blir den nye tingen. Men vi har ingen bevis på det, men det blir... Hva kan det være da? Nei, så for eksempel den søknaden jeg sendte inn nå, det er at jeg har lyst til å lage en ny type kreftmedisin. Så det er jo kult, men altså... Jeg må jo bare gjøre en educated guess. Jeg kan ikke vite hvordan det blir. Jeg har ikke fått sygbarhet i hvordan dette kommer til å bli. Så da må jeg overbevise kommittéen om at det er sånn, jeg hater sånne ord, men det skal være sånn spennstig, vitenskapelig. Hva betyr det? Du må faktisk inn på, er det sånn pitching-nivå nesten? Ja, vitenskapelig pitching. Det hørtes jo både litt sexy og turn-off ut på en gang. Det har du vitenskapelig nøtteskal. Turn-off og sexy samtidig. Ja, men det er ikke sånn elevator pitch da. Det er 12 siders pitch. Ikke sant? Men hva er det mest spennende tingene du har fått igjennom å jobbe med selv da? Nei, det mest spennende som vi har gjort så langt er at vi har utviklet vi har laget molekyler som verden aldri har sett før. Vi har laget molekyler i kolbene våre som ingen andre har laget før. Det er ganske kult. Fortell om det da. Ja, Så min undergrein av kjemi heter organisk kjemi, og det er den delen av kjemien som dreier seg om karbonholdige forbindelser. Og det er de forbindelsene som finnes i kroppen, og som er legemidler, og som er ulike typer plast, og masse sånne ulike applikasjoner. Men min undergrein av undergrein igjen, for her må vi være veldig precise, det er syntetisk organisk kjemi, så nå begynner vi med fremmedordene her. Men det betyr egentlig lett at vi bygger molekyler. Jeg pleier å kalle det molekylær arkitektur, at vi skal lage molekyler for enklere byggesteiner. Og da er mitt fagområde litt på å finne ut hvordan vi skal lage molekyler som er nye av ulike grunner, at de kan være interessante for oss, for eksempel. Så det kaller vi metode. Så vi uttrykker ny metode for å lage ny molekyl. Og så viser det seg at noen av de har da potensialet kanskje til å bli ny kreftmedisin. Der er det sikkert mange om beinemiljøetro. Åja. Sikkert nasjonalt. Internasjonalt, ja. Alle vil jo ikke røre kreft. Er det en sånn høyt... unfulfilled heder er det? Jeg vet ikke hvordan du skal betegne, eller si det, men er det ikke den posisjonen som kreftfrelseren tatt ennå? Er det liksom noe en forsker går og drømmer om å få den Hvis det er noe helt annet. Det er mulig å få en sånn. Altså kanser med Sias liksom. Eller at det er så mye penger i det. At det er sånn hvis du lykkes med noe og får en business, så er det på en måte milliardær. Tror ikke du blir milliardær da. Fordi det du tenker på er kommersialisering da. Du tenker at hvis jeg har en kjempegod idé, og dette går så bra og blir så nice, og jeg kan dokumentere det, så vinner jeg penger på den UiO-eier-ideen. Men hvis du kommer på en helvete sko idé, kan du trekke deg ut av det offentlige, av staten, av det du driver med nå, og hukke opp med noen private aktører, og bare bli kreftmissiasen fra Norge? Dette er et godt spørsmål som fortjener et langt svar. Velkommen til podcasten. Her er det så lange svar. La oss undersøke den ideen. For nummer én, det jeg gjør, som forsker i det offentlige. Vi har allerede etablert at jeg er veldig fattig. Nei, at jeg ikke får så mye penger. Men det er jo en fantastisk sosialdemokratisk drøm, fordi det jeg får fram, det eier seg det offentlige. Så hvis jeg finner den nye kreftmedisinen og jobber ved WHO, så er det eid av staten Norge, som betyr noe veldig fint nå, synes jeg. Så det handler ikke om meg som gjør, egentlig. Det kan være litt tungt av og til også, for det er jo jeg som jobber så svett en sila hver dag for å få dette på plass, men det er noe ved det offentlige systemet, utdanningssystemet vårt da, som bygger frem ideer og konsepter og kanskje til og med nyvinninger som alle kan få nytte av. Og det liker jeg. Samtidig så er det, hvis jeg nå får denne kjempegod ideen da, som ikke jeg har fått enda, og er det sånn, yes, dette skal liksom bli det nye legemiddelet som skurerer bakfyller for eksempel, med en problemstilling som jeg er veldig opptatt av, så kan ikke jeg trekke det ut og selge det til noen andre hvis jeg har brukt UiOs lokaler på fremdriv og resultatene. Du husker vi har veldig tung infrastruktur med labber, kjempestore, tunge labber. Jeg har jo ikke det i kjelleren hjemme. Så det betyr at da har jeg brukt de jordslokale ressursene til å fremdrive de resultatene, og da er det nok løpeskjørt. Så kurere fyllesyke, ja. Det må du tro jeg må skynde deg med, for det kommer sikkert til å bli mindre og mindre, og kanskje ikke resten kommer til å forsvinne litt fra det. Men er det noe staten skal bekoste, tenker du? At vi trenger i min tur for fullstyrt, for jeg har jo diskutert med mange at kanskje det er en proper straft. Dette er jo veldig norsk og pietistisk, er det jeg kan si, for vi tenker i Norge at vi fortjener en straft når vi drikker. Men jeg skriver på en bokplatte her, nemlig, det er derfor jeg er interessert i det, som handler om bakfyller og fyller. Og jeg har jo ikke helt skrevet den ferdig, så jeg kan ikke gi det i konklusjonen min, men jeg tenker at fyller og bakfyller er to ting som har gått rundt i handske siden vi begynte å drikke, som er faktisk veldig lenge siden. Ja. Vi skal liksom preneolitiske tider. Og det har forfulgt oss og gjemsøkt oss. Det liksom syrner seg inn i den menneskelige situasjonen. Du har munkmalerier som er dagen derpå. Du har det i musikk. Du har det liksom hangover 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, alle de der filmene. Så jeg er sånn dypt interessert i bakfyller som sosialt begrep. og som kunstnerisk begrep. For dette er jo også noe som Anne B. Ragde, som er en person jeg ikke trodde jeg kom til å snakke om i dag, sier at hun skriver best når hun er bakfull. Og tenk alle de Anne B. Ragde-bøkene vi ikke hadde hatt hvis hun ikke bare var bakfull. Så det er jo... Jeg vet ikke om vi skal ta det... ut av situasjonen vår, om vi ikke skal tilate oss å bli bakfølget, det er et veldig interessant moralsk problem. Fordi at hvis du sier, hvis jeg ga deg noen piller som sa, drikk så mye du vil, og så drita du vil, du blir ikke bakfølget mer. Så tror jeg veldig mange hadde vært veldig drita. Ikke sant? Ikke sant? Spesielt studenter, kanskje forfatterne, de ville kanskje hatt en fyllesjuk inn. Akademikere tror jeg. Gamle folk vil beholde på en måte den straffen som jeg var inne på der. Den der, ok, nå har du hatt det gøy, men du må få en korrigering da. Eller så kommer du på å være på en evig high, og hvem er det som er på en evig high? Det er jo... Tegne stedfigurer. Ja, og det er en tanke vi har. Men jeg tenker også at sier ikke det noe om hvordan vi ser oss selv? At vi ikke tenker at vi klarer å ha et normalt forhold til alkohol hvis du tar vekk straffen? Jeg synes det er en interessant filosofisk greie også. For det sier veldig mye om hvordan vi forholder oss til rus egentlig. Og jeg tror det særnorske fenomenet med julebord hvor du kan drikke så mye du vil og så blir alle møkingskanakas det er ikke sant alle steder i verden. Det er også en ting, jeg tror det er noe særnorsk her. Jeg tror hvis vi gjør dette i Italia, tror ikke det blir... Så det er ikke fyrordet som er. Jeg tror staten Norge er som å ligge ned. Jeg tror alle skandinavere kan kjenne seg i det. Vi trenger ikke å dra lenger til dette berømte landet Syden for å finne på at vi skylder oss litt. Kanskje sammen med engelskmenn. Jeg har snakket med en person på Folkehøysinstituttet om norske drikkevaner. Vi er ikke Russland. Det er det verste. Vi er ikke hvite i Russland, men vi er ikke så langt unna. Og våre drikkemønstre er preget av at vi har en såkalt, jeg husker ikke hva det heter da, men det går ut på at vi drikker oss til completion, for å bruke godt norsk. Vi klarer ikke noe. Nå drikker du en pils, Det er veldig sjeldent at man klarer egentlig i Norge. Og det er jo litt av poenget med biologien vår, at vi faktisk tåler fint de to giftenhetene, og kan komme oss helsene fra. Vi kan til og med kjøre bil etter en halvliter, men det er jo... Er det ikke essensen av straffen i det her med alkohol, at uansett hva du gjør i livet, om det er for mye av noe, om det er sol, om det er rus, om det er mat, om det er sukker, om det er sex, om det er guttelige jenter, eller hva man trakter etter, så er det på en måte for mye av alt i livet vil jo fucke det opp på et eller annet vis. Det er den gyldne middelveien som er Den gyldne levemåten, kanskje? Ja, og det der har vi hørt om igjen og om igjen i alle kulturer, i alle religioner, i alle verdenssyn. Det er på en måte zenbuddhisme, det du egentlig snakker om nå. Er det som kollegaen din på lunsj på nå? De 65-årige kollegaene dine? Nei, det er jo ikke egentlig sånn det, men jeg bare sier at dette er jo en ting som vi alle vet. Vi vet jo det. Vi vet jo det. Vi vet jo for eksempel når Alexander har spist et kilo smagåt som skjer av og til, og jeg føler meg helt grusom, så vet jeg jo hvorfor det har skjedd. Og jeg visste jo også det når jeg begynte å spise smågott, at kanskje noe havnet jeg på en smell, liksom. Og jeg vet jo det, men likevel så er det et biologisk imperativ, og jeg sier ikke dette uten skyld når jeg spiser et skilesmågott, men jeg bare sier at det da er jo grunnleggende menneskelig diktomi, vi klarer ikke moderasjon, vi klarer det ikke, får ikke det til Og jeg vet ikke hvordan ditt liv er, men mitt liv er liksom, jeg prøver desperat å forholde en eller annen form for balanse, men det sklir jo over på alle siden hele tiden. Jeg tror folk blir moderate i det de får en veldig dårlig beskjed. Jeg hadde jo en lege her sist, og da kom jeg på et poeng sånn der, hvem andre er det som har en slags sånn merkelig autoritet at du forandrer livet ditt? Og så bare sånn, ja, jeg vet røyking er uskyldig, jeg vet alkohol er uskyldig, ja, jeg vet... ikke heroin, men litt usundt jeg vet, dette fucker opp meg eller fedd med det og så skjer det, så pågår det og så kommer da legene og basterier igjen du tror at hvis du fortsetter med det her så kommer du til å dø er det sant? hvor lenge har jeg en? mellom 45 år, jeg vet ikke men er det ikke spennende at vi er sånn? for det er Jeg synes det er litt spennende, og jeg tenker at en av grunnene til at jeg er fascinert av rusbegrepet, det er at hva er en rus egentlig? Jeg skjønner at vi har narkotiske stoffer, ok, det kan jeg forstå som kjemiker, men det som er med ideen om at sukker og salt begynner å bli en slags rus for oss, det å puste oksygen er jo den største hagen du kan ha. Du er konstant høy på oksygen. Det er noe dypt fascinerende med hele begrepsavklaringen her. Det er klart. Jeg skjønner at det er forskjell mellom det å kanskje ta crack og kane, jeg er enig i det, men jeg tror i den bakfølge diskusjonen om det moralistiske i det, så ligger det et imperativ og en forståelse om at vi klarer ikke å la være å ruse oss hvis konsekvensene forsvinner. Ja, men det er den konsekvensen du vil fjerne. Hva vil skje da hvis ditt... Hvis ditt drømmemidle går igjennom, da går jo alt til helvete. Ja, men jeg har ikke det alltid gjort det. Det går ikke så bra med denne planeten i tilfelle. Det er sånn dobbelt lags nihilistisk. Du har jo allerede gått til helvete. Så la oss bare komme til fortet da. Dette var en hyggelig fredagsbat. Nei, nei, nei. Jeg tror ikke jeg har landet på hva stansen min er, men jeg tror som naturvitter og forsker, som livsforsker da, det er egentlig det jeg er, så er jeg interessert i diskusjoner, interessert i hva som befinner seg bak argumentene, Jeg har lyst til å åpne opp. Jeg sier ikke at det finnes et riktig eller et galt svar. Jeg vet ikke om vi skal gjøre en sånn Mary Shelley-Frankenstein-greie og snu naturen på hodet, om det er en konsekvens jeg har lyst til å bære, men jeg er interessert i det. Jeg synes det finnes noe spennende der, og noe som vi ikke snakker så mye om. For jeg tror veldig mange har ditt ståsted, nemlig om at selvfølgelig skal vi bli bakfullet. Jeg tror jeg bare tenkte senere, og hvis du hadde spurt meg for 10 år siden, 15 år siden, 20 år siden, så hadde jeg så synligvis sagt, ja, hvis du hadde gitt meg en blå-rød pille, så ville jeg jo hatt en, ja, men det er russetid, jeg skal på den i morgen. Hvis jeg tar ved siden, liksom. Ja, nettopp. Men det er jo også aldersbegrepet som er viktig her, tror jeg, litt med hvordan man forholder seg til det. Men Nei, jeg vet ikke om, og så vet jeg, men denne boken har ikke jeg tenkt å liksom gi bak ruskuren, tror jeg, men det finnes jo legitim forskning på dette. Ja, hvor langt er det i kompetens? Det er veldig vanskelig å vite, fordi de skal prøve å tjene penger på det, altså jeg får ikke tilgang på datene egentlig, men det er en professor, tror jeg, i England eller Skottland, som mener at han har laget et slags sprit middel da, som ikke er sprit som gir deg samme eufori som etanol men som ikke gir deg noen bakgrunnssymptomer men det høres jo litt for godt ut å være sant, tenker jeg Ja, spesielt hvis du må penger for å få tak i. Hvis det ligger bak en dollarmur. Ja, nei, jeg har litt problemer med å spise den. Det som er interessant med bakgrusen er at du ikke kan kurere den, fordi det er en bioskemisk krise. Alle ting i kroppen din går skjeis. Det skal vi snakke litt om, tenker jeg. Hvor tid var du skikkelig bakfull? Fylt? Ja. - Jo, det må jo være podcasten her da faktisk. Bakfull ja, ikke full. Men det er jo i den alderen jeg er nå, det er jo pinlig at hvis jeg tar mer enn 3-4 øl, så blir jeg moderat bakfull, altså blir litt groggy, men det er jo når jeg har hatt kanskje 7-8 pils her, og kanskje to av den dinsten jæveren på midten av døra her, spesielt whiskyen, da er det en ordentlig fyllersjuke. Så har jeg noen metoder for det da, så jeg kommer, jeg har utarbeidet et par metoder, men det kan vi ta siden av, nå er det deg først, men det er vel sist etter en podcast-episode for ikke så lenge siden her, tror jeg. Ok, Jeg skjønner, ok. Så liksom i den bakgrusen du opplever, så det finnes en subjektivitet i det, fordi at den er avhengig av din kropp, håper jeg å si. Så min bakfulla og din bakfulla er ikke alltid like, og den kan være forskjellig fra dag til dag. Ikke bakfylle lik. Nei, vi har en snowflake der, altså bakløs snowflake. Men det er jo interessant også, fordi det peker mot at hvordan din kroppskjemi spiller inn, og derfor er det veldig vanskelig å kurere, for det finnes jo ikke noen universale i deg, og samtidig også er det hvis du skal ta et forstørrelse, skal se på hvordan det går inni deg når du er skikkelig bakfull, så er altså samtlige av organene dine stresset på en eller annen måte, hjerte, hjernen spesielt, tarmsystemet ditt, magen, og så på cellenivå, altså på den minste levende enheten i deg, så er det en liten krise. Nervesignalene dine føkker fordi at du har blitt overstimulert og understimulert samtidig. Så de er helt sånn der, hvor skal vi stille oss inn nå? Derfor kan for eksempel det være kjempesterkt med lys, som synes jeg kan være veldig sterke dagene på. Og alle de tingene der kan vi ikke fikse med en pille, for de har alle forskjellige utgangspunkt. Så jeg tror ikke på en kur, det tror ikke jeg. Nei, for alle reagerer forskjellig på det. Noen blir sånn ekstremt, Det varierer med en selv også, at det blir kvalm, ikke kvalm, svimmel, ikke svimmel. Angst, ikke angst. Jeg vet ikke om dette bare gjelder for gutter, men hvis det er noen jenter også, si ifra på sms eller mail. Men når det kommer til kåtskap dagen derpå, der er det jo helt ekstremt. Det har jeg sett på, for jeg vet ikke hva det er for koffer, men det er faktisk vitenskapelig dokumentert at det skjer ganske ofte. - Ja, og det skjer egentlig med begge kjønn. - Jeg tror ikke det er en kjønnsforskjell. Jeg tror kanskje det er mye mer legitimt sosialt for gutter å snakke om den jenta. - Ikke sant? - Men jeg tror ikke det er noen forskjeller. Men det er jo veldig interessant, for på den ene siden er det totalkris du aldri følte værre, men på den andre siden er du kjempelystepula, og det gir jo ingen mening. - Det er ikke sant. Men min opplevelse av det akkordskap, fordi at den... Jeg tror det er et eller annet stimuli der, så hjernen vet at hvis du setter i gang med kåtskapen, så blir du mindre kvalm og mindre vondt i hodet for en liten periode, og føler deg som supermann, eller superwoman i et par minutter, og så er helvete tilbake igjen. Jeg har faktisk, og dette er første gangen jeg sier det, men jeg har faktisk kuriert bakfyller med sex. Det har slått ut av meg på en måte. Tell us, Alex. Det er bare noen ganger har det skjedd at det har vært så utrolig alt oppslukende at det bare har forløst Fy faen, nå ser VG overskriften allerede her da. Kjempekker Alex, knull av vekk, fyller skjulken for alltid. Ja, det må overskriften. Det har jeg stått innenfor, så har jeg stått med tomme lopp på veien. Ja, jeg deffer deg, jeg kan stå innenfor. Jeg deler ikke denne veppfunnet her. Og det har skjedd faktisk, og det er veldig sånn, etterpå så er det sånn, haa! Easy peasy, nå kan jeg gå ut liksom. Men jeg tror det er noe med den orgasmen som normaliserer da. Orgasmer er kjempefascinerende også. Ja, det er også kjemiens herredømme. Ja, alt er kjemi. Det er jo mange ting, og dette er ikke mitt... Det er ikke der du spesialiserer deg? Jeg er ikke faglig spesialist, jeg spørte bare personlig. Neida. For orgasme er jo forløsning, så det handler jo om en muskelkontraksjon, så det er avslappningen som er orgasmen. Og det synes jeg er kjempefascinerende, egentlig. For det er en restabilisering som skjer på cellenivåen når du får en orgasme, Så ha en orgasme, folkens. Kjør på. Det er bra. En vær-orgasm også. Det er ikke sånn den tiende på... Jeg har jo kompiser med, jeg har rekorder på 20-30-år-orgasmer. Jeg tror jeg har en kompis som har råka opp på 40 ganger på en dag, tror jeg. Det er en drøyeste. Han er fra Finland, da. Jeg har ikke så mange venner fra Finland, da. You heard it here. Ja, dette var ikke en ting jeg trodde vi kom til å snakke om i dag. Nei, men jeg tror alt med måter, var ikke det det som var livshylsofien din? Jeg tror når du begynner å få 40 rumpa orgasmer. Da er du forbi sånn der, hva heter det, sånn obsest-nivå. Du er på sånn vitenskapelig reise. Hvor langt er det mulig? På sterke strikk. - Ja, da har du blitt mer sånn explorer. - Det høres litt vondt ut, synes jeg. - Ja, jeg er gæren. Han offret seg for vitenskapen der. - Hva var konklusjonen da? - Nei, jeg tror han bare konkluderte med et tall. - Ja, 40 liksom. - Jeg tror kanskje det var under 40 eller noe sånt. Det er noen kompiser som har en avsindig dag der på. - Nei, det høres ikke russisk ut. - De nordmenn har det ikke i øyet. Og så siser de ut, egentlig. Hvor var vi før det, egentlig? Jeg husker ikke. Jo, orgasmer er bra. Men hvorfor er de bra? Da er det en dramatisk pause her. Tenkepause, ja. Vet du den sangen av Kate Bush som heter Essential World? Nei. Nei, det var litt mer sang av Kate Bush. Men da synger hun om... Nå begynner jeg med sånne her kid-bush-nerde ting, men hun synger på en måte om å akseptere den sensuelle verdenen, sensual world, som handler på en måte om, altså vi tenker om en gang sex, for vi har ikke så mye fantasi, men for hun så betyr det på en måte en verden i sansinntrykkene, sansglede, som handler om alle sansene. Men da er det noe med den aksepten i den sangen som jeg liker veldig godt. Jeg tror orgasmen da, som er et... - Det er jo en livsfeiring. - Vakkert, Alex. - Ja, det synes jeg. - Kanskje det. - Uansett om det er viktig, uansett om du har den alene eller ikke. - Det er en livsfeiring. - Fordi det er en aksept av senseverdenen. Derfor tenker jeg at det er noe psykologisk verdifullt ved det. At det bare er et øyeblikk for deg. - Jeg kan være enig i at det er første og andre. Ja, men igjen, nå er vi ikke på sånn det 40-tallet, det er ikke der vi er nå, nå tror jeg vi... Også er det også noe, hvis du har det med noen da, som mange liker, så er det jo også en feiring av det øyeblikket med den personen. Det betyr jo ikke at du elsker dem, det kan være en vond neistand, det er ikke viktig å moralisere over den interaksjonen. For veldig mange er jo sånn... den sanneste orgasmen skjer bare med en du elsker. Det er bullshit. Fuck that shit. Men til og med hvis det bare er en random person da, på dassen på et ute sted, så er det jo en feiring av det øyeblikket. Ikke sant? Ja, og det er jo... - Til de som har sexavhengighet, er det også en i kjemiens... - Nei, nå tror jeg vi begynner å gå litt... - Vi må vel få inn en seksolog her. - Ja, nå må vi litt inn i psykologen, tror jeg. - Vi ringer i Celine Guttholmsen her, bare for å få henne inn her. Kanskje hun har svar på det. - Ja, det høres jo veldig spennende på, Celine Guttholmsen. Men jeg tror alle, sånn som du var inne på, for å sitte en ring rundt dette da, alt, alle gode følelser, kan jo bli en avhengighet. Og sex er jo på en måte en av de biologiske grunnemnene våre. Har du sett Black Mirror? Nei, jeg vet om det, men jeg har ikke sett det. Du elsker det. Der er det jo en sånn episode hvor... skal vi si sensasjon eller enjoyment, går til den ekstreme. Jeg skal ikke gidde å ta helt en greie, men det blir litt som å fortelle en stand-up-vits du hørte i går til alle sammen, og så sa han. Jeg ender på å vise at du blir obsesst av, og du får aldri nok, du øker tersken hele tiden til at du ikke greier å føle noe glede lenger. Dette er vitenskapelig bevist. Har du hørt om en Skinner-boks? Det hørtes nesten ut som noe de snakker i Black Mirror. Nå skal vi snakke om det. Dette er en forsker som heter Skinner, som jeg tror vi er på 50-60-tallet, men ikke skriver hvis jeg tar feil, som forsket på rus og gledelse i dopaminsystemet i hjernen vår, som er en av de viktigste måten vi opplever nytelse på. Og så hadde han en greie da, han og forskerne, noe med det Skinner-boksen er en innretning hvor det finnes en knapp eller en eller annen ting du kan trykke på, som gir en respons, typisk mat, at det ruller ut mat fra et sted, og så tester du dette med en gnager for eksempel. Men så den nye innretningen som ble gjort på Skinner-boksen, det var når de puttet elektroder inn i hjernen på en rotte og flere rotter, og hver gang de trykket på en knapp, så fikk de et lite støt i den delen av hjernen som løseriver dopamin. Og de sultet. Jeg kødder ikke, de sultet. Så de glemte å spise, og mødret da, altså rotta som hadde fått barn dreit i ungene sine. Alt i år, helt til alt annet gikk i dass. Det synes jeg er så nydelig poetisk og trist på en måte, litt igjen med den rusen da. Når du får muligheten, så går alt annet tilbake. Til og med deg selv. I jakten på den rusen så glemmer du å spise. Har du hørt om en film? Jeg tror det er en ganske kjent film. Jeg har ikke sett den, men jeg hørte noen snakke om det. Det var to elskere som hadde sex i en starten av filmet. Det kalles porno. Dette her var ikke porno. Dette er ganske sjukt porno hvis det er en pornofilm. Men da er det jo barnet til hunden dama. Ja, det var det. kryper det opp i et åpent vindu. Mens hun skal komme, greier hun ikke å stoppe orgasmen, selv om hun ser at barnet er i fare, og barnet er dette ruta vinduet. Herregud. Hvor sykt er det? Det var litt sykt. Det var litt sykt. Kanskje det sier litt det samme. Jeg vil gjøre litt mer research. Kanskje du har en sånn orgasmespesial? Jeg må faktisk huske bedre. Jeg har jo hatt en fyr her inne som heter Andreas Engvik, som har studert, ja, her er boka hans, Demensbrems. Det er jo på full vei til demens der, som du hører. Som jeg alltid husker veldig dårlig. Enkelte ting husker jeg veldig godt, da. Det er jo hans domene. Sjekk ut denne episoden her, hvis du har lyst til å høre mer om det. Snakket du ikke om orgasme? Nei, det husker ikke du selvfølgelig. Vi snakket om first price biffer. Hahaha. - Til og med denne episoden. - Det var litt gøyere i dag, synes jeg. - Vi koset oss med first place. Jeg kommer på sånne merkelige anekdoter. Dette er jo the big show for digresjon og anekdoter. Som du sikkert allerede har skjønt. - Ja, det er jo det jeg liker ved det. Det er veldig deilig å bare kunne la det flyte. - Så vi er på hangover fortsatt da. - Ja, vi har vært på hangover. Var det noe mer å si? - Vi kommer sikkert tilbake til det, jeg kjenner meg selv rett. - Ja. - Ja. Ja, det går enda lenger tilbake til dette med å studere eller forske på Hangover og det prosjektet. Men er det noe annet i spennende ting du har jobbet med eller realisert som Vært å nevne? Ja, det er jo folk som er den viktigste tingen jeg jobber med. Så vi som er forskere, vi er jo mentorer og veiledere for masse mennesker. Og det er jo veldig ofte når vi er ute, som ikke er så ofte egentlig, at det er den forskningen som får center stage og Vi har fått til dette, vi har fått til dette, og det er jo kult selvfølgelig, men den viktigste kapitalen som jeg jobber med, og folkene som jeg er ansvarlig for, for det er disse menneskene som går ut i verden etterpå. Og det er den morsomste delen av jobben, faktisk. En ting er de resultatene vi får som havner i et eller annet tidsskrift, og som du ikke forholder deg til, og som mamma ikke forholder seg til, og ingen forholder seg jo egentlig til det annet enn mine fagfeller. Men den masterstudenten som går ut og jobber i direktorat, eller som blir lærer, eller som ditten og datten, er jo den personen som faktisk er viktig, fordi at de er jo ute i samfunnet og former det, forresten, av karrieren sin. Så det er den viktigste faktisk ressursen utover forskningen. Da tenker jeg at hvis du spør meg om hva jeg har fått til så langt, så er det det at jeg har gitt en god utdannelse til mennesker, faktisk, som skal ut og gjøre noe bra i verden. Er det noen prosjekter eller noen ting som er sånn, er det disse tingene her skal vi ikke touche inn for ditt forskningsområde? Noe som er politisk ukorrekt, noe som er politiske barriere, er det noe Det er jo veldig sånn raseforskning, om jeg skal kalle det. Det er jo også mye snakk om og skrevet om og sånne ting, og veldig sånn touchable tema. Det er kanskje ikke under din paraply, men... Nå har vi jo igjen 20 ting å si da, så vi får bare ta en liste her. Begynn du. En panel, ja. Ja, vet du hva, jeg får bare gå på en del. Nå blir vi bare bak fulle begge to, tenker jeg. Ja, men den første tingen som jeg tenker da, umiddelbart, det er at... Takk skal du ha. Nice. Det er fredag da. Ja, ja, herregud. Forskere må ha lov til å kose seg av de også. Ja, dette var... Ingen es, ja. Jeg skjønner. Ja, gjorde du en analyse av det nå? Det er et eller annet med øl og menn og liksom kultur og... Er du ikke ølperson? Jo, jo, jeg elsker øl. Men jeg bare synes at menn ofte knytter seg veldig tett til et ølmerke og at det sier noe om hvem de er. Ja, ja. Jeg har bare ofte observert at det ikke er tilfeldig hvilken øl man har. Det er en slags livsstil bak det. - Helvist møtte han minst de årlige fyrene her. - Ja, det ser jeg jo. - Men det er bare som et med skjærgårdspils. Det var noe sånn 20-års-vibe som vekket meg til livet der. koselig label, tenkte jeg. I og med at vi er på høst nå, så kanskje du følte at dette var en måte å holde i sommeren. Så er vi ved kysten her ute, Alex. Vi er ved kremen av gamle Fornebu flyplass. Vi kan se flystripa starten her og slutten. Nå er gardinen nede. Nei, vi ser ikke den. Jeg har nok en digresjon, men du har 20 ting å si. Jeg har 20 ting å si. Den første tingen er at mitt fagområde er kanskje det minst populære blant folk flest, fordi folk associerer det med atombomber, oceanid, død og fordervelse, forurensning og plast. Og Breaking Bad. Ja. Å, Breaking Bad! Det er ditt forspill, Trix. Nei, jeg har ikke Breaking Bad. Nei, jeg synes det er litt uheldig. Jeg noterer det. Det var One Strike. Men uansett, så i min, og det er jo, kjemi kan jo brukes til de tingene også, forskning som har med, liksom... Å drepe folk er jo... Jeg stod og tenkte på det mens jeg ventet på at du kom fra bussen. Jeg tenkte, bomber må vi snakke om. Og bare, hva må man gjøre for å ta liv av mannen sin? Dette her vet sikkert han. Dette vet jeg, og dette vil media alltid vite også. Så en gang det skjer noe katastrofalt i verden, så ringer han med meg, for da skal de vite. Jeg husker da han sier nidbilen. Det var en sånn varebil her med cyanid som forsvant, jeg tror det er et år siden, cirka. Som forsvant? Ja. Det var en sånn kjempebyggd deal. Og det som skjedde, det var at... Det var Det var en liten bok 25 gram med kaliumcyanid som var på vei til UiO selvfølgelig. Forskningslab der. I en varebil. Og så for sånn den varebilen. Det ble funnet da? Ja, det var etterpå. Det ble oppdrevet til slutt. Men når det skjedde midt i der da, når vi ikke visste hvordan det var, så var det total panikk. Og da hadde jeg hatt forelesning først på morgenen og klatret opp på kontoret mitt. Og så var jeg sånn åtte andre opp på kontortelefonen. Det var noe litt rart. Og så ringte jeg der. Og det som skjedde da, det var at Alle ville pumpe meg for hvor mange som kunne dø. Og er dette terrorangrep egentlig? Kan du fortelle oss det, doktor Santorv? Og så var det en sånn skrekkfetjessering, ikke helt for meg. Kanskje vi heller har litt nøkteren forhold. Og så var det, jeg skal ikke si hvem det var, TV2, men de ville komme og filme Sianid. Og så er det litt sånn, vi kan ikke si om vi har cyanide, det skjønner dere selvfølgelig. Og hvis vi har det, så er det ikke det forsvarlig at dere filmer det. Og så er det litt sånn, nei nei, vi kan bare ta litt sukker, for det ser helt likt ut, og folk vet ikke forskjell. Skjønner du? Ok, så når vi er inne på dette med bomber, og du vil spørre om det, så er det litt den samme tingen. Folk har liksom en sånn greie med skjermikere som skal liksom... Det er litt endimensionalt og litt sånn akarisk. Det er det første man tenker på. Dere sitter på kunnskapen, og man tenker ikke på alt det dere gjør i 99% av livet og karrieren deres. Men på det ene prosentet kan du sprenges, det er ikke hva faen da. Ja, jeg vet, og det er jo også en ting, nå er vi inne på noe viktig, for det er en ting som jeg tror former den kollektive underbevissthetens forhold til kjemi, og jeg tror folk tenke ofte de tingene og det er jo veldig problematisk det er klart at det kan være de tingene også men jeg synes jo det er veldig vanskelig på en måte som fagperson når hele Norge og verden tror at det er det vi gjør for så mye er jo også ikke at det gjør, men at dere vet det Ja, men jeg tror at vi gjør det på ordentlig. Når jeg gjør sånn barnearrangement, så er det sånn, ja, hvor mange ting har du sprengt? Så er det bare null. Hvis jeg sprenger noe, så går det ikke så bra. Det er ikke meningen at jeg skal sprenge. Det er klart at det var barn, men jeg tror folk har en greie på det, en henger på det. Men det var noe en ting. Det var to polske motherfuckers som ble pågrepet for det der. Ja. Apropos den cyaniden-bilen, så jeg gikk ut og stresset folkens. - Det er litt sånn cyanida, bare for jeg skriver noe nå som blir veldig bra, som handler litt om den saken. Fordi det som skjedde da, nå skal vi inn i sosiale medier, det er et viktig sted å befinne seg i, så var jeg veldig interessert i hva syns folk om dette? hva synes Ola Norman og Kari What's Her Face om at dette har skjedd? Og alle var sånn, vi skal ikke ha sånn gift på norsk jord. Så er det sånn, du har siel nid inn i deg. Det dannes hele tiden. Bitte, bitte små mengder. Hvor da? I leveren og i kappen din. Ja, ja. Amygdalin, har du hørt om det? Nei. Det er ikke noe du får i deg så mye, men det er et stoff som finnes i noen type frø og nøtter. så hvis du er litt heldig å spise en epleskjerne, så løsgives det bittesmå mengder cyanide. Men det var en kompis på fotballen som åpnet noe sånn søramerikansk mat, og han var fra Peru, eller et eller annet, han kjøpte på sånn eksotisk, jeg burde selvfølgelig gjort researchen min her om, jeg vet ikke om vi skal snakke om cyanide, men han skulle lage mat med kona si på kjøkkenet, og ble cyanideforgiftet av noen sånne eksotiske mat, som han kjøpte fra Sør-Amerika. Var det en fisk? Jeg mener det var noe sånn hermetisk, kanskje. Kan jo være. Ja, det kan være masse som har skjedd. Nå snakker jeg ut av ravar. Ja. Det kan være masse som har skjedd. Men uansett, alle var sånn at dette er en gift på norsk jord som vi ikke trenger. Og så var jeg litt sånn, det de ikke skjønner da, det er at naturvitere har tatt en slags hypokratisk, du er sånn som legen gjør, det skal ikke gjøre noe vondt. Vi er på en måte naturens vaktmestre. Vi skal på en måte forstå, modellere og skrive ned, men vi skal ikke dømme. Ossianid er en av de viktigste komponentene i preussisk blå som et fargestoff. Så hadde du tatt det ut av naturen, så hadde du mistet van Gogh-malerier. Og, du vet den, hva heter den, Kawasaki-spølge, den store bølgen av Kawasaki, Hokusai, den hadde du mistet, den er dannet med det fargestoffet som man har malt. Så det er noe sånn vakkert ved det at vi, vi er så binære, men Ola Karunorma var «Fuck de bildene der! Få cyanid ut!» Ja, «Få det ut av jorda!» «Bli kvitt den dritten der!» Ja, plutselig at det finnes e-stoffer. Antiklumpemiddel har cyanid i seg, og nå kommer alle til å klikke. Det er helt ikke bra. Det går bra. Jeg lover deg. Det går bra. Ja, ikke sant? Ja. Hvor var vi egentlig? Nei, det var en av de tingene jeg skulle si om at bomba eksplosjoner er en ting som vi skal holde på med. Også en annen ting, det er at norsk, nei, jeg tror ikke jeg skal si norsk engang, altså mitt fagområde er kjemi da, er jo veldig hvitt og veldig mannlig og veldig eldre mannlig så vi har et stort problem med det diskriminering og forskjellsbehandling så det er jo en ting vi har ikke skjønnsforskning på en måte men vi ser jo det at det er veldig endimensjonalt hvem som har disse posisjonene som jeg har nå hjelper ikke jeg på den statistikken heller liksom Men underfra kommer det altså det som man må ha felles til tegnet, flerkulturelle og flerkjønn holdt jeg på å si. Nå er det faktisk flerkjønn men også er det både kvinner og menn nå. Underfra er det jo det. Vi ser jo for eksempel stipendiatene, der har vi jo veldig god skjønnsbalanse. Men det er noe med det siste hoppet Ja, men det kommer jo. Det der er jo et tidsspørsmål, er det ikke det? Det kommer jo for en periode hvor det var ikke færre kvinner her, men i hvert fall færre flerkulturelle. Så et sånt skift vil vel skje mer eller mindre naturlig når du har den understrømmen av av en veldig spredt masse mennesker. Det er det som håper mitt, men jeg tror at det er noe med signaleffekten hvis du er sånn at dere er så velkomne her, alle andre mennesker som ikke er hvitesismene, men ingen andre her er hvitesisme. Det er noe med det også, at det ikke er så lett alltid, og det er jo en del rasisme og sånne ting også. Ja, det er jo minefeltet der, men det er litt verre. Den ene veien er jo ikke like ille som den andre, og hvis det begynner å spre seg et slags kultur at man ansetter på feil grunnlag, at de beste folkene får jobben, så er det sånn at da begynner folk å miste tillit til systemet. Det er sånn som alle sier, løftet som en problem, men hvor tid har det skjedd? Ja. Hvis det hadde skjedd, så hadde vi jo ikke hatt bare hvite menn som er 60 år gamle. Så det er ingen som skal ansettes på feil grunnlag, men det har litt med å vekke talentet tidligere da. Å vise at dette er noe jeg elsker å gjøre for deg. Og så får de jobben for at de er best. Jeg har jo... for eksempel en kvinnelig stipendiator. Det er ikke noe viktig for meg at hun er kvinnelig stipendiator. Hun fikk jobben for hun var flinkest, og så var hun kvinne. Og det tror jeg ofte er det som er den gjeldende faktoren. Men så har du også noe med sensitivitet til problemer, og forståelse av problemer, og på en måte understøtte. Ja, og være sånn du er velkommen her. Det tror jeg. Det tror jeg kanskje nok. Det er også superinteressant, for jeg snakket med en annen her, arbeidslivet før kontra nå, folk ser på filmer og innbilder dem at det var litt mer på 80-90-tallet, kanskje. Altså, altid bakover alt jeg har vært, sånn er det. Du kom inn på arbeidsplass, så måtte du markere og jobbe deg inn i strukturen, og du fikk ingenting gratis, det var ingenting som... Ingen som omringet deg, og at du ikke ble løftet opp i det du kom inn der. Du var bare en nobody, en arbeidsmaure, til du kunne løfte opp i gradene og earn your position på en måte gjennom merits. Mens kontra nå er det jo sånn at du ... får en ekstremt mye mykere inkluderende start da. Jeg vet ikke hva som er mest hensiktsmessig i det store og det hele, men det er bare to interessante tider da. Min jobb er jo ikke sånn ingenting mykt inkluderende der, men det har vel litt med nivået. Nei, ikke det faktisk, og det er et problem. Jeg er faktisk veldig sensitiv og følelsesmessig engasjert i ting, og det er ikke alltid det ikke er bra. Så jeg skulle ønske at jeg var litt flinkere og være litt mer robotaktig og stivere og holde avstand til ting. Jeg er ikke noe flink til det. Så det gjør jo av og til at når ting blir veldig mye, så har jeg liksom ingen forsvar heller. Så jeg passer jo ikke egentlig inn i det bildet vi har av kalle, analytiske naturvitere. Det er jo ikke det du sier, det er akkurat det du gjør, for du kommer jo nå bare røske litt i posisjonene. Jeg tenker det er litt viktig av og til. Men ja, nei, jeg er ikke flink til de tingene i det hele tatt. - Hvor var vi før det nå? Dette er jo helt rått da. Du hadde 20 ting du skulle si. - Nå har jeg sagt en del ting, nå skal jeg bare tenke mer om det, noe mer jeg måtte si om det. Den siste tingen jeg skal si er at vi jobber ofte med molekyler eller strukturer som vi tester i et biologisk system. For eksempel kreftforskning, som er den tingen jeg er interessert i. Da må vi teste disse molekylene på celler, for eksempel. Og der finnes det også en del interessante etiske problemstillinger. Så hvis noen skal til slutt bli et legemiddel, så må du gjennom masse studier med levende mennesker. Det er jo veldig interessant etisk. Det koster så mye at det kommer aldri til å skje med meg. Det er en sånn farmaceutisk industri som holder på med sånt, for det koster jo millioner på millioner på millioner. Pluss tid. Pluss tid, pluss masse ressurser. Forskeren bare sånn, fuck det her, jeg gjør det på min egen kropp. Bare få litt fortgang på det her. Det er sånn alle søtningsstoffer har blitt funnet opp. alle syntetiske søtningsstoffer har blitt funnet opp med et uheld med at en eller annen smakting smakte på det. Det første tinget du lærer på skjem 1.0.0.0 er ikke smak på noen ting noen gang. Ikke smak på noen ting noen gang? Nei, ikke på labben. Du får aldri lov å putte noe i møn på en labb. Det er sånn kjempe tabu. Ok. Men da får du... Men er ikke det sånn der, det er jo en av mine favorittforfattere, Nassim Taleb, han hevde jo at alle de største oppdagelsene i verden her, oppfinnelsene, kommer jo av tilfeldigheter også. Sånn som antibiotika er vel også en egetigen tilfeldighetshistorie. Alexander Flemings penselin, ja. Mhm. Det var ikke det han så etter, skal jeg fortelle deg. Var det ikke noe søl mellom, kan du fortelle? Jeg kan ikke skrive helt precis, men... Det er så mye myter rundt det der, så jeg vanskelig å vite hva som er den eksakte tingen, men det som jeg liksom tror da, og har lest, det er at han oppdaget det ved et uheldig... Altså, han så ikke etter penselin. Nei. Og det var et eller annet med at han var på en ferie, og så hadde han noe lagt som han hadde glemt å rydde opp, og så når han kom tilbake så var det der penselinen hadde vokst. Og så var det sånn, shit, dette må jo bety noe, og så ble det til penselinen. Men det er jo en veldig viktig leksjon i hvordan forskning funker, for det er jo ikke sånn, det blir jo aldri sånn som vi tror. Det er jo ikke smart nok etter sett. Det er litt sånn som å lete etter noe høystakende, og det beste er jo å lete og eksperimentere med ting, og kanskje finne noe helt annet. Det er jo gjerne der. Det er mye vanskeligere å lete etter en spesifik løsning enn å kanskje ramle over noe helt fantastisk. Jeg tror det er en, sånn som jeg ser det fra min karriere, så er det noe med at hvis du er veldig, veldig snær og synet på at du ser etter noe spesifikt, så går du ofte glipp av det som er viktig. For det var ikke det som var det du så etter. Så jeg tror en del av det å være forsker er å være en skjerieåpen. Fordi at, som sagt, når ting begynner å koke, og det blir sånn som det blir, så må du på en måte være villig til hele tiden å gi slipp på alle dine ideer om systemet da, så er det en slags leksjon i ydmyghet, for at hvis du hele tiden bestemmer deg for at nei, nei, nei, sånn og sånn er det, og så viser dataene deg noe annet, sånn nei, nei, nei, det er bare fordi dataene er feil, jeg må bare, pa, pa, pa, så er du liksom ikke åpen for det som egentlig er der å finne. Og de beste tingene jeg har oppdaget har vært, jeg vil ikke si uheld, men sånn, skitt dette, så jeg ikke for meg kom til å skje. Det må jeg følge opp, for eksempel. Så du leder deg på et nytt eventyr. Ja, et nytt eventyr. Og så leder jeg det til et nytt eventyr, og så tar vi det gående, liksom. Så studentene mine, for eksempel, er veldig bekymret for å gjøre feil hele tiden. De er sånn, åh, nei, men jeg vet ikke om det kommer til å gå. De har ikke noe å si. Just do it. Bare gjør det. Så leder det deg fremover, liksom, den veien du må gå. Men det høres jo litt sånn... Det er litt sånn med kreativitet også. Det er sånn spesielt, jeg lager mye musikk, og jeg tror alle som hører på her som har laget musikk en eller annen gang, eller kanskje laget noe annet kreativt, hvis du begynner på en låt da, på et prosjekt, så kanskje dette her skal bli gøy, og underveis i prosjektet så kommer du på fire andre ideer som du kommer til å starte nye prosjekter på, som du kommer til å følge opp senere, eller kanskje du bare hopper over tre med en gang, og så er det som faktisk blir den kule låta da, mens det du egentlig begynte på bare ebba ut i noen sånne helt generiske greier. Det er helt veldig fenn av den analogien, og sånn er det jo, og jeg er jo veldig kreativ til å skrive utrolig mye forskjellige ting, og da er det sånn at når jeg skal skrive en tekst, om det skal bli en bok, eller et innlegg, eller en spalt, eller noe annet, hvis jeg er veldig bestemt på hva dette skal bli, så blir det aldri bra. Nei. Fordi det er ikke sann mot det som skal skje. Og det kan være skummelt da, de sier for forfatter, å se når de skummeleste tingene er en tom side. Ja, det er jo, han Simmer hater jo det, men hans metode er jo på filmmusikk at han starter jo alltid med blank side, og så på en eller annen merkelig måte så kommer det bare til han når han trenger det som mest da, og eksperimenterer. Ja, og det er jo det som er så spennende med kreativitet, at det er ikke så lett å få klare forklare helt. Nei, det var så deilig når det funker. Men jeg tror litt på det at alle mennesker er kreative på et eller annet nivå da. Men de fleste er, jeg tror, det er litt som en rus at du først får dreisen på deg. Det er også en veldig stor fordel hvis du kan struktur bak det kreative, at du slipper å lære deg strukturen samtidig med det kreative. For det er jo kreativt som er gøy, strukturen er jo kjedelig. Det er sånn i fotball også, det er jo det kreative der som er kult å Alt i livet, egentlig. Og hvis du har strukturen litt sånn bygd i deg, eller innhøvd, så går det kreativ prosess mye lettere. Ja, det er jeg enig i. Og så tror jeg også en del av det er et håndverk som ligger til grunn. Sånn som når jeg begynte å skrive, for eksempel, så var jo en del av jobben å finne håndverk, og derfor ble ikke tekstene gode, for jeg hadde rett og slett ikke håndverket på plass. Men jeg tror, når jeg er mest fornøyd med meg selv, det er når jeg skriver noe bra. Det er sånn, derfor er jeg på denne planeten, føler jeg liksom. Og det kan jo være, og det er sånn, jeg har sånn inside jokes med meg selv når jeg skriver, det er som jeg har det så gøy med det. Men det er noe med å stole på at du lander der du skal lande. Hvis du er veldig sånn der micromanager og skal ha en nevrose rundt det du skal skape, og det skal bli sånn og sånn og passe der og der, så blir det bare dritt. Men hvis du klarer bare liksom la det bli som det blir, og la det flyte som det flyter, og så også være tålmodig med at det tar kanskje lenger tid enn jeg hadde trodd. Derfor for eksempel, nå skriver jeg en del på deadlines, og det er ikke alltid så lett, fordi da har du en deadline, så det fortsatt tar så mye tid. Men det ser jeg veldig ofte at når det treffer som et lynedslag, med den klareste ideen og det tydeligste budskapet som jeg vet om, da blir det alltid sånn kjempebra med en gang. Men hvis jeg er litt med sånn nølene, jeg vet ikke helt hva parallellene er, jeg klarer ikke å trekke, da er det en prosess som tar lengre tid, og som jeg må bare være tålmodig på. Så jeg har jo en spalte som skal begynne nå i høst, hvor jeg skriver tekster som jeg synes er kanskje det beste jeg noen ganger skriver, for jeg skriver en del av det allerede. Og da er det veldig sånn... Jeg er veldig kreativ i den graden at jeg trekker paralleller på ting som ikke blir sammenlignet så ofte. Men da tar det litt tid å finne det... Ja, det er vanskelig. Det blir litt sånn svart av Lili Bendris følelse, tenke... Ja, det er jo tilbake til emosjon og sånt. Men jeg kom på et annet godt eksempel her. Det var jo... Jeg så intervju med George R. Martin, en mann som har skrevet Kematrons. Han satt egentlig og skrev en science-fiction-historie. en film eller prosjekt han skal gjøre der, han var veldig dypt inne i det. Og så kom han bare på den ideen med Game of Thrones inni science fiction-grad, at han fant en varulv som hadde dødd med fem varulvunger i skogen. Og det er jo en av de første scenene i Game of Thrones, både TV-serien og boka. Og deretter bare sånn, fuck this science fiction-grad her, Game of Thrones, da hadde den liksom hele den... starten på det universet der da. Du er et eksempel på en person som ikke følger deadlines, for eksempel. Ja, han gjør totalt noe. Det liker jeg. Jeg liker at han har, jeg er ikke noe fan av sånne skjønne metaforer, men jeg liker at han har baller til det. Det liker jeg. At han er bare sånn, dere forventer, det kommer når det kommer, og alle bare, nå må vi ha det, du har lovet det, men nei, det kommer når det kommer. Det er så fett at han har den der fansen blir så utålmodig at de kaller det en sånn come on you fat fuck de kjeller den ut etter noter folk rabler, rabler folk miste jo all form for respekt de tenker at han er en skrivemaskin som bare får ut jævla bøkene, hvor vanskelig er det du har det oppi hodet ditt og det er jo veldig spennende det synes jeg også er gøy fordi det sier noe om hvordan folk tenker på kreativitet at det er en slags Det er noe sånn maskinellt ved det. Og det vet jo de som er kreative, uansett om du kommersialiserer kreativiteten eller ikke. Du kan være kreativ hjemme som ingen ser. Jeg kjenner mennesker som er kjempekreative, men som liksom, er det bare hjemme? De lager, pakker inn en julegave, så det ser helt enestående ut. Og mine ser bare helt fuck. jeg klarer jo ikke å tape noen gang, jeg bare teiper ikke de øyene og sånn. Men det er liksom, uansett hva du gjør med kreativiteten din, så er det noe med at du må på en måte få lov å, du må få lov å rulle sin gang. Og det liker jeg jo ved hele den prosessen, at folk tenker sikkert at han sitter bare og venter for å være skip, men det er jo fordi at han vet at han ikke er der enda. Ja, ja. Ja, men han har syssel med så mange prosjekter, og han driter litt i det, så han har ikke noe dårlig tid med det. Jeg tror vi skal gjøre en psykologisk analys av George Martin her, men jeg tror han er litt redd for å fullføre det. Det tror jeg ikke. Nei, det føler jeg. Jeg føler han er litt sånn, han vet at det er masse ting som skal sies sammen her på en tilfredsstillende måte, og at han egentlig ikke har så mye plass til det, for det er jo bare en bok. Og så tror jeg han kommer tilbake til det hele tiden. Han har sagt at det bare er en bok igjen? Har ikke han sagt det? Jeg vet ikke. Jeg synes det er oppdatert med min George Martin lore, men jeg føler uansett, han skal jeg få fullføre nå, det er vi enige om. Og så tror jeg at med den serien som blir så populær, så er det masse spenning der, men så tror jeg han føler at han trenger mer tid for å få dette på plass. Det tror jeg. Så det er min hypotese og psykologisk analyse. Kan være inne på noe der, for det er jo i hvert fall når TV-serien gikk så adunnet av sreva på slutten, så er det sånn at da har han kanskje enda lyst til at bøkene skal avslutte på en high note. Det mistet jeg faktisk. Åh, det er jævla bra ting på gang her nå, men det mistet jeg. Apropos kreativitet. Ja, nei, det er... Nei, jeg falt ut av det. Men du var inne på noe i sted her. Kanskje jeg kommer på det hvis du snakker mer. Jeg har lyst til å si en annen ting om kreativitet. Som ikke bare har noe med det å gjøre. Og det er at du må dyrke det. Så hvis du tenker at du vil skape noe da, uansett om det er på stor eller liten skala, så tror jeg det er kjempeviktig at du lager en livsstil hvor det den kulturen dyrkes opp. Så for eksempel, dette er sånn som mange forfattere har, men jeg har en notepad på telefonen med koko-koko-ting. Ja, det tror jeg. Mange kjenner seg gjerne det, men det er faktisk kjempeviktig, for noen av de tingene er faktisk gull. Det er veldig vanskelig å skjønne da, hva jeg skriver av og til. Men det er liksom sånn, når du slår ned da, så skjer det ofte i tomme om. Det er veldig vanskelig å være kreativ i en hektisk hverdag, for det er ikke plass til det. - Det er så mye sykt i notatene der. Hvis Minority Report kommer til å bli en fremtidig greie, og at de skal greie å fange folk før de gjør kriminalitet, så er det bare å gå inn i notes på iPhone, så finner du egentlig alt de har planlagt der. Det avslører jo alt, syke ting. - Jeg skriver jo dikter, som jeg aldri har tenkt å publisere, men de er jo kjempedårlige. Hvordan vet du det? Har du pitchet det for noen dyktig gjestere? Nei, det skal jeg ikke gjøre. Det er for meg. Det er for min egen ting som jeg gjør. Men de er kjempedårlige og helt banalt grusomme. De er helt fucka. Og det er en ting som jeg bare gjør for meg selv. Ja, deilig. Det er litt deilig. For så mye av det jeg gjør kreativt skal liksom ut og publiseres og sånn. Så det er veldig deilig å ha en ting som er bare en slags kreativ masturbasjon, om du vil. Ja, ikke sant? Apropos orgasmer. Det er langt, ja. Det er en utløsning. Hva er utløsningen da? Nei, det finnes... Det er et tilpunkt til du har skrevet det ferdig, først utkastet. Det er ikke godt å si. Det var en litt interessant sammenligning. Vi får ha det litt i bakhjulet, for det jeg kom på nå, det vi snakket om i sted, var om det er noen politiske barrierer eller politisk ukorrektet av prosjekter. Så snakket du vel om at ansettelser, at det var kanskje litt topptungt av eldre menn, og den biten. Men er det noe sånn, du kommer på en idé, et forskningsprosjekt, så bare dette her, nei, jeg tror ikke vi toucher det her. - Det er grensen liksom. - Ja, dette her er etisk. - Hvis jeg skal lage et legemiddel som gjør brunfargede mennesker hvite, så tror jeg vi begynner å gå, det er nesten så jeg ikke klarer å si det, for det synes jeg er så på kanten, men jeg tror ikke sånne ting er veldig populære, eller kjemisk kastrering liksom, Ja, men der kom du jo, kjemisk kastrering drev du jo med mye på starten av 1900-tallet og helt opp til 19... Han der, Allan Turing, du har jo kjemisk kastrert han der i... Hva heter filmen igjen? Wonder Machine, jeg... Imitation Game. Imitation Game, det er så vanskelig å huske hva den filmen heter. Det er på helt aller tur. Dritbra film, Morten Tyldum. Han er tilbake i Norge forresten nå. Han har flyttet inn på Grano Hotel. Noren bare der permanent liksom. Jeg har prøvd å få tak i ham via forelag og sånt. Morten, hvis du hører på... Jeg er en av de tusen bytterne som sitter her og lidder gjennom kjemi og masturbasjon. Eller noen som kjenner Morten, da. Jeg vil gjerne ha tak i den. Jeg har veldig lyst til å få han inn her. Ikke snakke om de tingene, kanskje litt andre ting. I hvert fall imitation-game. Men han Allan Turing, han ble jo kjemisk kastrert. Han fikk velge mellom det og fengsel, tror jeg. Og så bygger han jo selvmord da. Ja, og da er vi på begynnelsen av 1950-tallet og tok han selvmord, tror jeg. Etter krigen så ble han... Tenk deg krigshelt. Han knakkes med enigmokoden. av kanskje den mest enestående enkelpersonen under 2. verdenskrig som har gjort med sin egen innsats som team da som har knekt den koden og kanskje forhindret forlengelse av 2. verdenskrig og så bare nei, men du er forresten du er homo du må kjemisk kastreres og der ligger det jo en stor ting, altså dette er jo på en måte historien er jo full av sånne tilfeller og det er jo også en ting som jeg tenker altså vi som menneske tar jo en del å gå vi har jo kommet et stykke, men jeg Det er noe med spesielt den historien som virkelig trigger meg. Når jeg så den filmen så greiene som en unge husker jeg. Det bare var sånn... Av slutten? Hva sa du? Av slutten? Ja, bare av hele greien. Det er så utrolig hva vi finner på. Som menneskeheter, som rettsstater, som på en måte moralister. Det er så mye i det. Så jeg tenker jo... Hva tenker jeg om det? Jeg tror det er noe å hente fra den historien. Ja, ja. Det var ikke så dypt da, men jeg tror det er noe der som vi fortsatt kan tenke på, faktisk. Vi har veldig lett for å si sånn, ja, men det er jo kjemisk kastrere ikke folk lenger, den krigen er ferdig. Ja, ja. Det er nok fortsatt en del ting der å hente. Hvis vi tenker på kjemisk kastrering som en metafor da, på måten vi behandler mennesker på, så synes jeg det er noe der å hente fortsatt. for å strømle inn i form av det, eller få det til å... For å bruke det inn i et format. For det er jo noe vi egentlig gjør sånn, ikke med homofile, eller som en leggning i Norge, men vi vil jo gjerne at nordmenn og skandavere har jo sånn at vi liker, alle skal være mest mulig like da. Åh, dette er et av mine pet peeves. Jeg har jo litt allergi da, jeg har jo det. Alikhet? Ja, av Norges trang til normalisering og normativitet. Jeg har bodd i USA for eksempel, og elsker det. Det er så sykt som fy å si i Norge at man har elsket å bo i USA, men jeg hadde det kjempebra. Og en av de tingene som skjedde da jeg bodde i USA, det var cirka tre år. Det er ganske vesentlig å si hvor i USA du bodde. Ja, det var Portland, Oregon, så liksom hippie central. Liberalt hippie central. Der hvor helvete er løs nå? Ja, haha. Jeg har en del venner som bor der som jeg er litt bekymret for faktisk, men det går greit med de. Men ja, det er helvete løst nå, der bodde jeg før. Og det som skjedde når jeg flyttet dit, det var at jeg liksom følte at jeg endelig ble meg selv. For det er noen sånne ting som meg og Norge aldri har gått overens på, som er veldig sånn dyp i meg som person. Hva legger du i Norge da? Nei, det norske folkeskjel kanskje, er det jeg prøver å si, måten vi tenker på. på mennesker på ofte. For vi har veldig, vi er jo så, vi ligger så sterke føringer på andre mennesker, og hvordan de skal være, og hva som er inn- og utkultur. Vi har veldig sterkt skille mellom oss og de, og Det er veldig rart for meg. Vi er sykt like i dette landet. Men likevel skal vi drive sånn at de ikke er fra Bø, de er fra Bo. Det er sykt stor forskjell. De er ikke fra Vestraka, de er fra Østraka. Vi er så sykt opptatt av sånne bittesmå skiller. Men når jeg flyttet dit, så var det sånn at jeg enda kunne slå ut håret. Fordi at det var liksom for det første så var det å være annerledes uansett hvordan det ser ut bra. Det ble liksom løftet opp som noe positivt. Og så er jo jeg også veldig strebende og elitistisk. Altså en person som gir mye og skiller meg ut da. Og det i Norge er jo ikke noe bra. Helst ikke gjør det. Helst liksom gjekke deg ned et par hakk. Helst ikke... Men er det... Altså for det er jo sånn der... Det lurer jeg på sånn der... Når man sier det på den måten som du sa nå, Norge er sånn, og USA, eller det livet borte, at man gjør det veldig generelt og veldig makronivå. Jeg får litt stråmann-følelse, at man lager en motpart som, jeg vet ikke hva jeg mener, at man tar en svær generalisering og bruker det som en slags sinns- og motstandsbøy, at det er antagonisten min, og derfor er krigen min. Men er det sånn, Ja, eller bare skyte inn, ikke for å avbryte deg der, men sånn er det... Bruker man den? Er det den der... Bør man være mer spesifikk? Er det for lett å lage den der i Norge? Jeg gjør det selv også. Oslo er sånn. Det er typisk Oslo. I Oslo gjør de det. Vi bærer jo med det i Oslo. For Bergen, som er den beste på å gjøre sånne ting. For bergensere er det ditt med datten. Det er klart at når jeg sier det på denne måten, så er jeg jo veldig generell og det er sikkert ikke nyttig for noen andre enn meg selv å tenke på verden på denne måten, for det jeg beskriver er jo min personlige erfaring av mitt liv, og det er klart at det er jo ikke noe annet enn det, så det er liksom det som er fotnoten her da. Men jeg har opplevd i mitt liv at jeg liksom har fått masse signaler hele tiden fra ulike typer mennesker, ulike typer sammenhenger, om at jeg må liksom... roer meg litt ned liksom. - Hvordan da, sånn i det private? Hva du sier, hvordan du fremstår? - Ja, på jobb, på skole, jeg vet ikke om det er så mange flere arenaer igjen etter det. - I profesjonelle arenaer kan man jo skjønne, hvis man er ansattes til det, så kan man jo skjønne at man kan ikke gjøre absolutt hva man vil, og det er bare sånn at du kan ikke møte opp en fyllesjuk eller sånn. Nei, det er jo ikke lang i landet heller. Det er jo litt av prisen ofte å være i en, jeg vet ikke om det er offentlig, det er jo kanskje litt annerledes enn i hvert fall i en privatbedriftsmål hvis man har valgt å jobbe et sted, og så er det veldig sånn, sånn gjør vi det her type sted, så er det sånn spørsmål hvor mye skal man på en måte mose opp egne behov i forhold til kotymen og image til det selskapet, hvor mye man egentlig har lyst til å jobbe litt på det stedet og så videre. Jeg tror ikke vi er helt der at jeg snakker om å være full på jobb, og at det er et kjempestort problem for meg at jeg ikke får lov å være det i Norge. Men bare for å gi deg et visuelt eksempel, når jeg flyttet tilbake inn hit, for det gjorde jeg jo også, så det kan ikke være så forferdelig, så hadde jeg i øyeblikket en av de første dagene mine tilbake, i Oslo og skulle finne meg leilighet. Det var Oslo Vest, T-banestopp, søndags et eller annet, og så står det liksom leiende opp mennesker som går i akkurat like skiklær, med akkurat like ski og akkurat like ryggsekk, lager nedover alle skal opp og stoppe ski det er et eksempel på en sånn men føler du deg annerledes da? ja, jeg hater jo å stoppe ski det er grusomt jeg er ikke noen stor skifenn det er ikke at noen tvinger meg til det det er et sånt øyeblikk hvor man føler at det er en inn-og-ut-kultur og samtidig, hvorfor skal alle gjøre det samme? det er fordi det er snø da Ja, men så? Det er jo regn, og det er jo sol, og vi trenger jo ikke gjøre, altså, nå føler jeg liksom, føler Jeg føler jeg blir sånn fiend i Norge for å si dette. Jeg gir bare opplevelsen din litt sånn djivelsadvokater. Men hvis jeg for eksempel hadde vært i USA, så var det ikke sånn... Når jeg bodde i Portland for eksempel, så var det ikke et tidspunkt eller en begivenhet eller en ting som alle skulle gjøre. Og det som var veldig fint, det var at folk var veldig forskjellige. Ja. Det var ikke sånn, jeg hadde venner som hadde utrolig ulik bakgrunn enn meg selv. Kanskje det finnes det i Norge også, det er ikke det jeg sier, men det er noe med, jeg føler at Norge har en sånn fetisj med likhet og at vi er mest komfortable når vi ligner på de ved siden av oss. Det kan være helt enig. Det kan du gå på typ søndagseåpne butikker. Jeg hadde en amerikansk gjest her som er George Gooding som blogger for nettavisen og holder på på Facebook også nå. Han er fra halvt amerikaner. Også veldig opptatt av at vi skal ha fri på samme tid. Vi skal, også under korona, vi skal handle under samme tidspunkt, tross for at vi ikke skal handle sammen, og vi skal ha fri, ja, det er vel fri samtidig, vi skal... det skal være søndag, så skal alle gjøre de samme tingene. Det er jul, det er påske, du kan ikke velge, du skal ha felles ferie, for da stenger alt ned, så skal alle på ferie samtidig bare pekke opp geiranger eller hva faen liksom. Så jeg er jo helt enig i at det er en sånn, så kanskje til enda mer, kanskje jeg vet ikke om det er det du mener, at vi har litt mentalitet for å gjøre de samme tingene, at vi har - Ja, altså jeg er... - ...obsesset med ski, jeg vet ikke om det var det du sikkert... - Jeg har ikke lyst til å røkke ned på noe, det er ikke det at det feilgjør noe som helst, men jeg opplever de tingene du sier, det er jo noe du velger på det fysiske planet, det er ting vi gjør. - Ja, du tenkte mer på mentalet. - Jeg er litt sånn på hva er det som er viktig i Norge i sjel, hva er det som er viktig for en norsk person måten vi tenker på verden på, og jeg opplever i mitt liv, som er bare et bittelite datapunkt, et kjempestort komplisert bilde, at nordmenn ofte er veldig opptatt av at alle skal, altså du passer inn eller du gjør ikke det. Det finnes ingen mellomting. Og vi forholder oss til det som er annerledes med frykt. Det er skummelt, det er ekkelt, det passer ikke inn, vi kan ikke ha det sånn heller en åpenhet. Ja. Og hvis du da skiller deg ut på en eller mange måter, så er det vanskelig å føle seg hjemme. Jeg synes for eksempel at alle de tingene med at vi skal gjøre det samme hele tiden er kjempeteit. Hvorfor holder vi på på den måten? Jeg er for eksempel ikke noe glad i å feire jul. Nei, ikke sant? Sykt kontroversielt. Men det er jo alltid noen som ikke... Men det er jo ikke noe sånn, det er ikke en binær ting det der med å like en tradisjon. Det er jo noe med tradisjoner, jo eldre jeg blir, jo mer skjønner jeg av kulturhistorie og tradisjoner som er veldig pyto når jeg er ung da, eller er ung, kanskje med jul og sånt, det er bare sånn, ok, men etter man fikk familie, så er det ok, stil meg litt annerledes til det. Før så var det sånn, kom meg vekk da, da var jeg hele militæret enn hjemme på jula, liksom, for da tok jeg skiftet der, og det er jo, det er mye ting med sånn, sikkert sånn som du tenker, som en julerøsje, Det er så mye negative, dølle kommersielle ting rundt julen, tenker jeg som personlig, som er bare sånn, hvorfor gjør vi det? Men så er det sånn, igjen en sånn forankring. Jeg liker jo, jo eldre jeg blir, liker jeg mer og mer, jeg blir mer og mer konservativ jo eldre jeg blir da. Det har jeg aldri hørt før, og det har ikke skjedd med noen før. Det var en veldig unik opplevelse. Jeg vet ikke, men det er ting som har vært og vært der veldig lenge. Det trykket ikke det? Nei, jeg tenker ofte sånn der ... Når jeg lærte meg å drikke kaffe da. Det er ikke at det er noe som er sunt eller bra for meg. Eller jeg lærte meg å drikke den brune spriten. Det er bare sånn et eller annet. Når ting har vært der så lenge, så er det noe jeg kanskje ikke har oppdaget enda. Eller noe jeg tenker ... Det har vært der for en grunn gjennom mange år. Ikke dermed sagt at vi skal beholde det ut hvis det er et system i form av tyranni eller helt motsatt at det er overliberalt. Jeg kjenner mer og mer fra at jeg var ateist. Jeg er knallerateist. Nå er jeg mer sånn Jeg bryr meg ikke så veldig om Guds spørsmål. Det var mye mer interessert i rollen til religion i alle verdens deler. Hvor enormt lang tid religion har vært der, og hva det har gjort med kulturhistorien vår i Norge, og ikke minst Europa, og hva det har vært med å forme på godt og vondt. Og Guds spørsmål legger jeg litt til side, i og med at vi vet så mye som vi vet nå, at det blir ikke sånn, Jeg er ikke agnostiker på Guds spørsmål, men jeg er veldig agnostiker på religionshistorie, og faktisk hva ting er det religionen har brakt med seg som vi faktisk driver praktiserende og som vi ikke vet om, og hva type fornuft som kommer ut av det som Det er så lett liksom som å ta det artistiske, bare alt med religion er bare sånn basert på det fantasibøkene og et univers og galskap og blod og mord, ikke sant? Og folkemord og kriger og bare sånn alt liksom ondt bunner ned religion og sånt. Jeg synes det var litt sånn, det var befriende å bare kunne si hver artist, men sånn bare sånn, ok, men Jeg tror historien til menneskeheten, nå går jeg på en lang rant her, men historien til menneskeheten er inkludert i alle religioner. Religioner er mer en dynamisk ting som forandrer seg også gjennom forskjellige århundre. Jo mer du finner ut av det, jo mer gæren blir du. Jeg vet ikke hvor jeg skulle med det, men jeg blir jo mer konservativ i forhold til tradisjoner, som forståelse for tradisjoner. Men jeg har veldig lite sterke følelse for religiøse mennesker, som praktiserer religion, framfor er veldig interessert i religion. Jeg synes det er veldig stor forskjell å praktisere enn å ivareta kulturelle, religiøse tradisjoner. Det her går skille mitt. Der er det jo som en interessant ting med kristendommen og islam, at det er kanskje mer dualitet i kulturhistorie og religiøse plikter enn det er kanskje i kristendommen sin moderne virke. Ja. Det var veldig mye å fordøye i den talen der. Vi kommer tilbake til en liten klammebese her med... Ja, det var en lang tale. Nei, men det er jo fint det du sier. Nei, altså, jeg tror vi krinser om på en måte en slags identitetsforståelse i et stort bilde her egentlig, og litt sånn inn og ut, opp og ned. Det er jo morsomt at vi egentlig snakker om kjemi her, og så er vi langt ut på noe skikkelig... Det er jo en slags sånn for kjemi, det er jo bare i stedet for partikler, så er det mennesker liksom. Hva skjer når mennesker kolliderer? Det handler om hva skjer når ulykkelig er besatt. og på en måte komme sammen. For meg igjen, med dette med det normaliserende som er i Norge, så er det ikke feil det andre gjør, det er ikke det jeg prøver å si, men tilbake til det så føler jeg at livet er litt lagt i Norge, føler jeg. Og det er klart at det er ikke sånn alle steder, alle mennesker er like her, men hvis du går rundt og ser på ting, for eksempel jeg bor i Oslo sentrum, så ser jeg veldig mange mennesker som har barn. Det er et eksempel. Det er ikke noe galt å ha barn, men jeg har ikke lyst på barn. Det er ikke for meg. Ennå? Du er jo mann da. Det sier ofte folk. Det blir jo logisk faktum at du har jo egentlig til du er 55. Så kan jeg jo reproducere. Men jeg har ikke lyst til det nå. Det kan være at det endrer seg, men det kan også være at det ikke endrer seg. Det er jo veldig norsk. i det omlykket å skulle ha familie og barn for eksempel. Tror du det er en norsk idé? Nei, altså man vil jo ha barn og familie mange steder, men jeg tror i Norge så er det den eneste veien ofte. At det er sånn, hvis ikke du har det, så er det liksom ikke helt på greip. Og det er veldig vanskelig å se for seg for mange andre type livssett Det handler jo veldig mye om fellesskap rundt å ha barn, og skulle ha barn sammen, og skulle ha sånn ammegruppe, og sånn der. Alle snakker om barn. Altså det er noe med det barnefellesskapet som er veldig sterkt i Norge, for jeg tror familieenheten er veldig sterk i Norge. Det er klart at det er viktig å anse det også. Men der igjen har du en sånn inn- og uteting da. Jeg har jo hørt masse historier om om kvinnelige venner som er i parforhold som blir sånn, ja nå skal dere ha barn, jeg vil ikke lyst til det, hæ? Det kommer til å endre seg, bare vent og se så endrer det seg. Jeg er jo faktisk ikke så pågående, men jeg mener at man bør være som ung person agnostisk holde, og det er bare nok eksempel på de som bestandt, jeg mener før du egentlig har skjønt hva livet dreier seg om i begynnelsen av 20-årene og så bestandt, en ting er at du bare finner ut nå er jeg såpass gammel at jeg har sett hva livet tilbyr og jeg vet hva jeg går glipp av av familien eller hva det beriker meg og hva det ikke gjør og hva det gjør så dette er ikke for meg jeg har en annen plan med livet mitt så det blir ikke barn på meg i dette livet Det mest som premature barn skal høre er tenåringer eller begynnelsen av 20-åringen som sier jeg skal ikke ha barn fordi det er nok mennesker på planeten, eller bare sånn bullshit greier de har funnet ut i et eller annet blad eller på internett eller på en YouTube-kanal. Og så skal det lages en bastant mening rundt det, for det er bare sånn du merker det er så prematurt. Jeg mener det er sånn å ha en bastant mening før du er 25 når du nettopp har kommet ut av rede ditt. Det er sånn, ja, ok. Nå er det den konservative personen her som snakker for deg. Ja, jeg lover det. Hahaha Nei, men vet du hva? Ski og barn, og påskefering, og vi jobber bare til fire, og kan ikke jobbe etter fire, og vi kommer og går, og vi lever for frihet, og alle de der tingene der, det føler jeg er veldig norsk. Det er klart at jeg har kommet tilbake, men jeg opplevde da, bare for å avslutte den biten, at når jeg kommer litt fri fra de tingene, så var jeg ganske lykkelig, og det har jeg tatt med meg hjemme også. Så jeg har jo valgt å bo i Norge av mange andre grunner enn det. Men jeg føler det litt på kroppen fortsatt av og til. Og det er klart at sånn som du sier, ting ender seg, og jeg kan jo ikke si om ti år at ting er annerledes for meg. På mange måter, det må man jo være ydmyk overfor. Men det er av og til jeg får litt sånn der... Rundt det da. Ikke at det er så viktig, altså det er ikke et stort problem for meg. Men... Jeg liker når folk råkker litt ved... Folk er litt annerledes. Det synes jeg er veldig gøy. Ja, men du er jo en annerledes person også. Ja, det er det jeg synes er gøy. Og hva er det man liker? Jeg skal ikke si at en annerledes person liker annerledes personer, for det blir veldig banalt å si, men det er jo hvis du... finner det A4-livet i Oslo, som ikke jeg spesielt identifiserer med, og jeg kan ikke tenke meg bare det å ha en familie i hovedstaden og alle de begrensningene som i fritt i mitt, hva jeg anser som en slags familieliv som jeg har lyst til. Det er så veldig teit og stressende og begrensende at det er noe av det, men det er bare min posisjon på det. Det er jo Jeg vet ikke, bare livet har en måte på å bringe deg dit hvor du finner dine mennesker, og det miljøet ditt. Og hvis du ikke trives der, så trekkes du gjerne mot et sted hvor folk kanskje liker camping, og et enormt hus. Hvis det er ting som er... Ja, jeg vet ikke, men det er jo... Men det som er interessant å se også, nå blir det jo veldig mye mer, men det er jo sånn, det jeg liker med å komme ut av byene, er å se lokale kreftene. For jeg er jo veldig sånn bærumsskutt som har vokst opp i Oslo og Bærum, Trondheim, og kommer ut og bare ser hvor mye sterke lokalmiljøene er. På mye sånn, på en måte sånn, bygge hverandre opp sånn som et samfunn er mye bedre enn noe som er sånn storkommuner og byer gjør da. For jeg er jo fra en øyemluske. Hvor er du fra? Sotra. Så jeg har jo, dette Oslo-livet er jo ikke egentlig min... Det er egentlig fra Oslo. Ja. Du har ikke dialekten. Jeg kan snakke øyelig litt. Nå er det ganske, nå er det ganske, jeg må ha en øl til. Ja, ok. Det er det som kommer ut. Nei, altså, men jeg mener ja, det er interessant også i Norge på en måte hvordan storby... Norsk standardstobi. Det er mye paralleller i Norge, parallellliv synes jeg, og det er litt rart å se norskt. Men det er litt morsomt, det er veldig enkjennelig. Jeg husker da jeg landet på på Gardermoen etter jeg bodde i USA da og rullet inn i byen jetlag, that's fuck og alt det der så var jeg litt sånn å når jeg kom hjem igjen og så så jeg aviser over skriftene var sånn sukker er farlig for deg da kom jeg fra USA rett etter primaries liksom når Trump ble valgt så det var veldig sånn kontrastig liksom omfanget av tragedien i Norge og det var noe med det som var veldig sånn da var det veldig trygt mm Da var det bare sånn Åh her skjer jo aldri noen ting Og så deilig Og her kan jeg gå på gaten Uten å bli skutt Det er veldig fint Det er jo en del av dette bildet For meg er det kanskje litt normativitet i bildet Men det er jo også en annen Vi har et undervisningssystem Som er så å si gratis for eksempel Når jeg jobbet i USA Så måtte jo studentene betale For å få undervisning Det var kjemperart. De jobbet drithardt da, så det skal de ha. Det gjør ikke de norske studentene alltid. Men samtidig... Men de hadde jo mye alt å tape. Fordi at de jobbet tre jobber liksom. Så det var veldig vanskelig og fint og annerledes. Det var mange opplevelser rundt det da. Men hva tenker du, er det sånn typen av Vi må tenke over det systemet vi har her nå. Er det at vi går godt? De som er inne i det, jeg kan si at de er heldige at de er inne i det, men tenker du sånn, hva er det beste systemet? Har du liksom gjort deg noen tanker om det? Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg tror, altså på en side så tror jeg nok at jeg er, jeg har jo veldig troen på gratis utdannelse. så å si gratisutdanning, så er vi den største klassutligneren vi har. Og for eksempel det, jeg hadde aldri kunne gått på universitetet hvis ikke det var gratis. Så jeg kommer fra en ganske fattig familie. Så det gjorde at jeg kunne komme dit jeg kom i dag, og virkelig vokse unna mitt potensiale. Så jeg har jo veldig troen på det personlige, og ser jo at det er det jeg har lyst til å ha. Samtidig så er det noe med at det kanskje er litt for tilgjengelig. Det finnes jo mange mennesker som ikke burde ta en universitetsutdannelse, av ulike grunner. Ikke at de er dumme, men det er en hylle for... mennesker overalt, og det er ikke alltid universitetet er riktig hylde for deg. Og så er det jo også noe med at typisk så er jo det at det er gratis og tilgjengelig gjør jo at mange tenker at det er litt sånn, jeg skal ikke ta det så seriøst, og jobbe så hardt, og det er jo takknemlighet til at det finnes, det ser vel litt av. Jeg tror jeg har aldri hørt en norsk student si at, å Gud, jeg er så glad for at jeg kan gå her. Aldri hørt. For det er jo fort gjort, man sier jo gratis utdannelse, for så er det jo et Altså skattebetalere, som jo står for utdannelsen, som du er full klar over, som du sier mellom linjer med høyre mine, som kanskje studenter flest ikke tenker over eller setter pris på, og gir deretter. Og en annen problem med det er at det er At studiemuligheten også bare vokser ut av at man begynner å utdanne folk som faktisk ikke kan bruke skillsen sin der ute i det hele tatt. Det er et veldig akademisk problem. Du driver jo med alt fast naturfag på sett og vis, men har du noen meninger og diskusjoner intern rundt det med social studies? Ja, og det er veldig populært. blant naturviter å være sånn, åh, øvreblinden, åh, språk, åh, de bare tar duktig grad i blokkfløyter, hva skal det brukes til? En sosionomfabrikk, liksom. Ja, liksom sånn, og de kan alt om liksom ikonografien til keltiske legioner, de får ikke noe jobb på annet enn spar, liksom. Det er en sånn hatefull ting som naturviter ofte sier. Men jeg tror jo at vi har jo et ansvar for en bredde her, og det er klart at Hvis målet ditt med utdannelsen er at du skal bli noe helt konkret, du skal jobbe med det som du studerer, da må du gå på en høyskole, du må ta et profesjonstudium, Vi utdanner ikke profesjoner på universitetene. Vi får grader. Og jeg tror at det er veldig viktig å usynlig arbeide med nettopp den dybde forståelsen som ligger i alle mulige ting. Og jeg tror at når ryggmarksrefleksen til folk er sånn, ja, du får ikke det jobb, så er det ikke alltid disse poenget. Det er litt sånn ensporet monokromatisk måte å tenke på verden på, at det eneste poenget man utdanner seg for seg er noe jobb som er akkurat det Som du studerte da. Men synes du det er noe forskjell i viktighet av å ha dyktige naturfaktsesperter som fysikere, kjemikere, kontra? Bør det være en begrensning på hvor mange sosionomer vi trenger på en måte? Nei. Nei? Nei. Du vet trikset mitt, jeg bare slutter å snakke, da skal du fortsette. Nei, jeg plukker opp det. Nei, det tror jeg ikke. Begrensning, tenker du da, at samfunnet skal sitte med grensning? For vi har jo studieplasser og sånne ting, det reguleres jo. Ja, jeg bare var sånn, om du... setter noe på en sånn viktighets, altså hvis du skulle prioritert da, med ditt bias at du driver med naturvitenskap, synes du det er viktigere enn, tror du like mye på social sciences da? Eller human sciences, hva kaller du for det? Det er litt sånn veldig voksne faget som er veldig sånn omdiskutert sånn amerikanske universiteter. Altså humanoria er det du tenker på, tror jeg. Kanskje. Ja, og det var jo det vi kaller humanoriakrisen. For det har vært veldig mye debatt rundt dette, spesielt under koronakrisen. Hva filosofer, what did the Romans ever do for us? Er jo en sånn ting. Og jeg tenker at de to tingene er like viktig faktisk. Det er kanskje litt, det er ikke det jeg trodde jeg kom til å si, men det er noe med filosofisk idé om at vi skal sitte ting at vi skal rangere ulike disipliner og fagområder opp mot hverandre og hva som dette er viktig og dette er mindre viktig det tror jeg er veldig farlig det er liksom når vi er på siden av nidbyten igjen får den søppel av altså det er noe med jeg synes vi skal verne om hele det menneskelige tankegodset og jeg synes at det har verdi i seg selv uansett om du ikke får deg jobb som blokkfløyteekspert etterpå For meg da, helt utforstående, så tenker jeg at hvis man skal direkere pengene i en forskpott med forskningspenger, sånn, ok, du har lyst til å forske på kreftgåten, eller noe andre sånn helt sånn, ok, make sense, men sånn, å drive og forske ut en masse penger inn i forskningsprosjekter som er veldig sånn kontemporær feeling, det finnes jo så mange utrolig betegnelser og ord på sånn social sciences prosjekter som er sånn der hvordan får det til å passe inn i, og du brukte ordet normativt til sted på en måte, som er en veldig poppisord i føler jeg i social sciences hvor du hele tiden ser med folk som bare skriver papers som bare ikke belest at det er en slags akademisk business som bare går rundt av seg selv, har blitt en slags pengelup hvor det ikke kommer noe produktivitet ut da, i forhold til kanskje naturfagsforskningen hvor man putter inn veldig mye penger i håp om at kanskje en av ti ting kanskje kan bringe verden litt framover da. Ja, og til for... Faktisk hadde jeg aldri trodd at jeg som naturviter skulle forsvare humanoria. Eller jeg måtte gjøre det, det er litt rart for meg. Men ja, det du skisserer i måten du tenker på, en maskin med et input og et output, der du putter penger inn, får produkter ut, eller mulige produkter ut. Det er en transaksjon. Det er ikke sånn universitetene fungerer. Det er ikke det at det skal komme ut noe av det som skal kunne brukes eller være nyttig for deg nødvendigvis. Jeg tenker samfunnsnytten på en måte er, vil du like stille det mellom det du driver med og... Ja, jeg føler du bare stiller det samme spørsmålet min om meg, for nå vil jeg at jeg skal svare noe annet enn jeg gjør. Men kan vi bare snu litt på hodet, fordi det du sier litt er at min forskning om kreftgåten, det er klart at det høres umiddelbart bra ut, fordi vi vet jo alle om mennesker, kanskje som vi er glad i, som har fått kreft. og det er tanken på at det finnes en kur der, og at jeg kan gi den, den er jo veldig sterk, jeg skjønner jo det at da vil folk kaste penger på meg, og gjør det, det går bra, men det er noe snevsynet med det, fordi at det kan være masse ting, og det er masse ting i social science som du kaller det, som er noe nyttig, det er bare ikke så lett alltid å ekstrahere det. Fordi at for eksempel, hvordan vi oppfører oss, hvordan vi bygger opp samfunnet vårt og sånn, det er kjempeviktig, tror jeg, for å forstå fremtiden vår. Men det er kanskje på en måte, jeg gir deg en sånn en-til-en-tasaksjon og sier at de har forsket Det kan brukes til sånn, for det er langtids- og korttidseffekter. Når du snakket om din rolle som agnostiker, så var det nesten social sciences det du snakket om. Hvordan har dette formet oss? Hva slags innsikt har vi i det? Jeg kan ikke gi det til deg nå og si det er viktig for deg nå, men det kan være det i fremtiden. En annen ting er at det finnes veldig mye naturvitenskap som akkurat du sier, bare helt unnubrukelig hvis det var noe ingen kommer til å få brukt for. Ja, det tror jeg på. Det er kanskje prisen av forskning på et helt overrørende plan, at du må spytte inn for mye penger for å få bittelitt ut av resultatet. Det er litt sånn kreativitet, at hvis du putter inn putter inn hundre prosjekter, så er det kanskje et av de prosjektene som leder fram og blir sånn, han er genial, men han der, det er bare en sånn jævla tapskikke fortindritt. Ja, jeg vet ikke hvor mange låter lager du som er dritt, liksom. Ja, det er mye, altså. Jeg skriver masse sitt dritt, og jeg tenker, hvis noen hadde stått utenfor og sagt sånn, du, det er ikke høy nok suksessrate på dette, det har ikke noe verdi, så hadde det vært noe der som ble mistet i prosessen. Så jeg tror egentlig at det er denne moralen her, for mitt ståsted, det er at Det er klart at man kan utenfor stå og si det er bare et pengesluk og sånn. Det kan være at noen enkelt ting er det, men helheten er viktig, og det er ikke så lett i social science å ha en en-til-en forhold til resultatene. Så hvis jeg sier at jeg har laget en ny kreftmedisin, så er det selvfølgelig veldig lett å være sånn at dette var kjempebra for samfunnet, men hvis de er sånn, vi har sett på hvordan... Nå er jeg spent. Nå må jeg bare dra noe ut av lyften. Nå håper jeg ikke det er noen sociologer som skyter meg. Men vi har sett på hvordan pietistiske holdninger fra 1800-tallet påvirker vårt moralsyn nå. Så det er bare tull. Kanskje ikke det er det egentlig. Kanskje det sier noe om ditten og datten. Det blir litt svaret her. Jeg er ikke sociolog, ok? Nei, nei, nei. Ikke heller. - Nei, men jeg tror vi må hoppe videre. Eller skal vi hoppe tilbake igjen til en av de 20 tingene du skulle fortelle når jeg hentet meg en øl på en på tibet siden? - Nei, nå tror jeg jeg mistet de 20 tingene. Du fikk to da. Det var jo en suksessraste på 10%. Men skal vi se, du er interessert i mye sånn forbrukementalitet også. Kjempeinteressert det. Er det noe du bruker mest sånn, er det med at du er så personlig engasjert i å finne ut av ting, i at du kan liksom kjemiene, kan se på produktet og ha dette bygget opp av det og det, eller legger du liksom noe av det profesjonelle inn i det også? Nei, det er jo profesjonalt. Man gjør jo det ofte i medie sammenhenger til å hjelpe deg, helsekontrollen opplegg, hvor jeg skal få en konkret problemstilling som jeg skal ta stilling til. Men nå skal jeg jo skrive for hjemme, for eksempel, hvor det er bare sånn der... Hva er bestillingen der egentlig? Ja, det er så bra. Det har ikke kommet på trykken, men det er sånn... jeg pitchet en idé da, som var veldig vag. De ba, ja, vi elsker deg. Jeg ba, ja, hva? Hva elsker dere? For det var bare sånn sykt smør i jeg. Så de ba, nei, men skriv om liksom såpe. Så det første tingene jeg skrev om det er hva er best å bilde og dyre å så på. Så det er jo så forbruket som det kan bli. Er det publisert? Nei, det kommer en gang. For det er litt morsomt, for nå hopper vi helt tilbake til første gang jeg hørte om deg, var en kollega som heter Ludvig Leikom-Levin, som jobber i P3 og NRK Super og NRK-systemet. Han kom bort og var sånn, for han og jeg har diskutert en sånn program-idee som ikke skal løfte, trenger å løfte og bruke tid på her nå, men han var sånn, han, vi hørte på Abels tårn her en dag, og der snakket de om noe av det vi hadde snakket om tidligere, for der snakket de om, finnes egentlig sjampo? Og hva kan man bruke, fordi jeg hadde snakket litt med han i forveien, at jeg har jo sluttet med såpes, sjampo, fuktighetskrem, og bare kjørt helt supernatural på ting jeg alltid har drevet med, så jeg bare, hva er det jeg kutter ut det her da? Nå har jeg en deodorant og tankrem, tror jeg. og så hørte jeg på den episoden og da snakket de om nettopp det her med såpe, sjampo og sånne ting som er sånn Man skulle tro at det er veldig banalt å snakke om såpensåpen, men det er jo super. Det er for det at alle bruker det. Og det er liksom koronakrisen og sånn. Det er jo motsomt at det var akkurat det av alle de tingene jeg gjorde som gjorde at du hørte om meg. Men da ser du kraften i såpen og forbrukermedia. Men jeg tror den delen av meg som jobber med dette, for eksempel med hjemme nå og andre sammenhenger, den er jo oppsatt at det er på en måte det aller mest folkelige som finnes, fordi at Høy Akademia og Folkflass på gaten menger jo ikke noe særlig, men den kunnskapen som jeg har er faktisk kjempenyttig for folkflass, og det vil jeg gjerne dele av. Det er ikke det jeg skal fortelle deg hva du skal gjøre med livet ditt, men jeg har lyst til å gi deg informasjonen, sånn at du gjør valgene selv. Og det er såpedebatten for eksempel, som nå skal jeg gjøre med deg, og den såpedebatten vi hadde der, det handler jo om at du går på butikken, og du er ikke kjemiker. Det finnes veldig få kjemiker. Så du er det du er, og så er det sånn, hvorfor er forskjellen på såpene sånn 50 kroner egentlig? Så tenker du, den dyreste må jo være best, fordi at den er dyrest. Og så er det ikke det sånn. Der ligger liksom hele greien. Og det trenger du bare en kjemiker for å forklare, og jeg er veldig sånn fan av jeg liker veldig godt tanken på at min kunnskap kan hjelpe folk til å gjøre sånne bittesmå valg som det er, for vi har kreftgåten, liksom, og så har vi riktig såpe. Ja, såpegåten, og jeg liker veldig godt det at jeg kan få lov å bidra med den type kunnskap da, og så kjøper du noen ting og såp med hvis du har lyst til det, men da vet du på en måte hva faktisk Og det er masse kommersielle aktører hele tiden som er veldig sterke. Jeg har ikke blitt saksøkt enda, men jeg regner med det kommer etter hvert. Tror du det? Ja, det tror jeg. Det er bra PR da. Saksøkt. Å, det har jeg ikke lyst til å bli saksøkt. Du må få universitetet til å lage en sånn bøtefond, sånn at de kan betale alt. Save Alexander liksom. Ja, ja. Så kan du bare sette opp en sånn Facebook. Bare sørg for at du får noen følgere, så får du opp en sånn der, sånn, du kan lage et lite fond der inne som rydder deg selv mot saksøkene. ulvene, eller mot hyene for å ta med. Mot vita pro. Vita pro, ja. Ok, men jeg skriver vita pro ned her. La oss fortsette på såpig, og ikke gå opp topic igjen her. Det har vi vist at vi er gode på i dag. Ja, såpig henne, da da da, og så synes jeg liksom at det er noe gøyt med den rollen da, fordi at vi tenker på akademikere på en viss måte ofte, som du er professor over, det er sånn og sånn, men jeg liker det at liksom min veldig esoteriske utdannelse og kunnskap om noe som en doktorgrad pluss post-doc, pluss forståelse. Alt det der kan brukes til noe så banalt, men nyttig. Det liker jeg, og at jeg kan ha en direkte måte å snakke med folk på. Det synes jeg er kjempefint, og det er en ting som jeg er stolt av faktisk. Du kan snakke mye om det som skriver for morgenbladet som er sånn kjempehøykulturelt. Men jeg liker stolt av det at jeg kan få gamle damer til å kjøpe riktig såp og ikke kaste vekk pengene sine på det. Det er et godt poeng, for det burde være en slags driver for alle typer forskere som kommer fra offentlige systemer, så skattefinansierete systemer, hvor du har fått utdannelsen din når du har betalt av det offentlige, at du da stiller opp i mest mulig grad, selv om det er skummelt. Mm. Det som er merkelig, det har du sikkert merket med media selv, for du er jo kjempetrygg her og koser deg her, håper jeg. Det er det helt jævlig akkurat, jo mer man er i media, og jo mer man er på en scene, og jo mer man snakker med fremmedskelig, det blir helt normalt. Men det er de som tar steg i utveld, og der er det mye offentlig ansatt, det gjemmer seg bak Ex-larkene sine, bak PC-en sin, jeg har prøvd å få de hit, de spør meg tusen millioner spørsmål, bare sånn, men hvem er problemet? Men hva er det du snakker om? Hva er det ikke du skjønte med artikkelene? Kan du ikke referere til dem? Jeg har lyst til at du og jeg bare kan sitte her. Ja, skal være en person liksom. Nei, det funker dårlig, bare sånn. Og så sendte du melding til meg og ba, ja, jeg kommer. Ja, det er du, er du konge. Du har jo skjønt det. Det håper jeg. Og det er jo liksom den der, man kan også si at man berettiger alle pengene som dyttes ned i et eller annet system, at det kommer på en måte noe publikk tilbake igjen. Man stiller opp som eksperter, man stiller opp i debatter, man stiller opp på faktisk forsvaret til og med arbeidet man har gjort hvis det er noe kontroversielt rundt det, ikke gjemmer seg bak meg, nei, jeg er på hytta. Ja, men altså nå er du inne på akademiker-rollen, og den er jo veldig preget av... Det er ingen anekdote der, det er ikke digresjon med det. Det er jeg veldig opptatt av, så det er kjempefint, for der skiller jeg meg veldig ut, jeg har jo en helt annen måte å være akademiker på, jeg er på en måte en slags ny akademiker, tror jeg vi skal si, jeg håper det blir flere som meg, og det er jo noen som meg, men det er en... rolle som jeg har som kommer til å være viktig tror jeg fremover, og jeg tror at akademikere typisk er lyssky over. Ja, og det har noe med vi er jo veldig særlige til det, og det er veldig sære, veldig krevende ting vi sitter og jobber med og tenker på og sånn, og jeg tror at mange er dypt ukomfortable med tanken på å skulle ha en samtale ut Det skjønner jeg veldig godt. Ja, men det er jo gøy når jeg har tatt steg ut i media mer og mer, så har jeg jo gått på noen smeller her og der. Media er jo ikke sånn som du tror som forsker første gang du skal i media. For mine kollegaer da, jeg føler de har blitt sånn kjelser i dag, men de tror at media er sånn, ja, nå skal du få en time på beste sendetid til å snakke om det du har lyst til. Det er bare her, det. Ja, det er bare her. Og det er jo ikke sånn i det hele tatt. og live TV spesielt er jo kjempestressende. Hvem syns ikke det? Det sier jo de som gjør det selv også. Du stiller jo ikke på live TV NRK 1 hos Solvang første gang. Du stiller på masse små ting. Du putter ting tilbake, enten lokalsafunner, lokalaviser, kronikker her og der, bare sånn og så åpner det seg opp andre ting også utvikler det deg for det er jo noe med å utvikle en stemme da og jeg har jo gjort dette nå en liten stund jeg ser jo det at jeg på en måte nå er Alexander 2.0 og Alexander 1.0 var litt annerledes den personen jeg er på en måte som formidler nå har jo blitt båret frem av erfaringer og små og store uheld og noen suksesser. Det er jo noe med, som vi sa med det kreative, å være åpen for at du kommer dit du skal. Men det innebærer jo også at du må være villig til å gå utenfor komfortzonen din. Ja, helt klart. Og være stresset. Det verste som skjer er at du sier noe teit, men det går bra. Men akkurat det er meg som er så dypt opptatt av kredibilitet og navn og renommé. Jeg er litt sånn, fuck it, send meg på liksom X on the Beach. Ja. Ja, helt seriøst. Det har vært så bra. Jeg hadde rulet X on the Beach og Sex on the Beach og alle ting som handler på en strand. Det tror jeg på. Det hadde jeg rulet. Jeg hadde vært sånn, hvem er det du ser i deg? Professoren kommer inn her. Ja, det var så bra. Fordi det er jo en ting med at det viser jo at jeg er en av de der akademikerne, men jeg er jo en person. Ja, ja. Men vi er jo helt enige her. Jeg tenker jo bare essensen av å være offentlig ansatt, jeg vil ikke kalle det prisen av å være offentlig ansatt, men det å være et offentlig system, også at hvis noen utenfor ditt system, må det være pressetalspersoner, vil ha noe ut av deg, enten om det er et svar eller noe av din innsats eller det faktisk du jobber med, så må det også komme ut. For det er liksom, folk som jobber med finanser i privat, de skal ikke kåle ut, de har ikke noe rett til å kåle ut en hedge fund manager, for han driter jo det, han har ikke noe å svare for, han driver sin greie der borte. Men han synes du jobber i det offentlige, hva enn det måtte være, og det er sånn her... deleide statlige ting også, sånn som vi og de her tingene her og SAS og sånt ledere som er under kritikk eller under debatt, stiller ikke opp på offentlig, i en offentlig bedrift det er jo bare sånn, hæ? og politikere stiller ikke opp, lokalpolitiker stiller opp det er sånn, snakker gjennom en eller annen sekretær, det er så bullshit men hvis du jobber i offentlighet Skal du stille opp? Ja, jeg skjønner. Jobber du i det offentlige? Ja, faktisk. Gjør du det? Ja. Altså, jeg tror... Hva fikk jeg betalt for her nå? Jeg vet ikke egentlig hvor du jobber, men det er liksom... Du må huske at vi er frie forskere, og at vi har masse ansvar som går ut over dette egentlig. Vi har jo et samfunnsoppdrag som institusjon og sektor. Men jeg tror dette er litt sånn... Jeg vet ikke om du har tenkt på det, men blant oss... Blant oss, det må være en boktitel, tror jeg. Men blant oss akademikere, så er ikke det jeg gjør noe viktig. Det er faktisk litt teit. Dette her, ja? Ja, dette er litt flå å sette. Men så er det også litt med idrettsutøver, tro det eller nei. Ja, ok. Jeg føler de alltid horer seg ut. Ja, det er litt sånn, men jeg snakket med faktisk en, dette var litt sånn som kanskje var, altså forskningsverdenen er litt der hvor idrettsverdenen var. for jeg hadde en klatrer jeg satt Magnus midt på, som sa akkurat det samme. Det var et niskemiljø, nesten som et forskermiljø, hvor det er mye gamle eksperter som styrer det lite tett miljø som holder sammen. Du skal ikke stille opp intervjuer i klatreblader. Du skal ikke stille opp intervjuer i lokale aviser. Du skal være kredibel, du skal gjøre klatringer, du skal holde kjeft om det, og jobbe med det og være stolt av det. Ikke selg deg ut som en annen girant. Det var liksom kotymen med sikkert veldig mange ting, sikkert også med fotball. Hva vet jeg da? Håndball sikkert også, og ski. Hva vet jeg, men det er sånn der, idretten forandrer seg fordi den blir så kommersiell. Forskningsfeltet blir, det er jo det som... Kanskje det er problemet der, at det er jo at du skal bare holde kjeft, være profesjonell, ikke tro at du er noe, ikke peke deg ut, du skal ikke stikke, eksponere deg bare for å eksponere deg. Høres litt sånn ut da? Ja, det høres, og det er en veldig interessant kobling som jeg aldri hadde tokket hvis jeg ikke hadde vært her i dag, at klattermiljø og akademi hadde noe til felles der, men det er veldig likt, og jeg tror også at det er jo også dempende for de folk som har lyst, fordi at Du blir jo utledd og harselert med, på en måte. Og jeg tror ikke på en måte at instituttene som er der vi hører til i universitetssystemet, de syns at dette for eksempel er viktig. Eller interessant en gang. Den eneste gangen jeg hører noe av dette er veldig funnig. Den eneste gangen jeg får kredd for å ha vært på noe, det er hvis jeg har vært på Abelstorn. Ikke sant? Det er jo koseprogram, men det er jo ikke liksom... For det er PETO har jo en slags kreditposisjon. Og hvis jeg skriver noe i Aftenposten, og eller Dagsatten. Alt annet. Alt annet er kødd. Og tull og fjas, og tante fjas. Jeg trender jo på VG TV, som jeg synes var kjempegøy. Det var jo ikke krise. Hva var det for noe? Antibac. Det er jo det jeg har brukt våren min på At det var håndsprit da For det er masse trender på å lage sin egen håndsprit Som er kjempe, ikke gjør det Så det var bare en liten video som vi filmet Jeg hadde en venn som var på middagsbesøk Som måtte bare sitte og vente der med seg Jeg synes som de var venn liksom Jeg bare nei du jeg må filme, bare spis denne pastaen din Men anyways, og det var liksom Kjempegøy Og så var jeg på jobb, og så var alle sånn, jeg har hørt deg på Eko. Jeg bare, ja, men jeg har trender på VG. Det er litt gøyere. De bare, hæ? Hva er det? Trender? VG? Hva er VG? Alle ord var et spørsmål. Så det var jo litt funnig. Jeg tror når de skjønte hva det var, så var de sånn, nå er du skikkelig dummere enn jeg ut, liksom. Nå mister du. Trekk den videoen. Du jobber med et av landets beste institusjoner, og sånn bruker du tiden din. Ja. Holy shit. Men det er jo helt fenomenalt at du gjør det. For det er jo helt åpenbart at det sannsynligvis kommer til å bli en helt annen kultur for deg etter deg. Jeg håper jo det. At du skal ikke dra deg fram som Shandarka, men noe av det du gjør er sånn er jo kanskje åpne opp for at faktisk bare folk blir så innesluttet inn i det lille miljøet ditt som det er. Det er jo alltid noen som åpner opp til slutt. Og det er jo ingen fare med det, for det er jo alltid trygt å være i den lille bobla og den kredible greia. Spesielt i et offensivsystem hvor du ikke er avhengig av få penger inn. De kommer jo uansett. Du trenger ikke gjøre noen ting, egentlig. Men jeg håper det også, og jeg tenker også at den veien som jeg legger nå, for nå møter du meg på en måte litt i begynnelsen av løpet, faktisk. Jeg husker at jeg er 33 år gammel. Så det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg. For jeg kommer tilbake om ti år, så kan vi ta en... Å, jeg gleder meg til podcasten der. Å, Gud, da er jeg 43 år gammel. Alexander, jeg har sendt deg fire mailer. Har du mulighet i løpet av 2020? Har du... Tid i år? Jeg tror jeg husker deg, var det du som bodde i Belgien? Nei, det var ikke meg. Det var du som var konservativ og agnostiker. Vi får se litt hvordan veien ligger, men jeg ser jo at det har jo definitivt vært ganske flatt et år. I første året var det ganske flatt, da fikk jeg en liten ting der, en liten ting der, litt radio der, så sendte jeg en redaksjon der. Men den siste måneden har det... gått opp på et annet nivå. Blir det kikk da, ikke? Jo, det er kikk, og så føles det veldig godt på en måte, for jeg har jo jobbet så hardt for det, det er så usynlig den jobben. Så en ting er at jeg har lyst til å være i media, men du vet, det er jo ikke sånn at de nødvendigvis ringer deg, så du må jo introdusere deg og gjøre et godt inntrykk. Det er en del leggarbeid som du må gjøre der, jeg har jo på en måte gjort det arbeidet der, men det er ganske usynlig. Så jeg føler jo også liksom at ... Jeg har litt lyst til å si at jeg liker det veldig godt. Jeg skammer meg ikke. Nei, jeg vil ikke bruke de ordene der. Når jeg skrev mail til deg, og det raske svaret og det lange svaret, det var sånn utelukkende. Du sjekket sikkert ut noen episoder for å se at det var litt visslitt. Men bare det engasjementet og den positiviteten, På vegne av ditt profesjonell, for jeg var ikke noe interessert, jeg visste jo ingenting om dine personlige private sider, jeg bare visste jeg hadde hørt deg, Abelstålen, ok, jeg ser ikke, bare hører liksom og nøster litt opp på det her, og så var det liksom basert på de enkle tingene der, så var du interessert på det, ja, men det høres bra ut å bruke fire timer med fremmed fyr på forhånd, og snakke om onanering og sånn. Time of my life, best interviewer jeg har hørt om. Ja, men altså det som jeg tenkte, da fikk jeg den mailen, og så Og så var det litt sånn, dette har jeg ikke hørt om før, så skikket jeg hva det var, så så jeg et par episoder, så var det litt sånn, det er faktisk normale folk der, det er viktig å se. Og så var det litt sånn, gud for et spennende konsept, det er første gangen jeg har gjort det, og du hører jo at jeg er ikke redd for å snakke, faktisk må folk si noe, må du være stille for at sendingen over, så det synes jeg var kjempegøy. Mer enn det trenger man jo ikke å tenke på det, - Det er nok å si at man er en medieaktør, eller at man er en aktiv gjest. Mediehor, det er jo folk som proporterer ting, som reiser rundt i medien. Det er jo hor egentlig. - Det er ikke det jeg holder på med. - Jeg er tilgjengelig for fem minutter snitt for å selge kroppen min. - Det er jo ikke det jeg driver på med egentlig, så det var kanskje uheldig ord. Men la oss si det sånn at jeg liker veldig godt å være i media, og jeg er veldig glad i media. Jeg tror grunnen til at jeg er glad i media er at det er viktig i folks liv. Det spiller en rolle, vi konsumerer med det konstant. Jeg har alltid en podcast på ørene. Det er noe med at det er en viktig del av livene våre. Og hvis du skal nå noen, budskapet mitt er jo egentlig å spare penger på såpet. Og la meg fortelle deg hvor fantastisk vitenskap er. Jeg er veldig glad for at du penset tilbake for det. For nå skulle jeg si sånn, ok, nå kjære Alex, nå Har vi vært på vår lengste digresjon i dag? Jeg tipper at denne her var siden 2025. La oss hoppe tilbake igjen til soppe. Ja, la oss gå tilbake til soppe. Let's go. Hvor var vi? Jeg tror ikke vi kom i gang med soppe en gang. Du sa Vita Pro. Litt soppe. Litt sånn soppeprat, men vi var vel på at dyr og billig soppe er og Abelstårn, jeg tror ikke vi kom noe lenger enn det. - Så dyr og billig såpe, forskjellen kjemisk er veldig liten. - Akkurat. - Og sjampo som du hørte på, er ikke en ting som egentlig finnes. - Nei. jævlig kort oppsummert. Ja, det er så enkelt det da. Og så er det sånn, det betyr ikke det at vi trenger de tingene. Alle frisører vil jo sikkert ringe meg opp og si at det er kjempeviktig at du bruker kjempe og sånn. Det kan de si, men kjemisk, bare sånn innholdsmessig, så er det ikke noe sånn unikt eller spesielt for deg. Er det likt med såpemerken at det er... fra billig og dyr sjampo og billig og dyr såpe så er det altså veldig marginale, minimale forskjeller. Hva er forskjellen? Er det på duft og sånn? Ja, altså det varierer jo litt, men hvis vi tar de som du kan kjøpe i dagligvarebutikken da, jeg synes det er det viktigste skille for det du kjøper på dyre salonger og sånn, det er litt forskjellig da. Men bare sånn kiwi kalberner hvor jeg handler, så vil de fleste av de såpene, uansett om de er kjempebillede eller kjempedyre, inneholde 90% det samme. Og de 90% er det som faktisk er såpen. Og hva er såpen? Ja, det er en slags sad celler. Det er ikke noe som har kommet opp i såpen, men du kan tenke på det som en sad celler. Det er et hode og en hale, og såpemolekylene sine hoder er vannløslig, og halen er fettløslig. Og det er viktig, for hvis du skal bruke såpe, så vil det jo ikke du at såpen blir liggende på hendene, den må jo vaskes vekk. Men samtidig må den ta alt fett og smusse dritt som ligger på hendene dine eller ansiktet der det er konått. Og siden fett og vann ikke løser i seg selv, det vet vi hvis det er oljevann, så må du ha en eller annen ting som er begge to. Ok, men hva skjer egentlig når vi tar såp i hendene våre? Ja, da kommer disse sædcellene ned i porene og henter opp ting selv. De koagulerer i det som kalles mycelle. Det er egentlig det som er skum. Så det betyr at de går med hodet ut mot vann, og så sitter halene inn mot hverandre for å minimere kontakt med vann. Og så gnir du dette sammen, og så kommer du halene i kontakt med smusset med føttløst til å ta det med seg. Og så når du skyller det vekk, så er det altså de hodene som gjør at det skylles vekk med vannet. Så såp er jo hevet over en verdtvil av alle, men jeg tror at den har jo en viktig... Golle? Ja. Men har skjamm på det på samme måte? Nei, og det er jo det som spørs noe. Forskjell mellom hud og hår, det er en forskjell. Det er ikke det samme. Og nå er ikke jeg en hårekspert, men huden har jo et epidermis som er dødt, Men som Tori det er sånn, og nå kan alle forsøgere ikke ringe meg hvis jeg sier feil. Men jeg tror at håret er for det meste dødt, og så er det en sånn skjellag som kan åpne og lukke seg. Så jeg tror det som er viktig hvis du skal bruke en type shampoo, er jo at det må være noe som på en måte er skånsom nok for håret da. Så salo for eksempel er nok ikke så lurt å bruke, selv om det er en såpe. pH og sånne ting også er viktig. Sånne forskjeller finnes jo. Og så er det noe med at hodebønnen kan være mer sensitiv enn hånden over flaten og sånn. Men hvis du tar det ut av regnestykket da, eller sier at du har en sykt basic hodebønn, så blir du regn Det smuset som du kan ha i hodet og bunnen din når du hører det, det blir jo fraktet vekk. Det er så rart for meg, det er en maskulin greie med at du skal bare bruke salo i trynet. Salo i trynet? Nei, det var en overdrivelse. Hvem faen er det som bruker salo i trynet? Ikke meg. Jeg føler det er en maskulin stereotypi å ikke ha masse produkt, at det er så frilly-frally og masse dritt. Vi skal bare bruke en ting til alt. Det føles som maskelig imperativ. Doppeldusj liksom? Ja, trippeldusj. Du kan bruke det til vaske, liksom. Håndvask og alt sammen. Men det er jo, hvis du har behov, så er det jo viktig å skille. Men shampoo er jo egentlig en type såpe. Så det kunne jo blitt kalt hårsåpe. Ja, ikke sånn som vårt. Men er det noe som helst i de absolutt dyreste sjamponene? Ja, noen ganger ja, ikke alltid. Så når det er en forskjell, så er det ofte planteekstrakter som er dyre. Og det ser vi også med håndkremmene og masse hygieneprodukter. De dyreste er ofte fordi at de inneholder masse ekstrakter fra planter og vekster og alle mulige slags ting. Og så er jo tusen kroner spørsmålet, er det nødvendig eller hjelper det? Og det er ikke alltid ja. Nei. - Det er vanskelig å kartlegge alle de ekstraktene og akkumulerte hva gjør de? - Ja, og hva slags effekt de mener de skal ha også, det er jo viktig å skille mellom. Men det minner jo om at såpekokingskunsten er jo kjempegammel, og da var det dyre, fett og base, og så fikk du såpe. - Hvordan lager du det? - Hvis du skal gjøre det på gamle maten, så tar du en kjempe stor stor sjel her, og så tar du da fett. Ja, ja. Da tar du fett typisk fra skyer liksom. Altså, du kan også bruke fra griser. Og så koker du det med lut, og så lukter det og ser helt grusomt ut. Og så salter du ut, du stør salt oppå, og så samler du opp Da er det så såpen. Den skummer, men den lukter jo ikke godt. Men det var det folk brukte sånne såper for. Så det gikk bra, liksom. Mhm. Du nevnte også en annen ting der at alle såpene var nesten like, men borte fra first price-såpen så var det tilsatt litt Husker jeg riktig da? At du hadde litt ekstra fett? Du husker å bli tørr i hendene? Ja, noen ganger kan de ha forskjellige typer fett. De halene da, hvis du går tilbake, de kan se litt forskjellige ut. Også er det litt med gjennomtrengbarheten og sånn. Hvordan føles det på huden din er ganske viktig. Men jeg husker ikke hva jeg så greia med den første press-open egentlig. Var det et eller annet ved han? Jeg mener å huske at det var det du sa, at de hadde lagt inn noe ekstra fett der for at du ikke skulle bli tørr på hendene. Det kan være glycerol kanskje. Det er vanlig fuktighetsmiddel. Men det er ikke så vanlig såp, det er vanlig håndkrem. Jeg husker ikke, jeg burde kanskje researchet det jeg sa. Men til meg som har sluttet med alle disse tingene her, så trenger vi, eller jeg vet ikke hvilket spørsmål skal jeg ta først, trenger vi det, eller blir man avhengig av det? Vende meg til kroppen. Ja, og det er en stor debatt, og da tror vi vi må ha en hudekspert og en hårekspert for å svare ordentlig, men jeg tenker jo at mye av det er jo vane. Hvis målet er til å overleve, og du sitter streken der, så trenger du veldig få av disse tingene. Og så hvis du vil føle deg vel, så trenger du kanskje flere av de tingene. Men jeg tror jo at hvis du slutter å bruke shampoo for eksempel, så over tid så gjør jo hodebunden sin ting. Men noen vil kanskje ta lang tid å være litt ekkelt egentlig. Men jeg tror ikke det er mye vi kan slippe på en måte, hvis målet vårt er å bare holde oss gående. Ja. Det er et eller annet når jeg bruker sjampo, eller den ene gangen i året nå, for nå har jeg gått uten sjampo i litt over et år. Og så når frisøren er hos frisøren, så sier jeg, ja, bare kjør på med litt sjampo. Så blir det jo litt mindre fett i håret av å bruke sjampoen. Men jeg vet ikke, gjør... Gjør du noe liksom? Nei, jeg tror ikke det. Det blir jo fortere fett. Det er jo fordi at hodet din lager fett som naturlig smørning. Så du gjør jo ingenting hvis ikke du gjør deg noe. Det er vel det som er den viktigste tingen. For meg for eksempel, så jeg bruker masse sånne produkter faktisk. Gjør du det? Ironisk nok. Ironisk nok. Og jeg elsker det, for jeg synes det føles sykt lykset. Men det var derfor. Men er det... - Et bevisst selvbedrag? At du liker luktene, eller rutinen din? - Jeg tror selvbedrag skal ut av den ligningen, og så tror jeg vi bare skal si at jeg liker det. Så enkelt. - Du har veldig fint hår da. - Hjertelig. - Takk. - Det er ikke resultatet av produktene, men produktene er bare velværen i det, mens håret ditt er bare sterk igjen kanskje? - Jeg liker tanken på at jeg gjør noe fint for meg selv som jeg ikke trenger å gjøre, hvis du skjønner. Fordi livet mitt er så brutalt av og til at jeg synes det er veldig hyggelig. - Det synes du som du har i tatt. Det er så foregår i livet ditt på hverdagen din. For jeg er sånn, jeg jager jo motstand i livet mitt. Det er jo helt motstand, for jeg er sånn, jeg jager motstand i form av kulle, kjul. Åh, interessant. Men, ja, dette er interessant, fordi det jeg jager, for å gå opp et plan, det er mye enklere, du kan egentlig forenkle det, i stedet for alle tingene jeg gjør, så er det sånn, jeg søker etter Kortvarig stress, men ikke langvarig stress. Kronisk stress styrer jeg unna, mens alt er en sjokkart av stress. Det liker jeg. Det ser veldig sunt ut, for det er langvarig stress som er farlig. Ikke sant? Ikke sant? Nei, men altså jeg tror for min del så tror ikke det er det at jeg fyller dagene mine med innhold hele tiden, så det blir allerede mye der. Og så tror jeg at jeg det er akkurat som den beste måten å forklare det på det er at i min oppfattelse av verden så er det akkurat som om volymet skudde opp litt for høyt. Så alt er litt mye. Bare sånn basistilstand. Så jeg trenger en del sånne der mørke romopplegg. Det høres veldig... Det er ikke trist, det er bare sånn... Det gjør du med gaming? Ja. Da ser du. Perfekt. Da kan jeg drepe zombier, spise til kilo med smågat, og så går det sykt nice. Til kilo med smågat? Nei, det var det ikke. Har du hva i rekorden da? 28 hekto? Jeg vet ikke om jeg husker. Jeg har noen som rekorder på biff, men jeg husker ikke... Jeg husker ikke om jeg tenker litt på det. Nå spiser jeg faktisk ikke så mye smågård lenger. Det var mer sånn i teensen at jeg holdt på å på den måten styre unna sukker for det meste. Men ja, så derfor blir jo liksom min livsoppfatning veldig sånn sterk, og det er derfor det blir sånn kaotisk og mye av og til. Akkurat det. Jeg vet ikke om du kom dit, men jeg hadde et annet morsomt spørsmål for deg, men på sopebiten. Nå er det jo sånn antibakke... Ja, det har jeg sagt. Ja, naturlig. Sånn som det er blitt i hvert fall. Men folk vasker jo bare med det de måtte ha, og splashet det opp i hendene av det de måtte ha. bare det lukter liksom i nærheten av noe som lukter sprit eller såpe, så er det godt nok. Men hva er forskjellen i forhold til virus og bakterier på såpe og antibak? Ja, dette har jeg brukt hele våren på. Når de stengte ned Norge midt i mars, så var det en periode på en hvor telefonen ringte non-stop. Du ble hotlandet. Ja, hvor alt jeg snakket om var hvordan spyttene tilbake, og jeg tenkte på det som var veldig kjedelig, Jeg var aldri opptatt av det før, men nå føler jeg meg som Norges antibakekspert. Du må bare utnytte det, ikke sant? Embrace it. Jo, jo, det er greit nok. Nå vet jeg mye om det. Når vi spriter hendene, jeg bruker sprit her fordi vi bør helst bruke håndsprit som inneholder etanol ifølge anbefalingene. Du kan bruke andre ting. Så dreper du mikroorganismer på håndflaten din, inkludert hendene. bakterier og virus, men ikke alle virus. Det skjønner ikke folk. Det finnes noen type virus som du ikke kan drepe med håndsprit. Som? Norovirus, som du får ufattelig magasjøv av. Norovirus, var ikke det bare sånn forkjølelses? Nei, det er rinovirus, da. Men du bare snørrer litt sånn glassur, alt på å si, sånn tynn, tynn, deilig idrettsglassur. Takk for beskrivelsen. Det er rinovirus? Ja, mens norovirus er skikkelig mag... diariet til 1000. Og oppkast, eller bare diariet? Jeg vet ikke detaljene der, men jeg tror kanskje det er oppkast også, faktisk. Ja, tjekk. Ja, tjekk alt du ikke trenger. Men det er på grunn av måten det viruset ser ut på, så vil ikke håndspit hjelpe da. Nei. Men det er det som er greia. Når du vasker hendene dine, så er det en mye bedre prosess, fordi det er veldig lett å gjøre feil med håndspiten, men det er ikke så lett å gjøre feil med såpen, og så er det mer effektivt. Hvis du tenker deg forskjell på hvordan du får håndspritt på hendene, så må du gnide ut og være opp og ned, så får du det på plass. Så tørker du ut nesten før du kommer? Ja, og så er det vanskelig å få det over, mens håpen er mye lettere å distribuere, og så videre, og så videre. Så alltid vaske hendene først. alltid vasker hendene med soppe først, og det er det beste uansett. Men er det sånn, dreper antibakterier og virus? Folk synes det er vanskelig å skille mellom de to. Så bakteriene er jo... Begge to er mikroorganismer. Både bakterier og virus kan være farligere, men de kan også være nyttige. Vi har masse nyttige bakterier i magefloraen vår, som faktisk er veldig viktig for den mentale helsen vår, har vi funnet ut, som er en interessant ting. så finnes det en kjempe stor artsrikdom. Det finnes ufattelig mange typer arter, bakterier og virus. Men virusene er skipere enn bakteriene, for de er typisk negative for oss. De kan være nøytrale, men det er der den influensaviruset kommer inn, for eksempel. Og så muterer disse mikroorganismene kjemperaskt, som gjør at de hele tiden blir resistente og immune. Men hundspritten dreper da begge to, typisk. Men så finnes det jo ulike arter, og så kan det være mer effektiv mot en art og mindre effektiv mot en annen art. Så det er ganske komplisert altså. Så lenge du kan vaske hendene, så trenger du ikke annet tilbake? Nei. Så du bare bare... Hva er problemet liksom? Ja, men kunne vi... Nei, vi kunne ikke hatt en bøtte med såpe liksom stående overalt da, eller? Nei, for det som er greia med antibakken er at den fordamper. Sånn er den veldig praktisk når du er på farten. Men såpen må jo du ha en vask. Eller så går ikke det så bra. Så derfor er vi liksom... Det er jo en praktisk greie med at antibakken er rask og tilgjengelig og god reserve da. Men det er ikke det som bør være primær håndhygiene din. Mm. Hva består antibakken av egentlig? Den består hovedsakelig av etanol, altså sprit. Og vann? Også må det være et spesielt blandingsforhold? Ja. Og det gjelder begge veier? Ja, så hvis du har helt regn sprit, 99,9999, så funker det sånn. Man har litt vann. Og så ny seks? Nei, det er ikke noe bra anti-backe. Nei? Nei. Ikke visken eller det, tydeligvis? Nei, dessverre. Men er det litt myte i filmer og sånt, hvor de bare heller visken over såret, og så skal operere og sånt? Det er ikke en myte, men det er litt sånn last resort, for det er jo ikke så effektivt. Men det er klart at noen mikroorganismer dør jo. Men kan du heller nok viske eller vodka på såret? Må du bare helle opp heller mer? Nei, jeg tror ikke det hjelper. Må det mer? Nei, altså du må nok, altså hvis jeg måtte krisoperere deg nå, så hadde vi hatt veldig mange problemer, for jeg kan ikke krisoperere, men da ville jo det vært bedre enn ingenting. Men det er jo ikke sånn at alle mikroorganismer nødvendig dør, så hvis jeg hadde gjort en kontroll hvor vi hadde operert deg etterpå, et annet bein for eksempel, med ordentlig desinfeksjon, så ville det vært mye mer realistisk at du fikk infeksjon i den som vi brukte sprit. Men det igjen ville vært bedre enn ingenting. Da ville du helt sikkert fått infeksjon. Så det er bedre ingenting. Så filmen er ikke helt off på det. Det er litt sånn image der og at det liksom skal bare... Ja, det er litt røft og tøft. Veterinæren som skal ta kula ut av ryggen din. Ja, og det er vel kanskje der den myten er kommet at det er litt sånn desperation i det da. At det er vildmarken og Bear Grylls liksom. Ja. Ja, jeg føler det er kanskje greien. Hva var det du kom inn på? Det er jo på desinfisering ja. Det er for det... Hvis du har antibak, kunne du bruke det i en sånn type setting? Altså til å desinfisere et sår? Ja. Det er ikke det optimale, men veldig bra. Ja, det er bedre igjen enn viske igjen da. Ja. Hvorfor jeg så en video at det var en sånn antibakkstasjon, det var sikkert på en køddevideo, om det var en sånn gammel mann som begynte å forsyne seg av antibakken på flasker liksom, og så begynte kone å denge han med paraplyen på at han tok seg en knert liksom. Dette er jo et reelt problem. Kan man drikke seg litt fin med? Nei, produsentene putter opp i brekningsmiddel, så det ikke skal skje. Men hadde det ikke brekningsmiddel vært der, så er det jo bare sprit. Ja, men er det det i alle antibakker? Altså brekningsmiddel, sånn? Er det det? Hva heter det for noe? Det er forskjellige navn, og det er ikke alltid det står heller. Det er kult at du bare har et mity som har én effekt, og det er at du får til å brekke det. - Pearl, som du ikke skal drikke der, for det er et kjempeproblem når folk drikker det selv om. - Det er hardt. - Ja, det er bare å søke. Det skjer jo i Norge hele tiden når folk drikker den type ting, og plutselig drikker de rødspit og sånn, som enda verre. Men det er et problem at folk gjør det. - Rødsprit, var det for det også fulgt av, det snakket du vel om i Abelstårn? - Ja, så rødsprit er enda mer spritig, og så er konsentrasjonen god nok, men siden det er teknisk bruk, det betyr overflater som ikke hud og hender og sånn, så den inneholder jo da kanskje andre ting også som ikke du vil ha på hendene dine. Men i et desperat øyeblikk blant Norges befolkning så kan det være at man ikke brydde seg sånn om det og skulle ha sin god glugg. Så derfor er det også tilsatt... - Bekningsmiddel da. - Ja. - Så nå er vi inne på den bakgrus-greien igjen. Folk går til ekstreme lengder for å drikke. - Ja, får seg en liten knep. - Får seg en snur liksom. Og det er jo helt utrolig for meg at man tar en dunk av rødspit fra biltema og bare lar det stå til. Det er helt utrolig. - Tilgjengeligheten er så god, du kan skjønne liksom en... - Som forbundstider. - Krig. - Ja, nei, folk altså. - Og så, det var gøy å bare touche inn noen små, korte temaer hvor du bare øser ut med ekspertisen din. - Ja, det er helt gratis, som er modellen din. - Du gir tilbake til det offentlige, til tusen podcastlyttere. Jeg vet ikke, det er sikkert mange som spør deg om man kan lage håndspritskjærl og sånt. - Ja, det kan man ikke gjøre det. Hvis man skulle gjort det da? Hvis man skulle gjort det, så måtte man ha sprit som var konsentrert nok. Og derfor har man ikke kjøpt på Pola, så da har du allerede et problem. Og da måtte du da ha brukt... Som er ren nok, mener du? Ja, som har høy nok konsentrasjon da. Så den kraftigste brennevinen du kan kjøpe i Norge er vel på 60%. Og det er jo ikke godt nok. Nei, 960 er bra nok. Ja, da måtte du ha fortynnet den. Så hvis du fikk tak i det, og det var helt rent, altså ikke teknisk bruk, så må du bare blande i riktig vann, og så litt glyserol som hjelper deg å ikke tørre ut. Glyserol. Det er så enkelt som det, altså. Ja, det er så enkelt. Det er bare tre ting. Er det noe vi har mye av i Norge, så er det jo fisk og niseks. Ja. Nå har jeg prøvd hele våren å ikke gi folk tips til hvordan de skal gjøre dette selv. Nå røykte jeg rett til helvete. Til alle på Wolfgang VN Køtt, nå kan dere bare make it big. Nå er det dette jeg skal gjøre. Når Antibank 1 er traft, skal jeg starte mitt eget firma. Umiddelbart, på labben, cranka det ut, høy pris, og så bare stukke. Hvor fett er det ikke hvis det kommer mikrobryggerier med antibak i Norge, som kvartreist antibak, som har en håndsprit på. Her har vi en nettåndsprit fra Røros med litt av Granbar Essens. Det høres jo digg ut. Ja, men så ... Hvis du får håndsprit med lokal... Ja, preger liksom. Det er jo en fin... Det har jo blitt en egen industri, så jeg supporter jo lokale businesser. Hvor er håndspritene fra? Oi, Voss, ja. Hvordan er det nå? Ja, liksom... Condor-vibe på det. Det skal vi styre unna. Spritprodukter for soter skal vi styre unna, folkens. Men ja, høyfjells antibak. Noe som kunne funket veldig godt på søring og kjulformen og på ulleren, det tror jeg er håndsprit med malebuesens. Åh! Den hadde kått så makka møkt her, tror jeg. Det høres ut som en hangover, for det er sikkert dukket det da. Ja, det er det sikkert. Det blir sånn kick, bare sånn, hvem tør å drikke håndspritten? Det er vel sånn bevis for de som driver å pushe håndspritten. Den er så ren at jeg skal drikke den selv. Det er jo faktisk det beste tegnet på en ren håndspritt. Å kunne drikke den selv, ja. Hva heter brekningsmiddelet man skal ha oppi der? Det finnes mange forskjellige, og de pleier ikke å skrive det på. Nei. Noen ganger gjør de sånn ikke drikte, men de pleier vanligvis ikke å skrive på at det inneholder bekningsmiddel. Så av alle sånne antibak-såpespørsmål, hva er det jeg ikke har spurt om nå? Som er veldig vanlig. Skal vi se, hva er det? Vibratorens? Vibratorens? Det er et seriøst spørsmål. Fordi at kondomeriet så... Det er utsåkt? Ja, det er jo ikke det noe lenger nå, men det gikk skikkelig mye vibratorrens, som er et produkt jeg aldri har tatt stilling til før, så jeg måtte inn på kondomeriets sider for å se hva egentlig vibratorrens for noe er. Og den er spritbasert. Og så var det litt sånn, det kan være to grunner til at det går mye vibratorrens akkurat nå. Den ene er håndsprit, og den andre er nok ikke håndsprit. Så jeg kan ikke svare på hvorfor det er sånn, men det var et gønnt spørsmål. Kan man lage antibakter av vibratorrens? Hva er det som er i vibratorrensen? Jeg var litt ubekvem når jeg brukte så mye tid på UiO-PC-en min på kondomeriet dette nå, men det var ikke tydelig for meg hvor mye sprit som var oppi der, så jeg kunne ikke svare på det. Men det ser ut til å være spritbasert, så alle som har vibratorrenser hjemme nå, det er tydeligvis sprit som brukes til å sprit i det etterpå. Ja. Jeg har jo vært inn på Kondominis hjemmesider, og de selger også masse, det er ikke bare vibratorens, jeg vet hva som står i hyllen her, det er også noen sånne analglidemidler og sånt. Er det også med sånn desinfiseringsgreier, eller er det bare skikkelig? Er det til liksom, for det kan være to ting det kan brukes til. Jeg vet ikke om det er til, nei, analvask? Anal, sånn klister liksom? Jeg vet ikke. Nei. Jeg husker ikke det så lenge siden jeg var på shoppingtur på Kondobri. Jeg må bare si noe når vi snakker om Kondobri, som også var en ting jeg ikke trodde vi kom til å snakke om i dag. Jeg er veldig fascinert av det de selger. Jeg kan bruke en veldig lang tid på å se på alt det merkelige og spennende og fantastiske som de selger. Jeg synes det er veldig fascinerende. Jeg tror de går bra, de kjappene der. Ja, folk hygger seg da, i hvert fall nå liksom, det er jo ikke noe annet å gjøre på. Ja, faen, de må jo ha trippelansetting. Jeg tror de hadde sånn kjempegodt kjøpsutbytte på økonomien. Jeg tenkte bare, kunne de se for seg at vibratorrens skulle bytte forretningsmodellen i hele 2020? Jeg har aldri forholdt meg til vibratorrens med min duktigere kjemi noen gang før nå. Og det er jo det som er så morsomt i ettertid med hele denne korona-greien. Det snuddes, det ble altså, an tilbake, men tenk, ingen forholdt seg til annet enn sånn gamofobe rare folk. Og nå er det blitt sånn den viktigste tingen vi snakker om. Det er så rart. Du faktisk utplasserte sånne spritstasjoner før korona på INRK-kantinen og sånt, husker jeg. For du kunne liksom spreie hendene. Det var mer sånn, jeg vet ikke om det var hadde vi en greie for ett eller to år siden hvor det var veldig sånn... Ja, du, det ringer en bjella. Det var noe... Hva var det for noe? Det var det fuglehiv holdt på å si. Det var så mye sånn... Det var sånn katt... Nei, det var sånn fugleinfluensa. Var det fugleinfluensa? Eller var det svininfluensa? Ja, det var sikkert begge to. Og så var det... Jeg tror svininfluensa kom vel etter i to forskjellige runder eller noe sånt. Og så var det veldig... Og så kom det sånn sprøyte... Man kunne ta influensasprøyte... Det var sånn, for jeg drev å jobbe på en sånn artikkel om pandemier som jeg aldri ble ferdig med, og da var jeg sånn veldig opptatt av pandemier som ble fordeset da. Korona ble jo ikke det, det ble jo en ordentlig pandemi, men det ble et par år. Ja, det ble en suksess, hvis du tenker at dette er en suksess. Men da var det en del pandemier som blant annet en av de der... Jeg husker ikke om det var fugle eller svine greien. Det ble aldri noen ting, det var ikke så gale som man trodde. Så man døkk i alarmbjellene veldig tidlig da, og det er veldig fascinerende. Men jeg husker ikke så mye mer om det. Nei. Hva er forskjellen på pandemi og epidemi igjen? Dette har jeg søkt opp så mange ganger, og jeg husker det ikke. Ikke pandemi... altså, pan står jo for alt, så jeg tror en pandemi er en epidemi som skjer overalt, liksom. Epidemi er en vanlig brukbetegnelse på en situasjon med økt hyppighet, utbredelse av sykdommer, eller økt hyppighet av dødsfall blant grupper av mennesker innenfor et begrenset eller definert kitsrom. Epi... Epidemi, det handler om tid. Er det det der? Episenta. Når smittesom sykdom spreder seg på verdensbasis, kalles det ofte en pandemi. Så spanske syken for eksempel var jo en pandemi. Når det dreier seg om en situasjon som bare forekommer lokalt eller blant avgrensede befolkninger, kalles det ofte et utbrudd av sykdom. Det var fargerikt språk. - Jeg ble faen ikke klok av det. - Nei. Men sånn som jeg har forstått det, så er pandemi på verdensskala, epidemi er sånn land. - Jeg tror epidemi er at det er en rask spredning i et stort antall mennesker i en kort tidsperiode. Det er epidemi at det skjer på veldig kort tid med masse mennesker. Hva hvis det skjer over lang tid med mange mennesker da? Det er vel pandemi. Ja, eller kanskje det er et epidemi og et ord mellom det er noe slåpedi eller slåmedipedi. Her er det litt sånn blindlederdøv føler jeg. Pandemi er jo biografisk åpenbart da. Ja. Da fikk vi jo svar på det da. Cirka, ikke? Hahaha. - Vi var jo hedda på før det. Vi har jo vært gjennom det meste med antibakke nå, har vi ikke det? - Jo, noe... - Vi har slørt en god metode for å lage håndsprit. Den kommer til å ta på TikTok, du vet det. - Ja, oppfør på seg der. Ikke lag egen antibakke, skjønt, det er bare så snill. - Kan man lage sin egen deodorant da? Jeg har jo en gjest her som heter Pimp Lotion, han var jo her og satte meg på plass, fordi jeg har jo fortsatt, av ting jeg bruker av produkter, så er det bare tankrem og deodorant igjen. - Ja. Så sa jeg bare: "Jeg kjøper bare på Kiwi, jeg har ikke kommet så langt." "Nei, du må ikke gjøre det. Det eneste som funker er Bioterm sin tax-free deo." Han har vært gjennom alt og sjekket innholdsfortegnelser uten å være kjemiker og bare sagt: "Den er jævlig bra." - Hva er den basert på? - Det er et godt spørsmål. Det har ikke jeg peiling på. Det må du sjekke med deg. Det eneste som holder er svettefri konstant. - Vet du hvorfor du blir svettefri? Ja, for det er ikke sånn aluminiumsklorid middel ofte som bare blokker porene i hjermehulen. Og sier seg selv at det kan ikke være bra. Det vil jeg ikke vise noen forskning på at det ikke er det, men det er ikke noe du tenker å si... Det som ofte er veldig spennende med den type debatt, det er at vi har jo kontinuerlig forskning på det, men langtidseffekter er jo noe som vi ikke får se før over lang tid. Aspartam er jo en annen veldig viktig ting som det ofte bygges masse konspirasjoner rundt, og det må man jo bare gjøre personlig valg, tenker jeg. Det er ikke vist at det er noe kjempedramatisk som skjer, men det betyr jo ikke at du trenger å bruke det selv om. Men jeg går ut etter sporet der, for det er en ting folk ikke vet, og så høres det jo litt dramatisk ut. Det er jo litt dramatisk. Du bedøver sattet kjøttet dine. Du tenker ikke over det. Det lukter godt og det er en nice stemning, men så er det bare en bedøving. Jeg husker gutta oppdaget det der. De var 18-19 år. Det var rundt 2019-1999-tider. Da fikk de på tak i apoteket noe som heter allergisk kolorid. De var sånn, det er jævlig drøye greier. Så må du tørke armhulen. Det må være helt tørt. Du må føne armhulen. Jeg tror du måtte ta vekk hårene og sånt. Så kan du stryke på når det er helt, helt tørt. Så kunne du ikke dusje eller svette i tre-fire dager eller noe. Men alle bør svette på ræva igjen. Ja, det må jo komme ut et sted. Og det er jo en ting vi ikke tenker på, du sa at det er kjonarmen, men det må jo ut. Det er en naturlig prosess. Det som er litt morsomt er at hvis du skal ha aluminium triklorid, som er det det stoffet heter, så på labben hos meg, så må du ha fullt verden utstyr for å håndtere det. Så det er jo litt sånn fiffig med det, for det er jo bare litt det. Men han mener altså at den veldig spesifikke deodoranten... Den biotemaen, han var veldig inne på å teste forskjellige ting... Men jeg vet ikke om kanskje, det er ikke sikkert innholdsfortegnelsen her er så veldig god, men han har gjort en DO-test med alle tingene, han har ikke dusjet på flere dager. Man kallte det bioterm-challenge. Det lukta ingenting da. Han var helt fin etter mange, mange dager uten. Synes han selv, eller var det en annen som? Ja, jeg tror det var en slags... utvidet eksperiment. Jeg har en video på det på YouTube, for dere som lurer på, det heter Biofem Challenge på YouTube. Hva heter denne personen? Pimp Lotion. Han er artist. Han rapper sammen med Oral B. Kanskje jeg må ha et sånt artist-navn? Ja, det må du. Han er artist-artist. Ja, det er jo ikke jeg. Han er helt rå på diverse ting. Han kommer nok tilbake her på oppsettelig sted. Jeg hadde en fem timer lang podcast med han. Fem og en halv. Jeg tror han har hatt den lengste besoden her så langt. Dette er en av tingene som... Jeg skjønner. Du skjønner at det er belang å snakke 15-20 minutter om bioterm. Men det er ikke first price biff, det er hverandre enn. Det var en annen, det var hukommelsesforskeren Andreas Engvik. Jeg vet ikke hvordan jeg kom inn på det, men jeg elsker first place biffer. Det er jo de beste biffene. Jeg prøver på å prøve rundt. Er du gæren? Spiser du mye biff? Jeg prøver å være gæren. - Det høres ut som om du har vært litt for lenge i Oslo og prøvde å være i Oslo. Du kan ikke si til vennene dine at du spiser mye biff. På Kalbarna er det ikke helt aksepteret å spise biff. Er det sånn type som ikke spiser biff? - Nei, det er fordi at jeg bekymrer meg for karbon. Jeg vet at du ikke kommer til å like den, men det er den grunnen. - Jeg må bare si at first place biff er en entrecote uansett. - Hva er det som gjør at du liker den spesifikt? Den er bare nesten jeg tror ikke jeg husker sist jeg kjøpte en first price entrecote biff. Den må være fra Norge. Ikke Tyskland og Namibia. Jeg får veldig mye meldinger på Messenger Instagram sms, og personlige folk som bare sånn, nå skal jeg teste First Price biff, jeg gleder meg, det blir jævlig fett. Men husk å kjøpe fra Norge. Ikke Namibia, de har en lang, lang reise, og de fryses ikke ned. Dette er viktig informasjon, det var en svær nyhetsgreie på det her. Jeg tror First Price sa at de skulle slutte med Namibia biffer også, for de reiser jo da ikke fryst fra Namibia. På kjøl, for at du skal se at du ikke har fryst i disken, og de... Det paradoxale er at en litt sånn rottenbiff er ofte gjerne de beste biffene. - De er langtidssmeende. - Ja, nettopp. Men i Namibia vet du ikke helt hva disse dyrene har fått i seg, sånn 100%. - Og så kan du si et argument som du ikke liker, men det er at det er veldig langreist. - Nettopp. Som er på en måte sånn, hva er poenget? Og Namibia er av alle land. Så Tyskland er det som er sittende å pakke, men de beste, heldigvis, er fra Norge. Og de er da... uten unntak vil jeg si, sikkert med noen unntak, men de er så jævlig møre, og jeg har utarbeidet en jævlig god stekmetode, så de blir alltid perfekt. Jeg har testet veldig mange andre biffer også, men den er by far den beste biffen jeg har spist av ting du kan kjøpe i butikk, som ikke er slakteri. Der har du en fyrstjernes middagsgeie. Ja, Så når du skal på det, da kan du lage first price biff. Og så må du, en av de fire må være en skikkelig snobbete person. Og så spiser de det, så bare, det er den beste biffen noen har spist. Og så bare, nå skal du være her, vennen min. Ja, Men det er etablert, de har testet det altså blant proffolk, at først spise biffen kommer veldig høyt opp i... Men det er sånne biffjolleri-venner, eller folk som tror de har peiling på biff, som er grillmeistere i gjengen. Grillmeister! De er sånne der, jeg rører ikke først spise biff, det skjer ikke, det er der hundematene er, gidder jeg ikke å ta tak i. Så er det sånn, men har du prøvd? Nei, nei, det er litt sånn... Det holder ikke for masse. Men selvfølgelig hvis du kjøper noe ordentlig på et slakteri som er hent. Ja, det er kanskje det. - Så spennende. Ok, så dette er en ting som folk liksom skriver til deg om? - Altså tro det eller nei, det at du tok det opp nå og jeg snakker om det, det kommer til å føre til et nytt klipp. For det mest sette klippet jeg har, for jeg legger ut ting på Instagram, YouTube og TikTok, det mest sette klippet jeg har på TikTok, det er et klipp med hun seksologen Iselin Guttormsen som har gått på 350 000 views, altså helt sinnssykt, 350 000 på TikTok. for et par måneder. Og det andre er at jeg sitter og snakker om first price. Folk tar av liksom. Det er så gøy. Kanskje det som har vært klippet du legger ut her er orgasme da, tenker jeg. Orgasme, eller dette klippet her i og for slett. Dette first price klippet her kommer ut til å ta av det. Men det syke var at etter jeg gjorde denne episoden der, og jeg vet ikke, det er ikke så mange som hører på deg, men plutselig her i området så var det mulig å få tak i first price entrecote. Det var usålt. Jeg fikk melding om at det var veldig vanskelig å få tak i first price. Jeg synes den er influencer liksom. Jeg har sett deg bli et biff-influencer. Får du gratis biff sendt til deg? Nei, jeg har ikke fått noe enda. Jeg har ikke tatt kontakt engang. Det er liksom mitt mål da. Nå kommer det for en dag at vi må bli så kjent at det er ting gratis. Det har jeg lyst til. At jeg får tilsendt sånn sjokolade og hint-hint. Du må huske æreskodexen din. Du mottar det gratis, det smaker ikke litt godt, for du har ikke gjort det fortjent til godteri eller maten. Det at du kjøper godteri, at du har jobbet og svettet og stått på med en forskningsprosjekt til helvete som ingen brydde seg om, og ingen ville skrive om, og alle kollegaene synes det var pinlig, du stilte opp i en podcast for folk å snakke om det, og så går du hjem og bare fy faen, jeg har i hvert fall jobbet for de pengene der, går til butikken, graver korona smågått opp av kassene der, opp i påsen, og det fikk jeg lyst til å smake godt. Men du vet sånn, det er noen jeg følger på Instagram som er sånn, å, det er det nå jeg har fått en pose, og så er det sånn, de har fått en pose for bla bla bla, og så åpner de det, og så sier de alle ting som er i posen, det har jeg lyst til. Jeg har lyst til å få en pose med. Du har egentlig litt lyst til å bli influencer. Jeg har bare lyst til å få ting, så jeg kan snakke om det. Det virker kjempegøy. Og i hvert fall hvis det er sånn bare dritt, så er det sånn, å, denne pennen var sykt gøy. Det er bare sånn... Men du trenger ikke være så banal. Det er det som ikke... Hvis ikke du har skjønt det allerede. Altså, du kunne blitt akkurat den personen du snakker om nå, bare med... faglig tyngde som et eller annet sånn der ok, la oss se på det smågåttet her kreft, aids misfoster fedme, nei, det er det smågåttet her skal jeg i hvert fall ha det er en god idé du kan jo analysere dritten i det du putter i det det var en god idé, Alexander spiser smågått det er en bra sånn youtube-serie og så er det sånn For jeg spiser jo det selv, men jeg bryr meg ikke. Du vet de der pærene, det finnes pærer som smaker bare... Det er ikke peiling. Jeg hater smågodt. Hæ? Jeg prøver å forby smågodt. Ja, ok, du om det. Men det finnes i hvert fall noen sånne pærer som er formet som en pære som smaker som bestemossvagina. Hva smaker det? Hvordan har du referans? Nei, jeg har ikke det. Nei, dette blir også veldig fint at kollegaene mine hører at jeg sier bestemorsvagina. Men anyways, de må jo være kreftfunkallende. Men det spiser jo de selv om. Men det er jo veldig organisk med bestemorsvagina. Det er ikke noe E-kode på det greiene der. Det er bare sånn fra... ER6. Men hvis du fremkaller bestemorsvagina i sent, så har du jo en... Du har jo merke for deg selv, i hvert fall. Du, nå har du neste forskningsrådsprosjektet mitt. Det er sånn, søker 12 millioner til å utvikle bestemossvagina. En essens. Og så er det sånn, vi må skrive om hvordan det skal påvirke samfunnet og sånn. Så dette er kjempeviktig for almen dannelsen at vi får tilgang til bestemossvagina. Det handler litt om kulturhistoriene våre. Ja, og vårt forhold til oss selv. Det er sånn bullshitting vi sier når ikke vi har noe å skrive. Selvrealisering. Ja, ja. Og så må vi sette pris på bestemøterne våre. Det er kjempevære i det. Jeg kom på et sted her med essens. Til alle alkoholike der ute, eller til folk som driver og drikker rødsprit og ikke får noe av håndsprit og sånn. Det er jo fullt mulig, fant jeg ut, å kjøpe sprit i butikken etter stengetid. Altså hvis du, fordi ølsalg stenger jo klokka 18 på lørdag og 20 på... torsdager, men på... Pole stenger også veldig tidlig. Men hvis du oppsøker vodka, essenser og sånne ting på dagligvarutukkene, der er det masse alkohol i de produktene. Men her er det som er magien i kjemi, at jeg kan lage sprit for noe som helst. Fra poteter til... Nei, enda lettere en dikk. En dikk? Eddik, ja? Det kan jeg lage spitt for. Hvor lang tid tar det da? Ikke så lang tid. - Og da må du bare ha noen kanner og noen rør og noen styr? - Ja. Også må jeg ha et kjemikale som jeg ikke skal nevne, også er det nice å ha gjort det på et sekund. - Men hvorfor ikke nevne det når du har noe som heter Google? - Det heter natrium borhydrid, og det er en reduktant, så det reduserer, hvis du tenker deg noe på bakfyleren når du drikker etanol, så oksideres den i to steg til adiksyre, men da gjør vi det motsatte, da går vi motsatt vei. Så da tar vi også adiksyre, som er jerdik, også reduserer vi det til etanol. Men er det essensen av heimkok, altså hjemmebrent? Det gjør du på potet og sånt, ikke det? Jeg vet ikke så mye om heimkok jeg heller, dessverre. Men jeg tror det handler om at du destillerer ting, som er den tradisjonelle måten at du tar potet eller et eller annet som er fermentert, og så koker du det. Det høres jo enda mer omstendelig ut enn eddikt da Ja, det er derfor så mye som er sånn Hva er det for forskjell på kvaliteten på det og sånn da? Ja, i kjemika, du har jo sett Breaking Bad og sånn da Ja, så skal vi jo over på det fra hjemmelagde hjemmelagsbygd Men det var det jeg bare skal si, Alfon sånn der med hvis du er butikken da og kjøper vodkaessens eller ginnessens, så er det jo ganske mye alkohol i de produktene, er det ikke det? Jeg har aldri hørt om vodkaessens før. Jeg vet ikke hva det er. Det er jo rett og slett bare noe helt gjennomsiktig. Hvis du heller vodkaessens oppi kolaen din, så får du cola-vodka. Du får den drittsmaken av vodka på hva en faen du vil. Hæ? Ja, jeg tror dette var kjent material for deg, men hvis du går på et merkelig sted hvor, jeg tror det ligger i samme hylle som bakevarer og kaker og sånne, Sånne ting hvor du farger marsipan og hva heter alt det her? Åja, sånn sukkatt og sånn dritt. Ja, alt det dritt der som bare gamle kjæringer går og handler. Der finner du de her essensgreiene. Og jeg var kikkelig, det var en som sa til meg på forspørsmålet, du kan kjøpe vodkaessens. Det er 20% alkohol i en sånn liten flaske. Men du må huske at jeg handler i sånne drittbutikker som Rema og sånt, de har jo sånne utvalg. De har garantert essens. Tror du det? Ja, jeg tror alle butikker har det. - Det må jeg finne ut av. - Kanskje ikke bundpris og søndagsshopper, men de fleste har jo vodka-essens og gin-essens. - Det høres ut som et lovlig smutthull. - Skal vi sjekke Colonial.no? - Ja. Men der kan du jo handle 24/7, så de har vel ikke nok... - Det er jo nye Spritex-en. - Men så har ikke du dritt smaket vodka, da? Ikke det litt sånn... - Jeg har aldri prøvd vodka-essens. Jeg fant ingenting. Jeg har ikke hørt om dette heller. Har de tatt det vekk fra... Kanskje de vet? Rom-essens? Ja, det høres rom. Rom og cola. Romboller. Det er ekkelt. - De hadde ikke på kolonialen, så de har jo sikret seg da. Bra jobba kolonialen. Hvis vi avslør denne hemmeligheten her nå, så er vi jo kanskje ganske mange folk som har sittet. - Ja, du kan jo holde deg for deg selv, men kolonial, hvis dere lytter på, så kan dere godt sponse meg og sende meg gratis ting altså. - Shoutout til partyking.no. - Nice. - Der kom det rett opp på Vodafone-sendt, 49 kroner. - Ja, hva inneholder han da? Skal vi se, 5 cm volym, rekker til 2x70 liters drinker. Skal vi se om vi får opp innholdsfortellingen. Veldig god customer review, alle heter sånn 5 stjerner. Ja, 14 anmeldelser, 4 av 5 vodka stjerner. Jeg elsker sånne anmeldelser, jeg er jo sykt avhengig av dem. Denne var jättebra. Så det er ikke stor skillnad, det er en svensk greie det her da. Men hvordan får man... Det er ikke noe sånn innhold? Det er jo ikke partyking.no driver med innhold. Varen er ikke lenger tilgjengelig. Dette såkte du jo da på... Skal vi gå inn om kvinneguiden da? Å, jeg elsker kvinneguiden. Whisky og vodka, jeg synes. Går det an å drikkes? Hvis man blander ut brus, tonic, tyrkisk pepper eller lignende, jeg vet det er beregnet å ha i matlaging som oftest, men ja. Hva er det som... Det er jo ikke alkohol i essensen. Jo, det står jo på ingrediensene at det er det. Her har du TV-konseptet 2020. Lese høyt for kvinnegarden. Ja, men nå er vi på et annet segment. Vi har stjelet lytter fra andre her. Kvinnegardens lytter. Dette her må jeg følge opp. Det må jeg jo følge opp, så nei. Noe vodkaessens her også. For gøy ute. Det ser jo ikke helt bra ut da. Kan det anpulle liksom? Vi trenger innholdsfortegnelse her. Men det finnes jo faen ikke på de sidene her da. Det er jo bra at det som faktisk henger med podcasten er nå to timer og 43 minutter ute her at vi faktisk at vi faktisk hvis dere har noe erfaring med Botgeisens. Joker ennå? Heisan! Hva skjer her? 37,90, 40 millimeter vodkaessens. Her har vi noe. Nå får vi vite det. Glycerin, vann, alkohol, aromastoff, surhetsreglørende middel, alkohol, 18 prosent. 18 prosent! I vodkaessens. Dette er helt utrolig. Dette er helt utrolig. Mind blown. Fordi det der kanskje var lovlig, Det er jo lovlig, men jeg tror det bare noen kanskje har oversett det. Og alle bare har holdt kjeft om det i alle år. Til nå. La oss gå på neste. Dette her får du på joker.no, nettbutikk. Stikken å kjøp før det bestenger folkens. Akivittessens. Følg med. Samme greie liksom. Glycerin, vann, alkohol. Alkohol. Oi, oi, oi. 25,5. Nei, gjør deg. Vi begynner å gå over. Det er jo godt å være vin liksom. 25,5 prosent. Det er sterkt da. Ja, det er ganske sterkt. 40 kroner for en liten... Dette er veldig... San Francisco, Rose Lime, de har jo ikke noe greier i det. - Men bare sånn at jeg forstår bruksområdet, så dette er en måte du skal gi matlagningen din smaken av sprit uten å bruke sprit? Er det den tanken? - Jeg kommer ikke på noen oppskrifter som har akkehvit eller vodkaessens. - Kanskje du må søke opp en oppskrift så vi kan se hva du kan lage med vodkaessens? - Skal vi gjøre det? Jeg har vært borte i mange oppskrifter som har konjakk i seg. Hvor du skal brenne vekk, eller du skal flambere vekk alkoholen og alt det der. Sherry og whisky, det er jo ganske vanlig. Oppskrift, vodka. Det kommer kanskje oppskriften på vodka i sens opp, da. Ja, det kan det være. Eller får du bare opp? Matoppskrift, da. Føler jeg litt sånn dessert. Det var vanskelig å finne, kanskje. Jeg tror det er sånn kake, sånn fælkake og sånn gelé og sånn. La oss sjekke. Kakedessert. Det er vanskelig å få noen gode oppskrifter på det. Du får bare tak i essensen. Du må eksperimentere selv. Men det var en som sa til meg for mange, mange år siden at det er masse alkohol i essens. Dette er første gangen av alt jeg vet om dette. Det er først når jeg har lært noe skikkelig i dag. Det er veldig interessant, for jeg skjønner ikke hvorfor dette produktet trengs. Hvis det egentlig bare er sprit som smaker sprit, så du putter opp i noe som smaker sprit, da kunne du brukt sprit. Ja, eller at du bare ikke vil ha spriten. Jeg ville tenkt at det ikke var noe alkohol i det, for du skal bare ha smaken. Er det sånn avleggsfolkbruk da? Tror du det er? Men det er jo en helt fantastisk måte å vende seg på alkohol, ikke da? Du får vodka og akvitt. Så hvis du skal lure mor eller far eller samboeren eller barna dine alltid på å si, det hadde vært et stress dette da. Eller noen på gamlehjemmet. Så bare litt essens til sykt nice, da kan du katsje opp liksom. Hvis du ikke har rakk pole, få forspill, bare kjør på med vodka i sens oppi punchballen, se om folk blir dritt av. Det høres ut som en hangover da. Men kanskje dette er noe som folk som lytter på må prøve å se frem på og så rapportere hvordan det går. Jeg er veldig spent på om dette kommer til å Kom til å øke i volym da? Jeg er jo ikke på å kjøpe et par, jeg har bare testet ut i faktisk podcasten her. Ja, det må du kanskje gjøre. Det må jeg faktisk gjøre før neste gang. Sykt av den nye first place biffen. Bestiller to ting. Vi skal teste her i studio. First place biff versus en annen biff. Namibisk biff med akivitisens. Åh, det ser fælt ut. Men det var litt interessant, for da stemte du jo da, som jeg husker faktisk. Men nå, vi er ferdig med sens. Skal vi snakke om Breaking Bad? Ja, som jeg ikke har sett. Du har ikke sett, du har sett piloten? Altså jeg vet jo om det, og jeg refererer til det hele tiden, men jeg har ikke sett det. Hvorfor ikke? For jeg synes det er litt sånn der, hvorfor ikke? Jeg synes det er litt sånn der. Må jeg ha en grunn? Ingen grovgrunner. Det må ikke vi ha en grunn. Det er halv til ti da. Nei, jeg har sett et par episoder, og så tror ikke jeg blir så fengt av det. Jeg tror det er bare det. Ja, men det er jo en ærlig sak. Ja, det er ikke noe mer enn det. Men jeg refererer til det hele tiden, og nå skriver vi på en ny lærebok, for videregående elever, og da skal jeg ha en referanse til Breaking Bad der. Ikke sant, for en popkulturell referanse. Så det er jo spørsmålet, hvor realistisk er Breaking Bad? Som jeg ikke har sett. Men du vet jo greia i det. Jeg tror det er ganske realistisk. Nå vet jeg ikke så mye om å lage drugs da, men jeg tror liksom at den kjemien de snakker om er ganske legitim. Men jeg tror også at jeg måtte endre på et par små ting, for du kan ikke bruke det som en tutorial på å lage math. Så jeg tror at det er noen ting i prosessen da som ikke er vist og sånn og utelatt med vilje for at du ikke skal kunne bare følge det som en en til en ting. Det er ikke så veldig detaljert i serien. Du får jo se veldig mye av labben og instrumentene og hva han Walter White bruker i denne første brusen. Er det jo en sånn campingvogn hvor han bare står baki der og herrer med glassen sin for han er jo en kjemileier. Ja. underlønna så det holder. Skjønt ut, ja. Men det blir deg da, her med farer. Nei, jeg skal ikke lage drugs. Men det er i hvert fall veldig enkelt å lage drugs. Men meth, hva er det egentlig? Kan du utsynne din greie? Det er en analog, altså det er et derivat av noe som ligner på, den er neurotransmittet da, som vi husker, de ligner veldig på hverandre, så vi husker ikke helt navnet på den, men jeg tror det er det er ikke dopamin, men en av de der, og så er det den androloge som er mer effektiv. Hvis du tar det, så er det en effektiv måte å herpe nervesystemet ditt på. Fordi at du får den intense euforien, nå er vi litt tilbake på Skinnerbox og de der elektriske signalene i hjernen, men så er det noe med at når det skjer, så visner alt dette på, så du klarer ikke å oppleve glede igjen. - Det er enda villere enn ekstasi? - Jeg vet ikke helt hva rangeringen er, men det finnes jo rangering på hva som er verst og hva som er minst verst, men jeg tror alt er ganske gale. - Ja, ikke sant. Men da er det også en sånn ... Er det noe av det vanskeligere man kan lage av type lab-produsert ... - Det er kjempeenkelt. - ... narkometh? Fordi det er lett å lage noe dritt, men det er vanskelig å lage noe bra. Er det noe sånt? De som er trent, det er veldig vanskelig. Hvis du er en trent kjemiker, så kan du lage nesten av alle de dopene, så kan du lage de fleste ganske enkelt. Det er så skremmende. Men det er jo kanskje en fin anledning for å vise at kjemi faktisk er et håndverk også. Altså de prosessene som du gjør på et laboratorium, må jo du ha lang trening i å gjøre, og de som blir kjemikere har jo lært, altså det er ikke sånn, du kan ikke bare blande to ting og riste det sånn, det er masse, masse teknikk, og det er farlig. Ting eksploderer, så hvis du ikke gjør det ordentlig, så med ordentlig trening så er det ikke vanskelig. Så når vi kjøper inn kjemikraler i forskningsprosjektene våre, så er det veldig mange av de som... som er regulert fordi at du kan lage et drug på sånn veldig lett og da må vi skrive masse papirarbeider for å få tak i det og det er sånn forgjengermolekyl som vi kaller det som du kan få tak i et drug på veldig raskt så det er ganske kokko egentlig har du hørt noen historier om noen som prøvde å bli hva da? når jeg var i USA Det instituttet som jeg jobbet ved, da var det en som ble tatt i å lage meth på labben. Et par år før jeg begynte der. Det var en stor skandale, selvfølgelig. Men da hadde han tatt over en av forskningslabbene. Også på kvelden hadde han kokt meth. Og så var han dum som et brød da. Så han ble tatt ganske raskt. Men det var jo kjempebig deal og utrolig fløyt for det instituttet. Ja. Men det høres litt ut som kanskje jeg er for inne i dramaverden når jeg tenker det sånn. Kjemme ikke rekruttert av kriminelle til? Altså finnes det liksom, nå er jeg kanskje ikke en Norge hotspot for det, men hvis du kommer til Sør-Amerika eller hva faen da? Jeg ser jo for meg at det er en... Jeg ser for meg at hvilken som helst naturvitenskap kan brukes på den måten. Fysikere til alle mulige slags bomber og matematikere til informasjonsopplegg. Så jeg tror alle ting kan brukes på den måten, men skjermikene spesielt har en veldig nær tilknytting og lett sånn ingangsport, for vi lager jo stoffer, vi vil at det skal være noe bra for menneskeheten, men det er prinsipielt da, så er forskjellen på en kreftmedisin og en narkotika ingenting annet enn at stoffene ser annerledes ut. Så kan du lage den ene, så kan du også lage den andre. Og da ser jeg for meg at det er sikkert en ingangsport for noen få, men vi har jo veldig sterk rikesgreie på at vi ikke skal gjøre sånne ting og etikk og sånn, men hvis du gjør litt skuddfeil sammen eller er water white, så er jo det en ting du kan gjøre selv om ikke du bør. Og det er skammen av og til hvis du tenker og filosoferer over hvor nærtilgjengelig det er. Kjempefarlig i substanser som det er. Så det er jo en ting som man må bære på skuldrene sine hvis man blir kjemiker da. Man har venstre radikale, man har høyre radikale, så er man kjemiker. Hvis de går bananas... Det er også en ting som, vi vil ikke skremme folk, men vi har jo utrolig mye kunnskap om alt mulig rare ting som kan brukes. Så det er jo at kjemikerne er godt plantet på jorden med beina sine, det er bra, tror jeg. Men er det noen sånne MacGyver i gjengen din, eller? Jeg elsket jo MacGyver når jeg var barn. Jeg synes det var kjempegøy. Ja. Men det som er kanskje den store greien, det er jo at det er teknisk. Så vi står i avtrykskap med masse dyrt utstyr som er kjempespesifikt, og så er det sånn at hvis du ikke gjør det bra nok, så eksploderer det. Eller du lager en kjempegiftig gass. Så det er en risiko der da, som er litt sånn, du sa at du likte midlertidig stress, sånn er det å være kjemiker. For det er sånn, dagens reaksjon kan drepe meg. Ok, så skal jeg gjøre noe for at ikke det skal skje. Og så har vi masse rutiner og sånn. Og så er det noe du gjør med hendene dine. Altså den forskningen skjer jo fysisk manipulering av utstyr. Og så er det det at du frembringer jo materiale. Du lager, det er nesten alkimi. Du lager noe fra noe annet. Så det er en del sånne ting som er veldig fascinerende og veldig typisk for å være kjemiker som ikke du har når du forsker på andre ting. Mhm. Spennende altså. Jeg har valgt feil yrke. Ja, eller du har bare ikke visst om dette for noe, kanskje? Jeg har alltid visst at det er det, men skulle i hvert fall heller valgt Kjepp-Mirker-veien enn Social Sciences. Ja, kanskje du skulle hatt en kjemi-podcast? - Ja, men som vi kunne sikkert. Det som er veldig populært på YouTube og sånt er jo den der "Kjemiker om Breaking Bad". Eller om en profesjonell som mener noe om den filmen eller popkulturen. - Det har jeg så lyst til. Jeg elsker jo popkultur. Jeg bruker jo all tiden min på å spille. - Men vi fant jo ut av det stedet at du må bare ta forbruker-standpunktet, gjøre det på engelsk, og så bare går du løs på alt. dritt folk putter i seg. Og så er det bare sånn, du bare remser opp, alt det her er dritt, så piser du. Jeg har jo så apropos det, jeg har jo sånn obsession med piffekridder. Hæ? Ja, ok, nå skal du høre, det er veldig skammelig, ok? You heard it here, det har jeg ikke snakket om før, men jeg har hatt en sånn veldig elitistisk forhold til piffekrydder, det er grillkrydder og synes at det har vært verdens ekleste ting, full i MSDG og bare makkeverk uten dikke, og så har jeg blitt sånn tiltrukket av piffekrydder da i det siste, jeg har blitt sånn sykt opptatt av det, og så synes jeg det er dritgodt. Men hva bruker du det til da? Bare liksom... Ok, her er greien da. Og jeg er jo foodie liksom. Jeg elsker å lage mat. Så dette er egentlig veldig fløyt for meg innen meg. Men du har en sånn skikkelig skylling. Og så bare tar jeg en kilo med piffekredder på. Og så synes jeg det er dritbra. Hahaha! Og det er helt imot, jeg har sånn maldon-salt og liksom det den stilet har. Så det er sykt sånn, det er litt sånn identitetskrise. For det er det jeg har flykt, det er jo soter lifestyle, jeg og piffykrydder, så jeg har liksom flyktet for det. Det er litt sånn yksensk drama på mitt kjøkken. Men det er jo bare dritt. Det er jo bare smak som sterker og emulgatorer, og det er jo ikke noe, det finnes jo ikke piffet, piffitre som det er krydder jeg har høstet fra. Det er jo bare en kjemikalieblanding utenlike. Og brenner jeg med når jeg elsker deg hvert sekund. Det er jo sånne der superkokker som har alt på stell med de beste tingene, og så har de en liten ingrediens som bare skiller seg for resten. Der er du nå. Så vi går og lager deg fried rice da, og så hadde jeg tenkt at du skulle ha smaksbildet rent. å holde meg til den smaksprofilen med soya. Og så var det sånn, ja, men kyllingen trenger jo litt pifferkrydder. Og så var det sykt nice. Vet du hva, jeg har fått pifferkrydder på sånne sandwicher i militæret, som du putter i sånn ost- og skinkesmørbre. Å ja, det er klassiker. Og så pifferkrydder også inn i tostgjerna. Ja, det er klassiker. Og jeg har jo sånn et avstand for dette veldig lenge, og det har ikke vært noe jeg engang ville snakke om. - God omfør nå, men nå er kortene på bordet. Nå er jeg på et piffig kjør. Nå er det nesten tomt, bøssene går tomt, så jeg må kjøpe ny piffig krydder. Og så må jeg ha på meg en stor hatt og solbriller og sånn. Jeg skal kjøpe det så ingen skal skjønne at det er meg. - Det er en koselig faktisk present til deg, er det piffig krydder. - Ja, jeg hadde tenkt å skulle lage min egen da, som er en sånn hyvster alibi. Men det må jo ha masse smaksforsterker og sånn. - Piffer bærene i denne vann? Det har vært sånn nice. Og så har jeg en sånn hore greie om at hvis jeg tar piffy og bané, det føler jeg går veldig bra sammen. Å, heisann. Estragon, æsj. Ja, piffy. For det er bare smør liksom. Smør og piffy med den nye sausen. Det er bare å teste ut da. Hvis du så er du på... Hva tror du jeg skal gjøre den helgen i? Ja. Det var noen indikasjoner. - Piffekrydder, hvor faen havna vi der? - Nei, det var fordi at du snakket om at jeg skulle gå gjennom en liste og si alt som var ekkelt, og så har jeg jo et svin på skogen, liksom. Om at jeg har noen sånne... - Ja, det stemmer det. Men takk for at du delte. Men så var vi også nå, så er det jo at jeg har skrevet ned dette, og fordelen med å ha dårlig kompensat, man skriver ned ting, VitaPro. Vi husker at det var om det hadde noe med Hva var det vi nevnte det med i forbindelse med? Saksøking? Nei, det var ting. Det var ikke i forbindelse med antibakke eller såp. Nei. Var det politiske ting? Uansett da. Du nevnte i hvert fall VitaPro. Jo, det var sånn vi snakket om at Shampoo produsenter, såp-produsenter skulle saksøke deg. Og så nevnte du også Vita Pro, har jeg jo allerede gjort egentlig. Der var det jeg tror vi hadde den. Jeg tror bare det er et eksempel på en produsent som er veldig aggressiv når andre eksperter i kritiske tilprodukter. Som du har vært, eller? Nei. Men andre har vært det før, og da har det vært en sånn, det er en sånn famous, nå er dette på ukommelse, den er veldig dårlig, så hvis jeg tar feil nå, så beklager jeg VitaPro. Men det finnes et sånt opplegg hvor de møttes i et nyhetsstudio, VitaPro-representant, og en eller annen som var skeptisk da, og så klikket det for denne VitaPro-fyren, Han tilter liksom. Så hvis du søker opp VitaPro-konflikt eller noe sånt. 2009 eller 2015? Heftig debatt om VitaPro. Ja, det gjørs riktig ut. Men det kan jo ha skjedd flere ganger da. Intervju med professor Rune Blomhoff i januar 2009. Når det gjelder antioxidantilskudd, piller eller supplementer. Kan det hende at noen virker? Det kan hende at noen ikke virker. Det kan hende at noen er skadelige. Men det vet vi ikke enda. Man må utføre forskning konkret på kombinasjonen som er i disse pillene. Og så, hvitt jeg vet, er det ikke utført noen studier på den kombinasjonen som er i vitapro på mennesker. Det må gjøres før man kan konkludere om disse virker eller ikke. Nå fikk vi egentlig ikke konteksten her og bakgrunnsinformasjonen. Men VitaPro har lagt frem masse dokumentasjon på at det virker. Ja, det finnes en del dokumentasjon på, dette er i 2009, så det har sikkert skjedd masse. Du sier i hvert fall, bottom line, at VitaPro er noen aggressive motherfuckers når vi begynner å rikke litt med etikken der. Når vi har vært her før, og du ser jo veldig fint, jeg vet ikke hvem den profesjonen er, men du hører så fint det resonemanget er, det er veldig nøytralt, det gleder jo et akademikk av hjertet, det er jo ikke noe aggressivt ved det, men han sier bare sånn, dette må vi vite mer om, og da har vi hatt en historie med at de blir veldig aggressive når de får den type kritikk, om du kan kalle det det. Og det er en ting som perforerer mye av supplementindustrien, for det er en multimillionindustri. Ikke sant? Så det var det jeg var inne på tidligere da, når jeg snakket om saksøking og sånn, det må ikke komme til det, men det er en sånn, de blir aggressive noen av de, når folk er nøytrale. Det han sier der er jo ikke spesielt... strengt eller skipt, vi må forske mer på det. Men det er sånn som noen blir veldig agasiv før, fordi da mister de jo mange millioner typisk. Ja, du begynner å angripe livsgrunnlag og businessen og bunnlinja, så det er jo ikke rart de sender sine beste advokater i krigen. Det er jo ofte gjerne verdt det at det er nødvendig for å holde hva blir det så tilliten og omdømme. I hvert fall for sånn Jeg kan se for meg for apotek, eller hva heter det, for medisiner, hva heter det for noe, farmasiprodukter og sånn, så er det jo omdømme og tilliten er jo essensiell. Hvis den ryker, så er du ut av GM-et sikkert på alle mulige måter. Ja, og så finnes det jo, og det er jo litt tilbake til det med den der såpegreien og hjemme og den type formidling da, for det at folk vet jo ikke. Jeg tenker at når vi skal selge noe, og jeg har ikke noe imot kapitalisme liksom, jeg skjønner jo at du vil tjene penger, men du må være veldig tydelig på hva det er du selger. og så lenge du er der så synes jeg det er greit, men når du lover ting som ikke er begrunnet i forskning så er det et problem, synes jeg for det at Olga på 78 vet ikke det Olga på 78 bruker kanskje pensjonen sin på dette, og da er det litt viktig at hun vet hvor hun er fra. Så det var litt det da, og da finnes det en del veldig aggressive produsenter som er ute. Men hva er din posisjon på vitamintilskudd, kosttilskudd og den type ting? Det må vi nesten inn på spesifikke, men hvis jeg skal si noe generelt, så er det veldig få ganger du trenger det. Det finnes situasjoner hvor du trenger det, altså hvis du har en spesiell helsetillstand, hvis du er gravid, og så videre. Så det finnes noen tilfeller, men for det meste så er det mye bedre å ha en variert kosthold. Da er det nice og good to go. Etter tran, for jeg er ikke så flink med fisk, Det er det eneste jeg tar. Og så piffekrydder. Og piffekrydder. Det er det eneste jeg kan skrive der. Tenk deg det optimale kappskjerm for deg. Litt fiskeolje og piffekrydder. Å, fysken. Jeg tror mye av det er unødvendig og sånn i forhold til om du trenger det, men så har du en plasebo ting, og så har du noe med at du tenker kanskje selv at det får deg til å føle deg bedre og sånn, og det er greit det. Men hvis du tar blodprøven til mange som da tar kosttilskudd, så hadde du nok ikke trengt det. Så det kan være litt å snakke med legen også. Interessant, interessant. Det er masse småting vi har kunnet name drop, men jeg ser vi har holdt på i tre timer nå. Så jeg vet ikke, skal vi spinne videre på noe, skal vi begynne å runde av? Er det noe Vi har snakket om en del ting før podcasten og sånt, og du har snakket om ting i andre podcaster. Er det noe du vil ta her nå, eller skal vi spare etter noen gang? Skal vi se. Jeg har ikke tenkt så mye på at jeg er på en podcast, nemlig. Ja, men det er veldig godt. Er ikke det godt tegnet? Jo, jo, jo. Det var det jeg hadde lyst til. Jeg har ikke visst at tiden flyr, liksom. Har du planer, eller? Nei. Jeg skal lage noe mat med pifferkrydder. Hahaha. Jeg blir nok sulten etter hvert, men jeg har ikke noe sånn veldig som press akkurat nå. Jeg tenker, er det noe jeg vil si som jeg ikke har sagt? Ja, vi kan kanskje avslutte litt når vi snakker om saksøking og snakker om noen av effektene av å være i media. Ja. Ok, men så begynn litt fra ditt startpunkt og ditt medieliv, fra å være akademiker og tidlig professor og så videre. Så når jeg tok det og steg litt ut og fikk jobben her og flyttet tilbake til Norge, det var kanskje det som var viktig, så tenkte jeg at jeg vil jo gjerne være i media, som sagt. Og så gjorde jeg det litt haltene, og så ble det tid litt underveis. Og så har jeg ikke egentlig hatt så mye metadiskusjon med meg selv om det. Jeg har ikke tenkt at... jeg må tenke på noe, eller være forsiktig med noe, eller unngå noe. Og så har jeg tatt det litt sånn som det kommer. Og så har det da, spesielt som jeg sier det siste året, så har jeg opplevd masse ubehagelige ting, som er hovedsakelig sånn på person, at folk har ringt meg, oppsøkt meg på sosiale medier og sånn. Og det er veldig rart. Og ikke noe man skulle forvente. noe av det er helt tullet og ikke ubehagelig. Men etter noe spesifikt i media? Ja, for det som er veldig vanskelig, og det som kommer fram blant andre som har vært i samme situasjon, det er at du har skyggere, kaller vi det. Det er folk som føler at mediesporet ditt, men som du ikke liksom, du har ikke noe forhold til det, og så plutselig så hopper de opp og viser seg, men så har ikke du vært i media den dagen, så du vet ikke om det var noe i går, eller om det var noe forrige uke, det er veldig vanskelig å si da. Men jeg ser jo også typisk TV, da er det sånn speiket typisk etterpå. Mhm. Og noen ganger er det jo bare sånn, jeg blir ofte sjekket opp etterpå, som jeg synes er kjempekrent. Jeg fikk over på TV2 og hjelpe deg, og da fikk jeg to meldinger på Facebook Messenger da. Jeg vil bare si hei. Ja. Men det er jo litt hyggelig å høre at du vosser i tidligdagen. Men det er jo hyggelig det. Ja, det går så bra. Det er ikke ubehagelig. Det kommer jo an på tonen selvfølgelig. Men du er single? Ja. Og på Tinder også? Nei. Jeg var på de appene en stund, men jeg bare får helt nøye av det. Jeg bare orker ikke mer. Jeg er altfor opptatt uansett, så jeg orker ikke mer. Men uansett, det er helt greit. Det er ikke noe problem i det hele tatt. Det som er et problem er når folk sender meg meldinger om aborten de nettopp har hatt. For eksempel, det synes jeg er litt ubehagelig. Eller begynner å snakke om voldtekter og sånn. Nå vet jeg ikke hvem de er, jeg har aldri snakket med dem. Og tror at jeg har en del av en konspirasjon for å selge aviser til dem. Sånne ting kan jeg godt unnå til meg. Så det har skjedd da, og så har jo folk ringt meg personlig på telefonen min, og noen ganger er det bare sånn, sånn som det er, det fløte greiene, det er ikke noe sånn ubehagelig. Det var en mann som ringte meg når jeg var på Kiwi, og ville gjerne ha min profesjonelle mening om hans høyeste gennivå. Det er bare, hvem er du? Nå står jeg på butikken, du må snakke med legen din, sånne ting da. Det er helt greit, det er ikke noe sånn ubehagelig. Men de der voldtekter og abort og sånn, det kan jeg godt unnskylde meg. Og klimarealister som skal ringe og fortelle meg hva feilet er og sånn. Har du uttalt deg om de tingene? Nei, ikke noe særlig. Skal bare fortelle deg en part, ikke? Ja, det er bare sånn, her er gutten min. Jeg bare, ok. Det skjedde, det var en gang så var det en fyr som skulle skrive mye bøk og sånn. Jeg bare, jaha. ja, du må sette storyen straight og liksom, du må skrive om det som egentlig foregår, og du vet når noen sier det som egentlig foregår, så er du på et blindspor. Men da var det en konspirasjon da, jeg husker ikke hva det var, men det var klimaløgnen, og hun der svanske, og så var det et negativt ord. Ja, hun var bare sykt sånn der på sør for deep state, og det var bare alt bare var sånn kokogreier da. Og det som var liksom greien der, det var at han fortsatt gjorde ringe. Så er det sånn, dette kan ikke jeg ta del i, det ligger på, og så begynner det å ringe igjen, og så begynner det å ringe igjen, og så går jeg og griper de telefonene som jeg faktisk må ta. Og alt det der, har jeg aldri forutsett skulle skje. Aldri forutsett. Fordi, som sagt, jeg har ikke egentlig sagt så mye kontroversielt enda. Og jeg er ikke egentlig sånn kjent egentlig, så det er veldig rart å tenke på meg selv i den posisjonen. Og så er det mye dårligere stilt, tror jeg, ute i Norge enn vi tror. Hvordan da? Nei, altså jeg tenker at når dette skjer med meg, liksom. Når tasskelet er så lav. Tenk til andre land da. Tenk til folk som faktisk er kjent. Tenk til politikere. Tenk til mennesker som er uredde om noe som faktisk er politisk betent. Når det gjelder innvandringsdebatt og vaksin. Altså tenk Helt utrolig. Så det er en ting som også kan nevnes når vi snakket så mye om alt det der medieopplegget, at det er litt sånn skremmende. For det hadde jeg en rant om i en av de podcastene apropos. For det var snakk om at noen som var så drittlei å få så mye drit inn. Altså sånn, Og da hadde jeg vel en liten kort rant av hva jeg sa. Jeg vet ikke om du kan høre om du er enig eller uenig i det, men mitt poeng var at hvis du skal ta steget litt ut, som egentlig du gjør veldig sånn, du sier bokstavlig til alt, jeg skal ut i, jeg søker medieoppmerksomhet, jeg har disse tingene å by på, kunnskap og erfaring og bla bla, dette er meg. Og da mener jeg meg at en gang man tar det steget, så må man enten like det eller ikke, uansett hva slags karakter det er, hvor ille det er og hvor umiddelbart det er, så må man akseptere at det finnes, altså bare gjerne folk som ikke vil deg vel ut i den virkelige verden. Da eksponerer du deg på en global scene hvor du kommer til å bli utsatt for hets og hat og dritt om hudfargen din, legningen din, personen din, familien din, utseendet ditt, det du jobber med, personalitet, hvordan barna dine ser. Du må bare være forberedt på alt mulig dritt. Hvis du ikke tåler den kraften som er i mennesker på å slenge i det internettuniverset vi har fått gjennom de siste 25 årene vi har hatt i internett, så er du ikke klar for den globale. Jeg tror det er prisen og kostnaden av å søke den globale scenen, så må du faktisk kunne ignorere eller stå i den dritten 24 timer i døgnet da. Ja, og jeg tror du har et poeng, og det er jo skremmende når man mener at det er sånn, men det du sier er jo en realitetsavklaring, du kan synes hva du vil om det, men sånn er det, og det er greit, og det ser jeg, og jeg tror for min del så har jeg bare ikke tenkt at jeg var der. Nei. Jeg tror i hvert fall jeg sunner å akseptere det enn å prøve å gjøre noe med det. Når jeg ser sånn, nå må vi få slutt på disse rasistiske tingene i boksen vår. Ja, alle er jo enige i det her. Ingen skal jo gjøre disse tingene. Men det kommer alltid til å skje. Folk kommer alltid til å drepe hverandre og hate hverandre. Ja, helt enig, og det er liksom sånn det med at det er veldig interessant, nå er vi inne på social sciences, for det er jo en av de tingene som det forskes mye på, er jo på en måte demokratiseringen av informasjon, og det at alle har nå fått en plattform. Du trenger bare en PC eller en telefon, så har du en plattform. Inkludert å dine profiler på ulike medier, men også kommentarfelt og forum og YouTube og hele pakken. Så alle har noen stemme i dette. Så betyr det også at det ligger et slags demokratisk imperativ om at det er likt. Og siden alle har plattformen, så er alle likestilt. Det er jo ikke sant. Men derfor er det jo også noe med at de som søker og er de personene som gjør disse tingene, du kan ikke endre det. Ingenting du kan gjøre. Annet enn å stenge ned skiten, og det kan jo ikke vi. Så jeg er helt enig med at det er en pris vi betaler, og det at vi har dialog om det, det er ikke så konstruktivt å si at vi skal slutte med med deg. Det kommer ikke til å skje. Det som vi må snakke om er jo hva gjør vi liksom som samfunn? Hva gjør vi for å verne om folk? For det som er skummelt, det er jo også hvis du er viktig da, og har noe viktig å si, så er jo det belastende, og kanskje ikke alltid du er villig til å betale prisen, og da mister vi jo en stemme. Så det er noe jeg er litt opptatt av også. Det er jo ikke vi kom til å gjøre med meg, men det er en ting jeg tenker, hvis du er veldig fryktesløs, og jeg har en del sånne personer som jeg ser opp til som jeg synes er det, så tenker jeg bare, gud, så mye dritt du må tåle, liksom. Ja, det merker du du må tåle, men det er også sånn, På et visst nivå er det kanskje en øvelse å ignorere mest mulig. Det er jo det der som er øvelsen med, som er det beste eksempelet nå, er å si han, hvor mye det der har blåst opp, fordi han gjør så jævlig mye ut av protestene. Det er jo litt sånn der med en gang, så hardt mot noe som er så marginalt og så få mennesker egentlig å få med seg. Du setter jo opp det i mente så ekstremt stort. Jeg tenkte på en analogi til den lokale blåtteren. Alle har jo hørt om at det er en blåtte i nabolaget på et eller annet tidspunkt. Det har vært ute i borte på ulleren her og på foren, vi har jo vært en blotter og sånt, da skulle man lagt en 16-siders reportasje i lokalavisen, bare det er en blotter løs, slik sånn ut, og vi intervjuet en gammel blotter her. Hvordan sluttet du å blotte? Er det doffer? Her er historien bak blotting, og du gjør det sånn kjempe, eller bare sånn, Du bare blåser opp til å bli en sånn spennende ting for de som faktisk står på andre siden og søker den oppleggsmedlen. Nå er du midt i skjernen av noe som jeg bryr meg veldig mye om, fordi vi er jo midt i en kulturkrig, vet du. Hvis du ikke har fått memoer på det, det var veldig vanskelig å være, for det er alt vi snakker om. Og en av de tingene som skjer i den kulturkrigen, sånn som jeg ser det, det er at det er veldig vanskelig å være rasjonel, for alt blir alltid sånn den siden og den siden, høyre siden, venstre siden. For eksempel på Twitter er det en ting som skjer hele tiden. Jeg synes det er kjempe stitsomt. Det er ikke viktig om jeg er på høyre siden eller venstre siden, det er viktig at uansett hvor du befinner deg, så handler argumentene om å marginalisere og tråkke på motstanderne og få de til å virke som idioter, ikke en rasjonell diskusjon om saken. Og det er en ting vi holder på med å galvanisere oss selv og samfunnet vårt, så når blåtteren på ullene har blitt funnet, så i stedet for å være sånn det skjedde og det var det, så skal vi liksom galvanise, hva synes du om blåtteren på Ulland? Nei, jeg synes han er en dust. Nei, jeg synes han skal fortjene, og så blir det en sånn der polemikk rundt det, og det er så utrolig utslitende og vanskelig å forholde seg til, og det er distanserende også, fordi du klarer ikke å ha en rasjonell debatt før noen skal klikke. Og så er det veldig lettvitt å skylle på mediene. Jeg tror mediene har jo å skylle masse av dårlig innhold i form av hvordan de former og sikter, og hvordan de angriper politikere og bare ødelegger politikken med strategien og taktikken sine der. Den er jeg helt med på, men å skylde på politikere for eksempel, å bruke det siden, som jeg sier, når ting blir så stort, og det blir så mye omtalt, det er jo da Det er umulig for pressene å ikke ta standpunktet. Det skjer en kjede, så selvfølgelig må Fredrik Solvang og VG skrive om det. - Det nyhetsbildet. - Det er en stor konflikt. Det er en voksende ting. Det er ikke en gjerning gruppering som står og roper på hjørnet og ingen bryr seg om. For det vokser og vokser. Den paradoksale kumulative effekten ved at NOMEDA da skriver så mye om det, så må også politikerne forholde seg til det. Og bare sånn, ja, men hva mener du da? Skal vi stenge det her? Da kommer det ytringsfrihet. Da er det forsiden, og så er det sånn hele røkkelig en gang. Nei, nå må vi holde det her. Det er det jeg mener da, at det blir så... det blir så polarisert så lett at liksom uansett uansett så er det liksom en greie som bare vokser i seg og det blir like stilt og for eksempel et eksempel er at jeg for mitt liv det er at jeg hadde et intervju hvor jeg liksom snakket om noe som som skjer i USA det er et stoff som brukes der så nå er vi på kjemiverdenen og så var det sånn det skjer jo ikke så mye i Norge men vi må jo unngå å bruke det da så det var ikke et problem og da ble tittel på det ekspertarbeid Skjønner du? Jeg har jo ikke fått korrektur på det. Du får jo ikke det. Jeg får jo på en måte sitatsjekken, men jeg har jo ikke noe å si i noe annet. Det er sånn at du hadde allerede det skudd opp i mente på grunn av tabloidformatet. Jeg synes det var litt gøy at jeg endelig var blitt en ekspert som advarer. Men en sånn nøytral ting som ikke egentlig er et problem, det var da blitt skudd opp fordi at det har noe med den rollen det skal spille inn og folk skal dele og like og sånn. Så vi lever i en sånn hvor vi alle heller bål, vi heller alle bensin på et bål som brenner oss. Men det er et veldig godt eksempel hvor pressen faktisk gjør en dårlig, hvor de driter seg langt ut på lang sikt, og det er jo journalister som tøyer strikken der, men det ansvarlige er jo redaktørene og redaksjonelle ledere som som tillater den vinklingen der og bare utnytter egentlig intervjuobjektene. Og jeg tror sånn, som jeg har sagt flere ganger i podcasten her, at dette her på lang sikt kommer til å føre at flere har lyst til å være med på sånne ting som dette, hvor de ikke kan bli klippet uten å redigere bort og snakke ferdig, enn å stille opp på en kommentar til en artikkel, eller stille opp til et intervju for en avis, hvor du da også blir bare klippet rundt, og så bare de snur om på hele greia til at det er sånn, ok, men da mister man tilliten til de tingene som kunne vært veldig nyttige da. Jeg tenker om alle ekspertene var tilgjengelige. Nå skjedde det om alle fikk en reell ekte... Ja, altså det de sier kommer på trygt da. Uten at de fucker opp med tabloid. Ja, og det er jo litt sånn ekkelt når du for første gang det har skjedd da, men det er litt sånn ekkelt når ikke du har eierskap direkte på deg selv. Jeg skjønner jo det at det skal gjennom en redaksjon og du får jo sitatsjekk og sånn, men når det blir vinklingen så er det sånn, nå sitter du litt med skjegg i postkassen så det heter. Du får ikke lyst til å bli med på neste gang. Nei, så er det sånn... nei, det var litt unødvendig å skudde og fylle greiene opp. Og så kommer folk på deg igjen, bare skjønner hvorfor er du så bastant, liksom. Og så kommer kollegaene dine og får stiltråd på deg igjen. Ja, men det skjer jo uansett. Det skjer uansett. Og så ringer folk til deg på fra Kivien, hva mener du, hva mener du om? Men i dag ble jeg oppringt igjen, selv om jeg har skjult nummeret mitt, eller noe har jeg ikke gjort at jeg skal, så jeg ringer deg igjen i morgen, men da ble jeg oppringt, det var en veldig koselig samtale, det var en dame da, en eldre dame som jobbet på et eller annet sted, og hun hadde et kjemi back in the day, så nå står jeg på fresh fitness liksom, og hopper og løfter, så jeg bare, ok, og ja, hun var veldig opptatt av den der grottefesten da, og karbonmonoxid, men hva slags oksidasjonstilstand har karbon egentlig i karbonmonoxid? Jeg bare, what? What? Ok, så måske. Men det var søtt da. Så jeg sa, nei, den er pluss to. Ja, det var det meg og venninden hadde trodd. Men vi måtte bare sjekke, vi har kjørt så mye, så nå står jeg på tre, og jeg dør. Hun bare, ja, ok, ja, ja. Du shout-outet hele din arm, eller? Ja. Åsa, Åsa. Åsa, bra jobba. At du tar nyhetsbildet, ringer opp kilder på egenhånd og bare får rede på det greiene her. Koster hva det koster, vil når som helst. At du går i dybden på det her. All respekt, altså. Alle har sitt med sundere, alle akademikere-vennene mine. Jeg har sånne spørsmål får aldri jeg. Sånne faglige spørsmål. Det er bare nei, ikke jeg heller vanligvis. Dette var en one-time realness. Jeg kommer med en sjalutin tilbake nå. Jeg vet det. Åsa. Åsa, men shout out til Åsa. Veldig hyggelig hvis du hører på henne nå. Og det er ikke helt utenkelig heller, i og med at hvis faktisk du finner telefonnummeret ditt... som sikkert har ligget. Jeg har sett universitetene har ofte telefonnummer til de som jobber der ut på nett. Ja, vi har jo kontortelefonen. Noen har mobiltelefon også. Ja, det kan man. Så det har jeg selv lagt ut. Det er hvis man kommer her i sånn 1881-opplegg. Ikke sant. Så det skal ikke ligge ute. Nei. Men det gjør det fortsatt da. Ja. Men poenget var at hvis de greier å finne nummeret ditt nå, så skal de i hvert fall finne den podcasten her. Ja, ja, ja. Sånn som Åsa. Ja. Som du sitter og hører på nå, tre timer og 20 minutter ute her. Shout out, shout out, shout out. Jeg vil kanskje shout out til alle som henger med her. Og det er ikke bare mine kjære vektere på natteskiftet. Nå begynner vi å bli mange som... Hva er det det ligger på da? Det er jo en sånn rundt... 10-15% som hører hele podcasten, tror jeg. Jeg er ikke en sånn hører hele podcast for selv. Det er lenge, tre timer. Jeg må bare si en ting. Den ene tingen jeg har hørt på i tre timer, det er en dypt analys av Jessica Simpson. Det er utrolig moro en podcast for folk til å åpne seg. Hahaha. Jeg er sykt fascinert av henne. Og så var det sånn, det var sånn koronaspesialopplegg da, når folk hadde så mye tid. Det var sånn kjempegod, sånn multidimensional tolkning av hennes rolle, og liksom, du vet den der chicken tuna greien. Nei. Nei, oké. Jeg vet hvordan det ser ut. Ja, det var en sånn kjempe big deal. Det var sånn 2001-er, 2001 som change. Noen satt på sofaen og spiste tunfisk, og så visste ikke noen om det var tunfisk eller kylling, og så ble det en sånn kjempe big deal. Det var før YouTube, men det gikk viralt selv om. Og så ble hun kjent som den dummeste brød i hele verden. Det var en sånn kjempefascinerende syn på det. Vet du hva, Alex? Jeg skjønner jo at smarte, intelligente... og forskere de trenger å koble av litt i, og jeg har full forståelse for det. Og om det er Jessica Simpson, eller... Men nå var vi litt inne på det at jeg blir veldig fascinert av mange ting som jeg sa, at jeg kunne studert hva som helst, og jeg er veldig sånn, Det er langt unna på en måte kjemi-verdenen, jeg skjønner jo det, men det er jo noe analytisk og forsk... Det med forskerrollene er jo liksom det er en livsstil, det å være forskende og utsøkende, og så er jeg jo veldig glad for populær kultur. Jeg har lyst til å skrive om Jessica Simpsonen, Og det må jeg få gjort på et eller annet tidspunkt. - Jeg vet ikke hva jeg helt seriøst konkret foreslår for deg, er jo å starte en YouTube-kanal. Og så se hva han norske kjendislegen, han der... - Wasim? - Wasim? - Den heter han. Det tror jeg det er Wasim som sa... De pleier alltid å kødde på Twitter om at det er ingen som klarer å skille de. - Ja, så er det en andre, han heter... - Khalid? Nei. - Han heter... - Sorry hvis dere hører på, det tror jeg ikke dere gjør. - Heter han det samme som han i Karpe? Hva heter han igjen da? Besøk på kjendislege. Ja, nå tok det faktisk to ord. Vassim kommer selvfølgelig opp her. Og så hva heter han andre igjen? Han skriver Aftenposten hele tiden. Bare Vassim har tatt hele kjendislege-segmentet ut. Men jeg får mye å lære der da. Hva heter han igjen da? Ikke Assad, men... Hvor er han fra? Øh... Godt spørsmål. Jeg vet ikke så mye om de der to, bare anten at de er på alt. Ja. Samma. Dette finner vi ut av. Ja, YouTube-kanalen. Ja, men det tror jeg du likte veldig godt. Det er jo litt å sikre sett inn, men de gjør det jo veldig bra, og du har jo akkurat den samme litt skryt, den samme skjermen Og du er ung. Kjarm. Ja, men kjarm, men du er flink til å snakke. Jeg er helt sikker på at du kan se inn i kamera og gjøre akkurat den type tingene og lære deg de YouTube-tricksene de gjør. Lage thumbnails, lage temaer. Og få i gang når du utgår på kanalen til å bli noe av alt det de gjør bare med kjemi. Og jeg tror du har enda mer å spille på enn det en lege har da. Langt, langt mer. Ja, det tror jeg også. Vi må bare ti til dette her. Ja, ikke sant? Jeg har jo hatt sånne greier med at jeg synes noen skal oppdage meg og så bare produsere det for meg, sånn at alt jeg gjør er å rulle inn i studio og gjøre det og gå igjen. Kan jeg anbefale en episode før du gjør noe som helst? Jeg hørte på Magnus Midtbø-episoden her, og han er jo en youtuber med 750 000 følgere. Det er han gamle klatreren jeg snakket om. Og han... Han er mest glad i hele verden at han eier sin egen podcast. Så ikke finn på å lage den for noen annen. Hvis det her går spigg, hvis du gjør det, og du sitter på alt selv, så trenger du bare å dra på universitetet en halvdag i uka. 750 000 følgere. Jeg har jo 700 følgere på Instagram, så jeg tror vi alle vet hvem som har... Du har god tid da. Ja. Både på å få følgere og få barn. Det har vært strålende. Tre timer, nærmere tre og en halv. Alt er godt her inne. Vi har aldri møtt hverandre før. Dette er første gang vi møtes. Strålende. Strålende. Jeg har postet meg veldig, jeg har lært masse. Jeg har ikke merket at tiden er gått en gang, bare at jeg har drukket kjempe masse vann og var veldig tisset. Nei, det var kjempegøy. Utrolig gøy for mat. Jeg tror det er det vi skal avslutte med rosa-podcasten, tror jeg. For det er jo liksom, jeg vet ikke om de 10-15 prosentene som nå har vært gjennom denne Torda Forsen av en bergodalbane som vi har vært igjennom skjønner hvor sjeldent det er. Jeg tror det er 10% av de 10% som er her. Ja, så det er det 1% da. Som er igjen den ene personen. Hei mamma. Så jeg beklager at du måtte høre bestemossvagina og alt det der. Ja, sorry. Men det er veldig sjeldent at et format er sånn som dette. Det er ofte veldig klippet og kort og sånn. Det er noe gøy som kan skje når du får lov å egentlig bare la samtalen flytte. Så det er jo en kjempe morsom podcast. Ja. - Fyreste rettig gjentakelse. - Ja, kanskje vi møtes igjen på et eller annet tidspunkt. - Ja, på en eller annen dag. - Så kan vi ta en oppdatering. Sikkert mye som skjer i tiden framover, tror jeg. - Nå gleder jeg meg til å se YouTube-kanalen din. Så må du bare si ifra når den er oppe og står. - Ja, nå skal jeg gjøre det. - Det er bare du koster. Du koster og setter opp. Det tar lang tid, og det kommer til å gjøre vondt. Da kommer du såre egoet ditt, og så er det verdt det. Ja, jeg skal på et eller annet tidspunkt tenke litt mer seriøst på sånn, men det er jo som du sier, det tar jo lang tid, så det må jo gjøre det i en permisjon eller noe da. Ja. Glimrende, tusen takk for praten, og lykke til med alt ditt, og det som måtte komme i neste resten av året, det er jo faen ikke lenge enn året nå da. Tiden har flyttet. Jeg synes tiden går veldig langsomt. Du vet at julemusikken begynner snart, vet du. Åh, Marie Carey. Ja, det er bare greie seg. Jeg tror Jessica Simpsons har en julehitt også. Ja, ja, ja. Vi skal få med oss den på topplisten i år da. Ok, men rundt juletider, det høres ut som vi må treffe oss igjen. Ja, det blir bra. Nydelig tusen takk for praten. Takk. Ha det.