Ja, for det var jo som jeg sa før vi begynte her, så hørte jeg jo på din gjestopptreden hos Annette Drangeland, min Fornebu-nabo her ute. Ja. Var det hjemme hos henne? Det var hjemme hos henne oppe i øvre etasje, hvor hun hadde sitt lille studio. De bor på det kremstedet på Fornebu, du vet jo det er.
Er det Koksabokta Hunsund, tror jeg det er det området hun bor i? Ja, det var i hvert fall fin utsikt når hun var oppe i studioet sitt. Der hadde hun fin utsikt utover fjorden også. Å, herregud. Jeg synes ikke hun... Hun har sagt at det måtte finne seg et studio eller noe om å utvide litt mer, men hun har det jo som plommen egget. Så her har vi utsikt utover en grusplass, en parkeringsplass. Det gamle flytårnet, så...
Du bor på en byggeplass. Ja, fornembud til Nord Arena. Du får det du betaler for. Nå, bra prat da. Det var jo, og hun ble jo, det var hun som anbefalte rett etter at dere var ferdige med podcasten, så sa hun, du må få inn Erik i podcasten din. Den kommer til å eksplodere, sa hun. Hun var usikker på om hun skulle gi ut den episoden deres, skjønner du?
Ja, men hun var relativt rask med å gi ut min episode, mens Sofies episode ligger på vent.
Min kone Sofie var også parallelt og hadde gjort en episode der, men den handler om noe annet. - Hva handler den om da? - Den handler om en bok som vi har gitt ut relativt nylig, ut av jernetåken.
Aha, så den er på hold. For henne, for meg er det jo veldig lite kontroversielt det vi skal snakke om i dag, fordi vi har jo hatt så mange gjester innom det, vi har snakket så mye om det, og gjester som Marit Kolby, Briggs Vius, kjenner du til han? Absolutt. Mange lange gode prater om det, og
- Jeg skjønner også henne fra et legeståsted og hennes kollegaer at hun både blir sjokkert, men som vi snakket om også, hva var det, også pushbacken hun fikk av sine kollegaer og sine lyttere var jo også at hva var det egentlig de blir mest sjokkert av? Var det innholdet eller at du faktisk sa det som det var? Det er litt interessant.
Ja, si det. Jeg tror nok det er litt innholdet. Fordi at de har ikke erkjent innholdet. Så jeg er nok litt provokativ i å...
og provosere på hva som er de faktiske forhold. Men det påfallende er jo at ingen våger å møte meg til en åpen debatt. Og nei? Det skjer ikke. Den debatten har jeg håpet på at jeg skulle få i over et år etter at vi har gitt ut
Den boken Nytt blikk på kolesterol, er vi blitt lurt? Og jeg mener jo selvfølgelig at vi er blitt lurt. Men jeg hadde jo tenkt, eller jeg hadde trodd at det ville medføre at vi fikk en åpen debatt. Men tiden for åpne debatter er forbi i Norge. Hvorfor det, tror du?
Nei, det har jeg lurt litt på, men vi har fått en slags form for ensretting i samfunnet. Det er en slags kansleringskultur hvor meninger som er for problematiske for storsamfunnet
blir holdt nede. Ja, vi kan også, i ditt tilfelle har du nesten brukt ordet ignoreringskultur, altså den type at vi ser at det er noen som rører seg her, men skal vi
Skal vi da gå inn i dette og den boka og gi en slags plattform og en tjeneste til deg som gjør at du selger mer bøker og at du får forkynt budskapet og forskningen, og som da blir en bjørntjeneste mot de som kritiserer det? Det er knoppsider å gå inn i dette. Vi må la det ligge. La det dø ut av seg selv. Jeg tror du har helt rett. Jeg tror det er litt av den måten det er blitt at man heller er musestille for å håpe at ting skal gli over.
i stedet for å da faktisk være litt nysgjerrig på om de rådene man gir, for å si det slik, fra offentlig hold er egentlig korrekte. Hvis de er så korrekte, så må de jo tåle en verd diskusjon. Men så er det det at det har problematisert flere ganger, altså det er sånn
Det er noen få leger jeg synes det er gøy å snakke med, men de aller fleste leger jeg snakker med er veldig kjedelige å snakke med. Da løper du en høy risiko her. Poenget med den er jo, som vi har vært inn på, at det er mye av problemet når du er skoleutdannet, og i mange bedre ord skal vi si mer eller mindre litt indoktrinert i ...
i tankegangen av det kunnskapen og at dette er sannheten, så er det også en veldig stor terskel for å vike bort fra de tingene her. Der er det veldig mange som, jeg vet ikke, lener seg på skolemedisinen, på skoleerfaringer, og det er grunnlag og fasiten, og alt mulig annet skal man ikke ha noe særlig med å gjøre. Nå skal jeg huske på det at for å få lov å studere medisin, så har du vært flink til å reprodusere det.
Så kvalifikasjonene dine er jo egentlig at du har vært veldig flink til å reprodusere det andre har ment. Og egentlig ikke nødvendigvis at du har vært flink til å tenke selv, løse problemer som er nye. For du har løst problemer som du har lært å løse. Og det er egentlig noe helt annet. Når det kommer over for sånne problemstillinger at
Mett et fett. Her har vi tenkt, og det er kolesterol. Det meste vi vet der, eller som du har lært av, det er feil. Og da blir det sånn typ, er det hardt å ta innover seg, eller hardt å helt debattere med det grunnlaget man har, for det er jo veldig gammel kunnskap. Det kan du si, men min vei inn i det var jo vel egentlig at, altså jeg har jo jobbet med forsket på hjertekarriere,
i mange år etter studiet. Jeg hadde vel en tiårsperiode hvor jeg var ved universitetet og forsket egentlig hvordan hjertet trakk seg sammen. Men jeg var jo inn i hjertemiljøet og fulgte forskning som var i ulike typer forskning som var relatert mot hjertet og var på de store kongressene og hørte det som var sannhetene, for å si det slik.
Og også i min periode i medisinsk eller i farmaceutisk industri så jobbet jeg veldig mye med hjertekarproblematikk og kolesterol. Og har jo sånn sett hatt en forståelse av at da dette kolesterolet var skrekkelig farlig. Og det var vel først da min kone Sofie begynte å gi kostholdsråd som
med et lavkarboperspektiv, og hvor du da også øker fettinntaket. Jeg begynte å tvile på de opplevde og vedtatte sannheten, og det var fordi jeg så prøvesvane til pasientene. Jeg så hva som skjedde. Det stemte ikke med det jeg hadde lært. Da måtte jeg rett og slett forholde meg til hva vi observerte.
Det har jeg gjort siden, og så har jeg måttet lese og oppdatere meg selv ut fra hva jeg ser av prøvesvar hos mine pasienter. Mine pasienter er på mange måter fasiten. Jeg kan justere, må kunne justere min måte å forstå verden på ut fra hva jeg observerer. Det er interessant det der.
lav karbo og høyt... Fettinntaket har mye å si på hva fettskildene er, det kommer vi sikkert etter hvert. Men nei, dette her er jo... Hvorfor det skal være så kontroversielt å bare snakke om dette her, er jo pussy. Og at det er så mange...
aspekter som spiller inn her. På den ene siden er det gamle kustklubben som er mettet fett, kolesterol, LDL som vi kommer til, og så er det også på toppen av det hele, så kom det et bærekraftperspektiv inn her fra siden, som også skal være med som en slags kraft for å dra disse nye nordiske kostrådene i den retningen som
Jeg tror mange krefter vil ha at vi må ende opp med dette på et eller annet vis. Hvordan finner vi argumentasjon og bevisbyrden som backer dit vi vil? Det er jo for meg som utforstående og en amatør litt sånn en feeling for utsiden. Ja, men du har rett. Jeg tror du har helt rett. Altså det...
Det er jo noe som gjør det litt unødvendig vanskelig. For et kostholdsråd bør jo primært være råd om hva som er best for enkeltindividene. Og så bør man jo ikke la råd om hva som er best for kloden.
være noe som puttes inn i den problemstillingen. Sett med mine øyne, så jeg kan jo ikke, hvis jeg skal gi råd til en pasient om hva de skal spise, så kan jo ikke jeg la de rådene være farget av hva som er best for kloden, hva nå det måtte være, med en høy grad av usikkerhet etter min vurdering i forhold til det. Men det jeg kan noen ting om,
Hva som er best for den pasienten. Og det som disse rådene som er kommet nå ikke tar hensyn til i det hele tatt, det er jo at vi er ganske forskjellige som individer. Og det er kanskje ikke samme kostråd vi burde ha alle sammen.
- Det er jo et av mange problemet med de generelle kostrådene, den individualiteten som forsvinner litt der, forskjellige typer behov, hvordan kroppene fungerer, er man en aktiv person, demografi, kjønn, hele pakka har jo faktisk også nesten hvor i landet man bor også, med tanke på varme og kulde her, er faktisk litt irrelevant. Men så skal vi ta kort oppsummert da, nå er jo disse nye nordiske kostrådene, ikke alle som har
meg inkludert, som har lest opp på dette her, er en annen enn overskrift i VG, man har hørt litt, typ sett noen diskusjondebatter, men skal vi ta en kjapp kort oppsummering, hva er det egentlig de nye nordiske kostrådene sier for noe? Ja, det, la meg si det slik, jeg har gått mest inn i å sette grunnlaget for, er det grunn for meg til å forholde meg til disse nye nordiske kostrådene? Ja.
Det har jeg egentlig funnet ut at det kommer jeg ikke til å gjøre ut fra hvordan jeg ser at de har hentet sin kunnskap og informasjon. Det eneste som kommer opp som nytt her er vel egentlig at man skal redusere inntaket av kjøtt, og særlig rødt og prosessert kjøtt.
Men man må jo da diskutere begrunnelsen for det, og hvor sterk er den begrunnelsen? For det er at hvis du da skal gi råd om å redusere kjøttproduksjonen i Norge, så bør det jo være ganske sikre data. Da bør det jo være noe vi kan stole på. Og noe som det er en almen enighet om at dette er så viktig for folkehelsen, at vi bør gjøre det. Men
Det kan ikke jeg si at dataene tilsier. Når jeg går inn i dataene, så er det jo for det første et rent sånt problem sett med mine øyne da, om hvilken metodikk man bruker. Man later som at man har
at dette er ny forskning. Men det er jo ikke det. Det er nye oppsummeringsartikler, nye samleartikler, nye såkalt meta-analyser eller samleanalyser av studier. Men de studiene som ligger inne i samleanalysene er jo stort sett de samme gamle. Bare at de er blitt analysert på nytt. Og det gir jo ikke noe ny forskning. Slik at
Det ser man jo både på det som er om kjøtt i ulike sammenhenger, så ser man jo at det er...
er data som er fra det forrige året, og når man ser på det de har satt sammen om fett, og i stedet sett om mettet fett, og reduksjon av mettet fett, så er det jo data fra, selv om den nye samleanalysen som de henviser til er fra 2020, så er jo dataene
Alle 16 studiene som ligger inne er egentlig fra forrige år tusen, og fem av de 16 studiene er fra 1960-tallet. Etter min mening er det irrelevante, fordi de er gjort i en tid hvor kosten var vesentlig annerledes. Fett inneholdt den gangen mye transfett.
industrielt transfett som man i ettertid har funnet økte risikoen for hjertekasssykdom, og det virket også på den måten at det økte kolesterolnivået. Og da får du jo uansett, altså da får du jo en rett og slett statistisk sammenheng mellom en økning i kolesterolnivået og en økning av hjertekasssykdom, uten at det nødvendigvis er en kausal sammenheng. Mm.
Det man har gjort etterpå er å redusere nivået av industriell transfett. Fordi man har skjønt at det var en betydelig fare, så ble det tatt ut av margarinene som inneholdt 30-40% transfett. Industriell transfett ble fjernet ved endring av prosessene, slik at det ble mer mettet fett.
Og det skjedde på 1990-tallet.
Det skjedde ytterligere en reduksjon av transfett, fordi Danmark gikk til en ensidig lovbestemmelse, hvor de sa at i Danmark er det kun lov å selge produkter som inneholder maksimalt 2% av fettet som transfett, i motsetning til at 100% av transfett var tillatt før. Det hadde jo en betydning for ...
produktene som kom til i princip i resten av Europa, men særlig til Norden, fordi at veldig mye av industriell matprodukter, de vil ha et merke, altså de vil lages for en region, ikke sant? Du vil sette på lapper som er like for Norge, Sverige, Danmark og Finland. Så det er felles pakninger. Og da vil du
må du ha samme nivåer på transfett i Norge, Sverige, Danmark og Finland som det du også hadde i Danmark. Så Danmark bestemte da det nivået. Det fødte til at vi fikk en reduksjon i transfett etter 2004 i Norge. Men først i 2014 fikk vi en reduksjon
en klar reduksjon, eller en lovbestemt reduksjon i Norge. Så i 2014 innførte vi samme regelverk som Danmark. Så du kan si at fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til 2014 så skjedde en gradvis reduksjon av transfett. Det betyr at det regler
Fettet man spiste i 1960 kan ikke sammenlignes med det fettet man spiser i dag. Det er noe helt annet. Først og fremst av prosesserte matvarer, for det fette i biffen fra 1960 til biffen nå kan ikke være så veldig forskjellig. Nei, det er ikke det som er det store forskjellen.
Du kan si at biffen i dag kan inneholde kanskje litt mer omega 6-fettsyre, fordi man har mer kraftfôr og så videre. Så vi vil jo helst ha mest mulig gressfôret biff for oss, som har et høyere innhold av omega 3, som er mer betennelsesdempende. Men det er jo den prosesserte maten, eller den sterkt bearbeidede maten, som jo er det store problemet.
Og du kan se at med de anbefalingene som kommer nå om reduksjon av kjøttforbruket, så er det klart at hva skal du da ellers spise? Skal man da skifte det ut med vegetarburger? Og hvor sunt er det? Ja, fy faen. Det du får da er jo egentlig at vi øker den...
Den prosesserte maten. Jeg tror det er veldig skummelt. Jeg tror vi egentlig ikke vet, man foretar et, man gir et råd her uten å tenke over alternativene. Jeg er veldig skeptisk. Hva er det sånn for vegetarburgeren som har vært så hyllet, hyppet og inn i hyllene til butikkene, reklame, ganske
Ganske aktivistiske reklamer også, hvor du ser hele dette her. Kjøtt versus plante-propagandaen kommer gjennom reklamesiden, sånn at du kan velge mellom kjøtt og plante hvis du vil, og så ender reklameobjektet med «Jeg tar selvfølgelig en planteburger, smaker jo det samme». Kommer du ut på internett, hvor det er...
uavhengige kilder, profiler, stemmer som prøver å snakke om dette her, og ser for eksempel bare sammenlignet av hva er inneholdet i en biff, så har du 100% kjøtt. Og i en vegetarburger så er det vel sånn, ikke for å overdrive, et eller annet sted mellom 10 og 20 ingredienser. Sånn da er en saus...
av forskjellige ting som, ok, hvor godt er det, hvor sunt er dette i hele tatt? Er det så næringsmessig sammenlignbart? Er det for at man gir seg den nøyaktige samme type fettsyrene, proteinkildene? Det kan være vanskelig å stemme for meg, og den her ...
Denne hypen som har fått å rulle godt og fritt, at vegetarburgerne har fått etablert seg som et sunner alternativ, det kommer vi til å se tilbake på om veldig kort tid, tenker jeg, som pur galskap. Jeg håper det. Jeg tror det. Jeg så på en eller annen innholdsfortegnelsen i en eller annen burger, og selvfølgelig var først ingrediens vann, og så der at det var vel tykningsmiddel. Altså, det er...
Jeg er ikke sikker på at næringsinnholdet svarer til det man har lyst til å erstatte det med. Kjøtt har jo gjennom vår sivilisasjon vært høyst verdifullt. Og jeg har ikke tenkt å bytte ut kjøttet med vegetarburgeren. Ikke heller. Da er det sånn, jeg er jo veldig sånn...
Mest på morsomt legger jeg ut veldig mye bilder av at jeg kjøper en frykt mye kjøtt, som jeg gir rundt til venner og sånt, og så tar jeg bilder av det. Det var for å provosere litt på Instagram. Ser det ut som for veldig mange som da blir litt bekymret for meg, noen familiemedlemmer og venner, sånn, nå kommer kreften og tar deg snart, du spiser jo biff hver dag, og så lager jeg en liten illusion at jeg er nesten en sånn karnivå i type, nå er jeg virkelig ikke her, jeg er jo...
Det har aldri noen som har stilt meg spørsmål, hva liker du best av fisk og kjøtt? Jeg liker faktisk fisk bedre enn kjøtt. Men for meg er kjøtt en fantastisk fastfood i en travel dag, og
Også næringsmessig, helt komplett i forhold til treningsmengde og den type ting. Kjøtt er noe av det jeg spiser oftest, og fisk er noe jeg unner meg. Og heller ikke unner meg så mye grønnsaker. Så tenker man at man blir fortsatt i en bås, at hvis du er kjøttspiser og kjøttelsker, så er det bare det, og du har ikke noen av de andre ingrediensene. Men det er
Det er litt det bildet der som forsvinner. Folk som snakker frem eller problematiserer problematiseringen av rødt kjøtt er ikke nødvendigvis karnivorekstremister. Det er som regel folk med et omnivås sunt kosthold som da gjerne får i seg kanskje en viss mengde rødt kjøtt i løpet av uken som de mener er bra for seg selv. Jeg tror at man kan tenke at
Hos noen er det faktisk et kosthold som fungerer veldig godt. Jeg har også pasienter som jeg har anbefalt et carnivorkosthold, og ofte et mer carnivorisk kosthold, altså moderat på grønnsaker, kanskje varmebehandlet i grønnsaker, passer på å ha nok fett.
Og det er litt sånn avhengig av, vi er rett og slett såpass forskjellige, at noen fungerer best på et sånt kosthold ut fra betennelsessykdom, ut fra tamfunksjon og så videre. Og jeg tror man i mye større grad skal respektere at vi er forskjellige. Og sånn at de som har lyst til å spise...
fullstendig plantepasert, de må få lov til det. Det er deres valg. Men de må ikke styre det slik at det skal gjelde alle. - Det er en ting jeg tenker på som at de største taperne rundt kostrådene, det har vært en sånn tanke hos meg, jeg vet ikke hva du syns om det, men det er at
Jeg får en feeling at det vegetarianere som da gjør det enten av dyrevelferdsårsaker, eller av politiske årsaker, eller prinsipper. Hva er en som er grunntatt vegetarianer? Jeg har ikke noe mot å få vegetarianer og lager alltid veggesversjonen til de som er på besøk og gjester som vil ha det. Men jeg mistenker litt at disse nye kostrådene, og spesielt denne pushingen av ultraprosesserte, plantebaserte produkter, er en bjørnetjeneste for de som
går for et vegetarisk kosthold og får i seg fryktelig mye dritt, som da kan både virke som en mer komplett måltid, og at de da styrer bort fra de råvarer og disse tingene som faktisk er helt nødvendige i et vegetarisk kosthold, og at disse ultraprosessert produktene, spesielt denne Beyond-burgeren, er med på å ødelegge en ganske bra kostholdsregime de allerede har. Så jeg tenker det er en fare med
med de spesielt ultraprosesserte produktene, at det går spesielt utover vegetarianer som har et mye mer sårbar kosthold, tror jeg, hvis de skjærer ut fra det råvarebaserte. Ja, jeg tror det er helt riktig. Men den sterkt bearbeidet eller ultraprosesserte maten, uansett om du har et vegankosthold i bunnen, eller om du har et...
mer karnivorisk kosthold for å kalle det for det, i bunnen, så er det
dette neppe gunstig. Det eneste som har glede av det er den industrielle matindustrien, for å si. Altså det er matindustrien som, den internasjonale matindustrien som ligger egentlig kanskje litt bak her. Jeg tror det er, altså jeg får en følelse av at her må det være noen litt sterke lobbyvirksomheter som dytter på og ønsker at
at man skal flytte seg over til et mer ...
plantebasert kosthold, basert på at det er lett å lage ultraprosesserte produkter. Som regel kan man følge pengene. Hvis jeg hadde vært vegetarianer selv, og sett den der plutselige bølgen av lekkere vegetarianske produkter som blir frontet i hyllene foran alt mulig, og tenkt sånn, her må det gå en varselampe, hvorfor er butikkene så jævlig kine på å selge og pushe disse produktene?
med en sinnssyk avanse å være inne i disse produktene. Det ville gått en alarm en gang hos meg og tenkt, hvorfor skal jeg gå inn? Her er det noe som ikke stemmer da. Jeg tror vi skal la refleksene våre få lov til å være der og
Jeg er ikke sikker på at dette kommer til å være til det beste for folkehelsen. Det vi holder på med nå. Jeg er ikke sikker på at det er så veldig godt for planeten heller, men det er en annen side av saken. Det jeg kan litt om, det er hva det betyr for folkehelsen.
Dette vil egentlig skyve det over i mer prosessert mat, men det vil også skyve det over i enda mer høyere nivå på karbohydrater enn der hvor vi har vært. Det tror jeg kommer bare til å føre til høyere forekomster av diabetes type 2, fedd med hjertekalsykdom, kreft, og utvikling videre på autoimmune sykdommer. Jeg tror vi får bare helse...
at kostnadene til helsevesenet kommer bare til å gå opp. Eller jeg kan si at kostnadene kan man jo holde igjen på, men egentlig behovet som er i helsevesenet kommer bare til å øke. Til mer enn det vi egentlig har råd til. Og spesifikt har vi et interessant vindu hvor kostrådene kunne vært med på faktisk. Om vi ikke går for en veldig streng regulering av karbohydrater, så kunne det i hvert fall vært...
Et første steg ville vært en regulering, begrensning, formaning mot de ultraprosesserte produktene, men de nykostrådene problematiserer jo ikke karbohydrateinntaket, særlig i forhold til det vi nå vet, som vi ikke visste vel på 60-70-tallet, hvordan karbohydrate blir til sukker, som da blir til et dårlig type fett som produseres i kroppen.
Ja, men det som du kan si at vi lever jo fortsatt med det jeg vil kalle korenorums postulat om at de fleste av velferdsstatens sykdommer eller velferdssamfunnets sykdommer vil kunne forebygges eller gjennom å redusere inntak av fett og øke inntaket av stivelse.
Dette har vært det som har ligget bak kostholdsrådene som vi fikk fra 1970-tallet og fremover. Dette er et forsøkt sitat fra en bok som heter Mat og medisin, hvor Norum var en av redaktørene og skrev i...
Den var vel fra 1992, i hvert fall den utgaven vi har. Så det gjør jo at vi, og dette er jo litt av det som alle medisiner har vært opplatt i, det er at man burde spise mindre fett og mer stivelse. Men problemet er at spiser du mer stivelse, så er det ikke slik som de trodde.
næringsforskerne at stivelsen, altså at sukkeret i blodet, for det er at stivelse blir gjort i sukkeret i blodet. Men så levde man i den velfarelsen at sukkeret ikke ble omdannet til fett i nøvende verdig grad. Det er egentlig ganske utrolig. For det at hvis du spiser
karbohydrater som blir til sukker. Det sukkeret som kommer i blodet, det må du enten løpe som en gærning rundt og svi av, eller så kan du lagre det som glykogen i muskler og lever. Men det er ganske begrenset hvor mye vi kan lagre. Utover det, så må de, det sukkeret, det blir omdannet til fett. Og i hovedsak gjør det det via leveren.
I denne omdanningen dannes det fettsyrer. Vi har en fettfabrikk i leveren. Den lager i all hovedsak mettet fett. Det mettede fettet
palmetinsyre, hovedbestanddelen i palmolje, den blir da videre pakket sammen med kolesterol til det som ender opp som de små LDL-partiklene. Og det er disse små LDL-partiklene som viser sammenheng med utviklingen av hjertekasssykdom. I nye studier så ser man at
Det er forskjell på dette LDL-kolesterolet. Om det er pakket i store LDL-partikler eller små LDL-partikler. De store LDL-partiklene viser ingen sammenheng med hjertekasssykdom. Derimot er det de små LDL-partiklene som viser sammenheng med hjertekasssykdom. I en undersøkelse fra...
en by som heter Framingham i USA, hvor de har fulgt befolkningen i hele etterkrigstiden, og har fulgt den ene generasjonen etter den andre. I den siste studien, eller siste befolkningsgruppen derfra, så viser det seg i en studie publisert i 2021, at den risikomarkøren som best
beskrev risiko for å utvikle hjert- og kalsykdom, var
en høy forekomst av de små LDL-partiklene. Og når den statistiske sammenhengen mellom forekomsten av de små LDL-partiklene og hjert- og karsykdom var lagt inn i modellen deres, så ga det ingen tilleggsgevinst å putte inn andre faktorer. Så dominerende var det for å beskrive hva for risikoen for hjert- og karsykdom. Og da er det jo litt trist at
Vi er her overhovedet ikke interessert i, altså vi måler det ikke. Og vi forsøker heller ikke å skaffe oss en oversikt som, egentlig kan man skaffe seg en ganske enkel oversikt over den sammenhengen, fordi at i de prøvene som man tar,
I dag er det en surrogatmarkør for dette, og det er forholdstallet mellom fastende triglycerider og HDL-kolesterol. Det må du forklare litt nøye. Ja, for nå er vi over i det tekniske. Fastende triglycerider er etterhvert
Det er egentlig tri glyserider som tre, ikke sant? Det er tre fettsyre som er bunnet sammen av et glyserolmolekyl. Men i fastende tilstand, hvorfor har vi høye fastende verdier av tri glyserider? Jo, det har vi fordi kroppen har måttet omdanne overskudd av sukker til fett. Da får vi høye fastende tilstand
triglycerider. Så det er egentlig en følge av et høyt inntak av karbohydrater. - Det skal også sies, for det var en ting jeg bare kom på her nå,
Med et høyt inntak av karbohydrater, og da tenkte jeg på 60-70-tallet, så gir det jo litt mening at man kanskje kunne komme frem til at kanskje ikke det er så dumt å anbefale, det er fordi folk hadde aktive jobber, hadde aktive liv, vi hadde ikke datamaskiner, vi var ikke stålstasjonære, vi så ikke konsekvensen av det høye karbohyntaket, for de fleste brente av disse tingene her før det rakk å lagre seg som fett, mens i disse dager, hvis du har for mye karbohydrater og ikke drar deg av via trening, idrett, aktivitet, så skjer nettopp det at det vi ikke greier å
å forbrenne, det blir lagret som dette dårlige fettet. - Ja, det er helt riktig. Og det er en ting til som gjør at rådene kanskje ikke var så dumme den gangen. Fordi at det fettet som var, var jo da mye av det industrielle transfettet som hadde sammenheng med hjert- og karsykdom. Så det var absolutt et godt poeng å redusere på inntak av fett
den gangen, og kanskje da øker litt på stivelse den gangen. Men konsekvensene av det har vært negative. Så du kan si at de rådene som kanskje var fornuftige den gangen, er ikke fornuftige i dag. Og det er to grunner til at og det ene grunnen til at ikke de er fornuftige er jo nettopp at fettsammensetningen, fett er ikke det samme. Det er den ene grunnen. Den andre grunnen er at
at det man trodde om karbohydrater, det at karbohydrater ikke ble omdannet til fett, det har vist seg å være feil.
For det er nettopp det som skjer her, ikke sant? At har du mye sukker i blodet, mye stivelse, mye sukker i blodet, så blir det omdannet til fett. Mens du kanskje på 60-70-tallet svidde av mye mer av karbohydratene, så har du nå en situasjon hvor du i stedet for lagrer det som fett.
I den omdanningen skjer det også at det blir pakket sammen med etter kolesterol og blir til de feil type kolesterolpartiklene. Men det jeg skulle si om disse triglyceridene, det er jo da også at du danner høyere nivåer av disse triglyceridene, og det er de som blir pakket inn i
disse partiklene som ender opp som de små LDL-partiklene. Derfor kan man se at en høy rasio mellom triglycerider, fastene og HDL, er et uttrykk for om man har mye av disse små, tette LDL-partiklene som er forbundet med jatokassykdom.
Hvor konsensus er det egentlig rundt det du sier nå? Det er masser av forskningsartikler på det. Det burde egentlig ikke være noe som man tvilte på. Det ser man i gjentatt forskning, og vi har dokumentert det i den boken vi har skrevet. Jeg tror det største problemet kommer ...
når man stiller spørsmålet hvordan skal du redusere de små tette forekomstene av de små tette LDL-partiklene? Fordi at den måten man som må til for å redusere de er jo egentlig å spise mer fett og mindre karbohydrater.
Og det gjør jo vondt å måtte erkjenne. Så jeg tror at litt av grunnen til at man overhovedet ikke måler de, og ikke har lyst til å snakke om de, er fordi at det vil jo fortelle at de rådene man har gitt i 50 år, i prinsippet, er feil i dag. Jeg synes du sa det veldig godt også, Anette, at det er
Det er ikke fettet vi spiser som den understår farlig, men det er fettet vi produserer selv. Helt riktig. Og det er akkurat det fettet vi produserer fra karbohydratene overskuddet av sukkeret,
Det blir til det fettet som blir problematisk. Og det er ikke fordi at fettet i seg selv er problematisk, men det er fordi at det blir pakket sammen i partikler som ender opp som de såkalt små LDL-partiklene. Og det er det som blir det problematiske. Det er de som er forbundet med en økt risiko for hjertekassykdom.
Er ikke det litt rart at mye av dette mettet fett-problematikken, som man skulle stelle seg på den siden, at mettet fett er problematisk, så er det også da. Det er jo veldig mye av kjøttproduksjonen og mye av kjøttet vi spiser som også er veldig fettfritt. Altså viltkjøtt og svin og kylling. Jeg vet ikke hvor mye fett det er i sau, hvis du vil plukke visse deler. Det er jo noen steder på Storfjellene hvor det er helt fettfritt, altså ytrefjellet og indrefjellet. Det er ikke så mye fett å finne ut. Nei, nei, nei.
Jeg vil jo si at det går for de delene som inneholder dette fettet. For jeg vil jo ha det. Men det er helt riktig. Jeg synes jo det er et større problem at man spiser alt for mye protein.
For hvis du spiser for mye protein, så vil det jo også, protein kan du bruke til å bygge muskler, du kan bruke det til det kroppen trenger, men spiser du veldig mye protein, så vil det jo også omdannes til sukker. Ja.
i realiteten. Det er veldig hovedsak å omdanne seg til sukker. - Dette har vi hatt en episode om med en annen litt mer uavhengig fyr som også har borret seg ned i proteinproblematikken, eller proteinverden. Han er en uavhengig, superinteressert amatør, heter Thomas Trapp Huse. - Ok, ja. - Kjente han.
Jeg vet om han, ja. Han har tatt denne research-runden rundt med ekstremt mange professorer og ernæringsforskere rundt omkring i verden. Det er veldig spennende som type arbeid, hvor han går ut en 10, 20, 30 stykker og får veldig mye svar rundt omkring i verden på at
Det er mye som kanskje er mistforstått når det gjelder å komme til proteinopptaket. Hvordan protein fungerer på forhold til du er gammel versus ung. Hvordan vi resirkulerer protein i kroppen mye bedre enn vi er yngre. At vi burde spise mer protein når vi blir eldre. Får barn i seg egentlig nok proteiner i forhold til anbefalingene og den type ting. Og
Det er kanskje å komme igjen til aktivitetstreningsbiten, hvis du er aktiv og trener, så vil det også være nødvendig for å få utbytt av den aktiviteten. Må du kanskje ha et høyt proteininntak, men hvis du da ikke er det, så vil det høye proteininntaket
fører til sukker, tenker du? - Ja, du kan si at her er det jo, for det første er det kvaliteten på protein, altså hvilke aminosyrer dette er satt sammen av. Om det er satt sammen på en balansert og god måte slik at du kan nyttiggjøre deg. Dette er godt nok. Det er jo viktig. Og da er det jo kjøtt sånn sett ganske optimalt. Så er det jo også et spørsmål om
Du trenger ikke bare kjeldent, altså proteinene eller aminosyrene inn. Du trenger også noe som stimulerer til bruken av det. Og sånn sett skal man si at hvis du bare spiser veldig mye proteintilskudd, så får du neppe så veldig store muskler. Du må nok sannsynligvis trene på en slik måte at testosteronverdien din går opp. Og min erfaring er jo at
Du har en konkurranse mellom insulin og testosteron. Begge de to hormonene er såkalt anabole, det vil si at de er byggende. Insulin bygger fett, og testosteron bygger muskler. Jeg ser at personer som har insulinresistens, altså overvekt fedd med insulinresistens,
Fordi insulin ikke virker, så har de en hyperinsulinemi. De har høyt nivå av insulin i blodet, og de har samtidig lave nivåer av testosteron. Det å få ned insulinnivået ved å spise mindre karbohydrater, mer fett, vipper normalt sett opp testosteron. Da tror jeg også at du har mer nytte av proteinene. Men jeg ...
- Vi snakker om at protein blir til sukker hvis du spiser for mye protein. Er det at det er noen proteinkilder som jeg har skjønt at det er veldig stort spennmiddel fra masse forskjellig plantebasert proteininntak, proteinpulver til, skal vi si proteinkilden, entrecote eller et stort kjøtt. Er det sånn at hvis du spiser fryktelig mye protein via bønner og eddermamer og den type ting og linser,
Blir det til noe verre enn at du spiser for mye protein fra kjøtt, hvis du får et overskudd av en av delene? La meg si det sånn, det vet du jeg ikke godt nok. Men det jeg måler hos mine pasienter, når jeg tenker at her har vi en risiko for at de har en høy sukkerproduksjon, for vi har jo da vår egen sukkerfabrikk også, det er ikke bare en fettfabrikk vi har i leveren,
Hvis jeg tenker at her er det høy risiko for det, så måler jeg urinstoff, som er et avfallsstoff som kroppen lager når protein blir omdannet til sukker.
Det jeg har sett, det er jo at jeg hadde en som hadde tatt veldig mye av pulvertilskudd, som hadde skyhøye, egentlig en slank ung fyr, men han hadde skyhøye verdier av urinstoff, og som jeg ser på som helt unødvendig, så har jeg anbefalt absolutt å redusere kraftig på tilskuddet av, altså proteintilskudd.
Er det bare en unge mann, skal vi si, de treningsfantastene som veldig fort vil komme til et eller annet mål, er veldig utålmodig i sin egen kroppsbyggerprosess, at de da i stedet for med fullverdig gode matalternativer og et bra...
eller streng diets, og så går de for pulver i stedet for å få litt kjappere utvikling. Ja, de har vel blitt fortalt at dette er veldig bra for dem. Det er vel noen som selger proteinpulver også. Så du skal ikke se bort fra at litt av anbefalingene ligger i annen type motivasjon. Hvis vi skal runde av dette med de nye kostrådene ...
Det er jo også dette bærekraftperspektivet vi var inne om i stedet. Sverige luket det bort nå. Fikk du med det? Jeg fikk det med meg at de har luket det bort, og det synes jo ikke jeg er så rart. De er tydeligvis veldig kontroversielle. Og vi hadde noen forskere ute på NMBU som...
sa at dette kunne de ikke være med på, som hadde vært med på innledende øvelser, men som ikke ville stå bak den rapporten som ble laget. Jeg tenker at dette krever litt lengre tidsmodning, og man må kunne få lov til å utfordre
innhold i rapporten og jeg tror også at man kan ikke bruke man kan ikke bruke forskningsartikler om hvordan
at jordbruket blir drevet i, kan du si, industrialisert jordbruk, drives i andre land som et uttrykk for hvordan det drives i Norge. Jeg tror man må tenke langt mer, vi må se, hva betyr dette i Norge? Og jeg er jo veldig kritisk til
og skulle redusere det på kjøttproduksjonen i Norge, fordi at hva er det vi har i Norge? Vi har gress, og vi kan ikke gå rundt og spise gress. Men dyrene våre har en fantastisk evne til å omsette det gresset til kjøtt som vi kan spise. Og det vil være, for meg så synes jeg det er
Det er mest meningsfullt at vi kan være selvforsynte med mat, og at vi kan
utnytte de ressursene som vi har i dette landet. Og da må vi rett og slett også kunne tenke hvordan vi kan utnytte beitearealene. Og vi burde egentlig ha stimulert til mer kjøttproduksjon i dette landet, sett på mine øyne. Helt enig, og dette er noe Anders Nordstad har problematisert, at hvordan vi har kommet til det stedet at vi faktisk tilbyr importert kjøtt, både fryst, men også ferskt fra Namibia, fra
fra Tyskland, fra andre steder i Europa og Sør-Amerika, som vi da kjører inn på en sånn kjøle, en sånn kjølelager på båter, enorme transportavstander, og vi importerer kjøtt i et land som har så bra kjøttkvalitet, kontroller og et akseptabel prisnivå, og vi har fortsatt mye å gå på der. Vi har sau, vi har geit, vi har storfe, så har vi vilten i tillegg, og det er sånn, hvorfor i alle dager
lurer vi da, hvor lar vi butikkene og produsentene lure forbrukerne? For det er veldig få som sjekker et opprinnelseslandet. De ser jo at kjøttet kanskje har en flagg på seg, og det er jo det mye Anders Norsdahl har problematisert. Hvorfor
får de lov til å tilby importert kjøtt når vi da i høyeste grad kan fikse dette selv? Dette er jo en av de få tingene hvor vi faktisk kan bli selvforsynt. Helt riktig. Men det er klart at jeg forstår jo at forbrukerne har lyst til å kjøpe rimeligere kjøtt fra andre land. Så det deiser jo om rett og slett å få opp volymet og heller støtte bønnene litt mer. Hvis du ser på hva
Hvis vi ser på tallene for hva vi betaler til bønderne, som liksom ble sagt at det var så astronomisk stort. De krevde vel noen 6 milliarder kroner og fikk litt over det halvpaten. Men hvis vi ser hva vi bruker til uføretrygg i dette landet, så er det jo...
Ingenting. Hvis vi hadde kunnet greie å få en befolkning som var friskere gjennom å spise riktigere, så hadde vi jo endret kostnadsbildet betraktelig. Men problemet er at politikerne tenker at de holder igjen på de pengene til bøndene, mens de samtidig ikke kan holde igjen på pengene til bøndene.
sykepenger og uføretrykt, for det er en rettighet. Kostnadene våre i Norge til på 2000, jeg tror det var på dette budsjettet her, til sykepenger, altså statens andel, til det som går til arbeidsavklaring,
og det som går til uføretrygg, det dreier seg om ca. 200 milliarder kroner. Det er jo en helt annen størrelsesåden enn det man da eventuelt hadde kunnet supplere til jordbruket. Så jeg hadde jo hatt lyst til å kunne heller supplere litt mer penger til jordbruket for å kunne greie å få en friskere befolkning. Men det...
tror jeg ikke det er politisk vilje til. Det interessante med politikerne her er at det er bare én politiker som har stilt seg kritisk til de nye kostholdsrådene. - Jenny Klinge?
Nei, kanskje hun skal få lov til å være nummer to. Men det er Sandra Bork som landbruksminister som sier at hun kan ikke tenke seg å redusere kjøttproduksjonen. Og det er klart at det passer jo selvfølgelig ikke inn i en Søndeparti-sammenheng.
Men ellers er jo Senterpartiet, de har jo gitt relativt beskjedens støtte. Og så blir hun i Aftenposten kritisert på lederplass for at hun snakker videnskapen og byråkraten imot.
Jeg tenker som så at det skal faktisk politikere ha lov til. Politikerne skal ha lov til å stille spørsmål ved det de blir servert. Ellers gjør ikke våre politikere jobben sin. Det vi ser er jo at alle politikerne
legger seg flat og sier at disse kostholdsrådene er så godt videnskapelig dokumentert, så de skal vi selvfølgelig følge. Selv om det gjør at de har få sinnssyke kostnader på helsevesen, sykemelding, uførhet og så videre. Det vi har fått er i stor grad myndighetspåfjørte sykdommer.
sett med mine øyne. - Er det en velferdsstatens onde sirkel i at en dårlig helse bekrefter behovet for velferdsstaten som er ennå på tøyen, at midlene går den veien hele veien, at det er et selvforsterkende system som egentlig bare kommer til å implodere etter slutt? - Ja, men jeg tror at litt av gøyntet til at jeg vil si at det går litt dårlig med Norge er at det er et sykt land.
Hvis du ser så er det jo slik også at hvert år så er det 30 000 nordmenn som uføretryggelig. Det er omtrent et halvt årskull som uføretryggelig hvert år. Og alderen blir
Før var mange av de som ble uføretrygget oppe i 60, altså man nærmer seg 60, og var nær pensjonsalder. Der har vi sett en nedgang, fordi de tar heller ut pensjon fra 62 år.
Hovedtrykket nå ligger jo på 40-50-åringer som blir uføretryggret. Konsekvensen er svært alvorlig for økonomien til dette samfunnet, for vi lever faktisk av at folk arbeider. - Da inkluderer vi ikke fedme overvekttall av folk som er mye borte fra arbeidslivet i perioder på grunn av kanskje rett og slett
kosthold og kropper som ikke tåler hverdagsstress og hele pakka. - Nei, da har du ikke tatt med det, men du har tatt med effekten, langtidseffektene av, etter min mening, av at det er noe som er hakkernes galt. Og så kan vi diskutere selvfølgelig hva som er galt, men det er jo, du kan si at de rådene, dette med fedme, overvekt, diabetes, altså diabetes type 2,
Vi vet at det er tett knyttet til hjert- og karsykdom. Diabetes type 2 handler om at blodsukkeret blir høyt. Jeg kan redusere ved råd så en som har nyoppstått type 2-diabetes kan reversere sin type 2-diabetes ganske raskt ved kostomlegging. Men da må du selvfølgelig ta bort det som gir mer sukker i blodet
karbohydrater, og heller spise mer fett, for kroppen trenger ikke insulin for å omsette fett. Det fungerer, fett er mye mer uproblematisk i kostholdet. Så man skulle spise mer mettet og enumettet fett. Nå tenker du at de som har fått konstatert diabetes 2, er det da
mellom linjene her, et carnivorisk kosthold eller et carnivorkosthold, er det en antidote til? - Ja, ja. Da får du selvfølgelig raskt, det er en måte å snu utviklingen til
diabetes type 2 for å si det enkelt og greit. Og det er klart at spiser du mye karbohydrater, så vil du få et høyere nivå av blodsukker. Stort sett, eller så trigger du insulin, fordi da er kroppen å holde blodsukker i sjakk ved å produsere ekstra mye insulin, som holder blodsukkeret nede, sender sukkeret inn i alle mulige andre organer,
Men da får du også utvikling av det som heter insulinresistens, og sakte men sikkert vil du ende opp med et høyere blodsukker, og du vil være fedd med høyere blodsukker. Det er også litt interessant at i de forrige kostrådene fra norske myndigheter fra 2014, i den norske utgaven, så har de også en advarsel om å redusere
på å få mye på fett. Fordi at hvis du kom under 25 energiprosent fett, så risikerer man å få høyere triglycerider, lavere HDL-kolesterol og et høyere blodsukker. Dette er det som er...
laboratorieverdiene som er knyttet til det som heter et metabolisk syndrom. Det er jo da forstadiet til diabetes. Og det er knyttet til overvekt, fedme, diabetes, høyt blodtrykk, disse målingene. Og det er akkurat det med høye triglycerider, lavt HDL-kolesterol, da får du en høyere bruk av denne triglycerider HDL, som jeg sier, også henger sammen med
forekomsten av de små LDL-partiklene. Så spiser du lite fett, så øker du altså den risikoen for at kroppen omdanner sukker til fett, og du vil da øke risikoen din for å utvikle diabetes, og du øker risikoen din for å få hjert- og kalsykdom.
Jeg er ikke til å skjønne at man ikke tar inn over seg hva man har skrevet. Men det er tydelig at det gjør man ikke. Man opprettholder fortsatt de samme fettrådene som man hadde i den forrige anbefalingen. Uendret. Og man skal prøve å holde anbefalingen at man ikke overskrider 40 energiprosent fra fett.
Det er sånn typ ting som jeg får mye kommentarer på hvis jeg for eksempel, av en eller annen grunn, jeg spiser fire egg for dagen, cirka. Da er det første ting som spør meg om,
Er det sunt? Vi har vokst opp med på en eller annen regel at ett eller to egg holder massevis. Ikke spise for mye reker. Og holde kjøttforbruket ned. Er du ikke redd for det ene? Er du ikke redd for dette her? Det er noe som er så innbakt i oss. Jeg vet ikke om det er kostrådene, eller bare en matknapphet og en mattradisjon.
i norsk sammenheng som gjør at du skal ikke spise på alle eggene på uten, kanskje en knapp på egg, jeg vet ikke. Dette kom jo fordi at egg inneholder mye kolesterol. Og hvis kolesterol var farlig, så måtte det være farlig å spise for mye kolesterol. Det er det jeg har hørt oftest, ja. Og derfor var jo også reker farlig, fordi det inneholdt mye kolesterol. Men først så ble man jo egentlig ganske klar over at reker
ikke ga noen, altså det var ingen holdepunkter for at den fettprofilen man fikk etter å ha spist reker var spesielt farlig. Så det var vel det første jeg leste, at rekerne ble frikjent. Og så har det jo vært mange studier som også har frikjent egg, og sagt at det er ingen sammenheng mellom hvor mye egg man spiser og kolesterolnivået i blodet.
Det har heller ikke vært sammenheng mellom et høyt inntak av egg og utvikling av hjert- og karsykdom. Det er jo hovedreglene.
I 2015 var det vel de amerikanske diet guidelines som endret seg til å si at de advarte ikke lenger mot å begrense inntak av egg, og sa at egg var en del av et sunt kosthold.
Og jeg har pasienter som spiser fire egg om dagen og har alldeles nydelige kolesterolverdier, ikke noe spesielt høye kolesterolverdier. I min verden må du gjerne ha høye kolesterolverdier, men det er sammensetningen som spiller en rolle. Og så vil jeg jo da si at med egg, så er det jo slik at noen har en intoleranse mot egg.
Og da vil jeg si at da kan det være lurt å holde egg borte, og da kan vi også se at det faktisk kan påvirke sammensetningen av kolesterolet. Så lenge du tåler det, og har det bra med å spise det, så helt i orden.
tenker jeg. - Når du snakker om carnivore-ish diet, eller spise noe som er carnivore-ish, så er jo egg, melk, ost, gjerne disse tingene som kommer da på toppen av bare å spise kjøtt, som er den ekstreme varianten. - Ja, pluss at i en carnivore-ish tilhater jeg nok litt grønnsaker.
Så litt vanbehandlete grønnsaker i en carnivorisk variant synes jeg ikke er, men at det er ganske beskjedent. Det er sånn vi tenker det i en carnivorisk. Jeg har en litt frekk tanke rundt grønnsaker. Kom igjen. Den her er litt sånn ...
Det er vanskelig å høre hva du tenker om det. Man spiser jo gjerne grønnsaker. Hvis man også er på et spisemykjøtt, så er det ikke grønnsaker for mange folde, for en mer delikat asett, at man blir mer omnivå, at man får næringsstoffer fra grønnsaker man ikke får andre steder, og så videre. Men jeg har tenkt på grønnsaker på motsatt retning. Det er jo mye med ...
hva slags giftstoffer er det plantene produserer for å beskytte seg selv, som er jo interessant. Og jeg tenker nesten sånn, hvis man tenker helt motsatt om grønnsaker, og den der som heter hermosis, er det ikke det? Sånn typ at du kan få en liten, liten porsjon med gift som da gjør deg sterkere, men hvis du tar for mye av giften så dør du. Og det er...
Hvis du får i deg litt gift fra plantene, så vil det gjøre deg sterkere. Hvis man spiser en del råe planter, eller kanskje lett varmebehandlet, så kan det være at, ikke bare hvis man ser bortfor næringsunnehold og de vitaminerne, men kanskje det også er en liten effekt av å få i seg plantegift, forsvarsmiddel for plantene, som gjør deg litt sterkere. Det er noen litt interessante tanker. Hva tenker du? Jo, altså ...
Det er jo en tanke. Jeg bare smaker på den litt her. Men at plantene, en del planter har jo ikke lyst til å bli spist. De har jo giftstoffer.
som slik at ja, det er ikke sikkert at vi det er i hvert fall ikke alle som trives godt med å spise mye planter. Det ser vi jo helt klart at noen reagerer på å spise mye planter, noen
får vondt i magen av å spise gullerøtter. Noen har, som jeg ser her for eksempel, en som hadde kraftig utslag på brokkoli, og da vi snakket sammen, så var det første han hadde sett, var jo at han hadde et utslag på brokkoli. Og så sa jeg at, ja som barn så hadde han alltid kastet opp på brokkoli. Så
Det er liksom sånne ting som jeg av og til tror at egentlig ikke betyr noen ting. Jeg får plutselig høre at, jo, det stemmer jo det. For vondt i magen av å spise, eller liksom tåler ikke det jeg har funnet i blodprøvene, er faktisk noe som passer med det de har opplevd.
og plutselig havregryn som står ut som markør mens de andre kornslagerne helt ser uproblematiske ut og så kommer det da jo da, får vondt i magen, nå spiser jeg havregryn så det er liksom det er
Det er noen overraskelser at vi er nok ikke helt like på hva vi tåler å spise. Så planter og plantegifter virker kanskje litt ulikt på oss på en eller annen måte. Men spørsmålet er hva som er gift
Og hva er proteinene i planten? Fordi det er jo proteiner i planten som noen reagerer på i plantematen, eller i mat generelt som folk kan reagere på. Og så kan det selvfølgelig være andre stoffer som kan virke irriterende, kan sette i gang reaksjoner i kroppen. Og om det å ha litt av det gjør at man blir...
nærmest vaksinert. Kanskje en tendens til det, men at du skal være tilvennet til ulike ting, uten at det er overdrevet. Det kan nok være at det er en god ting. Det ser jeg ikke bort fra. Samtidig så er det, hvis det er ting man egentlig ikke tåler, å få det regelmessig inn, ser jeg at skaper problemer.
Det er vel noen eksempler, som det er jo dette med Hormesis, mye Nassim Thale, som jeg har lest mye av, han er jo veldig glad i å snakke om dette her, og det er jo først han kommer til utlandet,
For sitt utland, hvor han ikke er vant med bakteriekulturen, det betyr at han drikker et glass vann fra springen, uansett hvor han befinner seg, så han skal da få en liten doserespons, som da er en liten benefit, en liten forgiftning av kroppen, men for mye av det, så vil det bli dårlig å kanskje få en reaksjon på det. Det er ikke alle steder jeg tror at jeg ville valgt den strategien. Men det er...
Det er en litt usikker strategi da. Ja, tenker du det? Ja, jeg tenker at det er en litt usikker strategi. Det er steder i denne verden hvor jeg ikke har hatt lyst til å få så veldig mye taminfeksjoner. Kan man si noe om smertestillende? Er det en hormesis respons? Hvis man tar bittelitt smertestillende, så vil ikke...
så vil man få en positiv effekt av det, men hvis man tar fryktelig mye smertestillende, så kan man jo slå ut hele systemet sitt. Jo, men hvis du tar mye smertestillende, så vil du også få en vanedannende effekt, så du av og til må ha mer og mer. Ja, det er sant. Jeg vet ikke, det er...
Jo mer vi kan geie oss uten smertestillende, jo bedre er det. Det er mitt utgangspunkt. Men av og til trenger vi det. Det er nyttig når vi trenger det, men jo bedre vi kan innrette oss på ikke å trenger det, jo bedre er det.
Jeg husker jeg ble så sur på kona en gang, for hun hadde fått med seg noen morfintabletter hjem, på grunn av noen komplikasjoner. Så lå de oppe i skapet lenge, og jeg tenkte sånn, en eller annen dag i fremtiden skal vi dra på en hyttetur, og så kan vi kose oss med litt morfin, tenkte jeg. Jeg har aldri prøvd det, så kastet hun det. Jeg tenkte sånn, faen, kastet du morfintablettene? Det er jo...
Plutselig trenger du det. Jeg tenkte, hva jævla dumt jeg gjorde. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ble så opprørt over det. Jeg tenker det var greit. Som leges må du si det. Oppbevare morfin hjemme. Ikke anbefale. Hvis vi skal prøve å runde av disse kostrådene, så er det tilbake til noe vi ikke har brukt så mye tid på. Det er denne som du sa innledningsvis.
Hva er det som egentlig har skjedd i arbeidet bak disse kostradene, metodikken? Det har vært 400 forskere involvert i dette her. Er det et
tallet jeg husker riktig da? Ja, de snakket nå sånn, før sa de 400, nå sier de 350 pluss. Og 50 stykker som dro underveis. Det er de som har trukket seg. Men samtidig så er det klart at alle de 400 har jo ikke lest hele rapporten. Og det er jo også slik at de fire, altså
Hver lille delrapport er egentlig skrevet av to personer. Og så er det to andre personer som har vært fagfelleverdelt rapporten og har hatt kritiske merknader. Så det har jo vært metodikken. Så det er jo fire stykker som er ansvarlige for hver lille del, og ikke 400 personer.
Og så har de samlet sammen de forskjellige rapportene og sydd sammen et sluttprodukt. Men metodikken har jo da, etter min mening, hovedproblemet med metodikken er at de bruker
samlestudier hvor originalstudiene godt kan få lov til å være svært gamle og de er etter min mening innenfor når fettsammensetningen har endret seg betraktelig siden den gangen så er de studiene som er fra før 1990 de er helt, altså egentlig før 2000, de er egentlig irrelevante
fordi at de ikke representerer den maten vi har i dag. Og så er det en liten interessant ting, den må vi ta med. Og det er i rapporten om ettert fett, så har de også tatt, eller om fett i maten, så har de også tatt med sammenhengen mellom fett og diabetes type 2. Og der er det noe som er veldig interessant.
Det er at et høyt inntak av fettsyre som man bare kan få fra drøvtyggere, enten å spise kjøtt fra drøvtyggere eller å spise meieriprodukter. Når man har målt et høyt andel av dette i blodet hos personer,
så har man sett at disse personene har en lavere risiko for å utvikle diabetes type 2. Så altså et høyt inntak av fett fra drøvtyggere er knyttet opp til
en lavere risiko for å utvikle diabetes type 2. Diabetes type 2 henger igjen sammen med høyt risiko for å utvikle hjert- og kalsykdom, kreft, etc. Så hva betyr dette egentlig? Betyr det at man har et høyt inntak av disse fettsyrene i blodet at man spiser
mye fett generelt, eller betyr det at man spiser bare mye av den type fett som kommer fra drøvtyggere? Det sier de jo egentlig ikke noen ting om, men det er en helt klar sammenheng, og det bør jo slå kaldt vann i blodet på de som skal redusere på dette inntaket av rødt kjøtt. Så
Du får det ikke uten at du har fett fra ... Dette er fett fra drøvtyggere som er associert med lavere risiko for diabetes type 2, og det burde jo være noe vi virkelig burde prøve å få til i dette samfunnet, og ikke pushe karbohydrater. Hva er ditt syn på plantefett? Kanskje vi kan si planteoljene versus animalske fett, da tenker jeg på ...
Alt av disse plantioldene som vi mer eller mindre vet er diskutable, helt ned på rangstigen solsikeolje, sojaolje og all disse ting, mais ikke minst, til litt mer aksepterte, raps, kaldpresset raps, kaldpresset olivenolje. Kan du ta den biten først, og så kommer vi over på det animalske, og vi har solsikeolje,
smult, smør, talg. Jeg anbefaler mine pasienter å unngå mat med solsikkeolje, sojaolje, maisolje.
og dette er de billige oljene som også blir mye brukt i ferdig mat. - Palmolje også? - Palmolje, det ser jeg ikke så mye inn. Nå har de stort sett fjernet palmolje fra alle mulige steder, men den største palmoljeprodusenten er oss selv. Det er vi som driver å lage palmolje. - I palmetinsyren? - I palmetinsyren. - Jeg har sett at det er mange som reklamerer på at uten palmolje, det er det som har blitt det nye på chips og sånt. Nå har det blitt et eget merke.
Før var det jo uten kolesterol på pianøttene, ikke sant? Det var jo akkurat som de skulle inneholde noe sånt. Men det er jo sånne absurde ting. Men hvor var vi hen nå? Plantefettet. Plantefettet, ja. Og
Jeg tenker jo som så at hold unna solsikker soya-maisolje. Rapsolje er sånn
Den beste av de dårlige, som jeg pleier å si. Noen ganger trenger man å ha en type olje som er mer smaksneutral, og da kan man eventuelt i noen sammenhenger bruke litt rapsolje. Olivenolje synes jeg man kan få lov til å bruke liberalt. Extra virgin olivenolje. Og
Jeg kan heller ikke si noen grunn til å like å bruke litt kokosfett, som jo er mettet fett. Ja, det var veldig fint. Det er jo en del som bruker MCT-olje, som er jo disse oljene som...
Altså fettsyrene som er mellomlange fettsyrer, som har en kortere vei til å bli tatt opp i leveren, og derfor lettere kan brukes til å bli omdannet til ketonlegumer, hvor man kommer i ketose. Det er jo noe som av og til noen har en fordel av å bruke.
Og de er vel også laget fra planter. Jeg tror de er laget fra kokosfett i prinsippet. Men så har vi jo det animalske, og jeg vil jo si at animalsk fett stort sett er bra, men
Man skal da være oppmerksom på hvilket fôr dyrene har fått. For hvilket fett dyrene har, er avhengig av hvilken mat dyrene har fått. Der er det et veldig interessant forsøk som ble gjort på NMBU for noen år siden. Jeg tror det var under ledelse av Anna Haug.
Og hvor de da studentene hadde, hvor de hadde, vi skal starte med kyllingene. For kyllingene, de hadde sjekket, de hadde latt noen kyllinger få
fôr som var standardfôret, og så har de latt noen kyllinger få fôr som inneholdt mer raps- og linfrø, som da har et høyere andel av omega 3. Og det så de da i, dette så de da igjen i kjøttet i kyllingen, i fettet i kyllingen, at de som da, at fôret endret sammensetningen av fettsøene.
Og så gjorde de et forsøk med studenter, som da fikk kylling fra den ene eller den andre varianten, avhengig av foret. Og etter en måneds tid var det stor forskjell på betennelsesmarkører hos de som, mellom de to grupperne. Det var klart lavere i den gruppen som da hadde fått
omega 3 fettsyrer slik at fettsyresammensetningen i også animalske produkter har noen betydning for rett og slett på betennelses for våre også inflammasjonsmarkører og det å ta litt omega 3 kan nok være lurt og litt fiskefett for å si det sånn er noen ting som er nyttige for oss
- Det kokosfettet, det synes jeg er en all-rounder på mange måter. Jeg har en regel at jeg steker all fisk i smør, stort sett, og så steker jeg en del ting i talg. Det var litt interessant det du sa der. For det er vel ikke noe jeg spør mine talgprodusenter om, skal kalles det sånn, for jeg steker jo ting i talg. Det siste var vel, så jeg har aldri spurt om hva er det
storfjellene faktisk har spist her, for det er jo kanskje ganske vesentlig. Hvis det er gressfoder da, versus om de bare har fått kraftfod, vil det kunne gi ganske stor forskjell på fettsammensetningen. Mm.
Det må jeg faktisk sjekke ut. Men for storfeier pleier de å gå mer på gressbeite, men om de konsekvent har gjort det, det er noe annet. Det er jo en stor sannsyn for det kjøttet jeg spiser, som jeg får fra jæren, som jeg jo inntar å kjøpe mye av, den tror jeg er ... Biffen er såpass ...
ekstremt høy god kvalitet gjennomgående. Det er vanskelig å få tro at det er noe særlig av det som ikke er gressfôret. Det er mulig at jeg er litt biased på det, men jeg tenker... - Det er det du har lyst til å tro. - Ja, det er det da. Jeg tenker at kjøttet er så godt at det må være gressfôret, det kan ikke være noe annet. - Du får utfordre det. - Ja, det må du. Det er et godt tips.
Så smør er jo også et sånt strålende... Smør er absolutt utmerket, men så er det jo noen som ikke tåler å melke protein. Og da går det jo an å fortsatt ta glede av fettet i smøret. Så da må man jo lage klaret smør. En ting jeg har ønsket meg veldig lenge er...
mer upasteurisert og høyfett innhold melk i butikken? Røros er vel høyest med 4-5% av det, derfor pleier vi å kjøpe den. Et lavere eller ikke pasteurisert melk, det hadde vært spennende å få inn på markedet. Ja, det hadde det nok. Det ble vel neppe så mye bedre folkehelse av skommet melk. Men
Hvor mye melk vi egentlig burde drikke, er jo en... Jeg har vel lært at melk er for kalver. Det har jeg ofte hørt. Jeg drikker jo fryktelig mye melk. Er det en sånn ting vi kommer til å få en formaning om? Eller er det noe vits at vi drikker så mye melk? Er det neste store diskusjon, tror du? Den har vel vært en diskusjon som er frem og tilbake. Men jeg tenker jo... Det man jo har sett...
Det var vel en rapport fra mange år tilbake, skolebarn i Sverige tror jeg, hvor man så at utviklingen av fedme var mye lavere hos de som drakk helmelk, versus de som drakk skommet melk.
- Det er barna mine trygge da, mann og bror. - Det høres ut som du har et ønske om høyere fettinnhold. Det er ikke noe negativt i en sånn sammenheng. - Min yngste datter, hvis hun ser noe slik lettmelk på bordet, da er det bare at hun nekter å drikke det.
Det er kanskje en god refleks av og til. Barn har av og til noen sunne reflekser. Jeg vokste opp med helemelk selv, og for meg var det alltid sånn, om det sto noe rettmelk til lenge, så merket jeg ikke så mye forskjell på det. Men mens min familie...
kusiner og fettere, de var veldig sånn at når du vokste med skommemelk, lettmelk, så er jo H-melk helvete fett. Det smaker nesten, det er søtt og helt annerledes. Det er omtrent som fløte, vet du. Ja, det er det da. Men skommetmelkpikken er liksom, skommetmelkpikken er litt underlig, den der, men det er jo igjen tilbake til hele utgangspunktet og dogmen her da, dette fettdogme. Rett og slett bare som vi skal ikke, fettredukserte produkter også er jo sånn,
Så spør folk flest, tenker de at det er vel en bra ting at det er fett redusert? Ja, ja, men det er jo sånn at folk må nærmest avlæres. Og sånn sett er det jo de som har størst problemer med å bli avlært, det er jo de som er blitt indoktrinert ordentlig. Så det er klart at aller tyngst er det jo å avlære ernæringsfysiologer. For de er jo...
Har du blitt opplært som ernæringsfysiolog i den gamle skolen, så er det klart at det er veldig vanskelig å skulle forstå og tenke at dette skulle være noe annerledes enn det du har lært.
Det er krevende. Men det var noe jeg oppdaget også den gangen jeg forsket, og så på hvordan hjertet trakk seg sammen. Hvor jeg påstod at den måten det trakk seg sammen på var annerledes enn det vi hadde fått opplest og vet at. Det var veldig lett å forklare til folk som
ikke var forutinntatt. Men hvis du er forutinntatt, så vil du helst ikke høre det. Så jeg tror at litt av det som er en utfordring her, er at veldig mange av oss er forutinntatte. Og det å utfordre
Det å bli utfordret på din forståelse av verden, det er krevende. Vi er vel omtrent på det nivået hvor den katolske kirke blir utfordret på at jorden var flat, og at man hadde lært at det var solen som gikk rundt jorden, og ikke motsatt. Da blir du...
Der var det noen som eier sannheten. Og her er vi også inne i noe som, hvor det er noen som eier sannheten. Og problemet er også at det er
blitt så politisert. Sannheten er blitt koblet til noe politisk, og nå er den enda hardere til noe politisk ved å koble den til klima. Så i det du kobler ernæring til klima, så kobler du to sånne områder som er veldig politiserte, både ernæring og klima sammen. Det er problematisk.
Og en annen ting som var problematisk, det var det vi var inne på, det der med fettreduserte produkter. Det var en av dem som sa, jeg husker ikke hvem det var, men bare, hvis du har redusert fettet i et produkt, hva har de da erstatt av det fettet med? Det er jo et kjempegodt poeng, fordi det er noe som kommer inn der for det fettet, og er det da
Er det en annen type fett, eller er det en type vann, eller er det noe tilsetningsstoffer? Det er noe å tenke på. Hvis vi ser fettredukserte produkter, fettredukserte ost, hvorfor gå for disse lettproduktene og tenke på hva som er der i stedet. Det er en veldig god huskregel. Som regel har du egentlig to ...
Det vanlige er at enten så øker du med karbohydrater, eller så har du den begrunnelsen av at du har redusert mettet fett og økt flerumettet fett. Det er de to variantene som man ofte ser som advokert, for å si det slik.
Jeg skal bare pudre nesen min bittelitt, så fortsetter vi her. En overgang, vi har jo vært inne på det her med uføretrygdede og velferdssystemet koblet opp med kostholdet. En ting som disse kostrådene
Kunne jo vært en positiv faktor for, men som er et tema som du har også, et emne som du har skrevet mye om og er veldig opptatt av, som er så fint etter MUPS, som da betyr medisinsk uforklarte symptomer og plager. Og der er det mye av det vi snakker om, kosterådene, sukkerinntaket,
Og det norske kostholdet er jo en stor, stor årsak, eller om ikke en dominerende årsak, for alt jeg vet, til disse her MUPS-tilfellene, medisinske uforklarte symptomer og plager. La oss si det sånn, de er jo uforklarte, så vi vet jo ikke akkurat hva. Men jeg tror jo at med de kostrådene som
blir opprettholdt i realiteten og heller forsterket, så tror jeg at vi kommer til å se heller mer av dette. Det store problemet her er jo at dette er definert som medisinsk uforklarte symptomer og plager. Og har store konsekvenser for samfunnet, fordi at for det første så blir det jo utredet i
Norske helsevesenet for å utelukke alle de tingene som det også kunne være som er farlige, men som man da står igjen med at "Nei, nå har du noe annet", men de er jo ikke friske. Så helst har man lyst til å si at "Nå har ikke vi funnet noen ting", så da definerer vi det som frisk. Men de som er plaget opplever seg jo ikke som frisk. Det er bare at man ikke har funnet årsaken.
Og de ender jo, når da 20 000 av de 30 000 som blir uføretrygget hvert år, egentlig har diagnoser som er definert inn i disse MUPS-diagnosene, så viser det jo egentlig at her er det noe som er alvorlig galt, som vi ikke forstår godt nok, og som det norske helsevesenet
faktisk ikke greier å få orden på. Vi har et helsevesen som vi har vett at er verdens beste helsevesen, men dette helsevesenet greier ikke å forhindre at 20 000 blir uføretrygdøtt hvert år. Og man blir ikke uføretrygdøtt uten at man har en diagnose. Så det er, man blir uføretrygdøtt fordi man har sykdomplage.
Ikke fordi man vil. Det er et av verdens beste helsevesen, men også et av verdens sykeste folk i et velferdssamfunn. Det er mye som ikke stemmer her, og vi sammenligner så ofte med Finland, som jo har
langt mindre ressurser, mindre statsbudsjett, mindre helsevesen, med et mye mer effektivt helsevesen og et friskere og lykkeligere folk. Ja, nå har ikke jeg gått inn i å sette godt nok på datene og på helsedatene fra Finland. Jeg skal ikke påberope
en eller annen sammenligning, men jeg synes det er sykt nok det vi har til at jeg ikke trenger noen sammenligning. Og det er også over tid så er det jo egentlig bare blitt mer og mer sykdom selv om vi trodde at vi skulle få mer og mer velferd. Så det er et eller annet som er river av ruskene galt og jeg har en følelse av at våre politikere ikke våger å ta tak i det.
De våger ikke å utfordre universitetet i Oslo, som egentlig er de som har fått lov å diktere helsepolitikken i Norge.
Hvordan har de fått diktere? Det har de fått gjort gjennom at det ligger i stor grad, helsepolitikken, altså ernæringspolitikken, er styrt fra det tunge ernæringsmiljøet ved Universitetet i Oslo. De har vært et dominerende faktor for...
Den kostholdspolitikken, og hvis kostholdspolitikken er feil, så gjør det at folk blir syke. Og jeg mener det at det er kjernepunktet i det vi ser, det er at det blir ført en kostholdspolitikk som gjør folk syke, og jeg kaller det for myndighetspåført sykdom. Mm.
- Nå skal jeg bare google Fedme i Norge. Du har kanskje de tallene? - Det er vel omtrent. Hvis vi ser på overvekt, det er vel 70 %. Der vil man jo helst endre den kroppsmasseindeksvariabelen til å ligge høyere enn at normalområdet skal gå opp til 25. Fordi nå er det jo normalt å ligge høyere.
Det løser jo selvfølgelig problemer med definisjonen, men folk blir jo ikke friskere. For det er jo grunn til at du har disse...
verdien er jo fordi det også øker risiko for sykdom. Jo høyere du kommer på en kroppsmasseindeksskala, jo høyere risiko har du for å utvikle diabetes type 2, høyt blodtrykk og så videre. Og depresjoner og angst og sånt, hva er det? Ja, det henger nok også litt sammen med, det har vist seg å være en viss sammenheng, men jeg tror også at det henger sammen med
hvilke matproteiner man spiser. Altså det er en... Vi har ulik toleranse for for eksempel gluten og melkeprotein. Og noen tåler det dårligere enn andre. Og det er også associert hvis man ikke tåler det. I den forstand at det...
Det kan gi mer irritabel tam hos noen, og da en tamstimhinde som blir det man kaller lek, øket permeabilitet, at det slipper igjennom kjeder av aminosyrer, i stedet for at aminosyrene kommer inn i blodet som en og en aminosyre, så
greier kjeder av aminosyrer fra matproteiner og lurer seg mellom cellene i tamslimhinden og inn i blodbanen, da vil disse kjedene av matproteiner oppleves som fremmede.
og kroppen setter i gang et immunapparat, men disse kjedene kan gå rundt og slå seg ned ulike steder. De kan også krysse blodhjerne på arieren, og i en sånn sammenheng kan de påvirke i forhold til psykisk sykdom. Så de er blitt associert med ADHD, autisme, bipolar sykdom, skizofreni, angst,
Men det mest typiske er jo at man får mer trettet av det. Jeg tenker også sånn type, det å bære veldig mye vekt på en kropp som er en...
fysisk bokstavlig talt en byrde, både for knær, hofter, ankler, skuldre, nakke. - Det er jo vekttrening i praksis. Men det er klart at det er... - Kronisk vekttrening i praksis, som virkelig ikke er sunt. - Det medfører nok også at kroppen blir skrudd, altså alle disse prosessen i kroppen blir skrudd feil.
Så det er nok litt av det som ligger i risikoen.
Jeg fant en artikkel her fra 2018, det er ikke så gammelt, og det er vel lite som tyder på at ting har blitt bedre i løpet av fem år, men her står det da. Fersketall viser at, dette er en sånn kjempestor undersøkelse som var i 2018, da fersketall viser at mellom 60 og 70 prosent av Norges voksne befolkning fra 20 år oppover er overvektige. Nei.
Da har de sett på undervekt, normalvekt, overvekt og feddmess. Alle som er feddmess er vel inne i overvekten? De er inne i overvekten, ja. Det er jo...
Man trenger vel ikke så veldig mye mer bevismateriale for å si at her er det, som du sier, et sykt land. Altså 60-70 prosent. Hvis vi da også i tillegg pusher bare jæren, terskeren for hva vi sier er normalvekt og overvekt oppover, fordi vi bare blir feitere og feitere, så må vi finne en ny standard. Men du vet det at først så sa man jo da om de som var fete.
eller hadde fedd med. Da sa man det at da spiser du for mye fett. Så de måtte klippe ned på fettmengden. Ikke sant? Det var jo det første mannen har sagt. Du må spise mindre fett, for all del. Og når det ikke virket, så har man jo da sagt at du er for lite aktiv. Og
Så da har man jo sagt det at nei, det er ikke fordi vi har gitt deg feil råd, det er fordi du ikke har fulgt rådene. Så du har ikke spist, du har ikke redusert nok på fett, og du har ikke vært så fysisk aktiv som du burde. Og det er vel omtrent inn i VG-vektklubb-måten å tenke på. Og det er mulig at det fungerer for noen å da redusere på fett,
Men det blir jo da å redusere på matinntaket totalt, stort sett å redusere og øke fysisk aktivitet. Men det er jævla tøft å gå ned i vekt hvis du hele tiden skal gå rundt og være sulten. Hvis du da kan spise på en annen måte som gjør at du er mett, men spiser mindre, så er det jo lettere å gå ned i vekt. Og det er jo det du kan gjøre ved å spise mer fett, bli mett av fett,
og mindre karbohydrater, da blir signalen i kroppen annerledes slik at du spiser i realiteten mindre. - Hva synes du ideologien eller strategien bak Vegis Vektklubb er? - Det er jo strategien fra Universitetet i Oslo. Det er jo problematisk at
At hele Skipsted-konsernet fremmer rett og slett av egne økonomiske hensyn, fremmer den måten å tenke på, og holder igjen og blokkerer for annen tanke. Det er faktisk farlig når media er koblet opp mot...
mot helt klare økonomiske fordeler av gitt syn. Dilemma for NRK er jo egentlig ganske likt, for de har jo et bilde av seg selv som Folkeopplysene opplyser, og at de reddet den norske helsen ved sine program med Espelind, Hovig og Norum, hvilket kanskje ikke er helt riktig.
Så de tør ikke å utfordre sitt eget narrativ. Nei. Jeg skal fortsette på den saken her. Det kommer oppsiktsvekkende, bare så en kommentar litt lengre ned, i den saken her fra 2018. Det er jo da noe som heter høntundersøkelsen her, det er
En helseundersøkelse i Nordtrøndelag gjort av NTNU? Ja, den blir nok styrt av NTNU. Helseundersøkelsen i Nordtrøndelag. Ja, så NTNU slash Hønt i hvert fall. Og da var lederen for undersøkelsen, heter Steinar Krokstad,
Dette er altså igjen fra 2018, og dette er bare uttalser fra fem år tilbake, men så er det interessant å basere. I følge Steina Kroksda er det ikke et helsemessig problem å være overvektig. Problemene kommer når man får fedd med plager. Da er man mer utsatt for diabetes type 2, slitagegikt og andre kroppssmerter. Men er det ikke...
Så å være overviktig ikke er et helsemessig problem, henger jeg meg litt for mye oppi det da? Det du nok er enig i da, at det i seg selv ikke nødvendigvis er et helsemessig problem hvis du ellers er frisk. Men
og statistisk sett så ser de vel da ikke en klar sammenheng med andre, altså en tilstrekkelig sammenheng med andre helseplager, men i det du krysser grensen til en kroppsmasseindeks på 30, så begynner dette her å øke på. Men jeg vil nok tippe at området mellom 25 og 30 er gråsonområdet, og for
Vi fortsatt skal holde på at det er optimalt å ligge under 25. Det å være overvektig er jo sånn, neste busstopp er jo da Fedme. Det er jo veldig få som ligger konsekvent i et overvektssone. Sannsynligvis er du opp til Fedme, og så gjør man kanskje noe med problemet. Journalisten spør bare, hvorfor har det blitt slik med tanke på diabetes 2 og Fedme og alt sånt.
Så sier Sten og Krokstad at det er det store spørsmålet. Samfunnet har endret seg, og dette påvirker alle. De som var tynne har blitt større. De som var normalvektige har blitt overvektige, og så videre. Alt har blitt enklere. Jobbene våre har blitt mer stillesittende, og det har blitt enormt kommersiellt trykk på å handle blant annet mat. Er det altså sånn... Ja, men det kommersielle trykket. Hvis du nå går til...
Det vi da må også diskutere i dette kommersielle trykket, det er jo søtsaker. I min dagligvareforretning så er det jo de 20 meterne før jeg kommer til kassen, der må jeg gå mellom reoler som er fulle av sjokolade. Og det er en grunn til at de står der.
De står der selvfølgelig for at du skal ha impulskjøp og plukke mer sjokolade. Og de må jo helt garantert ha en veldig stor effekt av at de står der, for ellers hadde de ikke stått der. Det er ingen tilfeldighet med hvor ting er plassert i en butikk. Og det er også slik at der hvor smågottisken er, der er bleiene plassert ved siden av.
Og så står det, det er lov å kose seg. Det er ingen tilfeldighet hvordan ting er organisert. Da jeg gikk i sin tid på BI, så sa en av foreleserne at, vet dere hvorfor bleier og øl ofte plasseres sammen?
Vi forstod jo ikke helt det da. Så sa han at de hadde funnet på sånne kassabonger, fordi de ser jo hva man handler i butikken. De driver jo og systematiserer hva som blir kjøpt sammen. Så fant de at det var et mønster, at det var en del kassarapper hvor folk kjøpte bare øl og bleier. Hahaha.
Og da skjønte de at dette var jo fedrene som da hadde fått beskjed om å kjøpe bleier. Og så var de inne i butikken og plukket med seg øl samtidig. Og for å da hjelpe fedrene litt, så plasserte de selvfølgelig øl ved siden av bleiene. Og det økte jo selvfølgelig også salget. Så da tror ikke jeg det er noen stor tilfeldighet at bleier og smågått er plassert sammen.
Det har nok også en viss sammenheng med type impulskjøp. Dette er jo interessant, men hvis vi tar det til perspektiv, eller som du legger frem dette, det er jo vi blir psykologisk manipulert av og kommersialisert av de kreftene at vi kjenner på en impuls til å kjøpe, vi syns synd på oss selv, vi har tidsklemmer, vi skal kose oss, og hele den pakka der, så er det jo med den
Argumentasjonen der, så gjør man en slags offerrolle av forbrukeren i mine hender, forbrukeren er litt hjelpesløs, du vet at dette er ikke så bra for meg, men jeg gjør det likevel fordi jeg har lyst til å kose meg, så forbrukeren har også smertelig klare over at hvis du kjøper tobakk eller alkohol, så vil du få både direkte og indirekte konsekvenser på helsen din, men
Når det kommer til sukker, godteri, snacks, potetgulvbiten, så kikker ikke den samme forbrukementaliteten inn at hei hei, dette er jo, jeg tror ikke jeg skal drikke i dag også, jeg tror ikke jeg skal kanskje røyke enda mer nå, fordi da vet jeg på en måte det er dårlig konsekvenser, men
Det er noe med den her som er spesielt, ser overvektige interessegrupper som kriger mot sukker, mot salg og kommersiell press. Jeg er helt enig at det er veldig uetisk av nærværelsen å holde på med å klare hva man gjør med boller og brus, spesielt rettet mot barn og ungdom. Men til syvende og sist er det tilbøyeligheten for alle voksne mennesker over 20 år som tar denne
tar den smågodtposen og gyver løs, og så er det en eim av ekstern skyld der ute, at det er kommersiell press, jeg er sliten, og jeg har fortjent dette, og jeg kan nesten ikke for at jeg kjøper all denne dritten her. Så skjønner du hva jeg mener da? Jeg skjønner hva du mener, at vi må ta en del av ansvaret selv. Men jeg tror du samtidig
Og så må jeg tenke at vi har gjort noen ting med alkohol.
som vi har for eksempel, vi har et vinmonopol. Du må oppsøke vinmonopolet. Du blir ikke møtt med, det står ikke i kassen at, det står ikke akkevitt og viske i kassen for å si det slik. Og tobakken er jo også flyttet slik at du ikke ser den. Du kan få den, men du,
Du ser den ikke, du blir ikke eksponert for den. Jeg synes det burde vært en selvfølge at man kan gå i en dagligvareforretning og kjøpe dagligvarer uten å bli eksponert for mye av dette, av så massivt med godteri som man blir i dag. Du blir det faktisk ikke hvis du går internasjonalt, eller hvis du går ned i Spania eller andre steder,
så er det ikke det samme massive presset på søtsaker nær kasseområdet. Hvor kommer det, tror du?
Det har jeg lurt litt på, om det er et kulturelt fenomen, eller om det er andre ting som gjør det. Men det samtidig også hvis du... Jeg tenker at dette er et individuelt ansvar, og at det må man kunne geie og styre unna. Men hvis du har et snev av det vi kan kalle food addiction, så...
er det sabla vanskelig. Hvis du har en avhengighet av søtsaker, av mat, det er mat du ikke tåler, så er det sabla vanskelig å si nei takk. Det er jo samme som å si til en alkoholiker, eller til en narkoman, at du skal bare ta, eller til en alkoholiker, bare ta ett glass narkos.
Det er vanskelig. Jeg tenker også at hvis du hele tiden har dette stående, så øker du risikoen for at de som har en "food addiction", de som har en avhengighet for søtsaker og den slags, de vil falle for fristelsen å ta det med.
Jeg tror at det er jo litt av det som man burde beskytte folk mot. Og det kan være tilgjengelig. Egentlig ville jeg egentlig ha puttet...
alle disse søtsakene inn i et eget rom i dagligvareforretningene til minus 20 grader. - Ja, vi har snakket om det faktisk i nesten et eget rom med høy musikk og litt dunkle farger eller noe sånt. Du må skamme deg litt for å gå inn i det rommet. - Ja, men det kan være sånn minus 20 grader. - Det er bare litt vondt altså. - Ja, det er et sted du går fort ut igjen.
så jeg tenker jo at det hadde vært en måte å begrense attraktiviteten litt så er det jo hele tiden diskusjon om pris men jeg tenker jo at det er egentlig tilgjengelighet som man burde regulere best. Ja, jeg tror den kjøpekraften vi har så tror jeg pris skal du fryktelig høyt opp før folk begynner å velge bort melksjokoladen eller potetkøler jeg tror
Det du sier det med som kanskje er et aspekt man virkelig kunne, hvis man skal begynne å regulere, så er det at hvis man da kan virkelig påvise at det er en reell stor utbredt sukkeravhengighet i den norske befolkningen,
som de har blitt forledet av både av kostrådene og industrien og kommersialiseringen og helpakka, så er det åpenbart at hvis sukkeravhengighet kan konstatere seg på hvis det er et stort, stort befolkningsproblem, da vil man kunne si
Ja, nå er jo ikke sukkeravhengighet en offisiell diagnose, men det er helt klart at det er mennesker som lider av sukkeravhengighet eller matavhengighet, ulik type, som man da har problemer med å si nei takk til.
Men er det noe underkondisert i det at det er sånn der, det er jo en vits forklart av en forfatter som sa at det er tre ting man blir avhengig av i verden, det er heroin, månedslødd og karbohydrater. Og det er jo sånn, de karbohydratene, man vet jo på det, hva er det som gjør en fysen? Hva er det som går og kikker i kjøleskapet? Hva er det som får en blodsukkerspike som får deg til å bli sulten igjen med en gang at du har spist, og at du hele tiden går og småspiser? Karbohydrat og sukker er jo åpenbart en
Ja, det er jo et helt oppvart, om det er sånn sukkeravhengighet er riktige ord, men det er en avhengighetsfaktor som er fryktelig og behagelig at folk ikke greier å kontrollere seg. Ja, jeg tror det er undervurdert. Og jeg tror at en del av...
Det er en del av det som skaper problemer. For hvis du har den type avhengighet, så er det skrekkelig vanskelig å bare si at du skal spise mindre. Da må du starte med det problemet. Jeg tror for eksempel i dette programmet Helsekost Furuset, hvor ...
hvor Kås Furuset satt med sine donuts som hun hadde kjøpt inn og skulle bare fant ut at hun plutselig bare ville ta en av disse men hun endte jo opp med å ta alle altså ikke sant, for det at har du tatt først en så trigger det og det er skrekkelig vanskelig å stoppe før det er tomt
Og jeg tror at den type mer avhengighetsproblematikk er noe man må være villig til å diskutere, fordi det faktisk er et problem for en del mennesker. Og da må de unngå den maten som trigger dem. Det er akkurat som en alkoholiker som må holde unna alkohol hvis man ikke greier å si stopp.
Jeg har ingen fast svar overhovedet. Og så er det en interessant problemstilling på hvor mye man kan
Diktere og regulere butikkkjedene i hvordan plasseringen er. Hva spillerommet der er, hva kan man greve? Man hadde jo et stort spilleromm med hensyn til hva man kunne gjøre med hensyn til tobakk. Så hvorfor har man ikke et spilleromm med hensyn til hva man kan gjøre med det man definerer med søtsaker som...
Det er klart man kan lage, i hvert fall innenfor dagligvareforretningene, ville jeg sagt at det ville vært naturlig at man har begrenset tilgjengeligheten. Det burde vært en menneskerett å kunne gå og handle i en dagligvareforretning uten at man ble eksponert for noe man ikke tåler, på den måten. Skal vi soke det over diske, eller? At vi måtte jo via en sånn egen...
Jeg tror bare at hvis du hadde regulert det til at det var i et skjermet område, men nå har de jo valgt å legge det rett i et helt gitt område foran kassen. Hadde det vært bak i et hjørne i butikken, så hadde det jo også vært annerledes. Du hadde ikke måttet oppsøke det på samme måten. Her blir du liksom presset mellom reolene med noe du absolutt ikke skal ha.
Det burde vært en aktiv handling å gå og kjøpe det, for å si det sånn. Det lager jo flere sånne...
Problemstillinger i butikken også, fordi du har den lyse baksten med donuts, sjokoladetrukning. Hvor skal de også komme bak et slags... Det er de første man møter når man kommer inn i butikken. Ingen tilfeldighet. Kommer inn sulten, og så går du gjennom bakeriområdet. I hvert fall er det det der hvor jeg holder til. Så det er...
Det er sånn at du skal passe på å få mer enn nok av det. På menyen her på Fornebø, da begynner det med frukt, og så kommer du til grønnsakene og bær, og videre er det litt nøtter og en salatbar, og så kommer du til brød. Da kommer du først til brød og boller og bakstbiten, og så kommer man til fisk.
Og kjøttdisken, og så ost. Men den sjokoladeavdelingen på menyen her på Forneby, den er enorm. Når du snakker om noe, og på kiwi her bort på Fornebyporten også, som er en ganske svær kiwi. Kjempesvær, sånn godt tre-fire roler, og smågott. Smågott-fenomenet som jeg har hatt en liten krig mot her i podcasten. Jeg synes det er den mest grusomme måten å både
bakteriemessig og HMS og lavstatus godteri som koster drit mye. Koster du kjorta, overprisa og besuddla godteri? Jeg fatter ikke. Det er for meg... Nei, men hvis man vil spare penger i disse tider, så kan man jo kutte ut litt godterier. Ja.
- Ja, nå er det sånn at folk kjenner det litt med høyere renter. Det kan være til å bare senke prisene på smågått. Nå har vi sånn fem kroner hekt og noe sånt. Jeg vet ikke hvor mye de tjener på det greiene der i utgangspunktet. Det kan ikke være så mye kost hvertfall. - Jeg tror de har relativt god fortjeneste på dette. Men ja da.
Vi hadde jo en liten plan her om å pense dette litt inn på helsepartiet, som du har snakket om, og det norske demokratiet og sånt. Jeg har en liten feeling at når vi kommer nærmere valget, at vi kanskje skal spare det til en prat til. Det går helt fint. For det kommer såpass langt ut i hjernen, og tematisk har vi jo hatt en veldig fin...
For en gang skyld i en podcasten her, ikke så rotete innhold. Med kostrådene, vi har snakket om etterfett og sukker, og ikke arbeidsledighet, men rett og slett... Omsikt og uforryf. De arbeidsledige må i hvert fall være i fred akkurat i dag. Skal vi runde av denne episoden med en slags oppsummering? Hva tenker du nå?
- Noen råd, noen tanker? Skal man forholde seg til kostrådene? Har du noen bedre forslag i den type retning? - Ja, hvis vi skal oppsummere disse kostrådene vi har fått og si hvordan jeg ville tenkt i forhold til kostråd, så ville jeg nok for det første tenkt at det man egentlig skal gjøre med disse kostrådene, sier man, det er å gi råd til en befolkning som er frisk.
som ikke har sykdom. Så disse kostrådene gjelder jo ikke for personer som har sykdom. Og da kan man jo lure på hvor mange de gjelder for i dette landet. Men de blir jo brukt til å gi råd for de som har ulike typer sykdommer.
For de som har diabetes, for de som har GTK-sykdom, og alle andre, får jo egentlig høre de samme kostrådene. Og det er sannsynligvis noe som er grunnleggende feil. Vår erfaring er jo at vi bør være mye mer individuelt fokusert på kostråd, fordi vi er forskjellige. Vi tåler i ulik grad karbohydrater.
Vi tåler også i ulik grad ulike typer proteiner som gluten, melkeprotein osv. Og vi burde i langt større grad tenke individuelt. Og jeg tror kanskje det er den største feilen med dagens kostråd. At de tenker at vi alle sammen er like. At inni er vi like. Det var det vi lærte fra barnesangen.
At inni er vi like, men jeg kan love, det er vi ikke. Og det er kanskje der vi har mest å hente på å individualisere og tenke hvordan skal hver og en av oss oppnå optimal helse. Og så er det noen sånne grunnregler som jeg alltid driver og maser om når vi sitter her og chatter og jatter og koser oss. Da er det ofte at du kan ikke gå så fryktelig.
Det er veldig vanskelig å gå gærent hvis du da har et veldig råvarebasert kosthold, og hvis du velger kline kjøttvarer, ikke prosesserte ting, grønnsaker, så er det nesten sånn, det skal være ekstra kontroversielt, jeg tror det nesten er mulig å bli overvektig hvis du spiser helt rent. Ja, men da kommer det an på, jeg vil jo ikke kalle brød helt rent.
Men hvis du spiser kjøtt, fisk, grønnsaker, og bær, naturlig fett, litt nøtter, da er jeg helt enig. Det er den typen kosthold som egentlig er det basic. Og de fleste fungerer godt på den type kosthold. Da er vi mer over i et sånt steinalderkosthold, paleokosthold. Det er kanskje det vi egentlig
er genetisk sett tilpasset. - Det er også interessant det med, jeg var en ekstrem hund på karbohydrater, jeg har egentlig vært det hele mitt liv, helt opp til midten av 30-årene. Jeg kunne spise uten å ordre hiver, 12-14 skiver hver dag, og stort sett var karbohydret, spiste pasta, spiste vits, lasagne, og var aktiv av fotballspillere og sånt, så det hadde ikke noe, alt bare rant av på sett og vis, men det var et veldig dårlig kosthold, hadde dårlig hud,
spiste masse frossenmat, og hadde sannsynligvis hatt en helt annen type både syke og bedre intensitet og mer trøkk hvis jeg hadde hatt et bedre kosthold. Men man får så utrolig mye gratis når man er i 20-årene. Det er det man glemmer litt. 20- og 30-årene får man så fryktelig mye gratis. Veldig mange. Ja, men altså jeg for min del ...
Jeg tenker også tilbake på min studietid, at jeg skulle ønske jeg visste det jeg vet nå. Fordi da hadde jo hodet mitt vært litt klarere. Rett og slett. Man hadde sovd bedre, våknet tidligere, husket bedre, lært mer. Jeg sovnet jo stadig vekk omtrent over bøkene, så det fungerte jo skrekkelig dårlig.
Dette har vært en veldig informativ, opplysende og spennende prat, ikke minst om noe som er både kontroversielt og betent for noen, men helt, skal vi si, nesten normalisert, eller en ny kunnskap som for meg virker veldig lite kontroversiell, men noe som vi må snakke mer om og kanskje implementere i større grad fremover. Ja, takk.
Jeg synes jo ikke det burde vært kontroversielt, men jeg erfarer jo at det er det. Og det er jo kanskje det vi burde ha var jo å tåle de åpne diskusjonene.
men de legges det litt for mye lukk på, så da må jo jeg si at jeg er veldig glad for at jeg får lov til å komme her til deg og snakke. Det er the pleasure is all mine, og takk på vegne av alle som har hørt på nå i snart to timer, som også tror jeg har satt veldig stor pris på denne praten, både informativt, opplysende og forhåpentligvis også litt underholdende også, vil jeg tro, og så
Så takk på vegne av alle som har hørt på, og for min egen del, og så er du hjertelig velkommen tilbake her når som helst. Takk skal du ha. Da snakker vi kanskje høsten, da kan vi jo ta, vi hadde jo litt sånn politikk og litt sånn godsaker på menyen her, så da har vi en liten cliffhanger og noe å se frem til ved neste anledning. Så helt på tappet da, så må vi innom podcastens sponsor, vet du hvem det er?
Comfy balls. Yes, oi, oi, nå ble jeg imponert. Ja, jeg har jo hørt på deg, vet du. Ja, så du går ikke tomhet her fra du heller, du får med deg en boksershorts. Ok. Så om du er en boksershorts-type, eller har noen barn, eller sånn, så du vil gi det videre til, det er helt opp til deg.
Ja, det tenker jeg at jeg for min del er ikke veldig sånn buksershorts-type, men jeg vet at jeg har noen sønner som det passer alldeles utmerket til. Da kommer de til å sette veldig pris på det. Så det var i hvert fall den unna gjort. Da har du i hvert fall hørt på slutten av podcasten tidligere, kanskje med Kjell Erik Herlitsen, eller den du var med, som du fikk den comfy balls. Åja, jeg vet om. De som vet, de vet. Tusen takk for besøket, så snakkes igjen til høsten. Jo, takk skal du ha.