‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #644 - Maja Skogstad

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut diskuterer Wolfgang Wee og Maja Skogstad, grunnlegger av Barnematbyen.no, utfordringene med barns kosthold i dagens samfunn. De berører temaer som foreldrenes rollemodeller, tilgjengeligheten av usunn mat, og hvordan matvareindustrien påvirker folks valg. De diskuterer også debatten rundt barnegrøt og Nestle, og viktigheten av å gi barn sunn og næringsrik mat.
00:00
Foreldre kjemper med å balansere sunne matvalg for barna sine i en tid preget av ultrabruk av prosessert mat og sosiale normer.
01:45:25
Podcasten diskuterer sunne og rimelige matalternativer, skjermtid, og lanseringen av en barnebok om sunne matvaner.
Transkript

Er det en mat som er med teknologi? Det er veldig mange foreldre, eller flere og flere foreldre, som er sånn der barna skal ikke ha den og det mobilbruken, og så...

er det egentlig helt på akkord med hvordan de selv bruker mobilen. At de har en måte hvorfor barna skal gjøre dette, men så ender barna med å bruke mobil til forhånd nøyaktig samme måte som foreldrene. Og maten det samme, ikke sant? At de vil at barna skal være sunt og så videre, men så bare går barna i de nøyaktige samme fellene som foreldrene med mellommåltid og mellombar og junkfood og så videre.

Det er jo sånn monkey si, monkey du, og hvis du er en god rollemodell, så har jo det god effekt på barna. Så det er jo et sted å starte, og mange gjør jo faktisk det også når de får barn, at de bare ser på sitt eget kosthold og endrer mange ting. Er det blitt bedre, synes du? Du ser jo, du møter mye foreldre og mye sånt, er det...

Er det mye vilje, eller står det litt på utførelsen, eller hvordan står det til? Jeg synes det er veldig todelt. Jeg synes nesten at det har blitt større forskjeller. At du har på en måte en gruppe med foreldre som har skjønt at de er nødt til å innhente kunnskap selv, og så gjør de veldig mye for å gjøre endringer. Og så har du den andre gruppa som kanskje tenker at alt er trygt og sunt på butikken, og vi gjør bare sånn som alle andre. Og med de så går det

kanskje litt i motsatt retning da, at det blir enda verre. Det er jo mange ting som kan gjøre det. Jeg ser jo for eksempel at mange barn får betale med sine egne penger, sånn som nå er det jo VIPs til, jeg husker ikke hva den grensen var, men stadig yngre kan betale selv da, og da vet man jo

hva de velger. Det er litt sånn, det snakket vi om sist du var her også, sånn at det skal man bare, du og jeg er jo litt sånn nasige på dette her, for vi føler jo, begge vi to har jo til felles at jo slekker omgivelsene her, jo mer ligger det på våre skuldre at vi må stramme inn, sånn typ, ok, hvis du kjører så ikke kritisk linje på mat, da må jeg kompensere litt på andre siden, som er litt sånn vrient, men

Skal man bare la disse 17. mai, den ene bursdagen, besøk hos besteforeldre, skal man bare la det gli fordi det er et unntak? Eller skal man gjøre litt voksenopplæring der? Jeg tenker at det er veldig viktig å ta et steg tilbake og ikke bli så påvirket av den normaliseringen av å gi barn søtt.

ofte og mye da. For hvis man ser tilbake i noen generasjoner, så var det jo slett ikke vanlig at du fikk søtsaker så ofte. Det var jo ikke tilgjengelig til og med. Det var liksom is på butikken kun på sommeren. Og det var jo litt sånn aha-opplevelse for meg når jeg sporte min pappa sånn

Hvordan var det med is? Hvor mye fikk dere? Nei, det var jo bare på sommeren. Genialt! Ja. Det må vi jo få tilbake igjen da. Ja. Det er jo ikke så mye vi må sette pris på isen hvis vi bare hadde hatt den på sommeren. Åja. Jeg kjøper ikke is på vinteren heller. Jeg har jo den berømte ismaskinen hjemme nå, så det er bare is i frysen mellom april og september. Ja. Knallhardt. Ja, det er bra om man har noen regler. Og så sa min pappa også at de

De drakk kun brus på, hva er det Sankt Hans Saften sa? En sånn 0,25 liters brusflaske, hvor de da tok et hold i korska og liksom tok sånn små super for å få den til å vare lengst mulig. Hahaha!

Så det er jo litt av en kontrast. Man må liksom hele tiden bare ta to steg tilbake og se på hvordan var det før. For det er så fort gjort at man blir påvirket av alle andre rundt. Og så skal man jo selvfølgelig også leve så

noen sånne frislipp må man bare gi, men gi noen bevisste frislipp. Sånn som for eksempel jeg har valgt at bestefaren min kan få gi noen av de isene, men da prepper jeg også hans fryser med mange sånne små helt passe is.

Sånn at jeg slipper å tenke så mye på det. Det er greit når vi er hos bestefar. Og selvfølgelig 17. mai er jo en dag du absolutt ikke skal røre. Der er det jo hovedregelen at barn skal få så mye is de bare vil. Dette er jo sånn der...

Jeg må passe meg selv litt her, for jeg ranter veldig fort typisk den norske matkulturen, at du har gjort det med Marit og gjort det med deg, til det kjedde sommerlig. Hvorfor kan ikke bare folk begynne å lage litt ordentlige ting? Jeg tenkte på det når jeg satt på 17. mai nå, og da får man jo sine minutter i kaoset til å tenke over kaoset. Alle går liksom i sitt eget...

litt mørke hjørne på sånne type dager når det koker som verst. Det er jo alle sier her. Man blir sliten. Det er lov å bli sliten. Men det slår meg sånn der, ok, vi har tradisjon med, altså i barnehager, skoler, 17. mai så er det sånn at det er pølse, is, og rektor sier, nå skal vi spise pølse og is og drikke brus. Jeg er sånn, faen ja, ok. Greit, da skal vi det. Men så er det jo

Med alt dette så går vi litt lengre nede. På et eller annet tidspunkt, nå kommer vi til alt var mye bedre før segmentet, men på et eller annet tidspunkt så var det sånn pålegg, is, pølser også, må jo på et eller annet tidspunkt ha vært i et mye, mye bedre produkt back in the days innbiller jeg meg. På et eller annet tidspunkt så har jo da...

is var fløte og sukker og alt var basically, altså alle produkter var veldig bygget opp av råvarer stort sett da. Og så 90-tallet, 2000-tallet, så her tenker jeg problemet ligger at

På et eller annet udefinerbart tidspunkt så bare vannes alle de produktene som egentlig er ok. En gang i historien var disse produktene helt ok, fordi det var bygd av råvarer, det var ikke noe ultraprosessering, det var ikke noen tilsetningsstoffer, det var ikke noen konserveringsmidler omtrent, og på et eller annet tidspunkt så blir disse tingene, e-stoffene bare eser ut, og så i tillegg begynner de å ta vekk råvarene,

og erstatter det med drit. Så til slutt nesten ikke er noe råvarer igjen i nesten iskremen, og pølsene er revet, og prisene bare presses ned på de dårligst produktene. Folk blir late å lage kaker, langpannekaker på pulver, de lager pulvevafler, de lager

pulveris, eller etter faen. Men på et tidspunkt, det er det som er ironien, for å stoppe ranten der, så er det sånn, på et tidspunkt så var jo alle disse tingene som jeg og du og flere foreldre er ute og stresser med, hvor må det være så dårlig kvalitet på det? En gang i tiden så var jo disse tingene her

bra produkter, og så har det bare sklitt ut, og vi har latt det skje. Eller at vi har blitt manipulert, før på aklyset, her er det noen som har fått lov til å boltre seg, og får enormt profit ut av å ødelegge våre kjære matvarer. Punktum. Maja, ta over. Jeg tror kanskje dette kan ha skjedd samtidig som det ble en forventning at både mor og far skulle jobbe.

Og så kom jo tidsklammer, sant? Og så var vi vant til å ha tilgang på gode produkter, og at vi ikke skulle måtte sjekke ingredienslister for å sikre oss at det var bra. Så har vi stolt på at alt i butikken var bra, og at vi ikke har hatt tid til å engang sjekke det, fordi vi har vært i jobb og skulle ta vare på både barn og hus tidligere.

Så tilliten har jo sikkert vært der veldig lenge, og produktene har vært bra. Og sakte men sikkert, som du sier, så har det blitt erstattet med fyllstoffer og råvarer har blitt tatt ut. Stadig flere konsistensmidler kommer inn. Og så når vi da får vite det, så får man nesten litt sånn sjokk. Oi, er dette en ting jeg må passe på?

Du skal ha en vanlig jobb i tillegg til at du skal være litt sånn ernæringsdetektiv, og det må være utrolig frustrerende for en vanlig person som ikke er så opptatt av ernæring og helse som for eksempel oss. Hvem var det du fikk mest pushback av for en stund tilbake? I starten var det vel foreldrene selv.

som kanskje kjente på en slags vittighet og utilstrekkelighet når jeg kom og belyste hvilke matvarer som kanskje ikke var så bra som de hadde tenkt. Mat er jo følelse, og alle ønsker å gi barna sine den beste maten. Så da blir det veldig tungt å høre at jeg sier at noe du har gitt barnet ditt er ikke det beste. Og kanskje det kan gi konsekvenser ut resten av livet. Det er jo en ganske...

Storting å høre da. Ja, ja, ja. Og så foreldre stort sett som blir hissige. Ja, det vil jeg egentlig si. Men det er ikke helt sånn nå lenger. Det er litt mer åpent.

Men hva er det med, du havner også et par kriger med denne barnegrøt-greiene. Det er noen sånne sårepunkter rundt her hvor folk også får profesjoner og sånt, at du tråkker på noe tær der, eller?

Ja, den føler jeg at jeg nesten ikke er ferdig med enda. Det er vel to år siden, og det ble en ganske stor debatt. Jeg tror at de fleste tenkte at den kanskje startet når denne artikkelen «Våre barn fortjener bedre enn vass» skrøyt. Jeg vet ikke om du husker den. Nei, jeg husker jo, og det dukker jo på nesten sånn, jeg føler nesten som flotten i dagbladet, så debatten her dukker opp med jevne mellomrom. Ja.

Der ble det jo hevdet at det var mange barn som gikk ned i vekt, angiveligvis på grunn av hjemmelaget grøt. Så det startet jo med en anekdote, og vi vet ikke helt hvor mange barn det hadde gjørt. Hvordan kan du vite at det var den ene grøten som var årsaken til vektnedgangen? Så det er mange sånne ubesvarte spørsmål som jeg ikke har fått svar på.

Men du ser jo også at den artiklen handler om noe mer, for at de refererer også tilbake til for eksempel når Kave Rashidi skrev denne «La oss drite litt mer i hva barna spiser». Det var jo også en debatt som var bare for noen måneder før det igjen. Og så skriver de også at...

Barnematinfluensere sprer mistillit til helsepersonell. Så det handler om noe større, noe mer enn bare de barna som gikk ned i vekta. Og det får man kanskje ikke med seg hvis man blir så redd og så opptatt av at, å nei, hvis jeg gir barnet mitt hjemmelag og grøt, så vil de gå ned i vekt. Så mange fløyer på butikken. Altså, folk skrev til meg i inbox at de fløyer på butikken for å kjøpe grøt.

I frykt da, for at barna ikke skulle vokse nok. Når er det grøten introduseres da? Er det mellom halvt år og to år? Nei, for de som får morsmelkerslatning så er det fire måneder vanligvis, og for de som får bare morsmelk så er det rundt seks måneders alder.

Så det var jo det som feilen, altså den oppskriften de refererer til, den ble jo laget på vann i stedet for morsmelk og morsmelkerstatning. For det skal jo barn under ett år ha, sånn at de blir mest mulig næringstett. Men det kom jo ikke godt frem at dette er en oppskrift som de da kritiserer.

Og hvis du spoler tilbake igjen, det her blir veldig komplisert. Men den oppskriften stammer jo da fra Ida Gran Jansen. Ikke for å hive henne under bussen, jeg har faktisk fått tilatelse fra henne til å si det. Så er det den oppskriften der med aprikos og vann. Og den la hun ut samtidig som hun kritiserte Nestlé sin kjøpegrøt. Så det var en feil som...

Som ble gjort der da. Og så vet vi at Nestlé har vært på ballen på Ida Granjansen sin oppskrift i den artiklen. Og beregnet ut hvor næringsfattig den var. Og så prøvde å kontakte masse journalister for å lage sak på hvor næringsfattig den grøten var. Og så går det to måneder.

Så kommer denne artikkelen som var skrevet av de sju helsepersonellene om vasskrøyten, som da refererer til Ida Granjansen sin oppskrift. Så problemet med Ida Granjansen sin oppskrift var at de beregna det med vann i stedet for morsmelk og satning. Men skrev hun feilaktig at det var vann, eller spesifiserte hun det ikke i oppskriften? Eller hva var det som...

Ja, det var jo det som var feilen da, at den var med vann i stedet for morsmelk og morsmelkerstatning, så det var jo en reell feil HAD gjort. Men det kom ikke så godt frem i artiklen til de helsepersonellene at det eneste som er feil her, det er bare at du må tilsette morsmelk og morsmelkerstatning, fordi at hjemmelaget mat generelt,

Er jo ikke farlig, men det var jo det man satt litt igjen med da, for det ikke blir spesifisert hva som er feil. Men jeg synes jo det er veldig rart den her tidsmessige sammenhengen mellom at Nestlé kontakter journalister for å lage en sak om det i media, og så to måneder etterpå så kommer det en kritikk hvor mange barn skulle ha gått ned i vekt, og det refereres til akkurat den oppskriften som stammer fra Ida Gran Jansen. Mhm.

For det er jo en ting å ha uavhengige som plukker det opp og kritiserer eller kjører en debatt på det, men det er et eller annet veldig ullent, og det kan du se av, og jeg har også sett de siste, både penger, industri og eksperter og forskere

mener nøyaktig det samme. Da går varselappen litt hos meg her, og sånn type nestle, nå kjenner jeg ikke etter den barnegrøten her, men jeg kan jo bare gjette meg til at det er en ganske juicy ingrediensliste, og et rimelig populært og lukrativt produkt. Mm.

Det var jo litt det det startet med, at vi så bak på pakken, og så ser vi, ok, første ingrediens i noen av disse kjøpegrøtene er nedbrutt vetemel. Hva i all verden er nedbrutt vetemel? Det er et sånn mystisk ord. Og så sendte Susanne, som jeg jobber med, en mail til Mattilsynet, og spurte hva er nedbrutt vetemel? Hun sa jo, det er frie sukkerarter som vi tilsetter for å slippe å tilsette sukker.

Så da er jo hensikten med det å gjøre grøten søtere, som igjen gjør jo at barna får lyst på mer av den grøten. Og det er liksom opp til en tredjedel av den pakken som består av frie sukkerarter. Så det er ganske drøyt og en veldig viktig ting å ta tak i, i og med at det er den første maten som kommer ned i magen, som påvirker tarmflorene,

Ikke minst som gir ringvirkninger på hvilken mat barnet får en preferanse for senere. Fordi veldig søt mat gir en sterkere preferanse for søtt, også senere. Så det kan bli en sånn vond sirkel. Du innstiller smaksløkene på at «ok, dette er den maten du skal like, dette er den søthetsgraden».

som finnes i matmiljøet ditt som du skal overleve på. Gjør deg vant til den. Vanlig morsmelke er så jævlig søt da. Morsmelke, ja. Men da har du laktose som er pakket inn sammen med andre komponenter, sånn at blodsukkerstigningen blir ikke like høy, og du fordøyer det på et passe tempo. Så det skiller seg fra frie sukkerarter, hvor sukkeret er tatt ut fra sin naturlige kontekst.

Det er derfor frukt og sånn er ikke noe problem, for der har du sukker som er pakket inn i frukten. Men hvis du bare tar ut sukkeret og tilsetter det i en grøt, så er jo det problematisk. Så konsekvensen av industrigrøten er at du potensielt skaper en sånn sukker...

ikke avhengighet, men at barna krever sukker i større grad jo eldre de blir, for dette er noe de introduseres tidlig for, at ting skal være søtt, og at den grøten har en helt annen psykisk effekt på ungene enn en hjemmelaget grøt.

Ja, du skaper jo en sterkere preferanse for det søte, sånn at det kan bli problematisk å gå tilbake til for eksempel hjemmelag av grøt som ikke er like søt. Hvorfor er det det? Man kan stille dumme spørsmål. Hvorfor ikke matvareindustrien? Kan de ikke bare ha kline ingredienser? Kan de ikke bare ha...

mel, vann, egg. Det er bare så jævlig mange sånne erstatninger, pulver, du har ikke hørt om det, så det er bare sånn, hvorfor blir det ikke tatt mer på at dette her er åpenbart, det handler ikke...

Dette er bare sånn utrolig mye mer lukrativt, at det er billig, og så gjemmer man det under sikkert masse forskning man har føndet selv med at dette her er trygt og godt nok. De sidestiller det med det produktet egentlig skal være, men så har man gjort nok forskning og har nok belegg for å si at dette er så tett opp mot...

hvis vi hadde laget dette på bare råvarer at det er godt nok og det er godkjent og det er trykk for befolkningen og så kommer vi unna med det det verste er jo det at det står uten tilsatt sukker på den pakken

Så da er vi jo tilbake på det at forbrukere lures til å tro at de kjøper et sunt produkt, mens det egentlig er stappfølt med frie sukkerarter. Ja. Og det var jo det vi opprinnelig gikk ut og kritiserte, at det ville denne markedsføringen her, og du tror du kjøper et produkt uten sukker, og så gjør du faktisk ikke det, fordi at de snakker kun om det hvite borsukkeret, når de skriver uten tilsatt sukker. Yes.

Det er vel kanskje noe i reglementet da, at uten tilsatt sukker er det sånn at du bare stapper inn farin i produktet? Ja, det er bare det. Og så bruker de jo i stedet for mange andre sukkerarter som til og med skjules under veldig komplekse navn som nedbrutt eller malt av etemel.

Så det blir litt sånn dobbelt problematisk også hvis vi gir et søtt produkt, fordi akkurat i den fasen når de starter med fast føde, så er de åpne for alt. Det er en sånn smaksfase som, ja, de spiser stort sett det de får servert. Kanskje fordi at dette er i den perioden hvor de skal lære seg hvilken mat som finnes

i det naturlige miljøet deres. Og så når de begynner å bli et og et halvt år, så kommer den kresende perioden, som heter den neofobiske perioden. Så før den perioden er det veldig viktig hvilken mat du gir, utifra du ønsker å redusere risikoen for kresenhet senere. Så da tar jo den kjøpegrøten opp plassen til en periode du egentlig kunne brukt til å gi veldig mange forskjellige matvarer

slik at de lærer seg å like de råvarer som faktisk er vanskelig å like. Og grunnen til at de er vanskelig å like er fordi at de smaker jo forskjellig hver gang. Sånn at du kan ha en søt blåbær, en sur, skrukket fast, mens ultraprosessert mat smaker jo likt hver eneste gang. Så det er veldig forutsigbart og trygt. Og selvfølgelig det søte har jo barn en naturlig preferanse for å like. Så du trenger aldri å øve deg på den ultraprosesserte maten.

Men råvarer trenger du øvelse på, og det burde du helst gjøre før barna kommer inn i den kresende fasen. Og så finnes det også kjøpegrøter på markedet som er bedre, som har kommet det siste året kanskje. Grogro for eksempel. Der har de jo mer rene ingredienser. Det burde man kunne få se på pakken, at de burde kunne fronte sitt produkt

på en mye mer innbydende måte enn Nestle som da kjører på med et profittjagende produkt som har null helsomtanke. Vi skal komme til dette push, jeg skal holde en tanke i huet her nå, men den markedsføringen her pågår fortsatt, og det blir ikke gjort noe med. Ja.

Og det til tross for at Forbrukerrådet har jo nå tatt en sjekk på barnematproduktene på markedet.

De tok 42 produkter totalt, og så fant de at 38 av de nådde ikke de kravene som WHO har til både ernæringsinnhold og til markedsføring. Og de påpeker jo også det her med at mange kjøpegrøter har et høyt innhold av frie sukkerarter som skjules under det navnet nedbrutt vetemelder.

Det er sånn katt og muslek at industrien bare finner på en eller annen ny måte å brande eller pakke inn driten som er akkurat innenfor reglementer og reguleringer. Det er ikke snakk om faktisk bare hei, nå kaster vi etter det gamle dritet her og lager faktisk et ordentlig produkt som er så lav i priset at ingen andre aktører har mulighet til å gjøre det. Og det er bare...

stort sett råvarer og veldig lite tilsetningsstoffer og joks da men det er bare at det er konstant katt og muslek med myndigheteregulering i EU og VU og så går det så endrer de kanskje litt på produktet sitt tar det et halvt år, ett år før det blir oppdaget eller blir demotert nok og så er man bare og de har sin faste plass i hyllene og folk gjør det enkle valget og de er billige

Til synelaten er billig i hvert fall, hvis du tenker på hva er det du kjøper som er mat, og hvis du ser at råvareinnholdet er 60%, så kan du jo regne med at resten ikke gjør at du får næring og at du blir mett, og at du faktisk må kjøpe mer mat.

for å få den samme mattheten da, enn hvis du hadde kjøpt en matvare med 100% innhold av råvare. Men det verste er jo at foreldre har jo tillit til spesielt barnevareproduktene, fordi de gir inntrykk av at de er spesielt tilpasset til barn,

med aldersmerking, og ikke sant, man skal jo tro at det her er spesielt bra for barn, siden det er barnemat. Men så er det stikk motsatte. Så må forbrukerrådet forbruker ombudet? Nei, forbrukerrådet, ja. Forbrukerrådet, er det de som bare har i klippen å bare gønne på her, og hva slags sanksjonsmuligheter er det de egentlig har? Ja.

Ja, det vet jeg faktisk ikke. Jeg tror de tok denne gjennomgangen nå for at det skal komme en ny retningslinje for spebarnsernæring via helsedirektoratet, sånn at de spiller inn til helsedirektoratet at «Hei, nå har vi funnet mange brudd på barnematmarkedet, og nå trenger foreldre litt klarere linje på hva de egentlig bør velge i butikken for å velge bra».

Det er sånn der, hvordan også det her, matvareindustrien og legemiddelindustrien, de slipper unna på, dette er sånn som jeg ser det som system, en systematisk diskrediteringskultur. Det var spennende ord. Jeg fikk det med tanke på mange andre ting vi har snakket om her,

legemidler, matvarieindustrien. Nå har vi hatt en ganske omdiskutert episode her om kreft og kreftindustrien, for å si det mildt. Ja, den har jeg fått med meg. Så shout out til Anders der. Og det som slår meg, som er et sånn typisk måte hvordan dette her foregår, at det kommer en

Noen som kritiserer et system, et produkt, en industri, eller noe i en akademi av forskerkultur som også er i stor grad på lønnslista, eller får midlene sine fra en industri eller et stort selskap. Og så er det den uavhengige personen, om det er en influencer, eller om det er kanskje

Til og med noen som jobber i professor, eller whatever, som da kritiserer noe,

Og så er det noe kanskje i et ganske stor del av kritikken, det rommer ganske mye, kanskje alt fra pris, ingredienser, ernæring, man går kanskje ned på små detaljer rundt, for eksempel på mat, så er det helt ned på fett, proteiner, sånn funker kroppen, og så videre. Men så gjør man kanskje,

en unuansert vurdering, eller kanskje til og med en feil, men som ikke ødelegger det store og helheten av bildet, at kritikken står der fortsatt. Bare for å ta den kreftsak med Anders som vi var gjennom nå, vi snakket om screening, vi snakket om selvgift, prostatakreft,

masse temaer. Det som skjer, og det er akkurat sånn som Nestle og den barnegrøt-greiene, det er egentlig samme type eksempel at man finner et punkt i resonemanget fra kritikken fra influenseren, og så maler man stykker hele saken. Man diskrediterer influenseren eller kritikeren med at dette er farlig. Konsekvensen av denne tingen som de finner så pirker på er

sier at hvis du følger rådene til denne personen på generell basis, da mener alt som har blitt sagt, så er det kjempefarlig. Hold deg til det du vet, hold deg til industriproduktene, hold deg til den forskningen som er her, ikke stille noen spørsmål til deg med noen ting. Alt det andre som er helt legitim og veldig god kritikk, for eksempel screening innenfor kreftindustrien, mange snakker om at screening er sånn at

Har det noe å si på overall survival i den biten der? Mette Karlager har vært å snakke om her, som er anerkjent professor og veldig framme på dette. Alt det blir bare i bakleksa, og så finner man en ting bare. Det du sa om selvgift på den ene biten der, det er farlig og det er feil. Hvis du var Wolfgang og tenkte på å ha denne gjesten, og hvorfor ditt i ditt, du bare diskrediterer. Også det her med grøten, at hun er Ida Jansen. Ja, Jansen.

tok dag vann i stedet for morsmelkestatning, så er det farlig, barn kan dø ikke i vekt, og da bare river du ned hele ideen av kritikken og personen diskreterer, ikke følger en person, det er farlig, og så videre. Og så bare legger man hele debatten dø på et grunnlag av at det var noen nyanser eller detaljer som var feil. I stedet for å sette... Og da unngår også...

Det er så helt sinnssykt denne industrien og disse kreftene, hvor mye penger det er i motsvar av grepene. De kommer på sosiale medier, de får plass i hovedstrømsmediene, de får enormt mye, og de har en kommunikasjonsrådgivere, og de knar dette her til nesten knuse den motstand som er der. Dette ser så mange steder for

foregå. Og da blir det sånn, herregud, hvem er den her gærningen som driver og prøver å komme et kontroversielt budskap? Selvfølgelig. Det er bare å se overalt at man da finner en ene feil, maler det i stykker og diskrediterer personen, og så er saken forbi, og så har man den samme drittgrøten, eller man får ikke en debatt om screeningen for kreft. Skal vi ha det, burde vi ikke ha en debatt

om dette her, så pirker man heller på noe ting som faktisk var kanskje feil, eller kanskje var unuansert. Sånn synes jeg det skjer om igjen og om igjen og om igjen og om igjen. Det verste er jo at de som leser de motsvarene,

å få de her stråmålene servert, for eksempel at barnematinfluensere sprer mistillit til helsepersonell, de vil jo ikke orke å gå tilbake og sjekke hva det er de faktisk sa. Er de barnematinfluensere eller er de fagpersoner med utdanning? Hvordan har de spredt mistillit? Jo, de har stilt spørsmål med hvor mange studiepoeng innen næring

de har, og om det er nok for å kunne veilede personer innen næring. Det er ikke spesielt kontroversielt. Men hvis du hadde gjengitt det i en artikkel, så hadde jo leseren blitt mye mer opplyst og i stand til å velge hvem er det jeg ønsker å sette tilliten min hos. Så første steget er jo å gjengi den som kommer med en påstand helt konkret og riktig,

Ok, det her er denne konkrete påstånden til denne personen, og dette er mitt konkrete svar på akkurat det. Og ja, det vil ta tid å svare på sånne ting, sånn som du sier med denne episoden med Anders, så var dere jo gjennom en million forskjellige ting. Men det der er en veldig viktig tema, og da må man ta en og en påstånd. Er det riktig at det ikke finnes sånne studier? Ja? Nei.

Hva med screening? Sånn og sånn. Dette er tallene. Gi meg et konkret svar, og ikke bare si, sånn som i Anders sitt tilfelle, si at han har sagt at selvgift er farlig, at ingen skal ta det. Det har han aldri sagt. Og jeg som leser, jeg har ikke peiling på selvgift.

Jeg blir ikke noe mer opplyst av å lese det svaret, fordi alt jeg har hørt er at Anders siterer masse studier, og jeg vet ikke selv om det stemmer, om det er ting jeg ikke vet her. Og så får jeg et svar fra kreftforeningen som sier at Anders sier at du ikke skal ta det, vi sier at du skal ta det. Men jeg trenger å få konkrete svar på påstanden X. Da får jeg mye mer tillit,

og jeg blir mye mer opplyst. Så debattkulturen må bare... Det er jo noe helt sinnssykt. Du har en ekstremt apparat med...

med både penger, ressurser og rådgivere, som da diskrediterer, og kaller det liksom da, så setter man på sprer desinformasjon. Man tar ikke stilling til det, som at man har vært igjennom, sånn som Anders da, eller i denne her barnegrøt-runden, at det er ekstremt mye som er debattverdig og viktig å belyse, og så setter man bare desinformasjon på alt, fordi det var den ene tingen de fant, som de kan pirke i, og så kan det være business as usual, og det er...

all ære til de som står i det der, ikke sant? Så får du, både hvis du helt har tørr å gå inn i det, så risikerer du kundene dine, renomméet ditt, du kan bli lattliggjort, og det blir man virkelig, i sosiale medier så er det jo bare å se hvor den skittstormen som er der. Men samtidig så tror jeg også det er en bjørnetjeneste, for vi trenger sterke institusjoner og foreninger som

Som vi kan stole på. Når dette her skjer nå, i så mange forskjellige typer sektorer og debatter som bare blir kvert i stedet for offentlige diskusjoner, så tror jeg folk sakte med sikkert begynner å se hvorfor anerkjenner du ikke

Det er fornuftig her, hvis jeg skal jobbe som kommunikasjonsrådgiver i disse stedene her, så jeg tenker sånn, ok, Maja har et poeng her. Vi anerkjenner at her er forskningen ullen. Vi bør kanskje se litt nærmere på dette sukkergreiene, for det er ikke bra. Vi anerkjenner denne og denne kritikken, men her tar hun feil, her er hun unuansert. Og det er sånn, man tar ikke...

Man tar ikke hele budskapet og pakker det inn som fullstendig desinformasjon og prøver å diskreditere deg. Hvorfor ikke av møtesdebatt inviterer inn også kritikerne til, det trenger ikke å være en offentlig debatt, det kan være lukka, hva er ideene dine her, hva er det du ser, hva er det du tenker? Det skjer ikke, det er bare den konstante ...

Strålmanns generalisering og gjengi andre litt sånn på kanten feil da. Det var en voldsom mobilisering av, det var helt sinnssykt å se bare etter denne episoden med Anders nå, så var det jo

antall Facebook-poster og videoer og kronikker som dukket opp. Sånn, peng, ikke sant? Bare merke at det er et maskineri som mobiliserer, så det er sånn... Men jeg tror det er sånn troverdigheten omdømmet til disse institusjonene og disse foreningene. Det ville vært mye, mye bedre hvis man, ikke sant? Ja, her er det en debatt

Vi kanskje burde ønske velkommen, screening, la oss ta den. Men vi må bare si at dette med selvgift er komplisert. Her mener vi du tar feil, men her er det berettiget kritikk, her er dish, dish, dish. Absolutt. Så det er bare sånn, ja, det er ganske vilmerkelapp. Det er mye krefter i sving, det så vi også med

Kjøpegrøtdebatten, at Nestlé fikk jo holde foredrag på de helsestasjonene som har valgt å takke ja til det. Og da holdt de jo foredrag om kjøpegrøtdebatten for å kunne på en måte reinvaske seg selv og fortelle denne næringsinformasjonen som passer inn i demmes bilde. Og så sitter jo helsesykepleiere der, og det er jo veldig mange som er næringsinteresserte og sånn, men det kreves ganske mye kompetanse for å kunne

budskap som er liksom de har tvistet på en liten detalj sånn at demmes grøt kommer bedre ut. Og etterpå så har de jo også målt effekten av barnegrøtdebatten gjennom spørreundersøkelser hvor de ringer og hører hva slags holdninger har foreldrene nå til kjøpegrøt. Så det er jo helt riktig at det er et enormt maskineri i gang som vi som enkelpersoner blir jo ganske blåst tilbake av. Det som er jo...

Hvis jeg hadde vært på andre siden, så hadde jeg tenkt at det er så mange tikkende bomber med at hvor lenge kan man forlede og forføre både profesjonelle og publikum på et tidspunkt. De sier jo at de beste måtene å overbevise folk og fortelle

Et budskap er å erkjenne hvor man har møtt motstand og gjort feil, og endringer, og det skaper en enormt mye større troverdighet hos endepunktet in the long run. Så jeg mistenker jo at veldig mye av det sinnssyke mobiliseringen og kreftene og pengene, og de korte veiene mellom forskningsmiljøer og industrien, og alle disse karrierene som står på spill, altså disse tikkende bombene her,

forteller ikke den ekte historien. Den ekte historien er full av feil. Du går frem og tilbake her, her var vi helt på jobb, og så endret vi, og så ble det bedre, men her så oppdaget vi dette. Så en historie er jo full av feil og motstand og progresjon, mens den historien vi får fra dette kløstret av myndigheter, industrier og forskningsmiljøer som bare er en slags symbiose, er altid

Det er ingen feil med historien. Alt er liksom... Vi har svarene nå. Vi er på den beste kursen. Du har det beste...

forskning og resultatene der, og alt mulig motstand bare knuser vi med desinformasjon og diskreditering. Men samtidig så er det litt sånn, hvis du belyser det da, at penger og konfliktinteresser spiller en rolle, så blir det fort dratt dit at alle er kjøpt og betalt. Du har fått direkte kontanter i lomma di fra den industrien, og det er jo ikke nødvendigvis det vi alltid mener

Det er jo også litt sånn at, ikke sant som du sier, stolthet og yrke står på spill, og det man har lært helt siden man begynte på studiet er gjerne det man fortsatt står fast med. Og så kan du få mer og oppdatert informasjon hvis du drar på fagseminarer og sånn, men så er det ikke alle som velger å gå utenfor den boksen med å søke mer informasjon. Ja.

Det er prisen for dette her, tror jeg, og den er jo feil, for jeg vil jo ha sterke institusjoner og direktorater og et statlig aktør som er bunnsolid og er til å stole på, og som tar feil og endrer og ikke står i noen dogmer, men for meg virker det som at folk våkner opp sakte, men sikkert, og ser at her er det et eller annet som ikke stemmer.

Så dette her, fra et offentlig perspektiv, er jo en bjørntjenest, tenker jeg. Det burde jo ikke være plass til så mange motstemmer hadde dette fungert ordentlig. Jeg får sånn tikkende bombe at det skal bare nok trykk eller noe type forskning, noe type oppdagelse som gjør at alt blir snudd på hodet, og så ...

mister folk tilliten til institusjonene da. Ja, og så er det litt synd at det ofte blir sånn veldig svart-hvitt at du, ok, enten stol på de helsepersonellene eller stol på barnemateinfluensere, enten stol på Anders eller stol på kreftforeninger. Som du sier så må man jo ta hvert enkelt punkt. Ok, det her stemmer, det her kan vi faktisk forbedre, her er det legitim kritikk. Men her så stemmer det ikke. Det er ikke svart-hvitt da.

Akkurat samme følelsene får jeg også med dette hjemmefødsel og jordmødre og hele denne fødselsdebatten. Jeg tenker det er jo de som faktisk velger å gjøre noe annet for seg selv eller å ta den risikoen blir stemplet som fucking sklingerne. Psykopater som er

nesten sånn samfunnsfientlige gjerninger, som da hvor det sannsynligvis inne deres det er en kritikk mot systemet, og noe de opplever at her blir de ikke tatt vare på, vi stoler ikke på prosessene, og så videre. Og så blir man stemplet som gjerninger, og det er helt klart sikkert masse gjerninger og folk som tar unødvendig risiko, men det er et eller annet problematisk med den delen av helsevesenet som bare ikke blir

tatt, de blir ikke anerkjent, og da bare blir det sånn sinnssykt front at du har den ene siden som bare sånn, disse er gjerne, og den andre siden bare sånn, ikke stort på helsepersonell, ikke stort på noen leger, alle sykehus er liksom en pengemaskin. Begge sider der er helt sinnssykt mot hverandre, mens jo den gyllene middelveien er sånn, du vil jo forhåpentligvis føde i et sted hvor du har både, skal vi si, storfamilier og

lille triben ikke finnes lenger, så vil du jo ha et apparat rundt deg tilfølgegårdgjent, et setefødsel, whatever. Men det er noen ting i helsevesenet, må jeg kjenne at det er noe ting i fødselssystemet som da ikke fungerer for noe at det er problemer. Men igjen da, det har den samme type steile fronten at begge parter kaller hverandre gjerne.

Absolutt. Sånn som jeg forstod det, så startet jo denne debatten med et opprop fra et eller annet barselopprør, som hadde samlet inn masse historier fra foreldre rundt omkring i hele landet om hvordan de opplevde det å føde, og fikk belyst at de ønsket bedre oppfølging. Og så har jo debatten på en måte glidt mer ut til at ok, nei, nå skal det kanskje bli...

ulovlig å føde hjemme uassisterte, eller noe sånt. Men det har liksom bare sklitt helt ut og blitt veldig polarisert i stedet for å snakke om hvorfor vil de velge annerledes? Og hva kan vi gjøre for at de skal bli trygge på sykehus? For de blir jo ikke noe mer trygge av at noen sier at de er helt ekstrem og helt teit som ønsker å utsette barnet sitt for den risikoen.

Og det er jo kanskje også derfor debatter blir veldig polarisert, fordi at man lar seg hause sånn opp, man blir jo så sint av tanken på at noen barn kan faktisk dø av det her. Og så glemmer man å skru på nysgjerrigheten og bare, ok, hva har skjedd i denne kvinnen sitt liv som har gjort at hun har valgt å ta et så annerledes valg? Det må jo være noe stort. Det tenker i hvert fall jeg, uten at jeg

vet hva som har skjedd da. Jeg er jo sånn, jeg ville jo ikke valgt bort et sykehus på en måte hvor jeg skulle fikse om det er

Alt fra beinbrudd til alt det vitenskapen og helsevesenet kan hjelpe til med, og spesielt fødsel og sånt. Men det er jo åpenbart det der med manges opplevelse og erfaringer, at det går og så gjetter du deg sånn dypt, hvordan er tiden etter fødsel? Hvordan er det liksom der ...

oppfølging, hvordan er det å ligge på sykehuset, hvordan er det, typ, føler du deg der, liksom, som puttet en nesten som et kveg i systemet der. Alle de tingene der er jo, må man kunne sette spørsmålstegnet, og så er det, jeg vet ikke helt hvordan det fungerte med det her, om det var et eller annet sted hvor, var det A-hus eller et eller annet, hvor man hadde, eller ABC var det vel, et eller annet sånn, en

et eller annet sted hvor man kunne... ABC er jo litt mer sånn hjemme, litt roligere. Ja, som er en mer kostbar affære for at noen trenger en annen type oppfølging, og så legger man det ned, og så... Så det er litt igjen uten at jeg kan ingenting om den saken der, men det er bare...

virker som at det er den samme type motstand at man også igjen, disse meningen og disse menneskene foreslår er farlig, det er desinformasjon, folk må ikke lytte til det, bare overse det, business as usual, og så står den andre siden bare. Så det er sjelden, og jeg vet ikke helt hvordan det er blitt sånn, men det er sjelden noen av spesielt

eksperter, institusjoner og forskningsmiljø som tar til anerkjenner noe av den kritikken som kommer at det er kanskje noe her vi burde se på det er en ren avfeier med en gang og nesten sånn at man tar det personlig Absolutt Det handler kanskje om denne lysten til å ville ha rett framfor å faktisk lære og skape en konstruktiv debatt

Hvis du skal ha en konstruktiv debatt, så må du jo faktisk anerkjenne noen punkter med feil som oftest, og så ta ballen videre derifra. Men det er veldig viktig å snakke om hvordan er det vi egentlig har debatt, fordi hvis folk får tenkt litt rundt det, så blir de i bedre stand til å kunne velge hva de skal stole på. Nå bruker jeg jo bare kjøpegrøtdebatten som et eksempel, men det er jo noen ganske

Jeg vil si ville triks man kan bruke for å få leseren på sin side. Sånn som i våres tilfelle når vi sa det her med nedbrutt vetemel, så vridde forfatterne det om til at vi kritiserte laktose i kjøpegrøten. Som da er melkesukker. Og det bare fikk stå der, og vi bare, her, det her har vi

aldri sagt, og bare tatt helt ut fra lufta nærmest. Har de funnet på det? Og vi har liten sjans til å rydde opp i det. Og så er det jo det med at spesielt jern, det er jo en grunn til at mange veldig kjøper grøten

Og der poengterte vi at opptaket av jern fra jernrikt korn er rundt dobbelt så høyt som tilsatt jern i kjøpegrøt.

Så hvis du har en kjøpegrøta med 10 milligram jern per 100 gram, så kan den så å si sidestilles med en hjemmelag av grøt som har 5 milligram jern per 100 gram. Og det er jo et veldig legitimt poeng som foreldre fortjener å vite når de skal stå og avveie om de skal tørre å lage hjemmelag av grøt eller ikke. Men det blir jo ikke anerkjent av forfatterne.

I stedet for så spiller man jo bare videre på mange strålmenn, og man kommer ikke videre med å opplyse leseren skikkelig. Det er mange faktorer inni der som man trenger å vite for å faktisk kunne lande på et bra valg selv. Ja, det der med sånne aktører som Nestle og sånt, det er vel også, nå kjenner jeg ikke til hele den...

oppå der og eier, men det er jo et av de største konglomeratene som finnes der ute. Ja, de har noen svin på skogen. Jeg vet ikke om de har gjort så mye gærent her i Norge, men i utlandet, etterhånden med morsmelkerstatning og mange store skandaler, så at man fortsatt velger å stole på dem som en aktør

som gir informasjon inn mot helsestasjonene, det er jo veldig problematisk. Det burde jo ha vært et resultat av debatten at man sier at vi ønsker faktisk ikke å motta denne informasjonen fra Nestlé. Fordi nå har det vist seg at de ønsker å legitimere sin kjøpegrøt, og så vet vi også at forbrukerrådet har gått ut og stilt seg bak det med at den inneholder ville mengder frie sukkerarter som barn ikke skal ha.

Så her må man sette en strekk. Men det var ikke det som ble utfallet. Det er jo ingen i nestle-systemet, eller skal vi si matvarieindustrien, som kan være uenige at hadde de laget produktet sitt på de beste råvarene med minst mulig tilsetningsstoffer og konserveringsmidler, så er jo det det absolutt beste produktet. Kan vi ikke bare få det optimale produktet, men så er det som gjemmer seg bak at dette her er

eller like bra med disse erstatningene. De ville ikke vært uenige, men det er bare å tviholde på denne lageprodukten billigst mulig, og klinke inn profitten. Det er derfor jeg tenker at den endringen må bare skje fra bunn og opp. Man må bare gi informasjon, begrunne, begrunne, begrunne, om og om igjen.

Når mange nok har fått vite at du er nødt til å se på ingredienslister, og uten tilsatt sukker, det er tvert imot et tegn på at her har du tilsatt masse sukker,

frie sukkerarter i produktet. Det er jo et eller annet hjerte. En kvinne som heter Marit ut på Nesodden, og en kvinne som heter Maja som bor på Billingstad, som skal bli frontkjempere for at ting skal bli bedre i hylden, og at jeg kan bare gå og plukke produkt og vite at det er det skitt. Dette her er bra lag, dette er med de beste råvarene, og det er minimalt med kompromitterende ingredienser. Men sånn at da

Jeg vet ikke om det er så spesielt for Norge, eller hvorfor kan vi ikke ha offentlige instanser av sånne type forbrukere som bare er knallharde kompromissløse på at nei, vi skal ikke ha Reba-produkter, og det kan snodre og pakke rundt dette her som mye dere vil, men vi skal bare ha, det skal være bunnsolid. Og det her blir da en saus, hva som er innenfor, altså her kommer da

Du har forbrukerrådet, du har helsedirektoratet, du har kostrådene, og så er det... Man blir ikke enig om hva... Nei, det er helt surrealistisk at det er enkeltpersoner som skal finne ut av sånne ting og passe på, faktisk. Det er nesten så jeg ikke tror det helt selv. Sånn som for eksempel, ok, nå tok faktisk forbrukerrådet tak i det som vi sa tidligere,

for to år siden, men det var vi som måtte lese bakpå og se hva det var de hadde gjort. Det er sikkert noen i EU som sa at nå må dere se på det. Ja, selvfølgelig, dette er viktig. Ja, kanskje. Eller at man står i frysedisken og tar frem en kyllingfilé og er sånn, oi, nå har de begynt å faktisk tilsette maltodextrin i kyllingfiléen.

Var det en? For det har jo vært etter å snakke om tidligere. Maltodextrin. Ja, maltodextrin er et slags hjelpemiddel, er det vel klassifisert som. Men det gjør jo at produkten får en viss konsistens og blir søtere.

Du trenger jo ikke å gå helt dit at du skal fylle maltodextrin i råvare. Når du ser på en kyllingfilet, så kan du jo umulig tenke deg til at det skulle være noe tull oppi den. Fordi du tror du ser på et rent kjøttstykke, og så er det ikke det. Og sånn blir det jo til at vi gradvis får flere sånne produkter, hvis man ikke plukker opp de produktene og viser frem bare «Hei, visste du at dette har skjedd akkurat nå? Dette bør du takke nei til».

For så enkelt er det jo at hvis vi ikke kjøper det, så vil det heller ikke selges i butikken. Og det er jo en sånn feilslutning som mange tar når jeg viser hvor mye feil det er med produkten. Så tenker de, og jeg har mye jeg sier, jeg skal stoppe å kjøpe. Hva skal jeg spise nå? Det er liksom 80 prosent av matvareutvalget som forsvinner. Ja, i en periode så kommer det til å bli veldig vanskelig

og velge de rene produktene. Men det er jo før at vi skal få en endring, fordi at dit pengene går, det er det vi får mer av. Så det er sånn jeg tenker på det, at jeg kjøper jo den rene maten for at det skal bli mer av den fremover, og at vi skal få mer

utvalg og sånn. Det er jo nok av forbruker og myndighetsreguleringer på utrolig mye ting hvor plutselig det er kjempestrengt ting vi ikke har peiling på og foregår i produksjonsprosessen, men

jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig tilbake til produktene en gang i tiden så var det 100% råvare og nå er det sånn, det er nesten sånn at du treffer, jeg får sånn yes, nå fant jeg et produkt som på en måte ikke var vanlig som bare er, som en sånn er det bare storeførkjøtt? er det noe jeg ikke ser, bare sånn shit, er det 100% storeførkjøtt? wow, ikke sant? hvorfor er, som bare snakke om og sånn

Man blir lurt, det er jo nok Anders Nordstad og alle de eksemplene som dukker opp, som han får inn, som du også viser til på sosiale medier, at du kjøper et utvannet produkt, ikke sant? Du kjøper noe som bare, de har juksa det til med råvarer på 80-90%, for eksempel bacon. Ja.

så pumper det inn masse vann og greier. Så finner jeg et baker hvor det faktisk er bare svin. Hva finnes det? Ja, det er helt spredt. Jeg skjønner ikke hvorfor fra et

Hvis vi har myndigheter som passer på det, vi har et forbrukerråd og diverse ombud og så videre, så kan de ikke bare si, dette her, vi skal lage kjøttdeit som er kjøttdeit, det skal ikke pumpe i masse annen drit om alt, du drikker sin og vann og salt og alt, bare sånn, vi skal ha rene produkter, og så kan du godt ha disse her produktene.

first price bacon hvor det er pumpet i masse ekstra greier og erstatninger, men da må det stå på pakningen at dette her er her er vi satt i ting, her er det renvare, her er det bare kjøtt her vi har ikke gjort noe med det, dette er sånn det skal være dette er kyllingfløe, kjøttdeig og her har vi bacon og så hvis du skal tukle med dette her og vanne ut produktet så må det markeres på pakken jeg skjønner ikke hvor jævlig vanskelig det skal være ja

Det er jo å beskytte oss, ikke sant? Ja, absolutt. Vi har jo et særdeles dårlig matutvalg i Norge. Jeg var jo på et sånt foredrag faktisk hos forbrukerrådet da jeg var student. Og da forklarte de det litt sånn med at vi vil ha så veldig nærhet til butikkene. Så det blir veldig mange små butikker rundt omkring, og det gjør også at det blir dårligere utvalg. Ja.

Så det kan jo være noe av skylda til det dårlige utvalget. Og jeg lurer jo også på bygda. Hvis du har vært i en butikk på bygda noen gang, det er jo vanskelig å finne noe som du kan lage mat av nesten. Og der ser man jo også at forekomsten av overvekt og fødme er 50% høyere enn i byene. Altså 50%!

Og nå vet jeg ikke om det er en årsakssammenheng her, men jeg tenker jo bare når jeg er på besøk i bygde, oi, her finner jeg ikke et økologisk kjøttstykke, jeg finner ikke en økologisk agurka, jeg finner ikke mange, mange, mange ting som jeg ellers har i kostholdet mitt. Så det blir veldig vanskelig å spise sunt på bygda. Ja, det tror jeg 100% på. Det er utvalget revva i og med at det er...

Det er jo noen avsidesligget steder, så du kan ikke forvente kanskje at det liksom... Jeg vet ikke hvor man skal løse dette, men det er jo bieffekten av nettopp det at det er dårlig utvalg, og at det er mye frossenmat og utvannet produkt. Du får de dårligste produktene på de små jokibutikkene rundt omkring her og der. Det vil jo også være at i og med at utvalget er så dårlig, så blir det også kanskje at du tyr til junkfood, du tyr til...

den lokale pizzashappa, den lokale burgershappa, mye oftere. Det er nesten som på bygget, da kanskje man spiser ute oftere, eller ute. Ja, det vet jeg faktisk ikke. Men det er sikkert en sammenheng, ikke sant? Det er jo... Hvis det er bare sånn...

litt dårlig råvare på butikken, så hvorfor ikke spise på pizza-sjappa, eller burger-sjappa, eller kebab-sjappa da? Så 50% høyere fedd med noe på bygda? Hvor kommer det tallet fra? Det husker jeg ikke i farta. Det gjør jeg ikke. Men jeg tenker at vi undervurderer veldig stert det her med tilgjengelighet og hvor enkel vi mennesker er. At vi kjøper jo det som er veldig tilgjengelig. Til og med hvis vi lukter

mat, så får vi lyst på mat. Det som er rett foran nesa våre på lokalbutikken er jo det vi velger å kjøpe mest av. Så der skal jeg ønske at myndighetene kommer mer inn. Du ser jo også at sånne store kjeder, sånn som McDonalds, altså at Narvik, som er min hjemby, har jo også fått McDonalds inn, liksom

veldig kort avstand. Og det viser seg også at hvis det er så mye kortere avstand til en sånn burgerskappe, så er det høyere forekomst av overvekt og fødme hos de barna som bor innen et sånn og sånn radius. Ja.

Så tilgjengelighet er kjempeviktig, men veldig ofte så er det jo økonomien som tromfer det folkehelse, politiske tiltakene. Sånn at ok, McDonalds i Narvik, masse arbeidsplasser, hip hurra, en samlingssted. Og så blir jo på en måte mine avisinnlegg der blir litt sånn, nei herregud, hva er det å snakke om? Ja.

Men så enkel er vi. Tilgjengelighet spiller en stor rolle for hva vi velger. Nå har vi rantet litt om matverdindustrien og butikkkjeden. Det er jo veldig, ikke enkelt, men det er jo en lavtegnende frukt å gønne på den veien der og kritisere det. La oss snakke litt om det personlige ansvaret.

Jeg tror jeg skrev et, jeg lanserte et nytt ord for deg på sms i går, latskapskultur. Ja, det var jeg litt nysgjerrig på. Du hadde lyst til å snakke om latskapskultur. Latskapskultur, akkurat som det er noe vi har ønsket velkommen. Det er litt sånn, på et eller annet tidspunkt så er det sånn, man kunne si også hvis matvarieindustrien og

butikkene ikke ga oss noen valg, skal man si sånn, ok, de tvinger oss til å ta enormt mye dårlige beslutninger, og det er ikke mulig å lage noe sunn mat hjemme med alt det som er på butikken. Det ville jo vært ganske oppsiktsvekkende, men da har du jo en industri som virkelig ikke bare

tvinge på oss dårlig mat. Ikke manipulerer oss, de tvinger oss til å spise dårlig. Men nå er det mer sånn at vi blir manipulert gjennom priser og utfonding av produkter til å spise dårlig. Det er min hovedidea her. Men det er ingenting som matvareindustrien eller butikkene forhindrer oss på ingen måte

å gjøre de gode valgene. Man har fortsatt alle de gode valgene der, for man kan kjøpe kjøtt der. De fleste butikker har grønnsaker og frukt av OK kvalitet. Og man kan også kjøpe mel på butikken av mange gode sorter. Min djevelsavokat her nå er sånn

Den moderne latskapskulturen gitt at vi sier vi har dårlig tid, vi har tidskniper, men vi sitter sinnssykt mye og ser på TV, vi sitter sinnssykt mye og bruker tid på mobilen, og sitter sent opp og bare surrer mens vi kunne forberede morgendagen. Så hvor mye personlig ansvar har jeg for eksempel av det etaget?

at vi kjøper brød, vi kjøper rundstykker. Når du først skjønner hvor lett det er å lage et brød eller rundstykker med eltefri oppskrifter hjemme, og hvor billig det er å bare kjøpe det jævla melet, dritlett alle har en stekål. Du trenger vann,

mel og salt kanskje. That's it. Så hvor mye skal vi legge på det personlige ansvaret her, at vi ikke gidder å lage vår egen mat, vi gidder ikke å lage brød, vi gidder ikke å lage grønnstykke, vi gidder ikke å bruke kjøttdeig og litt grønnsaker og tomater og så smelle noe sammen selv. Vi bare kjøper ferdig drit. Så det er veldig mye personlig ansvar her, er det ikke det? Det er et godt spørsmål, men jeg tror også det er veldig mange som

De faktisk har en veldig fastsatt mindset om at hvis du skal lage noe fra bunnen av, så kommer det til å ta veldig lang tid. Og så har de kanskje da valgt for barna sine at de skal gå på fritidsaktiviteter, og det kan man jo så klart velge selv hva man vil prioritere.

Men man har laget seg noen forestillinger utifra budskap som man har bidd-servert over veldig mange år. For eksempel, sunnmat er dyrt. Sunnmat tar alltid lang tid. Og de her tingene. Så man låser seg selv ofte litt i akkurat det. Så det er klart at du har jo et personlig ansvar for å gi bra mat til din familie. Men det krever jo også at du har

og økonomi, og at du har grensesettinger på plass overfor barna dine. Så i et folkehelseperspektiv så handler det jo om at man vil utjevne sosiale forskjeller i helse, sånn at de som ikke har økonomien, ikke har kunnskapen, ikke har

De trenger at det skal være lett og veldig rett. At de sunne alternativene høyses opp og er lett tilgjengelig sammenlignet med de usunne. Så det blir jo bare større forskjeller dess mer man hviler på et personlig ansvar, tenker jeg. Og det er jo derfor myndighetene må komme inn for å jevne ut de sosiale forskjellene i helse. En annen god grunn for at man vil gjøre det er jo også fordi at

Andre sine matvaner påvirker også hva du velger. Og spesielt når det gjelder barn, så vil barn se til hva er det de andre barna velger og ønsker å spise sånn som dem. Så vi ønsker å løfte opp de som heller ikke har kunnskap og økonomi til å velge bra.

Er det litt røft med å dele inn i tre? Altså det er de som, hvis du har tre parter her da, det er de som gir fullstendig faen. De bare driter i hva de spiser, eller har gitt opp, eller whatever. Så kan du godt kalle det

at det er ofre, og de sliter med det ene og andre, men det er en gruppe som bare gir faen, og bare gjør som de gjør, og tar fedmen på strakholm. Det har jeg målt til å si. Og så er det gruppen som da tar kosthold og næring veldig på alvor, altså syklig. Som er ekstremt nøye på ting, at alt skal være økologisk, og det skal komme fra der og der, og alt skal være laget fra bunnen av hjemme, og det er ikke noe som helst kødd, liksom helt motsatt enden. Til den her

segmentet som jeg tipper er størst. Hvis du tar bort disse gjerningene der og de gjerningene der, så har du de i midten. Her mener jeg det hviler en slags latskapskultur som jeg tror matverdindustrien har

utnyttet til det fulle at vi ikke gidder og vi vet at vi er litt late og at vi tar litt så vi kan spare en time, så vi da kan gjøre noe annet enn halvtime i timen som er av litt mer lysbetonte dopaminart så har matvarieindustrien greid å bare tweake denne latskapskulturen til det ytterste så er spørsmålet har denne gruppen bare seg selv å takke?

Egentlig. Ja, det kan ikke jeg svare på. Men vi blir jo påvirket hele tiden av budskap rundt oss om hva er matlaging i Norge på en måte. Er det sånn at man skal kose seg med matlagingen, det kan ta lang tid og du kan inkludere barna dine, du skal prioritere det?

Eller er det noe vi skal bare bli fortest ferdig med? Det er jo det jeg har inntrykk av. Og så er det også sånn at vi skal jo spare penger på mat i Norge. Ok, jeg har kjøpt meg noe dyrt, da blir det havregryn til middag i mange uker fremover. Det er jo liksom det naturlige utfallet at maten skal...

De nedprioriteres, og tid til å lage mat, det er egentlig bare bortkastet tid. Men egentlig så er det jo en investering, spesielt når du har barn, fordi de selv også lærer seg hvilke prosesser er det som inngår når de en gang skal ta egne matvalg og bo for seg selv. Ja.

Det er jo lett å si det, men i en presset hverdag så er det jo vanskelig for folk å faktisk prioritere det. Også for meg. Kan vi dele opp denne her...

Vi må dele opp denne gruppa igjen da. Jeg er en sjef til at alle alenefedre og alenemødre med to jobber, som da skal begynne å steke rundt stykker på kvelden. Greit, dere er dismissed. Men det er hvor det er liksom at man er to voksne og har ett eller to barn. Det er jo...

Jeg nekter å tro at det er spesielt vanskelig eller duobål å få det til. Der er det litt skyld på disse knipene. Nei, jeg kjøper det ikke. Det kommer helt an på hvordan man veier fordelene opp mot ulempene. Kostnaden med matlaging er jo tida som kreves. Hvor høyt veier du fordelene da?

Hvis du tror at kosthold er kjempe, kjempe viktig for helsa både i dag og frem i tid, så vil du jo naturligvis prioritere det mer. Men hvis du er av den oppfatningen at det har ikke så mye å si, og kanskje du mangler det store perspektivet, at i løpet av et år, hvordan blir kostholdet mitt nå?

og kanskje ser bare for dagen i dag, sånn som mange sier sånn, det er bare en is, det er bare en bolle. Og så glemmer de å se, ja, men i løpet av året, hvor mange anledninger er det egentlig? Topp. Og den er det mange som har fått seg sånn aha-opplevelse, og jeg tenker bare, hvordan er det mulig å ikke tenke på det store perspektivet, og kun se på hver enkelt anledning da? Ja, ja, ja. Ja.

Ja, det er nok av den kontringen, men ja, men det er jo... Nå står det her, ja, ok, jeg får være kjipt da. Det er jo sommer da, det er jul, det er påske, herregud, det er bursdag. Det er bursdag og det er fastelaven og det er påskeferie og vinterferie og det er sol. Det er ganske sjukt altså at man...

Se på alle disse der, det er jo gått sin seiersgang med sosiale medier lenge, men ta fotografier fra 30-tallet opp til 60-tallet, hvor alle er, det er strandbilder og bybilder hvor alle er slanke, og det er ikke Fedmo-sporet nesten i det eneste historisk bildet, så nå er det med å dra på helsestudio for å trene, fordi man spiser heva. Så hvis man skal...

Er det sånn at hvis kosthold alene kan gjøre deg så slank som du har lyst til å bli? Du trenger egentlig ikke å trene så mye. Ja, ja. Å herregud, det er jo nok av en brandfakel det der. Å komme og si at det vi har hørt om å spise mindre og trene mer, det er løsninger på vektnedgang. Men så viser det seg at trening har ikke så stor effekt som vi har tenkt at det har.

Det har masse positiv effekt på mental helse og helse generelt, men akkurat på vektnedgang har det ikke vist seg å være særlig effektivt å trene. Det er jo ironisk nok det vi får beskjed om at vi skal gjøre hvis vi vil gå ned i vekt.

Og personlig så synes jeg det er helt bort i natta at man legger ansvaret på individet og skylder på viljestyrken når det er på en måte den store endringen i matmiljøet som har skjedd. At man har gått fra råvarebasert til et kosthold som er dominert av ultraprosessert mat. Og så klarer man da å peke på enkelt individet at nå må du

Bruk viljestyrken din til å spise mindre. Sånn skal du gå ned i vekt, fordi det sier denne kalorimodellen. Jeg har lyst til å se en karikaturtegning av Ola Dunk som står på tredjemølla mens han trøkker i seg en ultraprosessert burger. Ja, det finnes jo sånne...

jeg husker ikke hvilket land det var, men at du sitter på en sykkel, jeg tror det var på McDonalds, så kan du sitte på en sykkel og sykle samtidig som du spiser. Det er helt sprøtt. Å fy faen, da hadde jeg endt opp der, tenkte jeg så fy faen, hva har skjedd? Hvordan endte jeg opp her? Ja.

Men de sa jo også det i en sånn 17. mai-tale som jeg hørte på at ja, i dag så må alle spise masse is, og så må dere kanskje ta noen ekstra runder med potetsakkeløp for å forbrenne den isen. Og da sto jeg der bare sånn, nei!

Ikke begynn med å si det til barna våre, at du skal forbrenne kaloriene fra isen med å løpe etterpå. Det er jo helt gammeldags. Jeg synes du har fått litt mage, Lillane. Har du spist litt for mye is? Kanskje du kan komme deg på litt flere potetløp og trene litt? Jeg blir sint når jeg ser overvektige barn. Sint inni meg. Jeg tør ikke å bli sånn...

sånn utad sint. Nei. For det er skjæmig, vet du. Jeg prøver ikke å bry meg så veldig om hva andre driver med, men jeg blir litt trist innmeldig å se overvektige barn gjøre det. Det er veldig frustrerende å se. Det handler jo om så utrolig mye. Mangel på kunnskap,

usunne valg som er lett tilgjengelig, hva vi blir fortalt. Hvis du ikke får fortalt at for eksempel ultraprosessert mat har mye å si for vekt av deg, så hvor skal du ta grep da? Du får kanskje beskjed om at du skal gi barnet ditt rett og slett mindre mat. Det har jeg mange eksempler på. Til og med helt nedi babyalder, så er det noen som har fått anbefalt at de skal varne ut

morsmelka si for at de skal få færre kalorier la det gå lengre timer om hver gang barnet får mat eller oppi barnehagealder at barnet skal kun få to brødskiver i barnehagen da for eksempel så at man på den måten begrenser matmengden for barnet i stedet for at barnet skal bli mett på kvalitetsmatt og det er veldig kritikkverdig og det kan jo

gi en ond sirkel for barnet. Du blir sulten, tankekjøret om mat øker, og selvfølgelig tenker du at det er noe galt med din egen kropp, i stedet for at det er noe galt med maten. Så det, altså hvordan man har havnet der, at noen barn er blitt overvektet, det er så mange ting som kan spille inn. Det er en deilig brannfakkel, jeg elsker jo å spille fotball og trene og

å få bieffektene av det da. Og tenker, åh, bare for noen kropp og sånt. Nei, det er det overskuddet. Du bør bare bli et potent menneske av å trene. Men

Og så fuck trening med tanke på vekt og den biten der. Jeg er sikker på at hvis jeg har gjort eksperiment selv med min egen kropp, det blir en fristen å gjøre. Og så gå et helt år uten å trene. Bare nesten gå og sitte og bare spise sunt. Jeg er helt sikker på. Jeg hadde ikke lagt på meg... Jeg har spist masse biff hver dag. Jeg tror ikke jeg hadde blitt feit av det.

Nei, det vet jeg ikke. Skal vi spille World of Warcraft ti timer hver dag og spise biff og råvarer? Skal jeg faen ikke lage på noen grann? Nei, du nei. Det er jo noe interessant det trenings... Grunnen for at mange trener er den samvittigste årsaken. Nå blir det veldig moralsk treningspreke, men for meg...

Er du helt innlyst når trening skal være lystbetont? Du må finne ting du synes er gøy. Om du synes det er gøy å jogge, så gjør det. Jeg synes det er dritkjedelig å jogge. Jeg må ha fotball, og jeg må ha calisthenics. Prøv å bli mykere og finne ting til å liksom ...

Trening som gir mening for deg selv. Alle er forskjellige med forskjellige interesser. Ikke tren for å gå ned i vekt. Det er bare faen så trist. Det er veldig trist at man har sett på trening når trening er så mye mer enn å forbrenne kalorier. Det var jo også sånn i min ungdom at nå tar vi 800 kalorier på mølla. Ja.

Den innstillingen, i stedet for å være takknemlig for at du har en kropp som kan bevege seg sånn som du vil, og at du føler deg sterk, og at du føler deg mentalt sterk til dagen, det gjør jo kanskje at man får mer lyst til å trene når man tenker på det sånn, kontra at man skal straffe seg selv og forbrenne noen kalorier. Dette er det jeg ser oftest i, og det virker spesielt som at

helsestudio-industrien, coacher, mye den her, folk som driver mye styrketrening for styrketreningens del, du skal ha gjerne volym eller ha en viss type kropp. Kommentarerfelten på sosiale medier er den her klassiske, logiske, rasjonelle, en kalori inn, en kalori ut, tankegangen. Det her dukker opp hele tiden, selv om

Det er så mange, skal vi si, eksperter og folk som har prøvd å forklare dette her, at det er sånn

og den podcasten her, så sitter det så langt inni det med den der kalori innen, kalori ut, og jeg kan skjønne at det er en viss logikk i det, men det ser oftest ut, jeg skjønner ikke hvorfor dere prater om overvekt helt, at det er bare spise mindre og trene mer-bitten som dukker opp hver eneste gang, så det er fortsatt en sånn grunnleggende uenighet der ute om...

hva som er riktig da. Og så tror jeg man snakker litt forbi hverandre også, fordi at man blir så opptatt av at man skal ha rett. Og så er det sånn, det er ingen som fornekter den her kalorimodellen med at hvis du forbrenner kalorier i et kalorimeter, som er en sånn her maskin,

Det er greit, der er det en kalori, en kalori, men i menneskekroppen så er det veldig mange flere faktorer som påvirker hvor mye kalorier du faktisk tar opp, fordi at det som står bakpå pakken er ikke det samme som du tar opp i kroppen.

Hvis du spiser mindre, så vil kroppen automatisk justere ned kaloriførbruket sitt. Den kan faktisk absorbere flere kalorier i tarmen hvis du spiser mindre. Fordi den prøver å hjelpe deg, fordi den tror at du er i en sultekrise, og tenker at «Hei, nå må vi ta opp mer, fordi du trenger de næringsstoffene og den energien som kommer inn nå».

Og hel mat tar man ofte opp færre kalorier fra, enn hvis den er helt brutt ned til små celler. Så det er mange ting som spiller inn. Også bruker du 25-30% av energien kun på nedbrytningsprosessen, fordi den er så kompleks. Så der kan du bare...

trekke av 25-30% sammenlignet med det som står bak på pakken hvis du hadde rent protein da er dette noe du bruker mye tid på for du rådgir jo og kortser jo folk til å gå ned i vekt er dette noe som sitter langt inn og får inn?

Ja, mange har hørt kalorier inn, kalorier ut, og det eneste du skal ta hensyn til er det som står bak på pakken. Da har du et A4-regnestykke, det vi har fått formidlet, men så er den kalorimodellen mye mer avansert av de mange faktorene som går automatisk og som du ikke kan telle.

Så det er jo noe av det vi gir i det kurset som vi har, det er at vi viser helt konkret hvilke faktorer er det som er her, og hvordan dette er mye mer finjustert av din egen kropp, og du bør ikke bruke din egen viljestyrke på at «OK, jeg skal ha X antall kalorier».

Du bør heller fokusere på å spise deg mett på næringstett mat som er mest mulig hel, for da vil du automatisk spise mindre i sin tur. Så det er jo egentlig stikk motsatt av det de har blitt fortalt, og det tar veldig lang tid før de føler seg trygge nok til å kunne spise seg mett.

Fordi de har hørt over alle årene at du må faktisk begrense mengden du har på matfatt, og så kommer vi og sier du skal spise deg ordentlig mett på den næringsnette maten som du har laget. Og det er jo en mye mer behagelig måte å gå ned i vekt på, for da blir det jo, vi får tilbakemelding om at du blir kvitt tankekjør om mat, så du går ikke og tenker på mat hele tiden, og at man får energi til å trene

som man ofte ikke har hatt før. At magetrøbbel blir borte, og så videre. Fordi hvis man tenker bare kalorier, så er det veldig fort gjort å gå på den der jeg skal kjøpe en bar med kun 99 kalorier. For da er det det som blir hovedfokuset fremfor kvaliteten. Og det sender deg kanskje bare enda lenger vekk på veien fra målet ditt. Var det folk...

sliter mest med da, er det kontinuitetsaspektet å holde jeg liker jo den tanken med at motivasjon er billig, men kontinuitet er

Målet, eller dyden. Det er der folk flest faller av. De fleste kommer i gang og kjøper seg noen nyoggesko eller nyogamatte og motiverer seg til å komme i gang igjen. Eller spiser sunnere og kjøper inn noen frøgreier. Nå er det et nytt og bedre liv. Og så sklir det ut ved første og beste ferie. Jeg tror det er veldig vanskelig for de fleste det her med på kvelden så kommer det søtsug og cravings.

Som ødelegg, og så tenker man kanskje litt svart-hvitt at nå er løpet kjørt, og da er det ikke noe vits å prøve videre. Så det vi informerer om i dette kurset også, det er jo denne endringssirkelen om hvordan endringer fungerer best. Og at de fungerer best hvis du får først kunnskap, og så bruker du lang tid på å tygge på den kunnskapen og tenke om du ønsker å implementere den. Og så utfører du endringer,

Og så blir det tilbakefall. Bare regn med at det kommer til å komme tilbakefall. Og det som spiller en rolle, det er faktisk hvor raskt du kommer deg opp på hesten igjen. Og så skjer denne endringssirkelen mange, mange ganger helt til det har bare blitt en vanlig rutine i livet ditt. Så den endringssirkelen er litt sånn antisvart-hvit tankegang og veldig nyttig å tenke på da, når man først

går i søtsugfella da. Men hvorfor får vi den søtsugfella på på kveld? Er det at vi synes oss sykt på oss selv, eller er det belønning, eller er det at vi... Det kan være veldig mange forskjellige årsaker, men noen av de vanligste er at du ikke har fått nok søvn. For da vil hormonene gå litt i retning av at du krever mer søte ting.

Og så er det jo stress. Fordi bare det at vi tygger på noe gjør at vi regulerer oss selv til å bli rolig. Noen ganger kan du bare kjenne at du trenger noe å tygge på. Så hvis man da blir bevisst på at i dag har jeg en dag med mye stress, jeg skal teste først med en gullrot og bare sjekke om dette gir meg en tilfredsstillelse. Og hvis ikke, så kan jeg alltid ta den søte biten etterpå. Så bare det å bli bevisst på hvorfor er det man tar seg

En bit. Og så jobbe deretter. Og for mange er det også mangel på nok protein. Så jeg anbefaler alle å starte dagen med masse, masse protein. Fordi det gjør deg så utrolig mett.

resten av dagen, og det blir sånn positive ringvirkninger, sånn at det blir mye lettere for deg å velge bedre. Nesten automatisk da, om du kan si det sånn. Men man skal ikke spise karbohydrat på morgenen, og man skal heller ikke spise karbohydrat på kvelden, for da får du jo en helsikker blodsukkerspike på natta eller på rett før du skal legge deg, så det er jo heller ikke bra. Det skal jeg faktisk ikke.

si at du ikke skal spise karbohydrater på morgenen. Du må gjerne spise karbohydrater, men gjør det liksom... Da blir du dritsulten ut på dagen da. Ja, men gjør det sammen med protein og fett. At du har en fin miks

Rett og slett. Ok, ja greit. Men burde man tenke da, som lasagne, burde man da tenke at man burde legge fettet ned? Først avokado, så protein og så karbohydrater oppå. Som en kakelig da. Rolig å si det.

Nei, altså lasagne det spiser man jo i en jaffs uansett, på en måte. Jeg tenker bare som et bilde da, at du begynner med fettet, og så tar du havregrøtten til slutt, så det legger seg lagvis riktig i magen. Ja, du...

Det er jo klart rekkefølgen du spiser på har noe å si, men da er vi over på litt mer avansert blodsukkertriks. Hvis du spiser grønnsaken først, så blir det som en slags støttemper i magen for alle de raske karbohydrater som kommer etterpå. Men det er jo sånn, du gjør det hvis det passer deg. Det er ikke noe sånn at du skal ha strengt regime om at du må alltid spise gullrot og agurk.

før du spiser karbohydrater. Men det kan være greit å være bevisst på, spesielt hvis man har problemer med blodsukkeret, at man spiser noen grønnsaker i forveien. Så Maja sier, spis karbo på morgenen, men du må ha en større andel fett og proteiner. Ja, det vil jeg si. Så på kvelden da, karbohydrater på kvelden, da kan det bli litt sånn,

Der kan det gå litt løpsk med potetgull, eller kanskje ta noen brødskiver før du legger deg, men det er ikke nødvendigvis så veldig bra for systemet det heller. Nei, men sånn som med alt, så er det jo lurt å sammensette måltidet sitt med en miks av forskjellige ting, og ikke kun...

nakne karbohydrater da, om man kan si det sånn. Det er sikkert ikke et problem for folk som har en frisk kropp og sånn, men veldig mange som har overvekt og født mer slit i også med ting sånn som blodsukkeret og dårlig insulinsensitivitet og sånne ting. Og da kan det være greit å være bevisst på at du skal ikke helst ikke spise karbohydrater alene for ofte uten å på en måte ha andre ting sammen med deg. Ja.

Ja. Det er en god tips. Min personlig go-to på kvelden, det er... Jeg har blitt ganske mindre jålete på det. Jeg kjøpte mye deilige ostre og sånt før, og selvfølgelig spekerskinke som alt for dyr, men det merker jeg at det river litt i lomboka, og så spiser jeg det uten å sette pris på det. Og hvis jeg...

dytter i meg ting, da må jeg kanskje begynne å kjøpe litt billigere ting. Billigere spekerskinke, fortsatt bra kvalitet, men jeg kjøper ikke den dyreste, og så kjøper jeg ganske svære Jarlsberger og Norvegia. Ja, se på de. Det er min go-to-snack på kvelden, da blir jeg veldig mett, og så får jeg den der merke at hvis middagen ikke var helt 100% sitter helt, så er det da en stor chunk Jarlsbergost, og

Sånn gilde Excel-spekerskinke. Det er nesten sånn tax-fri utgaven av spekerskinke. Ja. Det hittet også meg da. Det er ikke så dyrt heller. Det blir ganske...

Det hørtes ut som et godt tips. Det er jo veldig unorsk å kose seg med oster, men det er kanskje en fordel å gjøre det. Jeg merker også det på kvelden hvis jeg ikke har fått nok protein i middagen. Hvis jeg tenker tilbake, hvor mye protein hadde jeg? Det var ikke nok. Da blir jeg fysen. Da gir det jo mening, som du sier, å kanskje ta seg en ostebit og kjenne hvordan det er.

Jeg spiser jo biff ganske ofte, 4-5 ganger i uka, hvertfall til middag, svære, sånn 300-500 gram stykker. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg kan få en sånn der...

Nå har jeg spist et svært biffstykke, men bare tanken på at på noe søtt får gjerne plass i magen. Det er ikke noe jeg frast, selv om jeg spiser veldig mye ost og kjøtt og sånne ting, så får jeg hele tiden sånn at det har vært godt med mammas eplekake eller litt frukt eller noe sånt. Jeg kan godt kjenne på at jeg bare går og kikker i kjøleskapet med et helvets storeføstykke i magen. Det skjer ganske ofte.

Ja, det kan godt hende. Det er mange grunner til at man får lyst på søte ting. Så jeg har cravings, ja. Jeg er ikke perfekt. Nei. Og så handler det mye om følelser også, og hva man har blitt fortalt når man var barn.

Ok, skal du belønne deg selv med en godteri, så er det det som sitter igjen. Eller at er det en spesiell anledning, så blir ikke den anledningen spesiell uten at du har x antall kake og brus. Så det handler jo veldig mye om innlerte mønster. Og hva er det man, hvis du hver kveld setter i sofaen,

med noe å spise på, så blir det et veldig innlært mønster om å føle at man ikke kan ha en ordentlig kveld uten. Jeg har også vært der til og med, så det handler bare om å bryte det mønstret og finne noe annet å gjøre. Og det er jo ikke så lett da. Men det blir lettere etter hvert når man har gjort det mange ganger. Tenker du at vi burde forby noen produkter i butikken, eller? Som er for lettvint og for digg. Oi, ja.

Jeg tenker jo at den næsle kjøpegrøten med en tredjedel av pakken som er frie sukkerarter, den burde jo blitt forbudt. Ja. Eller hevig avgiftsbelagt til de ordner opp i da. Hva tenker du om pulver langpannekake? Den er støgg. Det er sånn, du vet med en gang du er på et idrettssargement eller en avslutning på barnehageskole, så er det den...

Dette er en av de tidsknipegreiene. Folk kjøper disse pulvergreiene fordi de skal det er idrettsarrangement eller noen skolegreier dagen etterpå, har ikke tid til noe annet. Jeg tror dette kanskje ikke folk har på toppen av bevisstheten, men det er et eller annet som sier meg sånn, ungene mine skal ikke spise dette her. Så

Jeg kjøper en pulverkake og noen first price pølser. Jeg gidder faen ikke å bruke masse penger på dyr mat til andres unger. Fuck det. Det er helt klart en greie. Men det henger jo også sammen med at vi skal servere de her kaken i så mange anledninger at når vi får beskjed om at vi skal lage en kake, så er vi i tidsklammer allerede.

Og så velger vi de løsningene i stedet for å ha noen få anledninger i løpet av året, hvor vi gjør oss ekstra flid med noen hjemmelaget kake som man faktisk husker. Så dette henger jo sammen med antall anledninger. Ofte så får vi foreldre over oss. Kan du lage en kake til dugnaden? Eller kan du...

lage det til fotballlaget. Kan du lage noen kreft i langpane til håndballkøppen i morgen? Ja, ja, ja, jeg har masse kreftposter stående her. Åh, du har noen kreftmater her. Jeg husker jeg kjøpte kaltebog, det ble ganske morsomt nå, det virker som det er litt steile fronter at man skal ikke slenge rundt med noe. Men jeg synes jo det er litt sånn her, når jeg kjøper

Jeg kjøper aldri ferdig baguette. Jeg har gjort det. Da tenker jeg sånn, nå kjøper jeg kreft, most og skinke, det tenker jeg hver gang. Sånn er det ferdigmatig greier. Jeg bare tenker det er sånn, hva er det man...

Jeg vet ikke om jeg skal gå ned der. Nå må du bare stramme meg opp, Amaya. Jeg føler det var litt behov for det når man knytter enkeltmattvarer til kreft. Det er mange som ikke har det store perspektivet. Kostholdsrisiko er jo så kompleks at den akkumulerer seg opp over mange år, og senere kan du øke risikoen for å få visse kreftformer, visse typer sykdommer og sånne ting.

Og den tror jeg mangler litt. Det ser du jo litt i kommentarfelt også. Jeg spiste det når jeg var liten, det gikk bra med meg. Ja, men det var ikke den samme matvaren med de samme ingrediensene, i den samme hyppigheten. Ja, du dør ikke av en bolle. Nei, det er heller ingen som hevder at du dør eller får kreft av en bolle. Det er liksom totalen da.

Ja, det der jeg synes vi burde bli strengere på er det lov til å kalle det bolle hvis ikke disse kriteriene er oppfylt? Folket skal være med å bestemme hvor mange prosent skal det være før vi kan kalle det noe. Ja.

Ja, absolutt. Det må vi bare få øynene litt opp for. Det var jo også en sånn isdebatt på radio, og da var det sånn, ok, hvor mange ganger er det greit å gi barna en is? Og så hadde jeg en motdebattant som sa at ja, men isen er jo en god kilde til kalsium. For det er jo masse melk og liksom fløte og sånn.

Men så tenker jeg at da har du faktisk misset hovedpoenget. For hovedpoenget er jo at maten er blitt av så mye dårligere kvalitet enn det var før. Og ironisk nok så gir vi mer av den maten med dårlig kvalitet sammenlignet med den isen.

Før da, for det er jo ikke lenger de gode råvarer som dominerer isproduktet, det går jo nesten sport i å lage en is som tilnærmer har ingen ingredienser sånn som du hadde før. Så det er et veldig godt spørsmål å stille, når slutter en is å være en is, egentlig? Ja, ja, ja.

Bare det at vi har kommet til et sted hvor vi sitter og i fullt alvor, voksne mennesker med boliglån og fast jobb og bra med IQ, sitter og diskuterer hvor mange is er det greit å gi barnet sitt på en dag? Altså at vi bare har den samtalen, det er jo faen meg helt sinnssykt. Ja, og det er mange som vil ha et fasitsvar fra noen andre, for jeg tror de føler seg så usikre i seg selv også.

At de synes det er vanskelig å sette en grense, og det skjønner jeg også når man ser rundt seg, at alle de andre får, så må jo det være greit. Hva er greit for mitt barn? Jeg skjønner ikke, det er nesten sånn at man er redd for å si til barnet sitt at hei, du får ikke noe is før april. Du er redd for å faktisk sette begrensning for barnet ditt da,

Da får jeg lyst til å ringe Lars Deli og sette noen diagnoser her. Nei, nei, nei. Men det her med grensesetting, jeg føler at det har bare sklitt helt ut. Og det henger jo også sammen med det overskuddet som mange foreldre ikke har. For et grensesetting krever overskudd. Og så er det sånn, ja, du har sagt nei en gang, men klarer du å si nei ti gang, femten gang?

Og så videre. Føler du litt snillere med meg? At man må ha overskudd for å grensesette, men er det ikke bare å ha litt baller og litt integritet da? Og så ha litt sånn typ, og ha litt sånn indre styrke på at jeg driter i hva de andre gjør. Dette er det jeg synes er viktig. Men jeg tenker på alle de, det er ikke alle som er så tøff, og det er veldig mange som er utrolig redde for å få

reaksjoner fra barnet kanskje foran alle de andre foreldrene som er der og de barna som får godis

Men også overfor barnet, at de ikke har fått fortalt at det er greit at du setter en grense for barnet ditt, og det er faktisk veldig befriende og trygt for barnet at du setter en klar grense om hva barnet kan forvente. Hvis ikke du setter en klar grense, så vil barnet hele tiden gå og lete i hodet sitt. Er det mulighet nå? Er det nå da? Så det er mye lettere om du har en klar grense fra starten av barnet,

enn å begynne med det etter at du har etablert en masse sånn vaner. Jeg mistenker jo at voksne er mer redde for hva andre voksne syns om dem. Veldig. Jeg har en sånn inntrykk av, eller mistanke om at disse diskusjonene her, og disse byrdene blir lagt på barna. Jeg er redd for at barnet mitt skal oppleve utenforskap. Jeg er redd for at barnet mitt ikke skal...

Jeg skal liksom se på de andre, så får de jo ikke mitt. Men jeg tror det handler mye mer om at de voksne er redde for at de skal bli dømt av andre voksne. Spesielt på smarttelefon, bare sånn, herregud, skal jeg være den eneste foreldren som ikke har gitt smarttelefon? Jeg skal ikke skille meg ut blant de voksne her. Samme mat, samme is, alt det greiene her. Så dytter man over på ungene at, nei, jeg har ikke lyst til å

unge min skal føle på det, så er de livredd for å bli ekskludert, eller måtte stå og forklare dette her overfor andre voksemennesker. Jeg har en feeling at det er noe der. Ja, jeg har også en ganske sterk feeling på det, og sosiale normer er jo kanskje noe av det som er mest styrende for hva vi velger for barna våre.

vi vil ikke være utenfor og vi vil ikke at barnet vårt skal være utenfor. Men samtidig så må man jo også tenke at det er jo du som har det ansvaret overfor barnet ditt.

Og det er du som kan sette de riktige grensene, for at du vet hvordan helsa barna har. Kanskje har barna problemer med magen, og det vet ingen andre noe om hvilke konsekvenser du må ta fremover hvis du gir barna ditt to is på en dag, for eksempel. Men det vet du, så det er du som har retten til å sette de grensene, da.

Det er jo morsomt med isdebatten, at man kan jo bare lage is uten nesten sukker. Så har du nesten en sånn karnivåris. Ja, og du skal ikke undervurdere hvor glad barn blir bare av å få noe på en pinne.

Jeg har til og med en forelder som lagde en isklump, altså sånn vannfryst på en pinne, og barnet ble fornøyd. Klart, da er barnet lite og har ikke opplevd så veldig mye da. Men det sier jo noe da. Du kan også fryse smoothie og gjøre barnet vant til den smaken. Alt handler jo om hva barnet er vant med og hva smaksløkene er innstilt på. Eller fryse jus.

100 ganger bedre enn is som er tiltatt masse unødvendige konsistensmidler. Hva er fløteisen? Fløte, egg, sukker, og så kan du velge noen søtningstanne honning, eller bare banke inn noen banan eller jordbær. Ja.

så har du på en måte, du har jo nesten da en helsekost varant der. Du får fett fra fløten, du får masse næring fra eggene. Da snakker vi, da er jeg med på diskusjon på hvor mange is bare i dag. Hva skal vi ha fått fritt leide dit til frysen da? Og så er det jo så mye billigere kontra å kjøpe en ferdig is og lage hjemme. Ja.

Har du regnet på det? Jeg er litt usikker. Er det så mye billigere? Fordi fløte og egg, faen, det er dykt nå. Jeg har regnet på det en gang, men jeg har det ikke fremst i parnellappen. Men jeg er litt usikker på om faktisk, jeg tror faktisk, altså first price is, i helvetegn, tror jeg er billigere per volym enn å lage fløte og egg og...

Ja, det kommer helt an på akkurat hvilken is du sammenligner med akkurat hvilken oppskrift, men kanskje det er en ting jeg skal sjekke. Fordi ultraprosessert, hva er egentlig verst isbilen, eller first price is? Jeg har aldri, altså isbilen, det er fullstendig no-go. Jeg har faktisk ikke sjekket om, jeg mistenker at det er ganske lav kvalitets is. Det hadde vært gøy hvis isbilen bare sånn, her er det italiensk is, rett rundt hjørnet her.

Ikke ultraproduksjons, bare råvarer, da hadde jeg jo gått glipp av, men jeg vet ikke hva som kvalitet er på det isbile-greiene. Jeg tror det er noen forskjellige aktører ute og rulle på isbilen, og har ikke sjekket, alle har bare sett noen få, og de er liksom av like dårlig kvalitet som de som er på butikken. Det er ikke noe sånn forskjell der. Det er ikke mer kvalitet hvertfall hos isbilen. Og i tillegg så er det jo et stort irritasjonsmoment at de kommer rundt hjørnet når du holder på å legge barna dine. Hahaha.

Det skjer Det var en som sa at når den sangen går så betyr det at ispillene er tomme for is Ja, jeg vet Det er en fin manipuleringsgreie Ja Sånn på tampen her Jeg har en sånn morsom lite tips Nå er det jo en app altså fri for appen har begynt å bli mer og mer populær men det er vel altså det sjekker vel mye sånne ting som er i det men jeg skulle spise reker her en dag igjen

Og da la jeg rekne til tidning, og så hadde kjøpt inn alt, så tenkte jeg sånn, nå bare må vi ha noe lov da, eller bake noe brød. Fy faen, det tar jo litt tid, jeg har jo ikke kjøkkenmaskin, får ikke eldt av greiene. Så tenkte jeg, ah, shit, ok. Får kryptekorset, går og kjøper industri-lov på meny. Mhm.

Og så er ikke jeg så oppdatert på hva som skjer på lofferomten i industriverden, men der var det plutselig mange produkter å velge mellom. Det var gammeldags loff, det var en eller annen sånn moderne loff, og en eller annen sånn annen fransk lekenloff. Og så var det faktisk, så gikk jeg bare, ok, da hadde jeg litt tid da, så kikket jeg bakpå bare sånn, alle de tre loffene her hadde helt forskjellige ingredienser, og det var veldig vanskelig å,

og peke på hvilken, for noen hadde et pulver, noen hadde erstatning, noen hadde sitronsyr. De var bygd opp på veldig forskjellige måter til å være homogene produkter. Så jeg bare sånn, faen, hva skal jeg sånn bare, for det ene hadde kanskje mel og ordentlig mel og sånt, men hadde noe annet til, som jeg ikke likte, mens det andre hadde noe sånn jokse, dårlig mel. Så det jeg gjorde da, tok bilder av alle de tre produktene,

ingredienslappene, matet det rett inn i chat-gripet til, og så sa jeg ok, her er tre lofttyper på meny, gi meg det sunneste loffen med

med minst mulig drit i brød. Og da fikk jeg så en vengbord sånn, ok, her er en vurdering. Det var gammeldagsloffen da. Den er det nærmeste du kommer hjemmelaget brød. Så tenkte jeg sånn, ah faen, det der bør jeg kanskje gjøre oftere. Og jeg tenkte det samme med takolumper, for det kom, det er kryp, altså jeg burde lage takolumper hjemme oftere. Men så står det butikken her, så da tenkte jeg nesten ofte jeg skal melde deg eller Marit, bare sånn der...

Hvis du må velge en takolumpepakke, hva er det minst verste? Da må du ta bilder av alle. Como Mexico. Hæ? Como Mexico. Og du har gjort researchen? Ja. Como Mexico? Ja. Hvilken er det?

Det er en lumpe som heter Como Mexico. Men det er sikkert litt sånn meny og kop at du får det der. Lykslumpe? Ja. Men har du sjekket det på lignende samme måte, eller er det bare en vurdering du har gjort? Nei, vi gir jo masse produktanbefalinger i den portalen som har Barnematbyen, hvor vi går og ser hvilke er det beste produktet innenfor ulike produktkategorier. Ah.

Så vi gjør jo litt den samme vurderingen også da som som frifar Ja

om chat-GBT funker til det, det har ikke jeg kvalitetssjekket i det hele tatt. Det kan jo hende at den går glipp av noen viktige poeng, for eksempel fiber, det totale bildet, eller den nyeste researchen på det og det konsistensmiddelet, og sånne ting. Men det vil jo sikkert gi deg en indikasjon på... Jeg tror det er godt å sette ting opp mot hverandre, men det er ikke sikkert at det...

hva er det du vil ha da? Bare se på ingredienslisten etter de takolumpene, det er ganske insane. Og så er det så liten skrift at det er sånn fy faen så mye som er inne i de greiene. Når det kunne vært mel, vann, salt. Så jeg tenker, og der vet jeg ikke, det er så liten skrift at kanskje det får du ikke matet din i AI, bare sånn, det er så liten skrift.

Det var ganske smart med de takolumpene, men det hadde vært samme øvelse der. Hva er den minst jævlige takolumpepakka hvis du skal kjøpe det? Noen ganger finner man jo ikke et godt produkt innenfor ulike produktgrupper, men da må man jo ta den minst jævligste. Det er jo det livet dreier seg, plukke det minst jævligste utenfor.

Har du noen andre oppdagelser annet enn takolump, som er sånn typiske ting? Gode produkter. Ja, gode produkter hvor det er et forholdsvis stort utvalg og vanskelig å vite hva som er bra? Ja, du har jo Leveposteida. Da har du metervare som skiller seg veldig ut med tanke på innhold av kjøtt.

De har gode produkter, også når det gjelder pølse, som det gjerne går en del av i løpet av et år. Med løveposteier, ta den første. Hva er det som er de beste produktene der? Det er de som er fra metervare. Metervare? Har du ikke vært borti det før? Nei, er det på meny? Ja. Nå har du mye reklam for meny her, ikke gå på meny, folkens. Det eneste jeg har funnet som er tilfredsstillende løveposteier, jeg har funnet noe av er Jakobs.

Det synes jeg virker jævlig bra. Den svarte. Den svarte, runde, og den mugner ganske fort. Godt tegn. Ja, det er jo et godt tegn. Du har den der blå fra Tulip. Jeg tror det er noe sånn dansk. Den har ikke så mange unødvendige konsistensmidler, og den kan du få på vanlig butikk. Tulip lever på steg. Så metervare er det norsk produsent? Jeg er faktisk litt usikker på det. Så det er det skittet?

De har mange bra produkter, både på leverpostøy og på pølse. Ikke, aldri hørt om det. Men pølser, var det noe å anbefale der, holdt på å si? Ja, på pølse. Jeg hadde det samme på pølse, metervare. Bare det? Ja.

Åh ja, det er faktisk bare de som vi går til. Men før så hadde du jo noe som heter Grøsta, men de har byttet eier, og dermed så endret de hele ingredienslista til at den ikke ble like bra som før. Men de har noen produkter som kan være bra, sånn Grøsta karbonada, ikke like bra som før, men fortsatt helt greit. Ja, good. Er det noen andre ting da?

Jeg digger Jersey meieriene. Det er jo også selvfølgelig, det er jo veldig irriterende at vi snakker nå om de tingene som kunne tilgjengelig på Østlandet og meny og sånne ting. Men i hvert fall støtt opp om de produktene som faktisk er bra. Og Jersey meieriene har veldig bra fløte, helmelk. Men det er vel roglansbasert, er det ikke det? Jeg vet ikke akkurat hvor de er fra. Jo...

Men ja, så da kan man si Vestledningene og Oslofolk. Jeg er ganske sikker på at det er fra jæren

Nei, noen snakker med huter over. Men ellers da, hvis man skal tenke gode produkter, så er jo liksom frossende grønnsaker, det er jo undervurdert. Og frossen fisk, det er jo både billig og sunt, og kjøp inn ting som kikkerter, bønner, og bare ha stående, så blander inn i middagen. Det er også billig og sunt, vil noen si, så ja.

Jeg så en nyeste jeg skal prøve til nå, det er kjøp jordbær, og så kutt de opp i skiver. Det er kanskje litt sånn strømsløsing. Du skal steke de på 200 grader eller noe annet i tre timer. Så lager du tørka jordbær, så smaker det helt sinnssykt. Da får du alt vannet ut, så blir det helt ekstremt søte, som er en...

litt av snekt av ute i mannpakka. Jeg har ikke prøvd det, men det hørtes godt ut. Jeg synes du så lovnutt. Jeg er ikke på TikTok eller Instagram. Jo, jeg er det. Det er der jeg så det. Da avslørte jeg meg.

Jeg skal av smarttelefonen i sommer. Nå venter jeg bare på at en dum telefon skal komme i posten. Skal du helt av? Det går vel ikke med tanke på jobben? Jo, det eneste jeg bruker smarttelefon til er jo, det er selvfølgelig masse småting, men som er uerstattelig er denne jævla storyfunksjonen på Instagram. Ja.

Ikke at jeg bruker den så ofte lenger, men jeg skal av. Da kjører jeg dual sim i starten. Da blir iPhone en fast telefon, så står det støpstø. Og så den andre light-telefonen i lomma. Det hørtes veldig lurt ut. Har du mye skjemtid? Ja. Ja.

Jeg har mye skjermtid. Jeg har det. Det er mye Instagram og sammenblanding av jobb og scrolling. Jeg forsøker hver dag å bli bedre på det. Du er veldig flink til å legge ut

Det er, ja. Ja, har sin pris. Ja, men det er fort gjort det der sauset sammen, det private jobbgreiene på, med Instagram og alt mulig sånn. Det er det. Vil du si hvor mye skjem til du har før vi legger på? Åh, det varierer ekstremt fra dag til dag. Det kan fort bli opp i 3-4 timer liksom. Ja. Åja, det 3-4 timer, det er jo innenfor da. Jeg tror det er ganske mange der ute sliter med sånn typ 7-8-9 timer. Ja, ja.

Det er det jo. Det er et eget samtaleemnesi. Det er det. Jeg tror vi skal gå inn for landinget. Jeg har vært og tatt bastudag og drukket to-tre liter vann, så nå sprenger det i blæra her. Det var hyggelig å se deg, nå prater vi med deg, Maja. Veldig hyggelig å være her. Skal vi plugge noe gøy på slutten, eller? Jeg har et par ting her. Du kan begynne. Ja.

Ja, plugge inn og gøy. Hva mener du da? Er du drit med det da, vet du ikke sånn? Følg meg på Instagram, folkens! Ja, ikke sant? Og så var det på en måte, du har to... Jeg har bøker. Du har bøker, du har business. Ja. Hvilke bøker er det som gjelder nå? Det er den barneboka som kommer til høsten, som heter Ronja lærer å like.

Har du skrevet bok? Ja, sammen med Susanne. Sammen med Susanne, din partner in crime. Det sier du bare helt på tampen av når du kommer og boker her til høsten. Ja, ja, ja. Så gøy. Er det faglitteratur for barn da, eller? Det er litt sånn snikete pedagogiske triks til foreldrene inni der. Og så er det...

Ja, litt sånn snikete hjernevasking av barna til å lære å like råvarer, gjennom at de blir kjent med en og en matvare som kommer og flyr ut av kjøleskapet og sånne ting.

Det er en sånn snikmanipulasjon jeg kan like. Ja, det finnes så få sånne barnebøker som kan hjelpe foreldrene og gi barna gode matvaner. Så derfor så følte jeg og Susanne for å skrive i sånn bok. Hvordan kommer det ut på? Er det forelag eller gir det seg? Ja, det er frisk forelag. Ja, spennende.

Det må vi sifre når den er ute, så jeg blir med å gi den en push. Ja. Så til alle som menn som sitter og hører på, så er det sikkert dere gjerne vasket med at det er bare et urnetøy du skal gå i, det er comfy balls. Men du vet at de har dameklær også?

Det har jeg ikke tenkt på. Du har ikke tenkt på det? Har du ikke tenkt på et Comfy-bås? Nei, men skal man gå rundt med en logo med Comfy-bås? Nei, det heter Comfy. Comfy, ja. Ja, men det var bra da. Så jeg tilbyr gjenstene alltid Comfy-bås når de går derfra. Eller Comfy, det er jo også sånn tamprodukten da. Så fikk jeg sneket inn det, og så er det jo Folio er også sponsoret på den der. Kjente de? Ja.

regnskapsprogram? Nei, det er en nettbank, eller banktjeneste. Ja, ja, ja, det var den der, ja. Jeg kaller det Nye Skadenebanken. Men jeg tror ikke jeg har lov til å si det, for da blir Folio sur på meg, men det er liksom det samme opplevelsen av den gode gamle nettbanken, som ingen får lov til å bruke lenger, eller ingen bruker lenger, det blir kastet ut, kjøpt opp, så Folio er nettbank for deg som er grunner da, vet du. Ja, ja, ja. Så det er...

fiken og folie og indahaus her, så jeg har fått plugg av det. Ok, det er nok reklame, nok annonsering. Lykke til med ditt videre, Maja, og bok, ikke minst. Takk for det. Takk for praten. Takk for i dag.
Nämnd i episoden

Nestlé
Et matvareselskap som produserer barnegrøt, kritisert for høyt sukkerinnhold og markedsføringsstrategier.
Barnegrøt
Debatt om næringsinnhold og sukker i barnegrøt, spesielt Nestle sin grøt, og påvirkning på barns helse.
Ultraprosessert mat
Matvarer med mange tilsetningsstoffer og lite næringsstoffer, kritisert for negativ påvirkning på helse.
Hjemmelaget mat
Fremhevet som et sunnere alternativ til industriprodusert mat, med fokus på rene råvarer.
Ida Gran Jansen
Influenser som har delt oppskrifter på grøt, men som har blitt kritisert for oppskrift med vann istedenfor morsmelk.
Morsmelk
Viktig for barns ernæring i tidlig alder
Forbrukerrådet
Forbrukerorganisasjon som har undersøkt barnemat og funnet mangler i ernæringsinnhold og markedsføring.
WHO
Verdens helseorganisasjon, referert til i forhold til ernæringskrav for barnemat.
Nedbrutt vetemel
Et tilsetningsstoff i barnegrøt som skjuler tilsatt sukker.
Maltodextrin
Et tilsetningsstoff som brukes i matvarer for å forbedre konsistens og søthet.
Grogro
Et merke av barnegrøt som har rene ingredienser.
Marit
En person nevnt i sammenheng med matkultur og sunne valg.
Susanne
En person som jobber med Maja Skogstad
Anders Nordstad
Person som har deltatt i podcasten tidligere, og har diskutert kreftindustrien
Mette Karlager
Professor nevnt i sammenheng med kreftforskning
Barnematbyen.no
Maja Skogstads bedrift
VIPPS
Betalingssystem nevnt i sammenheng med barns selvstendige kjøp av mat
Norge
Land hvor podcasten er produsert
Narvik
Maja Skogstads hjemby
McDonalds
Nevnt i sammenheng med tilgjengelighet av usunn mat
Ronja lærer å like
Barnebok skrevet av Maja Skogstad og Susanne
Comfyballs
Klesmerke, sponsor av podcasten
Folio
Nettbank, sponsor av podcasten
Deltagare

Host
Wolfgang Wee
Guest
Maja Skogstad
Sponsorer

Comfyballs
Folio
Poäng

Monkey see, monkey do. Hvis du er en god rollemodell, så har det god effekt på barna.
Et sitat som understreker viktigheten av at foreldre er gode rollemodeller for barnas kosthold.
På et eller annet udefinerbart tidspunkt så bare vannes alle de produktene som egentlig er ok.
En påstand om at kvaliteten på mange matvarer har blitt dårligere over tid.
Vi blir manipulert gjennom priser og utforming av produkter til å spise dårlig.
En påstand om at matvareindustrien bruker markedsføring til å påvirke våre matvalg.
Påståenden

Mange kjøpegrøter har et høyt innhold av frie sukkerarter som skjules under navnet "nedbrutt vetemel".
En påstand støttet av Forbrukerrådet, som viser hvordan sukker skjules i matvarer.
Industrien finner på nye måter å brande eller pakke inn produkter som er akkurat innenfor reglementer og reguleringer.
En påstand om at matvareindustrien utnytter regelverkets smutthull for å selge produkter med lav kvalitet.
Hjemmelaget grøt laget på vann i stedet for morsmelk eller morsmelkerstatning kan føre til vektnedgang hos barn.
En kontroversiell påstand basert på en artikkel, men med ubesvarte spørsmål om årsakssammenheng.
Lignende

4/15/2024
Snakk med Silje
SmS #19 Maja Skogstad om ultraprosessert mat, sunnvasking, markedsføringsteknikker og barns matvaner

Maja Skogstad har en mastergrad i samfunnsernæring, er grunnlegger av Barnematbyen.no og forfatter av «Barnematrevolusjonen». På Instagram er hun godt kjent som @ernaeringsmamma hvor hun...
Se mer
4/18/2023
Leger om livet
#105. Ernæring, barnemat, sukker og matindustri. Med Maja Skogstad, Master i samfunnsernæring.

I denne uken tar jeg en prat med Maja Skogstad som er en tydelig stemme innen ernæring og barnemat. Maja har en master i ernæring og brenner for å hjelpe befolkningen å få økt kunnskap om hvordan maten påvirker helsen vår og hvordan man lettere kan ta gode matvalg. I denne episoden går vi blant annet inn på;Hvor viktig er egentlig sunn mat hos barn i vekst? Hvordan får man barna til å spise sunn mat? Hva spiser norske barn i dag? Hva er den neofobiske perioden? Hva er viktig å tenke på når det kommer til mat hos barn, og hvordan kan vi gi barna god og næringsrik mat?Kontakt Maja Skogstad: https://www.barnematbyen.no/Ha en kjempe fin uke! Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 eller https://www.annettedragland.no/offers/wzwt7oTe/checkout.Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
6/21/2023
Wolfgang Wee Uncut
Maja Skogstad | Ernæringsmamma, Ultraprosessert Mat, Energidrikkene, Rødt Kjøtt, Oskar Westerlin

Wolfgang Wee #390: Maja Skogstad, aka Ernæringsmamma, har master i samfunnsernæring og er gründer av @barnematbyen og forfatter av Barnematrevolusjonen. 0:00 Start 3:35 Ultraprosessert...
Se mer
3/5/2023
Helsetipspodden
05. BARNEMAT OG ERNÆRING. Kosthold et viktig bidrag til den dårlige folkehelsen. Gjest: Susann Stave

Gjest: Susann Stave, master i samfunnsernæring Tema for denne episoden er barnemat. Er det egentlig noe som heter barnemat? Hvilken mat gir de små bedre helse? Hva bør de små spise mer og mindre av? Grunnlaget for gode helsevalg starter allerede fra vi er små. De vanene vi får fra tidlig alder har en stor sannsynlighet for å følge oss gjennom hele livet. 60% av maten nordmenn handler er ultraprosseserte varer. Studier viser at høyt inntak av industrialisert mat gir økt risiko for en rekke helseplager og sykdommer. Frem til nylig var det få studier knyttet opp mot barn og i 2022 ble det fremlagt de første studiene som har sett på hvilken effekt ultraprossesert mat kan ha på den yngre generasjonen. Kosthold er en stor bidragsyter til den dårlige folkehelsen, og Susann ønsker å være en stemme som gjør det enklere for folk å ta gode valg. I denne episoden snakker vi om hva ultraprosessert mat er og årsaken til at vi bør spise mindre av det. Videre snakker vi om råvarebasert kosthold og hvorfor det er vi bør gi mest mulig av det til det til barna. Stikkord for episoden: næringsstoffer, ultraprossesert mat, ingredienser, råvarer, kosthold, matens struktur, drikke, kjøpegrøt, cellulær mat, næringstetthet, tilvenning av smaker, industriell mat, matvareindustrien, forbrukerne blir lurt, markedskrefter, forbrukermakt med mer. Du finner Susanne her: www.instagram.com/susann.stave Du finner Helsetipspodden her: www.instagram.com/helsetipspodden Du finner Annette her: Annette Løno I Vagus og bærekraftig helse (@annette_loeno) | Instagram Med Helsetipspodden har jeg et ønske om å dekke de fleste temaer innen helhetlig og bærekraftig helse. Jeg kan røpe at jeg har mange kunnskapsrike på gjestelisten fremover. Temaer som skal tas opp er blant annet kvinnehelse, overgangsalder, trening, balanse, musikk, bevegelse, hjernehelse, angst og uro, faste, ernæring, stress, vagusnerven mm. Kom gjerne med forslag på tema og gjester på Helsetipspoddens instagramkonto. På din podcastapp har du mulighet for å vurdere Helsetipspodden og legge igjen en anmeldelse. Hadde vært stor stas om du ville det. Ekstra gøy er det jo med 5 stjerner. Det bidrar til at Helsetipspodden når ut til enda flere. * Helsetipspoddens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du eller ditt barn en medisinsk tilstand rådes det til å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell
Se mer
2/9/2025
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #599 - Anders Haakenstad | Kolesterol-bløffen

Wolfgang Wee Uncut #599: Anders Haakenstad er utdannet "Exercise Physiologist" fra det medisinske fakultet på NTNU, og har spesialisert seg på hvordan kosthold og livsstil kan helbrede kroniske...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #624 - Marit Kolby og Ove Andre Jacobsen | Juks i Restaurantbransjen

Wolfgang Wee Uncut #624: Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. Ove Andre Jakobsen driver bistroen Le Benjamin sammen med kona Magdalena Rosenblad....
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #631 - Annette Dragland | Helsevesenet, Leger, Søvn, Drittmat og Stress

Wolfgang Wee Uncut #631: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet" og aktuell med boken "Hele Deg". Kjøp boken her: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-he...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #635 - Lars Magne Sunnanå & Marit Kolby | Hva Skal Vi Med Kostrådene?

Wolfgang Wee Uncut #635: Lars Magne Sunnanå er skribent, blogger, tidligere journalist og kommunikasjonssjef i Equinor. Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo...
Se mer
Laddar