Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nettoløno, og dette skal være podcasten for deg som søker forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til et friskere liv med mer livsglede. Episodens tema gleder meg lenge til å snakke om og dele med deg. Det er nemlig naturens effekt på helsevård.
Jo mer jeg leser forskning på hvor viktig naturen er for helsa vår, desto mer begeistret blir jeg. Og dagens gjest kan mye om dette. Og derfor er jeg glad for at hun takker ja til å dele av hennes kunnskap. Og jeg snakker om Åse Dragland. Hun er allsidig, og jeg kan blant annet nevne at hun har jobbet på alt fra bibliotek til sosialkontor og skole. Og aller lengst har hun jobbet som journalist. Hun har hatt 25-30 år på NTNU og Sintef som forskningsjournalist.
I dag er Åse pensjonist, forfatter og markertraver. Hun bruker mye tid på klima, miljø og naturvern. At Åse er kunnskapssøkende nysgjerrig er det ingen tvil om. Det er lett å forstå ut fra bøkene hun har skrevet. Hun er nemlig forfatter av fire bøker. Den ene, Slik påvirker naturen vår. Videre, Kroppens skjult intelligens.
Kroppen snakker, nyviten om kroppsspråket vårt. Medisinering med bismak, om forbruket medisin og psykiatri, eldreomsorg og ADHD-behandling. Jeg kunne i grunn av å prate med oss om alle disse temaene. Men i dag skal det altså handle om hvordan naturen er grunnleggende viktig for helse vår. For tilfredshet og opplevelse av mening med livet.
Vi skal snakke om hvilke måter naturen virker inn på kropp og syke, hvordan hjernen endres for å oppholde seg i storby sammenlignet med landlige omgivelser, hvordan de som bor i by kan ta helsenytt av naturen, og så er jeg nysgjerrig på om det er noen interessante opphusninger funnet som har funnet i forbindelse med å skrive boker. Dette gleder jeg meg til å lære mer om. Velkommen, Asle! Takk!
Ja, jeg ble også nysgjerrig på hva det er som har fått deg så interessert i naturen og hvordan den påvirker helsevarene.
Ja, jeg har som du sa. Jeg er veldig glad i naturen. Jeg bruker naturen mye. Og jeg kan skrive under på alt jeg har oppdaget gjennom å skrive denne boka. Naturen er min medisin på alle måter. Hvis jeg er trist eller sint eller deppa eller hva det måtte være.
går jeg en tur, og når jeg er tilbake igjen til bilen min, så er alt borte. Det er merkelig, men det er helt sant. Naturen har en helende virkning på oss, både fysisk, kroppslig og mentalt. Ja, og det er jeg så enig med deg i, for det samme opplever jeg, og det tror jeg de fleste av hjemme har kjent på, at de bare kommer seg ut i naturen, så
Kan han føle seg roligere og bli litt klarere i hovedet, og kroppen kjennes bedre ut? Så hva er det som gjør dette her da? Først og fremst tror jeg jeg må ramse opp, for det er jo så mange, og det er så pussy, for jeg er jo interessert i forskning, og ofte er det sånn at det kommer en forskningsuttale, så det er ofte noen som kommer noe annet et år etterpå.
kanskje det motsatte, men når det gjelder natur og helse, så er alt av prosjektene og studiene verden over helt sams, helt lik, så positiv alle sammen.
Og når det gjelder den lange lista ved hvilke måter naturen virker innpå, så er det jo både de fysiske tingene som vi har hørt om i mange år, at man reduserer risikoen for livsstilssykdommer, man får mestringsfølelse, man kjenner kroppskontroll,
Og man får redusert puls og blodtrykk bare etter 20 minutter i naturen. Du kan gå en tur i en park 20 minutter, og blodtrykket ditt og pulsen din går ned. Men jeg synes veldig så viktig er jo de mentale tingene som det har vært mindre snakk om kanskje. At naturen reduserer stress, depresjon, sinne, frustrasjon, lang liste der.
Og når folk er spurt, så sier de at naturen også gir dem en lykkefølelse. Og den følelsen av ro og trygghet som naturen gir, den finner du ikke andre gasser. Og nå har jeg glemt hva du spurte meg om, men det var noe mer. Ja, det var hvorfor dette virker så godt innpå. Hva er det som skjer når vi er i naturen?
Ja, det er jo for det første at når vi er i, la oss si du er i en stor by, med masse trafikk, støy, uro, ting du må ta avgjørelse hele tiden.
Du møter folk mot deg hele tiden. Du må gå unna, du må avgjøres om du skal gå dit eller hit. Hele tiden gå gjerne på hygge.
og nå kommer jeg kanskje bort til det neste spørsmålet ditt, men er det sånn at alt henger sammen her da? Så det man har sett gjennom måling, man kan jo måle alt i kroppen i dag, og man måler for eksempel i hjernen, hva som skjer der,
De ulike hjernedelene våre henger jo sammen med de ulike aktiviteterne og de ulike følelsene våre. Så vi vet jo det fra før av at jobber vi med tekst, så er en del av hjernen brukes. Jobber vi med tall, så brukes en annen del av hjernen. Og det her ser eksperter og forskere og leger i dag med at blodet strømmer dit der i den hjernedelen som er aktiv.
Det man ser er at i en stor by, der hjernen må jobbe på hygge, så strømmer blodet til en del av hjernen som kalles for amygdala. Dette er en hjernedel som har med angst, stress og depresjon å gjøre.
Det ligger også en liten del bak av meg, det er altså her med grubbling og tankekjør og gjerd. Det kjenner vi jo igjen når vi ligger på kveldene og ikke får sove, at det er de samme tankene som går igjen og igjen gjennom hodet vårt. Og det man ser er at ute i naturen så kommer det en ro inn i oss, sånn at alt av
aktivitet i disse to hjernedelene roes ned. Så det er en veldig tydelig forskjell. Så det der med ro og hvile, det er et eller annet i naturen som gjør at kroppen vår slapper av. For eksempel kan du se det på den oppmerksomheten som vi bruker til daglig, når vi snakker med andre, når vi jobber konsentrert,
Det er en direkte oppmerksomhet som krever at hjernen vår ser med. Men når vi er i naturen har vi en helt annen type oppmerksomhet. Det kommer bare inntrykkene, synene og lyden. Det driver gjennom oss og går ut på energien. Vi registrerer ting, vi bruker ikke tankene på det.
Så det forskningen viser er at man gjenoppretter oppmerksomheten med å være i naturen. Man renser hjernen på et vis. Og det er vel akkurat det som skjer med både kroppen og hjernen, at man får en ro og man gjenoppretter seg selv på et vis.
Og det kan jeg oppleve selv også hvis jeg går en fjelltur, så ofte gjerne i starten er det gjerne mye tanker som går, og så må jeg nesten gå av med de tankene som jeg har fått inn i byen, og så er det mer tilgang på ro, og så ofte hvis jeg går lenge nok, så begynner gjerne disse kreative, fine, lykkelige tankene å komme inn. Ja.
Ja, det er jo pussy. Det er jo en dansk filosof av Søren Kirkegård, han levde jo på slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet, eller noe sånt. Og han skriver jo masse om det der. Han er jo en sånn
Som han siterer mye i media. Men han sier jo et eller annet om å gå. Han har en lang episode om å gå. Og han sier at da går jeg meg til mine beste tanker. Og ingen tanke er så tung. Og ingenting er så vanskelig at jeg ikke kan gå det av meg. Så det har jo vært kjent i alle år. Men jeg tror spesielt det her med...
Folk i dag som sliter med psykiske lidelser, de burde bruke naturen mer enn kjemiske medisiner. For det kan ha like god virkning. Ja, og uten bivirkninger og mange positive effekter i tillegg. Så det er jeg så enig i.
Og det er jo nettopp det at mange strever med, at det er veldig mye tankestress, mye tankeskjør, ofte er det mye negative tanker, og kroppslig uro, smerter, ubehag, vansker med å klare å koble ut og slappe av, og da vite at naturen kan
være en, jeg liker ikke ordet medisin, for det er jo ofte inn mot gjerne legemidler, men at det har en fantastisk effekt på dette her, å bare forstå det, og kunne da motiveres til å bruke det mer. Ja, for jeg tror dessverre at for mange så
Det er både dørstokk og kmil, og det at det har vært så mye fokus på tur, på aktivitet, på fjellturer, på friluftsliv, på det viset, og det er jo superrent det også. Men det trenger ikke være det, det kan bare være å rusle og oppholde seg i naturen.
Rett og slett bare å gå en liten tur, sette seg på en benk eller på et underlag og bare sitte og se utover naturen, det har god virkning. Så det trenger ikke å være det helt store og fysiske strev som det er hvis folk tenker det.
Nei, og akkurat som du sier, det er der det bare er vær i naturen. Og jeg synes det er så fint å vite at det er der det lytter til naturlyder, om det er vind, fuglekvitter, sittrende vann eller bølger. Så det er beroligende og styrkende for nærmeste systemet vårt. Absolutt. Jeg går like mye...
Her i Trondheim er vi så begynnslige med at vi har både fjorden og marka nær. Jeg går like mye langs fjorden som jeg går oppe i marka. Begge deler er kjempefint og gir mye, synes jeg. Det er så spennende at ved å puste i naturen kan det øke immunforsvaret vårt. Vil du fortelle litt om det?
Ja, det er jo Japan og japanske forskere som har kommet med dette, for Japan har jo millioner av mennesker og bor i store byer, så der ble det gjort en kjempejobb for noen år tilbake med at de bygde ut naturstier og satt fokus på dette som vi kaller for...
skogsbading i dag. Det er altså bare å være i naturen og bruke alle sansene. Så Japan har jo omtrent 80 stier rundt om i landet der folk kan gå for å komme seg ut i naturen. Men i etterkant av det så har jo japanske forskere vært opptatt av akkurat det der, hva er det som skjer i naturen? Og de har funnet ut sånn pusse ting som at
Trær som furre, eik og eukalyptus skiller ut en olje som kalles for fytonsider. Det gjør de for å beskytte seg selv mot bakterier og insekter som vil skade dem. Den olja puster vi inn når vi går i en furreskog eller sitter under en eik på våren.
Det viser seg at denne olja også øker aktiviteten på de såkalte NK-cellene som befinner seg i immunsystemet vårt. Det er celler som dreper alt som vil skade oss. Virus, bakterier, kreftceller som vil ta seg inn, men som immunsystemet slåss mot.
Så det er en voldsom økning i disse cellene i immunsystemet. Og det pusser jeg at det ikke bare skjer den dagen de er i skoen eller sitter under treet. Men det var i en måned i etterkant. Så det synes jeg var en veldig både oppløftende og merkelig...
kunnskap. Ja, tenk at naturen, vi er jo en del av naturen vi også, selv om vi bor i byer, og at vi egentlig har et sånt samspill med naturen som bidrar til at når vi puster i en skog, så
øker det rett og slett immunforsvaret vårt det synes jeg er helt fantastisk og med den kunnskapen nå så er jeg sånn jeg puster ekstra godt og mye og tenker at åh nå styrkes immunforsvaret men er det kun fordi at de har sett på eik og fura og eukalyptus at det er de trærne eller skiller de seg ut fra andre trær vet du noe om det?
Jeg har forstått at det er de som skiller seg ut fra at det ikke er det samme som skjer med burk og gran og det vi måtte ha lært oss. Men det der kan jeg si med full sikkerhet. Du fikk meg til å tenke litt. Det kan jo være at Japan har konsentrert seg om de her fordi de finnes mest i landet.
Det må jeg faktisk sjekke. Ja, og så er vi så heldige at vi har jo eik og furø mye av det i vårt eget land, så det er veldig fint.
Og så leste jeg en studie der japanerne, for de har jo vært helt rå på dette her, å finne ut av hvorfor noe har effekt med det der med sykehusopphold. Om du hadde betongutsikt eller grønn utsikt at det hadde en forskjell.
Ja, det er jo hvor jeg forsker veldig mye på både sykehusutsikt, utsikt fra jobben din, utsikt fra en fengselszelle. Og det er jo utrolig så lite som skal til for at det har innvirkning. Det er bare bittelitegrann grønt utenfor vinduet ditt så virker det på deg. Og når det gjelder sykehus så skikker de pasienter som hadde samme type operasjon, det var vel en galletype,
galle operasjon som alle pasientene hadde gjennomgått. Men halvparten av de her pasientene lå på rom der det bare var utsikt mot betong og grått, mens den andre halvparten lå på rom der de hadde utsikt mot noe grønt. Og det de fant som var helt ydelig var at den grønne gruppa
De hadde færre komplikasjoner etter operasjonen, og de kom seg fortere og beskrevet ut raskere enn den andre gruppa. Og nøyaktig det samme finner man til og med i de her små fengselselene. Nå må jeg bare gjøre sånn altså. Ja, det er en forskjølelses tid ditt nå. Ja, forferdelig.
Så så de at i fengselet har de en sånn sosialtjeneste der fanger når de er både utenfor og kjempedeprimert, så kan de snakke med noen andre for å komme seg bort fra det vanskelige. Men det de så var at de her som var fengslet og hadde litt utsikt mot det grønne, de brukte den sosialtjenesten mindre
enn den gruppen som bad celler ut mot gud. Ja, og det synes jeg er så viktig at vi tar på alvor. Jeg tenker bare med helsevesen og sykehus, sånn som du sier, det er kortere opphold, mindre smertestillende, mindre smerteopplevelse etter operasjon, så burde vi jo kun hatt mulighet til å ha grønn utsikt på alle sykehus i Norge.
Absolutt, og det burde man også tenke på de som er byplanleggere og driver med fortetting. Man bør ha trær og grønt rundt huset sitt også. Det har stor betydning for helsa. Masse forskning på det der også som viser akkurat det.
Jeg har også lest en artikkel at de mener at i 2050 at ca. 90% av den norske befolkningen vil bo i by. Så det går jo ikke i riktig retning når det gjelder det. Nei, vi gjør dessverre ikke det. Det er et paradoks. Men det som er bra, eller det vi må jobbe for, det er jo å få naturen flyttet inn til byen.
Vi kan ikke ha betongbyer, grå byer. Vi må få flyttet inn. Vi må ha mye mer av parker og små områder med grønt. Jeg tenker at vi private, de fleste av oss har en grønn plan rundt huset, og den går an å gjøre veldig mye med.
Det er bare å komme til mitt andre yndlingsområde. Jeg er jo hageelsker. Og det er så lett i dag. Man slipper å grave og spa og styre. Man kan bare legge tykk papp, pappeske, mange på plæna, rett på plæna, og bare ha jord oppå. Og vips, så har du et bedd å kunne plante blomster i, eller
sette potet i om du vil jeg gjorde akkurat det i fjor og hadde en kjempefin potethøst nå det er så enkelt
Ja, og så leste jeg også det med at det der å grave i jorda er med å styrke mikrobiotaen vår. Så det er det når vi skal ut i bedet og droppe disse plasthandskene. La oss bli litt skitten og få litt jord på oss, for det er jo også med å styrke helsa vår. Ja, jeg begynner bestående med noen håndskaper på meg, men de ramler av av at vi bestående er skitten under neglene etter en liten stund.
Nei, jeg tror bare det er sunt, og det er godt å kjenne på jorda, og det er godt å ta bort de blomsterne og kjenne lukten ut av dem. Det er veldig mye helse i en liten hage, og det kan alle tenke på, som ikke kommer seg opp i marka av ulike grunner.
De kan ha blomster rundt seg. Om de så bare har en terrasse eller en balkong, så går det an i dag med alt mulig tilbud på pallekarma og gudene vet at du kan ha underlag under pallekarmen. Så det er ikke noe vanskelig både å dyrke grønnsaker og dyrke blomster. Og det er så mye glede i det, og det er så mye helse i det også.
Ja, det er det virkelig. Og så vet jeg jo også at det å se på noe grønt også kan være beroligende for nervesystemet vårt. Da leste jeg også at de var på et eldre- eller et sykehjem, der de bare hadde tappet sert med natur, altså av skog.
Så så de bare at det i stedet for å ha alle hvite veggene, at det også ga mer ro og mer glede. De kunne se på blodtrykket. Til og med det trenger ikke nødvendigvis være ekte natur, selvfølgelig har det mer effekt, men bare å kunne se på noe natur er godt for oss. Ja.
Det er utrolig beroligende. Og de her tankene om naturen, eller hva som gjør at det virker på oss, du kan jo gå tilbake til millioner av år, da vi levde under stjernerne, da vi levde i naturen. Og det er jo flere biologer og forskere som tror at dette sitter i oss ennå,
Det var en som heter Wilson på 80-tallet som kom med en teori rundt det at akkurat det vi har snakket om, at naturen har en selvhelbredende effekt ut ifra bakgrunnen vår. Vi trenger natur, og vi trenger å ha natur rundt oss skal vi opprettholde helsa. Og akkurat det samme sier vår egen filosof Arne Næss.
hadde de samme tankene at hvis vi går på tvers av naturen, hvis vi ødelegger, så ødelegger vi for oss selv. Og vi ser jo mye av det her som kommer opp igjen i dag, nå når vi har ødelagt veldig mye natur, og når fugleliv og dyreliv dessverre forsvinner rundt oss, så ser vi at vi endelig blir nødt til å gjøre noen ting, og vi må bevare det.
å ta vare på naturen rundt oss. Og hva tenker du, hvordan kan den enkelte av oss være bedre på det? Har du noen tanker på det? Hva gjør du selv? Jeg sitter jo nå i styret i Naturverdenforbundet, men jeg har jo også jobbet i en liten arbeidsgruppe her lokalt for å ta vare på et lite skogområde som bare er
noen hundre meter fra her jeg bor, og som blir brukt av veldig mange mennesker i de ulike boområdene rundt om. Her har man jo planer om å bygge et skianlegg, og det vil være slutten på den uberørte, stille, rolige naturen som vi andre er glad i.
For da vil det bli høytalere, og det vil bli snøkanoner, og det vil bli graving, og det vil bli hogging av skog, og det vil i det hele tatt ødelegge. Så det går an å gjøre, det går an å engasjere seg, og vi tror jo at vi er et steg videre nå mot å klare å bevare dette lille området for tur går an.
Også for oss mennesker, altså turgårdene, men jeg tenker dyrene, insekter, alt som er av trær som har stått over mange, mange år. Ja, det er mange rødlister, fugler blant annet, som befinner seg i det området her. Og masse dyr, akkurat som du sier.
Det er ikke så enkelt at man kan si at de kan bare flytte seg lenger bort, det kan ikke være noe problem. Men at fugler og dyr befinner seg akkurat i det området, det er for at det er tilpasset dem akkurat der de er. Så det er ikke så enkelt at de bare kan flytte seg et par kilometer lenger øst eller sør. For der ser det helt annerledes ut.
Og det er jo akkurat dette med arealendringer og det at vi grever og ødelegger og bygger og styrer, som gjør at vi også mister fugle- og dyrelivet vårt. Så der går det an til å engasjere seg, og jeg håper at dere klarer å bevare det området som er i Trondheim som...
For det er viktig. Og så vet du, nå er jeg i Stavanger og her har vi veldig mange grøntområder, men så skjer det litt sånn litt om litt at ting forsvinner eller endres eller tilpasses til å se bedre ut. Så det der å være litt oppmerksom og påvirke politisk,
Og så er det jo også, som jeg synes er fascinerende, det der med rennende vann og joner og fosser. Vil du fortelle litt om det? Ja, nei, jeg er veldig fascinert av det. Jeg kan sitte nede på et svabeg nede ved fjorden og bare høre på. Jeg har noen spesielle plasser der bølgeskulpet er spesielt fint.
Så det kan jeg si til lenge og bare høre på det. Og jeg er veldig glad i vannflata. I det hele tatt, jeg elsker å sitte ved sånn små vann oppi marka og bare se utover vannflata. Det er jo det der igjen med vann og med bål som vi kanskje har med oss i genene våre fra gammelt, gammelt av. Det er noe veldig...
beroligende og du får ro av å se inni et bål og å se utover et vann bare prøve jeg er veldig betett av fosser når jeg har vært på tur og det er en foss og gjerne Stien går videre for vi skal følge turistforeningen sin merker så jeg er alltid sånn, nå må vi stoppe litt og bare føle nesten at det bruser min egen kropp i disse fossefellene
Det er så fascinerende. Og jeg vet at på en del senter i USA, inne i områder der de ikke er i nærheten av noen fossefall, så lager de fossefall og setter beboeren i nærheten av det rannende vannet, for de vet at det er
er med å dempe depresjonsmarkører de har sett for at det er mindre smertestillende og igjen kortere opphold hvis det er rekreasjon etter en operasjon eller noe så det er også å koble på sansene våre lytte, lukte
Nå gikk jeg en skogstur på søndag, og plutselig var det et ekkorn der, og bare stoppet opp og se hvordan det ekkornet hoppet fra tre til tre, og koblet på oppmerksomheten. Ja, det er litt... For det tenker jeg ofte på, jeg går...
Gjerne tur både i gruppe i ukjent område, og jeg har turvennene. Men jeg går også mye alene, og det er forskjellige turer. For når jeg går sammen med mange, så legger jeg ikke så mye merke til omgivelsene. Da er det det sosiale som er i forgrunn. Men når jeg går alene, så er det akkurat sånn som du sier. Da kan jeg legge merke til ekkoen, og jeg legger merke til fuglene,
Og fuglelyder på en helt annen måte. Så det er sunt å bare prøve begge deler. Ja, og det er jo nettopp det der å ta bevisst valg på å gjøre det. For ellers kan dagene bare gå, og så plutselig har man ikke vært i naturen i løpet av en uke, eller måned, eller et år.
og søker det opp, men også litt som du sier, at hvis han har en park i nærheten, bare komme seg ut og så sitte litt. Og også gjerne legge vekk mobilen og legge vekk det som er av ting som lett lar oss distrahere også. Ja, for det tenkte jeg skulle si når du
når du spør etter tips og ting jeg kan nevne, for at folk skal klare å starte med noe sånt. For jeg skjønner jo det at det er vanskelig for den som aldri har gått tur eller hatt noe forhold til natur, å komme seg opp av sofaen. Men det er noen tips man kan prøve
For min del er jeg veldig planlegger. Jeg bruker boka mitt til å skrive hva jeg skal gjøre på mandag og onsdag og fredag, om jeg skal trene, eller jeg skal gå i marka, eller jeg har noen avtaler med veninner. Det er så lurt å skrive at man skal ha tur, for eksempel på mandag eller onsdag.
Da skal jeg gå tur. Og jeg skal gå tur uansett hvordan været er. Og jeg går tur hver mandag og hver onsdag. Jeg sier som et eksempel nå. Det er lurt å skrive ned, for da er det vanskeligere å bryte det. Og en annen lurt ting å gjøre er å legge frem turklien kvelden i forveien.
Det er lett det også, det at det er vanskeligere å si nei, jeg orker ikke. Så det er noen små tips som gjør at du, ikke presser deg selv, men det er litt vanskeligere mentalt å gå bort fra det du har bestemt, hvis du både har skrevet det ned og tatt en bestemmelse og lagt frem klær,
da er det da er det greit og la den avtalen da så slår tur avtalen med naturen kan han skrive kanskje at den er like viktig som den avtalen med en kollega eller med en venn eller en familie absolutt ja og kluet er at man føler seg så mye bedre selv om det har blåst selv om det har regnet
Jeg er 100% sikker på at du kjenner deg mye bedre når du kommer inn i huset ditt igjen og kan sette deg i sofaen med en kopp kaffe og si godt levert. Og jeg skal jammen gjøre det neste uke også.
Ja, så er det litt fascinerende, for hvis det er sånn skikkelig drittvær, og jeg har kommet meg på tur, så kjenner jeg kanskje noen ganger på en ekstra mestringsfølelse også, at nå var jeg virkelig i kontakt med naturen, og det bare pisker meg i ansiktet, og det gjør meg litt vått, så jeg må manøvre meg litt bedre, og kjenne at den lever litt ekstra. Ja, absolutt.
Og det der med mestring, det er jo også så viktig at man overvinner seg selv og får kontroll over kroppen. For det motsatte av mestring, det er jo maktesløshet. Og er det noe som kan kjøre oss helt ned i støvlene, så er det jo akkurat det. At du kjenner på at du ikke klarer noen ting, du klarer ikke hverdagen, du klarer ikke å ha kontroll over deg selv. Det er ingenting som er så ille som det.
Så det at du overvinner deg selv og mestrer deg å komme deg ut, det gir også en boost i etterkant. Og så litt er jo bedre enn ingenting, sånn det der tilpasset til egen helse, hvis han har en utmattelse,
og blir veldig sliten av høy aktivitet, bare det å gå og tussle og russle litt rolig, eller bare sette seg med et tre. Ja, absolutt. Det er så mange nivåer av det her å være i naturen. Så det er alt fra, sånn som du sier, bare sitte og se på naturen,
-til å springe på de høyeste fjelltoppene. Naturen gir en stor variasjon. Jeg leste nettopp om en dame på Vestlandet. Et sted som var veldig plaget av vinterdepresjoner. Hun begynte med å gå en halvtimmes tur- -på strandene, andre hver dag.
Hun gikk et kvarter raskt ene veien og andre veien. Hun klarte å gjennomføre dette, og følte at hun hadde et redskap mot depresjonen sin. Hun ble intervjuet i VG om dette.
Det er så fint at det får oppmerksomhet, og så er det noe om vinteren, så er vi jo påverket av lys, med dagslys inn gjennom øynene, og selv om det er gjerne mørkere ute nå, og solen gjerne ikke gjennom dagen titter sånn tydelig frem, så vil det da mørke vinterlyser også,
hjelper oss i forhold til humøret, døgnrytmen. Så det å få dagslys inn gjennom øynene er også veldig bra for vår mentale helse. Ja, det er viktig å være ute akkurat når det lyset er som best nå på den tiden her.
Så å komme seg ut mellom klokka 11 og 1, jeg synes det har blitt mørkere og mørkere nå. Og det har det jo, men du snur jo nå på den 21. Så gutt, jeg lover det. Ja. Veldig glad for. Og så leste jeg, og det var ganske liten studie, men der hadde de sett på med døgnrytme. Hvis du dro til en...
For eksempel til USA og få et type jetlag. Så for å snu døgnrytt, men raskere til den tidssonen du kommer til, så kunne du nytte å gå med bare føtter på naturunderlag til det stedet du kom til. Det har jeg aldri hørt om, men det var jo artig.
Fordi at når vi har såkalt grounding med vår hud mot naturen underlag til der vi kommer til, så er det et eller annet som kan påvirke vår døgnrytme til å snu seg raskere. Det synes jeg var litt artig. Ja, det er utrolig fordi...
Det finner ut. Ja, og så er det bare at noen må være litt undrene og ha gjerne en teori og så prøve å bekrefte eller avkrefte det. Ja, det er jo det som er med forskning og tenke.
Nytt å utvikle nye tanker. Sitter man fast i det gamle, så kommer man ikke videre heller. Mange sliter jo mye med kroppssmerter, og stiv i nakkeskulder, hodepinne, lister kan være lang. Og så har vi jo sånn som du sier, i tusenvis og millioner av år, har vi som menneskeart bevegt oss i naturen, og plutselig nå så går vi bare flett.
og det tror jeg det er jo heller ikke heldig for oss Nei, og jeg tenker spesielt på ungdom i dag som som også forholdsvis nytt at man ser at det er veldig mye psykiske lidelser blant ungdom og jeg skriver jo om en amerikansk forfatter Richard Lowe som han brukte vel ti år på å reise rundt i USA og snakke med
småbarnsfamilier, barnefamilier, om hvordan ungene deres brukte fritiden sin. Og han fant jo ut, som vi ser i Norge i dag, at de fleste brukte tida på data og dypt ut. De måtte være der stikkontaktene var, som en uttrykte det.
Richard Lowe så på at det var blitt så mye livsstilssykdommer blant ungdommen. Det var fedme, det var økning av ADHD og det var depresjon. Vi ser jo litt av det samme i Norge i dag. Det er jo ingen land som har så mye av ADHD-diagnoser som Norge har. Veldig stor økning de siste årene. Fedmen ser vi.
Og vi ser psykiske lidelser også. Han forfatteren kaller det for naturunderskudd, lidelse. Å, bra ord! Ja, nature deficit disorder. Og det er jo dessverre sånn at små unger, når de går i barnehage og et stykke videre opp, så bruker de naturen. Men når det kommer til 12-årsalderen og
Videre et godt stykke, så fell de helt fra. Det var nettopp en ny undersøkelse som viste at bare fra 2017 hadde prosenten med unge folk i naturen blitt halvert. Så de sitter foran dataskjermene og de sitter inne. Det er dessverre blitt mye mindre
Sånn frivillig lek, eller frilek, er det det vel, som vi røyner når vi var små. I dag er det organisert lek, og det er
Og den foregår jo på store stadier og stadion. Med unaturlig underlag. Ja, det er dessverre sånn at det er ikke med fotball på løkka. De gror jo ned, de her gamle lekeplassene. Det var jo nettopp et aviseoppslag om det, om alle gamle lekeplasser og lekeutstyr som står...
Tenk det, så går til legen med helseplager, og så sier legen, du lider av naturunderskudd, så du må komme deg ut i naturen. Ja, og jeg synes mange flere leger burde bruke naturen i stedet for å skrive ut en resept på antidepressiva og beroligende medisin, så burde de skrive ut en resept på to turer i naturen i uka.
Det er jo noen som faktisk har gjort det, og det var jo oppslag aviseoppslag om skotske leger som gjorde nettopp det.
foreskrev Tura i natur og det synes jeg jeg synes norske leger både burde sette seg mer inn i kraften som naturen har mot psykiske lidelser og også benytte det mer og det at en lege skriver det ned
Det vil bety også at pasienten tar det mye mer seriøst enn når man selv skal klare å komme på det eller klare å komme seg ut. Så de må bruke den grønne resepten hyppigere? Det er det ikke noe tvil om? Nei, absolutt. Det burde alle leger i dag gjøre. For som du sier, det er ikke noe
Diagnose som er større enn det her med muskelplager, lettere psykiske lidelser, det er akkurat det som de fleste nordmenn i dag lider av. Da burde legerne ta det alvorlig. Ikke pøse på med mer medisin, men bruke det vi har av naturlig helbredelse. Jeg tror at kanskje
Vår største helseutfordring i dag er at vi i så stor grad lever unaturlig. Med unaturlig lys, unaturlig mat, unaturlig livsstil, unaturlig bevegelse og så videre. Så det der å få i naturen på mange måter er jo uten tvil styrkene for helsevaret. Både fysiske, mentale og emosjonelle.
Og så er det helt gratis. Uden bivirkninger, sant? Uten bivirkninger. At vi ikke tar det mer på alvor er egentlig litt utenfor min fatte evne, men det er derfor det er så viktig å bare få snakke om det, og snakke mye om det, og repetere.
Og så også få det inn i system i skole og kanskje til og med på arbeidsplasser, ta grønt område og kanskje ha et gående møte ute i stedet for at vi bare skal sitte inne på kontor. Ja, så det er
Så jeg har et sånn håp om at det er mange arbeidsplasser som selger seg inn med å være attraktive med lønn og arbeidsvilkår og lederstilling og så videre. Men det der også har fokus på helse og knytte opp mot natur for at vi
Vi presterer jo bedre når vi har et bedre regulert nervesystem. Det er mindre sykemeldinger hvis vi tar vare på de ansatte. Så det er så mange ting. Og akkurat det du sier, det er gratis. De aller fleste av oss er så heldige at vi har det rett ut forbi vinduet vårt. Jeg har jo det siste året vært på Instagram og har skrevet mye om kropp og helse.
Så har jeg jo mye følgere, og jeg følger folk som sliter psykisk. Og det er jo veldig oppbyggende å se at flere av de som virkelig har tusenvis av følgere, det er jo folk som har oppdaget akkurat det vi snakker om.
Det er folk som sliter med trøyme og med store psykiske lidelser, men som bruker naturen gjemt og trutt og har funnet ut at nettopp det her, at naturen er den beste medisin for dem. Så de står frem som gode eksempler på det. Ja.
Og det er akkurat det du sier, det er en sånn godt oppsummert at naturen er en god medisin for oss.
Så jeg takker veldig for at du ville være gjest til å snakke om dette her, og så håper jeg nå at du, sa Lytte, blir inspirert til å bruke naturen mer for å styrke immunforsvaret, og øke ditt forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom, og få mer livsklede. Så jeg takker deg som har lyttet.
Hei igjen! Jeg vil bare tipse deg om at jeg skal holde foredrag om vagusnerven under Biohacking Weeken 20. april 2024. Foredraget heter «Vagusnerven – en biohackers superhelt mot stress». Jeg skal dele forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om vagus, og selvfølgelig dele mine aller beste tips til hvordan du kan hacka vagusnerven for å øke ditt forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom.
Påmelding gjørs på kongresspartner.no og hvis du melder deg på før 10. januar så sparer du nesten 1000 kroner. Jeg håper på å se deg der.