‹ Tilbake till podcasts ‹ Helsetipspodden

12/7/2024

84. HVILEKUREN. Banebrytende kunnskap om hvordan vi kan hvile smartere, stresse mindre og samtidig prestere bedre. Gjest: Torkil Færø

Helsetipspodden episode 84 gjester Torkil Færø, som diskuterer sin nye bok, Hvilekuren. De utforsker hvordan hvile påvirker det autonome nervesystemet, og hvordan individuelle strategier, som pulsmåling med Garmin-klokke, kan forbedre velvære og ytelse. De berører også søvn, kosthold, meditasjon, og stresshåndtering.

00:00

I dagens episode diskuterer Annette og legen Torkel Fære om viktigheten av hvile for bedre helse og velvære.

08:11

Pulsklokker gir individuell innsikt i stressnivåer og helse, og gir oss kontroll over egen velvære.

16:01

Taleren diskuterer viktigheten av hvile og hvordan moderne distraksjoner hemmer vår evne til å være kreative og reflektere.

22:32

Folk reagerer ulikt på emosjonelle stimuli, og det er viktig å lære seg å hvile i en travel hverdag.

26:44

Regulering av intensitet kan redusere stress og energibruk i hverdagen, som vist gjennom bruk av kalde temperaturer.

Transkript

Nämnd i episoden

Helsetipspodden

Podcastens navn, hvor episoden ble sendt.

Torkil Færø

Lege, forfatter, og podcaster; gjest i episoden og forfatter av Hvilekuren.

Hvilekuren

Torkil Færøs nye bok, tema for episoden.

Pulsguren

Torkil Færøs tidligere bok, nevnt som sammenheng til Hvilekuren.

Garmin

Merke på pulsklokke, brukt for å måle hvile og stress.

Vagus Magi Dagsretritt

Arrangementet nevnt av Annette, som en annonse.

Holmen Fjord Hotel

Sted for Vagus Magi Dagsretritt.

Flexbeam

Sponsor for episoden, et apparat for rødlysterapi.

Asja Sundær

Medarrangør av Vagus Magi Dagsretritt.

Annette

Verten for Helsetipspodden.

Nettie Lønno

Verten for Helsetipspodden.

Thomas Hylland Eriksen

Forsker, nevnt i forbindelse med stress og hvile.

Espresso House

Kafe hvor intervjuet med Thomas Hylland Eriksen fant sted.

NRK

Norsk rikskringkasting, nevnt i forbindelse med dokumentarfilm.

Nidaros

Målet for vandreturen i dokumentarfilmen.

Dale Carnegie

Forfatter av en bok om å leve uten bekymringer.

Joe Dispenza

Forfatter av boken "Bryt vaner og vær deg selv", nevnt i kontekst av personlig forandring.

Sandra Lyng

Medvert i en annen podcast, nevnt i kontekst av menstruasjonssyklus.

Aftenposten

Avis hvor artikkel om alkohol ble nevnt.

Mentalperspektivet

Podcast hvor artikkel om kjendiskoacher ble nevnt.

ME

Nevnt i kontekst av stress og utmattelse.

Long Covid

Nevnt i kontekst av stress og utmattelse.

PTSD

Nevnt i kontekst av stress og utmattelse.

Acetylsjolin

Nevnt i kontekst av antikolinerge medisiner og vagusnerven.

Deltagare

Host

Annette

Guest

Torkil Færø

Sponsorer

Flexbeam

Lignende

Laddar

Hei, Annette her. Før jeg går i gang med dagens episode vil jeg tipse deg om at du får rabatt på Flexbeam med koden helstipspodden. Flexbeam er et bærbart og brukervennlig rødlysterapiapparat og kan brukes i smerter, lite energi, magetarmplager, idrettsskader, søvnplager. Og det finnes også forskning som viser at rødlysterapi kan øke mitokondriofunksjonen.

Og så vil jeg også tipse deg om at Asja Sundær og jeg skal arrangere Vagus Magi Dagsretrit, og denne gangen utenfor Oslo søndag 19. januar. Med gleden har vi notert deg til en helt spesiell dag på nydelige Holmen Fjord Hotel. En dag der kunnskap, praksis og egenomsorg møtes, hvor vi gir deg verktøyene du trenger for å styrke helsen din og finne en dypere tilstedeværelse i livet. Link til mer informasjon og påmelding finner du i episodeteksten.

Hjertelig velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nettie Lønno, og i denne podcasten inviterer jeg gjester, spesialister og eksperter på sine felt for å dele av sin kunnskap og beste helsetips med deg. Målet er at du kan få en liten gavepakke med klokskap som hjelper deg til å skape en hverdag med bedre helse, styrker ditt forstand mot sykdom og gir deg mer ro og velvære i livet.

I dag har jeg stor glede av å ønske velkommen tilbake til helsetipspoddens aller første gjest, nemlig Torkel Fære. Torkel er lege, dokumentarfilmskaper, forfatter, fotograf, globetrotter og nå podcaster, en allsidig mann altså. Og for de som er interessert i helse, så er det nesten umulig å ikke ha hørt navnet hans de siste årene.

Torkel har vært en pioner i den helhetlige helse, og han fikk stor oppmerksomhet med boka Pulsguren, som fortsatt er en bestseller og er nå oversatt til flere språk. Jeg våger påstå at innsikten i det autonome nervesystemet er noe av det viktigste innen helseforskning i vår tid. Og her har Torkel vært tidlig ute. Altid nysgjerrig, alltid søkende til ny kunnskap, og utrolig flink til å formidle komplekse temaer på en enkel og inspirerende måte.

Torkel er også kjent for å utfordre etablerte sannheter, som en kritisk stemme som våger å spørre om det finnes bedre måter å gjøre ting på. Og det er jo akkurat det vi trenger for å utvikle oss, både som individer og som samfunn. Nå er han aktuell med en ny bok, Hvilekuren, der han utforsker hvordan vi kan hvile smartere, stresse mindre og samtidig prestere bedre. Hva betyr egentlig hvile i en verden hvor tempo ofte er høyt og forventningene er enda høyere?

Hvordan kan vi lytte til kroppen og gi den det den trenger for å hente seg inn igjen? Og hvordan kan hvile faktisk være nøkkelen til et sterkere, friskere og mer balansert liv? Jeg leder meg til gode tips, inspirerende tanker og kanskje en ny måte å se på hvile på. La oss ta inn hedersgjesten. Velkommen, Tarkil! Takk for det, Anette. Veldig hyggelig å høre her. Hva en fin introduksjon da. Ja, sykt lykker rundt det. Vel fortjent!

Takk da. Og nå har du jo vært gjest, du var jo den første gjesten i podcasten, og så har du også vært gjest igjen, men nå måtte jeg jo bare invitere deg når jeg så at det nå var muligheter for å forhåndsbestille den nye boken, Vilekuren. Og dette er jo faktisk den første podcasten om Vilekuren. Så jeg har jo vært på 200 faktisk, sikkert mer enn det, podcaster om Puleskuren da.

Så det er jeg jo veldig drilet på. Jeg hadde jo fire podcaster med USA seneste i går, så det er jo litt spennende å snakke om en ny bok da. Ja, det er nettopp omstiller hjernen sin da, for nå er du jo veldig god på å snakke om pulskuren, og så kommer det nå altså en ny bok, og da blir jeg ennå skjerget hvorfor du skrever hvilekuren?

Det er fordi at det er den delen av pulskulen som kanskje er vanskeligst for folk, og hvor det sannsynligvis er minst bøker tilgjengelig. Det finnes jo masse bøker om trening, om kosthold selvfølgelig, massevis om søvn og alt dette her, men

Om hvile så finnes det ikke så mange, og det finnes spesielt ikke så mange av den typen som jeg har skrevet, for jeg har jo kjøpt da, jeg tror jeg har lest 20 bøker om hvile, jeg har liksom støvsug markedet på Amazon og alt som finnes om hvile, og de har som regel fokus på mental hvile, og det er ofte litt sånn teoretisk bygget opp, litt filosofisk,

Men det jeg skriver om er hvile i praksis, altså i det autonome nervesystemet, målbar hvile, ikke minst. Det at det ikke bare er et teoretisk, filosofisk begrep, men at det lar seg måle på pulsen da.

Og at det er sett fra mange sider, at ikke det bare er det mentale, men det er hva du spiser, det er hva du drikker, det er hvor god fysiologisk kapasitet du har, fordi det som truer hvilen kommer ikke nødvendigvis fra der du venter deg.

Fra stress på jobben, eller i familien, eller disse vanlige tingene. Det som jeg, og ikke sant, i de to årene som har gått da, siden pulskolen, så har jeg jo ikke sant 30 000 følgere på Instagram, ikke sant, 4 000 folk på pulskolen.no, så jeg har fått innsikt i så utrolig mange systemer da.

Og det viser jo at de aller fleste, så er de viktigste stressfaktorene kanskje der, kommer fra overraskende hold. Det er klart at hvis du leter etter grunnen til at du er stresset, fra et sted hvor ikke truslene kommer fra, så vil du aldri klare å løse det. Men når du får sett på pulsen, ok, jøss, jeg reagerer jo på den og den maten,

Ikke sant? Jeg reagerer sånn og sånn på å drikke alkohol. Så plutselig så ser jeg at truslene kommer fra andre steder. Og flere har jo for eksempel i bilekuren så er det jo også akkurat som i pulskuren erfaringer fra folk. Og en for eksempel som sier at min angst ble bedre av å ikke spise brødmat for eksempel, ikke sant? Sånne ting. Det er så spennende for nå klarer vi jo å få se på dette her i et

veldig helhetlig perspektiv. Samtidig så begynner vi å skjønne mye mer hvor komplekst og sammensatt det er. Men nettopp da med å kunne avdekke hva som påvirker meg kontra påvirker deg. Altså det er på en individnivå. Det er jo derfor dette er så utrolig spennende. For det meste av forskningen er jo basert på en gruppe

Men det å få lov å oppdage at dette er det som skaper uro og stress i mitt nervesystem,

Det synes jeg er utrolig gøy og spennende å frustrere med. Ja, og det er jo noe helt annet enn det vi gjør på legekontoret, hvor vi gir medisiner og behandling ut fra hvordan et gjennomsnitt reagerer på noe. Du har den sykdommen, da går vi i katalogen, da skal du ha den medisinen, resten av livet er ferdig med det.

Men vi ser jo når vi bruker pulsen, så ser vi at folk er utrolig individuelle. At vi er like individuelle på innsiden, på en måte, som på utsiden. Og selv om det er visse karaktertrekk, vi har to øyne, en nese og en munn, og to ører. Til tross for det, ikke sant? Du kan bare tenke deg, alle har det. Likevel så er vi forskjellig fjes, alle sammen. Det ender aldri at du går i butikken, og hva er det den personen, eller hva er det den personen, ikke sant? Selv om vi ser...

hundre tusenvis av folk på TV og overalt, så er vi ulike. Og det ser jeg også på nervesystemene til folk, at vi reagerer ulikt. Vi reagerer kanskje på mye av det samme, men vi reagerer ulikt. Vi trenger en individuell medisin, en individuell strategi. Og det at

Pulsklokkene gjør at du har kontroll over den strategien. Det er du som er innsikten, det er du som ser resultatene og skjønner hva som påvirker deg, og ikke legen. Så dette er jo egentlig en svær paradigmeskifte, hvor du tar kontrollen fra legen og helsevesenet, og inn bokstavlig talt i egne hender. Og det er kanskje den største forskjellen, at du plutselig får kontrollen

står bak rattet selv og har dashbordet, ikke sant? I stedet for at du liksom bare er aller nådigst passasjer hos legen hvert tredje måned som kanskje sitter på svar som ikke du skjønner en gang. Sånn at det er jo et ekstent potensiale i dette her.

Så med å bruke pulsmåling, som for eksempel Garmin-klokka. Dette har vi snakket om i episoden tidligere, men for de som plutselig nå kommer ombord i dette her,

Hvordan bruker en pulsklokke som eksempel på å finne ut hva som gir hvil og hva som gir stress? Vil du forklare litt kort om det, bare for de som ikke har fått det med seg? Ja, og for å klare å detaljstyre stressnivået sånn som man kan gjøre, det er det bare Garmin-klokkene som kan, i hvert fall forløpig. Vi får se om de andre også kommer på banen på samme måte da.

Og da vil du se at når du er i parasympatisk mode, så vil grafen vise at du er i blått på en måte. Og hvis du er i stressmode, så er du oransje, altså på en måte økende oransje mer i tennstida, oransje, jo mer stress du har.

Og du vil kunne se stressnivået i øyeblikket. Du kan trykke på en knapp, og så ser du at stressnivået på midten nå er på 48, som er 46, som er fint hvis jeg er på en podcast. Og hvis jeg da ser at for eksempel i et møte, at jeg ser at «Oi, nå er stressnivået mitt høyt»,

Ok, så ser du «Oi, da kan jeg ta en og puste litt saktere». Ingen legger merke til det, ikke sant? Du puster litt saktere, er bevisst på å ro deg ned, og så blir ikke det møtet like slitsomt som det kunne ha blitt. Andre ganger så ser du i det samme møtet at «Oi, selv om jeg puster og roer meg ned, så går det ikke ned». Da er det ofte at du for eksempel har spist et eller annet som du ikke klarer å ro deg ned fra.

For min erfaring er jo at jeg kan klare å roe meg ned fra mentalt stress, men jeg klarer ikke å roe meg ned fra et sånt fysiologisk stress som for eksempel for hard trening, alkohol eller et eller annet jeg spiser som ikke jeg tåler. Da kan jeg puste og roe meg ned så mye jeg bare vil. Pulsen står og dundrer videre for full fart da.

Så på den måten kan du klare å bruke pulsklokka som en slags fartsmåler, en slags dashboard som du har, og dermed så får du plutselig kontroll og innsikt. Det er jo ikke sikkert du får kontroll, men du får i hvert fall se hvilken belastning det er nå på mitt system i dette øyeblikket.

Og det for meg og så mange andre, det er jo dette som er grunnen til at pulskuren er blitt en sånn dundrende bestseller. Det er sikkert en del i boka i seg selv også, men det at den peker på sånne ekstremt effektive verktøy, og det er den første boka som gjør det faktisk, og er fortsatt kanskje den eneste som er der.

Det er så gøy, Torkel. Det ser jeg på mitt nervesystem. Nå har jeg små barn, og selv om du begynner å bli en av de fire og seks, så burde du sove nettende rundt. Men det er ikke alltid det minste man gjør. Så jeg merker godt at hvis jeg har vært mye vågen på natten,

Så kan jeg reagere på mange ting i løpet av dagen. Men har jeg hatt en god natt, så har jeg fått en såpass god restitusjon og hvile på natt, som gjør at jeg ikke reagerer på akkurat de samme tingene. Så det med søvn, så har jeg spillet veldig mye inn for hvordan dagene blir. Altså utover dagen til og med til beleggetid. Ja, ja. Så søvn preger hele dagen, ikke sant? Så...

Og jeg ville tro da, selv for deg som er neurorefleksolog, og ekspert på vagusnerve og autonome nervesystemer, så vil jeg tro at også du har lært noe av å få på pulsklokka og se hvordan det reagerer. Ja, absolutt. Det har nesten vært litt sånn sjokkerende oppdagelser, synes jeg. For en ting å lese det i

i litteraturen på hva som spiller inn, men det er jo nettopp det du sier, at her kommer det jo plutselig noe, så skjønner jeg meg at stress er jo så utrolig mye mer enn bare å ha det travelt. Men

hvordan vi sover, og så litt sånn som du sier, når jeg er veldig interessert i vagusnerven, så er det gode studier som viser til at det meditere skal aktivere styrke vagus, men så ser man jo mange som prøver meditasjon, men de blir bare urolige og stresser, eller?

Sånn at den individuelle målingen som gjør at en kan undre seg litt, hvorfor blir jeg urolige av å meditere? Hva er dette for noe? Og der vil jo da en klassisk forskningsrapport, hvor du da ber tusen mennesker å meditere, vise at jo gjennomsnittet av de som mediterer gjør at de blir liksom 10% bedre eller et eller annet da.

Men for den enkelte personen av de tusen folkene, så betyr jo det snittet ingenting, for de er jo ikke der. Og når du ser forskningsrapporter hvor de både har med dem linja over gjennomsnittet, og også plotter inn med sånne prikker de enkelte funnene, så skjønner du jo veldig fort at dette her betyr ingenting hvor den der gjennomsnittslinja er.

Har ingen som helst tid for en person som kanskje blir superstresset av å meditere, en annen blir kanskje kjemperolig av det, og så blir på en måte snittet mellom de to etter alt midt i mellom. Sånn at det at dette her viser din individuelle reaksjon, det er gulvert. Og så er det jo det med meditasjon, altså hvis du blir stresset,

så betyr jo ikke det at du ikke skal gjøre det. Det betyr jo kanskje nettopp at du skal gjøre det. At dette her er noe du bør beherske, akkurat som om du skulle dratt på en... Det er litt av det samme som om du skulle få råd om at du er i elendig form, du bør begynne å trene,

Og så drar du og trener, og så er du helt utslitt etterpå. Bare av å kanskje løpe en liten bakke. Så betyr jo ikke det at du ikke skal gjøre det. Det betyr jo kanskje nettopp at du skal gjøre det. Men at du kanskje må gjøre det på en annen måte enn andre som starter å være i bedre form. Ikke sant? En annen som kanskje er lettere for å meditere og være i den rotilstanden. For andre så er jo det å være i den rotilstanden en stor trussel. Og som jeg skriver i boka,

at det å være helt stille og ikke gjøre noen ting, det er vi jo ikke skapt for.

De som var det av våre forfedre, de er jo førstemann som ble spist, ikke sant? Som satt og undret seg og slappet helt av og sånt. Det er jo de som var våkne og oppmerksom på tusler hele tiden og scannet omgivelsene, ikke sant? Og reagerte på lukter og nye, et eller annet som rørte seg borti i det kratte der, ikke sant? Det er jo de vi stammer fra.

Sånn at vi har i utgangspunktet et nervesystem som hele tiden er årvåkent, og du kan jo bare se. Det er for eksempel ingen som holder øynene på ett punkt hele tiden. Du vil hele tiden se deg rundt, du vil hele tiden være i en viss bevegelse. Så det å være helt stille er jo faktisk noe som i undersøkelser viser at folk heller vil gi seg støt som er smertefulle,

enn å være helt stille med egne tanker i et tomt rom. Så det sier jo litt om hva vi... Men det som gir oss hvile, det er gjerne noe lite. Altså noe som er enkelt å gjøre. Høre på litt musikk, gå en tur, kjøre bil, et eller annet som er litt rutinemessig å gjøre.

Da kommer du ned i hvile. Da kommer du også inn i det som kalles hvilenettverket, eller det kreative nettverket, eller på engelsk default mode network, som er en annen måte å bruke hjernen på. Så når jeg bare rusler en tur uten noe spesielt for det, sånn som jeg gjorde i dag tidlig,

så dukker det tanker opp som jeg ikke hadde tenkt før og hjernen hviler bare fordi at jeg går rolig og det er det kreative nettverket hvor du kommer på nye ideer sånn at

Derfor er dette med hvile ikke bare en slags utgiftspost, det er ikke bare en nedetid for at du må skru av fordi at nå har du stått på for lenge, det er også den kanskje aller viktigste tiden hvor du kommer på disse ideene, hvor du fordøyer og hjernen jobber, unbevisstheten jobber.

koble sammen ulike opplevelser, erfaringer, nye erfaringer, gamle, koble det sammen og gi deg gode ideer og opplevelser på en måte, fordøye på en måte de erfaringene du gjør da.

Og undersøkelser viser jo at de som klarer seg best på tvers av kategorier, altså om de er musikere, forretningsmenn, forfattere, det er de som er flinke til å komme inn i dette moduset her. Sånn at hvile er ikke i veien, men hvile er veien for å prestere bedre også. Det er også viktig å få fram. Og hva er det som gjør da, for sånn som du sa, at

Det er meint at vi skal respondere på potensiell fare og at det var de av våre forfedre som overlevde. Hva er det som gjør nå at sånn som vi lever i dag, at det ikke går i lengden for oss? Nå er det jo som om det rasler i kratte på alle kanter, ikke sant? Og ikke minst fordi at nå er det ikke tusler, men folk som har noe å tjene på oppmerksomheten vår.

Sånn at vi er jo omgitt av kommersielle interesser som lever av å fange en flik av oppmerksomheten for at vi håper at vi kjøper deres produkt. Og det gjør de jo ofte med å peke på at det er en trussel, du er ikke pen nok, du bør ha denne maskaran, du bør ha denne hudkremen, du bør kjøpe denne jakka for da ser du finere ut, ikke sant?

Det går jo mye på å vekke oppmerksomheten din, og det skjer best med negativ oppmerksomhet. Så det er jo nå akkurat som om vi er og det er kratt rundt oss på alle kanter, og folk prøver å trekke oppmerksomheten vår hit og dit hele tiden da. Så får vi sånne indianer og så kryper rundt fra alle kanter for å ta inn mot lærebål og leiren. Ikke sant? Å liksom komme med skremmende lyder eller ja, hva som helst for å fange oppmerksomheten vår, og

Man skulle tro at det er gratis, ikke sant? Men oppmerksomheten vår, det koster tid, det koster deler av livet vårt, små deler av livet vårt som er i andres hender, hvor vi ikke setter agendaen, mens alle rundt oss setter agendaen for oss og har kontrollen. Sånn at det å ta kontroll over oppmerksomheten vår,

Å velge når vi skal bruke den, og hva vi skal bruke den på, det er også en superviktig ting når det gjelder å komme i hvile. Og der hvor det før var rolig når det ikke skjedde noe, hvis du satt og ventet på bussen, så kunne du kanskje sett på deg Walkman, men da hadde du tross alt kjøpt den kassetten selv. Ja, jeg måtte til og med snu den. Ja, du måtte til og med snu den, og så spinner du rundt med en kulepenn for å spare batteri.

Sånn at det er selvfølgelig ingen unge som vet, det er jo ikke sikkert du. Nei, for det hadde jeg glemt ut, ja. Dere som er født på 90-tallet har vel gjerne ikke hørt dette her. Det var en god tid. Ikke sant? Og da var det sant, hvis de ventet på bussen, og bussen ble kanskje forsinket, fordi det hadde skjedd noe der, ikke sant? Det hendte jo når du tok bussen hver dag, ikke sant? Da var det jo ingen opplysninger, du sto der bare en halvtime og...

Ja, tiden bare var der da. Nå fyller vi jo alle ledige mellomrom med et eller annet, bestemt gjerne av andre da, som har en interesse av å fange denne fliken av din oppmerksomhet da. For det den tar da er jo tid, og det er jo noe du aldri får tilbake igjen. Altså, penger kan du jo tjene inn igjen, men tid, den tiden som brukes på dette her, får du jo aldri tilbake igjen da. Det stjeler jo tid fra livet vårt, og det som også er en sånn

For mange er det der med at når en scroller på mobilen, hvor mye stress det blir aktivert av bare det vi i bevisstheten ikke har fått med oss en gang, og hvor aktivert vi blir i nervesystemet av å lese om krig et annet sted.

Eller et bilde av et barn som er skadet. At det skaper ulik respons, som er bare en som ligger og ulmer av responser, som vi ikke helt oppfatter. Og så vil jo folk reagere ulikt på det. Ikke sant? Noen reagerer sterkere på sånne ting enn andre. Det lar seg prege mer av emosjonelle ting. Og det gjelder jo spesielt damer, men har jo en mindre tendens til å ta på seg emosjonelle ting.

belastning i en måte. Så det ser vi også, at noen reagerer mer på å se negative ting på TV, eller konfliktfullte ting på TV, enn andre. Og der så vil jeg jo sitere igjen i boka her, det har jeg sikkert gjort i nesten hver bok, sitere Thomas Hylland Eriksen, som nylig døde da, dessverre, men...

Vi intervjuet han i forbindelse med at jeg lagde en dokumentarfilm for NRK om å gå til Trondheim, Nidaros, hvor vi og en kompis gikk en måned opp til Trondheim og filmet underveis. Lagde en film for NRK. Og vi skulle egentlig starte med et intervju med Thomas Hyland Eriksen. Og han stilte opp han og kom ned på Espresso House nede ved slåsspakken.

Og så intervjuet jeg han, og da sa han disse her kloke ordene at når alt skal skje hele tiden, så skjer det egentlig ingenting. Det er jo først når ingenting skjer at alt kan skje. Og det har jeg liksom alltid tatt med meg videre, at når ingenting skjer, det er bra, for da kan faktisk alt skje. Det er da ideene kommer, men du må da aktivt sette deg inn i det moduset hvor ingenting skjer da. Hva sier du med det, Torkel?

Ja, da må vi gjøre sånne små ting, som for eksempel å gå, som for eksempel å høre på noe rolig musikk. Og det er nok en treningssak, det å sette seg inn i det moduset, tenker jeg. Man blir litt sånn avhengig av det også, synes jeg da. Jeg blir ofte det, at jeg må passe på å være litt i det moduset der. Sånn at med alt dette her,

Noe som passer meg veldig bra med å skrive hvilekuren, er jo selvfølgelig at det aller verste du kan gjøre for stressbalansen, det er jo å bli bestsellende forfatter. Det er liksom helt håpløst. Så for meg var det nyttig også for å lære meg et nytt nivå av hvile. For jeg var også nødt til å lære meg å hvile i fart. Så hvile er ikke bare...

og ikke gjør noen ting og ligger på sofaen, det er også å klare å holde et lavere turtall i fart. Og i boka så beskriver jeg det sånn som når du kjører bil, med manuell gear, da har du sikkert alle sammen automatgear, men sånn at jeg kan jo ikke gi dette bildet her for amerikanere for eksempel, de har jo alle automatgear, de skjønner ikke hva vi snakker om når man snakker om turtall på motoren.

Men ofte, for eksempel når jeg kjører en time til jeg skal legge bak på Eidsvoll, så tenker jeg på et eller annet annet, og så plutselig så ser jeg på turtaksmålene at «Oi, jeg ligger på 3000 omdreining på motoren, jeg har en fjerde gear, jeg skulle ha den i sjette, her jeg ligger i 110, ikke sant?»

Og så plutselig så ser jeg at her ligger jeg i mine egne tanker og er i full fart, og så girer jeg om til sjette gir, og så går plutselig turtallet ned til 2000, motoren roer seg, men jeg holder samme fart. Og så tenker jeg også at i det du holder på med ting, om du holder et foredrag, om du er på jobb, om du er på handleturen, det å klare å roe seg ned i fart også er viktig.

Og da trenger du kanskje ikke like mye restitusjon etterpå. Sånn at hvis du kjører på i full fart, ja, men da må du også bremse i full fart, ikke sant? Og et av bildene jeg har i boka er jo denne opplevelsen med bestefaren min. Når vi kjørte hjem fra hytta på Hadeland, og på søndag, ikke sant, så var det ofte kø inn mot byen, ikke sant? Det var jo mye dårligere veier, at det var jo sånn tofelt, 4-5 veier.

Sånn at det var mye trafikk, mye stopp og brems og så videre. Og så la han merke til bilen foran at den bilen foran brukte ikke bremslysene. Så den bilen bare lå litt i forkant sånn at når han så at bilen stoppet foran så bare slappet han av på gassen og bare gled inn og så begynte bilen foran å kjøre igjen. Så hele veien inn mot Oslo

så brukte ikke den bilen bremselysene. Og det tenkte jeg, det bruker jeg som et bilde, at hvis du klarer å regulere intensiteten din mens du holder på med, for eksempel barna dine da, du trenger ikke å irritere deg så mye. Kanskje når du lager mat, kanskje du lager mat roligere. Ikke på en måte hauser deg opp, sånn som man kanskje kan bli sliten av. Da trenger du ikke like mye restitusjon i etterkant.

Så det er også en del av strategien i bilikulen å klare å være i fart, men på et lavere turtall som er mer bærekraftig. Det er så fint, og der har jeg et eksempel. For når jeg begynte med podcasten, så

Hadde jeg jo nylig fått klokka, og så når jeg skulle spille inn, så var det en eller annen rar lyd på kontoret mitt. En piping, så jeg ikke helt skjønte hvor det var fra. Og så oppdaget jeg etterpå at det var jo alarmen som gikk på klokka, og det var for høy puls. Og så var jeg sånn, ok,

Ok, men det er jo ikke hensiktsmessig eller bærekraftig da å sitte her med så høy puls når jeg sitter i ro på en stol og skal snakke med noen. Hva gjør jeg da? Hva bruker jeg masse energi på noe som bare ikke vitser for meg i det hele tatt? Og så tester jeg ut med å ta hendene i iskaldt vann før jeg skal spille en podcast.

Da så jeg på klokka, for da har jeg pulsen fremme, at mens jeg har hendene i iskaldt vann, så ser jeg bare pulsen gå ned. Så går jeg inn og spiller en podcast, snakker med, og spiller den på samme måte som jeg har gjort før, men i et mye roligere nervesystem, så gjør at jeg bruker mye mindre energi og får mindre belastning med å gjøre akkurat det samme.

Ikke sant? Og så herlig igjen dette overraskende med at det er temperatur som kan løse det stresset. Hvor varme stresser, og hvor kullet faktisk avstresser, selv om man ønsker å ikke ha kullet, så er det litt ubehagelig, men det stresser ned. Så kullet er jo blant de mest effektive metodene for å komme i denne hvilen. Så der hvor jeg før, for eksempel da når jeg kjører denne strekken på den timen, ikke sant?

Så har jeg skrudende temperaturen, så jeg har 16 grader i bilen, og ikke 22, eller 23, som jeg før ville tenkt var behagelig, ikke sant? Men det at jeg har kjørende temperaturen, det roer meg ned. Da kommer jeg til på legevakt og er roligere enn om jeg hadde...

hatt behagelig varme på da. Hvis jeg tar en behagelig dusj, og jeg har jo sånn temperaturmåler som gjør at jeg ser hva temperaturen er. Hvis jeg tar en dusj som er på 41 grader, som kjennes kjempedeilig ut, ikke sant? Kjennes å være på spa, at pulsen er høy i timer etterpå. Og det vet jeg mange for eksempel med ME, ikke sant? Som har sagt det at de får jo kjempesest bare en dusj, men de har dusja varmt.

Ikke sant? Så de må kanskje dusje kaldt for eksempel, for at de skal bli roligere i stedet for å bli stresset av den dusjen. Og da har de ofte tenkt at det er dusjen i seg selv, men det kan være varmen i dusjen som er problemet. Og nå tar jeg selvfølgelig og skrur ned dusjen på det kaldeste, etter å ha dusjet på det ikke varmeste, men da prøver jeg kanskje å ha, her er det igjen da, at hvis jeg skal være rolig etter dusjen,

Så bør jeg ha dusjet først kanskje på 38 grader, og så ned på det kaldeste i to minutter, ned på kanskje 8-9 grader er det nå på vinteren. Jeg ser den forskjellen bare at hvis jeg da ville ta det behagelig de fem minuttene og dusje på 40 grader, og så skule ned de to minutter på slutten, så er ikke det like effektivt. Så disse små nyansene da, sånn som jeg der som har måttet

detaljstyre stressnivået mitt i to år, fordi at det er bare, altså, det er nesten vanskelig å forestille seg hvordan det er å bli bestsellerforfatter faktisk. Det at jeg får to-tre hendelser hver dag, fortsatt, når jeg sier to år siden, fra folk jeg aldri har møtt, som vil at jeg skal være med på et eller annet, og så kommer gode forslag, ikke sant, og så det...

Og alle podcastene, alle artiklene, det er nesten omtrent hver uke tror jeg er det et eller annet som jeg har sagt noe om i Pulsgården. I dag tror jeg det er i Aftenposten for eksempel om alkohol. I går var det i Mentalperspektivet om kjendiskoacher. Altså det er noe hele tiden.

Og med sånn taleheng av mailer og ting, så glemmer du noe, du sa at du skulle komme dit, og så glemte du å svare på mailen. Det er et utrolig styr som jeg aldri ville tenkt over før, og ikke minst har jeg jo sikkert hatt 100 foredrag, jeg har i hvert fall hatt ett foredrag i uka i snitt.

Og det er jo noe av det jeg har alltid vært mest redd for. Så det er jo på en måte noe av en slags, jeg håper å si nesten en sånn retraumatisering, som også er en del stress da. Så jeg har jo måttet detaljstyre stressnivået for å klare å komme i land med dette her, uten å slite meg ut og fortsatt kunne være produktiv og samtidig kunne skrive en bok da. Ikke sant? Så...

Og dermed så har jeg måttet gå ned nærmest på et eller annet detaljenivå med hvor mange grader skal det være i dusjen. Rett og slett. Skal jeg ha 38 eller 40? Det har en betydning for hva jeg skal gjøre i de to timene etterpå. Om jeg klarer å skrive, og har nok tilstedeværelse til å skrive, eller i en podcast, eller hva som helst. Og det er jo klart at

For de fleste er jo ikke dette nødvendig, men for mange er det det. Hvis du vil prestere veldig godt, for eksempel er det en idrett, er det forretningsliv, er det familieliv, hvis du vil prestere på topp, så finnes da dette Garmin-klokka, dette verktøyet som gjør at det kan hjelpe deg på det. Men for de aller fleste så er jo ikke det nødvendig.

Så lenge du har en ordalding, så lenge du føler deg passende med på stressbalansen, så er det bra nok. Det viktige er også at vi ikke er på jakt etter det perfekte, men helsenormalisering. Det vil si at helsa ikke er i veien for deg. At du klarer å oppnå en stressbalanse som gjør at du får til det du vil, og kan leve så lenge som du er laget for.

Mens helse, det er helsenormalisering. Mens helseoptimalisering, det er jeg ikke helt sikker på. Det vet jeg ikke om man liksom kan si at hvis du er sånn superflink på alt dette her, at det egentlig hjelper deg noe. Jeg har inntrykk av at mange som helseoptimaliserer kanskje overdriver og blir for rigide da.

Vi skal også skappe av på dette her. For meg blir det litt sånn, da blir det litt sånn uoppnåelig, og for meg så ligger litt i den der oppdrettet i at du skal alltid gjøre så godt du kan, og du skal gjøre en god jobb, og ligge i en sånn litt flink pikesyndrome og ulme alt i bag. Så er jo det der med optimalisering blir en sånn uoppnåelig mål som

Jeg er helt enig, det er jo ikke det det skal handle om. Det handler om at vi skal kunne ha gode liv og ha en normal helse som gjør at vi klarer å mestre det som er i livet vårt og ha det godt underveis. Og det å optimalisere ting så blir det ofte for ekstremt som igjen kan gi stress som gjør risiko for helseplager. Så det er så fint at du prater om dette her. Ikke sant? Når da for eksempel klokka eller

eller ringen viser at det er for mye stress, så skal man ikke ta det så nøye. Vi tåler det. Så man skal ikke bli for opptatt av det. Det har jeg ikke inntrykk av at folk blir, eller kanskje en eller annen prosentandel med det. Sånn vil det alltid være med en god medisin, så vil det jo være mulig noen bivritninger med det også. Hva står det så for deg nå? Du sier at det å holde foredrag har vært enormt krevende for deg tidligere.

Hva tiltak har du gjort nå for at det skal koste deg mindre? Jeg passer jo på at den dagen reguleres dess i forhold til det. Hvis jeg har et foredrag klokka syv, da er det ikke annet mange av de er jo på kvelden.

Så legger jeg opp dagen sånn at da har jeg ikke en treningssøk den dagen, for eksempel da. Jeg passer på at jeg beholder roen gjennom dagen, for jeg vet at klokka sju så kommer det en ganske betydelig belastning. Og så vet jeg at den natten etterpå vil jeg sannsynligvis resituere litt dårligere. Ha litt høyere puls gjennom natten.

Og så vil det påvirke en viss grad hva som skjer dagen etterpå. Så jeg må på en måte bare legge det puslespillet, at jeg vet hva det er å legge disse belastningene på plass. Da vet jeg at jeg skal ikke spise noe tungt før foredraget, og jeg bør heller ikke spise etter foredraget, selv om jeg kanskje er sulten. På den måten så klarer jeg å minimere belastningene jeg er, for nå er jeg aldri noe nervøs lenger.

Det har da ingenting med nervositet til å gjøre, men lenge, det var det før. Nå bare gleder jeg meg. Men det er klart at hvis du holder for deg for 200, så kan ikke du stå og slappe av der oppe. Du må ha en intensitet og en energi som sprer seg ut til de som sitter der. Ellers så sovner de jo, ikke sant? Sånn at det har mer med det at jeg mobiliserer den intensiteten

Og det er ganske intenst da. Hvis jeg skal lage et veldig kutt foredrag, og når jeg tar opp 200 folks tid i halvannen time, så er jo faktisk mitt ansvar at de skal få noe ut av den halvannen timen da. Sånn at det blir litt som en treningsøkt. En belastning på den måten. Ja, for det er jo også sånn, hvis han har klokka og skal se på det, at han ikke blir urolig av at her stresser jeg.

Fordi at vi skal jo ha stress, sånn som du sa. Og der ser jo jeg at når jeg holder på å skrive boka, så er jo det mer krevende for meg å sitte i ro foran en data og skrive, enn å være på jobb en til en i behandling og være ganske sånn.

som det skal tett på med mennesker og være til stede men der ser jo jeg ofte med pasientarbeid så er jeg nede i en ro tilstand der ser jeg på klokka at det er blått men når jeg nå sitter og skriver bok så går stresset fort opp og da må jo jeg ha mye mer aktive tiltak for å klare å senke stresset da når jeg sitter i flere timer og skriver for at jeg får bruke så mye energi på det

Og det er jo sikkert også fordi det er første boka, for det var mye mer stress når jeg skrev pulskulen enn nå på hvilekulen faktisk.

Sånn at det er nok også noe som kommer seg, men faktisk det var mye mer stress, husker jeg, så på målingene jeg skrev på skolen enn å være på jobb. Og noe av det roligste jeg gjør er å være på legevakt. Så hvis jeg vil slappe av, så drar jeg på legevakt. Det er litt kjølig der. Jeg vet hva jeg gjør, har holdt på med det i 26 år, så hva som helst kan komme inn døra, og jeg vet at det skal jeg takle.

Ja, og jeg som ikke har gjort på legevakt, vil jo tenke at det å være på legevakt, plutselig ikke vite hva han får inn, og kanskje noe akutt og sånn, at det kunne jo potensielt vært en sånn at han hele tiden var litt stresset, for han vet aldri hva som kom inn dørene. Sånn, så der er bare det forskjellen på oss også da. Ikke sant, og hadde jeg hatt den måleren de første årene selvfølgelig på legevakt, så hadde det nok vært helt andre tall da.

Så det viser at det er ikke sikkert at det du har tenkt at jobb er stress og hjemme er fritid, at det er helt sånn når du måler stressverdiene. Så det betyr jo ikke sant at jeg kan dra på jobb, jeg burde jo legge ut de kurvene fra helgen, for da var det sinnssykt travelt på legevakta hele tiden. Men kurvene mine...

De er som om jeg skulle vært, håper å si, på stralla eller i en hengekøya. Og dermed så finner man da ut det, og mange sier jo at det er en stor glede for dem å se at de er i det parasympatiske moduset på jobben.

da får de en bekreftelse på at dette her trives jeg med mens andre ser at i visse arbeidssituasjoner for eksempel på legevakta så er det en som er i ro når hun jobber med ting frem og tilbake med pasientene, tar blodprøver og så videre men når hun sitter på telefonen og da sitter hun da er stresset i taket og så bekrefter da pulsmåleren det

Og klare å vise hvor stor belastningen den er når man da sitter der. Og da bare innsikten i det har en verdi, og ikke minst så gir det deg en mulighet til å kontrollere det da. For eksempel at du blir flinkere til å ta pusteøvelser og roe ned pusten når man er i den telefonsituasjonen. Og der sier du noe for det at jeg tror nok den kanskje største misforståelsen av hva hvile er,

er jo at når vi er i ro, og spesielt igjen når vi ligger eller sitter, da er vi i hvile. Og så nettopp som du sier, når hun er rundt og går og beveger seg, da er kropp eller nervesystemet i hvile. Så det er der også å forstå at veldig mye av det som vi gjør som er faktisk i bevegelse, det er kanskje det som er den beste hvilen, så du sier, ut og gå. For det er

har ikke kommet inn sånn skikkelig. Du husker ikke forbindelsen der du skrev pulskuren og mange som var overrasket over god stress. Mye stress de så på klokka når de lå på sofaen og så på Netflix og hvorfor legger de seg godt i? For da lå de jo hvilte. Ikke sant? Og da hadde jo både jeg og andre, ikke sant, tatt det som ok, tjekk, nå har jeg hvilt i to timer.

Og så ser du at når du spiste den enten senere måltid, eller spiste potetskulle, eller den donuten, eller hva det er man skal ha spist, så er det jo kjempestress, ikke sant? Sånn der man føler seg som om man har tenkt, ok, nå har jeg hvilt i to timer, nå kan jeg trene, nå burde jeg trene, ikke sant? Så er det helt motsatt. Det er et kjempehøyt stress, og nå må du hvile, ikke sant? Men hovedsakelig da, og det er jo også interessant med hvile, så er det også det at du må trene.

For å få ned pulsen, må du få opp pulsen. Sånn at du har nødt til å bygge en kapasitet, en fysiologisk kapasitet, for å klare å komme i hvile.

Hvis du aldri trener, aldri ansenger deg, alltid tar heisen, så vil du ha en såpass dårlig fysiologisk kapasitet at hvert sånn hverdagsaktivitet blir stress. Gå i butikken, hva som helst er en belastning. Sånn at noe av det viktigste trikset kanskje for å være flink utenfor mye ville er å sørge for å trene.

jogge, drive med en eller annen utholdenhetstrening. For det ser jeg at de som har de roligste kurvene på natt og kveld, det er de som er i god form.

som raskt henter seg inn etter en anstrengelse. Så det er også en del av hvilekulen, det å være bevisst på trening og bygge kapasitet. Så stress er på en måte den forskjellen mellom belastning og kapasitet. Når belastningen overgår kapasiteten din over tid, så er ikke det bare kraftig. Også i hvilekulen er det en del...

av det rent mentale stresset, altså dette livsmestringen, som jeg selvfølgelig fokuserer mest på i boka mi, Kamerakulen. Men jeg har også med, mot slutten, en del tips i forhold til disse her, med å sammenligne seg med andre, negativt fokus, takknemlighet, ja, en del av disse tingene som man også må ha på stell, som også kan hindre deg i å oppnå hvile, altså det rent tankesurr,

som du også er nødt til å ha i beregningen. Ja, og det er jo litt sånn, når en gjerne legger seg ned for å hvile, så kommer det tenker og følelser og uro, og så kjennes det så ubehagelig ut, at nei, dette orker jeg ikke, jeg går heller og gjør noe, eller jeg scroller på mobilen. For jeg tenker litt at vi ikke har lært oss helt det der å

å være i de dårlige følelsene. Så er det litt som du sier, kanskje når jeg har lest i blader eller på aviser, at sånn skal det ikke være. Og så tenker jeg, å nei, jeg skal ikke kjenne på tristhet. Jeg må nødt til å avlede meg fra tristheten. Jeg gjør noe annet heller. For det som også vi får tilgang på i hvile, det kan jo også være ganske ubehagelig.

Ja, da møter man seg kanskje selv i døra av disse bekymringstankene og kjipe tankene for plass da. Så det er kanskje det man skal fokusere på hvis man har det da. Hvordan man skal håndtere stressende tanker da. Hvordan man skal tenke rundt bekymringer og negative tanker og huske at det er noe som vi er jo igjen da etterkommere etter, de som var flinke på det. Særlig damer da, ikke sant?

Mennene kunne ikke være like bekymret. De skulle ut og jakte og drepe nabostammen. Gjennom historien har regneren med at ca. en tredjedel av menn har dødd. En voldelig død. I kamp om land, eiendom, territorier og damer og så videre, så er en tredjedel død. Eller i jaktsammenheng. De kunne ikke være like bekymret.

Ikke sant? Mens bekymring oftere er lettere for damer, for de måtte jo være hjemme i leieren og passe på at ungene hadde det bra, ikke sant? Ikke falt ut for noe stup, eller spiste noe feil, eller ble blitt en slange, eller hva som helst. Så der er det også en del innebygg, kan du si, med født tendens til bekymring.

Jeg har alltid sagt at jeg vil være mann i mitt neste liv, nettopp på grunn av det. Ja, og det er også noe med hvordan vi lever i dag, fordi at før var det ikke noe rom, man trengte ikke noe brems på bekymringen.

For det ga seg selv. Du var i stammen. Dere holdt på med ting. Og hvis du har vært i støk hvor man lever som i et stammeliv, så ser du at de bare flirer og friser og tøyser og tuller og holder på med noe hele tiden. Så du hadde ikke tid til det. Du ble bekymret et minutt eller to, men så var det ikke noe rom for at den bekymringen kunne feste seg og gå på sånn drøvtygging, sånn som de gjør nå. Vi er mer alene og for oss selv da.

Og da gjelder det å huske det at man har fått denne her, jeg håper å si, gaven av forfederne, det å være bekymret.

Men at den trenger jeg ikke å ta hver dag. Man kan si takk til mine forfødre, det gjorde at dere overlevde at jeg faktisk finnes i dag. Men denne bekymringstendensen, den ønsker jeg å ha minst mulighet av. Og da må man ha noen strategier i forhold til det. Så det står jo også litt om i boka selvfølgelig. Så bra for det. Men hvem trener det opp?

og det er så fint at selv hvis en tenker at ja, ja, men jeg er alltid bekymret om meg det er jo bare sånn jeg er så er det ikke bare sånn vi er om det kan jobbes med

Vi kan forandre oss helt, ikke sant? Og jeg skrev også forordet i den boka «Bryt vann og vær deg selv», den norske utgaven til Joe Dispenza. Altså, vi kan bli den vi ønsker å være. Du trenger ikke å være den du er nå, som gjerne er formet av andre, av tradisjoner, av ting som skjedde før du ble bevisst, i måte, i barndommen. Men vi kan endre oss, i stor grad, i retning av den vi ønsker å være.

Så det er viktig å være klar over. Så selv om de aller fleste ikke forandrer seg, så betyr ikke det at det ikke er mulig eller at det er vanskelig. Det betyr bare at de ikke har tenkt over det. Så selv om man har denne tendensen til å være bekymret, som veldig mange har,

Ja, så kan du endre det. Og som vanlig da i bøkene mine, så er jeg nøye på å tipse om til videre ting. Så et kapittel avstitt om bekymringer, så er det en tips til boka «Lev livet uten bekymringer» med Dale Carnegie, som jeg synes er den beste av de bøkene da. Med praktiske tips til hvordan du skal forholde deg til det, om bekymringer stjeler livskvalitet fra deg.

Det er de største årsagene i dag som gjør at vi ikke får tilgang på hvile. Jeg vil tenke at det er mye av det. Det er fra alle kanter. Så det er litt på grunn av mat, litt på grunn av alkohol, litt på grunn av snus, litt på grunn av for mye trening, litt på grunn av for lite trening.

Det er litt på grunn av det rent hektiske presset fra sosiale medier og vanlige medier. Det er litt fra manglen på kunnskap om hvile, manglen på det at du vet om strategiene med pust og kulle, for eksempel, og meditasjon. Så det er helheten.

Og derfor er hvilekuren en slags flerdimensjonal tilnærming til hvile, hvor hvis du får gjort litt og litt på disse ulike områdene, så har det større effekt enn å gjøre masse på ett, for eksempel. Sånn at, og det å bli bevisst på det da. Og selvfølgelig dette her, at det er vanskelig å finne stressbalansen når ikke du vet hvor den er. Sånn at hva er det at du får disse svarene fra Garmin spesielt da?

Det jeg vil si at det forløpig eneste klokken jeg kan gå for, det er fortsatt Aura og Garmin, akkurat som det var i pulskolen. Nå blir det spennende å se med Samsung når de kommer med sin Galaxy Ring og Galaxy Watch, om de klarer å matche det. Det kan være. Sånn at når du da får se hvor stressbalansen din er,

så er det selvfølgelig mye lettere å klare å regulere den. Så det er det å bli bevisst at dette er verktøy som du kan bruke. Selvfølgelig, akkurat som med pulskulen, så kan du bruke rådene som er i hvilekulen uten å tenke på pulsen, og lære av de som har brukt pulsen for å finne ut dette her. Men det er klart det er mye lettere da, når du har pulsklokka. Og hva ser du er de mest effektive metodene for å senke stress?

Det er pust og kulle. Pust og kulle. Er ikke det rått? For det har vi jo... Altså, alle har det lett til egentlig. Det koster ingenting. Jeg kan bruke det hvor så helst henne. Jeg synes det var så fantastisk at vi er konstruert sånn at vi har den funksjonen og så har vi

nesten ikke skjønte før altså man ville ha hørt i oppveksten altså pust dypere eller pust med magen men så bevegde vi gjerne bare magen inn og ut og så skjønte vi gjerne ikke helt konseptet pust da faktisk, hvordan det kan gjøres ja, det er helt grunnleggende ikke sant, enkle, gratis alltid mulig altså kullet må du oppsøke det er jo en fordel med pust pusten er jo alltid der du er og den er usynlig

Selv i et møte, om du puster rolig, så er det jo ingen som ser det. Mens kullet må du jo forsvare å oppsøke å skru ned temperaturen, eller gå bort til vasken for å kjøle hendene. Men det er lettere nå, for nå er det jo kaldt for de fleste ute, så bare det å gå gjerne barfatt ut, og stå litt og puste rolig til kulden,

Det har en enorm effekt. Det er så kult. Kullbad, isbading, som det er så mye mer. Alt dette er gratis, som også er problemet. Det er ikke noe kommersiellt trykk bak det. Ingen har noen penger å tjene på hverken kulle, pust, droppe alkohol, faste, eller alt dette andre. Faste også er effektivt for å finne ro.

Så ja, det er denne helheten vi må prøve å finne. Og de nå som lytter som er helt utslitt, og bare ligger og hviler kroppen fysisk. Der er det også litt viktig, det er også en fare, fordi at når det gjelder kronisk smerte og utmattelse, så har vi en hjerne som prøver å beskytte oss,

Så det ser jeg også på en del resultater at til å begynne med så har det kommet inn en utmattelsessituasjon gjerne av et høyspent nervesystem over lang tid som har bare ødelagt stressbalansen og immunsystemet totalt. Og nå er det jo ikke noe sånn fasit på det, og det er ikke at jeg har noen sånn vitenskapelige grunnlag for det jeg sier nå kanskje,

Men etter en tid, når du har hvilt deg inn i en rosituasjon, det har kanskje tatt tre måneder, så vil fortsatt hjernen prøve å beskytte deg mot det som skapte trøbbel for deg. Så du vil fortsatt, akkurat som i en PTSD-situasjon, du har kanskje vært i krigen, ikke sant? Så vil du fortsatt få disse flashbacksene av hjernen som prøver å beskytte deg hvis det kommer en brå lyd eller noe sånt, plutselig så har du allarberedskap.

Og på samme måte er det litt med utmappelse og kronisk smerte at når den akutte tingen har roet seg, så vil hjernen fortsatt gi deg de samme symptomene, selv på en måte i anførselsegnen uten grunn. Og det er da det kanskje ikke er så lurt å være så mye i hvile da.

Men det vil du jo se på pulsklokka. Så er du i en situasjon der du nå ser på tallene på pulsklokka at det er roligere nå. Da kan du begynne gradvis å øke grensene og øke kapasiteten din igjen. For det er klart at hvis du har vært helt i ro i 3-4 måneder bare, så har jo muskler forsvunnet. Og med musklene så forsvinner en del proteiner som hjelper hjernen og så videre.

Sånn at da må man sakte men sikkert bygge opp kapasiteten, og ikke minst kanskje ikke være redd å betrygge seg selv. Sånn at mye av det som går på å behandle kronisk smerte, kan jo være å si til hjernen sin at dette går bra. Du er trygg. Du trenger ikke være redd for kneet mitt lenger etter en kneskade. Og denne type kronisk smerte som dette kan hjelpe på, er den type kronisk smerte som kommer og går.

Du kan ha vondt i kne, men det kan avhenge av været, det kan avhenge av situasjonen. Da er det ikke lenger smerten lokalt i kne som er problemet. Det som er problemet da, er hjernestrukturerne som prøver å forberede deg på at du unngår å bruke kneet. Og litt av det samme måten er det da på totalsituasjonen i utmattelse.

hvor du kanskje må tenke at nå er denne situasjonen over, jeg er trygg, jeg har kontroll, jeg kan gjøre noe, og trenger ikke være redd for å pushe grensene. Og det er jo litt det med å tenke på nervesystemet, det lager jo minner, sånn at hvis en blir utbrent av å være på en arbeidsplass med for høyt arbeidspress,

En leder som oppfører seg ufint, et dårlig arbeidsmiljø, og så har han gjerne vært hjemme og hvilt i tre måneder. Og så sa han, nei nå føler jeg meg bedre, ja da har du ikke sykemelding lenger, nå skal du tilbake der du var. Så vil jo bare nervesystemet fyre opp stress for å beskytte oss mot fare, fare, fare. Det var jo her du ble syk, der er det ikke trygt å være.

Sånn at det å forstå at nervesystemet varsler jo på bakgrunnen av hva man har erfart før, så litt belastning så kan gjerne nervesystemet være sånn, du, siste gang du holdt på med det, da dro du det alt for lengt. Så nå bare senker jeg energinivået til minimum for å prøve å styre deg under det som faktisk gjorde deg syk i første omgang.

Ja, helt riktig. Og bare tanken på å gå tilbake til jobben kan jo fremkalle akkurat de samme stresstingene, som var da kanskje en mer reell situasjon, hvor du da kanskje hadde tøyd grensene hvor stressnivå og HRV var helt i bånd. Men her er du kanskje i en situasjon hvor HRV har kommet seg. Pulsvariasjonen er bedre, og du kan gå tilbake til jobb.

Så lenge du klarer å unngå disse tankene som kanskje kjører stressnivået, så vil du være tryggere. Det finnes i alle fall, man kan se det på pilsklokka, hvordan dette her går da når du kommer tilbake til jobb, og ikke minst at du kan vise det til legen. Så det er jo så mange som har

Med ME for eksempel, utbattelsestilstander, long covid, ikke sant? Og vi finner ikke noen svar på prøvene. Det er ikke noe blodprøve eller noen test som viser utslaget det gjør, men pulsklokkene viser utslaget.

Og dermed så kan man se og vise til legen da, etter hvert så blir jo flere leger klare over dette her. Ja, for det er det som er mitt spørsmål når du begynner å si det nå. Vil legene egentlig ha lyst i det hele tatt å se på den klokken? For det leser jeg og hører fra mange at ja, og endelig så har jeg klokken og så viser faktisk tilstanden min og så går de til legen og så blir han fryst av klokken.

For nettopp for det at han har en tilstand som ikke vises på en blodprøve, og den der tryggheten for mange å se på klokka, at den bekrefter jo sånn som jeg føler jeg har det. Og den der lettelsen i det, men så går det til en lege og sier, nei, de der pulsklokkene, de er ikke nøyaktige nok, de har ingen verdi.

Har du sett endring i det nå? Ja, det blir nok færre av dem, altså de legerne. For det første så har de nok hatt såpass mange pasienter som kommer til å trekke ned som er pulskuren, som de må forholde seg til. Og ikke minst så har jo også

Garmin en avtale med legeforeningen, sånn rabatt på klokkene, som er ganske god, sånn at de har solgt utrolig mange klokker til leger, sånn at det skal godt gjøres å se tallene fra pulsklokka og ikke skjønne at dette er relevant. Da er det jo ikke noe særlig god lege, vil jeg si.

Men jeg kan ikke skjønne at de var skeptiske, og leger er jo litt sånn. Hadde det ikke vært for at jeg i to år hadde brukt denne overskuddsmåleren, denne EKG-måler, i to år, helt på egen hånd, og så fikk jeg Garmin-klokkene, og så så jeg at dette stemmer jo helt overens. Hadde jeg først sett Garmin-klokkene uten de to årene, så hadde jeg nok tenkt at dette er sikkert bare en gimmick-replikasjon.

Dette kan jo ikke være reelt. Dette er for godt til å være sant. Ikke sant? Men det er ikke det. Og grunnen til det er at hjerterytmen i forhold til pulsen vår kan fortelle oss så mye om tilstanden vår. Det er ikke noe hokus pokus. Det er det at hjertet responderer på belastninger og avlastninger under radaren vår. Og dermed så er pulsklokkene en slags sans som vi aldri har trengt å utvikle.

En erstatning for den sansen. Det er en slags forsterker. Jeg skriver jo i pulskuren at kroppen visker og vi lytter dårlig. Og dette er en slags forsterker da, som forsterker signalene fra kroppen og gjør dem synlige og handlingsrettet for oss. Og dette er jo fordi at sansene våre utover er ekstremt gode.

Vi har et syn som kan skjelne mellom ti millioner ulike fargeskjateringer. Luktesansen vår kan visst nok lukte en trillion, jeg synes ikke vi kan regne seg frem til det, men en trillion ulike lukter. Berøringssansen vår, altså er det en liten stein i skoen, så kjenner vi det. Hvis vi smaker at noe smaker litt ekkelt, så merker vi det med en gang, og så videre.

Og disse sansene har vært rettet mot yttre trusler, for det er fra utsiden truslene har kommet i millioner av år, fra før vi ble mennesker, ikke sant? Men nå i våre dager så kommer truslene innenfra, og vi har ikke apparat for det. Om blodtrykket er kjempehøyt, faretruende høyt, sjansen er stor for at du kjenner ingenting. Om blodsukket er kjempehøyt, du kjenner ikke noe.

Det har aldri vært noe problem. Vi har aldri trengt en alarmsignal for dette her. Det er jo ikke det først nå. Og det samme med stress. Vi har ikke noe signal, vi har ikke noe som varsler oss om det. Det er først når det virkelig er stress, da kanskje vi merker det. Men i forskjell fra 10 millioner fargeskatteringer, om jeg har 60 eller 80 puls akkurat nå, som vi snakker, har jeg ikke sjans.

Og det representerer en ganske stor forskjell i stressnivå og inflammasjonsnivå som vi bare ikke merker. Vi er ikke laget for det, og det er ikke bare at det ikke er utviklet, det er faktisk mutet, altså det er dempet for å kunne gi oppmerksomhet til tuslene utenfra.

Hvis vi skulle kjent på alt som skjer innvendig av puls og blodtrykk og termer og alt sånt, så hadde det blitt umulig å leve. Det hadde jo blitt for overveldende. Ikke sant? De av våre forvelde som skulle hatt en god sans for det, de er de som ble spist nest først.

Så først ble det de som bare slappet av å spise, og så ble det de som drev å være forstyrret av «Åj, sånn ferdig romler i magen, og du verden, så hjertet mitt slår her, og vips, så har du spist av en løve da, som snakker seg inn på deg», ikke sant? Det er rett og slett sånn det er. Sånn at det er hvor mange sier «Ja, kan vi ikke bare lytte til kroppen? Hvorfor i verden skal vi bruke pulsmålerne for dette her, ikke sant?» Ja, så er det fordi at dette er en sans. Vi ikke har utviklet...

Det er tur ikke at det, og det er veldig mange, ikke sant, vi har hatt kontakt med som har vært i denne typen, vært interessert i yoga, pustøvelser, har hatt en veldig god selvtillit på at ja, men jeg kjenner kroppen min. Ofte så er jo det folk som allerede har vært i en burnout, ikke sant? Det sier seg nesten selv at de har ikke det, fordi at de har ofte begynt å lytte til kroppen sin fordi at de havnet i en ganske krisesituasjon da.

Men selv om de da har begynt å kjenne når kroppen er i alarmberedskap og virkelig stresset, så er det disse subtile forskjellene over lang tid. Det er like mye de som tapper oss for krefter. Og så lever vi jo i en tid nå der mye er veldig unaturlig som ...

Altså jeg tenker forurensing, mikroplast, hormonhemmere, mobiler, kanskje ståling. Det å bli påvirket av medier som påtvinger oss av nye behov og meninger. Det er så mye nå som vi gjør for aller første gang i menneskets historie. Og summen av det

frastiller oss tilgangen på den hvilen da altså det parasympatiske nervesystemet det blir jo bare totalt angrepet i at vi kan havne i en sympatisk stresstilstand det uroer meg ikke sant og vi kan sikkert gjøre opp for det men vi må da gjøre en anstrengelse for å veie opp for den skaden som vi uansett ikke har kontroll over i stor grad da

Og det er derfor jeg tenker at den boken er enormt viktig, fordi at nå trenger vi å ta bevisste valg på å skape hvile og skape ro for å kunne være i prestasjon. Og vi trenger verktøy til å

forstå hva vi skal gjøre, for det er jo ganske overveldende hvis du tar et Google-søksel en hel høy med gode tips, men hva er godt for deg? Og da har du jo pulsklokker som kan vise at det er veldig godt for deg. Og jo, det trenger vi å gjøre mer av. Det er godt. Ikke sant? Ja, ja. Så å få det synlige svaret er jo superviktig. Og så er det jo andre ting i veien for hvile også, ikke sant? Det kan være sol,

Altså det at vi er inne 97% av tiden, ikke sant? Nå vet vi jo mer og mer om hvordan sol er super effektivt for cellene våre, at de frigjør nitrogenoksid som ligger lagret under huden, som letter blodsirkulasjonen.

at det stimulerer til økt melatoninutskildelse i mitokondrene, i cellene våre, som er antioksidanter og som på en måte demper noe av, hva skal vi si, det er en slags kjøleeffekt på mitokondrene som kjøler ned det oksidative stresset.

et enzym som heter cytokrom C-oksidase virker bedre slik at ATP-produksjonen i mitokondrene blir bedre. Sånn at bare det at vi er så mye utenfor sola og inndørs er noe som reduserer kapasiteten din til å takle belastninger.

I tillegg har vi selvfølgelig dette med menstruasjon, menstruasjonssyklus av kvinner, at den uka før menstruasjon er en stressbelastning. En synlig stressbelastning som på pulsmålerne er åpenbart like kraftig som en covid-infeksjon. Sånn at en kvinne plaget av PMS-symptomer vil oppleve det som en fysiologisk belastning på linje med covid en uke hver måned.

Og når du ser det på fartsmåleren så ser du at ok, nå må jeg bremse litt. Selv om jeg gjør akkurat det samme i hverdagen så vil hormonene mine gjøre at det er en belastning her som jeg er nødt til å veie opp for, ellers blir jeg sliten. Og det er klart at når du ser det da,

Så vil du, her er jo Sandra Lyng, ikke sant, som jeg har den mestre livet podcasten med, er jo faktisk den som gjør meg oppmerksom på det, for hun begynte å gjøre strategier, når hun så denne her dippen da, så begynte hun å sove bedre, spise bedre, droppe alkohol, ikke trene den uka eller så hardt, eller gjøre noe annet. Og så så du plutselig at just den kurven som jeg trodde var unngåelig da, at ok, sånn er bare ukafør menstruasjon,

Det er fint å vite om det, men det har vel ikke så mye å gjøre med det. Det går an å gjøre noe med det. Fordi at problemet er at kortisol er et stresshormon. Så når du stresser, så skilles ut kortisol, som virker tilbake på de kvinnelige kjønnshormonene og forstyrrer dem. Og det er med vilje. Her må vi tilbake igjen til steinalderen og føle igjen at når det var stressende tider, så skulle du ikke ha barn.

Du skulle ikke engang ha lyst på å få barn, ikke sant? Altså, nedsetter jo lyst og libido og så videre også, ikke sant? Det er slik at nå er det en selvsituasjon, og kroppen vil prioritere overlevelse før reproduksjon hele tiden. Dermed så virker kortisol tilbake på kjønnshormonene, forstyrrer menstruasjonssyklus, øker PMS-symptomer, en dårlig heart rate variability, altså en dårlig pulsvariasjon, vil

øke sjansene for endometriose, altså ligger bak endometriose, ligger bak polycystisk ovarie syndrom, ligger bak fertilitet, jo dårligere pulsvariasjon, jo dårligere fertilitet, og ligger også bak tendens til spontanaborter. Så de som har en tendens til spontanaborter, har en dårligere HRV enn de som ikke har det. Sånn at

Det å klare å regulere stress i forhold til syklus, det er helt essensielt for damer da. Og noe som er i veien for hvile. Så det er ikke bare mentalt, det er ikke bare det mentale som spiller inn, og det er det som er i de fleste andre hvilebøkene. Ikke at jeg skal kritisere dem for det, det er jo en viktig del av det. Men når vi fikk pulsklokkene så så vi at

Men hinderne for å hvile ligger også helt andre steder. Og med mindre du leter etter dem, så ser du dem ikke. Nei, og så er det jo det der å trekke det, og det er derfor jeg synes det er en helsedagbok også, og du har gitt det så fint, for da er det der å få en oversikt på å se gjenganger, litt sånn som du sier med menstruasjonen, og ja, det er alltid hår ved en lavere. Ok, det er en del av det. Og så er det litt det der med å

Hvis vi da tenker at vi ikke har en oversikt, og hår og ven er lav, og skal begynne å fikse noe som egentlig bare er rent biologisk, altså i forhold til hormoner som eksempel, så kan det heller tilrettelegge og forbedre selvfølgelig. Men det der å få litt oversikten og se trender, for det kan også være så vanskelig. Hvor skal du vite at det var hver gang du spiste chili som gjorde at du hadde stress?

Man må jo få en oversikt på hva spiser man da. Og det ser jo jeg, jeg har hatt flere episoder hvor vi snakker om at kefir er så bra for tarmfloraen. Men når jeg spiser kefir med havregryn, så har jeg skyhøyt stress etterpå. Så da er det noe min kropp ikke trenger, eller om det gjør noe som egentlig kan være bra, det har jeg ikke klart å finne ut av. Men da vil jeg heller velge andre mattyper som ikke skaper så mye stress etterpå.

Ja, ikke sant? Og noe stress, ikke sant? Noe stress er jo en investering, ikke sant? Så det kan tenkes, jeg vet jo ikke, at vi er på en måte de første ute på dette kontinentet her. Det at så mange bruker pulsmålere og utforsker nervesystemene sine selv, ikke sant? Med litt hjelp av pulskuren og noen ting, men hovedsakelig så er dette noe de undersøker selv.

Det er jo litt som å plutselig oppdage Amerika, og så slipper du løse nybyggere som skal befolke kontinentet og ser både ditt og datta og møter nye utfordringer og så videre. Så det er jo sånn at vi vet jo ikke helt hva er det, for eksempel en kefir, er det noe som gjør at kroppen din jobber hardt med noe, men resultatet er at du bygger deg sterkere av det? Det kan tenkes, det vet vi jo ikke. Men vi ser at det er en reaksjon i alle fall.

Men det er også slik at for å investere, si at vi visste at kefi faktisk er noe som gjør deg sterkere. Så selv en investering trenger du å hente fra penger du har. Du har ikke lyst til å investere i aksjer fra kreditkortkontoen din med 20% rente. Du må sørge for å ha de kreftene før du investerer.

Og det er jo det som da blir lettere, at da vet du at ok, men du vil ha kefir, du har lest forskningsrapporter som tyder på at det er superbra til og med for deg. Men så vil du kanskje ikke spise det en dag du har et viktig foredrag, eller et viktig møte. Da tar du kanskje heller sesasalaten som du vet du responderer bra på.

slik at du investerer krefter ut fra det du har. Det er også det med training readiness på Garmin-klokkene, at den sier at nå er du klar for å trene, nå kan du gjøre den investeringen en annen dag. Er du kanskje sovet dårlig eller spist noe som gjør at du har dårlig training readiness, nå har du ikke krefter til å gjøre den økta for å bli sterkere.

Og der har jeg et godt eksempel, for der er det en som delte på Instagram at han bruker klokka også når han har trent i varmen.

så er det kjempebelastning. Så han begynte å legge inn ett minutt med kald dusj på halsen da, da var det tanken min i forhold til vagus, så halverer jo restitusjonstiden seg, og mye høyere hår ved, bare med å gå inn og ta en kald dusj på halsen to ganger til dagen. Ikke sant? Og disse heksene, ikke sant? Å, det er så gøy! Amerikanske idrettsutøvere er jo kjempeflinke på det, ikke sant?

De bruker jo rødlys, de går rett inn i et sånt rødlysrom, etter en amerikansk fotballkamp, ikke sant? Og så er de lett i kullebade for å få ned betennelsen, for de trenger mest mulig tid ut på banen, minst mulig skader, og så bruker de da disse heksene her for å redusere tiden som trengs for restitusjon i etterkant av en belastning.

Og andre ting også som spiller inn, medisiner. Vi har mange på vagusnerven, ikke det annet. Vi skriver jo bok om, eller du da, så skriver jeg litt grann. Veldig stas. På vagusnerven. Og på medisiner så har du jo en egen gruppe som heter antikulinerge medisiner.

som har en effekt på et eller annet, men de har også en negativ effekt på vagusnerven, fordi at acetylsjolin er neurotransmetteren til, altså den som bringer signalene videre fra vagusnerven, i vagusnerven. Og disse antikulinergemedisinene reduserer effektiviteten i vagusnerven. Så kanskje står det også på noen medisiner som er med å redusere hvile for deg.

Og det ser vi at de medisinene ofte har en bivitning med høy puls, som tyder på at det har en effekt på vagusnerven. Og det er ikke sikkert du har merket den høye pulsen, for den pulsen har kanskje bare gått opp fra 60 til 65. Det er ikke sikkert du merker eller har tenkt over det i hverdagen.

Men det at den er der, den vil tappe deg for krefter av den kontinuerlige. Og det er nok bivitninger som vi som leger ikke har vært så oppmerksomme på, eller tenkt at det er kanskje bare en følelse. Men vi ser at det nedsetter vagusnerven. Vagusnerven er superviktig. Vagusnerven går til alle kroppens indre organer. Det er kanskje rett å si at den går fra vagusnerven,

Alle kroppens indre organer. For 80 prosent av signalene går jo til hjernen, om statusen, til disse ulike organene, slik at hjernen kan ta riktig avgjørelse, for dette systemet virker jo under vår bevissthet, på hva som skal gjøres i forhold til de organene. Skal vi øke eller senke, eller skal vi regulere dette her? Og vi er avhengig av at disse signalene til og fra vagusnerven går så glatt som mulig.

Har det en forstyrrelse i dette ledningsnettet, ikke sant? Dette er jo et elektrisk ledningsnett, ikke sant? Så blir det en dårligere funksjon i kroppens organer. Sånn at det er nesten ikke grense for hvor mange ting som kan være i veien for vår mulighet til å finne hvile. Ja, der har jeg gjort en interessant erfaring. Jeg har jo migrene, og når jeg tar relpakk som en triptan,

og spesielt tidlig anfall og forlagt meg ned, så går klokka mi rett i blått. Og den gir meg også ganske god HV. Men når anfallet er over, og jeg er klar for å komme meg opp av senga igjen, så er jo jeg et brag. Men klokka applauderer meg med å si at det er bra restitusjon. Så det er det medisinen som da utløser noe som gjør at

Klokka klarer ikke å oppfatte at her har det vært et migreneanfall som gjør at jeg blir utslett av. Fordi at medisinene overstyrer noen funksjoner. Du har smerte, ikke sant? Det er enda en ting som kan være overraskende. Smerte roer ned pulsen og roer stressen.

Og for eksempel... For eksempel, ikke sant? Altså, jeg hadde jo senest nå i helgen sydd en selvskader. Jeg hadde 40 kutt på hele armen. Og det roer ned. Når jeg spør, og det er jeg vant til, for jeg er vant til dette her. Når jeg spør de som en selvskader seg, jo, det roer dem ned. Og...

smerte beroliger. Det er et eller annet med smerte, kanskje frigjør det endorfiner, kroppens naturlige morfin, kanskje frigjør det endokannabinoider, altså det frigjør noe som beroliger, som roer ned i nervesystemet. Derfor er mange overrasket over at når de er hos tannlegen, eller de blir tatuert, eller har migrenanfall, så går de blått. Kroppen roer seg selv ned gjennom en slik akutt smerte da.

Som gjør at etter et slik anfall så er jo du sliten. Du har kanskje vondt i hodet. Men rent fysiologisk, så pulsklokka er jo ikke intelligent. Du må bruke din intelligens. Pulsklokka ser jo bare at nå er din puls rolig. Og den vet du ikke om hva som foregår inni hodet ditt. Så den må bare tolke at nå situerer du.

Ja, og det skal jeg si, i mitt tilfelle så har jeg sett når jeg ikke tar medisin, hvordan det ser ut, og da er stresset skyhøyt. Så det er helt tydelig, i hvert fall hos meg, at det er medisinen som

senke pulsen da men det med at du sier at den blir roligere av, altså noen kan bli roligere av smerte det er jo veldig interessant synes jeg. Ja, og man kan bruke for eksempel såkalt spikematte, de har jo ikke spikematte men sånne plast som spisser som gir en viss smerte, ikke sant? Det er også noe som kan roe ned mange da.

Og det tenker jeg sånn evolusjonsmessig sett at hvis vi får en intens smerte sånn som det er hvis den skader seg selv, så skulle vi kanskje ha tilgang på ro for å håndtere det. Hvis jeg var og klatret i et fjell og ramlet ned og fikk en kuttskade, så må jeg bevare roen for å klare å håndtere det såret for å klare å overleve det.

Ja, og kanskje også så trigger det vagusnervens evne til å mobilisere restitusjon. Ja. Kanskje, ikke sant? Og igjen, vi er ute på nypleid mark her. Det er vi som utforsker. Vi vet ikke helt svarene, men vi ser at det er noen funn. Vi ser at noe skjer. Du ser at noe skjer når du tar L-paks, ikke sant? I stedet for noe annet. Det må ha en eller annen betydning, men vi vet ikke helt enda da. Har ikke full oversikt, selvfølgelig.

Også er det viktig å være klar over at dette med pulsen viser jo bare en del av virkeligheten. Det er ikke sånn at hvis HRV-en er bra, så har du det bra. For eksempel på de legevaktene som jeg viste til, altså jeg var jo sliten.

Jeg hadde jo tatt avgjørelser, ambulanser inn og ut, og skal de på sykehus, eller hvor mye haster det? Det er jo hundre tusen avgjørelser som må tas, ikke sant? Og jeg er jo sliten, men

Rent kroppslisthet, restitusjonsmessighet, så har ikke det vært en belastning på det nivået. Men det er klart at hjernen min av alle disse valgene, den ser frem til å bli ferdig med vakta på en måte. Så pulsen viser tilsannen i den grunnleggende fysiologien. Vi kan godt ha det forferdelig i hodet vårt. Vi kan godt ha ubehagelige tanker og smerter og ha det superkjipt.

Mens det autonome nervesystemet vårt, grunnfysiologien, det er nær i balanse. I motsatt, det å klare å ha det bra i hodet med et nervesystem ut av balanse, det er veldig vanskelig. Sånn at...

Det er viktig å være klar over at det er jo begrensninger og vi må bruke vår egen intelligens i tillegg til klokka sin intelligens. Dette er jo egentlig, nå bruker vi kunstig intelligens i chat, GPT, vi bruker det i flyene, vi bruker det på telefon, vi bruker kunstig intelligens på en begynt alle områder. Dette er en måte å bruke kunstig intelligens på vår egen funksjon, og det er bare i starten.

Dette her, med å bruke ulike instrumenter med bevegelse, puls, temperatur, etter hvert kommer det nok sikkert blodsukker, koblet til kunstig intelligens som kanskje får vite mer om hva vi gjør. Bare ta bildet av vaten vår, så ser den hva vi spiser, klarer å gjenkjenne mønstre, ok, når du gjør det og det, så skjer det. Dette her er...

Og det vet jeg, fordi det er så mange techfirmaer. Blant alle de som kontakter meg, alle mulige ting, så er det massevis av techfirmaer, både fra inn- og utland, som kontakter meg. Og jeg bare ser at den eksplosjonen som er på dette området her, den kommer til å være ekstrem, altså. Med koblingen mellom fysiologiske målinger, kunstig intelligens, og at du...

Og eventuelt hjelpere innenfor disse firmaene kan hjelpe deg til bedre helse da. Ja, nå har du eksplodert med apparater på markedet som skal stimulere vaget, så da har du jo også masse interesse. Og akkurat det du sier at det kommer eksplodere på mange måter, så uroer det meg litt. Skal vi liksom bruke så mye av dette her? Skal ikke vi mennesker få lov å fungere? Er ikke vi nok, sant?

Men samtidig synes jeg det er så fint at forskningen viser til at det som er det viktigste og mest nyttigste for hvile, det er jo det naturlige. Det er det naturlige, ikke sant? Og så kan ikke vi alle flytte dit ingen skulle tro noen kunne bo, ikke sant? Sånn at det hadde jo selvfølgelig vært, det hadde jo alt vært løst med en gang.

Det er jo der de blir eldst også, ikke sant? Og tenk så gøy å hive klokka på disse her som er i den program-CV-serien. Da tipper jeg at det ser ganske bra ut. Ja. Og de kommunene hvor folk lever lengst, ikke sant? Der lever de jo litt sånn. Så det er...

Vestlandskommuner, noen nordlandskommuner, nærheten av havet med terreng som gjør det naturlig å bevege seg. Ikke sant? Kanskje har de spist mye fisk da, ikke sant? Det blir 100 år der da. Så ja, det er mye interessant. Det beste hadde jo vært om

kunne leve litt mer sånn naturlig da, men det er da ikke sånn det er. Så folk sitter inne på sånne her i Oslo, ikke sant, der du går forbi barcodebyggene og ned i sentrum. Folk sitter inne med innerlys foran PC-en sin hele dagen

hjem til unger som har vært stresset fra barnehagen, altså det er ikke sånn vi lever, så da trenger vi litt hjelp, rett og slett. Så vi kan ikke alle flytte på småbruk og leve av økologiske grønnsaker.

Nei, og så tror jeg flertallet ikke nødvendigvis heller ønsker det, for det er at vi er så avhengige av stresset. Mange av oss, at bare tanken på å flytte på en gård har oss vært sånn, åh, det skal jeg i hvert fall ikke. Men med å være så mye stress, så belaster vi jo kroppene våre og sinnene våre, så vi lever i en tid når man trenger egentlig å ta bevisste valg for å få lov å

Ha et nervesystem som fungerer godt for oss. Som ikke blir syke. Ja, absolutt. Og så håper jeg at boka kan hjelpe til med det. Og det er i hvert fall... Hvor tid kommer den, Torkel? Den kommer 2. januar. 2. januar.

Og det går an til forhåndsbestillene allerede. Da kommer det mulig å forhåndsbestille nå, ja. Ja. Og da er det mer sånn signering og sånt da, som skriver en hilsen da, til det da. I hvert fall til de 200 første med det er nok ferdig. Det er ikke sikkert, selv om det er mange som har forhåndsbestilt, så er det ikke alle som bestiller en sånn personlig hilsen. Så det går til at det er mulig å bestille en sånn personlig hilsen fortsatt. Reise rundt der du kommer, for jeg tipper det kommer noen foredrag her og der og...

Med innholdet i hvilekuren. Ja, jeg håper det. Jeg liker jo å være rundt omkring. Ja, hjertebekomme til Stavanger i hvert fall. Det er gøy at du skal igjen. Og så blir jeg jo litt sånn uskjerrig nå, for det er at

Den nysgjerrige typen du er, å søke kunnskap og leide til å forstå, få mer oversikt. Har du noen planer nå? Det er litt urettferdig at jeg sier det når du akkurat har gitt ut en bok som ikke er i salg enda. Men hva skjer videre? Hvor nysgjerrigheten din tar deg? Da går jeg rett videre faktisk på å begynne på solresepten.

Så neste bok, vi dreier seg om sol, den ekstremt merkelige tabben, kollektive legetabben, at vi har trodd at sola er dårlig for oss. Og nok er alle resultatene kommer, viser at sol beskytter oss mot hjertesykdom, beskytter oss mot kreft, selv om det kanskje kan gi litt økt fare for melanom og så videre, så er selvfølgelig hovedsakelig sol bra for oss.

Det er selvfølgelig fordi at våre celler er gjennom millioner, kanskje milliarder av år, er utviklet under sola og har lært seg å bruke den rene solenergien, elektromagnetisk stråling, rett inn i cellene våre når halvparten av cellene våre nås av lys.

Så lys er ikke bare noe som gjør at vi kan se, at plutselig i stedet for at det er mørkt, så ser jeg hvordan du ser ut på en måte. Lys går inn i cellene våre, gjør en funksjonell jobb, og det må vi raskest mulig ta i bruk. Sånn at det går egentlig rett videre på å skrive solkulen, eller solresepten, eller hva det nå heter.

Veldig spennende, det gleder jeg til å lære enda mer om, og det er så du sier vi har nok forenklet det så mye at vi tenker at lys er kun noe vi skal hjelpe oss å se eller at det skal være mørkt, at vi skal legge oss, men så er det så utrolig mye mer, og det er viktig å få ut av, så det jeg er glad for at du enda er sulten, det kunne jo enda med at du tenkte, ah

Deilig klappe igjen. Når jeg skrev en bestseller, og jeg lever lenge på denne, men du er vel den som hadde reist til USA tilbake til den tiden for at du ville oppdage nye kontinenter, men nå gjør du det på mange måter.

Kanskje inni kroppene våre da? Ja, så våre kropper er jo på en måte et langt mye mer avansert og komplekst kontinent enn Amerika, ikke sant? Ja. Det er jo et ekstremt komplekst univers. Jeg har jo ikke begynt å skjønne

Alt som har skjedd skjer i kroppen vår, ikke sant? Og det er derfor denne arrogansen til oss leger da, at vi har vært sånn, ok, hvis ikke vi klarer å måle det, ja, men da er det sikkert bare in your head, ikke sant? Da er det sikkert bare noe funksjonelt, da er det bare ta deg sammen på en måte. Men nå begynner vi å se mer og mer av hva det er da.

Ikke sant? Så da, det er det. Og bare det at du sier det med den oppdagelsen du har hatt, at du skjønner at det er så mye mer. For kanskje noen hadde oppfunnet dette her med å gjøre det utenom navstem, det fungerer sånn, ja, ja, men da er det ikke mer. Men det er den der, ja.

detektiv arbeid til å prøve å forstå, og så tror jeg på mange måter at det er mye vi ikke har forstått enda, og så kanskje ikke det er meningen at vi skal forstå alt intellektuelt, jeg føler. Det er det mest interessante, kanskje selve veien, ikke sant, og prosessen, og at det tar lang tid, og det er klart at

Og jeg oppdager fortsatt ting etter fem år med dette fulle, jeg håper det er det nærmest maniske fokuset på dette her, ikke sant? Så er det fortsatt overraskelser for meg omtrent daglig, ikke sant? Ting jeg lærer og lærer å bli bedre på. Og det gjelder å sette pris på det da, og være tålmodig, for det er mye vanskeligere, for det hører jeg stadig.

Folk på Instagram, eller folk som hender seg, nå er det klokka en måned, det er fortsatt bare stress. Jeg har begynt å puste, jeg har begynt å ta en kald dusj. Fortsatt er det stress. Hva i verden skal jeg gjøre for noe? Uter opp sein og emojier og det hele. Og det er klart at, si at du skal begynne å lære deg å spille fiolinen, da er du hvor lang tid forventer du før du kan spille noe som andre i det hele tatt orker å høre på. Og det å bli god på det ligger jo langt frem i fremtiden.

Det å lære deg å kontrollere nervesystemet ditt er mye vanskeligere enn å lære deg å spille fiolin. Sånn at du er nødt til å tenke langsiktig. Du er nødt til å starte med å bare være glad for, ok, nå skjønner jeg hvordan det er nå. Og så begynner du å gjøre ting etter ting for å se hvordan dette kan bli bedre.

Og så må du bare innse at dette her tar lang tid, og at den frustrasjonen og utholdmodigheten og irritationen, den hjelper deg ingenting.

Sånn at det er kanskje noe av det aller viktigste. Start med aksept, og så fortsette med tålmodighet. Ta en ting av gangen, og så vil bare det i seg selv, bare den innstillingen i seg selv, vil gjøre at det går raskere. Hvis du prøver å pushe det fram, så er det en dårlig strategi. Det som hjulper meg er å ha fokus på å møte deg litt med undring.

Da blir det ikke så strengt at jeg nok skal få til, men undrer meg litt i hva dette da har, kanskje, hva gjorde jeg da? Litt sånn lekenhet i det. For jeg er i utgangspunktet ganske utholdmodig selv, men det har hjulpet liksom å sette inn et sånn ord i dette her, at jeg skal undre meg, ikke være streng og få til å være flink.

Og lek, ikke sant? Lekennett, dette er en lek. Og det er hvor mange spør, jeg blir ikke bare stresset og begynner å følge med på dette her, så det kan godt hende det, at det er det for noen, men for de aller fleste så er det som en lek. Så dette er en gamification, og noe som folk synes er morsomt og spennende, og der skjedde noe, det var ikke bra, men det er jo sånn du spiller et spill. Hvis sønnen min er gamer, hvis han alltid vant,

aldri ble tatt, ikke sant? Og hadde noen dårlige spilldager, da hadde du aldri giddet å spille. Ikke sant? Du er nødt til å få disse setbacksene, tåle dem da. Og så er det så mye læring i det, for det er jo de setbackene som er sånn, ja, men der gjorde du det sammen med det, ja, ok, det er jo mening. Eller jeg sover jo dårlig, selvfølgelig skulle ikke jeg hatt den knallere treningsøkten, eller, ja.

Og der hvor du er i spill da, altså det som er dumt med å være menneske da, er at du har bare denne kroppen her da. Ikke sant? Du har denne sjansen. Sånn at der hvor sønnen min kan skru av maskinen og gå irritert til seng, så kan jeg skru opp maskinen dagen etter og spille igjen.

så kan vi ikke det. Eller bare finne seg en annen karakter å spille med. Ikke sant? Vi har fått dette skråget da, ikke sant? Denne hjernen. Og det er ikke mulig å starte på nytt fra skjert, så vi er nødt til å ta vare på den. Sånn som Warren Buffett, investoren, sier jo at, ok, til han har foredrag for unge folk da, se for deg at den bilen du får nå er den eneste du får.

Du får aldri noen ny bil. Hvor godt vil du ikke da ta vare på den? Ikke sant? Og sånn er det altså med kroppen våre. Hvis vi vil ha dem til det enda, til vi er gamle og mett av dag og er klare for å ta kvelden da. Så

så er vi nødt til å gjøre en innsats. Så enten gjør du en fokusert, kontrollert innsats for å få til å leve best mulig lengst mulig i forkant. Hvis ikke du gjør det, så er det store sjanse for at du blir syk, og da er det enda mye mer strev som er utenfor din kontroll, og avhengig av kompetansen til leger og sykehus og så videre. Men dette her, pulsmålerne,

Aktive tiltak for å bli friskere, det gir deg kontrollen da, som er bra, men det gir også da ansvaret. Så nå kan du ikke bare gå til legen og si at, fiks meg, jeg blir drammet av en sykdom på utrolig vis, og det er din jobb å få meg friskere da. Ikke sant? Det er det systemet jeg er opplært i, og det som de aller fleste pasientene forventer at skal skje. Det er å...

Så da i stedet for å ta den kampen på legekontoret, så velger jeg på en måte å si det bøker i stedet da. Også for de som vil lære det da. Det er jeg så glad for. Det har jeg faktisk gitt meg en enorm innsikt. Og ja, egentlig må jeg ærlig si endre livet mitt til det bedre. Fordi at den kunnskapen du har delt har bidratt til at jeg kan ta bedre valg, så gjør at det...

Jeg klarer å være i jobb, klarer å være på ungene, klarer å sambo og så videre. Så skal jeg ærlig innrømme at jeg kom på et veldig kjærkommet tidspunkt i mitt liv til å få den innsikten som gjør at jeg kan ha et bedre liv rett og slett.

Ja, så bra hører jeg. Det er jo det som gjør at det er sånne ting som gjør at det er verdt det da, ikke sant? For det er jo, det er ikke mer litt enn innsats. Og du får sikkert mange sånne tilbakemeldinger, og jeg håper også at du klarer å ta det litt til deg også, at det er jo ikke mer å...

Vet du det at når vi gjør ting som oppleves meningsfullt så er det for en høyere hår av vei bare av det. Ikke sant? Nei, det setter jeg veldig pris på å gi tilbake. Jeg får veldig mye av det, så det viser jo at det fungerer. Takk Torkel, som alltid en glede å prate med deg.

Jeg, ja, vi nevnte det så vidt her, det er jo en bok om vagesnerven nå som blir skrevet, og jeg er jo så enormt heldig og veldig takknemlig for at Torkel er med som medforfatter. Så det, jeg er rett og slett sånn beæret av det. Ja, og jeg er jo så heldig at du som er den største ekspertene gjør mesteparten av arbeidet, sånn at

At jeg kan skrive noen kapitler, for det er jo du som kan mest om dette her, og at dette er den første Vagus-boka i Norge er jo så helt utrolig, for Vagus-sterven er jo sinnssykt viktig, og det å gå dypt inn, og selv om Vagus-sterven på en måte ligger bak hele hvilekulen på en måte,

Så har jeg jo kanskje to avsnitt om den, ikke sant, i seg selv. Så det å at du får lagd denne boka som så tydelig har fokus på hva vagusnerven er, hvorfor det er så viktig, og hvordan vi kan bruke den til å styre oss inn mot bedre helse, det kommer til å bli spennende, altså. Ja, jeg gleder meg til den kommer i et ferdig format.

Takk, Torkel. Jeg lykkes til med å selge boker nå, og veldig fin måte. Du tenkte at sånn skulle jo kommet inn før jul, så folk kunne høre på noen av tre, men for en gave å ta med seg inn i de nye årene på. Ja, da håper jeg at folk liker den. Det blir jo spennende, ikke sant? Plutselig så er jeg jo liksom forventningspress da. Ja. Etter pulskeren hadde jeg jo ikke noe forventningspress før, det var ingen som visste om jeg var her.

Så får jeg håpe at folk liker noe av nytta av den da? Det har man jo ikke kontroll over. Nei, og det jeg tenkte jeg skulle gjøre er at jeg faktisk skal legge inn forhåndsbestillet, og så legger jeg bare kvitteringen på boka under treet, og så kommer den i posten igjen nå. Det kan man også gjøre, så har man noe å glede seg til etter jul også. Ja, ja, for det kommer igjen med oppgaver på juleften, så det er også et godt tips.

Da ønsker jeg deg en fin tid nå i desember, Torkel. Du som lytter, at du blir inspirert til å undre deg litt i det der med hva skaper ro og hvile hos meg? Hvor finner jeg denne hvilepulsen? Å sette inn tiltak som er med å gjøre at du får et mer robust og fleksibelt nervesystem?

som gjør at du kan øge for seg mot stress og sykdom, samtidig å kunne leve et godt liv mens vi lever. Det er jo det det handler om. Så takk for at du lyttet. Ha det! Takk for at jeg fikk komme. Tusen takk, Annetha. Takk, Torkel.