‹ Tilbake till podcasts ‹ Er det noe liv?

7/31/2023

Kristin Gjelsvik - "Jeg vil ikke at noen skal r*nke til bilder av barnet mitt!"

Kristin Gjelsvik, sammen med Nora, diskuterer Kristins liv etter et brudd og ny kjærlighet. De snakker om utfordringene med å dele bilder av barn på sosiale medier, og Kristins erfaringer med "mammapolitiet". Gjelsvik deler sine tanker om barneoppdragelse og balanse mellom familieliv og eget liv, og forbereder seg til fødsel.

00:00

Podcast-deltakerne diskuterer livets forandringer, nyforelskelse, barneomsorg og erfaringer med familie og flytting.

09:49

Moren reflekterer over kritikk fra "mammapolitiet" om foreldreskap og viktigheten av egenomsorg for å være en god mamma.

16:21

Barn og foreldres deling av bilder på internett kan ha alvorlige konsekvenser for barnas privatliv og sikkerhet i fremtiden.

20:21

Foreldre må vurdere deling av bilder av barna sine på sosiale medier for å beskytte deres privatliv.

28:44

Fødsel er skremmende, men kroppen er sterk, og opplevelsen kan bli fantastisk med åpenhet og instinkter.

Transkript

Nämnd i episoden

Mammapolitiet

En gruppe som kritiserer foreldres valg på sosiale medier, og som meldte Kristin Gjelsvik til barnevernet.

Barnevernet

Meldt av "mammapolitiet" grunnet Kristins uttalelser om barnets kosthold. Saken ble henlagt.

BookBeat

Sponsor for podcasten. Lydbok-app med stort utvalg.

Kristin Gjelsvik

Podcastgjest, mor, diskuterer erfaringer med brudd, ny kjærlighet og sosiale medier.

Nora

Podcastvert, deltar i samtalen med Kristin Gjelsvik.

Stavanger

Kristin Gjelsvik selger et hus der.

Bærum

Kristin Gjelsvik bor for tiden her.

Drammen

Kristin Gjelsvik flyttet fra et hus her.

Ullevål sykehus

Kristin skal føde her.

Dagbladet

Kristin Gjelsvik ble intervjuet her, noe som førte til melding til barnevernet.

Oslo kommune

Kristin Gjelsvik mottok et brev fra barnevernet via Oslo kommune.

Ålesund

En kvinne herfra meldte Kristin Gjelsvik til barnevernet.

Mia Landsem

Ekspert på nett-overgrep, nevnt i forbindelse med barns sikkerhet på nett.

FNs barnekonvensjon

Nevnt i forbindelse med barns rett til privatliv.

Libro

Bleiemerke, nevnt i kontekst av reklamebruk av barn på sosiale medier.

«Der krepsene synger»

Bok anbefalt av Kristin Gjelsvik.

«Det ender med oss»

Bok anbefalt av Kristin Gjelsvik.

Shopify

Nevnt i forbindelse med en annonse.

Pepsi Max

Nevnt i kontekst av en anekdote.

Dennis

Kristins sønns navn.

Deltagare

guest

Kristin Gjelsvik

host

Nora

Sponsorer

BookBeat

Shopify

Poäng

Livet er fullt av opp- og nedturer, men det viktigste er å nyte hvert sekund.

Et optimistisk syn på livet, selv i vanskelige perioder.

Det å kunne gjøre akkurat som man vil, uten å ta hensyn til andre, er en viktig frihet.

Kristin snakker om viktigheten av å prioritere egentid.

Barnevernet må bruke tid på viktige saker, ikke på meldinger basert på misforståelser.

Kristin uttrykker frustrasjon over en hendelse hvor hun ble meldt til barnevernet.

Et barn trenger ikke bare en mor, men også en far som har en trygg og god relasjon til barnet.

Kristin understreker viktigheten av farsrollen.

Å dele bilder av barn i sosiale medier kan ha uforutsette konsekvenser for barnets fremtid.

Kristin diskuterer utfordringene med å dele bilder av sønnen sin i sosiale medier.

Påståenden

Jeg fikk beskjed av leger at jeg ikke kunne bli gravid.

Kristin deler en overraskende opplevelse.

Jeg har vært frivillig barnløs, og har snakket høyt om det.

Kristin forklarer sine tidligere tanker rundt å få barn.

Jeg ble meldt til barnevernet fordi jeg sa at min sønn kommer til å spise det samme som meg (jeg spiste ikke kjøtt på den tiden).

Kristin forteller en historie om en uventet hendelse.

Å bruke barn i reklame er et overtramp.

Kristin uttrykker sin sterke mening om bruk av barn i reklame.

Alle barn har rett til privatliv.

Kristin refererer til FNs barnekonvensjon.

Lignende

Laddar

En podcast for å si det enkelt.

Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Ok, er det noe liv her da, Kristin Jeksvik? Er det noe liv, Nora? Her er det liv, altså når vi samles, er det masse liv. Ja, det føler jeg. Ja, jeg føler det. Og det er fullt liv for deg for tiden. Vi har jo prøvd å møtes et par ganger nå, men det er mye som skjer.

Det er ny kjæreste, og det er flytting, og det er mye greier. Det er mye styr, jeg må si det. Det har vært et veldig innholdsrikt år, kan jo man trygt si. Ja. På godt og vondt, men liv er det nok av. Men hvor er det du flytter deg nå da? Nei, altså nå har jo jeg flyttet, det som er greien, det er jo... Altså jeg har jo flyttet fra et hus i Drammen til en leilighet jeg flyttet. Jeg flyttet jo egentlig i fjor. Mhm.

Og den leiligheten er det da mine foreldre som eier, så jeg leier den mens jeg holder på med et annet artig opplegg, som jeg skal komme mer inn på senere. Og så har vi da bygget ferdig et hus i Stavanger, så jeg liksom skulle bo med for alltid med min ekskjæreste og min sønn. Rippin' peace, faktisk. Det ble jo ingenting av. Så det er et hus jeg prøver å selge. Så hvis du trenger en nydelig villa med kjøutsikt i Stavanger, så er det bare til å ta kontakt.

Absolutt, oppfølger du det? Så ja, det har vært litt mye greier. Men enn så lenge bor jeg i Bærum. I Bærum? Jeg har blitt som Bærums jente. Nei, du har blitt Bærums jente? Ja. Herregud. Out of character, faktisk. Men bor du alene, eller skal du flytte med samover? Nei.

Altså, vi har jo en drøm om å flytte sammen på sikt, selvfølgelig. Det er jo det, naturligvis. Vi skal jo havne der, håper jeg. Men det er jo ikke så early days. Altså, vi har jo drevet og styrt på å være sammen, faktisk, da i...

Jeg er kanskje ikke akkurat full i ni måneder, men det nærmer seg. Det er jo lengre enn hva offentligheten vet, forløpig. Absolutt, absolutt. Man kan røpe alt med en gang, og være litt sikre før man begynner å droppe den bomba. Ja, absolutt. Og så er det jo, herregud, han har barn, jeg har barn, så det er jo mye som skal klaffe. Det ser jeg ikke for meg at vi kommer til å flytte sammen med...

med det første selv om vi virkelig ønsker det og drømmer om det så har vi ikke hastverk og det er jo litt deilig for man bevarer jo veldig mye den der nyforelsket følelsen når vi egentlig bare ser hverandre noen dager annen hver uke som sagt han har jo fulgt opp med kidsene og han og de så det er jo mye som skal klaffe Åh det er så spennende jeg er så mye syndelig på det å være så nyforelsket det begynner å bli en stund siden jeg var der men

fortsatt forelsket altså, kan man bare si det. Men den nyforelskelsen, den er det ingenting som slår, bare på en sånn rosa sky, det er så deilig å bare nyte hvert sekund. Ja, det er faktisk skikkelig deilig, og det er jo sånn

Det er bare den der kriblingen i kroppen og den lidenskapen du får ikke nok. Det er bare sånn at du blir jo litt sånn smågal. Så deilig. Jeg elsker det. Jeg husker jeg fortalte deg at jeg var blitt gravid, så det første du sa var «Kondulerer!» Og det er jo litt sånn, jeg følte du satte ord på det, for det er litt sånn jeg føler at det kommer til å skje, at jeg skal begraves på en eller annen måte. Herregud, tenk at du har en bolle i ovnen. Det er jo ganske fantastisk, og litt forferdelig på samme tid. Ja.

Jeg trives jo veldig i den der komfortzonen, som jeg har vært i så lenge. Men du, det er så sprøtt, for du skulle jo egentlig ikke ha noen barn. Du fikk beskjed av leger at du ikke kunne bli gravid, er det sånn å forstå? Ja. Og plutselig var du det? Ja. Og jeg føler at du kan jo kjenne deg litt igjen i meg. Jeg husker du var litt sånn som meg, bestemte deg.

på at du egentlig ikke hadde så veldig lyst på barn. Nå skal jeg til og med ha en kronikk om at du ikke skulle ha barn. Altså, jeg var frivillig barnløs på papiret alle steder. Det har jeg snakket høyt om. Så da det skjedde, for det var jo med sjokk. Det var jo selvfølgelig ikke planlagt, og det skulle jo aldri skje i det hele tatt. Men hva skjedde? Tok du feil omega-3-kapseler? Ja, det var noe feil i kapseler da. Nei, altså, det var mange ting som spilte inn akkurat der. Men jeg skulle ikke bli gravid.

Altså, jeg skulle faktisk ikke bli det For å være helt ærlig Og jeg har vært hos en gynekolog Det har vært sånn at Nei, det ville være rart Hvis det skulle komme en baby her Ja, det var litt sånn Hva var hovedgrunnen da? På at du ikke ville ha barn? Nei, det var jo

Fordi at jeg er for glad i mitt eget liv da, rett og slett for, jeg vil ikke si egoistisk, jeg synes ikke det er et ord man skal bruke når det handler om egen tid. Men jeg var rett og slett for glad i å kunne gjøre akkurat som jeg ville på mine promisser. Leve mitt liv, ikke ta hensyn til noen andre enn typen, sant? Mhm.

Så det å kunne ha den friheten og muligheten til å reise når som helst, hvor som helst, sove så lenge jeg vil, gjøre det jeg vil, dra på de stedene, på de tingene jeg vil være med. Bare leve mitt liv da. Det var jeg rett og slett litt for glad i. Ja, jeg er helt enig. Jeg tenkte jo sånn, hvorfor skal man drive og ødelegge det på en måte, når man er så fornøyd da? Det er sånn jeg har tenkt også. Jeg er jo så happy.

Hvorfor skal jeg drive og ødelegge det? Men jeg håper ikke det blir ødelagt. Nei, det blir ikke ødelagt. Det blir ikke det. Det blir annerledes. Men det blir jo veldig fint annerledes. Men jeg kan jo si at jeg som på en måte har stått på begge sidene, både der frivillig barnløs, vil ikke ha barn, ser ikke poenget med det, i det hele tatt. Jeg skjønner at det er en stor drøm for veldig mange. Ja.

Og så har jeg stått der på andre siden der jeg har fått barn, som jeg selvfølgelig aldri ville vært foruten. Men jeg vet at mitt liv hadde vært like rikt og fint og innholdsrikt hadde jeg ikke hatt barn. Så for meg er det ikke barn som gir livet mening. Nei. Men det er en stor bonus, absolutt. Du er fornøyd med valget, på et helt sett. Jeg er veldig fornøyd med valget, men jeg hadde...

aldri gått med på fler. Det blir den ene da. Det blir den med den ene. Jeg tror det blir samme med meg, ene barn, og det er helt fint. Det er faktisk helt fint. Det er ingen negativ ting, og det synes jeg er så dumt når folk begynner å si, ja, når skal neste komme da? Du må jo gi dette barnet søsken. Det må ikke noen som helst det.

Dette barnet har det helt fantastisk ved å være enebarn og få masse, både kusiner og fetre og barn i barnehagen å leke med. Det er jo ikke sånn at du blir et ensomt, forlatt, nitrist menneske bare fordi du ikke vokser opp med søsken. Absolutt ikke. Jeg følte at jeg ble presset til å være mer sosial. Fordi jeg var så mye med venner til foreldrene mine og kusiner og hadde alltid folk rundt meg.

Ja, men nei, jeg vet jo ikke om det var annet heller, så jeg tenker jo det er helt topp. Det jeg var veldig tydelig på før jeg fikk barnet, ja, men dette barnet skal i hvert fall ikke begrense meg, jeg skal gjøre akkurat de samme tingene som jeg har lyst til å gjøre, eller som jeg ville gjort uten.

Men det er klart at livet blir begrenset. For at et barn er helt avhengig av, i starten så er det helt fint for du kan jo ta en liten baby med basically hvor som helst. Men det er jo veldig viktig med rutiner, sant? Stabilitet, trygghet for et sykebarn, det er jo superviktig for et lite menneske. Ja, og så er det

barnehage, og så er det skole etter hvert, så du kan jo ikke bare noen gjøre det å reise jorden rundt nå hadde alle ville ta med en unge på en jorden rundt ferie, det hadde alle vært det som har vært min store lidenskap i livet, men det er klart at det blir et mer 9-4 liv, du leverer i barnehagen, og så skal du hente, og så er det middag, og så er det litt lek, og så er det puss i tenn og lese bok, synge sang natta. Ja.

and it goes on repeat, sant? Så det er jo, men litt deilig med en sånn forutsigbare livsstil også. Ja da,

Jeg drømmer jo sånn, kanskje skal jeg flytte et halvt år til New York, eller reise litt rundt i Meksiko, og det skjer jo ikke. Det er med det første, merker jeg. Men du har jo hatt god erfaring med Norges kleineste sekt, Mamma Politiet. De burde fått en egen jingle, faktisk.

Ja, altså, den sekten da, ja, den er jo, det er interessant. Ja, altså, for du gikk, altså, du fikk rett og slett et brev fra barnevernet, gjennom mammapolitiet, som hadde sendt den. Har du lyst til å fortelle hva du har kjøpt om det? Altså, jeg sitter med håndkle på hodet, har akkurat klart å få tid til en dusj, sant? Så man, nei da, du har mye tid til det, altså, når det er så mye babyer.

Men det sitter Anna Fredøngen for å åpne regninger og et brev fra Oslo kommune, bydel, gamle Oslo eller noe sånt, sant?

Og der er det et brev fra barnevernet. Jeg bare, hæ? Hva er det som skjer? Og da er det en dame oppe i Ålesund som har meldt meg til barnevernet fordi at jeg da i et intervju med Dagbladet hadde sagt at min sønn kommer til å spise det samme som meg. Da spiste jeg ikke kjøtt på den tiden. Kjøtt, eller prøver å lære meg å snakke skikkelig? Kjøtt. Kjøtt, skal man si. Og det klikket hun her for da, oppe i Ålesund. Så hun brukte rett og slett tid

på å forfatte en mail og sende en bekymringsmelding til barnevernet. Og det ble jo også henlagt på stedet, men det er jo det at barnevernet må jo likevel bruke tid på dette. Det synes jeg er så... Altså, misbruka tid? Herregud, dette er jo tid du kunne brukt på andre viktige ting. Altså, om noen sitt barn ikke skal spise kjøtt om ett år, hva i alle dager? Stopp verden jeg vil ha av, typ.

Så det var et sykt brev å åpne Det er en fin erfaring å ta med seg det altså Jeg har jo vokst opp med mor som er vegetarianer Så jeg har jo vokst opp med mye vegansk og vegetarkost og hele barndommen min Også kan jeg si at det gikk helt fint Så du lever, du står på to ben, du gløder jo som aldri før Du ser jo 10 av 10 ut Jeg ble menneske altså, sånn som det har vært i hvert fall

Nei, men de er jo interessante, altså mammapolitiet. Det er jo så gøy når mennesker som ikke kjenner deg, først og fremst, skal ha en formening om hvordan du skal oppdrage barnet ditt. Det er jo det som er det mest interessante, at det er noen andre som er mødre, og gjerne faktisk ikke mødre i det hele tatt, som mener at de har et større grunnlag for å kunne drive oppdragelse enn det du har, når det gjelder ditt eget.

eget barn. Det er helt fascinerende. Ja, det er fascinerende. Og så sur de blir, og så mye de kjefter og maser, og spesielt hvis jeg fokuserer mye på egen tid, og det er veldig viktig for meg å være en inspirasjon til møter der ute, for skal du klare å fungere, så må du bruke litt tid på bare

pleie deg selv litt innimellom. Absolutt. Det er noe helt riktig med denne klisjeen ta på din egen maske før du hjelper andre. Det er faktisk sånn, hvis ikke du har det bra som mamma, så er du rett og slett ikke den beste mammaen du kan være heller. Og det er veldig mange som tror at

at, herregud, barnet mitt er helt avhengig av bare meg. Det er bare jeg som mamma som kan legge og være omsorgsperson og skal være den nærmeste. Dette barnet trenger meg hele tiden. Klart barnet trenger deg, men har barnet en pappa, så er det jo også

Veldig, veldig fint altså. Det er to om det egentlig. Folk glemmer det altså. Også er det veldig viktig å slippe fedrene til også. At de også får en trygg og nær og god relasjon til barnet sitt. Det er veldig deilig også at du som mor faktisk kan dra på en festival eller stikke ut på byen med jentene, og så kan han gi morsmelk på flaske. Ja, det fortjener vi. Ja, altså. Men ja, disse mamma-politiet har en formening om det meste.

Men tar du det litt personlig, eller klarer du å bare leve? Nei, jeg klarer faktisk å leve det meste. Men det er klart det er jo noen ting som

Det går ikke inn på meg, men jeg blir bare så satt ut av at folk betviler min evne til å være mamma for mitt barn. Og det som er ekstra vanskelig nå, det er at nå har jeg tatt et standpunkt at jeg skal ikke dele noe. Og det har jo egentlig vært sånn i sosiale medier. Jeg har jo vært veldig tydelig på det egentlig fra starten, men så plutselig...

mistet jeg det litt en periode, så begynte jeg å dele litt mer, aldri fjeset, men det var litt mer åpen om ting vi gjorde sammen og sånn.

Og inviterte på en måte publikummet mitt litt mer inn i vårt liv da. Og det har jeg tenkt på ettertid at nei, dette ble for mye. Dette var ikke jeg komfortabel med i det hele tatt. For dette er privat. Han trenger ikke. Ingen trenger å vite at i dag er vi på lekeland eller nå er vi ute og spiser den isen og kjøper de tingene på lekeplass. Nei, de trenger ikke det. Men når jeg da ikke deler så tror jo folk sørger meg at jeg aldri er med barnet mitt, sant? Ja.

for det er jo en far som er veldig glad i å dele som er jo veldig utfordrende vi er veldig uenige om hvor mye vi skal eksponere og ikke

Så da blir jo jeg hun moren som bare fester og drikker meg full, og er med venner, og aldri er mamma. Og det skulle jo sørme ikke for noe om jeg hadde fått et nytt brev fra barnevernet bare på grunn av det. Men det er jo Instagram i et nøtteskall da. Man kan jo sitte hjemme på sofaen og tenke sånn, alle har jo bedre liv enn meg, alle er ute og fester, alle har det gøy, det er bare jeg som sitter alene her. Du legger jo ikke ut bilder når du bare sitter.

hjemme på sofaen, det er jo, man må jo skjønne det at man viser kanskje det når man har det gøy, og når man vanligvis tar bilder da, men jeg er litt nysgjerrig på det med barn i sosiale medier, for jeg er litt sånn der, jeg vet ikke helt hvor jeg står jeg merker at jeg ikke har noe for mening om det, for jeg sikkert ikke er noe veldig opptatt av barn så jeg tenker så er ikke det en eller annen ilansproblem om du skal legge ut barnet ditt eller ikke men jeg tipper at når jeg får

den kiden da at da er det et viktigere standpunkt for meg og jeg har jo hatt veldig mange gjester her som enten da har lagt ut bilder av barna sine noen har jo også brukt det i reklame hva tenker du om det? hvor går grensen her? nei, der har du passert en grense, synes jeg da er det reklame som er det verste? ja, det synes jeg er det verste men jeg synes også det er veldig ille med de som utleverer egentlig hele livet til barna inviterer

følgerne helt inn i det absolutt mest private. Det jeg synes er problematisk med reklamebruken, det er jo det at du bruker først og fremst barnet ditt som et virkemiddel for å tjene penger, og ja, man kan jo si at disse pengene skal jeg sette på en sparekonto, og jeg skal bruke det på barnet mitt, men å bruke et lite menneske i reklame så dette mennesket aldri kan samtykke til, det synes jeg er overtramp, rett og slett.

Man må også tenke litt på når disse barna blir store. Tenk så mange bilder som ligger ute på internett. Det ligger der for alltid. Bildene kan misbrukes på ganske stygge måter, hvis vi tenker inn i en verden vi egentlig ikke vil. Vi vil egentlig ikke tenke at det eksisterer, men det gjør det. Det er det jo veldig mange som, for eksempel Mia Landsam, som er jo veldig flink når det kommer til sånn, ja,

overgrep på nett nesten. Hun er jo helt rå hvis det kommer til nakenbilder som er spredt, og sånne type ting. Hun ser jo, hun har jo tilgang på noe vi andre ikke har tilgang på. Og hun har sett influenserbarn bli brukt i pornografisk sammenheng. Og det er ganske jævlig. Og da gjør du som forelder et

bevisst valg, her legger jeg ut en video om min datter som danser er så søt, men det er noen stygge mennesker i denne verden som synes at den videoen av datteren din som danser og er ganske søt faktisk er litt mer enn bare søt og det er ekkelt å tenke på

Først og fremst så står det jo i FNs barnekonvensjon punkt 16 at alle har rett til å skape, alle barn har rett til privatliv. Og det å da dele det mest private, om det så er fra soverommet, eller badestund, eller lesestund, hva vi spiser til middag, det er jo et brudd

på denne paragrafen. Alle barn har jo rett til å skape sin egen digital identitet når de kommer dit. Og så hva vet vi om at de har lyst til å være offentlige personer? Selv om vi er det, så må jo disse barna få lov til å ta det valget selv når de er gammel nok til å forstå hva det underbærer. Og ingen fireårig er gammel nok til å forstå. Jeg kunne sagt til folk, du folk, skal vi lage en video og legge den ut på internett?

hvordan skal du forklare hva er internett? Fortell en fireåring, dette er internett. 200 000 mennesker, hva er det? Han kan telle til ti, han. Det er det han klarer å forholde seg til. Ja, det er ikke litt med sånn der, ok, kanskje vi skal skaffe inn sånn at vi kan få bekreftelse av barna. Nei, samtykke, en liten signatur. De får ikke engang lov å skrive signatur på passet sitt på politistasjonen, så skal du da prøve å hente frem et samtykke-dokument. Så det er noen ting jeg tror vi bare må gjøre,

tenke litt nøye over, for der og da, du kan ha de beste intensjonene, og tenke at dette her er bare hyggelig, vi deler bare noe hyggelig fra vår familiestund, og sånn i utgangspunktet er jo ikke det nødvendigvis et problem, men

Vi må tenke på det som skjer videre. Når disse barna, som sagt, vokser opp. De blir tenåringer, de skal gjennom en ganske utfordrende fase i livet, der de kan bli konfrontert med alt det bildematerialet som ligger ute. Eller hvis du var frontfiguren til Libro, er det fett når du skal på første date og de googler navnet ditt, og der kommer ansiktet ditt opp med Libro-bleie, liksom. Er det det gøyeste? Vi vet at arbeidsgivere, alle du skal på date med i fremtiden, de kommer til å google navnet ditt. Du kan jo bare tenke deg hvor mange bilder som bare ligger av deg.

eller enn meg når du søker, det er så mye. Og hvis de skal få problemer, støtte på noen utfordringer, for noe vi foreldre har valgt å gjøre, ja, gjerne med de beste intensjonene, det er jo noe som jeg i hvert fall kjenner, jeg kjenner at det har ikke jeg lyst til å utsette meg selv for, og i hvert fall ikke han for i fremtiden.

For uskyldige bilder der et barn spiser en is, har vi også sett i operasjonen Darkroom, som var jo en ganske stygg, det er bare å google det så finner folk ut av det. Man har sett at til synligheten veldig uskyldige bilder av barn som spiser en is, blir brukt

På en veldig, veldig grusom måte. I enkelte forum. Og det er ganske, det er ganske, det er veldig vanlig. Mye vanligere enn det vi tror. Jeg vil ikke at folk skal bli brukt som, sorry, runkemateriale for pedofile. Nei. Bare tanken på det er jo helt, ja, grusom. Nei. Også bare det med å kjenne igjen barna på åpne gate, sant? Altså det er, verden er cruel altså. Men jeg vil ikke at noen skal kunne peke han ut til folkemengde og rope hei og hånd når han er på tur med barnehagen. Han skal få lov til å bevare sin

sin anonymitet og hemmelige identitet, basically. Det du sier også, at man kjenner igjen en baby, er ganske rart. Jeg husker jeg bare var barnevakt to sekunder for barnet til funkigine. Vi var på scenen og tok imot en pris på viksen, eller sånn var det vel. Og så sto jeg bare og holdt Milano. Da var han bitteliten, fire-fem måneder. Så kom det noen bort og bare sånn, er det Milano? Hva?

Hvordan klarer du å se det liksom? Fordi at de også bare har en hyggelig intensjon. Gå bort til et barn de har sett i offentligheten. Neimen hei lille venn. Altså tenk så forferdelig for et lite menneske. Og

å få en helt fremmed person borte seg som plutselig vet så mye om deg. Og igjen, det er noe vi også må tenke på. Nei, det er ikke det mest vanlige at barna våre blir kidnappet, og vi trenger ikke å krisemaksimere alt. Men man åpner opp for en større mulighet for at det kan skje. Tenk så lett det er for en potensiell overgriper å

å bygge tillit til det barn som de kan alt om. De vet hvilken favoritt kos, hvilken favoritt is. Noen ting er ganske basic. Veldig mange gutter på tre år liker traktor. Men når du går på enda mer detaljenivå, når du vet hvilket sengetøy barnet de tar på sengen, når du vet liksom

alle navnene på alle i hele familien, hvor det barnet er til enhver tid. Å bygge tillit for en fremmed kan være ganske enkelt når du vet alle disse tingene. Så du synes det er ganske forskjell på for eksempel å ha, hvis du har en Instagram-konto med 200 følgere da, hvor du legger ut et billig halvåret, synes du det er greit å legge ut ansiktet der? Eller synes du det er veldig forskjell på

influensere og i godt tegn vanlige folk, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Jeg synes at alle må tenke over det. Først må du se hvem som er venner dine på Instagram eller på Facebook. Jeg har jo noen på nære venner på Instagram, der deler jeg jo folk. Fordi det er jo gjerne familie og nære venner som har lyst til å få et lite innblikk i livet vårt, og der deler jeg jo gjerne det med glede.

Men også Facebook, med mindre det er en helt lukket privat profil, så kan jo alle mulig få tilgang på disse bildene. Så må man også tenke på hvilken bilder vil barna mine faktisk sette pris på at ligger her? Når de blir 12, 13, 14 oppe i tennårene, når det ikke er så kult med alle disse her barnebildene. Tenk så stygge barnebilder vi har funnet i alderen fra way back when. Og du bare hadde dette liket på internett, så hadde du svimt av. Så vi må tenke hva...

Når foreldrenes behov for å dele blir større enn behovet for å verne om barnets privatliv, da har vi bommet litt, tenker jeg. Men hvor hardt dømmer du meg da, hvis jeg begynner å legge ut bilder av barna mine? Unfollowe, skrive kronikk. Nei, men tenker du litt sånn at, oi, det valget ville aldri jeg gjort? Eller får du lyst til å si til personen sånn, du, bare tips, det er lurt å tenke seg om et par ganger?

Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.

Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på å gjøre, altså. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.

Jeg har anbefalt dere tidligere boken «Der krepsene synger», men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken «Det ender med oss» en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre av seg. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte!

effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord, er det noe liv? Gratis, gratis, gratis, gratis er deg. God litt. Nei, altså jeg skjønner at vi er jo, vi er alle ulike, og det er ikke opp til meg å dømme hvordan andre foreldre igjen velger å være foreldre. Det er viktig for meg at dette er mitt standpunkt, og at man da gjerne

tar en prate med noen som du bryr deg om. Det er jo ikke sånn at jeg går og sender en DM til mødre jeg ikke kjenner i det hele tatt. Men i hvert fall bare har du reflektert litt over den og den og den problemstillingen da som kan oppstå. Ja, hvis du har det, ok, men greit. Det er jo ditt valg her. Du er mamma for ditt barn og du gjør jo som du vil. Så jeg vil jo aldri gå til harte verks i det hele tatt. Men jeg synes det er en viktig debatt å ta da. For det er jo veldig mange som også

Sånn, ah, det har ikke jeg tenkt på før. Nei, men jeg hadde ikke tenkt på det. Nei? Nei.

Nå plutselig er jeg gravid, og så skal jeg få en unge, og så er det sånn, ja, jeg bruker jo sosiale medier. Ja, det er sikkert ikke noe stress å legge ut det, men så har jeg hatt gjester som sier, nei, det er ikke noe problem. Kjør på, liksom. Men det er fint å få litt nye perspektiver på ting, at man skal tenke seg et par ganger. Tenke seg litt om, og for Guds skyld, så ja, det er jo bare det, og så må du gjøre det som igjen du føler er mest riktig for deg og din familie, sant? Det skal ingen komme og kritisere.

Men jeg ser på deg som en veldig chill, avslappet mor. Det synes jeg det er. Jeg husker jeg var på besøk hos deg i Drammen en gang. Og da tenkte jeg, jeg snakket om det med meg og Bahare, en fellesforninne hos oss. Vi var sånn, herregud, hvis vi noen gang skal få barn, skal jeg bli sånn som Kristin. Men alt var bare sånn kos og chill. Ja, kom inn

Her er det unger som bare løper rundt. På min del var det sånn, jeg var aldri med i noen baselgrupper, eller jeg var med i noen sånne forum, og mammaforum, og ditt og datt, for å lese meg opp på ting. Jeg var sånn, jeg trenger ikke all den informasjonen. Det viktigste jeg trenger å vite, det får jeg fra helsesøster. Utover det, så får jeg bare finne ut av det. Jeg kommer jo ikke ut med en bruksanvisning, og veien blir litt til mens du går. Men mitt viktigste fokus var å prøve å være chill da, og

Det viktigste for barnet mitt er jo bare masse omsorg og kjærlighet. Og mat. Men hadde du bestemt deg for det? Ok, nå hadde jeg egentlig ikke lyst på barn, nå er jeg gravid. Jeg skal bli en kjellmor. Er det noe du kan innstille deg på? Jeg tror det til en viss grad. Men man aner jo ikke hvor man blir som moren når det menneske kommer ut. Det er jo med skrekk. Blandet fryd. Hei, her har du et barn. Lykke til! Så er du inne på sykehuset et par dager, og så er du rett hjemme, og så skal du bare fikse det selv. Det er jo helt sykt at vi har lov til det. Er vi kompetent nok?

Altså, hvilken forutsetning har man for å ta vare på et lite menneske når man så vidt klarer å ta vare på seg selv? Så det er jo sånn, fy søren, men for meg var det bare viktig at, nei, jeg kan ikke stoppe opp livet mitt. Selvfølgelig er det noen hensyn som må ta seg åpenbart. Men det viktigste for meg var å inkludere pappaen veldig mye i starten, slik at jeg kunne også få litt tid for meg selv. Fordi at jeg hadde lyst til det, men det er noen mødre som ikke ønsker å være vekk for barnet sitt en hel helg.

Ok, og det respekterer man jo. Men jeg har ingen problemer hver en uke. Jeg synes det er digg. Så kommer jeg hjem og sier, verdens beste mamma. Jeg tror det var det eneste som var veldig, veldig i fokus, at han skal få være med på mange ting, bli introdusert for mange mennesker i min krets, slik at han ikke blir skremt når det kommer en annen for å prøve å legge dette barnet. Det er veldig, veldig

at du har en unge som kan bli passet av andre, som kan være hos farmor og farfar i en uke uten å lengte at det er mamma hver eneste dag. Det er så viktig. Ja, og som faktisk bare, «Hallo mamma! Snakkes!» Og det er jo så deilig, for han er jo av og til hos farmor og farfar, eller ja, hos pappaen da, i Stavanger. Og det er utrolig deilig når vi da, når jeg flyrer ned,

og han løper i armene på farma og jeg sier, ha det! Det er så vitt han, altså han bryr seg jo ikke engang. Deilig ass. Ok, du kunne jo gitt meg en liten klem der, men jeg får en klem. Men det er så deilig å vite at, nei, han har det så fint der han er. Da kan mamma puste lettet ut og bare kose seg ti av ti med det hun skal gjøre. Det som kanskje er veldig vondt er at du er nok mer avhengig av han enn han er av deg, det er det ikke folk skjønner. Og så tror jeg også det er veldig mange som også,

Og det er veldig uheldig, synes jeg da, hvis det er en sånn konkret ting som jeg... Det er en del mødre som fremprovoserer en reaksjon fra barnet sitt, hvis du skal gå for eksempel, fordi at de fider litt på at barnet skal lengte etter deg eller savne deg. Sånn som, nå går mamma. Mamma går nå. Ser du at mamma går nå? Når barnet er gjerne opptatt i lek med pappa eller barnevakten, og da skaper du jo et problem som ikke faktisk er der i utgangspunktet. Nå forlater mamma deg ha det. Så...

aldri gjør det. Selv om det er veldig deilig å si at du har et barn som elsker deg, men barnet elsker deg uansett det. Du trenger ikke å få masse gråt for å få den bekreftelsen. Akkurat det eksempelet der, jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg tenkte sånn, jeg skal bare gå sånn sakte baklengs og ikke si noen ting. Bare, skjutt det.

Da var jeg borte, og så når jeg kom tilbake, så sa jeg, oi, der var du tilbake, ja. Det er i hvert fall det jeg sier nå. Det er veldig mye jeg sier i den podcasten her nå, som jeg kanskje sier noe annet etterhvert, men sånn er det. Og jeg skal også innrømme at jeg har møtt meg selv i døren veldig mange ganger. Det er mye jeg sa før, som jeg nå i ettertid bare, ok! Så det er livet. Det er livet, det.

Jeg tenkte jeg bare hadde en liten update fra meg også, i det siste. Veldig morsomt, jeg ble sjekket opp i går. Gravid. Hæ? Jeg ble aldri sjekket opp, men jeg var inne med en bar i går, og der var det en fyr som begynte å snakke med meg. Jeg tenkte, kjenner vi hverandre? Jeg spurte om vi ville ha noe å drikke.

og er du her ofte og liksom de der vanlige sjekketriksene så er det litt sånn bro, se ned på hva du den begynner å vokse ganske mye nå, liksom det er ganske åpen hva hadde du på deg da? jeg hadde på meg en stram skjole så det var ganske tydelig så du så det? ja nei, du kan ikke ha en sånn gravid fetish jeg vet at du var inne på en bar og han tenkte å, single mom to be hun trenger en mann som kan være bonuspappa hun som sitter der med Pepsi Maxen sin hehehe

Det er veldig gøy. Det er kjempegøy. Og så må jeg si også, jeg har vært på fødekurs denne uken her. Fordring fra kjæresten min som vet at jeg gruer meg veldig. Så da har jeg bare sånn, nå har jeg fikset privat fødekurs. Vi skal dra sammen. Jeg må vite hva som skjer, hva jeg kan gjøre og sånne ting. Veldig fint innskjøn. Kommer dit, så begynner hun å prate. Du husker sånn her på skolen, sånn gamle, nesten sånn skjeletter. Hvor du ser litt sånn innvålende inni, og at den dukker.

som skal ut gjennom alt hun satt der og forklarte rolig og kjæreste min ja, bra, ok, da skal jeg gjøre sånn og sånn og det skjer med kroppen og plutselig så satt jeg der og så bare kjenner jeg at jeg bare blir helt sånn jeg bare kjenner at hjertet begynner å pumpe typen min begynner å snuse mot meg bare sånn, du er veldig blek jeg tror kanskje jeg må bare ut og bare tissre kjapt hun bare, ja, ja, løp ut

Så bare løp jeg inn på toalettet, bare reva meg alle klærne, bare kastet iskaldt vann i ansiktet. Jeg har ikke fått et panikkanfall på mange, mange år, men jeg fikk fullstendig panikk av å se de greiene der. Da skjønte jeg sånn, ok, jeg skal gjennom dette på ekte.

Jeg liksom tullet meg sånn, herregud, jeg gruer meg til å fødes. Men nå er det sånn, jeg skal faktisk ligge der, og dette skjelettet og bekkene skal åpne seg, og jeg skal blø, og morkaka skal ut, og jeg skal ligge og... Jeg tenkte bare sånn, jeg skal gjøre dette her? Jeg bare holdt på å svime, liksom. Å, herregud, men... Ja, for hva er det du gruer deg mest til, da? Det er den smerten, og det å få panikk. At det er sånn, nei, vet du hva, det

Dette driter vi. Bare drep meg liksom. Bare det her vil jeg ikke være med på. Vi bare dropper hele ungen. Det er mange som sier det. At de bare blir helt sånn. Nei, nei, nei. Og så har jeg hatt så ekstreme mensen smerter. Hvor det er sånn jeg har fått paragen fort.

av legen mine for det er skille og da har jeg tenkt sånn, dette er maks av det jeg tåler hadde det gått over dette her nå så da ville jeg heller dø så jeg har tenkt sånn, føding det takler jeg ikke nei, men det som er litt som, og det er jo igjen alle fødseler er ulike, sant så det at jeg tror ikke det er noen idé å sånn

Se på masse videoer på YouTube og høre meg. Et fødekurs kan absolutt være fornuftig. Jeg tok det mest for pusseteknikk. For det er det eneste konkrete jeg tok med meg derfra som faktisk hadde en betydning der jeg lå der. Inn med nesen, ut med munnen, få en viss kontroll på det som skal skje. Men selv om du aner ikke hva du går til. Og jeg tror det er bedre å gå inn med et veldig åpent sinn. Og det er sånn,

Det som skjer, det skjer. Jeg skulle ha en normal fødsel der vannet skulle gå, sånn som du ser på film. Men så ble jeg satt i gang, for der var det noen komplikasjoner. Og så bruker du plutselig 69 timer på å føde ut dette barnet. Bare sånn, uhu! Men det var jo en reise, så er det jo bare noe som skjer med kroppen. Det er jo instinkter som bor i oss. Urkvinnen kommer frem, dette barnet skal ut.

Og om det ikke skjer vaginalt, så skjer det i et keisesnitt, og så er det like fint. Og ja, det kan oppstå komplikasjoner, ting kan være litt skremmende, men at det ender opp til deg, så skal den ungen ut, og det skal bli en fantastisk kul opplevelse. Og det råeste kjente jeg, det var jo råskapen. Det å oppleve å være i en situasjon der min kropp skal bare bruke

pushe ut et lite menneske. Det er jo helt sinnssykt. Og så begynte jeg å tenke på alle de kvinner som har gjort det før meg. Hvor mange milliarder mennesker er vi på den planeten, liksom? Og tenkte, de gjorde det i steinalderen og i urtiden og der de satt og beit i en pinne, sant? Og det var jo... De var mye tøffere, vi er så svake da. Nei, men vi er tøffere, det bor i oss, sant? Og prøv å tenke at kanskje dette her er en gang i livet du gjør dette. Mhm.

Det vil uansett ikke gå over tre-fire dager, mest sannsynlig. Og så finnes det noe som heter epidural. Det er jo en fantastisk ting. Altså det med bare... Det var nydelig. Ja, nydelig oppfinnelse. Jeg husker du sa, jeg møtte deg for et par dager siden, da sa du, jeg er veldig mye syndelig på deg at du skal føde deg. Ja. Da ble jeg sånn, ok, du er bare gæren i hodet. Du er gal i hodet ditt. Men det er jo så sykt, for jeg har jo gruet meg veldig til fødsel. Det var sånn jeg tenkte, jeg orker ikke ta stilling til det en gang. Men jo nærmere jeg kom...

jo mer ble jeg sånn, og det var faktisk en kommentar jeg hadde fått faktisk i et blogginnlegg eller hva fra en dame som skrev, du må bare begynne å glede deg endre fokuset ditt, begynne å glede deg til denne opplevelsen, for det er faktisk ikke en menneskeretter for barn, det er en helt rå ting du skal oppleve, som du kanskje bare skal oppleve en gang, så flytt fokuset ditt og prøv å endre innstilling til det, tenk at dette her er det

kule som du skal gjøre i hele ditt liv og jeg begynte å glede meg faktisk og gjøre det bli alt annet enn jeg hadde satt for meg og det var vondt, ja, og jeg spydde for jeg hadde så vondt, men fy faen den følelsen av dette mennesket som kroppen din bare pusher ut, og når han kom ut, og det ble sånn det var liksom sånn der, da var all smerte over, og det var ikke vondt å pushe han ut

Det var jo åpningsriene som var det verste. Og det kan jo gå fort, eller det kan ta lang tid. Men det å selve presse ungen ut på hver i, det var bare så spennende. Bare kom han på denne rien, kom han på neste. Og det når du da er ferdig og får dette barnet på brystet, og du bare er så utslitt, men så bare full i adrenalin og endorfiner og alle gode ting i verden. Det er en helt fantastisk følelse, altså. Og så stotter du deg frem til badet og dusjer vekk blod og gugg og gør, og så tenker du at ja, ja.

Det var den dagen. Og så er de dagen etterpå. Du får jo være på, hvor skal du føde forresten? Ullevål. Ja, jeg fødte på Ullevål. Veldig god opplevelse med det. Sånn så bor du på det der Børselhotellet, og kjæresten din får være der, og dere får et rom, og han går ned og henter mat til deg, og du skal lære deg om alle disse rare spacer-tingene, sant? Og så blir det bare en helt magisk, magisk tid, altså.

Hefte, hefte. Jeg tenker avslutningsvis, vi prøver å snakke om det, og hvis ikke du vil, så bare... Du er jo ikke sammen med baby daddy lenger. Du er jo ikke alene. Mor, jeg vil ikke kalle deg det, kanskje, eller? Nei, altså...

Ja, jeg vil jo egentlig si at jeg er det fordi at jeg har jo alene ansvar. Altså jeg er jo ene for sørgar på en eller annen måte da. Jeg har jo han mer eller mindre 100%. Jeg var jo 50, altså andre uker da. Ja, du var det, ja. Men den ordningen har vi ikke i vår. Hvor lenge var dere sammen da? Ti år. Det var sånn i ti år, ja. Så det var jo, det var jo, ja, i hvert fall da vi fikk barn...

så hadde du jo sett for meg at vi skal være en familie for alltid. Så skjedde jo ikke det da. Nei, og du er jo støkk med dette mennesket. Du må jo forholde deg til dette mennesket i 18 år til. Og det er jo akkurat det jeg har tenkt mye på. Altså, en ting som er positivt med å ha hvis det nå blir noen 50-50 fordeling, det er jo at

når jeg møtte en annen mann som også har barn, det at vi plutselig kan ha noen kjærestid innimellom. Mange sier jo at etter hvert hvis det er bra for oss, jeg har ikke noen traumer fra å være annen her i uka. Da var jeg en uka hos pappa, da hadde han planlagt hele uka, ikke sant? Så visste han at han skulle kjøre på neste uke når jeg var hos mamma.

Så mange sier jo at det er dessverre en litt fin ordning da. At det kan være fint, for du kan også bli en bedre mor av det, fordi at du får litt space, og så får du savnet og gledet deg skikkelig til å møte han igjen da. Ja, det er akkurat det, og det tror jeg også på kan være veldig, veldig fint. Hvis man da er på et stadie der det funker sånn, at det viktigste er jo at barnet skal ha det bra, der barnet befinner seg, sant? Men nei, det var jo klart, det var jo veldig vanskelig å...

Gå fra å være en familie på tre sammen hele tiden, til å plutselig ikke være det. Ja, for et brydd er jo vanskelig uansett. Jeg vet ikke om det har så mye å sammenligne med, for det har ikke vært et så langt forhold før. Men det å bli slutt, enn at det blir slutt med et barn, om det er mye vanskeligere. Ja, jeg vil si det. Fordi at det er så mye greier. Det som var fint nå var jo at overgangen ble jo egentlig mild, fordi han flyttet jo i forveien. Vi skulle jo alle sammen flytte til Stavanger. Og så flyttet han i forveien for å starte denne baren sin, som han hadde drømt om og sånn.

og vi skulle komme i august han flyttet i februar, men så skjedde det så mye i de månedene at vi flyttet jo aldri i august men da fikk man plutselig en litt sånn, det var ikke bare sånn momentant brått ut

utflytt, snakkes aldri ha det. Nei, det var ikke det. Nei, for vi var jo mye i Stavanger frem og tilbake for å prøve å liksom, vi har jo bygget et hus, og jeg hadde leilighet til oss. Men så var det mange ting som gjorde at det der var noe ikke livlager i det hele tatt. Så jeg er veldig glad for det nå. For jeg er redd for at hadde jeg flyttet, så hadde jeg vært støkk.

For der ser jeg jo også på barnevern, familievernkontor, de ser jo på hvor barna har det best. Så hadde vi bodd i Stavanger, og han hadde et barnehageplass, foreldre i samme by, selv om de gjerne ikke var sammen, onkler og tanter og farmer og farfar og alt, så hadde jeg aldri kunnet flytte ut fra den kommunen. Ikke? Nei. Jeg sitter jo bare og priser meg lykkelig for at jeg faktisk aldri har flyttet, for da kunne jeg rett og slett vært støkk på en øy der ute.

Å leve i en by jeg absolutt ikke vil ha noe forhold til. Ikke annet enn familien til min sønn. Det er mye der jeg ikke ønsker å utsette meg for, rett og slett. Vi snakket jo så vidt om før gang jeg møtte deg, at du til og med har fått meldinger om at du ikke skal vise at du har det så fint nå. Fordi at stakkars Dennis, kanskje ikke han har det like fint som deg. Det synes jeg også er helt sjukt at folk skal blande seg inn i.

Det er jo bare helt nydelig at du liksom klarer å komme deg videre, og så vet man jo ikke egentlig hva som er bak, om du bare er lykkelig og glad hver dag heller. Nei, det er jo akkurat det, og dette har jo vært sånn, så folk kommer å forstå at når et brudd blir annonsert, hvis det er et offentlig par og det blir annonsert i offentligheten, så har det gjerne vært en reise før det, sant? Det er ikke sånn at, oi, det ble sluttet i går, og da har vi ikke vært inne på tanken før, og så...

Så dette var jo en prosess, og det har vært en jævlig prosess, skal jeg bare si, og det har vært en reise, så det er jo veldig mange som klarer å se kanskje litt, lese litt mellom linjene da. Og det er jo veldig mange som vet hva som faktisk ligger bak. Jeg kommer aldri til å si det meg nå, men jeg ble i hvert fall, la meg bare si det sånn at jeg fortjener å være lykkelig nå. Og det å faktisk møte en mann som respekterer meg, og som

som ser hva jeg er verdt av å behandle meg som jeg fortjener å bli behandlet, det er utrolig deilig for det har ikke skjedd og jeg føler meg veldig sviktet egentlig av en som har stått meg så nær i så mange år, så jeg er

Det har vært en traumatisk opplevelse, rett og slett. Så det har krevet mye fra min side, og det har gått mye terapi, og jobbet veldig mye for å skape et godt liv for meg og min sønn. Og at han i hvert fall ikke skal bli påvirket av dette. Og da har det vært viktig for meg at jeg skal komme meg opp igjen på hesten, og reise meg igjen, og bli...

Nei fy faen, dette skal ikke knekke meg fullstendig, men det er ganske hevig det jeg har gått gjennom. Og det er jo stort at du ikke deler det. Det er jo mange kjente profiler som ikke klarer å holde seg. Klarer du til sønnen din å ikke si noe stikt om faren hans? Ja, og det er jo det viktigste. For min sønn skal aldri, han skal elske pappaen sin og ha de høyeste tankene om han, og det har han jo også.

Og jeg skal aldri noensinne snakke han ned under noensmannsomsendighet. Hva som kommer frem i fremtiden når han er blitt en stor gutt, det vil tiden vise. Men det er jo det som er så viktig for meg at jeg vil jo aldri gått så hardt ut i offentligheten. Det er mange ting jeg ikke vil at min sønn skal lese om

sin far eller noen andre i våre relasjoner han skal ikke lese om det på internett selv om det er sikkert veldig usannsynlig at han ville begynt å google, men igjen google er der for alltid massasynlig sikkert andre måter man kan finne informasjon

i fremtiden, og det er enkelte ting jeg ønsker å skåne han for så derfor jeg heller sveller noen kameler det er jo mange dager jeg har lyst til å bare skrike ut til hele verden i hvert fall når jeg kjenner på den urettferdigheten og at jeg får pes for at ja, jeg har det

til synlig at den er for bra. For nei, jeg har det så bra som jeg får til å ha det. Absolutt, absolutt. Jeg tenker jo at det er, altså mine foreldre klarte jo ikke det å ikke snakke litt dritt om hverandre da. Jeg husker jo sånn, man tror kanskje sånn, man tror at barn ikke forstår seg veldig mye. Så jeg husker mange ganger de kunne liksom også sånn stå og krangle

over meg, hvor jeg kanskje stod og lekte med et eller annet annet, og tenkte hun hører ikke på hva vi sier fikk med meg alt, og da var det gjerne sånn nei, nå har jeg hatt det denne uka, så nå er det din tur nei, men jeg hadde jo den da, og jeg har ikke tid til det, fordi begge var veldig karrieremennesker da, og hadde liksom egentlig ikke tid, og jeg har sånn der et sterkt minne fra, jeg var mye hos bestforeldrene mine og da husker jeg liksom lå i senga og skulle legge meg, så sa jeg til far og mor sånn jeg lurer på om jeg vet grunnen til hvorfor det er slutt

Det er fordi at jeg ble lagd. Og da var faren min sånn, to sekunder, jeg må bare gå ut og grine litt. Kom tilbake og bare være sånn, det her er ikke din feil. Det er jo det verste. Kjenne på et sånt ansvar og skyld. Ikke faen. Barn forstår veldig mye da. Og jeg tror det er veldig lurt å ikke snakke dritt om hverandre. Uansett hvor krevende det er, så aldri gjør det. Det må man bare holde seg for god for, rett og slett.

Hvordan var singlelivet med å ha barn? Følte du at det var vanskeligere å date? Du var ikke single så lenge da. Ja, jeg synes det var litt vanskeligere. For plutselig, altså, hvor mye skal du legge i denne daten? Det blir litt sånn, ok, hvis dette her er en jeg har lyst til å fortsette med, så er det jo mange ting som må klaffe.

Han må ha lyst til å bli bonuspappa. Han må ikke ha lyst på egne barn, for jeg er ferdig. Sånn at det plutselig så mange ting som jeg måtte ta stilling til, så ble det sånn, å herregud. Så sånn sett var det veldig fint, og jeg var så lykkelig, og så heldig, herregud, så møtte da en så bra mann, der vi begge var veldig enige fra start. Men det var litt vittig, for det var sånn, før vi møttes på date, sånn, er vi enige om at det ikke er flere barn her nå? Ok, det var nesten sånn, for det er ikke vitsig å gå inn i en potensiell fin relasjon med noen

der utgangspunktet er så ulikt da. Vi må være enige om de mest grunnleggende tingene da. Hadde du noen deal breakers? Er det sånn, ok, hvis han vil ha barn, det går ikke? Ja, det tror nok var deal breakers for oss begge. Han har flere enn meg, for å si det sånn. Så jeg tror han også var redd for det, og det er jo klart en voksen mann, og det er jo dessverre sånn at vi var mange av de som er litt sånn bekymret for å møte

damer i 30-årene da, som ikke har barn fra før. Fordi at det er den utenpåratiske tanken at, oi, hun vil jo sikkert ha barn, og hun har vel sikkert dårlig tid. For dessverre, vi har jo en biologisk klokke som tikker, så jeg tror det er veldig deilig for henne å vite at, ok, hun er i midten av 30-årene, men hun har en fra før.

She's done. Så da var det liksom bare å fortsette. Er kjæresten, er han like gammel, yngre? Nei, han er eldre, så jeg har funnet meg en voksen mann. Du har funnet deg en mannemann? Mannemann, rett og slett. En skikkelig voksen kar med livet på stell og verdiene på plass og alt. Så jeg har rett og slett bare møtt mann i mitt liv, jeg kunne ikke.

Men kan du fortelle litt om han? Det er sånn det er morsomt at jeg spør, for jeg har ikke fortalt noen ting om min kjæreste. Jeg kan fortelle noe om min kjæreste, hvis du forteller noe om din. Hva skal jeg fortelle da? Hvordan er han? Hva driver han med? Har han masse tettiser? Nei, og det er jo en greie. Jeg kan jo si det sånn at jeg gikk jo helt motsatt enda det jeg vanligvis... Altså jeg gikk ut av mønster, for å si det sånn. Mitt mønster tidligere har vært sånne der surferboys, og da tror jeg vi er ganske like, ikke? Surferboys, masse tettiser...

Jeg sa gjerne man-bun-lang-tår, skal se litt kjusket ut, jeg helst har null ambisjoner i livet. Gjerne en du kan være litt mor for da. Helst litt fattig. Helst litt fattig, så du kan få sørge til deg. Og så bare sånn, nei, nå må du bare åpne opp for noe annet. Nå må du gå i helt motsatt retning. Så jeg fant meg sånn her...

forretningsmann med kort hår, som sikkert aldri har spilt FIFA i sitt liv, som har livet på stell og noen helt andre interesser. Og det har bare vært fullklart. Så jeg merker det at jeg trenger en skikkelig mann som kan ta litt vare på meg. Selv om jeg er en selvstendig kvinne og har alltid vært det, så er det veldig godt å vite at

Ja, jeg har en mann som kan ta litt vare på meg. Livsnyter, litt en skapelig mann, som bare er leken, men seriøs på samme tid. Ja, det høres jo helt perfekt ut da. Han er en drømmemann, rett og slett. Men jeg fikk jo sett et lite bilde av han, og jeg bare sånn, oi, han er

prikkelig kjæreste. Vi har funnet to litt sånn streitinger, men de ser streite ut, men så kan de overraske begge to. De har sine sider, så det er at ute ser det ganske streite ut, og så på privaten så er det plutselig mye lekenett og litt andre gøye ting. Jeg møtte jo kjæresten min da jeg var 24, og da studerte han på BE. Jeg synes det var så usexy. Blå skjorte.

Nei, nei, nei, det her går ikke. Jeg skal ha den der tettisfjøen, ikke sant? Med bønn og fattig. Men jeg nyter jo godt av det nå. Nå har vi båt og bil og leirer og steller. Det var jo stort, tror du ikke? Han har båter på. Gud, båter liker båtlivet. Jeg har egentlig sagt at jeg hater båter like så på sjøen. Jeg elsker det. Jeg elsker den båten.

samme her, det er fantastisk jeg håper for dere selv, det virker også at dere har en veldig fin og god og trygg og et godt forhold så jeg regner med å håpe og satser på at dette får livet ut og at dere skal være en familie for alltid og like måte, jeg er veldig glad på dine vegne

Du, tusen hjertelig takk for at du hadde lyst til å være gjest. Det var en veldig fin episode. Takk i like måte. Altså, for at jeg fikk komme, og så vil jeg gjerne bli med på føden. Som, for å være helt ærlig, er mye synd når jeg faktisk berkt det. Det blir en helt rå opplevelse. Gleder jeg. Du er første personen som er mye synd med meg, men det er notert. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk, ja.

Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.de slash radio.