Velkommen til høstens store eventyr, Vokteren. Første reality-opgave. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetin. Det blir bål, svette og tårer. Og Vokteren... Ja, han ser alt. Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utrolig mye penger. Vokteren. Se nå på TV2 Play.
Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte?
Velkommen til podkasten i Jernesterk. Det er jo, jeg vet ikke helt om man kan si at det er den tiden på året, men plutselig dumpa det inn i Kosthållsrådet, Ole Petter. Jeg så det i avisa, men så leste jeg ikke noe så veldig mye mer i det, for jeg...
For det første hadde jeg ikke så veldig god tid, så jeg bare scrollet gjennom aviser, eller bladde, for jeg har jo papiravis. Og for det andre så var jeg litt på farten og tenkte at jeg skal lese det senere, så jeg hadde fått lest det. Men jeg antar jo det ikke var noe sånn veldig revolusjonerende ting som kom i de her nye kostholdsrådene. Har du satt deg mer inn i det?
Jeg satte meg litt inn i det, og jeg tror litt av det som er utfordringen med mange av disse rådene, vi har jo nasjonale råd kommer anbefalinger, både når det gjelder fysisk akvitet og kosthold, de kommer regelmessig.
Nå kom de siste anbefalingene for fysisk akvitet, kom i 2022, og nå kom kostholdsrådene. Altså kunnskapsgrunnlaget, det vi vet om hvordan kosthold påvirker helsa vår, har nok ikke endret seg radikalt siden forrige gang man kom med kostholdsråd. Så i bunn og grunn er kunnskapsgrunnlaget relativt likt.
Men jeg tror man har innsett at litt av utfordringen med alle disse anbefalingene om hvordan vi skal leve livene våre, om det er bevegelse eller kosthold, de har en tendens til å treffe de som trenger det minst.
Hvem er det som er opptatt av de nye kostholdsrådene? Hvem er det som er opptatt av helsedirektoratets anbefaling for fysisk aktivitet og stillesetting? Det er først og fremst de som allerede er fysisk aktive og de som spiser relativt sunt.
Og så treffer man kanskje dårligst de som vil ha den største gevinsten ved å få henholdsvis litt mer bevegelse og litt sundere kostnader. Så det de har gjort da, sånn som jeg har forstått det, og jeg har ikke satt meg ekstremt godt inn i det, men for det første så har de laget litt færre råd. Nå er det syv råd, altså syv anbefalinger da.
Det er det ene, at det er litt færre, for å gjøre det litt enklere. Jeg synes også at mye av dette har vært ganske litt tungt. Blant annet så har man gått ned på hvor mange gram man skal spise av forskjellige typer matvarer. Som om folk fleste går rundt og veier maten sin og vet nøyaktig hvor mye laksestykkene veier. Gjort det litt enklere, litt færre råd. Og det synes jeg er veldig gledelig da.
For første gang så er det også et fokus på matglede. Og det er litt fint, fordi jeg opplever at vi har hatt en veldig faglig akademisk tilleggning til dette, hvor man er veldig fokusert på næringsstoffene man får i seg, og det er jo selvfølgelig åpenbart viktig, men
Det er mye som tyder på at rammene rundt måltidet kan være like viktige for helsa som hva du spiser. Matglede, at mat er mer enn kalorier du putter inn i munnen, og drivstoff og byggesteiner, det er også en sosial arena som er veldig viktig for oss. Det at man spiser med mennesker man bryr seg om, at man har tid til å være sammen rundt måltidene,
Det er kanskje like viktig for helsa som akkurat hva du spiser. Ja, det er også fornuftet. Syv kostholdsfra, er det ikke syv dødssyndrom? Uten samling for øvrigt. Jeg kan jo lese de syv anbefalingene, de er ganske korte. Ja.
Da er vi klare. Nummer en, ha et variert kosthold. Men, eller det står ikke men da, velg mest mat fra planterike og spis med glede. Og så er det også en liten endring til, og det har vi også sett på de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet, som jeg da faktisk har vært med å utarbeide. Så har vi lagt til at alt er bedre enn ingenting.
Fordi det er klart at dette kunnskapsgrunnlaget, både for fysisk akvitet og kosthold, det baserer seg på hva er det optimale. Altså hva er den optimale mengden med trening for å leve friskest mulig og lengst mulig, og hva er det optimale kosthold og forhelse. Og så vet vi jo indelig godt at det er jo ingen som klarer å få til det.
Jeg tror ikke noen bør prøve en gang. Det er ikke sunt for helsa å prøve å leve helt etter disse anbefalingene. Så derfor har vi vært veldig tydelige på at alle måneder drar. Alt er bedre enn ingenting. Og så har jo myndighetene når det gjelder kosthold blitt litt anklaget for at det er litt for mye sånn nei-mat. Altså fokus på hva man ikke skal spise. Så her har nok fokus også vært vridt litt over på hva er det man heller bør spise mer av.
Og det har jo faktisk litt å si, det er mye mer positiv fokus å tenke hva slags mat bør jeg øke inntak av, fremfor å tenke hva det er jeg skal holde munnen av. Og så skriver de også at i dette første rådet med et variert kosthold, velg mest mat for planterik og spis med glede, så har de også lagt til alle typer mat har plass i et sundt kosthold, men i ulike mengder.
Ja, og det er det jeg pleier å si til mine pasienter også, at ja, brus og pølser og kake, det kan være sunt det. Av og til, bare ikke hver dag. For det handler om matglede også. Så det er ikke noe sånn absolutt nei-mat, men at man prøver å moderere
Maten som ikke er spesielt sunn. Jeg har vært ganske opptatt av å ikke sende feil signaler. At folk skal overtalke det. Nå må vi gå over til neste råd. Frukt, bær og grønnsaker bør være en del av alle måltider. Dette har vi snakket om i veldig mange år. Fem om dagen.
Det anbefales et daglig inntak på minst fem porsjoner frukt, grønnsaker eller bær, men aller helst åtte porsjoner hvor halvparten bør være grønnsaker.
Ja. Ok. Og det vet vi jo. Frukt og grønt er veldig sunt. Det inneholder mye antioxidanter som er viktig for helsa. Det er mye fiber som også er bra. Og vi vet at det forebygger sykdom. Nummer tre. La gråprø eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
Det bør selvfølgelig ikke være brødmat, det kan også være fullkornspasta, brun ris eller andre grove produkter. Poenget er vel da å prøve å tenke at man skal spise litt mer fullkornsprodukter enn fint mel, for eksempel. Ja, for det er litt sånn høyoktal på brennende selskere blod. Det viser seg, og det vet vi, det er robust forskning som viser at
Hvis man spiser et fiberrikt kosthold, så reduserer det ganske betydelig, spesielt kreft i tykk og endetarm, som er den vanligste kreftformen som rammer begge kjønn. Prostatakreft er vanligst for menn og brystkreft for kvinner, men tyktarmkreft er vanlig for begge kjønn. Redusering skal for brystkreft, diabetes type 2 og også tidlig død.
Så det var vel tips nummer tre. Det er jo ikke noe revolusjonerende nytt i det. Nei. Tips nummer fire. Velg oftere fisk og sjømat. Bønner og linser heller enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt. Her har det vært masse diskusjon, spesielt rundt dette med rødt kjøtt. Både på grunn av helse. Da mener jo helsemyndigheten at rødt kjøtt
Det inneholder en risikofaktor for spesielt hjertekarsykdom, mye mettet fett. Så derfor bør man begrense det, og så er det selvfølgelig miljøhensyn også. Ja, mye politikk.
Ja, og så snakker de fortsatt da selvfølgelig om mye fisk, fisk og sjømat, helst 300-450 gram per uke, og omtrent halvparten av det bør være fet fisk, altså øke inntak av fet fisk da. Laks, makrel, sild, rutt, vanligste i norsk koldstål. Det er jo primært for disse omega-3-fettsyrene da, så
Så når man kommer med dette rådet, så er det for å øke inntaket av fleremettet, umettet fett, og da selvfølgelig spise mindre av det mettede fettet, som er litt omdiskutert, men hvor summen av forskningen som er gjort, forteller også at et høyt inntak av mettet fett, og nå kommer jeg til å få masse sinte mailer, det gjør jeg hver gang jeg sier dette, så er det fortsatt summen av den forskningen som er gjort, som viser at det øker risikoen, spesielt for hjertekarsykdom.
Og så er det da alltid noen som skriver til meg, og så er de litt sinte, og så sier de at jeg har spist bare bacon og mettet fett i lang tid, og jeg har fint kolesterol. Og det er jo helt sikkert riktig det, men på befolkningsnivå, altså populasjonsnivå, med veldig mange mennesker som undersøkes over lang tid,
så viser det seg at et kostnader med mye mettet fett øker risikoen for tidlig død av hjertekarsjukdom. Så derfor er det rådet der. Så er neste råd, da vil på nummer fem, er det ikke det? Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett. Altså at det er veldig fint med meieriprodukter, men at man da også for å redusere inntak av mettet fett, blir anbefalt litt sånn lett varianter da.
Ja, og der er det jo de særste mener at det er bare kalver som drikker melk. Så hvorfor skal vi ha det? Jeg drikker ikke melk selv, men jeg spiser jo ost og spiser litt yoghurt også. Husk, her står det ikke at det står melk og mer i produkter, og jeg tror det er viktig å huske at en veldig stor andel av verdens befolkning kan ikke drikke melk.
fordi de genetisk sett mangler et enzym som heter laktase, som er viktig for å spalte melkesukker i tarmen. Mangler du det enzymet, så blir du dårlig i magen av å drikke melk. Det er ikke melk nødvendigvis, men meieriprodukter, og det kan være andre ting.
som er mindre plaksomt for de som mangler dette enzymet. Blant annet i Asia er det en majoritet av innbyggerne som ikke har dette. Da er det yoghurt og andre meierprodukter, ost for eksempel, inneholder da litt mindre av dette melkesukkeret og er ikke så plaksomt. Så det er jo tips nummer fem. Tips nummer seks handler egentlig litt om hva du bør spise litt mindre av, faktisk. Ja.
Men så sier de da, i et variert kosthold er det også plass til godteri, kaker og snacks. Men kun av og til og i små mengder. Så muntert. Så bra. Så glad jeg har vært når de har gitt disse kostholdsrådene denne gangen. Ja, men det er jo litt fint at det er ingen som klarer å holde seg unna godteri, kaker og snacks. Eller i hvert fall et mindre tal. Og jeg tror ikke det er noe poeng. Jeg pleier å si at, vet du hva?
Spis litt godtere kaker og snacks. Bare ikke hver dag, av og til. Nei, det er ikke lørdag hver dag. For det er sunt mentalt sett å skje ut litt. Dette er jo mat som vi blir skikkelig belønnet av. Vi blir glad når vi spiser det. Det er jo en grunn til at vi er glad i søt mat. Det er jo fordi at hjernen vår er koblet sånn. Det er en kobling mellom smaksløkene og belønningssenter i hjernen, som gjør at hver gang vi får mat med mye kalorier,
Så valivreddene på savannen, det er jo da mat med mye sukker og mye fett primært, så blir det en dopaminfest. Det er jo derfor vi liker fet mat, det er derfor vi liker usunn mat, det er derfor vi liker snacks. Så la oss spise litt av det, men ikke hver dag.
Men jeg merker nå de siste månedene så har jeg spist mye mindre sukker, mye mindre godteri. For jeg gikk og småspiste litt sånn regelmessig hver dag en periode. Men så har jeg kuttet det en periode, og da merker jeg at de gangene jeg først spiser godteri, når det er lørdag og konaen min kjøper inn store mengder godteri,
så blir jeg ordentlig guffen etterpå. Så det er litt sånn hva kroppen er vant til å ha inntak. Hvis du stopper å spise det og holder deg unna en lang periode, og så spiser du, så merker du at det ikke er så godt heller. Det er noe ganske forskjellig. Men dette er jo...
Til tross for det vi vet om hva som er sunt, og det tror jeg nordmenn flest vet, hva som er den sunneste maten, så er det jo gjerne godteri, snacks og bakevarer og alt dette her, som vi kanskje spiser mer av enn det som er bra for helsa. Så her er det nok en del å hente for mange, men jeg synes det er fint at det ikke er noe sånn absolutt hold deg unna, fordi hvis du ser på studiet, det er jo det sunneste, men det er jo så...
at man klarer å få til. Og jeg er litt opptatt av at man må ikke være for streng hvis du lager for rigide utviklinger
krav til deg selv på hva slags mat du skal spise, så er det for det første vanskelig å få det til i praksis. De aller fleste går på en smell, for det er skikkelig tøft å spise bare sunt hele tiden for de aller fleste. Da mister du litt mestringsfølelse. Og så tror jeg faktisk det er stressende å hele tiden bruke energi på å måtte spise sunt hele tiden. Rett og slett kan være litt sunt å skje ut en gang iblant.
Jeg er helt enig. For øvrig så står det litt om kaffe også. 1-4 kopper filtrert kaffe daglig. Der tror jeg du sliter litt. Jeg har et inntrykk at du drikker langt mer kaffe enn det. Jeg gjør nok det. De har lagt vekt på filtrert, og det er jo blant annet for de som koker kaffe. Det er vel nesten ingen som drikker lenger, kanskje. Men...
Det inneholder en del stoffer som øker kolesterolet. Så det er da filtrert kaffe. Og så er det det siste tipset. Drik vann. Prøv å drikke begrenset mengde med sukkerholdig drikke, som brus, energidrikk, saft og is-tee.
Prøv å drikke mest mulig vann, og da ligger du i de litt underforstått her også. Prøv å drikke heller vann enn sukkerfri bryllup også. Beklager, jeg er litt forkjølet, så jeg hoster litt innimellom her. Og så er jo det dette som var veldig mye forventning rundt, eller litt sånn kanskje bekymring også. Hva kommer myndighetene å si om alkohol?
For der har jo kunnskapsgrunnlaget vært utvedtydig. All den forskningen som disse rådene bygger på sier jo at totaloverhold, hold deg unna alkohol, alkohol er ikke bra for helse, punktum. Og så er jo det helt urealistisk at man skal klare å få til alkohol.
Det er litt som man skulle sagt i nasjonale anbefalinger for fysisk akvitet, at 14-16 timer med mye høy intensitet, det er optimalt. Jo, men det er jo det som viser seg å gi lavest dødelighet og være aller best på helsa og trene, men du får jo ikke befolkningen, det er vanskelig nok å få til 150 minutter i uka, som du ikke skal trene 14 timer.
Og det er litt utopi å tenke seg at en stor andel av nordmenn skal kutte ut alkohol. Men du kjenner sikkert noen avholdsfolk du og Ole Petter? Jeg kjenner i hvert fall et par, og de drikker ingenting. Selv om folk rundt i bøttene på, så drikker de ingenting. Det er helt supert, og jeg har jo alltid stusset litt over
Jeg drikker ikke mye selv, men jeg er ikke helt avholden. Men jeg har noen venner som er det, eller som har blitt det, som har valgt selv å kutte bort alkohol. Og det som er litt interessant er at hvis du da er i et sosialt setting, en middag eller et eller annet,
og du sier nei til alkohol, da blir folk veldig nysgjerrig, og så lurer de på hvorfor. Er det kostnaden? Er det helsa? Har du hatt et problem? Er det kvinner som blir spurt om man er gravid? Du må forklare hvorfor du ikke drikker alkohol.
Og det er jo veldig rart hvis du sier at nei, jeg har ikke lyst til å drikke vann, så er det ingen som spør deg om hvorfor du ikke drikker vann. Men alkohol, så må man forklare hvorfor. Så det er helt supert det, hvis man ikke er glad i alkohol og opptatt av det, så er det superbra for helsa å holde seg unna. Og så tror jeg man innser at å få nordmenn flest til å kutte bort alkohol helt, det er utopi, så derfor har man sagt alkoholinntaket bør være så lavt som mulig.
men drikke gjerne vann sammen med alkohol. Og det er jo fordi da drikker du litt mindre alkohol hvis du drikker vann samtidig. Ikke sant? Ja, det er et godt tips. Ja, og så er det jo noen elementer, og det her er jo forskningen litt delt, fordi jeg tror de fleste er enige om at innholdsstoffene kanskje i alkoholen i seg selv, etanolen,
ikke har noen nevneverdig helsegevinst. Men så er det jo tidligere gjort en del studier på gruppene våre som tyder på at de som drikker litt har bedre helse enn de som ikke drikker noe som helst.
Da tror man vel kanskje i dag at den gevinsten man har sett på helsa, spesielt dødelighet for hjertekarsykdom, som hjerteinfall og hjerneslag, som man ser har vært litt lavere hos de som drikker litt enn hos de som drikker ingenting, det er ikke sikkert det handler om alkoholen i seg selv, men at det handler om det sosiale. Fordi alle fleste sitter ikke hjemme alene og drikker alkohol,
Noen gjør det jo, men de aller fleste gjør det i en sosial setting. Og det er den sosiale settingen som er beskyttende av ikke alkohol. Det er nok en bra nyansering på det, helt sikkert. Vi har fått noen takk for den flotte gjennomgangen av de syv kostholdsrådene. Det var mye som hørte kjent ut der, så da har vi fått en bekreftelse på at det vi gjør er ganske sunt.
Det faglige er det samme, men som sagt, oppsummert liker jeg to av vinklingene veldig godt. For jeg tror det gjør det litt mer folkelig, gjør det sannsynlig at det er flere som leser dette, og faktisk kanskje gjør noe med kostnaderne sine. Det ene er at matglede er viktig. Ha fokus på det. Og det andre er at alt er bedre enn ingenting.
Ikke engang prøv å spise. Dette er anbefalinger. Man skal prøve å gjøre så godt man kan, kanskje. Men ikke prøve å følge det slavisk hver eneste dag. Det er det ingen som får til. Det tror jeg ikke skaper god helse i det hele tatt. Klarer du bare noens få endringer, så er det bra. Klarer du flere, enda bedre. Gjør så godt man kan.
Ukas annonsør er HelloFresh. Mats, du og jeg har jo blitt veldig glad i disse matkassene vi får, som gjør det litt enklere. Du får faktisk frigjort en del tid, så du får trent litt ekstra. Det synes jeg er veldig fint. Slipper å bruke masse energi på hva man skal handle i butikken. Her dumper det ned supergod og sunn mat rett på dørterskeren hos oss. Hva sier du?
Jo, jeg sier at det er veldig bra. Og barna, jeg har jo sagt det før også, at nå er barna mine 12 og 14, men hos oss da så har det blitt en vane at det er barna som lager HelloFresh middagen, for de kommer hjem litt før fra skolen, og i og med at de er
på treninger og sånne ting, og vi kommer hjem gjerne litt sent fra jobb, så har de begynt å ta ansvaret nå med å lage maten, og det sier noe om hvor enkelt det er. Og så er jo de også stolte, så de dekker på, de serverer det som en sånn
Det er en sånn restaurantopplevelse at vi foreldre kommer hjem og går på restaurant, og så spiser vi. Det er jo så hyggelig. Så det er veldig bra. Og så er det jo denne varierte maten, som jeg er litt opptatt av. At barn skal få litt flere smaksreferanser, og prøve litt nye ting. Og for oss foreldre så er det jo... Jeg har snakket med min kone Marita om det. Det er ikke lett å være kreativ. Hun spør meg liksom, hva vil du ha til middag i dag, Mads?
og sier, nei, jeg vet ikke, bare bestem du. Og så sier man, det er jo ikke så lett for meg å bestemme hver gang, og vi må jo prøve å finne på noe nytt, men det får vi jo med her da først. Da har vi jo et tsunami av ulike retter vi kan velge i. For eksempel sticky tofu og stekte grønnsaker, dette er da familieretter, meksikansk kylling og balsam.
bulgurbowl, for eksempel. Eller sesampanneskylling. Det er sånne typer retter som ja, men kjære kone, jeg skal i dag, synes jeg vi skal ha en rask vietnamesisk-inspirert taco. Det er ikke noe det bare disker og
Så takk til HelloFresh!
Hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda. Du kan også bruke koden hvis du har vært HelloFresh-kunde for mer enn 12 måneder siden. Bon appetit! Bon appetit!
Litt sånn angående, da har jeg litt relevans til et spørsmål her, et lyttespørsmål som jeg har fått en mor som sender. Hei, jeg har et spørsmål for min 23 år gamle datter som er glad i å løpe, og i helgen løper en joten heim en trail run og blir plaget med hold.
Noen råd. Du er jo tidligere løperole, Petter. Både du og jeg har kjent mye på hold. Det er jo ikke et problem man har i særlig stor grad når man sykler. Men der er det jo de vanlige kjerringrådene at man ikke skal spise for tung mat, for tett på. At man skal la det være en liten avstand mellom et måltid og treningsøkten. Kanskje starte litt rolig.
Hva er årsak til hold? Jeg tror vi har vært innom det før en gang i podcasten. Det er ingen som vet helt sikkert hva hold kommer av. Alle som i alle fall er glad i å løpe har jo erfart å ha hold. Hold er jo noe man først og fremst er ubehag, da gjerne i siden eller i flanken på høyre eller venstre side. Smerte i det som man oppfatter kanskje som magen.
Det er mest i idretter hvor det er mye mekanisk belastning. For eksempel det å løpe. Sykling, svømming, ski, mindre vanlig. Og man er ikke helt sikker på hva det skyldes, men det kan være plagsomt. Og hvis ikke jeg tar feil, så var det vel ikke det Kipchoge opplevde under maraton i Paris.
Jo, det stemmer nok det. Tror jeg han løper og har holdt seg til siden, så det er mange som har blitt feltet hold. Den mest sannsynlige hypotesen handler om at det skyldes økt blodgjennomstrømning til lever. Jeg skal forklare for en av de tingene man har sett, og det er ganske tydelig, er at jo lenger tid det går mellom det siste måltidet du spiste og den fysiske aktiviteten,
jo mindre sannsynlig et forhold. Altså du får lettere hold hvis du har spist et måltid tett opp under den fysiske aktiviteten din,
Og jo tyngre mat du har spist, altså mat som krever mye bearbeiding og nedbruking, for eksempel et tynt kjøttmåltid, mat med mye fett for eksempel, så ser vi at da er det økt sannsynlighet for hold. Så det man tror er at når du spiser et måltid, så øker blodsirkulasjonen til leveren din.
Fordi alle næringsstoffene du tar opp fra tarmen, de skal jo videre til leveren, så derfor øker blodsirkulasjonen til leveren. Leveren sitter på høyre side. Og når blodgjennomstrømningen øker til leveren, så øker leveren i størrelse, og så utøver den litt sånn drag på mellomgulvet ditt, som sitter rett under, nei, over leveren. Sånn at...
leveren din er nemlig festet i mellomgulvet, og når leveren din øker i størrelse, så drar den litt i mellomgulvet, og da får du disse smertene som sitter omtrent der hvor mellomgulvet er, altså rett under beina dine. Og det er mest vanlig å få holdt på høyre side, du kan få det på venstre også, jeg har ikke noe veldig god forklaring på det, men hvis man skulle gi noen råd i hvert fall, det eneste rådet som jeg har sett, og som er litt mer enn bare et kjerringeråd,
Typisk kjerninger er å stoppe opp og ta en stein og klemme i hånda et eller annet i ørene og stramme muskulaturen, og så går smerten bort. Men det som i alle fall er dokumentert, det er jo at ha god pause mellom fysisk aktivitet og måltid. Vent lenger.
Det kan jo være at hun datteren på 23 som løp Jotunheimen Trader Run, at kanskje hun ikke har så mye erfaring med å delta i konkurranser. Kanskje hun har prøvd type matkosthold som hun ikke har prøvd før, som jo mange morsjonister gjør i forkant av en konkurranse. De lytter til et råd, og så gjør de noe, og så spiser de kanskje en type mat de ikke tåler, men som de tar sjansen på at kroppen skal...
at det skal være bra for dem i forhold til å prestere bedre. Ja, jeg har ikke veldig mye forskningsdata, men jeg har litt personlige erfaringer. Jeg løp på Marathon aktivt, og da er det en av de tingene vi er veldig opptatt av. Selvfølgelig at du ikke skal få magetrubbel underveis, og at du ikke skal få hold. For min del var det sånn at jeg måtte ha minst fire timer, gjerne fem timer, mellom siste måltid og når starten på Marathon-løpet gikk. Ellers fikk jeg hold. Eller vondt i magen, måtte på dold.
Og så finner man etter hvert ut at, i hvert fall for min del, så hjalp det veldig å spise lette måltider. Så jeg spiste stort sett bare noe brødmat, kanskje med noe syltetøy, enkle greier, og drakk vann. Og prøvde å unngå å få tunge ting. Så ja, hvis jeg skulle gi et tips til denne datteren, til denne lytteren, så er det å prøve å kanskje
Hun sier jo ikke noe om hvor tett innpå løpet hun spiste, men mange spiser veldig tett innpå. Jeg ser jo folk som i store motionsløp, så sitter de og goffler i seg frokost en time før start. Vent gjerne litt lenger. Det er ikke sånn at du går på en smell, og om du spiser fire timer før, eller fem timer, eller to timer, det har nok marginalt å si for prestasjonen din, men det er mindre sannsynlighet at du får hold, hvis du lar det gå litt ekstra tid mellom.
Ja, sånn var det når vi syklet også. Tre timer før start spiste vi. Siste måltid. Og det var jo sykkel. Så det er et veldig godt råd. Skal vi se, Ole Petter, vi har fått en del spørsmål. Ta et til her i hvert fall.
Der er en dame her, hun er 55 år, overvektig, veier 100 kilo, er 177 cm høy, har siden april godt jogget to til tre ganger i uka, en time per gang, det er jo kjempebra. Trives veldig bra med det, skriver hun, og vil gjerne fortsette glede meg til å trene nå, skriver hun. Men, skriver hun, jeg er så sliten, og da antar jeg at det er underveis på treningen at hun er sliten, ikke mellom øktene.
Ikke spesielt etter trening, nei, men generelt. Jeg tolker det motsatt av deg, Mats. Jeg tolker at hun ikke er sliten når hun trener, og kanskje heller ikke etterpå, men generelt sett da.
Hun forbinder det ikke med trening, men at hun generelt sett i hverdagen er sliten. Det er ikke verst at hun kommer seg ut og trener tre ganger i uka og har litt tempo på det, men så har noen sagt til henne at hun heldig burde gå over på gange, rask gange, 30 minutter hver dag. Synes det hører kjedelig ut, men hadde det vært bedre, takk nemlig for deres syn på dette igjen.
I utgangspunktet, tenker jeg, så er det å gå når du er litt for tung. Det høres jo veldig fornuftig ut. Men hvis du synes det er gøy å løpe, og det har fungert greit til nå, så var det litt som vi snakket om før vi trykket på opptaksknappen her, at hvorfor gjøre endring på noe som fungerer greit? Ja, og jeg synes det er betimelig det spørsmålet stiller. Ville det vært bedre
Jeg pleier alltid å si det når jeg snakker med folk om trening, for det er jo veldig mange som lurer på hva er det absolutt beste treningsopplegget for meg? Hvilken type trening bør man ha? Hvor mye bør man trene? Hvor høy intensitet?
Så pleier jeg å litt fleipe til, men veldig seriøst undertone å si at den beste treningsøkten, det er den du liker, og det er den du får gjennomført. Så mitt svar til denne damen er jo fantastisk flott, at hun er blitt glad i å løpe og gå. Hun bytter om det vi kaller gogging, er det ikke det? Gange og jogging. Helt supert. Og hun gleder seg til det.
Også er det noen åpenbart som har fortalt henne at hun er sliten, så derfor bør hun kanskje gjøre noe annet til steden. Gå bare. Som hun ikke gleder seg spesielt til høres litt kjedelig ut. Så jeg vil jo sagt gå med det du trives med.
Og med mindre det er sånn at hun trener når hun går og jogger, at intensiteten er så høy at hun er i skikkelig høye intensitetszoner, sånn at hun ikke klarer å hente seg inn imellom. Stod det hvor mange ganger hun gikk i løpet av uka? Tre ganger i uka, var det ikke det? To til tre ganger i uka, en time per gang. Det er jo veldig bra, da. Ja, hvis hun, og om det så er litt hardt, at hun blir litt sliten tre ganger i uka, hvis det er fordelt gjemt utover, så tenker jeg,
Det er sannsynligvis ikke årsaken til at hun er sliten. Det tenkte jeg også. Dette er noe hun synes er gøy, hun trives med det, sannsynligvis gir det energi uten at jeg skal begynne å analysere for mye. Jeg vet jo ingenting om hennes liv ellers, men hun sier jo selv at det er ikke i relasjon til treningen hun føler seg sliten. Så jeg tolker det som at hun har en total belastning som gjør at hun kanskje går med litt lavt energinivå i hverdagen, og så...
er spørsmålet, da er det lurt å trenge litt andres. Nei, jeg vil ikke si nei. Kjør på med det du trives med. For det er det du klarer å holde fast ved over tid.
Og det høres jo ikke ut som det er det som er årsaken til det lave energinivået. Men det er jo tydeligvis folk rundt den som peker på at det er løpingen som gjør at hun er sliten. Men det tror ikke vi at det er årsaken. Spørsmålet er, ville hun vært mindre sliten om hun ikke trente? Eller ville hun vært mindre sliten om hun ikke løp? Ville det vært noen endringer om hun begynte å gå i stedet? Jeg er veldig usikker på det, altså.
Vi lever jo i et samfunn hvor de aller fleste er stillesittende, og det mangler ikke på gode råd til de som trener. Det synes jeg er veldig mange som bruker mye tid på trening, og som blir litt sånn konfrontert med det. Det er nesten litt sånn treningshaming, at man gir noen dårlig samvittighet for at de bruker mye tid på seg selv, og ivaretar sin egen helse,
Hva er det du løper fra? Det er sikkert ikke lurt å trene så hardt. Tre ganger i uka, noen synes det er gøy, så må du bli litt sliten av. Det finnes jo knapt noe bedre for helsa, så det synes jeg bare hun skal...
barn skal fortsette med. Men bare en ting jeg tenkte på, hvis hun er ute og løper en time, og hun har høy intensitet, hun er ganske tung i forhold til høyden og sånne ting, så er det klart hun bruker mye energi hun må jo ta i bra. Så hun tar seg sikkert ganske godt ut. Det som da er viktig er jo at hun etter
etterøkt, at hun ikke går for lang tid etter at hun spiser, drikker, at hun passer på å resituere seg etter treningen. Hvis hun går lenge uten å spise, så kan du jo bli sliten. Da blir jo treningen mer nedbrytbar enn den blir oppbygging.
Ja, hvis hun sier hun gjør det tre år i uka, da går jeg vel ut fra at det er spredt ut over uka at det ikke er tre knallhare mandag, tirsdag og onsdag treningsøkter. For det kan jo tenkes at man da bryter ned og trenger litt rolig trening imellom. Det står at hun går skråstrekk jogger,
Og hvis det er fordelt utover uka, så tenker jeg at det er jo helt strålende. Og det er jo faktisk anbefalt også, at hvis du skal trene tre ganger i uka, og du er opptatt av å få en god helsegevinn, eller for den saks skyld holde vekk, så er det mer effektivt å trene litt hardt.
Det høres helt nydelig ut, ja. Ja, og det at hun går, skal også jogge, da la jeg ikke merke det, men det er jo perfekt, gå og jogge, gå og jogge er kjempebra. Men jeg er så sliten, ikke spesielt etter trening, men generelt. Det er jo som du sier her, at treninger vil jo sannsynligvis gjøre at hun...
Få litt mer energi da, rett etter treningsøkta. Det bør hun absolutt ikke slutte med. Det er det eneste riktige å gjøre. Hvis hun ikke trener noen ting, så kommer hun jo bare i enda dårligere form. Og sannsynligvis de der å dele opp i bare gåturer vil ikke ha verdens mye å si. Men hun kan jo supplere med noen gåturer i tillegg. Bruke gå til og fra i stedet for å kjøre og de tingene der er jo fint da.
Hovedpoenget mitt var bare at velg det du synes er gøy og som du trives med. Det er bra for helsa, og det er det som er mest sannsynlig at du får gjennomført. Og så snakket jo vi i en tidligere episode av podcasten vår om dette med slitenhet, hvordan det er blitt så vanlig. Og nå var jeg med på et foredrag på Arndalsuka, hvor en av disse statistikerne fra NAV
Veldig dyktig fyr, Ulf Andersen, etterhånd, som snakket litt om hva er de viktigste årsakene til sykemelding. Og da er det jo noen av de klassikerne, det er muskelslettplager, og så er det lettere mentale, men dårlig mentale helse, type nedstemthet, depresjon, angstsymptomer. Og så seiler du jo da opp en ny diagnose, og det er sliten. Og en veldig stor andel av befolkningen går rundt og er kronisk slitende. Men det skyldes jo ikke trening. Nei.
Altså, en majoritet av Norges befolkning går rundt og er slitene til daglig, så skyldes ikke det at de trener for mye. Det er jo snuddet helt på huet. Det er jo kanskje til og med litt verdt imot at man har en veldig inaktiv livsstil og mye stress i hverdagen. Da blir du sliten da. Og det tror jeg fortsatt er en litt sånn misoppfatning blant en del, at hvis du opplever at du er sliten av lavt energinevå, da er det viktig å spare på energien og hvile. Ja.
Men det burde egentlig vært motsatt. Du blir veldig sliten av å være stillesittende og ha mye mentalt stress. Hvis du klarer å øke hverdagsaktiviteten og bevege deg litt mer, så vet vi veldig godt at da vil de aller fleste oppleve at de får mer energi. Også ved å trene hardt.
Det er en av lytterne våre som har sendt en link om en artikkel i NRK, skrevet av Linnea Anvik, som ble publisert 13. august i år, om en dame, Mia, som hadde vært utbrent og som da fikk beskjed om å hvile.
og så ble det jo ikke noe bedre av det, for det ble bare stress, for da skulle hun hvile, og så hvilte og hvilte og hvilte, og det førte ikke til noen endringer helt tatt, men så gjorde hun endringer i livet, og tok helseveilederkurs, og begynte å trene og være mer aktivitet i naturen, og så videre, og det
Da kom den seg. Så det er et godt poeng. Det der ordet sliten innimellom, så er man sliten. Men det er lurt å ta seg i en liten treningsøkta eller motionsøkta likevel. Og du trenger ikke å trene seg innmari mye. Du trenger ikke å sette så voldsomme krav til økta. Men å komme seg ut og gjøre litt
Det er veldig bra på grunn av alt det som skjer oppe i hjernen, som du har snakket mye om i tidligere episoder, Ole Petter, med dopaminrusen og de tingene der. I tillegg får du sterkere hjerte, sterkere lunger, det stimulerer muskulatur, blodsirkulasjon, alt dette her, som jo er veldig bra over likeholdet. For hvis det blir lavt nivå på det, så blir du i hvert fall fort sliten. Så det gjelder å holde seg litt i form, enkelt og greit.
Det er veldig få av de plagene som vi har i hverdagen som man hviler seg bedre av. Selvfølgelig noen ting. Det er noen sykdommer og tilstander hvor det absolutt er på sin plass å hvile og ta den med ro. Beinbrudd, infeksjoner, utmattelsessyndromer og så videre. Men for folk flest blir du ikke kvitt det lave energinivået ditt ved å gjøre minst mulig. Nei.
Nei, så vi synes hun er veldig flink. Hun lytter den her som er ute og løper, som har 55 år og
Litt tung, men når det ikke vel kommer seg ut, det er veldig bra. Så det er ikke treninger som gjør at du blir sliten, og gjør det du synes er gøy. Og så er det tungt å løpe en dag, så gå ut og gå. Hvis du synes det er kjedelig, så prøv å løpe, eller gå og jogge, sånn som du gjør. Det er helt topp. Det tenker vi skal gi oss med det, var det, Petter? Vi har flere spørsmål, vi kan heller ta det etterhvert. Det er veldig hyggelig at folk sender spørsmål, da. Ja.
Ja, det er helt nydelig. Fortsett med det. Vi setter veldig pris på disse spørsmålene fra lytterne, og selv om vi ikke har mulighet til å svare på alle, så leser vi i hvert fall alle. Og så kan det jo tenkes at vi samler de opp, og plutselig så går vi gjennom bunken en gang til, og så får du svaret på spørsmålet ditt. Vi jobber oss gjennom.
Siden vi startet podcasten, har jeg tatt vare på alle lyttespørsmålene og bare lagt i dokument, sånn at vi skulle ha det som arbeidsdokument. Men det er nå blitt til 58 sider.
Kult. Ja, så det har blitt litt. Jeg kjente jeg ble litt motivert til å ta meg en liten treningsøkte, for jeg føler meg faktisk litt trøtt og sliten. Da er jo egentlig det beste å gjøre, det er å ta seg en liten treningsøkte. Jeg har funnet ut. Da får jeg litt kiffen. For jeg ble jo litt motivert av disse kostholdsrådene. Jeg fikk lyst til å ta meg litt kakstykke igjennom.
Åja, jeg ble ikke noen måte hørt av det. Ja, det er godt, men det er jo ikke lørdag i dag. Det er mandag. Men jeg har syklet til jobb, og skal sykle hjem igjen fra jobb. Så da kan jeg begynne meg selv med et lite kakestykke i kantinen. Definitivt, det må du ha. Og du kan jo ikke sette deg på sykkelen uten å ha spist noen ting, for da går du tomt.
Ja. Så nå skal jeg ned i kantina og kjøpe kaksvik og utvise litt matglede. Du er gæren, ass. Ja, Ville er gæren. Takk for bidraget, Petter. Takk til lytterne våre. Takk til podcasten. Nei, takk til Moderne Media som er med og hjelper oss å holde podcasten med lykke. Og takk til samarbeidspartnerne våre. Vi er tilbake med mer podcasten i Ernstwerk neste uke. Takk for oss.
Sundkost? Er ikke det litt sånn? Neida, vi er ikke i det hele tatt. Vi kan bare alt om økologisk mat, nøtter, proteinpulver, sukkerfritt godteri, kosttilskudd. Vi kan alt dette, så du slipper å tenke på det. Akkurat nå får du triple omega 3 til kun 79 kroner. Omega 3 er faktisk livsviktig for kroppen din og må tilføres via mat eller kosttilskudd. Kom til Sundkost, så hjelper vi deg. Sundkost.