#222. Stressets anatomi — hvordan nervesystemet, traumer og relasjoner former stressresponsen vår. Med lege Anita Pedersen.

00:59

Podcasten diskuterer stress, dets effekter på kroppen og hvordan man kan håndtere det med konkrete verktøy.

17:35

Langvarig stress påvirker hormonbalansen, immunforsvaret og fordøyelsen negativt, noe som kan føre til ulike helseproblemer.

21:04

Langvarig belastning fører til utmattelse og reduserer kroppens evne til å håndtere stress og hverdagens utfordringer.

26:20

Traumer kan nedarves genetisk, påvirke nervesystemet vårt og hvordan vi opplever relasjoner i livet.

32:02

Stress over tid kan føre til fysiske symptomer og endringer i immunforsvaret, men verktøy for tåleevne kan beskytte oss.

Transkript

Ukens annonsør er BookBeat. Visste du at å lytte til bøker kan hjelpe oss å roe oss ned til kvelden? Det kan gi oss mindre stress og mer ro uten skjermlys. Og her kommer BookBeat inn. BookBeat er en lydbok-app med over en million bøker som du har tilgang til rett i lomma. For meg er lydbok blitt en fin måte å få plass til lesingen i en travelhverdag. Jeg lytter til bøker mens jeg går en kveldstur, lager middag til guttene eller på vei til jobb.

Så hvis jeg skal tipse deg om en bok som jeg synes er helt nydelig, så vil det være Caritas av Kristin Maria Baldursdotter. Altså denne boka, den stor islandsfortellingen kunst, frihet og det å finne sin plass. Den anbefales varmt. Så hvis du vil teste BookBeat får du nå 45 dager gratis med koden LEGEROMLIVE45. Eller gå til bookbeat.no skråstrekk LEGEROMLIVE45. Du finner også link i episodeinfo.

Hei, før vi går i gang vil jeg gjerne dele en annonse i samarbeid med IF. Noen gang skjer det ting i livet vi ikke kan forutse. Blir man alvorlig syk, er det ikke bare helsa som rammes, men også hele hverdagen. Og ofte følger økonomiske bekymringer på toppen av det hele.

IBS-forsikring for kritisk sykdom er laget nettopp for slike situasjoner. Som et sikkerhetsnett når sykdom endrer hverdagen. Forsikringen dekker 22 alvorlige sykdommer, blant annet kreft, hjerteinfarkt, MS og hjerneslag. Og skulle man få en av disse diagnosene, utbetales den en gang som raskt. Utbetalinger kan man bruke akkurat som man vil, om det er til å skape ro rundt økonomien, få hjelp i hverdagen eller prioritere egen helse. For meg handler dette om litt mer trygghet i hverdagen.

Og IFs kritisk sykdomforsikring blir kåret til best i testet smarte penger i 2025, så her får du en ordning som er grunnig vurdert. Hvis du vil vite mer, kan du gå inn på if.no skråsre kritisk sykdom, eller trykke på link i episodeinfo. Og med det, så setter vi over.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, er utdannet lege og har laget denne podkasten for nyttig god og spennende kunnskap om kropp og helse sin. Lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag er jeg så heldig å ha med meg kommuneoverlege Anita Pedersen fra Kåfjord kommune. Hjertelig velkommen. Tusen takk, Anita. Anita, du har vært med i podkasten før. Og de to episoderne, for det er to episoder, har jo vært...

Altså så mye delt, og så mye lyttet til. Og den ene måtte jeg faktisk legge ut på re-release, fordi den var et par år tilbake. Og jeg ser at den gir så mange mennesker, den treffer noe hos oss. Så det er en av mine mest lyttet til episoder. Du beskriver deg selv som en generalist som fastlege, men du er også spesialist i samfunnsmedisin. Ja.

Du jobber som kommuneoverlege, og du brenner for å si helhetene, og du ønsker å hjelpe oss å forstå hvordan ulike livsstilstiltak kan ha stor innvirkning på hele helsa vår.

I dag skal vi snakke om, vi måtte snevre det inn, for jeg og du Anita når vi begynner å snakke, kan vi snakke om veldig mange ting, men nå skal vi snevre det inn til å snakke om stress, og hvordan det påvirker oss. Fordi vi vet jo det, det er veldig mange av oss som har mye stress i livet. Så vi skal snakke om dette med akutte og langvarige stressperioder, og hvordan det påvirker oss, og hva vi konkret gjør, konkrete verktøyene,

Ja.

Igjen, tusen takk. Ok, grunnleggende, hva er egentlig stress, og er vi stresset? Stress er jo en påkjenning, en belastning, og det er jo egentlig noe som er nyttig å ha. For stress er noe som skapes i kroppen når det er faktorer som kan true kroppens indre miljø.

Så stresset er nyttig nettopp for å forberede organismen på å best mulig tåle den påkjenning den står i. Og stress kan være både fysisk og psykisk. Av fysiske årsaker snakker vi om for eksempel sult, eller at du blir kald eller veldig varm med en stresspåkjenning. Eller hvis du har en akutt skade eller en stor blødning.

Så er det også en stress for kroppen. Fysiske påkjenninger kan være veldig, veldig mye rart. Det kan være alltid fra sykdomssmerte som påvirker deg negativt, eller det kan være bekymringer, økonomiske bekymringer, det kan være konflikter i relasjoner. Så stress kan være både fysisk og psykisk.

Forskjell på de to er jo ofte at fysisk stress ofte kan gi relativt lik respons. Om vi får en blødning, jeg og du, så vil mye av det samme skje i vår kropp. Men forskjellen er ofte større når det gjelder psykisk stress. Da kan vi komme litt tilbake til hvorfor. Hvis vi snakker litt om hva som skjer i nervesystemet først, så er det litt lettere å forstå hvorfor vi kan håndtere psykisk stress forskjellig.

Men så både fysisk og psykisk stress påvirker oss, både mentalt og fysisk, og på samme måte, det trigger det samme. Det trigger det samme systemet, ja. Ja, ok.

Ja, ok, men kan ikke du ta... For jeg snakket om stress mye før, men jeg synes det er så fint å få deg inn for at du kan gi oss en omvisning i stresset og nervessystemet, hvordan fungerer dette, for jeg er veldig trua på at med kunnskap om hvordan vi fungerer,

så er det lettere for oss å få bedre hverdager. Så kan du bare gi oss en kort omvisning i nervøssystemet. Ja, i hjernen vår har vi et system som ikke er designet for at vi skal være lykkelig. Den er designet for å sikre overlevelse. Så det gjør at det vi erfarer på godt og vondt setter seg i systemet som en erfaring. Så vonde ting, om det er smerte,

det kroniske smertet, eller om det er på en måte konflikter relasjonelt, uansett, det som skaper følelser i oss vil sette seg i hjernen og være en del av vår livserfaring som gjør at vi tolker verden utenfor den erfaringen vi har.

Men stress, det som skjer konkret når du har en stresspåkjenning, om det er fysisk eller psykisk, så vil det aktivere systemene i kroppen som da skal sikre at vi tåler den påkjenningen. Det som da skjer, at vi har en sånn kontrollsenter oppe i hodet som heter hypotalamus, den har kontakter både fra hele indre miljøet, hele kroppen innen, men også alle sansene utenifra. Vil det

kunne påvirke hypotalamus. Da snakker vi om alt du ser og hører, lukter, vil på en måte gå inn i dette senteret. Så det som er et kontrollsystem som overordner å ha et overblikk, går alt som det skal.

Hvis den da får signaler som kan true kroppen, om det da er signaler utenifra, eller om det er noe som skjer på innsida, at du får en skade og en blødning, eller om du blir veldig kald eller varm, eller om du svetter veldig mye og taper salt, så vil det skje en respons i kroppen som da skal sørge for at den kommer tilbake til sitt opprinnelige miljø.

Og da kan hypotalamus påvirke kroppen overordnet gjennom både et nervesystem og et hormonelt system. Ok, dette er skikkelig interessant. Ok, så hypotalamus er et område i hjernen din som på en måte værer hele tiden.

Alt innenfra, hvordan står det til med kjemien i blodet, hvordan står det til med varme, kulle, alt som foregår inni, hvordan står det til med cellene. Men så være det også utenfra, hvordan står det til med omgivelsene mine rundt. Og ikke bare omgivelsene, men også relasjonene. Er det noe jeg trenger å være redd for her? Er det noe jeg trenger å være trygt?

Er det sånn det? Stemmer det, ja. Og så er det sånn at det her livserfaringen kommer inn hvis den skal tolke, for den må tolke informasjonen den får utenifra.

For å bruke et enkelt eksempel, hvis du brenner deg på en kokeplate, og aldri har gjort det før, så vil du plutselig få en veldig sterk smerterespons som da sørger for at hypotalamus husker neste gang at en kokeplate kan være varm. Så det setter seg mye minnebanken i det her senteret. Ikke hypotalamus, men det er et senter rundt hypotalamus og det nært samarbeid mellom mange strukturer i hjernen der.

Så da sørger den for at du erfarer at den kokeplaten kan være varm. Og det er sånne ting livserfaringer går inn på å lære deg å tolke det som skjer i miljøet rundt deg. Så har du veldig vanskelige livserfaringer, har du trauma du har vært gjennom, eller har på en måte langvarig belastning tidligere, så vil du tolke verden annerledes enn den som ikke har.

Nettopp fordi det som har skapt noe vondt i nervesystemet vil jo kroppen bare sørge for at det ikke skjer med deg igjen. Så den gjør bare jobben sin selv om det kan bli problematisk. Og det er her vi kommer litt inn på hva man kan gjøre for å hjelpe kroppen å få ned stressrespons hvis det varer litt over tid.

Ja, fordi den prøver å beskytte deg. Som du sier, den prøver ikke å gjøre deg lykkelig. Den prøver å beskytte deg at du skal overleve. Den skal bare sikre at det vonde du har erfart før, at det ikke skal skje deg igjen. Så den gjør faktisk bare det den skal. Og det kan påvirke oss. For en hendelse kan påvirke oss resten av livet hvis man ikke ser på hendelsene eller

Så det kan forme nervesystemet ditt? Det former jo nervesystemet ditt, og det er jo det som skjer i de som har alvorlig belastning bak seg, eller alvorlig trøyme, de kan jo få en terapi som hjelper dem å komme forbi det, hvis du har symptomer som går utover den hendelsen, så kan man få hjelp å håndtere det.

Men det skal vi ikke gå inn på her. Så hypotalamus, en veldig viktig del av hjernen, den passer på oss. Det er kontrollsenteret. Å kontrollere at alt skal komme tilbake i balanse. Men hva skjer videre da? La oss si at du har veldig, veldig mye å gjøre.

både på jobb og i hverdagen, og du kjenner at stressnivået ditt har blitt høyere og høyere, skuldrene har gått høyere og høyere opp over måneder. Hva skjer med kroppen da? Hvis jeg begynner med det, han kutter responsen først. Så det som skjer når du står foran en potent trussel, eller en faktisk trussel, mot kroppens indre miljø, så vil nervisystemet sette i gang en aktivering. Så

Hypothalamus kan da styre det autonome nervesystemet. Sånn at det autonome nervesystemet består av tre deler. Det sympaticus, parasympaticus og det enteriske nervesystem. Det er litt vanskelig ord. Hva er det autonome nervesystemet? Det er et ikke viljestyrt nervesystem. Så vi kan ikke gå inn og viljestyre. Så det er et nervesystem som er

inn og regulere alle indre organene. Så det styrer på en måte pulsen vår og blodtrykket, styrer litt fordøyelse. Det er sånne ting vi ikke kan viljestyre. Nettopp. Og så har man den andre delen av det som heter det somatiske, som er det viljestyrte. Det er det viljestyrte, så vi kan på en måte motorisk bruke kroppen, eller vi kan sanse og sånt. Det er på en måte, ja. Så jeg kan ta opp den kaffekoppen og drikke av den. Ok, ok. Så...

Det autonome nervisystemet når du blir stresset, hva skjer videre da? Det autonome nervisystemet består som sagt av tre deler. Du har det parasympatiske og det sympatiske. Så de to er litt motsetninger av hverandre. Så når du er aktivert, så vil det sympatiske nervisystemet være påkoblet. Og da vil det nedregulere det parasympatiske. Så den overordnede forskjellen er stress versus hvile, rett og slett. Helt enkelt. Sympatiske

Nervsystemet, stress, kan vi gjøre veldig enkelt forklart, og det parasympatiske, ro og hvile. Så forskjell på de to er jo, hvis du er aktivert, så vil jo kroppen klargjøre seg for den potensielle trusselen.

Så da vil pulsen øke, pusten kan øke, muskeltonus øke, alt for å på en måte sette i gang organismen og kunne klargjøre den for å kjempe eller flykte fra den faren den står overfor. Uavhengig om det kommer innanifra eller utanifra.

Og motsatte parasympatiske, det er jo ro og hvile. Så her er jo på en måte, når du ikke står foran en trussel, så kan kroppen bruke krefter på fordøyelse, på reparasjon og bygge seg opp, altså at den har mer kapasitet til de andre tingene. Men står du foran en akutt fare, så blir liksom alt annet lagt ned, og så prioriterer kroppen da å håndtere den faren, ja.

Så har du det enteriske nervesystemet også som en del av det autonome, og det er et eget nervesystem som er med å regulere tarmen. Det er et system som kan jobbe helt uavhengig av det sentrale nervesystemet. Så den responderer på hva vi spiser, og regulerer tarmbevegelsene og sørger for at maten går nedover. Så den kan vi ikke heller viljestyre.

Ok, men den er jo veldig viktig med tanke på flyelsen, så den fungerer litt uavhengig av det parasympatiske og sympatiske? Ja, det er et eget system, men det er en del av det autonome nervesystemet. Ok, så dette er en akutt stressreaksjon. Du har kjørt på en bil i sakte fart, troffe den framfor deg. Akutt stress. Så da er det akutt stress?

er det aktivering av sympatiske nervesystemer. I portalen min har jeg sagt, oi, oi, oi, her er det fare på ferdig. Aktiver det sympatiske nervesystemet. Sympatiske nervesystemet, hva gjør det med deg?

Da vil du jo, som sagt, få økt puls og pust, og du vil kjenne en mer anspent muskulatur, at musklene får en økt tonus, sånn at du er lett tryggbar, altså musklene er anspent lett tryggbar. Og så får du i tillegg også en hormonell effekt av en pågående stress. Da har vi nervesystemet blir trygget, men så blir også det hormonsystemet vårt også aktivert.

Og det er jo et veldig viktig del av en stressrespons som vi snakker veldig lite om, som er kjempeviktig, og som jeg gleder meg til at du skal gi oss en innføring i nå. En rask innføring. Som sagt, hypotalamus er jo denne kontrollsenteret, så den kan også gå inn og styre hypofysen, som er en sånn liten kjertelneff for hypotalamus. Så inni her så har du en del hormoner som på en måte produseres eller sleppes ut, og så

påvirke organene rundt om i kroppen. Så i hypofysen så har du også noe som produserer ACTH, som går ned til et hormon som da stimulerer binyrebarken til å produsere kortisol.

Så det er også en stress, det er et stresshormon som produseres under pågående akutt stress. Ok, men du sa at hypofysen delte i to? Ja, du har en forlapp og en baklapp i hypofysen. Så baklappen er på en måte en del av sentralnervissystemet, så den produserer enkelthormoner, sånn som ADH, altså antidiuretisk hormon. Det er på en måte på norsk så handler det om å,

sørge for at vi holder tilbake væske i kroppen. Altså, ADH sørger for at vi ikke blir dehydrert etter slett. Og alkohol påvirker jo det. Ja, det gjør den. Så vi blir mer dehydrert for at vi skiller ut mer væske. Ja, vi hemmer produksjonen av ADH med alkohol. Og så produserer baklappen også oksytosin, som er det her et

hormon som da er med å drive frem melkerefleksen når du ammer, eller under en fødsel, så har det også nytte av oksytosin. Det er også et sånt nærhetshormon som øker ved intimitet og nærhet. Ok, så det blir jo regulert av nervesystemet? Det blir regulert av nervesystemet, ja. Ok. Har du folappen, som er egentlig dannet fra tarmsystemet, den består av epitelceller, og den produserer en del andre peptidhormoner. Så det er

Det er en proteithormon. Hva er det for noe? Ja, det er proteinhormoner, rett og slett.

Så der er det med å påvirke stoffskiftet ditt, altså den påvirker tyrodea, så stoffskiftet kjertel, den kan påvirke, som sagt det er nevnt i stabinyreparken, den går ned og regulerer eggstokk og testosteronproduksjon. Så den er med å regulere de her hormonelle systemene i forskjellige organer rundt om i kroppen. Og det som skjer når du da har en stressrespons, er jo at den stoffskiftet,

som da skal inn og påvirke også de her hormonene, så klarer den ikke enskilt å bare påvirke det ene systemet. Så hvis du øker kortisolproduksjonen gjennom hypofysen, så vil også de andre hormonelle systemene bli påvirket av det. Så noe mange har hørt om er jo for eksempel under veldig belastning eller stress, så mister man kanskje en jenteeggløsning eller en forsinket eggløsning, så at de her kjønnshormonene, reguleringen av det blir påvirket.

Dette er skikkelig interessant. Nå kommer vi inn i dette med langvarig stress. Rundt kortvarig stress er jo alt dette supert. Det er et skikkelig godt maskineri som gjør at vi klarer å håndtere en fare og overleve forhåpentligvis. Men under langvarig belastning, hva skjer da?

Det som skjer under langvarig belastning er jo at vi er laget for denne korte belastningen, men ikke at den skal vare over så lang tid. Sånn at når du da har kortisol over lang tid, så vil jo immunforsvaret for eksempel hemmes, for du demper jo denne immunresponsen, inflammasjonen, som gjør at du kanskje blir fortere syk, altså at du har et immunforsvar som hjelper deg dårligere. Du blir fortere syk, du trenger lengre tid på å komme deg av en treningsøkte,

Eller så kan du på en måte, med det sympatiske, hvis du går rundt og er sympatisk aktivert gjennom nervesystemet over tid, så hvis musklerne er lett anspent, tryggbar, så går det greit for en liten stund, men begynner det å vare over tid, så begynner de å bli betent, øm, altså de er laget for å være litt på jobb, men ikke 24-7 over lang tid. Så begynner det kanskje å gjøre vondt i muskulatur. Eller så kan du få andre, stressresponser rundt i kroppen kan jo påvirke

hvis du allerede har autoimmunesykdommer, så kan du få en forverring oppløst av de. Hvis du på en måte har, når du har sympaticus aktivert over tid, så vil jo fordøyelsen også være påvirket. Fordøyelsen skjer best i det parasympatiske stadiet. Så går du rundt og har aktivert sympaticus, så vil du kanskje ha dårligere fordøyelse. Det er noe som jeg merker, jeg har jo selv hatt en kronglet fordøyelse, og jeg merker at

Hvis jeg har stress over de...

så blir det påvirket veldig. Jeg merker stor forskjell. Så det er helt sånn utrolig hvordan det bare er et signal til meg om at oi, oi, nå er det nok stresshormoner og nervessystemet som er litt overaktivt her. Jo, så er det her med søvn. Jeg bruker å si til pasientene mine, hvis kroppen tror at den skal bli spist av en tiger, så er det ikke da man sier at, sorry, jeg vil bare ta en dupp først. Så det vil påvirke søvn-

kvaliteten din. Sånn at du får ikke den gode, dype, hvilende søvn, så du har en mer lettere, overfladisk, mer urolig søvn, for kroppen er pågående i fare, tror den. Nettopp.

Det ser du igjen, det kjenner du igjen på leikondoret. Er det noe mer du ønsker å si rundt dette med langvarig belastning? Hvordan det påvirker oss? Jo, den typiske pasienten som kommer til meg er sliten. Så det er det som ofte er symptomet. De er sliten utmattet. Så det er et symptom med sliten, altså...

Sover dårlig, dårlig fordøyelse, muskelverk, det er helheten som kommer. Hva er grunnen til at man blir sliten? Vi vet at musklerne blir mer tens, fordøyelsen blir litt mer ulage. Hva er funksjonen? Hvorfor blir kroppen sliten? Fordi den bruker så mye energi på alt det andre.

Det vil jeg tro. Når du er aktivert, så må jo kroppen bruke kreft og energi på å håndtere den trusselen. Da får den ikke ro og hvile, den får ikke mulighet til å bygge seg opp av den belastningen vi uansett skal ha hver dag. Ja, for du skrev til meg, så synes jeg det var veldig fint det der med et batteri, ikke sant? Ja. Kan du forklare litt om det? Ja, det jeg brukte ordet var vel toleransevindu, og så kan man illustrere det som et batteri. Altså,

Ordet toleransevindu sier kanskje litt seg selv hva er, altså hvor mye tåler man. Har vi fullt batteri, hvis man bruker det som et bilde på kroppen, så er det på en måte her kommer verden, og jeg tåler alt og er klar for alt, hvis vi er tipptopp ladet. Nå har vi jo ikke et faktisk batteri i kroppen, men det er enkelt å illustrere det sånn bildelig.

Hvis du optimalt lader til 80-100% i løpet av en natt, at vi er klare for dagen og klare for alt som måtte komme og møte oss den dagen,

Men er vi pågående stresset over tid, så klarer vi kanskje ikke å lade optimalt. At vi kanskje bare lader til 40-60%, men fortsatt bruker vi en vanlig dag 80% kapasitet. Dette er bare sånn billedlig forklart. Da begynner du å bevege deg ned på minus-sida. Når du har brukt opp batteriet mange ganger, man ikke får ladet det fullt opp, så begynner du å på en måte bli...

Kan man ikke si sliten du tar det. Men da går toleransevinduet ned. Men det samme hvis du har en akutt alvorlig belastning, så tåler man mindre. Når stressresponsen er veldig opptatt av en pågående fare, så har den ikke kapasitet til å ta inn over seg alle andre ting som skjer rundt. Den legger ned alt annet arbeid, for nå skal den sørge for at du overlever det her.

Og det vi ser i hverdagen, da er jo, hvis vi har hatt langvarig belastning eller en akutt større belastning, så tåler man kanskje ikke at det kommer tre ekstra små oppgaver, eller at vi plutselig mangler melk i kjøleskapet, så at vi på en måte plutselig blir det overveldende. Men mange pasienter kan si til meg at de kjenner seg ikke igjen, de reagerer liksom ikke sånn som de er vant til å reagere.

De små tingene blir dråpen, det renner så fort over. Ja, at man har et mindretoleransevindu, rett og slett tåler mindre. Og det er et veldig klart tegn på at kroppen er under høy belastning, og at det er nyttig å gjøre noe med det. Ja, for ikke bare trenger du den der nattevilen, men du får mindre...

utvilende søvn, så du får ikke ladet opp, hvis vi sier det helt enkelt, batteriene til neste dag en gang. Og over tid, vi vet jo at det er veldig, veldig mange som opplever betydelig stress hver eneste dag. Har du noen tall? Jeg husker fra Verdens helseorganisasjonen, jeg husker ikke tallene, men de sa vel, var det i 2023, så erklerte de stress som en av de største truslene mot folkehelse. Ja.

Og jeg vet at tall fra Danmark, jeg tror de har kartlagt det, akkurat kom en tall fra Norge, men jeg har ikke lest den rapporten. Men i Danmark så er det over 450 000, tror jeg, hver dag som hadde mye stress. Og det var en betydelig andel som hadde stress hver eneste dag. Og jeg tror vi er ganske like der. Det er mange som kjenner på det, at stress er en sånn altomfattende følelse.

Det jeg kan se fra klinisk hverdag er jo de som sykemeldes, den store gruppa av diagnoser som brukes i sykemeldingen er jo milde til moderate P-diagnoser, altså psykiatri, altså ofte stressrelaterte symptomer, altså mild til moderate angst-depressive symptomer, eller så er det muskel-sjelett-lidelser, som også kan være smerter, kroniske smerter, som ofte også skyldes langvarig belastning.

Ja, så det er ofte den store gruppa med sykemeldte da. Jeg tenker, du nevnte dette med at det som har skjedd med oss tidligere, tidligere opplevelser, kan påvirke tolkningen vår av nye opplevelser, men ikke bare det, at det kan påvirke stressresponsen vår og nervessystemet. Hvordan henger dette sammen?

Hvis vi på en måte aldri har opplevd noe vondt eller skummelt, så har vi jo et nervesystem som heller ikke er særlig vant til at det kan skje. Vi vil fortsatt være på vakt for alvorlige, skumle ting som kan true oss, men vi er ikke sånn på vakt at vi blir påvirket av det. Men hvis vi har opplevd ting som har skapt veldig sterk følelse i oss, altså som har vært veldig smertefull eller veldig vondt,

så vil kroppen vår huske den følelsen, og vil hjelpe oss å unngå at det skjer igjen. Vi på en måte preges jo av livserfaringen, og når nervessystemet skal hjelpe oss å unngå at det skjer igjen, så vil alvorlig belastning også kunne nedarves i generasjonen, altså et alvorlig traume har man sett, blant annet etter overlevende fra holocaust for eksempel, at det kan gjenfinnes epigenetikk, altså det finnes DNA-markører,

som nedarves i opp til, jeg tror det var tre generasjoner, så at oppsikt barnebarn av de som har opplevd alvorlig belastning også kan, at man kan se traume i DNA av dem. Oi, det er ganske vilt. Kan det påvirke hvordan de håndteres de senere i livet?

Det som skjer på DNA, hvis jeg bare skal ta det litt kjapt, så har vi jo alle cellene våre kopierer seg jo jevnlig, og da må den ha en slags mal å kopiere seg fra. Og hvis du ser for deg et kopiark, hvis du kopierer et ark med tekst, og kopierer kopien, og kopierer kopien, så vil du få dårligere og dårligere kvalitet på kopien. Så cellene våre som skal dele seg kontinuerlig gjennom livet må

må jo ha mekanismer som sørger for at vi ikke mister originalformatet relativt kjapt, så da har vi i en av hver kromosom så har vi noe som heter telomere, som er på en måte bare repeterende DNA-støkker som ikke kodes sånn vesentlig informasjon. Men når du kopierer kromosomet så vil du på en måte misse heller bare de her telomerene. Så

De passer på kopien. Ja, rett og slett. Så når du har ingen trauma eller voldsomme belastninger bak deg, så har du et godt utgangspunkt for å kunne leve et langt og godt, sunt liv. Men har du opplevd voldsomme trauma og belastninger, så vil telomerene forstyrres, altså at du mister lengre biter av de her telomerene, som gjør at du eldres fortere, og sykdommen kommer fortere. Ja.

Og det kan nedarves i generasjoner, at du på en måte allerede er mer sensitiv sårbar for belastning. Senere generasjoner er mer sensitiv sårbar for belastning. Det tenker jeg er veldig greit å vite om. At vi vet at det kan påvirke vårt nervesystem, det kan påvirke cellene våre, det ansvaret.

våre foreldre har opplevd, for eksempel. Men man kan jo også gjøre tiltak som gjør at dette ikke trengs å arves videre. Jo, at du kan jo optimalisere kroppen. Så det vi kanskje ikke har snakket så godt om, det er jo de her, på en måte, hvordan du

hvordan de gjør erfaringen du har gjort gjennom livet, eller som er nedarvet, hvordan du tolker verden rundt deg. Og det er jo det som, vi nevnte det jo litt, men jeg bare tenker på det som ofte påvirker oss,

oss er jo relasjoner, altså mellommenneskelige relasjoner. Og det vi ser i samfunnet i dag er jo, hvis jeg og du har helt ulik oppvekst eller har ulik belastning, så vil vi kanskje tolke det en kollega av oss sier ulikt. En som ikke har noen negative, større hendelser bak seg vil kanskje ikke oppleve en kollega som sier noe dumt eller noe sånt. Da opplever de ikke spesielt negativt, men en som har

En annen erfaring vil kanskje tolke det som et angrep, eller tolke det som en provokasjon. Jeg vet ikke hvordan man skal... Ja, det kan vi jo alle kjenne oss igjen i. Vi tolker samme situasjon ulikt, og det skyldes også ulik belastning vi har. Nettopp. Og det er jo veldig greit å være klar over, fordi det er jo så ofte at man tolker noe helt, helt ulikt. Og ofte så...

Det er jo for at vi har forskjellige opplevelser i livet, og våre foreldre har forskjellige opplevelser i deres liv igjen. Jo, og jeg nevner relasjonene fordi at det er ofte en av de her faktorene som driver en stressrespons. Det er ofte mellommenneskelige relasjoner knyttet til det som opprettholder en stress i oss. Og det kan være alltid fra, vi mennesker er jo flokkdyr, vi er jo avhengige av å ha en aksept og en flokk rundt oss, så tap av noen i flokken sin er jo en sterk

negativ følelse av sorg, det er jo en belastning å miste noen, men også å bli utstøtt av en flokk. Det å bli avvist av en flokk er veldig krevende for oss. Det er en stor stressbelastning å bli utstøtt. Og mange av de faktorene som driver langvarig stress er jo mellommenneskelige relasjoner, så det er enten konflikt med noen, eller bekymringer for noen, eller å tape av noen. Og

Det skal vi komme tilbake til senere, hvordan man går frem og prøver å løse noe av denne belastningen. Der er du skikkelig, skikkelig god. Men før vi kommer dit, når stress da ikke gir seg, for dette ser du jo på kontoret, når stress ikke gir seg, men bare over, ikke bare uker, men også måneder. Noen ganger har jeg pasienter som tenker,

Fy til rakken, det er så utrolig hva du har klart å stå i over så lang tid, og du står et fremdeles støtt. Men mange av de bærer jo preg av det. Det vet man jo også fra forskninger, ikke sant? For eksempel mødre som har syke barn, alvorlig syke barn,

De blir jo, hvis man ser på epigenetikken, hvis man tar markøret og ser på hvordan de til og med som du snakker om, hvordan det står til der, så ser man at de er kortere til og med enn andre mødre.

Men samtidig så har man jo også sett fra samme studie at de mødrene som fant verktøy for å tolerere det, kunne ha like lange telomere som personer som ikke har en så stor belastning. Så det finnes helt klart verktøy som kan beskytte oss i stor grad. Men bare litt sånn kort, du sier det at man får søvnproblemer, fordyrelsesplager, immunforsvaret blir ulaget. Du sier også det at vi kan

Vi kan få en feberfølelse uten infeksjon, kan vi forklare litt. Det er nok noen symptomer på stress som vi kanskje ikke har lært så mye om.

Det handler om når du får en belastning over tid, så begynner det å skade kroppen. Altså at det skjer en inflammasjon i kroppen, tross at du hemmer immunresponsen med kortisol, men så skaper det en lavgradig inflammasjon igjen. Og det vil gi en trygg i immunforsvaret, som da kan skape en opplevelse av en sykdomsfølelse, at man kjenner at man brygger på noen ting, men at man blir liksom ikke ordentlig syk, eller at man får en feberfølelse, en feber som kommer og går.

Og det er ganske ukjent for mange, at det kan skyldes belastning over tid.

Ja, man kan jo faktisk få en reell feber. Ja, det er en reell feber. Det er en inflammasjon i kroppen som da trigger et immunforsvar. Det husker jeg når jeg selv var syk, så bad akkurat som kroppen ikke tålte stress på samme måte. Da kunne jeg få feber på kvelden hvis det hadde vært veldig mye stress. Det får jeg ikke lenger. Men det var akkurat som den totalbelastningen ble rett og slett for stor at kroppen...

håndterte det med feber, rett og slett. Ja, det vi heller ikke nevnte da var angst og depressive symptomer. At den påkjenningen vil også skape en informasjon som påvirker hjernevev, så du får en sånn depressiv adferd, at man trekker seg unna

Og evolutionsmessig kan man liksom forstå det litt, for hvis du står i en akutt fare påkjenning, eller om du er utstøtt av en flokk, så vil du kanskje trekke deg unna for å unngå å bli skadet eller syk, altså at du på en måte får en sånn her, hva det heter,

sykdomsadferd. Ja, så du på en måte du reduserer risiko for å utsette deg for noen ting, altså at man isolerer seg mer, det var det ordet litt at jeg har sagt, at man vil isolere seg mer under mer stress.

Det kjenner vi også igjen på pasientene våre. Jeg kjenner det igjen i mitt eget liv. Har man mye stress, så er relasjonene våre det første man prioriterer bort, fordi det er så mange andre ting å tenke på. Jeg lurer på hvorfor det er sånn evolusjonsmessig.

Det er bare å tenke litt på om det har å gjøre med at hvis kroppen har en pågående strussel på seg, så vil man minimere risiko for å bli syk. Du kan bli smittet av infeksjoner om du er med flokken. Ja, nettopp. Du har nevnt dette med toleransvinduet. Vi kan jo øke toleransvinduet. Dette er noe du har snakket om før, som er kjempe, kjempe viktig. Vi har jo en kropp som er robust. Den tåler en trøkk. Den tåler veldig mange trøkk.

men

Sånn som samfunnet er lagt opp i dag, så gjør det at vi konstant blir trigget med ulike stressdrypp, som gjør at vi sjelden kommer inn i det parasympatiske moduset, som er så enormt viktig for tilheling av celler og fordøyelse og alt det. Hvordan trenger kroppen når toleransevinduet er krympet, og vi nærmer oss dette du sier med minus, at vi går i minus på batteriet?

Det er jo på en måte at du fortere blir overveldet. Du nevnte i stedet dråpen som får begge til å renne over, altså at man tåler ikke det samme som før. Altså at man blir mye lettere overveldet, og da kan man kjenne det med at man noen ganger begynner å gråte eller bli sint, siden det er en vanlig respons på at på en måte ikke noe, vær så snill, ikke akkurat noe. Altså, man tåler ikke det lille ekstra. Men

Men også sånn som søvn, at du sover dårligere, men det er jo en sirkel det også som gjør at toleransebindet blir lavere. Du nevnte også at det er mange ting man kan gjøre for å øke toleransebindet. Skal vi snakke litt om det? Og nå kommer vi til det viktigste her. Hva kan vi gjøre for å øke toleransebindet? Stå støtt i stormene som vi alle møter på, og ikke knekke.

Hva kan vi gjøre for å gjøre kroppen mer robust og håndtere stresset som vi alle har i livet vårt? Norsk Forening for Livstilsmedisin har fremmet seks livspillere som skal informere litt om hva vi trenger for å ha det bra.

Og når jeg ser på hver enkel av de livspillarene, så må jeg ærlig talt si at samfunnet er lagt opp til det stikk motsatte. Så vi kan gå litt inn på hver enkelt av de. Ja, veldig gjerne.

Så søvn er jo første livsstilspillere. Ja. Dette kan vel du også mye om. Å, det er så spennende. Del gjerne. Jeg har lært boka, og den anbefaler jeg til alle. Jeg har lest boka, og jeg anbefaler til alle hvorfor vi sover av Matthew Walker. Og før det var jeg et sånt menneske. Jeg trenger bare fire-fem timer å søvne. Jeg klarer meg helt fint. Supermenneske, vet du. Etter det har jeg fått så respekt for søvn.

og skjønne hvor viktig den er. Så hvis vi grovt skal si noe om søvn, så består den veldig forenklet av to deler. Så den første delen er dypvilende søvn, altså den dype delen, det er mer den her utvilende søvn, som på en måte, altså det som fysisk skjer er vel at du på en måte bryter ned deg av de sine som har bunnet seg til søvn.

Jeg kan ikke helt detalje det der, men den andre halvdelen er jo mer den her remsøvn, drømmesøvn. Og det er liksom mer sånn balsam for nervene, så den gjør deg mer robust og på en måte er med å bearbeide følelser, inntrykk, og så gjør at du en vond dag kjennes mye bedre ut dagen etterpå. Din indre psykolog, som man bør ha et møte med hver natt. Hver natt, ja. Og problemet i samfunnet i dag er jo at den

Dype, hvilende søvn, optimalt skal et voksent menneske sove 7-9 timer per natt, så i gjennomsnitt 8 timer. Så hvis man tenker grovt, 4 timer til den dype delen og 4 timer til remsøvn. Hvis du konsekvent sover for lite, så er det remsøvn primært det går utover. Enkel forklart, det er den første delen har mest av den dype, og den siste halvdelen har mest av remsøvn. Ja.

Så da sover du for lite, altså at du nedprioriterer søvn, så er det i prinsipp denne avtalen med psykologen du nedprioriterer. Og samfunnet er liksom litt lagt opp til, jeg håper jo på en holdningsendring,

At søvn ikke er så viktig, altså at det gjelder å produsere, altså at det gjelder å være effektiv og sent i sengen og tidlig opp. Mens når man forstår, som sagt, anbefaler alle å lese boka, forstår hvor viktig søvn er, så vil man ikke nedprioritere den lenger. Og så er det jo en stor del som, man har de som,

Ikke vil søv, og derfor får lite søv. Men så har vi jo den delen som vil søv, men ikke får søv. Og den er jo ganske stor, og stress er jo en av de viktigste årsakene til hvorfor vi ikke får søv.

Så det blir jo en veldig dårlig syklus her. Ofte er ikke søvn kanskje det enkleste å begynne med, men denne nevner jeg nå bare først. Ofte er det andre ting man kan gjøre først, og så komme med søvn. Altså søvn i seg selv er kjempeviktig for å håndtere stress. Veldig, veldig viktig, og det vil umiddelbart øke toleransevinduet ditt også.

Veldig viktig for toleransevinduet. Ok, hvilke andre livspilarer har vi? Så det er kosthold. Jeg skal ikke si veldig mye om kosthold, men i samfunnet i dag spiser vi veldig mye forskjellig. Sånn at på en måte i...

Tarmen vår har ganske mange milliarder bakterier, og de trenger også mat, ikke bare de her næringsstoffene som fremmes i media. Det er ikke bare antall kalorier vi trenger, vi trenger også fiberrik mat. Helt ren mat trenger kroppen for å ha det bra.

Ja, og det synes jeg er så interessant, for når du har mye stress, så kan jo det at du spiser ren, hel mat være en buffer for deg, slik at du tåler mer stress, rett og slett. Så det er jo også en av de pilarene som først, det er den domino-brikken som faller først,

er jo når du stresser maten. Da tar du det som er lett tilgjengelig, eller sånn som meg, jeg glemmer å spise da. Så jeg får en for lite næring til salaten, for lite fiber.

Og så får man craving, man får litt sånn søtsug. Ja, og vi er forskjellige i hvordan vi reagerer, og noen spiser mer for å på en måte få mer energi. Så der er vi veldig ulike, men når man er bevisst det, når du er i en stressende periode, bare vær bevisst på hva som skjer rundt maten. Spis deg møtt på god næringsrik mat først. Ja, det vil være en buffe. Ok, videre. Hva mer?

Fysisk aktivitet er også en livsstilspiller. Når man tenker på vestlig samfunn og livsstilssykdommer som ses i samfunnet, så er jeg litt overrasket over at alt som fremmer inaktivitet kommer bare på løpende banne. Det er liksom ingen regulering.

I det hele tatt, vi skal ikke sparke på sparkesykler lenger, de skal gå av seg selv. I samfunnet i dag er det lagt opp til å være inaktiv, og vi trenger å være fysisk aktiv. Fysisk aktivitet er kjempeviktig for kroppen vår.

Veldig gode predikter for god alderdom og lang, fin levetid hvis du har en viss andel fysisk aktivitet. Men det som fysisk skjer under intensiteten, når du har aktivitet med litt høyere intensitet, er at det produseres noe som heter BDNF, som er Brain Derived Neurotropic Factor, en slags gjøtsel for cellene dine.

altså nervecellene dine. Så den produseres i hjernen, kan ikke tilføres utenifra. Den produseres i hjernen som hjelper hjernen å på en måte reparere skadde ødelagte nerveceller. Den hjelper hjernen å på en måte øke hippokampe som har med hukommelse å gjøre. Så det er noen ting som sørger for at du har en bedre alderdom. Men der og da tåler du også mer stress. Ok,

Så høyintensitetstrening er viktig for hjernen vår? Det er det. Men jeg glemte å si det på en måte åpenbart, at det skaper en del positiv stressrespons til kroppen. Trening er jo en stress for kroppen, men det er en positiv stressrespons som skjer, som bygger opp kroppen, og den tåler mer annen stress. Altså du tåler annen stress bedre. Ja, nettopp.

Det rett og slett øker tersken for når kroppen går inn i sympatisk modus, ser jeg for meg. Det øker tersken for når du begynner å produsere kortisol, stresshormoner og hele denne kaskaden, fordi du tolererer det bedre, rett og slett. Og fysisk aktivitet er jo, som du sier, samfunnet er lagt opp til at det skal være

Det er vanskelig å få til. Hvis du har et kontorjobb som de fleste har, og så har du unga, da er det lite tid før den er fysisk aktiviteten. Hvordan gjør du det i eget liv?

Det er jo den her hverdagsaktiviteten da. Jeg har jo også en kontorjobb som fastlege, men jeg har blant annet hev- og senkpult, sånn at i det øyeblikket jeg ikke har pasient inn på kontoret, så står jeg og jobber. En kollega meg har en sånn walking pad, så hun går og jobber. Nei? Ja.

Det er de små du kan bare gå på, som du kan bære rundt. Det er så morsomt, jeg var i en podcast med en som heter Marius Sørli og Anja Amerseng-Din. I deres podcast går de ofte når de snakker. Ikke det heller? For man blir jo mer kreativ. Absolutt.

Og så, jeg liker jo å trene, eller jeg er helt avhengig av å trene, men det gir meg en fokus og ro etterpå som jeg trenger for en lang arbeidstag. Ja, nettopp.

Det var en av dine s-er som vi må komme tilbake til. Men så har vi den delen som du nevnte, relasjoner. Det er jo litt pussy med relasjoner, for det er veldig ofte en årsak til stresset. Men relasjoner er også en beskyttelse mot stresset. Hvordan veileder du pasientene dine med tanke på dette? Relasjoner er jo den faktoren som er viktigst for lykke.

Det var vel noen sånne store metastudier som sa at relasjoner var det viktigste vi pleide for å kunne kjenne på lykkefølelse. Og relasjoner har vi både i partnerskap, altså i familie, på en arbeidsplass er det relasjoner. Altså relasjoner finner du i ulike former litt overalt. Hvordan jeg anbefaler, det handler jo om å pleie sine relasjoner da. Altså at alle trenger minst én person.

Så relasjoner er viktig for en sånn robusthet, altså at vi er flokkdyr og vi trenger å ha en tilhørighet til en flokk. Om det da er i en familie eller på en arbeidsplass eller rundt en hobby, det å på en måte ha en tilknytning, en beskyttelse mot stress. Det er jo mange som synes relasjoner er vanskelig da, at de har veldig mange vanskelige relasjoner. Hva anbefaler du her?

Der er det jo å ta tak i, det kommer vi jo litt til inn på etterpå også i forhold til hva faktorer er det som driver en langvarig stressrespons hos deg, og da er det ofte relasjonelle utfordringer involvert i det. Om det er en konflikt eller folk som tar energi av deg, og da handler det jo om å identifisere hva som er det som er det som er viktig for deg.

Hva er det her for noe? Altså, hva er det i den relasjonen som er vanskelig? Er det en relasjon som gir mer enn den tar? Altså, den bruker deg når den trenger, og så er den ikke der når du trenger. Er det her en relasjon du skal bruke energi på? Om det er på en måte noen i nær familie eller noe sånt, så må man kanskje forholde seg til en relasjon man trenger.

Hvor mye energi skal det ta fra deg? Altså, hvor skal du plassere den relasjonen da? Så har du en forventning til en relasjon som ikke innfrier, så må man kanskje... Du kan ikke endre noen andre, men du kan endre deg. Og så var det en annen livspillar. Det er to igjen. Det er to igjen? Ja da. Miljøskadelige faktorer, og så er det mentale velvære. Ja, ja.

Hørte her. Miljøskadelige faktorer av samfunnet vårt er jo, det er jo veldig mye tilgjengelig rundt oss som er skadelige for oss. Sånne åpenbare ting er jo på en måte tobakk, altså røyk, snus, alkohol, andre rusmidler. Også er det på en måte...

Litt rundt i samfunnet er det veldig mange ting vi eksponeres for som man ikke helt nødvendigvis vet skadepotensialet i. Jeg vet ikke hvor mye vi skal gå inn på det. Miljøgifte, plast, mikroplast, alle disse tingene. Det er mange ting man kan gjøre, små greper som kan ha noe å si. Ja, og det er jo ofte veldig

Engangsting man gjør, bytte ut. Hvis du hører på og har plastskjeier som du rører i sausen din med, bytte ut med tre. Bare gjør det. Hvis du har en plastfjøl, bruk den så lite som overhodet mulig. Få en trefjøl. Vask den med såpe denne nok i massevis og bruk en vanlig, vanlig trefjøl. Trenger ikke være dyrt.

Det er så mange sånne ting. Jeg hadde en Herman Hegenberg inne for ikke så lenge siden, og han hadde jo lest boka mi hele dag, og lest om dette med smør, og plutselig så han på smørpakken med nye øyne, og hver gang han skrapet i enden på smør, nederst i smørpakken, så kjente han en sånn uro. Så etter det så har jeg fått utrolig mange gode tips til smørbehandlere, og smørklokke, har du hørt om smørklokke, Anita? Nei. Smørklokke er...

en genial oppfinnelse det er altså rett og slett en rund form en rund skål som tar du bittelitt vann nederst altså jeg har nettopp lært om dette bittelitt vann nederst og så har du en annen rund form som har plass nær i den som der du tar inn masse smør inni den presser det på en måte inn og så tar du den over inni den andre så den passer liksom som han i håndsket på det her

Så det vannet gjør at det dekker smørflata, sånn at det ikke blir noe luft som går inn, så smører harskene mye, altså tar lengre tid for å smøre harskene, som er veldig populært i England blant annet. Og dette er bare en sånn fantastisk oppfinnelse, enkelt, du har kjøpt den ene smørklokka, du har den for resten av ditt liv forhåpentligvis, og du slipper å skrape i plasten for å få ut smøret. Det er sånne små ting som,

Jeg bare, jeg har så, jeg heier så på. Og det her er liksom, når man ikke vet egentlig skadepotensialet i det, man vet jo litt

om hva plast kan gjøre. Hva du skrev i boka, vi hadde 4-5 gram plast i kroppen de ene hver tid som tilsvarer et kreditkort. Vi spiser 0,5 gram plast hver uke som tilsvarer et kreditkort. Det er mange ting vi ikke kan gjøre noe med, men det er mange ting vi kan gjøre noe med. Det er de små grepene, det her med å bytte

Du, plast, altså matboks, drikkeflasker, skjær, fjoll, det er borte fra mitt hus for to år siden, tror jeg. Ja, altså er det en ting til som man ikke prater om, men noe vi faktisk spiser med vilje som er plast, og hva er det? Tyggis. Tyggis, ja. Tyggis. Når du spiser tyggis, så spiser du tygg rett og slett på plast.

Og det er ganske penurlig, men det har vært forsket veldig lite på tyggis. Av en eller annen grunn. Så det skjønner jeg ikke, for det er noe veldig, veldig mange av oss viser. Men nå har det kommet ut en studie som viser at når du tygger en tyggis, så får du altså tusenvis av plastpartikler i deg. Særlig de første minutteren når du liksom skikkelig tygger tak i den der tyggisen. Det er da det meste av de plastpartiklene blir løst opp. Og du svelger.

Det er også en sånn liten ting man kan gjøre, kutte tyggesten, og jeg vet at det er vanskelig for de som er veldig, veldig glad i det, men det kan ha et stort potensial i ditt liv for å bedre helse, hvis du sliter mye med helsa di, så er det i hvert fall en faktor vi må bør se på. Det her er jo en livsstilspillage, og vi vet jo ikke heller hvor mye det her har å si for direkte stress, men det er jo helheten, helhetlig helse. Ja, og bare minimere det. Det er sånne ting som

krever mindre av oss enn mange andre ting. Men er det noe mer du har lyst til å si på det temaet der? Det er så stort, så nei. Nei, ok. Hør på episoden med Merete Eggespe hvis du lurer litt mer om miljøgift og mikroplast, for da får man hakerslepp. Og så var det siste. Det var mental velvære. Altså fravære av stress. Altså bare det å være i nu. Og det har vi nevnt i forrige episode om stress også.

At det er en god kilde til de her antistresshormonene, det å være til sted i øyeblikket. Og det kan du ofte finne lett gjennom å være i kontakt med natur. Eller som jeg også sa, gjennom barn. Ja. At man lever litt på nivå med barna, for de er mer til sted i nu enn de vi voksne. Ja.

Så disse seks pilarene er viktige for å skape en mer robust kropp som tåler mer stress. Men det er noe annet som du har snakket om, og som jeg tenker er kjempe, kjempe viktig. Dette med, det er et verktøy du bruker i å lage pasientene dine. Ja, og der må jeg bare trekke frem på Cathrine Abrahamsen, for hun har brukt...

Noen ord der som jeg har tatt i bruk veldig flittig på fastlegekontoret. Så Cortina Abrahamsen har utviklet et sånn samtaleverktøy for fastleger i møte med langvarige fysiske symptomer. Og da er det en litt mer sånn kognitiv tilnærming med sånn samtaleverktøy jeg har

fokus på å holde deg i jobb, egentlig. Men jeg har brukt to begreper derifra som jeg bruker veldig flitt i, og det er å lage problemliste og mulighetsliste. Oi! Og det var veldig, veldig genialt forklart.

Problemliste og mulighetsliste. Ja, så problemliste for å bruke hennes betegnelse på det, det er jo at i lag med pasienten så kan man da forsøke å identifisere hva faktorer er det i ditt liv som er med å opprettholde en belastning.

Og da er det egentlig at man på en måte forsøker å få ned rubbel og bit av hva som påvirker deg negativt. Hva er det som er med å opprettholde den stressresponsen i kroppen din? Og da er det alt ifra, på en måte om du gruer deg til en eksamen, eller om det er mer langvarig at det er...

Har du økonomiske bekymringer om det er mangel på egen tid? Har du lyst til å begynne i et kor som du ikke tør? Hva er det som er med å gi stress i din hverdag? Skriv det ned, for det er veldig viktig å identifisere det.

Og det som ofte kommer frem av de store energityvene er jo da relasjonelle utfordringer. Det er gjerne den søstra du ikke helt prater med sånn som før, eller om det er en kollega som på en måte krever litt for mye av deg, eller om det er en sjef som plager deg, men det er ofte relasjonelle utfordringer som tar mest energi. Og det å identifisere det og sette ord på det,

Så kan man begynne å gjøre noe med det. Ja, altså det å skrive det ned gjør det mer oversiktlig. Det er liksom både de store og de små tingene man skal skrive på dine problemlister.

Stemmer det. Og det er min erfaring så langt med å bruke betegnelsen problemlisse, det er jo at pasienten som bruker eller har laget seg en sånn, får plutselig et sånn helhetsbilde at oi, de her to-tre tingene passer jo egentlig sammen eller går inn på det samme. Ofte handler det om at man kanskje ikke er flink nok å si nei. At man er på en måte for snar og liksom sier ja til ting, og så har man egentlig ikke overbeværet

overskudd til det at magefølelsen sier noe annet, og så går man på tvers av den. Eller at det er relasjoner som krever noe av deg, at man ikke får til å si nei fordi at man ikke vil ha en konflikt, eller at, ja.

Ja, så det blir på en måte de lekkasjene i livet ditt. Hva er det som gjør at batteriet går fortere ned? Og det kan jo være alt fra en bomseng til en stor relasjon til din far. For noen er det liksom smerter, kroniske smerter.

Noen er det søvnproblemer. Dette er jo like forskjellig som vi mennesker er forskjellige. Denne problemlista er jo hva som påvirker deg. Hva er det som tar energi fra deg? Når man da gjør det, man klarer jo helt fint på egenhånd også, om man vil ha hjelp, så kan man jo gjøre det i samråd med en terapeut, en fastlege eller noen andre, at man kan hjelpe å sortere denne lista.

Få oversikt over hva er det man kan gjøre noe med i dag, og er det absolutt noe man ikke kan gjøre noe med, så må man jo endre holdning til det. Men når man har skrevet ned det, så skal man også skrive en mulighetsliste, og hva er mulighetsliste? Det er jo mer hva er det som er bra for deg, hva er det som gir deg energi, hva er det som gir deg ro og velvære, hva til kjenner du at dette var bra, at nå lever jeg, dette var bra for meg.

Og at man oppsøker mer av det. For det kan liksom samle å være med og gi en mer balanse i hverdagen. Ja, det kan rett og slett lade batterien. Ja, sånn at når du får en mer balanse, at du på en måte har mindre av det som opprettholder stress, og mer av det som tilfører de gode tingene, så vil du jo ha en større toleransevinn, du har det bedre, rett og slett. Hva er det du ser går igjen på problemlista og mulighetslista?

Det som går igjen på problemlista er ofte det her med relasjoner. Altså at det er noen ting med noen relasjoner som tar energi. Og folk er ikke flinke å si nei. Folk tør liksom ikke å stå opp for at jeg har egentlig ikke mulighet og egentlig ikke tid, men jeg vil ikke skuffe deg, eller jeg vil ikke. Så derfor sier jeg ja. Og

der oppfordrer egentlig alle det å kjenne på magefølelsen, for kroppen er så flink å si fra. Og av og til har man kjempe lyst til å hjelpe noen, og da kjenner man det at det her har jeg virkelig lyst til. Og da skal man si ja, men hvis man kjenner at man sier ja, og hele magen sier ifra at noops, så tar det energi. Og hvis man lytter til hva kroppen egentlig sier, så kan man få det bedre. Ja, for kroppen

Kroppen den er alltid ærlig. Det er liksom hodet og tankene som prøver å, nei jeg har jo lyst til det, jeg bør jo gjøre det. Alle forventer det, jeg skulle ha gjort det. Å nei, men nå kjenner jeg på dårlig smittighet. Jeg unngår dårlig smittighet som en følelse. Altså jeg kjenner meg bare veldig igjen i det selv. Altså dårlig smittighet er en følelse jeg øver meg på å kjenne så ofte som mulig. Fordi det er en følelse jeg prøver å unngå.

Og alle følelser du prøver å unngå, tror jeg man skal egentlig oppsøke litt. Sånn gjør det litt mindre farlig.

Ja, og så jeg tenkte på, hvis du tenker hvordan du selv oppfatter andre, hvis du på en måte snakker med noen, eller spør noen, og de ikke har tid eller hjelp, hvor negativ blir du til dem? Sannsynlig tenker du egentlig ikke noe større over det. Sånn at det er jo sånn andre også vil kjenne, eller på en måte ha det, hvis du er den som ikke har mulighet, eller ikke kan. At man faktisk bare sier nei, og så er det egentlig helt greit.

Hva gjør du i ditt liv? Altså, du er jo i travel, da, hva gjør du med å klare å si nei? Jeg tror jeg er flink til det. Ikke alltid, men de gangene jeg ikke klarer å si nei, når jeg egentlig ikke har tid, det blir ikke for ofte eller for mange av dem. For jeg er flink til å regulere meg ned, så jeg kjenner fort når jeg må bremse. Og da klarer jeg å si nei.

Det er veldig enkelt. Da synes jeg det er veldig enkelt. Men på en måte av og til gjør man jo ting. Det er jo ikke farlig å gjøre ting på tvers av magefølelsen noen gang, dag og dag. Men det er jo det når du har belastning over tid og kjenner at du ikke har, du har mer enn nok med å på en måte håndtere deg selv. Så på en måte, hvis man da

Man må være der for andre og gjøre ting. For andre ikke klarer å si nei, så krever det for mye. Så hvordan kan jeg skape mer på den mulighetslista? Hvordan prioriterer jeg? Hva anbefaler du pasientene dine? Hvem er du? Hva er det som gjør deg glad? Hva har du det fint i å oppsøke de tingene? For der er vi også ulike.

Noen liker å danse og høre på musikk, noen liker å gå tur. Altså at man kjenner og identifiserer hvem er egentlig meg. Hva er det som gjør, når du kjente du var skikkelig glad, eller klart å være innue? Ja, oppsøke mer av det. Er det noe vi ikke har gått inn på, som du tenker er veldig fint å få sagt? En sånn tips til deg, mulighetslista bare, det er jo bare hvis det er vanskelig å si nei.

så kan man jo, hvis man vet at man vil gå tur, eller ha den tiden for seg selv, så er jo det en avtale man kan gjøre med seg selv, som gjør at det kanskje er lettere da å klare å si nei til et eller annet. Vet du, det passer dårlig akkurat nå, for nå har jeg en avtale. Ja, og det er jo sant. Du har en avtale med deg selv. Herlig. Hva er dine beste råd når du har pasienter som holder på å gå tom for energi?

og står i fullt stress og kaos. Du ser på disse seks faktorene, men

Har du noen råd nå på tampen om hva man bør se på? Søvn bruker jeg å sette høyest, altså at jeg hjelper min pasient å sørge for tilstrekkelig søvn. Noen trenger medikamentelt hjelp, mens andre trenger på en måte bare hjelp å se og strukturere dagen, at man skjønner å prioritere og legge seg i rett tid.

Og på en måte skjønner hvor viktig den søvn er. For det er en umiddelbar effekt i forhold til økt toleranse. Så det er ofte det første man hjelper pasientene med. For ofte er det, når man går inn i det, så er det ofte dårlig søvn. Når de kommer til meg, så har de ofte veldig dårlig søvnkvalitet. Hva er de viktigste tingene på din mulighetsliste?

Du nevnte kortest da de her tre S-ene. Ja, kan ikke du dele de? Jeg har tre S-er som gir meg kapasitet og energi i hverdagen. Og det er å springe, altså løpe. Det gir meg mye energi, og så spise riktig. Spis meg veldig mett på god mat. Og så sex, som intimiteten er het.

Så springing, spising og sex, det gir deg masse energi. Yes, men så har jeg jo blitt voksen og oppdaget at søvn er viktig. Oi, men det var jo perfekt! Så nå er du fire på oss! Fire pluss sol, altså dagslys. Altså jeg bor i Nord-Norge, og det er vinter og lang vinter hos oss. Så den mørke tiden er jeg så trøtt normalt på vinteren. Men nå har jeg begynt å identifisere hvordan jeg kan...

Jeg må oppsøke dagslys, rett og slett. Og så må du høre episoden med Natalia Sadovski. For den er så spennende om sola og dets effekt. Men, sånn gjør du springing, spising, sex, soving og sol. Altså, du må jo skrive bok om det her, Anita. De fem S-ene. Herlig.

I dag så skal du på, du har flyttet ned for å fære på restaurant i laget gode folk som gjør deg godt. Du er god til å prioritere de fine tingene i livet ditt og dine gode relasjoner. Og det er jo sånn, hver gang jeg møter deg så merker jeg at du har veldig mye livsenergi. Så jeg er så glad for at du har tid til å dele kunnskapen din med oss, og noe som du ikke bare, det er ikke bare kunnskap du opparbeider deg med, men du

Du lever disse verdiene i livet ditt. Så det er veldig godt å ha deg i studio, Anita. Er det noe mer du har lyst til å si helt for tanten? Jo, forresten. Jeg vil at folk skal leve. Ikke bare hamsterhjul og hverdag, men vær i nuet. Det er da du lever. Kjenne på øyeblikket. Takk, Anita. Hvor kom din litteranåle?

Jeg jobber som fastlegger da. Ja, så hvis du bor i K-fjord, så vet du hvor du finner. Ja. Og da håper jeg dere stort koser dere i kveld. Og...

de som lytter på. Hvis du tenker at denne episoden var til nytte, ga den dere, så del den med sånn vi får ut en god kunnskap om hva man har lagt på doktoren etter draglån. Og med det så ønsker vi dere en skikkelig fin dag. Håper du får en dag der du kjenner at du lever litt. Ha det godt! Musikk

Lignende

11/14/2023

Leger om livet

#128. Stress, immunforsvar og 5 steg til hverdagsglede. Med lege Anita Pedersen.

Anita Pedersen er kommuneoverlegen som har endevendt hele Kåfjord kommune og forbedret helsen til utallige ved hjelp av små konkrete råd. I dagens episode går vi inn på stress, immunforsvar og 5 råd som har vist seg å øke hverdagsgleden! Og ikke minst- til slutt går vi inn på Anita sine tre S'er, som jeg elsker! :)5 grep til hverdagsglede link- https://psykiskhelse.no/kurs/hverdagsglede/Ønsker deg en nydelig dag!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/For bonusepisoderApple: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 Spotify: https://podcasters.spotify.com/pod/show/legeromlivet/subscribeDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/26/2023

Helsetipspodden

24. STRESS. Et robust nervesystem, økt livskvalitet og aktiv hvile. Gjester: Ina og Margrethe fra Funkmedlivet

Gjester: Funkmedlivet - Nevrologisk fysioterapeut, yogalærer og funksjonellmedisiner Ina Kvam Leraand - Lege og funksjonellmedisiner Margrethe Sunnset Verdens helseorganisasjon har stress som tredje største helseutfordring i verden. En nordisk helserapport fremlagt i 2023 viser til at 9 av 10 nordmenn har opplevd negativt stress, og at 44% har kjent på dette i lengre tid. I denne episoden får du høre om: - Nervesystemets funksjon knyttet opp mot stress - Hvordan stress oppstår og ulike stressorer - Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet - Hvilke helseplager stress kan gi - Livslengde og livskvalitet - Helhetlig og individuell tilnærming til stress - Forskjellen på positivt og negativt stress - Avspenningsrespons og aktiv hvile - Hvordan få et robust nervesystem - Verktøy for å håndtere stress Du finner Ina og Margrethe her: www.instagram.com/funkmedlivetwww.funkmedlivet.com Du finner Annette her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Tips: Annette skal holde workshop om vagusnerven pulskuren.no om vagus søndag 8. oktober 18:00. Åpent for medlemmer og ikke-medlemmer. Informasjon og påmelding finner du her: Pulskuren Workshop: VAGUS. Kunnskap og verktøy som styrker kroppens evne til selvhelbredelse. - Pulskuren.no * Episodens innhold er ikke ment til å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: - Pust av Anlo er Annettes egen smykkekolleksjon med ord og form som skal minne deg om å ta bedre vare på deg selv - 30 dagers gratis lytting på lydbokappen Storytel med over 500.000 lyd- og ebøker: https://www.filify.co/SHxO - Superstate.no er en helsekostbutikk av bra kvalitet. Få 10% avslag med koden NERVUS - 40 euro rabatt på kjøp av valgfri ouraring: Shop Oura Ring Gen3: Heritage Silver Takk for at DU lytter. Setter stor pris på om du legger igjen en vurdering av Helsetipspodden og deler når du lytter. På den måten kan enda flere få tilgang på kunnskapen i Helsetipspodden.

Se mer

6/10/2024

Henrik Beckheim Podcast

Annette Dragland – Leger om Livet, Kosthold, Psykisk helse, Depresjon, Økologisk mat og Stress

Annette Dragland jobber som lege og driver podcasten Leger om Livet. Hun har tidligere jobbet som fastlege, og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer. Kapitler:...

Se mer

9/9/2025

Leger om livet

#218. Hvordan vi kan senke stress og finne balanse ved hjelp av vagusnerven. Med terapeaut Annette Løno og lege Torkil Færø.

I dag har jeg gleden av å ha med meg terapeut og fagformidler Annette Løno og lege Torkil Færø i studio. Sammen har de skrevet boken Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft.Vagusnerven omtales ofte som en bro mellom kropp og sinn, og har avgjørende betydning for stressbalanse, restitusjon og evnen til å finne ro. Men hvorfor er denne nerven så sentral, og hvordan kan vi selv styrke den i hverdagen?I episoden snakker vi om vagusnervens funksjon og de viktigste oppgavene den har i kroppen, og kjennetegnene på en vagusnerve som ikke fungerer så godt den kan. Vi utforsker hva som faktisk skjer når vi har en god vagusnervefunksjon og hvordan det kan kjennes ut i både kropp og sinn.Du får også høre hvilke øvelser Annette og Torkil selv bruker for å benytte seg av de gode effektene vagusnerven kan ha, og hvilke enkle grep du kan prøve for å få mer ro, bedre motstandskraft og et mer robust nervesystem i en travel hverdag.For mer fra Annette og Torkil:Boken: Vagusnerven - kroppens skjulte superkraftinstagram.com/annette_loenoHelsetipspoddenNervusklinikkeninstagram.com/dr.torkilpulskuren.noTusen takk til ukens sponsor csoaps.com - i september får du 20 prosent rabatt ved å bruke koden legeromlivet20.Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/1/2025

Leger om livet

#194. Stress, immunforsvar og 5 steg til hverdagsglede. Med lege Anita Pedersen. RE-RELEASE

Anita Pedersen er kommuneoverlegen som har endevendt hele Kåfjord kommune og har forbedret helsen til utallige ved hjelp av små konkrete råd. I dagens episode går vi inn på stress, immunforsvar og 5 råd som har vist seg å øke hverdagsgleden! Og ikke minst- til slutt går vi inn på Anita sine tre S'er, som jeg elsker! Episoden er en release fra 2023, og en av mine mest lyttede til episoder - så håper den gir deg masse glede.5 grep til hverdagsglede link- https://psykiskhelse.no/kurs/hverdagsglede/Ønsker deg en nydelig dag!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/For bonusepisoderApple: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 Spotify: https://podcasters.spotify.com/pod/show/legeromlivet/subscribeDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/20/2024

Helsetipspodden

66. SEKS VANER SOM GIR ET FRISKERE LIV. Styrk nerve- og immunsystemet ditt og bekjemp komfortkrise, kronisk stress og lavgradig inflammasjon. Gjest: Ragnhild Skari Iuell

Gjest: Lege og mindfulnessintruktør Ragnhild Skari Iuell NYHET! Ragnhild debuterer som forfatter og er høyaktuell med boka 'Naturlig friskere'. Den er ute på forhåndssalg både på Ark og Norli fra 20.07.24: - Norli Bokhandel Ragnhild har ut fra sin kunnskap og erfaring som lege utviklet Balansemodellen som består av 6 effektive pilarer som gir deg et friskere liv. 3 pilarer som stresser kroppen din ned: Bevegelse, nærvær og natur. 3 pilarer som stresser kroppen din opp: Faste, kulde og varm. Denne balansemodellen utfordrer to store samfunnsutfordringer: kronisk stress + komfortkrise Mange av oss er for dårlige til å hvile samtidig som vi er for komfortable. En pågående "sluring" i nervesystemet gjør oss utsatt for en lang rekke helseplager og sykdom. Poenget er ikke å være i balanse hele tiden, men at kroppen og sinnet ditt tilpasser seg, slik at du kan meste livet når det svinger. Nervesystemet ditt trenger tydelige signaler for å vite hva det betyr å være av og på. I denne episoden deler Ragnhild kunnskap om balansemodellen, nervesystemet og hva du kan gjøre for å leve et friskere liv. Stikkord for episoden: balansemodellen, stress ned, stress opp, komfortkrise, kronisk stressrespons, nervesystemet, sympatisk, parasympatisk, stress, nevroplastisitet, hvile, komfort, aktiv hvile, natur, bevegelse, nærvær, stresse opp, varme, faste, kulde, balanse, ubalanse, lavgradig inflammasjon, slumring i nervesystemet, hormetisk, triggere, immun dysfunksjon, prestasjon, restitusjon, pulsmåling, pulskuren, Torkil Færø, Marit Kolby, garmin, nk-celler, urbane strøk, naturmangel, jording, sansereseptorer, hjernen, døgnrytme, natursti, bevegelse, trygghet, utrygghet, sanser, oppmerksomhetstrening, mindfulness, yoga, meditasjon, tibetanske riter, teknisk overload, mikrostress, nærværspraksis, varmeyoga, utrensning, hjerte- og kardsykdommer, demens, alsheimer, parkinson sykdom, svette, avgiftning, detox, avspenning, avslapping, behag, infrarød varme, depresjon, angst, livskvalitet, glede, mestring, lykke, reparasjon, avfallsstoffer, gener, isbading, brunt fett, glukose, blodsukker, pust, autofagi, mitokondrier, energi, samarbeid, Inge Lindseth, Susann Stave og folkehelse. Ragnhild finner du her: www.instagram.com/mindfulnesslegen www.mindfulnesslegen.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 1200 kr i rabatt på Flexbeam i juli og august med koden 'helsetipspodden'. - 10% avslag i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'

Se mer

5/24/2025

Helsetipspodden

100. Vi har en enorm evne til å hele - hvis vi tilrettelegger for det. Gjest: Annette Dragland

Gjest: Annette Dragland - lege, podcaster og forfatterDa Annette Dragland var medisinstudent på femte året, hadde hun utviklet flere autoimmune sykdommer og en rekke andre helseplager. Hun sto overfor et valg: å fortsette sporet som gravis gjorde henne sykere, eller stoppe opp og finne en ny vei. Hun valgte det siste. Etter mange års fordypning i hundrevis av bøker, forskningsartikler og samtaler med noen av Norges fremste fagfolk har Annette samlet kunnskap om hva som faktisk kan bidra til bedre helse - også når plagene og lidelsene allerede har oppstått. Annette er aktuell med boken 'Hele deg' - som representerer en ny måte å forstå helse på. En ny måte å forstå hele deg på. I denne episoden deler Annette ærlig, raust og klokt fra en tid i livet der alt føltes mørkt og hun ikke lenger ønsket å leve. Hun forteller om hva som ble vendepunktet, hva som faktisk skaper helse – og innsiktene hun har samlet i boken Hele degVi snakker blant annet om:Hvorfor kroppen kan hele, hvis den får riktige forutsetningerHvordan traumer og undertrykte følelser påvirker kroppen og geneneTarmens avgjørende rolle for både fysisk og psykisk helseKraften i ord, tanker og placeboDe fem viktigste helsefaktorene: Søvn, mat og tarmflora, hvordan vi beveger oss, balanse mellom ro og stress og relasjonerEpigenetikk: Hvordan livsstilen din kan «skru av» og «på» generHva det betyr å komme i tilhelingsmodusHvordan du kan følge din egen vei – med magefølelsen som kompassAnnettes 3 helsetips:Finn flokken dinFølg magefølelsen dinSe på balanse mellom ro og stressEn ærlig og innsiktsfull episode som gir håp og konkret kunnskap til deg som vil forstå kroppen – og hele deg – på en ny måte.Annette Dragland finner du her:Instagram: @dr.annettedraglandAnnette Dragland - Dr. Annette DraglandAnnette Løno finner du her:Instagram: @annette_loenoNervusklinikkenRabattkoder FlexBeam (rødlysterapi): HelsetipspoddenSuperstate (helsekost): Nervus🙏 Takk for at DU lytter!Del gjerne episoden med noen som trenger inspirasjon til en ny helsereise. Og legg igjen en vurdering i din podcastapp – det betyr mye!Merk: Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinsk rådgivning. Ta kontakt med lege ved medisinske spørsmål.

Se mer

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

Se mer

Laddar