‹ Tilbage til podcasts ‹ Leger om livet

9/9/2025

#218. Hvordan vi kan senke stress og finne balanse ved hjelp av vagusnerven. Med terapeaut Annette Løno og lege Torkil Færø.

Podkasten "Leger om livet" diskuterer vagusnerven med terapeut Annette Løno og lege Torkil Færø. De forklarer vagusnervens betydning for stressregulering, restitusjon og helse. De diskuterer målemetoder (HRV), og gir praktiske tips for å styrke vagusnerven, som dyp pusting, kuldebehandling og kontakt med naturen.

00:03

Anette Dragland introduserer podkasten "Leger om livet" og dagens tema om vagusnerven med gjestene Anette Løno og Torkel Fære.

03:01

Taleren uttrykker takknemlighet for podcasten om helhetlig helse og forklarer betydningen av vagusnerven for vårt velvære.

07:58

Vagusnerven er essensiell for helse, med potensial til å regulere betennelse, hjerterytme og psykisk velvære gjennom enkle livsstilsendringer.

14:36

Vagusnerven påvirker både mental og fysisk helse, og regulerer vår stressbalanse og relasjoner til omgivelsene.

18:29

Vagusnerven har betydning for helseplager og stress, men har fått lite fokus til nå, til tross for ny forskning.

Transkript

Nævnt i episoden

Seasops

Sponsor for podkasten Leger om livet. Et norsk vaskemiddelmerke.

Annette Løno

Terapeut og fagformidler, medforfatter av boken "Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft".

Torkil Færø

Lege og medforfatter av boken "Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft", kjent for Pulskuren.

Vagusnerven

Hovedtema for episoden. En hjernenerve som påvirker stress, restitusjon og helse.

Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft

Bok skrevet av Annette Løno og Torkil Færø om vagusnerven.

Pulskuren

Bok av Torkil Færø om hjerterytmevariabilitet (HRV) og vagusnerven.

HRV

Hjerterytmevariabilitet, en målemetode for vagusnervens aktivitet.

PubMed

En database for biomedisinsk litteratur, brukt av Annette Løno i forskningen.

Instagram

Sosial medieplattform hvor Annette Løno deler informasjon om vagusnerven.

Leger om livet

Podcast hvor intervjuet finner sted.

Anette Dragland

Vert for podkasten "Leger om livet".

Garmin

Merke på pulsklokke nevnt i konteksten av HRV-målinger.

Andrew Hubermann

Nevnt i konteksten av hans podcast om vagusnerven.

IBS

Irritabel tarmsyndrom, en tilstand knyttet til vagusnerven.

Martha Roa Syversen

Nevnt i konteksten av hennes tidligere opptreden på podkasten.

Long Covid

Nevnt i konteksten av vagusnervebetennelse.

Mekvartit

Et nordnorsk begrep for diffuse, medisinsk uforklarlige plager.

Friskforlag

Forlag som publiserte boken "Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft".

Asja Sundaren

Nevnt i konteksten av et vagusnerve-retreat.

Ragnhild Skar

Nevnt i konteksten av et vagusnerve-retreat.

Juleg

Nevnt i konteksten av et vagusnerve-retreat.

Deltagere

Host

Anette Dragland

Guest

Annette Løno

Guest

Torkil Færø

Sponsorer

Seasops

Point

Vagusnerven er den tiende hjernenerven, og den spiller en nøkkelrolle i reguleringen av inflammasjon, hjerterytme, blodsukker og fordøyelsessystemet.

Viktig informasjon om vagusnervens funksjoner.

Enkle grep i hverdagen, som rolig pusting og kontakt med naturen, kan aktivere og styrke vagusnerven.

Enkel og tilgjengelig måte å forbedre helsen på.

Stress er den største fienden til vagusnerven, mens trygghet er dens største venn.

Viktig å fokusere på stressmestring for å optimalisere vagusnervens funksjon.

Det å være ute i naturen i bare ti minutter kan øke parasympatisk aktivering og aktivere vagusnerven.

Naturens positive effekt på helsen.

Påstande

Ved å legge kulde på lokale områder på kroppen, som nakken, brustbeinet eller underarmen, kan det være med å aktivere vagusnerven.

Krever ytterligere forskning for å bekrefte påstanden.

Forskning viser en kobling mellom hva vi spiser og psykisk helse, spesielt knyttet til angst og depresjon, hvor vagusnerven spiller en sentral rolle.

Interessant funn som viser sammenhengen mellom kosthold, vagusnerven og psykisk helse.

Mange medisinsk uforklarlige plager og sykdommer kan skyldes en dårlig funksjon i vagusnerven.

Bidrar til å forklare en rekke kroniske helseplager.

Lignende

Loader

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, og før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke min sponsor Seasops, som gjør det mulig for meg å drive denne podkasten. For de som har hørt lenge på meg, så vet dere at samarbeidet med Seasops er det jeg har hatt lengst, og det er med god grunn. Fordi Seasops stoler jeg på.

For du skal ikke måtte holde pusten når du vasker hjemme. Seasops er en norsk utviklet serie, vaskemiddel og såper, som er opptatt av gode vaskemiddel som gir regn hjem, men uten at det skal gå på bekostning av inneklima eller helse.

Den herlige grinderen bak serien, Karoline Herdal, startet det hele på kjøkkenbenken hjemme i Drammen, og har blant annet utviklet stjernesåpa og vidunderkremmen. En duo som jeg selv bruker ukentlig, og som er uten evighetskjemikale eller andre unødvendige stoffer. Jeg bruker stjernesåpa til alt ifra oppvask og husvask, og vidunderkremmen til alt ifra flekker, badrom, koketopp og sneakers.

De har også noen nydelige bøtter og andre vaske saker, så sjekk ut nær siden sysops.com. Og i september får du 20% ved å bruke koden LEGEROMLIVE20. Jeg legger vel linken i episodeinfo. Og med det så setter vi over.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland. Jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre spennende, nyttig og god kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag er jeg så heldig å ha med meg to gjester. Anette Løno er terapeut og fagformidler med spisskompetanse på vagusnerven og er aktuell med boka «Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft».

skrevet sammen med lege Torkel Fære. Han Torkel har jo vært hos meg flere ganger før. Han er almenlege og forfatter av blant annet Pulskuren. Han har delt mye om HRV og dens betydning som vi skal gå inn på. I dag skal vi snakke om vagusnerven og hvorfor den er så viktig for mye ro, restitusjon og motstandskraft. Hjertelig velkommen Anette og Torkel!

Takk for det. Tusen takk, så stas å få lov å være gjest i podcasten din, Anette. Jeg tror jeg har hørt alle episodene og fulgt med siden starten, så dette er gøy. Jeg husker så godt du skrev til meg, sikkert i første sesongen, Anette, og jeg husker at du sier «Å, har du også lyst til å begynne med podcast?» Jeg bare «Ja, du må begynne!» Og her står du med en

Både en bestseller av en bok og en podcast som er lyttet til av tusenvis i uka. Det er så artig. Det har vært så artig å følge den etter.

Takk, og det er nesten utrolig å tenke på, for det har jo skjedd mye siden jeg tok kontakt med deg første gang. Når jeg oppdaget din podcast også, så var det sånn, herre, men her er det en lege som snakker om helhetlig helse, og hva vi selv kan gjøre for å holde oss friske. Dette bare må jeg heie på, sånn at du fortsetter med dette viktige arbeidet.

Og det har du gjort. Og ja, gratulerer, Nette. Jeg er takknemlig for den enormt gode jobben du har gjort og gjør. Men dere skriver en bok om en nerve som heter vagusnerven. Hvorfor har dere skrevet en bok om den, og hvorfor er den så viktig? Ja, altså, jeg oppdaget egentlig vagusnerven...

Litt sånn tilfeldig fordi at i mitt fag så fikk vi inn en vagusbehandling for ganske mange år siden.

Jeg lærte primært at vagusnerven er en hjernenerve som er hovednerven i det parasympatiske nervstemmet som senker stress. Det passet helt utenfor at jeg har mange pasienter som kommer med stressrelaterte plager. Men det jeg fikk tilbakemelding på var at plutselig ble menstruasjonen stabil, de begynte å gå på do hver dag, smerter forsvant, de tok bedre valg for seg selv og

Det forundret meg noe voldsomt, og sånn kjerrig som jeg er, så tenkte jeg at dette må jeg finne ut av, og begynte å lese på PubMed og forskningsartikler for å se om det finnes noe forskning som forklarte dette, og det fant jeg. Og siden den gang så har jeg bare fortsatt og fortsatt å leide etter forskning, og det kommer stadig nye forskningsartikler, og har holdt på å formidle dette her i flere år nå på

På Instagram, og så er det jo litt sånn, til stor glede så oppdaget jeg Torkel i Norges største podcast, Leger om livet, da han var gjest hos deg, Annette, at han snakket om HRV-måling. Og i en del forskningsstudier så stod det at du kunne måle vagusnervens effekt ved å se på HRV.

Da tenkte jeg at dette ikke var relevant for meg, for jeg har ikke tilgang til det. Men så pludselig serverte torkel på et gullfat at her var det mulighet til å få innsikt i hvordan min vagusnerv fungerer, og pasientene mine, og hva vi kan gjøre for å

måle effekt på de ulike metodene en gjør også, sånn at det var liksom min inngang til å ta kontakt med Torkel for å være med i hans testgruppe i forbindelse med han skrev pulskuren, og så nå da to og et halvt, tre år etterpå, så

Her har jeg fått gleden av at Torkel er med og som medforfatter på Vagus-boka. Ja, for Torkel, du har jo vært opptatt av Vagus-nerven, du også. Ja, jeg har vært opptatt av det hele tiden, kamerakuren, som vi også snakket om på den første podcasten, for det er vel tre og et halvt år siden, kanskje da. Og det var i forbindelse med kamerakuren, og det at

Det autonome nervesystemet var så viktig og underkommunisert og undervurdert at jeg ble så opptatt av autonome nervesystemet og så pulskuren, som selvfølgelig også handler mye om vagusnerven. Så det er stor glede å få være med, Annette. Jeg har jo en liten del av boka, dette med pulsmåling og litt ulike ting.

Denne boka er jo den første boka om vagusnerven i Norge, og også internasjonalt så er det ikke så mange, så jeg tipper en del av min jobb i forbindelse med boka var jo å sikre at den informasjonen er medisinsk riktig da.

Så det betydde jo at en del av mitt arbeid i forbindelse med boka var jo å kjøpe inn bøker og lese det som er internasjonalt kjent, ikke sant? Høre på podcaster om det, og så videre. Så å kunne sjekke at det som er faglig innhold er helt topp, da. Så jeg visste jo at Anette var jo veldig god på dette her, både faglig, men også kultur.

Også dette med at hun har jobbet med vagusnerven i alle disse årene. Sånn at hun har, der hvor jeg har 26 års erfaring som lege, så har hun da 20 års erfaring med å jobbe konkret og praktisk med vagusnerven. Sånn at det har blitt en utrolig praktisk rettet bok da. Som også teorien bak også er der, så...

Jeg visste jo at Annette kom til å gjøre jobben bra, men at hun skrev så bra, og så bra forklart da. Så det gjorde at jeg, da jeg skrev den solboka min også, tenkte at ok, her må jeg liksom step up my game da, for å holde litt tritt med Annettes formidling altså. Det er utrolig bra formidlet, synes jeg da. Takk, takker.

Men hvorfor er vagusnerven, hvordan kan det være en nøkkel til bedre helse? Kan dere forklare hva vagusnerven er først og fremst, sånn at vi får en forståelse av det, og hvorfor det er så viktig? Det er jo den tiende hjernenerven som går ut fra hjernestammen, går rundt og danner nettverk rundt hjertet, rundt lungene, rundt hele magetarmsystemet.

sender 80% av signalene fra disse systemene til hjernen, og 20% ut tilbake hjernen.

Så det sier seg selv at denne nerven er jo superviktig som har en sånn jobb, og som alle virveldyr har, og alle pattedyr, og som er et urgammelt system, som sikrer at hele restitusjonen skjer optimalt, og at hvilen blir effektiv. Ja, og det som er så gøy er jo at det forskes

På, og det er kun for to år, så har de egentlig oppdaget at vagusnerven har over 200 000 nervefiber som sprer seg nedover i kroppen. Så det er jo et massivt nettverk dette her. Så kontinuerlig sendes signaler frem og tilbake.

Og så i tillegg også viser forskningen til at vagusnerven spiller nøkkelrolle når det gjelder å regulere inflammasjon og betennelse i kroppen, styre hjerterytme og puls, involvert i blodsukkerregulering, fordøyelsesystemet, vår psykiske helse. Omfanget er så enormt. Og så når jeg oppdaget dette, så tenkte jeg «Dette her må jo ut, for dette her trenger alle å vite».

Og så hadde det da vært at det kun var operasjon eller medisiner som kunne være med å styrke vagusnerven, så

Hadde det ikke vært så interessant for meg, eller alle som jeg, altså i forhold til det jeg ønsker å formidle, så det jeg også oppdag at det finnes forskning som viser til at ved ganske enkle grep i våre liv, der det meste er gratis og lett tilgjengelig, så har vi også mulighet til å både aktivere vagusnerven for å få den til å komme på banen og gjøre den viktige jobben sin, men også over tid styrke funksjonen, så gjør at

At vi kan ha det bedre i våre liv, både med å stå robust, bekjempe sykdom, ta gode valg, være trygg sammen med de som er rundt oss, sånn at det

enda så blir jeg så begeistret over at man har en vagusnerve og at det er så mange nå som går rundt med noe ut og ikke vet om det. Så det har jo vært den største jobben for meg, og takk for gode ord i stedet, Torkel, for at den største jobben for meg har jo egentlig vært det å klare å forvandle dette forskningsspråket til et språk som er lett forståelig for alle.

For det er så komplekst det meste av dette her. Men det å bruke gode ord og eksempler på hvordan det kjennes ut når vagusnerven er aktivert. Sånn at jeg har et overordnet mål med boka at alle skal vite om vagusnerven, men også umiddelbart når de er ferdig leste boka, skal sette inn tiltak i egne liv for å styrke den, for å både ha det fysisk og psykisk bedre.

Men hva mener du med styrke vagusnerven? Hvordan fungerer det i praksis? Ja, altså det snakkes om vagustone som forklarer hvor godt en vagusnerve fungerer, hvor godt signalene sendes veldig enkelt forklart. Sånn at det ønskelig at vagusnerven skal fungere godt for å kunne gjøre alle disse viktige jobbene sine.

Og så snakker vi også om aktivering. Da handler det om et tiltak, for eksempel med å bruke rolig og dyp pust for å få aktivert vagusnerven umiddelbart her og nå. Og det kan vi måle da med å bruke pulsklokka, som er så gøy. Og du kan jo fortelle litt, Torkel, hvordan måler vi dette her?

Ja, man måler jo heart rate variability, som vil si noe om hvorvidt du er i det parasympatiske, rolige nervesystemet, eller om du er i det sympatiske stresssystemet, fordi at hjerterytmen vil oppføre seg annerledes avhengig av hvilket av disse systemene som dominerer.

Hvis vi er i den parasympatiske tilstanden, så vil hjerterytmen gå opp, og når vi puster ut og det er mindre oksygen i lungene, så vil hjerterytmen gå ned. Så det vil være en variasjon på utpust og innpust, avhengig av pusten, variasjonen i pulsen.

Og hvis vi er i stressmodus, så vil hjertet i større grad slå likejevnt som en klokke, som en metronom, og det er litt som om kroppen tolker i overført betydning det som om denne organismen må bruke alle krefter for å overleve dette øyeblikket. Dette er jo et urgammelt, hundremillioner år gammelt system, ikke sant? Må overleve dette øyeblikket, og så får vi heller tenke på ved likehold og hente oss inn igjen etterpå.

Og det som er problemet er jo også det at i vår stressede verden, hvor det ikke bare er mentalt stress, men også matstress, nikotin, alkohol, toksiner, altså masse sånn, utfordrer stressbalansen vår da.

Og overlevelsesmoduset vil hele tiden ha prioritet, så du kan hele tiden pushe på en måte vagus bakover på en måte da, og prioritere å være i stressmodus. Så mye av dette her går jo også på å legge til rette for, og gi kroppen ro nok til at vagusnerven kan gjøre jobben sin da.

Og så er det da at pulsen avslører i hvilken grad du er i dyp ro og helt opp til fullt stress.

Og så følger jo pulsklokkene med på dette her til enhver tid døgnet rundt, sånn som begge dere kan attestere på, at hjertet er en utrolig god monitor på tilstanden i kroppen, og det at vi nå da har instrumenter som kan måle dette her såpass ønneaktig, gir oss igjen innblikket hva som skjer under panseret vårt i dette nervesystemet, som vi med vilje,

Ikke kjenne så mye til. Hvis du kjenner at du er stresset, ja da er det langt over grensene for hva som er sunt. Sånn at du kan klare å regulere deg inn til en god stressbalanse gjennom å følge hjerterytmen som speiler på en måte vagus sin tilstand. Så vagusnervene påvirker både vår mentale og fysiske helse?

Ja, og egentlig koble litt det, for det som har vært interessant også, som har vist i forskning de siste par årene spesielt, er jo at det er avslørt en kobling mellom hva vi spiser over psykiske helser, spesielt knyttet opp mot angst og depresjon. Og der er det vagusnerven som forbinder den kommunikasjonen, sånn at hva type tarmbakterier vi har spiller inn på

Hvor godt man har det i livet når det gjelder følelser også. Absolutt, og også hvor mye lipopolysaccharide, hvor mye betennelsestoffer som er i omløp også, vil jo prege hvordan du føler deg totalt sett da.

Og på mange måter så passer jo vagusnerven på vårt indre miljø, men det som også har vært interessant å oppdage er jo at den er også involvert i vårt yttre miljø. Hvordan vi har det med omgivelsene våre, om vi er trygge eller utrygge. Og jeg leste en studie der det var en teori på at uten vagusnerven så vil vi ikke ha mulighet til å vurdere hvordan andre har det, og derav bli mye mer stresset.

Og de så også at disse har lavere vagustone ofte, bekymrer seg mer, føler seg utrygge, har veldig høyt stress. Sånn at vagusnerven spiller også en rolle i hvordan vi har det sammen med andre til å kunne ta gode vurderinger på om jeg er trygg her nå sammen med dere eller ikke. Sånn at det har vært veldig spennende for det går både ut og inn.

For det jeg synes er så motiverende, når dere snakker om det, at det er noe vi kan faktisk påvirke. Man kan styrke, i andre fall, vagusnerven. Det er jo ikke som en muskel, men man kan gjøre det lettere for kroppen å få kontakt med vagusnervens effekter. Ja, jeg tenker at det...

Det at vi tidligere har trodd at vi ikke kunne gjøre det, at vi har sett på det som det autonome selvstyrte nervesystemet som bare fungerer som et grunnleggende system som vi ikke har påvirkning på, det tenker jeg også er noe av grunnen til at det har passert under radaren i helsevesenet i stor grad. Vi har jo lært det alle sammen som jobber med...

Helse har jo lært om dette autonome nervesystemet med fight, flight and freeze og rest and digest, men det har vært tre sider i boka, og så ferdig med det. Og dermed har jeg som lege, før kamerakulen og så videre, tenkt at jeg er jo ikke flight over flight, og dette systemet terer inn når jeg har spist, så det er jo ikke så mye mer å bry seg om.

Men nå vet vi jo at det spiller jo inn på omtrent alt som er, og vi har en mye større grad av kontroll over denne nerven da, enn det vi har tenkt oss. Og jeg vet ikke hvorfor at den har passert under radaren, jeg tror også jeg skriver noe om det i innledningen i boka.

at den berører alle spesialiteter, altså alle spesialiteter har diagnoser og sykdommer som er koblet til en dårlig vagusfunksjon.

Men det er heller ingen spesialitet som har tatt et slags hovedansvar for nerven, selv ikke neurologer. Så neurologene, og jeg snakket med Martha Roa Syversen som har vært på podcasten før, at det er litt underlig at heller ikke neurologene har satt seg ordentlig inn i denne nerven her, og tenkt mer på sentralnervesystemet og de vanlige motoriske nervene da.

Så dermed så er det da på høyt tid at denne boka, som er Norges første bok, ikke sant, på vagesnerven kommer da. Ja, og så til litt sånn forsvar så tenker jeg også litt det at mye av den forskningen jeg har lest de siste årene nå er jo relativt nye.

Så det handler jo om det også, at det kommer stadig mer forskning, og så er det jo at jeg har gjort en jobb der jeg har koblet alt og satt alt dette i sammen, og så oppdaget at «Oi, dette her er jo helt massivt. Dette er så viktig». Sånn at jeg tenker det er litt naturlig at det har forsvunnet litt under radaren, nettopp fordi at den forskning som forelegger nå, den har kommet de siste få årene, i større grad.

Hvorfor tror dere det er mer fokus på det da, og at det forskes mer på det nå? Noe kan nok være at det er mer målbart, tenker jeg, med HRV da. Det er også kommet en del instrumenter som via elektrisitet da kobler seg på vagusnerven og aktiverer, og som man ser resultater av.

Det kan ha noe med det å gjøre. Ja, og så tror jeg også at det er enda viktigere nå, nettopp fordi at vagusnerven er involvert i vår tids største helseproblematikk. Når det gjelder stress, hjertekarlidelser, autoimmune sykdommer, kroniske smerter. Veldig mange går rundt og har veldig mye helseplager, men

Som man gjerne går til legen med, men alle prøver å se fine ut, sånn at til synelatene skulle disse pasientene vært friske, men de føler seg ikke friske. Og så tror jeg også en årsak til at vagusnerven har fått mer oppmerksomhet de siste årene er fordi at

med long covid at en del av de som har det har hatt en betennelse på vagusnerven som har gjort at de har blitt så dårlige og derav også forskes det på verdensbasis for dette her er en ny problematikk som man ønsker å finne ut av.

Så ser man jo også at det kommer an på informasjonssymptomer, som du også snakker mye om i podcasten. Så vagusnerven er jo med på å nedregulere en betennelsestilstand etter at jobben er gjort, via milten, altså den anti-inflammatoriske kulinerge pathway, eller stien heter det kanskje.

hvor når vagesterven er aktivert, så vil det påvirke T-celler, som da demper immunreaksjonen, og på en måte stiller systemet litt tilbake, hvis man skal si det på den måten. Det er helt vilt, altså den vagesterven, hvor omfattende det er. Men

Men for de som hører på, hvordan vet man om man har en godt regulert vagusnerve, at man har god kontakt med den, eller at man kanskje har en litt dårlig fungerende vagusnerve? Ja, generelt sett så tenker jeg at tegn på at man har en god vagusnervefunksjon er at man

føle seg robust og stå i livet med en trygghet, lett å ta gode valg. Når vi blir syke, så blir vi raskt friske igjen. Jeg har et godt forsvar mot stress og helseplager og sykdom. Og mentalt sterk. Og det er jo det vi alle ønsker. Men det som er typiske eksempler på når vagusnerven ikke fungerer godt, det er at man har en dårlig stressbalanse. Det å...

Være veldig aktivert og ha problemer med å roe ned, problemer med å slappe av, ofte også en del kroniske helseplager, der mange av plagene gjerne bytter litt rundt, og det som er typisk er gjerne problemer med å gå på do, IBS er jo sterkt koblet til vagusnerven, eller har veldig løs erføring, sover dårlig, kroniske smerter,

Synes det er vanskelig å sette grenser for seg selv, hodepine, svimmelhet, pusteproblemer. Lister kan være ganske lang, sånn at det jeg ser veldig tydelig av de som kommer til behandling hos meg er jo ofte, det er veldig sjeldent et symptom, men det er en lang liste med symptomer.

Ja, og jeg er helt enig i det, og mange av disse sykdommene er jo de vi leger sliter veldig med på kontoret, for at man er sliten, hjernetåket, føler seg dårlig, symptomer fra ulike organer, og når vi tar blodprøver og henvinner seg til undersøkelser og spesialister, så kommer det ingenting tilbake. Altså det gir ikke utslag på de tradisjonelle prøvene da.

Og mange av de sykdommene og symptomene skyldes da i en eller annen grad, altså i hvert fall bidrar en dårlig funksjon i vagusnerven til den tilstanden, som ofte da kalles medisinsk uforklarte plager og sykdommer. Den kalles jo ofte diffusitas, ikke sant? Det er litt vanskelig for oss leger å få tak på. Og i Nord-Norge, Anette, så kaller de det jo mekvartit.

Med kvart er det vondt der, og med kvart her, og med kvart der. Så det er en sjanger av sykdommer som vi har slitt å finne ut av, og det er også mye av grunnen til at dette med pulsklokker og pulsmåling har da vært endelig et mål som gir en viss grad av innblikk i dette her, og som når du får en bedre

tilstand da, så vil det avspeile seg da, i pulsen endelig da, så har vi noe å gå ut fra det. Jeg tenker litt på det sånn forenklet at det er litt som at det blir systemfeil, at signalene sendes litt feil, ting fungerer litt dårligere, og så er det litt som om man kroppen prøver litt forsiktig med å gi symptomer for å gi beskjed at her trengs det en endring, her er det noe som ikke fungerer så godt. Ja.

Og da er det jo så fint at det går an til å gjøre noe selv med dette her. Men tror dere at vi var mer i kontakt med vagusnerven før enn tidligere enn nå? I og med at vi var jo naturlig i kontakt med naturen. Det var nok ikke så veldig lett å jobbe ute på gård. Men vi hadde mye mer tid til...

å grunne på ting, å være ute og roe systemet. Hva tror dere, sånn som vi lever i dag, tror dere det påvirker vagusnerven? Helt klart. Og det er derfor også for

Litt som du sier, Nette, at det å være ute i naturen, det er jo en av de tingene som kan stimulere vagusnerven. Så det at man har så mye mindre kontakt med naturen som et eksempel, og det skriver jeg om i boken også, om disse her, som jeg kaller for ukjente stressordene. Altså mangel på kontakt med naturen, mangel på mening i livet, for høy stimuli og alt for mye.

stress til hjernen med scrolling på mobilen masse inntrykk som hjernen skal få døya ultraprosessert mat mikroplast altså vi lever for første gang sånn som vi lever nå har vi aldri levd før og det er en del som stresser systemene våre og det gjør seg også utslag i det autonome nervesystemet og vagusnerven så det er derfor det var så viktig for meg å ha en

Del 2 i boka som viser til hva man kan gjøre for å få styrke vagusnerven selv. For det er en ting å dele kunnskapen, men jeg er også opptatt av at det skal være håpefullt at vi kan ta noe ansvar for egen helse selv. Og det tror jeg kanskje også er en grunn for at det er så mange som har ventet seg herdig på denne boka. For jeg opplever veldig nå at folk ønsker å ta gode valg for egen helse for å stå stødigere i egne liv.

Ja, og jeg tror også at veldig mange som er innenfor helse og den oppdaterte versjonen av helse, altså forebyggende helse, livsstil, de har hørt om vagusnerven fra alle kanter. Senest har jo, jeg tror for en måned siden, hadde Andrew Hubermann to timers nerding inn i vagusnerven, ikke sant? Sånn at det er nok mange som har ventet på denne her.

Men hva kan man da gjøre? Hvordan kan vi styrke vagusnervene våre og få det bedre? Jeg pleier ofte å si at stress er den største fienden til vagusnerven. Men det som er den største vennen, det er trygghet. For det at vi trenger et skifte i det autonome nervsystemet fra en sympatisk stresstilstand over i det parasympatiske, beroligende nervsystemet for at vagusnerven skal aktiveres.

Så det er viktig å se på stressbalansen i livet overordnet, og det er jo noe Torkel har skrevet veldig mye om, og jeg fikk et spørsmål også, hvorfor er vagusnerven så spesiell inn her? Men det er en fordi at forskning nå viser til at ved å legge kulde på lokale områder på kroppen, så kan det være med å aktivere vagusnerven. På utsiden av nakket, når disse her nervebundene går ned på hver sin side,

Det å legge kulde på brustbein og til og med på underarm og jeg leste en bitteliten studie som viser til at det å legge kulde i armhulen kunne aktivere vagesnerven. Og det å være i naturen

Det har vi. Vi er så heldige å leve i et land der vi har naturen så lett tilgjengelig. De fleste, eller veldig mange, når vi skal bare gå rett ut forbi oss, er det der. Men vi må velge å gå ut og søke det. For der viser blant annet et studie med at hvis du er ute i ti minutter i en skog, så kan det gi økt parasympatisk aktivering, som betyr at vagusnerven blir aktivert.

Og så er det jo kanskje min favoritt for det å få tag på vagusnerven og på en måte vekke den litt opp da, det er å bruke pusten. Fordi at når vi puster saktere og dypere, så gir det signaler om at vi også er tryggere og kan komme over i en parasympatisk tilstand. Sånn at der ser jeg at pusten er snarveien inn til vagusnerven.

Men det som er viktig også, det er jo at for å få full aktivering, så er det viktig at vi gjør det i trygge omgivelser. Men en ting som har vært en sånn oppdagelse for meg, er jo det at

Selv om jeg er stresset, så kan jeg også nedregulere stresset, slik at jeg ikke kommer helt inn i hvile, men jeg kommer mer inn i en prestasjonsmodus som fungerer mer hensiktsmessig for meg. Så når jeg er urolig, for eksempel når jeg går svart hendelig en siste, så synes jeg ikke noe særlig om, da ligger jeg og bruker

lang inn- og utpuss mens jeg ligger der. Og det som var kult da, at jeg kunne se på pulsklokken etterpå, at selv om jeg er i en ubehagelig situasjon, som jeg tror har noe med tannleggeskreken fra oppveksten å gjøre, så ser jeg på klokken at jeg er i blått. Så nervesystemet klarer å nedregulere seg, selv om jeg faktisk er i en tilstand der jeg ligger og garper og håper at det går fortest mulig over.

Tenk det. Når du sier det i blått, så er det på Garmin-klokka. Bare for å lue på hva det er. Det er pulsklokker. Det som også har vært veldig fint å se, er at forskningen viser at det er mye som er bra for vagusnerven. Men det å bruke klokker, da kan jeg måle hva som er godt for min vagusnerve. For der er det også det å være sammen med mennesker som vi føler oss trygge sammen med.

Det å holde på med en hobby som man liker å gjøre. Det å glemme litt tid hos deg og bare sitte og potle med noe som er av din interesse, det kan aktivere vagusnerven. Det å gjøre noe som er meningsfullt for deg. Så det var også en ting jeg oppdaget at når jeg var på jobb og var en til en med pasienter,

I en jobb som jeg opplever som veldig meningsfullt, så ser jeg jo på pulsklokker at jeg er i en parasympatisk tilstand, og vagusnerven er godt aktivert. Men så kommer jeg hjem til unger og samboer som jeg elsker, men der er det kjempestress. Og jeg opplever jo også at det blir rolig, og da er det jo der jeg må gå inn og se hva jeg kan gjøre for å møte familien min med et roligere nervesystem, både for min del og for de andre.

Så har jeg satt inn tiltak på å gjøre ting saktere, for det med tempo, å endre tempo til å bevege seg roligere, prate roligere, puste roligere, kan også være en inngang til å få aktivert vagusnerven. Når man snakker om det parasympatiske nervesystemet, som er dette som sørger for ro og...

det å hente seg inn, recovery, så er det vagersterven. Det er det det er. Ja, for kroppen kommer, det har vært mye snakk om rest and digest, altså hvile og fordøyelse, men det er jo så mye mer enn det, for det som også skjer er at det er regulering, balansering, kroppen kommer over en tilstand der det gjørs enormt mye vedlikehold. Når vi da er for stor del av livene våre, egentlig både natt og dag, i

veldig stresset og veldig aktivert i dette sympatiske nervesystemet, så får vi ikke tilgang på alt dette her med reparasjon og vedlikehold. Og det over tid vil gjøre oss i stor grad utsatt for helseplager og sykdom.

Ja, men dere har nevnt det noen ganger, at man kan måle det med klokka. Men for de som ikke har klokke, for at man kan se at pulsen på en måte senkes, men for de som ikke har klokke, hvordan kan de merke på kroppen at de begynner å styrke den? Ja, generelt sett når du snakker om styrking, så handler det jo om en opplevelse at man har bedre helse, både fysisk og psykisk. Men det som er litt gøy for det er at

Alle vil ikke ha klokka, og den trenger de jo ikke, for det er forskning nå og masse erfaring som mange har gjort med oss å ha klokka, slik at de bare kan ta til seg den kunnskapen som andre har forsket på og erfart. Men når vi gjør aktiviteter som aktiverer vagusnerven, så skjer det litt sånn,

Fine ting som en kan kjenne etter, og det er at en gjør noe som gjør at man føler seg roligere, puster roligere. Ofte så begynner man å svelle litt, man begynner å blinke og få økt håreveske, noen får kulde og varme fornemmelser. Ofte så begynner det å boble litt i magen.

Han kjenner gjerne en litt sånn følelse av særlighet, det er det mange gir tilbakemeldinger om når jeg jobber med vagusbehandling. Sånn at vi vil føle oss roligere umiddelbart når han gjør en aktivitet, men det kan noen ganger ta tid. Han har hatt veldig høy stressbelastning over tid, så nytter det kanskje ikke bare med fem pust å føle seg roligere. Da må han gjerne øve på dette her.

over lang, lang tid for å få styrka vagusnerven. Men for de som har et godt fungerende nervesystem og en høy vagusdone, så kan de noen ganger holde med to pust for å føle seg roligere. Og så vil jeg også si at vi er ikke konstruert for å kjenne denne indre tilstanden så godt. Vi har jo supersanser for yttre trusler.

Vi har synssans som kan, det er noe sånt som ti millioner fargersateringer, det er liksom omtrent like mange ulike lukter, smak, altså berøring, vi kan kjenne en mygg stikke oss, ikke sant? Så vi har utrolig god sans for de evolusjonsmessige yttre truslene som har vært truende for vårt liv og helse. Men det har aldri før våre dager vært vår indre stresstilstand som har truet helsa vår.

Dermed så er det ikke så lett å kjenne etter dette her. Det har aldri vært behov, ikke sant? Før, ok, du var jeger samler da. Du jaktet og samlet, og når ikke du gjorde det, så slappet du av. Det var ikke så mye annet å gjøre. Ikke sant? Du var ute på dagen i sola, det var mørkt på natta, du sov, du spiste mat som kroppen og fornøyelsesystemet immunforsvaret kjente igjen som mat du hadde samarbeidet med i millioner av år, ikke sant? Sånn at

Det som vi nå kan kjenne av dårlig vagusfunksjon er ikke like lett fattbart eller sansbart som det vi er vant til de andre sansene. Sånn at det er vanskeligere for oss å klare å vurdere i hvilken av disse tilstandene du er i. Og det er klart at hvis du har vært i en hyperstresstilstand over lang tid, så har du nesten mistet kompasset. Da er det veldig vanskelig etter min erfaring.

Jeg må også si at kanskje det beste eksempelet på hva man kan få til er jo deg selv. For du har jo gått fra å være faktisk utbrent og sengliggende i to år til nå å ha egen podcast med uketle episode, skrive et bok, to småbarn, og likevel så er du vital å få det til.

Det er jo det som har vært min helseutfordring som har medført at jeg har blitt så nysgjerrig fordi at jeg var ikke interessert i helse i det hele tatt når jeg var yngre. Og så endte jeg opp med å

ble kronisk syk og sengelig nesten i to år med ekstreme hodesmerter. Vi førte en sånn hodepinekalender og da var det ingen dager som på en måte ikke var røde. Rødt betydde at jeg hadde de sterkeste anfallene.

Så jeg har blitt på mange måter tvungen inn til å lære om helse og kropp og sinn. Sånn at vagusnerven har jo vært det som har bidratt til at jeg klarer å ha bedre helse og

Som du sier, Torkel klarer å ha podcast og klinikk og skrive bok og være en mamma for to små. Sånn at det er nok det som er med og gir meg drivkraft i å dele denne kunnskapen, fordi jeg ønsker ikke at noen andre skal ha det så feilt som jeg hadde det.

og også kunne få tilgang hvis den har helseplager, så er det mulig med det jeg skriver i boken, og at det er med å hjelpe til at folk får det bedre. Så det er nok der den største drivkraften er, samtidig så ønsker jeg også å skrive en bok med kunnskap som er nyttig for de som vokser opp i dag, for at de lever...

I et samfunn som vi ikke har levd før, at det er viktig fordi det er lett, og man har lett tilgang på det som aktiverer stress hos oss, men de aller fleste har veldig problemer med å klare å senke stress. Og med gode metoder så kan vi klare å få bedre balanse i nervesystemet også.

Hvis en av lytterne sendte inn litt spørsmål og sier at livet er overveldende, veldig stresset, på randen til å bli utbrent, står i jobb, har små barn. Hva er det første øvelsene eller verktøyene dere vil ha gitt den personen? Det første kanskje, Anette, er å trygge den personen med å si det du ikke er alene om. For det å kjenne på det føles veldig

Ensomt for mange. Man står bare og holder ut og biter tennene sammen og bare tenker at alle andre rundt meg får det til. Og jeg klarer ikke å mestre livet. Og så er det å få innsikt i hvordan nervesystemet fungerer og vagusnerven. Det jeg ser helt tydelig med mine pasienter når jeg gir dem en forklaring på hvordan dette fungerer,

så er det veldig lett å tenke, ok, nå skjønner jeg hvorfor jeg har det som jeg har det. For det å forstå seg selv er så viktig. Og så begynne å spørre, hvor tid har du det gått? Hva gjør deg bra? Og begynne å putte inn litt det. Samtidig er det grunnleggende å gi deg kroppen trenger mer søvn. Altså god søvn, legge til rette for god søvn. Alt det du skriver om i dine boker, Anette,

Det å ha næringsrikt kosthold, kutte ut krevende og utrygge relasjoner, og i alle fall kutte ned på og omgi seg med mennesker som man har det godt sammen med. Det å få bevegelse inn, for dette er så viktig. Det er en trussel for kroppen og systemet vårt hvis han ikke får inn det som er essensielt for vår helse, for at kroppen skal få lov å fungere.

Sånn at på mange måter kunne jeg anbefalt å lese bok og dianette først for så å fylle på med min bok. For det grunnleggende må også være på plass. Men jeg opplever at folk ønsker med en gang av bunnen intellektuelt å forstå, så er det lettere å gjøre endringer. Men hvis jeg bare står og formaner på dette bør du gjøre, uten at jeg egentlig forstår hvorfor skal jeg gjøre dette her, så vil det ikke komme endringer. Det er så viktig poeng.

Jeg er helt enig i det, jeg har lest hele deg også, og de rådene du gir og det du snakker om der, er jo nettopp det som legger til rette for en god funksjon i vagusnerven, det er helt klart, og at det er en av de fysiske mekanismene som gjør at de rådene er noe som skaper bedre helse. Men hva er øvelser dere ser ut?

er potent, som virker godt. Jeg vil gjerne gå inn på forskjellige, for eksempel den personen da, som sendte inn sånn, han får grunnleggende forståelse, men hva skal han gjøre i hverdagen?

for å roe systemet og komme oftere i parasympatisk modus. For eksempel, jeg hadde jo en gang en tannlege som pasient, og han hadde et så vanvittig press på jobben. Han sprang bare mellom to kontor, hadde som regel ikke tid til å gå på do, hadde fem minutter spisepause for han var alltid beskinka.

Og han kom til meg for at han ønsket sovemedisin, fordi at han i siste par år ikke klarte å søve godt. Og jeg ser jo med en gang at dette er en person som har et altfor overaktivt nervesystem. Så det jeg ga han var ikke sovemedisin, men jeg ga han streng beskjed om at han måtte ha tre pasienter færre om dagen, og så få inn en liten pustøvelse som han tok mellom hver pasient. Bokspreading, eller jeg ga han flere. Og

Det lille der, at han bare fikk litt mer ro, han hadde det fremdeles ganske hektisk, men at han fikk noen enkle pusteverktøy, gjorde at han klarte å få ro i nervessystemet igjen, og klarte å gjennom å søve, og fikk det mye bedre. Og det er sånne små ting. Man tenker at en pustøvelse ikke kan ha så potent effekt, men det kan det.

Og dere har jo masse masse erfaring med det. Hva er øvelser dere gir som dere ser er effektivt? Ja, hvis jeg skal snakke om meg selv da, så gjør jeg akkurat det samme som det du sier det er da.

å bruke pusten som det aller, aller mest effektive er. Det er alltid der du er, får man håpe, og det er gratis, det er usynlig. Du kan gjøre det mens du gjør noe. Altså om tannlegen for eksempel, eller jeg på legekontoret jobber, så kan jeg fremdeles puste rolig som et signal til dette urgamle nervesystemet om at det er rolig der ute.

Så der hvor man kanskje har tenkt at hvis det blir stressende, så jager man seg opp og puster fortere og blir stresset for å prøve å få det unna, så begynner man å lære seg at det er det motsatte som hjelper. Man føler seg stresset, så må man til å begynne med å lære at da skal du ikke puste fortere, men saktere.

Og ofte så trengs det kanskje ikke mer enn to-tre sakte pust, og spesielt fokus på det med å puste sakte ut. Og etter hvert så merker jeg da,

At jeg tar meg selv i å gjøre det automatisk, om det blir stressende. Sånn at hjernen er jo nevroplastisk, sånn at den har blitt vant til en viss måte å reagere på stress på, med å hause deg opp, på en måte, og bli mer hektisk. Og så begynner den å lære seg til, uten at du da trenger lenger å konsentrere deg om det, at når du blir hektisk, så roer du deg ned.

Og etter hvert så blir det lettere og lettere, er min erfaring da. Ja, min også, og det er ganske gøy, for det at jeg har en naturlig tempo i kroppen, og ofte liker å gjøre mange ting på en gang, og har tenkt at dette her vil være for vanskelig,

Og så ser jeg nå at automatisk, sånn som du sier, torken har jeg øvd så mye på det, at kroppen bare bunner og puster roligere og beveger seg saktere selv, uden at jeg trenger å koble inn en bevissthet på det.

Og det er nettopp det som du også sa, Nette, at hva gjør en for det at han er i det travle livet? Hvis det er mulig, kan en kanskje da ha tre pasienter mindre. Men det er også å bevege seg roligere mellom avtalene, prate roligere, puste saktere, som vi snakker om. Hvis han har møter på jobb, så kan han kanskje ha de gående ute, eller gjøre det ute i naturen.

Jeg har en pasient, de, etter jeg fortalte at det å ligge med beina oppe etter veggen ofte ga ekstra effekt av å få aktiveret vagus, så hadde de et liggende møte der alle lå med beina oppe etter veggen med kjempegod effekt.

De måtte jo da selvfølgelig spørre, er det trygt og fint for dere andre? Og så hadde de et møte i stedet for å sitte litt sånn veldig aktivert overfor hverandre med at nå skal vi ha en brainstorming og komme på med gode ideer, og så er det nesten litt sånn hissikt i det for at de skulle helst

sjekket ti mail og vært på et annet møte, så senker de da stresset i sammen med å ligge og puste roligt og så gå i gang. Og det har du kommet opp med kjempegode ideer. Fordi at vi er også mer kreative og løsningsorienterte når vi har August aktivert. Ja, og når du er i det moduset der, så er du også inne i default mode network, det kreative nettverket. Og for å være i det kreative nettverket, så må du være rolig.

Når du er stresset, det er ikke da du kommer på de gode ideene, det kan jo sikkert de fleste kjenne seg igjen i, at det er etter at du har konsentrert deg og vært aktiv, og når du da slapper av, tar det med ro, så kommer ofte de beste ideene, og det er måten hjernen jobber på, hvor i default mode network så er hjernebølgene annerledes,

Og da er det som om hjernen spiller pingpong med gamle minner og nye tanker og kreative idéer, og plutselig så får du på en måte servert en ny tanke eller en ny måte å gjøre ting på. Det er ikke rart. Sånn at de beste, ja, og de beste folka, de beste kreative, de beste bedriftsfolka, de beste omtrent artister, nesten hva du kunne tenke deg, de er spesielt gode på å finne pauser og hvile. Det er viktig. Mhm.

Noe som har vært undervurdert veldig lenge begynner å komme til overflaten, og flere og flere bedrifter blir jo klare over dette. Det er ikke bare bra for helsa til de ansatte, det er bra for bedriften også. Så det er artig. Ja, så vil han få ned sykefraværet, og han vil kunne få bedre trivsel og økt prestasjon, sånn at kostnadsmessig, som ofte er det overordnede,

hos en bedrift, så vil det også være lønnsomt å få satt inn vagusregulerende tiltak, tenker jeg. Så det heier jeg på å få det inn i arbeidslivet. Men fortell, hva gjør dere selv for å aktivere vagusnerven? Begge to har det hektisk, men hva gjør dere i hverdagen som på en måte er blitt vana som hjelper dere å aktivere vagusnerven?

Jeg har jo det med pussen som jeg nevnte, men også det med å ikke spise, altså det å faste eller spise mindre. Det er også merket her noe som roer meg ned, faktisk. Fortell litt, hvordan funker det egentlig? Hvordan?

Ja, og det var en overraskelse for meg, ikke sant? For jeg tenkte jo første gangen jeg gjorde det, som var litt tilfeldig, at nå blir jeg jo sulten og stressa. For du kjenner at det er et ubehag, ikke sant? Og frem til det, så hadde jeg jo aldri hoppet over et måltid, ikke sant? Og jeg var jo kanskje 50 år, jeg skrek ikke, kanskje 60 år siden. Og innen det, jeg alltid tenkte at du må spise alle måltider. Er du sulten, så må du spise det.

Og så fant jeg ut da, at en eller annen samling husker ikke hvorfor, at jeg skulle prøve å ikke spise frokosten. Og så tenkte jeg at nei, nå blir det sannsynlig stress på klokka. Og så så jeg til min overraskelse at nei, det var jo kjemperolig.

Så nå vet jeg at hvis jeg har en stressende dag, som for eksempel når vi hadde lanseringen på litteraturhuset, med overfylt litteraturhus, det var 100 stykker, det var den største salen med 200 folk, og så måtte 100 dessverre gå, fordi det var ikke plass til dem. Det var i hvert fall en travel dag med intervjuavtaler og masse annet fra ende til enden. Og da vet jeg at den dagen bør jeg spise mindre.

for da har jeg mer overskudd, som jeg i hvert fall kan måle på klokka, og som jeg dermed tenker, ok, da er det noe som legger til rette for en bedre vagusfunksjon, og dette kan sikkert også, Annette, noe mer om dette, at det er en kobling mellom faste og vagusfunksjon. Ja, det er viktig å ta seg pauser mellom måltidene, som gjør at en får rense opp i tarmen også, hvis man spiser for hyppig,

så vil denne rennelsesprosessen

fungerer dårligere, så gjør at en kan få en ubalanse i tarmfloraen når det gjelder tarmbakteriene, men også økt ubehag, litt som jeg nevnte, den irritabel tarmsyndrom. Så det å gi magetarmsystemet pauser er helt essensielt også når det gjelder vagusnerven, og der er det litt spennende historier på at det med faste kan gi høyere vagustone. Og det har vært en stor oppdagelse for meg også, for at

Jeg har jo migrene, og der blir han fortalt at du må spise hver tredje time, og hvis du får lav blodsukker, så er det en trigger for migrenen. Men det jeg oppdager jo er at jeg får mindre migrene når jeg spiser sjeldenere.

Så det har vært en kjempegevinst for meg å få den informasjonen, først og fremst fra Marit Kolbis, det er jo ikke snakk om så mange år siden heller, og jeg ser det på klokka at hvis jeg spiser 1-7, så har jeg dårligere søvn, og over tid så vil det også dårligere hjerterytme og abilitet. Men hvis jeg avslutter å spise 7 senest 8 på kvelden, så gir det bedre HRV og bedre vagusnervfunksjonen.

Så det har vært spennende oppdaget, altså jeg har endret hele mitt spisemønster og ser helt tydelig at det også er med å forbedre min helsetilstand med rett og slett spise sjeldnere.

Tenk at det har noe med vagusnerven å gjøre. Ja, en annen ting som har vært gøy å se er at det å få i seg probiotika og prebiotika er med å styrke termflorene, men der ser de også at det gjør høyere vagustone. Så det å innføre en rik variasjon av plantebasert kost,

Og så ser jeg også at hvis jeg starter måltidet med noen grønnsaker, så går det også bladblodsukkeret bedre. Sånn at det er en ting jeg har innført, at jeg spiser om det en gullerot eller noen nøtter før jeg har et måltid.

Og så spiser jeg sjeldenere, og så er jeg også opptatt av å få i meg mer grønnsaker i ulike farger, og også fermentert mat og drikke. For der er det også studsøk. Når jeg bytter ut vin, og heller drikker kombucha i et fint vinglass, når det er helg, og også fermentert kål, sånn at det...

Det er sånne små ting av varene man kan legge inn som kan gi potensielt stor gevinst i det lange løpet, men hos noen også ganske kjapt. Så det er gøy. Hva gjør du for stress i hverdagen, eller sånn at det...

Nei, nå er det jo at jeg er i en situasjon der jeg har to små barn på fem og syv år, og det er ganske sånn hektisk. Samtidig så er det jo så gøy med at jeg har podcast og har skrevet bok, så det har vært enormt viktig for meg å ha disse verktøyene tilgjengelig. Uten disse vanene med å styrke og stimulere vagusnerven, så hadde jeg nok blitt utbrent, jeg er veldig sikker på det.

Så det jeg gjør er at jeg starter morgenen med å bare sette litt sånn nervesystemet tidlig av med å puste rolig, og strekke meg og tøye litt. For jeg har en tendens, jeg har veldig aktivt hodet, så når jeg våkner så er jeg litt sånn bongass med masse tanker. Har jeg sjekket det nå, og hva skal være med matpakken, og bor jeg på en tur i dag, eller hva er det som skjer? Men jeg bare setter nervsystemet,

Det nervøse systemet fra jeg våkner med rolig pust. Så avslutter jeg alltid dusjen med iskaldt vann. Og bruker ofte kulde for å senke stress. Med å gå barfødt på kulde. Vaske hendene i iskaldt vann. Når jeg legger meg på kvelden så legger jeg kuldepets på utsiden av nakket for å få aktiveret vagus.

Jeg har lagt inn rutiner på at jeg skal være i naturen i løpet av dagen, og jeg er så heldig å bo rett med en skog, så jeg har det veldig lett tilgjengelig. Men nå når jeg går til butikken i stedet for å gå på asfalten, så går jeg de metrene ekstra for å kunne gå i naturen. Fordi at jeg vet at det er bra for helse og vagusnerven min. Så jeg begynte å gå barfødt ute, for det her også kan ha en effekt.

Så det er sånn, jeg tror gjerne de nabolagene synes det er litt rart, for om morgenen går jeg ut, da når jeg har stått opp, så går jeg ut og får dagslys inn gjennom øynene, for det har jeg lært at torkel er viktig til å starte dagen med. Går gjerne barføft rundt i hagen.

Og så gjør jeg ting i et roligere tempo. For jeg har lett tilgang på å være aktiv og ha høy tempo. Så det som har vært min største utfordring kanskje, er å øve meg inn og gjøre ting saktere. Og nå har jeg begynt å sette pris på det. Folk som ruslet før, jeg synes det var plagsomt. Kanskje folk bare går litt fortere. Men nå er jeg ute og rusler selv og vet at dette her er godt for nervesystemet mitt.

og har rett og slett begynt å sette pris på det. Det er så interessant å snakke med dere, og jeg er så glad for at dere har skrevet denne boka.

vagusnerven, kroppens skjulte superkraft. Det er skikkelig, skikkelig viktig kunnskap dere deler. Hvor kan mine litter nå da? Hvor kan de nå dere og finne boka deres? Ja, boka den kan kjøpes på friskforlag.no, men

Men den ble jo utsolgt før den kom ut for selg i butikkene. Så dette her har vært så utrolig gøy. Så forlaget har jo nå bestilt inn både andre og tre opplag. Så den skal være i bokhandler og rundt omkring i landet også etter hvert. Og så er jeg aktiv på Instagram og deler.

kunnskap om vagusnerven og siste forskning, så det er ikke alt som har kommet med i boka. En bok har visst antall sider, men det kunne vært et helt leksikon, føler jeg, med alt jeg har funnet av kunnskap. Men det har jo vært viktig for meg at boka skulle være veldig enkel, og det føler jeg også har blitt litt som et verktøy til å bruke i hverdagen. Og så har jeg jo helsetipspodden, der jeg har vært så heldig å ha begge to som gjester.

Og for ti år så har jeg det så travelt med bok og podcast og foredrag og retrit, sånn at jeg tar ikke inn pasienter, og jeg er litt usikker på når jeg skal bunne med det igjen, for jeg elsker å jobbe en til en i behandling, men akkurat nå har jeg en drivkraft i at jeg må nå ut til enda flere.

Så jeg har Vagus Magi Dagsretrit med Asja Sundaren og Ragnhild Skar og Juleg. Planlegger også retrit i Spania neste år, blant annet. Men jeg deler kunnskap om det på Instagram primært, hvis en ønsker å lære mer. Og så har du jo kurs på pulskul.no. Ja, ikke minst. Det gleder meg veldig til. Der har du hatt flere kurs fra før, og holder der også av. Ja.

Så ja, og jeg er jo på doktor torken på

Instagram da, og pulskuren.no hvor jeg har blogg og litt forskjellig. Tusen hjertelig takk for at dere tok dere tid til å dele om vagusnerven med meg og litterene mine. Og til deg som lytter på, hvis du tenker at denne episoden ga deg noe og du har lyst til å dele kunnskapen, så del episoden. Det er sånn vi får det ut i verden. Og med når dere på Dr. Anette Dragland. Og med det så sier vi tusen takk

takk for i dag. Ønsker dere en nydelig dag. Ha det godt!