‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

#100. Hvordan personligheten din former livet og helsen. Med psykolog Christian Wighus Sverdrup.

Podcasten "Leger om livet" diskuterer personlighetens betydning for liv og helse med psykolog Kristian Vikhus-Sverdrup. Episoden utforsker personlighetens natur, om den er medfødt eller formet av miljøet, og hvordan den kan endres. Vikhus-Sverdrup deler sin personlige reise med å forstå sin egen personlighet, og forklarer Big Five-modellen for personlighetstrekk og hvordan de kan påvirke valg og helse. Han understreker at personlighet er formbar og at det er viktig å akseptere og omfavne den unike personligheten man har.

Transkript

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland. Jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, spennende og god kunnskap lett tilgjengelig for alle. Denne podkasten tar jo først veldig mange temaer, og i dag skal vi gå inn på et tema som jeg synes er veldig artig og jeg tror veldig nyttig for folk. Med meg som gjest har jeg psykolog Kristian Vikhus-Sverdrup. Han er da utdannet psykolog og jobber for tida på Buffetat. Han omtaler seg som en kar som er interessert i det allermeste, særlig i psykologiens verden. Han er interessert i teknologi, sci-fi, kampsport. Han ser at han har verdens beste samboer som heter Camilla, og har en hund som heter Rick. Og han har dykket dypt ned i personligheten vår, og hvordan den fungerer. Og hvordan den påvirker oss til å ta de valgene vi tar, og hvorfor vi gjør sånn som vi gjør. Og dette er... Skikkelig, skikkelig interessant. Å, jeg skjedde på personlighetstesten til Christian. Christian fikk meg til å ta en personlighetstest før vi møttes i dag, og det hadde jeg aldri tatt. Og der, nå er jeg ikke ekspert på å lese personlighetstester, men han skårer høyt på utadventeret, Han går veldig høyt på at han er en snill kar. I møte kommer han et så vennlig. Hvis jeg forstår det rett, så setter han seg klare mål og har høye ambisjoner. Han føler på lite engstelse og ingen nevrotiker. Han skårer høyt på kreative evner og er alltid åpen for nye eventyr. Får det rett, Kristian? Jeg synes det er godt oppsummert. Det blir spennende. Vi skal gå nærmere inn i det, så kan vi diskutere litt om hva på hverandre. Hjertelig velkommen, i hvert fall. Tusen hjertelig takk for det. Ja! Du er interessert i det meste, du, Kristian. Nå når vi har møttes, så har vi jo snakket om utrolig mange temaer bare på ti minutter. Du er også en nysgjerrig type. Veldig. Samordningen min har jo, Camilla da, har jo ristet mye på huen, for vi har jo da, min PC står i stua, jeg er jo da en gamer, så ja, Så hun får jo på en måte med seg hva jeg sitter og ser på på YouTube, og der er det jo alltid fra, akkurat nå så er det å drive og male små Dungeons & Dragons-figurer, som jeg sitter og ser på. Det har vært hvordan du smir sverd, det har vært til hvordan universet henger sammen, til punkrockens historie. Så vi har liksom, ja ... Som jeg nevnte i sted, så er det jo Google-hållerytma. Jeg tror jeg har litt vanskeligheter med å finne ut hvor jeg er hen. Du er interessert i alt? En god del. Det er veldig mye. Det har jo tatt meg ned noen ganske spennende hull. Har du malt Dungeons & Dragons-figurer? Ja, så det har jeg sittet og gjort i jula. Det har vært tingene jeg sitter og holder på med da. Hun har sittet og gjort pysler, som hun kaller det på svensk. Hun sitter og gjør noe som ... en maler, syr eller gjør noen sånne type ting. Og så sitter jeg og gjør det her ved siden av, så har vi litt sånn parkeveld. Å, så hyggelig! Ja, ja. Det er jo så nørdete som du får det, ikke sant? Men det er jo litt herligheten i det også. Ja, det er jeg liker. Jeg liker å nær deg også. I dag skal vi snakke om personlighet, Kristian. Det er noe du har fordypet deg godt i. Og jeg ser at du er en ganske... Du er nøye. Du sendte meg en oppdatert fil der du har skrevet om personlighet, og det er jo bra mange sier der du går dypt inn i forskningen. Så jeg er skikkelig spent på denne fraten. Og så har du jo fått meg til å ta en personlighetstest for første gang i mitt liv. Og det synes jeg er jo litt morsomt. Først og fremst, personlighet, hva er det egentlig? Ikke sant? For det er jo... Det er mange måter å se det på, og mange har jo prøvd det seg opp igjennom. Vi har jo helt ifra antikken, blant annet, så har de hatt noen systemer for å innordne folk i. Så det her er noe som har fulgt menneskeheten, egentlig siden Recorded History. Så det er jo noe som vi har drevet med. I antikken hadde de jo forståelse for det de kalte melankolske, ikke sant? som var litt tenkende, folk som var litt frambusende, og var veldig ekstraverte. Så dette er noe som har fulgt med oss så lenge vi har vært, at vi har prøvd å organisere oss. Så det er veldig spennende. Men siden vi nå har fått mye mer avansert statistikk, så har vi også blitt bedre på å kanskje nærme oss litt mer akkurat hva det er vi snakker om. Men selve tankegangen har jo vært der. Hvorfor har vi prøvd å innordne oss utifra det? Det jeg tror, altså verden er jo ekstremt komplisert. Jeg er jo både, og det her er jo de store kampene inni meg da, jeg er veldig nysgjerrig, så jeg vil veldig gjerne vite om ting. Samtidig har jeg et ekstremt behov av for å forstå og kunne sette ting i relasjon til hverandre. Så på en måte lage noen faste størrelser av ting som er litt sånn ullent. Abstrakt. Ja, så gjør det abstrakt og konkret. Det er noe som river mye i meg. Ja. Så, ja. Ok, men ... For som psykolog kan man jo fordype seg i veldig mange ting. Hvorfor synes du akkurat dette med personlighet er så spennende? Så det her med personlighet, altså hva skal jeg si, å kalle det på en måte interesse for personlighet, er nok noe som har kommet mer etter at jeg egentlig begynte å utdame at jeg ble psykolog. Ja. Fordi jeg, hva skal jeg si, gjennom hele barndommen min og ungdomstida og på en måte ung voksen, så har jeg på en måte hatt prosjektet mitt, har jeg på en måte vært en lang historie med selvutvikling, utforske meg selv, hvem er jeg, hvem er andre? Så at jeg nå forstår det som personlighet, er egentlig bare en litt sånn, hva skal jeg si, videreutvikling av at jeg egentlig har vært på en reise. Det høres veldig, kanskje litt sånn vaktivt og litt svevende ut, men jeg kan jo ta det fra starten av, som, ikke sant, altså, Når jeg var liten og vokste opp i barneskolen, så ble jeg veldig mye mobba. Kjente på veldig mye utenforskap. Kjente på ikke å passe helt inn. Som du sa i starten, så er jeg en ekstravert type, så jeg er en av disse personene som ikke synes det er noe skummelt å prate for en andre. Så jeg er jo tydelig. Men det er også et problem. Hvis andre har lyst til å hakke på meg, så blir jeg tydeligere. Jeg er et tydelig mål. Så det sleit jeg jo en del med i barndommen. Fant ikke helt plass med en Og så kjente jeg at jeg hadde et behov for å finne den plassen. Så det er noe som har preget veldig mye av oppveksten min frem til i dag, på en måte. Så det har vært mye for sosialologi og mye annet. Ja, på en reise da, for å prøve å finne ut hvem er jeg. Så det her er jo i og for seg litt sånn, skal jeg si, nesten sånn at man kan si at jeg er blitt psykolog, så jeg kunne begynne å si noe om det. Ja, så du har på en måte landet i dette med det konkrete med personlighet. Så det er, hva skal jeg si, det med personlighet har på en måte slags kristallisert, det har gjort det litt abstrakte litt konkret. Ja. Så det er litt... Sånn det har blitt. Er man søkende, så er det vanskelig å finne ut hva er grensen av dette. Hvem er jeg? Hvem er andre? Det finnes jo hundre tusen spørsmål å svare på. Hvordan skal vi forstå det samspillet? Du hadde en oppfordring til meg før jul, blant annet. om det her med å lese denne boka til Gabor Maté og sønnen, som er jo egentlig, han også tar jo opp sin tolkning av hvordan dette samspillet her mellom hvem du er og hvem andre er. Så det er noe som tydeligvis fenger mange. Ja, og hvorfor vi blir sånn som vi blir, er kjempespennende. Men er personligheten noe vi er født med? Er det arv? Er det miljø? Er det begge deler? Så det er jo begge deler. Det er jo en litt sånn floskel på en måte, litt sånn klisjé å si i psykologi, at det er jo alltid en sånn debatt mellom er det arv eller er det miljø? Her er det jo begge deler, helt klart. Altså du er jo født med, det ser du jo fra ... du har jo noen barn, de er jo sannsynligvis ganske forskjellige, og det så man ganske tidlig av, ikke sant? Helt utrolig stor forskjell. Det er jo stor forskjell på meg og broren min, meg og søsteren min, meg og andre broren min, ikke sant? Selv om nå deler jo, som jeg sa, så er det litt sånn moderne familie med mine, dine og våre barn. Men vi kommer inn i verden forskjellig, Og så blir vi også farget av ting rundt oss. Det er jo i høyeste grad begge deler. Det er det som gjør det så spennende. Men blir personligheten på en viss tid satt? Vi utvikler oss jo med veldig mange andre i barndommen og ungdommen. Men er det en tid der personligheten din er ferdig satt? Sånn er det. Så det blir jo et ... Så skal jeg svare et typisk psykologsvar. Det kommer han på. Jeg bemener meg det. Vi kan sette det opp på en slags måte for å gjøre det pedagogisk. Så kan vi se for oss at det vi har som barn, det kaller vi ofte temperament. Så det kan vi se på som en slags pre-personlighet. Det er jo helt klart at noen barn er mer framoverlente, men sånn er det litt mer bakoverlente. Noen er midt oppi alt der det skjer. Andre vil gjerne sitte helt enkelt i en sånn krok bak i klasserommet. Noen barn er veldig manjane-manjane og tar livet ganske med ro og forholdsakt avtaler. Andre er veldig viktige med avtaler. Men så er det nødvendigvis ikke en sånn superstor forskjell. Nødvendigvis er det ikke så veldig raffinert, kan du si. Så derfor kaller vi, man kan på en måte kalle det litt temperament, og det er en prepersonlighet. Ok, ja. Så det er liksom starten. Og så formes vi rundt I forhold til jenter og gutter skjer det et ganske tydelig skille når puberteten gikker inn. Jenter og gutter når de vokser opp er ganske like som gruppe inntil de kommer i puberteten. Når de kommer i puberteten fortsetter guttene litt på den samme veien de begynte på, mens jentene blir helt klart mer nevrotiske, som er litt spennende. Det vil si nevrotisk. Så vi kommer litt tilbake til det, i forhold til den Big Five som det heter, som er liksom den, eller Big Five er jo på en måte litt sånn den overordnede teorien og det rammeverket man på en måte ser personen litt ut ifra. Så er det jo da Neopi, som er på en måte den mest anerkjente, eller Neopi er det da, for så vidt, som er den mest anerkjente testen. Så det Så du har tatt en avart av den, blant annet, så det er i hvert fall B5-rammeverket. Ja, ok. Og nevrotismen da er jo den dimensjonen som på en måte snakker litt om hvor sensitiv du er for stress, hvor mye du bekymrer deg, hvor mye du på en måte grubler. Så inni denne dimensjonen heter det depresjon og angst, men det er ikke det vi tenker på som lidelse. Men det er mer enn sånn at noen personer også bekymrer seg jo mer enn andre, ikke sant? Hvis vi kan si det sånn da, i den klassiske kjønnsrollen med foreldre, så er det kanskje sånn at mor er litt mer bekymret enn det far er, for eksempel. Det vil da være forskjeller innenfor for eksempel angstfasetten innenfor nevrosisme. Så det handler egentlig om hvor mye negative følelser du har, hvor sensitiv du er for stress, og hvor sensitiv du er for på en måte omverden. Så det er genetisk? Ja, siden jenten går, det kanskje har litt med hormonene å gjøre, siden det skjer i ungdomstida. Og det gir jo mening. Jeg kommer kanskje til å sitere Jordan Peterson en del, og du kan jo mene hva du vil om mannen, men han har jo forsket en del innenfor personlighet, og har egentlig ganske mye bra forskning innenfor personlighet. Så den har han for så vidt ganske god peiling på. Ja. Og en av tingene han sier der er at det gir jo egentlig veldig mening. Når du skal gå rundt og bære på et barn, så er det et lite barn som er helt avhengig av det. Du må passe på at det ikke er noe fare rundt. For nevrotisme er jo litt den her ufryktene. At hva, jeg kan stelle alle mennesker, gikk ut på savannen eller vannet, og så begynte du å skake litt i busskasset på siden. De som da blei og ikke tenkte det var noe farlig, de døde jo. Og de som tenkte at dette kan være løve, jeg løper. De overlevde. Så det har jo en helt klar mening. Og når det ikke bare er deg som det spiller en rolle for, men altså avkommet ditt, så selvfølgelig vil det jo være mening at du skal være litt ekstra på vakt. Så det er jo egentlig et sånt system som holder deg på en måte, et alarmsystem. Beskyttelsesystem. Ja, fullt og helt beskyttelsesystem. Så det er funksjonen. Det betyr ikke at det er behagelig å ha det. Det er veldig, veldig ikke behagelig å bli stresset og være engstelig. Det er jo ikke noe gøy. Det er ikke noe fint, men det er ekstremt nyttig. Ja. Ikke sant? Så vi kommer litt tilbake til det, men det er litt det man ser en veldig tydelig forskjell på, at jenter når de da kommer i puberteten og får alle disse hormonene som begynner å sette i gang og liksom Sånn at nå blir det vei skille da, veldig tydelig. Så det er litt sånn spennende. Og så når man kommer opp i 20-årene, så begynner ting å sette seg betydelig. Og det har vi litt med, dere har vel diskutert det tidligere på podcasten her også, det som skjer med frontallappen, ikke sant? Den her området foran hjernen, er jo det siste som blir modent, ikke sant? Det blir modent i midten av 20-årene cirka, kanskje litt tidligere hos jenter enn hos gutter. Og det er rundt i 20-årene ganske mye av det her skjer da. Så vi begynner å få en ganske tydelig personlighet, men du kan helt klart se trendene ganske mye tidligere, men de er ofte ikke like uttalt. Så det er 20-årene det på en måte blir mer sementert enn av personligheten din? Ja, det kan du for så vidt si. Der er det på en måte mye lander, og det blir mer raffinert. men vi endrer oss veldig mye som gruppe i løpet av livet. Så det er derfor jeg sier det kommer an på hva du mener. Personligheten blir mye tydeligere når man blir voksen. Og til en viss grad gir det også veldig mening. For når du vokser opp, så bor du jo hjemme. Det er masse i omgivelsene dine som bestemmer for deg hvordan du skal være. Når du flytter hjemmefra i en alder av 18-20 år, Så plutselig så står du ganske fri. Og da kommer jo selvfølgelig da hvordan du vil ha det fram. For det har jo blitt kanskje holdt seg tilbake da, av si mamma eller pappa eller noen andre sine ønsker om hvordan du skal være, når du skal være, hvor, nå skal, ikke sant? Så barneavdraget så handler jo egentlig ganske mye om å prøve å forme barn. Men det setter jo også noen begrensninger, ikke nødvendigvis å si begrensninger, men det kan jo høres negativt ut, men i utgangspunktet så er det jo også positivt. Men det gjør også at man på en måte ikke, ikke sant, Så det er noen ting i omgivelsen som gjør at det er ganske naturlig at personligheten ikke kommer helt til uttrykk, kanskje før man forlater reddet. Det er superspennende det her. Sånn som han skrev, han ga Bård Mathé i den boka vi begge har lest, The Myth of Normal, anbefales den, den er kjempebra. Vi blir jo formet etter kulturen rundt oss. Og det synes jeg også er veldig interessant. For når du sier det med å være nevrotisk og bekymret og sånn, så var jeg jo veldig sånn i tidlig 20-årene. Og Endret helt på en måte miljøet mitt, hva jeg valgte å prioritere i livet mitt i midten av 20-årene. Og jeg tror nok at det har skjedd en ganske stor endring i hvordan jeg er og har det. Så jeg er jo på en måte litt glad for at jeg oppdaget det i 20-årene og ikke i 40-årene, for det har kanskje vært litt vanskeligere for meg å endre litt på det. Nei, det vet jeg ikke. Det er også det som er litt spennende, for du ser jo at endring skjer på litt forskjellige nivåer. Så du har på en måte endring som skjer på en måte inni deg selv. Basically deg mot sånn som du er nå, mot ... hvordan du kommer til å bli om fem år. Så det er på en måte en måte å se endring på. En annen måte å se endring på er jo om deg mot en gruppe, ikke sant? For eksempel de som er like i evne alderen som deg, eller for eksempel samme kjønn. Og så kan du også se endring på den gruppa som helhet. Så vi vet jo for eksempel at når du blir eldre, så blir du også mindre nevrotisk. Ja, ja. Ofte så daler den skålen litt. Du blir litt mer rolig. Det har litt med at du sannsynligvis har opplevd en del ting også. Alt er ikke nytt. Dette temaet på jangsterapi handler om å gå og gjøre ting, og se at ikke det er farlig. Personer med sosialangst synes at det å sitte blant og snakke med nye fremmede og folk som kan vurdere det, er jo grusomt. Gjør du det nok? og på en måte får sjekke at det jeg frykter nå, det stemmer ikke. Så vi og de blir roligere. Og hvis du tenker deg å sette den trenden over mange situasjoner, så etter hvert gjør det noe med hvordan du nærmer deg verden nå. Du ser at verden er kanskje ikke så skremmende og farlig, så gir det egentlig ganske mening å bli litt mer rolig med alderen. Og så er det individforskjellet. For noen individer er jo mer engstelige enn andre. Det betyr ikke at de har en angstlidelse, for vi må skille fra det å være normalt engstelig, og det å være ordentlig plaget av det, hvor det går ut over hvordan du fungerer i det daglige. Du kan jo være bekymret. Du har jo disse her som er glade bekymrerne, De bekymrer seg, og de gir mening for det, og de føler at de får noe ut av det. Ok, fint. Da må de gjerne holde på med det. Mens vi tenker på at folk som bekymrer seg, de blir alltid så plaget av det. Da begynner vi å snakke om at det er en lidelse, en psykisk lidelse. Blir du ikke plaget av det, da er det jo ikke noen psykisk lidelse. Vi mener det selvfølgelig plager andre på en måte, men det blir en annen diskusjon. Nei, så personligheten din vil endre seg gjennom livet. Det er noen trender, sånn som for eksempel så er det jo, vil du kanskje ikke være like det vi kaller som, på engelsk så heter det sociable, som er da gregarious, som handler om hvor glad du er i å sitte og liksom sitte og prate med folk og småprate og hele den biten der, det er liksom at det sier noe om hvor godt du liker det. Det blir også lavere av. Hvorfor det? Jo, for det krever en del energi. Når du blir eldre, så blir du også mer sliten. Du orker jo ikke å holde på med det her. Så det er mye av de tingene her som gir ganske mening i hvordan vi endrer oss. Samtidig så vet vi jo at, dette kan du sikkert se noe om, Det er ganske kaotiske, ikke sant? De legger fra jakkene sine der, de glemmer igjen bøkene på skolen, de glemmer igjen iPaden hos kompisen sin. Det er jo bare et kaos, ikke sant? Det er jo liksom ... Og så har de ikke styring på når de skal opp på skolen, de har ikke styring på å ta med seg maten, alt dette som vi voksne tar veldig for gitt, for eksempel. Hvis du ser på det, hvis du tar et overblikksbilde der, så kan du se at det handler egentlig om å forme et individ til å bli mer det vi kaller planmessig, som handler om å bli, planmessig er jo hva skal jeg si, den som, det typiske planmessige er jo på en måte å følge avtaler, ville ha system på ting, forstå at det det før til det før til det, ikke sant? Har jeg en avtale der, så må jeg nødt til å ta bussen så og så tidlig. Hele den evnen der, ikke sant? Det er det vi kaller planen. Det er en del av personligheten din. Ja, så det er jo en av de andre strekka i Big Five, som er da fem store personlighetstrekk. Så vi kan kanskje ta det nå, siden vi er inne på det. Så du har jo ... Den ledende teorien, og dette her vil andre være kanskje uenige i, men den ledende teorien på personlighet innenfor psykologi er big five. Det finnes mange versjoner, det finnes mange tolkninger, og det finnes mange meninger om hva personlighet er. For eksempel psykologer som er litt mer psykodynamisk orientert, som er litt mer tilhenger av den tradisjonen etter Freud, Jeg forstår personlighet på en annen måte enn personlighetspsykologi. Så de har på en måte en slags annen forståelse av det. Og så har du det her, som er på en måte personlighetspsykologi, hvor ... som et mer fagfelt, hvor Big Five er det store. For å få gi det kort intro. Og det forklarer forskjellige aspekter ved en personlighet? Ja. Så hvis vi skal se for oss at personligheten din, kan vi strengt tatt dele opp, hvis vi ser for oss at personligheten din er en kake, så kan vi dele den opp i cirka fem stykker. Så det handler om, det er flere akronymer for Oceanet blant annet, som snakker om disse fem trekka. Men jeg begynner ofte på nøvrutesisme, som er det vi har pratet om tidligere. Det handler om hvor sensitiv du er på stress, det handler om det alarmsystemet ditt, er grunnlaget her. er det ene, og det er ofte ganske tydelig hvor stresset folk blir, hvor mye de bekymrer seg og grubler over fremtid og fortid. Hvor er det en person som blir fort vippet av pinnen hvis det skjer mye? Den type ting. Det er der. Jeg kan også si det at personligheten i Big Five nå hopper jeg litt fram og tilbake så jeg får bare beklage til alle til det men det er jo det som ligger i grunnen her er at det er snakk om dimensjoner du kan være mer eller mindre av noe sånn at du kan si det motsatte nervutisisme vil jo da være det vi kaller emosjonelt stabilitet eller at du er emosjonelt stabil er du veldig sånn neutral du har ikke så mye negative følelser da er du sannsynligvis ganske stabil ja Du har noen som nesten uansett hva livet kaster på dem, så har de litt sånn «Det ordner seg, det går fint». Det kan være veldig frustrerende for alle oss andre, men de vil sannsynligvis gå ganske lavt på nevrotism, så det er en motpart. Dette er kanskje enda mer kjent fra ekstraversjon og introversjon, eller ekstraversjon som det også heter for så vidt. Hvor mye liker du i utgangspunktet kontakt med andre eller ikke? Er det neste punkt? Ja, så nødvendigvis er det første. Og så har du ekstroversjon, som er hvor mye sosial kontakt du søker. For å si det litt kort. Det tror jeg det første kjenner. Det bruker vi veldig vanlig. Er du litt mer tilbake tråkket sosialt, eller liker du å være midt i aksjon, der det skjer, og sitte og prate? Ja. Jeg vet ikke hvorfor det første bildet som kommer opp, men jeg tenkte Isselin Guttomsen vil være ganske høy her sannsynligvis. Ja, det er hennes naturlige ... Hun er midt i der det skjer nå, mye bein og armer, sannsynligvis ganske høy på ekstraversjonen. Ja, ikke sant? Så har du jo det som heter åpenhet for erfaringer, som handler litt mer om kunstneriske og artistiske interesser og litt intellektuelle interesser. Og mye kommer vi kanskje tilbake til, men mye også kobler opp til politikk da. Er du mer konservativ, eller er du litt mer liberal for eksempel? Det kommer inn her, ikke sant? Liker du at det kommer nye ting, eller er du opptatt av tradisjoner? Er du opptatt av det vi har hatt før? Er du opptatt av at det skal få bli, ikke sant? Ja, om du liker å oppleve nye ting. Ok, så åpenhet for nye ting er nummer tre. Ja, så er du åpen eller lukka for nye ting? Det er egentlig dimensjonen, ikke sant? Så har du det som heter medmenneskelighet. Jeg vet ikke om jeg synes det er en veldig god oversettelse, for det høres ut som at hvis ikke du er så veldig medmenneskelig, så er du egentlig et skikkelig rassard. Og det er ikke helt det heller. Hva heter det på engelsk? Så da heter det agreeableness. Så jeg tenker at kanskje medjølig ville vært en bedre oversettelse, men det får bare være. Det er ikke jeg som har gjort den, så det får de stå for. Men det heter jo medmenneskelighet da. Og det handler jo mer om, er du veldig sentrert rundt deg selv? og dine aller nærmeste, eller er gruppas identitet veldig, veldig viktig? Offrer du deg selv for andre? Offrer du deg i dine egne behov for at andre skal ha det bra? I hvor stor grad gjør du det egentlig da? Det er liksom litt den, ikke sant? Er du også, og det har jo sine positive og negative konsekvenser, dette kommer vi sannsynligvis tilbake til. Du skal jo lese min personlighet. Og så har vi jo det siste som jeg nevnte i sted, planmessighet, som handler litt om orden og struktur. Det her med å kunne forstå personlighet, avtaler, sette opp ting og så organisere ting. Så der har du også veldig tydelig, de som i Brasil og Jamaica, så kommer de gjerne to timer for sent. Ja. Ikke sant? Mens i Norge og Tyskland er vi veldig opptatt av avtaler. Sier vi at vi skal møtes klokka to, så møtes vi klokka to. Da er det ikke snakk om at vi møtes klokka fire. Nei. Så der har du litt den dimensjonen også. Ja, så kulturen påvirker jo hvor planmessig du er, den personlighetsdelen din. Så vi kan jo komme tilbake til, eller vi kommer jo inn på det her igjen, med kultur. Ja. For det handler jo også om situasjonen og hva som er tilgjengelig. For eksempel USA blir jo sett på som, de er jo ganske framoverlent, ganske på, og ganske trykker seg fram, og det er jo litt den typiske amerikaneren litt for å lage et litt tullete bilde av det, ikke sant? Men det er jo litt det, ikke sant? Ja. Og så kan du tenke deg hvilken galning ville på når det var utflykning til USA. Hvem personer tror du var de som ble med på båten og kjørte over Atlanteren? Dette her var jo personer som søkte nye ting. Og da får du en synssyk opphopning av den type mennesker i USA. Åh, hvor interessant! Mens i Norge, hvor vi er litt tilbakeholdende, hvem er det som ble igjen? Jo, det var jo alle de som ikke ville dra. Hahaha! Så til en viss grad gir det jo også litt mening, for noen land har blitt litt sånn de har blitt. Vi kaller det folkesjela på en måte. Det gir jo til en viss grad mening hvis vi kan se for oss at personlighet er noe du også er født med og som formes. Ja, ja, ja. Kjekkelig interessant. Jeg kan bare si det, det er mer min betraktning og kanskje min filosofering mer enn det kanskje er belegg i forskning. Men jeg bare synes det er på en måte litt passende. Jeg synes det er veldig artig å høre dine betraktninger. Bra. Ja, ja. Ok, fortell meg mer. Så skal vi se, hvor var det vi ... Så nå har vi gått gjennom, så det er liksom nevrotisme. Nevrotisisme. Nevrotisisme. Ok. Bra. Og så er det, hva var det du sa? Så nevrotisisme eller emosjonell stabilitet, som er en. Ja. Ekstroversjon, introversjon, som er en annen dimensjon, ikke sant? To ytterpunkter. Ja. åpenhet for erfaringer eller lukka for erfaringer. Og så har du medmenneskelighet, mindre medmenneskelighet. Og så har du planmessighet, som er mer mot å lage seg planer og systemorden, og så er det de som er litt mer mannianne-mannianne. Går de litt mot hverandre i det der med åpenhet for erfaringen mot de som er veldig planmessige, eller overlapper de ikke hverandre? Jeg tenker at vi skal prate om det litt pedagogisk, som litt avskilte ting, men virkeligheten er jo at dette henger litt sammen. Vi kaller det korrelasjon. De korrelerer ganske mye innad, så det er ganske mye overlapp da. Og med en gang du nevner disse tingene, så popper det jo opp folk jeg kjenner, som er litt sånn, og som er litt sånn. Så det her også, jeg synes det har vært veldig spennende, for det var litt som å få en jokseark på hvordan er folk. Her får jeg et system, jeg bare kan putte folk litt kjapt inn i sånn, ok, du liker sannsynligvis mer for eksempel å være framoverlent, ikke framoverlent. Så det er en måte å se også mennesker på. Ja, ja, ja. Så man kan jo kjenne igjen folk. Altid gir det ganske mening, for eksempel det her alleieret ditt. Sånn er du. Det gir jo mening. Tar du for eksempel Jan Thomas. Han virker jo så positiv. Han har så mye engasjement. Han er så glad alltid. Og han skår jo skyhøyt på det. Uansett hvor god dag jeg kommer til å ha, så kommer jeg aldri til å ha en like god dag som Jan Thomas. Eller Stordalen for alle saks skyld. De er skyhøye på det. De har masse positive følelser, som er den underfasetten til ekstroversjonen, vil jeg merke. Ja, for det er flere underpunkter på hver av dem. Hvis vi kan se for oss at vi har fem trekk, som er det jeg kjenner nå, som er det av dimensjoner. Vi er det i større eller mindre grad. Ja. Så er det litt som å se på et miksebord her, masse sånn at du kan slå opp og ned. Ja, det er fint å visualisere. Og så under det igjen har du et mellomnivå som er litt mindre kjent. Det er ikke så mye forsket på det, men det kaller vi aspekter. Så vi sier at hver av de underdimensjonene kan deles opp i to. Her gir vi litt mer mening etter hvert. Under det igjen, som er det fortsatt mer kjente, er det vi kaller underfasetter. Og det er under hvert av de fem, så ligger det 30 underfasetter. Jaha, herregud, det er komplisert. Så du skal holde tunga ganske rett i munnen på de her forskjellige. De det er best videnskapelig belegg for er disse fem trekka, og så prøver man på en måte å se. Litt mer i dybden på de. Ja, men mye av forskningen er primært gjort på disse fem trekka, ikke underfasetter. Så det er jo helt klart gjort forskning på det, men det er bare betraktelig mindre. Det er så ofte de store fem trekka de forskes på. Ok, ok. Så da er det, og det er også interessant i forhold til at det er kjønnsforskjeller også. Du nevnte jo kultur, men det er også kjønnsforskjeller. Jeg har jo hintet litt til det tidligere i podcasten. Men det er jo også snakk om at det er noen små beskjedende forskjeller på gruppenivå. Det får så ofte veldig stort utslag på endene. Så hvis du sier i forhold til for eksempel medmenneskelighet, så er jo kvinner litt høyere enn menn. Det vil si at plukker du en tilfellig mann og en kvinne, så er de sannsynligvis ... Dette kan jeg også nevne bare for å si det. Det er jo normalfordelt. Det betyr at de aller fleste befinner seg rundt gjennomsnittet. Jo lenger ut på siden vi kommer, jo færre er det. Altså, hvilken ferie individ er det? Det er samlet mot midten. Det er sånn det fungerer. Sånn at menn og kvinner, hvis vi skal se gjennomsnittlig på mannen med menneskelighet og kvinnen, så er det litt forskjell på de. Så vi sier at menn er litt mindre medmenneskelige enn kvinner. Som gruppe. Ja, jeg kjenner meg igjen i det. Når man tar den gjennomsnittlige mann og kvinne, så er det ikke nødvendigvis så mye forskjell på de. Og det her er interessant, for det er ikke så store forskjeller mellom kjønnene, men innen de kjønne er det veldig stor forskjell. Så vi er likere hverandre som grupper, enn vi er forskjellige. Ja, det er interessant. Men det vil si at de minst medmenneskelige personene er menn. De mest medmenneskelige er kvinner. Ja, for vi måtte passe på flokken mens mennene skulle ut og jakte. Ikke sant? Sett litt enkelt. I dag så ser vi også at det er jo ikke nødvendigvis på et tilfelle at det er mer menn i fengsel, for eksempel. Så dessverre, det er en litt mer dyster side av det, ikke sant? Det er jo litt noen overslag, men så er det noen forskjeller der. Men det jeg er ofte mer på, nevrotisisme, er det største og agreeableness, eller medmenneskelighet, og begynner å bruke de engelske begrepene for å forklage det. Det er der vi stort sett ser de største kjønnsforskjellene. Ok, så planmessighet er vi ganske mye likere, og utadventheit er vi ... Ok, ja, det er interessant. Og åpenhet også er vi egentlig ganske rimelig like. Ok. Det er noe på ekstraversjon, men det har også litt med ... Det kommer vi litt til, og det kan vi diskutere litt i forhold til når vi ser på din personlighet. Herre min, at. Så ... Skal vi kanskje gå inn på det nå, Annette? Ok, du fikk meg til å ta en sånn her en del lang greier. Det var så mye spørsmål. Ja, så 300 spørsmål? 300 spørsmål, ja. Ja, det tror jeg det var. Det er en del, og det tar jo nok en halvtime, en time å gjøre, da. Sånn som vi da gjør det, for vi må jo da Hvis vi har masse personer som tar den testen, så er det noen nivåer i dette for å få det likt. Så vi ser hva resultatene betyr. Så en ting er at du er sammenlignet opp mot kvinner i din aldersgruppe. Så man sammenligner seg med samme kjønn i samme aldersgruppe. Så det varierer litt hva man skal med det. Hvis det er for eksempel ... se personlighet opp mot for eksempel mensen smerter, så hadde det ikke vært så veldig interessant å ha med menn, for eksempel. Nei, nettopp. For vi får jo ikke mensen. Nei, nettopp. Så det spørs litt hva du skal med deg. Men er dette sånn, for det er mange som tenker, jeg har lyst til å ta en sånn personlighet, så finnes det gratis, kan jeg legge en link under i episodeinfo? Så det kan du jo. Den testen som du har tatt, det er et alternativ til den Neopi som det heter, som er den store offisielle testen. Og så er det noen andre som har laget seg en et alternativ som ligger ute gratis, så den kan du helt fint lignende. Ok, så da legger jeg den ved, men det er lurt å høre ferdig episoden for å vite hvordan du skal bruke det. Ja, så det kommer vi til. Så da er det, jeg tok jo også testen for å vise, og det snakket vi om litt før skjendingen, at vi er jo ganske like på den testen ser det ut som. Og vi ligger ganske mye rundt gjennomsnittet da. Vi ligger rundt den gjennomsnittlige personen som tar den testen her. Men det som er litt interessant er at jeg blir jo sammenlignet mot Men i cirka min alder, du blir sammenlignet med kvinner i din alder. Når vi ser på disse to profilene mot hverandre, så er det litt som å sammenligne pære og epler. Så dette var hvorfor jeg tok testen og sa at jeg var en kvinne cirka på din alder, for å kunne se litt nærmere. Det er interessant. Da blir minneskårene sammenlignet med, det kaller vi normering for øvrig. Da kan vi se hvordan jeg skårer i forhold til denne gruppa med mennesker. Så dette her blir relevant i forhold til rekruttering. Du skal jo prøve å finne ut hvem som passer til den jobben, for eksempel. Da trenger du ikke nødvendigvis å ta hensyn til alt. For noen passer jo bedre i noen yrker enn andre. Ja, nettopp. Og så er det jo sånn med gruppering at man vil ikke bare ha de som er Ja, for eksempel veldig lav på planmessighet til å styre et skip. Nei, ikke sant? Det vil du ikke. Og det her gjør jo forsvaret ganske mye. Blandt annet, forsvaret bruker den testen her. Jeg skrev jo vår masteroppgave på en måte. Jeg skrev blant annet hvor jeg så på personlighet. Og da forsvarer sin versjon av det. Og opp mot hvem som fikk posttraumatisk stressplager, og ikke ved å ha vært i Afghanistan. Så det er også litt sånn som vi kan se på, men det kommer vi tilbake til når vi snakker om psykiske ridelser og om personlighet. Men i hvert fall du, ikke sant? Ok, ja, nå er jeg spent. Så hvis vi ser for oss sånn som dette fungerer, så er det gjennomsnittet på 50%. Så den gjennomsnittlige personen er 50. Skåret er 50, ok. Så det er fra 0 til 100, så gjennomsnittet er 50. Det er 50. De aller fleste, 70 prosent cirka, av folk ligger mellom 60 og 40. Så i løpet av det spennet der, så har du dekt cirka 70 prosent av befolkningen. Det er det jeg snakker om med normalfordeling. Kommer du opp mot 70, inkluderer du liksom 70, 70 og 30, så er det opp i 95 prosent av befolkningen. Kommer du opp til 80 og 20, så har du 99,7 prosent av befolkningen. Det er derfor jeg brukte de type skårene her, for da sier det at er du rundt 50, pluss minus opp til 60 og ned til 40, så er du innenfor der de aller fleste er. Så når det gjelder ekstraversjonen, Hvordan tror du du scorer der? Det har du pratet om tidligere, som jeg synes er veldig spennende. Ja, altså ... Jeg var veldig innadvent som barn. Jeg var veldig genert hvis det kom nye mennesker. Innen min vennegruppe var jeg en person som var i godt humør og hadde mye energi. Men når det var nye folk, så ble jeg veldig genert. Og så husker jeg at i 6.-7. klasse, så drev jeg så rundt meg, så jeg at de som var utadvent, de... De var mer populære, det var lettere for folk å like dem, for de viste følelsene. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle bli utadvendt. Og så ble jeg jo gradvis mer og mer utadvendt, og jeg husker på ungdomsskolen og videregående, så var jeg Jeg prøvde det. Jeg prøvde så hardt jeg kunne å være utadvent. Men nå er jeg gått litt mer tilbake til meg selv de siste ti årene. Jeg er veldig glad i folk. Jeg elsker å være i laget folk, men jeg tror jeg aldri kommer til å like å være på store fester. Det blir for mye for meg. Det blir for mange å prate med, og jeg liker heller at vi åtte stykker rundt bordet kan ha en god prat. Så jeg er veldig spent på hva den der testen viser. Er jeg introvert eller er jeg ekstrovert? Ja. Så du blir det som heter for ambivert, du er begge. Så du er helt på gjennomsnittet altså. Så du har tydeligvis klart det da, å liksom hente deg inn, hva skal jeg si, blitt mer ekstravert. Det har du klart. Du er ganske på gjennomsnittet. Du sier noe her, for du sier at du liker andre mennesker. Det er noe som virker som gir deg en del energi. Du liker å holde på med ting, være med andre. Men så liker du ikke å drive masse small talk. Det er litt tydelig, for det er akkurat den fasetten som handler om det, der er du nesten på, der er du, akkurat skåren er på, der er du da 42. Ok, så det er lavt sånn. Ja, så hvis vi skal se for oss gjennomsnittsperson, 70% av befolkningen, så er du helt i bånd av de 70% da. Ja, ok. Så du begynner å vippe på grenser til lav. Ja, og jeg kjenner meg igjen i det, for jeg liker veldig godt å heller snakke om de ordentlige, viktige tingene, enn å stoppe og snakke om bære. Ikke sant? Men det du derimot virker som, du virker liksom som en person som liker å ha litt live action når du på en måte er med folk du liker å være med og det er en passe stor gjeng. Så liker du at det er litt live action hvis nok. Ok, ja. Og ser på skåren din, jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i det. Jo, det kjenner jeg meg igjen i. Så det skal gjerne skje litt ting. Ja. Det skal gjerne være litt energi, litt go. Det skal ikke bare være at vi sitter stille rundt og alle er liksom Det kan gjerne være litt stille, men det er ikke det som er normen. Nei, det kjenner jeg igjen i. Så det er litt sånn spennende. I tillegg så er du egentlig ganske gjennomsnittlig. Så bra! Dette er det folk ofte bomler på med personlighetssettelser. Det å være gjennomsnittlig er kanskje ganske lurt, fordi da har du ikke så mye overslag på en eller andre sida. Er du cirka i midten, så kan du tilpasse deg ganske bra. Du er ikke en veldig utpreget person på en eller annen måte. Du er ikke noen veldig introvert eller veldig ekstrovert, men du kan tilpasse deg litt ettersom. Så det er egentlig helt fint når man er sikkert gjennomsnittlig på den måten her å se det på. Jeg er kjempefornøyd med det. Så er det egentlig helt fint. Det er kjempebra det. Nå vet jeg å si at å være gjennomsnittlig kan ha dårlige vibber. Her er det ikke det. Så bra. Bare sånn at jeg er veldig klar på den type test. Jeg er kjempefornøyd med det. Så ekstraversjon? Ja. Midt på tre? Ja, gjennomsnittlig, og som de fleste andre. Ja, ok. Spennende. Så både lik litt, igjen, lik litt diverse da. Du nevnte jo, når vi snakket sammen før jul, så ville du lese den boka til Gabber Matte, og så var det litt betenkt. Husker du det? Du var litt sånn, oi, her var det noen ting som jeg ble litt bekymret for. Ja, hva var det? Du snakket om at du kan tenke veldig mye på andre og andres følelser. Ja, det gjør jeg. Og ofre gjerne litt kanskje din egen behov for å sørge for at andre har det bra. Ja, det har jeg hatt hele livet. Hvordan tror du du skårer? Husker du hva du skårer der? Nei, hva var det for noe? Hva var det der agreeableness? Ja, som medmenneskelighet? Jo, der synes jeg jeg scorete litt høyt, husker jeg. Jeg tenkte at det der kommer til å være med meg hele livet. Så i en gruppe på 100 personer, så er det kun to som er mer medmenneskelig enn deg. Oi! Så du er mer medmenneskelig da enn 98 prosent av resten. Oi! Så der er du veldig på topp da. Ja. Så det vil jo bety at for deg så er det helt klart viktig å hva andres behov er. Ja. Det har jeg lært meg å leve med. Når man leser Bård Mathes sin bok, så skjønner man jo at en del av det er jo tillært. At man setter andre sine behov fram for sine egne. Og så ser han jo at det er kanskje et karaktertrekk som kan være negativ med tanke på utvikling av sykdom, fordi at man automatisk setter andre fram for en selv. Men jeg føler at jeg lever veldig mye bedre med det nå enn jeg gjorde for ti år siden. For ti år siden kunne jeg vært selvutslettende, men nå er det en del av meg at når jeg møter folk som har smerte, så kjenner jeg det med smerte. Sånn har jeg bare alltid vært. og jeg tenker at jeg skal bidra det jeg kan til andre mennesker. Så jeg må jo bare innse at sånn er jeg bare, og så prøver jeg å leve så godt jeg kan med det. Og du sier noe der, for underfasetten da, en av de seks underfasettene til medmenneskelighet, er jo sympati. Og der er du på 99 da. Så det er liksom en av de som drar det virkelig opp da. Du kjenner virkelig hva andre opplever. Ja. Ikke sant? Ja. Og det er fint å ta det her opp, fordi det er jo en ting er jo hva vi er født med av personlighetstrekk, men grunnen til at det også ser ofte så forskjellig ut er fordi vi har det som heter karakteristiske tilpassninger. Gabber og Mathé kan kalle det coping mechanisms, eller mestringsstrategier. Så det er litt sånn hvordan vi setter ut det trekket i, hvordan vi personlig setter vår lille, hva skal jeg si, personlige twist på det, Så når du da vokser opp med at det er viktig å ta vare på andre, så er det en slags verdi hos deg som du opererer utifra. Ja. Det kan være veldig fint, for du får veldig mye glede av det. Andre blir glad, og i tillegg er du veldig tynne på at når du ser andre bli glad, så kjenner du det. Det gir deg masse, ikke sant? Det gir deg kjempe masse, men det koster også. Ikke sant? For det krever mye energi å skulle drive og passe på andre og se litt forbi sitt eget. Så det du snakker om nå er at du har gjort en karakteristisk tilpassning og endret litt på den, sett på at du kan ikke bare være selvutslettende, du må også passe litt på deg selv. Ja. Ja, men det her synes jeg er en sånn, siden jeg tydeligvis har skåret forbi gjennomsnittet her, så jeg drar seg i begge retninger. For på en vis har jeg veldig lyst til å være på gjennomsnittet her, fordi jeg har mange ganger tenkt på folk rundt meg som er veldig gode til å sette grenser, veldig gode til å sette sine egne behov fremfor andre. Så jeg har tenkt hvor deilig det må være. Og som lege synes jeg det er kjempevanskelig å ikke gjøre absolutt alt jeg kan for de personene. Men så har jeg jo godtatt at det er bare sånn jeg er, og jeg ser også det positive med det, for jeg ser veldig fort at jeg kan gå inn i et rom, og så kan jeg se med en gang hvordan folk har det. Jeg går jo ofte bort til folk, og hvis jeg ser at det er noen som trenger noe ekstra, så ser jeg det. Så jeg tenker at det kan også være en gave. Det er jo det. Det er begge deler. Det er både. Det krever noe av deg, det koster noe av deg, men det er også noe du får ekstremt mye igjen for. Og der er poenget da, bare balansere det ut. Det er greit å være klar over det, tenker jeg for de som skal ta denne testen. Det er greit å være klar over sånne her personlighetstrekk, sånn at du vet det. Her om dagen kom naboen på døren og tenkte å låne bilen min. Og jeg hadde en dag full av planer. Jeg skulle på innspilling i byen, jeg skulle videre til et møte, så skulle jeg på en konferanseting, så jeg trengte byen til å kjøre meg tre forskjellige steder. Men naboen forteller meg hvor slitsomt det blir for henne hvis hun ikke har bil i morgen, og da tenker jeg at det høres kjempeubehagelig ut hvis hun ikke har bil, så da er det mye mer ubehagelig. ubehagelig for meg å si nei når jeg bare låner bilen og så kommer jeg neste dag og så tenker jeg, hvorfor? Dette er jo kjempeubehagelig for meg også så det lærer meg ting hele tiden Her kommer du litt inn på hva du kan endre i personlighet. For det vi vet er at du får ikke endre på dette i morgen. Men med å jobbe med det, så kan du faktisk endre deg et helt standardavvik. Det vil si at du kan hoppe fra for standardavviket her. Nå blir det teknisk språk. Men det jeg snakker om fra 50 og opp til 60, det er et standardavvik. Så du kan endre deg opp til ti poeng eller mer i løpet av 5-10 år. Ok, så jeg kan gå fra 100 til 90? Ikke sant. Ok, det er jo bra. Du kan jo jobbe med å skalere det ned. Eller sånn som du har gjort med å sette at for eksempel, hvis jeg blir selvutslettende, så begynner dette å koste for mye. Det kan jeg ikke holde på med. Så jeg må snurre i en sekken litt, men det er fortsatt ekstremt meningsfullt for meg å gi til andre. Det vil du ikke miste. Men det handler om, det kan koste nytte, hvor mye koster det her meg, hvor mye får jeg igjen for det. Så lenge du er fornøyd med den balansen, så er det egentlig superbra, da trenger du ikke gjøre noe med det. Men du har jo gjort en endring. Ja. Men fremdeles går jeg 99, det er jo helt... Ikke sant? Ja, men jeg tenker at jeg hadde jo ikke for eksempel lagd denne podcasten hadde jeg ikke hatt den personlighetstrekk for det er jo mye dårligere betalt for eksempel å lage denne enn å jobbe som lege, men jeg føler at det gir så mye, det gir meg så mye glede å kunne hjelpe andre. Jeg var også veldig sjokkert når jeg så de skårene selv. Ja. Nå har jeg hørt på folkehesten i en god stund, og jeg hører gjennomgående at det formidler du jo ekstremt godt, at du bryr deg om hvordan andre har det. Det skinner så veldig gjennom. Jeg synes det her var veldig spottende. Hadde du peilet ut personligheten min før jeg tok den testen? Jeg hadde noen hypoteser, men det her er også litt med personlighetstesting. At mannen din, for eksempel, hvis han kunne tatt den testen her for deg, latt som han var deg, og egentlig vært tatt det på kornet ganske bra, sannsynligvis. De to linjene, skårene dine og skårene hans, om deg, ville stemt ganske bra av hverens. Så personer som kjenner deg godt, vil kunne på en måte ... skal vi simulere dine skårer da. Så de vil kunne svare som deg og være ganske spot on folk som ikke kjenner deg. Der er det ganske tilfeldig da. Så siden ikke vi kjenner hverandre så veldig godt, så hadde jeg, jeg kunne hatt noen hypoteser, men jeg er også veldig åpen for at de kunne vært veldig feil. Fordi at personer som ikke kjenner deg, De er veldig dårlige. Mannen har sett deg i ganske mange situasjoner, ansett når du er sur, stresset, leide, glad, kjempebra, når du har gjort noe som har vært veldig meningsfullt for deg. Han har hatt mange, mange, mange datapunkter, eller når han har sett deg, og derfor klarer han å summere, sånn er han etter vanligvis. Og det er jo litt av det vi tenker, som Big Five også poengterer med personlighet. Sånn er du vanligvis. Dette er liksom summen og gjennomsnittet av hvordan du er. Men det jeg synes er litt interessant, er at jeg ville ikke ha trodd at jeg skårte for eksempel 99 av 100 på det der. Jeg ville ha tenkt at jeg var kanskje... Jeg vet jo at det er litt mer enn normalt, men kanskje 70 da. Så man klarer ikke å se seg selv helt heller. Nei, og der kan det jo hende at ... En ting er grunntrekka, som er temperamentet man har født inn med. Man har noen ting fra som man er født med, og så er det det laget utenpå som heter coping mechanisms, eller som jeg kaller karakteristiske tilpassninger, som er det her hvor du lager din twist på det. Da kan det hende at du toner ned litt det. Så du ser at når naboen din kommer, så kunne du sett «OK, jeg ser at hun trenger det her». Ryggmaksrefleksen min er å bare gi hun nøkkel med en gang «Du, ta den deg og fikk den!» Det er nesten karakteristisk tilpassninger, vi å være og si «Jeg har det kanskje også litt hektisk i målet». Så det er litt hvordan karakteristiktilpassende kommer litt, det er noe på en måte hvordan vi, hva skal jeg si, det er skjæringspunkter mellom hvor våre ting kommer til synet, og hvordan miljøet møter det. Ok, så jeg tenker det er veldig greit å vite faktisk, det er greit å ta denne testen, fordi neste gang naboen kommer og skal låne byen, så kommer jeg til å tenke 99 av 100 vil ha sagt nei, Mens jeg ville sagt ja, så nå må jeg prøve å være litt på snitt. Det er akkurat på dette svaret. Ikke sant? For eksempel så er det jo, dette her kommer folk som har gått på skole med meg til å kjenne seg veldig enig i. Under medmenneskelighet har vi noe som heter beskjedenhet. På beskjedenhet er du ganske gjennomsnittlig. Mens jeg, av 100 syk, er nummer 18 beskjedenhet. 18 på beskjeden. Så du liker å liksom, hva betyr det egentlig? Jeg er ikke veldig beskjeden. Nei, du er ikke beskjeden. Nei, jeg strekker hånda i klasserommet og spør om ting, og så er det veldig, og selvfølgelig veldig varierende av den kvaliteten jeg spør om. Noen ganger har det sikkert vært smarte spørsmål, andre ganger har det sikkert folk sittet og tenkt, kan ikke han bare holde kjeft? Ja, ikke sant? Du tenker ikke over at «Åh, burde jeg stille dette?» eller «Burde jeg fortelle alle hvor mye jeg vet om dette temaet?» Så jeg burde nok tenke mer om, jeg burde definitivt tenke mer over det da, og det har jeg jo blitt flinkere på etter jeg har betalt det. Hahaha! Så det er jo litt sånn morsomt trekk, og det var litt sånn spennende, for det er jo både disse kollegaene mine på Louise Magne jobbet der, de har jo sett disse skårene da, og de var ikke veldig overrasket de heller, og det er folk jeg har jobbet sammen med et halvt år. Så det er jo tydelig at det er noe de ser da, ikke sant? At ja, nei, du er ikke så veldig med skjeden. Nei. Nei. Så jeg tenkte jeg bare skulle legge på litt. Men det er jo på en måte ganske mye genetikk i det også, da, siden du nevner at du for eksempel har hatt en vanskelig barndom, der du har blitt sikkert trukket en del ned på, og på en måte folk rundt har prøvd å få deg til å være mindre beskjeden. Men du har holdt fast i det. Hvis det bare hadde vært miljø, så hadde det blitt slettet ut ganske fort. Men dette er ganske i deg. Det er ganske stående. Ja, ja. Det er personlighetstrekkene våre, både er de formbare, men de er også ganske trassige av seg. Det skal en del til å endre dem, men det går. Så ja, det stemmer det. Det er ganske mange som har bedt meg om å kanskje tenke litt gjennom det her, Kristian. Jeg har jo hatt masse erfaringer på det, så dette er kanskje ikke lurt å si. Nei. Så jeg håper at jeg har blitt bedre på det nå. Kristian som 33-åring versus Kristian som 20-åring har nok blitt bedre på det, for jeg håper. Men samtidig er det jo viktig at vi har alle aspekter av forskjellige personligheter i denne verden. Det er jo kjempeviktig. Hvis alle skulle stå der og vært beskjedent, så hadde jo ingen stilt de der spørsmålene, så ingen andre trodde det. Så det er fordeler og ulemper, og det er litt det som er viktig å poengtere her, at det er fordeler med å være for eksempel sånn som deg. Når du kjenner og ser gleden andre har, og kjenner den, så får jo du masse glede av det. og gode følelser rundt det. Så de kan jo gi deg ekstremt mye. Det er jo på en måte kjempenyttig, så lenge du ikke blir utnyttet. Ikke sant? Men det kan også være veldig, for eksempel hvis du hadde jobbet med palliativ pleie, ikke sant, og bare sett av folk, ikke sant, skulle det på en måte være siste delen av livet, hvor de er kjempede for, for eksempel, så ville det kanskje ikke vært et veldig godt sted for deg å jobbe. Nei, det er sant. For eksempel. For jeg kjente at jeg kunne ikke jobbe som barnelege, for eksempel, som jeg egentlig ønsket i stund. For det var for vanskelig for meg. Mm. Ikke sant? Du kjenner på litt det for mye da. Så det er jo liksom, det her er litt hvordan man på en måte kobler personligheten til hva betyr det egentlig da, når du har den skålen. Jo, det betyr jo at det er ting du passer bedre eller dårligere til. Sånn som du, hvis du skal fly et fly, for eksempel ta jagerflypilotene våre da, De skal ikke være så veldig redde for stress. De skal ikke være veldig sensitive for det. De skal være ganske iskalle. Ja, ja, ja. Så de tar og rekrutterer folk i militæret ut fra personlighetstester og ser hva de passer til. Det er jo veldig nyttig. Man burde jo ta en sånn her test før man skal begynne å finne ut hva man skal studere. Ja, ja. Problemet er bare at det finnes veldig mange tester, og det er veldig stor forskjell i kvaliteten på de testene. Det burde vi også kanskje prate litt om, for det er en ting som jeg er opptatt av, at det er veldig stor forskjell fra de testene som faktisk har noe å forse, som man kan bruke til å si noe, og så er det tester man ikke kan si noe. Det som vi kommer frem til, planmessighet, Hvordan tror du du skårer? På planmessighet? Det vet jeg ikke. Jeg er veldig glad i å holde orden på enkelte ting. Mappe inn på Google disk er jeg veldig god på. Jeg setter mål og klarer som regel å holde de. Så kanskje average? Sånn til en viss grad, du er veldig høy da på selvdisciplin. Der er du 96, nei, 97 prosent. Oi! Ikke sant? Så du er veldig høy der. Så det klarer du. Ja, det blir samboen min litt skiten av. Ja, det kan være slitsomt for andre som er litt mer avslappet. Det er også noe som kan skape litt misninger innad i forhold, vet vi. At det er forskjellig planmessighet, for den ene kan være veldig på at ting må gjøres sånn og sånn og sånn i den rekkefølgen, da og da er den andre litt mer laid back på det, så skaper det ofte litt nysning da. Men jeg er jo ganske laid back på planer generelt. Men hvis jeg setter meg mål, så har jeg god selvdisciplin, men hvordan skårer jeg på selve planlegget livet? Nei, der er du ganske gjennomsnittlig, men du er litt under toppen. Ja, men det stemmer. Det stemmer godt. Men akkurat med selvdisciplinen, om dagen på bursdagen min, så fant jeg ut at du skal lære meg alle verdens hovedstader. igjen for det jeg kunne for mange år siden. Og det klarer jeg ikke å gi meg. Selv om jeg vet at jeg ikke har tid til å lære meg alle verdens hovedstader, så går jeg gjennom hver og en, liksom tar meg mange timer, for jeg bare må når jeg har satt meg det målet i dag. Og det er litt selvdisciplin, ikke sant? Der er du inne på det. Ja, ok. Sånn. Vi kan jo gå mer inn på det, eller så kan vi også gå over til ... Vi går videre. Folk er sikkert drittlige av min personlighet. Det tror jeg ikke det er, men det er greit. Vi kan jo snakke litt om hvordan det her henger sammen med sykdommer. Men har vi gått gjennom alle fem nå? Nei. Så vi kan gå litt kjapt gjennom også. Det jeg snakket om i forhold til det med å kjenne på negative følelser, være stresssensitiv, den biten der ... Det var det nevrotisisme. Nevrotisisme, ja. Det er den siste. Vi har ikke gått inn åpnet, men den kan vi fort gå gjennom, og den vi synes gjelder mening for deg også. Ok. Når jeg sier det med deg, der går det ganske lavt, ganske lavt sammenlignet med andre kvinner i din alder. Så der er du i bunnen av normalområdet, som vi kaller det, som er innenfor disse 70 prosentene av befolkningen. Der er du i bånd av de. På egentlig det meste. Så du er ikke en person som nødvendigvis er veldig Bekymrer deg veldig mye mer enn andre? Nei, det gjør jeg faktisk ikke. Det er veldig deilig. Men det gjorde jeg før. Jeg var en veldig bekymret type. Nå Jeg er ikke så veldig bekymret, og jeg tar ting litt med barna, så jeg merker at jeg kan være kanskje litt for lite bekymret. At jeg burde være litt i det andre foreldret, så jeg skal ikke være litt mer på baselige. Men akkurat det er et trekk som, og det synes jeg er greit å vite, at man kan faktisk endre på det. Jeg tror meditasjonen har gjort det, for jeg liker ikke å gruble på natta, jeg liker å gruble for å ikke søve. Jeg var en sånn person, men man kan lære seg å ikke være sånn. Det var i hvert fall for meg en stor befrielse. Det synes du da. Jeg er ganske like der. Den skåren jeg prøvde å late som jeg var en kvinne i tiden alder, og så omtrent på det samme. Du kan jo se det litt i relasjon til det jeg sa i forhold til beskjedenhet. Så kan jeg også, der har vi jo litt, ja, det kommer kanskje fram at jeg er tråkkelig fram på da. Ikke sant? Så der kan jeg fort ende litt med at folk kan bli litt fornærmet, for eksempel. Det vet jeg, for eksempel. Jeg har en god venn som, tror jeg, skårer likt på deg på det. Han klarer ikke å la være å si sin ærlige mening om ting. Nei, ikke sant? Men jeg er så glad i han. Ja, ok. Og så den siste som er openness. Det er, ja. Der, ja. Der er du egentlig midt på, litt i overkant. Det ville jeg ikke vært så overrasket over med tanke på yrkesvalget du har gjort. Du har jo da blitt lege, men så har du valgt å gå litt bort fra den veien. For du er skyhøyt på eventyrlysten. Det betyr ikke noe å si at du må ha et eventyr som er fullt av fart og spenning, for denne fart og spenningen ligger litt innenfor ekstraversjonen. Men det med bare eventyrlysten for nye ting, der er du skyhøy. Du er kjempeinteressert i nye ting. Ja, det er. Ja, ikke sant? Vi snakket litt om det før også. Det er 1999. Oi! Så av 1999 er det persentiler, så det er sammenlignet med resten av befolkningen. Det tilsvarer en skår på 76 prosent. som er da, da er du betraktelig høyt oppå da. Ok. Så der er du ganske høyt, sammen med at du egentlig er ganske liberal. Så du er ikke så veldig, jeg minner jeg, du diskuterte litt med Herman, at du fikk litt sånn inntrykk av at du var ikke veldig sånn til å følge nødvendigvis autoritetene og de etablerte sannhetene. Det er du ikke så glad i. Jeg klarer ikke engang å følge en oppskrift Jeg er veldig liberal med det meste. Ja, så det er fint, men det passer dårligere et system hvis det er veldig konservativt. Jeg kunne ikke passe inn i et sånn rigide system. Det hadde vært veldig tungt for meg. Vær litt pragmatisk, tenker jeg. Ok, så interessant. Hvor er du der? Er du pragmatiker, eller liker du å ha det i systemordenen? Vi skårer omtrent akkurat sammen. Ok, ja, for du viste meg et sånt bilde, og du så at vi lå veldig likt der, så det var jo litt morsomt. Det er det jeg sitter og leser av her. Så vi har en ganske lignende profil på en del ting. Men hvordan er det, for dette er litt interessant, utvikling? Forskjellige personligheter. Bør man som par ha litt ulike personligheter, eller bør man som par ha like personligheter? For sånn som mine foreldre er jo veldig ulike, men jeg er jo et veldig lykkelig par. Så jeg tenkte mye på det. Hva sier forskningen her? Det er noen ting du bør være ganske like på. Og noen ting som ikke har så stor ... Det betyr ikke så mye om du er like eller ikke. Ja. For eksempel så er det, neurotisisme bør man helst være ganske lik. For hvis den ene blir veldig mye fortere stresset enn den andre, så skaper det en del problemer. Og så planmessighet, vil det være nyttig? Men der er det også litt i forhold til hvor neurotisk man er. Hvis begge to er ganske neurotiske, da. At det blir lett påvirket av stress. Men den ene er veldig opptatt av at ting skal være i system, og den andre ikke er det. Kan du tro det også, den krange der blir. Den ene vil at ting skal være gjort etter en plan, de har ukesplan, de har satt opp når ting skal skje, ting må ryddes, de lager seg systemer, og så følger ikke den andre det. Ja. hvis du er den personen som lager systemer, og provoserende er ikke det. Ja, nettopp. Om noen andre sitter og tenker, herregud, er du morra mi eller? Ja, ja, ja. Men jeg tenker liksom sånn, du sier at de burde være like på nevrotisisme, men samtidig er det jo ganske, jeg ser for meg at det forholdet der, der begge to er på 90% på nevrotisisme, det kan jo bli veldig mye engstelse og bekymring. Og det er også det vi ser at folk som er høyere på nevrotisisme, sliter mer i forholdet sine. Dessverre. Så er du veldig sensitiv for ting, du er veldig lett tart eller lett kritikk, så går det ofte dårligere. Så begynn å meditere. For eksempel. Det hjelper veldig. Eller et eller annet som gir deg ro, ja. Jeg er veldig for mindfulness generelt i praksis. Veldig, veldig for. Jeg har brukt det mye selv. Anbefaler det. Og det virker faktisk på personligheten. Det synes jeg er veldig interessant. Så det vil være en evne til å kunne ta et lille skritt tilbake, se deg, se den andre. Litt i paraterapi er det egentlig litt det du holder på med, at du bare vil få, når ting spiser seg til, når folk blir sure og begynner å skytte kraver og sitter bare og lobber granater, bare sånn «du er dritt, nei, du er dritt, nei, du er dritt». Du vil ikke få vekk temperaturen helt, men du vil få den litt ned, sånn at du får på evnen min til å kunne se deg og skjønne hva du mener. For argumentasjonen når man blir sinnet på hverandre er jo bare at «Nei, du er sånn, sånn sa du det, du sa det». Du blir veldig befalen etter hva noen andre mener og sier. Men så er jo ikke alltid det treffer. Det er ikke alltid at jeg skjønner, hvis vi hadde krenglet, så er det ikke sikkert at jeg skjønner hva du egentlig mener, men jeg tror det, så blir jeg veldig sikker på det. Så med meditasjon så trener man etterpå det å få ned trykket litt, sånn at vi klarer å forstå hverandre igjen. Med høy nevrotisisme så blir det vanskelig. Så dessverre. Men da er det veldig godt å vite at man kan gjøre noe med det. Ja. Så det er etter meg. Ok, så nå er vi ferdig med min personlighet, og det var veldig interessant for meg, men jeg håper at ikke resten av folket synes det var helt forferdelig kjedelig. Vi må gå videre til noe mer spennende. Ja. Altså, vi har vært inne på dette med kulturen og landet, det påvirker jo personligheten vår. Men Og så har vi vært inne på at Neopi eller den der Big Five, den er ganske god, så jeg kan legge ved det hvis dere vil ta en test. Og man bruker personlighetstesting i ganske masse yrkene. For sånn som min nabo her, en annen nabo av meg, han gikk innom meg faktisk når jeg tok den personlighetstesten, så sa han «Ja, alle mine», han driver et stort firma, Alle mine ansatte må ta det, sier han. Han sier han vil ikke ha masse av de samme personlighetene, men han vil sette i gruppe med hverandre så de forstår hverandre. Kan du fortelle litt om det? Så du vil jo ha, som vi snakket om, nevnt sisme, selv om vi har snakket om det som at det er nesten bare negativt. Samtidig er det også nyttig å vite når det begynner å gå skjeis. De som er veldig neurotiske vil jo begynne å kjenne på at nå er det noe som ikke er helt sånn det burde være. I en bedrift, kjempenøye, eller kjempeviktig, sitter du på en måte med at du gjør noen store investeringer, og så er kanskje grunnlaget litt sånn dårlig, så vil en person som er neurotisk reagere på det fortere enn en person som er mindre neurotisk, og tenker «Det ordner seg». Ikke sant? Så det er nyttig å ha. Så i flygetårnene, det er tårnene på at vi vil ha folk som er litt nevrotiske der. Og der har du jo sett en del ulykker som har skjedd, nettopp fordi at folk ikke har vært nevrotiske. Nei. De har ikke vært nevrotiske nok. Så det var en tragisk ulykke hvor det var et fly som styrta fordi det gikk tomt for drivstoff, fordi det drev og sirklet og fikk ikke lov til å lande. Og så turte ikke piloten å si at du, vi nå må ... Nå er vi tomme for drivstoff. Nå går vi ned. Det turte ikke vedkommende å si. Fly og syrta. En stor tragedie. Men der er det viktig å ha noe av det. Ikke for mye, men i passende mengde. Som alt annet i livet. En slags gyllen middelvei. Så det vil du ha. Du vil også ha personer som ... kan sette ting i system, gjøre det enkelt, kunne knytte ting sammen. Sånn som folk som vi har forretningsplaner, de vi har struktur, de vi har at prosedyre skal være på plass, veldig viktig til folk. For eksempel på sykehus, har du ikke prosedyre for hva som skjer når folk kommer inn med forskjellige typer sykdommer, så har du et stort problem. Hvis alle legene skulle prøve å finne opp kryttet hver gang det kom inn en ny pasient med et eller annet, da hadde det blitt veldig vanskelig å drive et sykehus. Men det jeg bare tenker nå når du snakker, Kristian, er at det som er sant, er at vi trenger alle forskjellige typer personligheter i forskjellige typer roller, og at det hadde virkelig ikke vært bra om vi alle var like. Nei, og for eksempel sykepleiere, det er noen karakterer innenfor som er sykepleiere særlig, som jeg har snakket med. For på en annen side, du vil jo være ganske medmennlig som sykepleier. Ja. Ikke sant? Ja, herregud, takk og lov for de. Takk og lov for de. Ja. Og samtidig, som du var inne på, det er ikke alltid så behagelig for de, hvis de går og kjenner på all den smerten og det vondet som pasientene går og kjenner på, så er det en belastning for de personlige, de sykepleierne som har det. Og samtidig så har vi noen av disse sykepleierne som uans om det så er liksom ... direktøren på sykehusene kommer, så sier de meningen sin. De skyter fra hofta. Ja, jeg liker det. Og det kan være litt slitsomt for de andre rundt, hvis du er målet for det de sier. Men de setter seg også pris på, ikke sant? Det her er folk som blåser litt i at dette her er normer og regler for hva vi har lov til å si til sjefen. De bare, du, det her funker ikke. Også superviktig. Men samtidig så vet vi at det er noen roller som funker bedre, med noen personlighetstyper enn andre. For eksempel, skal du være barnehagelærer, så er det kanskje ikke lurt å være nødvendig kjempeplanmessig, fordi at ungene også rundt er jo veldig kaotiske. Så du må klare å operere litt i det miljøet. Så er det ikke lurt å være for planmessig, for eksempel. For du må tolerere at det er litt kaotisk og ting skjer ikke etter en sjekkliste. Ikke sant? For eksempel så er det kanskje ikke, skal du jobbe som seller, så bør du være ganske ekstravert. Det betyr ikke at du ikke kan gjøre det bra som seller hvis du er mindre ekstravert, men det vil være en større belastning for deg, for du liker ikke den, du dras ikke automatisk til den aktiviteten like mye, så grad som en person som elsker å være med andre mennesker, for eksempel. Men brukes dette sånn, er det land der man faktisk tar personlighetstester før man begynner å studere? Jeg tenker at det hadde jo vært veldig nyttig for veldig mange. Det er veldig nyttig hvis den personlighetstesten du tar er god. Du har en hevd av personlighetstester, mange av dem er ekstremt dårlige, og du kunne egentlig helst latt være. Så hvis gitt at personlighetstesten er god, så er det veldig fint. Bruker du en personlighetstest som er dårlig, så bør du egentlig la være, for i verste fall ender det opp med å ikke få jobben basert på at arbeidsgiver tar en beslutning, og det her er gjort en del i USA, det er en bok som heter Personality Brokers, anbefaler å se, de lager en dokumentar på Netflix om det, og den problematikken med at arbeidsgiver bare ser personlighetstesten din, og så avskriver de det før de egentlig har vært på intervju, og noe som helst basert på hvilken personlighetskår du har. Og det blir et misbruk, da gjør du det ikke ordentlig, og du gjør noen sluttninger, for det er jo, når vi ser på for eksempel personlighet, og hvordan det henger sammen med psykisk lidelse for eksempel, så er det en korrelasjon, det betyr ikke at det ene fører til det andre. Så man skal være forsiktig med å se på en personlighetstest, og si at du kommer garantert til å ha masse syke fra der. for eksempel, og det vil vi ikke ha. Så det er det man skal være forsiktig med. Så man har jo for eksempel en personlighetstest som er veldig populær, som heter Myers-Briggs Type Indicator. Ja, den har jeg hørt om. Ja, den er veldig kjent, den er også veldig dårlig. Oi! Ja, det er flere ting med den. Når vi bruker, kort fortalt, når vi skal måle om en personlighetstest er god eller ikke, så er det to mål som brukes. Det ene er validitet. Det er selvfølgelig mye mer komplisert enn det her, men nå prøver jeg å gjøre det enkelt for alle munn. Måler vi det vi ønsker vi skal måle? Hvis vi ønsker å måle A, så må vi ha spørsmål som faktisk måler A og ikke B. Hvis jeg stiller deg et spørsmål om hvor glad du er i andre mennesker, så vil du svare et eller annet, men det er et dårlig spørsmål. Det er et lite spesifikt spørsmål. Hvis jeg hadde spurt deg, liker du å være sentrum av en sosial sirkel, og du sier med masse folk, så ville du sannsynlig svart nei, basert på hva vi vet om personligheten din på en måte. Og hvis jeg da tar en beslutning på at du er sannsynlig ikke så glad i andre mennesker, basert på det, så blir det feil. Så med validitet måler vi på en måte, da måler vi på en måte det vi ønsker å måle. Det er et mål på det. Og så har vi noe som heter reliabilitet, som er en annen type mål, som ser om vi treffer blink etter flere ganger. Så måler vi det samme, gir jeg deg det samme spørreskjema som på Big Five, så vil det være ganske, for så vidt god nok for begge, Så du vil sannsynligvis få det samme svaret to måneder frem i tid, som du hadde svart, når du svarte på noe. Du svarte på det før jul. Hadde jeg spurt om det samme i februar, så hadde det sannsynligvis vært ganske likt. Men Myers-Briggs ... Så jeg skårer veldig dårlig på både hva de måler, og hvor konkret de måler det. Men du har vært inne på dette med personlighet og sykdom. Jeg tenker at det er veldig nyttig, for vi har så mye å snakke om, Kristian. Vi får ta en episode nummer to her. Men personlighet og sykdom, det leste jeg en del om i den Gabo Mathé-boka nå. Og der ser jeg jo at de skårer høyt på agreeableness og på medmenneskelighet. Og de menneskene der kan ofte få, altså de har høyere sannsynlighet til å få enkeltsykdommer. Og det tenker jeg jo er for at man kan bli selvutslettende. Fortell meg mer, er det noe flere karaktertekker, er det noe som er greit for oss å vite med de personlighetene vi har? Ikke sant? Så det er et stort spørsmål. Jeg har litt av det undersøkt når jeg skrev master, så undersøkte vi det opp mot PTSD. Det du etterspør om er jo det vi kaller for beskyttende og risikofaktorer i personligheten din for å få psykiske lidelser. Ja, han nevner jo også masse fysiske lidelser. Nå er jeg prøvd å gå på de psykiske, ikke de fysiske. Der er du betraktelig bedre enn meg. Ja, ja. Men når det gjelder de psykiske lidelsene, så er det jo nevrotisisme, altså høyskåret der er også det som henger mest sammen med psykiske lidelser som depresjon, angst og så videre. Det her er også tilbake til det vi snakket om med rekruttering, så er det jo ofte at arbeidsgivere ikke vil ha folk som er veldig nevrotiske. Ja. Men den sluttningen er ikke så lett å ta. Vi vet at de to tingene, personligheten din og psykisk lidelse, de opptrer samtidig. Du har jo alltid en personlighet, og du kan ha en angstlidelse. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at vi vet helt konkret hvordan personligheten din angsten. Er det samme ting? Er det ikke samme ting? Og så videre. Så vi ser at folk med mye, som er ganske nevrotisk av seg, de har større forekomst av psykiske lidelser generelt. Det gjelder alle psykiske lidelser, så å si. Ja, Men derimot så betyr ikke at hvis man har høy N, altså høy nevrotisisme, så er jeg på en måte ikke løpekjørt. Det betyr ikke at du får det? Nei. Nei, nei. Det betyr ikke at du får det, men det betyr at da er det en risikofaktor. Så hvis vi kan se på det som et regnskap, så er det jo noe som ligger på minus-sida. Så har vi noe som ligger på pluss-sida, som for eksempel planmessighet, det vi snakket om i forhold til hvor mye du på en måte liker planer. Du for eksempel skårer jo noenlunde greit på det. Ja. For det vi ser er at personer som er neurotiske, ja, de kan få mer, men er det også en person som er veldig planmessig, så sørger du for at du har muligheten til å sørge for å få hjelp tidlig. Så det trenger ikke å være at for det du er neurotisk, så vil du få mer psykisk lidelser, for du har andre ting som kan bremse og også beskytte. Du merker kanskje signalet tidligere, så du vil merke at her er det et eller annet som ikke er sånn det skal være, og så er du da en planmessig person, så vil du oppsøke for eksempel fastlegen din, eller oppsøke andre helsepersonell. Du vil argumentere for at jeg skal ha den undersøkelsen av tarmen min. Jeg vil ha den prostataundersøkelsen, jeg vil ha ditt, jeg vil ha datt. Så det er ting i personligheten din som både gjør at du kan være mer sårbar for syke lidelser, men det er også ting som kan beskytte deg. Så man må se det som en helhet. Ja, så vi kaller det en synergieffekt. Det ene spiller litt på det andre. Så hvis man er høy på, altså man er engstelig og lav på planmessighet, så kan det hende at man ikke tar tak i det heller. Nettopp. Så dette er jo da typiske mannskreier, ikke sant? Kanskje litt går aldri til legen, går aldri å sjekke det opp. Det er jo da ofte personer som nødvendigvis kanskje ikke er så planmessige generelt. Personer som meg for eksempel, jeg er ganske planmessig, og jeg er sikker på at fastlegen min på et tidspunkt lurte på om jeg hadde hypokondri. I forbindelse med at jeg hadde en del mageproblemer i starten av 20-årene, det nevnte jeg litt om. Da har jeg gått ganske mye til fastlegen for å prøve å finne ut av hva det her er. Er det IBS? Ja, ja, ja. Så jeg er sikker på at han har garantert hørt på om jeg har hatt litt helseangst. Men du er bare veldig konkret og planmessig på dine ting, og det så jeg på det dokumentet du sendte meg. Det er veldig orden i systemene her. Ja, litt i overkant. Som sagt, tillit til det samme med selveutslettende, blir du selveutslettende, så blir det negativt. Men det vi har snakket om med deg, hvis du hvis du blir klar over at dette er grensa, så mye kan jeg evolvere meg i andre, Da får du kjempe mye tilbake på det hele tatt. Du kjenner at andre blir glad, du tar det innover deg, men du gjør det ikke for mye sånn at det koster deg for mye. Så det er på en måte litt hvordan man ser på det. Det er litt sånn gi og ta, og ting er på en måte provokånd. Men hvordan er det noen personlighetstrekk som er positivt for vår helse? Planmessighet er generelt mer positivt, for da går det å sjekke opp i ting, så det er bedre. Kanskje det blir lettere å planlegge maten, man gjennomfører kanskje litt oftere. Og det er en grunn til at toppidrettsdøvere er ofte ganske planmessige. Hvis de går på en smell, får en skade, så er det alltid de som fysioterapeutene kan si at du skal gjøre det og det og det, og så følger de det. De fleste av oss andre gjør ikke det. Nei. Så der er det jo forskjell. Så planmessighet er ofte en veldig positiv ting. Det kan bikke over til å bli en negativ ting, hvor du blir litt opphengt i at jeg sliter med det her. Man kan hange seg opp litt også i det, hvis man blir litt for planmessig. Så det er litt overslaget, kan du si. Men gjennomsnittlig planmessighet er egentlig bare bra. Det er bra til et punkt. Det er den vi vet som er beskyttende faktor. Ja, og så er det også ekstraversjon til viss grad. Du må tørre å si at noe er galt. Hvis du mener at noe er galt, og så sier legen din «Nei, det trenger du ikke å bry deg om». Og du ikke tør å si, jo, jeg er sikker på at det her ikke stemmer. Det er også litt ekstraversjon da. Du må tørre å si, nei, du er autoritetsperson, dette stemmer ikke, jeg er ikke enig med deg. Det må også være litt ekstraversjon for å få til. Og det har også en sammenheng med hvordan din psykisk helse er. Ja, så det samme gjelder jo også, hvis ikke du tør å fortelle psykologen at Hvis du synes det er for flaut å si at du synes for eksempel det å gå ute blant folk er vanskelig, du bare holder deg inne, så får du aldri hjelp heller. Du tør på en måte ikke å oppsøke hjelp. Så du må også ha en viss grad av ekstraversjon for å tørre å utsette deg for ting som er ubehagelige. Dessverre. Så hvis du har mye plager og holder deg veldig inne, så er ikke det så positivt for deg. Er det noe mer som er greit å vite med personlighet og helse som vi vet om? Det er en del mer, men da må vi gå inn i en litt lengre diskusjon på det. Så vi har litt mer, men det får bli til noen annen oppfølging. Du har vært inne på at man kan faktisk endre personligheten til en viss grad, men ikke ganske mye. Sånn ti standardarvik. Et standardarvik som tilsvarer ti poeng. Ja, det kan man endre. Kan man endre mer enn det? Ja. Hvis man lar det, hvor lenge det er tid? Ja, så det jeg sa er at den endringen vet vi kan skje i løpet av en fem-til-tiårsperiode. 5-10 år? Å herre min hatt. Så du må jo holde på med det en stund. Men vi ser også, for eksempel, så er det jo noen, han veilederen jeg hadde på når jeg skrev hovedbokhavet, han og en kollega gjorde noen forskning på å se på psykoterapi for eksempel, hvor de fant at du fikk endret på personligheten. Du ble mindre neurotisk, for da hadde de folk som hadde minnet seg at det var depresjon. Det kan også hende de hadde at det var en generalisert angsttidelse. Og de så at personene før og etter behandling var mindre neurotiske. Når du skålte når du fylte ut Men ikke mer enn en stånd der avvik? Jeg husker ikke helt nøyaktig hvor mye det var på sånne fot Men det var det vi kaller en signifikant forskjell Så det var ikke bare en ting vi fant tilfeldig Men det var en signifikant forskjell Men det er veldig greit å vite at man kan faktisk endre en god del hvertfall. For at en standard vi kan ha ganske mye å si for livet ditt, fra å være 90 i engstelig til 80, så vil det ha en stor påvirkning på ditt liv. Men hvordan er dette med selvtillit og selvfølelse? Kan man se noe av det på personlighetstester? Ja, det kan du. Så selvfølelse for eksempel, den vet, jeg synes det er et veldig spennende begrep, for da hadde jeg en hypotese om at jeg synes ikke det egentlig, sånn som de definerer selvtillit i psykologien, var jeg ikke helt fornøyd med. Så jeg tenkte at her må det være noe som henger sammen med personligheten min. Og det som er litt noe rart er at man må prøve å måle selvtillit, for det er en litt vanskelig ting å måle egentlig. Vi tror det er en litt fast sak, Men det viser seg å være ganske vanskelig å måle. Når de har prøvd å måle det, så henger det sammen med den depresjonsskalaen inne på nevrotetisme, som du er litt deprimert. For det sier noe om at du søker ikke så mye fremover. Du sitter mye og grubler og tenker, «Åh, tenker meg så feil der, tenker meg å gjøre feil der, tenker meg, når jeg sa det, tror jeg den personen ble lei seg». Når du sitter og holder på mye med det, så blir det på en måte litt det motsatte som selvtillit. Ja, men vet du hva, «it makes sense». For at før, når jeg var veldig sånn grublet og styret på, så jeg tror jeg må ha gått flere steder av hvilke jeg kunne. Så hadde jeg jo dårlig selvfølelse og selvtillit, og grublet veldig mye. Hva er det? Hvorfor skjer det? Jeg bruker ingen tid på det nå. Så... Så deilig er det ikke det? Jo, det er veldig deilig, og jeg skulle ønske at alle kunne få det sånn, for jeg vet hvordan det er å ha dårlig selvfølelse og selvtillit, og det er så tappende for at etter hver telefonsamtale, eller du har møtt folk i gangen, så og dyre og grubler over hvorfor skjedde det, og hvorfor kan jeg ikke si det. Det er så alt oppslukende å gå rundt med dårlig selvfølelse. Det er det. Og så litt sånn i tråd med det, så har det blitt snakket mye om imposter syndrom. Der er det ikke gjort super mye forskning, så jeg var litt lei meg over at det ikke var mer forskning på det. Men det jeg fant, er at det er en litt sånn kombo med personlighetstrekk. blant annet medmenneskelighet. Så du setter mye andres behov foran dine egne, så har du oftere imposter-syndrom. Ja, det har jeg litt av. For eksempel. Og både ekstraversjon også. Jeg nevnte at det var sånne aspekter, det var litt fem trekker, under det kunne du dele litt opp i to, og så opp i seks. En del av ekstraversjon handler også om å ta plass sosialt. At du på en måte er, se på meg, her er meg. For eksempel i Slingutdømsen. Ja, ja. Ta veldig mye plass, og det er fint. Men det er jo da litt mot, det er litt sånn antitesen til imposter-syndrom da. Så hvis du er lavere på det, og ikke tør å ta så mye plass, og setter med andresende behov foran dine egne, så er det litt oppskriften på å få litt imposter-syndrom da. Oi, det var interessant. Litt sånn halveis. Herregud, du har sett så mange sånne aha-moment-serier. Det er et veldig fascinerende tema. Det ble jeg veldig glad for at du sier. Det er veldig greit å lære litt om seg selv. og hvorfor man gjør sånn som man gjør, og hvorfor man tenker sånn som man gjør, og ser det i en kontekst. Spennende. Men hva tenker du, vi må runde oss snart, for dette har vært så spennende sprat, men tiden har gått langt over. Hva tenker du, hvis en person nå har tatt en personlighetssett og tenker, å herre min at, er det sånn jeg er? Hva tenker du, skal vi prøve å embrace den personligheten vi har, eller hva Hva tenker du er viktig for at man får det bra med den personligheten man har? Så da har jeg gitt en forutsetning på at dette her er faktisk en god test. Gitt det. Jeg tror mye, og jeg har jobbet masse med psykoterapi også, det her med å bli komfortabel i å stå i deg selv. Så det vil være et, hvis du ser den testen, sånn som du nå fikk den, det her med å prøve å stå, ok, stemmer det her? Og måtte egentlig bli komfortabel i det. Og i så fall kanskje også bli oppspatt. Oi, dette her var litt høy i forhold til andre, kanskje. For det er jo det vi måler, da. Deg relativt til andre. Kan du si at, ok, her trenger jeg kanskje jobbe litt med å, hvis man er litt selveutslettende, kanskje gjerne, tren på å bli litt mindre selveutslettende. Den gir deg jo en pekepinn på hvordan du kan Få det bedre med deg selv, men også belyse litt hvor du kanskje kommer litt til kort, eller hvor det blir litt vanskelig for deg. For eksempel er du veldig til å sette dine egne behov foran, så burde du kanskje trene på å la andres behov komme foran. Så måten å se på det med for eksempel Big Fire er å se, hvis jeg er litt høyt på noe, så bør jeg kanskje gjøre det litt motsatte. Hva er det som kjennetegner den motsatte tingen, for eksempel med medmenneskelighet? Kanskje trenger på å være litt mindre medmenneskelig, litt mer nei. Tørre å stå i det, se at ikke det er farlig, se at folk generelt sett vil kanskje akseptere det helt fint. Så det må prøve å være det litt bevisst, prøve å se hvordan jeg skårer i forhold til andre, og så se om det er noe jeg ønsker å endre på, da prøver jeg det her. Det er en mulighet da. For at man får det bedre med seg selv, og når man aksepterer den personligheten man har, sånn som jeg har jo aktivt jobbet med å være mindre, sette andre i spod framfor mine egne, men den ser ut som den er ganske satt, men har tjent på å sette grenser. Ja. Så selv om jeg har den personligheten, så kan jeg trene på, ok, i et lite sekund skal jeg tenke meg om, vil jeg dette, vil jeg ikke dette? Og så klarer man å leve et kjempegodt liv med den personligheten man har. For da handler det jo om å prøve å minimere litt de negative konsekvensene av det, og få ned litt det overslaget, som det heter da. å få de positive tingene som vi har pratet om tidligere. Det er jo en superbra oppskrift på hvordan å få et bedre liv. Det er jo å prøve å se hvordan skal jeg få mindre av det som koster meg og mer av det som gjør meg bra. Når vi er inne på det, hva tenker du er viktig da? Du er psykolog, du kan veldig mye om hvordan ... vi henger sammen da og hva tenker du er viktig for å ha det bra i livet? Du har sagt en ting, og det er mindfulness. Ikke uten at jeg er sånn veldig opptatt av mindfulness som filosofi, men praksisen av det med å på en måte tørre å stoppe opp litt og kjenne etter hvordan har jeg det? Hvordan reagerer jeg på det her? Tørre å gå inn i det og stå litt i det og bli litt vant til det. Ok, det her var ubehagelig. Ok, men det var ubehagelig fordi det og det skjedde. Det her er mye av det vi trener på i terapi også. Ja. Det handler jo om å tørre å kunne stå i ting litt. Samme med isbading. Bare står du stille, så blir det bedre. Hvis du klarer det, å stå i det ubehaget de få sekundene, eller kanskje minutter det er, så blir det bedre etterpå. Trene på det. Se, her merker jeg at alarmsystemet mitt går av litt fort. Da må jeg trene på å stoppe opp litt. Jeg må se at sånn er det, og så må jeg stoppe opp og prøve å se, og kunne tilnærme meg det. Det er mye av det man trener på i mindfulness, er å kunne se seg selv litt utenfra, og tilnærme seg det. på en litt roligere måte, så at ikke alt bare skjer hultert og bultet og kjempekjapt. Så hvis vi har en ting å gjøre, egentlig begynne med etter, men ikke nødvendigvis for det filosofiske ved det, men bare øvelsen i seg selv, med å prøve å bare se gjennom hendelser litt saktere, og stille seg åpen for det som også kommer opp, og tørre å stå i det. Får du til det, så kommer du til å ha et veldig bra liv, er jeg ganske sikker på. Ja. Åh, jeg blir så glad for at du som psykolog sier det. Fordi jeg har sett hvor stor betydning det har hatt for mine pasienter og for meg selv. Bare det å tørre å kjenne på utrolig vonde følelser og tillate seg å tenke at det faktisk ikke er noen følelser som er feil. De bare skal være der. Vi har det i en grunn. De er ikke behagelige, men vi har det i en grunn. Ja. Jeg skal stille deg et siste spørsmål, Kristian, som jeg tenker er veldig nysgjerrig på hva du tenker. Du er nysgjerrig på det meste. Du setter inn i veldig mange ting. Du er interessert i psykologi og hvordan alt henger sammen og Du har jo forhåpentligvis veldig mange år igjen på denne jorda, men hvis du fikk beskjed i dag om at, nei, nå må du forlate denne verden, men du får lov til å ha tre råd stående etter deg, som alle på denne jordklotene får lov til å vite, eller sitat, eller tips, eller ting, hva ville det vært? Så det første har jeg kanskje sagt litt, er å tørre å stå litt, ha litt is i magen med å stå i vonde ting. For det vil etter hvert lære deg hva du trenger, det vil si noe om behovet dine. Så det å tørre å møte vonde følelser, omformulere det fra dårlige følelser til vonde følelser, For der er det mye gull i forhold til hva du trenger, så tørre å stå litt i det. Det er det første. Det andre er, prøv også å se litt på hvem personer er det faktisk som gir deg godt, eller gjør deg godt. Det er hvorfor jeg skriver på en måte at jeg har den beste samboeren i verden, for hun er så viktig for meg og hvordan jeg har det. Det kan høres det egoistisk ut på en side, men hun er ekstremt viktig. Jeg har det så mye bedre nå etter jeg ble sammen med hun, eller Camilla som hun heter. enn jeg hadde det før, fordi hun bidrar veldig mye til veldig mye positivt i mitt liv. Det er en dame med mye klare meninger og mye trøkk, så det er ikke sånn at vi bare har det flott hele tiden. Men prøv også å finne personer som er gode for deg, for det er ekstremt viktig. Faktisk er det noe av det viktigste du kan drive med, er å finne personer som er viktige for deg og gode for deg. Men det fører også til at du må kjenne etter selv. For å se forskjellen. Til at du ser når du er sammen med Camilla for eksempel, hvordan du har det når du er sammen med noen du har hengt med hele livet som du bare, det blir den vanlig men hvordan føler du deg faktisk etter det? Så kunne ta den for at det handler både om å prøve å rydde litt innadbors og også prøve å se litt, hva skal jeg si rundt da, på hvem som er og bidrar til ting. Så det er de to. Det siste, prøv å være nysgjerrig og utforsk ting. For guttskyld, utforsk ting. Skal du finne ut av hva du liker, så må du også finne ut av hva du ikke liker. Så jeg tror det er de tre. Jeg synes det var så fint. Tusen takk, Christian, for at du tok deg tid til å bli med. Jeg tok deg hele veien ut til Fornebu og delte så rikt av din kunnskap. Ja, det var veldig morsomt at du ville ha meg på da. Jeg hadde jo et lite moment før jeg kom hit i dag, hvor jeg bare sto ut på en brygg her og falt en tåre. Så jeg bare tenkte at «Det her kommer til å bli så moro». Jeg gledet meg så mye. Åh, hvor hyggelig at du sier det, Kristian! Det her har virkelig sånn, åh, det her kjenner jeg, ja, det her var gøy. Skikkelig, skikkelig moro. Vi kommer nok helt garantert til å sees igjen. Du har et langt psykologliv framfor deg, der du kommer til å sette deg veldig godt inn i mange ting, så jeg gleder meg til at vi skal ta en prat på nytt. Det blir veldig spennende! Jeg følger deg, fortsetter å følge deg, jeg vet det. Vi hører på podcastene. Tusen takk, Christian. Det er hvertfall hyggelig at du setter pris på å være her. Jeg synes det er så artig, for jeg har møtt på så utrolig masse fine folk gjennom denne podcasten. Og så tenker jeg at for de som har hørt denne episoden og tenker «Åh, det her var nyttig», eller «Min samarbeid hadde gått til å skjønne litt i sin egen personlighet», eller Du synes selv at det er interessant, så kan du bare trykke på linken under episodeinfo for å ta en personlighetstest selv, og del den med noen du tenker det er nyttig for. Og med det så tenker jeg at jeg vil bare si at Du er så bra som du er, og for min del har det vært så viktig å bare akseptere at jeg er akkurat den jeg er. Så det håper jeg at du gjør. Takk til alle dere som abonnerer, som gjør det mulig for meg å drive podcast, og med det så sier jeg takk for i dag. Ha en fin dag!

Mentioned in the episode

Leger om livet

Podcastens navn

Kristian Vikhus-Sverdrup

Psykologen som er gjest i podkasten

Buffetat

Vikhus-Sverdrup jobber der

Camilla

Vikhus-Sverdrup sin samboer

Rick

Vikhus-Sverdrup sin hund

Dungeons & Dragons

Et rollespill som Vikhus-Sverdrup er interessert i

Neopi

En personlighetstest

Big Five

En modell for personlighetstrekk

Gabor Maté

Forfatteren av "The Myth of Normal"

The Myth of Normal

En bok som Vikhus-Sverdrup og Annette Dragland har lest

Jordan Peterson

En psykolog som har forsket på personlighet

Jan Thomas

En norsk personlighet som er kjent for sin positive energi

Stordalen

En norsk forretningsmann som er kjent for sin positive energi

Isselin Guttormsen

En norsk personlighet som er kjent for å være utadvendt

Myers-Briggs Type Indicator

En personlighetstest

Personality Brokers

En bok som handler om personlighetstesting

Netflix

En streamingtjeneste som har en dokumentar om personlighetstesting

Imposter syndrom

En psykologisk tilstand der man føler seg som en bedragere

Slingutdømsen

En norsk personlighet som er kjent for å ta mye plass sosialt

Herman

En person som Annette Dragland har diskutert med tidligere

Louise Magne

Et sted der Vikhus-Sverdrup har jobbet

PTSD

En psykisk lidelse som Vikhus-Sverdrup har forsket på

IBS

En tarmsykdom

Folkehesten

En podcast

Afghanistan

Et land der Vikhus-Sverdrup har forsket på soldater

Brasil

Et land der folk ofte kommer for sent til avtaler

Jamaica

Et land der folk ofte kommer for sent til avtaler

Norge

Et land der folk er opptatt av avtaler

Tyskland

Et land der folk er opptatt av avtaler

USA

Et land som er kjent for å være framoverlent

Google Disk

En skytjeneste for lagring av filer

Participants

Host

Annette Dragland

Guest

Kristian Vikhus-Sverdrup

Lignende

Snakk med Silje

SmS #9 Sigmund Karterud om personlighetsforstyrrelser, selvet, pilleskam og gruppeterapi

Se mer

Leger om livet

#137. Traumer, stressresponser, fysiske avtrykk og førstehjelp for nervesystemet. Med psykologspesialist Barbro Andersen.

Takk til ukens sponsor Svanemerket. For mer sjekk ut svanemerket.no for mer informasjon og for å finne produkter. Registrerer deg på svanemerket.no/handlenett, så får du et svanemerket handlenett.Kroppen vår, hormonene våre, immunforsvaret og nervesystemet vårt påvirkes av både gode og vonde livserfaringer. Og det kommer stadig nye studier som utvider kunnskapen vår om disse sammenhengene.I dag tar jeg en god prat med psykologspesialist Barbro Andersen. Barbro er leder for Somatic Experiencing Instituttet i Norge og har jobbet i over 30 år som psykolog både i privatpraksis, psykisk helsevern, Statens Senter for Epilepsi og smerteklinikk på Drammen sykehus. Barbro startet opp sammen med kollegaer Somatic Experiencing utdannelsen i Norge og innførte SE-utdannelsen i Norge i 2009. Introkurset er godkjent hos blant annet psykologer, psykiatere, jordmorforbundet og allmennleger. Utdannelsen og metoden får stadig mer oppmerksomhet her til lands og internasjonalt.I dagens episode snakker vi om blant annet:TraumerOverveldelse av nervesystemetLangvarige stressresponserSomatic experienceDe ulike stressresponseneToleransevinduFysiske avtrykk som setter seg i kroppen vårBottom up forståelse og metodeFørstehjelp for nervesystemet Hvordan vi kan prosessere hendelser på en god måteMer fra Barbro Andersen:www.barbroandersen.nowww.se-instituttet.comØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFor mer fra meg:InstagramFacebookDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Snakk med Silje

SmS #9 Sigmund Karterud om personlighetsforstyrrelser, selvet, pilleskam og gruppeterapi

Sigmund Karterud er professor i psykiatri med lang erfaring og aktiv i media om ulike faglige spørsmål. I denne episoden forklarer han blant annet hva som kjennetegner de ulike personlighetsforst...

Se mer

Helsetipspodden

72. UT AV UTBRENTHET. Stressmestring, mønstre, forståelse, autentisk liv, styrke og egensomsorg. Gjest: Maren Kvalvaag-Toven

Gjest: Familieterapeut og coach Maren Kvalvaag-Toven Har du kjent på at livet byr på for mye? Med en økende følelsesmessig press og slitasje? En følelse av å ikke strekke til? Der du blir utslitt av livet du lever? Dagens episode skal handle om utbrenthet. Som jeg syns er et viktig tema å snakke om. Fordi det rammer stadig flere. I en artikkel fra 2024 på psykologisk.no står det at et nytt verktøy som måler risikoen for utbrenthet, har blitt testet i Norge. Her kommer det frem at 13 prosent av norske arbeidstakere er i faresonen. Tall fra 2023 viser til at nesten 8 av 10 unge arbeidstakere sier de har opplevd å bli utbrent eller vært nære ved å oppleve utbrenthet. Når man først blir utbrent kan det for mange ta lang tid for å komme seg igjen. Viktige spørsmål er hva er årsaken til utbrenthet, hva kan man gjøre for å unngå å bli utbrent, hva skal man gjøre om man først har blitt utbrent og hvordan kan man unngå å bli utbrent igjen? Dette er et tema som jeg brenner sterkt for. For vi må få ut kunnskap som kan bidra til at flere kan leve mer bærekraftige liv. Selv om utbrenthet ikke er betegnet som en sykdom, er det ikke tvil om at de som blir utbrent føler seg syke med sterkt redusert livskvalitet. Episodens gjest har selv vært utbrent og hennes erfaringer ga henne en livskraft i å ville hjelpe andre i samme situasjon. Etter hun ble frisk ble hun online-grunder og startet Det lille pusterommet der hun coacher utbrente kvinner til å skape den versjonen av seg selv som de er ment å være. Nå er hun også nybakt forfatter med boken 'Ut av utbrenthet'. Denne boken gir deg verktøy til å:- forstå deg selv og dine mønstre- oppdage dine styrker og gaver - skape deg en givende hverdag med mer energi og glede- unngå å møte veggen igjen Takk for at du lytter. Maren finner du her: www.instagram.com/marenkvalvaagtovenwww.detlillepusterommet.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.helsetipspodden.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Vil du hjelpe meg til å at enda flere oppdager Helsetipspodden? Da kan du abbonere på Helsetipspodden, legge igjen en god omtale i din podcastapp og dele når du lytter til episoden på sosiale medier. Har du et helserelatert produkt eller et firma du ønsker å annonsere for i Helsetipspodden? Send mail til [email protected]

Se mer

Laddar