#117. Pust, nervesystem, stress og energi. Med lege Hege Svenningsen

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland, og jeg jobber som lege. Jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og spennende og god kunnskap om kropp, helse og synd lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg en gjest som har kommet helt fra Hisøy. Ja. Ja, er det Hisi? Ja, det er det. Hun heter Hege Svenningsen, og hun er utdannet lege. Hun har jobbet på Hisi Legesenter i 14 år. Og hun Hege, hun er veldig engasjert i tema pust, og hvordan pusten påvirker oss. Hun har undervist om dette i mange år, blant annet med to kurs per uke, men med de siste ni årene på legekontoret med kollega Veslemy Hipe. Hun har også tatt ulike dyp til kurs i pust og har i stad i økende grad tatt i bruk dette verktøyet i eget liv. Og som en del av behandlingen for sine pasienter. Fordi hun ser hvor stor effekt det har. Hun har også tatt tre år i enhetsterapistudios. Han Udun Mischa-legen Og ja, det er ingen tvil om at Ohege er veldig engasjert i å brenne for temaet pust. Hjertelig velkommen, Hege! Tusen takk, Anette. Det er så hyggelig å være her. Hva er det som har gjort at du har blitt så engasjert i pust? Altså, jeg ser at pustet går igjen i alt du gjør. Ja, nei, det tror jeg. Det er litt sånn en lengre prosess. Jeg har vært opptatt av meditasjon i mange år, og egentlig yoga, drevet med yoga på kontoret. Og begynte etter hvert å lure på, for pust er en sånn samlende sterk ingrediens i begge deler. Så begynte jeg å lure på om man kunne bruke pust i seg selv som et verktøy. For det kunne jo være lettere å implementere i hverdagen. Det er noe vi alle har. Når vi gjør hele tiden. Og lettere å implementere som et verktøy hos pasienter. Så det var litt utgangspunktet til at jeg begynte å lure på om det i seg selv kunne brukes. Så meldte jeg meg på et pustekurs, en som heter Årsland, som hadde en ukes pustekurs i Italia på et kloster, ganske behagelig. Først kanskje fem år siden. Så det var et veldig tilgjengelig verktøy. Så også på jobb fungerte det kjempebra i forhold til panikkangst, blant annet. Ja. Og samme år så startet jeg på eneste terapistudie hos Audun Mischa. Og noe av grunnen til at jeg startet der var jo for at jeg hadde vondt i hele kroppen og var i helspenn og kjempet stresset selv. Og hadde veldig mange pasienter som var det samme. Så det har jo vært en sånn søken etter hvordan klare dette livet og finne gode verktøy som fungerer og Etter hvert skrev jeg en bok om pust, og er veldig opptatt av det. Etter hvert har jeg blitt litt lidenskapelig opptatt av det. Jeg synes det er så fascinerende. Det influerer på en måte alt i kroppen, og det er et fantastisk verktøy for egen helse, hele egen kropp, og å komme i kontakt med seg selv som en bivirkning. Det er et veldig spennende verktøy som Etter hvert som jeg virkelig har lært det, så var det plutselig som jeg fikk en femte vegg inn på kontoret. Så plutselig at ting jeg ikke hadde hatt en forklaringsmekanisme for før, og heller ikke noen verktøy til å hjelpe til det, plutselig hadde et helt annet repertoar. å jobbe ut fra. For det er noe du kan gi pasientene dine, de verktøyene, alle har pusten. Men jeg synes selv at det er fascinerende å se hvor mye pusten kan påvirke en, både på godt og på vondt. Vi skal gå litt inn på hvordan vi puster nå, og hva vi kan gjøre for å bruke dette verktøyet. Men før vi går inn der, Hege, så må jeg spørre deg, hva er egentlig pusten? Kan du ta oss gjennom med pust? Jeg kan ta oss gjennom med pust. Hvis du ser på definisjonen av pust, så er det jo egentlig bare at man puster inspirasjon, puster inn, og ekspiration, puster ut. Det er det som stod. Jeg måtte bare slå opp i dag. Det var definisjonen. Men... En annen definisjon, det er liksom hvor du ser det fra. Jeg skal ta oss gjennom en full pust etterpå. Jeg bare så en sånn veldig fascinerende skissa pust i første kapittel i en sånn yoga-anatomi-bok som jeg nå så i. Den sier at pust fører til formforandring. At når man puster inn, så drar man egentlig ikke pusten inn, man endrer formen på brysthullen ved at Diagfragma, den store pustemuskelen, trekker seg sammen slik at diafragma trekkes ned. Og de muskler som er mellom ribbeina, de virer ut i brystkasset slik at rommet i brysthulen forandres og blir større. Når rommet i brysthulen blir større, blir lufttrykket i brysthulen lavere, og da... på grunn av høyere trykk i atmosfæren rundt, så vil trykken, luften bare komme inn av seg selv. Så vi drar ikke inn luft, vi bare endrer form på brysthulen, høyker brysthulen, og så kommer luften inn på grunn av den formforandringen. Og samtidig som brysthulen forandrer seg, så må også bukhulen forandre seg. Det er også et stort en sånn hule-mage-tarm, den ligger rett under diafragma, den store kuppelen. Så når diafragma går ned, så endres også hele formen på bukhulen, sånn at magen går ut eller dit den får plass. Så den definisjonen så den på denne formforandringen som et kontinuerlig samspill av hvordan den beskrev brysthulen kunne sammenligne med trekspill, så man dro ut, og så dro man luft inn, og så puset man sammen, så gikk luften ut. Og at bukhulen kunne man se på som en sånn fylt ballong med vann, så når den ble presset, så fant den bare en annen form. Og på den måten vil man jo også, hvis man spiser mye, så kan man kjenne at man kan bli litt tungpusten sent. Så man går veldig opp i vekt, og trykket fra bukullen blir større, så går det også ut over pusten. Hvis man holder magen, så går det ut over pusten. Så mye av tanken der er at dette er en formforandring over å jobbe med pusten, og det er egentlig bare å øke evnen til fleksibilitet i de rommene, slik at kroppen kan... balansere seg etter behov. Det likte jeg veldig godt, at pusten er å endre formen din. Ja, det var morsomt. Jeg leste for to dager siden, det var en venninne som sa, det står i boka vår, som vi skulle lese til deg. Vi tok Karstanga-yoga lærerutdanningen sammen, men vi hadde tydeligvis ikke lest den yoga-anatomi-boka, for hele første kapittelet var om pust, for det var hele... ut fra den boka, så var hele tanken bak yoga, det å gi rom for en fleksibel pust. Men hvordan puster vi? Hvordan ser du at pasientene dine puster? Puster vi annerledes nå enn før, tror du? Ja, det gjør vi, og det ser jeg også. Vi Ved stress eller traumer, eller ting som får oss inn i følelsen av fare, så puster vi fortere, og ofte høyere. Når man er veldig stresset, så kan man kjenne at man skulle denne Hever seg. Blir litt foroverbøyd akkurat, som man blir egentlig hvis man skal flykte. Ja, det blir litt mer overfladisk. Litt mer overfladisk, og mer bruk av øvre musklene. Man kan godt høre det på stemmen også. Stemmen blir fort litt høyere når man er stresset. Man puster mer større volym. å bruke musklene annerledes. Jeg leste også et sted, jeg tror det var i Breath, boket av James Nestor, at nå når vi kjemper, så hadde man jo ikke laptop. Når man tar opp laptopen da, så har de fått et nytt begrepp som heter e-mail app-nia. Du slår opp e-mailen så ser du at herregud her var det mange mail, nå slutter du å puste i noen sekunder, og så puster du veldig fort og stresser nesten. Du forteller jo kroppen at oi, dette er farlig, disse e-mailene er farlige, her er det en tiger som kommer til å komme ut av den dataen. Ubevisst, vi gjør det ubevisst, og det har gjort at jeg har begynt å prøve å huske på at når jeg tar opp laptopen, så tar jeg et dypt trekk bare for å fortelle kroppen min at det ikke er farlig. Ja, det er det. Det er veldig fascinerende hvor masse som trigger oss. Vi har jo veldig mye rundt oss som er laget for å trigger oss. TV-serier, skjermen, alt på mobilen, er laget for å fange vår oppmerksomhet og trigger oss. Og når vi er trigger, så puster vi også fortere. Ja. Da puster vi fort for mye. Hvorfor er det galt? Jeg kan forklare litt mer i detalj etterpå. Det er galt litt av to grunner. Fordi vi ofte sier at litt holdning, sant? Vi endrer form rett og slett. Så når vi endrer holdning, vi får litt sånn fremoverlute skuldre og høye skuldre og synker litt sammen i brystet, så endrer vi holdning, og det endrer muligheten for å kunne puste fritt. Ja. Og når vi puster for mye, for store volym, så er karbondioksid den gassen som vi puster, som er avfallsproduktet fra selvånding, hvor cellene lager energi. Og det har vi jo sett på som avfall, at vi bare skal bli kvitt, men det er jo en helt enormt viktig regulator for alkemien i kroppen. Det er en veldig lett diffunderbar gass, det vil si at med en gang den gassen Jeg er i kontakt med den gassen i blodomløpet, jeg er i kontakt med lungevev, med luft, så diffunderer den over. Sånn at hvis vi puster for store volymer, det vil si at det er for mye av den luften i lungene som er i kontakt med en blodåre, mer enn vi har behov for, så mister vi karbondioksid. Ja. Det er negativt for hele indre kjemien, både for syrebaseregulering og for vår evne til å ta opp oksygen i vevet. Det er litt komplisert, men utrolig spennende når man forstår det. Så det du sier er at vi puster inn O2, oksygen, det kommer inn i lungene, og så på en måte bytter det plass med CO2. Kan vi si det så enkelt? Ja, det kan vi. Men når vi puster for fort, tar for mange trekk, så blir det veldig stor, det blir mye O2, kanskje for mye O2, og så blir det kvitt kanskje for mye CO2, karbondioksid, som gjør at du får rett og slett en endring i, det kan være pH-balanse i blodet, du får en endring i kjemien i blodet, veldig enkelt forklart da, som gjør noe med oss. Jeg synes det er kjempespennende. Jeg husker jeg hadde han hovedløst etter ørene halslegen inne, og han fortalte hvor viktig det var å puste med nesen. Har du sett at det har noe å si? Jeg er veldig opptatt av det. Men vi kan jo gå igjennom en pust, hvor du går inn litt for å vise hvorfor man skal puste med nesen. Fordi Hvis man ser bare på et bilde, nå har jo ikke dere noen skjerm eller bilde, men hvis man ser på et bilde av øvre luftveiene, så kan man se at nesen er et veldig høyt utviklet organ. Det er et høyspesialisert organ som Det første luften møter er den første døra fra ytre verden og inn til våre sjøre luftveier. Mye av den nesens funksjonen er å sørge for at den luften som kommer ned i de sjørere strukturerne nedover i luftveiene er renest mulig. Nesen har flimmerår, slim og veldig mye blodårer som gjør at den har god blodforsyning. Det gjør at den renser, hydrerer og tempererer luften som kommer gjennom nesa. I tillegg er den relativt liten i forhold til de enorme lungene våre som luften skal fordele sin i. Og det kan man jo se hvis man ser en strøm, hvis man er ute på sjøen for eksempel, og det kommer et smalt sunn, så går jo farten opp på vannet. Og det at nesa er smal, det gjør jo at det er en økt motstand. Så respirasjonsmuskler, diafragma og de andre respirasjonsmuskler, må bruke litt ekstra kraft på å dra luften gjennom nesa i forhold til munnen som har mindre motstand. Ok, ok. Det gjør også at luften får en litt større kraft inn, og den går forbi noen hulerom som heter bioler, hvor det dannes nitrogenoksid. Nitrogenoksid er en superspennende gass som har ca. 2000 arbeidsområder i kroppen. Den influerer i veldig mange ting, og Den lages i veldig mange steder i kroppen, men 60 prosent, hvis man puster gjennom nesen, så er 60 prosent av det som blir laget, det lages i biolene. Så det er biolene som er veldig stor tilbydere av nitrogenoksid. Og det som er viktig i forhold til å puste nå, det er at den nitrogenoksiden bidrar til at muskulaturen i luftrøret, Den relakseres, den slapper av, så luftrørene blir hvide. Og blodårene hvider seg også ut, så du får en bedre blodsirkulasjon i vevet. I tillegg til at nitrogenoksid hindrer deling av bakterier og virus. Så det er superviktig for at luftveiene skal være friske og åpne. Jeg bare tenker, det du sier her, Hege, er jo helt vanvittig. Altså, hvor trulig viktig det er å puste med nesen, og at ikke vi har blitt lært opp til det fra vi var små. For Ikke bare produserer du bare 60 prosent av nitrogenoksidet. Ja, cirka. Cirka, som er et vanvittig høytal. Og når vi vet at nitrogenoksid er så viktig for kroppen vår, utvide blodåren, få ting til å slappe av. Altså, det gjør så mye. Men ikke bare det. Altså, jeg kan ta liv av bakterier og virus. Jeg vet at de forsker litt på det med covid. Hva fant de ut av det her? Ja, de fant ut at nitrogenoksid dempet... Spredning av covid, ikke spredning, men replikasjon, formering. Det blir flere. Samtidig som hvis du puster gjennom nesa, så får du filtrert ut. Og puster du ut gjennom nesa, så sprer du ikke de virusene som gjelder hvis du er infisert. Så for spredning av virus er det veldig viktig. Og puste med nese. Og fun fact er det også nitrogenoksid som er i Viagra. Det vet man jo. Det trenger blodtilførsel. Og det er det hvis du har hjerteinfarkt. Hvis man har angina eller akutt trange årer, så gir vi jo nitrogenoksid til behandling av det for å vi ut blodkarnet. Så det er jo et stoff som vi egentlig vet godt Ja, og jeg husker så godt at James Nestor, han prøvde å gå, jeg tror det var åtte eller ti dager, der han tettet nesebordene sine, så han ikke kunne puste med nesen i ti dager, det var rundt det. Han var en kollega, og det ble forsket på, jeg tror det var Stenford University, men jeg husker ikke helt hvordan, men det var et av de topp-collegeene. Og det de fant ut var jo at over relativt kort tid, så skjedde det utrolig mye i kroppen. De ble så syke, de fikk så høyt blodtrykk, de følte seg kjempedårlig form. Det var en del målinger som ble... Det var virkelig ikke bra for dem da. Så de fant ut at de kunne ikke forske på dette over lang tid, for det er ikke etisk riktig. Det er sant. Og i denne boka, James Nestor, så stod det også om en antropolog, en medisinsk antropolog, som hadde vært rundt og forsket på urbefolkninger. Og man så at i de fleste urbefolkninger i verden så lukker mødrønnene munnen på barna når de sover. Ja, tenk det. Sånn at det er ganske fascinerende. Jeg ble veldig overrasket når jeg så hvor stor betydning det har. Og ikke minst hos barn også, for veldig mange barn blir jo veldig tett i luftveiene. Så blir det en sånn dårlig sirkel, fordi når man puster gjennom munnen, så kommer jo all Løften rett inn med alle virus, bakterier, alle irritanter, alle gener og alt, og irritere luftveiene. Hvis du har litt tette nes- og luftveier i utgangspunktet, så puster du gjennom munnen. Det vil være en selvoppholdende prosess, fordi du får mye flere infeksjoner på grunn av viruset som ikke blir filtrert ut. Du får mer inflammasjon, det vil si en hevelse i hendene. i slimhinden på grunn av irritasjon, og så tar de ene det andre, og så blir det likende med åpen munn. Og det kan gå ut over søvn, for det er ubehagelig, det blir mer aktivert, sover ofte dårligere, tisser mer om natta, fordi urin ikke blir konsentrert på samme måte, fordi det er aktivert. Og det kan gå ut over ansikt, skjelette. Fordi utviklingen av skjelett er jo alltid mot trykk. Og det er her, sover man med lukket munn, eller har lukket munn stort sett, så har man et lite trykk opp mot gana fra tunga, som er med å forme skjelettet. Sånn at du får en vire munn, og da får du også... Ganen er jo bunnen på nesa og luftveiene. Så hvis du har... Sover med lukket munn, så har du et lite trykk mot ganen, som gjør at ganen formes etter det og blir viret. Men ligger du med åpen munn, så får du ikke det trykket mot ganen, og ganen kan da bli mindre utviklet, og luftveiene trangere, og det blir en sånn evig utvikling. samtidig som kjeven ofte blir litt smalere. Det skjer ikke alltid, men det skjer ganske ofte, og man kan rett og slett se det litt på utseendet av og til at at det preger seg det, og det er jo alvorlig. For det blir jo en sånn lang livsvarig prosess med tett luftveier. Jeg tenker at det skal være veldig lav terskel hvis mødre eller fedre kommer med sine barn og ser at de puster med munnen om natta, eller at de merker at de snorker, eller har pustet mye, mye med munnen og sliter med å puste munnen. Sånn at det skal være lav terskel å sende ut dørens halslege, fordi at Det er så viktig for deres utvikling, som du sier. Ja, helt klart, og det vet jeg. Der har jeg synd, jeg har ikke visst om det. Jeg har ikke visst at det var sånn. Men det vet vi. Nå vet vi det. Takk og lov for forskning. Jeg elsker forskning. Ja, det er en takk. Så man kan øke produksjonen av nitrogenoksid ved å puste rett og slett med nesen. Og da går jo lufta videre ned i luftrøret. Som luftrøret deler seg i to, i bronker, og så går det opp i flere igjen, bronkejoler. Så da dannes dette fine lunge-nettverket, som til slutt ender i noe vi kaller alveoler, som er sånne små, sarte luftbobler, som er omsluttet av blåårer, tynne blåårer. Og det er dit vi ønsker å få fjernet alt mulig støv av bakterievirus før vi kommer ned dit for der er det jo virkelig sjørestrukturer Vi vil jo heller ha en neseforkjøle enn en lungebetennelse. Og helt alt er jo egentlig hvor plukkes disse virusene og bakteriene opp enn. Så når vi kommer ut i de der fine alvolene som gjør at vi har en kjempeoverflate for gassutveksling, jeg tror det er 78-80 kvadratmeter lungeflate vi egentlig har. Det er stort. På grunn av at vi har disse alveolene som lager en stor overflate, så disse tynne strukturerne ligger omsluttet av kapillærer, som heter de minste blåene. Og så får de inn oksygenfattig blodsatt som har vært i kroppen, som kommer opp fra kroppen, hvor det er lite oksygen. Det kommer litt oksygen fra blodet ut til de blærende alveolene? Ja, det er blodet som kommer fra kroppen, har litt oksygen. Og den luften som er alveolene har masse oksygen, så da vil oksygen diffundere over til blodet. Og karbondioksid fra blodet, som det er masse av i blodet, vil diffundere over i luften. Og når oksygenet diffunderer over i blodet, så trenger det ikke bare å sveve rundt i blodet seg selv, det trenger en transportør, og det er et molekyl som heter hemoglobin. Så fester det seg til hemoglobin, og så kjører hemoglobinet rundt i blodet med oksygenet til det finner det passende å levere fra seg oksygen og gi slipp av det. For vi vil ha oksygen til det vevet som trenger det mest, og vi vil også at ytterste tå skal få lov til å ha oksygen, og ikke bare frier det som en gang. Så det hemoglobine, det transportmolekylet, det har noen ting som gjør at det slipper oksygen, og det er hvis det er veldig lav oksygenkonstrasjon selvfølgelig, hvis det er ute i ytterste tå. Og hvis det er høy CO2, for sånn som vi snakket om i stedet, så er CO2 det endeproduktet, avfallsproduktet av at cellene har lagd energi. Så der det har vært stor aktivitet, for eksempel i hjernen, eller der du har drevet med stort muskelarbeid, så er det høy konsentrasjon av CO2. Og da vil hemoglobinet få beskjed om at ok, men da gir jeg ut masse oksygen, her trengs det. Og så gir det slipp oksygenet, som de funderer over i cellen, Som kan lage energi. For når cellene våre lager energi, det er jo det som er hele livseleksyren, det er oksygen. Både hjertet og de afragma, de har som ett mål, hovedmål, det er å få oksygen ut av cellene, så de kan lage energi, så kroppen kan leve. Så hvis de afragma eller hjerte dør, så har vi ikke liv, da får vi ikke oksygen til cellene. Så når cellene får oksygen, så kan de lage energi. Da går oksygenet sammen med glukoses, med sukker, og så lager det vann, karbondioksid, CO2, Og masse energi. Så går CO2-en ut igjen, og går med blodstrømmen eller samme hemoglobin ut i lungene. Så det er på en måte... Syklusen. Livets syklus. Livets syklus. Sånn får vi oksygen, livseleksin. Og energi. Og energi. Altså kroppen er så vakker. Kroppen er så vakkert. Hvordan vi er laget, og hvordan alt fungerer. Det er helt fantastisk. Jeg synes det er så fint når du har pasienter, og hvis de har en sykdom, eller de har fått en diagnose, Så jeg er altså opptatt av å fortelle dem at ja, du har dette, det fungerer ikke optimalt. Men 99% av det fungerer altså så bra. Du må tenke på det. Ikke tenk at selv om man har én ting, så virker ikke kroppen. For det meste i kroppen din er fantastisk skrudd sammen. Det er det. Så er det ofte en tegn til å finne den der forskjellen mellom ok, så har du fått en sykdom, Og hva med den bildet er gitt at du må ha videre, og hva er ekstra, hva kan du gjøre noe med? For stort sett så kan man gjøre noe med masse, sant? Og veldig mange av de pasientene som jeg har hatt på kontoret, som litt til grunn til at jeg ble veldig interessert i pust, det at jeg synes det var mange pasienter, og meg inkludert, for jeg var så stresset, som gikk inn og hadde mye vondt i musklene, sliten, lite energi, litt sånn hodetåke... Mange får sur oppstøt, mye indre uro. Alle disse er ting som bare ser ut som om de baller på seg. Så tenkte jeg etter hvert når jeg begynte å lære om pusten, at fysiologinpusten kan gi svar på alt dette. Så egentlig tenker jeg at veldig mange av disse symptomer som baller på seg, fordi man har vondt, eller har fått det trømme, eller har vært i mye stress, det kan være bare at man har kommet inn i dårlige mønstre. Ved å snu for eksempel dårlige, uheldige pustemønstre, kan man også komme ut av en del av de andre tingene som baller på seg. For eksempel hvis vi tenker på hvordan kroppen lager energi. Hvis vi puster alt for mye, som vi snakket om i sted, for stor volym, så kvitter kroppen seg med for mye karbondioksid. Og konsentrasjonen i vevet og i blodet av karbondioksid går ned. Så det vil si at siden hemoglobine frigjør oksygen der hvor det er mest konsentrasjon av karbondioksid. Så når konsentrasjonen av karbondioksid går ned, så frigjør også hemoglobine mindre oksygen. Oksygen til cellene. For hemoglobinet bryr seg ikke så veldig mye om den får gitt fra seg oksygen. Den kan gå hele runden fulladet. Det er nettopp. Hvis ikke den får beskjed om å gi fra seg oksygen. Så hvis vi har mindre karbondioksid i vevet, så får også vevet mindre oksygen. Og når den da likevel må lage energi, så må den gå inn på en reserveløsning, det vi kaller anaerobforbrenning, forbrenning uten oksygen. Når den skal lage energi uten oksygen, så bryter den ned glukose til melkesyre. Og litt energi. Det endrer jo situasjonen. Det som skjer når vi får melkesyre, hvis vi trener veldig hardt, så har den gått inn i en reserveløsning. Men med en gang etterpå skal vi jo restituere. Så ligger vi og puster og slapper og kommer tekten igjen. Og da får... selger den med oksygen igjen, og så får den brytt ned av melkesyre, og får ut karbondiaksid og vann og energi igjen. Ja, og det er jo derfor at det er så tungt for kroppen å trene med melkesyre. Det er derfor Ingebrigtsen-guttene har vært så veldig opptatt av å ikke trene og få melkesyre. Ja, det hører jeg. Det tar så lang tid for kroppen å restutere det. Hvis du driver og puster for mye uten å trene og uten å restituere, men det er hverdagen at du har for lite karbondioksid i vevet og får for lite oksygen ut, så får du økt melkesyre som du ikke blir kvitt, og du får lite energi. Dette er veldig spennende. De driver forsk på melkesyre og emme. Hvordan det spiller inn, for det ser ut som noen ... at det er en viss andel av de med ME som har for mye melkesyre. Det er kjempespennende å sette av hvert fall. Det er et felt som kommer til å forskes mye mer på, men det er veldig, veldig artig å høre hvordan dette samspillet fungerer i kroppen. Jeg har ikke visst om den forskningen på ME, men det stemmer jo helt med sånn jeg tenker virkeligheten. Jeg tok Jeg tok og målte alle pasientene. Jeg har et sånt kapnograf, heter det. Det er et sånt instrument som måler hvor mye karbondioksid du puster ut av nesen. Så har du sånn nesebrille, sant? Så jeg målte 124 pasienter på det, av mine pasienter, over to måneder med det, for å se... Hvor mange av de som egentlig hyperventilerte pustet for mye volym, sånn som vi snakket om i sted, sant? For det er jo et direkte mål. Har du for lavt ned, da skal du ligge på rundt 4,7 kilo, paskall heter det. Det skal ikke så stor rolle. Men ligger du under det, så ligger du... Under det med hva? Med nivået av karbondioksid. Ja. så driver du per definisjon å puste for mye. Jeg tror det var 60 prosent av mine pasienter som gjorde det. Som pustet for mye? Som pustet for mye, som hadde for lav CO2 i luften de pustet ut. Det var kjempe. Jeg trodde først det var bare tull. Og jeg også var alt for lav. For jeg også driver å hyperventile når jeg er på jobb, hvis ikke jeg konsentrerer meg veldig. Ja. Jeg hadde 61 prosent av de jeg undersøkte, de hadde mild til moderat for lavt karbondioksid i utpusten. Det er mye altså. Og så hadde jeg et spørreskjed som heter en questioner, som er validert i forhold til dysfunksjonell pust. Og 34 prosent av mine pasienter hadde både for lav CO2 i utpust, og positiv på den skåringen. Så det er en tredel av pasientene, og det er veldig interessant, men det som var like interessant var at de som er Jeg kjenner det ganske godt. De visste at disse hadde et eller annet i sin historie, men stress smerter en del av de symptomene. De som ikke hadde noe utslag, hadde heller ingen symptomer. De hadde ikke noe historie på det. Ingenting de kom for på grunn av at de hadde skadet et kne- et eller annet tilfellig andre ting. Så det samsvarte på en måte helt med sykehistorien, så det er ganske interessant. Det er ganske høye tall. Jeg tror ikke det er så høyt i alle, for jeg har mye damer og mange barn. På min alder. Så jeg tror ikke det er sånn, og det er jo et utvalg som kommer på kontoret på grunn av plager. Men det er et høyt ned antall. Det var utrolig spennende at du har forsket på det. Men du har jo holdt mye pustekurs. Har du hjelpet mennesker som sliter med pusten? Hva har du sett? Jeg ser jo at det hjelper. Jeg ser jo at jeg ser hos en del av de som har en del av de symptomene som baller på seg. og som er kanskje 30-40 år og føler seg skikkelig syke, og så har jeg sendt litt masse undersøkelser og sett at det er jo ikke noe annet som er grunnen. Og jeg forklarer de mekanismen bak pust og hvordan det kan gi alle de symptomene, så ser jeg at det er en sånn gjenkjenne at bare, ja, men da er det ikke så farlig, for det er ikke sykt, det er inne et dårlig mønster, og det er noe helt annet. Ja. Da går det an å begynne å gjøre noe, og ser at de som virkelig går inn for det, for dette er jo en prosess som kroppen har gått inn i over tid, Så det tar tid, og du må på en måte ha litt stamina og bruke tid, og gjøre øvelser og ha fokus på det for å få snudd det. For alle de kroppslige vaner er det kjempevanskelig å snu. Det vet vi jo. Men bruker man tid, de som går inn og bruker tid, og har gjort øvelser og hatt fokus på det, da ser jeg at veldig mange av de symptomet snur seg ut. Det hjelper på ryggsmertene, det hjelper på de suroppstøtene, det hjelper på magetarmen, det blir ikke så oppløst lenger, magen fungerer bedre, hjelper på hodepine og den indre uroen som veldig mange sliter med. Så jeg ser at det fungerer. Hvordan kan du forklare det? Hvordan kan man forklare at det har så stor effekt på så mange ting? Er det stresshormonene som går ned, kortisol? Det er flere ting, tror jeg. Det er... Det er jo det vi snakker om i sted, med karbondioksid, at kanskje over tid, men det tar tid også å få regulert karbondioksiden, å få opp nivået av det og ikke... Gå så fort inn i den aktiveringen da, som man gjør ved å begynne å puste fort. For noen ganger er det ikke dermed sagt at alle, det kan være at mange av de som var litt lave og hadde pustet litt mye, var lave fordi de hadde grua seg til å komme som meg også. For det er jo noen som gjør det. Noen ganger kan man gjøre det hele tiden, og ha en konstant overpusting. Ellers kan man komme inn i overpusting i situasjoner som man forbinder med stress. Ja. Ja. Så det at man puster for mye i seg selv, og puster ut for mye karbondioksid, det kan være årsaken til mange av symptomene, som slitenhet, muskelsmerter og indre øro. Samtidig som på like linje med nitrogenoksid, som vi snakket om, som virer ut blodkarnet og luftveiene, så gjør også karbondioksidet. Så når du har for økt nivå av karbondioksid, så vil det også hjelpe til å relaksere den glatte muskulaturen som er luftveiene og blodene. Men på samme måte som når du da har pustet ut for mye karbondioksid, og nivået er for lavt, så kan man få en vasokonstriksjon som heter at Blodårene trekker seg sammen. Man blir kald samtidig som man blir fort kald på hendene og føttene hvis man er stresset. Det er fordi at blodårene trekker seg sammen. Man kan få litt sånn hjernetåke. Det kan også være fordi at blodårene trekker seg sammen til hodet. Fordi man puster for mye. Så det henger seg sammen, og samtidig er det hvordan man bruker musklene. Det er litt det vi begynte med, at vi bruker musklene på en helt annen måte hvis vi er stresset. Vi får en annen holdning fort, vi får litt det der fremover skutte skuldrene. Skulderleddet er et veldig fleksibelt ledd, hvor det at man kan ha Mange bevegelser i skulderleddet er egentlig på bekostning av stabiliteten, men det gjør jo også at vi kan endre holdning på skuldrene, og da kommer jo også alle musklene i hele overkroppen ut av sin yndlingsposisjon. Man jobber i en setting de ikke er så glad i hele tiden. Alt henger sammen. Alt henger sammen. Og så fortell hjernen din at dette er farlige ting. Du går med lavgradig kronisk stress, som kan føre til lavgradig kronisk betennelse. Alt det her henger sammen ved å bruke pusten, som du sier. så kan man fortelle kroppen at den er trygg. Det er trygge omgivelser. Selv om det er mye stress, så er du trygg. Og det kan forandre seg utrolig mye. Men da må vi jo bare komme til det. Hvordan kan vi lære oss å puste bedre? Ja, det ene er på en måte, hvis du tenker deg utenom en nervesystem, det selvstyrende nervesystemet. For det er egentlig det i veldig stor grad vi også snakker om. Ja. Ja. Hvis man ser på det autonome nervesystemet, det vil si alt det i kroppen som styrer seg selv, som hjerter, puls, alle stresshormoner, magetarm, konsentrasjon av urin, alt det der som bare skjer. Det er det vi kaller det autonome nervesystemet, selvstyrte nervesystemet. Og i den autonome nervesystemet så har man på en måte to vektorer, tenker jeg. Du kan se for deg en sånn gammel huske, at ikke så mange husker de lenger. Dumphuske. Dumphuske, hvor du har liksom to grener som står ut. Og du kan tenke seg at det ene er det sympatiske nervesystemet, det er «fight and flight». Men det er mer enn det. Det er alt det som skjer når vi er aktivert. Det er det som gjør at vi kan ha skikkelig fokus når det er noe vi virkelig har lyst til å jobbe med. Og det er det som gjør at du kan spurte og gåre, og at hvis det virkelig gjelder så kan du løfte en bil. For det virker superkjøpt. Det aktiveres på sekunde eller under sekunde med stresshormoner, adrenalin, nordadrenalin, kortisol, alle de tingene, og du får virkelig brukt det. Det er kjempebra. Fin ressurs. Ja, ja. Men det aktiveres jo også når du ser på skrekkfilm, når du sitter og scroller på dataen, og ting som aktiverer, alle de tingene som aktiverer deg. Så selv om du sitter og slapper av i stolen din, hvis du er aktivert, så er du allikevel i sympaticus. Og så har du den andre vektoren, som er parasympaticus, arrest and digest. Det er her vi lader, skjønt? Her føler vi oss trygge, det er der vi har kreativitet, Vi fordøyer både mat og opplevelser. Vi konsentrerer urin, lager spytt, alle disse tingene. For å fungere over tid, må vi ha en balanse mellom ro, ordentlig lading på parasympatikus, og aktivering. Hvis ikke, er det som de vektorarmene, de bare kryper inn og slurer på midten. Man får verken ut... power og styrke, og man får heller ikke roet seg. Fordi hvis man bruker mer enn man egentlig klarer å lade over tid, så går man i minus, og det går alltid utover helsa på et eller annet vis. Og veldig mange av disse symptomene som vi driver og demper i veldig stor grad med medisiner, synes jeg da, det er jo egentlig bare kroppens måte å si frem at Her er vi. Vi er på feil kurs. Så det som er interessant med pust her, at pust er den eneste av de autonome, de selvstyrte funksjonene, som skjer ubevisst, men som vi også kan styre bevisst uten en blinking. Nei, blunking heter det. De to funksjonene er de eneste av de selvstyrte funksjonene som vi også kan styre bevisst. Nei. Derfor kan vi bevisst endre vår pust for å endre hvordan vi har den inne. Vi kan bruke pusten vår til å si fra til kroppen at vi er trygge. Vi kan bruke pusten vår til å la det bedre, til å roende hjerteraten, til å roende stresshormonene, til å gi kroppen beskjed. om at vi er trygge, og når vi klarer å gi kroppen beskjed om at vi er trygge, så tror også hjernen på det. Så vi kan bruke hjernen til å styre pusten vår, så pusten vår kan fortelle hjernen at den er trygg, på en vis. Og så er det jo mange andre ting vi kan gjøre, for hele den parasympatikus, den er jo dempet av en nerve som heter vagusnerven. Det er en fantastisk nerve, det har sikkert tatt om det veldig mange ganger før her. Men vi kan ikke få sagt det for ofte, kan vi det? Nei, den er fantastisk. Ja, den er det. Og det er sånn ... Det er litt rart når man har tatt den utdanningen vi har, så plutselig man først skjønner hvor viktig vagusnerven er. Hva hvis man kan trenne den opp, nesten som en muskel, få den mer skrudd på, og hvor stor effekt det kan ha på hvordan vi har det. Jeg tror min vagusnerve når jeg gikk på medisinstudiet var så liten som den gikk an til å være før den vissna helt hen. Jeg hadde veldig lite kontakt med den. Nå tar det meg veldig kort tid å kunne gå tilbake og komme i kontakt med vagusnerven igjen. Så det kan trenes opp. Jeg er et levende eksempel. Det kan det. Det er så fint. Den kan man få vagusnerven. Den henter informasjon fra hele vagen. fra hoftene og hele veien opp. Hvordan har du det? Det er en hjernederve som heter vandreren, vagusvandreren på en måte. Fordi den vandrer rundt hele overkroppen, og samler informasjon. Hvordan er det her? Tar temperaturen. Har vi det fint? Hvis det virker som det er bra, at du puster rolig, bruker diafragma, har avslappet skuldrene tilbake, åpen prist, så er alle de tegnet på at man har det bra, og ikke egentlig flykter fra en løve. Så merker den det, og så bare sender den masse signaler opp og bare, alt er fint, alt er fint, du kan bare roe hjertet, roe alle stresshormoner for deg. Alt er bra, sant? For da sender den ut masse signaler at her er alt fint. Og på den måten, ved å lære vagesnæring, kjenne det, så kan man liksom stimulere, både ved holdningen og synge og ninne og danse og alle de tingene som gjør at Vagusnerven tenker at den synger. Det er ikke farlig nå. Kroppen har det bra. Vagusnerven går så nært inn til stemmebåndet, så når vi snakker rolig eller synger, så vibreres det. Vi vibrerer det der, og det gjør oss mer rolig. Det jeg ser på barna, når de er fornøyde, så synger de og nynner, og da tenker jeg, å, nå har de det bra, og nå er deres vagusnerve i kontakt. Og så er det masse vagusnerve i ørene, så hvis du ser på små barn, når de skal roe seg, så sitter de gjerne og tar seg til ørene. Å! Ja, for der kan det også stimulere vagusnervene. Nei! Ja, det er veldig viktig, så du kan sitte. Hvis du føler deg veldig urolig, så kan du... Da er det litt å høre. Så råder du det. Men hvordan kommer man mer i kontakt med vagusnerven? En av de tingene du kan gjøre med pust, det er jo det å puste rolig med bruk av diafragma, den store kuppelformen, den muskelen. Den muskelen, hvordan den beveger seg, det sender jo beskjed. Den deler jo, den ligger jo midt mellom musklerne, hele bukhullen og brysthullen. Og hvordan den beveger seg, sender jo bevegelse i hele systemet. Og det merker vagusnæringen. Så hvis man har sett forskjell på at vi er rolig diafragmatisk, rolig pust, lav pust, så styrker det diafragma. Det demper hele systemet. Man kan bare se... Hvis man kan puste rolig ut, hvis man ser på et EKG for eksempel, sånn som vi tar på kontoret for å sjekke hjertet, så ser man at hver gang man puster inn, så går hjertetraten opp, og hver gang man puster ut, så går hjertetraten ned. Og det er også sånn som vi kan bruke til å roe hele systemet, og stimulere vagusnerven, og bare puste rolig ut. Det i seg selv roer hele systemet. Man setter et sånt for eksempel noe som heter lettelsenspust. Det er jo det vi gjør, sant? Hvis du er ferdig med noe, så bare det er en sånn veldig kroppslig respons på at faren er over. Hvis man driver og gråter seg bort, så blir det sånn da er faren over. Så det er en som heter Hubermann, som har en stor podcast på deres lab, så jeg nå nylig, så har de gjort forsøk på det. Da har de gått gjennom litt forskjellige mindfulness-teknikker og tre forskjellige pusteteknikker. Og da har de funnet ut at det som funket best for å skape balanse over tid, det var denne lettelsen som sukket. Ja, Så du bare tar og puster inn litt, og så lenger utpust. Og så lang utpust. Det roer systemet. Det roer hele systemet. Og bare det å gjøre det et par-tre ganger, det roer. Hvis du da sitter og er skikkelig stresset, så bare tenk at du puster inn. En liten pust til. Og så ... Pusser langsomt ut. Og det ser man jo barn gjør. Automatisk ruser de ned hvis de gråter, for eksempel. Så det er enkelt tips, men veldig kjapt. Det hadde vist seg at fem minutter med det, det ga liksom seks timer med stor forskjell i balanse, indre balanse. Så hvis man begynner morgen med det, så har man nesten hele arbeidsdagen. Så når man gjør det om morgenen, fem minutter om morgenen og fem minutter i lunsj, så har man influerer det da. Så man dekker til dagen. Så det er det som det synes er veldig effektivt. Hva andre råd eller tips har du til? For jeg tror mange kjenner seg igjen at de føler seg stresset, kanskje har litt plager her og der, men som ikke er noe som har vist seg være noe konkret, men det er litt De føler at de er litt i ubalanse da, og ønsker å komme litt mer i balanse, blant annet ved å prøve å se om pusten kan ha effekt. Hvordan pusteteknikker anbefaler du? Det er en pusteteknikk til som jeg har brukt mye, det er noe som heter koerent pust, eller «resonance breathing». Som det er også veldig mye forsket på. Noen som heter Gerbargo Brown, men det er det de heter. De har forsket, det er psykiatere som har forsket mye på det, også i forhold til angst, depresjon og PTSD. Ja, ja, ja, de har gjort noen veldig spennende studier. Veldig mye på det. For det er det man har funnet ut av, at alle mennesker har et sted Mellom 5 og 7 sekunder på innpust og mellom 5 og 7 sekunder i samme rytme på utpust. Stort sett rundt 6 sekunder. Det er litt avhengig av høyde. Faktisk andre ting, akkurat hvor det stedet er, det ligger rundt 5-6 sekunder inn for de fleste og 5-6 sekunder ut i jevn rytme. Så man har sett at hvis man sitter og puster rolig inn og ut i den rytmen, og gjerne tenker på noe man er takknemlig for, det bedrer alltid effekten rett og slett, så kommer man inn i en sånn rytme hvor svingningene fra hjertet og svingningene fra pusten fra diafragma som skapes det går inn i en samklang på et vis en resonans, du får høyere bølger da må du sette på sånn hjerteratevariasjon vet du at du har hatt om det ser man at da får man mye større utslag og det er akkurat som det går inn i en sånn samklang hvor man kan kjenne denne indre harmonien på et vis så det er veldig spesielt bruker det veldig mye stresset så bruker jeg alltid om morgenen Jeg bruker det mye, jeg sitter og gjør det litt, og så bruker jeg det som vei inn i meditasjon ofte. For det gir et sted av dypt velvære, og det gir optimal lading rett og slett. Så hvis du også, helt praktisk, så gir det det. Det gir en ro og det gir en balanse. Det er veldig fint for balansering av kroppets systemer og ligge og... eller sitte og puste i den rytmen. Du kan gjøre det hvor som helst. Hvor lenge før det har effekt? Den Gerberga-brån har vist at 20 minutter holder 24 timer. Oi! Det er det de har sett, og det er den de har endt opp med å forske på, 20 minutter av det. Med 20 minutter av det daglig, så har de hatt utrolig gode resultater på PTSD, som er posttraumatisk stress. Angst og depresjon. De har brukt det... områder med katastrofer. Jeg tror blant annet de har hatt det inne på Haiti. Det brukte veldig mye på kriserammet. Jeg ser at det har en veldig helende effekt. Det å komme tidlig inn og jobbe med det, det er også... Det er veldig bra i forhold til å ikke utvikle skader etterpå. Så da skal man bare sitte i 20 minutter og prøve å telle inn til 5-6, ut på 5-6, og gjøre det i 20 minutter? Det er ganske lenge å gjøre det. Det er ganske lenge, men du kan dele det opp. Du kan ta 10 minutter om morgenen og 10 minutter om kvelden. Og så er det ganske deilig å gjøre det hvis det er lettere Av og til, hvis du liker. Jeg synes jeg liker å sitte, men det er noe med at du må åpne brystet. Og hvis du er veldig spent i skuldrene, så kan det hjelpe å legge en liten smal pute eller et sammenrullet håndklær mellom skulderbladene, slik at du får åpnet brystet når du ligger. Ok, så man kan gjøre det mens man ligger, men man kan også gjøre det når man sitter. Ja, bare pass på å rulle skuldrene tilbake, slik at du får åpnet brystet, og slipp ut magen. Og så kan du ligge deg på veldig fint å følge musikk. Hvis du går inn på Spotify for eksempel, så ligger det flere filer med «coherent breathing» eller «resonance breathing». Hvordan skrives «coherent breathing»? K-O-H-O-R-E-N-T. «Coherence». Eller det skreves også med C, eller jeg tror, coherence. Eller resonance. Breathing. Så kan man følge det, for jeg bruker noe som heter Insight Timer, som er veldig, veldig bra gratis, som kan gi deg alt mulig av musikk, og de har... sånne breathworks også, men hvis det er på Spotify, det er supert, ikke sant? De gjør det så tilgjengelig for oss. Mange av de, jeg har prøvd å ta tiden på, det ligger rundt der, de varierer litt, men det ligger der, og du har jo en del også sånne timelige, du har en del apper, for eksempel den du har, eller breath-app, den er også gratis, der kan du stille inn, så kan du også stille inn på hvor mange sekunder du vil ha inn og ut, for eksempel hvis du er kjempestresset og må roe sent, så kan du stille inn på lengre utpust. Ja, nettopp. For å få den dømpet. Og det ligger også litt på vagussplett hvis du går inn på Spotify. Så er det også en spillliste som ligger på vagussplett, og den har også ofte lengre utpustet for å aktivere vagusnerven. Så det er veldig avslappende å bare ligge der og høre på musikk og bare puste. Og så tenker jeg bare for en effekt det kan ha på mennesker. Man trenger jo ikke gjøre det i 20 minutter, men det er veldig motiverende når man vet at det kan ha effekt på din fysiologi, på kroppen din 24 timer etterpå. Det synes jeg var veldig artig at du sa. Men også bare 5 minutter, eller 10 minutter. Det kan ha mange, mange timers effekt. på deg utover dagen. Det er veldig fint å ha disse tallene, for jeg merker selv at man blir mer motivert til å ta det i mye bruk. Ja, og så etter hvert, når man begynner å ta i bruk sånne ting, så blir man mer bevisst på å puste noe. Man kan plutselig merke at, åja, nei, nå er jeg veit til å kjøre den i gang. Og bare roen. Man kan bruke å sitte i bilen og bare gå inn med litt nysgjerrighet og se... Man kan sitte og prate og tenke at da skulle den litt tilbake, åpne brystet litt, slappe av litt. Brystet litt rolig. Så man kan gå inn i det uansett. Så det er et verktøy som man har med seg hele tiden. Men gå inn med en kjærlig nysgjerrighet og bare observere og se. Hva skjer så ... Er det gøy da? Det er masse morsomt, og det er jo hele verden der ute med masse kurs og greier på å puste. Det er veldig mye gøy man kan gjøre med pusten, rett og slett. Men du har jo selv kurs. Ja, jeg har selv kurs. Hvor kan man finne de kursene? Det kan man finne på Instagram og hjemmeside som er på Dr. Svenningsen. Dr. Svenningsen. Ok, ja, for at du har jo jobbet med dette i så mange år nå, og Det å kunne få litt veiledning, for mange setter pris på, så det er veldig fint at du har. Men hva gjør du selv for egen helse? For egen helse, så prøve å være bevisst på opppusten og prøve å ha bevisst beholdning jeg vet at det veldig fort faller sammen med kroppen, så jeg prøver liksom å rette meg opp, gjør yoga yoga er jo egentlig har jeg skjønt nå, bare øvelser for å gi plass for en fleksibel pust Så jeg prøver å gjøre litt yoga, gå tur i skogen, ting som er rolig. Fordi det er det jeg har trengt fordi jeg har vært stresset. Det er å finne de tingene som roer meg og holde litt den harmonien samtidig som jeg prøver å holde Gjøre gode ting da. Gjøre litt sånn ting som jeg kjenner er bra for meg og de rundt meg. Er det stor forskjell på å heke svinningsen i dag og der for fem år siden? Ja, det vil jeg si. For fem år siden var jeg sammen med hvor du tok bort i min kropp, så gjorde det vondt. Jeg husker jeg prøvde å ta en Sønnen min hadde ønsket seg å få massasje til jul. Han fikk massasje, og da fikk jeg også det. Så la jeg bare og gråt, for det var så vondt. Det samme hvor man tok på kroppen min, så var det så vondt. Hele hodet mitt kjentes ut som en blikktrommusk. Jeg tenkte at jeg egentlig ikke er veldig glad i å kjøre bil. Så hadde jeg hørt om Audun Mischa før, så tenkte jeg, jeg driter igjen, nå må jeg bare kjøre. Jeg har ingenting å tape. Jeg var sinnet på alle. Så jeg bare husker denne følelsen, for jeg bare drar. Så jeg husker jeg dro dit og begynte å besrenge mer i verktøy. Jeg får ikke til. Jeg visste at jeg måtte stå i jobb, sant? Men jeg er jo selvstendig i næringsdrivende som fastlege. Så jeg har ikke mulighet til å gå ut, så ... Nei, så da dro jeg opp til ski, hvor han var etter hvert fotenvika, hvor han kjørte flere timer. Jeg var på kurs og kjente at det slapp litt og litt, og etter hvert som jeg brukte en del av de teknikkene, og jeg jobbet veldig mye med puss, så jeg har ikke vunnet et sted lenger å Hode er rolig. Jeg har så mye å lyst til. Fylt inspirasjon. Det er veldig gøy. Det er bare mye gøyere å være. Rett og slett. Jeg ser det jo på deg. Du bløter helt gøy. Det er veldig fint. Det er veldig fascinerende å se hvor mye som kan gjøres. Og det er veldig jeg har hatt vondt. Jeg hadde så mye jeg hadde så mye til leggene mine i mange år at jeg gikk med leggings, sånn uleggings hele tiden. Jeg kunne gå på det verste jeg så med det om sommeren til og med sånn uleggings, vet du. Jeg hadde så mye til leggene alltid. Og det er bare borte. Nå kan jeg ta på meg slalomski uten at, eller slalomsko uten at det gjør vondt liksom. Det er veldig rart hvor mye man egentlig kan gjøre med kroppen bare ved å endre Indre adferd, på et vis. Det tror jeg er veldig motiverende for mange å høre. For vi vet jo at det er veldig, veldig mange som sliter med plager. Mange plager man ikke vet helt hva kommer av. Og mange har sykdommer og muskellidelser og leddlidelser som jeg tror de har kunnet få det bedre ved å lære seg sånne teknikk. Selvfølgelig ikke pusten, alt man har kost, tolv og relasjon og alt, men pusten har mye å si for helsa vår. Jo mer jeg ser på forskning, jo mer blir jeg fascinert av at det kan ha så mye å si. Det blir en positiv dominoeffekt. Starter man med pusten, så skjer mange andre ting naturlig av seg selv. Ja. Jeg har også blitt så overrasket når jeg har sett forskning og alt det det virker inn på. Jeg ser jo at det er sant. Så er det noe med det der at når man har veldig mye plager, så blir man ofte sånn, veldig mye av dagene går bort til å gå inn og hente hjelp. Å, det går til psykologen å prate og det går til fysioterapeuten. Så bruker man opp ekstremt mye penger og tid. og legge ressursene ut til andre så er det noe med å være så glad i de verktøyene man kan eie selv det koster ingenting man kan gjøre det hvor som helst, når som helst og det er veldig solidarisk verktøy, spørs det det er likt for alle det er veldig fint for det er noe med å eie verktøyet til å hele sin egen kropp det er litt magisk og kraftfullt Tusen hjertelig takk for at du har tatt deg tid til å komme hit i dag, Hege. Det har vært veldig, veldig spennende å høre på deg, og at vi får lov å lære av din kunnskap. Har du noe mer du ønsker å fortelle før vi sier takk for i dag? Egentlig, selvfølgelig. Jeg har faktisk sagt mye. Tusen takk for at jeg fikk komme med dette. Så koselig å se deg. Veldig hyggelig å få ta en prat. Jeg har veldig mye på hjertet, men vi har jo snakket om det meste nå. Men det er egentlig litt det der at det er det samme som, kanskje jeg har alltid tenkt at det er det samme som skjer i mikrokosmos og makrokosmos på et vis, at det er det samme som skjer i det lille som i det store, og vi står i et sånt stort skifte nå. Jeg tenker at mitt bidrag er å prøve å se om det går an å få til litt sånn sunnere celler og kropper og mer. Hvis vi å overforbruke vår egen kropp i samme grad som vi gjør nå, så tror jeg vi ikke overforbruker alt det rundt oss så mye heller. Så jeg tror det henger litt sammen, rett og slett. Ja, det er jeg ikke tvil i. Det er jeg helt sikker på, at det henger sammen. Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid. Du har rekurs nå i oktober. Hvor kan man melde seg på? Det har jeg. Da har jeg nettkurs med en breathworker i USA, Kathleen Booker. Det kan man melde seg på. Det ligger informasjon og linker på Dr. Svenningsen. Det er to timer fire torsdager i oktober og en i januar. Total breath hører til da. Veldig bra. Det gleder meg til. Det høres veldig spennende ut. Tusen takk igjen for at du tok deg tid. Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme. Det var utrolig gøy å være her med deg. Klynt å se det. I like måte. Og hvis dere har noen spørsmål til Loheg eller meg, så vet dere at dere når oss på Instagram. Og hvis dere har noen spørsmål til episoden, så bare skriv under på episodeinfo på Facebook eller Instagram. Der ser jeg alle meldingene og skal prøve å svare alle. Og hvis du ønsker å abonnere og få bonusepisoder, så kan du gå inn på Spotify, på Leger om livet pluss, eller på Instagram. bare trykk abonner. Og med det så vil jeg bare takke for i dag. Tusen takk for at du tar deg tid til å lytte, og jeg ønsker deg en skikkelig fin dag. Ha det godt!