Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjernen er like avhengig av disse næringsstoffene som alle organene våre er. Å få byggeklosser til signalstoffer som nervene skal sende rundt. Så det er klart at hvis vi spiser et kosthold som er basert bare på ultraprosessert mat og ikke har så mye næring i seg, så er det ikke bra for hjernen. Musikk
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette og jeg jobber som lege. Jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kroppen vår og sinnet vårt lett tilgjengelig for alle. For jeg har troen på at når man har kunnskap om sin egen helse, så er det lettere å ta de valgene som er riktige for en selv.
I dag skal vi snakke om mentale lidelser og hvordan maten vi spiser og livet vi lever kan påvirke vår mentale helse. Med meg er jeg så heldig å ha den engasjerte og veldig kunnskapsrike legen og psykiateren Gunnhild Melleby.
Doktor Melleby har formidlet informasjon og inspirasjon til livsstilsendringer som kan hjelpe både vår fysiske og psykiske helse. Hun er opptatt av å se på hvordan livsstilen kan være årsaken til helseutfordringen vi har. Hjertelig velkommen, Gunnil. Tusen takk, Anette. Så hyggelig å være her igjen. Ja, veldig hyggelig at du ville komme tilbake og snakke. Du har jo veldig mye god kunnskap, og du har jo en spesialisering som ...
Jeg har ikke møtt så veldig mange psykiatere som snakker om dette med å se på kosthold og stress og søvn og alt det her for å forbedre sin mentale helse. Dette er jo noe du formidler med sterkt engasjement. Så jeg er veldig glad for å kunne få del av ditt gode budskap. Takk for det. Du er jo veldig opptatt av å se på sammenhengene når det kommer til lidelse og
Hvorfor er det viktig for deg? Det er viktig for meg fordi jeg har vel egentlig alltid vært opptatt av å forebygge mer enn å behandle lidelser. Det kan jeg huske helt tilbake til jeg var student at jeg var opptatt av det. Og så etter hvert så har jeg jo sett både i min jobb som almelege som jeg jobbet mye med før jeg tok spesialisering i psykiatri.
så så jeg jo at veldig mange, når de først hadde en sykdom, så fikk de ofte en annen. Vi leger kaller det for komorbiditet. Har du reumatisk artritt, så er det 30% større sjanse for å få for eksempel depresjon. Og jeg
har funnet ut etter hvert at denne komorbiditeten er ikke tilfeldig. Det er ofte en underliggende ubalanse i kroppen som gjør at vi blir syke. Og så har vi en tendens til i helsevesenet å behandle de enkeltstående symptomen. Du behandler det høye blodtrykket hos fastlegen din, og så behandler du øyesykdommen hos øyelegen, og så går du til hudlegen soriassisen.
Og det er jo bra at vi har alle disse spesialistene som kan fordype seg ordentlig i de forskjellige lidelsene, sånn at vi kan få god behandling. Men jeg er også opptatt av at vi er nødt til å gjøre noe med det som ligger i bunnen, det som er årsaken til at det blodtrykket blir høyt, at den øyesykdommen dykker opp.
og at det dukker opp hudlidelser. Og det som ofte er den ubalansen som ligger til bunn, som vi snakket mye om sist jeg var her, er jo dette med en lavgradig kronisk inflammasjon som man kan ha i kroppen, som ofte henger sammen med stress og ikke minst en ubalanse i tarmfloraen, som også henger sammen med stressinfarkt.
Derfor er jeg opptatt av at det vi spiser har mye å si for helsa, fordi det påvirker tarmfloraen vår. Stress påvirker oss, for det påvirker også tarmfunksjonen. Vi kan få diaré eller forstoppelse. Dette med hvile er også veldig viktig. Hvile og søvn påvirker de samme systemene.
Altså det påvirker stresssystemer og kan gi økt inflammasjon i kroppen da, som igjen. Det kan være en trigger for sykdom, og hva slags sykdom vi får, det avhenger igjen av hva slags genetikk vi har med oss, hva slags genetisk sårbarhet har vi, og hvilke andre faktorer, eller det er en del andre faktorer selvfølgelig som også spiller inn. Men inflammasjon er på en måte en utløser da, sånn som jeg ser det.
I mange sykdommer. Nå snakker jeg veldig generalisert og prøver å forenkle dette. Men derfor er jeg opptatt av helheten. Hvis vi tenker mer helhetlig og optimaliserer...
kroppen så godt som mulig, så har den jo også evnet til å hele seg selv, til å bli frisk uten at vi nødvendigvis alltid må ha medisiner, for eksempel. Jeg synes det er veldig kloke ord, og det er mer og mer fokus på dette nå. Det å se på flere, jeg bruker å si det at sykdom er jo
Vi blir jo lært opp som leger at sykdom er multifaktoriell. Det er mange faktorer som kan føre til sykdom. Men da er jeg også veldig opptatt av å se på at det er mange faktorer som skal til for å bli frisk. Det er ikke bare en tablett eller en...
en enkelt matsort som kommer til å gjøre deg frisk. Man må se på flere årsaker, og årsaker kan være veldig ulike for hver og en av oss, men man må finne ut av hva er den årsaken for det symptomet man har. Var det noe spesielt som skjedde som gjorde at du plutselig ble veldig interessert i det? Du sier at du har vært interessert lenge, men var det en utløsende faktor som gjorde at du fordypet deg så grunnig som du har gjort i temaet? Absolutt.
Så som jeg sa, så var jeg hele tiden opptatt av forebyggende medisin, jeg har vært opptatt av å ta vare på min egen helse bestandig, og vært fysisk aktiv og prøvd å spise sunt og i det hele tatt. Men likevel, så i mange år så gikk jeg rundt med en kropp som ikke fungerte. Jeg hadde mange forskjellige symptomer som dukte opp underveis, og det var alt fra forskjellige typer hudproblemer, eksem, kviser,
Rosa sea, en sånn betennelseslidelse i huden. Jeg fikk en veldig ubehagelig øyebetennelsessykdom som heter episkleritt, som var smertefull. Jeg fikk brystbetennelse uten å amme. Jeg har aldri hørt om noen andre som har hatt det. Men det var så mye rart som jeg behandlet en ved en av disse tilstandene. Men du kan si det som var det vanskeligste å leve med, det var den ekstreme utmattelsen.
Og når man står i det over tid, så gjør det også noe med humøret. Jeg følte meg nedstemt, jeg var ikke så glad som jeg pleide å være. I tillegg så slet jeg veldig mye med fordøyelsen. Så jeg skjønte at det måtte være et eller annet som ikke fungerte, og jeg...
forsøkte mange tiltak, ikke sant? Å se kanskje det er noe jeg spiser jeg ikke tåler, og tok jo selvfølgelig masse tester, og ekskluderte matvarer og så videre, men jeg kom aldri helt til mål. Jeg forsøkte også forskjellige jobber med stress og mindfulness og i det hele tatt, men jeg skjønte på et tidspunkt at
at jeg måtte gjøre noe med kostholdet det måtte være et eller annet det måtte finnes en løsning og det var vel egentlig på en løpetur i 2012 første juldag
Var ute og løp, fordi det å være fysisk aktiv er veldig viktig, spesielt når man sliter med magetarmproblemer også. For meg var det det eneste som kunne holde det litt i gang. På vei, det var ikke bare derfor jeg løp da, heldigvis. Men jeg synes det er deilig å komme ut og lufte hodet. Ja, og det ga deg sikkert veldig mye glede i den perioden. Det gjorde det. Så det var min ...
Mitt fristed på en måte ut og løpe. Og når jeg var halvveis i den løpeturen, så fikk jeg så vondt i en ankel og i hofta, og bare kjente at jeg måtte stoppe å løpe, jeg måtte gå hjem. Jeg bare tenkte, nå kan jeg ikke løpe heller, denne kroppen fungerer ikke. Og jeg gråt og følte meg skikkelig langt nede. Og da gikk jeg rett hjem og begynte å google, begynte å søke på PubMed, hva skal til for at jeg skal få det bedre?
Og da først og fremst så søkte jeg på hva slags mat skal jeg putte i meg for å bli bedre. Og det var der det startet da. Ok, så du grunnet ditt verkt og fant rett og slett en metode for
Ikke en metode, men du fant rett og slett en måte å få det bedre på, som passet din kropp. Og du så det at du hadde problemer med tarmen, som kanskje kunne ha en sammenheng med alle disse symptomerne du hadde. Veldig interessant. Hjalp det? Ja, det hjalp.
Det gjorde det. Det tok jo litt tid, men jeg fikk raskt litt bedring, eller ganske mye bedring, og så stagnerte det kanskje litt, og så etter hvert har det løsnet mer og mer. Og det er jo kanskje fordi akkurat i min situasjon så har melk også vært en problematisk matvare, som nok har vært spesielt i forhold til næringsmulighet,
og få tarmen til å fungere ordentlig. Så det var jo det siste jeg ville gi opp av matvarer. Men jeg hadde jo forsøkt det før, å kutte ut melk, at det fungerte så godt, men det har jo noe med helheten også. Det var jo ikke bare den melka, det var hele kostholdet som måtte endres på. Og det er jo veldig individuelt. Noen tåler jo det kjempegodt. Ikke sant? Så det må man prøve seg fra. Men det tar tid. Altså jeg måtte være tålmodig og
å holde ut en stund. Hos noen tar det sikkert kortere tid, men det kommer jo an på hvor man er og når man starter, hva er det du skal forbedre. Ikke sant? Du hadde jo mange symptomer. Jeg hadde mange symptomer, og var nok veldig sliten og veldig stresset, og måtte ta tak i det også. Men det å spise et
Mye mer variert og plantebasert kosthold har gjort underverket for meg, og jeg har ikke disse symptomene lenger som jeg snakket om i sted, og jeg har mer energi, jeg har mer overskudd, og jeg er i jobb, og det var jo det viktigste for meg, å kunne komme tilbake til jobb, og være i full jobb, og gjøre det jeg har lyst til.
Og når jeg ser på deg nå, så har du veldig mye energi. Så nå føler du deg frisk. Nå føler jeg meg frisk. Og det er derfor du har så mange engasjementer rundt å hjelpe andre. For du er jo psykiater. Det er jo mange som ikke vet det, men først tar man legestudiet, så skal man ta turnus, og så skal man spesialisere seg. Og det tar jo fem-seks år å spesialisere seg videre etter det for å bli psykiater. Og da blir man spesialist i psykiske lidelser. Ja.
Men du har tatt med deg erfaringen dine inn i dette, som har jo sikkert vært en veldig god kunnskap å ha med seg når du behandler andre. Og vi skal jo snakke om dette med mentale lidelser.
Du fortalte meg om noe jeg ikke har satt meg så inn i, at det er en ny bevegelse på gang som heter ernæringspsykiatri. Kan ikke du fortelle meg litt om det, for det synes jeg var kjempespennende. Jeg har ikke sett noen andre i Norge som holder på med dette. Jeg har heller ikke brukt det inn i sykehuset i stor skala tidligere.
enda, men internasjonalt så er det en voksende bevegelse, Nutritional Psychiatry, som en del psykiatere fronter, og det er skrevet en del bøker om emnet, altså det omhandler som det ligger i ordet, hva kan ernæring
gjøre med oss for å styrke den mentale helsen. Det har gjort ganske mange studier etter hvert på at mat er ekstremt viktig, for eksempel for å forebygge, men også reversere depresjon. Og dette synes jeg er så spennende, og jeg håper jo etter hvert at vi får det også inn som et
som en del av behandlingen ved norske sykehus, at det kan være noe man kan ha ved siden av for eksempel vanlig samtale-terapi hvis man kommer til en poliklinikk. Dette er jo enormt at man begynner å se på at ernæring har en sammenheng med depresjon, bare for
Ti år siden var det jo ingen som snakket om det. Og det er jo nesten litt rart at vi tenker sånn, eller at vi har tenkt sånn, at det ikke er noe sammenheng, fordi at hjernen er jo et organ på like linje med hjertet vårt, eller nyrene våre, eller tarmene for den del, og det er jo ikke så rart at
Hjernen vår er like avhengig av å ha god blodsirkulasjon, få levering av næringsstoffer og få nok oksygen, akkurat som hjertet vårt er, for å være frisk. Det er akkurat det næringspsykiatri dreier seg om. Å se på hvilke næringsstoffer det er som skal til for at hjernen fungerer optimalt og får det den trenger.
Og da kan vi forebygge sykdommer som oppstår i hjernen, og det kan jo være både neurologiske sykdommer eller psykiatriske lidelser. Så man tenker at ved å gi kroppen god næring, så gir vi god næring til hjernen, og da vil hjernen også være mer motstandsdyktig, for å si det veldig enkelt. Ja, men du har jo
masse forskning som underbygger det du sier. Og jeg snakket med Hokayo Norengen, en hjerneforsker, som snakket om akkurat det samme. Jeg ble så glad når hun tok opp dette med at
For å styrke også sin mentale og hjernehelse, så må man se på andre faktorer som kosthold. Så det er jo kommet mer og mer inn i feltet. Så da er vi jo inne på, hvorfor skal vi styrke hjernehelsen vår? Hvis vi ikke har noe å plage med hjernen vår, hvorfor skal vi ha en gudd å styrke den? Jeg tenker, alle er jo...
Eller vil jo ønske å ha en hjerne som fungerer så godt som mulig. Så jeg tenker at det bør opp til alle. For vi ønsker jo å ha bedre konsentrasjon og fokus når vi er på jobb, eller uansett i livet. Det kan hjelpe med hukommelsen. Vi ønsker jo å ha så god hukommelse som mulig. Og ikke minst for å forebygge sykdommer. Forebygge eventuelle fremtidige sykdommer. Så det å ta vare på hjernen er jo like viktig som å ta vare på hjertet.
Men heldigvis så vil jo et kosthold som er bra for hjernen, er jo ofte bra også for hjertet. Ja, alt henger sammen der. Og så er det jo dette med, nå skal vi snakke mest om maten i dag, men også for å styrke hjernen, så er det jo av livsstilsfaktorer da, så er jo mat veldig viktig, men også stressmestring, hvile og søvn.
Og ikke minst bevegelse og trening, det vet vi, og styrker også hjernen. Så når man snakker om å styrke hjernen, så er det jo flere ting som er viktige. Og vi må også nevne da, også mental trening. Løse kryssord eller lese en bok om et helt annet emne enn det du vanligvis jobber med til vanlig, eller andre sånt.
Sånne ting, prøve å huske hva du skal kjøpe i butikken uten å skrive en huskelapp. Alle sånne ting er jo med på å styrke hjernen. Ja, det synes jeg også er litt fascinerende, det her med å tenke på hjernen som en muskel. Man kan ikke slutte å
bruke en muskel og ikke tenke at den blir saker, akkurat som hjernen man må jo hele tiden holde den i gang og tenke og gjøre nye ting og lære seg noe nytt det vil hjelpe deg det vil hjelpe hjernen din men da må vi jo komme inn på hva skal til for å styrke hjernen du har snakket om at fysisk aktivitet hjelper kan du kort fortelle hvorfor hjelper det? jo
Når vi trener enten styrke, eller er ute og løper, eller gjør andre ting som belaster hjertet vårt, altså at vi får opp pulsen og puster litt mer, så produserer hjernen, eller frigjør en del av det stoffet som heter kjøkkenet,
BDNF, Brain Derived Neurotrophic Factor, som er hjernens veksthormon, kan vi kalle det. Og dette hormonet, det hjelper til med fornying av celler, og når man skal danne nye nervebaner i hjernen, så er BDNF veldig viktig. Og når vi ...
For eksempel hvis vi går i samtaleterapi og skal få til endring fordi vi har en eller annen lidelse, så er jo dette veldig viktig å ha mye av dette hormonet. Så å trene hvis man går til samtaleterapi er kjempeviktig.
eller hvis man skal få til endring på andre områder i livet, så ønsker du mer av dette hjernens veksthormon. Jeg blir så glad for at du sier dette, Gunnil. Det som jeg har lært, som jeg også synes er veldig fascinerende, er at du trenger ikke å ta en times løpetur. Du produserer BDNF.
bare av å gå fort eller ta deg som som jeg pleier å løpe 8-10 ganger opp en bakke det tar 20 minutter, ferdig med det men det er så lite som skal til for å få opp disse nivåene og få god effekt av trening da det er veldig bra at du sier, for det er veldig lett å tenke at ja, men trening er ikke noe for meg så det er
Heller være. Man må ha de lavtengende fruktene. Vi er ikke alle atleter som skal springe maraton. Men kroppen vår er laget for å være i bevegelse. Derfor er det så viktig. Trening er viktig, men det vi skal fokusere på i dag er mat. Det har du virkelig spesialisert deg i. Hva er det ...
Hvordan hjelper maten hjernen vår? Du må forklare det helt fra starten. Hvorfor kan mat påvirke hjernen vår? Det er jo veldig komplekst, og det er mange som... Jeg skjønte jo ikke denne sammenhengen tidligere. Ja.
Jeg tror jeg må ta det litt enkelt, og det er jo litt sånn som jeg sa i sted, at hjernen er like avhengig av disse næringsstoffene som alle organene våre er, og få byggeklosser også til signalstoffer som nervene skal sende rundt, så det er klart at hvis vi spiser et kosthold som er basert bare på ultraprosessert mat og ikke har så mye næring i seg, så er det ikke bra for hjernen, overordnet sett.
Men jeg har delt det litt opp på hvilken måte mat styrker hjernen. Og da er det mat som kan være bra for tarmen vår, som vi har snakket en del om før. Fordi vi vet at det er en sammenheng mellom tarm og hjerne. Hjernetarmaksen som vi snakket en del om sist. Så det å ha en balansert tarmflora, det demper inflammasjon. Inflammasjon kan også påvirke hjernen. Det er det gjort studier på at økt tarmflora
og derav neuroinflammasjon kan føre til depresjon. Så mat for tarmen, det er veldig viktig. Og mat for tarmen, det er jo spesielt fiberholdig mat, altså fra planterike, ikke sant? Det er...
grønnsaker og frukt og nøtter og bær og alt dette. Og det er også fermentert mat, fermentert kål som du kan lage hjemme, eller kefir eller yoghurt eller andre type matvarer som gir disse probiotikene, altså disse gode bakteriene for tarmen.
Et mangfoldig liv i tarmen er bra for hele kroppen, også for hjernen. Så det er det første punktet av mat som er bra for hjernen. Og så er det dette med mat som gir god blodsirkulasjon, som jeg var så vidt inne på i sted, at blodsirkulasjon også er viktig for hjernen. Og da er det spesielt to matvarer som skiller seg ut der, det er grønne blader og høyre.
Alt er grønne blader, så det kan være mange ting. Salater, spinat, alle forskjellige kålsorter, og de kan være både røde og grønne. I tillegg rødbetter,
Disse rødbøtter og grønne blader er gull for blodsirkulasjonen fordi det inneholder nitrogenstoffer som i blodet omdannes til NO, nitrogenmonoksid. NO er veldig bra for å gi, har man sett på studier, at blodårene blir mer elastiske i timene etter at man har spist det, og det blir gøyere.
glattere blodårer på innsiden jeg vet ikke akkurat mekanismen der men man har sett bra blodsirkulasjon hos de som spiser disse matvarene så det tenker jeg er liksom nummer en mat for hjernen er disse grønne bladene og rødbøtene rødbøtjuice er også en fin måte å få i seg er det godt? nei
Men det er helt greit. Jeg har aldri smakt det. Har du ikke smakt det? Nei, og når du sier det der, jeg leste faktisk nettopp en artikkel på Harvard Health som støtta det du sier da. De har gjort studier der de sjekket blodsirkulasjonen blant annet til jern etter at man har spist spesielle matvarer. Og man ser økt oksygenering til jern nå.
noen timer etterpå. Jeg synes dette bare er så spennende, og det er jo helt i starten av studiene, og det er kjempe mye mer vi skal studere, men vi vet jo at vi begynner i hvert fall å se sammenhengene. Ok, så mat for tarmen og mat for blodsirkulasjon, er det noe mer? Ja, så er det jo mat som øker frigjøring av dette stoffet vi snakket om i sted, BDNF, dette veksthormonet, og det
Jeg husker ikke hvor jeg så det, men det er noen studier som har vist at spesielt middelhavskosthold, hvor det har veldig mye grønnsaker og nøtter og belgevekster, og ikke minst en god kilde til omega-3, det har gitt økt frigjøring av BDNF. Så det er ikke bare trening som gir det, det er også gode matvalg da. Interessant. Så det er viktig. Og så er det mat som hindrer oksydativ stress, altså...
Hjernen er ekstra utsatt for oksydativt stress. Hva er det for noe? Oksydativt stress er litt vanskelig å forklare på en enkel måte, men det er på en måte en vedvarende ubalanse mellom antioksidanter og reaktive oksygenforbindelser i kroppen. Oi, det hørtes komplisert ut. Ja, sånn at bare når vi spiser eller vi utsettes for stråling fra sola, så ...
så slippes det ut frie radikaler i kjemiske prosesser i kroppen, og disse må fanges opp av antioxidanter. Veldig enkelt og grovt, eller sikkert ikke enkelt forklart, men veldig grovt forklart. Antioxidanter
finnes i alt som det er sterke farger i. Så her pleier jeg å si, spis regnbøen, for da får du mange forskjellige typer, og så er det sånn at antioxidanter kommer i mange former og har forskjellige navn, og de har ikke bare den jobben
Som å fange frie radikaler, de har også andre typer funksjoner i kroppen, og mange funksjoner som vi foreløpig ikke forstår. Men vi ser at hvis vi får i oss mange av disse type antioxidantene, så gjør det noe bra for oss, og det er veldig bra for hjernen. Og for hjernen er det spesielt bra, som sagt, for å hindre dette oksidative stresset. Og vi snakker jo ofte om blåbær, at blåbær er bra for hjernen, nettopp på grunn av dette.
Men også andre typer bær med sterke farger vil gi det samme. Ja, så det er jo utrolig mye mat som rett og slett kommer fra naturen, og som har bevart sin helhet. Og der har du bær, grønnsaker, frukt. Ja, veldig bra. Det går igjen dette med grønnsaker og frukt. Ja, det gjør det.
Og det siste punktet jeg har, jeg skal bare si det i forhold til hva slags mat vi skal spise. Så bare ett punkt om hva vi ikke bør spise så mye av, og det er dette med ultraprosessert mat. Og helst ikke få mye mettet fett heller. Fordi at ultraprosessert mat kan gi, det er ikke bra for tarmfloraen, og gir...
Økt inflammasjon Som vi har vært inne på før Ja, ok Og så gir det jo ikke noe næring Det gir jo ikke noen av disse byggeklossene som vi trenger Fordi at veldig mye av Disse antioxidantene er jo tatt bort Fibrene er jo tatt bort Så det er jo tomme kalorier på en måte Som bare forvirrer kroppen
Fordi at det er gjort så mye med maten, altså ultraprosessert mat, betyr at det er gjort så mye med maten at det er ganske langt fra sånn som den så ut når den vokste i naturen til det ferdige produktet. Og det kan jo forvirre immunsystemet vårt, ikke sant? Gjenkjenner ikke maten. Det kan se ut som en fremmed inntrenger, og så skaper det en inflammasjon da. Ja.
Det er noe jeg har fokus på i flere episoder, og dere kan høre de episoderne om ultraprosessert mat, men det er jo flere og flere studier som viser hvordan det kan føre til sykdom, rett og slett. Så
Jeg synes dette var fem veldig gode punkter. Jeg skal bare oppsummere det du sa. Mat som er bra for tarmen er viktig for hjernvare, mat som er god for blodsirkulasjon, mat som øker frigjøringen av brain-derived neurotrophic factor, BDNF,
Og mat som hjelper da mot oksidativt stress og unngår for mye ultrapiserte og metafette. Jeg synes det var veldig fint. Og i denne artikken jeg nettopp nevnte fra Harvard Health, så skrev han om noen vitaminer og mineraler som var viktige for hjernen. Vet du noe om dette da?
Ja, altså det er gjort en annen studie også i forhold til disse næringsstoffene, for jeg vet ikke hvilken du henviser til nå, men det er jo...
En psykiater som er en kjent ernæringspsykiater, som heter Drew Ramsey fra USA, som har skrevet en bok som heter Eat to Beat Depression. Og i den boka så har han også lagt ved en sånn...
ikke hva jeg skal kalle det på norsk, men det heter The Antidepressant Food Scale. Så han og en kollega har gjort en studie hvor de har gått igjennom, det er en slags oversiktsartikkel, hvor de har gått igjennom alt som de har funnet om disse næringsstoffene i forhold til depresjon da.
Og så har de laget en oversikt over hvilke stoffer som er viktig å få i seg for å hindre eller forebygge depresjon. Og så har de laget en skala til som ser på hvilke matvarer er det, hvor finner vi disse. Og disse næringsstoffene, for det var jo litt svar på spørsmålet ditt, var det ikke det? Jo, men det er veldig interessant. Ja, og...
De fant de tolv viktigste stoffene som vi trenger. Det kan du kjapt ramse opp. Da er det jern, omega 3, magnesium, B-vitaminene, B12, tiamin og folat. Så er det selen, kalium, vitamin A og C også.
Ja, og det hører man jo hele tiden også, du må huske å få i deg nok mat med sink og mat med magnesium. Jeg har lest en studie faktisk som viste at 68% av alle amerikanere får i seg for lite magnesium. Men hvordan mat skal gi oss nok av disse næringsstoffene? For det er jo veldig mye forskning på dette med å ta multivitaminer, men det er ganske sånn...
det er ikke så mange studier som bekrefter at det faktisk hjelper. Men å få vitaminene gjennom maten er jo det aller beste. Ja, og det er et viktig poeng det med multivitaminer. For nå nevner jeg alle disse her, så er det veldig lett å tenke at jeg tar multivitamin. Men sånn som spesielt disse metallene her, jern og sink, det trenger vi, men vi trenger det
ikke i for store mengder. Det kan være farlig for hjernen å ha det i for store mengder. For det hoper seg opp, så vi blir ikke kvitt det. Så det er ikke bra å ta tilskudd med for mye sink og hjern, er i hvert fall det jeg har lært. Så å få det fra matvarer er mye bedre. Han har laget en oversikt også over disse matvarene, og som du sa i sted, frukt og grønt, ja det kommer veldig høyt opp.
spesielt grønne blader øverst på den listen hans jeg har ikke den foran meg nå men der står brønnkarsje og hva er det brønnkarsje? brønnkarsje
Det er noen grønne blader. Det ser ut som en urte. Det er ofte i litt sånn oppskrifter hvis man søker på grønne juser eller sånn. På engelsk heter det watercress. Men det er også sikkert mye brukt i USA, men jeg har ikke sett det så mye i Norge. Men heldigvis så kan man også finne ting på den listen som vi får tak i i Norge. Og da er det jo alle disse grønne bladene igjen med spinat og salat og
Grønnkål og vanlig kål, det kommer veldig høyt opp. Paprika kommer høyt opp, og mange andre typer. Brokkoli, rosenkål. Og så er jeg fra den animalske verden, så det som kommer høyest opp er østers. Østers! Det spiser jeg ikke så veldig mye av. Østers, skaldir, skjell, liksom, var det topp. Og så...
Når det gjaldt kjøtt, så var det innemat, sikkert fordi det inneholder jern, men da igjen, hvis man spiser veldig mye av det, så er det lett å få for mye jern. Så jeg tror vi skal tenke at når vi spiser kjøtt, så må det være ikke for mye og av god kvalitet, og så prøve å få i seg veldig mye av disse grønne tingene og fargerike tingene.
bærende. Ja, og jeg følger jo en veldig flink lege som forsker på tarmflora og er veldig opptatt av dette med vitaminer og mineraler, Tim Spector. Og han prøver jo å få i seg 30
Planta i løpet av uka Og jeg tenkte 30 Herre min, hvordan skal det gå Og så begynte jeg å telle opp da Og når man først begynner å bli litt interessert Så bare i brød man spiser Så kan man ta i gresskarkjerna Linfrø Altså man kan ta i Valnøtter, man kan ta i masse Så du får seks forskjellige bære fra Brød du spiser
Og så er det jo havregryn, det er jo plante, havre. Så det er ikke bare frukt og grønt. Du trenger ikke spise 30 forskjellige frukt og grønt, for da er det jo veldig vanskelig å finne ut. Men gå gjennom det, det er litt interessant. For da, når du spiser såpass variert, så får du veldig mye forskjellige typer vitaminer og mineraler og næringsstoffer i deg, som vil hjelpe deg å få nok av disse stoffene som vi trenger. Og da får du nok
Hvis du spiser variert, hvis du spiser 30 planter i uka, så er du på god vei. Du trenger ikke spise 30, men det handler jo særlig mye om det. Jeg har også vært veldig opptatt av det, og hatt det som en utfordring. Men så bør man jo se på, får jeg nok omega 3, hvor er omega 3-kilden min?
Og det er jo disse forskjellige frøene for eksempel, skiafrø, linnfrø, valnøtter, eller fet fisk. En omega-3-tilskudd, tror jeg. Ja, det kan man også ta. Og det tar jeg selv. Ikke tran, men jeg tar noen andre kapsler. Og det er lettere å få i barna, men man finner sin omega-3-tilskudd, da er man på den sikre siden, så får man is av det. Ja, ja.
Også er det B12. Hvis man spiser hovedsakelig plantebasert kost, så er det lite B12-kilde i et sånt kosthold, og da er det viktig med tilskudd. Jeg ser også ofte B12-mangel hos folk som spiser kjøtt, selv om det er vår hovedkilde til B12. Og det kan jo handle om at man har litt dårlig opptak, for du vet at B12 er jo litt med en gang man har bøk.
ikke sant, gastrit, altså magebetennelse eller et eller annet, så kan jo det gjøre at opptaket blir dårligere. Det kan være mange årsaker til det. Så det er ikke så uvanlig, har jeg sett både da jeg jobbet som almenlege, også nå som psykiater, å se at folk har litt lav B12. Så det er veldig viktig for hjernen. Fordi B12 er spesielt viktig for denne myeleniseringen, altså denne isoleringen rundt nervekontrollen,
cellene, altså disse... Nevronene. Nevronene, ikke sant? Og nervesignalen i hjernen vil gå mye saktere hvis vi ikke har nok isolasjon rundt nevronene. Så B12, ekstremt viktig. Folat også vil jeg trekke frem. Det skulle ikke tas som tilskudd, men folat er ekstremt viktig for hjernen vår. Det finnes i grønne plader, det har vi jo snakket masse om.
Men også belgevekster, det er noe vi ikke spiser så mye av i Norge, det er jo det samme som kikkerter, bønner, linser og grønne erter.
Og det er jo billig og sunt. Før sa man jo fattigmannskost til bønder, men det har vist seg at det er kjempegod kost også. Så det er jo mange studenter som begynner å lage seg linsesuppe for å spare, og det er jo fantastisk. I går lagde jeg en linsekryte
Og jeg er ikke så god på å følge oppskrifter, så jeg bare tar det jeg har. Og den ble jo litt spesiell da, men det er jo bare å liksom ta i en kasserolle litt smør, og så tar du hvitløk, litt forskjellige rotgrønnsaker. Jeg har alltid noen rotgrønnsaker liggende i kjøleskapet når det er nød og jeg ikke har handlet på i stund. Og så tar man bare, for eksempel, jeg tar...
kokosmelk og litt hermetiserte tomater. Og bare røre alt sammen. Koka det godt opp med krydder og det du liker. Hiv opp i masse linse, så har du en super linsegryte. Og det som er så morsomt her i huset, er at han minste han omtom på to år. Han...
Jeg elsker det når jeg lager linsesuppe. Han på syv er ikke så fan, men han må smake noen skje i hvert fall. Så det er jo så enkelt også. Ja, det er det. Det er enkelt, og faktisk pelgevekster er veldig billig. Og siste jeg var på Meny, så hadde de ti kroners marked, og fikk du økologiske linser, ferdigkokte, ti kroner i boksen. Og det er en veldig god erstatning for for eksempel kjøttdeig, hvis man skal lage en eller annen
pasta bolognese, så kan du bare bytte ut kjøttet med linser til 10 kroner, og så har du middag. Eller, hvis du ikke vil gå så drastisk til vei, så kan du bytte ut halvparten av kjøttet med linser, og så får du posasekk. Jeg kom på, svikeparen min var på besøk hos oss en gang, når vi bodde i Nord-Norge, og så gjorde vi det, vi bytte ut linser med kjøttet i.
og vi hadde jo held på med det så lenge at vi tenkte ikke engang over det når vi skulle lage taco bare med linse for vi synes jo det smaker like godt men han var jo helt sjokkert han trodde jo at vi tullet med han
Og til slutt så innså han at vi ikke tullet med han, og da sa han, ja, jeg kan være og kjøpe kjøttet, altså. For det er jo noe av det der med å tulle med tacoen, det skal man jo ikke gjøre før man har, man bør i hvert fall si ifra på forhånd. Men etter å smakte, så var han også solgt. Så nå bruker han å ta half and half med linse og kjøttet. Ja, så bra.
Så det er sånne enkle triks man kan gjøre. Men Gunnil, du har kommet masse bra her, og det er ikke tvil, få i mer grønnsaker og frukt, belgvekst og nøtter, så kan man gjøre veldig mye for helsa. Men
Det man har sett er at veldig mange mister motivasjonen for at de tenker «Åh, ja, men denne effekten ser jeg når jeg er 60 år, og det er ikke sikkert jeg lever så lenge, og hvorfor skal jeg ikke nå hvis man ikke har så mye helseplager?» Men jeg fant en studie som jeg synes var kjempespennende. De har fått over 12 000 deltakere i Australia hvor de har følt deres matdagbok over lang tid. Ja.
Og så så de at for de som fikk mer frukt og grønt i kostholdet sitt, hadde det en umiddelbar effekt. Vet du hvordan? Nei. De ble i mye bedre humør. De så at de som økte med åtte servings, åtte porsjoner av frukt og grønt om dagen, så det var jo ganske mye da,
fra å ha veldig lite frukt og grønt i kosten til åtte om dagen, de fikk en økning i da...
På den lykkeskalaen tilsvarende fra å gå som arbeidsløs til å ha jobb. Så stor endring ble det i deres liv. Det har jeg også hørt flere studier om akkurat det, at det kan gi ganske rask endring i humør. Og jeg har også sett det med folk jeg jobber med, og mann til en av mine veninner, etter at hun prøvde å legge om litt i en...
Han sa jo det, jeg har fått en blire kone. Så det var utrolig morsomt. Hyggelig tilbakemelding. Men når det gjelder i forhold til dette med psykisk helse, som jeg er veldig opptatt av, så er det også skrevet flere bøker om emnet som er basert på utallige studier. Og jeg kan spesielt anbefale boka til Felice Jekka, «The Brain Changer».
Boka til Dr. Uma Naidoo heter «This is your brain on food». Vi må ta med den til Drew Ramsey i «To beat depression», hvordan antidepressant food scale kommer frem. Der kan man fordype seg videre i alt dette med kosthold og mental helse. Ja.
For å runde av er det en stor sammenheng med hvordan vi lever og hvordan vi har det mentalt. Fysisk og mental lidelse henger tett sammen. Det er jeg så glad for at det er blitt almenakseptert. Det er mye man kan gjøre for både vår fysiske og psykiske helse sammen.
ved å gjøre noen livsstilsendringer som blant annet det å endre kostholdet sitt. Så jeg er så glad for at jeg får lov å ha deg i studio og jeg får lov å dele ditt gode budskap, Gunnhild. Hvis mine lyttere har lyst til å nå deg, hvor kan de finne deg? Dere finner meg på Instagram, drgunnhild, det er Gunnhild. På Facebook er det det samme navnet.
Og nettsiden heter drgunil.no.
Ja, så bra. Da sier jeg tusen takk for at du ble med i dag. Takk for at jeg fikk være med, Anette. Så jeg håper jeg blir invitert tilbake. Det blir du. Og hvis dere vil ta kontakt med meg, eller har noen tilbakemeldinger på denne episoden, kan dere bare skrive under episoden på Instagram eller Facebook. Og med det ønsker jeg dere en kjempefin dag.
Ta vare på tarmen og hjernen. Ha det godt!