Nye episode av Relasjonspodden, ute nå. Relasjonspodden tar ikke sommerferie. Vi svarer på allskens spørsmål om relasjoner som kommer inn til oss. Det kan være problemer med svigers, mordatterforholdet, den kjipe kollegaen, den sure naboen, eller den håpløse kjæresten. Ferske utfordringer for alle og enhver. Hver torsdag i hele sommer. Hør Relasjonspodden gratis, der du hører podcast.
Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.
Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast.
Nå er vi akkurat ferdig lest. Vi har lest fra perm til perm den nye boken til Erik og Sofie Hekseberg. Den heter «Et nytt blikk på kolesterol. Er vi blitt lurt?» Dette var spennende og tøff lesing.
Ja, og vi har jo vært så heldige å ha hatt både Sofie Erik som gjester på podcasten vår ved flere anledninger, og vi kan liksom aldri lære nok. Vi synes dette med kolesterol er kjempeinteressant, både for å forstå om det er noe man kan gjøre for helsen vår, for at det er
skal være et kort og balansert nivå, men også om vi rett og slett blir stadig lurt av det som blir sagt rundt omkring og det vi får beskjed fra fastlegen vår når man leser prøvene. Ja, og når vi nå har lest boken, og hvis vi tenker som Erik og Sofie, så vil jeg jo si at vi absolutt har blitt lurt. Det er vel det vi ser, og at
Det er utrolig mange i Norge som går på kolesterolsenkende medisiner som kanskje ikke hadde trengt det. Vi som biohackere vet jo at det er så mye du kan gjøre med livsstilen din, kostholdet og sånne ting, før man går på medisiner. Ja, faktisk 600 000 mennesker går på kolesterolsenkende medisiner i Norge. Det er så mye, og 450 000 har hjerte- og karssykdommer påvist.
Så det er jo klart at dette er et tema vi er nødt til å fordype oss i, og i dag så er det jo Erik Hekseberg som er vår gjest, og vi snakker mye om innholdet i boken, og hvordan han ser på helsesituasjonen i Norge, hvilke kostholdsanbefalinger vi får, og om vi kan stole på disse. Hva synes du om det han forklarer rundt dette, Alette?
Jeg synes vi får oppklart en del, vi får begreper som vi får forklart, og han forteller jo også litt om historien bak, hvordan dette skjedde, at vi plutselig ble lurt, og særlig dette med transefette, hvordan det har påvirket ekstremt mye av det som har skjedd rundt kolesterol i den senere tiden.
Og så oppklarer han litt rundt alle de rettsene vi har. Er det skadelig å ha høyt kolesterol? Får man tette blodårer om man spiser fet mat? Du og meg er helt utusjøre for vi spiser mye fet mat. Og vi har jo også veldig høyt kolesterol begge to. Men ifølge Erik og Sofie så
så trenger vi jo dette kolesterolet. Kroppen laver det jo selv. Hvis vi prøver å dempe det og ikke vil ha det, så er det helt essensielt. Og særlig i hvordan vi produserer D-vitamin er det jo superviktig. Nå er vi litt spente på hva dere der hjemme tenker. Tror dere at vi får tette årer av å spise fet mat? Og vet dere hva som forårsaker åreforkalkning, tette årer?
Ja, det skal bli spennende å høre. Ja, men hele intensjonen vår både med podcasten og med å spre informasjon er jo å se på de muligheter vi har til å holde oss så friske og oppegående så lenge som mulig. Vi har lyst til å optimalisere helsen vår.
Og så er det tilbake til det at man ønsker å se på det bakenforliggende. Og det er jo klart at har du fått et hjerteinfarkt, så er det ikke da du ser på situasjonen på hva du har gjort de 30 årene før. Så her og nå, det er nå vi skal agere. Det skal vi. Og da gjør man det ved kosttolk, en dag. Og vi er jo veldig glad i ketomat. Det er vi, og det får du høyt kolesterola, og det lever jeg godt med i hvert fall.
Tilbake til hvorfor får man disse sykdommene? Hvorfor blir årene tette? Hvorfor lider man av hjertokalsykdommer?
Fordi det er sånn nå, sier Erik, bare hør på episoden, at man har mer kontroll på hjertekarlssykdom på grunn av medisiner, på grunn av statins, på grunn av stent. Ja, man kan faktisk leve med hjertekarlssykdommer. Så da hopper vi inn i episoden. Håper dere koser dere like mye som jeg alltid gjør sammen med Erik Hekseberg. Takk.
Hei Erik, så hyggelig å ha deg tilbake på podcasten vår, og gratulerer med bok. Den har vi, Monika og jeg, hatt veldig glede av å lese. Tusen takk for at du ville komme. Takk for å bli invitert, og veldig hyggelig og spennende at dere har lest boken. Du, hvordan har det gått å skrive bok med kona?
Det går faktisk bedre enn man skulle tro. Selv om jeg får hele tiden instruksjoner om å prøve å gjøre det litt enklere. Men det er jo da den lille utfordringen, og det har vi jo fått også fra redaktøren vår. Men det er et komplisert emne, og vi skal også føle at vi må ha litt dekning for det vi skriver. Og da må vi ofte...
kanskje gjør det ta med litt mer detaljer enn det som er nødvendig for alle men det er nødvendig for det vi vil kalle for vår troverdighet og at vi faktisk har gått skikkelig inn i dette og at vi vet hva vi snakker om
Det er nesten som man kan føle litt innimellom når Sofies stemme er der, og jeg synes det er utrolig bra at man er to, for da kan vi jo gjøre akkurat det, prøve å få det så forklarlig som mulig, for det er et litt komplisert tema, dette med kolesterol, som det skal handle om i dag. Og du, Erik, du er her for å utfordre helsepersonells anbefalinger og råd, men er det så ille i Norge at vi ikke kan stole på disse? Ja, det kan vi si.
Kort og brutalt, de rådene du får er egentlig beheftet med feil.
Det er slik at mange av de som får høre at de har et forhøyt kolesterol, har et alldeles utmerket kolesterolnivå og har en sammensetning som er alldeles utmerket. Mens folk som får høre at alt sammen er sårevel, har egentlig en sammensetning av kolesterol eller fettstoffen i blodet som er utmerket.
knyttet til økt risiko for hjertekallsykdom. Så her er det noen som går, altså summen av det blir ganske mye feil informasjon. Dette kommer vi tilbake til. Men hvordan ble det sånn? Kan du være så snill og gi oss et kort historisk tilbakeblikk, kostholdsanbefalingene, og hvordan endte vi opp her? Endringene som skjedde i 2015 blant annet, og ja...
Jeg kan ta den korte historien. Særlig etter 2. verdenskrig så får vi en slags epidemi av hjertekarsykdom. Det blir plutselig en voldsom økning utover de 60-årene og 70-tallet med hjertekarsykdom. Da er det noen som mener at dette skyldes at vi spiser for mye fett.
Og man ser en sammenheng, en statistisk sammenheng med et høyere kolesterolnivå. Og noen finner da en sammenheng med et økt inntak av fett og at dette henger sammen med det hele. Det som man da etter hvert begynner å skjønne, det er at det ikke er hvilket som helst fett som er problemet.
Det store problemet er det som heter transfett, eller industrielt transfett, som margarinene våre var fulle av på 50- og 60- og 70- og 80-tallet, men hvor man faset ut dette stille og rolig i løpet av 90-årene. Men dette transfettet oppfører seg fysisk.
Den fysiske egenskapen er at det er hardt i romtemperatur. Derfor trodde man at dette transfettet var mettet fett. Men biokemisk er det ikke mettet fett. Biokemisk er det et fremmed fett som kroppen har et problem med å håndtere. Det er et umettet fett, men kroppen kjenner det ikke igjen.
Når det blir store mengder av dette, så skaper det et problem for kroppen. Det har vist seg at hvis to energiprosent av maten inneholder transfett, så betyr det en risikoøkning av hjertekasssykdom på en størrelse av 23 prosent.
Og i Norge så spiste vi jo ikke i gjennomsnitt bare to energiprosent med transfett. Margarinene, de hare margarinene som melange og den slags, de var inneholdt mer enn 30 prosent av transfett. Og nordmenn spiste margariner i bøtter og spann ca. 24 kilo i året med dette. Og gjennomsnittsnormannen
hadde en 5-6 energiprosent med transfett i kosten. Og de som da spiste mer, som noen tilfeldigvis gjør, de kunne godt spise 8-10 prosent av energien sin som transfett. Og da har du en betydelig risiko for hjertekasssykdom. I tillegg var det en ting til som hadde betydning.
Det var at det var mye høyere forekomst av røyking. Tobaksbruken var mye høyere, og jeg vet at det er en klar risikofaktor. Dessuten var det vel også et høyt sukkerpåbruk som har betydning. Jeg tror at de tre faktorene der tilsammen ga en utrolig god miks i å få til å skape hjerte- og karsykdom.
Kanskje du skulle si litt om Ansel Keys og hvordan han vidletet oss litt? Ja, Ansel Keys, han har jo da fått ansvaret for at
Vi tror at det er fett og kolesterol som er den store, som den stygge ulven. Og det er klart at til en viss grad så var det jo det, men han koblet alt sammen til mettet fett. Og problemet med videnskapen er at hvis du da først har...
slås frem en tanke, så vil du prøve å beskytte den, og ikke å utfordre tanken din. Så han da
fant at det var en statistisk sammenheng med inntaket av mettet fett og jatekalsykdom. Men han valgte ut de landene som passet i sin statistikk, så han plukket ut de som ga en fin linje, men hoppet over resten. Så hvis man tok med resten, så var det ikke noen klar sammenheng.
Helt klart, så hvis man både røykte og spiste mye sukker og var med i den kontrollgruppen, så er det ikke rart at det påvirket hjertehelsen og kolesterolet? Nei, det kan du godt si. Men poenget er at statistikk, hvis du driver selektiv utplukking av de landene som passer i statistikken din, så får du til en fin sammenheng. Så det er det som er dilemmaen her, med Ancel Keys-konsultasjonen.
Jeg tror også at en vesentlig del av det er samme blandingen mellom mettet fett og transfett. Fordi at man ikke visste at det var transfett, men trodde det var mettet fett. Derfor har mettet fett fått skylden for hjertekarlsykdom meget feilaktig.
Og det er rett og slett fordi at man har blandet transfett og melttet fett. Forskerne visste ikke om transfett, og de ble mer oppmerksom på det og problemet med det når vi kommer til 1990-tallet. Og da stille og rolig så lurer de ut transfettet fra margarinene uten å fortelle at det var det som var det store problemet.
Det blir forputt mot nå, så det er på en måte ut av kostholdet. Men hva med det mettede fettet? Vil det tette blodårene våre, eller ikke? Hva med umettet fett? Ja, nemlig. Du kan si at mettet fett er associert med litt høyere kolesterolnivå, men det er jo ikke nødvendigvis farlig. Det er jo kjekt å ha kolesterol. Det er spørsmålet hvilken form det er i.
Så er spørsmålet da, er det da, slik jeg ser det, så er det ingen sammenheng mellom inntak av mettet fett og utvikling av hjertekarsykdom. Det her er faktisk et spørsmål om ikke det å bytte ut mettet fett med umettet fett for et hjertekarsykdom. Fordi at det vi vet om denne prosessen som lager tette blodårer, så starter den som er betennelse.
disse umettede fettsyrene av typen omega 6 som er mer solsikker olje, soja olje, mais olje denne typen fett har en tendens til å stimulere betennelse og så trodde man jo da at ved å bytte ut mettet fett med flerumettet fett hvilket da reduserer kolesterolnivået så skulle man jo da redusere forekomstene etter K-sykdom
Men det er jo da gamle studier som viser at det gjorde man ikke. Til og med Ansel Keys levde jo i den vilfarelsen. Og gjorde en studie i Minnesota hvor de skulle redusere hjertekarlssykdom i sykehjem og psykiatriske institusjoner hvor de kunne kontrollere kostholdet veldig godt. Men det var en stor skuffelse. For det reduserte ikke hjertekarlssykdom. Til tross for at kolesterolnivået gikk ned så økte det forekomstene av hjertekarlssykdom.
Det samme så man i en stor studie som ble gjort på omtrent samme tiden i overgangen 60-70-tallet i Sydney, Australia, hvor menn som hadde gjennomgått hjerteinfarkt
Enten skulle de fortsette med den vanlige kosten som de hadde, eller ble satt i en gruppe som da fikk tilkjøt spesialmargarin som var rikelig på flerumetet fett.
og av omega 6-typen, og de fikk oljer av omega 6-typen, med den konsekvensen at de fikk et lavere kolesterolnivå, men dødeligheten av hjertekasssykdom økte med omtrent 70%.
Hvordan har utviklingen vært av hjerteinfarkt? Du sier noe om årsagene av arteriene som er inflammerte, men hvis du ser tilbake litt historisk på hvordan man var død av i forhold til hjerteinfarkt på 70-tallet og kontra i dag, hvilken endring ser du? Du kan si at forskjellen er at hvis du fikk hjerteinfarkt på 70-tallet, så gikk det dårlig med deg. Da havnet du på sykehus og ble liggende der og ble...
med beina høyt for å si det slik i flere uker før du ble sendt ut og hjerteinfarktet var stort og ødela store deler av hjertemuskelen og mange endte opp med hjertesvikt og dødeligheten var høy i dag så havner man inn på sykehus hvis du får for det første så oppdager man ofte de som har hjertekarlsykdom før de får hjerteinfarktet sitt
Man får symptomer på brystsmerter, smerter ute i armer, oppe i kjev og så videre ved anstrengelser. Man forstår at her er det noe som er galt.
Man er mer oppmerksom på den type symptomer nå. Det gjør at man tidligere kommer til undersøkelser som kan finne trange blodårer. Da får enten satt inn såkalt stenter, satt inn armering, åpnet opp blodårene og satt inn armering i blodårene for å holde de åpne. Eller hvis man har svært mye problemer med blodårene, så kan man ende opp med å bli operert. Men
Hvis man da også får et hjerteinfarkt akutt, så blir man nå i full fart sendt inn til sykehusene og får åpnet opp blodårene før det har gitt en stor skade. Slik at man redder hjertemuskelen. Så behandlingen er radikalt endret fra 1970-tallet. Og den...
Endringen gjør jo at det er færre som dør av det, og færre som lever med hjertekarsykdom. Men jeg vil jo egentlig si at det er ikke noe mindre hjertekarsykdom enn det det var. Kanskje snarere tvert imot. Det er jo svært mange, det er vel 450 000 eller noe i den stilen der som lever med hjertekarsykdom. Og slik at jeg tror at
Det man da prøver å late som fra våre helsemyndigheter, som at forekomsten av hjertekasssykdom er redusert ved endret kosthold, det er ikke riktig. Det er like mange som får hjertekasssykdom, men det er færre som ender opp med hjertesvikt og død av sykdom.
sitt hjerteinfarkt, for å si det slik, og sin deby av hjertekarlsykdom. Men hva mener du når du sier at man lever med hjerte- og karlsykdommer? Hva betyr det egentlig? Det vil si at da mener jeg at man har blitt for eksempel behandlet, man har hatt blodårene blitt forandret, man har fått satt inn en stent, man har hatt et hjerteinfarkt, blitt behandlet, da lever man med, men man er ikke død av det.
Mens på samme måten som før, så var det jo også slik at man fikk kreft, så var det den sikre død. Men i dag er det veldig mange som lever med kreft. De har hatt kreft og har blitt behandlet, kurert.
i beste fall, så man lever da med kreft. Men likevel så er jo dine ambisjoner da å ikke holde på å slukke branner, selv om det er en positiv utvikling, så vil du heller se på det underliggende, og da må vi gå tilbake til hva er det som skyldes alle disse her hjertinfarktene, og hva skyldes overforkalkning, hvor kommer det fra? Helt riktig. Det er klart at det at vi skal ha god behandling, selvfølgelig, altså det er jo helt topp, men vi kunne jo greie å unngå sykdommen, det er jo det aller beste.
Men hvor mye fett i prosent av spisen vi har i dag, er det likt så for ti år siden?
Ja, det er ganske likt som det det er for ti år siden, tror jeg. Og det er egentlig gjennomtatt for ti år siden, så Nordkost 3, som var en undersøkelse som viste hvor mye fett vi spiste, eller hva sammensetningen var av andre av ulike typer næringsstoffer, der sa man det at gjennomsnittsintaket, fordi de da hadde i undersøkelsen sin, tror jeg var 34 prosent,
av energien fra fett. Hvis vi går tilbake til 70-tallet, så spiste vi 40% av energien vår som fett. Så myndighetene våre synes jo da at det er greit at vi skal spise mindre fett, og de ville helst ha oss til å spise helt ned til under 30% fett. Men der kom det jo en endring hvor man plutselig skjønte at det hadde man egentlig ikke noen data og grunnlag for.
Man sa at vi egentlig ikke har noe grunnlag for hvor mye totalmengde fett vi skal spise, men vi sier at det kan man få lov til å ha opp til 40 prosent.
Men hvis kolesterolet da er fettløselig, holdt jeg på å si, det er ikke vannløselig, og må fraktes via lipoproteiner og sånn, så er det vel ganske logisk å tenke at man trenger fett. Så hva er de gode fettkildene? Og er vegetabilsk fett alltid dårlig, eller er det noe som er bra, for eksempel med ALA i forhold til omega-6? Kan du forklare oss det? Ja.
Det gunstige fettet som er vist å være gunstig, det er jo egentlig så har man jo sett at et høyt inntak av olivenolje har det i studiet vist å redusere forekomster etter kasssykdom.
Det ser vi at det er gunstig. Jeg vil også påstå at mettet fett både i form av animalsk fett og i form av vegetabilsk fett som kokosfett er gunstig. Vi ser egentlig at du får en sammensetning av kolesterol. Selv om total kolesterol kan gå opp, så får du en sammensetning av dette kolesterol som er alldeles utmerket med mettet fett. Det er også gunstig med omega-3-fett.
Men dilemma med den plantebaserte omega 3-fettet som alfa-linolensyre, som da er en...
Den viktigste fettsyren er at kroppen er litt dårlig til å omdanne den til de lange omega-3-fettsyrene. Så det kan være lurt å få tilførsel av de lange omega-3-fettsyrene som er mer det vi kaller EPA og DHA, som vi finner i særlig fiskefett, tran, er gunstig å også ha et inntak av.
Men Erik, kan ikke du bare forklare oss hva er kolesterol og hva er triglycerider? Dette er begreper som vi hører hele tiden, men jeg tror ikke så mange egentlig helt vet hva det er. Kolesterol er et molekyl som kroppen lager selv, og som vi selvfølgelig også kan spise. Men vi har en rikelig produksjon av kolesterol selv.
Vi trenger kolesterol. Det er byggesten i cellemembranen i kroppen. Det brukes til å bli skilt ut fra gallen for at vi skal kunne ta opp fett fra tamen. Kolesterol inngår også som skelette i kjønnshormoner og diverse andre hormoner. Det er også skelette i vitamin D-muligheter.
som da et kolesterolmolekyl blir omdannet først i huden og så i lever og så i nyrene til å bli et aktivt D-vitamin. Så kolesterol er helt sentralt for oss. Det må vi ha. Men så er jo da spørsmålet om det å få for mye av det er et problem.
Jeg mener at problemet ikke er mengden kolesterol. Det er jo faktisk slik at hvis du ser på den siste studien som er gjort i Norge hvor man har målt mengden av total kolesterol i blodet, den er gjort i helseundersøkelsen i nordtrøndelag. Det er nordtrønderne som blir invitert til å få målt sitt kolesterol.
Det var alle nordtrøndere mellom 20 og 75 år, tror jeg, som fikk lov til å være med i studien. Og ganske mange deltok. Det man da gjorde var etter ti år å se hvor mange av disse var døde og levende, for å si det slik. Og det man så var at de som hadde en kolesterolverdi slik som myndighetene våre sier er ønskelig,
under 5. De var de som hadde den høyeste dødeligheten. Og for kvinner var det slik at dødeligheten avtok helt systematisk med jo høyere kolesterol, jo lavere var dødeligheten.
Hos menn var det litt mer komplisert, men menn som hadde et kolesterolnivå mellom 5 og 7, hadde statistisk lavere dødelighet enn de som har et kolesterolnivå under 5. Jeg er ikke i forhold til å begripe hvorfor man skal trakte etter et kolesterolnivå under 5, hvis man har en høyere dødelighet, både for menn og kvinner.
Så det betyr at det høye kolesterolet er faktisk gunstig for helsen vår? Ja, jeg kommer inn det. Hvertfall hvis du har lyst til å leve lenge, så er det jo gunstig å ha et høyt kolesterol. Men du, hvis man har høyt kolesterol, og legen sier da, vi har jo vært innom dette før mange ganger, Erik, og vi må bare snakke om det igjen, men vi får disse tallene, og...
Man får en anbefaling, men før man da begynner på kolesterolsenkende medisiner, og du har sagt i boken din at det er 600 000 i Norge som bruker kolesterolsenkende medisiner. Stemmer det?
Ja, det er spennende. Og før du gjør dette, så vil du anbefale noen lipoprintprøver, eller hva finner de, og hva gjør eventuelt lipidklinikken? Ja, hva gjør eventuelt? Men vi hoppet over et lite spørsmål som vi var inne om her. Det var triglyceridene. Ja. Åh! Fordi at hvis vi tar disse triglyceridene, så er det
Hører man at det er tre. Det er tre fettsyrer som er bindet sammen med et glyserolmolekyl. Det er halvparten av et druesukkermolekyl, halvparten av et glukosemolekyl, kan man si, som binder disse tre fettsyrene sammen. Dette er måten som fett transporteres og lagres på.
Og det er også når kroppen lager sine lipoproteiner i leveren, så lager det først, det lager jo da egentlig i leveren, så lager vi jo da fettsyrer. Og vi har vår egen fettfabrikk.
Vi setter disse fettsyrene som vi har laget sammen til triglycerider. Så skal dette transporteres ut i blodet til vev som kan ha nytte av det. Da transporteres det i form av lipoproteiner. I disse lipoproteinene inngår kolesterol og disse triglyceridene i en salig blanding.
Enkelt og galt. Og disse triglyceridene havner da ut, altså disse fettsyrene da blir koblet av og så transportert inn igjen i fettvev og blir pakket sammen til triglycerider. Slik at det er den måten kroppen lagrer det på. Så det er egentlig den formen vi har det på i fettvevet.
Det var veldig oppklarende og god forklaring. Men så kommer vi til legen, og vi får beskjed om å ta medisiner for å senke kolesterolnivået. Det er veldig ofte fordi det de kaller det dårlige kolesterolet, LDL, er for høyt. Hva sier du da? Jeg sier at et høyt LDL-kolesterol,
er ikke nødvendigvis farlig. De gamle studiene som var fra transfettet tid, de viste en sammenheng mellom et høyt LDL-kolesterol og hjertekarlssykdom. Det er statistisk.
Hvis du går inn i dag og ser på LDL-kolesterolet, så er det ikke snakk om at LDL-kolesterolet er én ting. LDL-kolesterolet kan bestå av i ulike grad av kolesterol og fett og triglyceridene. Man kan ha store og luftige partikler eller små tette partikler.
Det har vist seg at dersom man har mye av de små, tette partiklene, så har man en høy risiko for hjertekannsykdom. Har man derimot de store, luftige partiklene, så er det ikke forbundet med hjertekannsykdom.
Det er det vi ser gjennomgående når vi ser på data på dette. Det er veldig interessant at en studie som vi faktisk ikke tok med i boken vår, som jeg ikke visste om, og den kom vel såpass sent at jeg ikke var klar over den,
før boken ble gitt ut. Det er en studie fra USA, fra en liten by som heter Framingham i Massachusetts, som har vært et forskningssenter for hjertekasssykdom i USA. Der har de fulgt
befolkningen når de har fulgt barna i denne etter flere generasjoner i denne byen og i en såkalt offspring-studie så har de da funnet at disse som da hadde fått hjertekallsykdom de hadde
en høy forekomst av de små, tette LDL-partiklene. Det var også slik at hvis de hadde tatt hensyn til dette, så hadde ingen andre målinger gitt noe mer informasjon om risiko. Slik at var dette alene som var den som ga den beste informasjonen om risiko for å utvikle hjertekannssykdom.
Uansett hvilke andre forskjellige variabler de la inn i sin modell, så ga det ikke mer informasjon. Det er ganske ny informasjon, og vi ser at her kommer det stadig ny kunnskap og ny viten, og det går egentlig i samme retning. Det som man burde stille seg det neste spørsmålet som er naturlig å stille seg, det er jo hvorfor?
får man de små tette LDL-partiklene. Jeg skulle akkurat til å spørre, hvorfor gjør man det? Ja, for det er det helt sentrale. Får du de små tette LDL-partiklene fordi du har spist mye fett? Nei, det er ikke derfor du får de. De små tette LDL-partiklene får du fordi du har spist for mye karbohydrater. For karbohydratene. Hvis du har et overskudd karbohydrater, hvis ikke karbohydratene kan brukes i musklene dine til energi,
Hvis ikke du kan fylle opp energilagrene dine med litt mer glukogen i muskler og lever, og det er ikke så mye som du kan fylle opp der, så må jo disse karbohydratene, dette sukkeret i blodet, det må jo bli av et sted. Og da havner det inn i leveren. Leveren tar seg av det, rydder opp, tar imot sukkeret, og sukkeret blir der i leveren omdannet til fettsyrer.
Og ikke hvilket som helst fettsyrer. Det er jo egentlig palmolje. Så vi har en egen palmoljefabrikk. Det er palmitinsyret som er hovedbestanddelen i palmoljen som vi lager. Og det kan gå å tenke seg at det er det som er grunnen til at palmoljen har fått et så dårlig rykte. Men da omdanner vi det til mettet fett. Og dette mettede fettet blir satt sammen til disse triglyceridene.
Og så må lipoproteiner transportere dette ut fra leveren. De er først som triglyceridrike lipoproteiner, men når de har gitt fra seg dette fettet til fettvevet, så ender de opp som de små, tette LDL-partiklene.
som da er forbundet med økt risiko for hjertekasssykdom. Så de blir laget fordi du har spist mye karbohydrater, ikke fordi du har spist mye fett. Og dette bringer oss jo tilbake til innledningen vår, når vi snakket om kostholdsanbefalingene og endringen fra 2015, hvor carbs da blir anbefalt som hovednæringskilde.
Ja, men det har man jo gjort i 50 år. Ja, men allerede for 10 år siden. Man har jo demonisert fettet i 50 år. Hovedtesen har jo vært at man skulle redusere inntaket av fett og øke inntaket av karbohydrater. Det har jo vært det helt sentrale. Og det har...
Bør det egentlig våre myndigheter trekke tilbake igjen? Dette er jo det to grunnet til at man har fått denne situasjonen. Den ene grunnen er at man trodde fett, og særlig mettet fett, var skadelig. Men det var altså transfett som var skadelig, og som da er fjernet i all hovedsak fra kostholdet.
Den andre grunnen til at ting går alldeles gærent, det er at ernæringsforskerne levde i det vilfarelse at kroppen ikke kunne omdanne sukker til fett. Og hvertfall var det veldig begrenset hvor mye man kunne omdanne til fett. Og dette har professor Begge Svihus skrevet en liten artikkel om i Norsk Tidsskrift for Fett.
ernæring slik at og den har vi referert til i boken vår og det er hvor han skriver hvordan ernæringsforskerne endte opp med
å gi folk egentlig et falskt råd om at man ikke kunne spise karbohydrater uten at det var knyttet til at man kunne utvikle fedd med eller hjertekasssykdom. Og det sto til og med på sukkerpakkene at du kunne trygt spise sukker uten å legge på deg, for sukker ble ikke omdannet til fett.
Ja, det var jo hele den fettfrie erien vi var inne i på 80-tallet, hvor det skulle være veldig greit å bare ta bort fett og spise sukkeret i stedet for. Ja, ja. Begynnelsen lå jo da i at du la ikke på deg å spise karbohydrater.
Man trodde at alle livsstilssykdommer ville bli forhindret ved at befolkningen reduserte inntaket av fett og spiste mer karbohydrater. Men så galt kunne man tro. Men ser man noen endring nå i kostholdsrådene? For nå må vel de fleste ha fått med seg dette her?
Er det noen endringer på vei? La meg si det sånn. Jeg tror de er rett og slett for flaut til å fortelle befolkningen at de har tatt så grunnig feil. Så derfor får du egentlig helt minimale endringer. Du har fått den endringen at det er greit å spise opp til 40 energiprosent med kjøkkenet.
med fett men det er ingen begrunnelse for hvorfor grensen er satt på 40% den eneste er begrunnelsen for det at det er summen av det de anbefaler av mettet fett flerumettet fett og enumettet fett
Men det er ingen begrunnelse for dette. De vet bare at de rådene de ga var feil. Det står faktisk i helsedirektoratets kostholdsråd, hvor man da finner at hvis du reduserer inntaket av fett til under 25 energiprosent, så risikerer du å få høyverdier av triglycerider,
og lave verdier av gode kolesterol som heter HDL-kolesterol og høye blodsukkerverdier. Dette er laboratorieverdiene som er forbundet med det som heter "Metabolsk syndrom" som er karakterisert med FEDME, overvekt FEDME, diabetes type 2, høyt blodtrykk. Det er dette som er laboratorieverdiene som du da ser.
Så det er jo egentlig det de da sier, det er at hvis du spiser lite fett, så har du faktisk en større risiko for å utvikle hjertekasssykdom. Men det skriver de ikke. De skriver bare halvparten av sannheten. Og det er jo det som er saken. Og det er også slik at hvis du får enda mindre fett, så får du mangelsykdommer fordi du får for lite av fettløselige vitaminer.
Og da er det jo viktig å huske på at befolkningen har faktisk blitt anbefalt i helt frem til 2014 et kosthold med mindre enn 30 energiprosent fett. Og da kan man jo da ha kommet i skade for å komme ned under disse 25 energiprosentene. Så jeg vil jo si det slik at det man har blitt rådet til er jo et kosthold som gir økt risiko for hjert- og karsykdom.
Ja, men når vi da kommer til legen så er det veldig få som vil snakke sånn som det du gjør nå. De fleste vil jo si at vi bør gå på kolesterolsenkende medisiner, men har det sin plass? Når bør man ta disse kolesterolsenkende medisinerne, eller bør man ikke gjøre det?
Hvis du har hjertekalsykdom og ønsker å spise sånn som myndighetene råder deg til, så vil jeg si at da får du heller ta kolesterolsenkende medisiner. Da kan du ha nytt av det. Hvis du har høye triglycerider, fastende triglycerider, lavt HDL, eller du tar spesialprøven med lipoprint og har høyt forekomst av de små tette LDL-partiklene,
så har du nok nytte av kolesterolsengende medisin. Men har du derimot de store og luftige partiklene, og har du ikke hjertekasssykdom, har du ikke fått påvist noe hjertekasssykdom, har du ikke noen slags åpenbare risikofaktorer for hjertekasssykdom, men du bare har et høyt kolesterolnivå, så finnes det ingen dokumentasjon på at du har nytte av det.
Absolutt ikke. Det er faktisk studier som har lett etter den dokumentasjonen og følget at det eksisterer absolutt ingen dokumentasjon for den praksisen som er ved å anbefale friske personer kolesterolsenkende medisin fordi de har høye kolesterolverdier.
Så de som ikke kan få tak i deg for å få den gode støtte og den faglige kunnskapen du har, hva gjør de? Hvor finner de lipoprintprøver, eller hvor henvender de oss egentlig? De må starte med å lese boken. Ja, det finnes det anbefaling med. Så forstår de hvorfor de skal gjøre det. Og da kan de også selv
Da vil jeg også selv kunne se på de prøvesvanene de har fått og vurdere de prøvesvanene og se om de utførte synes at de skal gå videre eller ikke. Og hvis de da lurer videre, så det å ta en lipoprint-test som man kan ta hos lab 1, det er jo en god forsikring for å vite hvordan status er.
Kan vi ikke hoppe litt videre til noe som heter hyperkolesterolemi, altså en familiær genetisk høy kolesterolverdi? Da må man i alle fall ha medisin, og hvis du ligger på et nivå på ... Først og fremst må du forklare hva det er, og hva LPA med liten a er, hvordan det må løses. Hvis du ligger på et nivå på 800-1200 ...
Hvilke tanker har du rundt det? Ja, nå har vi ikke tatt og diskutert Lp-A i boken, men kort, Lp-A er en genetisk markør som gir en økt risiko for hjert- og karsykdom.
Det man i midlertid, som jeg finner i studier, er at man sier at LP lite a har stor betydning dersom du har de små tette LDL-partiklene, men den har liten betydning dersom du har en profil med store og luftige LDL-partikler. Det vil si at disse, og det er slik at disse små, eller hvis denne LP lite a er knyttet, så vidt jeg forstår, til disse små tette,
de små tette LDL-partiklene. Det er derfor man ser at det gir en økt risiko når man har disse
Spørsmålet her blir om du da har nytte av kolesterolsenkende medisin. Selvfølgelig har du nytte av kolesterolsenkende medisin hvis du har de små og tette LDL-partiklene. Da har du kanskje enda mer nytte enn andre av disse kolesterolsenkende medisinene. Men du forandrer jo ikke nivået av Lp-lite A ved kolesterolsenkende medisin.
Nei, for det har jeg skjønt du kan ikke gjøre noen ting med, hverken kosthold. Har du det familiært, så er det noe du bare alltid vil ha? Jo, da har du en sånn familiær genetisk faktor, men så har du noe annet som heter familiær hyperkolesterolemi, som ikke nødvendigvis er knyttet til LP-lite A.
Det kan være flere ulike årsaker til at du har familiært et høyt kolesterolnivå eller høy LDL-nivå. Det kan være at du har for lite reseptorer i leveren til å ta deg av dette LDL-kolesterolet når det kommer tilbake igjen til leveren.
og derfor får en høyere verdi. Det kan gjøre at levelengden på disse lipoproteinene blir lengre, og de har et større risiko for å bli omdannet til mer oksiderte lipoproteiner, og de kan gi en mer skadelig type lipoproteiner fordi de får lang levetid. Men det er det som er det karakteristiske med de små tette LDL-partiklene, at de
har en lang levetid og er lettere for å bli omdannet til disse oksiderte partiklene som er mer skadelige for selve veggen og setter i gang betennelse. Hvis vi bare går litt til kolesterolmedisin igjen, hvilke bivirkninger kan den gi hvis vi forstår alvor skaden med å begynne med medisin her?
Ja, bivirkninger. Noen får bivirkninger. Andre behøver ikke å få bivirkninger i det hele tatt. Men det kan være bivirkninger som...
Noen opplever mer muskelskjelett, altså vondt i muskulatur, ubehag i muskler. Andre føler at de blir mer tåkehorde og får påvirkning på deres kognitive funksjon. Så her er det forskjellige ting som har betydning. Men samtidig oppi dette ligger også de kostholdsrådene man får. Så det er vanskelig å skille alt i hva som er kostholdsråden og hva som er medisin.
summa summarum, så ender de opp, mange ender opp med å bli miserable.
Da kan det være lurt å tenke på en annen måte enn det man har gjort. Kanskje man egentlig burde legge om kostholdet på en litt mer fornuftig måte, med litt mer fett, og så vurdere hvordan sammensetningen av dette kolesterolet egentlig er, og om man da trenger det. Legger du om kostholdet, så går det an å få til en profil som gjør at du faktisk ikke har nytte av kolesterolsenkende medisin.
Det er fantastisk. Vi må bare si det igjen. Denne boken var veldig oppklarende for oss som har lest den. Fra perm til perm må vi lese den igjen, og anbefale alle å lese den med nytt blikk på kolesterol, fordi man trenger mer kunnskap, og det som du sier, vi kan gjøre noe selv. Men du, helt til slutt her nå. Er du litt optimistisk? Ser du at det skjer noe positiv endring med tanke på kolesterol, eller?
Kort og konsist, nei, ok. Jeg er ganske pessimistisk, fordi det er så sterke krefter som er ute og prøver, som har nytte av at disse rådene opprettholdes. Du har en matindustri,
som dessverre har nytte av at rådene opprettholdes slik at de kan selge mer av sine produkter. Matindustrien er full av solsikker olje, sojaolje og de billige omega-6-fettsyrene. Og et høyt inntak og høyt nivå av karbohydrater. Det er stikkord i ferdigmaten.
Og du har også den andre delen av dette her, så matindustrien vil egentlig botarbeide etter fattige evne, eller egentlig ikke fattige evne, ganske betydelig rike evne. Så har du den andre delen, og det er de som lever av at du har blitt syk. Og hele systemet der, altså farmaceutisk industri og hele...
Hele helsevirksomheten lever jo av at du er syk. Det er jo ingen som lever av at du er frisk. Det er jo sablet dårlig betalt. Så for at hele helseindustrien skal tjene sine penger må de sørge for at du er syk.
Og det ligger så mye penger i å sørge for å holde deg syk, at du skjønner at, eller i hvert fall, så er det min følelse av at da er det så store krefter her som gjør at det er faktisk befolkningen selv som må forstå dette og ta skjen i egen hånd. Så det er klart at de som har lyst til å holde seg frisk er faktisk de som...
må heve sin røst. Fordi det kommer ikke fra myndighetene, det kommer ikke fra industrien, det kommer ikke fra disse faktorene, eller fra disse autoritetene som vi vil tro skulle fått beste. Tusen takk for at du kom på podcasten Erik Hekseberg. Vi er altså alle vår egen lykkes med. Tusen, tusen takk. Det har vært kjempespennende.
Takk for at jeg fikk komme. Ha det bra. Ha det bra. Det var en superspennende samtale med Erik som alltid har lett det. Ja, han er jo nærmest vår husdoktor vil jeg si. Vi kan komme til han med alt mulig. Alt det stiller han og Sofie opp. Og selv om man kanskje ikke har godt snakket om så mange biohacks vi kan gjøre, så er vel det vi kan oppsummere med er de gode tiltakene vi alltid jobber med. Og for det første er det jo kostholda.
Ja, og det snakker jo Erik også om, at har du først fått dette her, så bruk mat som medisin. Det vil hjelpe deg med kolesterolnivåene dine. Det er jo alltid et kjempegodt hack. Det er det, og bevegelse kommer deg ut. Trene, få nok sollys og dagslys, spise variert, og faste innimellom, periodisk faste.
Det er disse tingene som vi snakker om til kjedsomme for kanskje dere alle sammen, men det gjelder for absolutt alt. Men et annet hack som du gjorde med oppmerksomhet, Monika, som er kjempespennende, hvis du først bruker disse kolesterolsenkende medisinene og er litt eldre,
Over 50 er det kjempeviktig og et superhack at du også fyller på med CoQ10-supplementer, fordi det tar disse stedtene medisiner og senker i kroppen din. Det er bivirkninger med alle medisineringer, så vi vil unngå det selv, også hvis du har familiær hyperkolesterolemi.
så er det muligheter for å slippe å gå opp med medisiner. Jeg hørte fra en som hører på podcasten vår, hun har høyt kolesterol, og hun drikker da en liten blanding med en spiseskje gi, blandet med en spiseskje sitronsaft, og det har hun på tålmage, og spiser ingenting før eller etter på en time.
Nå vet ikke jeg hvorfor hun gjør det. Er det fordi hun skal senke kolesterolet og det målet? Jeg vet ikke. Etter at vi har hørt doktor Erik Hegseberg, så vet jeg ikke helt. Nei, men vi er alltid åpne for tips og råd, og elsker at lytterne våre kommer med sine hacks. Det er noe vi alltid er ute etter. Uansett, hvis dere vil ha kontakt med Erik og Sofie Hegseberg, så har de en klinikk som heter Doktor Hegsebergs klinikk.
DrHekseberg.no De har også kontor i samme byggselab 1 ute i Svannvika, og der
er det mulig å komme med sine prøver og rekvirere de testene som er nødvendige og hjelpe deg å vurdere hvor farlig det faktisk står til. Håper dere har hatt glede av episoden og igjen, boken heter Erik og Sofie Hekseberg et nytt blikk på kolesterol er vi blitt lurt på kappelen damm forelag det vil jeg anbefale dere å lese
Da gjenstår det igjen å ønske alle en happy biohacking!