‹ Tilbake till podcasts ‹ Biohacking Girls

3/11/2026

340. Fra kortisol kaos til livskraft. Idas historie om bardomstraumer , endometriose og veien tilbake

Ida Tønseth deler sin personlige historie om barndomstraumer, endometriose og fibromyalgi. Hun forteller om sin reise fra kortisol kaos til livskraft gjennom biohacking, kosthold og selvaksept. Ida er aktuell med dokumentaren «Utenfor boksen, innenfor rammene» og deltar på Biohacking Weekend for å dele sin kunnskap og erfaring.

00:00

Podimo presenterer Mamma-chatten, en inkluderende podcast for mødre som fokuserer på gode samtaler uten mamshaming.

04:07

Prosjektlederen deler sine erfaringer om å ta ansvar for egen helse og viktigheten av å eie sin egen historie.

15:08

Hun reflekterer over hvordan hun har lært å akseptere seg selv og sine mønstre, og betydningen av å være tro mot sin egen historie.

23:44

I løpet av prosessen med personlig vekst har jeg lært viktigheten av gode relasjoner, redusert stress og sunne vaner for helse.

32:33

Deltakeren deler sin reise mot bedre helse gjennom kostholdsendringer og lansering av en dokumentarserie om helse og bevissthet.

Transkript

Nämnd i episoden

Ida Tønseth

Hovedgjesten i episoden. Helseentusiast, dokumentarskaper og podkastvert, deler sin personlige reise.

Alette

En av vertene for Biohacking Girls podcasten, som også deltar i samtalen.

Anders Håkens

Samarbeidspartner med Ida på dokumentaren og Biohacking Weekend. Ekspert på helhetlig helse og testing.

Biohacking Girls

Podcasten der vitenskap møter livsstil, som er vert for episoden.

Biohacking Weekend

Et arrangement med fokus på kvinnehelse, hvor Ida og Anders er foredragsholdere.

Utenfor boksen, innenfor rammene

Dokumentarserie skapt av Ida Tønseth og Anders Håkens, basert på Idas helsereise.

Høyt og lavt

Podcasten som Ida Tønseth er vert for.

Endometriose

En østrogendominant lidelse Ida har lidd av, som bunner i traumer og stress.

Fibromyalgi

En kronisk smertetilstand Ida også har lidd av.

Barndomstraumer

Opplevelser i Idas barndom som har påvirket hennes helse og mønstre.

Kortisol kaos

Et begrep brukt i episoden for å beskrive effekten av langvarig stress på kroppen.

People-pleaser

En egenskap Ida identifiserer seg med fra fortiden, der hun prioriterte andres behov.

Spania

Et sted der Ida og vertene nylig har vært sammen.

Oslo

Byen Ida flyttet til, og hvor hun kuttet kontakten med sin far.

Fredriksdal

Stedet hvor Anders og Ida skal holde foredrag og lansere dokumentaren.

Idas far

Kilde til barndomstraumer for Ida, slet med alkoholisme og angst. Døde uventet i 2012.

Hege

Idas mentor gjennom fire år, som har hjulpet henne med å forstå mønstre.

Melissa

En person som har gitt Ida tips om progesteron.

Kristin

Nevnt som en som vil være klar til å ta imot gjester på Biohacking Weekend.

Ulrikke Brannstorp

En av vertene for podcasten Mamma-chatten, som er en annonse i episoden.

Pernille Målvarme Austad

En av vertene for podcasten Mamma-chatten, som er en annonse i episoden.

Ragnhild Margrethe Grødal

En av vertene for podcasten Mamma-chatten, som er en annonse i episoden.

Mamma-chatten

Podcasten som annonseres i begynnelsen av episoden.

Fodora

Matleveringstjeneste Ida brukte mye under en stressende periode. (Trolig en typo for Foodora).

Sherlock Holmes

Karakter fra en TV-serie som annonseres mot slutten av episoden.

Young Sherlock

Tittel på en ny TV-serie fra Guy Ritchie, annonsert i episoden.

Deltagare

Gjest

Ida Tønseth

Vert

Alette

Vert

Biohacking Girls Host

Sponsorer

Podimo

Prime Video

Poäng

Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede.

En god oppsummering av biohacking-filosofien.

Jeg kjenner på veldig mye ukomfortable ting om dagen, men det er jo en del av det å vokse og gå ut av komfortsonen.

Reflekterer viktigheten av personlig utvikling gjennom utfordringer.

Det har vært veldig lærerikt, interessant, krevende, men selvfølgelig også veldig meningsfullt å kunne gjøre et sånt prosjekt hvor jeg får det bedre, og samtidig kan være med og bidra til noe som er større enn meg selv, og til det kollektive.

Beskriver motivasjonen bak å dele en personlig historie for et større formål.

Det å eie sin egen historie, ikke være så redd for det, og ha litt selvinsikt, det har gjort meg veldig godt.

En sterk uttalelse om sårbarhet og styrke.

Jeg opplever ikke det som å endre en vane. Det har vært litt som å oppdra seg selv litt som voksen.

Kraftfull metafor for å helbrede barndomssår og bygge nye fundamenter.

Påståenden

For meg så tror jeg det bunner i traumer i barndommen. At jeg har levd et liv, som jeg nevnte i sted, i fight or flight, som har gått utover flere av systemene mine i kroppen.

En personlig tolkning av årsaken til endometriose og fibromyalgi.

Den dag i dag så føler jeg meg jo nærmere pappa enn det jeg gjorde da han levde. Og det har vært en sånn uventet positiv ting som sikkert kanskje kommer av når man da eier sin egen historie og man kommer til det punktet hvor man klarer å akseptere det som har vært.

En dyp, personlig og emosjonell påstand om helbredelse og relasjoner.

Uten tvil så har stress vært en påvirker her [for endometriose]. Og når jeg har skrevet det foredraget nå og reflektert tilbake, så ser jeg jo spesielt perioder i livet... hvor på en måte symptomene bare ble verre og verre.

Ida observerer en direkte sammenheng mellom stress og forverring av endometriosesymptomer.

Det å velge kvalitet foran kvantitet når det kommer til både mat og relasjoner, det er et godt tips.

En sterk anbefaling basert på personlig erfaring for forbedret helse og velvære.

Jeg hadde jo veldig mye vondt i hodet og veldig tregt lymfesystem, bare tilbake i sommer. Men det har jeg jo skjønt nå at har dreid seg om melka, og at jeg også reagerte på det.

Ida knytter spesifikke symptomer til inntak av melk basert på egen erfaring, som en del av hennes personlige biohacking-reise.

Lignende

Laddar

Podimo presenterer Mamma-chatten. En podcast med meg, Ulrikke Brannstorp. Og meg, Pernille Målvarme Austad. Og meg, Ragnhild Margrethe Grødal. Sammen skal vi lage en Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join Mamma-chatten hos Podimo. Mamma-chatten

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester

utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta seg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen!

Jeg føler nesten at det er oss to i tag, men det er fordi at den gjesten vi har med oss, Alette, er jo en del av oss. Ja, akkurat det. Hun er en del av oss, og hun har jo et litt nyere bekjennskap, men gud, så berikende det har vært å bli kjent med Ida Tønseth, og nå skal vi jo samarbeide og greier.

Ja, for vi har jo tidenes femte Biohacking Weekend som skjer nå 21. og 22. mars. Og dette året valgte vi å ha litt fokus på kvinnehelse og utvide repertoireet vårt med to fantastiske mennesker. Det er blant annet Ida Tønseth som er gjest i dag. Og så er det Anders Håkens da. Så de to har vi nå det siste året jobbet i kulissene og kvernet og holdt på å bygge et program som blir veldig unikt og fantastisk til Biohacking Weekend. Men vi hadde lyst til å ta

Ida, inn på en platform har hun en veldig spennende historie. Ida, hun er ganske fersk podcaster, og så har hun en utrolig spennende historie som hun da deler med oss på Bajaking Weekend, og så har hun jo også denne dokumentaren som de driver og laver, og som snart også kommer ut. Så

Så i dag blir det mye spennende å prate med Ida om. Kjære Ida, takk for sist. Vi har jo akkurat vært sammen i Spania her. Hyggelig å se deg på podcasten vår. Hva skjer hos deg akkurat nå?

Hei, hyggelig intro og veldig fint å sitte sammen med dere begge igjen. I disse dager er det hektisk. Det skrives både foredrag for første gang, det har jeg ikke gjort før, og i tillegg skal vi sy sammen første episode til dokumentaren som Anders og jeg har holdt på med.

Så jeg kjenner på veldig mye ukomfortable ting om dagen, men det er jo en del av det å vokse og gå ut av komfortzonen, så jeg føler at jeg er akkurat der jeg er ment til å være. Men det er mange baller i lufta. Hvordan er det å lave en dokumentar? Det må være helt utrolig mye jobb og veldig, veldig spennende.

Åh gud, ja jeg fikk faktisk det spørsmålet her om dagen, om jeg synes det har vært morsomt. Og jeg har jo hatt litt forskjellige hatter da, for jeg har jo på en måte både vært prosjektleder, og så har jeg vært casen, og så i tillegg så har jeg jo det hvor jeg liker å etterforske og evaluere selv på en måte hva som skjer og endringene og

Så prosjektlederen synes at det her har vært veldig lærerikt og veldig spennende. Cason har nok hatt det litt mer høyt og lavt og emosjonelt, og det tok litt tid før det faktisk gikk opp for meg at

at det var jeg som var casen sånn som jeg først skulle inn til Anders og få svar på alt av kartlegging og blodprøver så var det da det gikk opp for meg for det her var jo et veldig spontant prosjekt så det var prosjektlederen som tok føring i starten og gikk veldig inn i den rollen men selvfølgelig det har vært veldig lærerikt interessant, krevende

Men selvfølgelig også veldig meningsfullt å kunne gjøre et sånt prosjekt hvor jeg får det bedre, og samtidig kan være med og bidra til noe som er større enn meg selv, og til det kollektive. Ja, for hvordan har det vært å dele så mye av deg selv, og blottlegge deg, og gå inn i prøver, og vise alle hvordan dette virkelig har vært? Ja.

Det er jo ikke en grunn til at det har tatt så lang tid, for jeg har vært klar for å ta den stemmen jeg tar. Så jeg har hele tiden de der motpolene, hvor jeg trives veldig godt inni det skallet som jeg har bygd av.

Men samtidig som jeg har en sånn indre drive til å ville bidra, og jeg har mye på hjertet da. Jeg har vært gjennom mye og erfart mye, så jeg har liksom en sånn, ja, det er noe i meg som ønsker å dele det jeg har erfart og funnet ut av.

Men Ida, det er ikke alle som vet hvem du er, så forlystene våre også. La oss få en liten presentasjon, for du har jo da endret karrierevei og gjort ganske store omskiftninger de siste årene. Vi kjenner deg jo, men kan ikke du fortelle litt om bakgrunnen din og hvorfor du er der du er akkurat nå? Nei, altså bakgrunnen min faglig sett har jo vært innenfor retail og markedsføring, så det å gå inn i denne verden var veldig uventet for meg.

Men jeg har jo levd et liv i fight or flight. Mye stress hele tiden jeg var liten, som har satt sine spor på helsa mi. Så jeg endte jo opp med både endometrose og fibromyalgi, og kom til et vendepunkt i livet som sikkert veldig mange andre også kjenner seg igjen i. Og jeg ble nødt til å...

rett og slett ta ansvar for egen helse og eget liv, og ikke bare alle andres inne, og sette alle andres behov og følelser først.

Så det var på en måte rett og slett starten. Og så er jeg også en veldig nysgjerrig sjel, og multi-passionate, så jeg har jo begynt å grave i både psykologi, og tarm, og mat, og nervesystem, og var jo der både dere og Anders kom på banen for meg, da jeg har lyttet mye til deres podcaster, og suger til meg som en svamp, og har blitt en sånn form for helseentusiast.

Men dette med endometriose, kan ikke du forklare det med dine ord, hva det er for noe? Så vidt jeg vet, så er det jo en østrogendominant lidelse. For meg så tror jeg det bunner i traumer i barndommen. At jeg har levd et liv, som jeg nevnte i sted, i fight or flight, som har gått utover flere av systemene mine i kroppen.

Det har vært helt siden jeg var ... De symptomene begynte siden jeg var 14 år, med både hyppig vannlatning, smerter, utmattelse, alt av det som det medbringer seg. Så tar det lang tid før ...

før man hadde helt klart å stille en sånn diagnose. Da jeg fikk min diagnose var jeg allerede under operasjon nummer to, og hadde spredning til buken. Det har vært mange år med mye smerte, fortvilelse, operasjoner, sykemeldinger, og av og på sånn hele tiden. Det har vært mye fanget, eller følt meg fanget i egen kropp i mange år.

Er det noe du føler du har lyst til å dele med traumer og opplevelser du har hatt før, som kanskje lytter noe og kan kjenne seg igjen i, eller som man kan lære av? Ja, altså, som veldig mange da, så har jeg jo som sagt hatt traumer i barnehagen min, og som jeg igjen har måttet jobbe meg gjennom på min måte. Og det som var vanskelig var jo at jeg hadde en pappa som

Kanskje ikke taklet livet så godt, og som endte opp med å drikke litt for mye alkohol. Tror også at han var drevet av mye frykt, og var veldig mye redd, hadde veldig mye angst. Så det har også vært en prosess å stå i det, og ikke minst det å eie sin egen historie.

Og det å innse at jeg ikke hadde lyst til å være et offer for fortiden min. Så det har vært en sånn lang indre reise, hvor pappa også døde i 2012. Og da hadde ikke vi hatt kontakt på noen år. For jeg flyttet til Oslo og valgte å på en måte kutte han ut.

Så det var jo tøft når han dør helt uventet av hjerteinfarkt, og man ikke får noe svar eller får sagt tatt forvel. Så det har jo vært vondt, bare det. Men det som har overrasket meg aller mest, det har jo vært at alt dette begynte med mitt vendepunkt og min indre reise i form av helse.

Men på en eller annen måte så har jeg også da fått et dypere kontakt med mitt eget hjerte og essensen av den jeg er. Så den dag i dag så føler jeg meg jo nærmere pappa enn det jeg gjorde da han levde. Og det har vært en sånn uventet positiv ting som sikkert kanskje kommer av når man da eier sin egen historie og man

kommer til det punktet hvor man klarer å akseptere det som har vært. Så det går an å ha lille Ida som har følt på sinne og bitterhet og urettferdighet, men også ha den andre delen hvor jeg er voksen og forstår at pappaen min var jo også et menneske som kom med sin historie og sine ting, og at han ikke taklet livet handler jo ikke om meg.

Men det har jo selvfølgelig satt inn i spor og påvirket selvbildet mitt og preget mine mønster i mange år. Ikke minst med stress. Ikke minst med stress, ja.

Men litt tilbake til det der, hva var det som på en måte trigget det at du skjønte, nå må jeg ta vare på min egen helse, nå er det jeg som må i førersete, for det er jo så lett for veldig mange å bare gå gjennom og bli fortalt hva de skal gjøre, men du snudde jo dette. Var det en sånn glidende overgang, eller tenkte du bare en dag, nå er det nok?

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg tenkte at nå er det nok. Det var det ikke. Jeg dro til da så langt at jeg hadde til og med pådrett meg spiserørsbetennelse. Jeg hadde også betennelse i begge skuldrene. Og var veldig bestemt på at jeg skulle fungere i samfunnet og skulle på jobb. Så jeg presset meg til og med så langt at jeg ble sittende med nyrestein og nyrebekkenbetennelse min siste arbeidsdag på jobb.

Rett og slett fordi jeg følte meg allerede som en byrde, så jeg ville ikke si noe, selv om alle alarmberedskapene i kroppen var fyrta. Så jeg endte rett og slett til slutt med å ende på legevakta, og satt og gråt i gangen på jobb, og var 33 år og måtte bli hentet av mamma. Og det var på en måte mitt vendepunkt, for etter det så...

Da fikk jeg mitt første møte med ordet apatisk, hvor jeg ble på en måte veldig sint, begynte å gi bare totalt faen. Akkurat som at litt den people-pleaseren og de mønstrene jeg hadde, bare måtte kaste de ut døra og skjønte at nå må jeg begynne å ta ansvar selv. Så jeg var mye sint i den perioden, men jeg innså jo til slutt at den jeg var mest sint på var jo meg selv.

og hvorfor jeg hadde behandlet meg selv så dårlig. Du nevner people pleaser, og jeg synes det er så interessant akkurat det, fordi når man har det så vondt, så blir man på en måte så opptatt av andres ting,

Valideringer var også ikke sant, så man vil se om det er godt likt. Kjenner du det? Du gjør ting for andre som egentlig sletter deg selv litt. Ja, og jeg tror hvertfall for meg så har det mønstret der handlet om en forsvarsmekanisme som jeg ble tvunget til som liten, fordi jeg satte meg selv til siden, for jeg måtte ta ansvar for andres følelser og behov.

Det skaper jo også en stor avstand til meg selv, så jeg forstår jo veldig godt i dag hvor den ensomheten inni meg kom fra, fordi jeg var så vanlig med å skanne omgivelsene og ble så opptatt av det ytre og det andre. Så det har vært en jobb å kunne... Det er jo en jobb å...

se på disse mønsterne og ikke minst gå inn og endre på de, for det er ikke bare som å endre en vane, det er en sånn underbevisst dyp programmering da så som liten hadde jo sin hensikt, men som voksen så bidrar jo ikke akkurat det noe positivt og i hvert fall ikke for helsa, når man da sier ja til ting man ikke har lyst til og setter andre sine behov og følelser foran sine egne men igjen så har jeg jo blitt veldig

intuitiv og empatisk og god problemløser av de tingene her, så det er jo litt sånn ja, fordeler og ulemper ved det meste. Jeg synes det er en gave å kunne så snu våre utfordringer til å bruke de som ressursene som du gjør i kommunikasjon og i formidling nå, for det er jo det som er viktig for deg, og nå er det uten folk, tenker jeg, å dele din historie.

Absolutt, og så ble det jo en form for flukt også, som var drevet av frykt, så jeg kunne på en måte unngå å forholde meg til meg selv, ved å heller bare fikse på alle de andre. Men jeg skjønte jo ikke det på den tiden, men jeg gjør jo det i dag, og forstår at det hele har jo rett og slett handlet om trygghet. Og det er litt viktig for meg å si også, for det er at

det er jo ikke akkurat noe kult å rekke opp hånda og si at man har vært en people pleaser og litt flink pike på toppen der, men

Hva det faktisk handler om i bunn, det psykologiske rundt det, det tror jeg mange har gått av å forstå. Det gjør at man kanskje forstår andre på en litt annen måte. Vi som driver med biohacking, det handler jo veldig mye om det å forstå kroppen sin bedre. Hva har du lært med at du nå lytter til kroppen din, og hvordan kjenner du nå når noe er ute av balansen, og hva gjør du da?

Åh, Gud, det har vært en veldig spennende reise. Jeg har rett og slett måttet bygge litt kondis på å ikke ta alt opp i hodet, for jeg vil gjerne forstå, analysere og fikse. Så det for meg å bare trene på å gå ned i kroppen, og kjenne på det som er, og sitte med det som er, og ikke fikse på det, det har vel kanskje vært den viktigste lærdommen av alt.

Så har det vært en sånn, hvor jeg har måttet teste ting, eksperimentere, finne ut både når det gjelder mat, alkohol. Jeg har blitt veldig bevisst på hva jeg tar i og på kroppen, og sett at veldig mange av de endringene jeg har gjort har hatt positiv effekt. Så enkelt som at det å gå tilbake til naturen, til det enkle og det opprinnelige, er vel det som har gjort meg...

har gjort meg veldig godt underveis. Jeg heter Sherlock Holmes. Det er en vanlig navn. Vi introduserer Young Sherlock. En ny serie fra Guy Ritchie. Hvilken spesial spiller vi i dag? Oppdag og blindelsen. Det er slutt. De dødene er ikke helt bak meg. Til krimverdenens mest ikoniske sint. Det har vært en brekning. Det er stående. Du bør være en detektor. Med Hero finds Tiffen, Donald Finn og Colin Firth i hovedrollene.

Hvis du skulle snakke til deg selv som 10-åring, hva ville du gitt av råd i dag med din erfaring nå? Jeg ville sagt, vær tro mot deg selv, og ikke vær så redd for å eie din egen historie. Jeg vil si,

Og at det er lov å feile og lære og eksperimentere, at det er ikke noe skam eller noe feil i det, det er jo nettopp det vi lærer av. Men jeg tror nok det viktigste budskapet som jeg ønsker å formidle til andre er vel også det jeg burde si til meg selv, og det er å være tro mot seg selv og sin egen livsvei.

Det blir veldig vanskelig og utfordrende når man føler at noe er skamrelatert, at noe man kanskje skal skjule, noe som ikke er helt A4, ikke sant? Eller hva tenker du om det? Jeg har følt på veldig mye skam opp igjennom både i form av pappa og mye av den feilingen og læringen jeg har gjort underveis også. Men det har jo nok handlet om

igjen den tryggheten da, nå står jeg jo på en helt annen plattform i livet og har tatt ansvar for både egen helse men også egne mønstre, også for de dumme valgene jeg har gjort i livet og

Så det å eie sin egen historie, ikke være så redd for det, og ha litt selvinsikt, det har gjort meg veldig godt. Men så er det jo også noe med det å bære på skam. Det kommer jo ikke noe godt ut av det heller. Så det å gå og bære på de... Det kommer jo også den aksepten igjen, at jeg ikke bare måtte akseptere pappa, men jeg måtte også akseptere meg selv. Akseptere den jeg er, og...

og alle delene av meg som jeg føler at jeg har levd

flere ulike liv, fordi Ida for fem år siden var en helt annen person enn den jeg er i dag. Så jeg føler på en måte at jeg har levd veldig mange liv bare til å være 25 år. Men jeg liker den versjonen her ekstra godt. Men det er med noe det å akseptere de andre delene også. Har du fått hjelp på veien til å bearbeide alt dette mentale?

Ja, der har jeg også testet litt forskjellig. Så jeg har fått god hjelp i terapi, men har jo hatt Hege som mentor de siste fire årene. Og det som har vært så interessant med henne, er at hun har puttet ting i kontekst og bilder for meg.

Og det var på en måte noe nytt kontra hva de andre har gjort, hvor man på en måte bare prater veldig mye. Mens med Hege så har jeg fått veldig mange aha-opplevelser ved å se mine egne mønstre, og at de på en måte hadde motsatt effekt av det jeg ønsket å oppnå. Så det å putte det i bilder og kontekst hvor jeg da har sett

sett mine egne mønstre i real life har jo gjort at det er der jeg også kan gå inn og på en måte trene på det, for det er jo ikke sånn at

Når man har vært en people pleaser hele livet, det å skal endre på det, det er veldig ubehagelig. Så selv om det er destruktive mønstre som driver deg, så er det det som er kjent. Så jeg har på en måte måttet bygge kondis på å endre på disse mønstrene. Det å si nei til ting, sette grenser. Så det er akkurat som å trenne opp en muskel, så har jeg bygd kondis på det.

Har du noen konkrete eksempler på ting som du er fornøyd med, så du har klart å endre på? Nei, det må vel være akkurat det der at jeg nå ikke kjenner på disharmoni lenger. Jeg føler ikke på uro ved å si nei. Og det gikk jo opp for meg at når jeg ikke var tro mot meg selv,

Så lurte jeg jo også de andre rundt meg til å tro at jeg mente eller var noe annet. For det var jo en wake-up-call hvor jeg skjønte at jeg ikke har lyst til å lure andre heller. Og energien jeg brakte på banen når jeg sa ja til ting jeg ikke hadde lyst til eller ikke sto i grensene mine. Så jeg er stolt av det. For det er på en måte...

Jeg opplever ikke det som å endre en vane. Det har vært litt som å oppdra seg selv litt som voksen. Det er de byggesteinene som gikk litt skjeist av som man normalt skal ha når man er liten. Så jeg er stolt av meg selv for at jeg har stått i den jobben der. Det blir rørt. Jeg kan ikke snakke om det. Det er veldig bra å høre, Ida. Men hvordan blir du møtt?

av de rundt deg, de som har kjent deg hele livet, hvordan liker de den endrede Ida? Jeg tror det har vært veldig rart, for de er jo vane med å forholde seg til en helt annen person, så når det på en måte bare snur helt om, både i form av hva jeg foretrekker å gjøre, hva jeg snakker om, hva jeg driver tiden min med, så det har nok vært rart for mange å

Men av de nærmeste og de som det betyr aller mest for meg, så har det gått veldig fint. Men jeg har også måttet dele og være åpen for å ha de litt med meg underveis, slik at de ikke skal tenke at de har gjort noe gærent. Jeg har vært veldig åpen om hvorfor jeg gjør det jeg gjør, hva det betyr for meg. Og så ser de jo at jeg ...

lever et helt annet liv og er en helt annen person i dag og at det har gjort meg godt så de som unner meg et godt liv de er jeg fortsatt å heie på det jeg gjør selv om veldig mye av det jeg kanskje gjør og de valgene jeg tar ikke kanskje, eller for noen er kanskje litt kontroversielt da så får jo de akseptere meg akkurat som at jeg må akseptere de der de er

Ja, og det viktigste man ser i sånne vennskap er jo hvem som faktisk støtter deg i en sånn prosess og er med deg på veien videre. Og det er jo også en fin mulighet til å luke ut noen eller omdefinere en del vennskap som er meg alette snakket en del om at man trenger ikke ha alle vennene våre hele livet konsekvent alltid. De endrer seg med tid.

Men du er litt mer nysgjerrig på dette med kortisonnivået ditt som er høyt, og at du har den endometriosediagnosen. Fordi at stress kan jo påvirke utviklingen, og symptomene kan jo forsterkes, og dette skal vi sikkert høre masse om i dokumentaren din, og på scenen på Biohacking Weekend, men kan du ikke gi oss litt grann

Siden endometriose da er en inflammatorisk tilstand, og dette spiller på lag med stressnivået, hva tenker du rundt det i ditt eget liv, og når du har mindre stress, at du får balansert nivåene også?

Nei, altså uten tvil så har stress vært en påvirker her. Og når jeg har skrevet det foredraget nå og reflektert tilbake, så ser jeg jo spesielt perioder i livet, som jeg snakket om i min tidligere jobb, hvor det var ekstremt stress og mye press på jobb. Jeg hadde også mye stress i relasjoner, litt dårlige relasjoner i livet, hvor på en måte symptomene bare ble verre og verre.

Så det gikk jo gradvis oppover til at jeg til slutt ble sengliggende hver måned. Så det har vært en sånn at det har gått oppover og oppover på grunn av stress og dårlige relasjoner. Så der har jeg sett at det å

Det å velge kvalitet foran kvantitet når det kommer til både mat og relasjoner, det er et godt tips. Så jeg ser uten tvil har opplevd en stor bedring nå når jeg både har slitt på den jobben, har gitt slitt på dårlige relasjoner, og har nå på en måte begynt med maten. Jeg har en jobb og en hverdag med mening. Jeg kan styre hverdagen selv etter min egen syklus.

så har det gitt veldig stor effekt. Det er nesten sånn at jeg er det her mitt liv. Ja, det er så uvant enda. Og så har jeg jo også gått på en veldig spennende jordkur i fire måneder nå med Anders, som har gitt ...

helt uventet positive effekter de siste tre ukerne. Det er veldig fint. Det er jeg litt spent på å høre, for det hadde ikke gitt så store resultater sist jeg snakket med deg. Du som vet at jeg snakker veldig mye om kortisol og HPA-aksen, altså hypotalmeshypophyse og binyrer i forhold til

nervesystemet da og det jeg er litt nysgjerrig på også i den forbindelse med hensyn til informasjon og østrogendominans om tilskudd av progesteron om det er noe du vurderer eller har begynt med i forhold til tilstanden din har du tenkt på det?

Jeg har ikke begynt med det enda, men jeg har jo fått et tips av både deg og Melissa, så det står definitivt på lista, men jeg har liksom tatt nå for å integrere kostholdet og rådene som Anders har kommet med, og den jordkuren da, for å på en måte for endringene skjer jo litt sånn gradvis underveis, så det er ikke alltid så lett å få med seg endringene heller, selv om akkurat det med jorden har vært veldig tydelig, for jeg fikk jo menstruasjon da vi var i Spania,

Da begynte jeg på tablett nummer to på den protokollen som jeg går på, at jeg tok to tabletter. Jeg fikk en antydning til at her skjer det et eller annet. Så sier Anders at gi det fire til seks uker, og så skal den få satt seg litt nå. Den har vært veldig tydelig og har hatt kjempestor effekt. Jeg er akkurat ferdig med menstruasjon nå. Så, ja.

Ja, dette er superinteressant, og jeg kan så lite om. Anders er jo ekspert på dette med jord i forhold til syklusen, så det er jo utrolig spennende å følge deg videre. Og jeg er enig i at man kanskje ikke skal innføre progesteron akkurat nå, kanskje du skal gjøre det ferdig for å vite hva som virker. Det er jo det vi tenker også.

innenfor biohacking at man gjør. Men andre ting som kan bidra til å balansere kortisolbalansen, du snakket om dette med kosthold, gode relasjoner, men også dette med stressmestring, morgenlys, få søvnen på plass, er det andre ting du gjør for å komme så godt du kan i vater?

Ja, altså mitt største problem er jo det at jeg blir veldig fort fartsblind, og jeg er ganske utålmodig. Så jeg har jo skjønt at jeg har veldig stor arbeidskapasitet og får gjort ting veldig fort, men så lenge jeg har riktig state of being, nettopp det å da ikke være i stress.

Så det er fortsatt noe jeg jobber med og regulerer, fordi jeg blir veldig entusiastisk, og da er det liksom bare rett fram med en gang, og så blir det litt vanskelig å regulere ned når jeg først har kommet opp.

Men det er ikke noe tvil om at det å, som for veldig mange andre, det å gå i naturen, altså soloppgang, solnedgang, det å også være veldig bevisst på, som du og jeg snakket om, Alette. Jeg er veldig litt sånn lyssensitiv, så det å sitte for mye på telefon eller PC-skjerm generelt, det er noe som mitt nervøssystem reagerer veldig på. Merker det i øya. Det er der jeg ofte bemerker at jeg blir sliten.

Og ikke minst det å få inn en sånn god rutine og forutsigbarhet for kroppen. Jeg har hengt meg veldig opp i det ordet der, og forstår nå effekten av det å ha gode rutiner både på søvn og når man spiser, og på en måte når man står opp, for det gir jo kroppen mer trygghet og forutsigbarhet, slik at man har det mer balansert.

Man skal ikke kimse gode rutiner, det liker jeg også alltid å falle tilbake på. Det er noen som bare hater å ha rutiner og liker at alt er litt høyt og lavt, men jeg kjenner meg igjen i det, Ida. Det med rutinene er veldig balanserende for meg også. Ja.

Vi skal jo gå innom dette på mye dypere på Biohekken, hvor ikke enn så klart, men jeg er litt spent på tester du har gjort også, hvordan du har klart å finne ut av forskjellige nivåer du har, og de forskjellige verdiene, blodmarker og sånn. Ja, der er det jo, jeg må alene med at jeg ikke husker alt der, der er det jo Anders som har tatt det meste, så vi har jo sjekket histaminintoleranse,

Vi har også tatt masse markører, jeg tror det var 50-60 markører på hormoner, B12, jern, sink, hele det spektret der. Peptider i urin, også joden, og i tillegg også matintoleranse. Så der slo det ut på både histaminintoleranse, alvorlig jordmangel,

og veldig mye folk til maten som jeg også da ikke var klar over. Så det var både med egg og avokado og mange ting som jeg trodde var sunt, som for så vidt er sunt, men som var med på å trigge min histaminintoleranse. Men hvordan spiste du tidligere gamle Ida i forhold til nå?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har ikke alltid vært så veldig glad i å lage mat, og vært bortskjent som liten ved at jeg har fått veldig mye god mat fervert hjemme. Så mamma og min stefar har alltid vært opptatt av gode råvarer og hjemmelaget mat, men det har vært veldig tradisjonelt norsk kosthold. Og så må jeg være ærlig og si at den perioden hvor det var som verst med stress,

så ble jo kostholdet der etter også så det ble kanskje ett måltid om dagen eller to, det ble mye på Dora gjennom vinduet i stua for at jeg ikke orket å lage mat jeg orket ikke å handle for at alt handlet jo bare om å overleve og mitt fokus var jo å klare å gå på jobb så når jeg kom hjem så var det jo bare å crash lande i soffaen i noen timer og så var det å bestille seg da et eller annet fra Fodora så ja

Og nå da? Og nå da? Nei, nå så spiser jeg som velger mest mulig økologisk, og heller færre råvarer, men bedre råvarer. Og

Har jo også kuttet ut veldig mye, som sagt, både egg og melk, som også har gitt god effekt på helsa mi. Jeg hadde jo veldig mye vondt i hodet og veldig trekt lymphosystem, bare tilbake i sommer. Men det har jeg jo skjønt nå at har dreit seg om melka, og at jeg også reagerte på det.

Jeg spiser mye kjøtt, mye biff, indrefilet faktisk, for jeg kan reagere litt på storfe. Min lunsj er søtpotet og mandelpoteter med litt olivenolje, salt og pepper og indrefilet ved siden av. Og så litt fisk. Jeg er glad i fisk. Jeg spiser mye torsk og litt rødt. Jeg prøver å spise så variabelt som mulig, men ja.

Så jeg har fortsatt litt lært å utforske litt og prøver å lære meg litt nye menyer og variere litt. Fortell nå, på fredag i morgen så skjer det noe stort. Da skal du lansere denne filmen. Fortell hva som skjer i Fredriksdal.

Da skal Anders og jeg holde hvert vårt foredrag, hvor jeg skal fortelle litt kort om min historie og min bakgrunn. Og Anders står mer for det faglige innholdet, i form av hva vi har funnet, og hvordan han har jobbet og kartlagt i den prosessen her. Også har vi...

holdt på med et prosjekt, en dokumentarserie som heter Utenfor boksen, innenfor rammene, som er basert på hele den reisen her, som handler om helhet og helse i praksis. Så vi har rett og slett dokumentert enda mer enn hva vi deler i foredraget. Så det skal vi deles på YouTube etter hvert i april, som et bidrag til

det kollektive for å bidra til økt forståelse av helse og gi litt nye perspektiver, ny kunnskap i form av hva jeg har lært og erfart. Utrolig spennende dette. Jeg heier skikkelig på dere. Dette er jo sånn som alle må få vite, og alle trenger å høre andres historier, så det er utrolig bra at du deler i det.

Takk for det. Det har vært veldig, ja, det har vært ukomfortabelt og krevende, men det har en dypere mening inni meg om at dette prosjektet her skal bidra til økt bevissthet i det kollektive. Lykke til på fredag! Tusen hjertelig takk!

Tusen takk for praten, Ida. Det var utrolig hyggelig å snakke litt med deg som en liten teaser til alt det som skal skje fremover, for det er et viktig budskap som må komme ut.

Og Anders, og du er hjertelig velkommen. Meg og Kristin og Alette står klar på Biohacking Weekend og tar imot dere. Vi håper at mange skal melde seg på nå og komme og høre historien din. Hva tenker du? Nei, det håper jeg jo. Selvfølgelig ønsker man full salg både nå til fredag, men også på Biohacking Weekend, slik at man når ut de fleste mulige.

Så jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått være med på det her sammen med dere. Det er en stor mulighet for meg så tidlig i denne verden. Så det er jeg kjempetakknemlig for, og jeg gleder meg utrolig mye til å være der sammen med dere.

Ja, det gjør vi også. Og vi må få fokus på kvinnehelse, så det er veldig bra. Takk for alt du bidrar med, så ses vi i andre par uker. Det gjør vi også. Ha det godt. Ha det.

I hovedrollene

Young Sherlock, ny originalserie. Se nå, kun på Prime Video.