‹ Tilbake till podcasts ‹ Biohacking Girls

1/22/2024

196. ANTIALDRING: biologisk alder, telomerene, sykdom, håp og mortalitet

Biohacking Girls-podcasten diskuterer biologisk alder med Fredrik Rivelstrud og Jon Kåre Stene fra Aeon, som tilbyr en blodprøve for å måle biologisk alder basert på epigenetikk. De forklarer epigenetikk, fordelene med å måle biologisk alder, og hvordan testen kan motivere til å ta grep for en sunnere livsstil. De diskuterer også telomerer og hvordan de påvirker aldring, og hvordan Aeon-testen kan bidra til å endre helsevesenet.

Transkript

Skulle vi reise bort en tur, eller? Ja, hvordan? Utenlands, med fly, eller båt. Men det er samme hvor, eller? Egentlig. Er tom for hudpleie og sånt, så må på tax-free. Du trenger ikke dra til utlandet. For nå har Fredrik og Louisa tax-free priser med opp til 50% på mengder av varer. Fredrik og Louisa, parfymeriet med de gode tilbudene.

Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika.

Og dette er allette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglas på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking.

Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Musikk

Dette med å reversere aldring, det er et skikkelig spennende felt innen biohacking, og noe vi to har sett på lenge, Monika. Ja, og nå begynner det å komme flere og flere epigenetiske tester tilgjengelig på markedet, og det jammer på tide at vi to tar en titt på hvordan det egentlig står til. Vi får satsen på at denne biohackingen vi har drevet med nå, at den har hjulpet på vår biologiske alder. Eller kanskje vi har gjort noe feil? Nei.

Jeg kjenner nesten at jeg blir litt nervøs for å ta denne testen vi nå skal igjennom. Neida, det får bli gøy.

Når vi snakker om biologisk alder, så refererer vi til alder som er basert på generell helse og funksjon av kroppen, snarere enn antall bursdager vi har hatt. Altså biologisk alder som hensyn til ulike faktorer som kan påvirke den generelle helsen og velværet. Healthspan på engelsk, eller helsetid, er den perioden av livet hvor vi er fri for aldersrelaterte sykdommer.

Dette er jo helt klart biohacking, og får en gave til oss at vi nå rett og slett kan måle dette ved en blodtest. Noen tegn på aldring kan man jo faktisk se med det blotte øyet, sånn som når du ser noen som har fått grått hår, rynker eller går litt stabete. Men dette med aldring skjer faktisk først og fremst på cellenivå.

Det er viktig at vi ikke glemmer at selv om biologisk alder kan påvirkes av genetikken, så spiller livsstilsvalg en veldig avgjørende rolle. Og det er det som er vår superpower. Det er jo det vi kan faktisk gjøre noe med. For det å ha en sunn livsstil som inkluderer et balansert kosthold, regelmessig emosjon, kvalitetssøvn og stressmessing, det kan ha en positiv innvirkning på vår biologiske alder.

I dag er vi så heldige å ha med oss ekspertene bak Aeon, den biologiske alderstesten vi begge to skal ta. Det er Fredrik Rivelstrud, han er lege og spesialist i allmenn medisin. Han har erfaring som både fastlege, militærlege og kirurg, og har drevet med hjertemedisinsk forskning på Oslo Universitetssykehus. Han har etablert, drevet og solgt flere tverrfaglige medisinske klinikker i Oslo-området.

Han er lidenskapelig interessert i helseteknologi, proaktiv helse og longevity. Så Fredrik kombinerer sin kliniske ekspertise med en lidenskap for å være proaktiv når det kommer til både helse og lang levetid.

Partneren hans, Jon Kåre Stene, er en av medgrunnerne av Oda.com og Skyfall Ventures. Men nå er han klar for å tilby verktøy som gjør det mulig for alle å ha en proaktiv tilnærming til livet og sin egen helse.

Med ION skal han være med på å gjøre innsikt i menneskelig data og der igjennom kunnskap om de riktige valgene. Han vil at dette skal være tilgjengelig for alle. Han har stor tro på at dette og få innsikt i våre data vil være med på å gjøre det lettere for oss å ta de riktige valgene når det kommer til helsen vår.

Aeon er dedikert til vitenskapen om helse og lang levetid. Vi får bare følge med, for dette er kun begynnelsen på å jobbe aktivt med helsen. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Musikk

Velkommen Fredrik og Jon Kåre til vår podcast. Vi er så spente på å snakke med dere nå. Vi skal ha et lite tema som handler om biologisk alder. Ja, det skal vi. Vi skal også i bresjen ta denne testen etter hvert. Men først vil vi veldig gjerne ha en liten gjennomgang. La oss begynne litt med dere.

Hva med deg, Fredrik? Kan ikke du fortelle litt om bakgrunnen ditt? Det kan jeg gjøre. Tusen takk for invitasjonen. Jeg heter Fredrik, jeg er lege og spesialist i andremedisin. Jeg har tidligere jobbet som fastlege, som militærlege og kirurg.

Så jeg har også drevet noe med hjertemedisinsk forskning på Oslo Universitetssykehus. De siste årene har jeg startet, drevet og solgt noen tverrfaglige medisinske klinikker her i Oslo. Så jeg har både en person for medisinen og klinikken, men også...

helseteknologi, og særlig det her med proaktiv helse og longevity som vi er inne på her nå i dag. Så det er litt om meg. Kjempespennende, så flott. Og du, Jon Kåre, du har en litt annen bakgrunn, fortell. En litt annen bakgrunn, ikke i lege, men entreprenør dypt inne i sjelen. Ja.

teknologioptimist er blant annet medgründer av Dagløy på nettselskapet ODA og også gründer av et investeringsselskap som heter Skyfall Ventures som investerer i tidligfaset teknologiselskaper

Jeg har vel alltid vært veldig fascinert av trender og teknologiske gjennombrudd som kan ende verden slik vi kjenner den på en god måte. Det er kanskje det som er noe av drivkraften for det prosjektet vi skal snakke om i dag.

Så en av initiativtakerne sammen med Fredrik var Eon, med et sterkt mål om å bidra til å øke fokuset på proaktiv helse. Hvordan møttes dere, og hvordan oppstod dette med Eon mellom dere? Det...

Det er et selskap som heter AgeLab, som er en del av Skyfall Ventures portefølje, som jeg har ansvar for å følge opp. De har utviklet dette aldersproduktet som vi nå jobber med å tilgjengeliggjøre. Litt på grunn av ulike veier har de endret litt fokus og jobbet veldig mye med reumatism og tidlig deteksjon av reumatism i dag, men har dette aldersproduktet ferdig utviklet og oppstått.

og tilgjengelig, og kjente både litt sånn personlig fra min side, så var dette et produkt jeg var veldig interessert i, og jeg opplevde rundt meg at veldig mange andre mennesker hadde fokus på å leve et sunt og riktig liv, så du skjønte at det var et sterkt brennende ønske om å tilgjengeliggjøre den testen. Så det var litt sånn, i tillegg til å følge opp H-Lab, så jobbet jeg fortløpende med å si, ok, men hvordan kan vi bygge et produkt, et selskap rundt dette her, og tilgjengeliggjøre det?

Det er for meg EU-testen. Det er mye målinger og data man kan få gjennom dagen,

vet du at du er på riktig vei, hva er denne halvårlige EU-testen som viser at nå er man på riktig progress. Det var et sterkt ønske om å tilgjengeliggjøre og kommersialisere det produktet. Lang historie kort så møttes Jon Kåre og jeg på forskningsberken under et møte med H-Labs, og vi fant fort ut at denne testen er veldig relevant, og den bør kommersialiseres, den bør tilgjengeliggjøres for så mange som mulig.

Og der er vi litt i dag. Det var der Junko og jeg møttes, og så er jo verden ganske liten, så vi har mange fellesbekjente, viser det seg. Og har funnet tonen, og har funnet et fellesprosjekt som begge to brenner veldig for. Så det her gleder jeg meg til. Det var gøy for meg som en entreprenør i det digitale, som er veldig bevisst på hvilke muligheter man kan skape gjennom teknologi, gjennom...

apper og digitale virkemidler, og da får du lov til å snakke med en lege som visste hva han snakket om når det kom til det medisinske. Det var veldig spennende. Det var litt sånn starten på dette prosjektet, men vi ønsker å gjøre dette ikke bare til et biologisk aldersprosjekt, men også inkludere ganske mange andre typer biomarkører, og sånn sett, hvordan kan vi skape en digital tvilling til kroppen din?

sørge for at den innsikten som er litt vanskelig tilgjengelig i dag, blir veldig lett tilgjengelig. Og gjennom det kan gi folk en god innsikt i hvordan det står til med kroppen, og så gjør det mye lettere å ta de rette valgene

down the line, sånn i et bråk i telsparten. Men litt tilbake til dette AgeLab. Er det de som har utviklet denne eon-biologiske testen, og hvordan er det utviklet? Testen her er jo basert på en grim age, som er en algoritme eller en biologisk klokke. Dette er jo utviklet av forskere

tilgjengelig gjort, så det H-Labs har vært med å bidra med er jo egentlig det underliggende logistikken i forhold til hva slags testkit trenger man, hvor får man gjort disse testene, hvordan har man en flyt med både innsending av prøver og

analyse, og så har det også bygd analysealgoritmer og har også et datasett man ser disse testsvarene opp mot. Så selve algoritmen og metoden er basert på tung forskning tidligere, og så har det H-Lab som på mange måter

bygget infrastrukturen som muliggjør denne testen her, og så jobber vi videre med å tilgjengeliggjøre den ut mot sluttkundet. Ja, supert. Men Fredrik, du har jo jobbet mange, mange år som lege, og tenkte du noen gang at du savnet en sånn type test når du jobbet med pasienter? Var det noe du tenkte over når du jobbet, eller hvordan var det? Absolutt.

Det vi driver med her nå er jo biologisk aldring, ikke sant? Og i utgangspunktet så ønsker vi å reversere biologisk aldring. Og da er det mange som tenker at uff, det der høres jo kontroversielt ut og umulig, og her må vi snakke noe heksebrygg og noen veldig sånn uoppnåelige greier, ikke sant? For det her med veien til evig ungdom, det har vi snakket om i mange tusen år.

Det jeg har savnet i mange år er en slags diagnostisk test, eller en konkret test som man kan gjøre for å faktisk måle det her. For utgangspunktet er det ikke noe kontroversielt i det hele tatt. Det vi snakker om er fornuftige tiltak, gjøre endringer i livsstilen din, kutte ut usunne vaner,

trene mer, ikke røyke, altså egentlig ganske sånn fornuftige ting, og det er det ikke noe nytt med, ikke sant? Det er god, preventiv eller proaktiv helse. I dag så er jo helsevesenet basert på kurativ virksomhet. Man kommer til legen med et symptom eller en sykdom, og så gjør vi det vi kan for å reparere eller forbedre situasjonen. Det vi er inne på her er jo å gjøre noe med problemet lenge før det dukker opp,

Kanskje kunne vi gjort noe med hjerteinfarkten for 20 år siden, hadde vi bare visst at du hadde anlegg for å få det. Så et sånt verktøy har jeg absolutt savnet, og det har vi nå. Det er ikke fritt tilgjengelig for helseforetakene i Norge enda. Det jobbes det med, fordi vi har lite klinisk erfaring med det. Men som et konkret verktøy for å måle epigenetisk eller biologisk alder, så er det helt utmerket.

Og vi kan også måle risiko for dødelighet, rett og slett. Selv om det høres dramatisk ut, så er det egentlig det vi driver med. Tidlig død. Så hvordan er responsen blant dine legevenner med denne testen? Veldig godt spørsmål. Det er jo sånn todelt, ikke sant? Det er to egets ferd. Mange bransjer er jo litt skeptiske til alt som er nytt.

Det er forståelig, og det tror jeg er sunt. Jeg tror man skal være sunt skeptisk til en del nye teknologier, men så snart jeg får forklare hvordan det faktisk fungerer, og at det er basert på tom forskning, og vi har mange gode studier å vise til, så får pipen en annen tone, og da...

Jeg ser mine kollegaer også verdiene der, og at det er veldig lite kontroversielt, og at det tvert imot er ganske fornuftig, og basert på ordentlig god medisin. Kan vi ikke bare få en liten begrepsavklaring nå, helt som vi får med oss alle som lytter på podcasten der? Hva er biologisk alder? Hva er en epigenetisk alder? En god definisjon på det. Ja, det er to viktige spørsmål. Det med en kronologisk alder, det vet jo vi alle hva er for noe. Det er alderen innenfølge kalender og kakke, ikke sant?

Biologisk alder handler mer om den enkelte persons sunnhets- og aldringstilstand. Det blir litt ulvent, men det er mange måter å måle den biologiske alderen din på. Den kan beregnes via ulike metoder, som klinisk vurdering, klinisk undersøkelse. Vi kan måle fysisk og kognitiv funksjon via screening-metoder som vi lenger har brukt i mange år.

Det som er gøy nå er at vi har fått en ny teknologi som er konkret og basert på en liten blodprøve i fingeren din, som kan måle biologisk alder utifra epigenetikk. Det er en blodprøve som sier noe om

epigenetikken din da. Og da er det kanskje naturlig å forklare hva epigenetikk er. Du prøver å gjøre det enkelt og greit. Vi er alle mennesker født med et sett med gener, og de generne er i alle våre celler hele livet. Men det er bare et utvalg av de generne som er

aktive til enhver tid. Epigenetikken er den delen av genene som du faktisk kan påvirke. Altså eksterne faktorer som stress, medisiner, trening, kosthold og sånne ting kan påvirke epigenetikken din, som igjen påvirker genene dine.

Så epigenetikken, eller epigenomen ditt, kan skru av og på gene dine. Så det er litt det som er forskjellen. Jeg håper det gir mening. Det gir absolutt mening. Men det betyr jo at man har alltid sagt før at man er genetisk disponert for, og så videre. Men her kan vi påvirke det, det du sier.

Absolutt, det kan vi gjøre. Når man bestiller en DNA-test fra for eksempel MyHeritage eller Ancestry og de der, så måler vi din identitet. Det er ditt sett med gener som man blir født med og som man egentlig ikke får gjort noe særlig med.

Dette blir noe helt annet. Dette er epigenetikken din som du faktisk kan påvirke ved å gjøre tiltak eller livsstilsendringer slik som slutt å røyke, sove bedre, trene mer, drikke mindre alkohol, de tingene der. Så epigenetikken kan påvirkes, men fødte gener ikke.

Hva er nøkkelfaktorene og markørene som vurderes med denne EON-testen? Det er et godt spørsmål. Vi kan jo svare litt på den, men når man tar den testen hos oss, så får man en rapport.

Det som står øverst på rapporten er din kronologiske alder, og så får du din biologiske alder ved siden av. Så å si at du er 40 år gammel i følgekalenderen, så kan den biologiske alderen vise at du er 43, for eksempel. Og da kan det være et tegn på at her må du faktisk gjøre noe. Her kan det være verdt å gjøre tiltak. Og da vil du få en rapport under med flere markører, blant annet risiko for kardiovaskulær sykdom, altså hjertekarl.

Risiko for kanser, risiko for tidlig død. Den kan si noe om status på treningen din, hvor flink du er til å trene, hvor regelmessig du trener. Den kan si noe om kostholdet ditt, sammenlignet med et anbefalt middelhavskosthold eller diet.

Det kan også si noe om telomer-lengden. Det kan vi komme tilbake til senere. Du får din biologisk alder, som er beregnet ut fra et epigenetisk mønster. Og så får du ikke bare det, men du får en forklaring på hvordan man har kommet fram til den alderen.

Og en av tegn på aldring er jo da betennelse. Vil den måle betennelsesmarkørene også? Ikke direkte. Den måler ikke inflammasjonsmarkører. Det kan vi komme til litt tilbake til senere, men det er en av de biomarkørene vi skal legge til senere. Det er jo flere ulike biomarkører på inflammasjon, eller kronisk betennelse. Så det er noe vi skal legge til av funksjoner og tester senere.

Og denne testen tar du hjemme, du stikker deg i fingeren med en liten sånn nål og drypper blod på et papir og sender inn. Og hva skjer da? Godt spørsmål. Da blir den sendt videre til vårt samarbeidslaboratorium i Tyskland. De mottar testen der og gjør sine analyser.

Så går det noen dager, og så får du som kunde beskjed at testen er ferdig analysert. Da får du tilsendt den rapporten som vi er inne på nå. Det er gangen. Man bestiller testen på hjemmesiden vår, får den sendt hjem til seg selv.

Alt utstyr du trenger følger med. Ferdig frankert komfortløtt, legg ned postkassa og så tar vi oss av resten. Kan alle mulige mennesker ta denne testen? Hva hvis man går på mye medisiner? Hva hvis man er syk? Ja, dårlig dagsform. Ja, dårlig dagsform. Veldig relevant spørsmål. I utgangspunktet kan alle ta den. Det er jo litt sånn at

bør kanskje ikke gjøre det. Det bør jo være folk som kan ta hand om resultatene på en forsvarlig måte, så vi anbefaler ikke barn å gjøre det. Men ellers så kan i utgangspunktet alle gjøre det. Det eneste er at man bør være i sin habituelle tilstand, altså man bør være i god form og frisk og rask, sånn som man pleier å være. Det er dumt å ta den hvis man sitter med en stygg influensa for eksempel, eller nettopp har bruket et bein, sånne ting. Alt som kan påvirke immunforsvaret ditt på en eller annen måte, da

Da bør man kanskje vente litt til man er fit for fact igjen. Så er det noen få medisingrupper som kan påvirke testen, og det er typisk immunsupprimerende medisiner, sånn som noen tar for autoimmune sykdommer. Det kan være psoriasis eller leddikt og sånne ting, men de som tar den typen medisiner vet om det.

Kjemoterapi, altså de som undergår kjemoterapi for kanser, bør vurdere testen, for det vil jo påvirke immunforsvaret. Så det er egentlig de to gruppene, og så er det noen medisiner som påvirker epigenetikken, men de er så sjeldne at det er nesten ikke verdt å nevne det. Men det er typisk immunsupprimerende og kjemoterapi.

Ellers kan hvem som helst ta testen. Graviditet er også noe å tenke på, for det er en prosess som påvirker immunforsvaret til en viss grad. Så kan man ta det før graviditet, eller rett etter er det en fordel. Dette tar seks uker før du får svar? Ja, det er cirka seks uker det tar. Det kommer litt an på kapasiteten på laboratoriet og

og logistikk med post og så videre, men seks uker vil vi påstå er maks da. Vi pleier å si tre-til-fire uker. Det er litt morsomt med å drive med nybrossarbeid og ting som fortsatt er i litt lavere volymer, men jeg tror...

viktig komponent med å tilgjengeliggjøre dette her for mange andre også om vi begynner å få volyme på ting, så tror jeg jo flere tester som går ut og jo større volym, jo raskere vil også svaret komme, så for de som er lengst frem i skolen og gjerne kanskje

det slytterskaret, så tenker jeg at man er sikkert litt tålmodig for å vente på god svar, men jeg tror det er en av grunntankene våre. Klarer vi å tilgjengeliggjøre dette, almen gjøre dette her, få økt volyme, så vil også servicetid og ventetiden gå ned. Selvsagt. Men det er jo nå kommet ganske mange sånne biologiske alderstester på markedet. Hva skiller E.ON fra disse andre? Ja, det er også et godt spørsmål. Det er flere ting vi gjør annerledes. Vi

Og det er noe med at for det første så tar vi blodprøve, og det er et viktig poeng, for en del av de testene der ute baserer seg på spytt, og det har vist seg at blodprøvene er langt mer precise. Så det er kanskje det viktigste poenget. Jeg nevnte det her med at det vi egentlig driver med er å måle epigenetiske mønster, ikke sant?

Det vi egentlig gjør er å måle disse målepunktene i DNA, såkalte CPG-steder. Noen av de andre testene baserer seg på veldig få sånne CPG-målepunkter, mens den testen vi bruker beregner resultat ut fra veldig mange sånne målepunkter. Kort fortalt er vår test veldig precis og best dokumentert, og vi bruker også den best dokumenterte biologiske klokken, altså høyest,

Algoritmen som ligger bak, den som heter Grimage, det er den beste klokken der ute. Så langt i store kort er det den mest precise, og i alle beskjedene er det den beste testen. Hvor mange testpersoner finnes det til nå i deres stall? Rundt oss er det vel opp mot 50-tall. Men ser du på hele populasjonen rundt med Islaps, så begynner man med nærmest 5-600 testpersoner.

da i hele Europa. Så tror jeg det er en viktig kompetens. Hvis du ser i USA, så er det en del tilsvarende tester som bruker samme metode og samme algoritmer. Intensjonen vår er å tilgjengeliggjøre dette, sørge for at du kan gjøre dette i Norge, hvis du bor i Norge, men også gjøre det i

nærmere hjemmaktene for både Norge og Norden og Europa. I stedet for å bestille fra USA, for eksempel, så kan man jo få tak i dette i Norge. Men er det da noen av disse hundretalsmenneskene som da har testet andre biologiske aldertester for å se på sammenhengene? Vi har ikke kommet såpass langt enda, så dette er mer litt sånn vi får til å se hva... Det er mye de like samme type algoritmer som vi ser at noen av de ledende aktørene, spesielt i USA,

Men det har ikke kommet så langt enda. Testen vår er mer nøyaktig. Hvis du tar to like tester med en annen type eller en annen leverandør, så kan resultatet sprike veldig. Med de testene våre får du veldig likt svar. Så den er mer precis. Vi vil bare spørre siden vi er inne på denne testingen og biohacker like godt å undersøke. Det finnes jo også epigenetiske klokker.

og Garmin, det er andre måter å måle biologisk alder på. Hvor stor prosentdel er liksom

verdt å basere seg på av de svarene du får der? Jeg trodde det handlet litt om hva du måler og hva du måler opp mot. Dere kjenner sikkert også godt Brian Johnson som må se på alle de parametrene biomarkørene har målet på. Der har du ulike referansegrunnlag og ulike biomarkører kan gi ulikt svar. Hvis du ser på Garmin for eksempel med O2 Max, så den alderen du kan få gjennom

VO2-max på garmeklokken handler jo om et referansegrunnlag på menneskepopulasjonen, hvilket oksygenopptak de har. Sånn sett er det viktig å si at det vi måler i denne testen her er jo metyleringsgraden på DNA-et ditt, det vil si hvordan ser epigenetikken din ut, og selv spesielt David Sinclair som forfatter bak Lifespan, som har vært en foregangsfigur for denne type testing, som ser at i

I forhold til forskning så er det å måle metilleringsgraden på DNA en av de målmetodene som mest samsvarer med aldring. Går det mer konkret ned så er det jo metilleringsgrad i DNA vi faktisk måler med den testen her, men så ser man også at

Gjennom forskning er det de type testresultatene som samsvarer best med aldring og sånn som blir definert som julstandarden i forhold til biologisk aldring, og som også er en av de hovedparametrene som Brian Johnson for eksempel måler på når han snakker om hvilken grad hans alder reverseres eller akselereres og hvilken biologisk alder han har.

Og det som er litt interessant også med den klokken vi bruker, er at det er ikke noe data på at de andre klokkene kan reverseres, men det kan du med denne her. Det vil si, med de andre klokkene kan du gjøre så mange tiltak du bare vil, men det endrer ikke nødvendigvis utfallet av alderstesten. Men med den klokken og den metoden vi bruker, så kan du få en biologisk alder, gjøre tiltak, og så vil du se at den biologiske alderen faktisk reverseres og går ned. Litt tilbake, kan dere få

klare metylering for lytterne våre? Ja, det kan jeg godt gjøre. Prosessen er en del av det, altså at genene skal kunne repareres, og at epigenetiske mønstrene er associert med fremtidig helse, uavhengig av andre risikofaktorer. Sånn at epigenetikken bærer med seg tegn på at ting kan skje i fremtiden. Så det er litt sånn at genetikken lader pistolen, mens miljøet rundt trekker i avtrekkeren da.

Så disse små metylgruppene som vi kaller det, det er små kjemiske markører, og de blir brukt rutinemessig av cellene dine til å skru genene av og på. Det er egentlig der metyleringen kommer inn. Og disse bryterne er helt essensielle for hvordan cellene dine oppfører seg. Så i løpet av et langt liv,

så vil reguleringen av disse bryterne gradvis vekkes og bli dårligere, og da begynner senelene å oppføre seg annerledes, og kanskje feil. Og det er den hastigheten av denne nedbrytningen som biologiske klokker måler da. Jeg synes jo David Sinclair i Lifespan er en kjempegod analogi, fordi vi som ikke er leger, men at han sier

hvor de sier at hvis du ser for deg en CD-spiller, for de som husker CD-spiller eller CD-plater og DVD, så er det CD-spilleren som inneholder informasjonen på hva slags musikk som skal ut, som sånn sett er DNA-ditt. Og så er det epigenetikken som er laseren som leser av CD-spilleren, og metilleringsgraden påvirkes over tid, så blir det akkurat som du får riper på CD-plater, som gjør at cellene er vanskelig for å lese av hva slags celle er dette egentlig, og konsekvensene at du enten får

For dødceller eller feil celler, og det må skape både inflammasjon i kroppen, men også andre typer reaksjoner som ikke skal til. Så det er jo egentlig målet, hvor slitt er denne CD-plata, her er det vi gjør med hundetesten. Og så er vi interessert i å finne disse bryterne som stopp aldringen vår da, for eksempel M2. Ja, og det er litt det man ser inn med kanskje

Kanskje mye av de tiltakene som er populære i dag, som går på autofagi, som både mTOR og AMPK og SIRTWINS og mye begreper her. Men klart, over på tiltakspiten så ønsker man å da synliggjøre, eller egentlig sette i gang tiltak som enten hinder enkelte

prosesser i cellene. De mTOR er vel en vekstprosess som man ønsker å redusere, eller så er det en del andre prosesser som har en helende effekt i forhold til celler som ikke er som de skal.

Kommer man inn på behandlingssporet og får lov til mye av de interessante tingene som dere tester ut og jobber med? Der er det jo veldig mye spennende som skjer med tanke på medikamentell behandling av det her, og bruk av veletablerte medisiner for å reversere aldring. Det skal vi kanskje være litt forsiktige med å uttale oss for mye om, for da blir det plutselig kliniske råd, men vi er mer der nå på den livsstilsbiten av det, altså klassisk proaktiv helse med å

gjøre grep i hverdagen, som trening og sove bedre og ikke røyke og de tingene der. Så det den testen fungerer veldig godt som, synes jeg personlig, og de som har prøvd noe av det jeg har snakket med, den fungerer veldig godt som en motivator for å bli ordentlig motivert, meg selv inkludert. Jeg var ikke fornøyd med mitt resultat. Jeg skal ikke nøye noe tallet, men jeg var ikke fornøyd med resultatet, og da hadde jeg begynt å ta grep.

Så sånn sett så funker det veldig bra. Det er det Fredrik er inne på. Hva er de aha-øyeblikkene, eller den innsikten, eller de triggerne som skal til for at folk blir motivert til å gjøre grep? Jeg har bekjent det hvor de har foreldre som plutselig har fått hjerteinfarkt, og merker at «shit, dette ønsker ikke jeg å gjøre». Du får en del opplevelser i livet som gjør at du får den motivasjonelle...

motivasjon til å gjøre grep, og jeg tror at gjennom å synliggjøre og gi folk bedre innsikt i hvordan det faktisk står til kan være en viktig parameter. Og så tror jeg at på den andre siden er det ganske mye, og det vet dere kanskje bedre enn noen, så det er ekstremt mye livsstilbaserte tiltak man kan gjøre, som har ganske stor effekt, og det å være med å spre den kunnskapen er utrolig viktig. Og da ser man også både hvor mye sterke kommersielle krefter som

som påvirker oss i hverdagen på ting som ikke er bra for oss, som vi litt sånn ubevisst blir trenet i. Det finnes kjempestore, superdyre prosjekter i forhold til hvordan jobber man med reprogrammering av cellene sine, sånn longevity startups i USA som

bruke milliarder av dollar på å virkelig forstå hvordan man skal reversere disse prosessene. Men jeg tror også det er så mange enkle grep som vi ikke er helt bevisste på. Hvor kan vi være med å bidra og gi folk den innsikten og litt det der

det statusbildet i kombinasjon med å gjøre en viktig opplysningsjobb som dere på en måte er forgangsfigurer på. Det trenger ikke være så himla vanskelig, og så får man heller over tid gjøre grep, men litt det å være med og

bidra til at folk får øynene opp. Og så tror jeg at en ting er jo for de menneskene som har en akselerert aldring, det vet man jo er et veldig sterkt signal på at ting er på vei i feil retning. Jeg tror for min del så handler det egentlig om en sånn der optimeringsønske. Jeg husker jeg var også en, jeg skal ikke navngi hvilken legetjeneste det var, men det var på en måte en sånn

blitt over 40 år, må ta helsesjekken, den årlige helsesjekken, og så sitter jeg og prater med en lege som ser på meg og stiller meg spørsmål, og jeg svarer stolt at jeg er frisk og fin og rask, og han

Se på meg og lure på hva gjør du her? Hvorfor bruker du 2000 kroner på du er jo frisk, er du helt dum? Og så kjenner jeg bare den vanvittige forskjellen i forventning, for jeg kommer jo der inn og har lyst til å få innsikt hvordan kan jeg bli bedre, hvordan kan jeg optimere meg, hvor er det jeg skal prioritere? Og så er møtet jeg får et helt annet, og det tror jeg er en av våre sterke intensjoner med dette prosjektet her, hvordan kan du skape det proaktive helsetilbudet hvor du faktisk

både får god guidance på hvor du skal, men også noen som møter deg som skjønner at

Man ønsker å optimere sin egen helse, for man har lyst til å leve et langt og sent liv. Det er et veldig godt innspill der. Hvis vi bare skal oppsummere litt. Det første er å få plass eller motivasjon til å ta fart på et helsearbeid. For å kunne ta denne testen har vi et verktøy som vi kan jobbe med. Når man skal gå inn og vurdere resultatene, så handler det om å eliminere de bryterne som gjør at man eldes fortere.

pluss aktivere kanskje en del ting. Kan vi ikke snakke litt om hva man kan aktivere da? Type veksthormoner, eller når man driver med faste og trener litt og gutter ut litt sukker og alkohol, så er det jo nye prosesser som skjer i kroppen. Vi må jo ikke glemme den oposiklassiske medisinen oppi der heller, altså spiser man for mye raffinert sukker, så er jo ikke det bra. Da har du jo en økt risiko for diabetes, det er kjent. Og diabetes igjen har jo...

en hel kaskade av risiko. Det er jo fryktelig mye som kan gå gært ved et ukonsolvert blodsukker. Når det gjelder alkohol og de tingene der, så er det også ganske komplekst hvordan alkohol skader kroppen. Men i bunn og grunn handler det også om kronisk inflammasjon på mange måter. Det skaper en kronisk potensitilstand i kroppen som ikke er bra. Det er flere organer som får hjuling av kronisk inflammasjon.

Så det er fire værverker her som vi må prøve å jobbe mot, og det er kanser,

Det er endokrinologiske sykdommer, slik som diabetes og de sykdommene der. Og så må vi jobbe vår vei nå. Jeg glemte hjertekar, Jokare. Hjertekar må vi huske. Det er de fire store grupperne vi aktivt ønsker å jobbe mot. Det er neurodegenerative sykdommer, slik som Alzheimer, demens og sånne ting.

Det er endokrinologiske, slik som diabetes og andre metaboliske sykdommer. Det er hjertekarl, og så er det kanser. Klarer vi å få de fire hingsene der under kontroll, så er mye gjort. For det er de fire vi absolutt ønsker å unngå i det lange løpet for å leve lenge. Da kan testene her være en god inngangsbord.

til å se hvordan det står til, og så kommer vi til å legge til andre markører. Og så tror jeg også det er litt av, man kan på mange måter si at det er litt sånn nybradsarbeid, og man fortsatt er litt langt fremme i skoen på ting, men jeg tror det å tilgjengeliggjøre denne type tester, også i kombinasjon med andre blodprøver som gir deg et større sett med biomarkører, og begynner å se sammenhengen her, gjør at

man også vil lære mer om det er jo en del tiltak i dag som er anbefalt, som både går på livsstil som går på om det er metformin eller rapamycin og reservatrol og en del av disse tilskuddene men jeg tror det som er fascinerende når man klarer å øke volymet her og igjen få enda mer testdata jeg synes det var fascinerende med den boka Yngre som kom ut nå med Hanne Finstad hvordan hun har gjort sitt eksperiment på seg med en del grep

og så er det grepene hun beskriver i sin bok og som hun har jobbet med, så er det veldig mye i tråd med det spesielt David Sinclair snakker om, også til en viss grad Peter Ati og andre eksperter innenfor dette området. Men det er ganske spennende data jeg tror også vi kommer til å sitte med over en tid fremover nå i forhold til

hvilke tiltak som kan gjøre hva. Vi har flere av de som er kunder av Aon i dag som sier at de sitter med en lang liste med tiltak og har en protokoll i laget som de er klare til å følge, men som venter til de vil ha denne testen først, og så er klare til å komme i gang og få gode måleparameter. Så det er kanskje det som har vært litt vrint, at

tilgjengeligheten til de gode målparametrene. Det har ikke vært så veldig tilgjengelig, så det er jo det vi håper vi kan bidra med nå, og jobber også med å samle et community med mennesker vi vet er klare og interessert på å gjøre mye tiltak hos seg.

kan vi være med å bidra til innsikten i forhold til valgene vi tar og fremdeles. Flott. Fredrik, du var inne på telomerene, og da lurer vi litt på betydningen til telomerene i aldring og i helse, altså levealder da. Hva har det å si? Kunne du hjelpe oss litt her? Ja, prøver ikke å bli for teknisk igjen, men det med telomerer er jo en del av kromosomene våre. Det er en struktur i hver ende av kromosomene.

Man ser for seg kromosomene som den ekse nærmest, ikke sant? Og så er det masse sånne spiraler. Og i enden av hver av de kromosomene sitter det telomerer. Og telomerene inneholder en repetert DNA-sekvens som er helt nødvendig for å stabilisere kromosomet og beskytte mot

uregelmessig reparasjon eller rekombinasjon, som det så fritt heter. Så telomerene er der for å beskytte kromosomene våre, kan vi si. Telomerene inneholder ikke gener, det er det resten av kromosomen som gjør. Og så er det sånn at etter hvert med årene, når lengden på disse telomerene

Telomerene blir kortere for hver celledeling, det er viktig å si. Etter hvert når lengden på telomerene når et kritisk punkt, og kromosomene ikke lenger er beskyttet, så kan DEG-ene gå tapt. Eller de kan bli bunnet sammen med et annet kromosom. Og det er her vi må medføre at cellen dør. Telomerene har en viktig rolle i

celledeling og programmert celledød. Celler som vokser uhemmet, det vet vi, det kan ende opp i kanser. Så derfor spiller telomerne en veldig viktig rolle i kroppens aldringsprosess da, å beskytte mot ukontrollert celledeling, kreft og død. Ja, så det er jo

der telomerene kommer inn i aldringsprosessen og det er derfor også relevant å måle lengden på det. Vi måler ikke med vår test, så måler vi ikke telomerenes lengde direkte, vi måler epigenetikken

Men jeg kan si noe om den. Kjempebra. Og litt tilbake til testen. Nå er det jo mye fremskritt innen denne type teknologi. Hvordan ser dere for dere at dette kan endre helsevesenet vi har i dag? Har vi noen mulighet til å gjøre endringer? Nei.

I tillegg til å jobbe med H-Lab så jobber vi også med en del andre samarbeidspartnere som utvikler både metoder, algoritmer og hjelpemidler her. Jeg tror det som slår meg, jeg husker da jeg var liten så lærte vi en sang om at utenpå er vi forskjellige, men inni er vi like. Men jo mer det dykker ned i dette her så er det nesten motsatt. Utenpå er vi ganske like, men inni er vi veldig ulike.

Og det som er interessant er når du begynner å kombinere genetikken din, hva er det du er disponert for, har du risiko for enkelte ting eller ikke, kombinere det med epigenetikken din som sier noe om livsstil og hvilke ytre påvirkninger og miljø, men også sette andre...

sette andre biomarkører. Når du begynner å samle dette her og koble på maskinlæring, koble på AI, koble på tilgjengelighet til forskningsstudier som finnes der ute. Vi lever i en samfunnsutvikling hvor vi må ta vare på oss selv mye lenger. Det er ikke nødvendig at det står noen og venter oss på et gammel hjem når vi kommer dit, men

På den ene siden kommer det verktøy som gjør det enklere for oss som individ å ta enklere valg, men jeg tror spesielt for leger og for helseapparatet, så tror jeg de vil kunne sitte med innsikt og data til å behandle oss på helt andre måter enn det vi har i dag. Det er jo litt sånn fascinerende at du kommer til legen og sier «Jeg har litt vondt her og der», og så sier han «Øh,

15 minutter prat, og så går du og tar en blodprøve, og så får du svaret etter. Sånn at innsikten du har i en konsultasjon er jo egentlig basert på ganske mye synsing og vurdering gitt

I motsetning til det vi nå ser begynner å komme av nye verktøy og hjelpemidler, hvor, da er vi tilbake til dette med en digital tvilling, du begynner nå å få innsikt i hvordan du som menneske både er fra et genetisk ståsted, men også hvor du er en helsetilstandsmessig, som jeg tror...

Det vil være ganske dramatisk i forhold til muligheten for hvert enkelt individ å passe på egen helse, men også for helsevesenet å behandle oss mye mer effektivt, mye mer riktig. Jeg tror det her har potensial til å tankegang inn. Mindsetet her har potensial til å endre.

helsevesenet. Det bør skje noe også. Vi blir eldre og eldre og det kommer en eldrebølge nå som ikke er helt rustet til å ta imot, tror jeg. Og da er det jo greit å kunne ta en del

sykdommer tidligere. Kan man begynne å behandle en sykdom allerede 10-20 år før den blir svimmel, så er det en kjempefordel. Og jeg personlig ønsker å kunne liksom, jeg har ikke noe mål om å bli 150 år gammel, for det kan vi ikke love, men målet vårt er jo å sørge for at man lever kanskje litt lenger, men at man lever bedre og får bedre kvalitet på helsen sin de siste årene. Så jeg ønsker å kunne sitte på en stuehjul og leke med barnebarnet, som 80-90-åring. Og da har det jo en fordel å

kunne være frisk nok til det da og kunne gjøre noen klokkevalg i dag som får betydning for livskvaliteten om en del år. Ja, helt klart. Men kan dere se noen potensielle nedsider for oss som individer med så mye testing av sånne ting? Jeg tror det er jo en av de argumentene for at folk gjerne blir stresset det kan påvirke psykisk helse og det er helt åpenbart at det gjelder nok for en del mennesker men

Personlig er jeg veldig interessert i å vite. Hvis jeg kan gjøre valg nå som jeg vet kommer til å ha en positiv effekt om 20-30 år, så vil jeg mye heller vite det nå og kunne gjøre noe med det enn ikke. Når vi jobbet i ODA, så hadde vi et kundesenter, og ofte når jeg møtte de som jobbet på kundesenteret, så sa de at alt er krise, det går jo helt nedenom hjem og alt mulig, men de var jo eksponert for...

de kundene som hadde fått en dårlig opplevelse som kanskje var under 1% av totaliteten, og jeg tror det er litt sånn samme for fastleggene, som gjerne møter de som har behov for å komme til fastleggene og snakke med dem, så på mange måter kan du si at de også møter noen av de menneskene som kanskje lar seg stresse av dette her, men så der tror jeg som der er nok folk forskjellige

Men så er det litt tilbake til det, og så ser du helsevesenet i dag, og takk Gud for det helsevesenet vi har som tar vare på oss når vi er syke, men så ser du også en av årsakene til at vi lever lenger i dag, ikke fordi vi har så veldig mye bedre helse, men fordi vi klarer å reparere oss når vi har blitt syke.

Men det er også forbundet med vanvittige kostnader. Det ene er demografien og hvor mange mennesker er til å passe på oss. Vi bruker jo hinsides mye penger også i offentlige utgifter. Så det er mer sånn der, kan man være med å bidra til et mindset-skift, hvor det å tenke proaktivt, ikke bare fem år før det nødvendigvis skjer noe, men 20-30 år før ting skjer. Vi er veldig inspirert av...

helspenn begrepet til piker og tida og det handler ikke nødvendigvis om å leve så himla lenge men det handler om å leve med en høy kvalitet og det tror jeg som er avhengig av bidrag til et mindset skift i hele populasjonen og på et samfunnsmessig plan så er det store samfunnsøkonomiske positive konsekvenser men så er det ned tilbake

Det som er gøy å jobbe med dette faget er at alder, aldring, ditt eget liv, din egen helse er noe alle har et forhold til. Og jeg vet som person i hvilken ekstrem livsklede man får av å ha en kropp.

og en helse som fungerer. Men hvis noen av lytterne nå har lyst til å teste dette, er det da go-go? Er dere klare? Hvordan får man tak i testen? Fortell hvordan dette fungerer. Ja, i dag har vi lansert en nettside som er starten på dette prosjektet, som er Aon.no.

www.kitt.as Der ligger det informasjon om hva man får gjennom den testen, hva slags forskning som ligger bak, men også tilgang til å kjøpe testen. Og da er det som vi nevnte tidligere i dag, får du testen hjemsendt til et hjemmekitt med god beskrivelse av hvordan dette gjøres, registrerer kittet på en digital portal og

tar blodprøven, en sånn dry blood spot, så man tar en liten stikk i siden av fingeren og drypper det på et papir, så man så sender inn ferdigfrankert konflukt, og så kommer svaret på deg når analysen er gjort. Så produkten er allerede tilgjengelig på aeon.as, så har du lyst til å få de samme verktøyene som Brian Johnson og Anne Finstad og andre som hacker sin egen alder i håp om å bli

biologisk yngre, så er muligheten der. Vi skal ta testen videre, vi gleder oss til å prøve dette, men det som blir målt ifølge hjemmesiden, og det du og begge har sagt, er biologisk alder, fysisk aktivitet, mat, diet, sykdommer og potensiell mortalitet, altså dødelighet, til og med lengdene,

og smoking impact. Ja, det er i generelle termer hva vi måler, og så er det litt mer detaljert, det kom frem etter man hadde tatt testen, men det er en litt mer detaljert rapport.

Og så er det alltid noen som er skeptiske til alt som har med DNA å gjøre, og som lurer på om dette er det samme som en klassisk DNA-test, og det er det ikke da. En DNA-test undersøker jo mer den genetiske personlige kode for å kunne si noe om arv og helserisiko og hva du har ut fra dine forfatter og sånn. Det gjør ikke den her.

Vi måler bare epigenetiske mønstre, og ingen kan identifisere deg via denne testen. Den er helt privacy-friendly. Så det er bare for å få innsikt i din generelle helse og epigenetikk, men den sier ingenting om hvem du er genetisk. Og så jobber vi fortløpende også nå med å utvide testbatteri. Vi har en...

blodprøvebatteri, vi jobber med en del fysiske tester som også skal tilgjengeløres, og så er vi veldig opptatt av å utvikle dette sammen med kundene våre, og jeg har ganske tett dialog med de første kundene i forhold til både å få tilbakemeldinger og hvordan de opplevde at dagens produkt var, men også i dialog med hva slags tjeneste er det vi skal utvikle videre fremover, og det synes vi er spennende med de første kundene, som vi også ønsker å ha god tett oppfølging med, og

sørge for at vi fortsetter å utvikle et produkt som samsvarer med våre fremtidige visjoner om å gi folk innsikt til å ta de gode valgene. Men vi må bare spørre her nå når vi nærmer oss slutten på noen suksesshistorier. Hva er det råeste dere har sett i forhold til reversering av alder i tall av det dere har vært gjennom? Jeg synes det var veldig kult å høre fra Hanne Finstad som kom med boka «Syngre»

de resultatene hun har hatt gjennom sitt år i forbindelse med den boka hun har skrevet, godt fra 50-51 år, tror jeg det var hun hadde klart å måle. Og så tror jeg en av våre ambisjoner er å være med å skape enda flere suksesshistorier, og være med å tilgjengeliggjøre hva er det de gjorde de ikke gjør, og ikke bare

få en liste med masse tiltak, men begynne å koble konkrete målinger opp mot dette her, som gjør at guidingen blir enda tydeligere. Har Hanne Finstad tatt deres test? Jeg er litt usikker på hvilke tester hun, om hun har vært i dialog med Age Labs eller ikke, det vet jeg ikke faktisk. Men ikke via AI. Har dere sett noen med ekstreme resultater siden 45-åring som har tall på 30, eller er det noen sånne? Det er fullt mulig, og vi har sett ganske ekstreme. Vi har hatt en over 40 som kom

på nedsiden som kom sør for 40-tallet. Det er ikke så vanskelig å forstå hva som skal til, men det er vanskelig å gjøre noe med det. Typisk røykeslutt da, ikke sant? Og røykeslutt, det blir multi-pack years på vår test. Altså det er hvor mange, altså det er en teoretisk målgjennhet da, hvor mange 20-pakninger, altså hvor mange dager du har røyka en 20-pakning hver dag i ditt liv.

sånn måles det. Og hvis du slutter å røyke, så er det klart at det får en dramatisk innvirkning på den testen, så bare der kan alder revasjeres ganske betydelig. Hvis du endrer kosthold til mindre metafett og begynner å få en diet som ligner mer på middelhavstietten, og du begynner å trene og gjøre sånne ting, så får du betydelige resultater, og det er det som er morsomt her, at du kan rett og slett måle din biologiske alder og revasjere den med riktig tiltak. Opp mot 30% reduksjon fra baseline er vel det som...

som er det hotteste resultatet fra Rejuvenation Olympics. Brian Johnson ligger ved på 15% tror jeg, i forhold til hvor han var og hvor han er nå, på denne type klokken. Men bare i og med at du snakker om røyking i Norge, er det så sykt mange som snuser. Er det det samme med det? Nei, det er ikke det samme.

Det kan ikke målespåsende. Jeg skal ikke si at det er bra å snuse, men det er langt bedre. Det er det faktisk, og den påvirker. Det den testen her kan si noe om, det er selvfølgelig røyking, men også passiv røyking, det skal man huske. Og i tillegg, industrielt støv og smog, hvor man er i en tung industriby, så vil det også kunne påvirke da.

Det har det noen som har gjort i sitt liv, som ekspert eller student. Det vil også kunne bange. Hva om du røykte i ungdomstiden, og så sluttet du, og så har det gått 20 år, og ikke røyker lenger? Har det noe å si da? Vil det spotte det også? Smør du for en venn? Ikke for meg selv. Jeg røykte litt når jeg var på ungdomsskole, og så skulle jeg teste ut, og sånn. Da kunne jeg avdekkes.

Det går nok fint, Monika. Ingen fare. Det viktigste er at vedkommende slutter, og det har alt å si. Kroppen reparerer seg selv i stor grad, så det er kjempebra. Du, Fredrik, du leker. Du skjønte at jeg hadde en liten agenda her. Jeg har vært ute en vinterkveld før. Jeg er litt spent på denne mettet fett, for det spiser vi mye av, og vi synes det er viktig.

Absolutt, det handler om en balanse da, å finne en del som passer deg. Dette var kjempespennende. Vi har jo da en kommende kongress, vi har Bajohikken Weekend den 20. april, og vi håper at vi ser dere der, fordi her er det jo et fellesskap med folk som tenker som oss.

Ja, dere må absolutt komme. Det blir gøy. Det skal vi gjøre. Vi stiller opp. Tusen takk. Da skal vi legge link til hvor dere finner testen der hjemme, og håper at flere har lyst å kaste seg rundt og ta testen. Hva med deg, Alette? Du, Monika, nå er det bare å få tatt den testen, så vi kan ha en ny podcast når vi har gått ned drastisk i alder. Ja, vi får hente dere inn igjen når vi har sett resultatene våre, så skal man analysere de sammen.

Høres det bra ut av deg da? Det er bra. Dere setter lista høyt, vet du. Dere som lever så sunt og fornuftig er forhåpentligvis allerede på et godt nivå. Men spennende å se. Altid rom for forbedring. Med tilhørende prestasjonsvangst, må man si. Det er derfor vi gruder sånn. Vi stiller opp neste runde også. Tusen takk. Da gjenstår det å si helt til slutt Happy Biohacking!

Vi minner om at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dietter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.

Du vet Fredrik og Louisa? Ja. De går aldri på tax-free, de. Hæ? Det er jo mye billigere. Det er bare noe folk tror, sier de. Du trenger ikke dra til utlandet. For nå har Fredrik og Louisa tax-free priser med opp til 50% på mengder av varer. Fredrik og Louisa. Parfumeriet med de gode tilbudene.

Nämnd i episoden

Aeon

En biologisk alderstesten som måler epigenetikk og tilbyr en rapport med biologisk alder, risiko for sykdommer, treningsstatus, kosthold og telomerlengde.

Fredrik Rivelstrud

Lege og spesialist i allmennmedisin, med erfaring som fastlege, militærlege, kirurg og hjertemedisinsk forskning. Han er lidenskapelig interessert i helseteknologi, proaktiv helse og longevity.

Jon Kåre Stene

Medgründer av Oda.com og Skyfall Ventures, med et sterkt mål om å bidra til å øke fokuset på proaktiv helse.

AgeLab

Et selskap som er en del av Skyfall Ventures portefølje, og som har utviklet Aeon-testen.

Grimage

En algoritme som brukes i Aeon-testen for å beregne biologisk alder basert på epigenetikk.

Hanne Finstad

Forfatter av boken "Yngre", som har gjort eksperimenter på seg selv for å reversere aldring.

David Sinclair

Forfatter av boken "Lifespan", en foregangsfigur for testing av biologisk alder og metyleringsgrad i DNA.

Brian Johnson

En person som er kjent for å måle biomarkører og fokusere på å reversere aldring.

Garmin

Et merke som produserer smartklokker med funksjoner for å måle biologisk alder basert på VO2-max.

Diabetes

En endokrinologisk sykdom som kan ha en hel kaskade av risikoer, inkludert kronisk inflammasjon.

Alkohol

Kan skade kroppen og føre til kronisk inflammasjon.

Kanser

En sykdom som kan være forårsaket av ukontrollert celledeling, og som kan være påvirket av telomerlengde.

Neurodegenerative sykdommer

Sykdommer som Alzheimer og demens, som kan ha en negativ innvirkning på hjernen og kognitiv funksjon.

Hjertekar sykdommer

Sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, som kan være påvirket av epigenetikk.

Biohacking Weekend

En kommende kongress den 20. april for folk som er interessert i biohacking og optimal helse.

MyHeritage

En tjeneste som tilbyr DNA-tester for å finne ut om ens slekt og opprinnelse.

Ancestry

En tjeneste som tilbyr DNA-tester for å finne ut om ens slekt og opprinnelse.

Oda.com

Et nettselskap som selger dagligvarer.

Skyfall Ventures

Et investeringsselskap som investerer i tidligfaset teknologiselskaper.

Metformin

Et legemiddel som ofte brukes for å behandle diabetes, og som kan ha en positiv effekt på aldring.

Rapamycin

Et legemiddel som kan forlenge levetiden hos dyr og som kan ha en positiv effekt på aldring.

Resveratrol

Et plantebasert stoff som er funnet i rødvin og som kan ha en positiv effekt på aldring.

mTOR

En vekstprosess i celler som kan påvirkes av kosthold og trening.

AMPK

En prosess i celler som kan påvirkes av kosthold og trening og som kan ha en positiv effekt på aldring.

SIRTUINS

En gruppe av proteiner som kan ha en positiv effekt på aldring.

Autofagi

En prosess i celler som kan bidra til å fjerne skadede celler og forlenge levetiden.

Fredrik og Louisa

Et parfymeri med tax-free priser.

Tax-free

Et område på flyplasser hvor man kan kjøpe varer uten moms.

Biohacking Girls

En podcast som handler om optimal helse.

Instagram

En sosial medieplattform.

Facebook

En sosial medieplattform.

Deltagare

host

Molika

host

Alette

guest

Fredrik Rivelstrud

guest

Jon Kåre Stene

Sponsorer

Fredrik og Louisa

Lignende

5/2/2023

Leger om livet

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

I denne episoden snakker jeg med lege og mindfulness instruktør Ragnhild Iuell om alt i fra psykoneuroendokrinologi til meditasjon og mindfullness. Ønsker du konkrete tips til hvordan du kan føle deg mindre stresset, få mer ro og oversikt og kjenne deg mer robust er dette episoden for deg. For lydspor «Mindfulness i øyeblikket»v/ Ragnhild Skari Iuell trykk på link her.Tusen takk til ukens sponsor:https://www.csoaps.com/Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på apple podcast eller bonusepisoder annettedragland.noDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/27/2024

Helsetipspodden

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Gjest: Lege og forsker Marianne Natvik I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva overgangsalderen er - Hvilke symptomer og helseplager som kan oppstå rundt overgangsalderen - Forskning på kvinnehelse og overgangsalderen - Hormonendringer - Hormonbehandling - Åpenhet og kunnskap - Hvordan kvinner kan ta bedre vare på seg selv Marianne finner du her: www.instagram.com/drmariannenatvik www.egenmestring.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med kode Nervus i helsekostbutikken Superstate - 10% rabatt med kode Annette10 hos Happyhikers som selger produkter for økt turglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler at du lytter.

Se mer

9/6/2022

Leger om livet

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

I dagens episode snakker jeg med gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak. Vi snakker om kvinnehelse, hormoner, endometriose, inflammasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som bærer to x kromosomer! Første halvdel av episoden snakker vi om hormoner, syklus og kvinnehelse, i midten av episoden snakker vi om endometriose, og siste del snakker vi om inflammasjon, livsstil og stress.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/24/2020

Leger om livet

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

Stress- vi vet alle hva det er, og mange kjenner det på kroppen kanskje litt for ofte. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi er stresset? Og er det bare skadelig for oss? Og kan stress virkelig krympe hjernen?Hva kan vi gjøre for å leve med stress og redusere de uheldige effektene? Vi tar et dypdykk i temaet stress og gir gode råd som faktisk fungerer! Stress vil alltid være i livene våre, men vi kan heldigvis lære å leve med det på en god måte.Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller annet du ønsker å ta opp. Vi blir veldig glade for å høre fra [email protected]ølg oss gjerne på instagram.com/legeromlivet/Følg oss gjerne på facebook.com/legeromlivet/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/3/2023

Leger om livet

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

How is mental disorders related to metabolic disorders?Why is mitochondrial functioning so important when thinking about mental health?Dr. Christopher Palmer is a psychiatrist at McLean Hospital and an Assistant Professor of Psychiatry at Harvard Medical School. His clinical practice focuses on helping people suffering from treatment resistant mental illnesses. He has been involved in psychiatric research for well over 20 years. His research focuses on metabolism, metabolic disorders and their connection to mental disorders. And his work and research has led to his book Brain Energy- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health--and Improving Treatment for Anxiety, Depression, OCD, PTSD, and More. https://brainenergy.com/Dr. Palmer has startet a grassroots movement calling for a transformation in the mental health field. As he says: Countless people are desperate for more effective treatments. We can – and must – do better.Ive been looking forward to this conversation for a long time, and I cant wait to share Dr. Palmers important knowledge with you. In the episode we will discuss mental health, metabolic health, mitochondrial functioning and how diet and lifestyle can heal us.For more from Dr. Christopher Palmer:https://www.chrispalmermd.com/Alt godt,AnnetteFollow me on:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Få bonusepisoder og støtt podcasten på Apple eller Spotify.Disclaimer: The content of the podcast and on the website is not intended to constitute or replace professional medical advice, diagnosis, or treatment. Always seek the advice of your doctor or other qualified healthcare professional if you have questions regarding a medical condition. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/7/2022

Leger om livet

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Den 2. juni markeres Verdensdagen for spiseforstyrrelser. Dette er en viktig dag å markere og et viktig tema å snakke om, og jeg har derfor fått med meg en svært kompetent forsker til å snakke med meg om dette temaet denne uken. Camilla Lindvall Dahlgren har en mastergrad og doktorgrad i psykologi fra UiO, og har jobbet med forskning på spiseforstyrrelser i 13 år og kan mye om dette temaet. Jeg har mange spørsmål om dette temaet, for hva er egentlig de ulike spiseforstyrrelsene? Hva er symptomene? Hvordan kan man forebygge? Og ikke minst hvordan kan man behandle? Det og mye annet snakker vi om i dagens episode. Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/8/2023

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Wolfgang Wee Uncut #336: Bjørn Hofmann er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo....

Se mer

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

Se mer

Laddar