‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

8/20/2023

Torkil Færø | Pulsvariasjon, Kulde, Helsevesenet, Skolen, Nesepust, Kreft, Alkohol, Pulskuren

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut diskuterer Wolfgang Wee og Torkil Færø skoleproblemer, spesielt for gutter, og Færø argumenterer for at skolen ødelegger læringstalenter med sin fokus på stillesitting og tradisjonell pedagogikk. De snakker også om ADHD-diagnoser, og Færø mener det er mer en måte å organisere nervesystemet på enn en sykdom. Wee og Færø diskuterer videre helsevesenet, og Færø kritiserer det for å være for fokusert på å behandle sykdommer i stedet for å forebygge dem. Han fremhever viktigheten av livsstilsendringer, som kosthold, søvn, bevegelse og kulle, for å forbedre helsen. De diskuterer også viktigheten av HRV (Heart Rate Variability) som et mål på stressnivå og hvordan det kan brukes for å bedre helse og prestasjoner. Episoden dekker også emner som nesepust, alkohol, varme- og kuldeeksponering, og Færø deler sine erfaringer med å leve et helsebevisst liv og hvordan han bruker pulsklokker til å spore og forbedre helsen sin.

Transkript

Jeg synes vi var flinke nå før podcasten startet, og ikke bruke opp, vi snakket litt om lokalområdet Rykken, Belset, Kolsås, jeg er født og vokst på Høvik, vi er bæregutter begge to. Nå har vi ikke gått inn i fagtematikken i forpraten, det er viktig.

Skal vi se, Mikkel kan bare gå og knytte deg med... Ja, så bare drar du den til deg hvis du... Men så gikk det oss fire av de løs etter vi bare snakket litt om... Du så en bok her med Ole Martin Måhn som har vært gjest her, Skolens omsorgsvikt. Og da koblet... Ja, da koblet den gamle vikarlæreren på. For at jeg er veldig irritert over skolen og hvordan de skaper skoletapere som vi...

som vi som leger må jobbe med i etterkant. Fordi at de blir skadet, og det er de beste som blir skadet av det også. Hva mener du med skadet da? At de som har, altså fra evolusjonen så har vi tre viktige strategier for å lære, og det er å leke, og det er å være nysgjerrig, og det er vilje til samspill.

Ja, så finner glede det, ikke sant? Og de som har mest av det, altså er våre største læringstalenter, de klarer seg jo dårlig på skolen. Og så til alt overmål så får de diagnoser, og så blir det kalt for lærevansker. Og mange av de, som egentlig er blant våre beste folk, de jobber vi med i ettertid som leger, for at de blir jo på mange måter ødelagt av skolen da.

hele tiden holdt nede, trykket nede og blitt dårlig. - Spesielt for gutter da? - Spesielt for gutter da.

Så det er jo gutta store problem, dette her. Hva er problemet? Er det stillsitting, og er det pedagogikk? Altså, det er jo pedagogens inntog, så vet ikke jeg, når det kom et 90-tall, en ny måte liksom. Vet ikke, jeg prøver å tenke på hvorfor jeg klarte meg på skolen, for etter hvert som jeg begynte på medisinstudiet, så tålte ikke jeg å være på en forelesning, det var så kjedelig. Så jeg jobbet som lærer da, i stedet for, og tok så lite forelesninger som jeg kunne,

og jobbet mye her som lærer. Og da jobbet jeg også med de, jeg var på en spesialskole på Høvik, glassverkeskole, for de som ikke klarte seg på vanlig skole, så de jobbet jeg med i seks år, lagde en liten dokumentarfilm for dem, og så videre. Så da så jeg det at de

De kunne jo klare seg veldig fint under de rette forholdene. Men å tvinge dem til å sitte stille på skolen en hel dag, i 7-8 timer, høre på hva andre har funnet ut, og bare gjenskape det. Og når de kommer med sine fantasifulle, kreative ting, så blir det gjerne slått ned på, ikke sant? Sånn at...

Nei, det har jeg nå vært veldig opptatt av. Jeg har skrevet en kronikk i daglig 2015. Da kom jeg på dagsnytt 18 og sånt nå. Husker jeg skal vi hos med et aspløv. Ja, det er litt byggelig. Ja, for jeg hadde aldri skrevet noe sånt før. Jeg ble bare så jævlig irritert over hvordan skolen behandlet folk. Og det var sånn med sønnen min, så jeg brukte sønnen min, sa jeg jo liksom første dag på skolen, «Pappa, dette er jo et fengsel». Ikke sant? Og det var på en måte inngangen til den kronikken. I første klasse? Ja, ja.

Han var jo vant til et ganske fritt liv, som vi har levd, med seiling og reising og å være rundt omkring overalt. Plutselig skulle han sitte stille, som han var veldig, veldig vanskelig for. Begge barna mine har jo fått ADHD-diagnoser. Da skjønner jeg at jeg også har det, for jeg har 80 prosent arvelighet på ADHD. Det at jeg aldri har hatt

å ha en fast jobb, for det har vært så mye interessant å finne på. Jeg er litt pusset i å kalle at hvis det er så utbredt med ADHD-diagnoser, for vi har snakket om det flere ganger i podcasten her også, det er jo en sånn sekkebetegnelse for mange, en sånn sjekkliste på hvis du har tilstrekkelig 3 av 5 eller noe derfor nå, så kan du si at ADHD, men det er jo

Samtidig virker det for meg utenfra at dette virker som helt naturlige egenskaper og spesielle gutter. Er det nødvendig, og skal det legges under en diagnose at man er energisk, ikke greier å sette seg og sitte stille og følge med på forelesninger og bøker? Det skal være en naturlig ting, da.

Ja, altså det er jo, jeg vil nesten ikke kalle det en diagnose eller en sykdom på en måte, det er bare en måte å organisere nervesystemet på. Som tradisjonelt sett, og i alle tider frem til våre tider, har vært en kjempefordel. Det er jo de folka vi ville hatt til å lede oss i en krig, eller hvis et eller annet stort truet oss, så er det jo de vi ville stilt oss bak. Sånn at utgangspunktet er jo helt topp.

Problemet er jo at de må forholde seg til samfunnet sånn som det er nå. Og da må de jo på en måte enten få medisiner som forsovet for barna mine, snudde det helt rundt, altså var veldig nyttig. Så jeg er ikke imot det, men

Ellers må man gjøre ting med kost og aktivitet for å tilpasse det, men det å tvinge folk til å sitte stille i 7 timer hver dag og lære seg noe de ikke er interessert i, er jo helt... Hvem er det som hadde orket det? Jeg hadde jo aldri orket det som voksen. Hvorfor skal vi tvinge barna fra de er 6 år? Da tvinger vi dem inn i en tillært hjelpeløshet.

For de er jo fastlåst, alt det de er interessert i må de dempe i 6-7 timer om dagen. Tenk deg hvor slitsomt det er. Og så mye krefter har det til overs til å gjøre det du faktisk vil etter en sånn toledag. Så der skader vi, mener jeg. I hvert fall en tre...

En tredjedel av barna på skolen, særlig gutter, blir reglet skadet av det, såpass at det faktisk kan velte livsutviklingen deres. En tredjedel blir bare skadet av det litt, og kanskje en tredjedel ikke blir så skadet av det. Men sånn som vi løser det med skolen nå, er jo knapt i fordel for noen. Vi ser jo undersøkelser, det med en sånn type...

I den klinikken jeg skrev, så viser jeg til sånn Sudbury Valley skoler i USA, som nok er litt sånn type Montessori skole, som er mer basert på hva er det eleven vil lære? Hva er de motivert for? Hva er deres styrker? Og hvordan kan vi utnytte det?

Hvor for eksempel de har, det er ikke klassetrinn ut fra alder, men det er også spredt, sånn at en som er 14 år lærer en 10-åring, ikke sant? Det som vi egentlig er laget for da, evolutionsmessig, ikke sant? Sånn som jeg samler samfunn, fortsatt lærer folk, den...

på en måte manglende pedagogikken. Det de gjør i eget samlesamfunn er ikke å ha strukturert læring, men de venter til barna selv ønsker å lære noe, og spør de voksne hvordan de gjør dette her, og så lærer de det bort. Det er interessant det med den typen, skal vi si mye sånn farsfigurer som jeg kan huske fra min egen barndom, men ...

sette opp mot arbeidslivet, se hva slags toppolitikere vi har i dag, også toppledere. Det er litt denne analogien med hvem vil du fulgt ryggen til i fronten i en krig? Hvem vil du tenke sånn, ok, en person her stoler jeg på, en person her har lyst til å følge i krig. Eller som også veldig få jeg kan huske gjennom, spesielt videregående, hva jeg husker mest, så er det jo hvilke lærere var det som

Jeg så litt opp til, eller som gutt tenkte at dette er, ikke en farsfigur, men en mentor. Denne personen har jeg lyst til å lære veldig mye av, for de har en formidlingsevne som ikke er den akademiske tørre, for gutter spesielt. Jeg fikk jo den der, sikkert en slags løpe på byen, ADHD-diagnose på videregående skjel, for jeg har vært veldig skoleflink helt opp til 16-17 år, så ble det bare raknet alt i de årene hvor det faktisk telte da.

Jeg hører historier mange gutter også har, at de må ta opp fag etterpå. Jeg ser litt på samfunnet, hvor mye sånne... For jeg synes den der gutt-mann-relasjonen i samfunnet, når vi skal løstrive oss fra foreldrene og fra fedrene våre, så trenger vi sterke mentorer å noe se opp til. Mange finner kanskje det forsvaret, at det kanskje er litt flere typer der, men...

Samfunnet generelt, se på lederskikkelsene, mellomledere, toppledere, politikere våre, det er ikke den mentor-farsfiguren som går igjen oftest. Det er noen andre type karrierebroylere, litt softe typer, litt feminisert samfunn. Vi er jo litt feminisert, som har både masse fordeler og ulemper, men da får mange menn av den måte...

- De tradisjonelle folka, de som du ser rundt her jobber på arbeidsplassen og sparer, jeg er ute på Hotel Nord Arena hvor de jobber med E18, jeg ser de bygger ved siden av, disse er byggfolka. Murerne, snekkeren, de finner jo ikke sine forbilder i den gjengen du nevner der.

Vi er jo feminisert som samfunn, tenker jeg. Vi har få maskulinitet, ikke sant? Sånn som det har vært i tusen år, da. Er jo fullstendig nedprioritert og litt sånn uønsket, rett og slett. - Ja, hvis jeg bare ser på det anekdotesige eksempelet på Fornebu her, jeg tipper at det er så mange andre skoler rundt omkring i Norge også som har skoleavslutninger.

Man har det rundt jul, og så har man det spesielt rundt vår, sommer, påske. Da har vi veldig fine, si ha det en time hvor foreldrene står og ser på disse barnasynger og gjør et eller annet. Men så slår det meg veldig sånn at skolesystemet er, på læringnivå, så er det

Men veldig få av den type, skal vi si, menn som er den farsfigur, litt robuste, litt hare, disciplinerte typen, er det veldig få av igjen. Det er mye mer... De var jo sløydlærere, ikke sant? Og gumlærere. Ja, det var jo det, ikke sant? Som gutta kunne se litt opp til, og så måtte ikke alt må handle om...

sang, dans og følelser, selv om det er en ting som er blitt bedre, det må være verdt å si fra 70-90-tallet at den biten har kommet inn, at det ikke er blitt så tabu for gutter å prate om og gjøre de tingene der, men likevel, bare se på skoleavslutningene hos Fornebro her, så er det hva man gjør, man synger og danser. Hvem er det som synger og danser? Jo, det er jentene og de kvinnelige lærerne som står foran og gjør litt TikTok-aktig dansing, og så er det en gutt sammen med de jentene som står og synger, og så er det litt sånn der...

Det er fint, jeg vil ha det, og det er også en slags konformitet at alle skal være med på dette her, det er ikke plukke ut den beste vokalisten i klassen, altså hun som faktisk kan synge, kunne vi ikke hatt fremtidige siste kyrkjebødder som synger nasjonalsangen eller en fin skolensang i solo, nei, alle skal være med, det er sånn et kaotisk kor av barn som bare synger litt sånn, ikke har øvd så veldig mye, og gutta er litt sånn,

Jeg så gutta begynte å tøyse og ble helt ute om de stod og kødda på tribunen og tok seg på tisten og ristet på rumpa for å få folk til å le, for de syntes det var litt kjedelig. Det er litt sånn gangen i det at det er veldig jentenes arena og det er mange kvinnelige lærere. Jeg synes den biten er bra, men at det er dårlig balansert. Jeg synes at balansen har gått

fått for mye til den ene siden. Ja, og det snur nok først når mødrene blir bekymret for sine sønner, for at menn står ikke på en måte sammen på samme måte som damer gjør. Damer har et mye større samhold og vilje til å gjøre noe sammen. Jeg har ikke noe tenkt til å

De står opp for hverandre. Jeg føler ikke noe tilfelles med menn som gjør at vi menn må stå sammen. Det tror jeg ikke andre menn føler i noen særlig grad. Jeg ser jo hver gang det er sånn mannsdag, så de som skriver inn i kronikker, det er jo damer. Om nå må vi løfte fra mannen, det er jo ingen menn som gjør det. Det er sant, ja. Vi var på turenavslutning også på skolene, og det er en utrolig konservativ ...

gren, treningsmetodikk, øvelse, lang tradisjon, der er det disiplin, og der er det som er det artige med turen, at det bryter veldig med

der alle er inkludert, alle er like flinke, der plukker man ut de beste, til å vise fram visse ting, og det er veldig individualisert på ferdighetsnivå. Vi har øvd og trent hardt på dette her, nå skal vi vise det fram solo, eller parvis, eller i en liten gruppe. Det er ikke denne litt sosialdemokratiske modellen som går gjennom det aller meste. Det er ikke noe lagesport. Det er noe som gutter også har lyst til å vise fram ting om det.

fotballting eller noe sånt. Jeg tror heller det er, hvis man er god i noe, så kunne ikke gutta vist frem det de er gode i. Det gjør det, de gamer. Det synes jeg er litt trist av den her. Nei,

Nei, han er en gamerskjønn. Han går på en gaminglinje til og med, på 8- og 3D-skolen. Jesus Christ. Har gamerne begynt å trene styrke, og så begynner de å tenke helsekosthold? Ja, faktisk på den gaminglinjen, så er det halvparten av det styrketrening og trening på treningssenter med gode veiledere. Er det det? Ja, og halvparten er gaming. Så det var et av det de passet på da.

- Det sier jeg til sønnen min, det å passe på god utholdenhet, god søvn, muskler, alt det bygger jo hjernen, sånn at du er nødt til å få med deg det for å spille bedre.

Så det gjør den da. Jeg har ikke gjort noe annet. Jeg har så mange timer tilbrakt foran PC-en fra jeg var helt fra 13 til i hvert fall langt oppi 20-årene. Det er en av de gøyste periodene i mitt liv også. For meg er det jo sånn i voksen alder antitesen på hvordan jeg har lyst til å leve er jo å sitte foran en skjermen og game uten noe å utbytte. Ja, ja, det skjer. Men det er jo mest sannsynlig så de som...

Hvis vi går tilbake til de som drifter våre systemer nå, datasystemer, algoritmer, hvem er de? Det er de som spilte World of Warcraft for 15-20 år siden. Det er en innebygget ting i mennesker og læring at de begynner å leke med det de kommer til å trenge som voksne. Mest sannsynlig kommer disse gamerne til å bli kjempegode i å bygge strukturer, å bygge...

også innenfor helse, så er jo VR og virtual reality i forbindelse med behandling av psykiatriske sykdommer for eksempel, det er jo masse inne. Det å kunne bruke algoritmer og kunstig intelligens til å forbedre helsa vår, det er jo det jeg driver med, ikke sant?

Bort fra at den gamingen, selv om de nå har hatt det veldig moro, og det bare er tall og skytefolk og poeng og sånt, så skaper de et samhold seg imellom, selv om det er online, og lærer nok noe også. De må jo være kjempekonsentrert. Jeg ser jo bare når jeg ser han spille, at det går så fort, at du har aldri klart å gjøre dette her.

Det er den siden jeg liker også med det fra den tiden. Det førte til mange andre typer interesse rundt interessen. Problemet med gaming er at spillbransjen har fått ratte det greiene der veldig selv. Sånn type avhengighetsaspekter, hvordan de greier å skvise ut to-tre timer ekstra av brukerne, lage veldig mange sånne

fange spesielt taperne, at de får et sted å være som gir mer mening enn den virkelige verden. Den biten med spillindustrien er det jeg sliter aller mest med. Det blir jo litt som kokain og stoffer, at den kikket du får i et spill, det er så mye sterkere da, enn det kikket du får ute i dagliglivet. Og derfor har vi også vært nøye på, vi har jo seilt halvdjura rundt i tre år, så barnet har jo hatt hjemmeskole og

og bodde tre år på båt. Også for å vise dem denne virkelige verden. Bare for at vi har gjort vår del av jobben med å få litt vind i håret og oppleve helt ekte ting. Vært redd også for ekte ting, ikke bare virtuelle ting. Hvordan var det å reise rundt med barn og familie så lenge og drive med hjemmeskole og jobb?

- Det var helt topp, vi seilte ikke tre år i ett, vi delte mye opp, vi seilte ett år en gang, og så sju måneder, og så fire måneder, fem måneder, og så veldig oppdelt. Det har vært helt topp, fantastiske år selvfølgelig. Ute i Kariben, Hellas, Middelhavn, Fransk-Kolonesia, være på øynene til hvor Thor Heyerdahl var, på Fatu Hiva, vi har jo lenge på Fatu Hiva.

og Rarøya, der Kontike strandet, bare det å være på de øyne, det å anke opp utenfor øya til Kontike, og ha vært der og sett hvor det var, og så så vi filmen på kvelden på lærhet. Det er bra opplevelser. - Hva sitter barna med nå? Husker de steder de har vært? Greier de å koble dette her? - Ja, det gjør de nok. De har vært på sjøen på båt fra de da var ett år.

Det tar perioder helt frem til nå, så vi skal ut og seile igjen neste uke. Sånn at det er nok opplevelser de har med seg på en veldig grunnleggende nivå i bagasjen. Så sier jo datteren min at dere har tatt oss med på alt dette her, og nå er vi her på skolen, og kan dere gjøre dette her spennende? Liksom at det er liksom...

Se litt sånn på det også. Ja, det har overgang tilbake igjen til skolebenken, nesten trist overgang. Ja, men det gjør jo sannsynlig at de er litt sånn som meg, at de har alltid prioritert frihet over trygghet og trygge forhold på en måte. De har nok den innstillingen inne

Når du har lagt lista litt høyt, når du ser hva du kan klare å få ut av livet, og oppleve og erfare, så blir det ikke en helt vanlig tilværelse hvor du godtar at andre setter agendaen for deg. Det blir nok ikke så lett å godta for dem. Men da vil de nok finne, sånn som meg, alternative forhold.

løsninger for å komponere livet best mulig, kan du si. - Vi snakket litt om, eller snakket og rantet nesten litt, jeg går jo fort med rants innimellom her, men om skolesystem og den type ting. Et av punktene vi har satt opp i dag, som vi også er, innenfor det offentlige, er jo også når du

og så har bryr deg mye om, så er jo helsevesenet. Så har du viska med øret, det kriminelle helsevesenet. Det er en bra plugg. Ikke sant? Det som jeg begynner mer og mer å tenke at det er...

på grensa til kriminelt, kanskje opp til nesten litt over, er at vi venter til folk blir syke før vi begynner å behandle dem, og det vi har å behandle dem med er ikke, det er litt sånn plaster på såret, det er ikke veldig sterke, altså du kurerer dem ikke, det er bare dempesymptomene stort sett, i en eller annen grad. Mens nå vet vi nok om forebyggende helse, og dette vet du også, du har jo Pimp Lotion her, og mange av de folkene som kan dette her,

at med riktig kosthold, riktig bevegelse, riktig søvn, kontroll over nervesystemet sitt, så vil de unngå de aller aller fleste av de sykdommene som vi nå behandler.

Og det som er litt frustrerende for meg er å se at de fleste andre legene ikke kjenner til dette her, og dette er ikke noe vanskelig å finne tak i. Altså hører du på fem programmer med Peter og Tia, så har du dette inne. Men det virker som om det har gått de fleste legene hus forbi, liksom.

- Hva kommer det av, tror du? Vilje til å oppdatere seg? - Det tror jeg. Jeg må se på meg selv. For fremtiden for 5-6 år siden, i de første 20 årene som lege, var heller ikke jeg noe kunnskap om det. Det var en behagelig hensyn. Å tro at jeg hadde lært det jeg skulle lære, tross at jeg hadde gått 6 år på skole. Sånn at dette kan jeg. Hvis ikke du ser etter, så finner du det ikke.

Så jeg hadde ikke begynt å se etter de nye funnene om helse. Ligger det en slags innebygd nesten ufrivillig arroganse i både den legeutdannelsen og profesjonen når du er ferdig utdannet? Det er jo de studiene som krever definitivt høyeste karakterer

for å komme inn på at det er en elitistisk nesten umulig studie å komme inn prestige for mange kulturer og familier. Og så er man ferdig utdannet, man er lege, og så er man på toppen av samfunnet, og hvem faen helst kan utfordre hva jeg vet. Jeg vet faktisk nesten bortimot alt om menneskekroppen, og kan mitt, skal vi si, jeg har kunnskapen, og nå skal jeg få erfaringer, men det er ikke så mye mer jeg trenger å fylle på her. Jeg tror du har rett til det. Ja.

Og ikke minst, nå må vi tenke på at når vi studerte for eksempel, så var jo ikke kunnskapen allement tilgjengelig. Nå er den jo det. Så de vi hadde som professorer, de var jo enda mer arrogante og ignorante. Og selv nå er nok de professorene en eller annen grad av det. Det at de tar helt innover seg at all den informasjonen er så lett tilgjengelig nå,

Det tror jeg at de er nok fortsatt ganske arrogante og ignorante. Det tror jeg, for det er også det at de som vi har bedt om å studere medisin, som er disse her flinke folka,

De er også de mest lydige og autoritetstro, og de er jo opplært til å gjenta det de har lest. Det er jo sånn skolesystemet her. Du har et eller annet fag, og så skal du være best mulig til å gjenta det andre har funnet ut allerede. Men det er jo ikke en måte å finne ut noe nytt på.

Sånn at alle de som har funnet ut disse nye tingene, hadde du snakket om søvn for ti år siden, snakket om tarmflora, snakket om hjernesplastisitet, snakket om tilomerer, om hvile og alt dette her,

kan du bare bli fliret, ikke sant? Det er sånn å kalt kvaktsalver. Fordi at helsevesenet er nesten som en slags sekt, ikke sant? Som de som står og bestemmer at dette her er kanon på en måte. Dette her er det som du skal forholde deg til, og alt som er nytt er litt skummelt, og så videre. Men alt jeg snakker om for eksempel i pulskulen og ellers, er jo absolutt, det er jo grunnlig dokumentert. Det er ingen ting jeg kom med i pulskulen, og jeg har enda ikke hørt noen

leger å være noe imot det jeg skriver om, fordi at den kunnskapen finnes om forebyggende helse, men du vet at de fleste legene er opptatt med å behandle de som har blitt syke allerede. Det som har vært min fordel i alle år er at jeg har parallelt jobbet med fotografi og hatt fotokurs, jeg har hatt over 60 fotokurs i Elveland, sånn at jeg har sett både de som er syke og de som er friske.

Hvis du bare jobber med de som er syke, så vil du tro at alt er sånn. Men når jeg også jobbet like mye med de som var veldig friske, så så jeg at her er det to helt andre måter å leve på. Det er to helt andre måter å tenke på som gjør deg frisk i stedet for syk. Så det kan godt hende at hvis jeg ...

ikke hadde hatt den bakgrunnen, så ville heller ikke jeg sett disse sammenhengene her. Annette var vel også, etter at hun har vært og snakket med deg, du har jo vært i podcasten til Annette Drangland, som også bor på Fornebu her, og har leger om livet etter podcasten hennes, anbefalt på Varmeste, der har du en bra episode med henne, og da tror jeg etter at hun var her, etter at hun snakket med deg, og sammenhengene liksom

hvordan helsevesenet fungerer, at man lar folk hoppe ned fra stupet, og så plukker man det opp på bakken på bunn, og så begynner man å hjelpe dem å plastre knærne, operere dem og hjelpe dem, i stedet for å hjelpe dem ikke å hoppe fra klippene. I stedet for å bygge autoveren, ikke sant? Det ville vært som om veivesenet, folk kjører ut her og der, men det får være deres problem, ikke sant? I stedet for å si at vi må faktisk bygge autoveren overalt, for her er det

for å hindre dem i å falle ut for det. Og jeg ser jo at jeg jobber, akkurat nå er jeg tilbake etter en uke med døgnvakt i Finnmark, og jeg ser jo at de som kommer og er syke, antallet av dem som følger det som er lurt å gjøre for å holde deg frisk, er jo nærmest null. Det skjer nesten ikke.

Sånn at folk har jo en dårlig metabolisk helse, ikke sant? De går rundt med for høyt blodsukker, de går rundt med for høyt blodtrykk, beveger seg for lite, og da blir du syk, da pådrer du deg inflammasjonsbaserte sykdommer. For nå ser vi jo mer og mer at det som ligger ...

- Det er hvor alle legene har jobbet på hver sin kant, med det som skjer med nyre, hjernen, hjertet, magen, øyet. Hver spesialist har jobbet med sin del av elefanten. Nå ser vi mer og mer at det som er felles for alle disse sykdommene er kronisk betennelse og dårlig mitokondrier. Du må sørge for at cellene dine er gode.

Når du sørger for at cellene dine er gode, så blir det bedre for øye og nyre og hjerne og hjerte og tarmer og alt. Sånn at vi må tilbake til selve rotårsaken til alle disse sykdommene. Det er en merkelig tankegang rundt det her som egentlig har vært i hvert fall så lenge jeg kan huske 20-30 år tilbake, at å påpeke det åpenbare kan gjøre folk sykere. At vi er redde for å si, ja, men...

hvis du hadde forandret kostholdet ditt, hvis du hadde sovet litt mer, kanskje jobbet litt mindre, og du hadde gjort disse tingene, så hadde du sannsynligvis ikke trengt å sitte her nå med de problemene du har. Men å sitte og påpeke det åpenbare, den her shaming-frykten, at man skal skambelegge ting såpass mye at folk blir enda mer sykere, og spesielt med all den praten vi har hatt om psykisk helse de siste årene, sånn som, er det enda mer touchy, liksom bare touchy, bare sånn,

man finner nye ord, for vi kan ikke kalle dem tjukke, vi skal ikke kalle dem feite, eller vi skal kalle dem dette og dette, og vi skal ikke få dem til å føle seg dårlig, for da kan de bli enda sykere. Men det er den her berøringsangsten på å si det som det er, å si det åpenbare, påpeket åpenbare, for det skal være så jævlig vanskelig, og er det noen som kan og må gjøre det, og leger gjør det jo når det er for sent, sånn typ, nå må du slutte å røyke, eller nå må du gjøre dette, ellers så kommer du ut og dø.

Jeg skrev en kronikk med titelen Feige leger dreper pasienter. Den ble også mye lest. Som viser at 9 av 10 leger ikke sier fra til overvektige pasienter. For vi tør ikke, og det vet jeg godt, for de gang du sier fra så får du bare kjeft og sure pasienter som kan bli så sure på deg at det kan lage masse trøbbel for deg. Ikke sant?

og gjør dagene veldig lange og slitsomme hvis man skulle gjort det. Så det er to ting. Det er for det første at pasientene ikke liker å få vite at dette her kan du gjøre noe med, og du kunne ha gjort noe med det.

Og det at de blir så sure på deg, rett og slett. Og de som blir aller surest, hvis man skulle tørt å si fra, er jo de med overvektige barn. Og nå er jo noe sånt som halvparten av barn overvektige. De er ikke bare det at de er overvektige, men du ser på måten de bare beveger seg på den korte veien inn på legekontoret, at de klarer bare å bevege seg på flatmark. Du bare ser at disse her vil velte ut i naturen. De vil ikke klare å gå. De har ikke balansen, ikke sant?

og hvis du skulle prøvd å si det da da har du virkelig lagt dagen din og derfor skrev jeg kronikken fordi jeg ikke tør å si fra på legekontoret så skrev jeg kronikken at vi som helhet som helsevesen tør ikke å si fra om at dere er jo overvektige og det overvektige er ikke problemet i seg selv men det å være såpass overvektig som folk er

er det tegn på at de er i metabolisk ubalanse og har kronisk inflammasjon i kroppen og har høyere risiko for alle disse sykdommene som jeg snakker om.

Det skal godt gjøres å finne for eksempel en 60-årig godt overvektig person som ikke har pådrett seg allerede en hel rekke av sykdommer, har denne inflammasjonscocktailen som jeg kaller det, og den inflammasjonscocktailen, så hvis en 60-åring kommer på legekontoret og har hatt denne dårlig metaboliske helsen gjerne i 20-30 år,

så har de en typisk liste med medisiner som er antidepressiva, og så har de medisiner mot magesyre, en sånn type somak, og så har de et par medisiner for høyt blodtrykk, så har de et par medisiner for diabetes, også har de medisiner mot for mye urinsyre, også har de selvfølgelig fått smerter, så de har ulike grader av smertestillende i tillegg.

Og det vender jo oss bare til å skrive ut disse medisinene, og da har de gjerne en team medisiner. Og du skal ikke fortelle meg at vi som leger har kontroll over den samlede bivirkningen og interaksjonene av disse medisinene. Altså, veldig kolesterolmedisin har de også. Det har vi ikke. Det er godt mulig at noen har det. Det er godt mulig at noen sier at jo, det har jeg. Men 70% av de leger som sitter rundt og krimper hver nut i Norge, de har ikke det altså. Det er...

Og det ser vi ofte at når de begynner å endre livsstilen sin, begynner å trene, begynner å gå ned i vekt, begynner å sove bedre og så videre, så kan du plukke ut det gjennom en medisin, og da blir det mye bedre. Så mange av medisinene har jo bivirkninger. Det som er problemet med medisiner, det er at de er mot noe.

Sånn at når du har fått en sykdom for eksempel, og skal ha en medisin mot et eller annet, så vil det samtidig virke mot masse annet. Dette er jo det som er bivirkninger, som gir symptomer. Men det er når du gjør ting som er riktig, når du gjør riktige forebyggende grep,

så gjør du noe som er for noe. Så når du gjør noe som er for cellene dine, så er det for dyrene, for hjertet, for hjernen. Vi ser jo mer og mer at det som vi kan kalle mentale eller psykiske sykdommer,

Det har sin bakgrunn i at selvene i hjernen er dårlig. For hvilket organ er det som lider mest når mitokondrien er dårlig? 40% av hjernens vekt er mitokondrier. Fordi at hjernen bruker så mye energi. Når du har dårlig mitokondrier, sånn at hjernen din fungerer dårlig, så får du dårlige tanker.

Men løsningen er ikke å snakke om de tankene. Løsningen er å få orden på disse mitokondrene igjen. Få orden på cellene, så forsvinner de tankene. Og det ser vi ofte, vi tror at selv om problemet lar seg formulere med ord, så ligger løsningen i ord. Men som regel, og min erfaring er at de pasientene som blir best, er jo de som endrer livsstilen sin. Det de gjør rent praktisk, så forsvinner de tankene som de sleitene.

- Da vi angriper mye av den psykiske helseproblematikken på helt feil måte, om andre ord. - En ting er selvfølgelig, hvis du har opplevd

ferdige ting, ikke sant? Hvis du scorer høyt på den ACE-testen, for eksempel. Det har du sikkert hørt om. Adverse Childhood Experiences. Det er en liste, tenker jeg, på rundt ti ting du kan ha vært utsatt for som barn. Altså forældre med alkoholiker, om du har sett noen blitt, om du har blitt utsatt for vold eller overgrep, eller sett noen blitt, om foreldrene er skilt, om en foreldre er død i tidlig alder. Det er en masse ti sånne

ting da. Jo mer du scorer på det, jo større er sjansen for tidlig død, for alle mulige sykdommer da. Jeg tror at hvis du har 6 av 10 nå, så er det snakk om 15 år, at du dør 15 år før av disse opplevelsene. Og hvis du har de opplevelsene, absolutt, da har du opplevd noe som du trenger å bearbeide. Men

Men det er ikke det som skjer i dag. Det som er mye av grunnen til økningen, og når du spør dem, jeg er deprimert, jeg har lyst til å ta liv av meg, jeg finner ingen mening i noen ting, og så spør du dem, har noe av dette skjedd? Er det noen opplevelser? Nei, jeg bare føler meg dårlig. Og den store gruppen der,

Det er ikke jeg som sier, dette er de som jeg lytter til som sier. I den gruppen er det stor sjanse for at de har rett og slett dårlige celler som gir dem disse tankene her. Når de får kontroll på en del av de livsstilsegrepene, så forsvinner de tankene. For det var ikke en konkret traumatisk eller vanskelig hendelse som trengte å bearbeides mentalt.

tankene forsvant når hjernecellene begynte å fungere bedre. Jeg tror det er en type mye vanskeligere

- Det er akkurat som hvis noen trenger umiddelbar hjelp rundt disse tingene her, så er det sånn, ok, det hjelper litt å prate om det. Vi vil jo ikke høre heller, du må forandre livet ditt. Fullstendig. Du må snu opp ned på alt du gjør. Alt du gjør er kanskje feil, du må få mer søvn, du må spise annerledes. Du må tenke på alle aspekter av livet ditt for å kunne snu deg ut på her, fordi du er virkelig på feil kurs.

Det er utrolig anstrengende på et sted hvor det allerede ligger nede i hjørnet og føler seg til lavere skikt av samfunnet og av folk flest. Så det er den der efforten der,

kan være ekstremt sikkert vanskelig å håndtere og motta. - Ja, du må forandre alt, og det gjør folk ofte først etter det, som du nevnte, han terjet hoftet ned senere. - Du må få dødsdommen. - Ja, og der for eksempel, det er jo et av helsevesenets store problemer, at de ikke lytter til de som virkelig har klart det.

- Men det har de begynt med, eller noen. Det er en bok som heter "Cured" av Jeffrey Rediger, som jeg også henvinnser til i Puls-kuren. For det som er et vanlig helsevesenet er å se etter gjennomsnittet. Sånn at folk som Terje Toftenes og mange andre som er blitt friska nå de ikke skal bli friska, de tar de bort, for det er sånne "outliers" som kan ødelegge hele bildet. De er på jakt etter gjennomsnittet.

Men det som de har gjort i Q, det som en del har gjort, er å samle de som har blitt kurert og bra av sykdommen de egentlig ikke skal bli bra av. Og hva har de gjort? Jo, de har gjort akkurat det samme. De har forandret alt. De gjør alle de livstilsgrepene som også er i pulskuren, de

- Hvis du klarer å bli frisk fra de sykdommene, inflammasjonsbaserte sykdommene, så må du gjøre noe på alt. Du må gjøre noe med kost, du må gjøre noe med søvn, du må gjøre noe med bevegelse. Da ligger du bedre an. Det vil ikke si at du har ... Da må du bli kurert, selvfølgelig, men de som har blitt friske har gjort det.

Og funnet også spirituelle sider av seg. Funnet en ny mening i ting. Alle disse tingene som er viktige. Jeg ser på at du vil finne ut hvordan blir du god i fotball? Så har du Braut Haaland, så har du Ødegård, så har du Ronaldo. Du spør ikke dem. Dere er blitt så gode, dere spør vi ikke. Vi spør dere som sviler på løkka her og i fjerdedivisjonen og i obostligene.

Sånn at det som de må være flinkere til, og det som er gjennomgående, at hver gang, sånn som Terje Toftnes og mange andre har kommet til legen og blitt bra, så er de veldig lite interessert. Det er det som går igjen. De legene som

man da skulle tro, var veldig interessert i hvordan verden fikk til dette her, det har de ikke vært interessert i. Det kan jeg kjenne fra flere aspekter, bare sånn Wim Hof snakket også om det der at han ble sett på som en freak som fikk til alle disse tingene han gjorde fordi han var en typisk outlier. Så var jo hans prosjekt, og det har vært i årets vis, å vise at han kan hjelpe mennesker til å gjøre akkurat de samme tingene som han selv, gå opp fjelltopper i shorts når du er 70-80 år gammel og

kanadierse skaderånd, men det er en annen interessant også på litt mer jordnært nivå, så jeg opplever at det er

For min egen del, jeg er jo over 40 nå, og er veldig, veldig sjelden syk. Og så kan jeg spise ganske mye mat uten å bli for feit, eller komme i dårlig form, eller være syk på mandag, eller være litt syk fra hverdagen. Da er det sånn at innstillingen, og jeg har ikke noen superhelse, og jeg trener ikke kjempe mye. Ja.

- Dette er flirting, jeg ser ikke på meg selv som du. - Nei, jeg ser du. Dette kan jeg. Jeg har sett 50 000 ulike pasienter, og ca 100 000, så jeg ser jo med et blikk på deg, så ser jeg at du har veldig god helse.

- For det synes jeg i hud, det synes jeg i muskler, det synes jeg i framtoning, det synes jeg i blikk, alt sammen. Jeg vet at hvis jeg hadde sett dine tall på pulseklokkene, så vet jeg at de er gode. Jeg vet at du ville hatt en kondisjonstall som kanskje ligger på 48 eller kanskje til og med mer.

Og alle de tingene beskytter deg, det at du har såpass god helse, beskytter deg både mot de infeksjonssykdommene som du kan få gjennom året, men også på langsiktig tid over å ikke få disse kroniske sykdommene som jeg snakker om. Sånn at å kulle, Wim Hof, det har vært en av de...

tingene i pulskulen også, at kulle er det som virkelig har god effekt på å få ned pulsen, få den over i parasympatisk modus. Sånn at det som Wim Hof snakker om, og som han har et problem med å overbevise folk om, synser på klokkene. Og da er det også mye mer motiverende å ta den kulledusjen, hvor du egentlig hyler, ikke sant? Det går ned i grad, det går ned i vannet vår, det hoger ned i isen på en måte.

Så når du ser den fysiologiske effekten av det, og ser at du blir friskere. Kullebad hjelper mot depresjon. Er du deprimert, prøv kullebad først. Før du går inn på et sånt dyrt årelang samtale løp.

Prøv å se hva du får ut av å få litt bedre kondisjon. Hva får du ut av å ta kalde dusjer? For det viser seg at det virker. Fordi det får ned inflammasjonen i kroppen, gjør cellene bedre, og dermed forsvinner de vanskelige tankene. Det er for det som slo meg, at ...

Jeg sitter jo aldri og snakker så veldig mye om det. Kanskje jeg gjør mye podcast nå. Jeg husker under NRK-lunch, da hadde jeg ikke en sånn spesielt så hardt kost som jeg har nå. Jeg kunne spise mye og den typen, men det var ingen som interesserte å vite hvorfor kan jeg gjøre disse tingene? Det var mer sånn, du har høy forbrenning og du har en spesiell kropp. For meg funker det ikke sånn, fordi min kropp er bare sånn helt... Det var veldig få som interesserte det. Det samme sier en kompis av meg, så og så.

kjører et mye hardere, tydeligere regime enn meg. Båneren kommer til kosthold og trener ekstremt bra, ser utrolig bra ut der litt over 40 år. Han får også det samme, det er ingen på jobben hans, eller noen i hans svære som spør, hva er det du faktisk gjør dag til dag? Hva er rutinen dine? Hvordan har du kommet frem til dette? Han er en freak, han bruker veldig mye tid på trenestudio, hvilket han ikke gjør. Han er veldig nasi opptatt av mat, hvilket han ikke er, men han gjør det bare for funksjonen,

Det skal ikke mye til. Nei, det er nettopp det. Det er den realiseringen at man tenker at de menneskene som er i en god helse i 40, 50, 60 år nå, de er bare ekstreme, de holder på med sånt. Det der orker ikke jeg. For det har ikke tid. Det tar sikkert fem, seks timer hver dag. Og de har kropper som er velsignet genetisk. Ja, det er det de tror. Og det lærte vi. Vi lærte på medisinstudiet, så hadde vi et klart inntrykk av, og så lærte jeg at...

En sykdom ramler enten tilfeldig ut av det blå, eller genetisk. Og det kan nok ha stemt for 50 år siden. For 100 år siden, da folk levde likere på en måte, var det mindre...

ting som skaper betennelse, så kan det godt ha stemt da. Sånn at de som dere da møter, for det første vil de fortsatt sitte igjen med litt av den troen at dere er født sånn, dere hadde den flaksen, men jeg har uflaksen, så det er ikke så mye jeg kan gjøre noe med det.

og det at de må gjøre veldig mye med det, vil jeg kanskje tenke. De ønsker heller ikke å vite det, for hvis de fikk vite det, så måtte de jo forandre seg, og det ønsker de ikke. De venter heller til de blir så syke at de må forandre seg. De som jeg jobber med, det er noe av forskjellen med fotografer og kroniske pasienter. Det er at de forandrer seg ikke før de må, og mange av dem selv ikke da.

Så selv om du må forandre deg, så gjør du ikke. Mens fotografer, de ligger i forkant da, de som drar på fotografer, for de prøver å forandre seg nå. De ønsker å bli bedre. Hvordan kan du hjelpe meg til å ta bedre bilder? De sitter og noterer, tester ut ting som du foreslår. Mens pasientene var jo totalt uvillige til å fore... Til å begynne med så foreslo jeg jo ting.

Fordi at de kom jo tross alt med noe som plagde dem så mye at de måtte ha sykemelding og var så kjempedårlig som ødeleier livet deres. Men hvis du kom med forslag til hvordan de kunne gjøre det bedre, altså helt åpenbare forslag, som er smart å gjøre, da ble det bare sure. Og da skjønte jeg at her er det måter, og dette er også bakgrunnen for kamerakuren, forrige bok jeg skrev, for jeg så jo at de rådene jeg gir på fotokurs,

om hvordan du skal bli bedre, er de samme rådene jeg gir til pasientene. På fotokurs lytter jeg til rådene, pasientene lytter ikke til rådene. Hvordan kan jeg få pasienter til å bli beklare over at dette er noe som fungerer? Da lagde jeg kamerakuren hvor du trener på mestringsstrategier og måter å gjøre ting på som du kan overføre til det virkelige liv.

Og det har fungert veldig bra. Jeg hadde jo senest en workshop, et fotokurs på Montebello-senteret for kreftpasienter, bare for en tre uker siden, hvor der tas det imot. Hadde jeg sagt de samme tingene til dem på legekontoret, hadde jo blitt hunsa, ikke sant? Det er veldig jævlig interessant. Jeg tenker på en sånn aspekt som hengt meg veldig opp i spesielt parrelasjoner, som er sånn, er det karakteren eller situasjonen som er noe gærent, hvis det er noe gærent med forholdet, et eller annet sånt, som er

er du sammen en klinhaktig galt person, eller er det bare situasjonen som er blitt råtten og er mulig å fikse? Så det er litt sånn det med det fotokurset, hvem er det som er på et sånt type kurs, og så får du beskjed om du er ikke så veldig flink til å ta bilder,

er det det på en måte da, skal man ta det som en karakterdrap, er ikke jeg flink til å ta bilder, fy faen, eller sånn, situasjonen er at du har tatt noen bilder, du har denne kunnskapen, la oss lære litt mer at det er ikke åpnet på deg som karakter, og det er litt sånn, jeg tenkte når du sa det med pasienten, at det er en eller annen sånn typ, at når de får vite da at

at det er en følelse at karakteren min blir angrepet her, at det er faktisk min feil. Det er jo ikke min feil, det er jo alt det her vi egentlig har lært og vet, at det er genetisk veldig stor variasjon på hvor feit man er, hvordan kroppen ikke fungerer bra nok optimalt. Så er det hele kommersielle systemet med hvordan vi blir pushet på med diverse ting, hvordan kostholdet vårt har blitt skrudd av samfunnet og så videre.

Og så det man får høre at et snev av, vet du hva, det er litt selvforskyldt her også. Hvis du kan gjøre disse og disse endringene, så vil ting bli bedre, så er det et angrep på karakter som jeg tror folk får helt sånn der, fy faen, hvordan våger du? Ja, men nå både på legekontoret og i fotokurs, så...

prøver jeg å fokusere på hva som fungerer. Det er ikke sånn at jeg prøver å si, hva er det du er dårlig på? Dette må du bli bedre på, for det er ikke en strategi som fungerer. Det du fokuserer på, det får du mer av. Dermed fokuserer jeg alltid på hva du kan gjøre bedre,

Men når en pasient får høre hva du kan gjøre bedre, så tolker de det som, ok, så du sier jeg er dårlig. Men på et fotokurs, så vil du ikke ha den tanken, da vil du komme og fortelle deg, dette kan du gjøre bedre, her gjorde du det bra, mer av dette, så gjør de det. Da tolker de ikke det som, ok, du sier jeg kunne gjort det enda bedre, det er dårlig.

Så jeg tror det er mye av det det går på. Nå som du sier at jeg kunne gjort noe bedre, så føler jeg meg enda dårligere. Det er den typiske tilbakemeldingen jeg fikk i første årene, hvor jeg prøvde å komme med gode råd. For du har bare et kvarter, du har ikke tid til å gjøre noe.

- Du skulle gjerne hatt lang tid at du klarte å finne frem til de rådene helt på egen hånd, men den tiden har du ikke. Sånn at du har et kvarter og det er et åpenbart godt råd, og når du kommer med det gode rådet, så vil jeg typisk si at nå som du sier at jeg ikke har gjort noe, så føler jeg meg enda dårligere. Jeg følte meg dårlig da jeg kom, men nå er jeg enda dårligere. Takk skal du ha.

- Det er klart at etter et par tre sånne, så slutter du å gi god råd, så da tar du heller å gi dem den pillen, fordi at blodtrykket har blitt enda høyere, så da tar du heller å øke dosen i stedet for å ta den kampen der. - Da har du ryggen fri som lege også. - Ja, du har gjort det som står i prosedyren. - Det er sånn Terje Toftnes bare snakket om, kreften, den oppdagelsen, erkjennelsen,

av at selvfølgelig er det et livsstil min. For de som ikke har hørt den episoden, så var han ekstremt overarbeidet. Han jobbet...

kjempe mye med sitt videoselskap, tror jeg, over stokk og stein. Han spiste på bensinstasjoner, sov kanskje fire-fem timer hver dag, skjermbruk, konstant trykk for økonomien til å gå rundt, til kroppen imploderte mer eller mindre, og fikk også konstatert en kreftdiagnose. Da må du bli syk da. Når du behandler cellene dine så dårlig, så må du bli syk.

Hvis du lever sånn, så er det ingen vei utenom. Jeg tror ikke jeg har møtt noen som har levd sånn og klart å holde seg friske. Så det er jo det. Men fordelen er jo da at når de da, sånn som han, snur om på alle disse tingene her,

så gjør du cellene bedre og ikke minst immuncellene gjør dem bedre, sånn at de kan gå imot kreften. Det dannes jo kreft hele tiden i kroppen. Hele tiden er det celler som danner kreftforandringer, og vi har immunforsvar som er opplært til det og håndterer det. Så det er en kontinuerlig prosess.

Men hvis du har kjørt dine egne celler såpass mye ned at de fungerer dårlig, så er det jo klart da har kreftcellene større sjanse for å bryte gjennom. Det er ganske vanskelig å få kreftceller. Det er bra ut hårlandene av kreftcellene som faktisk lykkes i å skape kreft. Det er jo hundre tusen sånne guttespillere som blir overkjørt i immunforsvaret.

Det de ser, en veldig god bok som heter The Cancer Code om dette her. Først lette de etter en genetisk årsak til kreft i alle alle år, i 50 år, og fant ikke. Det er i hvert fall minimalt i forhold til det de har lagt ned arbeid.

Men det de har funnet ut er at kreft er egentlig kroppens normale, cellenes normale reaksjon på høyt stress, et høyt press, en høy belastning på en celle som regredierer cellen tilbake til et gammelt plan. En sånn type bakterieplan, de går tilbake til en ugammel måte å oppføre seg på, hvor det er hver celle for seg selv, som om det skulle vært en bakterie.

Og det er det som er problemet, at cellene er så hardt presset at de skaper det, og samtidig så er grunnen til at det er hardt presset er at cellene i kroppen generelt er for dårlig. Så

sånn at de immunforsvarende som skulle ha håndtert det, ikke er i posisjon til å gjøre det, fordi at de er for dårlige. - Er dette nytt av tiden, opplever du at man faktisk kan si disse tingene nå? For det virker som at bare det å si at kreft er ikke bare uflaks,

Har det skjedd et litt skifte der? Det har nok skjedd en del, fordi forskningsresultatene som viser det har kommet, er i så stor grad. For eksempel hvor Matthew Walker, søvneeksperten med Hvorfor vi sover, kan fortelle at hvis du sover mindre enn 6 timer i forhold til over 7 timer, så dobler du kreftrisikoen.

- Ja, og på en masse andre områder så ser du jo at det er vel 13 krefttyper de har funnet med to streker under svaret at skyldes livsstil og kosthold. Sånn at det begynner nok å skinne gjennom. Men de fleste legene er nok redde for å si

De fleste legene er redde for å si noe som ikke har to streker under svaret. Det er helt åpenbart som alle andre er enige. Og det er jo nesten ingenting. Sånn at du vil jo finne få leger egentlig som tør å si noe som helst. Annet enn det som er opplest og vedtatt. Det er jo tøff beskjed. Altså du skal ha litt...

- Du skulle være hard også å kunne se pasienten i øynene og si at den kreften du har kan også, det er noe genetisk der, men i stor grad mistenker vi at det er selvforskjelt. Kan man gjøre det? - Man gjør jo ikke det da. - Kan man gjøre det? Har man dekning for å kunne si det? Er det god nok dekning nå for å si det?

Det kan man nok si, og dette er jo også mange av pasientene selv, altså mange av pasientene mer og mer, har jo selv tenkt at dette her, sånn som toftenes, dette her har bakgrunn i min livsstil. Så det er ikke sånn at alle pasientene med kreft sier at jeg vil ikke ha noe ansvar for dette her. Problemet er jo både at du får

Altså vi er jo så redde for at man skal få skyld, men jeg vil jo ikke si at det egentlig er en personlig skyld, for det er jo sånn som vi har organisert samfunnet, og vi har ikke visst om det. Så lenge du ikke har visst om det, og så lenge ikke legene, helsevesenet har fortalt deg om det, så gjorde du dette i god tro, sånn som alle andre, sånn som jeg også gjorde. Altså jeg

Jeg har gjort alle de feilene. Jeg har gjort alt gærent. Helt frem til for ti år siden døde faren min, og da døde han da som 73 år av en av disse kreftsykdommene som har relasjon til livsstil. Han hadde en helt vanlig livsstil, ikke noe spesielt uvanlig med han. Da skjønte jeg at hvis jeg bare skal leve i 8-20 år til, som da ville vært det jeg var den gangen,

så vil jeg få alt for liten tid til å gjøre alt det jeg vil. Så her må jeg begynne å snu hver stein for å se hva kan jeg gjøre for å leve lenger og friskere. Så hele pulskurprosjektet er jo egentlig bare min egen mål om at jeg skal bli friskere og jeg skal leve lenger. At det skulle være noe som jeg kunne formidle til andre hadde jeg overhovedet ikke noe i tankene, ikke sant?

Men etter hvert så skjønte jeg at dette jeg har lært meg nå, og som ikke vi lærte på medisinstudiet, og ikke jeg ser andre snakke om, da har jeg faktisk et slags ansvar for å gjøre det. Jeg tenkte at jeg ville få dårlig samvittighet hvis ikke jeg skriver og gjør dette her. Og jeg får ikke lett dårlig samvittighet. Sånn at jeg tenkte at dette må jeg faktisk formidle videre. Men jeg hadde jo da gjort alle feilene i boka, absolutt alle.

Sov dårlig, snuste, røyka, drakk alkohol hver dag. Det hadde du jo fått råd om, ikke sant? Et par glass vin var jo kjempebra. Jeg veide 20 kilo, mer enn jeg gjør nå. Jeg var det med kullet. Altså, jeg badet ikke i Norge. Det var alt for kaldt. Jeg badet bare i middel av og sydover. Og så kostholdet brydde jeg meg overhovedet ikke noe om. Jeg hadde jo ikke lagd middag før jeg ble 50. Sånn at...

Så jeg skjønner jo godt hvordan det er, og hadde ikke jeg fått den bremsen med faren min, så er det sikkert at jeg hadde stutt på noen ting. Og da hadde jeg helt sikkert nå allerede ti år etter nå, pådret meg mesteparten av de, eller flere, livsstilssykdommer som jeg lever av å behandle.

- Det her ledes inn på Nas Pensted samtaling på dette med pulskuren, som er det ting du har snakket om i andre podcaster, altså pulsvariasjon, også kalt HRV. Hvor begynner din HRV-reise, oppdagelse, hvor du merker at dette her,

vet jeg vel litt om dette er spennende. - Ja, den begynte i en hengekøy på Morea, naboea til Tahiti. Der leste jeg boka til Bessel van de Kolk, som heter "The Body Keeps the Score", som på norsk heter "Kroppen holder regnskap". Da ble jeg klar over at det fantes et parameter som heter "Heart Rate Variability", og som var et mål for hvordan det autonome nervesystemet, tilstandet i autonome nervesystemet,

Det visste jeg at det autonome nervessystemet er noe som har vært veldig undervurdert av helsevesenet.

og det er noe som Bessel van de Kolk som er psykiater brukte i psykiatrien, og fant at dette var noe av det nyttigste verktøyet, det nyttigste tallet for heart rate variability, kunne si noe om graden av stressnivå. Jo mer stresset de var, jo dårligere var de mentalt, og jo mindre tilgjengelig var de for mental behandling. Han sa at hvis de for eksempel hadde en for dårlig heart rate variability på et eller annet tidspunkt, så var det ikke noe vits i å begynne å snakke

For de ville ikke være i posisjon til å nyttegjøre seg snakken. De måtte først klare å sove bedre eller komme seg litt ned i heart rate variability, slik at de var tilgjengelige for samtalebehandling. Kan vi gå litt teknisk inn i pulsvariasjonen HRV? For vi har vel en idé om...

jeg vet ikke intuitivt eller fra hva det er, jeg har også tenkt i alle råd at ha en jevn, stabil puls, det er bra. Du ser det på sånn kulturell popkultur, filmer og alt mulig sånt, på sykehus og den her

hjertepulsemåleren, så det skal være jevnt det skal være stabilt. Ja, vi trodde det og det som er morsomt, det er eksempelvis jeg snakket med en annen lege som er flink på dette her Mikael Torp, og han sa at når han studerte, det var vel kanskje et par år før meg, og noen tok EKG, så fikk de beskjed om å holde pusten

Ellers så blir det ferdige rytmeforskylser. For det som er med heart rate variability, er at det er et mål på hvordan pulsen varierer i forhold til pusten.

Og det er jo det som er nesten rørende med dette tallet, at der hvor vi er vant til sånn superavanserte blodprøver og masse sånn superavanserte ting, så er det faktisk pulsen i forhold til pusten, der kan du lese et av de viktigste tallene som gjelder helsa di. Og ikke minst at det gjelder den forebyggende helsa. Pulsene i forhold til pusten, hvordan måler man og monitorerer man HRV-pulsen?

Først kan jeg si at det som skaper variasjonen er at når du puster inn, så kjapper hjertet på litt for å utnytte at lungene er fulle av oksygen. Pulsene øker litt når vi puster inn. Og når du puster ut, så slapper hjertet litt av, for der er det mindre oksygen i lungene, så det tilater seg å slappe litt av. Jeg hørte at over en livstid så sparer det deg for 350 millioner slag.

Hvert slag betyr ikke så mye, en dag eller en time eller ti år betyr ikke så mye, men over lang tid, livstiden din, så er dette alfa og omega.

Sånn at det jeg ser hvis du er i parasympatisk avslappet modus, da vil hjertet slappe av litt på utpust. - Parasympatisk, hva betyr det? - Det er ikke noe med nervesystemet, det er helt grunnleggende nervesystemet som vi deler med alle virveldyr, reptiler og krokodiller og fugler og alt som er. Det består av en aktiverende del som mobiliserer oss,

til å flykte fra noe vi ikke vil ha, eller på å jakte på noe vi vil ha. Så det sympatiske nervesystemet mobiliserer oss til handling. Men for å restituere, for å få reparert skadene etter den ansengelsen, så trenger vi det parasympatiske moduset som roer oss ned, som skaper restitusjon, som gjør kroppen i stand til at immunforsvaret får gjort jobben sin.

Så dette er på-av systemet, og det som er problemet i vår tid er at på-systemet er både for mye skrudd på, og ikke minst det er sjelden skrudd av, for du må skrudd nesten helt av. Det har vi funnet ut med pulsklokken, at når du trodde du slappet av, så er det enda et par grader under det. Det er som kokeplata på seks måter, der hvor du trodde at du hadde slått av plata, så var den fortsatt på to.

Du må enda lenger ned i hvile. Disse to delene er samarbeidet hele tiden.

Når du er i det parasympatiske, avslappede moduset, og hjertet varierer, slår raskere på innpust, saktere på utpust, så er det et tegn på at kroppen er i det moduset. Men når du er i sympatisk modus, sånn som jeg er nå, jeg er sikkert en stressverdig på 72. Hva er det forhold til vanlig? Det er ...

Vanlig, hvis jeg hadde vært på legekontoret nå, da er det på 20 i stressnivå. Så i forrige uke, når jeg sitter bare og snakker med pasienter og gjør alt jeg har gjort, så er jeg så rolig som det nesten går an. Men nå som jeg må bruke hjernen for å finne tak i tanker, løse ting, så skal jeg også være mer aktivert. Hjernen må jobbe. Og da går den pulsvariasjonen og stresset opp da.

- Så det forklarer jo hvorfor man blir så sliten etter, når jeg har hatt sånn fire-fem timers podcaster, så er jeg ganske utmatta. - Det har vel du sett av ditt body battery, vil det gått ned på den tiden. Og det er, altså vi skal stresse, ikke sant? Den ansengelsen du har gjort i de fire-fem timene gjør deg sterkere, det gjør deg smartere, ikke sant? Du lærer mye, men etterpå så må det kompenseres for da.

Så for å få den fulle effekten tilbake for eksempel, så burde du for eksempel sove godt etterpå. Jo bedre du sover natta etter en sånn fire-fem timers podcast, jo mer vil det du lærte og erfarte på de timene feste seg i hjernen, feste seg i på campus, det vil fungere bedre med søvn. Hvis du hadde sovet dårlig og dratt på fylla etterpå, så ville en del av det du hadde lært de fire-fem timene blitt forsvunnet ut i sanda.

Så det som er så genialt, da snakker vi egentlig bare om Garmin's body battery system, det er egentlig bare Garmin som har denne løsningen. Da klarer du å få oversikt over det, du klarer å få et mål på det, du klarer å se det. Både i øyeblikket, at jeg kan se hva sesningen var nå, jeg kan se hva mitt body battery er i forhold til hva jeg hadde disponibelt av krefter på morgenen i dag. Det gjør at fra å være et tall

som Bessel van de Kolk snakker om, så blir det et tall som du har på håndleddet ditt. Sånn at dette her har du kontroll på, plutselig har du fått fartsmåleren din på håndleddet, og da er det mye lettere å styre farta, og det er mye lettere å finne ut hva roler deg, og hva stresser deg. Og er det noe av det som stresser deg, som er unødvendig? For eksempel snus, jeg kan si, er unødvendig stress, som tar ...

gjerne ti slag på pulsen, altså selve pulstallet. Kanskje har du en hvilpuls på 60, og med snus vil den gå opp til 70. Da er det en belastning på hele kroppen. Så du vil plutselig finne ut at det er en del ting som du kan forandre på

som gir deg mer overskudd, sånn at du får til det du vil. - Det er spørsmålet, skal man da for eksempel i stressen sitt, hvis man holder foredrag, snakker foran andre mennesker, er en middag, date, som på mange opplevelser med stressende sosial situasjoner, skal man da

lære seg å unnvike, ta pause og ikke gå for hardt inn i de tingene? Eller skal man trene på at man får ned stressnivået og pulsen av å være i de situasjoner som man blir stresset av? Du kan lære deg å fininnstille det. Hvis du er på en date, hvis du skal ha foredrag, så skal du være aktivert. Men du skal ikke være overaktivert. Hvem er det som ser mest avslappet ut da?

fotballspillere før de skal ut på en Champions League-kamp, ja, de daster ut av bussen, ikke sant, og slenter så du skulle tro at de ikke engang skulle på date, ikke sant? Og jeg husker jo når Kjusa og Omot var på topp, ikke sant, hvem er det som snakket sakter enn dem, jeg vet ikke, at de skulle ut og kjøre, ikke sant, det var jo skuleg, og det er sant, og Axelund Svindal var jo kjempegod på det, og han var så god på å forklare det også, ja.

Han ble spurt, jeg husker jeg, på Lindmo, om hva skjer når løpet blir utsatt, fordi det er tolk og sånt nå. Så beskriver han det som, han ser på energien sin som en ball som han har kontroll på, sånn at før han passer på at den ballen er maksimalt stor, rett før han skal på, i at han er ute og kjører,

Men så blir det plutselig toke da, starten er utsatt en time, da må han få den ballen igjen til å bli bitteliten, må roe seg helt ned. For hvis han hadde holdt det høye energinivået den timen der, så hadde han tapt på det, så han må få roet seg ned.

Og på den måten kan man lære seg på en date, du skal ikke være overriver i det. Du skal kunne klare å ikke bli overtent. Du skal klare å akseptere at pulsen er høy. For det skal den være. Men kanskje ikke så høy. Kanskje du skal passe på, det gjør jeg for eksempel nå. Når du snakker, så passer jeg på å puste rolig. For jeg vet at hvis jeg ikke gjør det, så blir jeg mye fortere sliten. Ikke sant?

Hver gang du snakker, er det en sånn cue til meg. Puste rolig. - Har du fire innholdet fire ut av det? - Det er ikke så rolig kanskje. Da hadde det blitt for mye igjen. Det hele tiden, og noe av det de fant ut, det var fra tennisspillere, var at de beste tennisspillerne, hva var forskjellen? Jo, for en tenniskamp kan det fortvare fem timer. Det var at de som klarte å ha lavere puls,

mellom slagene, altså fra den hadde gått inn eller ut, og fram til neste, de som klarte å rone pulsen 10-15 slag på de korte 10-15 sekundene, de var det som vant til slutt. – Mhm.

eller hadde en tendens til å vinne til slutt. Jeg vet ikke om John McEnroe passet inn i det systemet der, men i hvert fall Bjørn Borg og Kasper Rudd og de fleste. Du ser forskjellen på Kasper Rudd. Kasper Rudd bruker jo det systemet som First Beat har laget for Garmin, det er det systemet Kasper Rudd bruker for å klare å regulere trening og intensitet. Jeg er som stor Federer-fan,

Så så jeg på litt av begynnelsen av karrieren, kanskje også på slutten, at når det var stang ut, så kunne du se det litt på at det begynte å koke litt. Og der fikk jeg alltid en feeling at hans nemesis, Nadal og Djokovic, alltid var bittelitt bedre på å la den sure ballen...

passere. Fedre var helt rå på nullstillingen mellom nederlagene. - Men det er vel han som er i ritualen og kaster så mange, eller er det Nadal? - Nadal er sånn som bruker fryktelig lang tid på de servene sine. Jeg vet ikke om det gikk litt kjappere nå enn vi går midt i der, men så alt på Nadal-jokkaverket at de kunne gå på det samme tøyet på at det spratt feil på nettet, men at det var en nullstillingsgreie.

samtidig som de også, det er jo også interessant, du nevnte jo at Macron, det er jo sånn, bare se på, han er dansken, han er nye, og Grunov og sånt, at det er noen som også får den der

Litt som man kan kjenne igjen, alle som har spilt fotball i håndball, hvis du får en ball i nesa, da kjenner du på, fy faen, nå skal jeg, faen altså nå, du tordner opp da, du illner opp, du går nesten motsatt vei, du overkompenserer, du blir sånn ekstremt sympatisk nervesystem, vil jeg tro da, og får kanskje en prestasjon ut av det, men det tror jeg drainer systemet fryktelig fort da, hvis du er i den modusen veldig lenge, vil jeg gitte meg frem til da. Ja, ja. Men så har de ofte da,

nok totalenergi til å gønne på, men det er ikke sikkert de varer så lenge, men det gjorde McEnroe da. Men McEnroe sleiter veldig, det er en veldig god dokumentarer på Netflix om McEnroe.

- Men han sleipte jo over tid. Han var jo mye deprimert, ble veldig sliten av det, i forhold til Bjørn Borg i Kramp som hadde den ekstreme roen. Men du kan tenke deg at i det, jeg klarer å blande sammen Nadal og Federer, men den som har disse voldsomme rutinene før neste ball, som tar ene lomma og andre lomma. - Nappe litt i shorts. - Ikke sant?

- Det er Nadal det altså. - Det er Nadal. - Du kan tenke deg at han roer seg ned, for dette er hans rutine. Men før neste ball vet han at nå skal jeg gjøre dette her. Jeg får fem sekunder ekstra på å roe meg ned. Og tenk deg hvor irritert motspilleren er på å se at det er jævla styre hver gang han skal ta ballen. Så disse små tingene er utover en hel kamp som gjør forskjellen på de som vinner og taper.

- Så må vi jo lære av vinnerne da, ikke sant? Hvem skal du lære av? Skal du lære av de aller beste, type Toftenes og de andre som blir friske, eller skal du lære av de som er i midten?

Hvorfor skal du lære av de nest beste? Hva er poenget med det? Jeg innen fotografi er veldig nøye på å lære av de beste fotografene. De nest beste, hvis de gir meg noen råd, så kan det likegjerne være det rådet som har gjort at de er nest beste i stedet for best. Men hvis de som, og så samler jeg på rådene fra de aller beste,

Og hvis mange av de aller beste gir det samme rådet, da kan du være ganske sikker på at dette kan være lurt for deg. Jeg opplever spesielt veldig mange menn som misforstår hva man skal adaptere fra toppidretten, fordi det er jo veldig mye som er usunt med toppidretten i forhold til intensitet, treningsmengde, hvor du basically ødelegger kroppen din i det lange løpet med tanke på ...

på burden og treningsmengden og belastningen og sånt, men det som man kan adaptere og inspirere av toppinsultøvere er rutinene, det psykiske, måten å nullstille seg på. De tingene der er vanskelig, men det sitter ikke like intuitivt. Det er mer den typen at bare så jeg gjør som toppinsultøveren, gjør rutinmessig bare fra klokkslett den maten, de treningstimene så blir jeg like god, men det er veldig mange av de psykiske aspektene og rutinene som

ikke som skiner gjennom i treningsprogrammet, som kanskje er enda sunnere å adaptere enn treningsmengden. Ja, det er måten du tenker på. Ikke sant? Og jeg var jo så heldig, jeg var jo i fem år, fra jeg var 14 til jeg var 19, så trente jeg hver dag. Jeg var jo kajakpadler ute på kalvet her borte. Og

- Det som var litt fint da, var den tiden hvor boka til Willy og Raylo kom, "Best når det gjelder". Da begynte det fokuset på at en idrettsutøver, det er ikke bare trening, det er hvordan du bruker hodet ditt. Hvordan du skal tape, at hvis du tar et tap ganske godt, så er det en halv seier for eksempel.

Og det som var så spennende da, var jo å bruke de teknikkene til Rilo, når jeg trente før en konkurranse, du vet at alt stod på spill, kom du med på neste landslagstur, det var de ti centimeterne som du har foran, det å visualisere, det å se det for deg. Samme som Stenmark gjorde, han Stenmark-

han visualiserte hvert løp, han var den som startet med å være så nasi på å visualisere, og kom i mål på akkurat samme tiden som han kom i løypa. Og Axel Lund Stindahl har også sagt at hvordan kan jeg kjøre fort i løypa hvis jeg ikke klarer å kjøre fort på en måte i samme løypa i hodet mitt. Først da. Så

Så vi må lære av de som har fått det til. For det som skal til for å få til noe, det er jo det samme uansett hva du skal få til. Det er derfor kamerakuren fungerer, fordi at det som skal til for å ta et godt bilde, den håndterbare lille prestasjonen det er, det er de samme grepene som skal til for å få til uansett hva det er. Så slik du takler noe, takler du alt på en måte.

Og da må vi bare lære av de som er best. Det er ikke noe visst å lære av bestemor eller svigermor eller alle andre som gir råd, for det er ikke med mindre de er best da. Sånn at...

Thomas Trapphuset som var her, bedre kjent som Pimple år siden, snakket mye om HRV, ikke den siste episoden som er ute nå, men den før det igjen, hvor vi snakket om litt pulsvariasjon, og vi nevnte vel deg inn i der, men jeg husker, han sa jo også at mye av svaret på de utfordringene, for det var et morsomt poeng også, at de folkene som driver med, som monitorerer veldig mye helse, sånn pulsvariasjon,

sjekke pulsen sin, hjertet, altså alle disse tingene du kan monitorere, er ofte personer som har veldig god helse, som ikke trenger å gjøre det, men som er veldig interessert i det, og som kanskje finjusterer, blir klokere i hvordan kroppen fungerer, men for det det virkelig, som han sa med pulsklokker og pulsevariasjon og HRV og sånt, at de som virkelig har bruk for dette, er jo egentlig folk flest som da kan få et veldig nyttig verktøy til å monitorere seg selv på hvor de

de ligger i løypa. Dette er egentlig et lite gjennombrudd for denne menige mannen hvis man... - Hvis de vil ta den. - Hvis de vil ta den. Ikke bare ta den, men både forstå det og få en innføring i det at det faktisk kan leges i bøte. Jeg vil at du skal prøve dette et halvt år nå. Vi har en offentlig ordning hvor du kan få låne deg en klakke her et halvt år, og så ser vi hvordan det går.

Ja, og det er jo faktisk mange leger som jeg hører, mange som kontakter meg da. Det er pasienter som sier at de har blitt anbefalt av legen sin. Så det er jo veldig bra. Det som er, er at de aller fleste som bruker det forløpig i hvert fall, som kontakter meg, det er folk som får høy fart

- Som stresser for mye. 90% damer, vil jeg anslå, 80% i alle fall, som stresser for mye, som blir utslitt, utmatta, får fatigesymptomer, migrene, slitnet, muskelsmerter, fordøyelsesplager.

og som du ser når de får på klokken at, oi, jeg kjører rundt i 150, jeg trodde jeg kjørte i 80, og da er det lettere å bremse, og noen kan bare bremse litt, men andre må ansenge seg kraftig, må endre masse for å klare å komme det, denne hastigheten, som er bærekraftig over tid, for det som er problemet, og så er det den delen av befolkningen som gjør for lite, men som likevel er stresset, fordi det som er stress,

- I denne brede forstanden er, hvis du har dårlige celler og dårlig kondisjon, så blir enhver anstrengelse for hard. Slik at de går også rundt deg stresset, selv om de gjør veldig lite. Så er kroppen deres stresset på grunn av overvekt,

på grunn av dårlig kondisjon, på grunn av dårlig kosthold. Kosthold er noe som virkelig har mye å si på heart rate variability. Men den gruppa har ikke kontaktet meg i særlig grad. De som virkelig trenger den, som ...

som er overvektig, som har tatt for lite grep, og ikke er særlig motivert for å ta grep heller. Men de hadde jo hatt mest nytte av det, absolutt. Det er jo interessant, vi snakker mye om interne ting som kan være stressfaktorer, og det problemet her er jo det kroniske stresset som ligger og hviler og kverner på deg hele tiden, som kanskje holder deg våkent, men det finnes jo også

eksterne stressfaktorer som også stresser folk på samme type måter. For eksempel hvis du har økonomiske bryderproblemer, mye gjeld, det går ikke rundt, du er kanskje enslig på vei ut av noe, den type tingene er en sinnssyk stressfaktor, eller at barna dine ikke har det bra på skolen, ikke spiser, de er tynne, de fungerer ikke optimalt, altså sånn sånn,

Ting som kan ligge og stresse og henge over, selv om du har det bra med ditt fysiske og psykiske, så skaper det et stress i deg, så du greier ikke å ta optimale beslutninger. Ja, og det er også nyttig når du sier det med beslutninger, for det å ta gode beslutninger har også sammenheng med hardtet-verdability. Jo bedre HRV du har, jo bedre beslutninger klarer du å ta, jo større viljestyrke har du. Faktisk et mål på viljestyrke også.

Men det som vi ser da, for nå har jeg hatt tilgang til et par tusen målinger, som både henvender seg til meg, og inne på pulskuren.no så har vi over 1500 stykker. Og det som vi ser er jo at mye av stresset er skjult.

En del av stresset er det som er litt åpenbart, det er en skilsmidspågang, barnet ditt sliter, sjefen er kjip, det er alt for mye å gjøre. Men mye av stresset ligger under radaren, ligger under overflaten. Det er sånn som dårlig søvn, kosthold, det å spise sent, det å spise hele den våkne tiden for eksempel. Mat er en kjempe stressfaktor. Så vil du klare å identifisere mat du ikke tåler, eller tåler dårlig.

Og alkohol, kjempe stressfaktor. Så hvis du da i den situasjonen du beskriver, også velger å roe deg ned med et par glass vin på kvelden, da har du kjørt ned HRV-en gjennom natta, sånn at du starter neste dag enda dårligere. Snus har vi snakket om, faktisk høyde over havet, er jo ikke det så aktuelt kanskje i Norge. Tallene fra USA, som er uop her,

som for øvrig har en veldig god podcast, her er det bondene som jeg har her. De sier at høyde over havet er den nest største stressfaktoren

hvor alkohol er den største stressfaktoren, by far, og så har du høyde, og så har du sykdom. Sykdom ligger under høyde over havet. Det er klart, hvis du er oppe i en boulder og sånt, så har du en høyere høyde enn i Norge. Men selv de som er på fjellet på 1000 meter, vil kunne merke at de har en dårligere HRV. Derfor idrettsutøver også bruker høydehus, for å få en ekstra belastning på høyden.

kroppen da. Så er det et paradoks at vi drar på hytta langt opp i fjellet for å slappe av da? Ja, ikke sant? Du må i hvert fall vite om det, du må i hvert fall vite at selv om vi drar på fjellet, ikke sant? Hvis du da spiser svære måltider hele dagen, og så tar tre glass vin på kvelden, og så har vært en høyden, så må du faktisk slappe av litt når du kommer hjem.

Så det ser jo folk ofte at de er overrasket over hvor slitsom faktisk en sånn tur på fjellet kan være når de trodde at det var avslappning. Og plutselig har vi sett eksempler på mange som har trodd de har vært introverte.

og har hatt det beste når jeg var alene, så ser jeg at det er jo når jeg er sammen med folk at HRV bedrer seg. Ikke sant? Sånne ting. Og senest nå på det kurset med kreftpasienter på Montevelo senteret, så var det en som sa at klokka hadde hjulpet til, fordi at vanligvis kunne man bli veldig redd i forsamlinger, og på foredrag og sånt, vi sa mange da, å sitte og høre på. Men så så hun på klokka at jøss,

Den var ganske rolig. Den kanskje var så kos meg da. Så gjorde hun det. Sånn at det lærer deg. Det som er problemet, er at fra evolusjonen da, så er alle våre sanser rettet utover, for alle truslene har alltid kommet utenfra. Fra enten finner, fra natur, fra dyr, ikke sant? Hørsel, syn, lukt, berøring, ikke sant? Alt dette her har hatt første prioritet.

og sansen innover i hvordan du selv har det da, som dyr, har jo aldri vært behov for å utvikle den sansen, for at du har bare måttet ta de omgivelsene som er der, du har måttet jakte når du må, eller flykte når du må, og så har du jo hvilt når du ikke har gjort det. Men nå kommer truslene innenfra da, fra et nervesystem som er overbelastet, en fysiologi som er overbelastet, så denne sansen her er på en måte en erstatning for den vi mangler, eller ikke har fått utviklet.

Fordi vi er opptatt av å leve livet vårt, vi er opptatt av ting vi holder på med i dagliglivet, sånn at det er det disse klokkene gjør, at de følger med når vi har oppmerksomheten rett til andre sider, så gir de oss et svar på hvor slitsomt var dette for deg? Hvor mye burde du kompensere for denne innsatsen her, som kanskje var større eller mindre enn du trodde? Jeg ser jo at det jeg må gjøre for å få mer hvile, er å jobbe legevakt i distrikt på døgnvakt.

- Det er så rolig at jeg skal tro at jeg er halvt besvimt. For det er en stor fordel for meg å dra, for eksempel, jeg jobber mye på steder som kommuner på 1000-2000 innbyggere, hvor jeg er en uke på vakt hele tiden. For meg er det som å være i frivillig husarrest, frivillig godt betalt husarrest,

Og det er ikke så mye annet jeg kan gjøre, for jeg må være tilgjengelig hele tiden. Så jeg kan være i leiligheten, jeg kan gå en kort tur kanskje. Men hovedsakelig så må jeg være i ro og lese eller se YouTube-filmer om helse eller høre på podkast og sånt. Og da ser jeg at jeg er blått, som er parasympatisk modus på å gale med klokkene. Jeg er blått nesten hele dagen.

Sånn at det finner jeg ut av, dette burde jeg gjøre mer av. Jeg trodde kanskje det var slitsomt, men det er jo ikke det. Det er når jeg kommer hjem og alle mulige prosjekter begynner å balle på seg og alt jeg skal gjøre og tenke på, da begynner det å stresse. Så nå har jeg funnet at jeg må legge inn litt sånn jevnlig disse her periodene i distrikten. Jeg tror man kan gjøre til seg å kanskje finne også lignende ting

å finne roen på, og hvis du kan finne roen gjennom arbeid, det er jo en helt glimrende løsning. Men det store spørsmålet her er jo,

Når jeg for eksempel er ferdig med en dag her, og ferdig å klippe, og ungene er ute og leker og sånn, så har jeg en time i solen på plattingen hjemme her på Håneby, og setter meg ut i stolen, litt vannglass, og så sitter jeg bare og slapper av der. For eksempel, ta en podcast på øret, skal jeg ta en bok, skal jeg bare sitte der? Eller skal jeg gå litt inn på sosiale medier på Instagram og bare oppdatere litt, og styre litt, og svare på litt meldinger der inne? Hvis jeg velger sistnevnte,

går det an å slappe av med sosiale medier? At du faktisk får en restitusjonszone ut av det, eller er mobilen og sosiale medier såpass stimulerende og energikrevende at vi kommer i sympatisk modus på et eller annet vis der? Det varierer nok. For det er det vi finner også, at en del ting er felles, altså alle reagerer på noe, men også individuelt. Så hvordan akkurat du reagerer på å scrolle litt en halvtime,

i forhold til en annen, det er helt individuelt. Så det må jeg nesten bare finne ut av, hvor stressende er det. For eksempel i dag tidlig, ofte når jeg står opp, og hvis jeg har litt tid, så har jeg en sånn morgenrutine, som er morning pages, hvor jeg bare skriver, løst og fast, to sider. Det tar meg cirka 20 minutter. Da går pulsen opp.

bare å sitte i senga, så går pulsen opp fra 60 til 75 og kanskje 80, bare å sitte og skrive og formulere tanker. Hvor kanskje en annen ville ha rodt seg ned med å skrive. Noen finner ut at når de strikker så slapper de av, andre finner ut at når de strikker så stresser de. Så her får du, og du klarer ikke

å kjenne den forskjellen. Du er opptatt av å strikke, jeg er opptatt av å skrive, så jeg klarer ikke å kjenne den forskjellen, men klokka følger med. Så klokka vet ting om hva som foregår som ikke jeg vet, og jeg vet ting som foregår som klokka ikke vet. Så hele hemmeligheten er å koble det sammen, at du bruker din intelligens, og så bruker du klokkas kunstintelligens, og så får du på en måte et

Du mangler halvparten av bildet ditt. Ikke sant? Du har den ene halvparten, men klokka av disse målingene står for halvparten, vil jeg nesten si, av hvordan tilstanden din er. Det er jævlig interessant. Dette er noe som vi aller fleste kan kjenne seg igjen i i valg av en film eller TV-serie. Så er det sånn, hvem har ikke gått for ...

en tilbøyelighet for å ta en film som jeg har lyst til å se en dårlig film i kveld jeg har lyst til å se en sånn ordentlig sånn dårlig actionfilm, en dårlig romantisk komedie jeg kan jo ikke bare slappe av med en dårlig romantisk komedie og det er jo noe i det der kanskje med at du faktisk at du ikke trenger å sette deg dypt inn i plotta, du får bare mata inn litt dårlig humor og underholdning og da slapper jeg av med, men hvis vi setter på en sånn Oscar vinnende film som er sånn følelseregister mitt er der oppe, jeg kan skvette det er spenning, det er intrikat plot, jeg må følge med

Så det er mye mer draining, så valget av film er ganske interessant egentlig. - Ja, ja. Så da kan det hende at du bør gå etter den passe spennende deg, ikke sant? Noen som du skal lande sakte inn mot kvelden. Ikke sant? For noe av det som er trikset med søvn er å roe seg sakte ned siste timen eller to før. Før, i gamle dager, så trodde jeg at hvis jeg gønna på hele dagen og gikk til sengs helt utmattet, så jeg sovna før jeg putet, det var bra.

Men nå ser jeg på målingene, og så sover jeg hele natta, jeg hadde tenkt at det må være topp. Men nå ser jeg på målingene at de nettene, de er jo de dårligste, og jeg restituerer minst. Så det har jeg jo sluttet med.

Så man lærer seg utrolig mye av det. Alkohol da, hva har du oppdaget med, for jeg vet at du drikker litt innimellom, selv om du har et regime. Ja, nå har jeg faktisk siste halvåret, jeg har alltid styrt med pulskuren, den er jo fortsatt på sjetteplass etter

på bestsellistene etter et halvt år nå. Så har jeg lett og slett ikke hatt tid til å drikke annet enn en dag, som bursdagen min. Da visste jeg at det skulle ikke noe viktig dagen etter, så da tenkte jeg at nå kan jeg ta meg fire glass vin. Men da er jeg selvfølgelig dagen etter ikke produktiv. Jeg kunne ikke gjort noe fornuftig dagen etter, men det tenkte jeg heller ikke å gjøre den dagen.

Men ellers har jeg trengt å faktisk være fokusert fra morgen til kveld hver eneste dag. Nå da kan jeg rett og slett ikke drikke. Det er å...

Jeg er blant de som er mest lei meg for at røyking og snus og alkohol er usynt, men det regnsaket går ikke opp. Nytten ved det i forhold til nedsiden når du får svaret, og det viser seg på bukbåndene for eksempel, at noe sånt som 75-80% av de som begynner å bruke bukbåndene bare av seg selv når de ser effekten av alkohol på målingene, kutter det til det minimale.

Ja, det er noe å tenke på. Fordi det er jo sånn det som er interessant med alkohol, det vi snakket om i sted, at det er jo også en side at mange trekker seg ut i sosialt, altså blir sosiale av alkohol også, så kan man jo si at man kan være sosial uten alkohol, selvfølgelig, men det er noe med alkohol som også har en samlende kraft på at du kanskje går ut og tar noen glass med noen venner,

som da også har en positiv effekt. Det er noe som kroppen også vil, hvis du har vært hjemme 4-5 helger og ikke gjort noe, så er det godt å komme seg litt ut, se folk, få høre litt musikk og den type. Da får du en liten straffe alkohol, men du får kanskje også en liten strafferabatt i form av... - Du har fulgt opp sosiale budsjetter, ikke sant? Så lenge ikke du skal noe viktig på den søndagen eller dagen etter, så går det helt fint.

Og så lenge du vet det da, så lenge du vet at ok, men effekten, så lenge du blir klar over den fysiologiske pisen, sånn at du dagen etter ikke tenker at ok, nå skal jeg spise en kjempesvært måltid, eller nå skal jeg dra på en løpetur, liksom svette du ut, så lenge du vet at

at den dagen er budsjettet ditt nesten null. Du har ikke så mye å bruke denne dagen. Kanskje heller bare skal dra på badestranda og ta et bad, eller kanskje skal ta en kald dusj, for det er jo det beste for bakerhus, er jo kullet. Fordi at det demper betennelse igjen, altså alkohol. Problemet med alkohol da,

Det er sånn Dr. Jekyll and Mr. Hyde, at i det du drikker alkohol, så frigjøres det GABA i hjernen, som er et dempende stoff som gjør at man slapper av. Det er det som gjør at folk tyr til alkohol for å roe seg ned. Men når den alkoholeffekten går ut, så blir alkoholet omdannet til acetaldehyd. Acetaldehyd er en supergiftig stoff som må omdannes til eddiksyre.

og dermed så blir leverens hovedoppgave blir å omdanne det da og det skaper masse betennelser i kroppen, cytokiner betennelsesinflammasjonstoffer i kroppen, så at kroppen din er syk gjennom hele natta og gjennomgår

Når jeg ser kurver fra folk som har hatt covid, og folk som har drukket alkohol, så ser de like ut på natta. Så når du våkner om morgenen, så er det ikke bare at du føler deg annerledes, du føler deg slapp. Du er slapp. Du har vært gjennom et marathonløp på natta. Det er under radaren din. Og ditt body battery er kanskje ned på ti. Der hvor det kanskje ville vært 80 en annen dag. Ok, men i dag har jeg bare ti å gå på.

Da kan jeg eventuelt finne måter å øke det på, for eksempel ved kulle eller meditasjon eller bare slappe av eller lese en bok.

Det er ikke dagen for den toppturen. - Kan vi slå et slag for dagerfølget, holdt jeg på å si? Hvis du starter med å drikke i 12-1-2 tider, så er du helt ferdig i 8-9, og så får du en ... Du får ikke den beste søvnen, men du kan få en 9-10 timer etter det. - Da vil du bare få stresset, og det vil ikke ødelegge søvnen i samme grad. Du får ikke den dobbelt effekten av stress og ødelag søvn. Sånn sett er det nok bedre.

Eller man kan bare justere litt med å drikke lett øl, i stedet for øl, som jeg har gjort. - Er det noe hormesis-effekt av alkohol, tror du, slik at du kan få en liten forgiftning og skape en positiv effekt i kroppen? - Jeg tror ikke det. Alkohol, snus, det er problemer med den typen ... Egentlig finnes det ikke dårlig stress.

- Selv en skikkelig kjip periode, en skikkelig vanskelig utfordring som du aldri ville funnet på å sette foran deg frivillig, så lenge du må takle den, så blir du sterkere av det, og er til nytte for deg. Sånn at ...

Det du snakker om hormetisk aktivitet, det er en frivillig vanskelighet, belastning som du legger foran deg som du blir sterkere av. Det kan være sauna, det kan være kullbad, det kan være trening, det kan være hva som helst, men poenget er at du blir sterkere av det.

Og så kan man si at en ufrivillig hormetisk aktivitet er disse store vanskelighetene som du virkelig blir utfordret på, og som egentlig er Ryan Holiday, kjenner til Ryan Holiday, fantastisk forfatter, og han som har hentet stovikkerne tilbake igjen i lyset.

Han har en egen bok som er helt genial, som heter The Obstacle is the Way. Hindringen er veien, det er ikke veien for deg. Hindringen er veien, det er det som gjør at du blir sterkere. Jeg tror jeg har det på Kindle faktisk, når du sier det. Fordi det er flere som anbefaler det. Ja, ja, fantastisk bok. Den burde alle lese. Det som er dårlig stress, det er det som bare tapper deg. Kranene står bare og renner og ruter i sanda. Det er sånn type snus, alkohol der du hadde

Likke gjerne kunne tatt en kopp te. Hvis du trenger alkoholen for å ha det kult med kompisene på hyttetøyen, så er det en verdt det på en måte. Men hvis du sitter på kvelden og skal ta en rammeløsa eller en øl, og det valget er ganske likt, da tar du rammeløsa. Eller snus. Snus, dårlig kosthold. Pizza.

- Etter at jeg har sett disse målene på pizza, da går det ut. Da er det siste utvei. Det er bare hvis alle andre spiser pizza, og det er det bare eneste som er å spise. Og så spiser jeg kanskje to i stedet for tre stykker. Så dårlig kost for eksempel, alkohol, raske karbohydrater, disse tingene som bare stresser, bare tapper deg for krefter, uten at du får noe tilbake for det. Det er dårlig stress. - Jeg tenkte på meg etter at alkohol her,

Det kommer sikkert tilbake, men en fin måte, kanskje du kan forklare det, for det er en ting jeg har funnet ut av, hvis du våkner opp for å

til formodning litt grogge, fyllersjuk, selv om du kan vokne på å være litt redusert etter to-tre øl også, bare merke til hva som skjer her nå. Du har ikke gjort det så mye det siste, men ta en Vim Hof pusterunde, eller en eller annen form for pusteteknikkerunde, etterfølt av det som virkelig for meg reduserer

en form for fyllersyke, det er kalddusj, ett til tre minutter, bånd, pinne. Ikke sant? Da du føler deg sånn, du føler deg baskere når du kommer ut av dusjen, og så er det sånn, og da er det sjokkeffekten av å bare bli liksom fyllerista på en måte, som gjør dagen litt enklere. Hva er det som skjer der? Det som skjer er at kroppen kjører over helt i parasympatisk modus etter en dusjen.

Så det jeg gjorde da, dagen etter bursdagen min, da var jeg på Mallorca, da dro jeg rett til bassenget. Og selv om det bassenget er 20 grader, så lenge jeg er rolig oppe i bassenget i fem minutter, kanskje, eller seks, sjette, åtte minutter, så får jeg den samme effekten. Fra å gå i kjempestressnivå, snus det lynraskt over i parasympatisk modus, kanskje tre timer.

Sånn at det er ikke bare det at du føler deg barskere, men hele fysiologien din har dempet den betennelsen som er utløst av alkohol, og snudd hele systemet over i parasympatisk modus, og dempet de cytokinene som skilles ut og fyrer opp og gjør deg syk. Sånn at når du, og dette er det du setter i forsøk, at det som gjør deg deprimert da,

og skaper sykdomsoppførselen, som gjør at hvis du er fyllersjuk, da holder det deg hjemme. Du får det som kalles sickness behavior, sykdomsattferd. Den får du på grunn av cytokinene.

Så hvis du i forsøk i mus sprøyter inn cytokiner, altså det som vanligvis er resultatet av en infeksjon eller inflammasjon, du bare tar selve det produktet cytokinene inn og sprøyter, så trekker de seg tilbake, blir deprimerte, engstelige, sover dårlig og får de effektene av det. Grunnen til at du føler deg bedre etter en dusjen, er at de stoffene i blodet ditt har gått ned på grunn av den kalde dusjen.

- Så der har du svaret. - Det er svaret blått på oransje, sånn det er på en garmin. - La oss snakke litt om kuldeeksponering og sånt, for det er også varmeeksponering for en slags skyld. Hvordan skal man gå fram hvis man har lyst å teste ut, for de fleste tenker isbading, ikke bo i nærme sjø, jeg gidder at jeg får mye styr, du må ha hakkeløs på noe is, det tar litt mye tid.

Men så har man jo mange måter å kuldeeksponere seg selv på. Kunne vi gitt folk som hører på en slags guide på hvor mye, hvor lenge og hvor kaldt må det være for at man skal få fordelene av kuldeeksponering? Det kan vi gjøre. Fordelene starter allerede bare på å ta hendene. Det minste er å ta hendene i kaldt vann i springen. Så

Sånn at hvis du bare, og det er kanskje et halvt minutt, ett minutt, så tar du hendene under springen så kaldt du får det til, og så vil du kjenne at det blir kaldt, og du vil kjenne at det roer seg i kroppen, og du vil se det på klokkene, at det roer seg kanskje fem-ti slag i pulsen en viss stund. Så må du kanskje gjøre det oftere gjennom en dag.

Så nå er jeg regnere på hendene, jeg er på legevakten noen ganger. Det er kanskje det aller enkleste. Og så er det kald dusj, så kaldt du får det til, du går inn og kjøper temperaturmåler som du setter rett på dusjslangen, som faktisk måler i real time temperaturen. Da lønner det seg å ta en...

ta dusjen ferdig i passet over vannet med kanskje 25 grader kanskje, og dusjen er ferdig og så oppe og regne og alt dette her. Og så avslutte med så kaldt du får det til, som da gjerne er 6-7-8 grader. - Har du noe å si om å gå sånn cold turkey, bare vrir maks om, eller at gradvis? - Jeg tror det er best å bare ta maks rundt og bare...

holde ut, ellers tar det veldig lang tid. Du kan sikkert også ta det gradvis. Jeg tror det er kullen i seg selv, og ikke nødvendigvis kullesjokket. Sånn at hvis du vil, så kan du ta det gradvis ned, og da vil du tåle det bedre, kan du si. Og så kan du starte på Wim Hof-metoden, så starter du med 15 sekunder i en uke,

30 sekunder neste uke, 45 sekunder, at du tar det veldig gradvis hvis du passer til det. Jeg er mer sånn, hopper rett i det og tar halvandet minutt og så bare stå der og hyle. Jeg hylte som en gris og kona tok opptak av det bak døra og bare hørte meg hyle. Det høres helt absurd ut. Men når du da ser resultatet på klokken etterpå, ser det at det beder seg, så får du motivasjon for det.

Så det er kalde dusjer, men også helt opp til 22-22 grader, så lenge du er rolig i vannet lenge nok, så vil du få samme effekten. Så du kan godt få det her ute i kjolen også. Du må bare kanskje ikke avslutte svømmeturen, men bare ligge rolig i vannet og bli kjølig, og så vil du se det på klokkene med en gang.

Og så varierer det litt. Hvis du har et tynnslytt nervesystem, som er blitt filleristet over mange år, så er det faktisk en del som ser at det blir bare stress. Men da har de også etter hvert sett at da skal det bare en mindre, da trenger jeg kanskje i stedet for 7 grader i dusjen, så kanskje 17 grader holder. Altså en mindre eksponering. Sånn at det er egentlig sånn,

Og hvis det er iskaldt vann, så holder det kanskje med ett minutt ute i det iskalde vannet. Så det er en slags funksjon da, mellom hvor kaldt det er og hvor mange minutter. Sånn at det er 20 minutter for eksempel, si 10 minutter i 20 graders vann da, vil gi deg den samme effekten som ett minutt i en graders vann. Sånn

Sånn at man kan få det til i alle grader. Jeg tror grensen for når du ikke får det til går på 6-7 grader. Det er bare en snakk om lengden. - Det er ingen unnskyldninger? - Ingen unnskyldninger, nei. - Hvor ofte bør man gjøre dette her da? - Susanna Søberg som er på mange podcaster, hun burde få på din, og hun er på podkasten til Anette på Leger om livet. - Og så er det Susanna? - Susanna Søberg.

- Hun er også på Huberman Lab og flere andre. - Kult. - Hun er på Feel Better Live More med Murangan Chatterjee, altså disse podcastene alle som er interessert i helse bør kjenne om. Jeg vet ikke om hun er på The Drive av P3A10, men i alle fall det er en ting man bør følge med i. Hun sier at på kalde dusjer er 11 minutter i uka, fordelt på kanskje fire-fem ganger. Det å ta det 90 sekunder, sier hun, mellom 30 og 90 sekunder er nok.

- Det kan vi se på klokkene, hvor mye effekt hadde 30 sekunder, hvor mye hadde 90 sekunder, så kan du se det. En annen ting som jeg kom på nå er melkesyre, hvor mye melkesyre har å si på stress. Hvis du trener,

Så det å klare å holde deg under melkesyreterskeren gjør at du tåler mye mer trening. Det testet jeg ut nå som jeg var oppe i Hasvik og jobbet, så testet jeg ut hvordan det er å ta 25 pushups og 25 knebøy, som ga nesten ikke noe melkesyre, i motsetning til 50 pushups og 50 knebøy, som førte til stress i halvannen time etterpå.

- Og melkesyre er bra, det er bra for hjernen, det øker hjerneforbindelsene. Så i seg selv er det bare bra, men det spørs om du har plass til det på totalbudsjettet den dagen. Det er det som gjelder. - Ulempe med melkesyre er at du også trenger en hviledag for å få musklene, at du greier å løpe eller løfte igjen på en dag og to, og da mister du også litt volym sånn sett.

For å få opp i høyt volym, så gjelder det å holde seg under melkesyreterskelen. Det er derfor Inge Brixen-gjengen er så nøye på å holde seg under melkesyreterskelen. Det er grunnen til at de som trener, ofte trener på så lav hastighet at vi som ikke kjenner til treningsmetoder, ikke tror det. Det er for at de skal holde seg under melkesyreterskelen, for da tåler de mye mer. Jeg hørte en sa at du kan løpe i åtte timer under melkesyreterskelen.

altså det er ikke noe problem men i det du kommer over melkesyreterskeren i zone 3 under melkesyre er jo zone 2 hvis du kommer over i zone 3 så er det litt sånn on off

Hvis du først kommer dit, den store forskjellen er melkesyr eller ikke. Da begrenser du muligheten for trening, og en annen måte å kompensere på det er kullet. Jeg vet ikke om du leste det, Morten Gams Pedersen, som velger 42 år nå, og fortsatt spiller i OBOS-ligaen, er det vel? Kullebad etter hver trening. Samme som Ronaldo. Rett i kullebad.

- For å nullstille den ansegelsen det har vært. - Jeg kan bare se for meg at følelsen er så deilig, at du er sliten ut av kroppen og beina, hoven og litt mer, så kommer det ned i det kalde her, ikke bare kvikter du til,

Alle har fått en smell å hive på en ispose og kjenner en deilig sensasjon av isposen som treffer den litt vonde delen på ankeren eller foten eller beinet. Så er det sånn at dette føles mye bedre. At du bare får omfavnet hele kroppen med den kullen, det er jo magisk. Ja, og så er det da det at ...

- Det er ikke bare en følelse, de cytokinene som har blitt utløst av treninga og melkesyra, de forsvinner. Så det er ikke bare en følelse, det er en fysiologisk endring som gjør at du tåler mer trening. - For å oppsummere cold, kulde eksponering, så er det anbefalt 10-11 minutter i uka. Er det optimalt? Da får du de beste resultatene?

- Susanne Sørve sier at det er en slags gull som de har forsket seg frem til. Nå er jo forskning begrensninger, hvor mye kan du teste? Har de testet 20, har de sett forskjellen? Fordelen med Garmin-klokkene er at dette finner du ut selv. Sånn at er det mer å hente på å gå litt lenger, ja du ser det på klokkene.

- Da snakker vi om 30-90 sekunders sesjoner. Det enkleste rådet er vel å gi at i folks vanlige liv, folk etterstreber jo å gjøre minst mulig endringer også, og at det er mest mulig praktisk og tidseffektivt, så er det at hver gang du dusjer fra og med i dag,

Du som hører på, hver gang du dusjer, så skal du alltid avslutte dusjen med en 60 sekund. Telt det 60 veldig sakte inn i deg, mens du da bare vrenger. Jeg vil anbefale å vrenge rett, altså ta en god varm dusj først, og så vreng rett over på det kaldeste, så du kommer på dusjen. Det er det første som skjer, at du begynner å gispe etter luft, og jo fortere du får kontroll på pusten, og det er en veldig god øvelse, at du merker etter 3, 4, 5, 6 ganger, så får du veldig mye fortere kontroll på pusten.

og du får veldig kjapt progresjon. Så jeg vil anbefale å bare vrenge rett over, og så bruker det som en trening på å komme så fort til hektene du kan da, i det sjokket. Ja, men jeg ville kanskje ikke anbefalt varm først, det gjorde jeg før. Åja, ikke denne. Nei, for det er ikke varm, men...

sånn at den ikke er ubehagelig. For det pleide jeg før, og jeg ser at i det jeg begynte med å dusje i kanskje 25-26 grader, så varer den blå perioden på en måte i parasympatisk mye lenger. Det er mye mer effektivt. Så det å dosere kullet og varme er jo veldig nyttig. Og hvis du tar for eksempel sauna og kullbad,

- Så bør du avslutte med kuldebad for å nullstille. Ikke avslutte med varme. Selv om det kanskje er mer behagelig.

Og sauna og kulebad er jo en bra hormetisk aktivitet. Men det er også den belastningen, så du må tenke på det som en treningsøkt. Selv om du har sittet inne i bastuen og sittet oppe i vannet, så er belastningen på kroppen din, fysiologien, som en treningsøkt. Det er en kompis av meg som driver og tar litt bastu ned på Lysaker her nede. Veldig fin V4-t bastu. Det er dumt om jeg sier det, for da blir det kanskje litt fullt med bukking der inne, men det er

Da er det en kopi som har gjort det i en periode, så har vi fått rekruttert en til. Han er veldig sånn, ja, men dette er jo gøy. Det er hyggelig å møtes med. Hva er fordelene her og alt mulig? Jeg tenker på det som er to aspekter, at du kan på den ene siden ta forskningsdelen, dataene og antydningene vitenskapelige på at dette her fungerer på kroppen din. Dette her er oppsidene. Du må ta...

For meg er det en følelsesmessig reise, at jeg kommer hjem, jeg har et velværenivå som jeg ikke kan beskrive. Jeg kan ikke beskrive til en som ikke har gjort det, for du må ha vært gjennom det selv. Du får en timesosial prat med en kompis som du ikke har gjort på en stund, og

Det er noe med den opplevelsen, hvis du gjør det på morgenen, så føler du det bare som en slags bliss resten av dagen, og hvis du gjør det på kvelden, så kommer du inn i en slags deilig søvnmodus, uansett når du er på døgn, så har det visse fordeler. Da tenker jeg sånn, når det her ...

føler så godt og gjør så bra for kroppen at jeg merker at det gir meg en ro og en velvære, så tenker jeg alltid på den vitenskapelige, datadrevne delen av det som oppsider, som jeg ikke trenger å forholde meg til, for det jeg er drevet av, av den personlige, psykologiske opplevelsen av det. Fordi jeg har så god utbytte av det, så tar jeg den vitenskapelige delen som oppsider på toppen av det hele, hva jeg måtte finne ut av det. Det gjør det også mye enklere at man driver seg av å gjøre det av

et fenomenologi og et vennskap eller sosialt enn at man alltid oppsøker ting fordi det gir vitenskapelige fordeler så er det lettere å motivere seg til å gjøre tingene her oftere og så kjenner du at kroppen bare får et nydelig utbytte av det ja, og du er jo inne på alt dette med helse og forbedre helse alt det som gjør er jo

for å ha det bedre, altså for å leve mer slik som vil ha det. Det er jo ikke noe mål i seg selv. Hvis du hadde brukt hele livet bare for bedre helse, da hadde du bare bortkastet. Du gjør disse tingene her for å kunne oppleve det som du snakker om lenger. Jo mer du gjør disse gode tingene, jo flere helsefriske år får du hvor du kan være sammen med kompisen din, bestå og finne på ting. Sånn at ...

Så i seg selv, en ting er jo helsa i seg selv, som du sier, men det at en god helse gjør deg i stand til å leve det livet du ønsker, det er jo det viktigste.

Ja, nettopp. Amen. Jeg skal legge til at de som er med partner og er gifte, det er en helt glimrende måte å ta seg et litt avbrekk om det er morgenen, eller hvis man har barnevak på kvelden, så kan man snakke om hele dagen sin, og hvordan det skjer med ungen og skole mens man gjør disse tingene her, så det er utrolig avslappende å

i stedet for å sette seg på en kafé og spise trønnstykk og drikke koffein. Så veldig fin, hvis man har tilgang til det. De fleste har det. Og de første gangene vil nok det være en større påkjenning enn etterhvert. Ja, nettopp. Så nå kjenner du det sånn, det er ikke sikkert du ville kjent det sånn første gangen, eller første to-tre gangene, for da ville hjertet og sirkulasjonssystemet ikke være vant til det, så det ville vært en større påkjenning.

Det er greit å være klar over. - Men er det sånn at vi går gjennom de punktene med kuljeeksponering, hva er det med varmeeksponering? Vet du noe særlig om hvor ofte man bør gjøre det, hvor varmt det bør være og sånt? - Jeg tror det er litt mindre forskning på. Det er i alle fall viktig å være klar over at det med varme er en belastning, selv om det er behagelig. Når du snakket om å sitte ute i sola og sånt nå, så er det en varmen i seg selv, er en stressfaktor, er en belastning.

Du kan jo tenke deg selv hvor mye du klarer å gjøre i et varmt land. Du gjør ikke så mye. Når vi ser på landsbrutte og nasjonalprodukt og produktivitet, så ser vi at fra temperert og ned til varmezonene, så synker jo produktiviteten veldig. Det meste som skapes mot industri, både i tanker og alt, tilhører jo de nordlige atene.

- Hva heter det for noe? Sværer, breddegrader. - Ja, riktig. - Sånn at det er lettere å tenke og produsere så lenge det passer kjølig. Sånn at om du er på ferie i syden,

- Hvis du da drar på ferie i syden, og så er det 30 varmegrader, måltider i buffet fra morgen til kveld, og så tregradsvin på kvelden, så må du ha en uke ferie. Varmen er en del av de tingene som du må legge inn i regnskapet. Det som disse klokkene gjør, er at de gir deg en oversikt over regnskapet, sånn at du klarer å se hva som går inn og hva som går ut av kontoen, og hva summen er på kontoen til enhver tid.

Jeg har jo Oraring og Whoop, og jeg har også prøvd Polar-klokker og andre klokker. De vil gi deg en del av det svaret. Veldig mange, og Apple Watch, mange av de klokkene vil jo gi deg summen. De vil gi deg heart rate variability gjennom natta og nattnatt.

men de vil ikke klare å fortelle deg hva gjorde du den dagen før som ga dette resultatet. Så det er som om du får kassalappen etter handlingen, men hva som kostet 200 kroner, hva som kostet 10,50, det vet du ikke. Sånn at ...

Sånn at når jeg snakker om pulsklokker, for det er ofte at alle disse artiklene i avisen og sånt, nå kommer alltid en eller annen professor som sier vi kan ikke stole på pulsklokker og så videre. Og kan ikke la alt styre seg etter ett tall. Men det er kanskje at jeg ikke kjenner til Garmin. Hvis du bare hadde det tallet, ja da er du litt i det blå. For du vet ikke hva det var som påvirket det. Sånn.

- En annen ting som vi har pratet masse om her, har du eksperimentert noe i forhold til erfaring med nesepust? - Ja, jeg puster bare med nesa. Jeg typer også, men det ser ikke ut til at jeg trenger det. Det ser ut til at jeg puster også på natta med nesa. Jeg trener med lukka munn. Etter at jeg, som alle andre har lest boka til James Nestor,

Så det er absolutt, og det ser jo de som er munnpustere, det er ikke bra. Det er jo sånn skjeldsord i noen på noen språk. Din munnpuster, jeg har ikke hatt det. Ja, det er ikke verdt. Det er en fin skjeldsord. Asle Tøyesk, en av bøkene sine, han var en munnpustende kafeperson, som sitter og ser for deg som om du er litt sånn, der sitter og spiser litt med croissant og jobber og sånn.

Det er litt sexy også med munnpusting, at så lenge det ikke er at du anpuster fra et løp, så er det litt sånn ...

- Men folk har tette neser, ikke sant? Så det er jo da et større problem enn det vi har vært vant til å tenke. Å tette neser på natta, ikke sant? Sånn at det er man munnpuster på natta. Som mange er så er det nok veldig gode effekter å teipe. Å teipe seg selv, det merker du jo ikke. Man tenker jo umiddelbart at det er noe veldig ubehagelig og sånt, men jeg våkner opp med en teip, nå har jeg jo ikke merket noen ting.

- Det er mange jeg ser på som vil ekstremt. Jeg bare ser på trynet til folk når jeg nevner det. Jeg glemmer ofte å ta den typen, eller jeg setter den hardt på munnen, og så legger jeg den på brystet. Og hvis jeg er ute på stranden eller møter en folks pluss, så henger det plass der. Jeg bare sånn: "Nei, hva faen har du slått deg?" "Nei, det er bare munnplasset mitt fra i natt." Bare: "Hva var det du sa for noe nå?" Så det er jo ...

det aspektet der er det kanskje minst, det er sikkert noen som synes det er litt flaut og alt, men det er, hvis det er det som holder deg igjen, da er det andre ting du må jobbe med, tror jeg, men det er den der...

når du snakker med folk om det, så virker det litt nysgjerrig på da. Så vil de gjerne ha veldig mange grunner. Tilbake til at de må ha de vitenskapelige oppdagelsene og argumentasjonen for å helt ha sett i gang med noe. Ikke den rene responsen min som bare sånn,

Jeg gjør det for å pustere ned seg på natta, jeg sover bedre. Og så fenomenologien i det, som bare, du må ha noe mer. De er ikke villige til å prøve det før det ligger mer konkret beviser. Og da må du vente ti år, ikke sant? Skal du vente ti år, eller skal du begynne nå? Ja. Det krever en viss nysgjerrighet, mye av det her med de tingene vi snakker om. Ja.

- Ja, jeg merker iallfall ikke noe forskjell, men som sagt, for jeg puster alltid gjennom nesten, men jeg har blitt mye nøyere på det når jeg trener. Og jeg har det jo moro når jeg løper, hvis jeg jogger, så ser jeg folk med åpen munn, og tenker at det er absurd nå. Selvfølgelig for fem år siden tenkte jeg jo ikke det. Men det er jo disse tingene som er åpenbart.

Når du først tenker, selvfølgelig er nesa laget for å puste gjennom med alt det filtreringsarbeidet, at det fukter jo. Jeg tror jeg er nede til minus 14 grader, så fukter det opp til vanlig temperatur før det når lungene. Det er et ekstremt verktøy. Da hoppe over det verktøyet og bare puste gjennom munnen, som er laget for å spise med, burde jo vært en selvfølge. Å skjønne at dette er åpenbart lurt, da.

Men det har vært mange sånne i helsevesenet at dette med å fraråde folk å spise egg. Begynn å tenke da, det er det en kylling trenger, en kylling som sannsynligvis har 70% av det samme genet som vi har, trenger for å vokse og bli en kylling. Det er klart at det er bra for oss å spise. Og at dette med kolesterol og sånt, det burde være...

åpenbart da. For de som vil ha kolesterol podcast, så sjekk ut den jeg gjorde med Erik Hekseberg, der snakker vi ganske mye om kolesterol, og det er det andre bestående, jeg tror Mark Holby har vært innom det flere ganger, så vi trenger ikke å dyptykke det ned, men det er nesepust bita interessant, spesielt på trening og sånt, der man

Det er jo det store volymet her som er interessant også, og man må begynne å munnpuste. Hvis man tar en spurt, så sier det seg at på et eller annet tidspunkt så må du kanskje switche over. Men det er så lite. Det er det store volymet som er interessant her, og det nevnte han James Nestor med Breathe, og den boka, er jo at han plomba i nesebordene i ti dager var det vel, og fikk jo helt forferdelig helse generelt, altså sov dårligere, svimmel, følte seg uvelt,

og det var vel et eller annet som også skjøyt i været. Hva var det for noe som ...

hva var det for noe? Hvordan fikk jeg sånn tusen prosent dårligere et eller annet? Jeg husker ikke helt hva alle disse bieffektene var, men det var i hvert fall en lang liste med negative konsekvenser og puste bare med munnen i ti dager. Ja, ja, og det merker man jo selv hvis man for kjøla tett i nesa, ikke sant? Hvor fælt det er å vokte opp på den måten. Sånn at man kan bare forestille seg. Men

Men det er også, vi har et punkt der hvor, går det an å ta en pissbaus her? Ja, selvfølgelig. Ja, vi skal ikke undervurdere denne kraften her, å skrive ting ned og få tømt det berømte hodet. Man kan jo gjøre det mentalt også, ved å for eksempel gå en tur i skauen, og så var det han Naval Ravikant, som sa at han tømte innboksen sin. Han gikk alltid en timestur, og så tømte han innboksen sin i løpet av den timen, så satte han på til å ha den

ikke hadde noen floker eller ting som lå der og ventet på. Når han var ferdig med turen, så har han tømte mentalinboksen, og så er det jo det her med, hvis man har periodeforhold, jobben, eller kreativt, så er det sånn, ok, vi bare

Skriv det ut. La det som du skal skrive ut, lage en selvbiografi på et eller annet tidspunkt, så har du den biten der skrevet ned, så husker du det til neste gang. Så er det liksom en liten reise til å skrive ut ting. Ja, ja. Og faktisk akkurat nå så holder vi på å lage ferdig pulskulen helsedagbok, som er en dagbok hvor du skriver ned hver dag på morgenen litt om hvordan resultatet løper på natta, hvordan skal du legge opp dagen, og

Og så på kvelden, hvordan var resultatet i løpet av dagen? Hva lærte jeg av dette her? Oversikt over symptomer, hvordan du føler overskuddet, alt det der. For å skrive ned, og så for å skrive for hånd. For det er noe med å skrive som er veldig nyttig, å bruke hendene som er så koblet til hjernen. Men også det å gå, som du nevnte. Jeg er jo veldig fan av å gå.

Jeg har gått pilgrim mye. Jeg har lagd filmer for NRK, både av å gå til Santiago, det kom Pastela i Spania, og Nidaros i Norge. Så det å gå er jo noe vi har laget for av naturen. Det er noe av det som er mest effektivt for helsa, og som også gir minst restitusjonsbehov i ettertid. Å gjøre at tankene ...

Tankene flyter bedre. Det er som om vi opplever at ganghastigheten og tankhastigheten er ganske like på en måte. Det er derfor du tenker ofte mye bedre når du går. Nå har nesten alle kunstnere, forfattere, musikere går mye. Ja, veldig rart. Det er et eller annet de distansene der vi ...

Vi kan pensere på det som evolusjonsmessige omstendigheter som gjør at vi kan trimme kropp og sinn i den retningen for å triggere andre typer fordeler. Det er et eller annet med følelsen av å gå. Det er viktig faktisk også, det er ikke undervurderet at hvert eneste steg skal være ulikt det forrige. Det er det som er med å gå på asfalt.

en helt annen opplevelse enn å gå i skogen eller faktisk også på grus, bare ujevnt terren, gress, mark, fjell, det er noe som triggerer sinnet og både gårlysten også, basert på barn, hvor mye gøyere de synes det er å gå bratt oppover fjell. Hvis du tar det med på en langstrakt vei som ikke har noen ende, så blir det pissesur og irritert å skape seg med en gang. Det er veldig interessant. Ja, ja, ja.

- Det liker jeg å være ute i naturen og gå. Når sønnen min var vel 14-15, så gikk vi to sammen til Santiago. 14-15 dager. Som opplevelse, det å gå 300 kilometer. For han tror jeg det var ganske viktig å kunne se at jeg faktisk kan gå så langt. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne gå 20 kilometer hver dag.

Jeg husker vi sto på en fjellhøyde, og vi så bakover, og vi klarte ikke å se der vi startet, og så så vi forover, og vi klarte ikke å se dit vi skulle. Og så var det den opplevelsen, dette er mestre jeg, dette får jeg til. Så jeg tror nok at sånne turer også er noe som er med på å bygge en robusthet, bygge en motstandskraft som ...

som sitter i kroppen. - Jeg har også opplevd noe av lignende samme mekanisme som mentalt, som jeg snakket om før, at hvis du står lenge i dusjen, og da mener jeg lenge, kanskje over 15-20 minutter, hvor du ikke gjør noe, hvor du bare lar vannet sildre, og du ikke sjamponerer, ikke gjør noe spesielt, du kan ha varmdusj eller lunkadusj, men da etter en viss periode så begynner

tanker å komme som er litt andre type tanker. Det kan være konflikter, det kan være ideer, spesielt for min del sånn ideer å komme på ting. Ah, faen, kanskje jeg skulle skrevet en sånn. Kanskje karakteren skulle gjort det. Kanskje jeg skulle invitert en gjest. Faen, hva gjorde jeg med den invitasjonen der fra før? Det glemte jeg jo helt ut. Komme på

de rareste, men for meg mest veldig nyttige ting, og de dukker ofte opp, det er ikke så ofte jeg gjør disse dusjene her, sånn 15-20 minutters dusj, og de kan være helt opp til en halvtime, 35, jeg vet ikke hvor mye tid jeg bruker det, men det skjer en veldig interessant metal prosess når det er bestående så lenge uten at det er tilgang på noen mobiltelefon, det er ikke noen ekstern påvirkning, fordi dusjen er så monoton på en sett og vis.

Jeg vet ikke om du har vært borte i noe lignende? - Jo, jo. Det er det som skjer når det går også, og det er at hjernen kommer inn i det som kalles default mode, default modus. - Ok. - DMN.

Default mode network. Det trodde de før, det var veldig interessant. Jeg drikker litt kaffe igjen. - Var det heller? - Det som det startet med var at mange år siden, kanskje 20-30 år siden, så hadde de festet på EEG elektroder på folk som skulle gjøre visse ting.

Og så fortsatte de å følge med, jeg tror det var ren vannvare, for de trodde at når man ikke konsentrerte seg, så gikk hjernen inn og det skjedde ingenting. Og så så de at det var en funksjonell MR de brukte. Og så så de at selv da var det masse aktivitet med litt andre senteret.

Når vi kommer inn i default mode network, så vil hjernen begynne å koble om ulike erfaringer. Det er det som gjør at det med thinking fast and slow, det haner man, at du må først ha konsentrert deg. Hvis ikke du hadde konsentrert deg med et eller annet før du kom inn i default mode network, så hadde du ikke fått den der spilleball-effekten der. Du må først konsentrere deg, og så må du slappe av.

og da er dusjen veldig bra for å slappe av, eller å gå er bra for deg, du har sikkert opplevd det samme når du kjører bil. - Veldig. - De er veldig produktive, og det er da du kobler erfaringer fra helt ulike senter av hjernen, og kobler de sammen. Sånn at de urgamle tankene kommer opp og kobler seg til den nye igjen og så videre.

- Og da gjelder det å ha notatboka klar, ikke sant? Fordi at du har et halvt minutt på deg fra en idé kommer til den er borte. Sånn at hvis du kommer på noen av de ideene i dusjen, så må du holde på dem til du er ute av dusjen, og stort sett har du glemt kanskje de fleste av de ti ideene.

Jeg har alltid med meg en notatbok som alltid er klar med en liten penn, sånn at hvis jeg kommer på en tanke under en tur eller når jeg kjører bil, jeg kan fort se hvilke jeg har skrevet når jeg kjører bil, for det er veldig dårlig skrevet. Da er tanken festet. Så tar jeg den lille notatboka som alltid er i lomma, og da kanskje en gang i måneden, så fører jeg det inn i en A4-bok.

Da ser jeg at mange av de tankene som da var veldig viktige og verdt å notere, har jeg allerede glemt. Men når jeg da repeterer og skriver ned igjen, så fester de seg bedre. Det er kanskje det viktigste verktøyet jeg har, disse notatbøkene. Jeg kjøpte jo 30 års forbruk av notatbøker. Det var galt, selvfølgelig. Jeg kjøpte 300 sånne små notatbøker. - Du gjorde det? - Jeg gjorde det. - Da fører du de inn i noe annet når de har skrevet ut det?

- Men nå siden det har vært så travelt, siste halvåret, så står de på lager, nå står de og venter på å bli skrevet ført inn. Det har vært noe av det jeg måtte skyve på, på grunn av alt styret med pulskuren. Men det har vært en spennende, jeg er vant til å omstille meg, men det å omstille seg til å bli en bestsellerforfatter,

Det har vært noe av det rareste. - Hvor lenge har boka vært ute til salg? - Boken kom 2. januar. Den ligger fortsatt nå i uke 26. Fortsatt på 6.plass på beste listene. Det gjør den fordi at folk anbefaler den til andre. Jeg har ikke noen reklam. Jeg er jo på podcaster masse. Jeg har vært på 20 podcaster siden januar.

Jeg får stadig på Instagram, på Dr. Torkilder på Instagram, får jeg stadig meldinger og folk anbefaler en til andre som tagger i meg, og sikkert det samme som du opplever det sikkert hele tiden. Så det har vært en veldig omvelting, det å ha full kontroll på tiden min, fra at jeg bestemmer alt hva som skal skje, jeg legger hele planen, at den er ut av hendene mine. Ja.

Det er så mange henvendelser, det er så mange intervjuer, det er så mange ting som skjer som gjør at det jeg kunne ha planlagt i en uke, kan jeg bare glemme med en gang. På mandag morgen er det bare å starte og ta en halv dag av gangen. - Er det sånn ut av kontroll at for eksempel forlaget ber deg, at her er en løpe vi ønsker at du skal gjøre, eller er det bare at du heller ikke er flink til å si nei til veldig mange?

- Du sier ja til veldig mye. - Jeg sier stort sett ja. Jeg gjør det. Jeg har også frigjort meg. Det har alltid vært fordelen med at jeg har vært freelancer som lege, at jeg alltid har kunnet snu meg rundt. Hvis det dukker opp noe interessant, som er mer interessant enn noe annet, så kan jeg alltid passe inn det. Skal du ta en reise? Skal du skrive en bok? Ja, det kan jeg gjøre. Jeg kan begynne med det.

For jeg har stort sett bare planlagt løpet tre måneder fram. Så nå for eksempel, fra midten av august, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Bortsett fra å skrive en ny bok. Sånn at der har jeg alltid kunnet snu meg rundt. Og det er det første jeg gjorde nå, da fikk jeg råd av Amadrid Kolby, du må bare stryke timeplanen. Så nå har jeg egentlig bare...

Jeg har jobbet en uke i Kristiansand, en uke i Nordreisa, en uke i Kåfjord og en uke i Hasvik. Og utover det så har jeg stort sett bare tatt enkeltvakter ved Gjessheim og Eidsvoll legevakt. Og plukket de som passer inn i timeplanen. Så satt timeplanen først, og så plukket jeg sånne enkeltvakter. - Jeg merker jo at det kommer veldig mye mer type mails og hemmelser, men det er jo veldig forskjellig hvordan du hanterer det, og det er veldig lite jeg stresser med

og få å svare på. Jeg synes det er et fint sted også at hele verden rundt deg stresser å få svar fra deg. Ikke at du skal trenere ting og utsette ting for lenge, men det er den der, hvis ikke det krever et svar her og nå, så kan du godt vente en dag eller et par timer til. Jeg gir ikke å stresse rundt for at rett før du kommer, så må jeg svare på fem mails for dere som går og sprekker samvittigheten min. Det er den der...

Det er en fin sånn, typ kan du alltid neskalere, for at folk ikke skal stjele for mye av tiden din, så var det han av all ravikant igjen, han sa vel det at hvis noen spør deg om et møte, så kan du si, ok, kan du prøve å presse det ned til en mail? De vil ha et møte, men du er ikke så interessert, hva er det som er inn i det for deg på det møtet, kan vi ta det på mail? Og hvis de sender en mail, kunne du komprimerte ned til en tekstmelding? Altså hele tiden jage etter den minst mulig tidsbelastende tingen, sånn at folk vil ha et

alltid gjekken av ambisjonen, og se på en måte om du kan få den andre til å bli med på et litt lavere nivå. Og da er det snakk om ikke venner, det er noe helt annet. Vennskap må man ta vare på for all del, men folk som vil ha litt av tiden din, hvor skal møtet være, må møtet være fysisk, kan vi ta det på Skype, får vi samme effekten av det, kan vi ta det på en mail, kan vi ta det på en SMS, kan vi ta en telefonprat?

Under pandemien skulle alle ha sånne Zoom-prater, så jeg tenkte, bare ring meg da. Ta og ring meg på vanlig telefon. Jeg gidder ikke å sette opp PC med Zoom-link, bare ring meg, så snakker vi fem minutter, så legger vi på. Ja, jeg må nok bli flinkere på det. Problemet for meg er at hvis det kommer et eller annet som jeg må svare på, og så gjør jeg ikke det nærmest der og da, så glemmer jeg det.

Og så plutselig så har det gått et par år, og det kan være viktige ting, ting som jeg virkelig hadde lyst til å gjøre, ting som jeg for et halvt år siden hadde tenkt, wow, hvilken sjanse er dette her, å være med på det foredraget nå, og så ser jeg plutselig at det har gått en måned, og så glemte jeg å svare. Så jeg er ikke så godt organisert da. Sånn at...

Så det burde jeg sikkert bli flinkere til. Jeg har en sånn, sånn som jeg organiserer mailboxen min, jeg er jo et salikas, jeg har bare alltid på Gmailen, og da har jeg vel sånn, markerer jeg bare som ulest, til jeg skal gå gjennom noe da, og det er sånn, det er et eller annet med mail, at det er veldig sjelden det er super, super prekært, at hvis det er noe som virkelig haster, så pleier det å komme en telefon eller en tekstmelding.

Om det er fra kodene eller skolevesenet, eller fra de som jobber annonsering på podcast, kan det også være sånn: "Nå må vi komme i gang med den innspillingen." "Nå er det deadline morgen." "Ja, da fikser vi det." Så det er friheten til å pushe på de deadlinesene, ikke hele tiden kaste seg rundt. Den er litt sunn. Den må man implementere.

som bare Kolby også merker jo helt klart, og det snakker jeg mye om, det er sånn, det der med når det kommer så mye henvendelser, på den ene siden har du jo de du har lyst til å kommunisere med, som er lesere, lyttere, fans, følgere, som du virkelig har lyst til å gi noe tilbake til, men så på en måte er det så mye av det, ikke sant? De spiser så mye av døgnet ditt, og så er det masse. Og så får du dårlig samvittighet over det, og så må man på et eller annet tidspunkt bare si sånn, ok, nå må jeg bare prioritere, og det er

Det er jo et veldig fint sted å komme, men jeg tror det er lurt å ikke, et tips med å sette en annen, ikke filtrere deg bort fra publikum og kilder, for det er mange som bare setter en assistent til at alt blir filtrert bort til den assistenten, og så får du ting via en manager eller assistent, men da fjerner du deg også litt fra det stedet du har vært som har gjort at du har kommet dit du har kommet, at du har vært til stede, du svarer på de tingene du synes er relevant, og den filteren,

det er veldig sånn suksessgrat at nå må jeg bare legge en buffer mellom meg og publikum, eller resten av verden for å håndtere tid. Jeg tror ikke det er for noen kanskje en bra løsning, men jeg er litt usikker. For meg er det veldig nyttig, for jeg får masse spørsmål, jeg får masse av disse kurvene, jeg får jo lært litt også, at noen sier ok, se hva som har skjedd her, vet du hva, hva

hva dette kan skyldes, ikke sant? Sånn at jeg lærer jo en del av det også, men jeg prøver også å bounce mest mulig til det pulskuren.no nettstedet vårt da, hvor det liksom er mest å lære, der er jo 1500 folk der, og der vi altså har min egen sånn spørredoktor Torkel Spalte da. Så der tror jeg jeg har svart på, jeg prøver å svare på et par tre uker, så det har vel blitt en sikkert 100 sånne spørsmål som besvares der da, og da bruker jeg jo litt mer tid på det da, og

prøver at folk får det, og det er jo ikke så mange steder man kan lære om dette her. Faktisk er jo Pulskolen verdens første guidebok til hvordan du bruker disse instrumentene. Er det sant? Det er sant. Vi fant i hvert fall ingen, og vi lette, men det er faktisk den første. Er det på engelsk da? Nei, vi jobber med å få oversatt den til engelsk, eller få den til et engelsk forlag. Og faktisk var jo Random House Penguin var et lite hårstrå fra å kjøpe den. Oi!

- Ja, det hadde vært skikkelig oi. De likte boka veldig godt, men mente at de hadde for mange inne på det segmentet nå. Sånn at de valgte å passere, men tok en skikkelig grundig vurdering. Men jeg mener at forhåpentligvis så kommer den ut på engelsk. Så vi får se på en bok med seg i Frankfurt til høsten. - Du har jo kjørt litt sånn samme

strategi høres ut som Thor Gotthaus og sånt har jo drevet, altså stilt opp i podcaster i mange år lenge før jeg begynte med podder her og sånt da har jeg vært kjempe mye her og fått masse fint ut av det. Så vidt jeg har skjønt på han så har jeg med denne her konverteringen og kompabiliteten med podd å stille opp og snakke om spesielt for forfattere, har

utrolig bra effekt på å pirre inn i kjærligheten til at folk har lyst faktisk, man skulle tro, frykten var i starten at jeg kan ikke snakke for mye om boka for da blir det ikke noe interesse, det er ingen som gidder å lese den, men det er jo tvert motsatt at

når man hører en podcast, så får man veldig lyst til å utforske boka og kjøpe den. Alle de podcastene du sa, du har stilt opp 20 podcaster, sikkert gitt veldig mye sommerfugleffekter med takk på salg. Ja, jeg vil tro det.

Og sånn bruker jeg podcaster, sånn at jeg hører jo på masse podcaster. Sånn at det har vært en del, tenker jeg at det er en del av jobben. Og at når jeg hører en smart person komme med ny kunnskap, så bestiller jeg boka med en gang, eller skriver den opp i notatboka med at den må ha. Sånn at det er jo

Jeg har sikkert lest 300 bøker, tenker jeg, de siste 5-6 årene. Jeg leser cirka en bok i uka. - Helt i år da? - Ja, helt til i år. Nå har det vært 10-18. Det har vært noe av det som har måttet kort innpå.

Det er det som er problemet med legene som ikke er oppdatert. Problemet er at de har ikke fått med seg hva som har skjedd. De vet ikke at toget er gått en gang. Fordi når du hører på podcastene, hvis du ikke hører på podcastene og ikke kjøper de bøkene som er presentert på podcastene, så er du så akterutselt at du aner ikke selv en gang. Sånn for at det...

- Før Nærsøret, så var kunnskapen for det første utgitt lengelig for oss. Det eneste vi kunne stole på var lærebøkene og professorene. Det var det vi hadde å forholde oss til. Den kunnskapen var enda 20 år bakover det en som hadde allerede vært forsket på, funnet ut, alle ble enige om at dette er det vi sier. Mens nå er det på grunn av både big data og massemedia, så er jo

- Informasjonen er jo ute med en gang. I det noen finner ut noe lurt om kullet, så er det spread over til millioner av folk i neste uke. De legene jeg snakker med har aldri hørt om disse podcastene. De vet ikke hvem Peter LaTea er, de vet ikke hvem Rangan Chatterjee er, de vet ikke hvem Hubeman eller Mark Hyman eller noen av disse er, som du sikkert og som de fleste av lytterne dine sikkert kjenner godt til.

Hvis legene sitter i sin egen verden og skjønner ikke hva som har skjedd, og det er klart at hvis du er lege og først skjønner det nå, da har du en del å sette deg inn i. Da har du noen års forsømt arbeid å begynne å ta tak i. Spot on, og jeg tror Huben er blant de mest populære podcastene bare i Norge. Av norske lyttere. Dette er noe unge folk både er interessert i, og jeg merker det spesielt når det kommer til kosttaller, næring og egen helse, så er det noen andre type tall

Det er politikk, det er de tingene som går best. Ikke sånne ting man kanskje skulle tro, som er noen typiske dragere. Så det er et eller annet enormt interesse for disse tingene her, og at folk også leser seg opp, hører seg opp, men også tror jeg opplever at enn fra det gamle ekspertholdet, fra professorene, fra skolesystemet, fra det etablerte systemet, så er det en mye mindre...

dogmatisk holdning hos de skaperne og de ekspertene som helt opptatt det er mulighet til å ha feil her, men dette er det vi vet nå, og så går de faktisk tilbake, bare sånn at Peter Uthia som var veldig skeptisk til sauna og kulleksponering, tror jeg, snudde om det på en måte når han så at nå er det helt oppvist, dette her er jo helt, jeg tok feil, og den antidogmatiske holdningen som får sin nye...

ekstroverte forskere og eksperter og nysgjerrige pådrevere har, er noe som folk også kjøper. Det gir en annen type troverdighet til materialet, tror jeg, enn den gamle kunnskapen. Nå ser vi kanskje med nye kostrådene og sånt, at det er noe som skurrer der, en gammel kunnskap, og så er det myndighetene inne i bildet, og så er det hva er...

Det er der folk senser det greiene der, tror jeg. - Også tror jeg folk, de som er orientert, de vil bare lynlagt hoppe over det de sier. Fordi at de ser at denne kunnskapen er tilgjengelig. De har lært det via andre kanaler, som gjør at vi ikke lenger er så avhengig av hva helsevesenet gjør. Vi kan ikke heller vente på at helsevesenet skal snu. Det er jo som en svært super tankskip som ikke går til å snu på mange år. Vi kan ikke drive på å vente på det.

Men heldigvis er all kunnskapen tilgjengelig, og det er lite kunnskap som trengs.

Du trenger masse kunnskap for at jeg skal jobbe som lege med å behandle alle de sykdommene som dårlig livsstil gjør, så må jeg ha masse kunnskap. Men den kunnskapen som er nødvendig for å sette deg sammen til å unngå de sykdommene, det har du lært på en lang helg. Det er ikke verre enn det. Mens jeg må kunne massevis om hvordan jeg skal behandle disse sykdommene. Det er det som er så frustrerende, derfor jeg sier at det nesten er kriminelt.

og sitte og vite at du hadde ikke trengt å ha disse sykdommene der. Og det er ikke bare jeg som sier, det vet du at Peter og Tia, dette er sykdomstilsender og plager som du ikke hadde hatt med denne andre livsstilen.

og da er det selvfølgelig frustrerende å sitte og behandle dem for det, og se at de sliter i livene sine, de er dårlige, de er slappe hver dag, går med barbe og håndterer helsa si. Og så vet du, og så orker du ikke lenger å si at dette her, sånn hadde det ikke trengt å være. Men man kan i hvert fall starte andre enden, at de som nå er unge og motivert for å ta grep over helsa si selv, de får muligheten til det da.

- Det er noe merke med, det som er problemet med for eksempel å ta de nye kostrådene og hva vi skal spise og den type ting, så er det også veldig mye gammel kunnskap som også går gjennom alle de som blir leger eller spesielt også utdannet innenfor ernæringsfaget.

så er det mange gamle dogger som kikker inn. Problemet er at hvis helsemyndighetene eller et råd sier at dette skal være koste råd, så er det drit i hodet, vi bør kjøre på med det vi tror. Vi kjøper ikke dette, men dette inkorporerer seg i alt av ernæringsfaget og ernæringstjenester som florerer i helt vilt tempo. På Instagram er folk selvstendig næringsdrivende, gir råd, gir det ene og det andre.

med utgangspunkt i ting som faktisk kanskje ikke er i hvert fall det siste kunnskapen og de siste erfaringene som ligger der ute. Da kommer problemet til at det blir bakt inn på hvordan butikken orienterer seg, hvilke krav og reguleringer politikeren forholder seg til. Da er det sånn,

Da blir det sånn at forskningen din og dine bøker og disse podcastene her, og hva Mark Holby sier, det blir sånne outliers, noe sånn litt halvkonspiratorisk som foregår der ute. Så merker jeg på spørsmålformuleringer, du tror ikke rødt kjøtt, det får du da. Du kan bare spise masse rødt kjøtt. Du er jo ikke redd for kreft eller noe. Interessant at du gjør sånn, Wolfgang. Det må jeg bare si. Det er et interessant, tøft valg. Du får den der at

Ja, du er ikke på myndighetslinje her. Dette er interessant, sier pakkelig, som om det er et sjukt sideløp. Det er rødt kjøtt også. Vi er jo laget for å spise kjøtt, selvfølgelig. Hvis du går tilbake til...

Når vi ble homo sapiens var det 250 000 år siden, så både neandertalere og homo sapiens spiste hovedsakelig kjøttbasert. Hvordan klarte vi å utrydde mammuten og alle de andre store dyrene? Det var jo fordi vi spiste dem opp. Det samme skjedde jo på amerikanske kontinenter, at de store dyrene ble spist opp i det menneskene kom inn over beringsstedet, så forsvant de store dyrene, som hadde det samme type mammuter og svære pattedyr.

Det er fordi de var ikke noe redde. Det ser du hvis du sier til Galapagos, og så dyrene der som aldri hadde hatt noen naturlige finder. De er ikke redde i det hele tatt. Svære øgler, du kan klappe på dem. De er så her ... - Komodo. - Ikke komodo hverandre, men disse her haviguanene. Og alle de andre dyrene, de er ikke noe redde. De hadde aldri noen finder, så det at ...

de kunne bare klubbe ned alt, ikke sant, av mat før. Men så ser du at dyr nå, mange av de dyrene som er vant til mennesker, de løper jo med en gang vi er i nærheten. Mens de største pattedyrene, som ikke hadde noen finder før mennesket ble smart nok til å jakte på dem, de var ikke redde, så de lot seg jakte på og spise. Og vi ser jo på det

Det har jo også Pimple Ocean snakket om, at vi har magesyre på 1,5 i pH, fordi vi har spist ikke bare kjøtt, men at vi har vært scavengers, vi har vært en åtseletere. Så det å tenke at vi ikke bør spise...

Rødt kjøtt er jo igjen litt sånn som egg igjen. Det er jo helt håpløst. Hele fordøyelsesystemet er laget for å spise det. Vi laget det også for å spise råttent kjøtt. Tydeligvis tyder det på at vår pH-verdi er såpass lav. Det har vi til felles med oss letere, som gjør at selv bedervet kjøtt skal vi klare å spise og klare å tåle. Det vil jo si at

Det er en sånn evolusjon her at de menneskene som klarte å spise Otzel og overleve på det, hvis det var trange tider, overlevde bedre enn de som hadde høyere pH og ble syke av det. Sånn at det er bare et tegn på det. Men sånn det moderne kroppen, vi vet jo at hvis vi spiser, eller vi har vel opplevd alt sammen at vi spiser noe som er litt sånn tvilsomt kjøtt, som lukter sånn, dette skal jeg putte meg med til det her, så blir man dårlig da, eller sånn.

vært på en eller annen restaurant som ikke er noe bra råvarer, så blir man jo en dårlig kaster opp og får litt sånn, om ikke matforgiftning, men et eller annet sånn at kroppen reagerer veldig hardt. Er det bare for at det er så nytt for kroppen at vi har levd i 30-40 år og så har vi aldri spist råttent kjøtt? Er det det det handler om da? Ja, så har vi noe. Vi overlever jo det. Når vi har spist det. Sånn at...

- Man har jo reist rundt i India og fått jallamag og blitt dårlig av det, selv om man har lukta på forhånd at dette er ... Men det er vel sikkert såpass godt krydret at det skjuler denne, at det er bedervet kanskje. Og så kan det også gå til at det er helt andre typer bakterier som truer oss nå, at den salmonella, det som liker seg i mat nå, kanskje er helt andre bakterier

enn det som var aktuelt for 200 000 år siden. Det som er bakteriene i regelrett bedervet kjøtt, fordi at mennesket kom sist til, kanskje måtte vente til løvene hadde spist, og det lille som var igjen, til at hjernen også hadde spist, det tok menneskene å skjerte ut litt. Tror du fiske og sjømat alltid har vært en del av kostholdet vårt?

- Mye mer krevende fangstprosess. - Det har nok mindre vært det. Det var nok ikke så krevende før, for det de gjorde i steinaleren var å legge ut garn i strømmer. Der hvor det var tidvannstrømmer, så la de ut garn, og de var jo smarte. I stedet for å fly rundt og fiske med stang, så la de ut garn og tarm på den måten. Og fangstfeller også.

- Det er en av sammenhengene med fotografi, det å fotografere er å jakte og samle og fange øyeblikk, og det tilfredsstiller nervesystemet vårt på en helt grunnleggende måte. Fordi at du kan fange bilder, du kan stå på et sted og komponere et sted, og så venter du til noen kommer inn i bildet der du vil ha dem. Det er en fangstmetode.

sånn at de urmenneskene de venter seg til at de gjør det enklest mulig. Når jeg kjører for eksempel til Oslo til Solund for å jobbe der, så kjører jeg forbi et sted ved Osterøy, hvor de da har dette smale stredet, hvor du ser disse gamle apparatene som de brukte for å legge ut garn i stedet.

i det her, og som de har levd siden steinalderen. De slo seg ned der hvor det var sånne tidavstrømmer, hvor de lett kunne få tak i fisken og bare stå hver morgen og trekke igjen fisken og sette på bålet, og så var de ferdige med dagens arbeid. - Det med dette mye av prinsippene og poengene dine, er at vi i enda større grad enn vi gjør nå, bør etterliggende disse evolusjonsmessige prosessene og omstendighetene som vi har levd i gjennom alle tider,

Er det bare mat da, eller er det andre ting? - Sol, for eksempel. Det å tro at ... Hvor skal man starte? Det å tro at sol ikke er bra, for en organisme som har eksistert under sola i millioner av år, og så skal vi være inne, og så fort vi får en solstråle på, så skal vi beskytte oss med kremer med alt mulig rart innhold.

som selvfølgelig penetrerer huden og kommer inn, som ikke vi har oversikt over helt, eller begynner å få oversikt over skadevirkningen av det. De ser jo mer og mer at de som får sol, de vil jo få ikke bare D-vitamin, som selvfølgelig er superviktig, men testosteron og en masse andre stoffer som huden som organ er lagd for å nyttegjøre seg.

Alt på jorda er bare en måte å organisere energi på. Det er fra sola, så den måten molekyler organiserer seg for å ta vare på å håndtere den mengden med energi som kommer fra sola. Og mennesker da, du kan tenke deg at mennesker som ikke ville klart å utnytte det som er i sola,

i sitt hudorgan ville jo overlevd dårligere enn de som klarte det. Så det er jo en rekke mekanismer i det å motta sol på huden, som vi bare så vidt begynner å ane rekkevidden av. I svenske studier, jeg tror det er salgrenska eller karolinska, så ser du at de som røyker og soler seg,

lever lenger enn de som ikke røyker og ikke soler seg. - Interessant. - Så det de har sett seg litt blinde på, er den helt åpenbare tingen som kan skje, at du får hudkreft. Det er klart. Det er igjen, men virkningen ellers er at mot rent alle andre kreftformer beskytter det, fordi det gjør fysiologien sterkere,

Sola gjør at blodgjennomstrømningen blir bedre, og på heart rate variability, som vi kan vende tilbake til, så ser vi at heart rate variability er bedre på sommeren. Akkurat hva det kommer av, om det bare er D-vitamin eller blod, det ser ut til at det er egenskaper i blod, i hvordan vannet oppfører seg i blod, som gjør at det flyter lettere.

Som da ville vært naturlig å tenke også, man tenker seg at det er en måte som vann i sin polaritet gjør at det organiserer seg på en viss måte som gjør at i blod med solenergi så går dette lettere. Uansett i hvert fall så er heart rate variability bedre på sommeren, betraktelig bedre, målbart bedre og vi er friskere på sommeren og vi er sykere på vinteren.

- Og kan det da ha noe med sol å gjøre, ikke bare D-vitamin? - Det pusser i det med solkrem. Jeg bare tar det hudkreft-spørsmålet, det går igjen mest når jeg og Pimp snakker om ikke bruke solkrem. Jeg bruker jo ikke noe solkrem, i hvert fall. Hvis jeg er bleik og vet jeg skal være fem timer i sola av en eller annen årsak,

så kan jeg finne ut at jeg kan dekke til enten med t-skjorte, eller at jeg tar på noe som solkrem på et utsatte sted. Det er unntaksvis. Forhistorisk, det er noe med det moderne livet vårt,

La oss ta hudkreften først, før jeg tar det andre. Hva er det overdreven soling, typ at du går for å være kjempeblekt og bli knallerød, bli ekstremt solbrent, som er primære årsaket til at man får hudkreft som er forbundet med soling? Er det det? Det er mitt inntrykk. Nå er det ikke noe hudlege, men det er mitt inntrykk at det største problemet er at vi blir solbrent. Ja.

Det er det som skaper, når vi begynner å flasse og tydeligvis har irritert huden så mye, hvis vi gjør det igjen og igjen og igjen gjennom mange år,

og så øker sjansen for hudkreft. - Er det ikke noen som mente at, hvem sa det, husker jeg ikke, men at hvis du har ekstremt god helse, spiste mye rødt kjøtt og var generelt i god form, så tålte du også mer sol.

- Det kan nok være. Dette er med totalbelastning, tilbake til cellene og mitokondrier. Hvis dine mitokondrier av ulike årsaker fungerer dårlig, også de mitokondrien i huden, så vil du tåle mindre sol.

Så hvis du er mer stresset, hvis du spiser dårlig, hvis du trener for lite, så har du en dårligere hud som tåler mindre av den samme belastningen. Og jeg kan jo lese på huden til folk som leger, som

som allmennlege, legevakslege, så må jeg være lynkjapt til å stille diagnoser. Så ofte ser vi nærmest tilstanden. Jeg så din tilstand før vi fikk sagt hei. Sånn at vi ser det, og da er det huden kanskje noe av det som er enklest å se forskjell på. For hvordan huden er, reflekterer tilstanden inni oss også. Og det er grunnen til også

at huden som ung ser jo helt annerledes ut enn huden som gammel, som også henger sammen med vår generelle evne til restitusjon. Som vi igjen ser på heart rate variability, en heart rate variability som du har som 25-åring eller 30-åring vil du ikke klare å ha

når det er 50-60 da, den går ganske bratt nedover fra 20 ned mot 40, og så flater den ut da. Og det er jo det som gjør at der hvor Ronaldo kunne være i knallform som 33-åring, så sliter han veldig som 38-åring. Fordi at kroppen ikke vil tilgi deg det samme. Du må anstrenge deg mye mer, sånn at der hvor man

kanskje kunne tro at det er nå som man liker å gjøre det har blitt 50 og 60 og 70 så er det ikke så farlig jo det er nå det er farlig det er når det var 25 og 30 at du nesten kunne hive hva som helst inn på maskineriet og det gikk bra likevel men nå kan du ikke lenger det altså. Men hva vil du si til vi snakker jo mye med

spesielt damer i 40-årene, og så helt ned i 30-årene og sånt, som er veldig sånn, nei, jeg er ikke ute i sola fordi jeg skal ikke ha rynker når jeg blir 50-60, så jeg holder meg i skyggen og så kjører jeg på med litt spraytan eller litt selvbrunningskrem. Det er veldig vanlig for sånn type Oslo-bærums-greie, at kvinner ikke er ute i sola, for de vil ikke foreldre eller age huden sin. Ja, for huden blir nok eldre. Huden blir nok mer rynket. Det er en

De får kanskje en veldig babyaktig hud som gamle, men hva er vits med det jeg holder på å si? Mange av de aller klokeste folkene vi gjerne hører på er jo ganske rynkete, så det er nok mulig at de får en mer jomfrulig hud da.

som er mindre solpåvirket. Men hele resten av organismen vil jo slite med det. Ja.

- Hva hadde jeg tenkt på her i stedet? La oss si hvordan ting har fungert tidligere, at vi var mer, etter alt å dømme, mye mer utendørs. Det er sånn som vi lever livet vårt nå, så kommer vi som vi er bleike i februar, mars, april, så kommer kanskje mai, nå kjenner du at jeg har et nys på gang her, det er veldig vanskelig å holde tråden. Jeg har nesten bare fått lurt den fra meg. Nei, den ble borte.

Og så titter vi ut av kontorene våre. Vi har kanskje vært litt ute noen helger, men vi er veldig, veldig mye indørs stort sett. Og det er barn kanskje litt mindre. Så kommer mai og juni, og da går vi ut i sola. Da kan man ha sterk sol, altså allerede i juni. Og så blir vi kjempesolberent de første dagene, for vi skal gønne på å

bli brunere og være massivt på en gang, men tidligere så har vi sannsynligvis, tror jeg da, fra toppen av at vi har hatt mye mer sånn, vi har fått den svake solen i mars, som legger et lite grunnlag for den svake solen i april, at man hele tiden blir bittelitt mer og mer brun, dynamisk til at man kommer til sånn sted, som jeg er nå, og hver eneste sommer, at jeg bruker jo ikke, jeg kan sitte nå i juni, så kan jeg sitte ute i solen så lenge jeg vil, uten å bli solbrent, altså i timesvis, uten at det blir rødt. Ja.

Og det er jo sånn, det krever jo også at man er eksponert for sol. Gradvis, ja. Gradvis, og i korte sesjoner også nødvendigvis. Jeg tror ikke man skal ligge i timesis. Jeg tror 20-30 minutter hver dag er en ganske bra måte å bygge pigmenter. Ja, det er akkurat som jeg gjør også da.

og så må jeg tilåte meg heller ikke å bli helt bleik på vinteren, sånn at midt på vinteren, og for eksempel hvis vi skal, sånn som i vinter så var vi på Bahamas og så helt det, og da tar jeg solarium her. I kanskje tre-fire uker før, en gang i uka, bare for å ha det grunnlaget som gjør at det er lettere å dosere, og så...

solkrem, for det er veldig vanskelig hvis du går fra helt bleik, så er det nesten umulig å klare å dosere riktig, da må du enten bare smøre deg så mye at du er helt sikker på å ikke bli brent, men jeg vil gjerne smøre meg bare når jeg tenker at ok, nå er det for mye på skuldrene, nå skal jeg ut og seile, det er varmt der, det er mye refleksjoner og så videre. Men det som de fant ut i en artikkel jeg så nylig, var at

De som hadde ute yrker, de hadde mindre solkreft. Sånn at de som jobbet, de som var bønder, altså de som hadde jobber som var forenlige med å være ute, de hadde mer. Så forundret de seg i artiklen over at det var politi og brandmenn og sånt, nå hadde mer. Men de har jo selvfølgelig på seg uniformer hele tiden. Sånn at de...

Selv om de er mer ute kanskje, så får de ikke den samme solbestrålingen. Det som jeg synes er så utrolig rart, er når jeg snakker med folk om sånn typ, jeg bruker ikke solkrem, så sier de hva bruker du da? Så sier de at jeg bruker skygge. Det er tanken at jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig, det er veldig kulturelt tradisjonsbetinget, at når det først solen kommer, og vi drar på stranda, så er det en familieaktivitet eller noe sånt, da skal jeg være fem timer i sola,

og da smører jeg meg for å være fem timer i sola, versus å være 20-30 minutter i sola, og så holde deg under parasoll, være i skyggen, eller ta på en t-skjorte, langarmet t-skjorte,

Som på en måte gir mye mer mening at da er du eksponert for mye kortere tid, og så dekker du deg til, men det er sånn, nei, nei, nei, skal være i sola i fire, fem, seks timer, må smøre masse solkrem-kemikaler inn i huden i stedet. At det er å foretrekke foran den naturlige skyggen. Jeg skjønner ikke hvorfor det der med å oppsøke skygg og være så lite i sola om gangen, og hvorfor den koblingen der

Ikke skjer. Det er det de opplærer til, tenk deg alle pengene som ligger i follow the money, det er ikke noen penger i skygget. Og det er også, alle rådene i pulsskolen er gratis.

Det er til og med billigere. Det er billigere å faste. Det er billigere med kalde dusjer enn varme. Det er billigere å ta seg en joggetur eller bevege seg. Det er billigere å ta pustøvelser. Det er gratis å sove godt. Så problemet er at alt det som virker, og som også bringer oss nærmere, som du sier, det vi evolusjonsmessig er utviklet i samarbeid med, i de forholdene,

det koster jo ikke noe penger. Det som er svinedyrt er å behandle folk som har blitt syke. Der er det masse penger. Først tar da matindustrien, matindustri, det henger jo ikke på greip, produsere mat. Først har matindustrien tjent penger på å gjøre oss syke,

og sikkert solkremindusrin også. Og i etterkant så står jo da hele helsevesenet og Big Pharma og alle rønken, altså tenkte alle som skal utredes, står klar til å tjene penger på det som de har skapt. Si at en som har den informasjonscocktailen jeg snakket om, når jeg går gjennom journalen, senest forrige uke så går jeg gjennom journalen

under en konsultasjon, og så ser jeg at det har jo vært kanskje ti epikriser fra siste året. Det er jo en fulldagsjobb bare å dra fra spesialist til spesialist for å undersøke dette her. Det er jo kjempedyrt. Sånn at det er mye, det er nok slik at det ikke er noen penger i skygget, og så er det masse penger i solkrem. Mm.

Definitivt. Det skal få mye koste å lage solskrema, det er jo ganske dyrt. - Det er svinnyrk, også 150-200 kroner, ikke sant? Å kjøpe. - Ja, det der fallet om banen, ja. Det er vel mye av det å snakke om, alle de tingene vi har snakket om, og som du også er opptatt av, Måret er opptatt av.

- De fleste ting koster ingenting å iverksette, og da blir det ofte ikke eksponert, det blir ikke solgt, det blir ikke annonsert for, du ser det ikke i reklamepauser og den type ting. - Det er det som er fordelen med klokkene, ringene, blodsukkermålerne, det at nå er det penger i forebyggende helse. Alt dette er instrumenter som gjør at du selv

kan ta grep om helsa di, og du selv sitter på kontrollen. Det at det er penger i det, forebyggende helse, det er mest sannsynligvis det som kommer til å løse problemene. For det skal godt gjøres om du har en pulsklokke og klarer å komme i en fatigtilstand uten at alarmene har gått hele veien i flere måneder. Sånn at ...

- Eller som ikke varsler deg om at nå har du alt for dårlig kondisjon, du har kondisjonen blant de ti prosent dårligste. Dette er jo instrumentet som gjør folk til, og det er jo første jeg skriver i Impulskuren, er jo sitatet fra Albert Schweitzer, at fremtidens lege er deg selv.

Så dette gjør deg i stand til å styre helsa di i riktig retning på en måte som vi frem til nå bare har overlatt til legen. Den ene gangen i år eller hver tredje måned eller litt avhengig av. Da har vi ikke hatt noen måte å klare å styre helsa vår i riktig retning på. Du vet nok hva vi skal gjøre, men nå klarer du å pinpointe. For eksempel hvis jeg skal til faste, så ser du at det gir ro.

Så da var jeg, første gang jeg begynte å faste, tenkte at nå er jeg jo kjempesulten, dette er jo for sikkert sånne kjempestresstall. Så så jeg, jøss, jeg er jo kjemperolig, jeg er jo roligere, like rolig som når jeg sover, og det hadde jeg aldri vært før, ikke sant, i våken tilstand. Så begynner jeg plutselig å se de fysiologiske tallene bak det at faste fungerer da.

- Og folk som gjennomfører den fem dagers fasten, Inge Lindstedt har jo vært der, ikke sant? Går jo voldsomt opp i heart rate variability. Sånn at det som er fint med heart rate variability er jo at de tingene som vi vet er lurt å gjøre, viser seg som et resultat.

på alt. Det du heller ikke snakket om, men heart rate variability er også en risikofaktor for 9 av de 10 dødeligste sykdommene. Et lavt tall på heart rate variability er et signal på at cellene dine er belastet og da øker risikoen for kreft, hjerneslag, hjertesykdommer, depresjon, demens, parkinson, you name it.

Det har nesten blitt en sånn sport, alle disse spørsmålene, jeg svarer på den doktor Torkild Spalten, så er det masse spørsmål, jeg har den og den sykdommen, og så googler jeg sykdommen pluss heart rate variability, da er det fullt av funn som viser sammenheng. Det husker jeg Thomas også nevnte å være her, det er bare en sånn checkpoint-liste med på en måte alle ting som er veldig oppi dagens sykdommer og folk som ting sliter med, som er veldig sannsynlig hvis man hadde puttet klokker på

disse menneskene så hadde man sett at våre venner hadde vært sannsynligvis veldig lav på nesten alle av dem. Det er interessant, for å rappe opp alt dette her, hvis folk har lyst til å komme i gang med, du har jo...

et arsenal med klokker og ringer på kroppen her. Tre stykker. Tre stykker og en pyntering. For øvrig da, nå er jo stressnivået nede i 30. Oi, oi, oi. Så du stresser mer... Nett til å begynne med, ja. Så nå er vi nede i en sånn kosesone. Nå kan vi bare... Nå kan vi bare ridde den her ut nå. Hvis folk har lyst til å komme i gang med...

- Du gjør tre forskjellige enheter der, hva er det mest essensielle, hva bør folk kjøpe for å komme i gang med HRV-monturering? - Det er Garmin-klokker, men så har jeg også Ohr-ring, og jeg har jo et Whoop-bånd. Mest sannsynlig, nå er det jo tre millioner nordmenn som har pulsklokker, så mest sannsynlig så har den pulsklokka du allerede har, hvis du finner ut heart rate variability på den, så har den det svaret.

Så du kan godt bruke Apple Watch også. Og hvis du bruker Apple Watch, så er det en app som heter Welltory, som fungerer bra, det hører jeg. Jeg prøvde den også, men den fungerte ikke så bra som Garmin, så derfor valgte jeg å bruke Garmin klokka. Sånn at ...

- Det har jeg sagt før, men de aller fleste Garmin-klokkene fungerer bra nok. De vil gi deg 80% av verdiene, men de koster fra 2 000 til 15 000 kroner, så det er klart at jo dyrere, jo bedre her også. Men allerede fra en sånn type Forerunner 255 til rundt 3 500 kroner, så får du de tallene du trenger.

Selv disse klokkene som ser finere ut, og særlig for damer, de har masse klokker og retter seg spesielt mot damer, for det er spesielt damer som er interessert i velvære og helse. Det aller fleste av de også vil gi deg dette body battery og stress-kurvene, som er det aller viktigste. Hvis du kommer opp i de dyrere, så vil du også få heart rate variability utvikling over tid. Sånn at det er også en viktig ting.

- Og Oura-ringen er aller best på søvn, sånn at de søvnfasene du får av de andre klokkene er ikke bra nok. Kanskje de er en pekepinn på noe i retningen, men det er først Oura-ringen, O-U-R-A-ring, som gir deg søvnfasene som ligger veldig nære det de finner i søvnlabber. Men Oura er også spesielt utviklet av søvnforskere.

Så har du Whoop-båndet, som er noe som amerikanerne bruker masse. Ronaldo har bilder med det hele tiden. Og Whoop har også en veldig god podcast med det de finner. Det er et system som du også skriver hver dag, en slags dagbok, eller du krysser av på ting du har gjort, så den klarer å finne ut av hva som fungerer for deg og ikke.

- Det fungerer ikke så bra for meg, for jeg lever såpass tidfull i livet at det er ikke mulig å finne noe system i det. Jeg har ingen hverdager, jeg har ikke noe... Så det skjønner jeg at den ikke helt klarer, så jeg svarer ikke på det skjemaet, men for noen som lever litt mer regelmessig, så vil du kunne få mye ut av det som du gir tilbakemelding på til Whoop. Og siden Whoop samler inn informasjon i så stor grad, så har de også mye...

Det er de som kanskje ligger fremst driverne i utviklingen. Totalt sett absolutt Garmin i ulike varianter. - Spennende, da tror jeg folk har gått ... Da må det bare å skrape sammen penger og tyne kreditkortet litt ekstra. - De skal ha fått det i tusenlappen. Når du går på Finn så finner du helt sikkert noen til 500 som fungerer.

Det er bra, og så må vi jo, hvor vil du, de som ikke har lest, kjøpt boka dine, er det bare bokhandler som gjelder, eller selger du selv? Jeg selger selv også gjennom pulskuren.no, så går jeg nå og går inn der og kjøper, da får man jo med hilsen og signert og så videre, perfekt, da kan man så kjøpe kamerakuren, jeg har ikke så mange av den, nå må jeg starte ut i nytt opplag av den.

Så gjerne inn på pulskulen.no, ellers har dere alle butikker. - Og så jobber du med nyboka også? - Det er litt sprøttet, jeg må bare si. Sånn som det er fløy fra Hasselvike og Tromsø, det å se boka, det er fremst i bokhandelen. - At dette må være helt... - Det er som å klype seg i armen, ikke sant? Jeg hadde jo ikke planer om å skrive noe som helst, ikke sant?

Men da er det spesielt å gå og se på boka og tenke "Oi, det er jo min bok!" Stå først der før du står i kassa, bli uthevet der. - Det var jo en fantastisk år, veldig merkelig følelse å se det blikket, for man vandrer i bokhandler gjennom hele livet, og så plutselig står navnet ditt på noe du har skatt. - Jeg er i den bokhylden hvor jeg alltid har lett, ikke sant? For å kjøpe bøker på flyplasser og sånt, og så plutselig er det min bok som står først.

Så man må ha kjøpt den av alle bokhandlere. - Så gir det en slags... - Også på lydbok, og den skal da ta deg fem timer å lese. Den tok meg seks timer å lese inn, og da sa de at det tilsvarer da, fem timer skal det ta deg å lese boka, det er 200 sider. Jeg prøvde å skrive så enkelt og lettfattelig det minste nødvendige for å få til målet. For at jeg er veldig sånn at...

- Der hvor for eksempel Pimple Ocean går i dybden, og mange andre går i dybden, så gir jeg meg at her har jeg fått ut mesteparten. Så da går jeg heller videre til noe annet å begynne på det, enn å gå veldig mye i dybden. Det er en ganske lettlest bok, og den inneholder også, i forbindelse med boka, så var det 200 forsøkspersoner, testpersoner som brukte Garmin-klokkene.

Sånn at peppret gjennom boka, så er det massevis av deres erfaringer gjennom boka. Så det er også veldig nyttig at det ikke bare er min stemme, det er ikke bare jeg som snakker, men alle de andre som fant ut masse med

med klokkene da. Men hva du skriver på nå da, som kommer ut neste år, Renne? Ja, det jeg skal skrive på til høsten, det er en bok om å finne hvilepulsen. For det er det som ser ut til at det er det vanskeligste for folk, det å klare å roe seg ned. Så det blir på en måte å utvide det hvilepulsaktive hvilekapittlet i pulskuren. Det blir nok en litt mindre bok, den kanskje på 150 sider, men som er spesielt for det da.

- Og så holder vi nå på å lage ferdig denne "Puls kun helsedag"-bok som også innebærer å skifte vaner. Så det hele poenget er at de vanene som har fått deg dit du er i dag, hvis du er fornøyd med det her i dag, så er det bare å fortsette selvfølgelig, da trenger du ikke noe av dette her. Men hvis det er noe du er misfornøyd med, så er det sannsynligvis at det er en vane som du må bytte.

Og så hele Pulskund helsedagbok i tillegg til å være en dagbok, hvor du får ned disse her målene, og kan legge strategi for dagen og lære av dagen, så er det også det å teste ut ulike vaner for å se hvordan virker dette inn på målingene dine. Det høres...

ut som vi må ta en episode på dette her neste år. Ja, gjerne det. Jeg vet ikke når du tenker det, så jeg føler det er sånn at nå runder vi tre timers merke her, og det er jo alltid et sånt hyggelig liten podcast med LPL. Det er gøy alltid når du åpner en ny episode, så står det alltid sånn der, yes, temaer, så er det sånn, hvis jeg ser at det står tre timer der, tenker jeg sånn,

Joe Rogan, Lex Friedman eller Huben. Ok, dette her går det i dybden. Dette er ikke en halvtimmespjatt hvor de bare skraper på flaten. Og det får litt anekdoter og litt digresjoner her og der. Det synes jeg hører en podcast til da.

Så jeg tenker vi bør i hvert fall få til en date på den nye boka når den tid kommer. Ja, gjerne. Det har vært veldig, veldig stilt. Kanskje jeg kan snike meg litt frem i køene av alle podcast-forspørsler også når den tid kommer. Hvis det har gjort 20 podcaster i år, så må vi virkelig begynne å legge inn aksjene tidligere. Ja, kom igjen. Jeg liker det. Det har vært en langformat før med to og en halv time, men jeg liker egentlig det spesielt at man kan komme ...

tilbake, hente opp ting man har sagt, gå litt på kryss og tvers. Det er veldig sannsynlig. Var det to og en halv time hos Annette, eller? Nei, det var en halv time, men det var to og en halv time hos Henrik Blekkeheim. Henrik Blekkeheim, han utforsker langformatet. Jeg har hatt litt kontakt med han, han er jo nettopp startet på, liksom veldig hyggelig fyr. Jeg tror jeg var nummer tre eller noe annet. Ja, ikke sant? Da vet jeg hva han driver med da. Men du, på veien altså å høre på

Oi, så må vi ikke glemme podcastens hovedsponsor. Du vet hva det går i. Ja, ja.

Skal vi se. Bjørn Borge, tusen av mamma vårt. Det er Bjørn Borge-killeren. Hva slags størrelse har du da? Er du large, eller? Jeg tror det er medium. Det er medium. Skal vi se. Da blir det jo den diggeste serien, da. Ultimate Comfort Boxers fra... Se, den har en litt lekkere innpakning også, så jeg tror dette her er som deluxe-serien til Comfy Balls. Sånn ser den her ut, og dere som skal gå med samme undertøy som Torkelær...

- "Dere balle dine fortjener bedre", er slogan på denne her. - Ja, fantastisk, tusen takk. - Slapp å gå tomme etterfra. - Ikke sant? Folk må gjerne følge meg på Dr. Torkild, der legger jeg også ut hver dag den dagskurven, og skriver på hva jeg har gjort og ikke gjort. - Vi legger en link i det på episodebeskrivelsen, så må du bare minne meg på det hvis jeg glemmer det. Det var Instagram, ikke sant? - Instagram.

Da med bokser i boks og sommeren foran oss. Kanskje du hører ut av ettersommeren. Hei til deg. Håper du har en fin sommer. Vi skal nå ut i en deilig sommerferie, sommermånd. Tusen takk for praten. Takk for at jeg fikk være med. Kjempespennende. Så snakkes vi til høsten eller til våren, eller når det måtte bli. Veldig gjerne.

Nævnt i episoden

Skolen

Skolen kritiseres for å skape skoletapere ved å undertrykke barns lek og nysgjerrighet, og dermed skade læringstalenter.

Lærevansker

Lærevansker blir sett på som en diagnose som ofte gis til læringstalenter, og Færø mener det er misvisende.

Pimp Lotion

Færø nevner Pimp Lotion som et eksempel på et merke som tilbyr produkter som fremmer helsebevissthet.

Peter og Tia

Peter og Tia er personer som er kjent for sin kunnskap om forebyggende helse.

Sudbury Valley skoler

Færø nevner Sudbury Valley skoler i USA som et eksempel på en skolemodell som er mer fokusert på elevenes individuelle behov og motivasjon.

Montessori skole

Færø nevner Montessori skole som en type skolemodell som er mer fokusert på elevenes individuelle behov og motivasjon.

Ole Martin Måhn

Ole Martin Måhn er forfatteren av boka "Skolens omsorgsvikt", som Færø nevner.

ADHD

Færø mener ADHD ofte blir overdiagnostisert og at det egentlig er en naturlig variasjon i nervesystemet.

World of Warcraft

Færø nevner World of Warcraft som et eksempel på et spill som kan fremme evnen til å bygge strukturer og algoritmer.

Færø nevner VR (Virtual Reality) som en potensiell behandling for psykiatriske sykdommer.

Kunstig intelligens

Færø mener kunstig intelligens kan brukes til å forbedre helse.

Thor Heyerdahl

Færø nevner Thor Heyerdahl i forbindelse med å besøke øyene der Kon-Tiki strandet.

Kon-Tiki

Færø nevner Kon-Tiki i forbindelse med å besøke øyene der Thor Heyerdahl seilte med Kon-Tiki.

Fatu Hiva

Færø nevner Fatu Hiva som en øy i Polynesia.

Rarøya

Færø nevner Rarøya som en øy i Polynesia.

ACE-testen

ACE-testen er en test som måler negative barndomsopplevelser (Adverse Childhood Experiences).

Adverse Childhood Experiences

Færø nevner Adverse Childhood Experiences (ACE) som negative barndomsopplevelser som kan øke risikoen for sykdom og tidlig død.

Bessel van de Kolk

Bessel van de Kolk er en psykiater som har skrevet boka "Kroppen holder regnskap", som Færø nevner.

The Body Keeps the Score

Færø nevner "The Body Keeps the Score" (originaltittel) som en bok av Bessel van de Kolk som handler om traumer og hvordan kroppen holder regnskap for dem.

Heart Rate Variability

Færø nevner Heart Rate Variability (HRV) som et mål på stressnivået i det autonome nervesystemet.

Mikael Torp

Mikael Torp er en lege som Færø nevner i forbindelse med HRV.

Garmin

Færø nevner Garmin som et merke som produserer pulsklokker med HRV-måling.

Wim Hof

Wim Hof er en nederlandsk eventyrer og ekstremutøver som er kjent for sine kuldeeksponeringsprosesser.

Braut Haaland

Færø nevner Braut Haaland som et eksempel på en toppidrettsutøver.

Ødegård

Færø nevner Ødegård som et eksempel på en toppidrettsutøver.

Ronaldo

Færø nevner Ronaldo som et eksempel på en toppidrettsutøver.

Terje Toftnes

Terje Toftnes er en person som Færø nevner som et eksempel på noen som har blitt frisk fra kreft ved å endre livsstil.

Cured

Færø nevner "Cured" som en bok av Jeffrey Rediger som handler om mennesker som har blitt friske fra sykdommer.

Jeffrey Rediger

Færø nevner Jeffrey Rediger som forfatteren av boka "Cured".

First Beat

Færø nevner First Beat som et selskap som lager HRV-systemer for Garmin.

John McEnroe

Færø nevner John McEnroe som et eksempel på en tennisspiller.

Bjørn Borg

Færø nevner Bjørn Borg som et eksempel på en tennisspiller.

Kasper Rudd

Færø nevner Kasper Rudd som et eksempel på en tennisspiller.

Nadal

Færø nevner Nadal som et eksempel på en tennisspiller.

Djokovic

Færø nevner Djokovic som et eksempel på en tennisspiller.

Federer

Færø nevner Federer som et eksempel på en tennisspiller.

Macron

Færø nevner Macron som et eksempel på en politiker.

Axel Lund Svindal

Færø nevner Axel Lund Svindal som et eksempel på en alpinist.

Inge Brixen

Færø nevner Inge Brixen som et eksempel på en trener som er opptatt av melkesyreterskelen.

Morten Gams Pedersen

Færø nevner Morten Gams Pedersen som en fotballspiller som tar kalde bad etter trening.

The Cancer Code

Færø nevner "The Cancer Code" som en bok som handler om kreft.

Matthew Walker

Færø nevner Matthew Walker som en søvnekspert som har skrevet boka "Hvorfor vi sover".

Why We Sleep

Færø nevner "Why We Sleep" (originaltittel) som en bok av Matthew Walker som handler om søvn.

Susanna Søberg

Færø nevner Susanna Søberg som en person som er kjent for sin kunnskap om helse.

Anette Drangland

Færø nevner Anette Drangland som en lege som har en podcast om helse.

Leger om livet

Færø nevner "Leger om livet" som en podcast.

Huberman Lab

Færø nevner "Huberman Lab" som en podcast.

Feel Better Live More

Færø nevner "Feel Better Live More" som en podcast.

Murangan Chatterjee

Færø nevner Murangan Chatterjee som en lege som har en podcast om helse.

The Drive

Færø nevner "The Drive" som en podcast.

P3A10

Færø nevner "P3A10" som en radiokanal.

Inge Lindstedt

Færø nevner Inge Lindstedt som et eksempel på noen som har gjennomført fem dagers faste.

Albert Schweitzer

Færø nevner Albert Schweitzer som en person som har sagt at fremtidens lege er deg selv.

Welltory

Færø nevner Welltory som en app som fungerer med Apple Watch.

Oura

Færø nevner Oura som et merke som produserer ringer med HRV-måling.

Whoop

Færø nevner Whoop som et merke som produserer armbånd med HRV-måling.

Random House Penguin

Færø nevner Random House Penguin som et forlag som vurderte å kjøpe hans bok.

Thor Gotthaus

Færø nevner Thor Gotthaus som et eksempel på en forfatter som har brukt podcaster for å markedsføre sin bok.

Comfy Balls

Færø nevner Comfy Balls som et merke som selger undertøy.

Bjørn Borge

Færø nevner Bjørn Borge som en sponsor for podcasten.

Ultimate Comfort Boxers

Færø nevner Ultimate Comfort Boxers som en type undertøy.

Naval Ravikant

Færø nevner Naval Ravikant som en person som har gitt råd om å redusere tidsbruk på møter.

Ryan Holiday

Færø nevner Ryan Holiday som en forfatter som har skrevet boka "The Obstacle is the Way".

The Obstacle is the Way

Færø nevner "The Obstacle is the Way" (originaltittel) som en bok av Ryan Holiday som handler om å bruke hindringer som en vei til fremgang.

Willy og Raylo

Færø nevner Willy og Raylo som forfatterne av boka "Best når det gjelder".

Best når det gjelder

Færø nevner "Best når det gjelder" som en bok som handler om mental styrke i idrett.

Stenmark

Færø nevner Stenmark som et eksempel på en alpinist som brukte visualisering.

James Nestor

Færø nevner James Nestor som forfatteren av boka "Breathe".

Breathe

Færø nevner "Breathe" (originaltittel) som en bok av James Nestor som handler om nesepust.

Asle Tøyesen

Færø nevner Asle Tøyesen som en forfatter som har skrevet en bok om munnpusting.

Pimple Ocean

Færø nevner Pimple Ocean som en person som har vært gjest i podcasten.

Erik Hekseberg

Færø nevner Erik Hekseberg som en person som har vært gjest i podcasten.

Mark Holby

Færø nevner Mark Holby som en person som har vært gjest i podcasten.

Mark Hyman

Færø nevner Mark Hyman som en person som er kjent for sin kunnskap om helse.

Peter LaTea

Færø nevner Peter LaTea som en person som er kjent for sin kunnskap om helse.

Rangan Chatterjee

Færø nevner Rangan Chatterjee som en person som er kjent for sin kunnskap om helse.

Hubeman

Færø nevner Hubeman som en person som er kjent for sin kunnskap om helse.

Hasselvike

Færø nevner Hasselvike som et sted.

Tromsø

Færø nevner Tromsø som et sted.

Henrik Blekkeheim

Færø nevner Henrik Blekkeheim som en person som har en podcast.

Amadrid Kolby

Færø nevner Amadrid Kolby som en person som har gitt ham råd om å stryke timeplanen.

Kristiansand

Færø nevner Kristiansand som et sted.

Nordreisa

Færø nevner Nordreisa som et sted.

Kåfjord

Færø nevner Kåfjord som et sted.

Hasvik

Færø nevner Hasvik som et sted.

Gjessheim

Færø nevner Gjessheim som et sted.

Eidsvoll

Færø nevner Eidsvoll som et sted.

Solund

Færø nevner Solund som et sted.

Osterøy

Færø nevner Osterøy som et sted.

Oslo

Færø nevner Oslo som et sted.

Håneby

Færø nevner Håneby som et sted.

Instagram

Færø nevner Instagram som et sosialt medium.

Montebello

Færø nevner Montebello som et sted.

Lysaker

Færø nevner Lysaker som et sted.

Bahamas

Færø nevner Bahamas som et sted.

Joe Rogan

Færø nevner Joe Rogan som en podcaster.

Lex Friedman

Færø nevner Lex Friedman som en podcaster.

Fornebu

Færø nevner Fornebu som et sted.

Rykken

Færø nevner Rykken som et sted.

Belset

Færø nevner Belset som et sted.

Kolsås

Færø nevner Kolsås som et sted.

Høvik

Færø nevner Høvik som et sted.

Morea

Færø nevner Morea som et sted.

Tahiti

Færø nevner Tahiti som et sted.

Mallorca

Færø nevner Mallorca som et sted.

Galapagos

Færø nevner Galapagos som et sted.

Komodo

Færø nevner Komodo som et sted.

Haviguaner

Færø nevner Haviguaner som en type øgle.

Salgrenska

Færø nevner Salgrenska som et sykehus.

Karolinska

Færø nevner Karolinska som et sykehus.

Finnmark

Færø nevner Finnmark som et sted.

Beringsstedet

Færø nevner Beringsstedet som et sted.

Santiago

Færø nevner Santiago som et sted.

Pastela

Færø nevner Pastela som et sted.

Nidaros

Færø nevner Nidaros som et sted.

NRK

Færø nevner NRK som en norsk kringkasting.

Google

Færø nevner Google som et søkemotor.

Finn

Færø nevner Finn som en nettside for kjøp og salg.

Dr. Torkild

Færø nevner Dr. Torkild som en Instagram-profil.

Puls kun helsedag

Færø nevner "Puls kun helsedag" som en dagbok.

Puls kun helsedagbok

Færø nevner "Puls kun helsedagbok" som en dagbok.

Wolfgang Wee Uncut

Færø nevner Wolfgang Wee Uncut som en podcast.

Torkil Færø

Torkil Færø er gjest i podcasten.

Wolfgang Wee

Wolfgang Wee er programlederen for podcasten.

Deltagere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Torkil Færø

Sponsorer

Bjørn Borge

Lignende

1/3/2023

Leger om livet

#90. Hvordan pulsen din kan vise vei mot bedre helse. Med lege Torkil Færø.

«Hvorfor trenger vi pulsmålere? Fordi kroppen snakker lavt og vi hører dårlig.» I dagens episode er lege Torkil Færø gjest. Vi snakker om HRV; pulsvariasjon, stressystemet, fysiologien og hvordan vi kan bruke HRV som verktøy til en bedre helse. Det er få ting jeg snakker om som er mer spennende enn dette, for som Torkil sier: «For meg som bruker langt mer kompliserte laboratoriesvar og undersøkelser til daglig, er det nesten rørende at disse helt basale funksjonene kan være nøkkelen til å få målt tilstanden i vårt nervesystem og vår fysiologi.»Boken Pulskuren finner du her: https://www.norli.no/pulskurenAnnetteFor påmelding Sovekuren: https://www.annettedragland.no/sovekuren Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/ Få bonusepisoder og støtt podcasten på: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619eller https://www.annettedragland.no/logg-inn-medlemsportalen. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/12/2024

Wolfgang Wee Uncut

Mette Kalager | Kreft, Overdiagnostisering, Screening, Frykt, Medikalisering, Biomakt, Pulsklokkene

Wolfgang Wee Uncut #562: Mette Kalager er lege og professor, og tilsatt ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på mammografiprogrammet og konkludert...

Se mer

12/7/2024

Helsetipspodden

84. HVILEKUREN. Banebrytende kunnskap om hvordan vi kan hvile smartere, stresse mindre og samtidig prestere bedre. Gjest: Torkil Færø

Gjest: Torkil Færø - lege, forfatter, fotograf, globetrotter og podcaster For de som er opptatt av helse, er det nesten umulig å ikke ha hørt om Torkil de siste to årene. Som en pioner innen helhetlig helse har han fått stor oppmerksomhet for boken Pulskuren, en bestselger som nå er oversatt til flere språk. Torkil har satt søkelys på det autonome nervesystemet, et felt som stadig viser seg å være avgjørende for vår forståelse av helse. Med sin nysgjerrighet, evne til å tilegne seg ny kunnskap, og talent for å formidle komplekse temaer på en enkel og inspirerende måte, har han bidratt til å endre hvordan vi ser på stress, hvile og balanse i hverdagen. Nå er Torkil aktuell med sin nye bok, Hvilekuren, og jeg er stolt over at Helsetipspodden er den aller første podcasten hvor han deler sin innsikt om dette viktige temaet. I denne episoden deler Torkil banebrytende kunnskap om hvile, stressregulering og helhetlig helse. Hvordan kan du ta kontroll over stresset, finne ro og bygge en hverdag med mer energi og overskudd? Vi ser nærmere på hvordan bevisst hvile kan transformere både helsen din og prestasjonsevnen. Her er noe av det vi snakker om: Stress og nervesystemet: Hvordan dagens tempo påvirker hvilepulsen vår, og hva du kan gjøre for å regulere stressbalansen. Kartlegg energityver: Overraskende ting i hverdagen som stjeler energi, og hvordan du kan unngå dem. Pulsmålere som verktøy: Hvordan teknologi som Garmin kan hjelpe deg med å forstå hva som gir stress og hva som gir hvile, samt støtte deg i å balansere belastning og restitusjon. Hvile som en treningssak: Hvordan du kan senke turtallet i hverdagen, og hvorfor dette er avgjørende for både prestasjon og velvære. De mest effektive metodene for å senke stress: Pusteøvelser, kuldeterapi og små, daglige mikropauser. Kvinner og stress: Hvordan hormonbalanse påvirkes av stress, og hvorfor menstruasjonssyklusen gir viktige signaler for hvilebehovet. Temperaturens rolle i hvile: Hvorfor kulde er en av de mest effektive måtene å redusere stress på, og hvordan varme kan gjøre det motsatte. Helsenormalisering vs. helseoptimalisering: Hvordan du kan skape balanse mellom fysisk kapasitet og mentale krav. Sammenhengen mellom fysisk helse og hvile: Hvorfor det å bygge fysisk kapasitet gjennom trening er nøkkelen til raskere restitusjon. Stressets innvirkning på fertilitet: Hvordan langvarig stress påvirker hormoner, fruktbarhet og helse generelt. Sola som helseressurs: Hvorfor vi tilbringer for lite tid utendørs, og hvordan sollys kan ha kraftfulle effekter på både kropp og sinn. Vagusnerven og nervesystemet: Hvordan kroppens eget ledningsnett kan hjelpe deg til bedre hvile og lavere stressnivå. Distraksjoner i hverdagen: Hvordan vi fyller alle ledige øyeblikk med skjermtid og distraksjoner, og hvorfor dette stjeler mer enn bare tid. Kobling mellom kunstig intelligens, fysiologiske målinger og vår egen intelligens Dette er episoden for deg som vil lære å håndtere stress, finne ro og skape en bærekraftig hverdag. Ikke gå glipp av denne spennende samtalen! Torkil finner du her: www.instagram.com/drtorkil www.pulskuren.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Vil du hjelpe denne viktige kunnskapen med å nå ut til enda flere? Det kan du gjøre ved å abonnere på Helsetipspodden – slik går du aldri glipp av en ny episode! Gi gjerne en god vurdering (helst fem stjerner) og del episoden med vennene dine, familien din og på sosiale medier. Sammen kan vi spre inspirasjon og kunnskap for bedre helse. Takk for at du lytter og støtter! Reklame/rabatt: Rabattkode 'helsetipspodden' på Rødlysterapiapparatet Flexbeam. 10% avslag i helsekostbutikken Superstate Velkommen til Vagus Magi dagsretreat søndag 19. januar på Holmen Fjord Hotell utenfor Oslo.

Se mer

10/10/2023

Leger om livet

#123. HRV, kapasitet, pulskur, mat, søvn og optimal stressbalanse. Med lege Torkil Færø.

Se mer

3/10/2024

Wolfgang Wee Uncut

Torkil Færø | Bli God På Søvn, Selvhjelp og Selvopptatthet, Pulsklokke, Stress, Badstue, Isbad, HRV

Wolfgang Wee Uncut #477: Torkil Færø er lege, fotograf og forfatter. 0:00 Selvutvikling 10:30 Ta ansvar for livet ditt! 12:00 Moderne misnøye 18:23 Selvhjelp og selvopptatthet 22:00...

Se mer

9/23/2023

Helsetipspodden

28. ME, utmattelse, stress, nervesystemet og pulsmåling. Gjest: Torkil Færø

Gjest: Lege, foredragsholder og forfatter Torkil Færø Helsetipspodden aller første gjest er tilbake. I episode 1 snakker vi om hvordan man kan bruke pulsmåling for å stresse riktig, sove bedre, yte mer og leve lengre. Har du ikke hørt den episoden kan jeg anbefale å gjøre det først. I denne episoden snakker vi blant annet om ME, utmattelse, stress, nervesystemet og puslmåling. ME gir mange symptomer fra alle kroppens systemer. Hovedkjennetegnene er rask trettbarhet i muskulatur og sentralnervesystem etter minimal fysisk og mental anstrengelse, samt unormal, lang restitusjonstid for gjenvinning av muskelstyrke og intellektuell kapasitet. Jeg har stor respekt for ME kan være en ekstremt krevende tilstand. Og det er så mye vi ikke vet enda. Jeg vil påpeke at i denne episoden snakker vi å høy grad om egne erfaringer i møte med pasienter som har diagnosen ME, i tillegg til pasienter som har ulik grad av utmattelse. Det er ikke en forskningsbasert episode. Ut fra våre erfaringer vet vi at det er noen som har hatt god nytte med bruk av pulsmåler i sitt arbeid til tilfriskning. Jeg har et håp om at det vi snakker om i denne episoden gi kunnskap, refleksjoner og innspill som kan være til nytte for noen av de som er rammet av ME. Torkil finner du her: www.instagram.com/dr.torkil www.pulskuren.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment for å erstatte medisinsk råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Annette holder workshop og foredrag om vagus, stress og bærekraftig helse: Foredrag på Synergi treningssenter fredag 29. september kl.1800Nettbasert workshop på pulskuren.no søndag 8. oktober kl.1800 Rabatter: 10% avslag på helsekostprodukter på superstate.no med koden VAGUS 30 dagers gratis lytting på lydbokappen Storytel 40 euro avslag på ouraring Jeg setter stor pris på alle delinger og anmeldelser av Helsetipspodden. På den måten vil denne kunnskapen nå ut til enda flere. Takk!

Se mer

1/30/2025

Helsetipspodden

90. HELSETIPSPODDEN FYLLER 2 ÅR. Reprise av episode 1: Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lengre med Torkil Færø

I dag feirer vi Helsetipspodden 2-årsjubileum! 🎉 Helsetipspodden er podcasten for deg som ønsker forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse, og konkrete tips til hvordan du kan leve et friskere liv med mer balanse og glede. Da jeg startet Helsetipspodden var målet mitt å skape en arena hvor kunnskapsrike fagfolk kunne dele sin innsikt og sine beste helsetips med deg som lytter. Og veien hit har vært både spennende og lærerik. Jeg bestemte meg for å starte forsiktig, med én episode i måneden – og hadde en liten trygghetsplan i bakhånd: Hvis det ikke fungerte, kunne jeg bare slette episodene og late som om ingenting hadde skjedd. Men heldigvis ble det aldri nødvendig! Til min store glede sa alle jeg inviterte som gjester ja, og dermed var podcasten i gang. Nå, to år senere, har jeg gitt ut 89 episoder – og responsen har vært overveldende. Det har vært en sann glede at Helstipspodden har vært blant de mest populære podcastene innen helse fra start. Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også på et større samfunnsnivå. Den aller første episoden fikk en pangstart med lege Torkil Færø, som da var aktuell med sin bok Pulskuren. To år senere er kunnskapen i boken like relevant, og episoden er fortsatt en av de mest populære i Helsetipspodden. Derfor har jeg i anledning jubileet finpusset på episoden og oppgradert lydkvaliteten, slik at den blir enda bedre å lytte til. Her skal du få en reprise på den aller første episoden – en spennende samtale med Torkil Færø om hvordan du kan bruke pulsmåling for å stresse riktig, sove bedre, yte mer og leve lengre. God lytting! Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også de rundt oss og kanskje til og med på et større samfunnsnivå.

Se mer

2/9/2025

Snakk med Silje

SmS #41 Torkil Færø om stressbalanse, solas helende kraft og posttraumatisk vekst

Torkil Færø er lege, forfatter, fotograf og foredragsholder. Som legestudent var han den første som dro ut for norske Leger Uten Grenser da han i 1996 jobbet i krigsherjede Angola. Gjennom...

Se mer

Loader