‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

1/31/2022

Marit Kolby | Ernæring, Kosthold, Norsk Matkultur, Industrikylling, Kakefeiring, Rødt Kjøtt, Fett

Wolfgang Wee og Marit Kolby diskuterer matkultur, ernæring og dyrevelferd. Kolby er matviter og ernæringsbiolog og fremhever viktigheten av å spise hele dyr og velge økologiske produkter for å støtte bedre dyrevelferd. De diskuterer også fastende og fordelene med å spise minimalt prosessert mat, og advarer mot ultraprosessert mat og klemmeposer for barn. Kolby er kritisk til at vi har et matsystem som ikke prioriterer helse, miljø og dyrevelferd og mener at myndighetene bør ta mer ansvar for å regulere matproduksjonen. De diskuterer også kontroversen rundt mettet fett og Kolby fremhever at det er viktig å se på kosthold i sin helhet og ikke bare fokusere på enkelte næringsstoffer.

Transkript

Så finner vi ut på å spise litt mindre, faste mer, få mer tid til... Det er jo glimrende, ikke sant? Når man spiser litt færre måltider, så frigjør man masse tid. Jeg prøver å si det til kona da. Hun har prøvd seg på fasting et par ganger nå, og jeg har gjort masse. Så hun har vært, begynner sammen med meg, og så begynner vi frisk mot, og så greier hun aldri mer enn sånn 20-24 timer, da kommer den sultfølelsen, og så tror hun får litt panikk, og så bare... Kjenner du lukten av mat? Og så bare, jeg tar lengre neste gang. Det passer seg ikke den gangen her. Det er jo ikke nødvendigvis sånn at man må faste så veldig lenge for å få god helseffekt. Det å ha kanskje ett til to måltider i løpet av en dag en gang i blant, eller noen ganger i uka, det kan ha kjempegod helseeffekt. Så man må ikke ha de ekstreme tre dagers vannfaste for å få bedre helse. Nei, jeg hadde jo sånn 100 timers faste greie, og jeg inviterte en del til å bli inn på det. Og da var det to-tre av de som aldri hadde fastet hele livet. Som greide 100 timer første gang. Det synes jeg var ganske imponerende. Men det var sikkert bare menn? Det var en mann sammen med samboeren, som hadde to små barn. Det var litt imponerende, faktisk. Ja, det var ganske imponerende. De var sliten og trøtte, og merket de vanlige tingene, og kom i zombie-modusen og sånn. De sto hele veien. Det synes jeg var litt kult at de greide det på første forsøk. Ja, ja. Det er imponerende. De fleste har jo aldri prøvd å faste. Prøvde å strekke disse måltiden, altså man spiser på jevne tidspunkter og sånn. Så man tror jo at det er et kjempestort problem, og så prøver man å bare finne ut at dette går jo helt fint. Denne kroppen fungerer jo helt fint uten mat. Da blir man jo ganske fort kvitt denne sultskrekken. Og da går det jo fint å bare fortsette. Det gjør det. Så finner man den der, kanskje den der euforiske følelsen etter hvert, ikke sant? Litt sånn som også kikker inn da, når du begynner å produsere mye ketonelegmer og sånn. Får du euforisk følelse av å faste? For jeg får mer sånn der... Jeg blir rastløs, og så blir jeg litt sånn der, faen det er ganske kjedelig å faste, og så er det så mye god lukter, og så lager jeg mat til ungene. Ja, men det må man jo ikke gjøre. Man må ikke sette seg ved bordet sammen med andre som spiser en god middag, og så sitter der og faster. Det er kokekraft å lage middag til familien din på hva for en dukken opp. Selvpinning. Ja, det klarer ikke jeg da. Hvis jeg skal faste, så må jeg egentlig være alene. For eksempel hvis jeg skal gjøre det skikkelig bra, jeg faste masse, kanskje at jeg faste 16 timer og spiser to måltider, men hvis jeg skal faste lenger, jeg driver med noe som heter fastimiterende diet av og til, og da er det fem dagers opplegg hvor man egentlig spiser veldig lite, kanskje bare et lite måltid om dagen eller sånn, og da må jeg helst være alene. Hvorfor må du være alene da? Jo, for å ikke ha den der stå og lage middag til barna, liksom. Og så skal du... Plutselig tar bare hjernen over, og så har du skjea oppi den gryta med spagetti bolognese, og så har du bare begynt å spise. Det der har jeg jo for, jeg har glemt, jeg har bare spist noe så dumt som en sånn agurk. Det bare tar over, liksom, reptilhjernen bare tar over, og bare, åh, primærbehov, liksom. Ja, men jeg så det som om det faller noen rester fra ungene sine, en narkett eller en skorpe, eller noe sånt, og sånn, oi faen, jeg er jo fastere. Ja, ikke sant? Du glemmer det helt. Eller så står du og smører matpakke og bare bytter en osteskivmiddel, liksom, eller... Det blir ikke sånn at du blir veldig sint da, når du på en måte faster en interstitut, at du får veldig kort lunte. Det fikk jeg i starten. Nei, egentlig ikke. Ikke? Jeg tenkte derfor du måtte være alene. Nei, det er mer for å unngå den der fristelsen med å spise til først. Hvis jeg da først har spist et eller annet, eller liksom satt i gang den der følelsen av å spise et eller annet som er godt, da er det nesten helt umulig å stoppe igjen. Da må jeg liksom bare spise meg, da må jeg spise meg mett. Og så kan jeg begynne på igjen. Det er jo sånn level 2 da, hvis du hadde greid å omgi deg med liksom all mulig fristelser. Det er litt sånn filosofisk også. Hvis du bare omgir deg med fristelser og står i fasten da, da er du røff. Jeg forholder meg ikke til alt dette her rundt meg. Det er litt det samme elementet som jeg har begynt å bade om vinteren. Du har det, ja. Og det er litt det samme. Det er bare mentalt, ikke sant? Jeg bare går ut i dette kveldet. iskald vannet, og later som om det ikke er et problem. Så da er det sikkert litt det samme, så level 2 på fasting kommer etter hvert. Har du nettopp begynt med å bade? Det virker som en veldig trend nå, Eller er det for at jeg ser det på Instagram hele tiden? Jeg vet ikke. Det er kanskje fordi alle har begynt å Instagramme det. Filmer du da? Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg flyttet til Nesodden for ikke så lenge siden, og der er det mye sprekke damer som bader om vinteren, og det i alle aldersgrupper. Så jeg tror kanskje at det drypper litt ned på de yngre aldersgruppene også, for de ser disse litt eldre damene som ligger ute og plasker i... De er helt faen meg rå. Ja, de er helt rå, ikke sant? Og så har det da vært noen... nye venner av meg som har spurt, skal du ikke være med å bade da? Så hele fjorvinter så var jeg sånn, jeg orker ikke, jeg tør ikke. Men så i år så tenkte jeg, vet du hva, nå skal du bare gjøre det. Og så har jeg begynt å gjøre det. Og så er det skikkelig, det er skikkelig kikk altså. Jeg føler meg helt sånn, helt uovervinnelig etterpå liksom. Og så er det helt utrolig hvor fort varmen du blir når du kommer opp. Ja. Det er helt fascinerende. Du har ikke tilgang på bastu og sånt rett etterpå da? Nei, det er en sånn folkebastu på Nesodden, men jeg har ikke medlemskap der, men jeg har vært med noen andre noen ganger da. Men det er nesten litt juks i forhold. For da blir det alt for deilig. Ja, ja, ja. Det blir litt sånn feil insentiv. Det blir nesten som å drikke for mye kaffe når man fastner på en måte. Det jukser litt, det er helt kvinne. Så hvis du virkelig skal være hardcore, så er det bare isbading og rett i ulta i etterpå. Det var Det var jeg og en kompis, vi kjørte, du kjente Vim Hof-metoden og sånn, ja? Samt pusteteknikker og sånt. Nei, jeg vet ikke om jeg kjenner til akkurat den. Nei, vi drev jo hardt på med en liten periode her da, og det er liksom hyperventilering, kunne holde pusten lenge, lage innre varme, liksom varme med pust. Ja, ja, den kjenner jeg til. Eller jeg har hørt om den der. Så vi har dusjet veldig mye kaldt vann da, og det går helt fint, og så trenger vi å puste ferdig, så skal vi ned og gå på storehånden og bade her nede da. og pustet, pustet, tok en pustestasjon nede ved stranda før vi skulle ut i vannet, det var november i fjor. Så er det bare to gamle damer da, som kommer til å ha på seg en lue og sokker og sånt, og bare går ut i oss, ligger der og vaker. Ikke sant? Ligger der og vaker i Tresher, i sånn ett-to minutter. Og dere oppfører dere som om dere holder på å dø, og det er helt kult. Ja, vi er ikke ute i vann en gang, og så var det så dumme at vi gjorde det litt fra land, så vi måtte gå bare beint over den iskalle sanden, så vi får iskalle føtter før vi er framme i vannet, og så er det bare å komme seg ned på huk, det er liksom jævlig langgrunt da. Mhm. Og så sitter vi der, og han ene går nesten opp igjen med en gang, og jeg sitter der bare og biter henne sammen og teller til 60. Mens de gamle damene bare duver ved siden av der. Så det er ganske treningssakt da. Ja, absolutt. Og som sagt, veldig mentalt da. Men har du noe våtter og ullsocker? Nei, jeg har ikke begynt med det enda. Men jeg tok med meg noen plastsandaler for å satte dem helt i vannkanten, så jeg slipper å bli så innmari kald på tærne. Men jeg vurderer sånne dykkesokker, for det tror jeg ikke har vært. Jeg tror det er lurt. Men er det juks? Ja, at det er juks? Jeg spurte en sånn der ultraløper en gang, er det juks å høre på musikk mens du løper? For jeg tenkte det er et sånt kult spørsmål, for jeg synes det er juks for du får ekstra energi. Men det viktigste er at du løper. Ja, det har jeg ikke sett. Og det viktigste er jo at du bader. At du er ute i det. Det er jo, om du dekker deg vel hendene, er det inni hendene, under føttene og i pannen som er det eneste sted hvor du kan ha hår på kroppen? Eller hår på huden. Jeg må tenke meg. Ikke så bitte små hår. Det er derfor det er de tingene som kjøler ned kroppen. Ja, kanskje. Nei, her var det mye hår. Jeg tror det er de områdene som kjøler kroppen veldig ned. Ja, det kan hende. Så nei, vi får få en isbadingsekspert her på et eller annet tidspunkt. Ikke sant, ja. Så jeg tenkte jo på det jeg går ikke ned, drev å høre på alle podcaster du har vært med på. Du har vært med på mange podcaster altså. Ja, veldig mange. Jeg har mistet tellinga jeg nå. Det er veldig behagelig da, for jeg blir invitert til andres podcaster. Trenger ikke jeg å ha en egen. For det er mange som har spurt, skal ikke du lage en podcast snart? Jeg bare tenkte, hva skal jeg med det? Ikke sant? Det er jævlig mye jobb da. Det er ikke sant, er det det? Det er så mange som gir opp underveis. Og du skal holde på ganske lenge før du får etablert noe. Og så er det sikkert ganske mange ernæringspodcaster som er ganske etablerte allerede, tror du? Ja, det er jo i hvert fall noen, men Og så er det det med hvordan skal jeg få til det da, i tillegg til full jobb og barn og halvte greiene der. Ja, du må virkelig, virkelig lyste til det, og gjøre det gratis i to år. Ja, ikke sant? Så jeg tenkte på det i går da, og det var å lage biff. Ja. Jeg spiser jævlig mye biff. Ja, det har jeg fått med meg faktisk. Det har du fått med deg. Selv om du har begynt å handle på Reko. Eller tilsvarende? Eller fått din egen fastboende? Jeg har fått min egen leverandør. Ja, jeg har egentlig det. Jeg tror jeg har fått min egen fast... Hva heter det sånn? Hvis du er en sånn fyr som plukker opp det beste kjøttet på forskjellige markeder og hos forskjellige gårder. Hva kaller vi en sånn? Kjøttpimp? Ja. Kanskje det? Du har blitt en kjøttpimp? Jeg har fått kontakt med en kjøttpimp på Vestlandet via en superkokk her i Oslo. Jeg bestiller via han, og da spiste jeg jævlig mye first price antikott. Det var min greie å gjøre et nummer ut av podcasten her, så nå får jeg fortsatt en gang i uka, meldinger, bildemeldinger. Er det den biffen her jeg skal kjøpe? Det er folk som sender en bilde av biffen. Sånn, det er magisk med den liksom. Ja, kjent marmorering av, det må være norsk og så videre. Så da tenkte jeg sånn der, hva tenker Marit om denne biffen her? Jeg spiser jo bare biff nå, en svær jævla biff. Jeg spiser ganske mange ganger i uka. Ja. Den er en kvalitet som er næringsmessig, ikke så interessant, men det er en veldig god premium innenfor biffens verden. Og så spiser jeg det. Og da tenker du på, med tanke på marmorering og sånn, at det er mye fett i kjøttet? Jeg tenker på, er du en biffspiser selv, og prøver du å begrense det, eller gjør du noen større tanker rundt det med biffspising? Nei, altså jeg synes jo at biff er kjempegodt. Jeg spiser gjerne biff, ja. Og jeg spiser gjerne en svær biff, liksom. Hvis det er første gang. Biff og øl også, du. Det er sånn gutta liker. Ikke sant? Så det går an å spise middag med meg. Men Men jeg synes jo ikke at vi bare skal spise bifida. Jeg synes jo at vi skal spise hele dyra. Så jeg er litt sånn forkjemper for det, den der nose-to-tail-bevegelsen, at vi rett og slett bare skal gå tilbake til å ikke bare skjære ut de fine filene og spise det, men å bare rett og slett bruke alt sammen og koke kraft på knokkelen, ikke sant? Så være igjen og spise beinmørken, og vi skal spise skinn i den grad det går an, liksom, både på kylling og svin, og liksom, ja, gjøre disse, gjøre det litt smartere da, ikke sant? Og da først og fremst, og både fordi at det er sunt, og bra, ikke sant? Forskjellige deler av dyret har jo veldig mange forskjellige ernæringsmessige kvaliteter. Du går glipp av masse hvis du bare spiser biff, tenker jeg da. Folk kjøper kollagentilskudd, men hallo, bare spis litt dyrehud da. Hva er det tilskudd du har? Hva det gir? Nei, det skal liksom gi fin hud da. Hva heter det for noe? Kollagen. Kollagen, ja. Er det veldig vanlig? Det er ganske vanlig. Det er mange som punger dyrt ut for... Jeg tror at det er en del som punger dyrt ut for det i håp om å få et penere hud, men som kaster kyllingeskinnet. eller eventuelt bare spise kyllingfilet da så får du ikke mer skinn en gang liksom men hvis du hadde spist det skinnet så hadde du fått masse kollagen i sin oppriktige opprinnelige form håper jeg Men er det noe sammenheng? Får man noe penere ut av det? Der er det er litt sånn tynt vitenskapelig grunnlaget der, men det ser ut som altså nå er det et par år siden jeg gjorde research på det Men det ser faktisk ut som om vi kan ta opp litt sånne større fragmenter av disse her kollagenproteinene, og at vi kan bruke det til ... noe tilsvarende i våre egne kropper til å bygge opp hudstruktur og sånn. Men jeg vil jo tro at det kanskje har noe å si hvis du egentlig da har litt mangel på sånne stoffer. Så vil det ha noe å si å få det tilført. Men hvis du får nok, så vil du ikke på en måte kunne tvinge frem kroppen til å lage noe finere hud. Så det er spørsmålet hva er utgangspunktet der. Men det er et par studier som indikerer at man kanskje får litt litt bedre utvalgthet etter å ha spist kollagen. Er det noe kvinner er mest opptatt av? Ja, det kan det godt være. Det er veldig mye snakk om det. Jeg har vært på yoga. Jeg var på en veldig spesiell yoga. Jeg tenkte at nå skal jeg virkelig gi dette en sjanse. Kollagen-yoga? Nei, ikke kollagen-yoga, men det var en helt enkelt, men en veldig sær yoga. Det er så mange som sier at man må drømme yoga, det er så bra. Og så synes jeg det er dritkjedelig, for hvis jeg først skal trene, så vil jeg helst bare løpe i skogen. Men jeg tenkte at jeg skal virkelig gi det en sjanse, med en serie av det det virkelig kan gi meg noe. Og da var det en pusteøvelse der, hvor denne instruktøren påstod at når vi da hadde pustet sånn og sånn i 30 sekunder, så skulle det øke kollagenproduksjonen i ansiktet med en gitt... Og du bare hei, hei, hei. Og jeg tenkte bare, nå gikk det litt for mange alarmklokker hos meg. Unnskyld, men du gjør ikke det. Kan du dokumentere den påstanden der? Neida, så... Jeg vet ikke hvor mye det er i det, men det er tydeligvis en del som er opptatt av det. Da tenker jeg at da burde du heller spise litt sånn høy kvalitets kjøtt og spise hele dyret for å komme tilbake til det. Så det er jo liksom, ja, spise det skinn, ikke sant? Fint å spise svoren på ribba i jula. Og at vi spiser inn maten, ikke minst, det er jo kjempenæringsrikt. Ja, det tenkte jeg på når du sa det. Og blod, matblod. Jeg er en liten forkjemper for å få mer blod i kosten. Det var jo veldig vanlig for å spise innmåler og bruke hele dyr i større grad. Ja, man brukte jo alt, og visste jo at det var kjempenæringsrikt, lever og nyrer, og man spiste jo lunger og alt mulig rart. Jeg kjenner en som jobber i Finnspråten, han sa at det norske forbruksmønstret er at vi velger stort sett ut bare hele stykker filet av alt, på alle dyr. Det høres ut som om jeg bare spiser antrakott. Jeg er ganske flink til å plukke opp de andre tingene, som jeg spiser en del høyrygg, kjøper en del grytekjøtt. Det beste jeg liker å lage er oksalesuppe. Ja, det er jo kjempegodt. Jeg koker kraft på det grunnen der. Hvis man googler kalorier per 100 gram, eller hva det er, husker jeg ikke helt, vi gjorde en øvelse her i podcasten en gang, så er det som kommer oksehaler helt sinnssykt høyt opp. Ja. Ja, for det er veldig næringsrikt. Ja, for det er masse fett i det. Ja, det er helt ekstremt. Så det er derfor det smaker så godt da. Ja, det er jo det, ikke sant? Da har du den gode kombinasjonen av fett og kjøtt liksom. Men da er du helt ute på halen da, så da er du liksom på tail, så bare jobber deg helt frem til nose. Ja, kanskje det er et prosjekt sånn der, skal gjennom hele dyret. Det var litt morsomt, det var litt gøy egentlig. Det er jo en del kokkebøker, eller en del, det er i hvert fall noen kjendiskokker, utenlandske kjendiskokker, som har skrevet om nose-to-tail eating, så det er... Jeg kan jo finne noen inspirasjon til det. Så det synes jeg at vi skulle drive mye mer med, da. Å bruke alle disse her forskjellige stykkene og Jeg er enig i det, men jeg liker også måten man deler opp vilt kjøtt på, man får ikke kjøpt bare indre filet, eller man får ofte litt obligatorisk kjøtt, og så er det mye også grytekjøtt, superkjøtt, sånne ting som man får brukt hele dyret i salget, at du ikke bare går og shopper antrekotten fra hjortene. Ja, det er hvertfall litt mer av det. Men du var inn på kyllinger, det var interessant, for jeg er jo sånn der, som du også har nevnt tidligere på podcasten, som vi sikkert kommer tilbake til senere, med dyrevelferd og sånt, og jeg er sånn, Jeg tenkte, er det noe jeg skal kutte på et sted? Hvor det er sannsynligvis minst hyggelig for dyrene, så er det på kyllingfronten og på svin. De to tingene har jeg prøvd å kutte ned til det minimale, i hvert fall på kylling. Og så er det med bacon og spekerskinke, vrient å komme seg unna de gode bitene der, så det ligger fortsatt i kjøleskapet. Men... Når det kommer til kylling, så husker jeg alltid at jeg likte veldig godt å spise skinnet. Jeg synes det er veldig rart å kaste skinnet. Det er jo kjempegodt. Sprøstekt kyllingskinne, det er jo helt fantastisk. Det beste er jo å lage en helstekt kylling på ekstrem lav temperatur, som bare ligger og koser seg i ovnen i to dager, og så ta på den grillfunksjonen på slutten. De siste fem-ti minutter bare svir hele skitten opptrent. Ja. Da er det en sånn akstemning. Men jeg er litt sånn... Hva er ditt som har du også spist mye kylling, gått bort fra det, eller revurdert hele forholdet til det her? Eller tenkte mer i økologisk retning, eller hva? Hva tenker du? Jeg har alltid spist kjøtt, og det har jeg ikke sluttet med. Men jeg har bare endret hva slags type kjøtt jeg spiser. Så det handler om det. Jeg tenker at hvis du skal gjøre noe for både helse, miljø og dyrevelferd, så skal man jo ikke kutte ut kjøttet. Du skal bare velge annet kjøtt. Og så tenker jeg at det hjelper ikke nødvendigvis å innmari mye å kjøpe mindre av den dårlige industrikillingen heller, for det vi trenger å gjøre er jo faktisk å endre systemet. Det er matsystemet som er ødelagt. Vi har et system hvor det liksom er default at vi mishandler dyr på en måte, ikke sant? Og da må vi endre det systemet, og det gjør du mye mer, eller du bidrar mye mer til det ved da å kjøpe produkter fra bedre produksjon, ikke sant? Hvis du kjøper da, for eksempel så er det jo økologisk kylling som nå er det bedre valget, fordi at økologi i det regelverket så ligger det et krav om mye bedre dyrvelferd. Og så har vi jo fått dette dyrevernmerket også, som det finnes jo bare en kyllingprodusent forløpig som er dyrevernmerket. Og de er også økologiske da, men ved å velge det, så bidrar vi til den endringen som jeg tenker at vi trenger å gjøre. Og det er et mye sterkere signal Hvis det er sånn at andre produsenter også ser at de som driver og har dyrevernmerket, de som driver økologisk, de har en helt vanvittig salgsvekst, mens det går ikke så innmari bra for oss, så vil jo det være et veldig sterkt insentiv for de produsentene til å endre. Ikke sant? Så hvis du bare sier, nå slutter jeg å kjøpe kjøtt, eller nå kjøper jeg ikke kylling lenger, da får du ikke den endringen. Så derfor tenker jeg at den forbrukemakten der er ganske sterk. Jeg må si oppriktig, jeg har vært usikker på hvor, fordi jeg har lenge hatt en følelse av at økologisk kylling for meg, da får jeg litt sånn... at reglene sannsynligvis er tvistet i en litt bedre retning, med at de kanskje har et par centimeter ekstra å gå på. Så jeg har en idé av at det økologiske er litt bedre enn det kommersielle. Men jeg stoler ikke helt på at jeg ser ikke for meg som kyllingen løper der ute til fri. Nei, men det er faktisk det de gjør. Så dette går da an å lese seg opp på. Dyrevernalderansen for eksempel har sånne kjempefinne faktark, hvor de skriver om forholdene for de forskjellige husstyrene i Norge, og hva som er problemene for dem. Og godt dokumentert med studier og i det hele tatt, det er ikke sånne sentimentalt føler i de driver med, så de jobber ordentlig vitenskapelig, og der står det for eksempel hva er det som er bedre produksjonsmetoder, og da vil det stå for eksempel hva som er forskjellen. Og akkurat når det gjelder fjørfe, kyllingproduksjon, kalkun, verpehøns, slik ting, så er den forskjellen mellom konvensjonelt og økologisk kjempestor. Det er kanskje der, og på svin er det der forskjellen er størst, på fjørfe. Også på det med animalsk mat. Så der gjør man jo faktisk en veldig stor innsats for en bedre produksjonsmåte ved å velge økologisk. Men er det i Norge sånn som jeg oppi mitt hodet og mange som har sett skrekkbilder og videoer, så er det fortsatt det første jeg tenker på er kyllinger som stuer sammen og bare kommer en svær plog og bare skuffer de ned i maskinen og så høgges det opp da. - Det er sånn, kan godt si at jeg er skremt litt av det, men altså samtidig så er det sånn, det er ikke noe, når jeg har valg og økonomi til det, så er det sånn hvorfor liksom drive å kjøpe dyr som lever det livet der. Men er det sånn industriell kyllingproduksjon foregår i Norge, sånn som regissert nå? Ja, altså, det var en litt lengre forløp, ikke sant? Hvis du starter med starten, så får du et sett nyklekka kyllinger, som de setter ut ofte i en stor industrihall, hvor de da bare går inne. Og til å begynne med er det ikke så verst, for da er de jo bitte, bitte små, ikke sant? Og de har nytt strø på gulvet, og det er greit for så vidt. Men etter hvert som de vokser, så blir det tettere og tettere og tettere. Og etter hvert så vil det være sånn at de står så tett at de vil ha mer plass når de havner i steikehånden enn de hadde vært for seg inne i denne industrihallen, sånn rett før slakt. Så det er jo et problem med den plassen og hvordan de får ikke utøvet sin naturlige adferd selvfølgelig, fordi de er så mange og så står de så tett, så de begynner å gå løs på hverandre og det er mye sånne ting. Og så har de jo ikke tilgang på ute arealer vanligvis, altså i en industrikilling. Og så har man undersøkt i forskjellige studier og ser at dyr vil kjempe like hardt for å komme ut som de kjemper for å få mat, for eksempel. Så det er et sånt grunnleggende behov for dyr. Så det er jo noe vi fratar dem. Og så er det et annet problem, det er dette med rase. Da har du kanskje sett dette, at man snakker om rost-308 versus Hubbard og disse saktegående rasene og sånn. Saktegående? Saktevoksende, faktisk. Men denne rost-308, det er jo liksom... Skrekkeksempelet, for der har man jo rett og slett avlet på en kylling for å få den til å vokse så fort at det tilsvarer for et menneske at en nyfødt barn hadde vokst til 100 kilos personen i løpet av en måned. Så det er jo helt sinnssykt. Og det er spesielt den der brystmuskulaturen som vokser nå helt på midt i, som gjør at de blir rett og slett så framtunga etter hvert så klarer de ikke å holde seg oppe. De får beinproblemer fordi at skelettet klarer ikke å holde og følge. så blir de liggende mye de kan ha bruknebein de kan bli liggende mye på dette dekket som etter hvert blir veldig fullt av urin og avføring så får de sviskader på fjørene eller på huden Går ikke det utover kjøttet? Nei, ikke nødvendigvis hvis de blir veldig alvorlige antageligvis så blir det en kvalitetsfeil men det kjenner jeg ikke til detaljene på akkurat det Men så er det også en annen ting, de har også avlet på en genetisk feil som gjør at de er skrubbsultne hele tiden for å få dem til å spise så mye, sånn at de skal vokse så fort. Så det er jo også etisk helt vanvittig betenkelig å avle fram en genetisk svikt. Tenk hvis de hadde gjort det på mennesker. Hvis de hadde avlet fram en svikt som gjør at man er bare... vanvittig sultne hele tiden. Vi har jo faktisk, det er jo noen kjente sånne mutasjoner som oppserer mennesker også. Vi vet at de personene har veldig, veldig problemer. Altså de har jo kjempeproblemer med å regulere appetitten og er kjempesultne og blir ekstremt overvektige og syke selvfølgelig, ikke sant? Men med disse kyllingene så slakter vi de jo såpass tidlig at de rekker ikke å utvikle noen sykdom på grunn av det. Men det er jo, altså det livet de lever da, ikke sant? I den perioden fra klekking til slakt, er jo et, altså det er sånn som Joachim Lund i Aftenposten har jo kalt dette her for matindustriens fritselkjeller. Og det sier jo litt om hva det egentlig er for noe, den typen industrikjellingproduksjon. Og så må vi huske på at vi har dem jo bare for at vi skal spise dem. Det er vi liksom som sier at du skal bli klekket og du skal leve dette livet sånn at jeg skal spise deg, og så kan jeg liksom bestemme at det livet skal du leve under disse forholdene. hvem er vi egentlig da? Og så blir vi hva vi spiser. Hvem blir vi da når vi spiser det her? Jeg ble veldig sjokkert faktisk. Dette er noe som jeg begynte å lære om når jeg studerte matvitenskap. Hvor gammel var du da? Jeg studerte litt sent, jeg begynte ikke å studere før jeg var 28. Jeg hadde mye andre sidespor før det. Jobbet i tekstilbransjen og sånn i mange år. Spennende. Så det tok litt tid før jeg skjønte hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Ja. Det er jo lærdom at man må bruke god tid på det greiene, for det er flest som har hoppet på studiet i begynnelsen av 20-årene og bare sånn, og følge pliktløpet. Ja, og valgt feil kanskje. Så jeg er veldig glad for at jeg ventet såpass lenge, men da jeg først landet, så var jeg jo helt sånn umettelig på den kunnskapen. Det bare sugde til meg og elsket det. Da begynte jeg å studere først på Universitetet i Ås. Der hadde jeg mye tilgang på flinke forskere og stipendiater som fortalte om forskningen sin. Hadde du Birgis Fivu som foreleser? Nei, han jobbet ikke der da. Men i hvert fall så fikk jeg meg noen ordentlige vekkere og lærte om om dette med dyrevelferd og utfordringer i dyrevelferd i den produksjonen, og jeg ante ikke at dette eksisterte. Jeg levde i den bobla som de aller fleste forbruker elever i Norge. Man tenker at dette er så godt ivaretatt, vi har kjempegode regelverk, myndighetene passer på oss, som man tenker på alle felter. Myndighetene vet hva de gjør, vi har gode systemer, vi har kontroll, vi har mattilsynet, vi har alt dette her. lærte jeg at sånn er det jo faktisk ikke. Det er veldig, veldig få som snakker disse dyrene sak, og det er en utrolig treghet også i å ta i bruk ny kunnskap da, ikke sant? For man har jo før tenkt at dyr, ja, men dyr er jo bare dyr. De føler ikke smerte, de har ikke noen følelser, ikke sant? De har ikke noe slags sjelsliv som vi trenger å ta hensyn til, og så har man jo gjort masse studier etter hvert og funnet ut at dyr, de de føler på samme måte som det vi gjør, via neurotransmitter og hormoner og slike ting. Vi vet at dyr kan føle empati. Vi har veldig mye av den samme grunnleggende grunnleggende følelseslivet, selv om ikke de kan uttrykke det, så kan vi også måle det. Vi kan måle deres frykt, vi kan måle deres stressreaksjoner og slike ting. Og så ser man jo det at dyrene i den produksjonsformen vi har dem i, i sånn industriproduksjon, som er det systemet vi har laget oss, så er det jo så mye av dette her. Det er masse frykt, det er masse stressreaksjoner, det er masse dyr som ikke får leve ut sine naturlige behov. Og hvis vi hadde liksom overført det til oss, så hadde det vært... Altså, det er jo et liv i fangenskap uten dine behov dekket, liksom. Hva slags liv er det, og hvem er vi som skal si at vi kan få lov til å påføre det på disse dyrene? Bare fordi vi, hva skal man si, sitter i en høyere posisjon. Jeg tror det har veldig mye å gjøre. Jeg har jo tenkt flere ganger at jeg skulle... Skulle ønske at jeg ble utsatt for de ubehagelighetene, å se hvordan dyr slaktes som barn. Jeg skjønte det er veldig praksis, kanskje hvor bygget det har vært opp igjennom. Kodene som er fra en liten øy utenfor, bodde, ble nødt til å se et lam bli slaktet rett foran øynene hennes da hun var veldig, veldig ung. Så måtte hun fortsatt sette støkk igjennom det. og lager et slags traume, men du kan godt si at det er et veksttraume også, som gir deg et evig innblikk i hvordan maten faktisk blir til. At vi forholder oss veldig lite til en sånn ignorances bliss i forhold til kjøtt, at vi slipper å se det stakkars dyre i øynene som vi skal spise senere, og vi slipper i hvert fall å drepe det og jakte det ned også. Så er det ikke en samling at vi er veldig skåne for kjøtt, hvordan dyrene lever og hvordan de blir slaktet. Rett og slett for at vi bare bor sentralt. Jo, absolutt. Vi har jo fjernet oss veldig fra hele denne kjeden, fra jord til bord. Veldig mange vet ikke hvordan ting foregår, har aldri sett det. Vi vet ikke hvordan dyrking av grønnsaker ser ut en gang. Noen vet om det er en ting hvor melk kan komme fra. Og vi kjøper disse ferdige... med en eller annen filet og ser ikke hele dyret. Så vi har absolutt fjernet oss veldig fra det. Det tror jeg er veldig problematisk på mange områder. Fordi det gjør antakeligvis at vi kanskje er mindre villige til å betale for kvalitetsmat, tenker jeg. At man velger mat på feil kriterier, fordi man ikke skjønner hva disse forholdene under produksjonen har å si. Og så tror jeg det bidrar til at vi kaster mer mat. For hvis du kjøper mat av virkelig god kvalitet fra en bonde du kjenner, den blir ikke kastet. Det er i hvert fall en endring jeg har merket veldig godt da, når jeg ble så kvalitetsbevisst og begynte å jakte bedre råvarer og begynte å kjøpe rett fra bønder og sånn. Jeg verdsetter de matvarene mye høyere enn det jeg gjorde før. Så jeg tror at det er også et problem. Og det er sikkert et problem på flere områder også. Jeg tror også vi trenger den nærheten til naturen. Jeg tror det er bra for oss å kjenne til disse sammenhengene her. Det er bra for den å kunne kjenne på den empatien også for dyrene, som vi burde faktisk gjøre da. Altså vi bør liksom ha hele respekt for dyrene, ikke sant? Så hvis man ikke kjenner til dette, så har man jo ikke de elementene da. Det med å kaste mat er jeg helt enig i, og det har jeg fått fra min far også, som stadig påpeker det. Egentlig ganske godt og enkelt sagt også, at når du kaster mat i søppelen, så er det jo egentlig sånn Det er tilsvarende at du har jo... Hvor mange timer har du jobbet for den maten her? Du kan likevel bare skuffe mynter og sedler ned i søkkenet. Altså på en måte den følelsen her, tror jeg folk hadde ganske vondt da. Så hvis man skulle lage det som en holdningskampanje, det kommer jeg på her om dagen. Så det hadde vært gøy liksom bare... en enorm familiemiddag. I stedet for at det er mat på planker og i kjellåtmuligheter, der er det sedler og mynter som stikker opp. Så spiser folk og drikker litt vin fra glass med masse sedler oppi, og så heller man masse sedler ned i vasken, og så skraper han sedler ned i ... Det er en kjempegod idé. Du setter Atle Antonsen på den jobben. Har du sett de der videoene med han snakke om det med resirkulering. Ja, det der ta deg sammen-greiene. Ja, det hadde vært en morsom greie. Det er veldig illustrerende da. Jeg vil bare ha en liten podcast-logo å gjøre, så er jeg fornøyd. Det var din, nå har du lansert den, så nå vet vi at det er din idé. Hvem skulle hatt det? Matilsyn? Nei, eller skal vi si, hvem kunne kastet en sånn kampanje som det der da? Ikke kast mat? Ja, nei, si det. Det må jeg tenke litt på. Hvem som er riktig instans der sånn. Det kunne kanskje være, altså, hva heter de? De som driver med renovasjonen i Oslo, de jobber jo, hva heter de igjen da? Renovasjonsetaten. Ja, renovasjonsetaten, allerevel. Vi har jobbet masse med holdningskampanjer på matsyn. Kanskje det er de, renovasjonsetaten. Vi vil hive den ut der. Gi en liten shoutout til oss hvis det skjer noe. Nettopp. Det er en morsom idé. Det er et av de gøyeste tipsene jeg plukket opp av alle steder, på en veganer side. Jeg er jo surfer på veganer sider, men jeg driver også på hvordan koker grønnsakskraft? For jeg tenkte at jeg hadde... Jeg lager mye sånn på Vestlandet, beta-supper og sånt, og da kommer det jævla mye skrell fra de som seler i roten og lerer røttene og poteten og gulrøttene og sånt. Så da sier jeg, jeg skal prøve å koke litt grønnsakskraft, og så kommer jeg inn på veganerside, sånn, ta og samle opp alt du har av skrell og grønnsaker og middagsrester i en pose i frysen, og så bare kjør det opp i en enorm kjele med jevne mellomrom, så får du helt superkraft. Og det gjorde jeg bare sånn, faen, jeg har bare Det er kjempebra tips. Også sånn til mattsvinn, eller utnytte matten. Jeg har også det. Jeg har en pose i fryseren. Du kan ikke koke to desiliter kraft hver gang du har skrelt litt grønnsaker. Hvis du bare hiver den sammen med en posen med siplokk, så har du den og den er full, så koker man kraft. Og bestekraften, synes jeg, når det kommer til sjømat, er jo rekekraften. Den er helt sinnssyk, men den er jo helt vill å lage, for da må du åpne opp samtlige vindrer i huset. Ja, det lukter helt grusomt. Det er en greia der. Lukter godt, nei, lukter vondt, og For å rappe opp den kylling-biten, det samme gjelder litt med svin. Har jeg skjønt at med tanke både på plass, dyrevelferd og det økologiske aspektet, at de går mer fritt? De økologiske, ja. De har tilgang på utdærelse. Det er noe av det som er, både for fjørfe og for svin, så er det en absolutt krav at de skal ha tilgang til å gå ut når de vil selv. Så de går ut og inn, og det er sikkert et krav til akkurat hvor stort det utarealet skal være. Men så er det også gjerne sånn at de som legger om til økologisk produksjon, i Norge i hvert fall, så virker det som at de gjør det fordi de ønsker å ha bedre dyrvelferd selv. Så de ønsker å drive på en annen måte. Så da vil jeg jo... eller i hvert fall fra de jeg kjenner til, så ser det ut som at de fleste legger til rette for veldig store, fine utområder, og har gjerne sånne store områder de kan gå på, og så har de gjerne sånne små hus som de har bygget til dem, så de kan gå inn og legge seg tett sammen der når det blir kaldt. Men likevel det som er interessant, det er å se på disse dyrene som får lov til å gå ut som de vil, og De velger å gå ut selv om det er iskaldt, selv om det er masse snø, så gjør de det. Er ute og sånn på dagtid, og storkoser seg med det. Så man kan se på dyrenes adferd også, at de trenger det. Men det er kjempestor forskjell på svin, og da tenkte jeg det er litt interessant å nevne det i forbindelse med denne Brennpunkt-dokumentaren. Den åpnet øynene til nordmenn for at ikke... produksjonen av svin og nødvendigvis animalsk mat generelt ikke er så tippt opp, at ikke myndighetene har styr på alt, og at ikke regelverket sørger for at det er bra nok. Det var veldig fint å få det frem i lyset, Så vet jeg ikke helt hvor mye det har endret folks kjøpevaner. Vi har noen sånn dipp i forbruksmønsteret. Og så reparerer det seg sakten sikkert. Ikke sant? Og det synes jeg er litt synd da. Og det som også var innmari synd i forbindelse med det, var at når de hadde disse debattene etterkant, og de utfordret bransjen på dette her, og nå må dere rydde opp og sånn. Og så var det ingen som snakket om at det finnes noen veldig mye bedre alternativer der ute. Det er allerede noen bønder som driver kjempebra med tipptopp dyrevelferd, og det er jo da typisk innenfor svin, så er det de økologiske produsentene som har holdt på ganske lenge, og som har... som driver etter helt andre standarder. Det var ingen som snakket om dem. Det var så forbannet urettferdig at man ikke sa det. Du trenger ikke å slutte å kjøpe svin. Kjøp svin fra disse produsentene. Det skulle de virkelig ha sagt, de som da hadde taletid i mediene. Så det synes jeg var utrolig synd. For det er ofte en borderline, ofte skal vi si motivasjon for å gå inn og gjøre det. Det er gjerne fra kanskje de som ideologisk sett, vi kanskje har mindre kjøttspising generelt, eller kanskje ikke kjøttspising i helt tatt. At vi ikke skal drepe dyr for å spise dem. Så det er på en måte en sånn, De aktivisten som går lengst i å avsløre mislihold, de har kanskje de mest ekstreme holdningene også, og vil kanskje ha det så langt at de vil ikke da promotere de som er flinke, men vil kanskje bare prøve å skremme folk bort fra kjøtt generelt. Ja, det kan hende at de som på en måte stod bak dette her, hadde den tilnærmingen, men så var det jo mange andre som hadde litt taletid oppi dette her, som hadde den kunnskapen og som kunne... tatt seg brye med å nevne det da, litt sånn for forbrukerne, ikke sant? For det er jo hele tiden det som blir vanskelig for forbrukerne. Hva i verden skal jeg gjøre som vanlig forbruker når du ikke har inngående kunnskap om dette her? Hva skal jeg velge for noe i butikken, liksom? Det merker jeg hvertfall på mine følgere på Instagram og sånt. De er sånn «Bare fortell meg akkurat hva jeg skal spise!» «Hva skal jeg kjøpe?» Til og med noen som av og til sender melding «Du, jeg står på butikken nå! Skal jeg kjøpe den eller den?» «Gidder du svare litt fort, liksom?» Så det er mange som bare, de vil så gjerne ha den der oppskriften på hva jeg skal kjøpe. Og det skjønner jeg, fordi det er så komplisert. Men det er også fordi at vi har så dårlige systemer. Altså tenk hvis vi kunne hatt en matproduksjon hvor det var sånn at vi faktisk kunne stole på at ting er produsert etter skikkelig høye standarder, og at de som produserer mat til oss virkelig ønsker å lage maten så bra som mulig, og ivaretar liksom alle disse aspektene og sånt. Det hadde jo vært, det er jo en litt sånn utopisk verden kanskje, men jeg tenkte så fint det hadde vært. Etter meg tenker jeg ofte på det her forbruksansvaret. Jeg tror alle er enige at ja, hvis alle hadde gjort dette, så hadde dette her blitt mye bedre. Og Det er den klassiske tanken hvis du stiller deg utenfor noe, Bård sa, tenk hvis alle hadde gjort sånn som deg. Ja, men alle gjør jo ikke sånn som meg. Poenget med det er at er det sånn at Skal man ta småbarnsforeldres travle liv, ta stilling til når du står i handelbutikken, de fleste er ikke flinke til å vite hva de skal gå og kjøpe før de drar i butikken. Skal man være nødt til å gå og stå og ta alle de avgjørelsene i butikken og ha det ansvaret selv? Hvis noe er såpass viktig i samfunnet, bør vi ikke skru regler og... etikk og rammer til den veien sånn at forbrukerne slipper å tenke så mye på om de skal velge mellom dette og dette. Jeg vet ikke om det bryter på en måte sånn at man skal ha et valg å velge mellom det industrielle og det økologiske, men Det at det er lavere pris, er det kanskje det mange forholder seg til, men hvis vi mener at dyrevelferd er veldig viktig, så må vi kanskje dra det i en litt mindre liberal retning. Ikke bare legge alt på forbrukeren. Vi må se at forbrukeren har lyst til å gjøre denne endringen her. Hvis det er et majoritet som mener at dette er en bra ting, at vi slipper fjerde kjøllinger og svin ut, så Hvis du skjønner hva jeg vil gjennom på en måte, at jeg vet ikke om det er å vente på det forbrukebevegelsene og at det forbrukeransvaret skal løse alt. Jeg er ikke usikker på om det er veien å gå. Nei, absolutt ikke. Jeg synes jo at det skal styres ovenfra. Det bør liksom styres politisk og sørge for at det reguleres. Ja, og at vi produserer mat på en måte som gjør at vi varetar alt både dyrvelferd og miljø og helse. Jeg tenker at det er de tre store pilarene på en måte da, hvor matsystemet vårt egentlig er litt ødelagt. eller ikke litt ødelagt, det er helt ødelagt, for vi varetar ikke noen av de aspektene i matproduksjonen. godt nok i hvert fall. Så jeg er helt enig, det burde ikke egentlig være for brukernes ansvar, men problemet er at siden ikke politikere og myndigheter generelt klarer å ivareta det ansvaret, så blir det likevel for brukernes hodepine. Og det er jo selvfølgelig kjempevanskelig å orientere seg, og det krever ganske mye av forbrukeren. Jeg skjønner at det er mange som ikke vil forholde seg til det, Men det er også en del ting man kan gjøre som forbruker for å gjøre det litt enklere. Vi vet jo at når vi får oss nye vaner, så automatiserer vi de etter hvert. Og hvis du først har gjort litt research og funnet ut at den kyllingen er bedre enn den, det produktet er bedre enn det, så trenger du ikke å gjøre den tankejobben hver eneste gang du står i butikken. Og så er det noe med å planlegge litt hva man skal spise. Ikke gå ti over fem med to unger i butikken og tenke hva i all verden skal vi spise i dag? Da går det dårlig, ikke sant? Det funker ikke. Vi må ligge en dag eller to foran. Og storehander litt og har middagsplaner. Unnskyld til alle aleneforeldre og sånt dere har unntatt her, men jeg skjønner ikke foreldre som tar med ungen i butikken. Hva faen? Hvem er det som er sånn? Hvis ikke man må. Jeg har aldri med ungen i butikken. Jeg har kanskje privilegiert at jeg har alltid et sted å sette imens jeg er i butikken, men jeg nekter jo å gå og handle. Det er jo helt grusomt. Det er jo virkelig å utsette seg selv for... Ja, grov pine. Jeg tror for barn, i hvert fall veldig små barn, så er det å gå og rydde i boden, eller skifte dekk, eller gå og handle i butikken. Det er jo hyggelige stunder, da. Det er sånn, yes, det er egen tid. Jeg kan dra og handle en time. Ja, det er jo litt sånn kvalitetslig, og ikke gå i rørstiden, selvfølgelig, og gå og presse rundt. Jeg ser når de har med seg unge i butikken, og så ser jeg på en måte alle impulskjøpene som blir gjort, også at barna driver og drar ting opp i butikken. og skal ha godteri på enden og sånt. Det er helt sjansløst, men det er det som skjer hvis man hver dag skal handle litt på impuls og bestemme middagen når man står i butikken, på vei hjem fra barnehagen. Det er jo det man ikke må gjøre. Man må jo storehandle, eller få levert maten hjem, eller et eller annet sånt, og bruke litt tid på å planlegge litt. Det som også er gul med det, er at da kan du jo planlegge sånn at du kan For eksempel, la oss si du langsteker en kylling, som du snakket om i sted, som jeg er veldig fan av også. Det er jo også veldig ofte. Det er jo helt fantastisk godt. Og så spiser man den ene dagen med ris og grønnsaker til, og så neste dag kan man lage kyllingsuppe, og så kan man putte restene i kyllingsalater til lunsj. Musikk i mine ører. Ja, ikke sant? Men det som skjer er at du får ut, da får du spist hele dyret. Ja. Og så har du, du får på en måte mye gratis da, at du har igjen dette kyllingkjøttet som du slipper å skaffe deg i form av kyllingfilet og sånne ting. Så det å jobbe inn og automatisere sånne vaner også, så får man så utrolig mye gratis da. Men det er en helt annen måte å planlegge kostholdet sitt på. Hvordan legger du opp ukassånd da? Har du hele mandag til søndag-menyen klar og handler inn en gang og sånn, eller hva? Jeg handler ganske mye stort. Jeg handler mye av gangen, og handler på reko, og får levert hjem. Ganske mye, men jeg må selvfølgelig småhandle litt innimellom også når man går tom for ditt og datt. Men jeg har gjort dette så mange år nå, så nå går det litt på automatikk. Jeg trenger ikke å tenke på det lenger, egentlig. Jeg vet hva jeg har i fryseren, og jeg vet hva som trengs å brukes opp, og så orienterer jeg meg litt etter det også. Det er ikke sånn at jeg står i butikken og tenker «Hva er det jeg har lyst på i dag?» Det er litt sånn «Hva er det vi har i denne grønnsakskuffen her nå?» «Hva er det som må brukes opp nå?» lage et eller annet ut fra det på en måte, og supplere med andre ting. Er du også sånn som meg at du synes et tomt kjøleskap er ganske vakkert? Ja, altså hvis det er spist tomt da, ikke at det står tomt, men at det på en måte er sånn at når du faktisk har presset ut en middag til av et tomt kjøleskap, det er... Ja, det er ganske tilfredsstillende følelse, egentlig. Det synes jeg også. Eller at man uansett, hvis det er lite ting da, og likevel så er det sånn, ja, men det kan jeg lage av det, og uansett... Hvor lite det er så kan man klare å lage, det er liksom der en kokesuppe på en spiker nesten greie. Så ja, det er litt tilfølgelig det. Jeg tenker jo sånn, jeg kjøper jo inn som sagt enorme mengder med kjøtt av han ene, han er biffpimpen min på Vestlandet. Og da er det sånn, og det er ikke, når vi kommer sikkert til det senere her, det med junk food og fast food, altså det finnes jo ikke for det første noe raskere og bedre enn en biff når du kommer som fans. Og det er en sånn rescue middag for meg når jeg kommer hjem for eksempel fra de podcastene her, familien har kanskje spist noe, så er det liksom biff. Og jeg spiser kanskje en liten dusk med brokkoli ved siden av det, men det er jo for meg mye bedre enn å prøve å lage eller ta noe ferdig ultraprosessert mat, noe sånn flossenmat eller noe sånt. Det synes jeg på en måte er uendelig mye bedre alternativ. Ja, absolutt. Og nå har det jo kommet en del fine ferdig som du bruker også, som er liksom 99% kjøtt eller 98% kjøtt. Hva er de siste prosentene? Salt? Ja, det er salt. Er det det? Altså er det ikke 1% salt? Jo, det kan faktisk nesten være det. Det kan vel være 1-2% salt i de, og så er det litt krydder også. Men nei, de er ikke tilsatt noe annet, så det må nesten være det, men det kan være at det er liksom 98,1% kjøtt da, og så har de bare, ja. Men Men de er faktisk kjempebra, sånne type burgerer. De spiser jeg en del av. Men jeg er litt lat på det, for jeg innbyr meg at det er jo ikke noe forskjell fra karbonade-deg til de burgerene. Jeg nekter å tro at de burgerene har noe bedre kjøtt enn den kliniske karbonaden. Nei, nei, men da slipper du å stå og klisse med det da, hvis du ikke liker det. Så er de ferdige å forme, da bare slenge dem i panna. Men vet du hva slags kjøtt som de bruker? Nei, det er jo noe av det som holder meg litt igjen for å bruke dem for mye, for vi vet jo om opprinnelsen, jeg kjøper ikke hvis ikke det står noe på det, men det er jo ikke økologisk for eksempel, så da vet jeg jo ikke hvordan den dyrevelferden har vært. Men det er noe med å... roe seg litt ned med at man kan ikke krysse seg i alle disse rutene hele tiden. Det er noe av det jeg har formidlet mye om, at vi har disse tre grunnpillarene, helsemiljø og dyrevelferd. Jeg klarer ikke alltid krysse seg i alle de tre rutene. Jeg kjøper ikke noe som ikke krysser seg i noen av dem. Helse, miljø og dyrevelferd. Det er de tre kriteriene jeg vurderer maten etter når jeg handler eller spiser ute eller hva som helst. Når kjøpte du sist noe som ikke krysset alle boksene? Nei, det har jeg gjort nylig. For eksempel disse burgerne. Jeg vet jo ikke om de krysser av i dyrevelferd, så jeg kan ikke være helt sikker på det. Det krysser litt på helse da, for det er ikke så alt. Nei, det er jo rent kjøtt, så det er jo helt supert sånn sett. Så, ja. Nått. En gateburger eller en kebab eller noe? Nei, det driver jeg ikke med lenger. Hvis jeg skulle slumpet å gå på byen, som jeg har sluttet å gjøre for lenge siden, men hvis jeg skulle gjøre det, så hadde jeg ikke spist noe. For da er det jo bare skit å få tak i, så da hadde jeg fastet. Ja, det er jeg helt enig med deg. Jeg spiser ikke noe. Hvis det bare er... søppel å få tak i, så har jeg ikke noe problem med å bare si at ja, men da venter jeg til jeg får tak i ordentlig mat før jeg spiser den. Jeg har blitt kurert for den søppelspising jeg dreier med 20-årene. Jeg savner ikke, og det er på en måte at det med ett unntak, og det tror jeg på grunn av rett og slett, og det tror jeg mange kan relatere til på grunn av barndommen, at det er ikke sannsynligvis en veldig god middag eller det smaker veldig godt, men det er et eller annet når du har vokst opp med det. Det er to ting faktisk. det ene er jo grandiosa, det er fint man kan spise en gang i året, og synes fortsatt at det er godt. Og det andre er, husker du de hermetiske kyllingbollene fra Trondheims på sånn hermetikk på 80- og 90-tallet? Det er et maksiboller. Åja, det er sånn langt bak i ukommelsen. Mamma og pappa spiser det ennå. Og det er sånn der det ligger en sånn kyllingsaus, det kunne jeg spise masse av hva barn. Smakte fantastisk. Og det har jeg prøvd å spise på i voksen alder. Smakte helt jævlig. Ja. Det får jeg ikke til lenger. Så de krysser i hvert fall ikke opp på noen av voksne her. Nei, men det er jo noe med det med å ha endret perspektivet sitt på mat. Det gjør jo at jeg for eksempel lenger, jeg har ikke lyst på den dårlige maten. Nei, Jeg har ikke lyst til å spise McDonalds, det bare byr meg imot. Det stinker av den der frityren deres, og de der pommes frites smaker forferdelig. Hvis man virkelig kjenner etter på smaken, så smaker det jo bare ikke godt. Og da kan jeg heller gå sulten. Jeg vet ikke om du kjenner til, nå pensler vi litt over på et annet tema, med ultraprosessert mat og sånn. Men... Det er en engelsk lege som heter Chris Van Talleken, og broren hans som heter Sand. Jeg vet ikke om du kjenner til det, de har en sånn liten podcast-serie som de har laget, som handler om dette med ultraprosessert mat, og hvor han Altså utgangspunktet var at han, Chris, han gjorde et eksperiment på seg selv, hvor han skulle spise bare ultraprosessuelt mat en måned, var det vel? Og se hvordan han reagerte på det da. En måned? Det er lenge. Jeg mener, eller var det 80%? Var det kanskje? Jeg tror det var 80%, for det er på en måte liksom den... det høyeste generelle inntaket man måler i befolkningen i Storbritannia, for han er brittisk. Han er for øvrig lege. Så han tenkte liksom, ja, da skal jeg gjøre det som et eksperiment på meg selv, og så se hva som skjer. Og det er jo mye å si om det, og det er Han gikk jo mye opp i vekt, 7 kilo eller noe sånt, men det var også veldig mye annet. Han mistet potensen, han begynte å sove dårlig, jeg tror han begynte å føle seg litt nedstemt eller halvdeprimert. Alle biokjemiske prøver gikk helt i feil retning. Det skjedde veldig mye på de 30 dagene. Men etter det så ble han ekstremt oppmerksom på dette her med den skadelige effekten av den type mat. Han har gjort veldig mye for å øke bevisstheten om det i Storbritannia. Og så har han også en bror som også er lege, som var ganske overvektig og veldig til bare spise ultraprosessert mat. Så han skulle gjøre et litt eksperiment og prøve å få broren sin til å våkne opp litt. Men i stedet for å peke finger og si at du må ikke spise denne maten her, så sa han at du skal spise bare det, eller jeg husker ikke om det var bare det, men om det var i hvert fall veldig mye av det, men du skal spise det med masse oppmerksomt nærvær. Du skal sette deg ned, du skal virkelig smake på denne maten, du skal... tygge godt, kjenne etter hvert eneste måltid, og samtidig som han også lærte mye om denne typen mat, hva slags effekten har, og han også, det er litt sånn spoiler alert, men han endte jo opp med å kjenne at dette her er jo ikke godt. I stedet for å bare sluke maten som han var vant til, for den type mat oppfødder egentlig til det, at du liksom bare... gaffler det i deg og sender det ned nesten uten tygging og uten bearbeiding av maten. Sånn, sånn at han virkelig smakte på det. Det bøy han imot etter hvert. Han fikk skikkelig avsmakk. Og den samme følelsen har jeg for en del sånn junk, eller også hvis jeg da skulle spise mat som jeg vet, for eksempel, hvor jeg egentlig kan vite at dette her er skikkelig dårlig dyrevelferd. Jeg orker nesten ikke å spise sånn industrikylling. Så det hender jeg lukker øynene hvis jeg er på restaurant, for jeg kan liksom ikke alltid, hvis du er på indisk restaurant, så kan du liksom ikke, hvor kommer den kyllingfiléen herfra? Altså det funker ikke, man må av og til bare... akseptere at sånn er det. Men ellers da, jeg vil heller ikke kaste det, men spise det. Kjøllingvinger og kjøllingklubber, det går også på en måte, der er vel stort sett industriell kjøllingsbruksel, det er det ikke veldig gitt? Jo, hvis du kjøper sånne, jeg er ferdig, men da kan du kjøpe Englamark sine for eksempel, eller noen av de økologiske produsentene, de har også rå kjøllingvinger. Mhm. Og så kan du krydde dem selv med paprika, salt og pepper og sånn, og stekke i ånden så de blir skikkelig crispy og deilige, og det gjør jeg hjemme og da går barna helt bananas. De bare frotser kyllingvinger, synes det er helt fantastisk. Barn elsker det greiene, men jeg har kjørt ladeskapsmetoden litt der mot mitt eget prinsipp som jeg sa i sted her med kylling og sånt, men de elsker jo også det. Rett fra varmdisken da. toppen av landskapet, drukna i fett, brenner av det. Men de elsker det jo, de blir jo mett på tre stykker, så står jeg og gnafser opp resten. Men det var en veldig bra metode for øvrig, det der med psykologisk sett, i stedet for ikke spise dette, spise mer av det. Og jeg har jo alltid sånn der, når vi er i store selskap, og det må vi komme tilbake til, det her med junkfood-kultur. Det kan vi egentlig gå videre på nå. Så, så forteller jeg alltid ungene, skal du ønske at vi kunne ha det sånn her hver dag, at vi har kake og boller og bursdag, kjøre en sånn bursdagshistorie, med en gutt som på en måte har bursdag hver dag, våkner opp til bursdag hver eneste dag, så forteller jeg dem hvor lei han blir, både av gaver og kake, og spiser det samme hver eneste dag, så skjønner du at du blir så trutt kvalm. Så det er liksom samme ideen, at i stedet for å si at du ikke skal spise det her, så bare se for deg at du bare spiser det her, og hva det resulterer i. Du mister også gleden av når det kommer til søtsaker, at hvis du spiser for ofte så mister du gleden av det. Selvfølgelig, og det er jo det som skal være det, det skal være en litt sånn utsegelse. Så Vi har prøvd å slutte å snakke om det med sunt og usunt, og heller snakke om hvor ofte man kan spise ting. Hva kan man spise hver dag, og hva kan man spise en gang i uka, og hva kan man spise en gang i måneden, og hvis man holder seg til sånne ting. Barna elsker jo å gå på hamburgerrestaurant og spise hamburger og bonfrit og drikke milkshake eller brus. De får jo aldri sånne ting vanligvis. eller hamburger kunne de godt fått, men det var ikke brus og sånne ting til hverdags. Og det tenker jeg er sånn, det kan man gjøre en gang i måneden, kanskje. Og da bevarer man jo den gleden ved å gjøre det da. Og så det samme, vi har lørdagsgått hjemme hos oss, da får de godteri på lørdager. Og da synes jeg det er helt fantastisk. Og det er en begivenhet som de gleder seg til. Men det hadde jo ikke vært det hvis jeg hadde spist det hver dag. Og selvfølgelig så kunne jeg ikke la dem gjøre det heller. Men sånn er andre årsaker liksom. Men det er jo noe med... Ja, å bevare det som en slags unntakt, som jeg tenker at vi har mistet veldig mye i matkulturen nå. Jeg føler at matkulturen i Norge er litt sånn full kollaps, egentlig. Ja, hvordan da? Nei, det er utrolig mye junk godterier og is og sånn. Nå hører det seg ut som en sånn moralistisk tante Sofie liksom, men det er jo det som faktisk er realiteten da, hvis man ser rundt det er liksom, skolematen er mellombare sjokolademelt liksom, altså hva er greia, hvorfor synes vi at det er bra nok for barna våre, og på sommeren så er det fri flyt av is, mange is om dagen Nå flyttet vi fra Torshavet til Nesodden for et eller annet år siden, der vi bodde i en kjempekoselig bygård på Torshavet, med en fint indre gårdsrom. Der kunne ungene gå fra oppgang til oppgang. Hver oppgang stod den voksne og delte ut is, bare fordi det er sommer. Det kunne være mange is om dagen, fordi denne isen er så billig, at det er ingen begrensninger på det. Så har man kanskje med den... prisreduksjonen og en sånn veldig økende kulturell aksept for junk, så har man liksom gjort det til en hverdagslig greie at man skal gjøre det, og så er det ingen som tenker på det at for et barn, for et lite barn for eksempel da Å spise én is, det er jo som en voksen mann spiser fire is. Så tenkte jeg at en voksen mann gikk fra oppgang til oppgang og spiste fire is hvert sted, så endte opp med 16 is på en ettermiddag. Kjenner jeg hver av de. Ja, du gjør kanskje det. Men man kan jo tenke seg hvordan helse de får etter hvert, ikke sant? Så det er noe med å tro at, vi har gått oss inn i en slags kultur hvor vi tenker at det er snilt da. Det er snilt å gi helse, elendig mat til barn. Så mye som mulig nesten. Og man konkurrerer i det også, og det er det som irriterer dritten min. Hvem skal vinne gunsten til barna gjennom godteri? Du ser svige foreldre når du er på besøk hos besteforeldre. Spesielt på bygd, så kommer du på besøk hos noen du ikke har sett på lenge, kommer du... imponerende tempo. Froskning, kake, sjokolade, freie, kaffe, alt bare blopp. Sånn har det alltid bare vært. Det greiene der, så ser du også bare sånne småbarnskretser rundt omkring, hvor sikkert alle opplever at det kommer en eller annen voksen med en boks med is, som har vært på butikken, og bare deler ut. Og spør ikke fordelen. Nei, spør ikke fordelen, og før middag og ungene. Som om det er et problem. Hvis man da sier noe på det, så blir man jo stemplet som en sånn hysterisk helsenase, liksom. Og det... synes vi er, ja, det har bare skjedd en så utrolig kulturell endring der, så vi er nødt til å reversere. Og så skulle jeg ønske at voksne skjønner det at det å være snill med barn er jo faktisk å gjøre ting med dem. Tenk om man kunne sette i gang en morsom lek i stedet for da, i stedet for å komme trekkende med en is. Og det verste er at de faktisk ofte trekker dem til og med ut av leken. Ja. Jeg blir helt himmelfanen. Jeg skjønner ikke at de ikke ser det selv. Jeg er helt like der, og jeg har følt meg så inn. Jeg begynte på en måte å gi mer og mer fan i det, men det er ikke så gøy å bryte ut i en sånn god stemning i en bursdag med sånn hei. Hun skal ikke ha det. Nei, ikke sant? Nei, nå holder det. Nå holder det. Da et stykke til, og så blir det sånn, men herregud, det er jo... Det er det morsomme, det er sånn, jeg har med moren min og kona diskutert det her hundre ganger. Så er det sånn, motargumentet da, er jo sånn, men det er jo... Bare i dag. Nei, men det er jo, fyll inn, altså... sommer, jul, bursdag, helg, fredag, lørdag. Hva skal jeg si til det? Det er fredag og lørdag, jeg vet jo det. Er det et argument? Problemet er at du begynner å summere opp alle de hendelsene, og så er det plutselig hverdagskostholdet til barnet ditt består i veldig stor grad av junk. Og det... Ja, jeg klarer ikke å se på det i hvert fall. Og jeg klarer ikke helt å se på at det skjer for andre barn heller. Jeg klarer heller ikke helt å se på den der endringen i kosthold som skjer generelt for barna og hva slags konsekvenser det har da. Det er så mange ting vi kan prate om. Jeg har jo hundre case. Jeg fikk det sikkert døgnet her. Det er ting jeg fikk ganske bra rulings på på Instagram eller TikTok. Det var min oppdagelse av de her fruktposen i butikken da vi hadde spebarn og i sportsvognet et-to år. Den her fruktposen tenker jeg, for et genialt brandet produkt. Her er det frukt konsentrert ned i en gugge, så de bare kan suge i seg. Fantastisk! Her er det, da slipper de å knaske frukten. Foreldrene er happy, barnet er happy. Jeg kan vise de andre foreldrene at jeg gir dem frukt og ikke godteri, men så er det jo bare sukker i denne greina. Det er bare sukker. Det er et problem med hva vi definerer som sukker. Så da er vi tilbake på myndighetene og hvordan man reglerer sånne ting, og at vi har ikke greid å lage et system hvor faktisk det som egentlig er tilsatt sukker blir merket som tilsatt sukker. Hadde det stått det, så burde det egentlig stått en advarsel på de sånne warning, høyt sukkerinnhold. Fordi det har akkurat samme konsekvensene som høyt sukkerinnhold ellers. Skadet tenner dere, sa det ene med det andre, som en hel frukt ikke ville gjort da. og påvirker dem på mange andre forskjellige måter. Men det er veldig interessant med de der klemmeposene. Det heter klemmeposer. Jeg husker ikke helt når det kom, men når det kom så var det en sånn Det virket usynelatende som en bra greie, og jeg gikk rett fem på selv. Jeg hadde på en måte ikke det perspektivet da. Jeg var mindre kritisk både til industrien og til at jeg ikke hadde det der perspektivet på hel mat som jeg har fått etter hvert, som jeg har lært meg etter hvert er det som er den viktige måten å vurdere maten på. Jeg fikk to tette barn, så jeg var hjemme med begge to samtidig. for da bodde vi i USA og det var så himla dyrt med barnehage så da ble jeg liksom værne hjemme med barna og da var det litt sånn redningen disse reklameposene Fikk det levert på døra i store mengder og bare, her, vær så god, du fikk den i vogna når vi skulle... Jeg trengte en avledning da, ikke sant? Et eller annet... Eller bare skulle spise litt. Og så har jeg jo skjønt etter hvert at de er jo helt håpløse, disse klemposene. For det første så er det jo... Det er jo ikke noen matstruktur der, og det er jo det vi egentlig trenger da. Når vi skal spise mat så trenger vi en sånn intakt struktur på maten, fordi det er den som... I varetallet er det samspillet mellom maten og kroppen og mikrobiotene som skal skje, som starter i munnen med tygging og med spytt. Det er veldig mange avanserte samspill som skal starte med at vi faktisk spiser hel mat, og som fortsetter gjennom hele fordøyelsen. Her spryter man jo bare en sånn ferdig nedkokt gugg ned i halsen omtrent, uten noe tygging, uten ordentlig smaking. De lærer seg jo ikke å spise, de lærer seg ikke å tygge, de lærer seg ikke å kjenne på smaker, de lærer seg ikke å håndtere mat i munnen, det er jo noe av læringen med å spise som barn skal gjøre. Og Og så er det jo veldig dårlig ernæringsmissikalitet. Det er jo bare sånn innkokt sukker. Og så til slutt så er det dette forferdelige miljøaspekten, altså hva er det for noe liksom? Å spise frukt og grønt, eller mest frukt da, fra en sånn plastpose som skal ha restavfallet, i stedet for at du kan faktisk spise den som en råvare. Ja, det er det helt sprøtt. Og så er det dyrere også, ikke sant? To litt gjennomstittelig bevisste matopptatte som går og leser på næringshållet butikker som oss to, liker vel greia å gå på en sånn smell. Sier jo også om den småbarnstilværelsen, at man går i en sånn i en stresset modus, eller bare sånn, man setter seg ikke inn i alt, og at et lurt brand av produkt som dette, det gir mening at dette her kan være bra for barnet mitt, frukt og så videre. Men kan du forklare, for det er litt vanskelig å... Å forklare det til bekjente, for eksempel som alltid sånn, er det smart, og jeg vet bare at smuder er ingen god idé, apelsinjus er ingen god idé, spis en apelsin og spis frukten i stedet for smuden og jusen. Men hvorfor det? Ja, vi kan jo rangere dem litt da, tenker jeg. Det absolutt beste er jo helt frukt og grønt. Mhm. Og så kan vi komme litt tilbake til hvorfor. Og så har du nest best, er en smoothie som du bare har kjørt litt sånn grovt. Og jo mer du kjører den smoothien, jo mindre bra blir den på en måte. Og så til slutt har du jusen, som er det dårligste alternativet. Tenker jeg, hvis du rangerer det sånn. Og så er det jo ikke sånn at man ikke kan spise og drikke noe av dette her, men det er noe med å tenke på... hva er det jeg spiser mest av? Og være litt bevisst. For meg virker det som om en del mennesker tror at smoothie er sunnere enn frukt og grønt. Hvis jeg lager meg en smoothie, så er det en slags magisk potion som jeg kan drikke på morgenen, og så eksploderer jeg i helse. Ja. Det tror jeg mange er sånn der og står og bare ser på soloppgangen med den smuden og bare «Å fy faen, jeg er helse!» Jeg har ikke sant, jeg er helse tvers igjen, og bare kjenner i hver eneste celle hvordan dette her er tipptopp, og så hadde det egentlig vært bedre å ta et par håndfuller med noe frukt og bær, da er det grønt å spise det. Men det er klart, placeboeffekten er ganske sterk, så hvis du virkelig kjenner på hvor godt dette gjør for kroppen, så for all del, bruk litt smoothie. Jeg bruker det også selv, bruker det til barna og sånn. Det er bedre med smoothie enn ikke noe frukt og grønt, hvis det er alternativet. Og så bruker du for eksempel til å lage is. Vi fryser i sånne små isformer, da er det hverdagsis. Kan jeg ta en smoothie i is? Ja, vær så god, ta det, det er helt greit. Ungene har gjennomskruet det der, de vil ikke ha det lenger. Ja. Vi ligger nede i frysen. Vi gjør det, det forsvinner oss. Men greia da, da må vi snakke litt om dette med fordøyelsen, om hvordan vi behandler mat og sånn. Så er vi tilbake på det jeg nevnte litt i sted, det med tygging og sånn. For når vi spiser så starter vi et veldig komplekst samspill mellom maten og det jeg kaller for fordøyelsesfloraen vår, altså mikrobiotaen, alle bakteriene og alle mikroorganismene som lever i hele fordøyelsesystemet vår, til det starter munnen, ikke sant? Det er masse, masse av dem i munnen, og så går det gjennom hele fordøyelsesystemet. Så det er liksom maten, og så er det mikrobiotaen, Og så er det fysiologien vår, som er kroppen. Og disse samspiller på en veldig fascinerende måte, som de fleste av oss ikke har lært en dritt om, for å si det rett ut. Og som også faktisk veldig mange som har studert ernæring, ikke skjønner bæra nesten. Fordi at vi har for eksempel lært veldig mye om denne fysiologien, og så har vi lært nada null og niks om maten. Altså de som har studert tradisjonell ernæringsfysiologi kan veldig litt om mat og råer. Unnskyld meg, alle dere som hører på blir sikkert litt irritert på meg for at jeg sier det, men det er sant. Og så har man jo lært veldig lite om denne mikrobiota, for det er jo heller ikke bakt ordentlig godt inn i denne forståelsen, så vi mangler to veldig vesentlige deler av dette samspillet når vi underviser for eksempel om ernæring. Så dette starter med tyggingen. Så nå er det det første vi gjør, når vi får mat inn i munnen, så skal vi da, med mindre vi stopper i en klemmepose, så skal vi tygge denne maten. Og det vi gjør da, er at vi begynner å knuse maten, vi begynner å knuse disse cellene, for mat består jo av celler, plantaceller eller dyreceller. Og det gjør vi jo for å frigjøre næringsinnholdet i disse cellene. Og så skiller vi ut spytt, Og i det spyttet er det veldig mange forskjellige stoffer. Det er blant annet noen enzymer, så altså spesialproteiner som begynner å bryte ned maten, slik at vi etter hvert kan ta dem opp, ta opp de enkle beståndelene. Men vi skiller også ut bakteriedrepende stoffer, for eksempel, fra spyttet, og også fra slimhinnene inne i munnen. Og det de gjør er at de skal sørge for at ikke bakterieveksten tar av. Vi skal ha denne maten, men vi har så masse bakterier i munnen, så vi må regulere den bakterieveksten i munnen. Og det har jo noe å si for både hva er det som bor i munnene våre av bakterier. Det har noe å si i munnen, men det har også noe å si for resten av fordøyelsene, for det følger på en måte med nedover i fordøyelsesystemet. Det er mange som spør, men næringsinnholdet, hvordan kan næringsinnholdet forsvinne hvis man knuser maten før den kommer til? I munnen? Nei, det forsvinner jo ikke. Noe av det kan forsvinne i en omfattende varmebehandling, så kan du knekke litt vitaminer og sånn. Men mye av det vil jo være intakt. Det vil være der likevel, det er bare å endre form. Fordi hvis du har purert frukt for eksempel, så har du knust alle disse cellene. Mens hvis du tygger en hel matbit, så er de cellene mye mer intakt. Og så tror man kanskje at man tygger jo maten helt i stykket, men man gjør ikke det. Faktisk en masterstudent fra NMBU som har sjekket dette her med å tygge og spytte ut maten og mikroskopere den. Det er kjempeinteressant. Da var det blant annet noen bilder fra banan. Når du har tygd banan og er klar til å svelge den, så er 80% av disse cellene fortsatt hele. Så det er veldig mye av det næringsinnover som ikke har kommet ut i munnen, og som da ikke er tilgjengelig for bakterier, og andre mikrobler, om vi kan kalle det bakterier for enkelhetsskyld. Mens hvis bananen da var en industri kokt og most, så ville alt vært tilgjengelig, så da kan du få mye mer bakterievest i munnen, pluss at du da får ikke den tyggingen, så får du ikke frigjort spytte, så får du ikke frigjort disse bakteriehemmende stoffene. Så da starter det allerede, da er det litt sånn bakteriefest i kjeften, som tilrettelegger for karies og andre typer sånne, altså tannråter da, og andre typer sånne problemer i munnen, men så påvirker det også da det som går videre ned i fordøyelsen. Og da fortsetter på en måte denne prosessen videre nedover i fordøyelsesystemet, og så har vi mye av de samme systemene i tarmen. Vi har for eksempel, der skiller vi også ut slike bakteriehemmende stoffer, og der pågår det på en måte en slags sånn kapp, kappløp mellom menneske og mikrobe, hvor kroppen skal optimalisere opptaket av næring, og så skal vi holde bakterieveksten nede. For denne bakterieveksten skal ikke pågå i tyntarmen. Så vi har systemer for det. Men det krever egentlig at maten er intakt, at strukturen er i takt. Hvis ikke så ødelegger vi disse finjusterte systemene. Det gir mening. Jo mer prosessert maten er, jo mindre kontroll får disse systemene over det vi tar inn. Ja, ja. Så du ødelegger på en måte dette naturlige samspillet som har blitt til gjennom millioner av år med evolusjon, ikke sant? Så har man laget et sånt veldig sofistikert system som sørger for at mennesket kan sameksistere med så mye mikrober uten at det blir en trussel for oss, og at vi også kan dra nytte av dem. Ja. Fordi at når matrestene til slutt kommer ned i tyktarmen, så har vi jo nytte av disse bakteriene. For da hjelper de oss å hente ut restene av energi og produserer en del nyttige forbindelser og sånn der. Hvordan er det å spise rått kjøtt da? Også vel... Vi må jo ha gjort det i noen gode generasjoner historisk sett før vi lærte oss å temme illen, for å si det sånn, og så lære oss kokekunsten og sånt, og så er det. Er det noen fordeler med å spise rått egg, rått kjøtt, sånne ting? Nei, jeg ville egentlig ikke si det. Hvis ikke det er fordi du synes det er fantastisk godt med rått kjøtt, så kan du godt spise litt biff tartar, liksom. Men Du får bedre næringsopptak fra varmebehandlet mat. Det er noe av grunnen til at vi mennesker har utviklet oss sånn som vi har gjort også. Når vi temmet illen, så tilrettelaget vi for et mye mer effektivt og bra næringsopptak, som gjorde at vi igjen frigjorde tid til å gjøre andre ting, fordi vi kunne få veldig god ernæring ut av mindre mat egentlig da. Ja. Så det er ikke noen fordel, mener jeg. Og så er det jo selvfølgelig en matrygghetsgreie der også. Hvis man spiser veldig mye rått kjøtt, så må man i hvert fall sørge for at det er veldig ferskt, det er veldig god kvalitet, at man vet hva man holder på med. Så jeg vil ikke anbefale det. Også rått egg er jo ikke å anbefale. Godt spiser eggeplommer rå, men rå eggevitte er ikke bra. For den inneholder et stoff som som hemmer opptaket av et B-vitamin som heter biotin. Og det vet man jo ikke helt hvorfor det er sånn, men det kan godt hende at det også er sånn evolusjon som har skjedd for at ikke egg skal være alt for attraktivt for råvdyr. At råvdyr liksom ikke vil spise veldig, veldig mye egg, for da blir de syke av det. Så det er noe som heter eggbite syndrom, så hvis man da spiser veldig mye eggevitte og tenker at det er rå eggevitte, for man tenker liksom at dette er rått, og dette er sikkert livskraften selv, liksom. Jeg tror mange menn tenker det. Ja, for jeg har jo hørt om en del som putter rå egg i smoothie, og jeg har også fått spørsmål noen ganger, altså er rå egg bedre enn kokte egg, liksom? De føler liksom at å, rått, det må være bra. Det er ikke så bra. Så ikke spise eggevitten rå. For det er jo sånn, jeg mener helt tilbake til å begynne å trene på styrkestudiet sånn at rått egg, det var sånn skvittet forbedre sædkvaliteten og sånn. Men det er vel da... Nei, det tror jeg ikke, for hvis du begynner å få biotinmangel, så får du ikke noe bedre sædkvalitet. Det kan jeg si uten å ha gjort ordentlig god research på det. Det tror jeg kan være såpass eplekjekk. Det er vel sånn bodybuilder, at sverger til bodybuilder, de som trener mye... sett dunkene på på råegg. Det er vel kanskje de? Ja, men da har de jo ikke gjort noe research på det, ikke sant? Det er basert på en antagelse, at det vil være bedre med råegg enn kokt eller stekt eller pojert eller et eller annet, en eller annen form hvor de faktisk smaker godt også, for det smaker jo ikke noe godt med altså rå eggevitte smaker jo dritt. Aldri prøvde jeg faktisk, eller det nærmeste nei, jeg har ikke smakt det. Det har jeg faktisk ikke gjort. Rå eggeplomme har jeg smakt mange ganger, men... Ja, det smaker jo ok, men det er ikke noen problem da, for den inneholder ikke dette stoffet som heter abidin heter det, som er hemmere vitaminopptaket. Kjenner du han tog godt oss med å være her flere ganger? Eller hørte han, så satt han? Nei, en veldig, meget original type. Han er eneste jeg kommer på som dundrer ned fire-fem egg og en banan ned i smoothie-maskinen sin og kjører på. Ja, råegg. Ja, da må du ringe han og si at han må slutte med det. Skal jeg love meg at jeg ikke har å slutte med? Det er mannen som står ved sin prinsippe, for å si det sånn. Så det er hans pausemat når han har plantet trær, faktisk. Ja. Jeg hadde heller spist de eggene, jeg hadde hardkokt de også spist de, i stedet for. Jeg tror ikke jeg har tid til dette der. Hvis du ikke har tid til å hardkoke noen egg, da har du ikke tid til, ja, da vet jeg ikke hva du har tid til. Men vi kan komme tilbake til dette med fordelsesystem og sånt, rundt fasting. Ja, for det er mye interessant i forbindelse med det. Så jeg tenkte å rappe opp den junk food-delen, det var jo en annen ting, og det er helt enkelt denne kulturen som jeg må bare få nevnt, for det er sånn, til fordel til kanskje fremtidige foreldre og generasjoner. For jeg hadde jo unger i barnehagen. Og det her har faktisk korona gjort at folk har glemt det litt, men hver jævla gang det skjer noe på en skole eller en barnehage, så er det kaker. Og det er på arbeidsplasser også. Hvis du har greid å nå tusen subscriber på Instagram-kanalen din, så er det kake. Har du bursdag i går? Ja, kake. Har du syklet til jobben? Kake. Det er kake hele jævla tida. For alt skal feires da, suksess og sånt. Eller bare man skal ha et møte, så skal det være noe kjeks på bordet. For må man det? Må man sitte og putte et eller annet i seg mellom frokost og lunsj, bare fordi man har et møte? Ja. Det skjønner jeg helt. Det er jo helt konkret i den barnehagebiten, hvor du husker å få ekstremt mye kaker hele tiden. Det er så hyggelig at vi samles over mat. Det gjør man i alle kulturer og alle steder i verden, å samles rundt mat. Men må vi samles rundt ferdigboller, ferdigkake og sånne store... langpannekaker. Foreldre er så stresset at de lager ikke det greiene. Det er skjærleire på gårde. Det er posevarianter. Det er bare alle lager sitt. Jeg hadde ikke vært ordentlig med en suppe, eller en gryte. Nå er jeg i kipet. Jeg er helt med på å være den kipet. Det er noen som må være litt den kipet. Dette er jo en det du nevner der, jeg vet ikke hvor mange hjertesukker jeg har fått. Jeg vet ikke hvor mange henvendelser jeg har fått. Jeg kjenner jo utrolig mange andre som også får sånne henvendelser. Det er sånn, hva skal vi gjøre med den kulturen der? Hva kan jeg gjøre med det? Jeg orker ikke å se på det. Og Og det som også er veldig problematisk, det er jo ikke barna som driver frem dette her. Det er jo ikke sånn at barna liksom, ja, jeg er bursdag, hva slags kake skal jeg få? At de kommer med det i barnehagen. Vi kondisjonerer jo barna til å tenke at den eneste måten å ha det hyggelig på er å spise noe junk. Og det... Det er jo et kjempeproblem i seg selv, at man kondisjonerer seg sånn. Det er sånn, ja, jeg kan ikke ha det hyggeligere hvis ikke jeg spiser et eller annet søtt. Hva må si, nå skal vi feire bursdag. Hvilken lek synes du er morsom? Finne på et eller annet sånn. Hva slags aktivitet synes dette barnet er kjempegøy å gjøre? Ja, da gjør vi alle sammen det denne dagen. Og så blir det en kvalitetsstund, i stedet for å alltid måtte knytte alt til mat. så det er jo, ja, det er et kjempeproblem, og det er det med de voksne, og det er altså så mange som peker på det, at det er gjerne de barnehageansatte, ikke sant, de kan jo enten være kjempeflinke i den retningen og si at, ja, men her i den barnehagen her, så har vi frukt til bursdag, eller vi har smoothie da, ikke sant, og kan det være en slags sånn litt sånn belønning? For de fleste barn liker jo det, og så kan de få lov til å bestemme hva som skal være oppe i den smoothie, så kan de få lov til å være med å lage noe, ikke sant, en del barnehager barnehageansatte har skjønt den greia der, og så gjør de det, og har en bevisst holdning til det, og ikke bruker kake til bursdag eller andre sånne ting. Men så har du da noen barnehageansatte eller bestyrere og sånn, som har en veldig innebygd følelse at når det er bursdag, så må barna få kake. Og så tror jeg det egentlig handler om dem selv. Det er de som vil ha kake. Eller de vil gi barna kake. Jeg vil være den som gir disse barna kake og ser at de blir glad. Det handler om mine egne behov, eller deres egne behov. Og de blir jo utrolig... Provosert. Hvis det da kommer foreldre og foreslår at kan vi ikke gjøre noe annet til bursdagene? Det er så mange bursdager, det er så mange anledninger. Prøver å forbedre kostholdet til barnet mitt, og så blir man møtt med en sånn utrolig motstand på det. Tar det personlig ut? Ja, de tar det personlig, men sånn er det mye med kosthold, tenker jeg da. Folk definerer seg gjennom kostholdet sitt. Mm. til en stor grad, så er vi så vi er så kulturelt betinget der, ikke sant? Så vi er vant til at det skal være sånn og sånn og sånn, og så kommer noen og forteller meg at verden kan også se litt annerledes ut, og så blir det uttrykt med en gang. Og så har vi vanskelig for å se et annet perspektiv. Det er mange som synes at det er veldig vanskelig, enten det er det ene eller andre eller tredje. Helt enig. Amen. Amen for det. Den her sender jeg rundt til alle. Jeg skal finne en felles mail til kommunale og private barnehager og sende det her rundt. Jeg driver et lobbyvirksomhet for kommende foreldregenerasjoner. Ikke sant? Så bra. Det er jo en annen ting, også et helt vilt eksempel. som har irritert meg nå i så lenge jeg har hatt barn. Jeg visste ikke om det her før man får barn, men det er jo det her med bursdager. Så ok, bursdager er det der. Spiser noen greier, kake, is, morro, leker, og så skal bursdagen avsluttes med godteri på seg. Med den helvetes godteri på seg. Hva faen? Hva faen er det der? Du har fylt disse ungene opp til randen med sukker, og så skal man toppe med en sånn godterpose. Så du kommer med hjem? De har det med seg, spiser litt i din bursdag, og propper seg i bilen hjem, og sitter propper seg før bilen og i bilen og kommer hjem, og så kommer jeg og røsker den der godterposen vekk fra de... hvor det bare er masse dritt oppi der. Men det er sånn at der har jeg på en måte snakket med andre federe som sa at jeg heller ikke skjønner denne bursdagposen. Nei, jeg vet ikke hvor det kommer fra. Så står vi og diskuterer det, og så er det deres unger som har bursdag, så kommer denne godtreposen og dukker opp der. Fordi det er litt sånn etablert. Nå har det blitt sånn at alle har godtrepose, så da er det ingen som tør å vike fra den nye normen. Jeg skjønner ikke når den kom egentlig. Vi hadde ikke godtrepose da jeg var liten, da vi hadde bursdag. Men på et eller annet tidspunkt så plutselig så ble det den nye normalen, og da måtte alle ha det. Men vi har prøvd å protestere litt på det. Vi har ikke alltid hatt det godtere i pose. Eller har egentlig hatt det noen gang, jeg tror kanskje ikke det. Vi har prøvd å finne på noen andre ting i stedet for å ha hatt sånn fiskedamm hvor de kunne liksom puslet sammen noen Lego-menn og pakket dem inn og et eller annet sånt, gjort noe annet. Og det har jo falt til veldig god jord, men det har jo alltid kommet til en eller annen som bare «Når kan man kottere påsen?» Og da er det sånn «Du får ikke noen kottere påse!» Du har fått fiske i fiskedammen. Ja, det er helt... Vi har egentlig kjøpt noe som er en ganske klissete, ekkel slikkepinne, som vi har delt ut som ser litt kul ut, men som smaker ganske jævlig. Så den har vi erstatt av godtepost med det. Og det er faktisk... Kona er jo helt med på det greiene der. Det er sånn... Den der godteri-posten, jeg synes den er grell. Det synes jeg er jævlig, og det er ingen foreldre som, alle foreldre gjør det av forventning av at andre foreldre har gjort det. Og de ungene, der er det faktisk ungene, og det er blitt så ille at ungene forventer det. De kommer og spør under bursdagen, når er det godteri-posten? Jeg har ikke fått godteri-posten. Du ser dem våkne og sånn, det ekkeleste med barn når de får den vilskapen i øynene. Det mest usjarmerende. Man kan greie å fremkalle i barna. Det sørger foreldrene for at vi skal gjøre hver gang det er bursdag. Det kan vi godt ta et litt oppgjør med den kulturen der. Hvor mange går i den barnehageavdelingen og den klassen? Det er bursdager kanskje an hver uke totalt hele året. Det blir veldig mange anledninger. Det blir en veldig stor del av... av kosttallet, hvis man ser på det rene helsemessige biten, men det er også litt den sosiale greia som du også snakker om, at det bringer ut det verste barna av... Ja, nei, det er... Det er mye kulturelle endringer der som jeg synes vi skal vokne opp litt på. Og så foreldrene har en frykt at ungene skal få det samme type bursdag som de andre også har hatt, og at de ikke skal føle at i den bursdagen her var det ikke godt til påser. De er fattige, eller de er kjipe. Det er så mye småbymentaliteter. Det var feil ord, men mer sånn ... størselig redd for hva andre måtte tenke med talet ditt. Ja, nei, men det må man jo bare orke å stå i som foreldre, tenker jeg. Å finne på noe annet, ikke sant, som er gøy, og som barna kan huske i stedet for, ja, men så gjorde vi det der, og det var gøy. Og det er jo noe som, altså barn... De setter veldig pris på det. Hvis man gjør morsomme ting sammen med dem, så er det noe de spør etter igjen. Hvis du har hatt barn på besøk, og så har man gjort et eller annet gøy, og så kommer de tilbake og sier «Kan vi gjøre det igjen? Kan vi spille det?» Jeg tror de husker det også, sånne hyggelige opplevelser, ting man gjør sammen. Det husker de mye bedre enn den godtreposen egentlig. Det tror jeg er ganske forengelig glede. Vi husker hvis den ikke kommer. Det er så sjukt. Da fikk vi ranta litt om det. Det var deilig å ranta med en god tilposse. Da må vi snart begynne å drikke litt øl, tror jeg. Jeg tenkte bare et kort spørsmål. Vi var inne på klemposer. Jeg kom med på hundre ting samtidig her. Diskuterte med kona sin i går. Yoghurt. Ja. hvor sunt er yoghurt? Ja, men hva er yoghurt? Det er veldig mye forskjellig. Fløte og melk og dessverre litt pulver. Men yoghurt er jo alt fra kjempebra mat, tenker jeg. Du har jo disse, en yoghurt som bare er laget på melk og melksyrekultur. Helmelk eller fløte og melksyrikultur, det hører jo til den gruppen som vi kaller for minimalt prosessert mat. Det er kjempebra mat. Det er jo en fantastisk måte å konservere melk på, egentlig. Det er jo det det egentlig er, og så får du noen nye smaker og sånn. Yoghurt, kvalitetsmessig, er superbra. Skal jeg bare fortsette? Ja. Men så har man jo veldig mange forskjellige andre typer yoghurt, som industrien har fremstilt etter hvert, med gradvis dårligere kvalitet. Og så tenker jeg at de som har ganske mye frukt og ganske lite sukker, de er helt ok. Og så... Oi, skål. Skal vi stå over? Skål. Og så har du de der verste yoghurtene, som er nesten bare masse sukker og eller kunstig søtning, ikke noe frukt eller bær eller nøtter, ikke noe sånt noe, bare masse aroma, kanskje fargestoffer, kanskje det er et eller annet greier oppi lokket som du skal helle oppi med masse farge på, som også er noe sånn ultraprosessert et eller annet. Da har du dårligste kvalitet yoghurt. Det var så interessant da vi bodde i USA, der var det så mye elendig yoghurt. Det var også sånn type klemmepose-aktig yoghurt. Det var knallrosa og knallblått. Det var bare kunstig smaker. Det var liksom ikke... Det er så langt fra den opprinnelige yoghurten som du kan komme. Det er kjempedårlig kvalitet mat. Det kan man egentlig bare kutte ut. Men spiser man og så heller ha litt sånn frukt og bær og nøtter og sånn oppi, det er kjempebra. Jeg sverger ut en av de der i Synøve sin gresk yoghurt. Den kjøper jeg bøtta, rett som det er. Ja, men er ikke den bare sånn 2% fett da? Det er ganske lite fett, jeg skulle godt ha litt mer. Man kjøper de tyrkiske gressene som er 10%. Den som står ved siden av? Ja, de som står ved siden av det, kommer jeg på hvilken butikk du er i. Det handler jo ikke om kiwi på Fornebu. Nei, det var det. Jeg er ikke helt lommekjent på kiwi på Fornebu. Du måtte jo prøve å ta stå ved siden av hverandre, ikke? De gjør kanskje det, men det er de som har sånn. De har sånn gresk-tyrkisk utseende, håper jeg. Ja. De har 10% fett. Har de en 10% fett? Ja, og det er en helt annen smak. Det er så mye bedre. Du må ta en test. Ta en skje med begge to, og så... Så kjenner du forskjellen på smaken. Og det beste er, hvis du drar til Sverige, så får du tak i russisk yoghurt. Den er 20% fett. Den smaker helt fantastisk. Russisk yoghurt? Fy faen. Jeg skal dra rett og ved. Jeg skal kjøpe ramløsa og russisk. For du kommer i tollen her, bare du har med deg du også. Russisk yoghurt da. Russisk. Det må vi få sjekke av. Det høres ikke bra ut. Det smaker fantastisk. Jeg måtte teste det da. Jeg er veldig nysgjerrig på ny mat, så jeg måtte teste det når jeg oppdaget det på Strømstadmat eller hva det var for noe. Jeg bare, oi, 20% fett. Det smakte helt fantastisk. Det er laget på fløte da. Jeg mener jeg kjøpte den tyrkiske yoghurten en gang, men så likte jeg den ikke, for jeg syntes den var blaut, rennende. Nei, den er skikkelig fast og fin. Fast og fin, det er det yoghurten skal være. Det skal gjøre et tempo bytte altså. et fettbytte. Kanskje 2% fett, kanskje det er sånn det skal være i yoghurt, men jeg har aldri tenkt over at... Det smaker litt så kjedelig, yoghurten med lite fett i. Det er alltid noe gjerne med yoghurt med lite fett i, sånn Seinfeld-aktig, sånn non-fat yoghurt. Det er et eller annet... som er gært. Ja, ikke sant? Men det er også typisk for disse ultra-presuserte yoghurtene, som jeg mener har veldig dårlig kvalitet, det er jo typisk også at de er fettredusert. Og ofte så står det på som en helsepåstand, ikke sant? Så står det, det er liksom zero ditt og zero that, så det er hverken sukker eller fett, og så er det da, ja, fjern av alt fettet, så du får ikke noen god smak, og så er det tilsatt masse stivelse, kanskje, og fyllstoffer og sånn i stedet for, for å prøve å kompensere for den konsistensen som egentlig fettet gir. Fettet gir jo veldig god konsistens i meriprodukter. Og så har man tilsatt kunstutsetning og så må du ha masse aroma i tillegg for å prøve å få det å smake så någlende. Og så er det Nei. Men er det de der spredt-joghurtene, er de ikke anbefalt? De hører litt til mitt skikte, tenkte jeg. De er ikke det verste. Jeg kjøper de til barna mine. De liker de veldig godt. Så det er innenfor. Ja. Klarer liksom ikke å... Altså ideelt sett så skulle jeg gjerne lagde all yoghurten selv og fått ut spise bare yoghurt naturell. Men det finnes en grense på hva man klarer å få til altså da. Så jeg sitter bare og tenker på en ting ja nå, det er russisk yoghurt. 20% selv. Helvete. Du kan kjøpe yoghurtkultur på nettet, har du prøvd den en gang? Fermentere selv? Det er kjempeenkelt. Det smaker helt fantastisk. Kan du kjøpe fløte eller lage en fløtemelkblanding, og så lager du din egen jord. Med kremfløte, liksom? Ja. Så den feiteste fløten du finner i butikken, litt hårmelk på, gjør det helt fint? Ja, finne en mix der, sånn at du får omtrent 20%, for den kremfløten er vel 30-40%. Jeg husker ikke akkurat hvorfor. Det er også en morsom greie. Kanskje du til og med kan få kjøpt yoghurtkultur på noen helsekost eller et eller annet. Men det er veldig morsomt. Jeg har holdt på med det ganske lenge. Jeg har egentlig glemt det litt faktisk. Jeg lagde både kefir og yoghurt. Og hjemmelag kefir. Da fikk jeg faktisk tak i fersk melk rett fra en bonde. Så det er jo da H-melk på en måte. Den er jo hverken plasterisert eller homogenisert eller noe som helst. Så jeg lagde kefir på det, og det var noe av det mest fantastiske jeg smakte. Det var helt... Synssykt. Nå fikk jeg melkefantasier igjen. Ja. Det er ganske gøy med sånne... Det er jo egentlig veldig... Det er sånne tradisjonelle teknikker som faktisk ikke er vanskelige i det hele tatt. Det er jo bare å følge instruksene. Du må regulere, du må passe på temperaturen og sånn. Men det er ikke vanskelig, og så går det veldig fort. Og så er det... Veldig, veldig godt. Og morsomt. Det er faktisk litt sånn gøy å lage med ungen også. Lage yoghurt. Men står du kjøleskapet da? Ja, etterpå ja. Med romtemperatur først? Når det fermenterer så må det stå på litt høyere temperatur. Yoghurt skal fermentere på ganske høy temperatur. Da må du bruke stekånen og så må du... sånn at du sjekker at det ikke blir for varmt. Kefir mener jeg er litt lavere temperatur, kanskje sånn 30 eller etter. Jeg husker ikke helt, men det står på disse her. Hvis du får kjøpt sånne kulturer, så står det hvilken slags temperatur du skal bruke. Ja, det der ser veldig spennende ut. Et nytt prosjekt for 2022. Ja, så der. Kanskje jeg får deg på sånn liten Marie- fermenteringsbølge. Jeg har jo en sånn helt idiotisk naiv drøm om å starte en kaffebar her på Fornebu. Den er jo helt idiotisk, fordi den er bare så romantisk. Men kanskje jeg skal starte en yoghurtskjappe? Kanskje du skal ha en sånn liten utfalg av egne fermenterte matvarer? Ja. Ja, så begynner du å bake med surdei og... Ja, det og litt fyrverkeri. Hahaha! Da kommer det både kvinner og menn. Ja, ikke sant? Det høres ut som en plan for når podcasten her begynner å ses i de bedre dager. Da trekker jeg meg tilbake på det. Det er plan B. Det var spennende. Det jeg tenkte på, den tyrkiske yoghurten, den skal jeg prøve å sjekke ut av. Da er det gresk yoghurt farvel til det, faktisk. Men det finner du noe bedre der. Vi var inne på fett her nå. Er det en litt... Det er jo det mest kontroversielle temaet innenfor mitt fagfelt. Jeg hadde jo en veldig lang episode med Birgit Svihus, professor på NBU, om fett. Jeg vet ikke om du har hørt litt av den, eller du hadde noen reaksjoner på det og sånt, men... Det var ikke bare om fett dere snakket, var det det? Ja, det var kanskje flere ting. Nå husker jeg ikke, jeg har hørt noe, men det er lenge siden nå. Jeg husker jeg satte med to ting derfra, det at flere metta fett fra fisk, det er alle enige om er bra. Denne omega 3 fettkjeden. Men også er det da ting nummer to han sa, at han er ikke sikker på at metta fett ikke er så farlig som skal ha det til. Nå må jeg tenke på hva du sa da. Jeg er ikke sikker på at det ikke er så farlig. Han tror kanskje at det kan være litt farlig. Nei, da sa jeg det feil. Det var omvendt vei. Han brukte veldig mange ikker inne der i en litt smart formule. Så han mener at det ikke nødvendigvis er så farlig? Som man skal ha det til. Da er jeg helt på linje med Svijus der. Ellers hadde jeg ikke turt å snakke om russisk jokersk. Med 20%? Det jeg ikke fikk helt å stemme her, for jeg sa til kompisen min, jeg trodde hun var litt på den, skal vi si, høyt fett og ikke karbo-biten. Men det virker som om vi teksta før vi skulle på episoden her, at du var veldig uenig med meg på det punktet, så jeg ble veldig forvirret der. Men uansett da, la oss snakke om fett. Hvorfor er det så kontroversielt å snakke om fett nå? Ja. Ja, det er jo fordi at det fortsatt er en stor uenighet i fagmiljøet da. Altså ikke fett egentlig generelt. Tidligere så har fett som generelt begrep vært litt sånn uglesett. Og så har man etter hvert skjønt at fett per se er ikke noe problem. Det er på en måte næringsvitenskapen enig i nå. Og derfor så ble også anbefalingene for inntak av fett ble faktisk justert opp litt for noen år siden. Da var det jo liksom strengere på hvor mye man kunne få lov til å spise fett, og så ble det justert opp litt da, så det er litt sånn større spekter på en måte å forholde seg til. Og så har man jo sett for eksempel fra studier at hvor høyt fettinnhold du har i kosten din har ikke noe å si for utvikling og overvekt og sånn for eksempel. Og det er jo det man trodde, for det høres sånn rent intuitivt ut, så tenker man liksom, man spiser fett, ja da får jeg fett på kroppen, da blir jeg tjukk. Veldig enkel tankegang da, som avslår, hvis du tenker sånn, så avslår det egentlig at du har ikke skjønt noe som helst om humanbiologi og hvordan kroppen fungerer. Det er ikke sånn det fungerer rett og slett, men i hvert fall har man innen næringsmiljøet generelt kvittet seg litt med denne generelle fettskreken. Men så har man da, i stedet for å stemple fett generelt som en... skadelig del av kostholdet, så har man da pekt ut å mette det fettet. Eller ikke bare det, men også det som vi kan få transfett, sånn industrielt fremstilt transfett. Og der er det veldig konsensus. Det er ikke noe tvil. Der er det veldig konsensus. total enighet, men det som er fint er at der peker alle studiene i samme retning. Hvis du undersøker inntak av transfet, så ser vi at det er veldig konsistent. Jo mer transfet du tar inn, jo mer spesielt hjertekarssykdom får du. Så den er veldig solid på en måte, den koblingen der. Men det er også interessant, for der har man brukt utrolig lang tid på å faktisk akseptere det premisset og gjøre noe med det for dette har man faktisk visst siden jeg tror den første publikasjonen kom i 1953 det var en forsker som het Fred Kommerå som var den store pioneren på en måte på å finne ut det og han varslet allerede da og sa at transfett det er skadelig for oss Og så brukte han egentlig hele karrieren sin på å prøve å oppbevise hele den vitenskapelige verden om at transfett er skadelig for oss. Han bare, mer og mer og mer dokumentasjon, mer og mer og mer studier, ikke sant? Nystudier, humanstudier, la på mer og mer og mer. Og så var det sånn... Vi hører ikke på deg. Da var det allerede bygget opp en industri som likte å bruke denne teknikken hvor du lager transfett til å lage produkter og selge dem. Så det var jo selvfølgelig store økonomiske interesser som sto på spill. Så han ble liksom først, og så er det den klassiske rekka om at du først bare blir oversett, og så blir du latteliggjort, og så prøver de å bekjempe han, og så til slutt så fikk han rett. Men det var først i 2013 at han fikk på en måte gjennomslag for All den forskningen og alt det som var blitt lagt frem, og da gikk han til sak mot FDA i USA for å få gjennom reguleringen på det med transfett. Og da gikk det gjennom i USA, og så tok det ett år, og så kom det reguleringen i Norge. Mhm. Og så vet jeg ikke hvordan det er med alle de andre landene, men det er ganske nyere tid da, at vi faktisk har fått noen reguleringer på det med transfett, så det har vært egentlig litt sånn villevesten utrolig mange år, og har antageligvis forårsaket veldig mye sykdom og død opp igjennom på grunn av det. Og det vet jeg fra inside, fra folk som har jobbet i industrien, at for eksempel margarinindustrien, som jobbet da med disse teknikkene og fremstilte da transfett, I margarinen. De visste om dette er påtilt av det. Og så valgte de ikke å gjøre noe. Fordi at så lenge det ikke kommer pålegg ovenfra, selv om de da sitter på informasjonen og vet at de produktene vi lager nå, de er faktisk direkte helseskadelige, men vi gjør ikke noe. Så lenge ikke myndighetene sier at vi må. Og det tenker jeg sier ganske mye om hvordan den hvordan den bransjen der kan opptre da. Men litt sånn tilbake til det vi snakket om i sted, at man har et ansvar for å fremstille sunn mat når det er det som er Og når man også reklamerer eller markedsfører maten sin som sunn, produktene sine som sunne. Dette er sunn mat, dette skal du spise. Og så vet jeg det er helseskadelig. Det er kjempeproblematisk. Det var dette med transfett. Nå er alle enige om at transfett er farlig. Ikke noe kontrovers i det hele tatt. Men så er det fortsatt en kontrovers der på det med metafett. Ja. Det er det absolutt. Så der har vi delt opp folk litt i hvert fall, kanskje tre grupper da. Da har du de som er helt sånn, de jeg kaller litt ortodoxe, de som vi vet at er skadelige. Og så har vi agnostikerne, som er helt usikre på om dette her er skadelig. De ser det litt som at her er det for og imot argumenter. Og så har vi kanskje, som ikke tror noe på at det er det. Det er litt interessant å trekke disse parallellene til religion, for det er veldig sterke følelsesmessige reaksjoner på det ene. fra den ene eller andre leiren når det klinsjer litt da, mellom de. La oss zoome ut, hvor er det vi finner typiske ting vi finner metafett i? Ja, det er jo anormalske mat i veldig stor grad, det er det vi finner mest. Vi finner jo mye kjøtt, men vi finner også overraskende mye faktisk feit fisk. Det er det jo kanskje for oss som vet, masse metafett i laks. Og sånn, ja, all slags. Mer i åttreslaks enn villaks? Det vet jeg faktisk ikke, ja. Jeg vil tro at det kanskje er mer i villaks, men det er jeg usikker på. Men det er i hvert fall en del i feit fisk. Og så er det jo mer i produkter, altså melk, inneholder masse metafett. Men det er jo også en del i... fet plantemat da så alle naturlige fettkilder vil inneholde ganske mye metafett, olivenolje også inneholder mye metafett det kan du se fordi hvis du tar den olivenoljeflasken og setter den i kjøleskapet så stivner den det gjør ikke for eksempel solsikkeolje og det er fordi den inneholder veldig lite metafett så er det metafettet som stivner når det blir kaldt da på samme måte som smør er hardt, når det er kalt, sant? Men også nøtter og sånne ting, og avokado og alle sånne naturlige fettkilder inneholder også mettet fett. Men det er veldig mange forskjellige typer innfor mettet fett, så det her går vi egentlig ganske gjennom i detalj med i Birgis virusepisoden, og det demmer opp for meg nå at vi går gjennom forskjellen på vegetabilsk fett og animalsk fett. Det er to forskjellige verdener. Det er på en måte de samme fettstoffene du finner der, men du vil finne mer av enkelte undergrupper av fett i de forskjellige typene matvarer. Det er tre hovedgrupper av fett. Du har mettafett, enomettafett, som har en dobbeltbinding i karbonkjeden sin, og så har du fleremetta, som har flere dobbeltbindinger i karbonkjeden sin. Så vil du finne forskjellige mikser av disse her, i forskjellige matvarer. Men det er mye som tyder på at... Ganske mye metafett i morsmelk også, forresten. Det er mye som tyder på at metafett kan ikke være så ille som... Du ser at jeg drar på den ateistiske siden her. Men det er jo en forskjell mellom... Jeg tenker sånn at natur... Det var jo bare en tanke jeg gjorde i går, at ta de her planteoljene da, som er jo egentlig en ganske komplisert prosess, menneskeskapt komplisert prosess. Å lage dem, tenker du på? Ja, og så fremstille, det er på en måte ikke noe vi har funnet ut av veldig... Ja, det kommer akkurat an på hvilken olje du tar utgangspunkt i, for hvis du har kalpresset olivenolje, så er det en veldig enkel teknikk som har vært brukt i veldig mange år, Så det har de jo laget. Det er en del av middelhavskostholdet som har gått veldig langt tilbake. Men hvis du lager solsikkeolje for eksempel, eller majsolje, eller sojolje, så er det en kjempeavansert prosess. Det er mange, mange prosesser som går for å få ut den oljen. Det er en anbefaling jeg har ofte fått, som heter olivenolje, rapsolje. Sannsynligvis kalpressa det aller beste, men solsikkerhålje og den typen i den enden der, holder unna. Sånn forenklet sett. Men jeg tenker jo, allikevel er det også noe som er en menneskelig involvering i det, som gjør det til kanskje noe litt annet enn det naturen selv har skapt, som kommer rett fra kjøttet, som sannsynligvis har spist mye lengre at det er en viss forskjell mellom disse to tingene her, at det fettet vi får gjennom rødt kjøtt for eksempel er noe annet enn det vi får gjennom kalpressa og olivenolje. Ja, absolutt. Men når du får også fett som del av en hel matvare, så kan ikke det egentlig sammenlignes med fett som et ekstrakt. Det er jo en helt annen greie. Da har du hel mat versus... altså raffinert mat, liksom. Så jeg mener at det blir veldig feil å sammenligne de tingene, eller det blir feil å på en måte snakke om, du på en måte analyserer på kjøttinntak, og så trekker du bare ut fettandelen, og så sier noe om vi... Vi sier noe om, eller vi analyserer bare på fettet, basert på at du har spist kjøtt. Fordi vi må egentlig se på hele kosthold og hele matvare, og hva er det folk faktisk spiser? Så den der... veldig reduksjonistiske tilnærming hvor vi ser på et og et og et næringsstoff er veldig utilstrekkelig mener jeg for det er så mye ting vi går glipp av når vi gjør det for det er veldig mye mer kompleks litt tilbake til det vi snakket om i starten det er et sånt komplekst samspill mellom kroppen og maten men det er også et veldig sånt komplekst samspill mellom alle disse kjemiske molekylene som finnes i maten og Og da må vi også se på hele måltidet underrett. Så hvis du da ser på det å spise for eksempel et måltid som har kjøtt med mye metta fett i seg, og så spiser du et eller annet feit søndagssteik, eller hva skal jeg komme på, men noe ganske fetterikt kjøtt, så spiser du det kanskje sammen med poteter og grønnsaker, det er råvarer da, ikke sant? Så vil du få utrolig mange forskjellige kjemiske stoffer inn via det måltidet. Det vil jo ha en helt annen påvirkning på kroppen enn hvis du hadde spist bare rent fett, rent smør for eksempel. Og så er det jo da mange av disse studiene som har undersøkt, eller som mener de har undersøkt effekten av metafett, har jo nettopp gitt bare en ren fettkilde. Det er ikke sånn at de nødvendigvis har gitt et kosthold som naturlig inneholder fett. Og så bruker man da sånne studier til å gi råd om faktiske matvarer, selv om det er ikke det man egentlig har studert. Så det er veldig mangelfulle sluttninger der, mener jeg. Men hvor står man nå da, med tanke på ... hva heter det, Nasjonale kostholdsråden, er det det? Der er det fortsatt ikke gjort noen endringer i forhold til, skal vi si, i forhold mellom karbohydrater og fett, er det det? Nei, det står som det har stått egentlig ganske lenge. Det er en anbefaling om å holde inntaket av mett og fett under 10 energiprosent, så tenker jeg hvor nyttig er den anbefalingen egentlig? Vet du hvor mye energiprosent mett og fett du spiser? Hvis det er bølge med biff jeg spiser? Jeg er ikke peiling på hvor mange energiprosent sånn og sånn og sånn fett jeg spiser. Jeg tenker at den anbefalingen gir ikke mening for folk å ha de der cut-offsene på næringsstoffer. Jeg tenker at vi skal gi råd om Da sporer jeg kanskje litt av fra fettdebatten her, men det vi egentlig bør gjøre er å si... De og de og de og de matvarene vet vi har høy kvalitet. Baser kostholdet ditt på dem. Unngå disse og disse og disse matvarene i størst mulig grad. Og så er liksom hvordan man setter sammen alle de matvarene som vi vet er bra, er ikke nødvendigvis så himmel av viktig. For dette vil også svinge, ikke sant? Vanlige mennesker endrer jo fra dag til dag hva man spiser. Spiser man litt mer fett den ene dagen eller litt mindre fett den andre dagen? Det er jo ikke sånn at vi liksom prøver å klokke inn på en nyaktig innholdning inntak eller logger dette her så hvordan skal man egentlig forholde seg til et sånt råd? Og hvor kommer den cut-offen fra? Det har jeg prøvd å spørre så mange ganger om i forskjellige sammenhenger hvorfor har vi en cut-off på 10 energiprosent? Metafett, jeg har aldri fått et fornuftig svar på det. Nei. Det er en dogme da. Ja, ikke sant? Så det blir jo litt det, og hvem vet hva som hadde, altså om det finnes noen riktige cut-off der, kanskje den hadde vært på 15, kanskje den hadde vært på 7, altså Gudene vet, men vi har bare liksom plukket det tallet ut av luften og sagt at det skal vi orientere oss etter. Jeg har litt problemer med det generelt, at man skal gi sånne råd til folk som ikke er matnyttig. Men hva var det du spurte om igjen? Jo, du spør hvor man står. Kosterådene sier at vi skal begrense inntaket under 10 energi prosent mett og fett, og så er det regler for de andre fettkildene også, sånn at det totalt sett skal passe inn i ... den andelen som man anbefaler. Men nå er det jo revideringer på gang av de nordiske kostrådene. Så det jeg ser nå, de skal komme i 2022, så kommer det nye nordiske kostrådene. Så det er på en måte... Det vil helt sikkert påvirke revideringer av de norske kosterådene, men også de andre nordiske landene. Så det er jo litt spennende hva som skjer nå i den revideringsprosessen. Og da vet vi ikke annet enn at det pågår, fordi vi vet ikke hvilke eksperter som sitter i den gruppen, for eksempel. Er det null åpenhet og transparans på det? Ja, det kommer etter hvert. Det skal være veldig transparant, og hele prosessen på en måte er veldig transparant. Det er veldig godt kvalitetssikret, man har veldig gode... Man har laget veldig gode systemer for hvordan dette skal gjøres, men vi vet som sagt ikke enda hvem som sitter i disse utvalgene, så jeg håper på at det er et litt balansert utvalg. Siden det er så tydelig to leirer, at man har folk som enten ikke hører så veldig til den ene eller andre leiren, at man kanskje prøver å finne noen som er litt mer nøytrale, eller at man i det minste har... representanter fra begge disse leirene. Sånn at det ikke blir ensidig, sånn at man får en god... av alle studiene som finnes på dette her. Vi snakket om i sted at transfett er veldig tydelig. Ikke noen tvil om at transfett er skadelig. Men når du ser på studier som handler om dette med metafett og forskjellige typer helseutfall, gjerne hjerte- og karsykdom som er den store greia der, så er det ikke noe entydig. Det spriker i mange forskjellige retninger. Noen studier viser det ene, noen studier viser det andre. Noen viser en sammenheng, noen gjør ikke det. Det er et signal om at vi ikke har helt styr på hva vi holder på med, og at vi da gir... veldig konkrete råd basert på det. Det synes jeg er litt problematisk. Det styrer matpolitikken vår. Det styrer for eksempel hva myndighetene sier at industrien skal lage, og hvordan de skal lage maten sin. Vi har jo denne intensjonsavtalen som er en sånn samarbeidsavtale mellom matprodusentene og helsemyndighetene, hvor matprodusentene på en måte forplikter seg til å redusere sukker, redusere mett og fett, prøve å øke fisk og grønt i befolkningen, og lage produkter som vil samsvare med det, for å prøve å dreie forbrukeren i riktig retning. Og der er det noen litt interessante følger av det, for dette veldig fokuset på å redusere fett og metta fett har jo ført til noen endringer som ikke nødvendigvis er så bra. For når man tar fettet ut av matvarer, så må man erstatte det med noe annet. Så et godt eksempel er jo da denne gule løvepåseiboksen til barn. Der ble den resepten der, det ble endret for noen år siden, jeg vet ikke akkurat når det skjedde, men jeg oppdaget plutselig at den var endret. Så fra å inneholde mest kjøtt og spekk var det vel, og lever da, det er jo råvarer, ikke sant? Som er veldig næringsrikt og bra for barn. så var plutselig vann kommet opp som ingrediens nummer to, og så var rapsolje kommet inn, og dette spekket var vekk. Også det man trenger å gjøre for å bevare konsistensen, er å putte inn et tilsetningsstoff som heter karaginan, og som er veldig omstritt, som fremkaller betennelse i tarmen til forsøksdyr. Og hvor det nå er mange studier som viser at dette er et veldig problematisk tilsetningsstoff. Så da har man liksom med en intensjon om å gjøre noe positivt for helsen, så innfører man noe annet i stedet for som kanskje er, eller antageligvis er mye verre. For produkter må innstille seg etter de reglene. Nei, altså det er ikke sånn at du må lage et produkt som på en måte krysser av i alle de rette rutene der, men med Men de har på en måte en slags forpliktelse til når det utvikles nye produkter, at man skal prøve å redusere på metafett, prøve å redusere på sukker, bidra til det helsefremmende arbeidet som man antar at skal følge av det. Er det den hermetiske, eller på stein med guttungen og jentungen? For det er to typer, det er jo hermetisk og en fersk versjon også. Er det forskjell på de? Jeg tror de inneholder karakteren av begge to, men jeg tror ikke det er så veldig stor forskjell på de. Det er nok litt forskjell på oppskriften der, men det der generelle prinsippet, at du tar ut fettet og mister konsistensen om å tilsette andre ting, konsistensmidler, stivelse, forskjellige sånne typer ting som ikke er en bra erstatning. det er jo problematisk i seg selv. Og det som også skjer er at du lager produkter som er mer prosesserte og har mindre råvarer i seg. Så jeg mener at det har ført til en veldig kvalitetsforringelse på en del produkter. Det at man har fokus på å redusere fettet i matvarer. Er det bare en av mange eksempler? Ja, det er et av mange eksempler. Jeg har aldri kjøpt det er litt moro når du blir småbarnsforeldre at du går mye med butikken og kikker på ting. Man blir jo litt mer oppmerksom. Da styrte jeg unna den løpestegna. Jeg husker ikke hva det var. Det var sannsynlig en blanding av salt og kjøttinnhold og Jeg bedømmer ting ut fra næringsinnhold. Det kan jo være litt fellet det også. Jeg har alltid sånn der jeg styrer hvilke produkter jeg kan lage bra uten for mye salt, for det vil jeg lyst til å styre selv. Og hvilke produkter kan styre ned på karbohydrater ofte. Men det er jo ikke ofte det gir en helt... Det kan være litt missvisende det også, og det var du inn på i den andre podcasten, at det du egentlig bør kikke etter er jo hvem som bruker gode råvarer. i produktet. Det er egentlig en bedre pekepinn. Det er mye mer en matnyttig indikator å se på ingredienslisten, og den bør bestå av mest mulig råvarer. Det er den beste måten man kan vurdere en matvare på, og råvarer er det vi kjenner igjen. Vi vet hva kjøtt og egg og Ja, mail og bla bla bla. Altså disse grønnsakene, vi vet hva de tingene er. Alt det vi ikke vet hva er, som ikke gir mening. Når det står karboksimetylcellulose, og det står maltodextrin, det står mysepulver, det skjønner man kanskje hva er, eller noen skjønner det, men det står liksom kasein, altså det er masse sånne ting. Hva er alt dette her for noe? Hvis et produkt er fullt av det, så er det en indikator for at det er dårlig kvalitet. Ja, det er det. Så begynte å kikke mer etter sånn Det er jo bare å si at jeg har dritet meg ut og kjøpt hamburgerbrød. Skal du kjøpe hamburgerbrød i butikken? Men av og til småmann. Da var det å gå gjennom fire-fem typer der. Da var det en av dem, jeg husker ikke hvilken, som så ut som den minst sunne av dem, som var laget av egg. og melk og mel. Bare sånn, yes! Alle de andre her har jo bare pulver, pulver, ditt og noe annet. Så det er ikke eneste ekte ingrediens, så å si. Så den ene der skilte seg litt ut. Jeg husker ikke hva det var, men det er jo litt sånn Men det er jo det å ha den tiden og den tålmodigheten og interessen til å gå og sjekke de tingene. Ja, og jeg er full forståelse for at folk ikke orker det. Absolutt. Men jeg er jo selvfølgelig yrkeskadd, så jeg klarer jo ikke å la være. Men hamburgerbrød er helt umulig. Finner jo ikke noe hamburgerbrød om tilfellet. tilfredsstil, og mine kvalitetskrav. Ja, det er så dårlig. Det er så dårlig. Når du skal gjøre noe... Ja, du bør jo gjøre det, men det verste er jo at, og det er helt ærlig at når jeg har bursdagsselskap, så kjøper jeg ikke de beste tingene til barn. Kjøper jeg en sånn partypack med noe dritt, ikke sant? Det er jo ganske ille å gjøre det. Jeg burde jo egentlig kjøpe det beste, med tanke på at det er noen andre sine barn. Jeg må jo gi dem... Det er litt sånn paradoks da. Ja, men det er jo også noe med at disse barna ønsker seg å spise disse tingene som de spiser i alle andre børsdager også. De vil jo ikke være en sånn... Tilbake på børsdagen. Ja, tilbake på børsdagen. Det vil jo ikke være en sånn rar familie hvor du... Nei, der fikk vi torsk til middag liksom. Så det er noe med... Torskestikk, folkens! Det er noe med å oppfylle litt... De ønsker det også. Det kan man gjøre selvfølgelig når det er unntak. Men jeg skulle ønske at det var veldig mye mer produkter av bedre kvalitet. Det må jeg si. La oss hoppe tilbake til metafett-greia. Det er sikkert mange som diskuterer, uenige. Er det her med rødt kjøtt? Fare med rødt kjøtt? Hva vet vi? Hvor... Hva tenker du? Skal vi bare spore enda litt mer tilbake på dette med metafet? Nå må vi kanskje være litt forsiktige med hvor nært dette blir, men det grunnen til at man, det er ikke sikkert alle folk vet en gang, altså hva er liksom grunnen til at man advarer mot metafett da? Det er jo fordi at metafett sies å øke blodkolesterolet, og så mener man at økt blodkolesterol, eller økt blodkolesterol, særlig da LDL-kolesterolet, som er den ene delen av det, når det er økt, så er det associert med mer hjertekarsykdom, og så tenker man da at det å spise da metafett, hvis det da øker blodkolesterolet, så vil det føre til hjertekarstsykdom. Men da har man på en måte en slags tre-trins greie, ikke sant? Mett og fedt, økt blodkolesterol, hjertekarstsykdom. Og så sier man da at mett og fedt, økt hjertekarlssykdom. Så man hopper over det der i mellomleddet. Og i den prosessen, det er der hele kontroversen oppstår. Fordi at når man undersøker hva skjer når folk spiser metafett i kostholdet, så får de jo ikke mer hjertekarlssykdom av det. Det er der disse studiene ikke samsvarer med teorien. Og det er noe av det jeg har forsket på og publisert på. Og en veldig viktig ting der er at vi har ikke egentlig forstått denne her mekanismen. Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen for hvordan og hvorfor dette metafettet øker blodkohlestrolet, og hva er hensikt med det? Vi har ikke forstått de biologiske systemene. Så det er noe av det som jeg har jobbet med og forsket på og publisert på, og prøvd å forklare hva det faktisk er som skjer. Da tenker jeg at det er en viktig greie at vi gir råd basert på en prosess vi faktisk ikke har forstått, sånn rent biologisk sett. Så det er en stor hake ved det, tenker jeg da. Vi burde ha rensket opp i det, før vi burde vite litt mer, før vi gir veldig konkrete råd. Om de tingene. Men ja, så det med kjøtt, det er jo en annen kontrovers, ikke sant? Så det ene med kjøtt er jo da innholdet av metafett, som man da antar at det vil være skadelig, fordi at en del kjøtt inneholder en del metafett. Og så det andre selvfølgelig er dette miljøaspektet, ikke sant? Så det er liksom de to store kontroversene som står der samtidig. Så dette med... Med kjøtt i kostholdet, da tenker jeg at vi har igjen trukket konklusjonen på feil grunnlag. og det handler igjen om dette med kvalitet på maten, altså hvor prosessert er maten. Fordi at veldig mange, eller det er jo en masse studier som har vist en sammenheng mellom et høyt inntak av kjøtt og forskjellige typer helseproblemer. Så det er typisk overvekt, det kan være diabetes type 2, hjertekarsykdom er kanskje de som er mest, og kreft er liksom de som peker seg mest ut, og også de som tar mest liv da, og tar mest friske lever fra folk, så det er jo viktig å Absolutt. Men det man ikke har gjort i disse studiene er jo å skille på forskjellige grader av prosessering. Man kaller det gjerne prosessert kjøtt eller ikke prosessert kjøtt. Men det som skjer da, da oppstår det veldig systematiske feil. Fordi at disse studiene har jeg disikert mange ganger og sett på når du sier at dette er De kaller det ofte red meat, eller rødt kjøtt, eller unprocessed, uprosessert. Ofte likhetstegn mellom de. Ofte det som inngår der kan jo være for eksempel kjøttboller og hamburger og slike ting. Og hvis du går og sjekker hva som finnes av sånt i butikkene, så kan jo hamburger kan jo være sånn som vi snakket om i sted, som er 98% kjøtt og litt salt. Kjempebra kvalitet sånn sett. Men jeg har også sett kjøttkaker i butikken. Det var riktig nok med brun saus til, men den hadde 65 ingredienser. Og La oss si 17 av de var i den sausen, så er det fortsatt veldig mange ingredienser igjen i de kjøttkakene, og det er jo da ultraprosessert kjøtt. Ikke sant? Så det som skjer i disse studiene er at man ikke klarer å skille på kvaliteten på kjøttet. Så det er en ting, det er et problem i seg selv, og så tenker jeg at det er forskjell på konteksten. Hvorfor? Fordi at det er veldig forskjell på å spise søndagssteik med poteter og brokkoli og gullrøtter til, eller å spise en hamburger med da hamburger, dårlig hamburgerbrød, som vi snakket om. Hører med deg. Nei, nå får vi inn så mange sånne referanser her, så bra. Men sammen med da pommes frites, og brus og kanskje softies til dessert. Da har du hele den der måltidskonteksten, som er, altså de to måltidene kunne ikke blitt mer forskjellige, men så trekker man da ut bare kjøttet, liksom, og ser på de, og så mener man at man kan si noe om årsaken til helseproblemet, basert på det. Det blir altså så utilsrekkelig og feil å analysere sånn på det. Og det finnes Vi hopper stadig tilbake til dette temaet med ultraprosessering. Vi har ikke snakket om hva det egentlig er, men i hvert fall nå som vi har fått denne gruppen, vi har skilt ut denne gruppen som vi kaller for ultraprosessert mat, så har vi nå muligheten til å undersøke det i studier og se betydningen av å spise ultraprosessert mat. Og det er ingen studier til Dagsdato som har skilt ut den kategorien, som har sammenlignet versus ultraprosessert kjøtt og analysert på forskjellige helseproblemer. Og før vi har gjort det, så jeg nekter å konkludere med noen som helst slags formening om hvorvidt kjøtt kan være skadelig, per se liksom, før vi har gjort det. Fordi det viser seg å være en så utrolig viktig faktor for matens påvikning på helse, det der med prosesseringsgrad. Så jeg venter veldig på den studien. Kan du tenke, kan du mistenke noe da? Ja, altså, jeg er jo, nå har jeg brukt veldig mye tid og kreft på å grave meg ned i dette her, og også sett på de biologiske mekanismene for hvorfor denne prosesseringen er skadelig for oss. Ja. Så jeg er villig til å vedde omtrent alt jeg eier og har på at det er det som er sammenhengen. Det er både den prosesseringen av maten, det er liksom det å spise en... som du er glad i, versus å spise de dårligste, billigste vinepølsene, med veldig lite kjøtt, masse stivelse, masse vegetabilskåler, tilsetningsstoffer, you name it. Så de to, det er ikke den samme maten, men det har blitt puttet, det blir på en måte puttet i den samme kurven. Men det er jo utrolig at de klokeste menneskene skal greie å gjøre den Den feilen, ja. Det er helt utrolig. Men det er faktisk, det er ernæringsvitenskapen i et nøtteskal, og det går gjennom i alle de forskjellige matverkgruppene. Man ser på for eksempel fiskeinntak, skiller ikke mellom fiskefilet og fish and chips. Det er jo helt rått. Du har sikkert lest alle disse studiene. Egg er sunt, egg er usunt, egg er sunt, egg er usunt, ikke sant? Man blir helt skrullet til... Nei, jeg har ikke lest det. Har du ikke det? Jeg spiser jo fire egg hver dag, så jeg burde kanskje lest det. Ja, det kan du helt sikkert gjøre med stor ro, så lenge du varmebehandler dem. Men i hvert fall er det akkurat det samme der. Så ser man på egginntak, og så tenker man at mat bare er summen av deres næringsstoffer, så da har det ikke noe å si hva slags form man får disse eggene i. Så da... inkluderer da eggintak, inkluderer da pie og pannekaker og kaker og slike ting, og så sier man at det er eggintak. Ja. Ja, ikke sant? Det gir jo ikke mening. Vi må liksom se på de faktiske matvarene folk spiser. Og ikke tenke at egg bare er liksom summen av deres næringsstoffer. Så det der er veldig feil, veldig uttilstrekkelig. Det går gjennom hele ernæringsvitenskapen. Vi står for en revolusjon innenfor ernærings... Jeg føler at alle oppegående smarte nye hoder rundt her vet hva som foregår med at vi står overfor en revolusjon for offentligheten eller for allmennheten. Ja, men det er flere paradigmeskifter som skjer innenfor ernæringsvitenskapen og som egentlig har skjedd allerede, men så Det er så mye legg til det på en måte kommer inn i kostråd og kommer inn i alles bevissthet. Du må egentlig skifte ut hele generasjonen med fagfolk som ikke nødvendigvis følger så godt med og som er egentlig villige til å ta inn ny kunnskap og villige til å sette seg inn i disse nye fagfeltene. Men det er i hvert fall to veldig viktige hvor jeg mener at det har skjedd et paradigme å skifte, og det ene er dette med prosessering av mat, fenomenet ultraprosessering versus råvarer, viktigheten av det. Så det har egentlig veltet alt om på næringsvitenskapen, og vi må egentlig se på ting med nye øyne, med de brillene på, for å forstå maten. Og det andre er jo dette her med mikrobiota, altså med fordeelsesfloraen vår, hvordan det... medierer effekten av maten på kroppen. Det har vi ikke hatt med heller i det hele tatt opp igjennom. Og det er fortsatt veldig, veldig få ernæringsstudier som tar med det aspektet, men så ser vi jo at det har noe å si for alt som er av sykdommer og helsetilstander og slike ting. Så de to tingene henger jo også sammen, fordi at prosesseringsgrad vil påvirke mikrobiotaen. Så det å spise råvarer opprettholder en funksjonell mikrobiota, et godt samspill mellom kroppen og maten, mens en ultraprosessert mat gjør det motsatt egentlig. Det ligger jo så uten å vite, nå skal vi si sånn inngående molekylært, vitenskapelig, ingenting, altså For meg har det alltid vært en sånn her grunnleggende tanke, logikk, fornuft, i at ting vi har spist i utrolig lang tid, sånn som for eksempel enkle råvarer, hvor gærent kan de på et eller annet sted, vi har ikke vært moderne mennesker så fryktelig lenge, og det er en veldig mye lengre tid på den andre siden. Majoriteten av aksene våre har vi drevet med nesten de samme tingene om og om igjen, og finpusset på de skapningene vi har blitt. Og jeg tenker sånn, Hva er det med kjøtt? Hva er det med råvarer? Hva er det med ting som vi har spist siden tidens morgen som kan være feil? Hadde vi ikke luket ut det underveis? Eller tilpasset kroppen til at vi kunne faktisk også domestisere og bli så omnivåer som overhodet mulig. Det er akkurat det vi er. Vi er jo ekstremt blant de mest omnivåere dyrene på klonigheten. Det vil jeg jo tro. Og ekstremt tilpassningsdyktig. For vi kan jo skifte fra Du kan jo være veganer en uke, og så kan du være kakelverd en uke, og så klarer kroppen helt fint. Vi skifter om på det, vi endrer genuttrykket vårt, og tilpasser oss disse forskjellige endringene, så vi er jo ekstremt tilpassningsdyktige. Og absolutt, vi er jo alt tyde på, eller ikke tyde på, vi vet jo at vi er om det vårt, både tenner, fordøyelsesystem og alt, samsvar med det. Men det er jo helt riktig som du sier, og jeg også tenker på det at av og til som de ikke er lov til å bruke dette her fornuftsargumentet. Det er sånn, ja, men hvis man ikke har undersøkt alt dette her rent vitenskapelig med randomisert kontrollerte studier, så kan du ikke si noen ting om ting. Nei vel, kan vi ikke si noe basert på hundre tusener av år med evolusjonshistorie og fornuft basert på det? Jeg mener jo at det er noe helt utrolig arrogant med å si at den vitenskapen vi har hatt kanskje i 50-150 år til 100-150 år at den liksom tromfer denne evolutionshistorien vår og sier at nå vet vi bedre liksom det er sånn, ja vi har drukket denne melka kumelka h-melka da I mange år da, 8000 år eller 10.000 år, jeg vet ikke helt hvor lenge vi har utnyttet oss av det. Men så et eller annet gang på 60-tallet, så er vi sånn, nå tok vi ut fettet, nå er melka i orden. Nå har vi fikset på melka. Nå er den bra. Og vi lagt ut vitaminer også for øvrige. Ja, nå tok vi ut fettet, som by the way, tok også vekk de fettløse vitaminene, og så sørget vi for at den ikke inneholder fettløse vitaminer, for vi puttet dyrene inn slik at de ikke får lov til å få noe D-vitamin. Naturlig er melka, og så tok vi ut fettet igjen, og så tilsatte vi litt D-vitamin, og nå er den i orden. Nå kan du drikke den. Det er noe helt utrolig arrogant med det, tenker jeg. Apropos, det var en som sa at kumelken har fått litt høyere fettnivå enn tinemelken. Har du fått noe av det? Nei, det har jeg ikke fått med meg. Vi er oppe og henter på 5 prosent nå. Er det sant? Ja. Da har de vel overskudd av fett, altså de trenger å bruke det opp. Kanskje det var en av gjestene vi hadde bare sånn, her med faen har de økt H-melk til 5 prosent, faen er det sånn som drikker H-melk fra kartongen sånn som meg da. Ja. Hva er 5%? Det er ikke 4,5? Ja, for visst faen det er 5% Jeg prøver bare 3,9 eller 4,1 Er det ikke 4,5 da? Nei, det pleier ikke å være det Det er standardisert på 3,9 tror jeg Men så er det også Det er også litt sånn Det kan være sesongvariasjoner Hos de som ikke justerer så mye på det Så melka er jo feitere på sommeren Når kyrningen går på beite. Som en hamster og frysende melk. Ja, egentlig. Det var en melkebonde som jeg var og hentet fersk melk hos. Han påstod at det fettinholdet var helt oppi åtte når han akkurat hadde sluppet dyrene på beite. Men jeg vet ikke om det stemmer. Jeg har ikke sett noen analyse på det. Men hvorfor kunne du ikke hatt det i butikken? Hvorfor kunne man ikke det? Er det ikke et spørsmål etter det? Hadde ikke det vært morsomt å ha hatt disse sesongvariasjonene? Naturlige sesongvariasjoner på matvarer. Melk? H-melk, litt melk. Ja, ikke sant? Ja, ja, ja. Hva sånn beitemelk? Ja, beitemål, det er produkt da. Ja, det er nisjeprodukt. Med noen nydelige bilder, eller sånn tegning, og noe norsk og alramatisk, og beitemelk. Og så har resten av året sånn fjøsmelk. Husk å blande grøt med beitemelk, da. Jeg vil ha ordentlig smak på det her. Jeg måtte hente meg en pils til, her skal vi... Åh, kikke tummen av wolf. Noe av det jeg har tenkt på, som jeg synes er litt interessant, er jo dette her med hvorfor det blir så mye følelsesladde kontroverser. Det virker som om ikke fagfolk klarer å snakke om dette her, og holde seg nøytral i diskusjonen. Og en veldig stor behov for å peke ut på en måte dere mot oss, ikke sant? Det er litt sånn som vi ser i samfunnet generelt ellers også nå, at det blir en slags splittelse, og så blir det mye sånn Det virker som om det står så mye på spill for folk. Det sitter veldig langt inne å si at ja, men kanskje ikke dette er så overbevisende likevel, og skal vi prøve å finne ut hvor er den faktiske stridens kjerne? Er det vi ikke har funnet ut av? Er det vi ikke har forstått? Hvorfor peker ikke alle resultatene i samme retning? Vi må komme til bunns i dette her. Det virker som om man først har sagt det at Mettefett er farlig, og det har vært i kostrådene så lenge, så kan vi liksom ikke reversere det. For da er det akkurat som om det står så mye på spill for alle de som har bygget karriere sine på det. Det er jo litt interessant, for det er jo en dansk forsker som heter Arne Astrup, han skiftet jo for noen år siden og var veldig overbevist om at metafett var farlig og så har han på en måte gjort det som jeg mener at gode vitenskapsfolk skal gjøre da, se på den samlede kunnskapen og si at nå er det faktisk grunnlag for at vi skal endre oppfatning og så har han gjort det Så det står det veldig mye respekt av å si liksom, jeg tok feil. Det ser ut som jeg tok feil. Nå har vi gjort ting på en måte, men nå vet vi bedre, da må vi gjøre det bedre. Det synes jeg er litt sånn trist egentlig da, med mitt fagfelt, at det er så lite vilje til å gjøre det, at det blir så veldig sånn, hva skal man si, det går så mye på sånn er, eller hva man skal si da. Det handler liksom ikke lenger om god vitenskap. Det er den jeg savner litt. Den der virkelig nysgjerrige tilnærmingen til ting. Hvordan er det egentlig at det her er? Hvorfor er man ikke så interessert i det? Men gjelder ikke det så utrolig mange felter med info-vitenskap nå? Alt fra som ut i verdensrommet til arkeologi, til jordens historie, menneskenes historie. Det er leire, det er sannheter, det er dogmer. Som du sier, bygger man karriere rundt ideer og det som er sannheten, og så kommer du utfordret på siden av nye beviser, og så sitter man lenger og lenger og bare knuger på det som på en måte har vært skal vi si, kanskje opphavet til din suksess og din anseelse, og så har du egentlig ikke følt at du har noen valg, at da ulydiggjør du alt det som har vært, fordi at det kommer noe nytt. Vi gjorde bare feil. Jeg tror det tilsvarer med kostholdsrådet, for eksempel. Oi, har vi gjort ting 40-50 år i feil? Skandale. Det er liksom den der man ... Jo, men så er det også noe med det burde jo ikke være så vanskelig å skifte oppfatning når når det er vitenskapen som tilsier det. For det er jo den samlede mengden studier, ikke sant? Og vi har jo fått bedre og bedre metoder, vi har hatt mulighet til å undersøke ting på veldig mange forskjellige måter som vi ikke hadde bare for ti år siden, ikke sant? Og vi får hele tiden nye perspektiver på ting på grunn av det. Og selvfølgelig den samlede mengden kunnskap også, bare øker og øker og øker. Det er jo en sånn evig ekspanderende univers, helt håpløs nesten å følge med på, for det er så mye, ikke sant, som skjer. Så jeg tenker at man mister jo ikke noe ære ved å si at nå har vi forstått mer. Nå ser vi at det er annerledes. Ok, vi trodde det var sånn, men det var også basert på den forutsetningen vi hadde for å vurdere det på det tidspunktet. Nå har vi andre forutsetninger, nå ser vi at det er sånn. Og det er det det står respekt av, å kunne si at, vet du hva, nå har vi skjønt mer. Nå må vi gi dere litt mer maten nyttig råd. Og det skjer jo av og til noen sånne endringer. Altså nå er det sånn, Som har skjedd for eksempel er dette med anbefalinger om kolesterol som var veldig sterkt i særlig kostrådene i USA tidligere. Det var anbefalt å... holde seg under en viss mengde kolesterol. Jeg tror det var 300 milligram. Igjen, en sånn kutoff som ikke gir noe som helst slags mening for folk. Hva er det jeg skal spise som klokker inn på under 300 milligram kolesterol? Men i hvert fall, det var en anbefaling, og den ble fjernet i 2015 fordi man fant ut at det var ikke lenger noen grunn til å se på kolesterol i mat som ... A nutrient of concern, som det kalles. Altså noe man skal være redd for. Men det bare skjedde veldig det stille. Det kom ikke noe oppvask i etterkant av det. Så alle de som da har stått og brølt at kolesterol er kjempefarlig, altså kolesterol i kosten er kjempefarlig, dette må vi unngå, det kom aldri noe oppgjør med det. Det bare forsvant ut av kostholdet, så var det litt sånn, ja, ok, ja. Interessant, kanskje det vi kommer til å se av alle andre type vitenskapelige felter også, når enheten, altså på en måte sannheten kommer til overflaten at da da blir det liksom viskes litt sånn ut, så kanskje det blir litt sånn først så bare øker man kuttoffen litt og så blir man litt sånn, ja nei, nå gir vi ikke lenger det rådet, uten at da kommer noe sånn oppgjør. Kan hende at det skjer sånn? Jeg vet ikke, men ja. Men kolesterol er det sånn type sånn hva er det som, var det for mye kolesterol da? Er det? Ja, det er igjen det animalske matvarer, det er kjøtt og skaldyr særlig og egg da. Ja, rekker og egg. Egg, ja. Så det er ikke noe som tyder på at vi får i for seg for mye rekker og egg hver dag er farlig? Nei, det er jo nettopp det det ikke er. Og så hadde man jo den antakelsen at det å spise mye kolesterol ville øke blodkolesterolet, men det gjør det faktisk ikke. Fordi kolesterolproduksjonen til kroppen, den er så viktig, og den kolesterolbalansen er kjempe, kjempe viktig for kroppen, så den tør ikke i gåsøgne overlate det til matinntaket. Den har en hel sånn... kan ta opp litt fra kosten, men ellers er det det meste kommer fra egenproduksjon, og kroppen bare regulerer det. Hvis vi får litt mer i maten, så regulerer den litt ned i egenproduksjon, og vise vers av det, for å sørge for at vi har nok. Men det er alt for viktig for kroppen til å satse på mattilgangen, så det sørger den stort sett for selv, og derfor ser vi at hvis du spiser mye kolesterol, så endrer det egentlig ikke noe særlig i det hele tatt. For en fest kan jeg proppe meg med åtte egg. Det kan du godt gjøre uten å være redd for kolesterol. Det er et veldig viktig stoff for oss. Litt sånn interessant morsmelk inneholder jo kolesterol. Og det er jo antagelig en grunn til at naturen har puttet kolesterol i morsmelken for å sørge for at barnet får det det trenger. Og kanskje også før man har fått i gang ordentlig god produksjon eller god regulering selv, som jo også styrer seg hva man spiser, så det tar litt tid kanskje før det går i orden. Men det er interessant at morsmelkerstatning inneholder ikke kolesterol. Så der har vi igjen den der litt arrogante tilnæringen at vi vet nok litt bedre enn moder natur, hva dette barnet skal få. Interessant, for det var et spørsmål som poppet opp i hodet mitt nå, at jeg typer at du får en del spørsmål, reaksjoner på rundt det her med morsmelkerstatning versus amming. Har du noen sterke meninger rundt det, at morsmelkerstatning er For det er mange som prøver å sidestille det. Nei, det kan man på ingen måte sidestille. Det kan man ikke. Det må vi bare være veldig tydelige på, men det er jo ingen som ønsker å angripe de som ikke kan ha med. Det er jo fantastisk at vi har morsmelkeersetning for de som ikke kan ha med, selvfølgelig. Ellers hadde jo de barna vært... i big trouble. Så det er kjempefint, men den der sidestillingen, det blir veldig feil. Det er en nødløsning. Og det er et veldig mye dårligere produkt enn det vi lager selv. Morsmelk er jo egentlig fantastisk. Hun har hatt en tre timers podcast bare om det. Hvordan den... Endrer seg fra begynnelsen utover i ammeperioden og tilpasser seg barnet hele tiden og tilpasser seg forskjellige... Du sender signaler frem og tilbake mellom mor og barn, hvor mor da kan gi barnet mer av det det trenger ut fra hva slags signaler du får fra barnet. Det er jo det helt avsindig. Det er en utrolig kompleks prosess. Det som vi også har oppdaget i løpet av jeg vet ikke helt når vi oppdaget det, men det er jo bakterier fra mor, altså mors tarmbakterier går inn i morsmelken og sendes inn i barna som på en måte for å sørge for at barna får en fungerende tarmflora på plass, eller at mor bestemmer hva dette barnet skal ha av tarmflora. Også ikke bare det, men sender også med disse bakteriene matpakke, spesifikke karbohydrater som bare er til bakterienes bruk, som ikke barnet kan bruke, for å sørge for at de tar bolig og overlever i barnets fordelsesystem. Det er jo et utrolig... Det er et fantastisk sofistikert system. Ja, helt utrolig. Og disse tingene får du jo ikke i erstatning selvfølgelig. Så det kan glippe av veldig mye, det kan glippe av en stor del av dette systemet. Hvis det hadde vært deg ... Jeg ville jo vært veldig irritert med hvor emosjonelt drevet de samtalene og debattene der blir, spesielt på sosiale medier. Vi hadde jo en runde her i fjor, var det ikke det? Med Lieve Nelvik og han kjennslegen Kave og noen andre som tar den applausjen til at morsmerkeerstatning Nå husker jeg ikke helt presist, det var veldig sånn, på en måte at det var veldig sånn, det vil til livs med den skambeleggingen, men jeg tror ikke det er noen sånn skambelegging som ligger til bunns der i det her med at man vil vel oppfordrer alle mødre til å gå for amming så langt det er mulig. Jeg kan ikke skjønne at det er noen annen konflikt enn det at alle, selv om det er mødre som sliter med å amme, må også oppfordres til å amme så langt det går, og så bruker da morsmelkeersatning som en nødløsning. Som en nødløsning, ja. Jeg vet ikke helt hvorfor det er... Hvorfor det er det heller... Hvorfor det er blitt sånn egentlig, det er, jeg lurer på om man påfører seg selv skam, eller kvinner påfører hverandre skam, eller et eller annet sånt. Jeg skjønner det at hvis man da, kanskje er den eneste på barselgruppa som ikke får til, så sitter alle de andre der og ammer, og så sitter du med flaske, så føler du på at det er en skam, at du ikke har fått til det. Og så får man et veldig sterkt behov for å forsvare seg selv. Og det skal man jo ikke trenge, hvis man ikke får det til. Men så er det jo noe med, Hvor gode er vi egentlig til å hjelpe folk til å få til å amme? Jeg skjønner at det er veldig mange som gir opp. Nå sender vi jo alle fødene hjem fra sykehuset før man har kommet i gang med ammingen stort sett. Så skal man liksom finne ut av dette her på egenhånd. Og det er vanskelig. Det er masse ting som kan gå gærent. Det er jo så mange jeg i store bare snakker med alle nybakte mødre som sitter der med blødende brystforter og kreftbødder øynene igjen, mens det ammer. Jeg skjønner at mange gir opp. Og det er kanskje fordi man får dårlig hjelp. Jeg tenker at vi burde hatt noen systemer for å hjelpe til å få til det der. Da ville veldig mange flere fått det til mye bedre, tror jeg. Jeg tenker jo det er to ting. Hva gjorde man før Når man fødde hjemme og gjorde alt selv. Ja, men da hadde man store familier og sånt, så da hadde man alltid noen andre. Kunnskapen gikk til å gjøre det. Ja, det tror jeg, i mye større grad. Da hadde man alltid tilgang på noen eldre, erfarne kvinner, og man hadde jo også ammer og sånt, som kunne avlaste litt og hjelpe til litt. Så det var antageligvis et helt annet system for det. Ja, den kunnskapen gikk nok mye mer i arv, ja. Og nå er det liksom sånn Du må be om hjelp da. Jeg husker da jeg fikk mitt første barn. Jeg synes det var litt sånn kleint. Du må trekke den snora. Nå drar jeg alarmen, for nå trenger jeg hjelp til dette her. Og så føler man seg som en brydde på en måte, fordi man skal gjøre det 18 ganger i døgnet. Så det er ikke så lett å ta den der «jeg trenger hjelp til dette her», og synes at det er greit da. Så det burde vært mye mer sånn, det burde vært egentlig sånn et tilbud om det hele tiden, at han hadde en sånn sitt egen ammekonsulent, jeg vet ikke hvordan man egentlig skulle gjort det, men det hadde sikkert hjulpet å kunne ligge litt lenger på sykehusen da, til at man ikke fikk lov til å komme hjem før ammen var i gang. Det tror jeg hadde vært bra. Ja, godt poeng. Kjenner meg inn i det, for der husker jeg jeg sto med et to gråtende i hver min arm ved første unge kom til, så var det sånn på en måte... - Morgråt og babygråt liksom? - Ja. For ti dager siden så jeg ikke for meg at det var sånn her. Nei, ikke sant? Jeg hadde akkurat det samme selv. Barn som gråt som ikke fikk melk, og melket kom ikke i gang, og jeg gråt for jeg kunne ikke mate barnet mitt, og så plutselig kom det alt for mye melk, og så ble det bare tull og tøys. Det er ikke så lett det der. Da skal man gjøre masse ting man ikke har gjort før, og så er man så full av... følelser, og så er man sliten, ikke sant? Og så er det veldig sånn, å herregud, jeg klarer ikke å mate barn i midten gang, og ja. Det er bare sånn et av mange eksempler på, jeg føler spesielt litt sånn der at, og det er jo kvinner som er unge da, 20-årne, 30-årne, at man føler så mye skam for ting da. Det er jo ikke å få til amma og trenger å få hjelp til det, å føle at plutselig blir sykehuspersonellet føles som at de presser på, at de presser på for å få, det er jo til hjelp for at du må prøve så langt det er mulig før du må over på det andre. Det er den der skamfølelsen som er så sikkert mye mer tilstedeværende nå enn det har vært før da. Ja, antageligvis. Jeg vet ikke hvordan det var før, men det er veldig skambelagt å ikke få det til, og samtidig så får du så dårlig hjelp til å få det til, så det er jo egentlig et helt håpløst system. Man legger litt til rette for at det skal gå gærent, og så når det går gærent, så skal man skamme seg. Men det er jo typisk kvinnehelse, hadde det vært menn som fødte og ammet, så hadde du sikkert hatt gedigende boleklinikker, hvor det bare stod folk og ventet på at man kunne komme inn og få hjelp. Gutter hadde stått der ute og heia, ja. Trygve, trygve, kom og ta deg sammen nå. Trygve, det er greit. Kom igjen. Puss, Trygve. Trygve, se på meg. Se på meg, Trygve. Dette her fikk jeg til. Det får du faen meg du til å... Faen, altså, ja. Det hadde vært litt morsomt. Morsomt eksperiment. Har du en annen video som kan illustrere hvordan den verden hadde vært hvis det var menn som... Ja, det er ofte sånn der, ja. Menn vet ikke hvor vondt det er å føde. Det er vel alltid sånn sammenligning at kvinnegiven er ikke den der... Den smerten man får av å føde den får man aldri oppleve. Nei, det får vi ikke det. Hvordan er det menn som sier at det hadde jeg taklet mye bedre enn? Det vet jeg ikke. Jeg vet ikke heller. Det varierer veldig. Hvordan kom vi inn på det egentlig? Det var kolesterol i mors melk. Ja, selvfølgelig. Melkene fikk vi ikke skvist inn det også. Ja. Jeg vet ikke når jeg sa det. Det er et par gode halvtimer siden, men så sa vi at vi kommer tilbake til det her med fasting og fordøyelsesystem og sånt, og så har vi tatt en liten pep-talk her nå. Nå er vi to og en halv time ute her, og så er det statistisk sett, så er det jo, til deg som hører på nå, det er ikke så mange som deg, det er mange som faller underveis, det er cirka 10-25%, nei det var kanskje 10-20% som hører hele podcasten, opp mot tre timer. Det vil si at mange har falt her nå, berømmer til deg som hører på her nå, om du er vekter eller noe annet, jeg vet at dere vekter, og dere henger med og har gjort det siden dagen igjen. Alle dere andre som også har kommet til siden, heiter dere også. Så jeg lurer på, selv om jeg sa at vi skulle innom det, at vi kanskje skal spare da fasting. Jeg har jo gjort mange episoder på fasting, så det er bare å søke det opp i arkivet her. Hvis du virkelig vil høre fasteprat, så er det nok å hente der. Men kanskje sånn ordentlig, profesjonell, ernæringsbasert... kan vi jo spare kanskje til en annen gang. Vi kan jo gjøre det, for det er litt kjedelig å snakke om faste uten å nerde litt i alle disse mekanismene som skjer, for det er jo så mye spennende i forbindelse med faste. Jeg er faste selv, du er faste, og det er så mye å prate om. Jeg kjenner at jeg går ut på hvor mye faste du er selv, og da er vi jo litt på utbyr med en gang her da. Skal vi rappe opp denne episoden her, hva vi har pratet om? Miljø, dyrevelferd, helse, fett, bottom line. Det handler om hva man skal spise, det handler om å spise av høy kvalitet på maten, det er mitt mantra, som jeg gjentar om og om igjen. Det er det som er viktig å ikke... næringsstoffsammensetningen. Gode råvarer. Det er på nøkkelen til en hver lykkelig har sett. Er det ikke det? Det er jo det. Og så kan man unne seg de her... rabba tingene innimellom. Ja, og så må det være unntak og ikke hverdagskostholde. Jeg synes det er å ende på en bra high note her. Så får vi ha den gode faste biten til en annen gang. Jeg kjente i hvert fall at jeg tror vi kom til å ha mye å prate om i andre episoder. Men det er noe bare meg. Men tusen takk for praten. Ja, jeg ligger med deg. Er det noen ting du vil anbefale av nettsteder, noe du driver med, noen bøker, ting folk kan oppsøke rundt de tingene vi snakker om i dag? Jeg må jo nesten anbefale at ... den boken som skal komme en eller annen gang etter påske, som jeg driver å skrive på. Den har ikke noe titel enda. Nei, men jeg skriver på en bok. En bok uten titel? En bok forløpig uten noen titel. Så da skal jeg skrive om disse tingene her, om hva man skal spise, når man skal spise, hvorfor og slike ting. Og det er din første bok da? Det er min første bok, ja. Så utgives på et stort forlag? Fristelig. Frisk forlag. Frisk forlag. Ok. Og da blir det noen fastingene der også? Da blir det... Fastingene i boka der også? Det blir litt sånn faste også, ja. Hva som skjer når vi faster og hvorfor det er smart å ha pause fra maten og slik ting. Hvordan ligger det med boka da? Du, jeg jobber på... Jeg har levert først utkast og fått tilbakemelding på det. Så nå driver jeg og finpusser ut fra de tilbakemeldingene. Så jeg har deadline ut i januar. Så... Ja, jeg vet hva jeg har å holde på med, for å si det sånn. Hvis du tenker hva jeg tenker nå, at det er jo en bra kute å komme tilbake her og snakke om den boka da. Ikke sant? Ja, det er strålende. Da håper jeg folk har lært masse, og klær for å lære mer. Angående det med fett, så har jeg jo en egen episode med Birgit Svihus der, så man kan hoppe tilbake til å gå enda mer inn i materien der. Vi snakker også om en egen episode om karbohydrater, som er ganske spennende. Så hvis du liker disse ernæringskostholdstingene, sjekk ut det. Og så må jeg si tusen takk igjen for at du dro helt ut til Fornebu her. Jeg skal tilbake til Nesodden, vakre Nesodden etterhvert. Så ses vi snart.

Mentioned in the episode

Wolfgang Wee Uncut

Podcastens navn

Marit Kolby

Gjesten i podkasten, matviter og ernæringsbiolog

Oslo Nye Høyskole

Hvor Marit Kolby jobber

Reko

Et nettverk for å handle mat direkte fra bønder

First Price

Et billig merke som selger mat

Nose-to-tail

En matfilosofi der man bruker alle deler av dyret

Kollagen

Et protein som finnes i dyrehud

Kollagen-yoga

En type yoga som hevdes å øke kollagenproduksjonen

Finnspråten

En person som jobber i matindustrien

Aftenposten

En norsk avis

Joachim Lund

En journalist i Aftenposten

Industrikylling

Kylling som produseres på en industriell måte med dårlig dyrevelferd

Økologisk kylling

Kylling som produseres på en mer bærekraftig måte med bedre dyrevelferd

Dyrevernmerket

En sertifisering for matvarer som er produsert med god dyrevelferd

Dyrevernalliansen

En organisasjon som arbeider for dyrevelferd

Rost-308

En rasktvoksende kyllingrase med dårlig dyrevelferd

Hubbard

En saktevoksende kyllingrase med bedre dyrevelferd

Brennpunkt

En dokumentarserie på NRK

Grandiosa

En type frossen pizza

Trondheims

Et merke som produserer hermetikk

Maxiboller

En type hermetiske kyllingboller

McDonalds

En hurtigmatkjede

Chris Van Talleken

En engelsk lege som har skrevet en bok om ultraprosessert mat

Englamark

Et merke som produserer økologisk kylling

Atle Antonsen

En norsk komiker

Ta deg sammen

En kampanje mot å kaste mat

Renovasjonsetaten

En etat som håndterer renovasjon i Oslo

Beta-supper

En type suppe

Yoghurt

En melkebasert matvare

Synøve

Et merke som produserer yoghurt

Gresk yoghurt

En type yoghurt

Tyrkisk yoghurt

En type yoghurt

Russisk yoghurt

En type yoghurt

Birgit Svihus

Professor ved NMBU, ekspert på fett

NMBU

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet

Nasjonale kostholdsråd

Anbefalinger for et sunt kosthold

Intensjonsavtalen

En avtale mellom matprodusenter og helsemyndighetene

Gule løvepåseiboksen

En type barnemat

Karaginan

Et tilsetningsstoff som kan forårsake betennelse i tarmen

FDA

Food and Drug Administration, et amerikansk forbundsorgan

Margarinindustrien

Industrien som produserer margarin

Arne Astrup

En dansk forsker

Morsmelk

Melk produsert av kvinner

Morsmelkerstatning

En erstatning for morsmelk

Lieve Nelvik

En norsk komiker

Kave

En kjennslege

Ammekonsulent

En person som gir råd om amming

Tinemelk

Et merke som produserer melk

Beitemelk

Melk fra kyr som går på beite

Frisk Forlag

Et forlag

TikTok

En plattform for korte videoer

Instagram

En plattform for bilder og videoer

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Marit Kolby

Lignende

6/5/2022

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Ultraprosessert Mat | NOVA, Matindustrien, Overvekt og Fedme, Iskrem, Barneprodukter

Wolfgang Wee Uncut #268: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med boken "Hva og når skal vi spise". Skaff deg boken "Hva og når...

Se mer

7/4/2023

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | De Nye Kostholdsrådene, Matindustrien, Ultraprosessert Mat, Rødt Kjøtt, Bærekraft

Wolfgang Wee Uncut #393: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med boken "Hva og når skal vi spise". Nyhet! Podcastserien "12000...

Se mer

11/20/2023

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Ultraprosessert, NRK Debatten, Selvforsyning, Barnegrøt, Kjøttfrie Barnehager, Brus

Wolfgang Wee Uncut #438: Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med en ny kokebok. 0:00 Debatten 8:40 Elendig regi på Debatten ...

Se mer

9/15/2024

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Kostrådene, Brød, Ultraprosessert Mat, Miljøgifter, Dagligvareskandalen, Fettskrekk

Wolfgang Wee Uncut #545: Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med en ny kokebok. 0:00 Det tredje skiftet 6:00 Hjemmebakt brød...

Se mer

Loader

Marit Kolby | Ernæring, Kosthold, Norsk Matkultur, Industrikylling, Kakefeiring, Rødt Kjøtt, Fett

Transkript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Lignende

Marit Kolby | Ultraprosessert Mat | NOVA, Matindustrien, Overvekt og Fedme, Iskrem, Barneprodukter

Marit Kolby | De Nye Kostholdsrådene, Matindustrien, Ultraprosessert Mat, Rødt Kjøtt, Bærekraft

Marit Kolby | Ultraprosessert, NRK Debatten, Selvforsyning, Barnegrøt, Kjøttfrie Barnehager, Brus

Marit Kolby | Kostrådene, Brød, Ultraprosessert Mat, Miljøgifter, Dagligvareskandalen, Fettskrekk

Marit Kolby | Ultraprosessert Mat | NOVA, Matindustrien, Overvekt og Fedme, Iskrem, Barneprodukter

Marit Kolby | De Nye Kostholdsrådene, Matindustrien, Ultraprosessert Mat, Rødt Kjøtt, Bærekraft

Marit Kolby | Ultraprosessert, NRK Debatten, Selvforsyning, Barnegrøt, Kjøttfrie Barnehager, Brus

Marit Kolby | Kostrådene, Brød, Ultraprosessert Mat, Miljøgifter, Dagligvareskandalen, Fettskrekk