‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

8/13/2022

Marit Kolby | Overvekt og Vektnedgang | Trening, Slankemetoder, Keto, Mettet Fett, "Eit Fett Liv"

Wolfgang Wee og Marit Kolby, matviter og ernæringsbiolog, diskuterer vektnedgang og kosthold, spesielt i lys av Kolbys bok "Hva og når skal vi spise". De drøfter forskjellige årsaker til overvekt, som følelsesmessig spising, søvnmangel og ultraprosessert mat. De kritiserer den vanlige vektnedgangstipsen "spis mindre og tren mer", og argumenterer for at trening ikke er den beste metoden for vekttap. De diskuterer også lavfett versus lavkarbo dietter, og ketogen dietter, og understreker at ingen diett passer for alle. De er enige om at folk bør fokusere på metthet og kvalitet på maten, og at det er viktig å finne en strategi som fungerer for den enkelte.

Transkript

En ting vi ikke skal snakke om i dag heller, er at jeg har kjøpt meg en ismaskin. Nei! Det vil få alle det litt brukende tid på. Vi må ikke snakke om det. Vi kan bruke det mer enn 20 minutter på det, hvertfall. Jeg sendte deg bildet i forrige år, var det vel? Ja. Vi stod og hadde en ismaskin med stor spenning, og da kjørte vi en

en veldig enkel oppskrift med bare melk, fløte og sukker. Det ble jævlig godt. Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så godt. Men det var sånn... Alle fire var helt klare på at dette var den beste isen vi hadde smakt noen gang. Og det er enda et par steg til vi har perfeksjonert denne biten her, kanskje med dine oppskrifter etter hvert. Men det snakket vi litt om før vi gikk på her også, at

Det skulle vært litt interessant å se om faktisk er det økning i sakstalt på ismaskiner rundt omkring i Norge. Ja, det hadde vært veldig interessant, for nå er det altså så mye ismaskiner i monitoret hos meg. Det er helt vilt. Ja, det kommer...

Det kommer bilder hver dag, masse spørsmål. Hvilken nysmaskin har du? Ja, det er en nysmaskin. Jeg bare svarer sånn kjapt på det da. Og så kommer det bildet tilbake tre timer senere. Jeg har akkurat laget første batch og er kjempefornøyd. Så det er helt klart noe som folk har tatt til seg og synes er gøy, tror jeg.

Det virker som det appellerer til mennene da, særlig. Ja, for det er en ny hard-world-greie. Det er en ny ting, liksom. Ja, det er en ny gadget. Ja, det er en ny gadget, nettopp det. Selvfølgelig gå hjemme som en sånn ordentlig hard pakke fra butikken. Ikke sant? Stor hard pakke, og så kan du begynne å nerde på den.

å lage is. Og på forskjellige kombinasjoner og smaker. Er det mye, tror du det er kona da som sier, hvor i faen er det her skal stå? Det er svært. Ja, det er en svær kledeis. Så man må bare få en eller annen hedersplass da på kjøkkenet. Jeg kjøpte en til 1500. Det var vel en sandstrømmaskin. Du har vilfa. Jeg tror det er litt samme greia. Veldig

Ikke veldig basic, men jeg synes det fungerte veldig bra til de tingene vi skulle lage. Bare noen is som vi skal fryse ned på pinner og så videre. Men det finnes jo maskiner helt på 3-4 tusen også, men jeg tror litt som du sa, det er jo bare å teste ut med en maskin til 1500 først og se hvis man liker det. Jeg er jo fortsatt med å si en gang til at den smaken var bare sånn, det er sånn her is skal smake. Ikke sant, det er det.

Det er jo sånn det skal smake, og så har vi jo da begynt å spise is som smaker av vann og aroma og skum og melkpulver og cellulosgummi og

Det er den ismakken vi har blitt vant med opp gjennom årene. Jeg vet ikke om Diplomis hadde råvarigisen sin på 80-90-tallet. Jeg husker ikke. Jeg vet ikke når det skiftet skjedde, men på et eller annet tidspunkt har det jo skiftet, for den opprinnelige oppskriften på is var fløt og egg og vanilje og sukker. Det har kanskje skjedd litt gradvis. Men disse litt dyrere, mer kvalitetsisene har jo fortsatt en mer...

tradisjonell oppskrift. Så det har vært mulig å kjenne de gode smakene. Det er akkurat det som skjer, at når man lager produkter av så dårlig kvalitet, så

Og så får man, på en måte jobber de jo veldig strategisk, så vi snakket om den episoden om ultraprosessert mat, så snakket vi om hvordan disse som jobber med å utvikle sånne produkter, jobber med å få til en best mulig kombinasjon av de forskjellige smaksopplevelsene, som gjør at det utløser disse responsene i hjernen vår.

disse belønningsresponsene i hjernen vår. Hvis man klarer å få til det, også da med kombinasjoner av dårligere ingredienser, så kan man jo vende forbrukeren til å like de smakene. Så det som skjer da, etter hvert så får du da forbrukere som faktisk foretrekker denne ultraprosesserte isen, altså den

Is er uansett ultraprosessert. Men foretrekker denne dårlige kvalitetsisen, de foretrekker smaken av etylvanilin, som er utbundet fra treverk, i stedet for vanilje som er

300 forskjellige naturlige aromastoffer i kombinasjon, som er en helt annen smak. De foretrekker da det, og vil ikke ha egg- og fløtesmaken så stert frem til tredene, for eksempel isen, fordi man er ikke vant til det. Så de skaper preferanser for deres produkter ved å trive å tvike på disse oppskriftene sånn at vi skal like det ekstra godt. Det skulle være gøy å ha hatt noen som faktisk kunne litt mer om hjernen og si om det, men jeg mistenker at vi blir...

at vi programmerer oss litt i ung alder til å like ting som vi venner oss til med, som kanskje ikke er de beste råvarene og alt sånn som du sier nå. En analogi til det er jo, eller lignende ting, er sånn alle nordmenn har et eller annet forhold til grandiosa for eksempel, som ikke er i nærheten av den beste pizzaen du kan få tak i, men alle som på en måte har vokst opp med grandiosa og hatt det i ungdomstiden, kjenner smaken av grandiosa

koda inn i systemet. Hadde vi smakt i voksen alder etter å smakte alle de gode pizzaene, så hadde vi sagt sånn litt sånn som på en måte utlendinger gjør bare sånn. Det var år her i katt 3 liksom. Men vi har jo sånn på en måte, det er noe vi blir hardkoda med i ung alder til at vi glemmer aldri smaken og lager en slags forhold til de produktene som da vi lever videre med. Så vi blir en sånn hardkoda med at det smaker godt. At det

Så det er min idé at grandiosa fortsatt er en ting jeg liker. Ja, det stemmer. For dette er jo sånn betinging, ikke sant? Man lærer å koble en viss smak sammen med en viss sinnsopplevelse eller et eller annet sånn. Så hvis man da kobler dette og spiser grandiosa sammen med å ha det bra og gjøre et eller annet hyggelig og sosialt sammen, det kommer på en måte god stemning i hjernen samtidig med at du spiser grandiosa. Så

og dette vet man jo, ikke sant? Og det er jo derfor også at disse produsentene av for eksempel cola, bare se på hvordan de driver og reklamerer nå, de reklamerer jo disse reklamene de har ute nå på boards og sånn, og det har jo pågått i flere år nå, de handler om god stemning. Ikke sant? Så de kobler cola med god stemning, gode sansopplevelser og ja. Trigger hjernemål på disse situasjonene. Ja, ikke sant? Og da vil vi ha cola fordi vi vil ha den gode stemningen, på en måte.

Så dette bruker de helt bevisst. Der burde det være alkoholfri øl og sånt, og så følge litt god stemning, alkoholfri øl. Så plutselig skulle jeg se om det hadde forandret stemningen rundt når gutta skal drikke pils. Jeg vet ikke, hvor lett det er å lure folk på akkurat det greiene der. Akkurat det her tror jeg det er litt vrint da. Ja.

Men det er i hvert fall helt sikkert det der at vi formes i våre preferanser av den maten vi spiser opp gjennom barndommen, både gjennom opplevelser og smaksopplevelser. Det blir jo da vanskelig hvis man har barn som har spist veldig mye mat av veldig dårlig kvalitet, så blir det vanskelig å få dem til å like den ordentlige maten etterpå. Når du har formet preferanser gjennom årevis eksponering for...

Ikke de gode, eller beste smaksopplevelsene, eller beste matopplevelsene, så er det det man liker. Da har man ventet seg til å spise...

pølsebrød og drikke Pepsi Max, så er det det man liker. Jeg vil sammenligne den iskremen som vi lagde hjemme med iskremaskinen. Vi har frykt mye reklam for iskremaskiner. Sandstrøm, hvis du hører på. Hvis du trenger en sponsor, så kan du sponse her. Vi er jo ikke sponsa da. Nei, vi er ikke sponsa. Det er noe. Forskjellen vil jeg si, alle som har smakt hjembakbrød vet jo hvor godt det er.

når det er rykende ferskt, og med sylktøy eller brunost eller noe sånt på. Litt den der hjembakte brød versus butikkbrød, når du blir vant til hjembakte brød, sånn som vi lager mye av, og går tilbake til butikkbrød og merker hvor salt det er, og hvor annerledes, hva butikkbrød smaker for at det er hjemlaget. Det er litt sånn det var med isen. Forskjellen fra pinneisen til, eller den butikkisten til. Det er sånn du skal smake av. Det er sånn du kan smake. Det var den opplevelsen...

Nå har vi gjort mye reklame for iskremmaskiner. Det blir spennende å se hvordan det går med salget ute på sommeren her nå. Ikke minst spennende å se hvordan det går med salget til pinneisen. Jeg håper jo at vi får et forbruker opp rød nå.

Men det finnes også faktisk noen pinneis der ute som er all right. Hvis man leser på pakningen, så går det an å finne selv noen av disse fruktvariantene. Der er det noen sånne nud og frutero og sånt. De er uten disse stoffene, så det finnes noen av dem. Hva er det der vegan-is-greiene som er det bare uten melk det da?

uten mist og fløte. Ja, det er det sikkert. Vann og godsaker. Ja, det blir sånn saftig, det er jo vegansk. Ja, det er jo...

Pepsi Max er vegansk. Pepsi Max is? Ja. Hvordan gikk det med yoghurtisen du skulle lage? Du har ikke kommet så langt ennå. Jeg hadde brukt opp egene mine. Men da kjører du den russiske varianten med 15% eller noe? Nei, vi har ikke vært i Sverige og handlet russisk yoghurt, så det blir den greske med 10% fett. Det er nesten sånn tabu. Innenfor det yoghurtmiljøet vi vandrer i, så er det litt tabu å kjøpe russisk yoghurt, med alle sanksjoner og alt mulig sånt. Ja.

Ja, det er sant. Det er jo bare russisk type yoghurt. Den er jo ikke fra Russland. Det er russisk oppskrift. Så det er en svensk produsent. Det må være innenfor. Den greske yoghurten er jo lagd i...

Er det ikke det da? Ikke den der Lindstrøms, eller hva den heter. Fy faen, ikke gjør det noe for meg nå, Marit. Nei, jeg mener at det er et svensk firma. Er det da? Ja. Nå ble jeg usikker da, når du sier sånn. Ja. Jeg tror synd, vi må få finne ut, vi kan spørre mer om det når vi har funnet ut av det. Ja.

Men yoghurtis, det er for at vi må snakke om is i hver episode vi lager her. Hvis vi bare fortsetter med den produktutviklingen der, eller ikke produktutviklingen, utviklingen på hjemmebane, så kan vi rapportere fremover om alt det morsomme vi lager. Da får vi prate litt om is i denne episoden her også. Det er veldig viktig.

Det er derfor vi møtes. Men det vi egentlig skal snakke om er jo ganske relaterbart til IS. Det er jo vekt, overvekt og fedme. Ja, absolutt. Dette er jo litt sånn tematikk jeg også hentet ut fra den siste boka di. Hva og når? Den eneste boka mi faktisk.

- Er det eneste, så er det flere? - Nei, siste boka di, sa du. - Siste boka? - Det er den siste og eneste. Jeg skal ikke si at det ikke blir flere bøker, men det er i hvert fall den forløpige første. - Første og eneste, ikke siste boka. Jeg vet ikke om det var noe du hadde tenkt, jeg mener du hadde kanskje ikke tenkt å ta med akkurat den delen her, fordi det handler litt om hva og når vi skal spise, men at du følte at det var

at det var nødvendig å ta med noen kapitler og avsnitt om det her med vekt og overvekt og fedme rundt kosthold og næring. Det er jo veldig tette linjer her da. Ja, ja, absolutt. Ja, nei, det var jo sånn det er jo en prosess man må

begrense seg når jeg skrev den boken. Jeg kunne jo skrevet utrolig mye mer. Jeg skulle gjerne skrevet en sånn trebins serie, egentlig, for å få dekket det meste av det jeg hadde lyst til å skrive om. Nå har jeg jo egentlig skrevet mest om helse. Rett og slett for dette er det folk er mest interessert i. Da begynner jeg med det. Og så kanskje de blir interessert i å lære om de andre tingene etter hvert, men det er jo også...

tre sånne viktige pilarer, ikke sant? Helse, miljø og dyrevelferd. Når vi snakker om hva vi skal spise, det er kjempeviktige ting, og alt er koblet sammen. Men jeg fant ut at jeg kan ikke skrive om alt på en gang. Men jeg var litt sånn frem og tilbake med dette kapittlet om dette med overvekt, men så tenker jeg at det er jo så aktuelt, eller det er jo så mange som berører seg av det, ikke sant? Det er så mange som sliter med vekt, og ikke bare med vekt, men også med et veldig anstrengt forhold til mat. Hvor de...

Det kan jo være spisforstyrrelser, mange usynlige spisforstyrrelser, dette med overspisingslidelser eller bulimi for eksempel, som ikke er synlig, men som handler om et veldig anstrengt forhold til mat. Og så har jeg da notert meg at det å

på en måte vende til det å spise råvarebasert mat i stedet for å spise ordentlig god mett og sånn som boken min i stor grad handler om. Det løser mye sånne problemer av seg selv. Det løser mye av det der stresset og tankekjøret og alt det der som plager folk rundt forholdet til mat. Det er så mange som har fått et veldig anstrengt forhold til mat, og det

Jeg har masse sympati med de menneskene som sliter med det, enten det er synlig eller ikke. Så jeg tenkte at jeg må ha med noe om det. Så med ernæringsbrillene på, skal vi bare dykke ned i det største spørsmålet. Hvorfor er det så vanskelig å gå ned i vekt? Ja, det er jo...

Det er jo veldig sammensatt. Hvorfor har man blitt overvektig i utgangspunktet? Det vil jo være veldig mange forskjellige grunner til det. Så det er jo noe av det første man må se på. Hva var det som skjedde? Og noen spiser jo, og det tror jeg egentlig gjelder mange flere enn det vi er klare over. Mange spiser for å døve vonde følelser. Så da handler det jo om noe annet enn

Det handler jo egentlig ikke om maten, så maten blir en middel for å døve de onde følelsene på, og få en midlertidig belønningsrespons for hjernen, og føle at man har det litt bedre en stund. Dette handler om hva er det vi har lært opp igjennom livet. Har vi blitt trøstet med sjokolade, så trøster vi oss med sjokolade i voksenalder også. Kjempeviktig.

å være oppmerksom på, tenker jeg, som forelder. Hvis du har et barn som gråter, hva er det barnet trenger da? Det trenger ikke sjokolade. Du trenger omsorg, og du trenger en forelder som setter seg ned med det barnet og holder det til det roer seg og er trygt igjen. Det er det man trenger. Men det er jo...

De fleste har jo sikkert sett det, at folk bruker godteri eller et eller annet som trøst. Det er jo en sånn klisje også med, jeg vet ikke om det er popkulturen eller USA som har bringt det, men det er sånn at når man har kjærlighetssorg, så er det på med den grå joggeboksa og iskrembøtta og sitte og se på dårlige serier og grine opp i den iskrembøtta til noen tommer.

Men da har man jo lært seg at det er sånn man kan døve vonde følelser. Men det finnes jo utrolig mange mer hensiktsmessige måter å gjøre det på. Sprit, for eksempel. Sprit, ja. Sprit er veldig effektivt. Det bedøver veldig godt. Ja, det er kjempebra. Nei, men det er jo selvfølgelig en annen uhensiktsmessig strategi, å begynne å drikke eller ta dop, eller noe sånt, men så finnes det jo

Vonde følelser, det handler jo ikke bare om kjælesorg, det handler om andre ting, ikke sant? Stress og uro, det er noe som påvirker deg negativt, hva gjør du for noen da? Hvis du snurrer på deg i joggeskoene og løper deg en tur, og får ut det stresset, så er det en litt mer hensiktsmessig metode. Mange er vel flinke til å bruke folk rundt seg, bruke venner, bruke familie, ringe en venn og si, nå skal du høre, nå har jeg det helt jævlig. Det hjelper jo kjempefint det også,

Så det er mange gode strategier der, og det er mange dårlige strategier. Så det kan jo være en grunn til at man har blitt overvektig. Hvis man for eksempel bruker mat som metode for å

unngå, eller for å dempe stress og uro. Hvis man da har mye stress og uro i livet sitt, så kan det absolutt være en veldig sterk bidragsyter. Og så er det jo, altså det kan jo skyldes ren mangel på kunnskap. Noen har ikke fylla peiling på hva mat er, og forskjell på kvalitet på mat, og tenker at det har ikke noe å si om jeg spiser det eller det. Og så registrerer man bare at, ok, jeg legger på meg, men jeg skjønner ikke helt greia, liksom, jeg spiser

Syns ikke jeg spiser så mye, eller har liksom ikke noe sånn bevisst forhold til mat og måltider og sånn i det hele tatt. Men jeg tror det gjelder egentlig ganske få. Det er ganske få som liksom trenger den der dette er sunn mat, dette er usunn mat. Du spiser bare den usunne maten, spis den sunne maten. Åja, er det det jeg skal gjøre? Ja, fint, da gjør jeg det. Og så går det bra. Det er veldig få som havner i den kategorien, men de finnes, de også. Andre årsaker til at man...

At man legger på seg, altså søvnemangel. Jeg har iallfall kjent på det, kanskje du også, hvis man sovet alt for lite, man kan bli liksom, man er ikke nødvendigvis sånn ordentlig fysisk sulten, men det er akkurat som om hjernen forteller deg at det bare går et eller annet energirikt for å liksom prøve å gjenopprette et litt mer fornuftig energinivå, det er det som føles som et bedre energinivå.

- Så å sove lite er nesten som å være fyllesjuk også, det er litt den ubalansen at du bare søker kjøleskapet eller blir rastløs eller noe funner opp i munnen. - Ja, ikke sant? Det er også det som trigger en slags uro eller ubehagsfølelse, så prøver man å fikse på den ved å skaffe seg noe som utløser en belønningsrespons i hjernen.

Det er også interessant, jeg har gjort studier på dette, hvor man har gjort søvnintervensjoner på personer som er alvorlig overvektig. Og

Det er så irriterende, jeg klarer ikke å finne igjen den studien, men jeg husker noen av detaljene. Det var en studie på personer som jeg ganske sikkert hadde en kroppsmasseindeks på over 30, så det er fedt med da. Og intervensjonen var da å øke fra, altså de hadde gjennomsnittlig 6 timers søvn hver natt, og de økte til 7,5 timer.

Og de gikk altså mye ned i vekt, bare på grunn av den økte søvnmengden. Så det kan jo være en årsak i seg selv. Og så er det selvfølgelig dette med kvalitet på mat. Vi snakket om det i forbindelse med ultraprosessert-episoden. Det å spise mat av dårlig kvalitet ser jo ut til å gjøre noe med den naturlige appetittreguleringen, eller mett- og sultregulering, som gjør at man rett og slett overspiser

Og får ikke de riktige signalene tilbake fra kroppen, på hva er det jeg har spist nå, hvordan står det til med kroppsmassen min? Det er noen biologiske signaler som skal fungere, som ikke fungerer når man spiser mat, spiser hovedsakelig ultraprocessert mat.

så det er mange årsaker det er sikkert mange andre årsaker også og så kan man jo ha flere av disse her i kombinasjon, så blir det ekstra ille, ikke sant, så har du sover du alt for lite, sitter opp og gamer halvnatta snur opp ned på døgnrytmen det er også en greie da, det der med døgnrytmen

At vi er bedre programmert til å spise på dagen og ikke på kvelden. Og så er det selvfølgelig dette med når vi spiser også, ikke sant? Så vi snakket mye om i fasteepisoden, spiser man for ofte så vil man trigge sult, rett og slett. Vi blir mer sultne av å spise ofte og lite, som ironisk nok er rådet om å gå ned i vekt.

Så gjør man en eller flere av disse tingene her, så kan det være nok til å enten drive vekta opp, eller forhindre et ønsket vekttap, og så videre. Så det man må gjøre da,

Hvis man skal ned i vekt, da må man jo ta tak i den personen. Hvis det er en sånn veiledningssituasjon, så må man prøve å finne ut av hva er årsaken til at du ble overvektig? Hvor trykker skoene hen? Trykker den flere steder? Ja, ok, hvor skal vi begynne hen? Og så må man kanskje begynne med noe av det som er enklest, kanskje, for den personen det gjelder. La oss si at skoene trykker mye på søvn, da. La oss begynne med søvn.

Så det er ikke sånn 16 ukers helvete, den serien var ikke du så fan av? Nei, altså jeg har ikke sett den engang, for jeg orker ikke å se på sånne ting, for jeg blir så provosert og så frustrert, og jeg klarer ikke å se på det. Men jeg måtte se litt på den...

Et feit liv. Ja, romer sin. NRK-serien, den så jeg litt på, for da fikk jeg så mye meldinger i inboxen at jeg skjønte at jeg ikke kan løve her og se på dette her. Da måtte jeg skrive en serie på Instagram om den TV-serien, for der synes jeg det var så mye interessant da.

og ta tak i. Men, nei, jeg orker ikke å se på sånne byggesluser og sånn. Jeg får bare, jeg får helt, jeg får så vondt av den fremstillingen og den utrolig sånn

Når vi først er inne på den Ronny-serien, et fett liv. Jeg kjenner jo han godt, og det som er så underlig med han i forhold til mange andre overvektige personer man kjenner, som er store, han er vel en av de få jeg vet om som måte, så lenge jeg har sent han, nesten alltid har jeg vært sånn, og han liker veldig godt å være sånn, og har ingen planer med å forandre det, og trives veldig godt med det. Noe som jeg tror kanskje er

mindre vanlig blant mange. Ja, absolutt. Og jeg synes jo det var veldig interessant med han, at han var jo til synligheten så komfortabel i den store kroppen sin. Han var litt sånn, ja, men jeg liker dette her, jeg vil være sånn, men så var det jo da, motivasjonen var jo det at han skulle få barn, og tenkte, ja, men jeg kan jo ikke leve på en måte som gjør at ikke jeg får leve så mye av livet mitt sammen med barnet mitt. Så det var en helt annen motivasjon, altså veldig mange andre har jo en annen motivasjon enn det.

Fordi det er jo faktisk nesten sånn påfallende få som egentlig lar seg motivere av sånne langsiktige helseutsikter. Hadde vi gjort det, så hadde vi vært mye flinkere til å ikke gjøre de tingene som er skadelige for oss, tror jeg. Fordi det tar jo utrolig lang tid å bli syk av den maten du spiser. Det tar veldig lang tid å få diabetes-type 2, hjertekarsykdom eller kreft eller noe sånt som følger av den maten man spiser. Så den trusselen ligger på en måte så langt fremme i tid. Jeg tror jo at det er mange flere som motiverer seg av

Og selvfølgelig plager her og nå, alvorlig overvekt gir jo veldig mange plager. Det kan gi søvnproblemer, du får vondt, rett og slett smertefulle tilstander i kroppen, særlig i knær og alt dette som har med seg lett å gjøre, tåler jo ikke den påvirkningen fra den høye vekten. Så det er mye sånne plager, men det er jo selvfølgelig også dette med utseende, selvbilde, hva den overvekten gjør med en. Folk føler jo på en måte at de...

De vil gjemme seg, de vil ikke synes, de prøver å ikke få så mye oppmerksomhet, ønsker ikke å skape oppmerksomhet rundt egen person, skammer seg, og hvordan de ser ut, unngår å oppsøke situasjoner hvor de kanskje må kleie av seg og synes det er forferdelig ubehagelig å være på stranda eller svømmehallen eller et eller annet slikt. Sånne type situasjoner. Så jeg tror at det er kanskje en sterkere...

oppfatning om problemet sitt da enn det som Ronny hadde i den serien så det var litt interessant hvordan han var så upåvirket av det det var litt fint å se at han var så komfortabel i den store kroppen sin men samtidig så vi kan jo ikke stikke under en stol at det er trolig mye helseproblemer som følger av overvekt vi kan jo ikke tenke at det er

at det ikke er noe vi skal gjøre noe med som samfunn, selv om folk er fløyd. Han evner jo å gjøre noe som veldig mange ikke får til, det er jo det dritige hva andre folk syns om, gi faen i hva andre mener om det, og ta veldig lite ting personlig sånn sett, selv om han ikke er en konfliktsøkende type akkurat, men jeg oppfatter han som at veldig mye av det preller av det.

- Hva tenker du, de ekspertene uttalte seg i den serien om forskjellige ting, var det noe du reagerte spesielt på der? - Ja, det var jo flere ting som var litt sånn, kanskje ikke så veldig godt fremstilt, synes jeg, i den serien. Han ble jo på en måte satt litt på et standardopplegg, hvor du skal spise mindre og trene mer.

Og det er kanskje noe av det jeg reagerte mest på. Selv om de prøvde jo i serien etter hvert å nyansere en del, få inn flere forskjellige stemmer, og det ble jo snakk om dette her med ultraprosessert mat og så videre, som jo er en viktig bidragsyter. Så det var jo fint, det var litt fremskritt der, men den der standard-

fremgangsmåten at man skal spise mindre og trene mer det var nesten så jeg ikke orket å se på når han ble satt på den der dieten til Vegas vekstklubb og ble sendt på gymmen for å få blodsmak i kjeften da kjente jeg bare at dette er her nei, det er her

nå må vi slutte med den tilnærmingen til å behandle overvekt. Hva er problemet med den tilnærmingen? Problemet er at den virker logisk rent utenfra. Hvis man ser på overvekt som en slags matematisk problemstilling, energimengde inn og energimengde ut, så virker det logisk at hvis du bare begrenser energimengden inn og øker energimengden ut i form av

økt fysisk aktivitet, så vil regnestykket gå i minus. Problemet er at våre kropper fungerer ikke etter sånne matematiske prinsipper. Våre kropper er

veldig sånne sofistikerte systemer med masse forskjellige prosesser som påvirker hverandre, som gjør at dette regnestykket fungerer overhodet ikke. Og det fungerer liksom i teorien, men bare snakke med alle som har overvekt det, som har prøvd å slanke seg mange ganger, og de kan fortelle at dette fungerer ikke i praksis. Det er ikke det som er løsningen. Og det er...

Det er flere grunner til det. For det første er det ikke sånn at det å spise mindre, det som skjer hvis man spiser for lite, er at man ikke vil bli mett. Vi skal vel møtte hjernen, det er der metthet oppstår.

som en følge av prosesser som går i hele fortøyelsesystemet når vi spiser. Så dette starter med munn, det starter med tygging og utskillelse av spytt og så videre, signaler opp til sult- og metthetssenteret i hjernen, i hypothalamus, som da tar imot disse signalene,

sammenfatter dem og tolker dem og sender dem ut igjen som sånne signaler om skal du spise mer nå eller skal du slutte? Så vi har dette i munnen, vi har det i magesekken, vi har det i tyngdtarmen, vi har det i tyggtarmen og hele veien i forbindelse med et måltid sendes det da signaler til hjernen om hvorvidt er du fornøyd nå eller skal du slutte å spise nå eller hvordan har du det nå liksom. Og det er jo disse signalene der som bestemmer hvor mye vi spiser og om vi overspiser.

og vi kan ikke vi kan ikke på en måte hvis vi ikke spiser nok da, hvis vi ikke spiser og smetter, hvis vi skal spise litt for å prøve å begrense energiintaket det som skjer er at vi blir jo ikke mettet i hjernen og når vi ikke er mettet i hjernen, så går vi for det første å frustrere rundt dette her hele tiden, altså da blir det et sånt vanvittig tankekjør hvor det hele tiden kretser rundt det å

og ikke skulle spise. Nei, jeg skal ikke spise, jeg skal ikke spise. Og der er det et cue om å spise, ikke sant? Du går forbi 7-Eleven, å, da var det ti kroner for bakevarer, ja, ja, men jeg skal ikke spise det. Og så du bruker så mye energi på å holde de der ytre signalene vekk,

og så gikk man forbi en baker og der luktet det kanelboll og så var det sånn å nei, jeg skal fortsatt ikke reagere på dette her og så blir det en slags altoppslukende greie mens hvis man hadde spist seg ordentlig god og mett på kvalitetsmat så hadde man hatt kanskje fem timer fri for det der tankekjøret der og vi mennesker vi er skrudd sammen på en måte som gjør at vi har ikke så mye villigstyrke

Vi klarer ikke å liksom bare holde det gående på den villestyrken time etter time, dag ut, dag inn. Så det som skjer med de fleste er at når de har holdt det gående sånn noen timer, så sprekker de. Og så sprekker de da gjerne på, da sprekker de ikke på en skikkelig god mettende salat. Altså da går det adundas, ikke sant? Så det er sånn, nei, men...

fuck it, jeg åpner den potetkullposten og så er det liksom så går den, og så ble du ikke fornøyd med det for du blir ikke fornøyd av den type mat det blir ikke mett i hjernen av den type mat så da går det en bøtte med is og så går det en hel 250 grams plate sjokolade så har man det gående sånn fordi at hjernen ikke blir mett så hvis man hadde spist seg ordentlig god og mett i utgangspunktet til et måltid så kan man unngå den

Så det er jo noe av det, men det er også det der med at trening faktisk ikke hjelper for vektnedgang. Og det er jo etter hvert kommet mye god forskning på det. Det er veldig godt etablert nå at trening er ikke en god metode for vektnedgang.

Og det er mange forskere som er enige i dette her, og vi har de biologiske mekanismene på plass, vi vet hvorfor det ikke er sånn, men likevel er den myten om at man kan trene seg ned i vekten, den er altså så...

Så jeg vet ikke hvordan vi skal greie å ta livet av den en gang for alle. Jeg har jo abonnert på det selv, jeg har jo blitt litt mer og mer i tvil om det, men som en person som har trent hele livet, og da har jeg laget meg en kjedereaksjon at i og med at jeg er så aktiv og kan spise hva jeg vil, derfor er jeg tynn og sterk. Det har vært min logikk hele veien, men har jeg så skjønt at jeg har blitt mer...

Man blir mer agnostisk og åpner for mye der, og man blir mindre og mindre skråsikker, men det har også vært å presentere for flere studier som også typer at vi har et veldig tilmålt...

at hvis du ikke er vant med å trene, eller vant med å brenne mye, og da kjører en knallertreningstøkt som er del av et opplegg, så er det da at kroppen justerer forbrenningen og energiforbruken senere, at du da bruker mindre energi på andre ting, sånn at den

eller mer da, eller nå styrer jeg kanskje litt, men du skjønner hvor jeg vil igjen, at hvis vi overkompenserer og bruker for mye energi, så nedjusterer vi energibehovet og forbruk senere på andre ting, som gjør at enkelting går veldig null nesten uansett hva vi gjør. Ikke sant, det er det som er den nye kunnskapen, det er det vi må ta inn over oss.

Da må man se på hvem er man og hva er det man vil oppnå. Hvis man er en person som er mye fysisk aktiv, men som er i energibalanse, som vi kaller det, altså vektbalanse, man er vektstabil, så vil jo det at man trener mye eller bruker mye energi, det vil også kunne gjøre at man kan spise mer mat. For da er man på en måte i, når man er i energibalanse, så vil det funke mer.

fordi da får ikke kroppen noe signal om at her er det mangel på energi da vil den også kunne tillate seg på en måte å brenne mer energi i forbindelse med den fysiske aktiviteten for den fysiske aktiviteten og så løper du her fra A til B det krever en viss mengde energi det må kroppen bruke uansett

Så er spørsmålet da, brenner den bare av den energien uansett? Nei, hvis det er mangel på energi, så vil den spare på andre prosesser som du nevnte. Så for en person som er da bare normalvektig for eksempel, og skal opprettholde den situasjonen, så vil det å trene en del kunne forhindre en vektoppgang. Så det funker på den veien, men så funker det ikke i motsatt vei. Hvis du først har blitt overvektig, så kan du ikke trene deg ned i vekt. For det som skjer...

Det som skjer da er at når man bruker mye energi på fysisk aktivitet, så blir kroppen nødt til å spare, fordi kroppen skjønner at nå er det mangel på energi, gitt at man begrenser matinntaket, sånn at man er i negative energibalanse, som det kalles, altså inntaket er lavere enn forbruket.

så merker kroppen dette her hei, hei, kommer ikke nok energi inn hva skal jeg gjøre nå da? og så driver jeg løper rundt, hva gjør jeg nå? da må jeg spare på noe annet da så da justerer kroppen ned andre prosesser i stedet for det kan jo være en type reparasjon eller et likehold og så videre mange sånne prosesser som kan justeres på

som kroppen da vil spare inn der i stedet for, for å sørge for at ikke det totale energiforbruket blir for høyt. Og i sin mest ekstreme konsekvens, så kan jo det faktisk medføre helseproblemer. Og det er noe av grunnen antageligvis til at vi ser at for eksempel toppidrettsutøvere, de kan jo for eksempel ha dårlig immunforsvar,

det kan skyldes at den funksjonen blir nedprioritert, for her brukes det så mye energi til andre prosesser, vi er nødt til å spare på noe, hva er det vi sparer på da? Jo, da sparer vi på immunforsvar. Og så ser man jo for eksempel på kvinnelige idrettsutøvere, kan jo miste menstruasjonen og bli ufruktbare. Hvis du har så dårlig energitilgang, eller det er så hardt press på det, så tenker kroppen at, ja, men da kan jeg i hvert fall ikke drive å formere meg. Jeg kan ikke drive reproduksjonen.

når den energitilgangen er så usikker. Så det er mange eksempler på at kroppen nedjusterer. Og det er også noe man har sett at de som har drevet mye langvarig med toppidrett, de har jo ikke noe bedre helse. De har jo litt dårligere helse enn folk som driver mer moderat kropp.

trening da. Det er ikke noe tvil om at trening er bra, eller fysisk aktivitet er bra, det skal vi jo ikke snakke ned. Det er bare ikke bra for vektnedgang. Så da skal vi ikke bruke den metoden for det, og så tenker jeg at vi må også snu litt sånn om på det. Det som må skje er at man ikke skal begynne med å trene med vektnedgang. Det som skjer er at når man klarer å gå ned i vekt, så vil de fleste

de ønsker å bli mer aktive, de blir nesten mer spontant aktive, fordi kroppen blir lettere, smerte forsvinner, og så videre, og det føles godt å bevege seg. Så vi må gjøre det i motsatt rekkefølge. Det er også interessant at de som er overvektige og skal ned i vekt,

Hvis du forteller dem, og de fleste kommer med en lang historie med misslykka vektnedgang, ikke sant? Man har kanskje greid å pine seg ned i vekt med disse feile metodene her en stund, og så har det selvfølgelig ikke fungert i lengden, for det er det det ikke gjør. Og så sprekker man, går tilbake til sin vanlige kosthold, og så går man opp igjen i vekt ofte, og så kommer den der vektøkningen med renter, at man legger på seg litt ekstra, og så var det ok, ja...

så kommer skam, og så kommer skyld, og så kommer alt det greiene der. Og mange som da er mye overvektige, de har mange runder med det der bak seg. Så det som skjer hvis du forteller dem at du trenger ikke å trene, ikke fokuser på trening, bruk all din mentale energi på å endre kostholdet nå, en ting av gangen, jobb med dette her, så er det mange av dem som opplever det som en ekstrem lettelse.

Du liksom tar en sånn enorm brydde fra skuldrene at jeg trenger ikke å gjøre begge deler. Jeg trenger ikke å snu rundt på alt jeg spiser og løpe rundt hele tiden med den store vonde kroppen min i tillegg. Så det er en viktig greie, tenker jeg, at man må begynne riktig sted. Så er det jo sånn at man skal følge oppmuntret til mer bevegelsesvart for alle de andre helseeffektene som bevegelse eller fysisk aktivitet har. Så det er jo en helt nydelig måte å få litt fart på

praten rundt middagsbordet når du er i neste middagsselskap er at trening er bra for alt annet enn vektnedgang. Ja, og da kommer det på masse protester. Ja, for alle vet jo det at trening brenner kalorier og det er det som er greia liksom med vektnedgang. Jeg må spise mindre og trene mer. Ja.

Trener du noe selv, eller? Du sa at du trener veldig lite. Jeg trener ikke så mye i den forstanden at jeg setter av 45 minutter til å ha jevn høy puls eller trene styrke, men det er jo ikke sånn at jeg ikke trener. Det er det ikke. Jeg gjør det litt, men jeg gjør mindre sånn

har langvarig aktivitet enn det jeg har gjort før da. Men jeg går mye, går mye marka og sånn, og så gjør jeg mye sånn småtrening histopist. Ja, så tar jeg litt armhevninger og litt sånn enkle styrkeøvelser, men kanskje bare noen minutter av gangen og sånn, sånn fortil. Og så driver jeg og

jobber i hagen, sjøver og vikser ordner. Det er ganske mye bevegelse. Det er det som man må ikke være på treningsstudio. Det er sånn å være aktiv hver dag. Jeg tror jeg har enormt med effekter. Jeg har jo sluttet å begynne å trene med manualer. De bruker både kroppsvekt og egentlig veldig mye forskjellig da.

Men jeg er nok på like skade som jeg alltid pleier å bli. Det er et eller annet hjelp med følgeringskroppen her. Ja, det er også en greie. Det jeg ikke gjør, er at jeg nesten aldri sitter på rumpa i sofaen. Det kan gå... I stoler, ja. Mye i stoler. Jeg sitter jo litt på jobb og sånn, men hjemme etter jobb.

Veldig sjelden jeg sitter i sofaen. Jeg er stort sett på beina og hele tiden holder på med et eller annet. Det er mitt ønske også, men jeg må se gjennom de jævla episodene her. På YouTube sitter du tidligst på å se på meg selv og gjester som driver og prater. Det er min kamp. Var det absolutt feiteste du har vært gjennom livet? Ja.

Det feiteste jeg har vært? Jeg har vært gravid to ganger da. Da tok jo kroppen bare over. Du skal ha det og det og det. Så jeg følte at jeg ble styrt av noe utenfra. Det var litt sånn artige greier. Nå skal du ha blodpudding. Jeg bare, ok, jeg skal ha blodpudding. Hahaha.

Går til slakteren, kjøper blodpudding, steker masse blodpudding i smør, spiser store mengder blodpudding på kvelden. Undelig. Kjempeflør, ja, veldig undelig. Så da kom det tilbake i kostholdet mitt igjen. Sånn craving, er det? Ja, det må ha vært sånn økt hjernebehov, det må ha vært det. For da hadde jeg ikke spist det siden jeg var liten, egentlig likte det seg veldig godt når jeg var liten, men jeg hadde bare glemt det på en måte, ikke tatt det inn i kostholdet mitt som voksen, men nå er det inn igjen, så mer er blod. Men gjorde det dyrt?

Jeg gjorde mye tanker om det er vel mye som jeg kan se for meg som kvinner som nettopp har født at de skal tilbake til sin vanlig normale kropp som de hadde før fødsel hva enn det er, men er det altså sånn

en prosess som egentlig skal gå veldig av seg selv hvis man bare gjør sine daglige ting eller må man gjøre en viss innsats for å komme tilbake til der man var? Det tror jeg er veldig forskjellig fra person til person men jeg vet ikke jeg hadde i hvert fall et veldig like svangerskap jeg la vel på meg 15 kilo pluss til begge to og

Og det var liksom ut av min kontroll. Det var bare kroppen bestemte at dette skal du gjøre nå, så mye skal du gå opp i vekt. Ok, ja, det skjedde liksom. Det var ikke noe vits å prøve å motarbeide det, eller prøvde heller ikke det da.

Men det var litt sånn sjokk. Og det var så mange som sa sånn, ja, bare vent, du har født, og da er nesten all den der vekta borte. Så jeg bare hadde født, og så var det liksom nøyaktig vekta av baby, morkak og fostervann. Alt annet satt på, og jeg bare, ok. Så da, ja, da

må man jo gjøre noe med det, men det jeg opplevde hvertfall, det satt klistret på kroppen til at det sluttet å amme. Og så liksom bare rantet litt av seg selv. Så det var kanskje noe med at kroppen tenkte at så lenge du ammer så mye, så må du ha disse energireservene her. Det var kanskje det som var hensikten også, at man skal ha ekstra energi til å kunne lage masse melk.

Så de som er fullammer til de er fire-fem år, de forblir sånn? Det vet jeg ikke, men det er jo interessant. Det er jo ikke noen som er fullammer til de er fire-fem år. Til barnet er fire-fem år, det går jo ikke. Det er jo noen som gjør det, ikke? Ikke fullammer, men at de ammer litt lenge, det er nok noen som gjør. Fullammer, ja, selvfølgelig. Det er jo førsteåret bare. Men ammer, er det noe som på en måte, ja, det er jo helt sjokkert å ha sett noen som har sånn svære drog av noen barn som sitter og sitter på...

Og barn som kommer og drar opp genser og forsyner seg selv. Den er vi jo litt uvant med. Men hva vet vi da? Er næringsmessig, er det kanskje, det er jo sinnssykt mye næringsstoffer i morsmelk. Ja, viktige ting som... Hvorfor ikke bare anvende til de er sekslige da? Ja, egentlig, det er jo våre...

kulturelle oppfatninger om hva som er riktig og ikke. Vi vet jo at i mer tradisjonelle befolkninger ammer mødrene mye lenger. Da spørs det om hvor mye de ammer, for det understrykker jo eggløsning. Statistisk sett vil man ikke bli gravid så lenge man ammer, selv om jeg gikk på den smellen selv. Men nummer to ...

Så fullamming fungerer ikke som prevensjon, bare så det jeg har sagt. Men i hvert fall på en befolkningsnivå så vil det jo fungere i en viss grad, så da kommer det kanskje ikke så mange nye barn til så lenge man ammer litt. Men jeg vil jo også se for meg at i sånne tradisjonelle befolkninger så vil du ha tilfeller at du har et lite barn, kanskje et nyfødt barn, som ammes masse, og så har du kanskje et litt større søsken som av og til kommer og tar seg en sup,

Det er jo ikke noe tvil om at den morsmelken er bra for barna. At det er et veldig verdifullt tilskudd til deres kosthold. Men det er heller ikke noe tvil om at på et annet tidspunkt så trenger vi det ikke lenger. Så jeg vet ikke helt hvor går det skille og hvor mye hadde det vært bra å fortsette å amme litt til utover barnet.

Helt sikkert utover ett år. Jeg tror WHO anbefaler opp til to år, at de gjerne kan få litt morsmelk opp til to år. Men kanskje lengre enn det også, for alt hva jeg vet. Men denne morsmelka, man kunne jo hatt en egen episode om det. Det er jo et evolusjonært vidunder. Det er altså så mye spennende ting med morsmelk, som vi ikke snakker om og ikke kan om. Masse stoffer som påvirker hjernutvikling, for eksempel.

og som da ikke finnes i morsmelkeersatning. Det er jo tarmbakterier fra mor i morsmelka som former barnets tarmflora. Det er jo helt sinnssyke ting som vi ikke visste om før.

Så det er helt klart, det er en veldig spennende prosess som pågår når barn får morsmelk. Jeg vet ikke om det finnes noen forskning på barn som ammes utover to år og har noen helseeffekter, men jeg tror at det vil ha det.

Men da må vi gjøre noe med vår kulturelle oppfatning om hvor lenge det er greit å ha med. Morsmelk-spesial. Ja. Coming soon. Ikke sant? Vi går aldri tom for tema, vet du. Nei, vi får sette det på lista. Hver gang vi snakker, så kommer det en ny sånn, ja, men da må vi ha en episode om det og det, og det og det og det. Det er mer næring og kosttall og kropp, altså det er helt utenfor.

tømlig med temaer. Det må jeg bare si som sidespor her, men det er ...

Til på en måte, for å sette på spissen da, den episoden med fasting, er det utrolig mange flere som har hørt på og sett på, enn da finansministeren var her og snakket om rikshavn.

landet Norge. Er det sant? Det hadde ikke jeg sett for meg heller. Det er bare å si meg sånn, for ernæring handler jo om meg, og det handler om mitt og mine ideer, og det jeg tror er riktig, og så kommer det en ernæringsbiolog her og sier, skal jeg ikke spise ultraløsest mad? Å, mener du det? Å, det var interessant. Det handler veldig om mine daglige ting og vaner, mens på en måte

For meg som podcast-vert, så er det sånn på en måte å ha finansministeren inne og være sånn, ok, det er kult. Nå er vi på nivå her, hvor mye politikk kan jeg få dratt ut av det her. Men jeg hadde jo trodd denne episoden skulle skyrocket og sette en helt ny rekord, men den la seg midt i det her, og på hva som la seg over, jo da, fasting, ultraprosessert mat, mye mer interesse rundt det enn finansministeren. Så det var litt sånn...

De episoden har jo gått ekstremt godt. Så det er jo helt klart både at det er uendelig med temaer, men også uendelig med interesse rundt det. Jeg vet ikke om det er fordi vi har det veldig bra og er ute etter hva mer vi kan gjøre

hva mer skal til for å gjøre livet enda litt bedre? Kan det kanskje være en sånn, hvis vi ser litt større på det? Vi er jo selv nærmest, så de tingene som er nærme oss, det er noe vi er veldig interessert i, og dette med mat, alle spiser flere ganger hver dag, så alle har et forhold til det, og alle har en formening om det også. Og så tror jeg, eller ikke bare tror, jeg merker jo det at folk synes det er ekstremt spennende

å få lære noe nytt om ernæring som kommer med biologiske begynnelser. For det er jo det jeg gjør når jeg formidler stoff om ernæring. Så ser jeg ikke liksom spis tre personer fullkorn i uka. Det er jo ingen som blir motivert av en sånn type råd. Det de blir motivert av er

Hør nå her, hvis du spiser sånn og sånn og sånn, så skjer det i kroppen din. Dette er biologien liksom, sånn påvirker det deg. Og det har en eller annen hensikt. Å få de der gode begrunnelsene, synes folk er kjempespennende. Og så synes de også at det gir...

så mye mening når du får på en god begrunnelse. Og så er det da interessant at ja, men dette er jo noe helt annet enn det jeg har hørt før. Hvorfor er det det? Hvorfor er det så mye uenighet? Hvorfor er det så mye kontroverser i dette faget? Hvorfor sier du noe helt annet enn det mange andre sier om dette her? Jeg tror det er en viktig faktor, litt sånn sannhetsknuser, litt sånn det type det er med

at fett alltid har vært i det ille, og disse tingene skal man ikke spise, og disse tingene er helt uproblematiske, og dette har vi vokst opp med å ha gjort i alle år, og så, nei, men vent nå litt. Ja, ikke sant?

Stopp en halv, det er mye mer å si om de tingene enn det vi trodde at vi hadde alle svarene. Vi trodde at vi hadde alle svarene om ernæringen, og det funnet alle næringsstoffene. Da er det litt sånn, ja, ok, nå vet vi alt som vi trenger å vite. Og så feil kan man ta. Det var ekstremt mye mer å vite om det da.

En ting som kommer til å bli diskutert til menneskeheten forsvinner alt på siden, det er jo hvilken slankmetode er best. Ja, ikke sant? Der er det mye å ta tak i. Ja, der er det masse å ta tak i. Det er også noe jeg har skrevet om, jeg har tatt for meg litt forskjellige dieter og oppfatninger om dieter og sånn, for det er jo veldig interessant. Også på grunn av det her med, når man da skal prøve å behandle overvekt,

at vi da bruker det som kalles for standard konservativ behandling, som er å spise mindre og trene mer, som er de metodene vi vet ikke fungerer, det er liksom standardoppskriften. Og så har vi flere metoder som vi vet at fungerer, som er godt dokumentert gjennom forskning, som vi ikke bruker. Og det er jo da veldig paradoksalt, synes jeg.

Når det gjelder dette med vektnedgang og forskjellige dietter, så er det forskjellige leire rundt omkring. Det er noen som mener at deres fremgangsmåte er riktig, fordi de har kanskje gått ned i vekt med den metoden, og så er det andre som mener noe annet, fordi de har kanskje gått ned i vekt med den metoden, og så krangler de om hvem som har rett

i stedet for å innse det at vi mennesker er forskjellige, det finnes forskjellige tilnærminger til å greie å gå ned i vekt og finne det som fungerer for deg. Og en av de store kontroversene, det er jo dette lavfett versus lavkarbo. Det er jo en sånn pågående konflikt hvor man har folk i de to forskjellige leirene, og så driver de og krangler om hvem som har rett.

Det var jo interessant, for minst så ble det utført en amerikansk studie for noen år siden, jeg mener den ble publisert i 2017, som jeg har nevnt i boka mi, som ble kalt Diet Fits, heter den studien, og da skulle de avgjøre dette her en gang for alle. Er det lavefødt, eller er det lavkarbo som er greia for vektnedgang? Det ble rekruttert masse mennesker, det var en stor studie, som en randomisert kontrollert studie, som er gullstandarden innen forskning.

over 600 personer som skulle da enten gå på et lavfettkosthold eller et lavkarbokosthold.

De fikk da hjelp av profesjonelle ernæringsveiledere til å sette sammen kosthold som var passet i den ene eller andre kategorien. Det var en del felles ting. De skulle blant annet ikke spise mye raffinerte karbohydrater. Det ligger egentlig unna melmat og sånne ting. De skulle velge lite prosessert mat, altså råvarebasert mat. Men de skulle da enten spise lite fett,

Ellers skulle de, og typisk mye mer karbohydrater, for det er jo gjerne det du må erstatte deg med da, ellers var det da egentlig motsatt. Så skulle de da se etter et år hvordan dette hadde gått, og når studiene var ferdig så var det nøyaktig likt. De skulle ikke begrense matinntaket, de skulle bare spise henhold til disse kosterådene. Deltakerne i begge grupper hadde gått ned gjennomsnittlig 5-6 kilo, så helt likt mellom grupperne, ikke noe forskjell i det hele tatt.

Og så tenker man da, altså konklusjonen blir jo da på en måte at det er ikke noen forskjell mellom lavkarbo og lavfett kosthold. Men det som ikke ble kommunisert fra den studien, og det som var helt, jeg synes det var helt vanvittig interessant, var at hvis du gikk inn i det som kalles for supplementary files, eller altså det er

som gjerne blir publisert et eget sted, et eget dokument som du må drive av å klikke og lete for å finne, som selvfølgelig ingen vanlige mennesker holder på med. Men der var det en helt fantastisk interessant figur. Noe som kalles for en waterfall plot, hvor man har plottet alle de individuelle observasjonene borte.

bortover på lavkarbo og på lavfett. Og det man kunne se at i begge grupperne, da ligger de som punkter bortover på en sånn linje, og det man kunne se at i begge grupperne var det noen som hadde gått ned 30 kilo, og så var det noen som hadde gått opp 10 kilo. Så hvis du da

Jeg tenker jo at konklusjonen her er jo da at hvis du er en person som egentlig hadde hatt mest nytte av å gå på lavfødt kosthold, og så ble du kanskje satt på lavkarbo, så kan det skje at du legger på deg i stedet for å vise verset. Så det som er interessant er jo da å prøve å finne ut av

for en person som trenger å gå ned i vekt hva slags kosthold er det som gjør at du klarer å gå ned i vekt da, og da handler det jo igjen om det vi snakket om i sted, det handler om metthet det handler om hva er det som gjør at du blir mett i hjernen og får fred til å ikke drive og frustrere og tenke på mat hele tiden så

Så det er kjempeinteressant i seg selv. Vi kan ikke si at det ene er bedre enn det andre. Når det gjelder lavfett eller lavkarbo, det kan være like nyttig i begge deler, så lenge det er bra kvalitet og folk synes at opplegget er til leve med. For det var noe av poenget her, at man skulle legge seg på et nivå hvor man tenker, ja, men sånn kan jeg leve. Dette kan jeg leve med. Dette nivået av...

Fett eller karbohydrater da? Det er noe utrolig vanskelig å forske på sånne ting, hvor de som man skal forske på går da inn i en endringsprosess ofte, skal gjøre noe annerledes, eller vet at de blir monturert, og gjør kanskje litt andre type valg. For man vet jo også fra studiet at når man blir studert, så gjør man ting annerledes enn hva man pleier å gjøre. Ja.

Ja, absolutt, og det er jo en faktor selvfølgelig, og man begynner å endre på adferden ellers også. Men i en sånn studie, tenker jeg, hvor man har to sånne opplegg, så vil jo det kanskje også fordele seg litt mellom deltakerne, slik at man ser mer tydelig effekten av selve den...

Kostintervensjonen. Men i hvert fall, vi har ikke noe sånn, vi har ikke noe fasit på hvilket kostnader som er best for vekning. Så de som har nok påstått at lavkarbo er best fordi et lavkarbo har funket for dem, de har ikke rett. De har jo bare rett i at lavkarbo funker for dem. Det betyr ikke at det funker for venninna der, liksom. Så det kan godt være at noe annet funker for henne. Og så er det jo også noe med at

Det finnes forskjellige strategier vi kan bruke. Det som blir viktig er at hvis du begynner på en strategi og merker at denne fungerer, så fortsett for all del. Men så merker du kanskje at den ikke fungerer, ja, men da må man bytte strategi. For noen kan det jo være at man synes at det å gjøre kostendringer er helt forferdelig krevende. Man bare tenker at det orker jeg ikke. Jeg hater å lage mat. Noen har det sånn.

har bare ikke noen motivasjon til det i det hele tatt, vet ikke hvor de skal begynne hen, synes det er helt forferdelig, kjedelig. For de kan det kanskje være smart å begynne med mer faste, i stedet for. Rett og slett bare kutte antall måltider, ha lenge fasteperioder, og så kanskje man greier å få den snøballen til å begynne å rulle i riktig retning, og så ser man at dette gir jo faktisk resultater. Jeg er gått ned litt i vekt, jeg føler meg bedre. Så kan jo motivasjonen komme krypende til at kanskje jeg skal gjøre litt...

fikk slippe kostholdet likevel. Dette var en positiv mestringsopplevelse, for det handler jo om det, å skape fornyet motivasjon til å fortsette. Så kanskje for de som har det sånn, så bør de veiledes til å prøve det til å begynne med, i stedet for å skulle legge om hele kostholdet.

Så det kan være en strategi, og så er det jo også sånn at noe av grunnen til at det slåss så mye mellom disse lavfette og lavkarbo-tilhengene, det er noe som kalles for karbohydrat-insulin-modellen. Altså hvor vidt insulinstigning skjer.

gir overvekt i seg selv, eller vektøkning i seg selv. Det er noen som påstår det, at det gjør det. Kan du alle først bare forklare hva er insulin, hva er blodsukker, hvordan fungerer det her opp mot hverandre? Bare sånn det helt basicke. Ja, altså insulin er jo da et hormon som vi skiller ut fra bruksspyttkjøkken når vi har spist. Og det reagerer hovedsakelig på karbohydrater i blodet, som da tas opp fra tarmen.

reagerer også på at det kommer proteiner eller aminosyre fra proteinene inn, og det reagerer også på noen andre stimuli, men i hvert fall

eller bukspittkjartelen da, kjenner at nå kommer det mat inn, ok, insulin ut i blodet, for det som er jobben da til bukspittkjartelen er å sørge for at den energien som nå sirkulerer rundt i blodet skal tas opp inn i celler og vev, for det skal ikke bli væren i blodet. Så da skilles det ut insulin, og insulin sørger for at dette her skjer da. Så da tas...

Fett tas inn i cellene, karbohydrater tas inn i cellene, og så starter kroppen med oppbyggende prosesser å lagre. Det er noe av det som er sentralt her. Når vi er i en situasjon hvor insulin signaliserer, så lagrer vi. Da tar vi karbohydrater og lagrer fett, og vi tar fett ut fra strukturer fra maten, og lagrer de også i fettcellene våre. Så tankegangen er at

at insulin vil være dårlig fordi at det lagrer fett. Da lagrer du mer og mer på kroppen, og når du har lavt insulinnivå mellom måltider, når du ikke har spist på en stund, så synker insulinnivået, og da begynner vi å frigjøre fett i stedet for. Da frigjør vi fett fra fettlagerne. Så da er tankegangen den. Igjen er det en sånn, ja, men hvis det er sånn at insulin sørger for å lagre fett, så må det jo være sånn at ved å ikke få insulinstigning, så vil man unngå vektøkning.

Det har man undersøkt i studier, og så viser det seg at det ikke er sånn. For du kan spise et kosthold som inneholder masse karbohydrater, og sammenligne det med et kosthold som inneholder lite karbohydrater, så ser man at det kostholdet med masse karbohydrater gir mer insulinutskillelse. Men det er en veldig god studie som er utført på dette, så så man at de som spiste mest karbohydrater hadde høyest insulinutskillelse, de hadde også høyest vektnedgang.

på dette kostholdet. Så den hypotesen der stemmer rett og slett bare ikke. Så det er ikke sånn at vi skal unngå insulinutskillelse, at insulin i seg selv er noe negativt, men det kan være, det betyr ikke at ikke det å begrense karbohydrater kan være nyttig, fordi at

Særlig personer som har mye overvekt og har kanskje litt sånne metaboliske forstyrrelser som kalles insulinresistens, hvor ikke insulinet fungerer godt for eksempel, så kan det å være på et kosthold med veldig lavt innhold av karbohydrater, det kan være veldig nyttig.

For dem kan det godt være at det er den riktige strategien. Hvis man da kutter karbohydrater så mye at vi egentlig ikke får det vi trenger til hjernen for eksempel, og til glukosekrevende veier, så kaller vi det for ketogent kosthold. Da begynner vi å danne disse ketonlegmene som følger av fettnedbryting fra fettvevet. Vi snakket en del om ketonlegmer i forbindelse med faste. Det er noe av det samme som skjer der at

Kroppen danner alternativt drivstoff.

når den ikke får nok glukose. Det ser ut som det kan være veldig nyttig, særlig for folk som har overvekt kombinert med insulinresistens og diabetes type 2 for eksempel. Så kan dette være kjempeviktig. For da har man en redusert evne til å tåle karbohydrater, da gir det mening å kutte karbohydrater i kosten. Da er det mange som opplever at da kan de klare å gå ned i vekt og

ja, får rett og slett kontroll på cravings og sånne ting som de ikke får hvis de fortsatt spiser karbohydratrik mat da, at det er noe gærent med den reguleringen rett og slett så der er det kommet etter hvert mange gode studier på det som ser ut som at det kan være veldig nyttig men der er det jo sånn, innenfor sånn tradisjonell tankegang rundt dette her med vektreduksjon, så er det mange som er veldig redde for å bruke disse ketogene dietene, for de tenker at dette må være farlig

Hvorfor tror du at det er farlig?

Jeg er litt usikker på hvorfor det er sånn. Vi har blitt enige om at vi trenger karbohydrater, og kostrådene sier at vi skal spise ganske mye karbohydrater. Det største energibidraget skal komme fra karbohydrater. Det er opplest og vedtatt. Å si at nå skal du på et kosthold hvor du nesten ikke får noe energi fra karbohydrater, det virker i utgangspunktet litt skummelt når man har vært enig om at det er riktig. Ja.

så jeg skjønner ikke helt egentlig den enorme motviljen mot å bruke ketogendietter i behandling av ekte feddmer, for det ser så effektivt ut og man

Man ser at folk er i stand til på ganske kort tid å gå ned i vekt og forbedre alle sine metaboliske parametre. Men en annen grunn til at folk også er skeptiske er at ketogenk også, når du har så lite korbohydrater, hva skal du spise for å få energi? Jo, da blir du mer fett. Og når du da spiser naturlige fettkilder, så blir du også mer metafett. Så da er vi jo inne på den metafettskreken, at man antar at det vil være veldig negativt,

Det er jo igjen en episode for seg selv, som vi bare en lang gang lager. Men det jeg også savner i denne debatten, er å se på denne personen som er alvorlig overvektig. Vi vet jo at det er en veldig negativ tilstand for helsen. Og så skal man da anta at er det da bedre å ikke få gjort noe med denne overvekten for å unngå å spise metafett? Det gir jo heller ikke mening når man ser at

på disse kostholdene, så bedres egentlig alt man kan måle. Da får de...

Vekten går ned, inflammasjonsmarkører går ned, blodtrykket går ned, forskjellige fettverdier i blodet forbedres, de forbedres, markører for glukosetolerans, diabetesmarkører, alt over hele fjøla forbedres. Så skal man anta at det vil være negativt på grunn av det høye innholdet av metafettet.

Ser du noen endringer på at ting er ferdig med å snu litt i favør av fett versus karbohydrater? At det er litt mer og mer skeptisk til både mengden karbohydrater vi får i oss, men også kvaliteten på karbohydraten vi får i oss? Ja, det føler jeg at folk er ferdig med å våkne opp litt for, både materielt,

mann i gata og også fagfolk at vi må slutte å snakke om karbohydrater som om det er en ting. Altså sukker er ikke sidestilt med erte, liksom. Vi må, selv om begge deler inneholder glukose, så vi må skille på den kvaliteten. Og dette er jo et signal som har vært veldig, veldig tydelig oppe i nærmere næringsforskningen, at det er kjempe stor forskjell på å få karbohydratene sine fra helmat og få dem fra raffinert kilder. Så...

Jeg føler at det er en endring der, men likevel er det alt for mye snakk om karbohydrater som en ting. Og negativ fokus på karbohydrater, mener jeg. Vi må kunne klare å ikke ha en religiøs tilnærming til disse tingene, og si at i den situasjonen er det det som gjelder, og i den situasjonen er det det som gjelder, og klare å ha flere tanker i hodet samtidig.

Jeg kikket på to kornpakker. Datteren min er jo helt ramp og spiser sånne firekorn, du vet de her aksapakker og sånn. Så var det en jeg fant, det var aksasinblåbær, og den er minst verste av de kornpakkene når det kommer til protein, bra med fett og karbohydrater. Så fant jeg en annen som hadde lavere nivå av karbohydrater,

og høyere med fette protein, men så ut som at den var veldig mye søtere med tanke på den mixen av korn, men den hadde mye lavere kb-audiatoren hold, men så var det

Av karbohydratene så stod det dette er sukkerarter av karbohydratene, og det virket som den sukkerarten var høyere enn den andre som totalt hadde høyere karbohydratnivå. Er det da sånn at det vi burde se mye mer på når det kommer til karbohydrater er jo der hvor det er spesifisert hvor mye sukkerarter det er av karbohydratene. Hvis den er veldig høy så betyr det at det er veldig mye

Ja, da betyr det at det er sånne enkle karbohydrater, da er det liksom sukker, vanlig sukker, eller det er kanskje noe sånt der, fruktosesirup eller et eller annet sånt nå, eller glukose, som jo også kamufleres litt som dekstrose, ikke sant? Man bruker sånne betegnelser som gjør at folk ikke kjenner det igjen, for at de ikke skal få så mye oppmerksomhet som tilsatt sukker da.

Ja, det gir absolutt mening å se på det sukkerarter-nivået, men det som gir enda mer mening er å se på råvare- sammensetningen på varedeklarasjonen. Hva er dette her laget av? Er det laget av hovedsakelig korn, så er det bra greier. Korn og bær og nøtter og sånt for eksempel, så er det bra greier. Er det masse sånne sukker- ting som

som egentlig er sukker, men som kan være litt vanskelig å spotte at det er sukker, men som i hvert fall ikke er råvare, som er da...

sånne ingredienser, så er det en grunn til å prøve å finne noe som er bedre. Sånn tørka frukt og sånt, det drar jo opp sukkeret ganske mye, gjør det ikke det? Ja, men der er du i hvert fall i en struktur, da har du det i fruktens struktur. Så jeg tenker at det er mye bedre enn tilsatt sukker, men antageligvis vil det være best å spise den frukten hel. Jeg ville heller hatt hel banan og blåbær på kornblandingen min, enn å ha det som tørk.

variant. Det er helt klart. Nå har vi snakket snart over en time her med vekt og vekt, fedd med kosthold og ernæring. Hva skal vi rappe opp dette kapittelet her med? Hva er noe du vil, noen kloke ord å avslutte med? Ja, det var det. Til de som har blitt overvektet, så tenker jeg at det er viktig at man ...

Få med seg at det finnes mange forskjellige strategier for å gå ned i vekt, og det er jo ikke sånn at en er riktig. Og at hvis man ikke har fått det til, så bør man jo prøve noe annet. Og gjerne prøve å finne noen som kan være litt god til å veilede dette, for dette kan jo være vanskelig å vite hvor du skal begynne hen, og hvordan du skal...

hvordan du skal få det til. Også gjerne finne et fellesskap med andre. Det finnes masse forskjellige støttgrupper der ute i sosiale medier. Det er noe som sosiale medier er bra på, å lage grupper hvor folk kan møtes og jobbe med det samme. Ja.

i hvert fall ikke gi opp da hvis man ønsker å gå ned i vekt så finnes det mange forskjellige strategier for det og jeg tenker at man skal i hvert fall ikke være redd for å bruke de der tingene som oppfattes kanskje som litt mer radikale som for eksempel en ketogendiet eller faste for å prøve å få til en bra endring og så betyr det ikke at man skal gå på det resten av livet det kan jo godt være at man for eksempel begynner på en ketogendiet klarer å gå ned ganske mye i vekt og så kan man da sakte men sikkert

igjeninnføre litt karbohydrater av god kvalitet til man kommer på et nivå hvor man merker at ok, men dette er riktig nivå for meg hvis jeg spiser sånn så holder jeg meg stabil og jeg er mett og jeg er fornøyd og sånn og ikke liksom også da for de som skal gå ned i vekt ikke orientere seg etter kalorier og

Ja, kalorier, inntatt og kalorier forbrukt, det man må orientere seg etter da, hva er det jeg kan spise som gjør at jeg er mett, og holde meg fornøyd, og ikke gå rett etter junk, ikke sprekker, ja, og rett og slett ha en sånn litt annen tilnærming til det.

Så tenker jeg at de som jobber med behandling, der er det en stor jobb å gjøre med å begynne å ta i bruk flere metoder og gjøre en mer individuell tilpassning. Finne ut hvem er denne personen som sitter foran meg nå? Hva er det denne personen har forsøkt før? Hva er det som har funket? Hva er det som ikke har funket? Og hva er det du kan få til? Hvor trykker skoene? Og så lage et individuelt tilpasset opplegg som passer akkurat til denne personen. Og der synes jeg at det har vært...

jeg tenker jo at det som har blitt kommunisert om slanking er veldig sånn, altså fra fagpersoner kan være til det er litt sånn arrogant, det er litt sånn, se på meg, jeg er slank og spiser knekkebrød og jogger, du burde gjøre litt mer som meg. Men det handler ikke om det, det handler om helt andre ting, det handler om hva det er som trigger forskjellige menneskers sult og metthet, og hva er grunnen til at man

kanskje spise for å trøste seg og så videre, så må man ta tak i de tingene. Du har glemt en veldig viktig ting da. Ja. Hva tror du det er? Det du må gjøre før alle disse tingene du sa nå, det aller viktigste.

Kom deg ut av den grå joggeboksa. Før du setter deg i gang med det her, ut av den grå joggeboksa, så begynner det. Det tror jeg var veldig viktig. Du driver det alt det jeg sier her. Jeg tror det er viktig i det største, hvis den grå joggeboksa er litt for...

litt for god venn og litt for hverdag. Prøver å hive den, og så er du i gang. Kanskje det kan være et signal om at nå er det ny tid. Jeg tror det. Det er jo litt spøk og litt alvorlig det. Fordi jeg tenker at det er sånn, ok...

Du går ut av en drakt og en tilværelse over på noe bedre som du har lyst til å bli. Så det er noe litt spennende psykologisk, filosofisk over det også. Det er ikke sant. Men det er en ting til jeg må nevne, så ikke du får si store ord. Men det er jo det der med, jeg har veldig, veldig mye sympati med alle de som sliter veldig med dette med

vekt og kroppsbilder og skyld og skam og sånn, ikke sant? Og det er veldig mye psykologisk belastning, eller psykisk belastning av å bli værende i en sånn tilstand og være veldig misfornøyd med det. Men jeg vil også, så som jeg skriver i min boka, så benytter sjansen liksom til å rette den der skillen og skammen dit den skal, selv om jeg er veldig lite fan av å si at folk skal skamme seg. Men det er jo

Det er jo i veldig stor grad

som skal ha skylda for at de som er sårbare for å overspise gjør det, og ikke klarer å kontrollere matinntaket. Når vi vet at de jobber strategisk med å lage produkter som skal få folk til å overspise, så ser vi at det er akkurat det de får til. Og vi vet fra... Det er ikke gjort så vidt jeg vet så mange studier på dette her, men det er i hvert fall en studie som har vist det at personer som har overspisingslidelse...

når de har sånne binging-episoder, som det kalles, så spiser de utelukkende ultraprosessert mat. Og det er en grunn til det, ikke sant? For det er den maten har den effekten på, så vi klarer liksom ikke å stoppe det.

Det handler selvfølgelig mye om junk og sånne ting. Men jeg tenker at de skal ha mye av skylda for at de sårbare overspiser. Da kan vi rette skylda dit den skal være, og da burde vi som samfunn gjøre noe mer for å unngå det. Jeg tenker at vi burde for eksempel merke den utfordringen

den verste maten med advarsler. Sånn som vi også gjør med tobakk og alkohol og så videre. At det er avhengighetsskapende og helseskadelig. Det synes jeg faktisk at vi skal gjøre. Sånn at man

Da retter man også litt mer av skylda mot disse produsentene, og jeg skulle ønske at vi hadde matprodusenter som jobbet mye mer innovativt med å lage kvalitetsmat som virkelig trykker på metthetsknappen våre, sånn at vi kunne kjøpe noe ferdig mat som er sånn, ja, dette her har god kvalitet, dette kan du spise, du kan bli ordentlig god og mett, for her er det en sammensetning som trykker på det, i stedet for den der belønningsresponsen i hjernen som sier bare spis mer, spis mer, spis mer, spis mer. Det hadde jo vært ekt,

innovasjon, tenker jeg da, i produktutvikling. Snakker vi ikke litt om å sortere varer og plassere dem litt sånn i butikken også med, ikke skammens hjørne, men liksom kanskje sette ut? Det var vel det uttrykket du brukte, tror jeg. Det var en sånn ultraprosessert seksjon da, med litt dunklere belysning og litt sånn kanskje et par grader kaldere der, og det er ikke et hyggelig sted å være, men hvis du skal ha noe der, så får du løpe kjapt inn og hente det, altså gå ut igjen. Ikke sant? Nei, vi vet jo at sånn plassering i butikken og sånn

virker, men så er det jo da de produsentene som lager disse ultraprosesserte produktene, de har jo så mye, de tjener så mye penger på dem, fordi de er så utrolig lønnsomme å lage, så de har jo også masse markedsføringsbudsjetter, og det som også inngår der er jo produktplassering i butikkene, for man betaler for plassering, ikke sant? Så derfor setter man disse eskene med de

mest rælete frokostblandingene rettet mot barn for eksempel, de står jo da rett i øyehøyde på barna. Og da oppnår du masse av det som kalles for pester power, hvor barna da er med i butikken, ikke sant? Og bare plager foreldrene sine til de kjøper hånd i korn. Det er trist, altså. Ikke sant? Det er jo veldig trist, så...

Det kunne vi også gjøre som en slags med samfunnsansvar. Vi kunne for det første merket disse produktene som vi snakket om sist med trafiklysmerking. Hvis du får rødmerking, altså at det er ultraprocessert mat, opp og ut av høyde. Altså ut av synshøyde. Du må lete etter det. Du må spørre over disk. Har du noe mer sånn hånd i korn? Ja. Hånd i korn? Ja.

Skal vi kikke i bak, ja? Ja, gjør det. Det er mye som jeg tenkte hvis jeg kunne styrt, det hadde vært en artig tv-serie, hvis man kunne få fritt

fritt frem på en dagligvarerbutikk til å gjøre noe om strukturelt det som lå seg gjøre, fritt om varer og seksjoner og sånt. Hvordan det ville spilt seg ut, men det er vel helt usannsynlig. Det er nok veldig usannsynlig, for det er jo pengene som styrer oss, ikke sant? Eller det som styrer disse tingene her. Det er jo lennsomt for butikkskjedene også,

å selge disse produktene. Alt handler om penger for oss og de som driver butikk. For oss handler det om å bruke minst mulig penger til vi går ut av butikken til det motsatt sida at de skal jo selvfølgelig ha høyest mulig fortjeneste. Det er ekstremt. Det prøver jeg å se bort fra de tingene jeg liker når jeg kjøper kjøtt og oster og sånn.

gresk yoghurt, så er det sånn, da prøver jeg å se bort for prislappen på alt mulig annet, sånn tørrvar og sånn, så er det helt sånn first price-fokus. Hvis det er sammenlignbart, hvis produktene er det samme, hvis det er havregryn der eller havregryn der, det er akkurat det samme, så er det jo ikke noen grunn til å velge...

velge det dyre, så lenge produktet er likt. Det er stram økonomi. Nå blir det høyere renter og inflasjon, så det griner etter. Så jeg skjønner jo at det er fort gjort at det strekker seg til family packing med vanlig som første grid igjen. Ja, ikke sant? Men så er det også noe med å tenke litt sånn, hvis vi klarer å tenke litt langsiktig der, så er det veldig dårlig økonomi i å ha dårlig helse også. Så det er noe med det også da. Prøve å sette opp

heller se det bygge picture liksom. Kloke ord. Ok, men da lukker vi overvekt fedme kapitlet. Er det noe mer på hjertet? Jeg tror jeg må ikke spørre om sånn, for jeg vet at det er det. Jeg må ikke spørre om sånn, for da kommer det bare mer. Så vi har bare sett strek.

Nævnt i episoden

Wolfgang Wee Uncut

Podcastens tittel

Marit Kolby

Gjest i podcasten

Hva og når skal vi spise

Marit Kolbys bok om ernæring og mat

Oslo Nye Høyskole

Høyskole der Marit Kolby er høyskolelektor

Diplomis

Ismerke nevnt som eksempel på tradisjonell is

Grandiosa

Pizzamerke nevnt som eksempel på mat som folk blir hardkoda til å like

Pepsi Max

Brusmerke nevnt som eksempel på ultraprosessert mat

Sandstrøm

Ismaskinmerke nevnt i podcasten

Vilfa

Ismaskinmerke nevnt i podcasten

Et fett liv

NRK-serie om overvekt

Ronny

Hovedpersonen i NRK-serien "Et fett liv"

Vegas Vekstklubb

Vektnedgangsprogram som Ronny deltok i

hypothalamus

Hjerneregionen som styrer sult og metthet

ketogent kosthold

Kosthold med veldig lavt innhold av karbohydrater

insulinresistens

Tilstand der kroppen ikke reagerer normalt på insulin

diabetes type 2

Kronisk sykdom som påvirker blodsukkernivået

ketoonlegmer

Alternativt drivstoff kroppen produserer når den ikke får nok glukose

faste

Å ikke spise mat i en periode

ultraprosessert mat

Mat som har blitt bearbeidet kraftig

metafett

Fett som er mettet og ikke mettet

Aksasinblåbær

Kornpakke nevnt som eksempel

frokostblanding

Type matvare nevnt som eksempel

Hånd i korn

Frokostblanding nevnt som eksempel

trafiklysmerking

Merkingssystem for matvarer

first price

Billig merkevare

family packing

Større pakning av varer

WHO

Verdens helseorganisasjon

morsmelk

Melk fra mødre

tarmflora

Bakterier i tarmen

Deltagere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Marit Kolby

Lignende

3/28/2024

Biohacking Girls

207. Smørjesus om det gode liv, keto, nedtur, tracking og håp

Trym Vestli Syversen alias Smørjesus overdrev det meste da han gikk "all in" i Ketoverden, han tok den så langt at han gikk på en smell. Det ble så mye at han måtte ta en helomvending når det gjalt sin egen helse for å kunne leve et godt liv.Trym kom inn i studio med en high etter en trippel espresso med masse energi, en liter helmelk somhan sipper av gjennom episoden og starter med å dele bakgrunnen for sin helsereise med Keto, smørkaffe og ikke minst navnet "Smørjesus". Han var inne i en negativ loop med hjernetåke og lite energi, da han tok fatt på Ketoreisen ble alt mye bedre. Trym begynte å studere ernæring, startet en blogg for å formidle kunnskap mens han spiste mye fett og smør, og Smør Jesus ble født. Trym har "Jesus" looken og har definitiv også interesse for Jesus.Trym hadde mye energi helt til det gikk galt. Han jobber mye, solgte keto produkter, han instagrammet, blogget og coachet og skrev mens han gjorde alle biohackene som skulle gi ham god helse. Han var på, og tok lange faster opp til 86 timer, og trente hardt. Så kræsjet han, ble deprimert og handlingslammet. Alt ble belastende, å være i et normalt sosialt liv, han gikk i terapi og gråt mye.Hvilket ansvar følte han for seg selv og for de som fulgte ham?Hva inspirerte ham til endring og til å bli frisk?Hvorfor ble Keto og Carnivore så problematisk?Hvorfor ble det så ekstremt og helt i ytterpunktene?Keto og hormese for å gjøre om protein til sukker og fett til ketonerHvordan han ble avhengig av kortisol "rusen"Hvordan han nå led av ortoreksi og tvangTryms møte med Ray Pete og en ny helsereise og hvordan det endret hamlær om energiproduksjon, metabolisme og kroppens biogenetikkHva er Ray Petes filosofi?Hvordan lever og spiser Trym i dag?Hva tenker Trym om de store trendene på hermetisk stress, faste og kuldebad osv i dag? Hva har han lært?Hvilke langtidsvirkningene gir er dette påførte stresset på metabolismen, påvirke stoffskiftehormoner og stress?Hva er stress og hva skjer med kroppene våre?Hva menes med drivstoff, som kommer fra fett eller glukose, og oksidativ fosfoliering?Hva er glukagon, glykogen og hvordan virker drivstoffet i vevene og organene våre?Hva skjer når vi får en lav metabolisme?Hvor ser man farene, når vet vi hva som er for mye og når stresset blir kronisk?Hvordan tenker Trym at stoffhormene kan jobbe bedre, og unngå lavt stoffskifte?Hvordan kan han råde folk til å komme tilbake?80/20 regel og tillate seg å slacke littPaul Saladinos endring fra 100% Carnivore til å introdusere mer karbohydraterHva kan man gjøre for å forstå din metabolske tilstand, hva kan du tracke og analysere for å se hva du gjør og om det virker bra eller dårlig?Trym holder kurs og coachinger, og du kan bli en av de heldige som mottar gratis veiledning på kurs hos Smørjesus. Bare å kontakte ham direkteSmørjesus finner du her:https://smorjesus.no@smorjesusHusk Biohacking Weekend nærmer seg den 20 april, sikre deg billetter her:https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-one-day-event-2024Vi er Ambassadører for Skinome: https://no.skinome.com/sv-noRabattkode Skinome: BIOHACKINGGIRLS20

Se mer

9/13/2021

Leger om livet

#34. Hva skal vi spise? Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

Hva i all verden skal vi spise for å ha god helse? Og hvordan skal vi få hverdagen til å gå rundt om vi skal drive å lage mat fra bunnen av? Dette snakker jeg med ernæringsbiolog Marit Kolby om i dagens episode, hvor hun gir sine beste råd og tips for å spise sunt og godt, enkelt og kjapt!Vi går inn på følgende: Hva skal vi spise for god helse?Hva mener Marit med at vi liker det vi spiser mer enn vi spiser det vi liker?Enkle, konkrete tips til hva man kan spise til hvert måltid- frokost, lunsj, middag og kvelds!Hvorfor man ikke skal varme mat i plastbeholdere.Hvorfor er brød så viktig, og hvordan kan man gjøre brød sunt? Marit avliver myter om ris og pasta.Hvorfor vi ikke skal ha matskam. Marits gode tips i hverdagen!Nevnt i episoden:Episode om fasting: #25Episode om ultraprosessert mat: #28Podcast som nevnt i episoden: “A thorough examination with Drs Chris and Xand”Har du noen tips eller råd til hvordan man kan spise god, næringsrik mat, samtidig som man får hverdagen til å gå rundt, skriv de gjerne ned under episoden på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. :) Ha en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/19/2021

Leger om livet

#39. Hvordan få bedre fordøyelse? Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

I dag skal vi snakke om fordøyelsen! Og denne fantastiske merkelige tarmkanalen som strekker seg metervis og gjør så mye bra for oss, men også dessverre gir en del mennesker plager. Med meg til å snakke om dette er ingen ringere enn dyktige ernæringsbiolog Marit Kolby, og dagens episode vil presentere et lite univers av informasjon. Vi skal snakke om hvordan fordøyelsen vår fungerer fra start til slutt, hvordan tarmbakteriene spiller en viktig rolle og hva vi kan gjøre for at både fordøyelsen og tarmbakteriene våre har det bra!Dette vil vi gå inn på i dagens episode:Hva skjer når vi tygger maten?Hvorfor kan maten vi spiser ende i magesekken selv om vi står på hodet?Hvordan virker ultraprosessert mat på fordøyelsen?Hvorfor synes Marit at magesekken er et så kult organ?Hvorfor ødelegges ikke magesekken av denne saltsyren som magen produserer? Er det skadelig å få for mye bakterievekst i tynntarmen?Hvorfor er tynntarmen så utrolig lang?Hvorfor skiller tarmen ut antimikrobielle stoffer?Hvorfor er tykktarmen vår full av bakterier?Hvordan kan enkelte ørkenrotter spise giftig mat? Og hvordan er det koblet til tarmfloraen vår?Hvordan påvirker tarmflora helsen vår?Hvordan få en tarmflora som er mangfoldig og bra for oss?Hvorfor er det utdatert å se på depresjon og angst som bare en psykisk lidelse?Hvordan kan man øke bakteriemangfoldet i tarmen vår?Hva er Anna Karenina prinsippet?Hva gjør Marit for å redusere stresset i hverdagen? Hvordan kan vi få bedre fordøyelse?Dette og litt til går vi inn på i dagens episode!Ønsker deg en skikkelig fin uke!Alt godt,Annette Som nevnt i podcasten:Episoden om fasting er #25Episoden om ultraprosessert mat og tilsetningsstoffer er #28.Episode om søvn: #2 og #19Hvis du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv til meg på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/17/2022

Leger om livet

#68. Hva og når skal vi spise? Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

I ukens episode snakker jeg med ernæringsbiolog Marit Kolby om HVA og NÅR vi skal spise! Om du er interessert i mat, fasting, mikrober, kroppens fantastiske samspill med maten og hvorfor Marit mener vi trenger en ny debatt om hvilke kostholdsråd som gis ved overvekt, så lytt til denne episoden! Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/21/2023

Wolfgang Wee Uncut

Maja Skogstad | Ernæringsmamma, Ultraprosessert Mat, Energidrikkene, Rødt Kjøtt, Oskar Westerlin

Wolfgang Wee #390: Maja Skogstad, aka Ernæringsmamma, har master i samfunnsernæring og er gründer av @barnematbyen og forfatter av Barnematrevolusjonen. 0:00 Start 3:35 Ultraprosessert...

Se mer

1/31/2022

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Ernæring, Kosthold, Norsk Matkultur, Industrikylling, Kakefeiring, Rødt Kjøtt, Fett

Wolfgang Wee Uncut #223: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut og har lyst å støtte...

Se mer

5/8/2022

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Fasting Spesial | Forbrenning, Autofagi, Ketose, Frokost, Kaffe, Kreft, Blodsukkeret

Wolfgang Wee Uncut #260: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med boken "Hva og når skal vi spise". Skaff deg boken "Hva og når...

Se mer

6/22/2022

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Økologisk Mat og Sprøytemidler Spesial | Norge vs EU, Andreas Wahl & Folkeopplysningen

Wolfgang Wee Uncut #273: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med boken "Hva og når skal vi spise". Skaff deg boken "Hva og når...

Se mer

Loader