Det er jo det som er interessant med instrumentene. De forteller deg hva du tåler. Ikke hva tåler gjennomsnittet. Av 100 stykker så tåler gjennomsnittet å passe bra, men du kan jo være i begge endene av det. Hva er det du tåler?
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg ønsker å formidle god og nyttig kunnskap til alle. Og jeg er også opptatt av at ny og nyttig kunnskap når ut til alle.
Alle som ønsker at ikke det bare er forbeholdt de som er på konferanser rundt om i verden. Og når vi snakker om ny kunnskap, så er jeg veldig glad for å ha ukens gjest med meg i studio i dag. For i dag så har jeg han Torkel Fære. Han er lege.
Han har jobbet som fastlege- og leggevakslege i over 30 kommuner. Og ved siden av alle den jobbingen så har han reist verden rundt og holdt fotokurs. Han har skrevet en bok som heter Kamerakuren. Og nå har han skrevet en ny bok som heter Pulskuren. Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lenger. Og jeg har lest den.
Jeg tenker at dette blir en ny revolusjon i helse, og det sier jeg ikke ofte. Dette er et verktøy vi alle kan bruke. Det vil gi oss mulighet til å se hvordan stressnivået vårt er, hvordan helsa står til med helsa vår hjemme i egen stue.
Og det er ikke så dyrt, og det er tilgjengelig for alle. Det er bare utrolig spennende. Hjertelig velkommen, Torkel. Tusen takk, Anette. Veldig hyggelig å være tilbake. Jeg husker så godt at jeg fikk mail fra deg for et år siden, der du skrev noe om HRV, og jeg ble solgt med en gang.
Du kom inn som gjest, og jeg husker jeg sa under intervjuet at Torkild, nå sitter jeg bare her og gaper. Jeg ble så overrasket over hvor stor effekt dette kan ha på helsa vår, og hvor lite vi egentlig vet om noe så viktig.
Ja, det er jo det som er utrolig, at noe så sentralt som å kunne overvåke stressnivået, og at vi nå har så enkle muligheter til å få det til, at ikke det er mer kjent. Og at jeg er den som skriver denne boka, jeg på en måte, som er en slags vagabondlege, rallalege, som drar landet rundt og jobber løsarbeider nesten, at det er jeg som skriver den, det synes jeg er nesten rart.
For dette er jo et middel for å kunne overvåke og bruke forebyggende helse. I stedet for å vente til at folk blir syke, så kan man få regulere stressnivået sitt selv, slik at man slipper å havne i den fella hvor man overlaster systemet sitt og blir syk da.
For det vi gjør i helsevesenet nå, ikke sant, det er jo nesten å vente til folk blir syke for å se og behandle dem med forholdsvis begrensede midler da. Så jeg håper jo at det kan bli en revolusjon rett og slett i forhold til at det blir mer fokus på forebyggende helse.
Ja, for dette er jo et målbart instrument. Nå er det sikkert mange som ikke har hørt forrige episode og tenker, hva er det dere snakker om? Men vi snakker om pulsvariasjon, HRV. Vi må gå inn på dette først. Det har vært hos oss før, men jeg vil gjerne at du går kjapt innom hva er HRV, og pulsvariasjon er jo det samme...
Det kalles heart rate variability på engelsk, mens pulsvariasjon på norsk. Men hva er dette? Heart rate variability er det at hjertet, når man er i stressmodus, så slår hjertet helt taktfast som en metronom, som sekundviseren på klokka på en måte. Men hvis du er i restitusjonsmodus, avslappet modus, så sparer hjertet litt krefter på utpust,
Når du puster inn, så går pulsen opp for å få med seg maksimalt med oksygen rundt i blodet. Når du puster ut og har mindre oksygen i lungene, så slapper hjertet litt av og senker pulsen. Det er et tegn på at du er i avslappet restitusjonsmodus, eller parasympatisk modus.
Og dermed så kan klokkene nå måle dette her i millisekunder, og klare å gi deg et tall på om du er i stressmodus eller avslappet modus. Og de følger jo med døgnet rundt, ikke sant? Slik at du får en slags bild i øyeblikket, så kan jeg trykke på klokka, ikke sant? Og se at nå er stressnivået mitt på 46, og jeg har et body battery på 56, som sier noe om min fysiologiske...
ressurser som er tilgjengelige i øyeblikket, og hvor mye jeg bruker i øyeblikket. Så det er en slags fysiologisk fartsmåle som viser deg hvilken hastighet du har på kroppen din, fysiologien din. Og det at vi kan klare å måle det, vil jo gjøre at du klarer å regulere deg selv i mye større grad. For vi har egentlig ikke noen god sans innover for å kjenne på dette her.
Hadde vi hatt det, så hadde vi ikke hatt det problemet vi har i dag, med at de regner med at 80% av de sykdommene som vi møter som leger har en relasjon til stress. Og ikke minst så tror jeg det vil kunne forhindre mye av de store smellene, altså de som virkelig går på en smell, som ender opp med fatig og ME og forskjellige, hvor dette systemet har vært overbelastet over lengre tid. Det vil du få stor alarm på, det vil du kunne se mer.
Det er jeg ganske sikker på. At du har vært overbelastet over tid. Men, så, ok. Jeg må bare oppsummere det. Det som skjer er at den klokka, eller den ringen, det er en gadget du kan bruke, som er tilgjengelig, sånn som jeg går rundt med en Oura-ring og en Garmin-klokke, og de begge måler min HRV- og stressmodus. De måler rett og slett pulsen, men
ikke bare hvert pulsslag, men omtale millisekunder mellom hvert pulsslag. Og før i tiden så trodde vi det var veldig bra å ha veldig jevn puls, men nå viser det seg at hvis du har veldig jevn puls, så er du sannsynligvis i stressmodus. Men hvis du har noen variasjoner mellom hvert pulsslag, så betyr det at du er i en hvil-og-for-døy-modus. Og da må jeg spørre deg, hva er forskjellen på
parasympatisk og sympatisk nervesystem, for du nevnte dette, og det autonome nervesystemet. Kan du fortelle oss? Det autonome nervesystemet er jo grunnlaget i hele hjernen vår. Den urgamle delen, den reptilhjernen, den som regulerer hvor stressa vi er, om vi slapper av det, det som jeg vil kalle det indre fossile, altså det er et
et slags levende indre fossil som vi bærer med oss, og som er preget av millioner av år med utvikling. Og i medisinen og helsevesenet så tar vi for lite hensyn til denne delen av hjernen. Rett og slett fordi den har gått litt under radaren, vi har ikke vært oppmerksom på det. Men det er grunnlaget for veldig mange av sykdommene som vi møter, en overbelastning i det systemet.
Så det er der det autonome nervesystemet ligger. Og så er det delt opp igjen i sympatisk og parasympatisk. Ja, så sympatisk er aktiverende, det som får oss opp, det som mobiliserer krefter. Og det skal vi gjøre. Vi skal stresse, vi skal belaste oss, men så må vi kompensere med hvile etterpå.
Hvis du for eksempel går til jeges samlesamfunn, så vil du se at de er i aktivitet to til tre timer om dagen, i moderate aktivitet, og så slapper de av resten. Da hviler de for å hente seg inn. De bruker ikke krefter unødig.
Og det er jo den fysiologien, de omstendighetene vi er konstruert for, men i våre dager, ikke sant, så holder vi jo på hele døgnet nærmest, og sover så lite vi kan, og har lys som gjør at vi er aktiverte for mye da.
Så mye av det man vil finne ut med de ringene og klokkene er jo at den hverdagsaktiviteten tærer mer på oss enn det vi kanskje har tenkt. Vi må aktivt søke å være i ro mer enn det som er vanlig. Det tror jeg de fleste finner ut. Ja, og det er jo selvsett
Nå har jeg gått med en OR-ring i nesten halvandet år. Den har lært meg kjempe mye om HRV-en min og hva som gjør at jeg får lavere HRV. For det er jo sånn, jo høyere HRV, jo bedre. Jo mer variasjon, jo bedre. Ja, jo mer variasjon. Så tallet blir lavere jo mindre variasjon.
Og så har jeg jo sett tydelige sammenhenger med hvis jeg får for lite søvn, hvis jeg er veldig stresset på dagen, for den oringen måler det på natta, så kan jeg få lavere HRV. Hvis jeg drikker alkohol, så er det jo helt katastrofe. Altså bare et halvt glass vin har kjempe mye å si. Men nå har jeg også fått meg en pulsklokke som måler
I løpet av dagen også. Og jeg får med noen veldig store overraskelser av torkel. Fordi det viser jo at jeg er i veldig stor aktivitet i løpet av dagen. Det er veldig lite tid jeg er i hvilemodus i løpet av dagen. Men jeg tenkte at jeg kan ikke gjøre ingenting, for jeg lader så godt på natta. Jeg våkner som regel med 9500 i bodybattery.
Så jeg lader godt, jeg søv godt, så for min del så tåler jeg denne belastningen at jeg har en veldig hektisk hverdag. Men det er jo helt annerledes hvis du ikke klarer å roe ned til parasympatisk nervesystem på natta.
Ja, det at du sover så godt, det beskytter jo veldig mye. Og derfor i boka så prioriterer jeg søvn veldig. Det er liksom det første trinnet, det som i boka, som kanskje er det viktigste. Sørge for at du lader godt på natta. Og det vil jo klokka og ringene klare å identifisere, at søvn din er lang nok og god nok å restituere bra nok. Ja.
Men det er jo litt morsomt å se hva er det som får deg i hvilemodus. Hvorfor må vi egentlig være i hvilemodus av og til? Det er fordi at immunforsvaret skal kunne gjøre jobben sin og rydde opp på en måte etter dagens aktivitet. Så vi er jo laget for å
gjøre mye på dagen, og så må kroppen restituere, og rydde opp, og celler må fornyes, og så videre. Det er et stort stykke arbeid, som da kroppen gjennom millioner av år har lagt til natta, hvor det er rolig, hvor det er liten fare for å bli forstyrret i den prosessen. Sånn at for eksempel huden, til og med huden vår, er mer permeabel, altså mer gjennomtengelig på natta, enn på dagen. For at på dagen vil det bety at
at det er større fare for infeksjoner og så videre, men på natta så kan huden puste mer. Så det er en masse ting som er innebygd i vårt urgamle system som vi må ta mer hensyn til selv i våre dager. Det som er interessant også med pulsen er at
Nå går vi tilbake litt til det de aller eldste legene holdt på med. Typokrate, perserne og kineserne visste jo at mye av nøkkelen til å vurdere helsen til personen ligger i pulsen. Og det at vi nå har disse målerne gjør at de kan følge pulsen døgnet rundt, og så kan de ikke minst bruke moderne teknologi og kunstig intelligens
Som klarer å analysere hvordan kroppene våre fungerer bedre enn vi sannsynligvis ville klart selv da. Med å kjenne pulsen. Ja, for at man har jo lyst til at jeg selv skal klare å kjenne innover hva jeg trenger. Og hva som stresser meg, hva som ikke stresser meg. Men det jeg ser er at når jeg får målt det, får objektive mål på det, så...
lærer det meg mye mer på 14 dager enn jeg ville lært om meg selv på to år. Det jeg ser for eksempel er at de få gangene jeg er i hvilemodis løp av dagen, for jeg er jo en person som alltid har vært veldig aktiv, er veldig interessert i ting og har tusen ting på gang hele tiden, og jeg har tenkt at en veldig stor del av livet mitt har jeg tenkt «Åh, jeg må rone, jeg må rone», for jeg har hørt at stress ikke er bra.
Men jeg skifter tankegang de siste årene. For det første er at jeg kom ut i en stor studie som viste at hvordan du tenker på stress påvirker om det er skadelig for deg eller ikke. Men det andre er at jeg ser at så lenge jeg søver godt, så tåler man mye stress. Og nå har jeg hatt en med pulsklokka i 14 dager. Du har jo maset på meg at jeg skulle få det. Og det jeg ser er at
Det går helt fint å ha en så aktiv livsstil som jeg har, så lenge jeg søver godt, og det har gitt meg en veldig trygghet. Men nå skal jeg komme tilbake til at de få gangene jeg faktisk er i parasympatisk, i hvilemodus på dagtid, er de aktiviteter som jeg alltid har blitt dratt mot. Og det er to ting. Det er å lese bok.
Også er det hvis jeg sitter med ungene på fanget, og vi gjør noe hyggelig. Da kan jeg gå rett inn i hvilemodus. Men jeg skal ganske mye telle før jeg går inn i hvilemodus. Det er de to aktiviteterene jeg har klart å kartlegge til nå. Ja, og det er noe av det samme som meg også. Vi har nok det man kan kalle for lett tennbare nervesystemer. Vi trigges lett, vi er ivrige, vi gjør mye rart.
Vi har masse prosjekter der vi har masse vinduer å åpne hele tiden. Ikke bare på Mac'en, men også i virkeligheten. Dermed trenger vi kanskje mer enn mange andre å regulere det.
For det kan nok gå fint til vanlig, men si at du for eksempel fikk covid eller kysesyke eller en dødsfall i nær familie eller en eller annen tillitsbelastning, så plutselig så hadde du ikke den søvn som beskyttet deg lenger, og så fortsatte du kanskje i samme tempo på dagen likevel, for du tenkte at dette seg klare likevel, og mobilisere på en måte kreftoliket du har, og etter hvert så ryker den strikken.
Og det er jo det som skjer med så mange da, som har disse. Og det er det som er så dumt, for dette er jo mange av de personene som vi trenger mest. Folk som har stor kapasitet, som har mye energi, som har mye kunnskap. Og når de går på og smeller, så er det ikke bare det at de blir syke, men vi mister det potensialet de har.
Ikke sant? Så mange av de som går på smeller, det ser jeg jo på legekontoret, er jo de som i utgangspunktet har mest å bidra med. Sånn at jeg tenker at disse verktøyene er en slags sikkerhetsventil som gjør at de kan klare å identifisere nå går det for fort, nå må jeg faktisk bremse. Jeg må kanskje til og med ta to uker hvor jeg bare henter meg inn. Ja, og det er veldig, det er et så godt verktøy for
blant annet sykdom da. Sånn som klokka mi, nei ringen min sa jo til meg dagen før jeg fikk covid at nå må du rone. Jeg følte meg i helt fin form. Jeg hadde tusen ting jeg skulle gjøre den dagen. Men jeg har jo lært meg å stole på det. Så jeg rone den dagen og så avlyste jeg blant annet at jeg skulle trene på kvelden. Og jeg tenker hadde det vært før så hadde jeg trenet uansett om jeg begynte å føle meg litt ugen på kvelden. Nå stoler jeg på at
Den er med meg og forteller meg hva jeg trenger. Den varsler deg, ikke sant? Om at nå er noe på gang, ikke sant? Nå bør du ikke trene. Og klokken er også en sånn treningsevne. Den sier jo til deg hvilken treningsevne har du i dag. Og det gjør at du kan på morgenen, når du får disse resultatene, så kan du planlegge dagen utifra det. Og regulere litt på det du hadde tenkt den dagen i forhold til hva disse instrumentene kan fortelle deg om tilstanden din da.
Hva har det hatt å si for ditt liv? Jeg har jo regulert på masse, og for meg har det vært veldig viktig. Som sagt, jeg holder på med så mye rart, og det gjør at jeg ikke har tid til dårlige dager, rett og slett. Og dermed så har jeg regulert mye i forbindelse med måltider. Jeg har jo funnet ut at morgenfast hjelper meg veldig, og har et begrenset spisevindu. Jeg prøver å spise mellom tolv og seks, og i hvert fall holder det mellom elve og sju.
Og det gjør at jeg har tid nok som regel i parasympatiske tilstander. Og jeg har sluttet å trene sent. Jeg har begynt å tilpasse trening da mye mer etter hvilken kapasitet jeg har. Så hvis jeg har hatt travle dager, så kutter jeg kanskje den treningen som jeg hadde trengt.
Alkohol har jeg jo kuttet og trent helt ut. Det var julebord nå med forlaget i Kaplendamm, og da tenkte jeg litt sånn for morres skyld, for testens skyld, ta 6-7, kanskje til og med 8, en etter alkohol. Og
Og det er jo moro, men det tar meg tre-fire dager å hente meg inn. Oi, så mange dager! Ja, det gjør det altså. Altså jeg er redusert i så lang tid etterpå. Jeg klarer ikke å konsentrere meg så mye som jeg er vant til. Og før så drakk jeg såpass ofte at jeg merket ikke de forskjellene. Men nå tenker jeg at sånn her...
tenk at jeg var det sånn før på en måte at det er ikke så mange dager som har gått bort med dårlig konsentrasjon og dårlig prestasjonsevne og nedsatt immunforsvar og alt mulig at man ikke får ladet men det synes jeg er veldig interessant i boka di, pulskuren så har du jo et eget kapittel bare om alkohol og man har jo hørt at det er jo ikke nok å ta et glass vin eller to til maten det går fint
Og det gjør det for en del. Gjør det det? Ja, fordi jeg har jo vært i flere samlinger, hvor jeg har vært på hyttetur, på tur med båt, på fotokurs, hvor andre har garmeklokker. Og så har vi sett at vi har drukket omtrent det samme. Og så ser vi at noen har tålt det helt fint, mens andre har tålt det veldig dårlig.
Sånn at det er jo det som er interessant med disse instrumentene, de forteller deg hva tåler du, ikke hva tåler gjennomsnittet. Av hundre stykker så tåler gjennomsnittet å passe bra, men du kan jo være i begge endene av det.
Så dette er jo et instrument som viser deg hvordan akkurat du tåler en viss ting, og hvor mye du kan hente deg med å lese, ikke sant? For eksempel, du henter deg med å lese, for en annen er det kanskje med dysleksi, ikke sant? Så er det bare stressende. Så den kan ikke bruke det, men den kan kanskje høre på en lydbok,
å komme i parasympatisk modus, ikke sant? Og det er ikke at dette er så spennende, for min del, blant annet, så er det som at hvis jeg tar et halvt glass vin, så er det stress for kroppen min i seks timer etterpå. Så tydeligvis tåler kroppen min det veldig dårlig.
Det er veldig greit for meg å vite at når jeg føler meg ugge neste dag, så er det kanskje ikke fordi jeg er i dårlig form, men det er fordi jeg har drukket et glass vin dagen før. Det er veldig greit for meg som lege å kunne få pasienter inn, og så kan jeg si, du, vis meg klokka di. Vis meg karmen klokka, eller polar klokka di. Så får jeg se akkurat.
Hvordan er stressnivået ditt i løpet av en dag? Hvordan søv de? Hvordan responderer de på? Hva har du gjort på tirsdag? Nei, da var jeg på julebord. Ok, onsdag så ser du hvor dårlig du tåler alkohol. Det er et utrolig nyttig verktøy for oss leger, og det er derfor jeg tror at det du driver med, Torkil, og du har jo faktisk kåta meg på forsiden av boka di, at jeg mener jo at dette er en revolusjon innenfor helse. Fordi at
Vi som helsepersonell kan bli så mye bedre kjent med helsa til våre pasienter med en sånn liten måler. Absolutt, vi vil jo kunne få et vindu inn i hvordan helsa har vært siden sist. Du kan jo se både dagene og fordelt over uker og måneder, så vi kan...
ha et innblikk i hvordan helsa er utenom akkurat der og da på kontoret, som ofte ikke er et riktig bilde av hvordan den pasienten har det akkurat tidligere.
i tidsperioden mellom. Og ikke minst så gir det pasientene mulighet til å ta kontroll over dette selv. Sånn at en av de undertitlene i boka er jo å ta målbare grep og bli sjef over egen helse. Og det at du nå plutselig sitter med kontrollen, i stedet for legen som sitter med sine prøver, så sitter du faktisk med speedometeret på deg og holder på å si oversikt over bensintanken. Og jeg sammenligner i boka med
det å se på et dashboard, for du får jo på appen, så vil du få det omtrent som et dashboard med ulike tall og ulike målinger, og det tenker kanskje mange, og det blir veldig stressende, men
Men det er jo bare sånn at det du klarer å holde og følge med i bilen når du kjører i 80, med hvor langt er den på tanken, ikke sant? Er lysene på? Hvilken hastighet har jeg? Hvor varmt er det i bilen og ute? Og du klarer til og med å skru på riktig radiostasjon, ikke sant? Så klarer du det, så klarer du fint å holde øye med disse verdiene også. Og disse verdiene er jo enda viktigere enn noen andre verdier av alt det vi nå for tiden følger med på, da. Ja.
Så det at nå pasientene kan sitte med kontrollen, det tror jeg er helt avgjørende. Og så tenker jeg bare på alle disse pasientene som jeg har hatt så mye kjærlighet for, som har hatt lidelser som vi i helsevesenet ikke har klart kartlagt til nå. ME-pasienter. Jeg har hatt mange pasienter som, altså dette er en fysisk lidelse. De er helt utmattet og har masse symptomer.
Med en sånn her klokke, så kan man jo faktisk måle. Det jeg har sett fra, du har jo forsket på 200 stykk, nå i nesten et år. Ja, og det er jo på grunn av din podcast, ikke sant? Sist, for det som var så artig, at helt på slutten av den podcasten, så nevnte jeg at det kunne vært fint med noen folk som kunne lese gjennom manus for meg, og se om dette var nyttig, ikke sant? Kunne gi meg kritikk eller tilbakemelding.
For jeg er jo ikke forfatter egentlig, ikke sant? Og som også kunne bruke klokken og hva de fant ut da, at ikke det bare kom med minetall, men at jeg kunne få hvordan har andre det. Og jeg tenkte kanskje jeg skulle få 15-20 stykker da med på det, men så kom det 200. Jeg ble jo bombardert, ikke sant, med meldinger i alle kanaler om folk som ville være med.
Og de erfaringene som de har og skrevet ned i boka, altså jeg vil anslå at kanskje en femtel av boka er jo rett og slett dine lytteres erfaringer med klokkene, som hele tiden brekker opp manus med små, korte historier om det lærte jeg om søvn, det lærte jeg om alkohol, det lærte jeg om å spise, og så videre. Så det har jo vært utrolig viktig for boka, det å få innblikket i også det at
Folk reagerer forskjellig på forskjellige ting, men det som de har lagt merke til, nesten alle sammen, er dette med alkohol, dette med hvor mye måltider preger stressbalansen, noe man selvfølgelig aldri har tenkt over. Hvor mange er det som har tenkt over hvorvidt tre eller fire pizzastykker ødelegger søvnen dagen etter, eller godteri. Jeg hadde jo
Det var litt morsomt her i helgen som var, så hadde jeg sånt juleselskap på dagen på lørdagen, hvor jeg egentlig bare satt og slapp av i sofaen med gode venner og pratet, men spiste sånt julekaker og godteri, lakk ris og sånt. Stressen min var jo skyhøyt hele dagen.
Og dagen etter var jeg på legevakt med 55 pasienter på en dag. Det er ganske travelt, fire pasienter i timen hver time gjennom 15 timer. Herregud. Men da spiste jeg veldig lite, og dermed var jeg i parasympatisk modus nesten hele den vakten. Det er ikke sant. Bortsett fra når jeg spiste tre pølser, da gikk den opp. Da ble det stress, ikke sant? Sånn at det at måltider og mat og hva du spiser,
som preger stressnivået ditt, det tror jeg er en overraskelse for mange. Det var i hvert fall en overraskelse for meg. Så nå har jeg blitt flinkere til å justere det. Så da tar jeg for eksempel, hvis det er noe pizza der hvor jeg er, så spiser jeg kanskje tre i stedet for fire. For du trenger ikke å være perfekt
Dette er ikke noe mål for å jage etter et perfekt nervesystem, men et bra nok nervesystem. Det er også viktig at vi skal leve så gode liv som mulig.
Vi måler jo ikke for å måle i seg selv, men at det skal gjøre oss i stand til å leve gode liv, og kunne gjøre som vi vil. At vi ikke skal snuble i nervesystemet vårt, på en måte. Som jo er det veldig mange gjør. Og mye av de sykdommene du forteller om, disse litt sånn uforklarlige sykdommene med smerter, og hodepine, og migrene, og leddsmerter, og ryggsmerter, og slitenhet, og hjernetåk, og masse av dette her,
årsaken ligger i en ubalanse i dette grunnleggende systemet. For når fysiologien er i, man spør seg ofte, er det fysisk eller psykisk? Men ofte kan man heller spørre seg, er det fysiologisk? For hvis du er i fysiologisk ubalanse, så kan det gi både fysiske og psykiske symptomer. Og hvis du bare behandler symptomene,
med smertestillende eller med samtaler for eksempel, og så ligger årsakene i det fysiologiske, så klarer du ikke å nå frem til roten til symptomene. Og det ser vi mange i den gruppa av de 200 har jo fått en helt annen kontroll over helsen sin. Og det er jo mange spørsmål, det blir ikke bare stress, og de må følge med på dette her.
Og det er det flere grupper som har tenkt før de kommer inn også. Men etter at de har begynt, så ser jeg at dette midlet gir meg en større kontroll over helsaen min. Og det i seg selv er å redusere stress. Ja, for det...
Det tenkte jeg egentlig i starten av, at det blir kanskje litt stress for meg å vite hvor jeg ligger. For det første har jeg alltid trodd at jeg har stresset alt for mye, og hele tiden prøvd å finne ut måter å få ro i nervessystemet. Så jeg trodde jeg kom til å få veldig mange negative tilbakemeldinger fra disse gadgetene. Men det som har skjedd med meg er at jeg føler meg mye mer trygg på at jeg er på riktig vei.
Og så justerer jeg ganske kjapt hvis jeg ser at skuta går litt i feil retning. Sånn som bare til helga nå. Forrige fredag så drakk jeg et glass vin og spiste meg stopp med et potako. For jeg hadde ikke spist så mye på dagtid, så tenkte jeg at nå må jeg spise meg opp. Og jeg var så mett at det nesten gjorde ondt i magen. Og jeg så på pulsklokka mi, og den var skyhøyt stressmodus i 6 timer etterpå.
Det forteller meg to ting. Kanskje at det vinglasset trenger jeg ikke å ha til måltidet, og at jeg kanskje ikke trenger å spise meg så stappmøtt, for at jeg er tydeligvis ganske stresset. Jeg var stresset gjennom hele natta, selv om jeg sov, så var pulsen høy. Det er ting jeg ikke hadde lært hadde jeg ikke hatt en klokke. Ja, klokka passer jo på mens du sover på en måte, ikke sant? Og gjør jobben. Og det er jo dette som jeg har hørt noen beskrive som matfylla.
At du våkner opp dagen etter, og du er redusert, og det er en slags betennelse. Så nå kjenner jeg det. Hvis jeg for eksempel har spist disse her pizza-sykene, så kjenner jeg at jeg er syk. Jeg kjenner at dette, og når jeg ser på klokka, så er 85 i puls og stressnivå skyhøyt. Når jeg da tenker kjenneretter, så kjenner jeg at jeg kjenner meg jo egentlig
litt som om jeg har influensa. Og det er jo egentlig det som skjer, at det er en betennelsesreaksjon i kroppen. Sånn at HRV, sier jo Jenna Macchiocchi, som er en immunolog, som jeg også henviser til i boka, sier at HRV er jo et ganske presist mål på inflammasjonsnivå.
Det er kanskje noe av det som preger sykdommen som vi møter i dag, at det er basert på kronisk inflammasjon. Nå har vi et mål som kan si noe om den tilstanden. Hva er kronisk inflammasjon? Kronisk inflammasjon er at...
på grunn av ulike stressbelastninger, som kan være dårlig søvn, det kan være for mye arbeid, det kan være følelsesmessige reaksjoner og så videre, så er det for mye cytokiner i kroppen, det er for mye betennelsestoffer som sirkulerer i kroppen og gir oss en kronisk lavgradig betennelse. Ja.
som vi ikke er laget for. Vi er laget for å være nok i hvile til at kroppen har fått ryddet opp i dette her i løpet av natta og hviletiden. Så vi er ikke konstruert for det å gå rundt med denne kroniske betennelsen som gir seg uslag i hvile.
hjertesykdommer, diabetes, kreft, autoimmunesykdommer, egentlig omtrent alt det vi møter. Som da er i prinsippet unngåelig sykdommer. Og det er det som er litt trist på legekontoret her, når du vet at 80% av de sykdommene som folk kommer med, hadde de ikke trengt å ha. Det er mulig å unngå dem. Men det er for lite fokus på det. Jeg vet ikke hvorfor det, men det er jo litt med at hele systemet er jo på en måte laget
for å behandle, i stedet for å forebygge. Jeg håper det blir mer og mer fokus på det å forebygge, som man slipper å behandle. For det er så mye vanskeligere å behandle noe enn å forebygge noe. Men jeg synes det var veldig interessant det du sa, at man til og med så ikke at det er så...
hvor viktig puls er. Det har jo vært noe, det har jo vært glemt i mange hundre år, for det var ikke noe vi snakket veldig mye om på studiet i hvert fall. Nei, og vi hadde jo ikke noen mulighet for å måle det heller, ikke sant? På den tiden du var på studiet, i hvert fall på mitt studie, forrige år tusen,
Så for å få disse tallene her så måtte du ha dyrt, kjempesvært utstyr som ingen kunne bære med seg. Og det var jo ikke noen algoritmer eller kunstig intelligens som klarte å tolke dette her på noe fruktbar måte, ikke sant? Sånn at dette body battery systemet for eksempel til Garmin, eller Firstbit da, som egentlig lager de systemene, er jo bare 3-4 år gammelt siden det kom inn i Garmin. De har jo forsket på det lenge før det. Så dette er jo nye metoder som ikke har vært tilgjengelige før da.
Men det bygger jo på pulsen, jeg kaller det mest grunnleggende, hjerteslagene som forsyner hele kroppen med oksygen, og som er koblet til hjernen. Du vet jo at bare du tenker på noe skummelt, så stiger jo pulsen. Kanskje med 20 slag.
Sånn at det at vi har et slags termometer rett inn til denne fysiologiske tilstanden vår er helt unnværlig. Og jeg er helt sikker på at når det brukes av folk kommer det til å føre til store forandringer. Det er jeg jo helt, helt sikker på. Men du, Torkel, er tusen spørsmål til deg. Og etter sist gang du var hos meg, så
fikk jeg så masse spørsmål. Folk synes det er kjempespennende, og kanskje de merker hvor interessert jeg og du er i det. Jeg synes jo, altså du har åpnet en ny verden for meg, og jeg har jo lært siden jeg begynte å lese om alt mulig som supplerte det jeg lærte på medisinstudiet for ti år siden, så
Har jeg jo lest hundrevis av bøker, men jeg har ikke lest en eneste bok om HRV. Og så kommer du hit og bare åpner en helt ny verden. Og for meg så har det jo vært super spennende. Men lytterene mine har jo masse spørsmål. Og jeg tenker at vi må gå litt inn på det. For det første så får jeg en del spørsmål fra lytterene som sier...
Kommer dette til å bli mer stress? Mange lytter da som har lidelser allerede, som er redde for at de bare blir mer stresset ved å måle. Hva vil du si til de? Det kan nok være, og særlig til å begynne med, at det blir mer stress. Og at det å se det som svart på hvitt, hvordan tilstanden er, at det blir smertefullt og blir vanskelig det å forholde seg til da.
Men der synes jeg det er et godt sitat av Byron Katie, som sier at «ignore reality, welcome to hell». Det er litt sånn at det er egentlig ikke noe valg du kan velge mellom å forholde deg til det, eller å ikke forholde deg til det. Og jeg tror at det blir et verre resultat om du ikke forholder deg til det. Så det er nok mulig at du vil få
Få det litt sånn rett i fjeset at dette ser ikke så bra ut. Men samtidig så vil du gjennom boka kunne se at det er ting jeg kan gjøre. Jeg kan gjøre små ting med søvn, små ting med måltider, med alkohol, med bevegelse. Og jeg kan få denne skuta på rett kjøl igjen. Men har det vært lenge, så har jeg på en måte en del...
at disse sykdommene sementert seg i deg. Så jeg opplever ofte at jo lenger en sykdom har vært, eller symptomer har vært, jo lenger tid tar det å bli kvittet. Og jeg har jo brukt mange år, det som er litt morsomt er at jeg har gjort alt dette feil, alle feilene som er i boka, alt det som man kan gjøre feil, har jeg gjort så grunnig,
Selv om jeg var lege, jeg snust masse, jeg røyka, jeg drakk to kona si treglasvin hver kveld, og jobbet alt for mye. Masse nattevakter, kjørt på helt uten bremse på en måte, sovet dårlig, kuttet på søvn.
Så alt dette her har jo jeg gjort feil. Og noen ting kan du endre rast på. Jeg slutta med alkohol for åtte år siden på dagen. Mens andre ting har tatt det lenge tid å finne ut av. Sånn at man vil nok finne ut av at
Hvis du har et system i ubalanse, så vil du kunne finne noen ting som du rask kan snu på, og noen ting vil du må være tålmodig og ta deg tid for å bli bedre. Så det merker jeg også i den gruppa at mange vil helst bli friske i går, men du må rett og slett være tålmodig. Har det tatt lang tid, så må du også være forberedt på at det kan ta tid å komme seg.
Men bare det å ha det håpet. Ikke sant? For veldig mange har tenkt at dette må jeg leve med, og det blir bare verre og verre. Ja, du kan bli bedre. Absolutt. Og det ser jo flere i gruppa av, at de er på rett vei. Men utålmodighet, det er altså noe som er en stor brems for mange. Du må være tålmodig, småsittehangen, ikke være perfeksjonist,
Og det er så viktig, både du og jeg er jo veldig glad i Pareto-prinsippet. 20% innsats gir 8% resultat. Og det har jeg levd etter i mange år. Og jeg
tenker at hvis man prøver å bli perfekt, man får seg en klokke eller en ring, og tenker, å nei, shit, det ser skikkelig dårlig ut, nå skal jeg bli perfekt på alt, og jeg skal ende vennhuset, bære sunt, skal bære, trene, det blir stress for kroppen. Og det er jo akkurat det du prøver å få ned, du prøver å få ned stressnivået. Så for min egen del, når jeg gikk på en skikkelig smell for ti år siden, så er jeg veldig glad for at jeg fikk kunnskapen i drypp.
I en bok av gangen som jeg leste, fikk jeg kunnskap om hvordan jeg kunne få det bedre, som gjorde at jeg endret meg gradvis. Nå er det sånn at på denne podcasten får man kanskje veldig mye informasjon, og kan føle fort at «Åj nei, jeg får ikke til det eller det». Men det handler ikke om det er perfekt, det handler om «eg».
spise i pølser eller spise godteri nå og da. Jeg kan ta meg et glass vin, men jeg vet hva det gjør med meg, derfor gjør jeg det ikke hver dag. Og det er det som har i hvert fall et effekt på min egen helse, at når man ser hva konsekvensene blir, så tar man de over til, for at kroppen er robust og kroppen tåler så mye. Men man velger ikke å kjøre kroppen så hardt hver neste dag.
Og hvis man har kjørt den så hardt en dag eller to, det skal man også gjøre. Det skal være en fleksibilitet. Hele greia er at du skal klare å regulere deg selv helt opp på maktsprestasjon. Kunne gønne på to-tre dager, kanskje en uke i strekk. Sånn som vi av og til gjør på fotokurs, må vi ha full konsentrasjon hele tiden. Men så må du kompensere etter det. Og kunne regulere deg opp og ned. Og på en måte...
endre deg, i stedet for å bli... Altså, enten så endrer det deg og kontrollerer deg selv, eller så vil omstendigheten og livet på en måte kontrollere deg. Det er sånn at det å ta...
Kontrollen over aktivitetsnivået ditt, på denne måten, tenker jeg er superviktig. Og det hadde jeg jo ikke før. Og før kunne jeg jo ha dager som var slitsomme, at jeg måtte legge meg på sofaen. Det skjer ikke lenger, bortsett fra etter sånne julebord og sånt. Sånn at nå kan jeg legge meg på sofaen, men før så kanskje måtte jeg, for jeg var sliten, jeg måtte hvile. Men det...
Det skjer ikke lenger. Du har jo vist meg bilder. Nå når jeg ser på deg, Torkel, så ser jeg en ung og vital mann som har masse energi. Og så har jeg vist deg bilder av hvordan du så for ti år siden. Ja, ti år siden. Og det er ganske stor forskjell her. Det er ganske trulig hvor mye du har sannsynligvis reversert veldig mye av den
Ja, av aldringa. Aging, som man sier. Ja, inflammation. Og man ser også at det man ofte kaller aldring, egentlig er betennelse. Det handler ikke om utseende. Det handler om hvordan cellene dine fungerer. Vi må passe på cellene våre, ikke av de trilliardene, faktisk av cellene. Vi må passe på cellene, vi må passe på mitokondrien i dem, som er drivkraften i cellene.
Og det er jo det vi gjør da med disse midlene, så det som bedrer det, som er søvn, bevegelse, riktig mat, hvile og så videre, ikke alkohol, det er jo det som viser seg. Så det som er så fint er at de livsstilsrådene som vi vet av erfaring virker, de kan vi måle og klare å regulere da.
Neida, altså jeg gjorde alt feil så det bildet for ti år siden bruker jo kappelen også i forhold til markedsføring og sånt, og det er litt morsomt når jeg viser det bildet til folk så ser jeg på dem, for de står og holder på munnen og liksom, oi
Og vet ikke helt hva de skal si. Skal de si, oi, så dårlig du så tatt jeg på seg. For jeg veier jo 20 kilo mer, ikke sant? Og man ser på en måte at dette er jo en fyr som, jeg kjenner han jo ikke igjen, han skal få se hvem var dette her liksom. Men jeg ser at dette er jo en som jeg ser ofte på legekontorene.
i dårlig metabolisk tilstand jeg ville jo mest sannsynlig få dratt meg av alle disse sykdommene som vi behandler med høyt blodtrykk og høyt blodsukker og trenger kolestrolmedisin men hva var det som gjorde at du endret deg? jeg endret meg fordi at faren min døde sånn at så det bildet er jo faktisk tatt jeg er ute på jordomseiling skal seile i fire år rundt hele verden
Og plutselig så var det en tekstmelding om at faren min er lagt inn på sykehus da, og har fått kreft i galleblæra, som jo er en sykdom som har relasjon til kosthold da. Altså det er jo en sykdom som du ikke har på steder som de har godt kosthold. Og så tenkte jeg at ok, hvis jeg blir like gammel som faren min da, så har jeg bare noe sånt som 28 år igjen å leve, og det er alt for lite i forhold til alt jeg har lyst til å gjøre.
Og så begynte jeg å sette meg litt inn i det, og så så jeg at i forhold til når jeg studerte, så visste vi så mye mer om hvordan vi selv kunne regulere helsa. For når jeg studerte, så var helse nærmest et lotteri med hva du har arvet, og tilfelligheter som skjer, og det var liksom ikke noe du kunne gjøre for å unngå kreft eller
Nei, nei, det var genetikk. Bortsett fra å slutte å røyke, det var genetikk. Men plutselig så jeg at her hadde det vært en stor forandring, for jeg, før jeg hadde lest, jeg hadde jo lest så lite jeg kunne i løpet av studiet, ikke sant? Og plutselig så leser jeg så mye jeg kunne. Jeg har sikkert lest, på de siste ti årene, så har jeg sikkert lest fire-fem ganger
som jeg brukte på medisinstudiet. Og da så jeg at her har vi lært veldig mye. Det kom så mye forskning på hvordan vi kan ta grep om livsstilen, og få bedre helse. Så jeg bare startet med en gang, og finnet ut hvordan jeg kan leve lengst mulig, for jeg har så mye jeg har lyst til å gjøre. Hele greia går jo på hvordan du skal få mest mulig ut av livet. Det har vært min greie alltid.
Og da skjønte jeg at for å få til det så må jeg passe på helsa mi. Sånn at jeg får flest mulig år da. Og funksjonelle år. Men hvordan kom du inn i HRV-verdenen? Ja, det var også masse tilfeldigheter. Så jeg har alltid hatt flaks.
Hele livet har jeg alltid hatt flaks. Kanskje litt fordi jeg har vært flink til å gripe muligheter som dukker opp. Du skriver i boka di, det har skjedd seg så som jeg torker, du skriver at flaks er forberedelser som møter muligheter. Og det er så bra. For det er jo det man lærer i kamerakuren, ikke sant? Det er jo en mestringsbok om hvordan du kan...
Hvordan du kan bruke det å ta et godt bilde som er en modell for hvordan du skal gripe muligheter og hvordan du skal takle problemer. For det å ta et godt bilde er et lite håndterbart problem, men måten du møter det problemet møter du alle andre. Du kan lære deg generelt livsmestring gjennom det å nærme deg fotografering, som er det jeg kan best. Jeg har jo jobbet som fotograf eller drepet fotografi og holdt fotokurs og sett at
Så mestring er viktig for å ta gode bilder da. En ting er å kunne komposisjon og farger og alt dette, men det å mestre er viktig for å ta bilder og viktig for helse. Og jeg så jo at mange pasienter blir dårlige på grunn av dårlig livsmestring. Altså de gjør ting feil på en måte, de tenker feil, de handler feil, de handler på en måte som ikke gir gode resultater da.
Og et godt bilde er et synlig resultat, så det er mye lettere å vurdere en livsvalg som kanskje resultatet vil vise seg lenge etterpå. Det er kanskje ikke like synlig og lett å se. Så det er forståelig litt interessant at både kamerakuren og pulskuren er hvordan du bruker moderne teknologi,
For å leve på en urgammel måte. For vi ser at den måten vi bør leve på som gjør oss friske, er jo den som vi dypest sett er lagd for i evolusjonen. Ikke sant? Det å fotografere, det å jakte på noe, det å samle på noe, fange noe, dele det, være oppmerksom, handle kraftig. Ikke sant? Det er i seg selv helene for nervesystemet.
Vi ser jo at det som gir god pulsvariasjon er å leve så nært som mulig som det vi er skapt for, sove lenge nok, spise over et kortere tidsrom, spise det som tarmsystem og forløyelsesystem er laget for, hvile når vi kan, bevege oss tilstrekkelig, etc.
Ikke sant? Drikke vann, være kalde. Vi ser jo at det å være kald, det har vi gjennomgått også i gruppa. Kulle er restituerende. Så varme er stressende da. Stikker motsatt til det man føler da, når man står og tar en kald dusj og nærmest hyler av ubehag på en måte, så kjører det deg inn i en parasympatisk modus, det kan være i flere timer.
Og alle disse tingene som hjelper er jo gratis. Og det er jo problemet, rett og slett. Hadde det kostet noe, så kanskje folk hadde kjøpt det. Men det er vann i stedet for brus og alkohol. Det er kull i stedet for varme. Det er jo ikke spise i stedet for å spise. Jeg sparer jo alle frokostene, ikke sant? Og kveldspaten, det blir jo masse det i løpet av et år. Å gå i stedet for å ta trikk eller taxi og sånne ting.
Sånn at de tingene som virker er gratis, og dermed er det ikke noe kommersiellt trykk for at vi skal kjøpe det. Så vi kjøper heller et eller annet som gjør oss sykere, enn å gjøre noe gratis som gjør oss friskere. Og det er jo det som er fint nå, at nå på grunn av det å måle pulsvariasjon, så har du jo kommersielle interesser som kan tjene penger på at du holder deg frisk.
I stedet for å tjene penger på at du har blitt syk. Ikke sant? For det er mye mer penger å tjene på at du har blitt syk i 30 år. Det er en hel industri, inkludert helsevesenet. Det er jo ikke sånn at vi med viten og vilje tenker at nå skal vi holde folk syke sånn at vi kan tjene penger på dem. Men det er en iboende effekt av at det ...
systemet som vi i helsevesenet er løsningen på, det problemet vi er løsningen på, opprettholder vi. I stedet for å fikse det opp. Og så er det mye mer forskning på et eller annet magisk tablett eller medisin som vil gjøre deg frisk, enn forsket på hva naturen har gitt deg. Som er søvn, mat, hvile...
relasjoner. For eksempel på demens, jeg har hatt masse snakk om medisin for demens, men det beste medisin er å sove nok, ikke sant? Og bevege seg. Og ikke ha lav grad i inflammasjon. Ikke sant? Og hvordan gjør man det? Det er jo å gå tilbake til naturen. Og gjør det den har gitt deg. For kroppen har medisinen i seg selv, så lenge den får
hvile og ro til å jobbe. Det er mange som snakker om å jobbe med vagus og jobbe med det, men du tenker egentlig bare å legge til rette for at vagusnerven og dette immunsystemet får gjort jobben sin. Og når vi stresser for mye, sover for lite, så forhindrer vi
det systemet gjør å bøsse inn, og det fører til kronisk betennelse. Som så er fellesnevneren for omtrent alle de sykdommene som vi behandler i dag. Så det har jeg så kapitlet på i boka. Så boka er jo formet som en ekspedisjon. Og grunnen til at jeg kaller det ekspedisjon, først så kalte jeg det en reise, en reise i nervesystemet ditt. Men en reise, det trenger du ikke å forbedre deg til. Du kan bare bestille fly og dra på en måte. Men en ekspedisjon,
Da står så mye på spill at for at en ekspedisjon skal bli velget, så må du forberede deg godt. Sånn at halve boka er jo grunnlag for hvorfor det er sånn. Hvordan fungerer nervesemmet? Hvordan fungerer immunforsvaret? For det må du på en måte, bør kunne da. For når du da skal legge ut på ekspedisjonen og foreta livsstilsendringene, så har du bedre grunnlag for å vite hva du gjør da. Du sa at du hadde hatt mye flaks. Ja.
Var det flaks som gjorde at du fant HRV? Ja, det var flaks. Jeg leste en bok av Bessel van der Kolk som heter Kroppen holder regnskap på norsk. The Body Keeps the Score. Et av de beste bøkene om traumer og hvordan du skal komme deg fra traumer da.
Og det ser vi jo på legekontoret, at traume fra vanskelige barndommer, det setter seg i nervesystemet og gir masse problemer. Og der leste jeg første gang om at amerikanerne bruker pulsvariasjon i behandlingen innen psykiatri, som et veldig godt mål på hvorvidt pasienten er tilgjengelig for terapi eller ikke.
Så hvis pulsvariasjonen er for lav, så vil viljestyrken og kapasiteten til å gjøre endringer være for dårlig. Så de bør da kanskje vente til de er i en bedre pulsvariasjon, og så kan de gjøre mer kompliserte ting. Og de vil også kunne måle hvorvidt behandlingen virker ut fra HRV. Det var første gang jeg hørte om det, det var i 2017.
Da jeg lå i hengekøya på en øy utenfor Tahiti. Og da leste jeg om det, og bare noen måneder etterpå, et par måneder etterpå, så var jeg på en messe i forbindelse med at jeg solgte kamerakuren. Og der møtte jeg en som da hadde dette instrumentet, som kunne vise til at ja, men dette kan vi jo måle. Og da skjønte jeg, og det var jo overskudd.no som jeg også henviste til i boka,
hvor dette instrumentet kan måle den HRV-en og måle nervsystemet, og da skjønte jeg med en gang at her er jo potensialet kjempesvært. Så gikk jeg med den måleren i ett år,
hver dag, eller mer enn en halvandet år. Og så etter hvert så skjønte jeg også at Garmin hadde mer eller mindre det samme systemet i klokkene sine, og dermed da mye mer tilgjengelig for andre. Så det har nok vært et visst sånn Askeladd-syndrom, med at det har vært litt forbedret, og så nå jeg har sett den muligheten komme, så har jeg grepet den med begge hender da. Og så kommer også tilfellet til at det skal til for at
at jeg skrev en oppgave om det i forbindelse med at jeg studerte mestringsmedisin med Audun Mjøsa, så skrev jeg en oppgave om det, og så fikk jeg en sterk følelse av at jeg skulle ta bildet av boka foran Mjøsa, der hvor jeg skulle levere oppgaven, og så tok jeg det bildet, og da tok redaktøren i Kappelen kontakt med meg og lurte på, kanskje er dette en bok?
Så det er sånne utrolig små marginer, altså hadde jeg ikke tatt det bildet, hadde jeg ikke stolt på den magefølelsen at dette her må jeg gjøre, så hadde ingenting blitt noe av. Da hadde det vært en oppgave som ingen hadde sett, ikke sant? Så det er alltid, og sånn er story of my life egentlig, at det er masse sånne små marginer som har en tendens til å vippe min vei da, og som jeg alltid stoler på. Jeg stoler alltid på at jeg er flakst da.
Du er inne på noe viktig, og jeg hadde en god samtale med min bror om dette i går faktisk. Fordi at magefølelsen vår er så viktig, og for å få tilgang til magefølelsen vår, så må man klare å være i ro, og klare å kjenne etter.
Jeg hadde ikke sjans til å kjente på noe av magefølelse i mange, mange år. For jeg var så stresset, og jeg hadde ikke tid til å være i ro med meg selv mer enn et sekund av gangen. Men før jeg kom inn i sånn at du kjente på magefølelsen din for å ta det bildet, så har du tilgang på ressurser hos deg selv. Du har kontakt med deg selv. Og jeg kan ikke presisere hvor viktig dette er. Fordi at det...
Det å ha tilgang til sin egen magefølelse, noen kaller det intusjon, noen kaller det magefølelse, det kalles forskjellige land. Men det jeg sier er at hvis man skal få tilgang til det, så tror jeg du har måttet finne en eller annen måte til å få ro i hverdagen. Og du skriver jo om dette med hvile. Kanskje vi skal gå litt inn på dette med meditasjonen.
For det har i hvert fall vært et veldig viktig verktøy for min egen del. For at jeg kjenner meg igjen i det du sier. Nå møter jeg plutselig muligheter. Når jeg kjente på magefølelsen min for å starte podcasten, så følte jeg den. Som jeg kanskje ikke hadde lagt merke til før. Hvordan kommer du i kontakt med deg selv? Det kommer nok i de mellomrommene, når ingenting skjer, som jeg prøver å beskytte veldig. Når man er i dusjen, når man...
Kjøre bil. Når man er en slags lyttemodus til kroppen, kanskje. Og som jeg alltid, jeg tror ikke jeg har vært en eller annen sånn tilstand alltid i hele livet. At jeg lett kommer i den tilstanden. Og nå bruker jeg kanskje enda mer pusteteknikker og meditasjon og
Også for å komme i den tilstanden. Jeg går en del for å komme i den tilstanden. Det å oppleve er det letteste. For det å gå er en såpass lett handling som gjør at man tenker bedre. Og da kommer jeg ofte i kontroll med magefølelsen og kommer på ideer.
Det kan også være bare på natta. Hvis jeg våkner sånn som nå, synes jeg ikke det gjør noe med å våkne på natta. Ofte kan det være å våkne en time eller to. For da er jeg i en eller annen sånn fin sfære, hvor jeg vet at ok, i stedet for å divirertere meg over dette her nå, så vet jeg at jeg kan begynne å surre litt i tanker som kommer og går. Så kommer jeg ofte på et eller annet som jeg kan ta videre. Skriver du det ned? Ja, da skriver jeg det ned på telefonen faktisk, med sånn svart skjerm.
Så skriver jeg ned det. Og jeg bruker også det å skrive en del, eller ofte på morgenen, skriver ned, bruker 20 minutter på å skrive ned helt det jeg har lært av Julia Cameron, The Artist's Way. Å skrive sånne morgensider, som hun kaller det, at du bare skriver etter intuisjonen uten å tenke for mye, i et sett måte, i 20 minutter. Da kommer jeg også ofte på tanker og ideer og
Og ikke minst det at jeg alltid har med meg en liten notisbok i lomma, som gjør at de ideene jeg får, eller tankene jeg får, kan jeg skrive ned med en gang. For at hvis du kommer på noe, og så tenker du at det skal jeg spare på for at jeg skal skrive ned når jeg kommer hjem, det gjør man ikke. Sånn at man får en tanke i hodet, så varer den kanskje bare 30-40 sekunder før den tanken er ute igjen.
Så jeg noterer ned en liten bok som jeg alltid har med meg, med en penn som er festet i boka. Og når jeg har skrevet ut den boka, som ofte tar en måneds tid, så fører jeg den inn i større av fire bøker. Og da ser jeg at nesten 80% av det jeg har skrevet ned, som jeg da synes var veldig smart og nyttig, det var det som jeg glemte da jeg glemte. Og da har du kønt det, ja. Da har jeg glemt det, ja. Så jeg fester det på en måte bedre i hodet, da.
Jeg bruker mye skriving faktisk. Før så skrev jeg ingenting. Jeg skrev vel sikkert ingenting fra jeg gikk ut av videreånda til jeg var kanskje 40. Det å skrive, det ser jeg på mine pasienter i mange år. Og særlig de som sliter med å søve har jeg alltid anbefalt å skrive ned bekymringen. Men også bare, som du sier, det lærte jeg også. Det var du som tipset meg om boken jeg tok Julie Cameron. Det å begynne å skrive på morgenen.
Det er noe spesielt med det, særlig når du ikke har tid. Det er da du skal gjøre det. Fordi det får deg på rett kjøl igjen. Du vet hva som blir riktig. For at du skriver ned tankene dine, så klarer du midt i alt det rote å finne svarene. Ja, og det er intuisjonen. For da skriver du på intuisjonen, og intuisjonen er på en måte smartere enn deg, på mange måter. Sånn at du skriver sånn, oi, du kommer på ting som ...
Du ligger på en måte litt etter hånda di, på en måte. Så det er en slags kobling til intuisjonen da. Og så gjør du det på morgenen, sånn at du har muligheten til å endre det du skal gjøre den dagen. Hvis du bare skriver på kvelden, så er den dagen ferdig, ikke sant? Og det er jo også, jeg skriver en sånn femårsdagbok, og jeg skriver da, det tar bare ett minutt eller to hver kveld da. Men da er jo dagen over, på en måte. Men hvis du skriver på morgensider, så har du fremdeles mulighet til å påvirke den dagen da. Ja.
Du har noen sitater her som er ganske kraftfull, blant annet et der du skriver «Hvorfor trenger vi pulsmålere? Fordi kroppen snakker lavt, og vi hører dårlig.» Åh, jeg får frysning av den setningen av en, og noen grunner synes den er så sterk.
Vi har jo vært inne om dette med hvorfor det er veldig greit å ha et verktøy som gir deg objektive målinger. Men jeg synes den settingen var så fin fordi vi hører dårligere og dårligere fordi vi blir så forstyrret i løpet av dagen. Vi får ti ganger mer informasjon enn vi fikk før i tida, og det er alltid bråk rundt oss.
Det også, og i tillegg så har vi ikke utviklet noen god sans for det, for at dette lå innebygd i sånn livet bare var, frem til for to, tre, fire hundre år siden. Så var det tid for, så spiste du det som var der tilgjengelig, det var ikke ultraprosessert mat og fristende mat, og du spiste ikke døgn rundt fra morgen til kveld, ikke sant, og
Så det var ikke behov for den sansen innover vårt eget system, fordi det lå i livsstilen. Så det er også det at alle har en dårlig hørsel, og så er den blitt enda dårligere på grunn av støyen i livsstilen vår nå. Så hvis man ser på jegersanker, så hviler de mye mer enn vi gjør. Ja.
Hvordan er det med... Jeg får veldig mange spørsmål. Hva bør min HRV ligge på? Skal vi alle ha et...
den samme tallet der? Skal vi ha lik HRV? Nei, så det er forskjell på sånn at en-to personer med samme alder og samme objektiv helse kan ha forskjellige tall i HRV'en. Så du må gå ut fra hva du har da i HRV og se hvor mye kan gå opp og ned. Hva er ditt optimale HRV for deg liksom? Så du må ikke sammenligne for mye med andre og
Sånn som stresstallene på Garmin vil også være et stresstall fra 0 til 100 utenfor din HRV. Da bruker du ikke nødvendigvis det HRV-tallet, men du får en stresstall, og det er viktigere. Det kan være nyttigere å vite at vi kan for eksempel nå begge to ha et stresstall på 50,
Men så har kanskje du en HRV på 25 og jeg en HRV på 60 da, for eksempel. Men i forhold til vår baseline da, så har vi begge den samme stressen.
tallet da. Er det noen feilkilder her? Er det noe vi trenger å vite om? Eller føler du at de er ganske gode på målet? De er ganske gode. For å få det helt presist så må du nesten feste den overskydsmålene på brystet. Ikke sant? Den som måler EKG som har mye større nøyaktighet. Men det er jo også et mer omstendig prosjekt. Og nå jeg har brukt begge deler samtidig så har jeg sett at du får det mesteparten ut fra klokkene da.
Så det vil være feilskilde. Av og til så viser en feil, du ser på tallet og sier at dette kan ikke stemme, ikke sant? Og så tar du pulsen selv, og så ser du, men det er ikke ofte. Så noen sånne artefakter vil oppstå gjennom døgnet. Så jeg vil si at det passer perfekt, holdt jeg på å si. For det som jeg synes er litt interessant, det er jo at
Den måler jo gjennomsnittet. Den viser jo gjennomsnittet i løpet av en hel natt, for eksempel. Så den tar bort veldig mye av disse feilkildene som hvis du måler bare akkurat nå, når jeg sitter her, så kan det jo bli en feilmåling. Det er jo mange som hører på som har brukt disse målingene lenge nå. Veldig, veldig mange tror jeg begynte å måle etter at de hørte siste episode med deg. Som er åtte måneder siden eller noe sånt.
Jeg får mange spørsmål, hvordan kan jeg øke HRV-en min? Kan man øke den? Og hva er det eventuelt som må øke den? Ja, man kan øke den. Og det er jo, som sagt, søvn spesielt. Passe på å beskytte søvnen. Og det som har vært mest effektivt for meg da, er å roe ned de siste par timene før søvn, før du sover.
Med den aktiviteten som skulle passe deg da. Og der får jo folk overraskelser at de har tenkt at de har slappet når de ser på Netflix, og så ser jeg at det stresser. Og så har jeg kanskje sett at det er bedre å roe seg ned med å lese en bok eller etter alt. Men i hvert fall at man liksom fra, det var ikke stor forskjell på for eksempel i går, når jeg var på et foredrag og møtte masse folk og samtaler og var hjemme først klokka ti.
så vil søvn bli dårligere på natta. Så når man har muligheten til å roe seg ned de siste par timene før søvn, og ikke ha trent kanskje etter klokka 6, og heller ikke ha spist etter klokka 7 for eksempel, det vil øke HRV-en gjennom natta. Så det er kanskje det viktigste. Og så
Selvfølgelig dette med alkohol er det som tar HRV aller mest, og det ser jo de som bruker Whoop, altså jeg har jo et Whoop-bånd også på meg, og Whoop sier at når brukerne reduserer på egenhånd, alkoholen er 75%.
Fordi at de ser den store effekten. Så uten å ha blitt bedt om, de bare ser, ok, dette her trigger så mye, at de kutter alkoholbruket med 75%. Så dette er jo dårlig nyheter for pole, dette her. Se laksene der. Men jeg tenker på de som går med laggradig inflammasjon i betennelse. Og det er jo vi. Laggradig inflammasjon har vi vært inne på. Det kan jo...
hvertfall medvirkende årsaker til utrolig mye sykdom, alt ifra demens og kreft og hjertekarsykdom og
vil HRV naturlig være litt lavere hos de som går med laggradig inflasjon. Så hvis man klarer å få bukt med det, og få ned inflasjonen, så kan man tenke seg at HRV er en stig. De heksene for å få bedre HRV er det som gir deg mindre inflasjon. For eksempel kullet. Kullet er et av de mest effektive tingene jeg har funnet ut som får nervesystemet parasympatisk.
Hvordan gjør du det? Jeg bruker to ting jeg gjør. Enten så tar jeg en kald dusj på slutten av dusjen. Ordentlig kald. Jeg dusjer som vanlig, ikke sant? Og så tar jeg to-tre minutter på slutten. Jeg har en klokke som jeg setter på, sånn at jeg ser hvor lang tid det er, for det er jo ubehagelig. Og så skruer jeg det om på helt iskaldt.
Og så til å begynne med, så hylte jeg som en gris, ikke sant? Da kom navnet mitt, tok jo film av det for å utse av døra, liksom bare ha ha, for en tulling. Men nå, etterhvert, så har kroppen ventet seg til det, så nå er det ubehagelig, men ikke så ekstremt. Så nå synger jeg på en måte, det er en måte jeg klarer å roe meg ned på, altså jeg synger faktisk for å holde pusten nede.
Men når jeg gjør det, så er jeg ganske beskyttet mot stress i et par-tre timer etterpå. Tenk det. Ellers så kan jeg ta et 20-minutters bad i cirka 20 grader. Da kan jeg høre på podcast og sånt, ikke sant? Og det er ikke så ubehagelig. Og da blir jeg så kald etterhvert at jeg begynner å skjelbe litt, og det beskytter også. Så det er en sånn
funksjon da, mellom hvor kaldt det er, og hvor lenge. Sånn at kanskje en sånn tre minutters iskald dusj vil gi meg omtrent den samme effekten som 20 minutters 20 graders bad, da. Og det ser jeg også flere i den gruppa, ikke sant, som også har sånne korte
det som de skriver i boka, det er jo at å bade i et kjern i 14 grader får dem i parasympatiske 2-3 timer. Så det som jeg ser, det er ikke bare meg, det er mange som har det. Men det er også mange hvor det blir en for stor påkjenning også. Så det må man finne ut selv, for noen har det vært at et sånt bad vil stresse dem, faktisk. Så at du kan se, funker det for deg eller ikke?
Det er noe som fungerer for mange. Det er lurt å ikke ta det på kvelden, for jeg fant at hvis jeg tok det på kvelden, så ville jeg få en sånn rebound-effekt som gjorde at jeg fikk mye stress på natta. Så hvis jeg hadde tatt det på kvelden, så passet jeg på å avslutte kvelden med en varm dusj for å nullstille det. Så temperatur er jo også, vi er jo langt for å være kald, ikke sant? Så nå lever vi jo
Vi lever i 20 grader både i bilen og inne, hva så vidt vi er utenfor døra. Men vi er jo langt for å være ute. Kroppen vår er jo langt for å være ganske kald på natta. Vi kommer jo som art til homo sapiens fra Høylandet i Afrika. Det var jo kaldt på natta. Så kullet er nok også et slags signal. Kroppen jobber etter...
kjemiske signaler, så at kullet er nok et urgammelt signal fra kroppen at nå er det natt. Nå kan vi restituere. Det kan nok være noe av mekanismen bak det, og fridykkere sier jo at, sånn som James Cameron, som har laget Avatar, sier at i det han fridykker ned, så går pulsen ned. Så det er nok en urgammel refleks som vi har med oss fra urtiden.
Ja, det er fascinerende. Og det er det som er det du sier hele tiden, at dette er individuelt. Og det er jo akkurat det. All forskning er jo gjennomsnittsforskning for det meste. Og vi kan være så forskjellige, jeg og du kan reagere så forskjellig, og jeg ser det nå. Nå har jeg nevnt meg selv flere ganger her, og det er ikke for at jeg har lyst til å fortelle om min egen helse, men det er for å sette i perspektiv da, for at
blant annet ser de på meg og
min samboer, vi reagerer veldig ulikt, sånn som hvis jeg leser bok, så er jeg parasympatisk jeg hviler modus tar meg en kopp kaffe, så går jeg rett opp i sympatisk, da stresser kroppen min litt
Det gjør jo ikke noe. Men hvis jeg har lyst til å være i vilomode, så vet jeg nå at jeg tar ikke å drikke kaffe akkurat i den perioden der. Og så ser jeg at jeg er litt stresset når jeg sitter i bil. Det er ikke min samboer. Han reagerer overhovedet ikke på kaffe. Så vi er så forskjellige. Og det er jo det som er så viktig. Det er så viktig poeng du har, Torkelia, at
Dette er individuelt, og det er det vi kan se på disse instrumentene. Hva er det som er bra for deg? Hva er det som er bra for meg? Det kan være to vitt forskjellige ting. Ikke sant? Kjører du Ferrari eller Lada? Vi er like forskjellige. Noen av oss er sånne Ferrari-er som deg, som er skutt ut av en kanon og i full fart måte. Mens andre er litt mer...
traktor alltid. Trenger litt mer ro. Jeg kan se mine innebrore der altså. Så noen trenger å stresse ned, og andre trenger å stresse opp. Det er jo mange, og spesielt av dine lyttere, så er det mange som er mer i overbelastningsdelen av befolkningen.
Mens de aller fleste pasientene som vi møter på legekontoret er jo i underbelastningsdelen. Og når jeg jobber som i foregårs på Eidsvoll med 55 pasienter på den dagen, så ser jeg at det står dårlig til med mange. Så du ser jo at de aller fleste av dem burde nok...
gasset på mer, mens mange andre må bremse mer. Det er ganske underkondensert det du sier, at man skal gasse på, at ikke alt. Det er veldig få som sier at det er bra å stresse litt også. Ja, stress har fått en sånn...
Ting ved som at det bare er dårlig da. Men vi skal stresse, vi er laget for stresse, vi er etterkommer av de som er flinke på å stresse, ikke de som bare slapper det av.
Vi er jo en ubrutt linje, det er jo det som er helt utrolig å tenke på. Begge vi to, og alle som hører på, er en del av en ubrutt reproduksjonskjede, helt tilbake til den første cella på jorda. For jeg vet ikke om det var 3-4 milliarder år siden, eller når liv oppstod. Liv har bare oppstått en gang.
Flere selv et liv, tror de har oppstått ved to-tre forskjellige anledninger. Intelligent hjerne, kun med to anledninger. Sånn type bleksprut og vår del. I fire milliarder år har hver enkelt gjort jobben sin og ført genet sin videre til vi står her. Det er det som er utrolig å tenke på.
Og også generelt når det gjelder helse da, så tenker jeg også at det er litt viktig å ikke bli for opptatt av seg selv. Så det er nok noe som jeg har alltid hatt fordeler av, at jeg har vært lite opptatt av hvordan jeg har det da. Og mer opptatt av at det er så mange ekstremt interessante ting i verden som jeg vil få med meg da.
Så jeg måler disse tingene for å leve lengst mulig, sånn at jeg kan få det med meg, mer enn å drive og måle det i seg selv. Det er bare et middel på veien mot målet, som er å få mest mulig ut av livet. Du kommer til å være sånn som han, pasienten min på, jeg tror han var 92 år. Jeg kommer aldri til å glemme han. Jeg var i Tunus.
Han var innlagt med dobbeltsidig lungebetennelse og hadde fått masse væske i lungene. Det sto ganske dårlig til med han. Så skulle jeg gå inn og spørre om det var greit for han å være hårlærminus. Hvis han fikk hjertestans, at vi ikke begynte med hjertelungeredning. For det er jo veldig bra stående. Han sitter på senga, og jeg sitter etter ham, og så ser han på meg og sier han. Men han vet det.
Dere må jo gjøre hjertelungeredning hvis hjertet mitt stopper. Jeg har så mye mer jeg skal gjøre. Og jeg synes det er så fint. Og han kom seg vel? Han kom seg, og han levde videre. Og jeg tenker på han så mye. For en fin fyr. Så jeg ser for meg at du blir en av de. Det er noe med å ha den livsfyr i natt. Når jeg snakker om pasienthistorier. Jeg husker jeg hadde vært på julaften i Bodø i Turnes. Og så kom det en dame med hjerteinfarkt. Og så fikk hun...
Og så sa hun, når hun kom inn, jeg tok imot henne, så sa hun, her skal jeg ut for om to-tre dager, for jeg skal bli frisk, liksom. Og så fikk hun hjertestans på natta, husker jeg, fullt fart på med disse her apparater, ikke sant, hjertestarteren, fikk henne i gang igjen, og to dager etterpå så har hun det skrevet ut. Så det er noe med disse her som har den livsviljen der, altså, som jeg tror er veldig viktig. Ja, ja.
Det er mye spennende å si i livet. Det som er litt viktig å si, er at en ting er jo pulskuren, ikke sant? Boka. Men vi ønsker å videreføre det arbeidet som har vært gjort på den Facebook-gruppa, for jeg har sett at folk har vært så utrolig flinke til å lære av hverandre. Legge ut kurvene av hva de har erfart, og
Stil spørsmål. Vi har laget et nettsted som heter pulskuren.no, hvor vi ønsker at folk som har lyst til å jobbe videre med det de lærer i pulskuren, kan bli med der, legge ut det de har funnet, stille spørsmål. Vi kommer til å holde webinarer, vi kommer til å holde workshopper på de ulike emnene. Så det kommer til å bli et sted, håper vi, med mye...
Et læringsverksted egentlig. Der alle lærer hverandre. Og det ser jeg jo, jeg er jo del av den Facebook-gruppa, og jeg lærer jo masse av de andre deltakerne, for at dette er så ferskt. Og for eksempel da, så hadde vi en som på et webinar, så var det en som sa, jeg skjønner ingenting
Jeg gjør ikke noe forskjellig, og likevel har verdiene mine gått rett i bånd de siste fem dagene. Og vi drev på pønskøy til webinarer, kom med forslag om verditilat, og så sa jeg plutselig, men jeg er på fjellet. Jeg er på ca. 1100 meters høyde. Kan det være det? Ja, der var det. Ikke sant? Og det viser jo også Whoop sin podcast, det lytter jeg på nylig. De tre verste stressordene,
Det tre verste, det var sykdom, nummer tre. Nummer to var høyde, altså akklimatisering. Og nummer en var alkohol. Nei!
Ikke sant? Og hvem hadde tenkt på det da? At det å være på en høyde, og det ser vi jo på når folk flyr, så fly er stressende, for da er det jo høydemessig i et 2000 meters høyde, ikke sant? Så fly, en flytur er stressende og gir et høystressnivå på grunn av at du plutselig er oppe i 2000 meters høyde da, selv om du selger en trykk av bindet.
Herregud! Og dette finner folk ut, så i det liksom tusenvis av folk, det ser jo ut også som holdt på med det, at når tusenvis og kanskje millioner av folk bruker dette her, så finner du ting som legevitenskapen ikke hadde klart å finne ut på samme måte da, som når du får så mye data på hvordan folk faktisk lever og hva de gjør da.
Ja, jeg ser jo hvordan man lærer hverandre. En fikk mye høyere HRV ved å ta B12-sprøyter. Det er så individuelt. Og en plutselig ved at de glemte sarotex-medisinen, så ser du plutselig at det er ladet til. Og det ser du jo også på det søvnkurset ditt, hvor de ser at de medisiner folk får for å sove, stresser dem. Det er jo helt absurd. Og det ser vi jo da, at når du tar type antistaminer i
for å sove, så er du egentlig bare utslått. Mens HRV-en, stresset, ser at du våkner og er grogge. Det er ikke en bivitning. Du er grogge fordi du har vært i stress gjennom hele natta. Det er et så viktig poeng. Det er derfor jeg brenner så for at man skal få god søvn uten medisiner. For det er naturen å gi deg er den aller beste medisin. Men Torkil, jeg har noen siste spørsmål til deg.
Pulsgurden.no kan man gå inn på hvis man ønsker å lære mer. Men du er en spennende fyrtorker. Helt fra jeg møtte deg så har jeg kjent en sånn utrolig god aura fra deg. Du har en sånn veldig god... Hva kaller man det? Energi? Ja, du har en veldig god energi. Og...
Du har gjort mye rart i livet ditt. Du lever jo annerledes enn de fleste. Du jobber intenst for å reise rundt og leve fritt. Og du leser veldig masse spennende bøker. Du har gitt meg masse tips til gode bøker som jeg har lest og har slukt i rått.
Du har mye spennende å tenke på. Så jeg lurer på, hva tenker du etter å ha sett så vanvittig mye pasienter og har reist jorda rundt? Hva tenker du er viktig for oss mennesker for å ha et godt liv? Ja, det viktigste er kanskje først å bestemme seg for at det er det de skal ha. For jeg har inntrykk av at mange ikke engang har tenkt over det.
Så ofte så har jeg spurt: Hva vil du? Eller hvis folk har kommet på kontoret med en eller annen problemstilling, en depresjon eller hva, så har jeg kanskje spurt: Hva ønsker du å gjøre? Hva vil du ha ut av livet? Og så sier jeg at det har jeg faktisk aldri tenkt på. Så det første blir jo kanskje å bestemme seg for at: Ok, jeg er her en kort tid på jorda. Jeg ønsker å få så mye som mulig ut av det.
Ok, da bestemmer man seg for det, og så finner man ut at ok, men hvordan skal jeg da få til det? Og da må man nok sannsynligvis lytte til de som har det du ønsker å ha. Det er i hvert fall sånn jeg alltid har tenkt, at hvis jeg ønsker å bli god i fotografi, så skal jeg gjøre det. Ja, men da må jeg dra til de som er gode i fotografi og spørre hva de gjør, og hvordan får de det til?
Og på tilsvarende vis da, si at du ønsker å få mest mulig ut av livet, og så surer du deg rundt i omgangshesten din, og så finner du, oi, ja, men onkel Terje eller tante Kari, de er litt sånn som jeg vil være.
Ok, hva gjør de? Hvis man ikke vet det, kan man jo spørre dem. Hvordan tenker du? Hvordan gjør du det du gjør? Og for her, på de to punktene, tenker jeg at det er mange som ikke gjør det da. Sånn at de er litt bevisst i hvordan de faktisk skal gjøre det. Og finne det som er meningsfullt da.
Ikke være så opptatt av å være lykkelig egentlig, men å være opptatt av å finne det som gir deg mening. Det er mye viktigere enn å være lykkelig hele tiden. Og som sagt, kanskje ikke tenke så mye på det hele. Eller være så veldig opptatt av en sånn selvforglemmelse. Det tror jeg kan være viktig. Fordi at når du ser det perspektivet, som sagt at vi er liksom...
Sitter her på toppen av så mange år Med folk som har kjempet hardt for at vi skal være her Og så være veldig opptatt av Hvor mange likes du fikk på Facebook Eller om det eller det skjedde i dag Det blir litt meningsløst At man må tenke litt utover det Tenker jeg er viktig Hva tenker du Hvis du hadde fått beskjed Om at du måtte forlate denne jorda I dag?
Og det var bare tre sitater, eller råd, eller ting, tre ting som stod igjen etter deg, etter Dr. Torkel Færø. Eller bare Torkel Færø. Hva ville det vært? Nå har jeg til og med en Instagram-konto som heter Dr. Torkel. Den hadde jeg jo ikke når jeg var her sist, så det er jo liksom noe av det. Og det er veldig artig. Da vil jeg kanskje, fra Dr. Torkel, så vil det nok være de tre tingene kanskje som jeg har laget som
er viktig, og det er jo da det første som jeg lagde var jo dette med pilgrimsvandring. Jeg har lagd to filmer for NRK med å vandre til Santiago og vandre til Nidaros. Så det med langvandring, det å gå lenge og ta seg et langt avbred, kanskje gå en måned eller kanskje mer,
Det å ha inspirert så mange gjennom de TV-programmene til å legge ut på reise, det har vært mange som har begynt å gå på grunn av det, og som jeg har fått masse tilbakemeldinger på, det er kanskje noe av det viktigste jeg har gjort, i hvert fall før. Og jeg håper å skrive en bok som heter Vandrekuren også, kanskje jeg kan bli den tredje bok jeg ser igjen. For det er noe, jeg har vært på masse typer pilgrisferie, langvandring, og det har vært så utrolig nyttig da.
Det å komme seg så langt bort fra din egen situasjon, være i en helt annen omgivelse, treffe andre folk, gå, tenke andre tanker enn det du gjør hjemme, det er noe av det nyttigste man kan gjøre. Så det er den ene, og så den andre er jo da kamerakuren, altså dette med å lære seg livsmestring, finne metoder for å praktisk lære seg livsmestring. Det er kanskje det som...
Jeg håper vi vil være igjen for mange. Og også til slutt, pulskuren er at du faktisk kan lære deg å ta kontroll over det grunnleggende nervesystemet som gjør deg
I stand til å fungere optimalt og veltert liv da. For jeg ser jo at de som har levd lenge, som har hatt et godt liv og blitt de to, 93, 94, 90 år, de har hatt det. Så hvis de tingene kan bli stående igjen, så da er jeg happy.
Så bra, og de står jo igjen. De er produsert og er ute. Og hvis dere er interessert i å lære mer om HRV og pulsvariasjon, så kjør pulskuren. Den er anbefales varmt. Og det sier jeg ikke bare for at du torker litt gjester i dag. Den er kjempebra, og det er et viktig stykke arbeid. Også er du jo også...
Åja! Lansering. Ja, og så må vi ikke glemme det! For du har boklansering. Boka kommer ut den 2. januar. Den er kommet ut. Men du har lanseringsfest den 18. januar. Med deg. Så da blir det 18. januar på Deikmann dørvika.
Så har vi et foredrag som starter klokka 6. Da skal jeg holde et foredrag på kanskje en halvtime, og så tar vi etterkant en time samtale etter det, slik som bokbadet samtale, som også kommer til å bli livestreamet da. Men for de som er i Oslo så hadde det vært veldig hyggelig om noen av lytterne kommer dit da.
Så det vil være et arrangement som man sikkert vil finne på Kapelndams sider, eller sikkert på våre sider også. Som jeg tror kan bli veldig artig. Så da har du utfordret meg til å...
intervjue deg i en time på scenen. Og vi har begge tallskrekk. Ja. Så det blir jo veldig spennende. Dette skal bli spennende, vet du. Så dere må ta oss om vi er. Jeg gleder meg skikkelig til å lære enda mer av deg den 18. januar på Døgmannske. Det blir kult. Tusen takk for at du tok deg tid til å være med i podcasten, Torkel. Tusen takk for at vi kom med. Fantastisk.
Hvis dere ønsker å spørre Torkel om noen spørsmål, så finner dere han på dr.torkel på Instagram og på pulskuren.no. Hvis dere har noen tilbakemeldinger på ukens episode eller spørsmål, kan du skrive under på Leger om livet på Facebook eller dr.anate dragglen på Instagram. Hvis du synes denne episoden er nyttig, eller tenker at dette kan være bra for noen andre, så send den til deg. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen.
Og hvis du har lyst til å gi en rating på der du finner podcast, så betyr det kjempe mye for å få denne podcasten ut for flere. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Takk for at du lyttet til. Ha det godt!