121. OVERGANGSALDER: menn og kvinner og hormonterapi med Helena Enger

Nye episode av Relasjonspodden, ute nå. Relasjonspodden tar ikke sommerferie. Vi svarer på allskens spørsmål om relasjoner som kommer inn til oss. Det kan være problemer med svigers, mordatterforholdet, den kjipe kollegaen, den sure naboen, eller den håpløse kjæresten. Ferske utfordringer for alle og enhver. Hver torsdag i hele sommer. Hør Relasjonspodden gratis, der du hører podcast. Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Det er mange trender vi ser knyttet til hormoner om dagen. Det er nye apper der vi skal trekke menn-syklusen vår, egen menopause og faste, som blant annet doktor Mindy Pels jobber med. Vi skal omfavne syklusen vår. Vi skal elske kroppen, og vi er takknemlige tanker til kroppen vår, Lær opp, gutter. Alt skal være lovt, og alt er normalt. Ja, metabolismen den skal forstås, og vi skal blø både i saunaen og i isbadet. Vi skal ta med oss hele bøtteballetten av hormoner både her og der. Det må vi nå. Nå er det så mange kvinnelige biohackere som har endret skuta. Her snakker vi red light techs for underlivet, probiotikatester for underlivet, salviatester og apper for bedre mental helse. Men man har sagt det før, og vi sier det igjen, at gutter må også på banen. For hva er all den kunnskapen verdt om ikke guttene skjønner hver av det de holder på med? De må utdannes, og de må bli med på hormonreisen vår. For du får bedre tro eller reg om de også skjønner hva de holder på med. Helt klart. Og heldigvis at vi er så mange kvinnelige biohackere nå. Vi er ikke lenger redde eller fleve over å snakke om menstruasjon og overgangsalder. Vi vil ikke lenger tie om hormonelle problemer. Vi vil fikse dem. Dagens gjest er spesialist i gynekologi og obstetrik. Det er en spesialitet med omsorg for de kvinnelige kjønnsorganene. Hun jobber med kvinner i alle aldre, med kvinneplager, og er i dag spesialisert i kvinners plager rundt overgangsalder. Hun har skrevet en kjempefin bok om tema som heter «Hetetokter og kalle fakta». Velkommen til oss, Helene Enger. Det er så hyggelig å ha deg her. Tusen takk for at jeg får lov å komme. I dag skal vi snakke om overgangsalderen og litt til. Gjerne det. Dette er noe du har spesialisert i. Men før vi går inn på alle forklaringer og definisjoner, er det mulig for folk å starte tidlig med hormonreisen sin? Altså lenge før overgangsalderen, og da tenker vi kanskje i 20-30 årene. Må man vente til man er 40 liksom? Jeg ville sagt at i 20-30 årene er det for tidlig å starte hormonreisen sin, fordi at problemene kommer jo i overgangsalderen når vi begynner å lage for lite østrogener, og det er tidspunktet hvor man kan begynne. I gamle dager så sa man at man var i overgangsalderen ett år etter sin siste menstruasjon, og det vi har forstått er jo at man kan ha plager, man kan ha hetetokter, rotetemens, bli trist og lei seg, få vondt i muskulatur og ledd allerede før, fordi at hormonene begynner å bli mindre. Men å begynne veldig lang tid før hormonene begynner å flate ut, det lager helst blødningsproblemer. Så det er ikke noe særlig å vinne på det, så lenge eggstokkene klarer å lage hormoner, østrogen spesielt da, så er vi safe. Og når vi merker at vi begynner å få plager, da er tidspunktet kommet for å kanskje hjelpe kroppen litt. Men da refererer du nok til hormonterapi, men jeg tenker også litt på... Siden kvinner og jenter er naturlige biohackere, siden de hele tiden må faktisk følge syklusen din. De må pleie menstruasjonssmerter, og de må kanskje hvile litt mer, så får man cravings når man har mensen og sånne ting. Er det andre ting man kan gjøre tidligere for å forstå? Eller er man sånn, se på morens sønn, hun kom tidlig i overgangsalderen, og da har man på en måte dømt til å få den samme, kanskje tøffe utfordringen reisen? Det er nesten litt vanskelig å svare på. Det er nok mye genetikk. Vi minner om våre mødre, som vi har ervet 50 prosent av genene våre ifra. Men det er klart at om man har en mor som har kommet i overgangsalderen til normalt tidspunkt... Vi er til dels like, men ikke sånn absolutt. Har man vonde menstruasjoner, blir man trist og lei seg, har man PMS, så er det klart at å leve så godt som mulig med disse tilstandene, og eventuelt snakke med sin gynekolog og få hjelp for å ha et godt liv, eller legge til rette for et godt liv, det er klart man kan gjøre det. Jeg misforstod deg litt, jeg trodde vi snakket om bare overgangshallet. Ja, men det er jo det det leder til etter hvert, men er det sånn at du ser noe sammenheng med mye menstruasjonssmerter og større konsekvenser med hetetokter og symptomer i overgangsalderen? Er det noen relasjoner? Jeg ville sagt heldigvis ikke. Så vonde menstruasjoner, det kan jo ha med mange forskjellige ting å gjøre, men det kan også ha med endometriose for eksempel å gjøre, og Og da er det jo om å gjøre, har man vonde menser, det skal man på en måte ikke ha, så da er det det å prøve å behandle det rett og slett, og blokke menstruasjonen, at man slipper å blø om det er vondt og ille. Og det er jo de småjentene er på vei uansett, og vi lærer av våre pasienter, Så å slippe mensen når man har vonde mensen, og man ikke føler seg godt når man har menstruasjon, da prøver vi å hjelpe så godt vi kan til å hoppe over mensen, i håp om at folk får en bedre livskvalitet. Men apropos dette med unge, piker og menstruasjon, så har vi lest nå at det er en sammenheng mellom når du starter å menstruere og når du kommer i overgangsalderen. Og så tenker jeg på at nå er det jo så veldig mange som starter utrolig mye tidligere å menstruere enn det tidligere. Vi gjorde det når vi var unge. Har dette noe sammenheng, eller er det bare tull? Har du sett noe til det? Det vet du kanskje ikke enda, fordi disse jentene har jo ikke kommet opp i overgangsalder. Nei, det har du for så vidt rett i. Det som man faktisk har sett er at overgangsalderen har faktisk blitt litt senere. Først så har man 52 år, og nå kan det virke som det er 53 år, og det har nok med vår ernæringstilstand og sånt å gjøre, at vi er veldernærte, vi spiser mer, næringsrik mat, vi får i oss nok vitaminer og sånn. Og så heter det seg at vi har født med veldig mange egg som vi ikke, vi bruker ikke alle. Og så sier man at det er sånn 400-500 egg som en kvinne bruker i løpet av sitt fruktbare liv, og da er det nok mange som har sittet og regnet når de fikk menstruasjon, og pluss 400 egg, og når kan jeg da regne med å gå inn i overgangsalderen? Men det er ikke en så absolutt vitenskap. Så egentlig så tenker jeg at overgangsalderen har forsøvet seg litt, og det er ikke absolutt sånn at får man tidlig menstruasjon, går man tidlig inn i overgangsalder, det er det ikke noe som bekrefter med sikkerhet. Nei, men det var bra, for det er jo en stor overgang dette med at det er Piker får tidligere menstruasjon nå i forhold til før. Det må jo være kanskje toksiner og sånne ting som vi får i oss som vi ikke fikk før. Men også en annen ting som vi lurer på er jo dette med, vi står godt på da, hormonell prevensjon hele livet. Har det noen påvirkning på når du starter overgangsalder? Nei, der er det også noen som lurer på om de har spart eggene sine, fordi at vi har vært på P-pill i mange år, men man gjør ikke det. Vi klarer ikke å spare egg. Så der blir det litt sånn som naturen har tenkt for akkurat deg og meg, at når tiden er inne, så er eggstokkene slittende, og det som jo er veldig positivt i dag, det er at vi får gjort noe gjort noe med det, og det skal vi glede oss veldig over. Ja, det skal vi komme tilbake til, men først så lurer jeg på hvor mange egg har en kvinne egentlig? Vi blir født med, jeg tror det er mange millioner som foster, og så i det vi fødes så er det noe, disse tallene kan jeg ikke helt absolutt, men veldig mange flere enn vi har, jeg tror vi snakker hundre tusen. Men de krymper seg, eller tørker inn, eller hva man skal si, så Så man pleier å si at i løpet av en kvinnes fruktbare karriere fra pubertet til overgangsalder, at vi bruker sånn mellom 400 og 500 egg. Begge to har lest boken. Det er en veldig nyttig og informativ bok, så den anbefaler vi alle som lytter til å få tak i, for du lærte masse. Du sier blant annet at man kan forvente å leve ca. 30 år etter at man går inn i overgangsalderen. Vi ønsker selvfølgelig å hekke det, vi ønsker å leve enda lenger enn 30 år etter det, men ca. når regner man overgangsalderen å starte? I snitt så pleier man å si at overgangsalderen starter i en plass 52-53 års alder, men alt mellom 45 og 55 år regnes for å være normalt. Men hva regner man? Er det siste dag på menstruasjon, eller hvis du hopper over menstruasjonen noen måneder og kommer tilbake, når er startdatoen på overgangsalderen? Per definisjon så er vi da i menopause et år etter vår siste menstruasjon. Ja, så selv om du har hatt et opphold på kanskje ni måneder og plutselig blør igjen, så begynner du på nytt å regne? Ja, helt riktig. Wow. Men hva er klimakterie, Helena? Klimakterie er da den tiden som begynner et år etter din siste menstruasjon, når du ikke har hatt mensen på et år. Og så er det den tiden som vedvarer så lenge vi lever. Og da er vi jo i en østrogenmangelsituasjon. Og det har nok naturen kanskje ikke tenkt at vi skal være, fordi vi blir jo i snitt i Norge da, jeg tror, 84 eller 85 år gamle. Og da skal vi leve veldig lenge uten at våre eggstokker produserer østrogen. Og naturen har nok egentlig tenkt at vi skulle ikke bli så gamle. Det er mye irregularitet rundt dette, og det er jo noen kvinner som også starter overgangsalderen veldig tidlig. Hva skyldes det? Det er nok veldig ofte genetisk betinget at man rett og slett har eggstokker som ikke er programmert til å fungere til man er 2, 53 og 50 år, men at det av en eller annen grunn, og det kan være autoimmune ting, dette vet vi jo ikke absolutt alt om, men det finnes da jenter, kvinner som slutter å menstruere fordi de har eggstokker som slutter å fungere rett og slett. Og akkurat der så er det veldig, veldig viktig at disse jentene får hjelp og får østrogen, i hvert fall til 52-53 års alder, fordi kroppen vår tåler ikke så godt å gå uten østrogen. Nei. Men også er det veldig forskjell på kvinner, hvordan de opplever dette med overgangsalder. Noen er det som en breeze, og det er ingen symptomer, og så er det noen som har det kjempetøft. Er det noen fellesnevner på dette? Vet man hvorfor det er så stor forskjell? Jeg skjønner jo at det er hormonelt, men ja. Du kan si at alle går gjennom det samme. Vi går gjennom at eggstokkene våre ... fungerer dårligere og til slutt slutter å lage østrogen, men hvorfor noen kvinner har det skikkelig ille og andre ikke har det så ille, det vet man ikke, men man pleier å si sånn i snitt at en tredjedel har det ganske greit, en tredjedel har det sånn midt på tre med overgangsaldersplager, og en tredjedel har det ille. Og akkurat hvilken tredjedel man blir, det er vanskelig å si, men vi får som sagt gjort noe med det. Jeg synes det er ganske kult når du snakker om overgangsalder i boken din, og at gutter de slipper jo heller skjønne, for de, altså, menn har jo også en overgangsalder. Hva skjer med mennene våre? Ja, for dette var skikkelig nytt for meg, men plutselig fikk jo den 40-årskrisen et helt nytt syn hos meg. Så dette vil vi gjerne høre litt om. Ja, om man kikker på mennene, så tenker jeg at det er ikke så kjempe... Men faller jo også i testosteron. De faller ikke riktig så dramatisk som det vi gjør. Men det er jo fallende verdier fra egentlig relativt tidlig. Og når vi da snakker om at menn blir 40 år, 50 år, så tror jeg at det er mange som merker at de blir akkurat som hos kvinner. litt lettere å legge på seg. Kanskje at lysten begynner å bli litt mindre. At man kan bli litt mer trist og lei seg. Mittlivskrisen finnes jo på en måte hos begge kjønn, og jeg tenker at det er nok... Tildels bunnet opp mot hormoner, også hos menn. Så blir menn, ja, de blir tynne i håret, de får litt mer mave, ikke sant? Så det er ikke så kjempeforskjellig om man ser, tenker jeg, på kvinnelige symptomer og mannlige symptomer. Vi får spørre gutta. Vi får begynne å snakke om det de også, og der er det muligens enda mer tabu enn hos kvinner. Så vi får bare prate og prate. Men hvor viktig synes du at gutta er med på vår reise? Du opplever jo så mange kvinner som kommer inn til deg. Og det å ha en mann som forstår at man går gjennom noe annerledes, hvor viktig er det? Jeg tenker at det er kjempeviktig, men der er det jo også opp til oss kvinner da, å ta de med på denne reisen og forklare at, hups, nå går jeg gjennom noe som jeg ikke var forberedt på, og som kanskje koster meg litt mer enn jeg tenkte. Så om du synes at jeg er litt mer skjarmerende for tiden enn, enn det er til vanlig, så har det en god grunn, og dette må jeg fikse, eller dette må jeg gjøre noen ting med, og nå får du hjelp med. Det skjer jo mye på den fronten nå. Vi er blitt flinkere til å snakke med mennene våre, og de er åpne for å forstå mer også. Så jeg tror vi er på riktig vei når det kommer til de tingene der. Vi har i alle fall fått veldig mye tilbakemeldinger på menn som har hørt på episoderne våre om hormoner. At de har lært noe, at dette var veldig nyttig. Det er klart det er det, fordi de også synes det er kjempefint å vite hvorfor du har en ganske ekkel kone til tider. Hahaha! Men du, Arlette, jeg skal ikke gå inn i alle disse spørsmålene om hva disse hormonene er. Det gjør vi. Dette blir gøy. Vi begynner med østrogen. Kan ikke du forklare? Ja. Østrogen er jo da det viktigste kvinnehormonet, vil jeg si. Det er det som gjør at vi er jenter. Guttene har jo mer testosteron enn vi har, og vi har mer østrogen enn det de har. Sånn kroppen på en måte bestemmer om vi blir gutter eller jenter. Ja, og fra vi går inn i puberteten, så får vi på en måte en ganske høy stigning i østrogen, og når vi da går ut av puberteten, når vi går inn i overgangsalderen, så får vi et tilsvarende fall i østrogen. Og vi er jo sykliske vesener, så naturen har laget kvinner på den måten at vi får en eggløsning en gang i måneden, og det er jo da for at naturen har et ønske om at vi skal kunne bli gravide en gang i måneden, og derfor er vi sykliske, og det kan jo hos noen være en utfordring, at det er litt vanskelig med disse svingende hormonene, for det er jo da ikke bare østrogen som svinger. Nei, det er det alle. Hva med testosteronet? Ja. Ja, testosteronet er litt jevnere. Vi har en del testosteron, til tross for at det er det mannlige kjønnshormonet, men det er litt jevnere hos kvinner. Vi har nok mest når vi er kanskje rundt 24, da har vi mest østrogen også. Og så synker testosteronet litt sånn langsomt og over tid. Både hos kvinner og med. Men kan du forklare hvordan testosteronet flytter seg til binyrene når vi kommer i menopause eller i overgangsalderen? Ja, det er våre eggstokker som lager testosteron, og når eggstokkene i overgangsalderen slutter å lage østrogen, så pleier man å si at de lager testosteron opp til fem år til. Og det er grunnen for at man har vært tilbakeholden og sagt at om man må operere en kvinne kanskje fordi hun har en forstørret liv, mor, så har man i gamle dager blitt spurt om man vil fjerne eggstokkene også, om du... Kanskje snart kommer jo overgangsalderen uansett, men der har man blitt mer tilbakeholdende fordi man har forstått at det er en testosteronproduksjon i våre eggstokker også. Så der er man ikke like rask. Det man gjør i dag, om man skal opereres rundt 50 års alder, er at man kanskje fjerner egglederne fordi man har forstått at en del sykdom kommer av at våre eggledere blir syke. Jo, og kanskje jeg skal si også at når eggstokken etter hvert slutter å lage testosteron, så er den andre plassen i kroppen vår som lager testosteron, binyrene, binyrebarken. Og når eggstokkene da ikke lenger produserer testosteron, så har vi da en liten testosteronproduksjon i binyrebarken. Ja, så den er betraktelig mindre, men den er eksisterende? Det er helt riktig. Og da med tilskudd av testosteronkrem, du er jo for hormonbehandling som skal komme tilbake til også, da vil den kanskje likeholde nivåene bedre? Ja. Selv om det er da produsert i binyrene? Yes. Fantastisk. Og så har vi progesteron, fordi dette henger veldig godt sammen. Kan ikke du forklare hvorfor vi eventuelt trenger alle tre? Progesteron er det hormonet som passer på vår livmorsliminne, fordi at østrogen, som jo da forbereder menstruasjonssliminnen på å ta imot et egg, om vi tenker på hvordan vi har laget, der får vi på en måte en sjanse per måned å bli gravide, og om vi da ikke blir gravide, så må kroppen klargjøres for neste måned og neste eggløsning, og da øker progesteronen, slik at vi blør ut vår livmorsliminne. Så progesteron passer på hvor limor slimhinder, for at den ikke skal vokse og vokse og vokse og bli tykkere og tykkere, for at det over tid kan føre til cellerforandringer. Så den tykkere slimhinden gjør at man oppdager cellerforandring, for det er et annet poeng du har i boken, at man skal se etter tunne slimhinder. Og det er noe du da undersøker kvinner for ved en gynekologisk undersøkelse. Vi er jo så heldige som gynekologer at vi har ultralydapparat, som hjelper oss å se hvordan kvinner ser ut inni som et ultralydapparat, så kan vi se på livmorns form og stølelse, vi kan se på eggstokkene, vi kan se på menstruasjonsslimhinden eller livmorslimhinden. Hos en kvinne i overgangsalderen skal menstruasjonsslimhinden, når man da ikke lenger har menstruasjoner, være slank, altså tynn, ja, Og om den er for tykket, så kan det være et misforhold, en missmert mellom hormonene. Så det passer vi litt på å følge med på. Blir slimhinden alt for tykk, så kan man da få mellomblødninger og kraftige menstruasjonsblødninger. Det er ofte i fasen før eggstokkene slutter å lage alle disse hormonene som de lager. Dette er altså utdannende for oss alle, og vi og dere som lytter på deg hjemme og hører nå på Helena Enger, det er så viktig at vi forstår hva som skjer i kroppene våre, at vi ikke bare lar det gå til legen og livet opp til dem, at vi faktisk tar handlingene i hendene våre. Ja, det er kjempeviktig, og ikke bare det, men at vi også gjør noe hvis vi har problemer, at vi ikke bare Sippet og sitter der, men at vi faktisk kan få mindre plager i overgangslandet er jo bare helt fantastisk. Men det er ikke sikkert vi vet eller kan kjenne at slimhinnene er tykkere eller tunnere. Det er ikke noe man kan føle. Du kan merke, får du småbløtinger, og spesielt da i den fasen hvor eggstokkene strever litt, mens hun begynner å bli uregelmessig, så er det jo noen som opplever menstruasjonsrot rett og slett, at mensen kommer litt sjeldnere, eller for ofte, at den blir litt kraftig, eller ja. Så det er en pekepinn på på hvordan den menstruasjonen slimer inn, og på en måte hvordan eggstokkene våre fungerer, og blir det et problem, så får man hjelp. Og hvis man er flink til å gå til den årlige gynekologundersøkelsen som vi kvinner bør gjøre. Ja, og da lurer jeg på, i den fasen når man er i overgangsalderen, eller rett før, bør man gå litt oftere til legen? For inntrykket var at de hormonelle endringene er litt hyppigere. Det er veldig vanskelig. Det er ofte at kvinner spør hvor ... hyppig trenger å gå til gynekologisk undersøkelse. Og det har nok litt med det å gjøre at alle ikke syns at det er drømundersøkelsen. Men det har med det å gjøre hvor man er i livet. Om man er en ung jente og kanskje leter etter det man har lyst til å dele livet sitt med, så må man jo gjennom en del froskekissing. Og om man er flink og bruker prevensjon, så er man jo relativt safe. Likevel kan man si at det er en fase hvor man kanskje trenger å kontrollere seg for kjønnssykdommer og sånne greier. Så kommer fasen hvor menstruasjonen begynner å rote, da har man kanskje en grunn til å gå og snakke med sin gynekolog litt oftere for å få hjelp rett og slett, eller for å sjekke at ting er i året den. Og så kommer denne fasen med tidlig overgangsalder, og hvor ting begynner å rote til seg. Og da kan det jo også være både at man ikke føler seg så veldig vel, men også at man får blødningsproblemer. Så jeg sier nok ofte, til tross for at det er vanskelig å anbefale hvor ofte en kvinne skal gå til gynekolog, at akkurat i fasen rundt overgangsalder, før menstruasjonen slutter helt, og når den begynner å rote litt, så pleier jeg å si at da kan det kanskje lønne seg å komme en gang i året. Og så når ting roer seg, så kanskje man kan gå litt sjeldnere. Går man på hormonterapi, så sier Norsk gynekologisk forening at det anbefales at man kontrollerer sin livmors limhinne årlig. Flott. Ja, det var oppklarende og kjempefint. Hva med DHEA-sykdom? DHEA er forkortelse for dehydroepiandrostendion, og det er et forhormon som deler seg opp i testosteron og østrogen inne i cellene. DHEA har vi også en del i kroppen, og det har vi nok også gått av å få litt ekstra av når kroppen ikke lenger lager DHEA. litt avhengig av om vi føler at vi trenger litt hjelp eller ikke. Men det vil du da anbefale dine kunder og holde på å si, klienter som kommer til deg, eventuelt, om de skal ha eller nei? Ja, jeg spør ikke alle. Jeg spør generelt hvordan man har det, og om noen sier at jeg har det kanskje ikke så kjempebra, så er det jo da forskjellige trinn vi går igjennom på en måte, og det er ikke sånn at man absolutt tvingende må gå på et østrogenpreparat først, om man synes at man ikke har det godt i overgangshalderen. Men vi ser jo at det er veldig fallende østrogenverdier, og at de blir omtrent ikke eksisterende til slutt. Så jeg begynner ofte der og sier at om du sover bedre om natten og blir litt mindre trist og lei deg, og har mindre vondt i muskler og ledd og feire katastrofetanker og hva det måtte være, det er det som østrogenen kan hjelpe på. Da kan det jo være at det fører til at hele din livskvalitet blir bedre og at du har det bedre med deg selv og kanskje får mer lyst og blir gladere. Så jeg begynner nok ofte der, men om det er ... Noen som sier at jeg har det egentlig ganske greit, men jeg har ikke noe lyst i det hele tatt lenger, og tenker ikke på sex lenger. Da kan man snakke litt om testosteronbehandling, som da kan gi mer lyst og mer energi og bedre søvn. Er man litt trist og lei seg, og føler at man kanskje har litt tanker kring seksualitet også, så kan man eventuelt prøve et DHEA-preparat. Så det er litt i samtalen med pasienten, når man forstår hvordan det er, og synes det ikke har gått, så har vi litt forskjellige ting som vi kan gå inn på, spørre om eller snakke om. Så får man bli enig sammen med pasienten, hva man tror er lurt å prøve først eller etterpå, eller hvordan man gjør det. Det virker veldig individuelt tilpasset, og det er jo enormt viktig. Men vi får stadig spørsmål fra kvinner, Kvinner som er ferdige med menopause eller overgangsalderen for noen år siden, kanskje fem eller ti, har hørt oss snakke om bioidentiske hormoner og spør om de kan oppgynne på østrogenbehandling. Da vet vi ikke hva vi skal svare. Hva tenker du da, hvis det har gått ti år siden du hadde menstruasjon? Nei, si to da. Det er de som har spurt oss, som er 60 og 65, lurer på hva de kan begynne da. Her er det ganske strikte retningslinjer, og det man sier er at du får ikke lov å begynne på hormonterapi, eller man skal være veldig forsiktig, med å begynne på hormonterapi om det har gått mer enn ti år siden siste menstruasjon. Så fremt det har gått mindre enn ti år fra siste menstruasjon, så er det lov å begynne. Og grunnen til at man er litt forsiktig med akkurat det, det er når vi ikke lenger har østrogen, så blir vi følsomme for en del forandringer i kroppen. Og det som da begynner å skje når vi ikke lenger har østrogen, det er at vi får økt risiko for åreforkalkning, hjerte- og karsykdom, benskjørhet, Vi får også økt risiko for tyktarmskreft og sukkersyke, eller diabetes. Og vi får økt risiko for både demens og Alzheimer, for leddplager. Vi begynner å sove dårligere om natten, og humøret kan bli verre. Men om vi tar disse som nå går på hjert og kar, så er dette at vi får økende risiko for åreforkalkning, er det som gjør at man har vært veldig forsiktig med å anbefale oppstart av halskjerm, etter at det har gått ti år etter den egne siste menstruasjonen. Og man kan ikke engang trappe opp hvis man begynner i veldig lave toser og bygger opp? Det kan man nok helt sikkert, men det som er veldig lurt å sjekke først da, det er hvor mye åreforkaltning har en kvinne som da viser at det har gått for lang tid etter at man hadde sin siste menstruasjon, så vil jeg anbefale at man kontrollerer hvor mye åreforkalkning ser man. Og da kan man gå til en kardiolog, altså en hjertespesialist, og så kan man måle halskarrene, det som heter intima i arteriene i halskarrene. Og der kan man se om det foreligger arterier arteriosklerose eller åreforkaltning. Og om man er så heldig at kardiologen eller hjertespesialisten sier at her var det ikke noe, så vil jeg ha sagt at da kan man begynne forsiktig å begynne med en lav dose. Men om man da allerede har etablert åreforkaltning, så skal man være forsiktig for da er man redd for at et sånt Plakk, som det kalles for, åreforkalkningsplakk, kan rive seg løs, og i den forbindelse er man da redd for slag. Nettopp. Så da måler man jo millimeter på disse plakknandelsene på hovedpulsårene, og så får man et bilde. Men jeg synes jo dette var gode nyheter, Helena, fordi det betyr at dette er Det er liksom aldri ett svar som er 100%, men hvis man tar noen andre tiltak, så er det faktisk muligheter. Og det er jo som vi vet da veldig mange fordeler med å ha østrogentilskudd. Ja, men så hvis du da har gått på østrogen fra overgangsalder og utover, så er det ikke noe problem? Nei, det er ikke det. Så jeg vil også ha sagt om det er noen som har gått på hormonterapi i forbindelse med egen overgangsalder, og så har de sluttet kanskje fordi de blir redde, eller har fått vite at nå må du slutte, for nå har du gått på det så lenge. Om man da har vært uten hormonterapi i mindre enn ti år, så er man egentlig safe med tanke på åreforkaltningsrisikoen, fordi så lenge du har østrogen, så får du beskyttelse mot åreforkaltning. Men her er vi litt forsiktige, så her bør man snakke med noen som driver en del med overgangsalder. Selvsagt, det sier seg selv at man må passe på selv. Hvordan er disse hormonene knyttet til sentralt nervesystemet vårt? Du har jo snakket litt om humør og Ja, hvordan det påvirker de ulike nivåene i forhold til syken vår. Men når man får tilskudd, kommer ting i balanse? Jeg vil påså det hos de aller fleste. Det som er vanskelig med hormonen, hjernen vår, syken vår og sånne greier, det er jo at det er så forskjellig fra person til person. Man kan være trist og lei seg av andre grunner enn østrogenmangel. Når det er sagt, så mener jo jeg at både depresjon og en del sånne tunge ting psykiske plager som man har at det sannsynligvis er mangel på stoffer som går mellom nervene oppi hjernen vår men vi vet ikke nok om hjernen det er så veldig masse som vi ikke vet Så det man må passe seg litt for, er å tro at østrogen er et vidundermiddel som hjelper på absolutt alt. Men om man får forandringer i forbindelse med overgangsalderen, så er det mye som taler for at man kanskje kan få det litt bedre med østrogen. Men vi har masse forskjellige stoffer oppe i hjernen vår, og nå er ikke jeg spesialist på absolutt alt som skjer i hjernen vår mellom nervene, men det er helt klart at det er mange av hormonene som har påvirkning på vår hjerne. Absolutt. Men du som da er lege, ser du at de fleste trenger østrogen, eller er det noen som klarer å produsere dette selv? Det er etter at eggstokkene på en måte slutter å produsere østrogen, så er det ingen som klarer å lage eget østrogen. Det er det ikke, så da må man på en måte få østrogen utifra. Men det er jo dette her hvor plaget er jeg av min østrogenmangel, og da har jeg jo veldig mange pasienter som sier at jeg føler at jeg ikke har det helt godt, og så har jeg noen som lurer på om de kanskje ikke har det helt godt, Det vi ofte gjør er at vi sier at du kan prøve i en tre måneders periode, og så kan du se hvordan du synes at du har det. Disse pasientene har vi til en kontroll hvor de blir spurt hvordan de siste tre månedene har vært, hva synes du, hvordan synes du at du har hatt det. Da må jeg si at jeg ser allerede langt ned i gangen når pasienten kommer mot meg, så ser jeg at de smiler på en annen måte enn det de gjorde sist før. og det er de absolutt aller fleste som sier at dette var godt for meg jeg føler at jeg har falt litt mer på plass litt mindre litt mer i meg selv og litt mindre kanskje trist og lei meg og når det går om hormonene i kroppen, så er jo alt som på en måte forandrer seg litt over tid. Det er litt vanskelig å oppdage, så det er ikke sjeldent at noen sier at «Jeg merket ikke helt at jeg ikke var meg selv, jeg merket nok at det var noe, men ikke riktig hva, og nå følte jeg at jeg ble litt mer meg selv etter at jeg fikk prøve hormonterapi». Og så må det sies også at jeg har også pasienter som sier «Det er ikke veldig mange, men det er noen». Så han sier, mine foreldre var spreke som lopper og ble over 90 år gamle, og jeg er frisk og har det rimelig greit, og jeg klarer ikke helt å se at jeg skal bruke hormonterapi, for jeg føler meg så veldig frisk, så jeg har ikke ønsket om å bruke hormonterapi. Men i den forbindelse, er det noen nedsider i hormonterapi? For nå? Ja, du kan si hormonterapi. Vi har jo blitt hjernevasket, vil jeg ha sagt, siden 2002 om at hormonterapi er farlig. Men det kom av en studie som kom i 2002 som heter Women Health Initiative. Og det er feiltolket i resultatene fordi at der ga man kvinner opp til 80 års alder for hormonterapi. Og det var da man fikk hos de kvinner som da var over 60 år eller mellom 60-80, så så man at det var en økt risiko for slag og blodpropp og brystkreft. Og nå er det jo sånn at brystkreft er den hyppigste kvinnekreftformen, og med økende alder så har vi en økt risiko for Men de kunne ha sett på den samme studiet allerede i 2002 at de yngste kvinnene hadde ikke økt dødelighet av brystkreft og hadde heller ikke økt dødelighet av noen annen kreft. Men det gikk på en måte litt under. Så hormonterapi er en god helsefremmende behandling. Og det er veldig interessant denne på side 115 i boken din da, hva kvinner er mest redde for å dø av og hva kvinner faktisk dør av. Rettselen går på brystkreft og det hele er 39%, mens det de faktisk dør av er hjertesykdom, og det var 45%. Man blir jo redd fra det man hører. Vi må jo også snakke litt om medisin generelt. Vi da, Biohacking Girls, er jo opptatt av å finne det bakenforliggende når det gjelder sykdom, og helst unngå sykdom. Men du jobber jo med bioidentiske hormoner, som da er mer naturlige i forhold til syntetiske hormoner. Kan du forklare forskjellen med det? Ja, altså vi lager i våre eggstokker, så lager vi da østrogen, og vi lager progesteron, og det er de to preparatene som man trenger om man har en livmor. Så er det det man trenger i forbindelse med overgangsalder. Og så får man se om man trenger litt testosteron og kanskje DHEA i tillegg. Men det man har prøvd av legemiddelfirmaene, det er jo å lage østrogenpreparater og gestagenpreparater, som er et sånt overbegrep for progesteron-lignende preparater. Og gestagener, da kan man tenke seg litt som frukt. Om vi tenker at progesteron er jordbær, så er gestagener et stoff som prøver å etterligne progesteron eller jordbær så godt som mulig. Og det man har sett da, er at syntetiske gestagener, eller syntetiske progesteron-lignende preparater, har faktisk en litt høyere brystkreftrisiko enn det progesterone som vi lager i våre egne eggstokker. Så om man bruker det som da kalles for bioidentisk progesteron, eller mikronisert progesteron, så har det en mindre kjertelvevsirriterende effekt på vårt brystkjertelvev. Og det er av interesse når vi snakker om risiko for brystkreft, som jo alltid blir nevnt i forbindelse med hormonterapi. Og om man da går på bioidentisk progesteron, eller mikronisert progesteron, så er det en vesentlig lavere brystkreftrisiko enn om man går på syntetiske gestagener, og det er grunnen til at jeg er opptatt av bioidentiske hormoner. Og det er kanskje også litt mer kostbart? Er det lett å få tak i? Det er ikke vanskelig å få tak i, og det er dessverre kostbart. Så det koster tre måneders behandling cirka, ja, det er litt over 600 kroner. Så bare sånn at det er sagt, all hormonterapi virker helsefremmende. Også om man bruker syntetiske gestagener, det er viktig å vite. Og om man da går på bioidentisk progesteron, så er det i studier ikke påvist økt brystkreftrisiko de første fem til åtte årene av behandling. Det er noe som de store forbundene, International Menopause Society, North American Menopause Society, eller retningsinner som heter Nysse eller Neise, jeg vet ikke helt hvor man uttaler det, det er alle enige om. Da kan man redusere brystkreftrisikoen til 0,6 per 1000 kvinneår, sier man da. Så det er nok det som er snillest mot brystene våre. Vet du hvordan det blir formulert? Bioidentiske hormoner, hvordan blir det laget, produsert? Den mikroniserte progesteronen der, tror jeg, det er Jams, som er... grunn, altså som de lager selve preparatene utifra da, uten at jeg vet. Og jams er... Jams er en grønnsak. Det er en grønnsak. Så det ligner jo mer på kroppens naturlige rytme da. Men jeg synes det er fint at du også påpeker at disse syntetiske hormonene også er helsefremmende. At vi ikke skal være så redde for det heller hvis det ikke er noe alternativ. Nei, og det var dette som Monika akkurat sa. At vi er veldig redde for brystkreft. Men brystkreft har en ganske høy overlevelsesrate, og østrogen beskytter mot så mye annet og farligere kreft, og beskytter mot hjertekarsykdom. Så kvinner som går på hormonterapi, de kommer ut på riktig side. Jeg tenker bare at det er av interesse å gi de så snille preparater som man har mulighet til å gi. Men du, hvorfor legger man på seg i overgangsalderen? Good question. Det er nok naturens måte å sikre oss næring, fordi når vi blir over 50, så springer vi ikke like fort som vi gjorde når vi var 20. Og man tenker at vi skulle jakte det vi skulle spise i gamle dager, så springer vi da ikke like fort og har kanskje da vanskeligheter å få nok ernæring. Så tanken fra naturens side er nok å sikre oss fettepoer for at vi skal ha... energi for dårlige tider. Nå er jo, vi er så heldige i Norge at vi har det ganske godt sammenlignet sikkert med mange andre plasser i verden, så vårt største problem er ikke at vi får i oss for lite næring, men heller andre veien. Så helt generelt så vil jeg ha sagt at at vår omsetning, vi beveger oss kanskje mindre, men det er også... ting som skjer i kroppen vår, at vi forbrenner mindre, vi trener like mye som før og spiser like mye eller litt som før, og likevel går vi opp i vekt fordi vi får mindre muskulatur og forbrenner dårligere. Og jeg tror at det har vært en tanke bak det fra naturens side, det er bare at vi har fjernet oss en god del fra hva naturen tenkte i utgangspunktet da, så nå må vi heller passe på at vi ikke får for mye mat heller enn for lite. Ja. Ja, vi glemmer jo hvordan det egentlig sto til med oss for lenge, lenge siden. Det er akkurat det. Og nå vil vi gjerne være unge og spreke hele tiden og se ikke legge på oss. Så ja, det er sånn som det er. Men hva skjer egentlig i underlivet vårt når vi kommer i overgangsalderen? Er det store forandringer? Er det bare nedgang? Ja, eller kan vi ha det bra? Vi kan jo ha det bra, og det er kanskje et litt vanskelig spørsmål å svare veldig oppløftende på, fordi det er jo dette med østrogen at det beskytter mot så mye, og om man bare tenker på hud og på cellene, så er det sånn at østrogen samler vann, så det gir oss en økt turgor, heter det når man snakker om hud. Hudcellene er mer vannholdige og saftgjel, om man skal si, så lenge vi har østrogen. Og så når vi får mindre østrogen, så blir det da litt mindre sprek eller vannfyllte celler, og det fører jo da til dette her at huden blir litt slappere, og at vi får litt mer rynker og sånn. Og ansiktshuden er en ting, men det samme gjelder på en måte med resten av kroppen, støttevev, bindevev, Vi blir på en måte litt mykere i alt ved det. Så underlivet der tenker jeg at det er ikke bare katastrofer. Det som er veldig, veldig lurt i overgangsalderen generelt, det er jo å ernære seg ordentlig og trene og holde muskulaturen så god som vi klarer å få det. Da er en del gjort, og så finnes det nok kvinner som sier at de tross for at jeg føler at jeg trener så kjenner jeg at det er en forskjell. Og det er det nok, men om det er sånn at man ikke kan leve godt med den forskjellen som kroppen går gjennom i overgangsalderen, det er et annet spørsmål. Og der tenker jeg at det går mye på innstilling og og hvor sprek man føler seg, og hvordan man har det med seg selv, både psykisk og fysisk. Så jeg tenker at det er absolutt ingen grunn til å tenke at overgangsalderen blir en eneste sammenhengende katastrofe på ingen måte. Jeg mener at kvinner kan ha veldig gode liv til tross for at overgangsalderen nærmer seg eller er kommet eller vedvarer. Vi må bare gjøre det beste ut av situasjonen, og så tenker jeg vi lever i 2022. Vi har lært en del ting, og jeg tenker at det er lurt å ta i bruk det vi vet av, det vi har av kunnskap. for å gjøre ting så godt som vi får til. Du har et litt triks i boken, hvor du kan sjekke, jeg kan ikke forklare hvordan man gjør det, for å sjekke kvaliteten på huden, eller ungdommeligheten i huden vår. På huff, har vi spilt det. Kom med det. Ja, i all verden. Om man tenker på barns hud, og på voksen hud, så kan man tenke at om man tar tak i huden på undersiden av armen eller på halsen, og trykker litt, så kan det bli stående en liten hudfold. Og så tar det litt tid før den på en måte går tilbake, og huden senker seg igjen. Og det har med dette å gjøre at vi har litt mindre væske eller vann i huden, sammenlignet med det som vi hadde før, når vi var litt yngre. Så det veldig mange kvinner merker i overgangsalderen, er jo at Før smulte man seg kanskje med lotion og sånn fordi man ville lukte godt og fordi det var litt deilig. Det blir kanskje mer aktuelt når vi blir eldre fordi da taper huden både fett og væske. Så det blir mer aktuelt å holde huden myk og smidig med lotion eller oljer eller høyre. Men du driver også med behandlinger av underlivet. Sånn at hvis det er ille og loven ikke virker, hva gjør du da? Tenker du på laser? Ja. Laserbehandling, der har man jo sett at laserbehandling virket i ansiktet, på huden i ansiktet hos kvinner. Og så så man at det virker på en lignende måte i underlivet. Så laserbehandlingen kan man tenke seg som en litt sånn kraftig solbrenthet- Den setter i gang reparasjon av huden, ikke bare i ansiktet, men også i underlivet. Når vi bruker laser i underlivet, og en grunn for det er for eksempel om man føler at man har tørreslimhinder, eller om man føler at man er blitt mykere eller slappere i underlivet, og om man føler at man har litt fremfall av urinblæren, mindre stramhet enn før, så kan man bruke laser som en behandlingsmåte. Nå skal jeg bare fortelle kort hvordan laseren fungerer. Laseren lager nye blokar i underlivet. Den lager nytt støttevev som heter kollagen. Den lager nytt elastin som er elastisk vev. I forbindelse med at den lager nye blokar, så får vi også mer glukogen, som er noe som lages i cellene i underlivet. i skjeden. Og det nye glukogenet gjør at vi også får mer melkesyrebakterier. Og alt dette her har en positiv virkning på underlivet. Det som er viktig å si også, det er at Med økende alder har laser litt mindre effekt. De yngre kvinner i overgangsalderen har nok den beste effekten av laseren. Når man blir godt voksen, synker det litt. litt effekten av laseren, fordi at kroppen vår blir eldre. Og kroppen vår driver jo da med en senkning, kan vi si. Altså underlivet blir mykere, og vi mister på en måte litt stramheten og fastheten som vi har hatt. Og det er derfor jeg er opptatt av dette her med bekkenbundtrening, og holde kroppen og muskulaturen så god som vi bare kan. Men om det er noen som For eksempel brystkreftopererte kvinner kan oppleve at det blir veldig tørt i skjeden, og brystkreftopererte kvinner får ikke lov å gå på systemisk hormonterapi. Det heter seg, det er lov å gå på ultralave østrogenpreparater som ... Der finnes det forskjellige å ta av, men vi sier at det må klareres med brystkreftkirurgen, og brystkreftkirurgene har vært litt tilbakeholdende så langt, så litt avhengig av hva en kvinne ønsker eller ikke ønsker, og tørr eller ikke tørr, så har man da laser som en mulighet for å få fuktigere og mindre såre og ømmesliminner i skjeden om man er brystkreftoperert og ikke tørr eller får lov å bruke østrogent. Men jeg må bare høre om denne laseren høres jo vidunderlig ut. Er det vondt? Smertefullt? Og hvor mange behandlinger trenger man? Laserbehandlingen er ikke vond, og det vi gjør er at vi har en beskyttende krem, altså en bedøvende krem, som er super effektiv, og man blir veldig nummen, og ingen må være redd. Det varer ikke evig, men det varer kanskje mellom to-fire timer. Selve laserbehandlingen er... Den er rask. Det går ganske fort, så i løpet av mellom fem og ti minutter er laserbehandlingen over. I skjeden har vi nerver i ytterste tredjedelen av skjeden, altså ut mot skjedeingangen. Der har vi mye nerver, men innerst i skjeden. Der har vi ikke mye nerver, så vi pleier å si at laserbehandlingen kan man i grunnen gjøre i lunsjen. Man trenger å smøre med den behandlende kremen 20-30 minutter før selve laserbehandlingen, men da er ikke laserbehandlingen vondt. Og så spurte Monika hvor mange trenger man. Man trenger tre behandlinger. Vi sier det til seks ukers mellomrom. Jeg pleier å anbefale seks ukers mellomrom. Og da har man makseffekten tre måneder etter den siste behandlingen. Og vi vet at du møter veldig mange glade kvinner som er fornøyde. Ja, vi har mange kvinner som er fornøyde og Det er jo dessverre ikke en helt gratis behandling, så godt er det, og det er dette her å på en måte snakke med kvinner på en ordentlig måte på forhånd. Hva kan man forvente? Hva forventer vi av behandlingen? Eller spesielt, hva forventer kvinner av behandlingen? Og så informere godt nok, sånn at man ikke blir skuffet fordi at man trodde at man skulle bli 16 år i underlivet, og så kanskje man landet på 30. Eller noe sånt. Men du, hva? med å være for stram i underlivet, kan det hende også? Man kan være for stram i underlivet, og det finnes noen ting som heter vulvodyni. I gamle dager så kalte vi det for vestiblittavagnisme. Og det er en stressrelatert tilstand som gjør at Så muskulaturen i underlivet blir for stram, og det som da skjer er at den trykker på en nerve som heter nervus pudendus, og nervus pudendus kommer opp ved urinrøret og nederst i skjedingangen. Og jenter som da har vulvodynie eller vestibulitevagnisme, de kan få så vondt at det blir smertefullt å samleie. Og bare for å si det med en gang, det som er veldig viktig å vite, det er at også her er det behandling å få, og da er det bekkemøntrening, eller osteopatbehandling, eller dette å stresse ned og forstå sammenhengen, slik at man kan ta tak i det. Om det da er slik som osteopatene gjør det, at man triggerpunktsmasserer muskulaturen, tøyer muskulaturen, passer på at leddflatene i øynene hoftene står ordentlig mot hverandre og driver med akupressur, altså press mot den nerven som er i klem. Det er en måte å løse problemet på. Jeg heier også på daglig bekkemuntrening, da pleier jeg å si tre minutters bekkemuntrening morgen og kveld, og da med fokus på avslappingen, fordi at problemet til jenter som får vondt i underlivet på grunn av vestibulittvagnisme, det er jo at de er litt forstamme i bekkemuntmuskulaturen sin, så det å lære å slappe av å relaksere bekkenbunnenmuskulaturen. Det er det som er viktig. Og her er det noen jenter som klarer dette helt selv, og så er det noen som trenger å lære hvordan stramme og hvordan slappe av bekkenbunnenmuskulaturen. Og da er det fysioterapeuter som kan hjelpe å lære dette her. Veldig bra. Jeg ser et fint budskap her, at vi må ikke være redde for å gå og få hjelp. Når noe ikke kjennes, vi vet jo med en gang, og jeg føler at veldig mange er redde, men jeg synes vi må rett og slett... Vi har et par spørsmål til, for vi har jo begge to ... Får jeg lov å si en ting til bare om vestibulitt og vagnisme? Jeg er veldig takknemlig for at du stilte spørsmålet, fordi det er mange jenter som sliter med dette her. Det føles ut som ... Vestibulitt og vagnisme føles ut ved samleie. Vi kaller det for penetrasjonssmerte. Det å føre penis inn, det er det verste, sier jentene. Eller kvinner, for dette kan man ha både når man er ... og når man er 60 eller enda, eller det kan man ha alltid. Så sier jenten også at det å føre penis inn, det er vondt. Men er de først inne så går det seg litt til. Men etter samleie så føler jeg at jeg kan gå og følge meg i hoven og svi og det er vondt og ubehagelig i alt fra timer til lenger. Og veldig mange jenter kommer og sier at jeg har følelse av at det er galt med min utflodd Jeg har følelse av at jeg har urinveisinfeksjon og sopp hele tiden. Og det er veldig lett å misforstå dette for urinveisinfeksjon og sopp. Så om det kommer jenter som sier at jeg har fått så mange soppbehandlinger og så mange behandlinger mot urinveisinfeksjon, men jeg føler jeg aldri blir bedre, da bør man tenke over om det kan være vestibilitt og agnisme. Og så er det nok en diskusjon diagnoser som ikke alle er like vant til å stille. Så det som er lurt da, det er å kikke litt på nettet og så finne noen som er flinke på vestibulitt og vagnisme og gå og så få en diagnose. For man får gjort noen ting med det. Det er bare at man må identifisere problemet og skjønne at det ikke var sopp- eller urinvesinfeksjon. Så her er det mange jenter som enda ikke vet riktig hvorfor de går og er plaget. Så tusen takk for at du stilte det spørsmålet. Og takk til deg, for det er jo du som belyser det i boken, så det er veldig viktig, all den kunnskapen man kan få. Men helt klart at hvis man går rundt og tror man har urinveisinfeksjon, og med ørtembehandlinger ingenting blir bedre, så er det en god tanke. Og en annen ting som, vi er jo litt oppsatt av knypeteknikke, vi er fitnessinstruktører, vi driver treningsstudio, og vi har trampolineklasser, vi har sånn mini-trampoline. Og veldig ofte, og i mange år, så sier kvinnerne «Jeg kan ikke hoppe på trampoline, for da tisser jeg på meg». Så dette med å knipe, vi vet jo teknikken på trampolinen, hvordan man skal gjøre, men er det sånn, eller når er det man eventuelt tisser på seg, og hva kan man gjøre for å slippe det? Ja, da var det bekkebundtrening da. Nemlig, så bekkebundtrening er en veldig god ting, ikke bare... med tanke på avslapping på vestbrytet og agnisme, men også om man har plager med urinlekkasje. Og da er det det som kalles for stresslekkasje, altså lekkasje ved host og nys, og for eksempel trampolinehopping. Det er en lekkasje som kvinner i større eller mindre grad og vaginalfødsel er jo noe som ikke gjør ting bedre, for å si det sånn. Så her er det bekkemuntrening som er veldig viktig, og her går det jo litt på styrke, så dette både å klare å knipe, men også å klare å slappe av muskulaturen, det er viktig. Trampolinehopping er jo da... Hva sier man? Det er på en måte det man gjør på sykehuset. Om en kvinne kommer og sier at jeg lekker urin når jeg hoster og nyser og ler, og så får man det ikke helt frem på disse urodynamiske undersøkelsene som man gjør, da lar man en kvinne hoppe trampoline fordi jeg ville sagt at jeg lekker omtrent alle. Og det er interessant fordi hos oss så lekker folk mindre når de begynner med trampolinetrening fordi at man har en teknikk. Det er at når man legger vekten på helene når man hopper, det er ikke sånn hopping som man gjør i hagen med barna sine. Dette er en mini-trampoline som er ment til å trene. Nasa har brukt det, og de jobbet med komisk på turen. Men når du løfter tærne litt fra skoene dine og vekter deg ned på helene, så klarer du å styre den mekanismen. Men hvis vi lener oss frem på, sånn som man ofte gjør i hagen, at man har en foroverdent overkropp, da vil du kjenne litt mer at du har det så tidlig på deg. Forstår hva jeg sier? Jeg forstår hva du sier, og jeg er bare superimponert. Så jeg tenker dette er det mange, mange kvinner som i så fall vil ha veldig godt av, så da må dere spre en til glade budskap. Du skal komme og prøve en klasse hos oss, Helena, så skal du se om det funker. Hva skjer med underlivet hos menn? Kan vi gå der? Lider de også litt? Nå er jeg gynekolog og ikke urolog og ikke spesialist på menns underliv. Men det vi hører er at menn med økende alder får reisningsproblemer eller ereksjonsproblemer. Menn kan også få lystplager. Så jeg vil jo sagt at jeg tror at det er riktig å si at menn også kan oppleve plager med underlivet sitt i overgangsperioden. Alderen absolutt, og dette er noe man begynner å interessere seg for. Også eventuelt testosteronbehandling hos menn, og det har man vært veldig redd for tidligere. Men vi har jo leger som absolutt interesserer seg for tema, og som mener at det har vært litt som med østrogener, at man har vært veldig redd. For å gi testosteronbehandling mot menn, får man vært redd for at det lager kreft i prostata. Men at man kanskje er litt på vei tilbake. Men dette er da doktorer med spesialkompetanse på området. Ja, det var fint å høre. For jeg tenker at kanskje i den sammenhengen så er menn litt mer ensomme enn oss kvinner. For det er helt åpenbart at vi kommer hele tiden for å snakke om problemene våre. Men de også kan jo kanskje få litt... Heng her og der, og litt slappere. Vi må ikke glemme disse mennene våre. Her får vi en brace og litt det også. Så flott. Dette var veldig lærerikt, Helena. Da vet man at man bekymrer seg mye, og så kan man da faktisk slippe å bekymre seg for en hel del. Da finnes hormonterapi. Jeg vil anbefale alle å starte med å lese boken, for det var mange aha-opplevelser og mye... Man ble litt roligere, rett og slett, av å lese den. Veldig bra bok. Ja, og den titlen er jo veldig morsom da, Helena. Den heter Hete Toktor og Kalle Fakta. Så det var noe du kallet. Og der står det «Bli kvitt, hete toktor. Få tilbake søvn, energi og humør. Og forebygg sykdom». Hvor kan folk finne deg, Helena? Jeg arbeider på Volvat på Majorstuen, og der har jeg vært i 17 år nå. Det er en veldig hyggelig plass å være på. Vi har skjønne pasienter, så det er en glede å gå på jobb her i morgen. Og ekstra fint at du har fått kunne spre budskapen i boken denne. Tusen hjertelig takk for at du kom og lærte oss så mye. Tusen, tusen takk. Tusen takk for at jeg fikk lov å komme. Ja, det var veldig bra, Alette. Da er denne boken gitt ut på frisk forlag. Vi skal legge en liten link til hvor dere kan få kjøpe boken. Og har dere noen spørsmål, så er det selvfølgelig bare til å sende oss litt meldinger eller eventuelt kontakt til Helena Enger på klinikken. Ja, og hvis du føler at andre har behov for å høre dette budskapet, det glade budskapet vil jeg si, så spre ordet, del podcasten med noen du tror kan ha glede av dette. Det går an å fikse overgangsalderen. Det gjør det. Happy biohacking!