‹ Tilbage til podcasts ‹ Biohacking Girls

4/24/2025

270. Radarparet Torkil og Sandra: Når livet mestrer deg - og du mestrer livet

Biohacking Girls podcasten intervjuet Sandra Ling og Dr. Torkil Fære, forfatterne av boken "Syv dager til en ny start." De diskuterte nyttårsforsetter, livsmestring, og deres podcast "Mesterlivet." De delte personlige erfaringer med helseutfordringer og biohacking-strategier, inkludert søvn, kosthold, og bruk av FlexBeam. De fremhevet viktigheten av å akseptere seg selv, finne små mestringer, og å være tålmodig med endringsprosesser.

00:04

I denne episoden møter vi Torkel Fære og Sandra Ling som deler innsikter om helse, livsstil og en ny start.

06:00

I denne episoden diskuterer de viktigheten av korte pauser, daglig trening og livsmestring gjennom samtaler om helse og velvære.

12:27

Sandra og Torkel diskuterer hvordan personlig utvikling og selvhjelp kan skapes gjennom ærlig dialog og felles erfaringer.

20:36

De fleste kunne unngått legebesøk ved å lære seg enkle helseprinsipper og vaner for bedre fysiologisk helse.

29:09

I episoden diskuterer vi hvordan FlexBeam har forbedret helsen vår, sammen med erfaringer om kosthold og emosjoner.

Transkript

Nævnt i episoden

Sandra Ling

Forfatter av "Syv dager til en ny start", med fokus på coaching og personlig erfaring

Dr. Torkil Fære

Lege og forfatter, bidrar med medisinsk og erfaringsbasert perspektiv

"Syv dager til en ny start"

Arbeidsbok for å få en ny start, fokus på livsmestring og helse

Mesterlivet

Podcast av Sandra Ling og Dr. Torkil Fære om livsmestring og helse

Bulletproof Coffee

Nevnt i starten av podcasten, muligens en sponsor

Barcelona

Sandra besøkte Barcelona alene, et tegn på personlig vekst

Pulskolen helsedagbok

Nevnt i sammenheng med Torkils foredrag

FlexBeam

Bærbar rødlysterapi for smertelindring og raskere restitusjon, sponsor

Amino

Tjeneste for helsesjekker og blodprøver, sponsor

Oprah Winfrey

Nevnt som eksempel på livsmestring

Mel Robbins

Nevnt som eksempel på livsmestring

Tony Robbins

Nevnt som eksempel på livsmestring

Ragnhild Bagnese

Lykkeforsker, nevnt i sammenheng med å finne små mestringer

PTSD

Posttraumatisk stresslidelse, nevnt i sammenheng med Sandras erfaringer

Posttraumatisk vekst

Nevnt i sammenheng med Sandras erfaringer, positiv vekst etter traumer

Spiseforstyrrelser

Sandra nevner sine tidligere spiseforstyrrelser

Overspisingssykdom

Sandra nevner tidligere overspising

Bulimi

Sandra nevner tidligere bulimi

Vold

Sandra nevner å ha opplevd vold

Migrene

Nevnt i sammenheng med bruk av blålysbriller

Blålysbriller

Brukes for å redusere blått lys fra skjermer

C-briller

Nevnt som et alternativ til blålysbriller

Leseglass

Brukes i tillegg til blålysbriller

Grønne briller

Nevnt som et alternativ mot migrene

Oransje briller

Brukes for å dempe blått lys på kvelden

Affirmasjoner

Sandra bruker affirmasjoner som del av sin hvile

Øyvind Torp

Nevnt som gjest i "Mesterlivet" podcasten

Julia Cameron

Nevnt i sammenheng med skriving av morgensider

Marit Kolby

Nevnt i sammenheng med indre styrketrening

Dalai Lama

Nevnt som eksempel på livslang streben mot forbedring

Deltagere

Guest

Sandra Ling

Guest

Dr. Torkil Fære

Host

Biohacking Girls

Sponsorer

FlexBeam

Amino

Point

Ved hjelp av neuroplastisitet kan du endre hele personligheten din, men også hekke helsen din.

Dette understreker muligheten for positiv forandring gjennom bevisst handling og innsats.

Det å skrive for hånd er viktig, og hvis du googler "notebook" og "lykkes med noe" på Google, så vil du se at veldig mange av folk som har lykkes innenfor sine felt, har vært gode til å skrive ned ting.

Dette poenget fremhever viktigheten av å skrive ned tanker og ideer for bedre læring og mestring.

De aller fleste er jo innom legekontoret i løpet av et par år med et eller annet, men de som stadig er tilbake med en to, tre, fire, fem, seks ulike sykdommer som jeg må behandle med ulike medisiner og henvise til ulike spesialister, der er det en dårlig fysiologisk helse i bånd som kanskje er det største problemet.

Dette er en interessant observasjon om sammenhengen mellom kroniske helseproblemer og manglende mestring av grunnleggende helsevaner.

Man skal ha med seg det også. Man skal ha både vanskelige og enkle dager og takle å stå i det da.

Dette er et viktig poeng om akseptanse av livets utfordringer og variasjoner.

Det viktigste er kanskje å gjøre noe meningsfylt. At så lenge du holder på med noe du synes er meningsfylt, så er det det aller viktigste.

Dette fremhever viktigheten av å finne mening og formål i livet.

Påstande

Det tar syv dager å lære deg noen av de tingene.

Dette er et kontroversielt påstand, da vaneendringer ofte tar lenger tid enn syv dager å implementere.

Du må kontinuerlig trene kategorien kanskje et år, for at det skal virkelig være en del av det, at du skulle ha endret at du gjør det på automatikk da, på autopilot.

Dette støtter opp om påstanden om at vaneendring tar tid og krever kontinuerlig innsats.

Ved hjelp av pulsklokke kan man se effekten av usunn mat og drikke, noe som kan redusere lysten på disse tingene.

Dette er et interessant poeng om bruk av teknologi for å øke bevisstheten rundt helsen.

Det å være for streng på noe kan gi motsatt effekt, og føre til at man får veldig cravings på det man ikke har fått lov til.

Dette er et relevant poeng om å finne en balanse i forhold til restriksjoner og regler.

Lignende

Loader

They're waking up with the sunrise love Bulletproof coffee

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer altforskning.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

I dag har vi med oss radarparret bak boken «Syv dager til en ny start». Det er da Sandra Ling og Dr. Torkel Fære. De har da skrevet en bok.

en slags arbeidsbok som man kan skrive i for å få en ny start. Og ja, den er ikke dum. Og de begynner med å snakke om disse nyttårsforsetene som veldig mange har. Og

De går jo veldig ofte dukken etter et par uker. Man har lyst til å trene mer, man har lyst til å spise sunnere, man vil kanskje gå ned i vekt. Man har alle disse målene, og så går det en liten stund, og så er det over. Nå mener de at de har funnet oppskriften gjennom å mestre livet, og podcasten sin, og denne boken sammen. Å høre på vår podcast med de nå, det kan endre ditt liv også.

Spørsmålet om syv dager er nok, og det skal dere få vite litt mer om. Eller om dette er bare starten på å legge grunnlag til å gjøre en del endringer som kan hjelpe deg både å få bedre helse og mentalt fokus og kanskje mer tilstedeværelse i livet.

Torkel og Sandra, de er jo en sånn herlig duo. Den ene treffer hodet, og den andre treffer hjertet, og sammen så treffer de ganske mange, og de har denne fine podcasten Mestrelivet, hvor de snakker om veldig mange temaer. De har også med seg flere gjester, og da har jo Torkel det litt medisinske og litt sånn erfaringsbaserte innspillet og innsikten som han kommer med, mens

Sandra har den ektefølte reisen og litt fra en coachingperspektiv, stiller gode spørsmål og er veldig meddelsom og jeg må si er modig å dele og inspirere veldig mange fordi hun tør å være personlig. Jeg kan jo synes det kan være litt vanskelig noen ganger å være så personlig, men jeg ser med beundring og lære litt av Sandra at det faktisk ikke er så farlig å dele med omverdenen hvordan man egentlig har det, for det er like mye god helse i dette.

Det er helt riktig, men også har det noe med det der jo flere ganger man har snakket om historien sin, hvor lettere blir det også. Det er jo det der første å åpne seg og være den som står, ja, klar til hugg hvis du deler for mye, men jeg synes de to sammen, altså de er helt skjønne, og sånn som de utfyller hverandre,

Å få den balansen mellom det faglige og Sandras nydelige stemme er veldig gøy, dette her. Ja, så i dag får dere litt morsommere avsløringer. Kanskje det er litt ting man lurer på som man ikke visste om Torkel og Sandra. Og vi kan lære litt av begge personlige erfaringer og hvilke biohekser de jobber med og

For eksempel dette med søvn og kosthold. Hvis de måtte velge en av de, hva ville de velge? Uansett, håper dere koser dere om episoden. Velkommen til ukens podd. Torkel Fære og Sandra Ling, velkommen til podcasten vår. Det er hyggelig å ha, og dette er jo litt spennende å være to duer som skal snakke sammen. Vi må passe på at vi ikke snakker i munnen på hverandre. Hva?

Takk for at du fikk komme. Så fint dere var med de brillene deres. Hva skal vi nå spørre på det for nå? Det er blu-blockers. Jeg bruker vanligvis C-briller, men på dagtid hvis jeg skal sitte sånn nå i flere timer med maskin,

Så har jeg da leseglass i mine gule briller, slik at det skiller ut litt av det blå lyset, for jeg får veldig vondt i øynene når jeg har sittet en stund, så jeg er helt avhengig av å ha det på. Jeg blir så sliten i øynene. Wow, så det kan kanskje hjelpe litt på migrene også da, hvis du sitter på skjerm hele dagen? Ja.

Jeg har sånn migrene som du får utover i øynene, at det skrumper inn og så får du sånn sort rundt, og det hjelper veldig for det. Det skal vist hjelpe med grønne briller også mot migrene. Ja, grønt lys. Ja, grønt lys og sannsynligvis grønne briller også, jeg har sett at man har. Ja.

Det kan være viktig. Jeg har de på nå mest for morgerskyld, for jeg har sånne oransje briller som jeg mest bruker på kvelden for å dempe blått lys på kvelden. Men jeg synes at det så så kul ut med de oransje at jeg ville også være med. Ikke sant? Vi begynner hver episode med et spørsmål fra vår forrige gjest.

som dere skal svare på. Og spørsmålet er som følger. Hvis du skal velge en ting som du gjør kun for deg selv i løpet av dagen, hva ville det vært? Sandra, du svarer først. Da ville det vært å ta en liten hvile, en mikropause, som Torkel kaller det. En liten pust i bakken, jeg setter på affirmasjoner, sitter litt i sola uten solbriller og solkrem og lager.

Bare er litt til stede da. Kjenner på pusten, hører på fuglene. Det trenger ikke være så mye, det kan være bare to minutter. Men den gjør godt, den er kun for meg. Og du Torkel? Da vil jeg nok si at jeg trener litt. Og da mener jeg virkelig litt. Etter sit-ups eller push-ups.

Hver dag det skal litt til for at jeg ikke gjør det, da må det være fordi at jeg er veldig, veldig sliten, eller at jeg er veldig travelt. Da snakker jeg bare kanskje ett minutt. Jeg kan 30 sit-ups, 50 push-ups og 50 knebøy. Det er det jeg tar stort sett hver eneste dag. Det er nok for meg til å ha et minimum av muskler som jeg tenker er viktig.

Da må jeg bare spørre, gjør du det en gang om dagen, eller er det noe du gjør sånn jevnlig gjennom dagen? Jeg tar sit-ups nå om morgenen, og så tar jeg før klokka seks. Jeg er litt sånn rar da, sikkert litt Asperger-tendens kanskje. Men før klokka seks, så skal jeg ha tatt de knebøyene og push-upsene.

Det høres bra ut og inspirerende forskjellige måter å ta en pause på, enten aktivt eller litt mer ro.

Dere to har da den fantastiske podcasten Mesterlivet. Vi må komme litt inn i bakgrunnen til deres samarbeid, hvor dere møttes og hvor dere fant på den ideen. Det har jo blitt en skikkelig populær podcast. Ja, Torkild, skal du take it away? Hvordan var det? Ja, det var vel det at jeg plutselig klikket inn en tekstmelding fra en viss Sandra Lyng på telefonen.

og lurte på om jeg hadde tid til å ringes. Da var jeg i Bode og hadde et foredrag hvor jeg lanserte Pulskolen helsedagbok. Så tenkte jeg, ja, ja, hvorfor ikke? Kanskje du vil ha med meg til å synge, vet ikke. Hva sa du da, Sandra? Nei, det som skjedde var at jeg var på vei på min første aleneferie til Barcelona.

som var litt sånn stort, for før hadde jeg veldig angst for å være alene, og nå hadde jeg merket hvor langt jeg hadde kommet på min reise personlig, som skulle på min første aleneferie. Da plukket jeg med meg pulskuren på veien, dette var i 2023, det var ikke så lenge siden boka hadde kommet ut,

Og når jeg leste den, så bare jeg slukte den på en dag. Og jeg ble så glad, for jeg følte endelig var det noen som uttrykket

på norsk og en lege, om det her med hva vi kan gjøre selv da, for å forebygge sykdom, for å stresse mindre, sove bedre, og ikke minst det med indre dialog. Alt det som jeg hadde måttet søke til utlandet for, for å utdanne meg innen. Og det var så utrolig kult, og resonerte så godt med meg. Jeg synes måten han...

formidlet egentlig vanskelige ting var på en vakker måte som gjorde at jeg forsto og jeg ble så gira og jeg ville bare da

snakke med Torkel pick his brain hvordan kom du frem til det her og hvem er du og rett og slett også spørre kunne du tenke deg til for jeg har jo ulike eksperter i kurset mitt innre styrketrening blant annet dere to som har trampolinetrening og Jane Fonda øvelser som er tusen takk og da vil jeg spørre for jeg har jo ulike eksperter hver måned og da vil jeg spørre om Torkel ville være det

Men det ble jo ikke bare et spørsmål, det ble en samtale på nesten to timer, tror jeg. Ja, det var nok det. Og da fant vi ut at vi hadde mye felles av det som jeg formidler i kamerakuren, som jeg egentlig har vært aller mest opptatt av. Dette med livsmestring, hvordan skal du få til livet, hvordan skal du gripe muligheter og løse vanskeligheter på en bedre måte. Og så fant vi ut i løpet av samtalen at vi er jo helt på bølgelengde der.

Og ja, lang historie kort kanskje, så fant vi ut at det å lage en egen podcast med livsmestring som fokus, det var noe begge ønsket å gjøre da, og sette av tid til. Så det har jo vært spennende, vi har jo spilt inn over 30 episoder med ulike temaer på livsmestring og helse.

Hva betyr det å mestre livet? Hva legger dere i det? Ja, det betyr vel å ha det...

leve så godt som du kan den lille tiden vi har her, som er egentlig ganske kort. Og jeg tenker vi tar jo livet og helsen vårt hvit før den er skjeis, før vi har det vanskelig. Så det handler vel om hva er de små heksene vi kan gjøre for å leve så godt vi kan mens vi er her, for å ha flest av de gode dagene, de gode følelsene, kjenne seg vital, sterk,

med overskudd og energi og jeg vet jo virkelig hvordan det er å ikke ha det godt de 30 første årene i livet mitt hva er dypt ulykkelig og årlig deprimert

Så jeg måtte selv finne den veien, og vite at det er mulig å endre. Ved hjelp av neuroplastisitet kan du endre hele personligheten din, men også hekke helsen din, og det var det Torkel som inspirerte meg til. Så hva er din definisjon av det? Det er sånn jeg tenker på dette. Ja, altså, mestere i livet dreier seg om å ta kontroll over tanker og tankemønstre, men også helt til bunnen må du ha en god helse.

For hvis ikke du har en god helse og en god stressbalanse, så har du ikke overskudd til å tenke klart. Så det, tenker jeg, kanskje er det viktigste. God helse i bånd, men også en kontroll over hvordan du tenker for å klare å lykkes med det du ønsker å få til, uansett hva det er. Og da er det noen prinsipper som er felles for det. Og de er jo de som er i kamerakulen.

Jeg skjønte jo på Sandras opplegg Indre styrkedrening at det er det samme som hun snakker om og det vi snakker om. Det er jo det samme som vi vet at Oprah Winfrey snakker om, som Mel Robbins snakker om, som Tony Robbins snakker om, som er noe helt nytt egentlig.

denne forskningsbaserte kunnskapen om hvordan vi bør tenke for å ha det best mulig med oss selv, men enda viktigere i forhold til andre. Sånn at det er ikke selvutvikling på bekostning av andre, for det er veldig vanskelig å få til. Det er mye lettere å få til det du vil, hvis du hjelper andre til å få til det de vil.

Det er blant annet noe som Sandra er god på, og som vi jobber med i mestre livet. Jeg tenkte litt tørst overraskende når dere to gikk sammen, men så tenkte jeg nei, faktisk ikke. Du har jo alltid vært den profilen jeg har kjent deg lenge. Sandra har vært opptatt av helse i veldig mange år.

Ja, faktisk. Siden sikkert 20 år tilbake begynte du med en helsereise. Du har den ektefølte reisen, mens du representerer den medisinske biten. Sammen vil du representere en stor bredde.

Hva var tanken da når dere skulle sette sammen dette? Skulle det bli en sånn type åpenlett samtale med litt forskning i bunn? Hvorfor begge flyr, tror jeg. Begge ler, fordi der er vi veldig like. Vi bare sånn, ja, det blir sikkert bra, og så kan vi kaste ut et tema bare ett minutt før vi trykker record. Og så tenker vi litt sånn, Pippi, det får vi sikkert til.

Det har vi ikke gjort før, men det får vi sikkert til. Vi forbereder oss ved å være uforberedt og bare starte. Og første episoden i podcasten vår heter jo «Starte før du er klar». Og det tenker jeg er viktig. Sånn at vi tar det litt på det. Altså det vi skjønte når vi snakket sammen først, var at vi tenker såpass likt

at vi kan egentlig bare sette opp et tema, og så har vi såpass mye tanker og erfaringer om det temaet, at vi bare starter å snakke om det. Og så har dere tørt å være personlige begge dere intervjuer jo hverandre i podcasten, og det synes jeg også er en fin og ærlig og litt sånn

inkluderende måte, ikke bare vise seg fra et sted med litt høyere posisjon, men at man faktisk er en person med utfordringer og problemer overhovedet. Har responsen vært på det? For du har vært veldig ærlig med din historie, Sandra, og Torkel har gjort veldig forståelsesfull. Jeg synes egentlig det var litt fint, for det var første gangen i min

I historien, eller i min karriere, at jeg egentlig var ærlig om hva som har skjedd, og hvorfor jeg har hatt det sånn som jeg har hatt det. Jeg har jo blitt spurt utallige ganger i mange intervjuer i de 21 årene jeg har vært en profilert person, men det var noe helt annet når vi satt på våres egen podcast, og jeg ble stilt spørsmål av en som jeg er veldig trygg på, som jeg har blitt veldig glad i å snakke med,

Og det var liksom torkel da, som også kunne temaen som har møtt mange i min situasjon. Da turte jeg endelig å si hva som var grunnen da, for jeg har jo vært åpen når noen ting har vært tøft, men jeg har aldri sagt hvorfor da. Mens nå så turte jeg å si at det her er grunn. Og da var det litt deilig å høre han si at

Andre med ditt liv, Sandra, de hadde nok ikke fungert. Da kjente jeg at da følte jeg meg litt sterk i stedet for svak i det at jeg har slitt mentalt, for eksempel. Det handler aldri om det som jeg kanskje

Jeg hadde trodd selv at det var noe galt med meg, at jeg var svak, at jeg tålte lite, men det var faktisk det motsatte. Hvordan har helseutfordringene dine, Sandra, påvirket din tilnærming til dette med livsmestring og nå denne boken? Min helseutfordring fysisk eller psykisk? Psykisk.

Det er jo grunn til at jeg gjør alt. Så det høres veldig rart ut å si at du er takknemlig for at du har opplevd vold og jævelskap, men jeg hadde aldri vært her nå hvis det ikke var for at jeg hadde den erfaringen med meg. Hvis det ikke hadde vært for at jeg har snudd alle steinene som jeg har kommet over for å lage meg et godt liv selv,

Hvis ikke jeg har sett at det faktisk er mulig å oppleve forferdelige ting og likevel leve et trygt, godt og lykkelig liv. Og det var jo når jeg skjønte...

De stegene som fikk med ditet, det var jo da jeg var sånn, hvorfor er ikke dette anvendt kunnskap? Hvorfor er ikke dette pensum? Hvorfor har ikke jeg lært dette før? Hvorfor har jeg betalt en million kroner nå snart av egen lomma for å lære dette fra folk fra utlandet? Dette burde vært noe lærere har lært oss mye lengre før jeg lærte å snekre eller nynorsk. Jeg

Og når jeg merket at det faktisk ikke er en kunnskap der ute som er lett tilgjengelig, da fant jeg ut at jeg må lære det bort selv. Selv om jeg ikke er med til å gjøre det, men alltid har gjort det å gå noen steg før. Det som vi fant ut når vi snakket, var at du har gjort de forandringene som er vanskelig å få til, og som kanskje en psykiater ville ha slitt med å hjelpe deg med å få til selv.

Sånn at det at du har foretatt den forandringen og forvandlingen av deg selv viser jo at det går an. Dette handler jo om posttraumatisk vekst, og det er jo noe som ikke er så kjent. Det er jo veldig kjent med PTSD og posttraumatisk stress, men at de belastningene også kan føre til vekst.

Det er ikke noe som alle kjenner til, som du er et eksempel på. Og for så vidt jeg i en mindre grad, åpenbart. Så det var jo noe av det som gjorde at jeg tenkte at vi kan samarbeide veldig godt, hvor du er et såpass godt eksempel på hva det er mulig å få til. Hvordan har responsen vært når dere har vært så åpne? Man tenker jo ofte at man skal være flink pike og sette på et skal og ha litt fasade.

Være den flinke, ikke den sårbare. Det er nesten et svakhetstegn. Jeg tenker selv på det, for jeg har jo også mine greier, sånn at man skal være flink hele tiden. Hvis jeg skal snakke litt om meg, så har jeg vært åpen på at jeg har gjort alle feilene i boka. Alle feilene som jeg snakker om har jeg gjort dårlig, og måttet lære meg fra bunna. Jeg tror nok at jeg har vært åpen om det, og ikke bare snakket om...

hva som er lurt å gjøre, men vist at jeg også har bommet på det aller meste. Det tror jeg nok gjør at man er litt mindre farlig, og at kanskje folk får et litt annet forhold til den som snakker, enn den som bare kommer med fakta, tenker jeg. Det blir litt mer personlig, på en måte. Og så er det jeg som kan si i mange tilfeller at

til de møter med handen på hjertet, jeg vet hvordan du har det. Men det er mulig å få det bra. Torkil, du ser jo mennesker på ditt legekondor i alle mulige livsfaser. Hva er det folk sliter mest med nå for at de ikke klarer å mestre livet? Det jeg ser de sliter med, de sliter på veldig mange fronter. Det er mye fellestrekk med de som er gjengangerne på legekontoret.

De aller fleste er jo innom legekontoret i løpet av et par år med et eller annet, men de som stadig er tilbake med en to, tre, fire, fem, seks ulike sykdommer som jeg må behandle med ulike medisiner og henvise til ulike spesialister, der er det en dårlig fysiologisk helse i bånd som kanskje er det største problemet. Så der er det å mestre livet nesten et luksusting. De må først

komme seg i en tilstand der de er friske nok til det hele tatt å tenke på det. Og da er det som regel det dere snakker om i deres boke om biohacking, altså dette med å få kontroll på fysiologien, søvn, døgnrytme, trening, kost, det helt basic tingene, det har rett og slett ikke folk lært.

Det har både jeg og dere måttet lære dere selv. Dette er ikke noe dere lærte hverken på skole eller andre studier. Så det ser jeg at de aller fleste som kommer til meg, de hadde ikke trengt å være der.

Hadde de fulgt bare rådene i vår bok «Sju dager til ny start» og deres bok «Biohacking», hadde folk fått de rådene og enten fått hjelp eller klart å gjøre de strategiene, så hadde det vært mye mindre sjanse for at jeg hadde sett dem på legekontoret. Og det er jo det som er frustrerende, at dette er sykdommer som det er mulig å slippe å ha. Det er min erfaring fra legekontoret da.

Sandra, denne boken, Syv dager, er det nok med syv dager, eller er det god markedsføring?

Nei, det er selvfølgelig ikke nok med syv dager, men det kan ta syv dager å lære deg noen av de tingene. At du ikke trenger å sette et helt semester til å lære om vaner og vaneendring, men å implementere dette mye lengre tid. Det tar jo noen sier 21 dager jeg tar en vane og venn, det stemmer ikke. Du må kontinuerlig trene kategorien

kanskje et år, for at det skal virkelig være en del av det, at du skulle ha endret

at du gjør det på automatikk da, på autopilot. Så det handler bare om syv dager til å lære seg endringene, og så er det jo en måned med utfyllingssider, slik at du på slutten da begynner å implementere, der vi hjelper deg å minne deg på det du har lest, du gjør oppgaver rundt det du har lest, som gjør at det ikke bare er enda en ting du leser, og så er det glemt. Ja.

Så ja, det kan ta kort tid å lære, fordi at det skreves på en veldig enkel måte. Jeg har den metalledeelen, Torkel har den fysiologiske delen. Så det er egentlig lett læring og lesing, men

Man må gjøre jobben også. Man må sette seg ned. Det trenger ikke ta mer enn ti minutter. Det handler om den ene prosenten justerer hver dag. Til slutt vil du bli skikkelig god på det. Det handler ikke om at du må sette deg en hel uke og kunne gjøre dette. Men å gjøre litt og implementere litt, så vil det komme endring. Det var det jeg så. Det tok bare et par uker, for jeg gikk fra å være en psykiatrisk pasient

som har feiljøgnodisinert, medisinert, til at jeg, fordi at når jeg begynte å skjønne selv hva, øhm,

hvordan fungerer jeg, hva er det som skjer i høyene, hvordan fungerer følelsene, hvorfor blir jeg trigget av det her. Når jeg begynte å forstå det, så kunne jeg begynne å endre det. Så det handler jo bare først om å innse litt, oi, hvor er mine mønstre, hvorfor tenker jeg sånn, hvorfor gjør jeg sånn, og når du skjønner det, da er det nesten vanskelig å gå tilbake. Man får lært mye på sju dager, er min erfaring. Og

Det er jo litt som å lære seg å seile, tenker jeg da. Jeg seiler jo. Og du kan lære deg det du trenger for å seile på syv dager. Men du er jo ikke en god seiler før du har vært ute av skjærs litt. Kanskje fått noen utfordringer og får brynt deg på litt stormer og vanskelige grunnforhold. Men det som du trenger for å seile, det har du lært ganske fort. Og sånn er det litt med helse også, at

Det som skal til for meg som lege å behandle og diagnostisere sykdom, ja det tar seks år å lære seg. Men det som skal til for å unngå å bli syk, ja det tar det seks dager det. Kanskje kortere tid også. De strategiene som skal til for å få det til. Og så må du jo innføre det da.

Få disse rutinene inn, og da hjelper det sånn som i 7 dager til ny start, å skrive det ned, gjøre den innsatsen, sjekke av de punktene og få det inn som en rutine.

For det var neste spørsmål, dere har valgt en fysisk bok på å gjøre denne endringen, ikke en app som er veldig normalt å bruke i dag. Hva er tanken da? At du får det mer implementert som noe du tar eierskap til, eller blir det lettere eller bedre med en bok? Det kommer et kurs også online, der vi kan hjelpe og følge opp, og du trenger ikke stå alene i det hvis du merker at du dropper av uke to for eksempel.

Men

Det er noe eget i det å først lese, og så gjøre oppgaver. Det er sånn vi gjorde det på skolen, det er det vi er vant til. Og du lærer mye bedre når du først har lest, og så får du spørsmål om det du har lest, og så bruker du også handene dine til å skrive ned. Det er akkurat som du husker det bedre, så det er gjort med mening i hvert fall. Og så synes jeg det er litt artig at det ikke er en selvhjelpsbok der du på en måte...

bli etterlatt til deg selv på en måte, for vi hjelper deg gjennom med disse spørsmålene og med det her at du hver dag fyller ut hvordan har dagen gått, og hva er det du har gjort annerledes som gjør at dagen for eksempel har gått bedre eller dårligere og hva kan du justere på i morgen?

Ja, og jeg er opptatt av dette med å skrive. Jeg skriver jo hele tiden. Jeg har en liten notatbok jeg skriver i. Jeg skriver i helsedagboka som er laget. Jeg skriver dagbok hver dag. Så det er et eller annet med det å skrive for hånd. Og vi vet at håndfunksjon er jo veldig stort senter i hjernen for å samarbeide med det. Så at

Det å skrive foran er viktig, og hvis du googler notebook, og det å lykkes med noe på Google, så vil du se at veldig mange av folk som har lykkes innenfor sine felt, har vært gode til å skrive ned ting, og det kan være ideer, det kan være dagbøker, det kan være sånn som Julia Cameron, dette med å skrive morgensider, bare stå opp, skrive i 20 minutter, det som faller deg inn,

Så det er mye som tyder på at det å få ting ned på papir, og ikke minst få det ut av hodet ditt og ned på papir, da har du objektivisert det, sånn at en tanke som virker naturlig i hodet ditt, når du ser den skrevet ned på papir, da plutselig så ser du den tanken på en helt annen måte. Så det er mange effekter rundt det å skrive ned ting som jeg tenker er viktig.

Det er litt av å tegne, at du igjen skaper noe. Du har et inntrykk av det hjernen din som tolker noe, ikke sant? Du får et perspektiv på det. Absolutt.

Jeg er veldig inspirert av deg. Jeg husker første gang du fortalte om disse notatbøkene dine, hvor du bare rabler ned. Jeg likte det så godt, og jeg har vært veldig mye våken om natten i det siste, i sånn bokskrivningsperiode, og da har jeg brukt den teknikken skrivende. Altså, jeg blir så flau når jeg leser det på morgenen, for det er jo bare tullet ball, og hvorfor brukte jeg noe tid på det? Ja.

Er du lei av smerter eller lang restitusjonstid? Nå har vi funnet løsningen. Vi trener en del og underviser tøffe klasser. Det krever superform og balansert kropp.

Vi har begge hatt utfordringer med både smerter, prolaps og Baker's sister, og noen ganger litt for lang restitusjonstid. Ja, og nå bruker vi FlexBeam og har merket en enorm forskjell. FlexBeam er en bærbar rødlysterapi som har hjulpet oss med alt fra å dempe smerter ved prolaps til å redusere betennelse i hofte og muskler. Om vi har opplevd middelbar smertelindring nesten bedre enn parasett og raskere restitusjon,

etter støle muskler. Dette er rødt, næringsrikt lys uten bivirkninger. Apparatet stimulerer cellene til å produsere mer energi, noe som gir både smertelindring og en god følelse. Så er du på jakt etter en naturlig og effektiv måte å støtte kroppens helbredelse på, da kan du på det sterkeste anbefale Flexbeam. Det er enkelt, det er trygt og det virker. Bare prøv det selv.

Opplev forskjellen og sikre deg rabatt med koden BG10 og husk at det er 60 dagers åpent kjøp. Amino er en tjeneste for deg som ønsker å optimalisere helsen.

Du husker kanskje at Amino var gjest hos oss på podcasten, hvor vi diskuterte preventiv helse og blodprøver. Nå er tjenesten ute, og du som lytter på podcasten får 20% rabatt. Med Amino får du grunnlige helsesjekker, blodprøver, blodtrykk, VO2-max og mye mer for å kartlegge helsen din. Alle resultatene havner i Amino-appen,

Og det er jo helt fantastisk å ha alt av helse samlet på én plattform, hvor du kan følge utviklingen og få personlig råd basert på dine mål og prøvesvar.

Ja, besøk amino.no og sett deg på venteliste nå og bruk rabattkoden BHG for 20% avslag første året. Men dere, er vi blitt for redde for å ha det vondt? Prøver vi bare å biohack oss ut fra helt normale følelser? Er vi gått litt, tippet litt over der?

Jeg føler ikke det. Jeg føler at det handler bare om at før så sprang vi rundt som hauløse skyllinger og ikke skjønte noen ting, hvorfor vi reagerte eller gjorde som vi gjorde. Mens nå begynner vi å forstå litt hvordan... Jeg snakker aldri om dårlige følelser eller gode følelser, for følelses... Altså, det er jo kroppen sin måte å kommunisere på. Her må vi justere, og...

Jeg føler ikke i hvert fall at jeg rømmer unna følelser, rømmer unna sykdom, eller jeg bare føler at jeg bare tar det på en måte bedre, hvis det er en mening. Ok, nå gir det meg litt tid. Det er en vanskelig dag. Nå er det nettopp vært påske. Jeg får alltid sånn... Jeg kaller det holiday blues rett etter påske. Jeg blir...

trist, eller rett etter ferie så blir jeg trist og så blir jeg kanskje syk så i natt har jeg kastet opp hele natta jeg tror jeg ble matfift det har vært en skikkelig tøff døgn og da er jeg bare god med meg selv men så stod jeg opp for et kvarter siden, hei på meg noe sminke og satt meg her selv om men det handler bare om å være grei med seg selv på en måte

Absolutt, og vi er i hvert fall ikke blant de som sier at bare tenk positivt. Det er ikke noe poeng i å streve hardt for å

unngå å kjenne på vanskelige følelser. Man skal ha med seg det også. Man skal ha både vanskelige og enkle dager og takle å stå i det da. Og akseptere at av og til er livet vanskelig og av og til bedre. Det viktigste er kanskje å gjøre noe meningsfylt. At så lenge du holder på med noe du synes er meningsfylt, så er det det aller viktigste. Og da vil det jo komme skuppelser og

kritikk og vanskelige ting og fine ting, men da er du på en karusell som, eller kanskje en berg- og dalbane som er meningsfyldt for deg da. Og det er mye viktigere enn å bare ha det bra. Så hvis du jakter på å bare ha det bra, da tror jeg du har misforstått dette eller annet. Det vil i hvert fall ikke vært noe som vi har hatt som noe tema i hvert fall. Ja.

Dette med å biohekke, optimalisere helsen, man kan få inntrykk av at oss og mange som lærer denne veien og tenker at alt er perfekt. Men hva er de unhealthy things? Hva gjør du, Torkel, som du ikke burde gjøre? Drikker du vin? Drikker du cola? Spiser du sjokolade? Gjør du noen sånne ting bak? Hva er det du gjør?

Ja, nå på påsketur da, så tenkte jeg nå skal jeg, da var det flere sånne, jeg kjøpte fem sånne solboller på Circle K. Skikkelig gæren liksom, og det kunne jeg jo gjøre alltid før. Det tenkte jeg var helt topp maten å kjøre, for jeg kunne spise en bolle liksom hver femte mil, ikke sant? Og så slapp jeg tenke noe mer over hva jeg spiste.

Og jeg spiste noen pølser. Og så hadde jeg til og med en kveld med smågått da. Som Tone hadde kjøpt inn da. Så spiste jeg smågått og så at det ble masse stress utover natta da. Men jeg kan gjøre sånne ting innimellom. Men stort sett så har jeg det såpass travelt at jeg kan egentlig ikke tillate meg for mye av det. Rett og slett fordi at jeg blir for sliten av det. Så jeg kan ikke...

jeg kan ikke bruke så mye energi på ting som eller jeg kan ikke gjøre noe som tapper meg for energi da

der hvor Sandra har fulgt av pepta og er en sånn energibombe så er jeg egentlig ikke det sånn at jeg er nødt til å passe veldig nøye på hva jeg bruker og ikke bruker tid på og alkohol er jo det verste sånn at det drikker jeg kanskje tre dager i året rett og slett sånn at stort sett jeg lever sånn som jeg preker på en måte og det jeg preker også er at 80% av ting du gjør bør

være bra nok da altså om de fleste av dagene er innenfor så kan du tulle det til en dag eller to i uka men hvis det blir så mye mer enn det så får du en pris å betale for det etter tid da

Og det ser jo jeg som lege. Jeg jobber jo med den prisen. Og hver gang jeg går inn på en bensinstasjon og kjøper en pølse eller de solbollene, så ser jeg jo at andre er i en elendig fysiologisk stand, hvor det skal bli vanskelig å holde seg unna sykdom over tid. Hva med deg da, Sandra?

hva gjør som ikke på en måte er vet du, jeg har jo det høres jo rart ut fordi jeg er jo musiker og vant til å drikke hver helg egentlig men etter jeg fikk barn var det jo selvfølgelig helt annerledes og når covid kom var det jo ikke noe alkohol, men

Jeg har sluttet å drikke, egentlig. Jeg har drakk et halvt glass vin i påsken, og det er for meg å slutte. For jeg ser at det gjør meg ikke noe godt. Før så spiste jeg godtepose hver fredag og lørdag, kanskje torsdag. Og nå ser jeg at det er like stor effekt som to-tre glass vin på kroppen min. Og det handler bare om det at

Nå vet jeg hva det koster. Når jeg har den kunnskapen og ser på klokka hva det koster, hvor sliten jeg blir, hvor mye mer irritabel jeg blir. Da får jeg ikke til å trene, vært i bakken som vi har gjort nå i påsken. Jeg hadde ikke klart noen ting. Jeg hadde vært en sliten og sur mamma.

Bare på en dumt valg om å drikke enten alkohol eller spise mye godteri. Jeg ser at det ikke er verdt det. Det eneste jeg kommer på som Torkel kan bekrefte, er at jeg hviler for lite.

Jeg jonglerer åtte yrke og fem businesser samtidig som jeg er mamma til en seksåring. Det er det som jeg burde justere på. Men jeg trives med det. Jeg har en enorm kapasitet.

Og jeg får det til. Men hva med dette med cravings som veldig mange står om for? Er det fordi at da har begge to fått såpass kål på blodsukkeret? Altså de droppene og de akutte behovene for å svise? Svisekjokolade og sukker og sånn som man ser er veldig vanlig. Er det det borte? Altså jeg kan jo snakke fra det helt ekstreme perspektivet. For jeg hadde overspisingssykdom, lidelse.

i 12-15 år der jeg også fikk bulimi fordi da kunne jeg kvitte med meg det sånn at jeg kunne spise mer og ofte

er jo craving sånn som i mitt tilfelle var jeg jo egentlig ikke sulten på nå det var en følelse jeg prøvde å døve vi får jo de her korte godfølelsen så jeg var jo en som overspiste kunne ha mer enn 10 000 kalorier om dagen så jeg kan virkelig snakke fra det ståstedet og jeg lagde glutenintoleranse og laktoseintoleranse på meg selv jeg ødelagde hele systemet

Og så intervjuet jeg Marit Kolby til indre styrketrening, og så sa hun, prøv å bare skyve litt på frokosten, gi tarmen litt pause. Og så sa hun, spis ordentlig mat, og spis heller dessert etter middag. Fordi at da er du tilfredsstilt. Så jeg har begynt med det, spis helt vanlig mat, bare skippe noen gang frokosten, eller skyve litt på den, sånn at tarmen faktisk får en pause. Og så spiser jeg

masse middag, svær brønsj, dessert etter middag, og da har jeg ikke behov for å snakke, fordi at jeg faktisk er tilfredsstilt, og jeg har spist så mye mat at jeg trenger ikke kveldsmat. Så det funker veldig godt med meg, heller å ha

to svære måltider, kanskje tre, i stedet for sånn som jeg holdt på med før, hvor vi ble anbefalt fem små måltider og små snakker hele tiden. Jeg blir så frustrert, sånn ordentlig frustrert over hvor mye feil informasjon vi har fått

Hvordan holde oss sunne og friske og vitale. Mine cravings har hjulpet veldig med pulsklokket, som min del av boka handler om selvfølgelig. Det å se at når jeg spiser kaker og boller og drikker alkohol, jeg drakk jo to glasser vin hver dag i alle år egentlig,

Og når jeg ser effekten på klokka, så mister jeg lysten på det rett og slett. Så nå er det ikke noe vanskeligere. Det var kanskje også vanskeligere for meg før. Jeg har jo røyket og snust og gjort omtrent alt som man ikke burde. Når jeg så hvor mye stress snus ga, for eksempel, så var det mye lettere å droppe det.

Du Sandra, interessant perspektiv for begge to, men jeg tenker også på det at du er mamma og har en seksåring som er i skolen, og det ble jo servert ganske mye utfordrende mat for barn og, både i selskapet, men også, man kan se andre har matpakker med med sjokoladepålegg, og hvordan er det å være mamma i den alderen akkurat nå, og hjelpe til med

næringsfri kost. Jeg synes det er kjempevanskelig, for det er jo bare for to uker siden at jeg skjønte at når vi intervjuet Øyvind Torp til våres podcast Mestrelivet, og han fortalte at man får rundt 123-130 sukkerbiter i et vanlig norsk kosthold hver dag, at det er 7 sukkerbiter i en brødskiv, og det

gir jeg da sønnen min eller polarbrød i matpakken? Jeg synes det er vanskelig å skal tenke at... Jeg synes det er vanskelig å skal holde han sunn. Jeg har jo nettopp bare skjønt det her selv. Men jeg prøver bare å alltid legge med gulerot, legge med frukt i tillegg. Det er selvfølgelig aldri sjokolade på legg. Jeg sier selvfølgelig, for det er jo godteri. Det er jo glasur, liksom, for brødskju. Men...

prøver liksom å kjøre leveposteier i stedet for å bare alltid i tillegg ha noe sunt da og det, også heldigvis siden vi

Han har ganske sunn mat hjemme, det er naturell yoghurt med ekte bær han spiser, og han må alltid spise det vi serverer til middag, ikke sånn at vi lager pølser og pasta fordi det er barnevennlig i tillegg.

Så jeg tror egentlig han har det ganske greit, spiller fotball hele dagen og får i seg nok sunn mat. Men jeg synes det er vanskelig. For jeg vet ikke. Hva er alternativet da? Vi er jo så vant og oppvokst med at det er brødskip.

Til alle måltid på en måte. Så jeg synes akkurat den delen er litt utfordrende. For jeg er ikke en sånn som lager mat. Det her vi også snakket om torkel, der er vi likevel klomset og kokka. Jeg trives ikke på kjøkkenet. Jeg vet grunnen. Det er fordi jeg i mange år hadde bulimi og spiseforskyldelser. Og da jeg ble innlagt i psykiatrien på grunn av dette.

problemet da det begynte å gå veldig dårlig med så fikk jeg beskjed om å holde meg unna kjøkkenet og det var liksom en av måtene å få meg frisk på og jeg tror bare at det skapte en sånn jeg må holde meg unna kjøkkenet eller så blir jeg syk en sånn mental greie som har gjort at jeg liker ikke å være der, jeg liker ikke å kokkeler jeg synes også det tar masse tid når jeg heller kan drive business jeg vil heller bruke to timer på det enn å lage mat

Jeg liker det ikke, jeg synes bare ikke det er gøy, og det kan ha en psykologisk grunn, men jeg skulle gjerne blitt bedre på det og glad i det.

Jeg har ikke noen svar på det. Jeg er bare elendig på kjøkkenet. Det blir ikke god mat uansett, så hvorfor skal jeg prøve? Det hadde sikkert blitt bra hvis du prøvde det. Jeg har lært min yngste til å lage beef jerky. Han liker veldig godt å lage dette. Han har det med som snack på skolen. Han tar masse krydder, hvitlek og yrter. Dette må jo langtids tørkes i ovnen. Men det er noe med å ta litt eierskap til det. Man kan lage selv som små barn, så kanskje pappa

Pappaen kan hjelpe til på kjøkkenet. Han er den som lager mat. Ja, det er sant.

Jeg synes du hadde et veldig fint svar. Reflektert og god, og det som er i bunnen og det som skjer hjemme, det er på en måte det viktigste. Det andre har man ikke kontroll over, og noen ganger må man bare slippe også, så det ikke skal bli for mye stress. Så jeg synes du taklet det, det er veldig bra. Før vi går helt videre, jeg må bare si den motsatte effekten. Der vi var på påsketur nå, og så var det noen bekjente personer

som har null torranse for skjerm og sukker for barn. Og det reagerte på på en negativ måte. Fordi når du blir for streng, Torkel, kan du si noe om det? Min erfaring er at når du blir for streng på noe, når de første kommer seg utenom foreldrene, eller kan velge selv som ungdom, da vil det jo være bare det de velger. Da vil det jo slå helt motsatt, tror jeg da.

Men sannsynlig, absolutt. Det kan jo da på en måte gjøre at man får veldig cravings på det man ikke har fått lov til når man først kan velge selv. Så jeg tror ikke det, det er balansen som er sunt, det er den der hvor man klarer å ha 80-20, men det gjør man jo ikke på barn. Det er veldig vanskelig. Men i hvert fall at de får i seg nok av næring, det er bare det jeg prøver på. Litt protein og grønnsaker da, men jeg tror heller ikke det er bra å være ekstrem.

Men jeg har faktisk erfaring på det selv, for jeg fikk ikke godteri som barn. Jeg fikk kokosnøtt, som jeg tok med inn til venninnen mine, som hadde godterposer. Så jeg begynte å spise da jeg var sånn 15-16. Så begynte jeg å binge sjokolade, og selvfølgelig lagde jeg på meg. Og jeg kan ikke sikkert si at jeg hadde spiseforstyrrelser, men det var en sånn binging som var helt ukontrollert. Helt flyttet hjemmefra da, da jeg var 19-20.

Så det hadde motsatt effekt for meg i alle fall at jeg ikke fikk noen ting. Så jeg kan relatere til det. Så jeg synes balansen der hele tiden, det er selskapet også, men

Poenget med det er i det daglige at man klarer å kontrollere seg litt. For det er litt vanskelig for foreldre å sette de naturlige grensene. De skal bli med litt. Det er viktig at det ikke finnes nei-mat og ja-mat. Det finnes ikke. Det handler om å få inn noen næring, og når det er selskap, og når det er ferier, og når det er...

så må man kunne unnesi det også. Det er ikke farlig av og til å få litt sukker i seg. Jeg tror det er mye mer skadelig å få det totalt forbudt. For sånn som du sa, hva skjer når man først får lov til å velge? Man blir helt forvirret. Og så tror man at man gjør noe feil når man spiser godteri, i stedet for at det er en

naturlig del av livet det finnes masse mat, det er helt krise hvor mye dritt og hvordan de reklamerer til barn med masse farger og gøye ting på de her tingene som faktisk er skadelige for dem det gjør meg provosert men så lenge man klarer å holde en slags balanse får de litt næring og protein og sunt fett

så tror jeg det blir bra folk av deg. Kan Mesterlivet og boken for Sovet bli et familieprosjekt som man kan ta med flere med på? Mest sannsynlig. Det er jo de samme tingene som gjelder uansett. Og hvis man lærer det selv og går foran med et godt eksempel, så er det kanskje det aller viktigste for resten av familien. Det vil jeg tenke. Jeg tror man aldri er for...

eller for gammel for å gjøre det. Jeg har jo folk som tar indre styrketrening som er oppe i 90 år, og så er det noen som tar med seg barna sine på reisen. Og jeg har bare lagd min versjon av takknemlighetsrutinen, for eksempel, som jeg har, der vi øver oss på å skifte fokus til hva som er bra i livet, for det er så lett for oss å gå for det negative. Vi er en økonomisk

automatisk skeptisk hjerne. Så vi må hele tiden skyve den mot det vi faktisk har. Det må vi trene hjernen på. Så jeg har takknemlighetsleken med sønnen min for eksempel. Hva er det som har vært bra med den dagen her før vi går og legger oss? Hva er det som er bra med deg, sier jeg til sønnen min? Sånn at det ikke automatisk blir selvklaging og

Så jeg tror det bare er superfint å la de lære det så tidlig som mulig. Dette burde vært pensum på skolen. Så ja, gjør det sammen med familien. Det tror jeg bare er superbra. Torkel, hva er det mest undervurderte hekse som ikke er sexy nok til å gå viralt? Som folk burde gjøre mer av? Undervurderte hekse, det må vel sikkert være å sove nok.

At du sover tilstekkelig god kvalitet og lenge nok. Og det er vi jo laget for å få til, men så er det masse som er i veien for oss å få til det. Og der er kanskje det aller viktigste for pulsklokker og ringer og slik som dere også bruker, det å klare å måle det. For det du kan måle, det er det lettere å mestre.

Så om du får til god nok søvn de aller fleste dagene, så har du gjort det aller viktigste, tenker jeg. Men hvis du måtte velge perfekt kosthold eller perfekt søvn resten av livet?

Da måtte jeg ta perfekt søvn, for jeg er enda verre enn Sandra på kjøkkenet. Sånn at det ville vært veldig vanskelig for meg. Så jeg ville helt klart valgt søvn, ja. Jeg er jo gastronomisk ufør, og er jo kjøkkenskrekk. Sånn at bare å se alle verktøyene som er oppe i alle skuffer og skapet, det er jo helt umulig å holde styr på.

Så det var et ganske enkelt valg. Hvordan har det blitt sånn? Nei, det vet jeg ikke. Jeg har vært så utålmodig etter å finne på spennende ting. At det å bruke tid på ting som har med mat å gjøre, som jeg oppfattet bare som noe som var i veien for alt det jeg har lyst til å gjøre. Altså det å holde på en time og lage mat, liksom. Hver dag er jo helt... Det er det fortsatt. Det er fortsatt helt...

Jeg kan fint jobbe i to uker som lege med lite søvn og kanskje 500 pasienter på to uker, men gi meg beskjed om å lage en vanskelig middag, eller en allmiddag er vanskelig for meg, det er en enorm utfordring. Det hadde vært kjempehøyt stress på meg.

Har dere funnet en god balanse på det hjemme, du og Tone? Den balansen er veldig skjev. Så den har vi ordnet. Så jeg kan dra på legevakt og jobbe der. Og så kan hun lage mat. Det hadde vært utrolig slitsomt for meg. Jeg hadde grudt meg lenge hvis jeg skulle lage mat. Så det...

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men det har nok vært ut... Altså, jeg har to barn med ADHD, da. Og mye av det som gjør at jeg har hatt en slags omflakkende livsstil, da.

Jeg har holdt på med så mange ting. Jeg har ikke ti yrker samtidig som Sandra, men jeg har gjort veldig mye og misdrives veldig med hverdager og vil gjøre nye ting. Har jeg lært noe, så fort jeg har lært det, så vil jeg lære noe mer og gjøre noe annet.

Og da har egentlig dette med mat bare vært en ting som er i veien for det. Jeg tror det er den viktigste greia, og det at det har vært såpass komplisert og komplekst, og jeg har null toleranse overfor ting jeg ikke er motivert for. Jeg kan gjøre utrolig mye hvis jeg er interessert i det, og så klarer jeg ikke å gjøre nesten noen ting som jeg ikke er interessert i. Jeg klarer ikke engang å se det på en måte.

Og jeg tenker at da gjelder det å gjøre det man er god på, og først og fremst da, så bruke tiden på det da. For da det kostet meg så mye krefter å gjøre det som jeg er dårlig på, selv om mange sikkert ville synes at jeg burde gjort det da.

Nei, jeg bare kjenner meg så veldig igjen i det. Jeg kan heller ikke forklare hvorfor. Ja, jeg tror... Nå prøvde jeg å forklare det i sted. Hvorfor jeg virkelig... Altså, jeg bare ser ikke poenget. Mat, det skal bare holde meg i livet. Og så vil jeg gjøre ting som er gøy. Som også kan bidra til noe bra. Ja.

Jeg vil heller gjøre det enn å stå og lage mat. Jeg synes egentlig det er et ganske sunt perspektiv. Hvis man tenker på mat som nytelse hele tiden, og man skal bare oversimulere, så blir det jo sykdom i samfunnet vårt. Mat er næring, og det har en effekt på helsen vår, og så må man fære til med det. Men det å stå og dvele for mye med mat, det er jo det som kanskje skaper uhelse in the long run. Hva sier legen?

Det er jo selvfølgelig viktig å ha godt nok kostnads. Hvis jeg måtte, så hadde jeg sikkert funnet den enkleste måten å lage god nok mat på. Det hadde jeg helt sikkert klart på noen vis. Men når det er andre i huset som er mye bedre på det enn meg,

Så er det sånn det er forløpig. Men det går jo veldig fort å koke to egg og så skjære en avokado. Det har jeg nylig lært meg. Skjære avokado har jeg enda ikke lært meg, men jeg har lært meg å koke to egg. Men det er ikke så veldig lenge siden, for å si det sånn. Men det er jo veldig næringsrikt og enkelt å få til, ikke sant? Ikke sant? Og bare steke en biff for eksempel. Det kan man så gjøre da.

Så det er nok måter å forenkle det på. Men heldigvis har jeg sluppet det unna forholdet min. Ja, men vi har en god fordeling i huset. Jeg tar alt av klær.

Han lager mat, men det er jo oftest at han lager mat mens jeg jobber. For jeg har kontor her hjemme. Vi har en fin fordeling på det. Det funker bra her hjemme. Det er jo det viktigste, at man finner en balanse på det. Jeg kjenner meg veldig enig i det. Hvis man ikke har noen motivasjon, så er det utrolig vanskelig å gjennomføre en oppgave.

det er så mye lettere når det er drevet av en indre motivasjon, så jeg skjønner det kjempegodt. Men jeg må bare spørre, har noen av dere noen gang følt dere som helsehykklere, at dere driver og predikerer noe som kanskje ikke er helt... Nei, jeg har praktisk prøvd det jeg prøver, ja.

Faktisk. Jeg skulle gjerne innrømt det motsatt. Men det er veldig gøy akkurat med det, Monika. For du er jo kanskje den eneste som vet at jeg, da jeg var 19, var på retreats, gjorde yoga, spiste organisk, vegansk mat. For vi møttes jo i den perioden. Og hang litt sammen da.

Og så satt jeg alt på pause fordi jeg møtte en mann som var rett og slett farlig, og da fikk jeg hele det helsegreiene opp i halsen. Men hadde det ikke vært for han, så hadde det nok fortsatt. Men så fant jeg tilbake til det 10-12 år senere. Men jeg har egentlig alltid vært opptatt av hvordan ha det best mulig. Jeg vil si at vi er her.

Og jeg var usikker om at du ville snakke om det i det hele tatt, for det var jo helt riktig, vi holdt jo på med denne supergrønne maten som var da i pulverform, tørket grønne, som var laget av smoothie-shakes med, og det var jo en trend på den tiden der. Og vi ble jo alle veldig hektet på å spise den type supermat-

Og den dro i alle fall meg også i litt feil retning. Så jeg kjenner at den livserfaringen må man jo ta videre. Og så møtte du en mann som ikke var så heldig for deg, ikke sant? Ja, han har jeg prøvd å anmelde. Det kan jeg gjerne prate om, men han...

Men det er kanskje til en annen episode. Men når du får så mye negative assosiasjoner til noe på grunn av et menneske, så trengte jeg noen år unna. Ellers hadde jeg nok fortsatt. Men det var en skadelig periode det også, for du skal erstatte måltida med noen pulver og vann. Det er jo helt hårreisende egentlig.

Ja, når jeg tenker tilbake på den maten der, og jeg skrev jo til med forordet i boken hans og oversatte den boken til norsk, så var jo jeg litt besatt av det, og det viser jo hvor lett påvirkelig man er. Så jeg tok jo to skritt tilbake, jeg vet at det er lett å holde på med juicing, og man har gjort mange brølere. Det betyr ikke at man har vært hyggeligere, men det betyr at man har trodd veldig på noe der og da, og så har man heldigvis lært.

Og det er jo ting vi ser nå, som for eksempel sol, der alle bruker solkrem og solbriller, og så har jeg lært så mye av å ha den podcasten sammen med Torkel, jeg elsker det.

bare det hvor vranglært vi har blitt til at vi må smøre oss ha på solbriller og så tror vi at da er det trygt å være ute ti timer i sola i sterk sol og tenke at det er bare så mye som vi har blitt opplært til som frustrerer meg for det er jo faktisk feil ja

Jeg kan jo også tenke tilbake på alle de tingene som jeg var predikert som bare det, hvor jeg tenker, å Gud, hvorfor gjorde jeg det? Fordi man er jo i endring, og man lærer heldigvis nye ting hele tiden, og det å ha podcast er jo bare helt genialt, Sandra. Man lærer veldig, veldig mye. Hva tenker du om det vi snakker om nå, i forhold til å kaste seg på en hype, og at det handler om sol, eller mattrender, og så ser man etterpå at det kanskje ikke var så bra for oss?

Jeg tenker at det viktigste er jo også å lære av feil, og prøve seg fram. Den største feilen er jo å ikke gjøre noe. Og det er jo det jeg tenker er den største feilene til oss leger, at vi er vant til at du er nødt til å ha alt rett for å si noe. Og det gjør at de ikke sier noen ting.

Og det er jo den største feilen av alle, så det å ikke prøve, ikke teste ut noe, det er kanskje den største feilen. Så det viktigste er å lære av feil, gjøre feil, feile seg frem. Det er vel en podcast vi ikke har hatt enda, men som vi har på planen, det å se på feil som noe som bringer deg fremover da.

Hvordan kan man finne motivasjon i hverdagen hvis man føler seg bare helt utladet og stresset? Hvor skal man begynne? Der skal man nok starte med å få søvnen i orden. Det er ofte der det ligger, så må man ofte gjøre. Først må man akseptere at det er der man er nå.

For det er kanskje det største problemet når man befinner seg i en sånn situasjon, at man er så superfrustrert at man nesten koker over av frustrasjon over at man er i den situasjonen. Og det er bare et hinder i å klare å komme seg ut av det. Så først må man akseptere at det er sånn, og så må man begynne å endre litt av gangen, ting etter ting, for å komme seg ut av det.

Og det er jo nettopp boka vår. Som er en strukturert, du må begynne å sove litt bedre, du må begynne å trene litt bedre, men tilpasse din totalbalanse. Du må begynne å spise litt bedre, du må begynne å klare å finne noen hvileteknikker som gjør at hvis du ser at du er stresset, og ikke minst at du kan se det,

At en som er i den situasjonen du beskrev, vil som regel se det på sin pulsklokke, eller oraring, eller whoop-on, eller hvilket som helst av den teknologien som nå kan hjelpe oss selv å ta kontrollen over helsa. Så vil de som regel se det, og de vil som regel klare å identifisere, sakte men sikkert, noe som gjør at de er i den situasjonen.

Og da er det å forbedre ting etter ting. Det kan ha noe med menstruasjonssyklus å gjøre, ikke sant? Sånn som Sandra har funnet ut, at visse grep i uka før menstruasjon kan gjøre at du flater ut den PMS-kurven synlig på pulsklokkene, og så klarer du å få mer overskudd. Men det kan være en lang vei frem,

Og særlig hvis man er i den situasjonen, man har vært belastet over lang tid og er langt nede, ja, det er også en lang vei frem. Det er som regel mange faktorer som har gjort at man har kommet seg ned i den hjørna, og det er mange faktorer som har løsts for å komme seg ut av den. Det er min erfaring der. Ja, så er det bare det at det kan gjøre, altså, hele livet ditt kan være i ubalanse hvis du er i feil relasjon, for eksempel.

Eller hvis du står i en konflikt, eller hvis du har en dårlig sjef, så kan jo det være grunn til at alt er i ubalanse. Så det gjelder jo å identifisere det.

Hvor er det? Hva er årsaken? For du kan søve så mye du vil, og prøve å stresse så mye du vil, og spise kjempebra, men er du i et forhold som ikke er bra, da er det der du må ta tak. Det er ingen lege eller noen som kan hjelpe deg før du gjør det selv. Det er det det handler om. Vi går til legen, og vi går til psykologen, og vi sier, fix meg. Det endrer seg ikke for meg. Jeg gikk 21 år i psykiatrien. Det endrer seg ikke for meg for å skjønte at

Oi, det eneste du kan fikse med er med selv. Og så tok jeg små steg. Men det ble transformasjon. Jeg er en helt annen person enn jeg var i 2019.

Ikke sant? Og det er nettopp det som jeg i boka tar for meg, det rent fysiologiske grunnleggende. Så får du dette her med takknemlighet, det å se etter det som fungerer, selv i en sånn situasjon som du nettopp beskrev, i stedet for bare å se på det som ikke fungerer. Finne verdiene dine. Kanskje har du ikke oversikt over verdiene dine. Kanskje trenger du å finne de først.

og som du sa Sandra, det med relasjoner er jo et av dine kapitler i boka dette med å visualisere

Se fram til en annen. Du må kanskje starte med å se det for deg i hodet før du kan oppleve det i virkeligheten. Det er min erfaring. Og flere andre, nå husker jeg ikke fart av alle de du har boka der. Jeg liker så godt slutten hvor dere skriver det om å være tålmodig. Det er noe av det siste dere avslutter med. Og at vi ikke må undervurdere

at dette kan ta tid å bruke den tiden det tar det liker jeg, for vi er alle så veldig utålmodige, så jeg er veldig glad for at boken på en måte ender der før vi begynner å gå på vår reise så det synes jeg er veldig, veldig fint

Fordi syv dager, det høres ut som vi må skynde oss litt. Ja, det var ikke våres titel, det var forlaget som ville at jeg skulle høyte det. Det må jeg bare si, for det går ikke. Det er ingen quick fix i livet på noen ting som helst.

Hjernen må henge på greit. Vi må lage nye neural connections. Og det vil ta litt tid. Vi må bare være tålmodige med oss selv. Og sånn som Torkel snakket om først, og det å akseptere. Hvor er vi? Hvorfor er vi her? Ok, sånn er det akkurat nå. Da tar vi det rolig, steg for steg. Og en dag tar vi pause, og så går vi to steg frem, og ett tilbake. Tre steg frem, og fire tilbake. Det er sånn det er. Og vi må bare...

ourselves some slack. Det er det viktigste vi gjør, tenker jeg. Og så skal man ikke undervurdere effekten av den bestemmelsen. Det er at nå skal jeg gjøre ting annerledes. Den kan komme fort. Den kan komme med en innskytelse om at nå skal jeg gjøre det sånn. Og så har du kanskje lært deg nok

til å vite hva du skal gjøre, og så ligger veien foran deg. Sånn at du kan nok få en ny start på sju dager, men du er ikke i mål. Det blir du kanskje sannsynligvis aldri. Nei.

heldigvis så er mållinja dytter jo hele tiden på og du kommer aldri i mål heldigvis for at det er ikke resultatet som er poenget det er prosessen underveis så du må være glad i den prosessen det er å prøve å bli bedre og ikke bare tenke på resultatet langt deg fremme du må like streve streve er belønningen og den endringen i mentalitet der tror jeg er viktig

Ja, det handler om å finne de små mestringene underveis. Bare det å kjenne på mestring etter at du klarer å ta en to minutters kald dusj, fordi det gjør at du kvikner litt opp. Ragnhild Bagnese er jo lykkeforsker. Hun har skrevet en skikkelig bra bok om akkurat det. Du finner ikke lykken.

når du kommer til, altså la oss si du vinner i lotto, blir kjempeglad, men den daler fort. Men hvis du steg for steg gjør ting som gjør at du føler deg litt bedre, du kjenner litt på mestring, det er der lykken ligger. Den ligger i de små mestringene i hverdagen. Og det er jo det livet handler om. Og til og med Eder Dalai Lama sier han, han

Han er jo ikke perfekt, men hele tiden strever for å bli litt bedre, gjøre ting litt bedre. Men det handler om å finne balansen. Det trenger ikke være så vanskelig. Jeg elsker en setning som er sånn, hva hvis det var lett? Hva ville jeg gjort da? Hvordan ville jeg gjort det da? Hva hvis det var lett å lage mat? Jo, da ville jeg kokt et egg, som du sa. Hva hvis det var lett å sove? Jo, da ville jeg gjort det ene grepet med å legge telefonen.

På utsida av soverommet for eksempel. Fordi den hånden er våken. Hva hvis det var lett å bli mindre? Reagere. Mange kan kjenne seg igjen i det at når man er veldig sliten så kan man reagere.

dumt, mer irritabel eller har lyst til å være en bedre mamma eller forelder ok, hva hvis jeg puster fem ganger hva skjer da? ikke være så sur på seg selv når man ikke klarer å spise sunt eller å, det gikk på en smell for det er det som er livet vi er bare mennesker tenk om det går bra

Tenk om det går bra. Mange tenker, what if I fall? What if you fly? Hva hvis det går skikkelig bra? Og jeg tror, helt ærlig, det har jeg så mange eksempler på i mitt liv. Når en dør lukkes, så åpnes to nye. Men hvis du bare ser etter den døra som er lukket, og bare holder fokus på den, så ser du ikke de to.

Nei, det er nettopp det. Nei, dette var en fin samtale, og vi treffer både hodet og hjertet med dere to, og vi klarte jo ikke å snakke så mye i munnen for hverandre også, så tusen hjertelig takk for at dere kom!

Tusen takk! Så tusen takk til Torkel Fære og Sandra Lyng, og boken er ute tilgjengelig i butikker overalt. Vi skal legge linker der, så det er bare å tune inn både der og på den fantastiske podcasten som jeg anbefaler alle å høre. Så da avslutter vi med et lite happy end.

Biohacking!