2/15/2025

Stortingsrep. Bård Ludvig Thorheim - "Offentlig sektor trenger 16 ukers helvete"

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim diskuterer sin artikkel om offentlig sektor, som han sammenligner med en kropp som trenger å komme i form. Han argumenterer for mindre utgifter og en mer effektiv sektor, og trekker paralleller til Martin Beck Holtes bok om oljefondenes bruk. Thorheim diskuterer også Høyres rolle i å redusere offentlig sektor, samt utfordringer med havvind-investeringer og unødvendige statlige råd, som lakseprisrådet. Han nevner også fylkeskommunenes rolle og behovet for å forenkle offentlig forvaltning.

00:01

Offentlig sektor må "komme i form" for å bli mer produktiv og håndtere høye utgifter, er budskapet fra Bård Thorheim.

12:24

Høyre uttrykker skepsis til statlige subsidier for havvind, kritiserer unødvendig byråkrati, og etterlyser effektivisering innen offentlig sektor.

19:44

Foredraget diskuterer hvordan nærhet til folk gjennom direkte valgkamp påvirker politisk engasjement og demokratisk forståelse.

25:23

Diskusjonen tar for seg forskjeller i konflikthåndtering og politiske kulturer mellom Norge og USA, samt utfordringer med reformer.

Transkript

Offentlig sektor trenger 16 ukers helvete. Bård Thorheim, du har skrevet en artikkel om det. Du er på Stortinget for Høyre. Kan du fortelle litt hva du mente med det? Jeg tenkte jeg skal starte i januar frisk, og da tenker folk på å komme seg bedre i form. Du har denne tv-serien 16 ukers helvete, hvor folk skal bli bedre i form. Og så tenkte jeg sånn,

For å kunne kommunisere hva det her handler om, politikken, det å gjøre offentlig sektor mer produktiv, så kan vi bruke det bildet der. Det går jo deltakerne gjennom en 16-ukers helvete med å få bedre livsstilsvaner. Og det er jo egentlig det offentlig sektor trenger. For at offentlig utgift har blitt alt for høyt i forhold til faststånds-BNP-en.

Og også er det sånn at sentraladministrasjonen kan godt, det er flere overflødige kilo, som ikke minst du har på oppe. Og så har det noe med hvordan samfunnet vi får. Hvis vi har veldig høye offentlige utgifter, en veldig stor offentlig sektor,

Så er det noe som ofte faller sammen med inflasjon, som vi må betale for. Så det er også veldig inflasjonstempende å få ned de. Så jeg kjørte og går i en kronikk og sa at nå må offentlig sektor komme seg i form, for det er jo du som betaler for det. Vi kan jo ha våre egne mål for vår egen form, men offentlig sektor, det angår oss alle, og den må være i toppform, den må levere bedre, og den må bli mindre.

Ja, kjempebra. Jeg så den artikken, så det varmet hjertet, så jeg måtte bare dele den. Og så liker jeg så godt at det er en måte å appellere til folks forståelse på. Alle skjønner det at med kroppen vår er det ikke nødvendigvis sånn at stor betyr sterk. Det kan bety det, men det trenger absolutt ikke å bety det. Det kan være...

størrelsen kan også tynge oss ned og gjøre oss svakere og det er ikke sikkert sammenligningen holder 100% men jeg mener jo egentlig det i dette tilfellet da helt klart, altså du og jeg også har jo sånn

Sammenlignet videre på at alle vet at man må begrense inntaket litt av mat, altså offentlige utgifter. Men det betyr ikke at man ikke kan yte enda bedre.

Og så er det viktig det her med å gjøre en sammenligning med proteinrik mat. Hva er maten som gjør at du blir sterkere og bedre form? Når vi først skal bruke offentlige utgifter, så må det være på kjernoppgaver, typisk kriminalitetsbekjempelse, forsvar og sånt, og helse. Men så har vi også noen ting som vi vet,

gjør offentlig sektor mer produktiv, og det er at vi satser mer på forskning og utdanning og infrastruktur, altså alt av veier til digital infrastruktur, for at det gjør hele samfunnet mer produktivt. Så det er på en måte en type offentlig utgift som er mer akseptabel. Nå har jo Martin Beck Holte med den boka han har skrevet, han ønsker å få fram det budskapet at oljefondene har jo

Det har hjulpet oss til å betale for veldig mye småtterier, mye rart. Det er kanskje det tilsvarende karbohydratene til kroppen vår. Og det har kanskje ikke vært en særlig sterk mekanisme til å skille mellom det som styrker oss, det som er en investering for oss, mens det som er rent forbruk.

Så nå er jo den boka fortsatt veldig omdiskutert. De krangler litt om enkelte fakta bits, men jeg synes jo det budskapet er jo, det står seg jo i alle fall veldig bra da. Det er klart. Også, ja. Nei, hva tenkte du? Jeg er helt enig at det har vært alt for mye carbs, og det var ikke det som var meningen med oljepengebruken. Jeg synes Martin Bergkort har

har veldig mange gode poenger og han har hjulpet til med den oppvåkningen som vi trenger så akkurat hvilke perioder det var mer vekst eller mindre vekst og hva som er gjort riktig eller galt det er mindre viktig hvis vi alle sammen kan være enige om at fremover så må vi ha en slankere og sprekere offentlig sektor som yter mer på det som offentlig sektor er til for så har vi kommet et langt steg videre da

Og så da jeg så artikkerne dine, jeg synes det var helt supert, og så visste jeg jo at når jeg skal dele den på Facebook, da ville følgerne mine si at ja, hvorfor har ikke Høyre gjort dette før, og dette er valgflesk, og dette er jeg null tro på, men jeg tenker uansett, jeg heier på alle som har lyst til å dra ting i viktig retning da.

Men så kan man, og det sa kanskje du så vidt litt om i artiklerne din også, at etter snart fire år på Stortinget, så du skrev, etter snart fire år på Stortinget har jeg knapt registrert et eneste forslag fra regjeringen eller Stortinget, som da på en måte inkludert Høyre da, om å skrote eller kraftig forenkle en lov. Hva vil du på en måte si til de som er nå sure for at, ja, hvorfor har ikke Høyre gjort dette før?

Jo, for det første så er det jo litt rett i det. Solberg-regeringen, jeg var også politisk rådgiver, så måtte jeg ta en del ansvar der. Det var en del ting som vi kunne gjort bedre. Det ble veldig mye pengebruk under koronaen.

Nå tror jeg alle var enige om det akkurat der og da, og også at det er den oljepriskrisen som var, og noe av det var også, tror jeg, riktig å gjøre.

Men det har vært over veldig lang tid nå, helt ok bare, du har penger til alt, og så blir folk veldig vant til at man har penger til alt, så det minste du vil kutte i, så er det et fakkeltog som går foran Stortinget. Så hele kulturen er problematisk. Men så vil jeg også si at

at det var veldig mye vi gjorde riktig. Vi satset nettopp på forskning, utdanning, infrastruktur, altså det var mye viktig vei og veibygging og satsing på baner og digital infrastruktur, så vi brukte mye av de pengene riktig. Men så er det sånn, hvis det er noen, og så tenker jeg sånn,

Nå prøver venstresiden og i hvert fall Arbeiderpartiet litt å passe på at offentlig sektor ikke er suget, og det er for billedlig og bra hvis de følger opp det. Men jeg tror at det politiske DNAet som ligger der for å ha en liten offentlig sektor, det er på høyresiden. Hvis ikke vi på høyresiden

har det i oss, og viser at vi klarer å levere på det, så tror jeg ikke det er noe håp. For det at venstresiden plutselig skal virkelig slanke offentlig sektor og få ned offentlige utgifter, det vil i så fall være overraskende. Det er bra hvis de kan få det litt mer under kontroll, men jeg tror hvis man skal ta den jobben, så er det høyresiden. Og vi har jo en sånn

Vi har ikke hatt en tradisjon så stert i Norge, men i konservativ politikk rundt omkring i verden, så er det jo et veldig stert fokus på en produktiv og mindre offentlig sektor. Da har du de som tar det helt ut, sånn som i USA, hvor du hadde han Governor Northquist. Han sa at han ønsket at

offentlig sektor skulle være i en så liten størrelse at du kunne droppe den i badekarret. Det er en ekstrem versjon, men i hvert fall så er det noe som ligger til høyresiden, og jeg tenker vi må bare vise at vi har en politikk for det, og det mener vi har, og så må vi vise at vi er tillitenverdig at vi kan levere på det.

Hvis jeg skal se for meg den typiske unge høyre, altså en typisk kid som melder seg inn i unge høyre, så er det ofte noen som har lyst til å jobbe i privat næringsliv, noen som kanskje har lyst til å prøve seg som gründer, som har det litt i ryggmøgen at staten ikke skal ta ansvar for alt i vårt liv.

Så ja, jeg håper jo det forplanter seg mest mulig i politikken, og det er på en måte det du sier litt selv. Men det er jo ofte sånn at de som vil ha mer penger til noe er jo litt flinkere til å organisere disse fakultågene, som du nevner, enn skattebetalende.

Det er litt mer sånn diffust hvem som betaler for ting, sånn at det er ikke så lett å engasjere folk til å gå i fakkeltog for at noen har brukt for mye penger på noe. Men det er kanskje det som er litt mitt prosjekt, å samle den energien.

Så jeg har blitt sånn forbløffet de siste månedene, for det er så mange, plutselig så er det så mange politikere som tar opp det tema her, både Mimir og til og med noen i SV som begynner å prøve å ta litt eierskap til sløsing. Føler politikere at det er mer etterspørsel etter politikk på det her nå, eller?

Ja, det tror jeg absolutt, og jeg tror det er noe som skjer over hele verden nå. Også EU har jo nå, etter den drager rapporten, så har de virkelig våknet med tanke på at vi må ha et mer konkurransedyktig samfunn. Og det betyr at offentlig sektor må bli mer produktiv, og hele samfunnet også legge mer til rette for verdiskapingen av ens liv.

Så jeg tror det er det som skjer egentlig, det er noe med tidsånden nå, at vi ser at offentlig sektor har blitt stor, og jeg tror det går såpass dypt at det handler om at vi ser at vi kan bli utkonkurrert av type Kina og India, som startet med...

med samfunnene med ganske få og egentlig dårlige institusjoner, men de har ikke den store offentlige sektoren. Sånn at jeg tror vi, det er sånn i hele vesten at vi ser at vi er nødt til å skjerpe oss nå. For det handler om at vi får et samfunn som klarer å konkurrere i fremtiden, og at de som er ungdommer i dag kan få den velstandsveksten som vi har opplevd.

Det er så grunnleggende, og derfor tror jeg at mange også til og med på venstre siden føler at nå må vi ta tak i det. Jeg har ikke lest så nøye gjennom den dragige rapporten, men en stor ting for norsk politikk nå, føler jeg, er hvem er det som skal ta de store investeringene? Er det staten som på en måte skal styre hva vi skal jobbe med i fremtiden? Nå tenker jeg egentlig på havvinnen, spesielt, som er det...

Er det store? For det snakkes om flere hundre milliarder, og det har jo blitt mer som prinsipiell diskusjon om, klar, er staten veldig flink til å velge seg ut sånne favoritter? Og her føler jeg at folk i Høyre står kanskje litt på begge sider av båret. Er det uenighet om hvor mye Høyre ønsker å satse på slike ting, eller?

Det er ulike meninger, det er det absolutt. Men det det har vært enighet om er jo at havvindene, både flytende og bundfast, i Norge så vil det bli mye sånn flytende havvind, som er veldig ulønnsomt sånn som det er i dag.

Vi har vært enige om at det kan være en spennende mulighet for Norge, men så har det ikke skjedd nok teknologiutvikling. De to gangene hvor regjeringen har kommet til Stortinget med konkrete forslag, så har vi i Høyre veldig ryggmaksrefleks og store subsidier. Det er vi...

Det er vi kritisk til. Og den ene gangen så var det Sør-Li-Norsjø 2 som var et havvitt prosjekt som skulle ha 23 milliarder i subsidier. Og det synes vi var alt for dyrt i forhold til hva du fikk igjen for det. Og at det kunne settes opp på en annen måte hvor du fikk solgt mer av strømmen til andre land og dermed så kunne det bli enten uten subsidier eller omtrent færre subsidier. Og det siste det var jo denne tilsannsfullmakten på svimlende 35 milliarder

for et havvinnprosjekt som skulle gi en 4-500 megawatt med kraft, veldig lite strøm, for en veldig, veldig stor subsidie. Og der sa vi at ut fra det vi kjenner til det her, så kan ikke vi støtte det. Så det er ikke sånn at vi nødvendigvis er negativ uansett, men vi må, hvis vi skal...

Og så hjelpe til nye næringer, så må de vise at de har livets rett på sikt, og utvikle teknologi og kunnskap sånn at de kan gjøre dette lønnsomt på et eller annet tidspunkt. Og der så ikke vi de prosjektene der da.

I forbindelse med at du har skrevet inn artiklerne, har du noen mer konkrete ting som du tenker at dette må helt åpenbart kuttes? Du nevnte noe med et nytt råd her for pris på fisk. Ja, det er et veldig godt tips til deg å ta tak i. Ja, vi tar tak i det jeg hører allerede, men regjeringen innførte denne lakseskatten.

Og uansett hva du mener om den, så med det så kom de på en idé. Og det var at vi kan jo ikke vite om de laksepriser som rapporteres inn blir riktige i forhold til den nye skatten. Så de har altså opprettet et, det er å si, et fullstendig statlig kjøperåd.

Det sitter 19 mann på heltid, det er sportfinansministeren om, han har svart, 19 mann som sitter og regner på en sånn normpris, en normal pris på laks til ulike tidspunkt.

Og det rådet koster 25 millioner i året. Det går også rykte om at for å få dette til å gå rundt, så trenger vi også en intern prisavdeling i skatteetaten, hvor det skal være titalls flere som jobber. Det har jeg ikke fått bekreftet, men det første jeg har fått bekreftet fra finansministeren. Og det er jo totalt unødvendig jobb, fordi at

Det står jo i regnskapene hvor mye lakseprisen har vært i forhold til inntjeningen. Det må de rapporterer inn for å betale skatt uansett. Så her er en sånn dobbelt bokføring. Og så snakker jeg da med bransjen selv, med opprettelseskapet som heter Edelfisk for eksempel. Og de sier...

De må bruke tre dager i måneden på å rapporterer til normprisrådet. Og det blir alltid feil. Hvis vi har holdt på å ekspandere offentlig byråkrati på helt uutfordrende oppgaver,

Så det er veldig baklengt, sånn kan vi ikke drive og utvikle politikk i Norge, mener jeg. Så jeg mener, når priset råder, legg det ned. Kanskje ikke så høy sum i offentlig sektor måleslokk, men i hvert fall 25 millioner i året, og så hvor fri og arbeidskraftig kanskje man kan få seg jobb i privat sektor og bidra til verdiskaping heller.

Det siste er et veldig bra poeng, for det handler jo ikke bare om pengene som brukes. Det er jo ofte smarte, velutdannede folk som må jobbe i disse rådene, som helt sikkert kunne gjort nytte for seg andre steder. Så ja, jeg har jo hatt en sånn annen hjertesak med dagligvaretilsynet. De har jo holdt på siden 2021, og de har fortsatt ikke behandlet en eneste sak.

Det koster 10-15 millioner kroner å gjøre. Så det kan være en annen. Ja, vi finner ikke å ta det enda nå. Men det er mange sånne små ting. 10 millioner her og 10 millioner der. Det blir penger ut av det til slutt. Jeg må bare sette meg litt ned inn i det. Jeg tar gjerne en runde på det selv. Takk for tipset.

Men jeg kan bare si, hvis jeg ikke bryter inn da, bare ta tak i akkurat det du sa om statlige ansatte. Det å ha på en måte statlige ansatte som gjør jobber som egentlig ikke trengs å gjøres, det er dobbelt feil, fordi det ene er liksom utgiftet, men hvis du ser på næringslivet rundt omkring, de har voksesmerter fordi de ikke får tak i nok folk

Og det som sier det er veldig dyktige folk som jobber i offentlig sektor, og at de da kan få seg både mer spennende, givende og kanskje bedre betalte jobber, og næringslivet får tak i arbeidskraft ved en liten omskolering, det er jo en virkelig vinn, vinn, vinn for samfunnet. Det er jo det som næringslivet sier er største utfordringen, de får ikke tak i nok folk, og så har vi så mange som...

som da driver med ting og som kunne vært friord til å melde seg til jobb i privat sektor. Og der må jeg også nevne fylkeskommunen. Vi har jo også tre offentlige forvaltningsnivåer i et lite land som Norge med fem millioner innbyggere. Det er jo fullstendig unødvendig. Nordland på rei fra, Nordland fylkeskommune, de offentlige ansatte der, de hadde virkelig trengtes i det næringslivet vi har i regionen.

Så jeg tror ikke det hadde vært noe dårlig deal for dem heller, og så kunne man ha fordelt oppgaven på stat og kommune. Og da er det et stort jass. Det er mye mer enn 25 millioner i året. Ja, absolutt. Bare min magefølelse, fylkeskommunen, det går litt under radaren demokratisk. Jeg hører så lite om hva de gjør. Jeg tror folk ikke har så mye forhold til...

Jeg tror folk ikke helt har kritisk sans til hva fylkeskommunen holder på med. Men det blir bare litt synsing da. Ja, du, jeg merkte du hadde en kul plakat bak deg her. Norwegian American Line. Du har litt erfaring fra USA. Du har bodd og jobbet i USA. Ja.

Jeg reagerte litt på en ting, for du foreslo her å ta denne callen her på morgenen etter Super Bowl, som jeg synes var litt urutinert for en USA-patriot. Men vil du fortelle litt om hva du gjorde der? Ja, det er et godt poeng. Det var Estin jeg følte det, men det hopper litt av. Vi får være oppe om natta. Men...

Nei, jeg var norsk diplomat ved den norske ambassaden i Washington D.C. Og der hadde jeg som jobb å virkelig komme inn i idriggene i amerikansk politikk og få kontakter i kongressen blant de folk som valgte der.

Også det vi kaller for det norske Amerika, apropos det skipet. Vi var særlig i Midtvesten og holdt litt relasjoner til de norske-amerikanske forbindelsene der. Så det var et arbeid som jeg synes var veldig spennende. Det å komme tett inn på amerikanske folkvalgte og hvordan de jobbet. Selvfølgelig på områder som var viktige for Norge. Men det inspirerte meg også til måten jeg drev jobb.

valg og valgkamp selv da, her i Norge. Ja, for jeg så du hadde hatt utspill om, for USA har vel litt annen kultur rundt sånne valgmøter. Det er jo som et politisk show som reiser rundt i småbyer. Det har kanskje litt å gjøre med at det er litt mer sånn enkeltkandidater som driver valgkamp i USA, mens ting går jo mer rundt partiet i Norge. Men du hadde kjørt et lite show, du. Ja, absolutt. Jeg

Da jeg skulle bli nominert til Nordland og til stortingsvalget da jeg ble valgt inn, så hadde jeg en gammel venn som jeg kjørte rundt med hele Nordland til alle småsteder og traff folk, snakket med dem og tok opp ting de var bekymret for. Og det her...

det har en utrolig effekt for at det er egentlig det gamle grasrot valgkamp måten å drive ting på som vi egentlig har litt tradisjon for i Norge med handstilsene høyere hvis vi tenker tilbake dit og det funker utrolig godt for at da får folk

et forhold til det. Og de snakket til sine venner og sånn, og da fikk jeg plutselig telefonen: "Ja, men kan du komme ut på den øya på dønen av deg? Har vi noe vi vil vise deg prosjektet vi er i gang med?" Så liksom det bare ballet på seg og bare reiste rundt på den måten der. Og det vil jeg si selv var veldig vellykka. Altså både fikk nominasjon og gjorde et greit valg.

Men også det at du kjenner på pulsen hva folk er opptatt av da. Du kommer så tett inn på dem. Og at det blir mye mer enn dialogen at man bare står og deler flyers på et torg og sier hva Høyre mener. Så blir det mye enn sånn. Kommer tett inn på folk da.

Jeg så du hadde fått litt kritikk fra en professor ved Universitetet i Tromsø. Hun mente at dette kunne være en risiko for Høyre. Det kunne bli dårlig omtale hvis det kom få mennesker på disse møtene. Det synes jeg var litt trist. Jeg synes det var en litt trist, defansiv måte å tenke på.

Det er jo klart det er flott å gi folket en mulighet til å møte sine politikere, så får man bare stå i det hvis det ikke kommer så veldig mange, men det kan jo ikke være en veldig stor politisk bekymring, tenker jeg da.

Nei, da hadde vi ikke veldig mye å skifte i serien. Hvis du er bekymret for at det kommer få folk, så gå og se på en vanlig stand-up. Da burde vi være veldig bekymret over demokratiet vårt. Jeg tror vi må fornye oss, og det er ikke noe vennlig hvis velgerne har galt meg. Kanskje de har galt meg hvordan vi driver ting. Så jeg har planlagt utover våren.

så skal vi vi skal liksom steppe opp enda mer vi skal ha sånn skikkelig folkemøte hvor vi skal rigge opp scene vi skal legge en band, vi skal ha grilling og jeg er helt sikker på det kommer faktisk ganske mye folk også og litt show kanskje åpne mikrofon, folk kan komme opp på scene og si hva de mener om oss politikere og saker de er opptatt av jeg tror den type kommunikasjon tror jeg folk har mer lyst å komme

å komme på enn det vi har holdt på med i dag. Men nå snakker vi da om Nordland for din del, eller? Ja, for hvis det blir suksess så kan det gå til at vi avslutter med en sånn show på Rådhusplassen, altså. Fyller hele Rådhusplassen? Sånn VG-lista-stil? Ja. Da inviterer vi jo professoren til å dromse. Ja, gjør det. Da får du vist hvordan det gikk. Ja.

Nei, men jeg bodde jo fire år i USA selv. Nå bodde jeg riktig nok i en stat som fikk veldig lite oppmerksomhet. Jeg bodde i Utah, som er en veldig sikker stat for republikanerne. Så jeg fikk veldig lite oppmerksomhet i presidentvalg, men jeg la jo merke til at det er jo valgkamper på litt mer lokalt nivå også, som var spennende å følge med på. Men...

Jeg skriver jo egentlig omtrent bare om norske forhold, men jeg legger jo så klart merke til hva som skjer i USA med Elon Musk som skal kutte rundt omkring. En sånn ting kanskje du har vært borte fra USA, er at det føles...

Det er en sånn amerikansk mentalitet på det å ta konflikter. Fordi bare med en gang du snakker om å kutte noe som helst, så kan det jo bli konflikt ut av det. De som jobber i det fiskeprisrådet, de kan jo føle på at de har lyst til å beholde jobben sin. Sånn, det krever et visst nivå av det å ta konflikter. Så vi i Norge er jo kanskje kjent for å være litt konfliktsky, mens amerikanere kanskje er

Kanskje de er litt for glad i å ta konflikter noen ganger. At det kanskje utspiller seg litt nå da, med det Doge-opplegget i Elon Musk, som i hvert fall i følge med norsk syn, kanskje går alt for aggressivt tilverks. Men så kan det være et problem det motsatte også da. Hvis man aldri skal ta noen krangler, aldri skal ta noen konflikter, så kan det bygge seg opp...

bygge seg opp da kan problemene bygge seg opp da også hva tenker du om det? jo absolutt og våre politiske systemer er jo også innrettet veldig forskjellig både i særlig storbytandet hvor det er veldig sånn winner takes it all hvor du får masse makt fra valgt inn og da kan du gjøre store grep

I USA har du jo mer sånn checks and balances, mens også nå så har selvfølgelig Trump en enorm makt med at kongressen også er republikansk. Også er det også i kulturen at de liksom er mer konfliktsfylt og bare kjører på. Og i Norge så har vi en sånn konsensuskultur, og det blir jo også sånn med partiene, at nesten uansett...

så forholder det seg til en stor ting hvor du har støttepartiet og da blir alt mer avslepet og du kommer frem til kompromisser. Og det er jo pluss og minus med det. Og hvis du skal gjøre noe virkelig stort, så er du avhengig av at Arbeiderpartiet og Høyre går sammen om det. Og det vi på en måte ikke er kjent med å gjøre alt for ofte, for da får vi litt sånn ja, nei, men dere står jo for det samme og

Så det er vanskelig å få gjort store ting i Norge. Det må liksom rulles på veldig lenge før det gjøres en reform. Og det er på en måte en positiv ting, kanskje litt sånn kallet i fredstider. Men hvis du har da store utfordringer som må løses, så kan det være en utfordring hvis du ikke får et veldig klart mandat.

For eksempel hadde Høyre og FN fått flertall sammen, så hadde man jo virkelig kunnet gjøre mye av det man går inn for. Jeg er inne på å legge ned fylkeskommunen, det er jo noe begge partiene mener, og får vi flertall sammen, så har jeg ikke noen unnskyldning for ikke å gjøre det, for eksempel. Men jeg hadde jo, når det gjelder USA, så må jeg si at jeg hadde jo

Jeg synes det er bra intensjon om man faktisk går kritisk gjennom statsforvaltningen og gjør en del kutt. Og så er det jo mye tøffere for dem, for de har jo ikke noe arbeidsvern eller noen ting. Folk blir jo bare satt på gata med en gang de blir sagt opp, og de har virkelig ikke tenkt noen ting på dem. Det er ganske brutalt. Men jeg må bare si at jeg hadde jo

vært mer trygg hvis det var Ronald Reagan som var president og som holdt i tråden her enn at det er Trump. Det virker som at det er ganske kaotisk og litt sånn koboy fakta over det hele. Så vi får se hvordan det går.

Ja, jeg føler vi nordmenn har jo egentlig alltid anklaget brukadere for å være kobber og gærninger, men det er jo fair å si at Trump har tatt det til et nytt nivå, ja. Det må jo være greit å si. Jeg tror ikke vi ville satt om Høyre og FRP for flertall her. Man setter kanskje ikke 19-åringer rett inn i finansdepartementet med delitknappen. Ja.

Selv om jeg ser på det med litt sånn skrekk blandet frid der, jeg håper de klarer å lande på beina uten at det blir for ille. Kanskje vi oppretter en sånn post for deg hvor du får prosenter av det du klarer å spare inn. Det...

Det er jeg veldig giret på, ja. Jeg kan klare meg med en prosent, eller en halv til. Nei, men her må vi forhandle litt om etterpå, ja. Det er jeg veldig sent på, ja.

Men du, det er ikke så sprø i det faktisk, for det er... Det her har vi ikke planlagt akkurat det her, for det er en kommune som jeg leste om som hadde en slags ordning hvor det var noen i kommuneledelsen som hadde en form for insentiver og sånn sett, så...

Hvis insentivene skrus sammen helt på riktig måte, så kan det være en tanke altså. Men du må jo passe på at vedkommende ikke kutter alt den kan i reelle, viktige tjenester bare for sin egen vinning. Så det er en balansegang det der. Jeg begynte bare å leke litt med den tanken da jeg leste. Jeg burde huske om jeg husker ikke helt, men det var et eller annet du hadde tatt opp hvor

de det gjaldt, og sa ja, men det her er riktig, og så hadde de spart, jeg tror det var 400 000 kroner. Jeg husker ikke helt hva det var, men i hvert fall så, for at noen av de tingene som du tar opp på, kan jo være litt sånn,

Ta det litt ut av kontekst, og hvis du ser hele bildet så tenker du at det er noen grunner til det. Men andre ganger så er det sånn at det her gir faktisk ingen mening. Og at det da faktisk blir endring. Og da tenker jeg at ja, det bør bølge om nest. På en eller annen måte.

Et eksempel jeg har på det helt stikk motsatte, du har jobbet litt med utenriks- og kanskje grensland til bistand her. Igjen har jeg ikke det helt på tunga, men det var noen som hadde lagd en rapport hvor det påstod veldig bastant at man kunne spare en halv milliard i året på å omorganisere utenrikstjenesten på en måte som ikke ramla noen tjenester noe som helst.

Det ville regjeringen ikke gjennomføre, fordi hold av fast, faren var at da kunne bistandsbudsjettet synke, og det ville ta seg dårlig ut når man da møttes i Bryssel og møtte andre bistandskolleger, for da ville det jo se ut som «Oi, nå bruker Norge mindre penger på bistand», selv om i alle fall den rapporten påstod at det var 100 prosent bare administrasjonen. Så her er det noen som burde hatt litt bedre insentiver, tenker jeg.

Men du, nå har vi holdt på en stund. Kanskje vi skal stoppe der, eller? Så skal vi følge litt med på hva vi får til de neste månedene. Så kanskje det går an å ta en prat eller oppsummering om litt senere i år, en gang? Ja, det har vært veldig hyggelig å se hvor vi står. Det er helt sikkert mye case å snakke om.

Nei, men kjempebra. Tusen takk for at du ble med, og lykke til med valgkampen i måneden fremover. Så håper folk i Nordland møter opp. Ja. Det gjør de nok sikkert. Det gjør de nok, ja. Nei, men du, takk for nå. Tusen takk for da. Takk, ha det bra. Ha det.

Nævnt i episoden

Offentlig sektor

Thorheim kritiserer størrelsen og effektiviteten til offentlig sektor, og argumenterer for kutt og reformer.

Bård Ludvig Thorheim

Stortingsrepresentant for Nordland Høyre, forfatter av artikkelen "Offentlig sektor trenger 16 ukers helvete".

16 ukers helvete

En TV-serie brukt som metafor for å illustrere behovet for reformer i offentlig sektor.

Høyre

Thorheims parti, diskutert i kontekst av deres rolle i å redusere offentlig sektor.

Offentlige utgifter

Et sentralt tema, Thorheim mener de er for høye i forhold til BNP.

Forskning og utdanning

Thorheim nevner dette som akseptable offentlige utgifter.

Infrastruktur

Thorheim nevner dette som akseptable offentlige utgifter.

Martin Beck Holte

Forfatter av en bok om oljefondenes bruk, nevnt i sammenheng med overdreven pengebruk.

Oljefondene

Bruken av oljefondene diskuteres som en kilde til overdreven pengebruk.

Lakseskatt

Innført av regjeringen, fører til opprettelse av et kostbart prisråd.

Lakseskatten

Thorheim kritiserer det statlige rådet som ble opprettet som en konsekvens av denne skatten.

Normprisrådet

Et statlig råd som koster 25 millioner kroner årlig, kritisert for å være unødvendig.

Fylkeskommunen

Thorheim mener at tre forvaltningsnivåer er unødvendig i Norge, og at fylkeskommunene kunne vært nedlagt.

Privat næringsliv

Thorheim mener at dyktige offentlig ansatte kunne fått jobber her.

USA

Thorheims erfaring fra USA nevnes i sammenheng med valgkampstrategier og konfliktkultur.

Washington D.C.

Thorheim jobbet som norsk diplomat ved ambassaden her.

Nordland

Thorheims valgkrets.

Universitetet i Tromsø

En professor herfra kritiserte Thorheims valgkampsstrategi.

Elon Musk

Nevnt i sammenheng med konflikthåndtering og kutt i bedrifter.

Ronald Reagan

Nevnt som en mer trygg president enn Trump i kontekst av kutt i offentlig sektor.

Donald Trump

Nevnt i sammenheng med kaotisk ledelse og konflikthåndtering.

Arbeiderpartiet

Nevnt i sammenheng med samarbeid om å redusere offentlig sektor.

Frp

Nevnt i sammenheng med mulig samarbeid med Høyre.

Edelfisk

Nevnt i kontekst av lakseprisrådet.

Sør-Li-Norsjø 2

Et havvindprosjekt nevnt som eksempel på overdreven subsidier.

Governor Northquist

Nevnt i sammenheng med ekstremt kutt i offentlig sektor.

Mimir

Nevnt i sammenheng med økt fokus på sløsing i offentlig sektor.

Nevnt i kontekst av økt fokus på konkurransedyktighet.

Kina

Nevnt i sammenheng med konkurranse.

India

Nevnt i sammenheng med konkurranse.

Deltagere

gjest

Bård Ludvig Thorheim

vert

Ukjent

Point

Offentlig sektor trenger 16 ukers helvete for å bli mer produktiv.

En kontroversiell metafor som brukes for å illustrere behovet for store endringer i offentlig sektor.

Det er ikke nødvendigvis slik at stor betyr sterk, verken for kroppen eller offentlig sektor.

En god sammenligning som understreker at størrelse ikke alltid er et mål på effektivitet.

Vi må begrense inntaket av 'mat' (offentlige utgifter), men det betyr ikke at vi ikke kan yte bedre.

En klar og presis sammenligning som forklarer behovet for å kutte utgifter samtidig som man øker effektiviteten.

Offentlige utgifter bør prioriteres til kjerneoppgaver som kriminalitetsbekjempelse, forsvar og helse.

Et viktig poeng som understreker behovet for å prioritere ressurser til viktige samfunnsfunksjoner.

Påstande

Solberg-regjeringen kunne ha gjort bedre i å kontrollere pengebruken.

En selvkritisk erkjennelse fra en tidligere politisk rådgiver i Høyre.

Det politiske DNAet for en liten offentlig sektor ligger hos høyresiden.

En påstand om at høyresiden har et sterkere fokus på effektivitet og nedskjæringer i offentlig sektor.

Det er en økende etterspørsel etter politikk som fokuserer på å kutte sløsing i offentlig sektor.

En observasjon om en endring i politisk klima.

Staten er ikke alltid flink til å velge ut de beste investeringene, spesielt innenfor havvind.

En kritisk vurdering av statens rolle i å styre investeringer.

Fylkeskommunen er et unødvendig forvaltningsnivå i Norge.

Wolfgang Wee Uncut #439: Jan Christian Vestre (født 9. oktober 1986 i Haugesund) er en norsk jurist og politiker (Ap) som er næringsminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 14. oktober...

Se mer

Loader