‹ Back to podcasts ‹ Helsetipspodden

1/30/2025

90. HELSETIPSPODDEN FYLLER 2 ÅR. Reprise av episode 1: Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lengre med Torkil Færø

Helsetipspodden feirer toårsjubileum med reprise av episode 1. Anette Løno intervjuer lege Torkil Færø om Pulskuren, en guidebok om bruk av pulsmåling for å optimalisere det autonome nervesystemet. De diskuterer søvn, stress, kosthold og bevegelse for bedre helse.

00:00

Helstipspodden feirer toårsjubileum med minner om reisen, populære episoder og nye meditasjoner for bedre helse.

05:55

Legen deler sin reise mellom vikariater, reising og oppdagelsen av det autonome nervesystemet som nøkkel til helse.

10:28

Livsstil påvirker alle sykdommer, og vi har mye kontroll over vår helse gjennom søvn, kosthold, stress og bevegelse.

14:10

I denne podcastsegmentet diskuteres hvordan individuelle målinger av pulsvariasjon kan avdekke kroppens stress- og hvilemoduser.

22:27

Meditasjon kan variere i effekt; følelsesmessig tilstand og pulsvariabilitet er viktige faktorer for helse og velvære.

Transcript

Mentioned in the episode

Helsetipspodden

Podcastens navn, vert for intervjuet.

Anette Løno

Podcastverten, intervjuet Torkil Færø.

Torkil Færø

Lege og forfatter, intervjuobjekt, forfatter av Pulskuren.

Pulskuren

Torkil Færøs bok om bruk av pulsmåling for å optimalisere det autonome nervesystemet.

Garmin

Klokkeprodusent, nevnt som produsent av klokker for pulsmåling.

Firstbeat

Finsk firma som lager algoritmer for pulsmåling.

Whoop

Nevnt som et annet pulsmålingsverktøy.

Kapelldam

Forlag som utga Pulskuren.

Santiago de Compostela

Nevnt i sammenheng med Torkil Færøs pilegrimsvandring.

Nidaros

Nevnt i sammenheng med Torkil Færøs pilegrimsvandring.

Roma

Nevnt i sammenheng med Torkil Færøs pilegrimsvandring.

Leger om livet

Podcast der Anette Løno hørte om Torkil Færø.

Marit Kolpe

Forfatter nevnt i forbindelse med kosthold.

Andrew Huberman

Nevnt i forbindelse med infrarødt lys.

Gabor Maté

Nevnt i forbindelse med stressmålinger.

Facebook

Sosiale medier plattform nevnt i forbindelse med en gruppe.

Instagram

Sosiale medier plattform nevnt i forbindelse med en gruppe.

pulskuren.no

Nettsted nevnt i forbindelse med Pulskuren.

Participants

Host

Anette Løno

Guest

Torkil Færø

Points

Det autonome nervesystemet er det helt grunnleggende nervesystemet i kroppen vår, på- og av-systemet.

En viktig påminnelse om hvor sentralt det autonome nervesystemet er for helsen vår.

Kronisk lavgradig betennelse er grunnårsaken til nesten alle sykdommene vi behandler i helsevesenet nå.

Et kontroversielt, men interessant påstand som krever ytterligere utforskning.

Vi har egentlig veldig kontroll over vårt autonome nervesystem selv.

En oppløftende tanke som gir håp for selvbehandling og livsstilsendringer.

Claims

Alle sykdommer er i prinsippet livsstilssykdommer.

En sterk påstand som krever nyansering, men som peker på viktigheten av livsstilsfaktorer for helsen.

Puls variasjon (HRV) er en sensitiv måler på både mental og fysisk tilstand.

Et interessant funn som åpner for nye muligheter for tidlig sykdomsdeteksjon og forebyggende helsearbeid.

Å spise ultraprosessert mat demper ikke sulten, og fører til at vi spiser mer.

En påstand basert på forskning, som understreker viktigheten av et sunt og naturlig kosthold.

Similar

Loading

Hei og velkommen til Helstipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og dette er podkasten for deg som ønsker forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse, og konkrete tips til hvordan du kan leve et friskere liv med mer balans og glede. I dag feirer vi Helstipspoddens toårsjubileum. Hip hurra! Og for en reise det har vært!

Da jeg startet helsetipspodden var målet å skape en arena hvor kunnskapsrike fagfolk kunne dele sin innsikt og sine beste helsetips med deg som lytter. Og veien hit har vært både spennende og lærerik. Ideen om en helsepodcast ble moden over tid. Den begynte å spire da jeg var i permisjon med eldstemann og tilbrakte utallige timer på trilleturer, lyttet til podcaster og savnet en norsk podcast om helhetlig helse.

Men det skulle gå noen år før jeg tok sprenge. Først da minstemann ble litt større, og småbrannstiden ikke var fullt så intens, så kjente jeg at tiden var inne. Jeg satte meg et ord for 2023. Våge. Nå skal jeg endelig våge å gjøre drømmen til virkelighet. Jeg bestemte meg for å starte forsiktig med en episode i måneden, og hadde en liten trygghetsplan i bakhånd. Hvis det ikke fungerte, kunne jeg bare slette episodene og late som om ingenting hadde skjedd.

Men heldigvis ble det aldri nødvendig. Til min store glede sa alle jeg inviterte som gjester ja, og dermed var podcasten i gang. Nå, to år senere, har jeg gitt ut 89 episoder, og responsen har vært overveldende. Det har vært en sann glede at helsehjelpspodden har vært blant de mest populære podcastene innen helse fra start.

Den aller første episoden fikk en prangstart med lege Torkel Fære, som da var høyaktuell med sin bok Pulskuren. To år senere er kunnskapen i boken like relevant, og episoden er fortsatt en av de mest populære i helstidspodden. Derfor har jeg i anledning jubileet finpusset på episoden og oppgradert lydkvaliteten, slik at den blir enda bedre å lytte til. Og apropos lyd, det har kanskje vært den største læringskurven.

Som et lavterskelt prosjekt ved siden av jobben på klinikken har jeg ikke hatt tilgang til dyre podcaststudioer. I tillegg har gjestene mine vært spredt rundt omkring i vårt langstrekte land. Jeg har lært hvor mye romklang murvegger gir, har hengt opp velurgardiner, sett opp skillevegger og testet utallige løsninger for å forbedre lyden. Heldigvis har teknologien kommet langt de siste to årene, så det har blitt lettere å redigere og forbedre lydopplevelsen.

Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for deg som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsene dine, og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse. Ikke bare for oss selv, men også kanskje til og med på samfunnsnivå.

I løpet av disse to årene har jeg også våget meg ut på noe nytt, og laget meditasjoner. Målet var å hjelpe flere til å oppleve den dype roen meditasjonen kan gi, og det har vært fantastisk å høre at de har bidratt til mer balanse og velvære for mange av dere.

Så tusen takk for at du lyttet til helsehjelpspodden. Nå skal du få en reprise på den aller første episoden. En spennende samtale med Torkel Fære om hvordan du kan bruke pulsmåling for å stresse riktig, sove bedre, yte mer og leve lengre. God lytting!

Mitt navn er Anette Løno, og det er en stor glede å ønske deg velkommen til episode 1 av Helsetipskåten. Dette skal være podcasten for deg som ønsker bedre helse hele livet.

Førstie stod over spønskelister mi. Han er lege, forfatter, fotograf og eventyrer. Og han er aktuell med boka Pulskuren. Velkommen til Torkelfære. Tusen takk, Anette. Veldig hyggelig å være her og treffe deg og ha en hyggelig samtale som jeg har sett veldig frem til. Takk, og dette gleder jeg meg til.

Så fortell litt, hva er pulskuren for noe? Pulskuren er en faktisk guidebok hvor du lærer hvordan du skal bruke pulsmålere for å optimalisere det autonome nervesystemet ditt. På en måte grunnlaget i fysiologien din. Sånn at du får bedre balanse i det systemet slik at du

får en større kapasitet til å få til de tingene du vil. Det gjør at du holder deg frisk, og noe som gjør at du klarer å regulere hastigheten din, intensiteten din, opp og ned, ut ifra de svarene som pulsen gir. Dette er så spennende, og det skal vi snakke mye mer om.

Men så er jeg litt nysgjerrig på, hvem er du? Hva har fått deg til å begynne å jobbe med helse? Ja, det kan du si. Jeg har jo en litt annen inngang til det enn de fleste andre legene egentlig. Fordi jeg tenkte at jeg vil ha den jobben som

kan gi meg alt noe der, som gjør at jeg klarer å finne hvorfor folk gjør som de gjør, og samtidig så gir det meg frihet, jeg kan jobbe hvor som helst, jeg kan jobbe rundt hele verden, og det tjener såpass bra at det gir deg finansiell frihet, og jeg tok det mye også for at jeg kunne reise, at jeg kunne jobbe i sånne vikare perioder, og så kunne jeg dra ut og reise og fotografere og

Og gjøre disse litt eventyrlige tingene da, som jeg alltid har gjort da. Sånn at jeg har jo kanskje reist 6-7 år i løpet av livet på en måte, og vekslet mellom å jobbe som vikarlege og dra ut på ulike turer da.

Sånn at det var ikke meningen på en måte. Jeg har ikke planlagt at jeg skulle finne ut de tingene som har gjort at jeg har skrevet kamerakuren for tre år siden, om hvordan du kan bruke det å fotografere for å bli bedre på livsmestring og helse. Og nå pulskuren da. Sånn at hvis noen skulle ha

Gjette på at jeg skulle gjøre noe sånt for ti år siden, så ville det nok vært veldig gode odds på å gjette at jeg skulle skrive noen bøker om helse. For meg var det egentlig en måte å finansiere ture på, samtidig som jeg hadde en veldig spennende jobb.

Etter hvert som jeg hadde hatt opp mot 100 000 konsultasjoner og sett hvordan folk slep med ulike ting, så følte jeg at jeg hadde lært noe som det var nesten en plikt å formidle, selv om ikke det frem til da hadde vært målet mitt. Og der tenker jeg på det at du faktisk er utdanning til lege for å kunne reise verden rundt. Det er det ikke så mange som gjør. Men det forteller jo litt den eventyren du er.

Og ikke bare reiser du ut i verden, men du reiser jo egentlig litt på oppdagelsesferd inni kroppen også. Og den oppdagelsen på hva er det som gjør at en får helseplager, og også undrer deg over for å lære mer, og med den innsikten og kunnskapen du har fått nå, og ønsker å dele det med andre. Dette er spennende, synes jeg.

Jeg synes det er spennende, og det er jo som du sier en slags oppdagelsesferd inn i nesten et helt ukjent kontinent. Det autonome nervesystemet som har vært totalt undervurdert gjennom hele utdannelsen og gjennom hele legekarrieren, så har det nesten aldri vært snabbt.

autonome nervesystemet. Kanskje du kan forklare litt for de som ikke kjenner så mye, hva er det autonome nervesystemet? Autonome nervesystem er det helt grunnleggende nervesystemet i kroppen vår, på- og avsystemet, som vi deler med alle virkeldyr. Vi har denne delen som styrer våre indre organer, styrer dette med å bli

oppmerksom, styrer det med frykt, men også med interesse og balansen mellom hvile og aktivitet. Det helt grunnleggende systemet som opererer under den bevisste radaren vår, sånn at jeg er egentlig ikke oppmerksom på det, før det systemet er såpass ubalanse at vi blir syke. Sånn at...

Det er nesten som om dette systemet er laget for å ikke forstyrre de viktige sansene våre som retter seg utover, som vi har hatt mest bruk for gjennom evolusjonen. Lytte og se og røre og smake, det har vært prioritert, og hva som foregår under panseret vårt, det har blitt dempet for å få mer oppmerksomhet utover mot krysslene som har vært utenfor.

Men i vår tid nå, som er såpass hektisk, såpass mye yndrik, så mye travelhet, så kommer da helsetruslene innfra. Det er en ubalanse i dette systemet som gir en kronisk lavgradig betennelse.

som i sin tur er grunnårsaken til nesten alle de sykdommene vi behandler i helsevesenet nå. Hva sykdommer tenker du det er da? Det er fremdeles alt faktisk. Det gjelder autoimmunesykdommer, det gjelder kreft, det gjelder hjertesykdommer, det gjelder til og med sånne ting som infeksjonssykdommer, altså hvilken grad du er.

Har du sovet godt eller er godt god nok i situasjon, avgjør om du blir syk av forkjølelser og vitte sår som du i forsøk blir påført, hvor fort de gror. Slik at egentlig så er alle sykdommer i prinsippet livsstilssykdommer. Noen er jo direkte utløst av livsstilen, altså du får ikke...

Altså høyt blodtrykk, altså metabolssyndrom, er jo veldig direkte avhengig av det. Men også andre sykdommer som kan andre årsaker vil bli preget også. Holde på sykdommer også preges av livsstilendring da, selv om det kanskje ikke er en direkte årsak.

Sånn som vi lever nå er jo på en vis første gang vi har levd i menneskets historie. Det er interessant at det er dobbelt nyere sykdommer, og derfor er det enormt viktig at denne kunnskapen kommer frem. Det var ikke snakk så mye om det i medisinstudiet.

Der er det også så viktig kunnskap du får ut med dette nå, for da har vi nå en mulighet til å skape endringer. Og det er jo helt tydelig at forskningen på det autonome nervesystemet, hjerterytmabilitet, HV, vagusnerven, viser jo til at vi kan gjøre mye selv. Vi kan gjøre masse selv. Vi har egentlig veldig kontroll over dette her selv.

Sånn at de sykdommene som vi har slet med gjennom evrefloden hadde vi jo lite kontroll på. Det kunne være bakterier i vann, skader som oppstår under jakt og konkurranse med andre dyr og kriger og så videre som preget det veldig. Det hadde vi jo lite kontroll over. Men inflammasjon, altså kronisk betennelse som vi preger seg nå, det har vi en ganske stor grad av kontroll på.

Det som vi kan kontrollere, det som påvirker det, er de sentrale tingene i pulskuren, som er søvn, stress, bevegelse, kosthold, aktiv hvile. Det er også andre ting som er samverd, berøring.

Og disse tingene, når vi har balanse i de, så reduserer vi sjansen for å få disse livssykdommene veldig. Og om vi har fått den, så kan vi kontrollere trykket på en måte, hvis vi bedrer det. Og gjennom studier, altså det var jo ikke snakk om søvn, bevegelse, meditasjon, pusteteknikker, kosthold, altså det er

Og så er det jo på et vis ganske banalt at det er ikke noe som har vært fokus på, for vi vet jo egentlig at det er viktig for oss. Og nå får vi det jo også i stor grad bekreftet med veldig mye god forskning på det. Og første gang jeg hørte stemmen din var i en podcast med Annette Ragland i Leger om livet, og da kjente jeg at dette her, dette må jeg lære mer om.

Og i min jobb så jobber vi mye med vagesforhandling, og der vi plutselig nå snakker om at vi kan måle hvordan det autonome næringssystemet er, og hva individuelle målinger er. Så det handler ikke bare om forskning som er på et generelt nivå, men hva som gjelder meg og hva som gjelder deg, og de ulikhetene vi har også.

Det har vært utrolig spennende. Så jeg kontakter jo deg da kjapt og lurte på, kan jeg få være med på dette her? For du snakket jo om at du hadde en forskningsgruppe som holdt på å teste ut, og det fikk jeg jo lov å være med på. Hvordan har denne gruppen her fungert? Ja.

Ja, det har fungert veldig bra, for det var litt morsomt, for da var det egentlig litt sånn tilfellighet at vi på slutten av den podcasten spurte om jeg hadde noe mer å si, og så kom jeg på at dere har mange lyttere, og i forbindelse med at jeg jobber med boka, så kunne det vært nyttig for meg om noen kunne være med og lese manus, teste om jeg skrev nyttig nok, og kunne teste ut disse Garmin-klokkene for å...

Se om hvordan deres nervesystem virker. Og så tenkte jeg at det kom kanskje 10-20 folk som kunne være med. Så ble det opp mot 200 stykker. Blant annet deg da. Og i den gruppa som vi da hadde på Facebook var det jo ekstremt mye aktivitet. Og du var jo blant de flinkeste til å dele forskningsfunn og være med og diskutere. Veldig...

Veldig bra dere som hadde denne gruppa og de funnene som dere gjorde som viste at jo, de fleste reagerer på de samme tingene men i ulik grad.

Sånn at selv om en kan reagere på den maten, eller så alkohol på den måten, så kunne noen andre grupper reagere helt annet. Ja, og da må vi snakke om hvordan målen dette er. Hva noen av dette er vi snakket om nå helt nytt? Ja, og det som vi måler da er heart rate variability, eller pulsvariasjon.

Slik at når man er i stressmodus, så vil hjertet blesere, slik at hjertet slår med samme mellomrom, både på inn- og utpust. Men når vi er i parasympatisk hvilemodus, så vil pulsen bremse litt ned på utpust, når lungene er tømt for oksygen, og det på en måte ikke er like viktig for kroppen å få det rundt, kan man si da.

Og dermed har man et mål på hvorvidt kroppen din er i stressmodus eller restitusjonsmodus. Og nå er det klokker og ringer, jeg går rundt og har oppræring, jeg har gruppebånd og jeg har brukt også andre. Så nå kan målet til så nøyaktig å gi oss i apper på telefonen såpass godt svar at dette blir en slags partsmåler

for fysiologien vår som gjør at vi klarer å se hva som stresser oss og hva som beroliger oss og i hvilken grad sånn at det er nesten som i bilen hvor du har et dashboard på hvilke krefter har du disponibelt hva tapper deg for krefter hva gir deg krefter

Det som er viktig med det også er at da kan du bestemme hvordan skal du legge opp dagen. Hvilke krefter har jeg i dag? Kan jeg ta den arve treningen? Skal jeg gjøre denne anstrengende tingen? Eller må jeg bremse litt og justere feil her? Sånn at hvis jeg skjønte at dette finnes, så skjønte jeg umiddelbart potensialet i dette her. Og så er det jo mange som spør hva er de beste målene? Hva trenger jeg?

For dette her er det jo et innkjøp enn man gjør. De som solet klarer ligger lengst fremme på dette her, det er Garmin sine klokker i kombinasjon med First Beats, et finsk firma som lager algoritmene og lager det deres forhold du får se. Det samarbeidet da, hvor Garmin har kjøpt opp den delen av First Beats,

De har det solklart beste systemet for at du skal klare å identifisere hva som taper deg for krefter. Og det har vi jo sett gjennom den gruppa på 200, at det er utrolig nyttig. Folk merker det med en gang. Ja, jeg kjøpte jo først en ordring som jeg har i hvert fall lært et år nå.

Og det som jeg synes var den største overraskelsen i starten, det var jo at jeg plutselig fikk kjempedårlige målinger og kjempet ingenting. Så gikk det to dager, og der satt koronaen.

Så jeg kunne se på målingene at kroppen min strevde med noe, og tross at jeg egentlig følte meg i normal form, før jeg faktisk fikk symptomene. Så det var jo veldig spennende. Og da fikk jeg jo også se på ringen hvor tid jeg egentlig var klar nå for å øke på igjen.

Og med Garmin-klokka som jeg har, så har det også gjort noen gode oppdagelser. Og kanskje det mest sjokkerende for meg har vært, for min kropp, hvor avgjørende på et vis det er hva jeg spiser på kvelden har å si. Og for så vidt også hva jeg spiser. Men spiser jeg ikke åtte på kvelden, så går det veldig ut over ladingen min på nett. Jeg får for høye hvilepuls.

og jeg rett og slett lade kroppsbatteriet mitt dårligere. Og det med bodybatteriet når jeg gammel har, som jeg synes det er en fantastisk måte å beskrive egentlig hva er batterikapasiteten og ikke en lading på natt og ut fra hva man har gjort dagen i forkant.

Hva er dine største oppdagelser når du har holdt på med dette her i noen år? Anker da, som mange overraskelser som ikke slutter å komme heller. Så en av de største overraskelsene har vært hvor mye Akoble er helt håpløst for meg.

kan slå med bedre dager og det trenger ikke være mer enn kanskje tre glass. Ja, og der har jeg sett forskning på at stort sett så går det igjen at det med to glass kan påvirke veldig negativt og kanskje dager etterpå. Men hos meg er det nok med. Så det er jo det som er så vint at det er så individuelt og at noen kan tåle glatt tre uten at det egentlig belaster så mye mens andre tåler mye mindre.

og en anting som du også sier dette med måltider hvor viktig faste er altså da jeg da har kuttet frokost og begynte å spise klokka 12 så så jeg at jeg var i parasympatisk vilmodus frem til det og kunne spise litt mer og som også du sier det å spise avslutte siste måltiden tidligere da så nå spiser jeg stort sett mellom 12 og 6 kanskje mellom 11 og 7 men holder meg stort sett inne på det vinduet der da

Det ser vi også i boka til Marit Kolpe og så videre. Vi kan holde det som hjelper. Vi vet at god søvn hjelper, måltider, riktig mat, meditasjon. Nå kan vi altså måle effekten av det. På meg virker også pusteteknikk bra.

En annen forskjellsgruppe fungerte ikke meditasjon så bra, mens Word, som spiller Wordfeud, det var beroligende. Så du kan få noen overraskelser, så det er ikke nødvendig at selv om de fleste blir roligere av meditasjon, så kanskje ikke du blir det.

Og det finner du. Og så er det jo klart at når det gjelder meditasjon, så er det veldig mye god forskning på at det er til nytte for HV, men hvis den har et høyaktig nervesystem, så er den kontrasten fra å være i sjette giret og gå rett ned i park, den kan jo bidra til å skape uro som igjen kan gi stress. Så da er det jo som du sier, det med ward food er noe annet som skaper en overgang inn til roen, kanskje nyttig. For det vet jeg mange som...

følger meg på Instagram, sier det at jeg har meditasjon, jeg blir så urolig, jeg kjenner smertene, får angst av det, og der er jeg jo da opptatt med at dere må ha en overgang i det. Jeg har noe annet som roper deg.

Og noen får gjerne mer påfyll av å gå en fjelltur i høy tempo, mens andre synes det har stor gevinst av å legge seg ned og finne seg rolig. Og det er jo heller ikke sikkert at jeg sier at du har hatt en travel dag på jobb, så drar du rett til å meditere en halvtime. Da er det ikke sikkert at du har vært i vilmodus. Det er ikke sånn at du kan sjekke, da har vi gjort den, så da har vi den halvtimen i vilmodus. Nei.

Det er ikke sikkert. Det kan gå til at det stedet fra dagen måtte overleve den potensielle effekten av meditasjon. Det er for det jeg har funnet ut av. Ja, og det er også at det er gjerne meditasjon over tid, jeg er en vinst, men den ene halvtimen for seg selv, ikke det nok? Andre ting som har overrasket er jo kullet. Det viser jo også mer og mer forskning at det å ha det kjølig, kalde bad og så videre, demper betennelse og det

Det ser vi på målingene. En sammenheng mellom kronisk betennelse og pulsvariasjon. En god pulsvariasjon tyder på at du har et lavt betennelsesnivå i kroppen. Det med HRV er et parameter på hvordan forskerne har mot sykdom og stress. Både mentalt og fysisk. Det er også interessant å lese at

hvor vedtallene kan avdekke vår psykiske tilstand,

I forhold til depresjon, bipolar lidelse, liste er ganske lang. Ja, vi har jo mordet ut av å finne litt forskning på de ulike tingene her i forbindelse med denne podcasten. Og da er det jo omtrent sånn at enhver sykdom, hvis du googler den, og heart rate variability, så finner du at omtrent alle sykdommene vil kunne

viser en forskjell i heart rate variability. Det er det som er litt rørende av det med hjertet og pulsen, at det er så sensitivt, at den aner forandringer i både mental og fysisk tilstand før vi gjør det.

Sånn at hjertet og denne variasjonen på stressnivå og hvilemodus, den er veldig sensitiv, og at vi da kan få resultatene, vi får det inn lett på en billig måte, den er ikke, hva sier, hva som er tenkelig å stikke, selv å gjøre noen dyre undersøkelser, sånn at det at vi kan, både på denne enkle måten med pulsmåler, er jo nesten for godt til å være sant, men så er det faktisk sant.

Og at jeg på en måte, denne boka her, altså jeg er i forbindelse med researchen til boka, så har jeg jo lett etter lignende bøker, og det finnes ikke, så dette er jo

Pulsgrunn er faktisk så vidt jeg og forlaget Kapelundam kjenner til, den første av denne typen guidebok for hvordan du bruker pulsnummeret for å regulere deg til noen nerve. Og det er jo fantastisk at det skal komme fra Norge. Ja, og vil den bli oversatt til andre språk nå? Jeg håper det. De jobber hardt for det i Kapelundam. For det er jo en viktig informasjon for å få ut til hele verden.

Og det er jo klart at de sykdommene vi snakker om, de er jo stadig økende i veldig mange land. Og så har jeg et håp nå med denne kunnskapen at det skal være et nyttig bidrag til folkehelse for at vi skal ha et friskere samfunn. Og da er jo også spørsmålet, er det leger med på dette her?

Ja, det er en del leger som er nødt til dette her, gjerne den yngre generasjonen. Absolutt, i den gruppa vi hadde på Facebook, og som nå har gått over til pulskuren.no, er det flere leger, og mange leger som er veldig glad for at denne kunnskapen kommer ut. For det som er så bra med dette her, er at dette målet har noe å si med forebyggende helse.

De fleste målene vi råder oss til som leger er etter at katastrofen har skjedd. Her kan vi måle på forebyggende helse og risikoen for at noe skal komme til å skje. Når vi får bedre kontroll på disse tingene med søvn, kosthold, bilde og stress, så minsker vi sjansen for å bli syk.

Hvis en da kjøper seg en klokke og ser at verdiene er lave, hva er det du har gjort å gjøre da? Ja, da må man gjøre de rådene som er i boken, og som også er de generelle rådene, ikke sant? Passe på, aller først, passe på at du sover godt. Er den sover lenge nok, gjerne åtte timer, rundt det, og legge til rette for det. Det er det aller viktigste man kan gjøre da.

Og så er det jo å få stresset under kontroll. Det som du vil se hvis du ser at verdiene er dårlige, er at du har et nervesystem som trigges litt. Sånn som lett kanskje blir urolig, som kanskje trenger større grad av kontroll enn hos andre. Hos andre så ligger kanskje det å klare å slappe av

Det er veldig lett for dem. Mens andre må jobbe hardt for å få det til. Det må jeg også. Og det ser jeg jo i mitt arbeid på klinikken, for der har jeg jo noe av det jeg jobber mest med for tiden, og det er jo stressrelaterte plager. Og de har jo som regel et veldig høysensitivt nervesystem. Og det kan komme av sykdom, høy stressbelastning over tid, traumer,

Og liste over symptomer der er jo ganske lang, og jeg kan nevne noen av dem, for jeg tror mange vil kjenne seg igjen i det, og det er jo at den har stimulert hodepine, kvalme, tørre øyne, hyppig selg, pustebesvær, forspenninger, mageternproblematikk, muskeledd smerter.

Problemer med å slappe av, eller utbrent og fatig. Hjerne, tåke, hodepine, svimmelhet.

Hormonell ubalanse, liste er ganske lang. Den er lang, og det der høres ut som akkurat den lista vi får på legekontoret hver morgen, over problemstillingen i løpet av dagen. Dette er manifestasjonene av den betennelsen, sånn at

Du kan si man spør, er det fysisk eller psykisk? Vi kan nok heller spørre oss, er det fysiologisk? Fordi at når fysiologien er ubalanse, så vil det gi fysiske eller psykiske mentale symptomer. Hvis man bare går etter symptomene og prøver å dempe symptomene, så kommer man ikke til rola problemet.

Og det ser vi jo, og det ser vi i den gruppa også, og det får jeg masse tilbakemeldinger på av folk som bruker klokka og fullskuren, at når de får fysiologien balanse, så dempes alle de symptomer som du snakker om. For da har du gjort noe med selve grunnårsaken til at disse symptomene oppstår. Og hvis en da har det sånn, og ser på klokka, og har en lagad i betennelse, så ser du at det med søvn er viktigst.

Hva tenker du er viktig til forhold til kosthold? En ting som er veldig viktig er at det er begrenset tid du spiser. At du ikke spiser fra du står opp til du legger deg, og slik at tarmene aldri får hvile for å reparere. Fordi det arbeidet, evolutionsmessig sett, så er vi ikke laget for å spise i den tiden det er mørkt.

Ikke sant? Vi kommer jo, altså, frem til for 50.000 år siden, så kom vi jo alle fra Afrika, ikke sant, i en million av år. Og...

Du hvilte når det var mørkt, og du spiste ikke, og dermed er våre fordøyelsesorganer og tarmer ikke konstruert for at vi nå har skrudd på lyset og spiser fra morgen til kveld. Så det er en ting å kutte ned på å spise vindbø. Eventuelt ha noen faste dager innimellom.

Da snakker vi ikke nødvendigvis fullstendig faste, men kanskje at man bare spiser 700 kalorier for eksempel den dagen, det er nok for å få kroppen over i faste mode som øker kvaliteten.

som heter autofagi. Autofagi betyr på en måte at kroppen i stedet for å benytte maten som kommer inn, begynner å spise på en måte av sine egne celler, og da begynner den med de cellene som er ufunksjonelle, man kaller det zombieceller, begynner på en måte med å spise opp de og fordele det materialet til nye celler. Så det er på en måte en måte å rydde opp og

i kroppen på da, i faste da. Og en annen ting med kosthold er jo da selvfølgelig å unngå ultraprosessert mat i størst mulig grad. Hva er ultraprosessert mat? Ultraprosessert mat er industriell mat som er lagd av vater

Men industrien, for at den skal smake veldig godt, den skal vare lenge hyllende, næringsverdien i det er tatt bort. Det er lite fiber, det er ofte mye sukker, salt, og det er noe som forstyrrer både blodsukkerbalansen vår,

men også forstyrrer tarmfloraen, og alt dette henger på en måte sammen med alt, og skaper betydelse. Det å spise store deler av dagen, med sånn som det er nå, cirka 60% av det som vi spiser er ultrakonsumert mat, er på en måte den store drivkraften bak kronisk inflasjonsfølelse. Og det synes jeg var kult å lese et studie på at

Ved å spise mye ultraprosessert mat, så demples ikke sulten. Sånn at vi blir på et vis lurt å spise industrialisert mat, men hjernen lar seg ikke lure. Så når ikke den får de nære kroppen, får de næringsstoffene som skal til, så blir vi ikke mettet. Og derfor å spise mer ofte, da tenker jeg at man har behov for å spise ofte. Ja, for at det er dyrt.

På grunn av at det mangler fiber som trekker på vann, og fordi de mangler vann også, så vil ikke kroppen oppfatte at den blir mett. Den vil ikke skille ut grelin, som er det hormonet som gjør at du føler deg mett. Og dermed så hvis da i forsøk hvor folk kan velge

Altså det gir, folk kan spise selvfølgelig hvil, og så er det noen som spiser ultraprosessert mat, så er det noen som spiser både da ikke ultraprosessert mat, ender de som spiser ultraprosessert mat opp med å spise 500 kalorier mer om dagen, fordi ikke de kjenner på denne mettet. For at de spiser mer ikke vant på ultraprosessert mat,

Det de kaller for hyperpalatable, det smaker så godt at du klarer ikke å stoppe. Du åpner potetboksen og før du vet ordet av det er den tømt. Så det er lag for at vi skal være lurt til å spise mer så noen skal kjenne mer penger? Det er ikke sant. Å starte pisseboksen og så er det en lurt. Fordi at matindustrien har laget det

komponert disse rettene da sånn at det skal gi makt trygging hos oss, så det er det fyrer dopaminsystemet vårt da på en måte, så dette er for da er det om å gjøre skisene mest mulig råvære med mat med skjønne

Ja, råvarer, ikke sant? Dette er sikkert veldig kjent. Det er mat som oldemor ville sendt igjen som mat. Først var det bestemor, men nå er det jo til og med det. Bestemor vil kanskje ikke sendt igjen, men hvis man sier oldemor da. Ja, og så er det det med væske, og det er jo også viktig. Det å holde seg hydret.

Det er vel også påverket av det? Ja, det er ikke nok. Det er jo Whoop for eksempel, den Whoop-båndet som jeg har, for det er jo en veldig god podcast-serie. I Whoop gir du tilbakemeldinger, du krysser av på ting du har gjort den dagen, så har du samlet din informasjon og kan gi et inntrykk av hva som tapper og restituerer deg.

Og da er skydering en av de viktigste tingene som du trenger for bra restitusjon. På motsatt side så vil alkohol være det som tapper mest, det er det som lukter en. Så er det faktisk høydemeter, som er to. Hvor høyt da er det snakket? Det er faktisk tusen meter, den norske fjellet på en måte, ser ut til å

av det vi har funnet ut i grupper og sånt nå, ser ut til å påvirke. Er det da variasjon fra høydemeterne, eller vil de som bor på fjellet generelt kunne ha en dårlig opprørelse? Nei, men de vil akklimatisere seg. I løpet av 4-5 dager så er de akklimatisert.

Men senest i går så snakket jeg med en som da hadde vært på Finse, ikke sant? Det er jo rundt 1200 meter. Da ser du jo at HR-venen var på 35 måneder den første dagen, og så var den på 35 måneder den andre dagen.

Når det kom ned igjen, så var det en slags hyperkompensasjon med over 60 i HRV. Ikke sant? Sånn at det er jo en grunn til at folk drar på høydetrening og sånn, og så har konkurransen i lavlandet etterpå. Hva har du? Det er noen defekter i det der. Og hva viste forskning og erfaring av Fening som er nyttig i forhold til det med å øke HRV? Så de som er veltrent,

de har en god HRV. Så hvis du ser en HRV som er spesielt god, så er det stor sjanse for at det kommer av at det er godt trent, og det er ikke så rart, for at noe av det som viser seg å ha mest betydning for helse

og livslengde er jo god situasjon. Så det vil jo gjøre at alle de oppgavene vi gjør i løpet av en dag, så trenger hjertet og kroppen anstrenger seg mindre for å sørge for den blodkjøpsen. Vi har denne lille knyttnevestore muskelen vi har, ikke sant? Vi skal dytte blod rundt i hele kroppen, hele døgnet rundt. Og det er klart at hvis den muskelen er svak, fordi at du ikke har trent den, så jobber det på å bli motspake hele dagen, og slite med å

å få dette her, så er jeg nødt til å trene opp hjertet og sirkulasjonssystemet, og det skal det ikke så mye til. Sånn at cirka 150 minutter i uka, altså to og en halv time i uka med moderat intensitet, sånn som kanskje rask gange, at du blir litt anpusten ved gange, det håper jeg for det. Jeg har lest et studie bare på det å få pust og puls tre ganger i uka.

Og da det snakker om kort tid, har man stor gevinst. Så det å aldri få pulsen og bare være innenfor komforten da. Bare å være i hvile er jo heller ikke så bra. Vi har jo en slags komfortkrise, ikke sant? Ved at vi er så komfortable. Temperaturen er jevn, ikke sant? Vi beveger oss...

på et komfortabelt nivå, vi sitter mye, spiser akkurat når vi vil, vi er liksom redde for å sulte, ikke sant? Og det gjør oss lite motstandsdyktige da. Sånn at det som også kalles intermittenkuping, altså dette her med å

å variere, ikke sant? Både mat, av og til så skal du være sulten, av og til møtt, av og til så skal du bevege deg, ikke bevege deg, av og til så skal du pushe deg hardt, og så skal du hvile hardt på en måte. Dette med å klare å opp- og nedregulere aktiviteten din fra de største prestasjonene til den dypeste hvile på en måte, det at du har den spaken og klarer å kontrollere det selv, og ikke bare respondere på ytteromstendigheter, altså

At ikke du er stresset når det er stresset rundt deg, og så er det rolig når det er rolig rundt deg, men du klarer å bestemme dette selv. Selv om det er stresset rundt deg, så klarer du å være rolig rundt deg. Ja, for det jeg ser er ytterpunkten i akkurat det du sier. For det som jeg får inn til behandling blant annet, er jo de som har fatig og er utbrente.

og hviler mye, og klarer ikke å forlade oss. Og så er det de som er i høyre, som aldri klarer å streve veldig med å roe ned. Får ikke sove, og klarer ikke å slappe av, og hjernen og kroppen er på høyre, ja, egentlig nesten hele døgnet. Ja, de her som du snakker om, som vi også vil ha spesifisert på legekontoret, har jo ofte

årevis med overbelastning bak seg. De har gjort ting før de har stått opp på morgenen hele dagen. De har tatt ansvar for masse forskjellige ting, jobb, familie. Ofte har de pakket inn trening. De har hatt veldig høy krav til seg selv. Selv om de blir syke, så bare mobiliserer de krefter de ikke har. De på en måte trekker en slags fysiologisk kreditkort, og de betaler ikke tilbake med hvile med jevne mellomrom.

Og når de har holdt på sånn i ti år og sånt nå, så da har du et nervesystem som kan være veldig vanskelig å få kontroll over igjen, da. Det er min erfaring, og også med gruppa disse målingene, at det

Hvis du har vært så langt ute å kjøre, så er det en møysomlig tålmodighetsprøve å komme deg tilbake i vaterpunktet. Ja, og det tar tid, men det som er så fint med akkurat alt det vi snakker om, er jo at det gir jo håp for å vise at det er mulighet til å få til en endring og til en bedring.

Og der er jo ikke nødvendigvis snakk om å komme tilbake i den formen en var, men med hvor ny kunnskap kommer frem i en ny form som gjør at det er bærekraftig sånn som en lever. Ja, for ofte, og det som er paradoksalt, er jo at ofte de i den pasientgruppen som jeg snakker om, blir jo gjerne tilbake for at de vil være sånn som de var. Men det er jo det som fikk dem i fjellveggen. Ikke sant? Det var for høy fart du hadde der.

Ikke sant? Sånn at selv om man kan skjønne at du skulle ønske at du klarte så mye, så er ikke det forenlig med sånn kroppen og hjernen vår er laget. Vi er faktisk laget evolusjonsmessig sett for å være i en aktivitet to-tre timer om dagen, og så videre. Og det er altså ingen som gjør noe. Nei, og samfunnet er jo ikke klart opp til det. Men heldigvis så finnes det jo da metoder som vi kan gjøre, for eksempel mentasjon, for å

Hvis vi tvinger kroppen inn i hvile. Ikke sant? Og vi tvinger ikke være helt tilbake der hvor revolusjonen, mesteparten av gevinsten, har man nok hvis man bare klarer å sitte, klarer å hvile to-tre timer om dagen. Eller være i en eller annen tilstand av ro. Og det er ikke alltid at jeg langvarer med ro. For eksempel, det jeg med målene mine er jo at jeg er roligst på legevakte. Ja.

Selv om det er fullt av pasienter, sånn som i natt, jeg har hatt legevakt i natt, det er fullt av pasienter, det er tre som ...

av politikaset selvmordspunktet ikke ruser mange folk, ikke sant? Du skal forholde deg til politi. Men da, det er rolig da. Da er jeg liksom i zonen da. Ja, og det synes jeg er så trolig spennende. Og der er det jo litt det da mot at når vi gjør noe som er meningsfullt for oss, og vi går inn i den modusen der, selv i et så krevende arbeid,

Så det er gjerne der han faktisk går inn i en tilstand som ikke er så krevende. Ja, da finner du at det ikke er dette som takter. Nei. Det er kanskje når du kommer hjem og skal forholde deg til masse flere ting. Det er det plutselig som kapper deg, så det er kanskje det du må regulere. Ja, det er en forinnblikk i. Hva skulle jeg gått inn i den situasjonen der uten din erfaring, så hadde jo jeg...

vært i kjempehøyt stress for at dette her er uskyndt for meg, mens det kanskje når jeg har to små barn og har en annen tilværelse, det er gjerne det som noen ganger skaper høy stress. Ikke sant, og hvis jeg skal lage mat for eksempel, da blir det stress for meg. Det er hvordan de gjør det, som de puster ting ut og tenker over det en gang, og så bare det å sette sammen måltid og finne frem i butikken og skjønne hvordan ting skal passe sammen, det er langt ut av kompetanse.

kompetanse på en måte. Det vil være stressende for meg. Noe som de fleste andre kanskje til og med synes er hyggelig. Og det ser jeg veldig bakpå, i den gruppa vi har hatt, at det

Mange kan være rolig når de lager mål. Da er det liksom i sin zone da. Og det handler jo om å gjøre ting som er godt for oss. Og det viser at når vi gjør noe som er meningsfullt, og som vi liker å gjøre, og er med gode relasjoner, så gjør det positivt utslag i målingene. Og så er det et spørsmål. Og det er, kan vi kjenne dette her selv? Hvorfor skal vi ha et sånt instrument til å kjenne det for oss? Og da er egentlig...

Svaret på det er ikke noe som psykiateren Gabor Mathé sier, at det fysiologiske stresset, altså disse stressmålene, klarer å bedømme dette her faktisk, med sin kunstig intelligensmåte, bedre enn vi klarer selv. Og det er faktisk litt som motsatt, at når jeg har fått disse klokkene, og det sier jo de andre i gruppa også, så er de litt flinkere til å kjenne seg selv.

Vurdere hvor altist den er. For det er på en slags speil og dette du klarer å kjenne etter. Nå når jeg har hatt klokka ganske lenge, så har jeg med det plutselig fått kjennskap. Så jeg kan nesten si om morgenen hvor høyt body battery mitt er. Og body battery er en måling på hvor godt du lader på natt.

Sånn at når jeg har fått tilgang på den informasjonen, så har det bidratt til at jeg enklere klarer å vurdere og egentlig hvor bra kapasiteten jeg har for dagen, som er jo kjempespennende. Og stressnivå i øyeblikket. Det som er det viktigste med Garmin-klokkene er at du på ett tastetrykk, så får du både den bodybatterien og stressnivå i øyeblikket. Og etterhvert så vender du deg til å gjette på hva det er før du sjekker.

Etter hvert så vil du da merke at, nå har jeg faktisk spist for en time siden, da tipper jeg at det ligger nå på stressnivå på 60. Hva tror du, Sjekke? Ja, det stemmer. Jeg har et eksempel på det i dag, når jeg skulle hente det, og da var jeg spent. Og mens jeg stod og ventet på flyplassen, så sjekket jeg inn på appen, og der var stresset ganske høyt. Selv om jeg stod i ro og pustet rolig,

Men det viser også inn i de tilstandene mine av følelse, alle de steder jeg går. Så det var veldig gøy å se. Og så møtes vi jo i dag med ulik, for jeg la meg tidlig i går og har fått god lading og har toppmålinger for morgenen. Og så kan jeg noe sammenlignet med dine. Ja, mine er veldig... Annen sin har jobbet på natta og sovet to timer der, så...

Men det vet jeg at går bra i en kort periode. Så jeg vet at jeg på den måten kan trekke et slags fysiologisk kreditkort, men jeg må betale tilbake i etterkant. Og hvordan betaler du tilbake? Det er å sove og hvile og kanskje gjøre nesten ingenting en dag. Kanskje i stedet for å være ute og gjøre noe gjøremål, lese. Ikke sant? At jeg er og leser en boka som står i hylla og som måtte jeg skulle...

Da tar jeg lesestund i stedet for å dra på butikken for å kjøpe et eller annet som jeg hadde tenkt det kanskje var gøy. Og der ser jeg det et levesitt tilbake mellom hvordan jeg og Annette bakker det du sier, for vanligvis er det hevende seg på sofaen på kvelden for å slappe av, men sammenlignet med å se for eksempel på Netflix kontra at jeg leste en bok,

som er overraskende for mange, at de er i en helt annen ro når de leser. Og det kan jo skape en større motivasjon for å lese, ikke sant? For eksempel dette med isbading og kalde dusjer, som jeg har funnet ut fungerer kjempebra. Det er klart at når jeg ser det på klokka, så blir jeg jo mer motivert for å gjøre det. Det er ikke bare uagelig, men når jeg har lært om det, ser at dette her fungerer for å faktisk roe meg ned og skjære meg, og det kan være litt mye flere timer.

så blir jeg motivert for det. Hva er det som gjør at den kulde eksponeringen gir så bra utslag? Det ser ut som om det er kuldereseptorer i huden, i hele huden.

Og så er det noen tykke reseptorer, karotis, altså på siden av halsen. Hvis man tar kalledusjer, så er det viktig at man får det kalde vannet på halsen. Der så jeg et studie på vagusnerven med kalde omslag på utsiden av nakket, høyaktiveret vagus. Det er vakt. Så virker det som om man får en dobbeltaktivering, at du både aktiveres positivt, men også demper. Så du får både energi og fokus, takk.

ved kullet, og noe av det samme er noe av det man kan faste. Vi er jo selvfølgelig lagd for å være mellom varme og varmt og kaldt. Selv om vi kommer fra Afrika, når vi tenker på fysiologien vår, så må vi ikke tenke 10 000 år tilbake eller 15 000 år tilbake, vi må tenke på

og enda flere og da kommer vi fra Afrika og har vært på dagen og kaldt på natta da når ikke du har lyn og og der har jeg lest et studie på det at

så er det jo alltid lært at det å ha kjølig besåbrom er nyttig. Men der er det studier som viser til at hårvind ender seg ut fra hvor varmt og kaldt den har besåbrommet. Og det er jo så sett, ikke sant? Å sitte på vinteren, sitte på bussen, og så er du valgt på bussen, jakke på deg, da fyker stressnivået i været. Det er veldig temperaturavhengig, så selv om varme kjennes behagelig, selv om varme kjennes behagelig ut,

så er det faktisk mer stress fysiologisk enn den kalde dusjen som opplever surbak. Har du testet ut sånn innfattere battsdu? Nei. Og battsdu eller varme i seg selv?

Der er det mange som opplever at det er veldig behagelig, men jeg har brukt det på, hvis jeg bruker det på kvelden før leketid, så gjør det en dårlig uttelling på natt. Men hvis jeg bruker det på dagtid, så går det fint. Så det har jo litt med tidspunktene å gjøre på.

Jeg prøver å innføre lampe liksom bare på deler av kroppen da. Og det er jo klart at halvparten av solenergien, eller halvparten av det som sola stråler ut, er innført lys. Og det er jo klart at organismer som har levd da på jorda, som ikke er hent i milliarder år, som vi stammer fra da, ikke sant, har jo de organismene som har klart å nyttiggjøre seg energien også i de delene av lyset. Og det er jo

Det har jo klart seg bedre enn andre, og det viser seg jo da, ifølge Andrew Kuberman, at det øker mitokondriaktiviteten i cellene våre, og mitokondrene er jo kraftverkene til cellene våre, så du booster mitokondrene med et lysstand.

Men det er jo klart at hvis du gjør det da, sannsynligvis på kvelden, og boosterer masse nitrokondier sent på kvelden, så har du gitt kroppen en jobb å gjøre, som den kanskje sliter med, og som vil ta litt utover dagen. Det kan jo hende at det har med disse døgnlydene selv noe å gjøre, for vi er jo ikke konsentrert for å få innpæret lys etter at solen er gått, sånn at vi ser jo mer og mer

Og det er jo en annen ting som vi ikke lærte noen på studiet, altså hvilken grad døgnrytmen betyr mye for kroppen vår. Og da ser vi at det å jobbe natt, jobbe kveld, veksle i leggetider og så videre, er jo virkelig dårlig for helsa. Sånn at nattevaksarbeid burde jo vært mye bedre kompensert

enn det det er. Og det er jo ca. 20% av befolkningen som jobber slik skiftarbeid, og som er en stor påkjenning for fysiologiprogrammet. Hvordan merker du, eller ser du på målingene da, når du jobber nettverk kontra dagverk? Ja, det er dårlig, og det tar meg et kvartal dager kanskje å hente meg. Men jeg må jo ha en pegge, så ikke det er noe

Og det som jeg synes er interessant også, er at det er variasjon på HRV utenfor hvor tid på året vi er. For der forstod jeg jo at vi har generelt lavere HRV på vinteren kontra sommeren. Og gjelder det spesifikt, vi som bor her, så har den årsvariasjonen... Det er jo spesielt der i nordlige områder, hvor det er så mye variasjon, sola og mørk.

Har du fått med deg noen informasjon på månedssyklusen med kvinner? Det er at perioden etter eggløsning er det vel, og fremover med stasjon, det er det å bygge opp slimyntet gjøre hele kroppen klar for en full graviditet. Den jobben er en stor belastning. Slik at når man føler seg da, da er det åpenbart ikke jeg

i den kategorien, men når man da føler seg trebe en strev, så er ikke det bare en følelse eller en stemning, det er fordi at det er en stor belastning, du er sliten av kroppen, det er under en stor belastning som viser seg i HRV. Og det vil mest sannsynlig variere fra person til person, hvor stor den graden av belastning er.

Men det er i hvert fall noe å ta hensyn til når du skal regne ut kroppsbudsjettet ditt på den dagen. Hvor mye har du å gå på? Skal du heller legge den treningen til en avdag eller droppe den, slik at du kan tilpasse aktiviteten din etter de kreftene som du har disponert? Så der er du spesielt nyttig. Ja, og menn da? Har de noen variasjon i den grad? Nei. Ingenting? Og kvinner også på P-piller ifølge GOOP har ikke den variasjonen.

For at P-pillen er jo da kjeller kroppen til å ikke bli gravide, så de med P-pillen vil ha en variasjonsmelding med lik som mens. Men så kan du jo samtidig ikke ta biopinninger og ubehag, og det er også viktig, og det er mange som stiller spørsmål, hvordan kan jeg ha ubehagene? Ikke du viser seg i HRV, ikke sant? Men

Du kan godt ha ubehag og smerter, og det er ikke nødvendigvis knyttet til en belastning i autonome nervesystemer. Vi har mange andre deler av hjernen, som at pulsvariasjonen går på dette her, som jeg kaller det indre levende fossile vårt, inni hodet, inni hjernen vår, for at evolusjonen da,

er sånn at når evolusjonen har funnet noe som fungerer, så bygger den bare på det. Det er nesten som å bygge en trehytte, og så bygger vi det mer avansert etterhvert. Sånn at denne grunnleggende delen av nervøssystemet vårt, den som vi kaller reptilhjernen, som er litt sånn grovt sagt, men det kaller jeg det innenblitt levende fossile. Vi deler det med

gamle vesener, ikke sant? Og det er derfor vi kan jo forske på rotter, ikke sant? Som vi delte oss av på 65 millioner år siden, eller jeg tror kanskje det var 100 millioner år siden vi delte oss revolusjonsmessig fra rotter, ikke sant? Etter å se tilbake så har jo vi begge rotteforfedre, ikke sant? Og dette levende fossile må ta hensyn til da. Det ligger liksom skjult ned i hjernen vår, men det er det som gjør at vi kan snuble da.

Det har vært interessant for meg når jeg fikk ringen, så har jeg jo migrene, så jeg var nysgjerrig på hvordan disse målingene ser ut når jeg har anfall, og jeg har en følelse av at denne avstemmen mitt måtte stå og hyle, men det som har vært interessant å se er jo at det ikke gjør det. Og da kan man jo lure på, ikke sant, her ...

Er det et signal? Fordi at både du har migraineanfall, så vil jeg tro at du er veldig ropig. Du ligger der kanskje et mørkt rom, du ligger så stille du kan, demper inntrykk. Kanskje er det grunnen til at HRV er bedre, eller kanskje er det kroppens egne endorfiner som skilles ut, altså egne poider, morfinlinjene, som kroppen selv skiller ut for å prøve å dempe det.

Eller kan det også være at de smertene er et signal til kroppen å tre inn i et likeholdsmodus for å reparere noe. I hvert fall er det sånn at selv smerter som man skulle tro var veldig tryggende og ga høy stress, av og til ikke gjør det. Jeg hadde også en interessant opplevelse for meg, altså hele tiden på omgangssyke og julen.

Da hadde jeg først en runde, og så var jeg liggende i halvannen døgn da jeg ikke spiste. Så målingene underveis var elendige, men etter noen dager var de unormalt bra. Så da har jeg en full tømming, og full hvile, og full feste.

Det fikk jeg med meg til å tenke på, kan noroviruset være for en grunn for at medlemmer skal vende seg opp i tarmen? Ja, det kan være det.

Det fikk meg til å tenke litt på det. Og det var jo noe med skolenivået jeg visste på. Det er jo for da vil du få en sånn super kompensasjon, sånn som han jeg snakket om fikk fra høyden, ikke? At du har vært til høyde og så kom det. Så tok kroppen deg inn veldig da. Så det kan godt være at du bare er syk eller syk et par dager, og så når du da er fisk, så henter det veldig inn. Sånn at jeg også når jeg kom inn fra Cuba, hadde vært på jetlag lite søvn,

Og så når jeg da sover godt, så sover jeg supergodt, mye bedre enn det jeg gjør egentlig. Så den neste dagen så var det mer forklaring igjen. At det er noen sånne mekanismer som henter deg inn

Det som er en av de største fryktene mine med boka Pulskruen, er at folk ikke skal stresse, at de skal tenke på å stresse noe galt, men vi skal stresse. Vi skal belaste oss, vi skal stresse, vi skal til og med stresse på et negativt vis. Det er ikke nødvendigvis bare dumt hvis du opplever et negativt stress som du helst ikke vil ha.

Det viktigste er dosene på det, og at man passer på å avlaste i etterkant eller mellom ting. Ja, og det vil vi få noen beskjed om også, for hvis man ikke har utforsket litt i forhold til belastning, så

så vil jo både klokkåringen gi beskjed om at nå er det litt lav aktivitet, eller nå kan du gå til en trening, du har ikke fått opp pulsen. Sånn får du motivasjon og tips til hvordan du skal kunne ta bedre valg, nettopp for å styrke nervesystemet.

Ja, ikke sant? Og det er viktig, særlig for lymphe som trenger å sirkulere, som ikke har et hjerte til å drive seg. Lymphen er drevet av bevegelse, og vil da ikke stagnere hvis man sitter for lenge. Så man tror det er noe av grunnlaget til at

at det å være stillesittende er så farlig da og dårlig for helsa. Og vi ser jo altså pasienter på en måte som vi møter på legekontoret hoper seg på en måte opp i begge enden av det spekteret. Vi ser mest av de som er veldig sedate og rører seg så lite de kan. Og så ser vi ofte de som rører seg mye hele tiden. De som

trener beveger seg aktivt uten å hvile. Begge de to endene er rung for forbedring, men det ser ut på at de som henvender seg til meg og kjøper pulskull, de virker å ligge i det skiktet med høy aktivitet, som ser på det som en middel for å dempe det til et bærekraftig nivå. Så de som er sedate, de har jeg vel hørt noen ting til, og jeg vil ikke tro, sånn som jeg kjenner det fra legekontoret,

så vil jeg ikke tro at de hverken lytter på disse podcastene, eller har noe spesielt interesse av dem i FIFO, tror jeg. At etter hvert som kunnskapen dette her er bredt seg, at også de måtte bli noen til selv. Ja, og det er mye så viktig når vi faktisk skal ha et stressårg.

Og det er jo litt i forhold til den stressbelastningen som jeg også har tydelig, det er jo det hjernestresset, jeg kommer med fore hjerminformasjon hele veien. At det å faktisk ta seg pauser i HV, men få opp aktiviteten i kroppen, går nyttig det for HV også. Og da er saken denne smutten, kanskje et minutt eller to, dukk øynene, pust rolig, pust kanskje ned til seks pust i minuttet, altså

kanskje fem sekunder inn, fem sekunder ut. Det er vist ikke så viktig å oppleve den fordelingen. Men det er for at du puster så sakte som kanskje seks ganger i minuttet, som er halvparten av det som vi gjør hvis vi ikke tenker opp. Og der er i hvert fall et godt tips å bruke det

Enkelt da morgen og kveld når vi skal legge oss, så skal vi bare ligge der uansett, så det å bevisst senke kryst og rutt munn og gjerne starte dagen med det også kan være til enorm nytte. Kanskje før eller etter et møte, før en telefon, etter en telefon, legger en i rutine, sånne små pauser som det er vanskelig å få til 20 minutter, eller flere sånne 1 minutt rolig stunder på samme måte.

noe som gjør at legekontoret hopper deg hvis du har en stillesittende jobb opp, og enten løper på stedet eller opp det er vel hva som helst bare hoppe rundt med en tulling på kontoret og se helt latterlig ut 20 sekunder kan være nok til å holde konsentrasjonen oppe neste time ja

Så både aktivitet, men også det å roe ned. Og det er en ting som er gøy også, jeg har jo tatt musikkbasert miljøbehandling for barn og unge, blant annet med musjer som vi begge kjenner. Og det å bruke stemmen, det å nunne eller gurgle. Da har jeg lest et studie at det å ha lange toner har høyere effekt enn kortere toner i forhold til sang. Og A og O...

hadde høyere effekt på HRV enn andre vokaler eller konsonanter. Så det at vi kan bruke stemmen vår for å regulere nærmest stem er jo veldig enkelt tilgjengelig.

Også leste jeg også det med fermentert mat, det å få eplesider, eddik, det å få... Nei, det er ikke så fint som med blodsukkeret, det at hvis du skal spise et måltid som du vet inneholder karbohydrater, enten starte med proteiner eller fett, eller drikke et glass vann med en spiseskje eplesidelentikk, så har du det.

justert noe av blodsukkerspeiken. Ja, og så finnes det også noen studier på hovednerven i det parasympatiske nervesystemet er jo vagusnerven. Og det å være i naturen, og det å lytte til naturlyder, det å se bilder av natur eller noe grønt, er jo også med å regulere og styrke nervesystemet.

Og det som er så fint er jo at byer dette her er jo gratis. Alt er gratis. Så det som virker er gratis, eller til og med billigere,

Ja, og det er jo problemet, ikke sant? For det som ikke virker er lyft, og det er det mange som tjener penger på. Og dermed har vi bygd et helsevesenet som venter til folk er syke før vi behandler dem dyrt og med mye ressurser. Og så syke som folk er nå, og så lite folk som er tilgjengelige, så vil ikke det syke gå. Så vi er nok nødt til å forholde oss til forebyggende helse på en helt annen måte.

Og sånn som det er nå, så går jo bare tre av hundre helsetips på denne. Og det er derfor denne boken og den informasjonen du deler er så enormt viktig, og vil være veldig nyttig fremover. Og denne podcasten heter jo Helsetipspodden, og nå er vi jo blitt levert veldig mange gode helsetips.

Hvis en ønsker å lære mer om dette, hva skal en gjøre da uten å selvfølgelig kjøpe bruker? Begri meg på kurskurven.no. Nå har vi gått over 500 som deler kurver, stiller spørsmål, gjør webinarer, kurs, blogger. Folk kan holde sånn som du kan holde webinarer, ikke sant, inn i gruppa der. Og så blir det et slags senter for hvordan du kan

Bruk dette verktøyet her for å måle deg til en bedre helse. Så, hvis du skulle dele tre helsetips, hva vil du da være med på? Ja, sove godt. Det viktigste for deg er å sove regelmessig tidlig. Og roende de siste timene du sover. Ha det helt mørkt og kjølig på soverommet.

Så spise, unngå å la prosessert mat så godt du kan. Spis mat som oldemor vil ha sendt igjen til en begrenset tid av dagen. Gjerne faste innimellom.

Og så er det å bevege seg i riktig dose. En halvtime, tre dager i uka, bli rask gange. Men i tillegg også bygge noen muskler. Litt push-ups med litt knebør, litt sit-ups. Men de trevelsene har jo dekket mange muskler. Og da trenger du ikke, er min erfaring, mer enn kanskje ett minutt dagen på det. Ta du syv push-ups,

20 sit-ups, 20 knebøy, så har du vaksinert deg egentlig mot muskelsvinn, som er et stort problem, og så er det jo eldre de blir da.

tenker jeg var de tre. Ja, skikkelig gode råd, og så vil jeg takke deg for at du hadde lyst til å være i helsetipspodden. Det var en ære, tusen takk for at jeg inviterte meg til det. Og så gleder jeg meg til å fylle med videre, og så er jeg spennende på hva neste bok kommer til å hete da, så det vil jo fremtiden vise, men jeg ser du tenker noe, så er det noe på gang allerede? Nei, jeg tenker jeg har laget pinver om pyrgiftsvandring, og vi prater av

å lage langvandring, komme seg langt av det livet du lever til valg til, for å gå i en måned, ikke sant, mot et bestemt mål, og gjerne med andre vandrer, ikke sant, for det er jo forlært det her nå, at det er en måte å endre seg på da, som er effektiv, for jeg har gått i Santiago, jeg har gått i Nidaros, jeg har gått i Roma,

Det kan være at det kan jeg tenke meg å lage. Ja, og noen ganger er det jo litt vanskelig å hele, i stedet for å få til endring i de omgivelsene du ble syk i. Så det å få et sånn type arbeid, og for mange vil være kjempenyttig.

Det er et nekvaktekt, Mikkel. Man kan faktisk, den filmen vi lagde av oss i Trondheim, vil man finne på nettet. Hvis man søker veien til Nidaros på YouTube, så vil du kunne finne en 45-minutters som ble sendt til NRK, men som nå finnes der. Ja, den vil jeg se. Så vil jeg si takk for at du luttet, og så håper jeg at du lager deg en fin dag. Ha det bra! Ha det bra!