11/18/2025

#229. Bovaer, sprøytemidler, jordsmonn, dysbiose og næringsstoffer i maten. Med forsker Jan Raa.

00:03

Podcasten diskuterer klesmerket Northern Playground, økologiens betydning, og hvordan moderne livsstil påvirker helse og miljø.

22:00

Nitratgjødsel fremmer plantevekst, men kan også føre til jordforbrenning og ubalanse i mikrofloraen, noe som påvirker jordhelse.

56:46

Reguleringen av metanhemmere i landbruket vekker bekymring for helse- og miljøkonsekvenser, med mangel på uavhengige studier.

01:22:57

Laks oppdrett skaper helseproblemer grunnet kunstig fôr og mangel på naturlige mikrober, som påvirker deres vekst og helse.

01:28:06

For å reparere skader på naturen må vi se helheten og ta bedre vare på helse og matvalg.

Transcript

Denne annonsen er gjort i samarbeid med klesmerket Northern Playground. Visste du at huden er vårt største organ? Den tar til seg mer fra omgivelsene enn vi ofte tror. Derfor vil vi helst ikke dekke den med plast, kjemikale eller syntetiske stoffer. Jeg har de siste årene vært på jakt etter et godt klesmerke som lager fine klær som varer og samtidig reduserer eksponeringen min for miljøgifter.

Og jeg ble så utrolig glad når jeg fant Northern Playground for noen år siden. Northern Playground er et norsk klesmerke som gjør det enklere for deg å leve mer bærekraftig. De lager nydelige, tidløse klær som varer i naturlige materialer som økologisk ull og silke. Jeg bruker t-skjorten deres på trening og skjorten i hverdagen. Kjæresten min lever i sitt blonsen på vinteren, og han pappa bruker t-skjorten deres hver eneste dag. Ja, til og med i selskap.

Dette er klær som puster vare og føles fantastisk på huden. Jeg håper virkelig at flere får øynene opp for dette unike norske klesmerket. Jeg kan nesten med sikkerhet si at du kommer til å bli like frel som meg hvis du prøver etter plagene deres. Klærne til Northern Playground kan du finne i butikken deres på Grynleka eller på northernplayground.no. Og nå får du 10% rabatt som lytter av Leger om livet. Bare bruk koden LEGEROMLIVET10 når du handler.

Det er en perfekt julegave, enten til noen du er glad i, eller til deg selv. Jeg tror du kommer til å bli like glad i klærne som meg.

Hjertelig velkommen til podkasten Leker om livet. Mitt navn er Anette Dragland. Jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp og helse sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg æren av å ha Jan Rå tilbake i studio. Han er tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, der han i dag er æresdoktor.

Han er utnøynt av kongen til kommandør av St. Olavsorden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor. Han har vært forskningsdirektør i to nasjonale forskningsinstitutter. Styreformann og grunner for biotek er Pharmakon ASA og Arctic Enzyme. Han har også vært sjef for næringsinstituttet ved fiskeridirektoratet i Bergen, grunner av Kalanus og en mann som alltid har vært for ut sin tid. Og ja, denne introen kunne vært utrolig,

vært ti sider for at du har gjort mye i ditt liv. Du er nå 86 år, var det det? 86? Ja, er det lov å si det høyt på podcasten? Det kan du godt si. Hjertelig velkommen, Mertfall. Takk skal du ha. Altså, det er så artig å møte deg, og det er så spennende å sitte i samme rom som deg. For her sitter altså en mann med veldig mye kunnskap, og jeg er så takknemlig for at du fra

fremdeles står på og jobber for å dele den utrolig viktige kunnskapen.

Takk skal du ha. I dag, du sa bare, begynn å stille meg spørsmål, så kommer jeg til å snakke. Og det er det jeg tenkte å gjøre. Det har vært veldig mye snakk om økologi det siste. Og jeg har lyst til å bare starte med, samfunnsutviklingen av de siste generasjonene har jo ført at både mennesker og dyr, i økende skrald, lever nå i konflikt med naturen og økologiens lover.

Vi skrev litt om dette frem og tilbake på mail. Hva legger du i dette? Nå er jeg 86 år, så jeg har opplevd en utvikling som er egentlig ganske fundamental. I den forstand at slik livet var da jeg vokste opp under og etter krigen, det eksisterer ikke mer.

Vi hadde sjau, gris, hest og kyr under samme tak. Vi skuffet møke ned i møkakjelleren. Det brukte vi til å gjødsle åker og eng med. Disse dyrene er i dag, i dag har vi

Høns i isolat, kan du si, i store kyllingfarmer, de er å regne som bakteriefrie dyr. For eggene de kommer fra, de er jo så å si desinfisert, og de klekkes ut uten at de kommer i kontakt med mikrober, og broileren vokser en del uker før den slaktes.

Slik var det ikke i vår tid. Da hadde vi hønsene gående der, de rotet jorda, de la egg ned i jordhålene sine i stedet for verpekassene, og mora drysset jord over de nyklekte kyllingene. Så det var jo en del av naturen. Den har vi ikke lenger. Vi slakter hjemme på gården.

Vi solgte kjøtt og blod til alle som ville ha det og som ikke drev gårdsbruk. Vi leverte melk til forbrukere, og vi drakk melk selv.

Vi lagde rømmekoller, den sørner av seg selv der, men vi paste på å alltid ha en sats av en gammel rømmekoller stående, slik at når vi heldte ny melk oppi, så hadde du fermenteringen gående, så hadde du din egen yoghurt. På den lå det et lag med rømme på toppen.

Og den var det mye kamp om å få, for det var gode saker å spise. Særlig var min far ganske kjapt med å sikre seg det fette som lå på toppen på dette som vi kalte rømmekolde, som er en form for surmelkjoghurt eller noe sånt.

Nå gjør han jo ikke det lenger. Nå lager han kulturer med enkelt stammer av bakterier som fermenterer.

Hvor mange forskjellige arter som var oppe i en sånn rømmekolle i dagene, det vet ikke jeg. Men vi hadde alle våre egne rømmekoller, og vi visste at naboens rømmekolle var ikke så god som vår. Sånn var det. Men nå har en altså skilt.

Dyr og mennesker helt. Gjødsen det var en ressurs for oss. Den ble brukt på Åkerveien som jeg sa. I dag er det et avfallsproblem. Vi ser det ved at det renner ut i elver og astrag. Du kan si at når Oslofjorden ødelegges,

av autrofiering og så groingserde på grunn av næringsstoffer som renner ut. Den gangen, like etter krigen, så var det jo også rift om å få fattig såkalt kaggeavfall fra byen som vi kjørte for å gjødsle med. Og du kan si at det var jo klart en risiko for sykdom og den slags den gangen.

Og den var jo berettiget, kan du si. Men hele utviklingen har jo skjedd som følge av en litt overdreven frykt for mikrobene. Jeg må raskt si at mikrober, ytterst få av dem, er veldig farlige og kan fremkalle sykdom. Men de aller fleste er våre venner. De beskytter oss. Og da er spørsmålet om utviklingen

Her har det gått for langt, slik at vi rett og slett har kvittet oss med dette første linje forsvaret mot sykdom, som mikrobene vi har på hud, i tarm, neser og svelg representerer. De beskytter oss. Fjerner vi det, eller får vi det ikke i oss, så er vi ille ute. Det er en del av utviklingen min.

Jeg tror det er viktig å føie til her at folk flest lever i den tro at denne utviklingen har ført til at vi lever mye lengre. Jeg leste her for et år siden en artikkel i Aftenposten hvor spørsmålet ble stilt av en journalist som jeg trodde var etterrettelig. Hvorfor ble ikke våre forfedre mer enn 30 år?

Og hva har skjedd siden vi plutselig ble 50 år? Du kan si det der er en, den informasjonen er direkte feil. Vi ledende, det er feil informasjon. Den burde vært fjernet. Når jeg leste det der, så gikk jeg inn i statistikken som så på levealder for folk som var født i 1870-1970-

og så videre, så ser en det at hvis en i stedet for å gå inn og regne gjennomsnitt for hele tiden, ser på hvor gammel blir de hvis du tar vekk bandedødeligheten, da de var fem år. Hvis de var ti år, hvis de var 20 år, så ser en at det som kalles gjenværende levetid, den er ikke så stor forskjellig for de som var 70 år i 1870,

Og de som var 70 år i 1970. Tenkte jeg det. Den forskjellen var de som var 70 år i 1870. Det er god statistikk på det. De ble ti år eldre. Altså de døde gjennomsnittet der de var 80 år. Så de hadde ti år gjenværende levetid. De som var 70 år i 1970, de hadde 11 år levetid.

igjenværende i levetiden. Tenk det! Og det er mer relevant, for det ser du, hva hvis du tar vekk at folk døde i barselsseng, og mens de var små, av infeksjoner, og på langs kysten så omkom de på havet i sine beste alder, kan du si, så ser du at når de da blir eldre,

så lever de praktisk like lenge som oss. Det er en forskjell. Fordi at kvinner som var 70 år i 1870, de ble 11 år, hadde 11 år gjenværende levetid. De levde litt lengre enn menn. Men hvis du ser på kvinner som var 30 år, og sammenlignet det med menn,

så hadde de kortere gjenværende levetid enn menn. Og det er fordi at de døde i barselsseng. Nettopp. Men sånn informasjon forsvinner i dyp av sånn misbruk av statistikk. Men det der, Jan, jeg er så glad for at du deler det, for det der hører jeg hele tiden. Vi har aldri levd så lenge, og vi har aldri vært friske her. Og det første er kanskje sant at vi har...

i gjennomsnitt levd lengre. Det vet vi, er det sant? Ja, ja. Men at vi er friskere er jo helt feil. Det viser jo all statistikk. Ja, jeg skjønner...

Du kan si at mens jeg var barn og gutt under og like etter krigen, så var jo infeksjonssykdommene fortsatt et kjempeproblem. Antibiotika var jo ikke for allmenn bruk den gangen. Så vi måtte pine oss gjennom øreverk og litt av hvert. Men vi vokste opp. Vi vokste opp. Men det er en...

De sykdommene vi har i dag, vi har klart å få bukt med infeksjonssykdommene. Nesten, men vi har noen igjen. Men det er ikke tuberkulosen som var et marit helt opp til etter kringen. Den har vi jo ikke noe problem med i dag.

kan du si. Ja, litt, men det er ikke sånn at folk dør av det. Den utgjorde 30-40 prosent av alle dødsfall før krigen, tuberkulose. Tenkte jeg. Men så

Så når det er sagt, så har vi jo fått etter at hele ble sånn hygienisk, og etter at vi har fått orden på greiene og skilt kyr og griser og sau og kyllinger og alt sammen, så har vi fått nye problemer. Altså disse livstidssykdommene.

Fedme og det som du ser særlig hvis du går på gaten i USA, men du ser det etter hvert her også, det var jo ikke et syn som vi hadde truffet på da jeg var guttunge. Det fantes noen, men ytterst få, når det gjaldt astmaallergi.

Så for å si det, min gode venn Arnold Berstad, som var professor i gastroenterologi, han var kollega av meg, og vi snakket mye om det. Når vi fikk det spørsmålet, hvorfor har vi så mye astmaallergi, så svarte han på skikkelig nordfjordialekt. Du vet...

Da han Jan og jeg bakkjøpte en liten gar på Vestlandet, da var det ingen som hadde astma og allergi. Man hadde kanskje hørt om dem, men vi kjente ingen som hadde.

Og i dag er jo det, jeg vet ikke hvor mange prosent, men astmalergi er jo her. Det er en betydelig stor andel av alle barn har det nå. Og da må du lete i hva er det som har skjedd i den tiden mens jeg har levd, som gjorde at vi var beskyttet mot pandemien.

at vi ikke fikk den type moderne lidelses- og astma-allergi, som en immunologisk feilreaksjon, kan du si. Det var en del vitenskapsfolk som var observant på dette. Jeg tenker på en artikkel skrevet i Tyskrig for Norske Legeforening av Audun Berstad og Per Brandsegg.

Per Brannsøy var professor i immunologi på Rikshospitalet. Han var den tiden Norges mest siterte vitenskapsmenn. Han skrev i tidsskrift for Deggeforeningen den gangen, og jeg har sitat det her. Hvordan reagerer immunforsvaret i den vestlige verden, når vi i løpet av få generasjoner sterkt har redusert kontakten med moder jord?

Det er det vi har gjort. Det er så sterkt sagt, faktisk. Men likevel fortsatte jeg med å si at for å få bokt med astmaallergi, så skulle hun fjerne alt som kan tenke seg utløse det.

Det er akkurat det. Mens vi ikke har gjort noe med grunnårsaken. Før Per Brannsegg og Audun Berstad skrev dette her, så var det en artikkel i Immunology Today i 1998. Titelen på artikkelen var

Gi oss i dag vår daglige mikrobe. Give us this day our daily germ. Det var tittelen. Og de filosoferte eller diskuterte akkurat det fenomenet.

som hadde oppstått som følge av denne overgangen fra disse her, den tilstand det var hjemme på gården der jeg kommer fra, og Arnold Berstad kom fra. Vi hadde ikke innlagt vannklosett for eksempel, og vi levde i nær kontakt med jord og dyr.

Grisene våre brukte vi som de rydde i krattskog. Vi slapp de ut for at de skulle rydde i krattskog. I dag kommer det en gravmaskine eller et eller annet og river det opp. Grisene gjorde rent bord. De var fantastiske med det da. Men de var jo friske og glade når de fikk rota i jordet.

Jeg fikk tilsett noen bilder nylig fra noen griser oppe fra Vesterålen, borte på denne gården der, som er, hva heter denne gården ut på? Kvitnesgård, som driver økologisk og har fått

Utmerket status for sin korkekunst. Jeg fikk bilder av grisene de har der. Og det er helt utrolig at nå når det går mot høst, så står de og grafser og ruller seg i jorda der. Hadde dette vært noe negativt, så hadde jo evolusjonen tatt det vekk. Men det har de ikke.

og som jeg sannsynlig sa det på forrige podcasten her at du klarer ikke fortelle småbarn at de ikke skal putte jord i munnen de gjør det du klarer ikke å få dem vente av med det så det er helt grunnleggende så kontakten med jord for oss som mennesker og dyr den er helt åpenbart nødvendig

Men det berører også dette med at jordhelse er noe som har med plantehelse og med verdien av næringsverdien av planter å gjøre. Og dermed også gjennom den veien påvirker vår helse. Og der har vi gått litt på akkord med naturen. Vi har vært i strid med naturen.

For oss var det i årene noen år etter krigen, hadde kapital nok, det var ikke mye penger, men til å kjøpe kunstgjødsel for å ha på grønnsakene våre, så fikk vi en fenomenal god vekst av grønnsakene, av nitratgjødselen. Ingenting om det. Det var et mirakel å se på. Det skyldes at nitrat er det

Det er en kvestoffbindelse som plantene tar opp og utnytter. De utnytter ikke ammoniak. Ammoniak er for giftig for dem. De har inngått en allianse med sopp i røttene, det som heter mykorrhizasopp. Den soppen der kan omdanne ammoniak fra omgivelsene til nitrat, slik at de forsyner

planten min nitrat fra en ammonium. Men det er den symbiosen der. Men på kjøpet av det der, det som var det negative, det oppdaget vi ikke før etter mange, mange år. Det var at denne intensivet etterhvert, som jeg ble grønnsakdyrker og torghandler, hvor jeg solgte mine gulrøtter og kål på torg i Bergen, så oppdaget vi at

Jorda på gården forsvant. Det sank. Det ble mindre og mindre av den. Det fenomenet kalles jordforbrenning. Det skyldes rett og slett et fenomen som jeg skal forklare på denne måten. Det er veldig viktig.

I naturen er det slik at organisk stoff som faller ned i jorda, det organiske stoffet der kan brytes ned på utsiden av jordpartikler av oksygen. På innsiden av jordpartikler er det helt luftfritt, og der omdannes organisk stoff veldig langsomt til andre forbindelser, huminforbindelser.

Oksygen løses praktisk talt ikke i vann. Det er veldig litt løselig i vann. Derfor har vi hemoglobin til å frakte det rundt i kroppen vår. For da bindes det til hemoglobine, og så fraktes det rundt. Men så kommer poenget.

Når du tilsetter nitrat, så får du kraftig økning av veksten av planten. Det er på den positive siden. Men nitrat er samtidig fullstendig løslig i vann, og den trenger inn på innsiden av jordpartikler hvor oksygen aldri kommer. Nitrat kan erstatte oksygen for bakterier.

nitrat, så forbrenner bakteriene som er på innsiden det organiske stoffet. Vi hjelper nitrat. Og så bruker de ikke oksygen? De kobler om og bruker nitrat i stedet for oksygen. Det er det vi som guttunger lærte at vi kunne bruke nitratgjødsel til å lage sprengstoffer.

For hvis vi blander nitrate med litt kull og litt forskjellig, så lager vi fantastisk fyrverkeri. Så interessen for kjemi, den våkner jo allerede i tidlige gutter. Men det er forklaringen på jordforbrenninger.

Det er et annet fenomen som knytter seg til dette med jordhelse. Det er veldig vanskelig å definere hva som er god jordhelse, bortsett fra at man kan si at

God jordhelse er forbundet med en veldig rik og variert mikroflora i jorda. Det er fenomener, for eksempel noe som heter jordtrøtthet, som tilsvarer kanskje dysbiose hos mennesker. Det har fruktdyrkere i Hardanger erfart, særlig, men også andre uten at de er klare over det.

at frukttrærene slutter å vokse. Og planter du nye trær på de samme stedene hvor frukttrærene slutter å vokse, så vokser de ikke særlig. Hva skyldes det? Det kan en diskutere og lage masse vitenskap om, men det som er helt sikkert, at det skyldes feil mikrobesammelsetning i jorda der.

Det er en mikrobiel dysbiose. Altså ubalanse i bakteriefloran i jorda. Ja.

Hva denne ubalansen skyldes, det kan vi diskutere. Men kunstkjøtsel med mye nitrat vil nødvendigvis føre til å selektere og favorisere vekst av bakterier som ellers bruker oksygen når de vokser. De kan bruke nitrat i stille. For de alltid

de er mer effektive i å produsere energi enn de som er anaerober, altså lever uten oksygen. Så de vinner alltid konkurransen. Det samme i tarmen hos mennesker. Fordi at dysbiose i tarmen hos mennesker er jo stort sett, ikke stort sett, det er alltid forbundet med oppvekst av bakterier som tåler og bruker oksygen.

for å vokse. De vil alltid konkurrere ut de strengt anerobede, de som ikke bruker oksygen når de vokser. Det som gjelder alle livsstilssykdom i hele verden, det er at

De har tapt de strikt anerobede bakteriene som hører hjemme i tyktet dame. Og oppvekst har du fått av de som tåler oksygen og vokser bedre i nærvare oksygen. Hei, og takk for at du lyttet til Leger om livet. Før vi går videre vil jeg dele noe som betyr mye for meg.

Jeg har skrevet en bok som heter Hele deg. Det er boken jeg selv skulle ønske jeg hadde da jeg startet på min helsereise for over 12 år siden. Jeg ønsker å skrive en bok som kunne forklare hvordan alt i kroppen henger sammen. Og samle den kunnskapen jeg selv skulle ønske jeg hadde da jeg begynte å lete etter svar for å få det bedre.

Hele deg tar deg med gjennom temaer som cellehelse, hormoner, tarm, søvn og stress, og hvordan tankene våre faktisk kan påvirke kroppen helt ned på cellenivå. For jeg tror at for å hele, så må vi se på helheten. Boka jeg skriver for deg som er nysgjerrig på hvordan kroppen og sinnet ditt fungerer, og hvordan du selv kan påvirke helsa di. Jeg tror du vil tenke nytt om deg selv etter å ha lest denne.

Du kan nå bestille en signert utgave av hele deg med personlig hilsen til deg selv eller noen du er glad i på noli.no. Eller du kan finne den i bokhandlere over hele landet. Lenket finner du også i episodeinfo. Og med det så ser jeg videre gå litt. Så jeg må bare oppsummere litt, for dette er jo litt komplekst. Men det er kjempeviktig.

For at konvensjonell drift som er på gården i Vesten, de har kunstgjøstsel for det meste. Det er vel veldig få gårder som ikke bruker det, vil du ikke si det? Og de i kunstgjøstselet så er det blant annet rikelig med nitrat, og nitrat tar enkel bakterie i den jorda, bruker dette nitratet for å vokse og

og bruker da heller nitrat enn oksygen. Korrekt. Og så skjer det det du sa, altså jordsmålet, det skjer et fall, altså du får mindre jord. Men jeg skjønte ikke, hvorfor blir det mindre jord av det? Fordi det brenner opp det organiske stoffet som ligger inne i jordpartikler og ligger nede i jorda. For der kommer ikke oksygenet til.

Og da kan ikke organisk stoff forbrennes. Dermed vil kunstgjødsel føre til at organisk stoff vil forbrennes, mens naturgjødsel ikke vil det. For naturgjødsel inneholder ikke

nitrat i nevnemengde, der må planten vente på at mikrobene i jorda omdannet nitrogenforbindelse til nitrat. Og det skjer i overflaten av jordprotikler. Så akkurat nå, Jan, så står vi jo i en...

Det er ganske vanvittig å tenke på hva som skjer rundt jorda i Norge i dag, når vi vet at dette skjer. Det har jo vært snakket om det i lang tid, men hva mener du kommer til å skje med jorda våre? Altså at det har med den mikrobielle forstyrrelsen å gjøre,

Jeg er temmelig sikker på, men jeg vil jo helt sikkert bli avkrevet videnskapelig bevis. Så når man blir møtt med krav om videnskapelig bevis, så kan man se litt på hva erfaringene viser. Er det slik at planter som dyrkes konvensjonelt,

har et annet innhold enn planter som dyrkes økologisk eller regenerativt. Da kan du si, ja, der har vi fått høre at det er ingen forskjell. Men det spørs hva de måler på. De har sett på innhold av næringsstoffer, aminosyre og proteiner og alt mulig sånt, og der er det kanskje ikke så mye forskjell. Men hva har de ikke sett på?

Jeg har et sitat her fra Folkehøysinstituttet. De aller fleste får i seg tilstrekkelig med mineraler og vitaminer gjennom vanlig mat. De har derfor ikke behov for kosttilskudd. Er det sant? Ja, det er interessant å få vite svaret på. For de har ikke målt på alt. Det kom en artikkel i Lancet i 2024.

Et år siden. Som skriver at globale beregningen av mikronæringsstoffer i planter er inadekvat. Oi! Kom dette ut i landsettet i fjor? I fjor. Så det de sier at det er for lite mikronæringsstoffer i planteren som vi spiser nå. Det hevde de. Oi. Og så var det en artikkel som var før den til.

Hvis jeg kan si noe på engelsk. Ja. Soil health and nutrient density, overskriften. Preliminary comparison of regenerativt og konvensjonelt landbruk. Som viste at det regenerative inneholder mer av slike stoffer som man ikke normalt snakker om. Hvordan stoffer er det? Ja, der kan du si...

Nå skal jeg komme med noe som er helt nytt. Jeg holdt for 14 år siden et foredrag om noe som heter fytoalexiner. Ok. Jeg fikk e-post senest i går fra en lege som satt og hørte på dette og sa at dette må du skrive en artikkel om i Tiske for Norske Legeforening. For etter en søk så hadde de

Ikke funnet ordet noe sted. Så hva hadde jeg holdt forlag om? Jo, planter inneholder det som vi kaller sekundære, altså stoffer som ikke har noen verdi. De kalles sekundære. Ingen legger vekt på dem. Det er forbindelser som er finoliske forbindelser, anthosianer og så videre. Så er det det at

Når en plante blir utsatt for infeksjon, så beskytter planten seg ved å lage mer av disse stoffene. Det er plantens immunforsvar. Det er slik den beskytter seg.

Så en plante som blir utsatt for naturlig infeksjon holder mikrober tilbake. Og det skjer ved at de øker nivået av disse sekundære plantestoffene som egentlig kalles fytoalexiner. Fyto betyr planter, aleksin er gresk og betyr beskyttelse. De beskytter planten.

Men de beskytter også oss. Vi har gjennom hele vår evolusjon tatt inn planter som inneholder et høyt nivå av disse. Når du sprøyter planter mot soppinfeksjoner, så er det ingen grunn for plantene å lage noe fytoalexin. Så fytoalexin-nivået i planter som er sprøytet og behandlet

i vanlig industrert landbruk. De lager ikke fytoalexiner så mye. Jeg viser til en artikkel som ble skrevet for 11 år siden. Den står i British Medical Journal og baserer seg på 343 vitenskapelige artikler som har sammenlignet regenerativt landbruk

altså økobruk, med det som vi kaller industrielt landbruk. Og sett på innholdet av forskjellige stoffer. De har også sett på innholdet av fytoalexiner. Og sett at innholdet av fytoalexiner i økologisk mat er mellom 50 og 70 prosent høyere

En idé som var produsert

i intensivt landbruk. Så 50-70% høyere hos de som driver økologisk landbruk mot de som driver konvensjonelt. Ja. Og bare det du sier nå, Jan, for nå introduserer du noe nytt som heter fytoalexina. Fytoalexina. Fytoalexina, ikke sant? Dette kan jeg veldig lite om. Det kommer sannsynligvis til å bli mer snakk om det. Men dette er en ting du har funnet. Tenk hvor mange ansatte

andre ting i stoffene som vi har i plantene våre og i dyrene som vi spiser, som vi ikke vet hvordan påvirker oss og som vi ikke vet eksisterer enda. Og det er så fin innstilt denne balansen som har vært mellom mennesker og jorda i alle de millionene av årene som nå på hundre år bare

Endret seg radikalt. Hæ?

Du kan veldig mye, og så får du også fram, tenk hvor mye vi ikke kan enda. Og kan dette være en av grunnene til at vi ser at det er så mange flere av våre barn som får eksema, allergier, magetarmlidelser? Dette er en økning hos våre barn, de vi skal ta vare på, skal bli friske, voksne, robuste mennesker. Akkurat nå så skjer jo ikke det. Våre barn blir syke.

Det er klart vi har gjennom evolusjonen, på samme måte som andre dyr, blitt avhengig av stoffer som vi har fått inn gjennom maten. Det er ikke slik at disse stoffene er noe uting for oss. Vi er blitt avhengig av dem.

Nå er det veldig mye forskning som går på slike fytoalexiner. Jeg tok og så på artikler skrevet bare i 2025 om fytoalexiner og forskjellige sykdommer. Men da er de isolert enkeltvis av disse fytoalexinene, så det finnes hundrevis forskjellige. Vi får jo en blanding av alle, men de er testet hver enkelt mot diabetes,

Effekten mot diabetes for noen av slike naturstoffer, fytoalexiner, har vært bedre enn diabetesmedisin. De som er interessert i referanser til det, kan enten henvende seg til meg, eller slå opp på PubMed. Men det som er det største interessen har vist at disse stoffene har en virkning mot kreft også.

Men det er noe så alt mulig tenkelig. Og mot alle mulige andre sykdommer, det er fullt av artikler ute, det er kommet de siste årene på dette feltet her. Og tenkte, hvis du dyrker planta økologisk, så vil de lage disse futualeksidene i høyere mengder, det som vi har blitt normalt tilpasset.

Det vil jeg lage selv, slik at sånne grønnsaker og slike planter, de vil ha høyere innhold av fytoleksiner enn andre. Men så kan jeg si, kanskje jeg kunne være litt smart her, og gjøre noe som jeg arbeidet med i mine tidlige dager, som ung professor i Tromsø, og før den som universitetslektor i Bergen.

Kan planter vaksineres? Svaret på det spørsmålet er ja. Men spørsmålet er jo meningsløst, fordi at planter har ikke blodlegmer, de har ikke antistoffer, de har ingen verdens ting av det. Men de kan vaksineres. Så hvorfor? Nå har det vist seg at det har lyktes forskere på Norges landborskjølskole til å lage en vaksine for planter.

hvor du bruker de samme signalstoffene som aktiverer vårt immunsystem til å aktivere plantenes produksjon av fytoalexiner. Og det har de tatt patent på. Men patentet er solgt til utlandet. Nei! Men jeg er jo veldig stolt over at det var mine studenter

som begge ble profesorer på Lambersøskolen. Det var studenter hos meg i universitetet i Tromsøs tidligere dager som står bak dette her.

Hva kan det gjøre med planter? Men det er jo veldig interessant for en fremtidig utvikling. Du behøver ikke la plantene la seg smitte hele tiden. Du kan kanskje vaksinere dem, slik at de er beskyttet mot infeksjon, og så får de et høyere innhold av fytoleksiner på kjøpet. Tenk på hvilken utvikling vi snakker om. Ja, nettopp.

Hadde jeg vært ung i dag, så hadde jeg jo ikke stusset på at dette er et felt jeg ville arbeide mye med. Da er vi litt tilbake til barndommen, altså ungdommen, som stilte sånne håpløse spørsmål. Kan planta vaksineres? Nei, det kan de ikke. Det var et meningsløst spørsmål. Det kan de ikke. Men her har du utviklingsmuligheten. Sånn at økobønder

De produserer det som kalles på engelsk «functional food», helsebringende matvarer. Det produserer de allerede. Og nå har de en mulighet for å gjøre det enda bedre. Men nå er det slik at de som driver økologisk,

De blir jo av vitenskapsfolk, og sånn ofte møtt med et skråblikk om at disse her stoler ikke på vitenskapen, de følger ikke med i tiden. Ja, en arroganse som er i den sydeste. En arroganse som er borte i veggene. Og jeg har jo sett at en avis som Nasjon, som jeg trodde ville skrive...

seriøst om en seriøs sektor, nemlig økologi, gir spalteplass som egentlig omtaler sånn, jeg må få lov å sitere. Ja, ja, vær så god. Hva de har gitt spalteplass for. Det som står en ingress

Til en artikkel i Nasjon som burde ivareta landbrukets interesse, også økolandbruket, er jeg skitteret direkte. Alle taper på at økolobbyister fremsnakker økologisk med zombiestatistikker.

Moderne matproduksjon kan ikke basere seg på gratisk arbeidskraft, rytmisk dans og regler skrevet i stein. Det er den typen håndord som kommer på trykk i norske medier for de som holder på med noe som er absolutt fremtid.

Det var det vi gjorde i fortiden, og det er absolutt fremtiden. Det er det som har holdt oss i livet i all den tiden vi har vært mennesker.

Jeg mener jo ikke at den skal gå tilbake til slik tilstand var da jeg var sjøvonde og alt det der, og stod på torget i Bergen og produserte saker. Men vi kan lære av den kunnskapen der, slik at vi kan leve et moderne liv. Det går an å

å dra nytte av dette. Jeg nevnte vaksinering i stedet for at plantene blir utsatt for smitte for at de skal lage mer fyttoleksiner. Så kan vi kanskje vaksinere dem med naturstoffer. Og da kanskje kunne slippe å spryte? Slippe å spryte.

Der viser jeg at disse naturstoffene, en av dem de lager på oss, er laget av å bryte opp rekeskall. Det er kjetin i rekeskall som er brytt opp i mindre biter. Det virker som et alarmsignal som setter i gang forsvarsreaksjoner hos planter.

Men samtidig er det sånn at dette alarmsignalet, kjetinstoffet, virker veldig gunstig på floraen i jord. Men det virker også gunstig på vår tarmflora. Så det er noen fellesnevner i naturen som vi må kunne utnytte.

Men jeg tenker, hvis de som skal videreutvikle sånt, hadde fått bare i nærheten av den mengden penger som de får for å utvikle sprøytemidler, så tror jeg vi kan se en lys økologisk landbruksutvikling i møte.

Fantastisk, for det er jo det man blir møtt med, at hvordan kan vi lage mat på konvensjonell måte for alle mennesker på denne jorda? Ja, det er jo en utfordring, men jeg synes jo at vi har jo fått så mye feil informasjon om økologisk landbruk som det går an.

For eksempel dette at hvis du ikke sprøyter med sprøytemidler på korn, så får du fullt av sånne mykotoksiner i kornet. Sopp. Sopp. Som produserer mykotoksiner. Det er ikke riktig. Til og med det er kommet en nyhet fra forskning ennå som forteller at

at mengden mikrotoksiner i økologisk dyrket korn ikke er høyere, men kanskje lavere enn i korn som er dyrket industrielt. Men hva er inntrykket folk sitter med?

Dette er sånn zombieforskning og litt sånn, det er useriøst. Vet vi mer om i økologisk landbruk, er grønnsaker og frukt innholdt i mer mikronæringsstoffer enn konvensjonell? Ja, det gjør de. Og det begynner å syke inn.

Og da kan du si, jeg vil nesten stille et spørsmål. Hvorfor gjør ikke alle det som jeg gjør? Jeg handler på bondens marked. Jeg er blitt mer og mer skeptisk til det som blir lagt på bordet andre steder. Og da er jeg tilbake til, altså vi solgte jo alle varene våre, vi drev jo sånn.

Vi drev økologisk da jeg var ungdom. Og det fikk jo folk den gangen. Men nå får de jo altså bondens marked og øko-bruk. Jeg forstår jo ikke helt at det ikke er allerede en folkebevegelse som sier at det her vil vi ha. Og hvis jeg kan bidra til det, så gjør jeg det.

Og fordi det er kanskje noe av det viktigste vi gjør for folkehelsen. Hvis vi sier at det er noe i maten vår i dag som har årsak til de problemer vi har, så må vi gjøre noe med det.

Altså vi kommer ikke utenom at måten vi prosesserer, altså industrielt bearbeider mat på, skader oss. Særlig det som kalles ultraprosessert mat. Og ikke minst tilsetningsstoffer der som

fremkaller betennelser. Nå har jo Marit Kolby klart å få folk til å slutte med karaginan og andre sånne stoffer som en vet fremkaller betennelser i tarmen, og som bidrar til dysbiose, som er problemet for folk som får livsstilssykdommer. Men der hadde det vært en lang kamp, for de som

Det er sånn omvendt bevisførsel. Det er de som er skeptiske til alt dette som vi putter inn i mat og andre plasser, som må bevise. De må føre bevis for at det er farlig. De som tilsetter det,

Det er jo de som skal bevise at det er ufarlig. Ja, det er akkurat det. Det er akkurat det. Og heldigvis, Jan, så har vi jo blitt mer opplyst nå. Men før, hvis man sa det bare for ti år siden, så sa man at man er litt skeptisk til disse tilsetningsstoffene. Da ble du sett på meg med et skjevt blikk, og du er veldig alternativ, du. Akkurat som det ikke er alternativt det å

Sett inn masse nye kjemikaler i maten vår som vi aldri før har puttet i vår munn. Det er jo det som er veldig alternativt. Ja, ja. Det er jo det som... Du vil sikkert spørre meg om bovar også, men det er et godt eksempel der en har snudd bevisførsel helt på høy. Ja, fortell om bovar, for det er mye snakk om det. Nå har jeg veldig lyst til å lære mer om det. Ja...

Bovar er jo i mine øyne kanskje et eksempel på et regelrett overgrep mot kuer. Kuer er ikke behov for det. Det kan være skadelig for kuer og for oss. Men de sier at dette må de ha. Dette er et kjemikalium. Det heter en 3-nitropropanol. NOP.

Det er et stoff som ikke finnes i naturen. Det er laget i en kjemisfabrikk. Så den første delen av den kommentaren ligger på det at hvorfor skal vi fortsette å tilsette stoffer som naturen aldri har sett for et eller annet formål?

Denne gangen er formålet totalt meningsløst. Fordi kuer har ikke bruk for det. Det er bare skadelig forbruk. Det er fordi at det skal redusere utslipp av gass, metangass fra kuer. Fordi det skal være bra for miljøet. Så sier de at det fører til at da får du mer temperaturstigning og så videre. Jeg vil si det slik at

Jeg vil ikke en gang gå inn og diskutere premisse om metall og CO2 er årsak. La det ligge, for da er du med en gang stemplet som, jeg vet ikke hva, men se på det som det er. Si at det er det da. Hvis du sier at det er at kua bidrar til at

temperaturen skulle stige så mye på jorda at det blir ulevelige, så må du se på størrelsen på det utslippet i relasjon til andre ting. Ja. I Norge så slippes det ut 50 millioner tonn såkalt CO2 per år. Fra kua slippes det ut tilsvarende kvalenter totalt 3 millioner. Altså 6 prosent av det totale. Ja.

Men så er det slik at hvis du bruker bovar for å hindre den å slippe ut. Et kjemisk stoff man skal nå begynne å gi i forhånd til kuen. Og så si at du skal tilsette den da. Da kan du redusere utslippet med ikke 3 millioner. For hvis du stopper metallutslippet totalt, så døver kuen. Rett og slett. Da døver den.

Men du kan gå opp i så mye at du reduserer utslippet til 27-30 prosent. Da overlever de. Så da er det 2 prosent som ser ut. Ja, 1 milliard. Men hvis du sammenligner det med hvor mye bindes i Norge av skogen. Ja, det er jo 20 ganger så mye. Men det er ikke med i regnskapet.

Hva du mener, 20 ganger mer som bindes? Ja, 20 millioner tonn bindes av CO2 i skog i Norge. Ja. Men det er ikke med i klimaregnskapet. Hvorfor det? Det kan du spørre politikeren om. Ja. Hvorfor er ikke krig og militærvesen heller ikke med i klimaregnskapet? Det ble holdt utenfor Kyoto-protokollen i 1997-90.

Og den ble heller ikke med i Parisavtalen fra 2014. Så krig som er skikkelig versting, den er ikke med i regnskapet. Hvis du sammenligner kyr med hva krig og disse jagerflyene vi kjøper, så ser du at det blir meningsløst det hele.

Det kan du si. Men hvorfor i himmelens navn ser en på kua? Den har jo vært der i alle dager. Den bidrar til regenerativ virksomhet i jorda. Skiten den legger igjen på maklet

bidra til å binde, altså det anrika jorda, men nok om det, hvorfor i all verden ser en ikke på hvordan vår livsførsel med forbruk og industri og transport og fly og i tillegg til krig, hvordan vi

Hvor store er de verdiene der sammenlignet med den stakkars kua? Og da blir det ingenting. Da blir det sånn at det kommer ikke til å bidra til noe som helst. Men hva er det regjeringen har gått inn for at det er blitt påtvunget å gi disse nye kjemikalene til kua, i fore til kua, til alle som har kua på gården? Er det sånn det er? Det er provoserende.

Og det er antibiologisk. Men når skal det inn? Vet du det? Ja, i Danmark er det jo allerede på vei inn. Og der er de første alarmsignalene kommet med kyr som blir syke av dette her. Men det er helt grusomt. Det er dyreplageri. Og veterinærene har jo slått alarm der nede. Men her kan du, her benytter jeg anledningen til å se litt på

Hvorfor lager ku metan? Hvorfor kommer det metan ut av kuene? Det er en prosess som har utviklet seg over millioner år. Det er et genialt system der mikrober bryter ned gras og alt som vi ikke kan fordøye.

Men i den prosessen som er en luftfri prosess, så er det ikke mikrobiologisk mulig å få det til uten at du slipper ut en del metangass. Så 5-10% av energien i det kua tar inn, det forsvinner som metan og hydrogengass.

Det er den prisen de må betale for å ha et genialt system som de har utviklet og raffinert over millioner år. Det bevarer, det hemmer det enzymet som er aktivt for å slippe ut det med tan. Så det er altså å skru igjen kranen som slipper av overtrykket. Det er det som skjer.

Så sier de der, ja, det endrer ikke på noe som helst. Vel, jeg skulle like å treffe på de som sier det om noen år, når de har sett konsekvensen av dette. For det har de ikke gjort. Grunnlaget for godkjenningen er gjort av dette europeiske EFSA heter det. Det er et sånt kontrollorgan for legemidler og fotilskudd og alt mulig sånt.

De baserte på sine anbefalinger på opplysninger som var laget, rapporter som var laget av produsenten. Det fantes ingen på den tiden artikler skrevet

I det som jeg går og ser på, PubMed, amerikanske databasen, får alle vitenskapelige artikler på ulike områder. Det var ingen uavhengige artikler om det. Det er kommet nå. Nå kommer det en fra det danske veterinæringsstøttet i vårt.

Hvorfor lager de ikke? Det viser at kyrernes som tar inn 60 milligram per kilo fôr per dag får nedsatt inntak av fôr, men de merker mindre.

Og så tilbake til... Det er jo en selvfølge at det er på en måte noe kommer til å skje. For folk som sier at dette er helt unaturlig, alt unaturlig vil vi ikke ha, og så blir du møtt med at du er sånn alternativ, du må føre bevis for at dette er skadelig. I dette tilfellet er det så greit, fordi at produsenten selv og EFSA har jo produsert data som viser at det er skadelig. Ok.

Ja, for eksempel, de sier at 60 milligram per kilo fôr er trygt. Øker du til 80, så er det ikke trygt lenger. Da ser du negative effekter. Men hvis dette hadde vært et legemiddel, så hadde du lagt inn en sikkerhetsmargin på 1 til 10, 1 til 50, 1 til 100. Men her har de ingen sikkerhetsmargin. Det er jo ingenting mellom 60 og 80.

Nå ser jeg at de diskuterer om de kyrerne som døde nede i Danmark, om det skyldes at dette bovar ikke blandet skikkelig inn, og at de kanskje har fått litt mer en dag eller annen. Dette skal de fortsette med. Så til stoffet NOP, som altså i seg selv ikke er giftig. Det som er bovar. Men det er giftig for oss.

Ikke på grunn av nop i seg selv, men når vi får inn nop, så blir det oksidert til noe som heter nopa, og det heter tre-nitro-propionsyre. Og det er veldig giftig for oss. Men hvorfor er det ikke giftig for drøvtygene, sier de? Jo, fordi drøvtygene...

bryter ned NOP uten at det dannes NOPA. For NOPA dannes bare dersom det er mulighet for oksydasjon. Det er det ikke i en vomm, for den er helt luftfri. Så du kan ikke få dannet NOPA i vommet. Men det blir brytt ned i vommet etter at den hemmer enzymet. Men så er det bare slik da, og det vil jeg ikke snakke om.

at nopa som er giftig for oss noen ganger passerer vommer. Alt blir ikke brutt ned der. Så det kommer videre. Så den finnes er påvist i melk. Mer melk fra morgenen og mer hos noen kyrer enn hos andre. Avhengig av fôr. Men så sier noen at det er ikke noe problem for mengden er så små.

Har vi hørt den før? At dette her er jo helt ufarlig for mengden av små. Men dette kommer på toppen av alt det andre vi får i oss. Av miljøgiften. Når bruken av bovar i seg selv er meningsløs, argumentet for at det skal redde klima er meningsløs, så skal du utsette kyr og oss for den risikoen det er å tilføye det.

Og derfor kaller det et overgrep i regi av politikere som har lovet...

at vi også landbruk på landbrukes vegne at de skal bidra til å redusere utslipp av klimagass. Det er der det ligger. Men er det ikke er det ikke nå stadfest at det skal inn i alt av landbruk inn et visst årstall? Når er det? Jeg tror altså

Det er få år til at alle kyr skal få det. Ja, det er 26, 27. Ja, det begynner å innføres i Norge nå. Og så har du jo trua med at de som driver økologisk, det

De får ikke da den støtten som andre får hvis de ikke tar det i bruk. Det er jo et tvangsmiddel som er uten sidestykke. Jeg snakket med en bonde som sa at når man gir bovar til QA,

så er man instruert i å ha på seg lange handsker, man skal ha maske helst, man skal ikke være i samme rom som når kua spiser dette. Bare det bildet der forteller meg at dette kan umulig være bra.

det er klart det er en toksisk forbindelse men hva med det kua puster inn av dette som ikke går via via via vommet det er det de stryker med altså en gir ikke en ku et stoff som er giftig for alle dyr og mennesker på denne kloden og som ikke hører hjemme her

Nei, Jan, det er faktisk til å bli helt svett av, men vi får for Guds skyld håpe at dette reverseres, denne reguleringen. Men akkurat nå så har det blitt møtt med ganske mye motstand, og fremdeles pushes det på at dette skal inn til alle kyr. Og dette bare viser, det er bare sånn, det er et eksempel da, på hvor langt vi har gått fra naturen, når vi ikke forstår at det der,

som er så åpenbart for ganske mange, er skadelig, at det får lov å gå gjennom. Tenk hvor mye annet her, som vi ikke da har fatt og begripet da, hvor viktig det er for helsa til oss mennesker. For alt er forbundet med alt. Så hvis denne kua, og jeg bare tenker på, hvordan vet vi om hvordan helsa til denne kua får de smerter? De er ikke veldig gode til å kommunisere. Hvordan de har det? Hvordan

Hva skjer med en kun når man får et sånt veldig sterkt kjemikalie i kroppen? Og dette skjer

uten nesten noen reguleringer, uten at vi har tatt del i diskusjonen. Det er bare plutselig så var det en ny regulering. Så jeg er så utrolig takknemlig for deg, Jan, som faktisk deler kunnskap om hvordan henger alt dette sammen sånn at vi forstår. Fordi at før vi forstår, så klarer vi ikke å gjøre noe med det. For dine sere, og for alle som er opptatt av dette her,

så tror jeg jeg kan henvise til en artikkel jeg har skrevet på min blogg, som heter janråd i ett ord, med små bokstaver, janråd.no. Der har jeg skrevet en artikkel som heter metanhemmere, kolon,

løsningen på et ikke-problem. Og de som vil få hele denne argumentasjonen sett på trykk, kan lese det der. Og jeg oppfordrer de som mener at dette er gode greier til å også lese denne. Og hvis de kan påvise noe der som er feil,

Så jeg er kjempetakt nemlig. Ja, men det er det som er så fint. Fordi at vi ønsker en diskusjon. Vi ønsker å...

Du ønsker jo å snakke om dette, og hvis du har noe feil da, så at vi kan diskutere det. Men det som skjer nå er at det blir sånne regleringer som skjer bak lukka døra uten diskusjon med mennesker som har ganske mye kunnskap om hva som eventuelt vil være konsekvenser. Og det er det som er problematisk. Men Jan, nå snakker vi oss varm i det her. Jeg kjenner jeg blir...

Jeg blir ordentlig frustrert, men jeg er så glad for at jeg får dele denne kunnskapen. Men vi skal runde av snart. Men før det så har jeg veldig lyst til å snakke med deg kort om dette med hvordan det er for bønder. Fordi at jeg snakker med mange bønder også. Jeg må si det. Bønder i Norge de gjør en helt fantastisk jobb med de reguleringene de blir pålagt. De jobber

bare så hardt og ønsker det beste, ikke sant? Så hvordan er det egentlig forbunden da med å drive bærekraftig innenfor de dagens reguleringer da? Jeg har ikke fulgt nøye med på det. Jeg har bare sett på hvilke strev de har med å bli avkrevet argumentasjon for at povar ikke er giftig for kur. Og det er

Jeg er jo sånn hele veien, men jeg tror jeg vil rett og slett vri litt på spørsmålet ditt. Ja. For å ikke gjøre det alt for teknisk. Jeg merker jeg bor i Oslo, og der bor det mange fantastiske folk. Men samtidig må jeg legge til at forståelsen for

Bonden, bondeyrke, fiskere, småbrukere i landet. Den er begrenset. Jeg som er født og oppvokst med det, har det under huden. Og i et langt liv som akademiker, professor og alt mulig, så må jeg si at det ikke har klart å kvitte meg med.

det er sympatien og lojaliteten og forståelsen av hva denne yrkesgruppen egentlig er og hva den gjør og hva den bidrar med. Den er selve ryggraden i tillegg til andre folk i samfunnet. Det er noe rart med samfunnsutviklingen, noe sporet jeg av, som viser at de menneskene vi er absolutt mest avhengige av,

Bønder, småbrukere, fiskere, lærere, renholdere, sykepleiere og så videre, de kommer lavest ned på lønnstigen, mens de som vi godt kunne kutte ut uten at noen merket det, de kommer høyt opp.

Dette generelle må vi få slutt på. Hvordan kan du klare å få forståelse for betydningen av småbonden?

Gå motstrøm og si at noe forteller meg at det beste for forbrukere og for folks helse er at jeg går tilbake til naturen og driver økologisk, slik mine foreldre og besteforeldre gjør. Det er de som trenger respekt og støtte nå, men de får håndord, dessverre. Det var ikke svar på spørsmålet litt, men det var et svar på

Hvorfor vi er kommet hit? Hvorfor vi er kommet dit? Hvorfor er vi der? Takk for at du deler det, Jan. Det er veldig, veldig godt sagt. Hva tenker du om helsa til? Altså, jeg tenker jo...

ofte på helsetelbenner og de som produserer maten våres når vi vet bare det at vi som spiser det kan få i oss ganske mye sprøytemidler av maten som er dyrka, men de som lever jo mange av disse menneskene lever jo midt i det. Og før så vet vi jo at hvis du vokste opp på landet, på gården så hadde du mindre risiko for allergi og astma, men nå vet vi jo at det

Bønder har høyere risiko for Parkinson-sykdom. Vi vet at de har høyere risiko for enkelte typer kreft, luftveissykdommer, hormonforstyrrelser, fertilitetsproblemer. Vi vet at barn av de som har vokst opp på gårda-

kan ha nedsatt setkvalitet og økt forekomst av spontane aborter. Vi vet at den psykiske helsehåspønderen har gått ned noe. Det er klart at det er noen ting som også er positive med helse, men de har blitt pålagt mer og mer reguleringer og fått mer og mer av de sprøytemidlene og kjemikalene nært på seg. Det synes jeg vi snakker for lite om.

Kjemikaliene vil jo klart ha en effekt. Men hvordan? Det eneste du kan si med ganske stor sikkerhet, det er at et sprøytemiddel, det mest brukt i hele verden, glyfosat eller Roundup, det virker ved å hemme syntesen av tre aminosyrer, essensielle aminosyrer. Det er fenylalanin, tyrosin og tryptofan.

aromatisk aminosyre. Det er det som gjør at det dreper planter, for de kan ikke, de får ikke laget disse, men de dreper bakterier. Glyphosat, som jeg nå nevnte, det ble jo opprinnelig registrert som et antibiotikum. Og får du i deg det i små mengder, men kronisk, så vil det føre til en utarming av de mikrobene som

de som lager tryptofan som er veldig viktig for oss. Substrate for dansa serotonin og melatonin. Men så er det en annen ting

Det er at hele måten, jeg glemte å si i sted at i dette studiet som var gjort i England med økologisk mat, så registrerte de at innholdet av kadmium i planter som var dyrket ikke økologisk var mye høyere.

enn i de som har dyrket økologisk. Og det har jeg skrublet på. Hvordan i himmelens navn kan det forklares at økologisk mat tar opp mindre av de toksiske metallene vi helst skal unngå? Ja, stoffer som vi ikke skal ha i kroppen. Så kom det noe i denne uken. I dag er det onsdag. En artikkel som viser at en shopp

som er såkalt mykorrhizasopp. Her var det vist med risplanter. At hvis risplanter mangler den mykorrhizasoppen, så tar den opp kadmium. Får den den mykorrhizasoppen,

Så ta den ikke opp, Callie. Spørsmålet er, har vi oversikt over alt den uømskheten planten tar opp dersom hele denne moderne driftsformen går utover jordlivet på en slik måte at det går utover mykorrhizasoppen?

Mykorrhiza-soppen er faktisk helt avgjørende for at planter skal holde seg sunn og frisk. Den blir i hvert fall drept av glyfosat. Hvordan andre stoffer virker på den, det vet jeg ikke. Men at vi har drevet på en måte som har endret...

Men jordlivet, mange vil si at det er alt for lettvint å si at jordhelsen er gått tapt uten å kunne definere hva jordhelse er. Jeg har sagt at sannsynligvis er det en jord som inneholder flest mulig arter. På samme måte som tarmhelse hos mennesker, den er forbundet med flest mulig arter i det økosystemet.

Når økosystemet blir utdannet, så klarer man ikke å se konsekvensen av det. Når du vet at hos mennesker er 40, 50, 60 prosent av artene som opprinnelig var det, og som fortsatt er hos folk som lever i pakten av naturen, de er vekk. Hva er konsekvensen av det?

Hvordan ser en sammenheng mellom det og disse livsstilssykdommene? Der er det massevis med studier som viser at det er en slik sammenheng. Men det går ikke an å ta ut en og en mikrobe og si at den er årsak til ditt, og den er årsak til datten, og så videre. Det en kan si er at mangel på arter fører til problemer. Og spørsmålet er da,

Hos mennesker er det tapet arter som er sånn strikt anaerobere, som ikke tåler luft som er i tarmen. Det går igjen som de er tapt i tyktarmen hos folk med livstilssykdommer. Og veldig interessant også at det er vist at de samme artene

er godt tapt eller nær utryddet hos kreftpasienter som har kort overlevelsestid. Et eksempel er pasienter med pankreaskreft, altså kreft i buss, bukskjerten. Det kan du si at muligheten for å overleve er ganske liten. Men så er det noen som overlever.

lenge. De har sett på tarmikrobiomet hos de langtidsoppoverlevere. Og det viser seg at de har beholdt disse strikt anerobe artene i tyktarmen som er utryddet hos de andre.

Hvorfor har han ikke sett nærmere på dette i forbindelse med kreftterapi? En vet for eksempel at det er så mye omtatt checkpoint-inhibitorne, altså antistoffer mot bestemt funksjon i kreftcellene, altså de stopper cellene på et visst stadium i delingen. De heter stoppsjekkhemmere. Ja.

De virker ikke i det hele tatt uten at tarmikrobiomet er regulert. Så hvorfor har du ikke større oppmerksomhet på det? I utenlandske miljøer er det stor oppmerksomhet på det. For de som måtte være interessert i å plukke opp, så kan de lete opp på PubMed referanse til en kvinnelig professor i Paris som heter Tzit Fogel.

og kombinere det med et eller annet, så får de artikler som viser at hvis ikke mikrobinholdet i tarmen er rikt nok og inneholder nok av disse strikt anaerobakteriene, så får du ikke effekt av annen kreftbehandling.

Så spørsmålet er om andre sånne problemer som vi drar med oss skyldes at vi har drar med oss en feil i alt fra dysbios i jord, endret sammensetning av planter, tap av fetaleksiner, tap av mikrober i tarm,

at alt dette henger sammen. Men det er noe med moderne vitenskap. De vil ha en x-akse og en y-akse, hvor de ser på enkeltfaktorer, så de hører hva meningen er, og så leser de av effekten bortover. Men de resultatene de får er avhengig av de øvrige forskningsbetingelsene.

Så hvis forsøksbetingelsen er annerledes, så får du kanskje ingenting. Så derfor skal en være veldig skeptisk til resultater som er laget på basis av sånne X og Y-forsøk. Vi varierer X, og så ser vi på Y, og så holder vi alt det andre konstant. Hva om du endret det? Men det er

Men Jan, hva tenker du da? Hva tenker du vi kan gjøre som lever i dette moderne samfunnet da? Hva kan vi spise og gjøre slik at vi kan leve med god helse til tross for en utarmet jord og til tross for at vi ikke lever i pakt med naturens økologiske lover? Ja, du kan gjøre slik som jeg sier.

Gå på bodens make. Ja, det er veldig godt råd. Det er en ting. Men det andre er jo at denne her frykten for mikrobener som er velbegrunnet, den kan du altså kanskje kompensere for.

Jeg har jo selv vært opptatt av hva er det i jord som både dyr og mennesker og fisk er avhengig av. Hva er det for noe? Hva kommer det? Jeg har kommet til at det ikke kan være de levende bakteriene der, men det er stoffer som de lager. Og det har jeg isolert og sett på virkningen av.

Det er en måte å gjøre det på, men det er et forsøk på å kompensere for noe som er godt tapt. Det er ikke et tilskudd til noe. Det er noe som Per Brannseng påpekte. Give us today our daily job. Gi oss i dag vårt daglige mikrobeprodukt. Så du erstatter noe som er godt tapt.

Og det er noe annet enn et kosttilskudd. Det er vanskelig å få formidlet, det må jeg si. Det er vanskelig å formidle akkurat det. Men sånne ting bør være med, og oppmerksomheten på det her er nok økende.

Jeg ser at det kommer artikler, særlig fra Kina, hvor de gjør og har gjort omtrent det samme som jeg har gjort, og sett på hvordan jord, som rett og slett er blitt steril, er sterilisert, hvordan det virker, og så får de gode effekter. Kanskje det er det dyr og mennesker er ute etter? Kanskje det er det fisken også er ute etter?

For hvis jeg kan komme med et hjertesukk, så er det dagsaktuelt. I dag er det onsdag, 5. november. Mens jeg satt på trikken der det var hit, så leste jeg en artikkel som jeg selv hadde skrevet, og som hadde sendt inn i går kveld, klokken 19.20.

Og som i dag jeg kunne lese på trikken i formiddag, som sto på forskning.no, og det var om laksens liv i utakt med naturen og sine økologiske forutsetninger. Og der kan du si at den har også fått livsstilssykdommer. Den er blitt feit i buken, og den får sår som diabetikere får.

Men spørsmålet var, jeg tror at de er også avhengig av å få mikrober inn i fødselen. Men i likhet med kyllinger eller broilere, så blir lakseeggene, de skal jo fri de for alle mikrober. Så klekker de de så fritt for mikrober som de kan, så lakseengen vokser opp uten å få mikrober.

Og de mikrobene de får med seg, de får de senere stadiet. Hvis du ser på hvordan naturen er, så ser du at den legger sine egg i gytegroper i elva. Se nøye etter hvordan den holder på. Den graver et hull og virveler opp sandpartikler og så videre. Og så kommer det opp brune olje.

nedbrytningsprodukter av planter det er de anaerobe luftfrie nedbrytningsprodukter som finnes i jord de finnes også der ser du på en sånn gytegrop for en fisk, en ørret så er det jo omtrent like de gropene som hønene graver i jord for å legge egene sine de foretrekker men det har de ikke gjort hvorfor har de ikke gjort det?

Nå har de avlet på laks for økende vekst i 40-50 år, men de har enda ikke klart å få laksen til å vokse så fort som villaksen gjør ut i havet. Det må da være et nederlag, kan du si. Spørsmålet er, har de avlet på laks som har gitt vekst og er næringsbetingelser de ikke har tilpasset?

De har jo fått et fôr som laksen aldri har sett mens den levde i Guds frie natur. De får stivelse, plantestivelse. Den er blitt vegetarianer, kan du si. Den blir tvunget vegetarianer. Og hvor mye du avler på den, så vil du aldri nå igjen den som fantes naturlig.

Ikke bare er den blitt vegetarian med veldig stivelse, men de har jo fyllt på med sånne planteoljer, omega-6-rike pro-inflammatoriske planteoljer, som laksen heller aldri har sett maken til. Villaks inneholder 25-30 ganger mer omega-3 enn omega-6-fettsyre.

Det er jo ikke oppdragslaksen. Bait-fri forholdet der? Det varierer fra anlegg til anlegg, men den er jo blitt en fisk som inneholder mye av fettsyre som ikke hører hjemme i villaksen. Så også der har vi vært overmodige og trodd at vi kan ved å

holde på så kan vi sette oss utover naturens lover. Det kan vi ikke. Vi bør komme tilbake. Men det blir vanskelig fordi at grunnen til at jeg har gjort dette er jo økonomiske bundlinger. Jeg har tilsatt så mye plantolje som det går før laksen ikke vokser noe særlig lenger. Men de må ha mye trefettsyre fra marine kilder.

Men det har vært den eneste kjelden for laksen historisk sett. Før den var så uheldig at den kom inn på et hoved. Sånn er det. Så det preger hele vårt samfunn.

Ja, jeg synes det er så artig å lære om alle disse sammenhengene, Jan. Jeg kunne snakket med deg i to timer til, så derfor må du komme tilbake. Men det her, det du deler det, det du får illustrert så godt for oss, er at det er så mange sammenhenger her,

som vi går glipp av når vi bare ser på en faktor eller et vitamin eller en funksjon. Vi er nødt til å se på det hele bildet. Skal vi klare rett opp i den skaden vi dessverre har gjort nå på naturen og på oss selv da ved at vi er et produkt av naturen. Så

Tusen hjertelig takk for at du kommer hit og deler så rust av kunnskapen din. Den er kjempeviktig. Er det et sted mine lyttere kan nå deg? Ja, altså, nå har jeg jo en telefon, men den...

Jeg tror ikke du skal dele det med mange til tusen. Litt da, men... Jeg tør ikke, fordi at jeg er et ja-menneske. Jeg svarer på alle, og jeg kan. Men det blir en god del som jeg ikke har sjans til å svare på. Ja, det kjenner jeg godt igjen. Men jeg har jo en e-post.

som det går an. For der kan jeg ta de turene ordentlig. Bare det at folk må være klare over at jeg trenger tid. Og ikke alle kan svare på, tror jeg. I hvert fall jeg får mange hundre mailer om dagen. Ja, det får du nok. Men jeg får mange også. Ja, og du svarer på alt. Jeg prøver så godt jeg kan. Men noen ganger når hele skjermen er svart,

så hender det at de som kommer nedenfor skjermen, de blir glemt. Og så svarer jeg ikke på det. Og så kommer det opp igjen senere. Det må jeg beklage da. Men i utgangspunktet er det en vilje å svare på alt. Ok, og hva er e-mailen din? Den er, hva er nå den da? Jan.om

Jeg må igjen ta alt med små bokstaver. jan.rå.privat.gmail.com. Det kan jeg bare sende, så får du svar før eller senere. Tusen, tusen takk. Et siste spørsmål. Hva gjør du for din egen tarm og helse?

Hva jeg gjør for min egen tarm og helse. Ja, altså jeg prøver jo å leve som en prediker. Men jeg har ikke gjort det hele veien. Jeg har opp gjennom årene vært både pizza hungrig og kjøpt ferdig mat. Det gjør jeg ikke mer. Jeg lager bare mat fra råstoffer.

Og det gjelder ikke bare kjøtt og fisk. Fisk, så er det villfisk. Som jeg kjøper både bondens marked, og hvis jeg vet det kommer fra bønder som driver i parkbundet i naturen. Det gjør jeg. Når det gjelder grønnsaker, så har datteren vår et lite småbruk oppe i Vesterålen.

Derfor er faktisk tilsendt økologisk dyrket poteter til hele vinteren. Nei, hvor fantastisk. Er det sant? Og det synes jeg er veldig betryggende. Fordi jeg vet at selv om poteter er poteter for folk flest, så vet jo jeg at en økologisk dyrket potet er ikke det samme som en som ikke har vært dyrket økologisk. Så det er jeg glad for.

Så økologisk styrkepoteter vil jeg ha. Men ellers så benytter jeg meg av bollensmaken. Godkunde. Kjøper det jeg har å by på. Av både grønt og ikke grønt. Kjøtt og fisk. Hvordan har du gjort det med tanke på...

Du har jo jobbet godt i ditt liv, og du står fremdeles på, du er 86 år, men du gir deg ikke, og det er jeg jo veldig takknemlig for. Men hvordan har du gjort det for å ha det godt i livet, ellers med tanke på at ikke stress skal ta over, for det er jo mange som sliter med det.

Jeg har ikke tenkt på det. Jeg har egentlig hatt det godt hele tiden. Jeg tenker på at da jeg sleit og hadde travlet og hadde nesten skizofren, at når jeg var på universitetet så tenkte jeg noe skulle være hjemme på gården, og når jeg var på gården så skulle jeg være på universitetet og alt dette her. Jeg kan ikke tenke tilbake på det som noe som var.

negativ for meg. Jeg synes det var bra alt sammen. Så jeg har nok hatt et... Selvfølgelig har jeg stresset i den forstanden at jeg har vært overaktiv noen ganger, men ikke stress overaktiv har jeg vært. Men jeg har aldri tenkt over det slik at nå må jeg passe på å slappe av, nå må jeg strene. Det tenker jeg ikke på heller. Jeg jobber alle dager. Lørdag og søndag alle dager. Lese og

lese hele tiden. Hver dag. Skriver artikler i et kjør. Holder for åra. Å, det er et rikt liv da. Kunnskap er altså så det gir meg også et rikt liv.

Tusen takk for at du har gjestet i dag, Jan. Dette tror jeg blir min lengste podcast noensinne. Men det har vært så interessant å snakke med deg. Så tusen hjertelig takk for at du kom. Og hvis du som lytter til tenker at denne episoden, den var interessant, den har jeg lyst til å dele med noen jeg er glad i, så del den, det er sånn vi får til den gode kunnskapen. Og meg nølker på doktorannette dragland på Instagram, og

Ja, og med det så sier vi tusen takk for i dag, Jan. Takk for meg.

Similar

9/24/2023

Wolfgang Wee Uncut

Jan Raa | Jord, Helse, Tarmfloraen, Overvekt, Kreft, Landbruk, Immunforsvaret, Betaglukaner

Wolfgang Wee Uncut #416: Jan Raa er entreprenør, æresprofessor, professor i mikrobiologi, har doktorgrad i organisk kjemi. 0:00 Oppvekst 7:00 Vaksiner og planter 9:58 Betaglukaner 14:07...

4/6/2025

Snakk med Silje

SmS #46 Jan Raa om metanhemmere, tarmhelse, politisert forskning, immunforsvar og vaksinering

I denne episoden snakker jeg med Dr. Jan Raa om metanhemmere til kyr, menneskers tarmhelse og hvordan den kan påvirke helsen vår, inkludert den psykiske helsen, hvor skadelig kua er for klima,...

2/1/2024

Biohacking Girls

198. E-STOFFER: virkning på tarm og helse (re-run)

I kjølvannet av dypdykket i ultraprosessert mat med Chris Van Tulleken henter vi tilbake tarm ekspert Eva. B. Andresen. Vi ønsker å opplyse om de negative hele effektene for mye e-stoffer har på helsen og tarmbakteriene. Eva B. Andersson forklarer hvordan maten ødelegger tarmbakteriene, og hvilken sammenheng disse nye tilsetningsstoffene som man finner i hyperprossesert mat har med vår tarmhelsen vår. Vi lever i en toksisk verden og er omgitt av gifter i sminke, såper, solkremer, vaskemidler mm. og som går rett inn i kroppen vår og som vi kanskje ikke tenker på er skadeligeVi belyser følgende:gums (gummi) som har en negativ antiseptisk effekt på oss, de finnes blant annet i vegansk iskrememulgatorer og toksiner og hvor lagres de i kroppen? Hva er langtidseffekten av påvirkning fra giftstoffer? Hva er blod-hjerne barrieren? Hvordan har miljøpåvirkningene sammenheng med lekktarm, SIBO og autoimmune lidelser? Hva skal vi se etter i hudprodukter og make-up?Trenger vi solkrem?Eva deler også noen gode hacks som vi gleder oss til å ta fatt på, blant annet reveratrol, økologiske, fermentert mat, hjemmelaget kraft, granskuddpesto, bær...og ikke minst periodisk faste. Eva B. Andersson er helhetsterapeut og tester med microbiome smart DNA test, du finner henne her: www.helhetshelse.no Instagram: @eva.helhetshelse

8/20/2024

Leger om livet

#161. Tarmhelse, jordsmonn, usynlige næringsstoffer og jorda som årsak og løsning på sykdom. Med professor Jan Raa.

Jan Raa er tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, der han i dag er æresdoktor. Han er utnevnt av kongen til kommandør av St. Olavs Orden for hans innsats innen forskning og har alltid vært en mann som har vært forut sin tid. I dag snakker vi om alt i fra jordsmonn og tarmbakterier til dysbiose, næringsstoffer, huminstoffer og jorda som årsak og løsning på sykdomsbyrden vi ser i dagens samfunn. Liten nerdealarm: Vi går ganske i dybden når vi snakker om tarmen et sted i midten der! For mer fra Jan Raa: https://janraa.no/Time stamps:00:00 intro02:20 Mikrobenes rolle i livsstilsykdommer03:45 Allergier og astma05:28 Smørsyre (butyrate), Akkermansia og Faecalibacterium 09:15 Frykten for mikrober11:20 Astma hos barn i skolen15:20 Allergier - hva er det som skjer?16:47 Jordsmonnet vårt og helsen vår23:28 Vestlig kosthold, kostholdsråd og mikrobiota24:57 De usynlige næringsstoffene - «sekundære plante stoffer» (fytokjemikalier)27:34 Det som egentlig er viktig med ultra prosessert mat28:20 Tilsetningsstoffer i UP-mat- karragenan, dekstransulfat37:20 Jorda som årsak og løsning på sykdomsbyrden vi ser i dagens samfunn39:40 De magiske huminstoffene57:56 Legemidler v. kosttilskudd - Vitamin D og virus infeksjoner59:56 Legemiddelindustrien01:01:52 Hva er et godt kosthold?01:02:59 Oppdrettsfisk, omega-6 og planteoljer01:05:33 Problemene med dagens forskning01:10:35 Råvarer, kolesterol og gammeldags kost01:13:29 Kosthold og levealder - «levealderen på den tiden var 39 år så det går ikke an å sammenligne…»01:18:08 Fremskritt i livreddende medisin - «kanskje rørleggeren har større betydning enn farma-industrien..»01:20:40 Intuisjon + vitenskap01:22:32 Tarmflora, tilsetningsstoffer, antibiotika og dysbiose01:25:39 Probiotika - Gjøkunger i tarmen01:28:35 Prebiotika 01:29:31 Fekal transplantasjon01:31:57 Post-biotika01:34:25 Nitrat - de negative feltene ved kunstgjødsel og fór-tilskudd for metan reduksjon01:40:11 Hvis du kunne fortalt alle mennesker på jorda 3 ting, hva ville det vært?01:41:39 Hvor du kan nå Jan RaaAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/18/2025

Helsetipspodden

116. Tarmhelse: økosystem, bakterier, immunforsvar, kosthold, natur og livsstilssykdommer I Jan Raa

Tarmen er kroppens største organ – og hele 70 % av immunforsvaret vårt befinner seg i tarmvevet.Tarmen er dermed en sentral del av kroppens forsvarssystem – men hva skjer når dette økosystemet kommer ut av balanse?I denne episoden har jeg gleden av å snakke med Jan Raa, professor og bioteknolog, kjent for banebrytende forskning på immunforsvar, mikrobiom og naturbaserte helseløsninger.Han er en av Norges mest anerkjente forskere innen bioteknologi, mikrobiologi og immunologi – og en visjonær stemme i debatten om helse og livsstil.Vi snakker om:Hva som ødelegger – og hva som bygger opp – tarmens økosystemHvordan vestlig livsstil, ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer forårsaker ubalanse (dysbiose)Hvorfor tap av bakterier er koblet til sykdommer som IBS, fedme, diabetes, depresjon og ParkinsonsVitenskapsfornektelse – hvorfor akutt toksisitet ikke er relevant nok, men langtidseffektene erAt kostholdsrådene våre ikke tar hensyn til at maten vi spiser også er mat for tarmens mikroberHvorfor stoffer som ikke finnes naturlig i maten vi har spist gjennom evolusjonen, heller ikke hører hjemme derHvordan omega-6-fettsyrer fra planteoljer fremmer inflammasjon, mens omega-3 er anti-inflammatoriskSammenhengen mellom tarmflora, nedstemthet, angst og depresjon Koblingen mellom fusobakterier og tykktarmskreftHvorfor vi må se livsstilssykdommer som et resultat av ubalanse i hele kroppens økosystem – ikke som enkeltstående feilHva vi selv kan gjøre: vende tilbake til naturlig mat, økologiske råvarer og nærkontakt med naturenJan Raa deler innsikt fra sin livslange forskning på mikrobiomet – og hvordan vi kan støtte kroppens naturlige forsvarssystemer gjennom kosthold, livsstil og forbindelsen mellom jord og tarm.Han forteller også om utviklingen av EderaGen, et konsept basert på jordstoffenes betydning for et sunt mikrobiom.Dette er en dyp, klok og inspirerende samtale om natur, vitenskap og helse – og om hvordan veien til bedre helse faktisk starter i tarmen. Jan finner du her:Blogg: Jan Raa InstagramAnnette finner du her: NervusklinikkenInstagramReklame:10 % rabatt på rødlysterapiapparatet FlexBeam med koden 'helsetipspodden'10% rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'Vagus & Mindfulness Dagsretreat 25. oktober i OsloDigital workshop 19. november på Pulskuren.no* Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell

8/27/2024

Leger om livet

#162. Miljøgifter i hverdagen, tarmflora, morsmelk, fisk og praktiske råd. Med professor Merete Eggesbø.

Tusen takk til ukens sponsor CSOAPS.com. Ved å fylle inn rabattkode legeromlivet10 får du 10% på alt i nettbutikken, csoaps.com.Merete Åse Eggesbø er lege og professor ved NTNU. Hun er styremedlem i interessegruppen Miljøgifter og folkehelse og har et stort engasjement for å dele kunnskap om hvordan miljøgifter påvirker oss og hva vi kan gjøre for å redusere eksponeringen. Vi tar for oss hvorfor det er så viktig for både oss selv og barna våre å være bevisste på miljøgifter, hvordan disse stoffene påvirker kroppen, og hva gravide og ammende bør tenke på. Vi diskuterer også hvilke matvarer og produkter som inneholder flest miljøgifter, og hvordan vi kan gjøre små, enkle grep i hverdagen for å redusere eksponeringen. I tillegg får vi vite mer om miljøgifter i morsmelk, og hvordan de kan påvirke tarmfloraen vår.Her er noen av temaene vi dykker ned i:Hvorfor det er viktig å ha kunnskap om miljøgifter for helsen vår og for helsen til våre barna Hvordan miljøgifter påvirker ossHva gravide og ammende bør være ekstra oppmerksomme påMatvarer som inneholder flest miljøgifterProdukter med skadelige kjemikalier vi bruker i hverdagen Miljøgifter i morsmelkPraktiske råd for å unngå miljøgifter og redusere eksponeringArtikkelhttps://tidsskriftet.no/2023/06/kronikk/bor-vi-spise-mer-fisk-eller-mindreØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand.time stamps00:50 Hvordan ble Merete interessert i miljøgifter?03:35 Det skumle med miljøgifter04:36 Hvor omfattende er egentlig problemet med miljøgifter?05:55 Er nordmenn i verdenstoppen på miljøgifter06:42 Vi avgifter oss ved å amme07:10 Hvordan påvirker miljøgifter oss?09:20 Eksponeringskildene for miljøgifter (PFAS, flammehemmere)17:15 Miljøgifter og immunforsvaret vårt19:10 Produkter man kan bytte ut for å begrense eksponeringen20:50 Tarmflora og miljøgifter22:27 Påvirker miljøgifter tarmfloraen?22:53 Morsmelk og miljøgifter24:50 Obesogener i morsmelken25:25 Fisk som kilde til miljøgifter35:36 ftalater40:35 Meretes anbefalinger43:40 Aluminium og deodoranter45:40 Hvis du kunne si 3 ting til alle menneskene på jorda, hva hadde du sagt? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6/4/2025

Wolfgang Wee Uncut

BOVAER Spesial: Metanhemmere i Melk og Kjøtt | Kjersti Rinde Omsted

Wolfgang Wee Uncut #652: Kjersti Rinde Omsted er økologisk regenerativ matprodusent, veileder i mestringsmedisin og terapeut. ► BLI BLODFAN og få tidlig tilgang til de nyeste episodene!...

4/22/2024

Leger om livet

#149. Sprøytemidler, lytterspørsmål, barnemat, oljer og guilty pleasures. Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

Ernæringsbiolog Marit Kolby tar oss igjennom mange lytterspørsmål i ukens episode! Hvorfor er matens kvalitet så viktig? Gjør sprøytemidler noe med maten? Hvilken barnemat er best? Hvordan vegetabilske oljer bør man spise og er det noen man bør holde seg unna? Og har Marit noen guilty pleasures? Det og mange andre spørsmål blir besvart i dagens episode som tidligere kun har vært tilgjengelig for abonnenter. God lytt!Ønsker deg en kjempefin uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.