#54. Pusten, stress og nervesystemet. Med lege Asha Sundaran Blåsternes.

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker. Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle. og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen. Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt! Det som vi ser når disse symptomerne og plagene kommer til over en lengre tid, så er det ikke bra for kroppen og helsen. Og det hjernen av og til gjør i sånne tilfeller, er at det begynner å se at det er rømningsveier. Altså, når kroppen er stresset over en lenger periode, så begynner vi kanskje å se at det er rømningsveier. Og da mener jeg vaner som ikke er så bra for oss. Som for eksempel, da begynner vi å lyst til å spise mer sukker, hvis vi er veldig stresset over en lenger periode. Spise mer usynt. Vi har lyst til å ligge mer på sofaen. Vi er mer inaktive. Isolere oss mer, kanskje. Kanskje begynner å drikke mer alkohol eller bruke andre rusmidler. Kroppen ser etter rømningsveier. Og disse uvanene som vi får oss, det gjør jo at vår mentale og fysiske helse blir enda verre. Så man går i en sånn ond sirkel. Hvis man klarer å jobbe litt med hvordan man skal håndtere stress på en annen måte, på en bedre måte. Og her tenker jeg pusten kan hjelpe oss. så kan vi kanskje bli bevisst på denne sirkelen her. Ta riktige valg, ta bedre valg, som vil hjelpe oss med helsen vår, rett og slett. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette og jeg jobber som lege. I dag skal vi snakke om et tema som jeg har tatt opp flere ganger før. Men i dag har jeg ikke hvem som helst med meg. Jeg har en helt egen lunglege her sammen med meg i studiet for å snakke om pusten. Først som dere vet er jeg veldig opptatt av det. I dag er jeg så heldig å ha Ro Asha Sundaran Blåsternes med meg som gjest. Hjertelig velkommen. Tusen takk, Anette. Veldig, veldig kjekt å være her. Det er så stas at du kom hele veien fra Bergen. Jeg er en stor fan av deg og podcasten, så jeg tenkte at dette må jeg være med på. Så gøy! Det er så gøy. Men før vi skal gå inn på pusten, for det er jo du kjempegod på. Du er lungelege og jobber på Hukaland Universitetssykehus. Stemmer det. Men kan ikke du fortelle meg litt om deg selv? Hvordan ble du lungelege? Hvorfor ble du så interessert i akkurat det? Ja, godt spørsmål. Jeg har alltid syntes at hjerte og lungene er veldig spennende organer. Og jeg begynte som legespesialisering på lungedelingen på Høykland i 2013. Det var der jeg begynte min reise som lisslege. Og jeg synes at respirasjonsfysiologi er veldig spennende. Veldig komplisert, men veldig spennende. Og jeg trivdes veldig godt med den pasientgruppen. Og det er en veldig, veldig fin del jeg jobber på med. Altså er det veldig støttende og fine kolleger. Og det har jo veldig mye å si, synes jeg. Ja, det har alt å si. Det har alt å si. Men jeg er jo... Jeg er jo litt sånn som liker å prøve litt forskjellige ting før jeg bestemmer meg for noe. Så etter to år på lungedelingen så tenkte jeg at nå må jeg prøve litt forskjellige ting. Litt forskjellige avdelinger. Så da jobbet jeg et halvt år i Tansania i Afrika. Også et år på hjertedelingen har jeg nesten et år. Fortell mer om Tansania. Hva gjorde du der? Jeg jobbet som lege på et sykehus der i et halvt år. På et generelt medisinsk avdeling. Så det var veldig spennende. Veldig annerledes. Veldig lærerikt, kan jeg tenke meg. Absolutt, det var det. Dro du alene dit? Nei, det var en del andre leger fra Haukland som var med. Så vi var en gjeng. Så det var veldig fint å ha... Ja, støttespillere og andre leger som man kunne diskutere med og snakke med. Oi. Ja, ok. Og så kom du tilbake og så begynte du på hjerte? Ja, jeg så kom tilbake og så jobbet jeg litt til på lunge. Og så var det videre på hjerteavdelingen. Og så videre i mottaksklinikken der jeg var i to år cirka. Ja, og nå er du tilbake på lunge. Nå er jeg tilbake på lunge, så nå har jeg bestemt meg for at det er lunge jeg trives veldig godt med, det er lungepasienter jeg har lyst til å jobbe med, og det er lungefeltet jeg liker best. Det er jo et utrolig spennende felt, og et veldig komplekst felt som du sier, og det er jo ganske syke pasienter du har med å gjøre av og til. Ja, det er det. Det er en tung pasientgruppe med flere problemstillinger. Så det er jo krevende til tider å jobbe som lege på lungavdelingen, men... Jeg synes det er et veldig givende sted å jobbe. Givende pasientgruppe. Har du blitt mer og mer opptatt av hvordan vi puster i forbindelse med jobben din? Eller hva som har gjort at du har blitt så interessert i pusten? For jeg vet jo at du har jo hatt kurs i tema, og du driver jo med yoga, og der er det jo mye pusteøvelser. Hvordan ble den veien til at du ble så interessert i det feltet? Ja, også det er kanskje noe som har skjedd litt ved siden av jobben. At jeg er blitt mye interessert i yoga og pusten. Og det begynte vel med meditasjon for min del. Og jeg merket hva forskjellet gjorde med meg i mitt liv, med meg selv og med de rundt meg. Altså et forhold jeg fikk til livet generelt. Så derfor ble jeg mer og mer interessert i pusten og yoga, og tok en teacher training i medie-yoga for tre år siden, er det vel? For å fordype meg enda mer i pusten og hva det gjør med kroppen sin. Og siden det har det ene bare ført til det andre, og så, ja, jeg har tatt en til yoga-utdanning da, i tradisjonell yoga, der man går mye mer inn i filosofi, historie og Mye forskjellig. Så ja, det har bare blitt til at jeg har blitt kjempefasinert og interessert av pusten. Og sammenhengen den har med kroppen. Og så, vi puster jo for å leve. Og pusten er en livsviktig funksjon som vi alle gjør uten å tenke noe særlig over det. Vi puster jo ca. 20 000 pust i døgnet. Tenk det. Ja, sånn, tenk det. 20 000 pust i dagene. Og så er det jo sånn at hvordan vi føler oss, mentalt og fysisk og psykisk, påvirker pusten vår. Og hvordan vi puster påvirker hvordan vi føler oss, psykisk og fysisk. Og dette synes jeg er jo veldig interessant og utrolig spennende. Hvordan mental helse og det fysiske og emosjonell helse henger sammen, og hvordan pusten kanskje knytter alt sammen. Ja, og det er veldig fascinerende, fordi at pusten er jo noe som går helt automatisk men det er også noe du kan styre og det er jo ikke det ene, det er vel kanskje det eneste automatiske funksjonen vi har som vi kan ta over det er det Så det er, nei, jeg synes også det er et kjempespennende felt, og så har det jo kommet mye forskning på akkurat det du sier, hvordan, ja, det at fysisk og mental lidelse påvirker pusten, men at pusten også kan påvirke din fysiske og mentale helse da. Og det er veldig fascinerende, så vi er nødt til å gå mer dypere inn i dette feltet. Ja. Før vi går gjennom det, kan du fortelle meg hva skjer i kroppen når vi puster? Gå igjennom en pustesyklus med oss, rett og slett. Vi puster inn gjennom nesen. Luften går gjennom luftveiene våre, ned i luftrøret. Så deler det seg inn i bronkier, altså to gren i hver lunge. Og så deler disse grenene i enda flere grunner. bronkjoler. Og så helt i enden av alle de av luftrørene så kommer vi til sånne luftblærer, alveoler som de heter. Og her i lungene så har vi kanskje 300 millioner alveoler. 300 millioner alveoler? Ja. Så det er sånne små luftblære der man tar opp? Ja, det er der gassutvekslingen skjer. Det er der blodet tar opp oksygenet. Vi har jo mange små blokar rundt hver eneste luftblære. Og her tas opp oksygenet som vi puster inn, tas opp i blodet, og blodet går videre til hjertet. Og hjertet pumper jo oksygenet videre til hele kroppen. Til alle salene i hele kroppen. Og her skjer det en prosess der oksygenet brukes for å produsere energi. Og i denne prosessen så produseres det også et avfallsstoff som heter CO2, karbondioksid. Ja. Som da transporteres via venene og tilbake til hjertet som pumper dette opp til lungene. Og i lungene så er tar CO2 opp igjen i disse her luftblærene. Det er der gassutvekslingen skjer. Blodet tar opp oksygenet, og lungene tar inn igjen CO2-en. Og så puster vi CO2-en ut igjen. Kroppen er så fantastisk. Ja, den er det. Ja, veldig fint. Det var veldig visuelt. Så du puster inn O2, og det blir tatt inn i kroppen din, og så puster du ut CO2-et. Helt grovt. Ja, helt grovt. Det er jo akkurat det. Men det er jo sånn at man tenker jo, ok, CO2-avfallstoff, det må vi bli kvitt, vi må bare få det ut. Men man vil ikke ha for lite CO2 heller. Man vil ikke ha for mye oksygen. Nei. Det er en balanse der. Vi vil jo helst ha mer oksygen enn CO2. Men vi trenger begge deler. Oksygen trenger vi for å produsere energi, og CO2 trenger vi for å opprettholde en normal pH i blodet. Og det er CO2 som faktisk driver respirasjonen vår. Så hvis vi har for mye CO2, altså det er kroppens sensor, hvis det er for mye av det eller for lite av det, det er det som styrer hvordan vi puster. Ja, ikke sant? Så CO2 er jo helt essensiell i vår pustemekanisme. Ja, den er det. Og så for eksempel, hvis vi skal ta en eksempel, når vi ser noen pasienter med angstanfall, ja, Da ser vi at de puster veldig raskt og veldig overfladisk. Hyperventilerer. Og da er det jo sånn at de får inn nok oksygen, men de får ut veldig, veldig mye CO2. Altså de puster ut mye CO2. Ja, det blir for mye CO2. Som pustes ut. Og da ser vi at de får veldig ubehagelige symptomer i form av at det blir nummen i fingrene, svimmel, hjertebank kan til og med besvime. Ja. Og det er jo veldig lett å tenke at når man har det panikkanfallet, jeg har jo hatt pasienter inne på kontoret og vært med de under et panikkanfall. Og de symptomerne der Når man ikke vet hvorfor de kommer, så blir man jo livredd. Ja, det skjønte jeg ikke. For kroppen mister kontroll. Og du får masse symptomer som gjør at du bekrefter det er panikanfall, at du holder på å dø, eller at det er noe kjempefarlig som skjer. Så hva anbefaler du de som får panikanfall? Det er jo ofte rolig å puste, og så å puste med magen. det ser vi hjelper veldig mange, altså det å bare holde de i hånd og mynne de på at dette er ikke farlig prøve å puste roligere for det er jo det som skal til, roligere pust dypere pust for å holde igjen litt CO2 og For å roe ned kroppen. Ikke puste for fort, rett og slett. Og det er veldig greit og nyttig å vite, fordi de pasientene som sliter med panikanfall, blant annet, det er jo helt invalidiserende for deres liv, fordi mange av dem vet ikke når neste panikanfall skal komme. En mor tør ikke å hente barn i barnehagen for å redde for at hun skal få et panikkanfall. Det er kjempevanskelig. Men når man lærer om hvordan pusten fungerer, og at man kan ta kontroll på pusten sin, og at man må prøve å holde igjen litt, så det ikke blir skilt ut for mye CO2, at man ikke får for mye O2 inn, så gir man også et verdig for å ta tilbake kontrollen. Og det har jeg sett med mine pasienter for en enorm endring som kan skje bare ved å få en sånn teknikk. Ja, det er helt fantastisk å se. Ja, det er det. Og så... Det lærer seg at man puster sakter ut enn man puster inn. Prøv å telle på det. Hvis man puster inn på fem, så puster du ut på syv da. Jeg har ikke noe å si i tall egentlig. Men det gjør at du får roligere pust med en gang. Ja, det stemmer det. Lenger utpust enn innpust. Det gjør at kroppen... Det trigger hvilesystemet vårt. Parasympatikus, når den... utpusten er lengre enn innpusten. Ja, fortell om det. Du kan fortelle det. Du går på det. Ok, så Da er det sånn at vi har jo det parasympatiske nervesystemet, som er det systemet i kroppen som roer, hviler og fordøyer. Og så har vi den motsatte, som er sympaticus, altså det sympatiske nervesystemet. Når vi stresser, så er det den som aktiveres. Og den er jo kjent som fight and flight, og så er kjempe, eller flykte, er det vel? Ja. Og den trenger vi i kroppen, men vi trenger en balanse mellom disse nervesystemene, for at vi skal ha det godt i kroppen vår. Sånn overaktivasjon av den ene eller den andre, det er ikke så bra. Ja. Ja, nettopp. Så man ønsker å ha et mer aktivt parasympatisk nervesystem enn å hele tiden være i fight or flight, altså kjempe- og flyktesystemet da. Ja, absolutt. Modusen. Spesielt i dagens samfunn tror jeg der vi er, kanskje de fleste av oss er veldig påkoblet den fight and flight systemet vårt. Ja. Ubevisst. Ja. Ja. Det er så mye stimuli rundt oss, både eksterne og indre stimuli som vi kanskje ikke er klare over, som påvirker kroppen vår hele tiden. Hvis man bare tenker på den første timen når man våkner, så er det mange av oss som kanskje tar telefonen, og så åpner vi VG-appen, og så... Dagbladet, og så kanskje litt sosiale medier. Og der allerede får vi masse trigger, ting som på en måte, masse stimuli. Og så begynner vi å få alle disse stimuli uten at vi er klare over at det er det vi gjør. Mye som er vanskelig, mye som er tøft, mye urettferdigheter som skjer i verden. Og så etter vi har liksom lest litt VG, litt Dagbladet, kanskje litt sosiale medier, så skal vi forte oss opp, og så har vi kanskje unger vi skal gjøre klare til barnehagen, så vi kjenner på et tidspress. Så skal man forte seg gjennom frokost og gjøre ungene klare til alt dette. Og så må du kanskje kjøre en halvtime for å levere unger og komme dem på jobb. Og så er det trafikk, så kjenner du deg stresset. Alt dette skjer jo før man har kommet seg på jobb. Alle disse ytre og indre trigger som aktiverer vår stressrespons. Og det er ganske utrolig å tenke på, og dette er bare liksom før klokken er åtte. Ja, det er jo litt skremmende, men jeg tror utrolig mange kjenner seg igjen i det. At det er sånn de starter dagen våres. Det er utrolig mye man kan gjøre for å endre det der. Selv om det er stress i dagens samfunn, for mange av oss må være på jobb til klokka åtte eller halv ni. Man har ikke så mye slingringsmann, særlig de som jobber i helsevesenet. Men det å ta tilbake litt kontroll, det har gjort så mye for mitt eget liv. Jeg kan nesten ikke få sagt det. Fra å bare handle på autopilot fra du starter morgenen, kaste deg opp når alarmen går, og være i det sympatiske nervesystemet, være i det moduset. Det setter jo tonen for hele dagen din. Eller det kan hvertfall det. Men for meg så har jo det å ta inn pusten fra morgenen av vært... så viktig for at jeg skal få en god start på dagen så fint å høre det jeg gjør er at når jeg står opp om morgenen så har jeg begynt å sette meg på sengekanten og det er bare 5-10 sekunder altså av og til når det er dårlig tid jeg bare setter meg der og kjenner på hvordan det er i kroppen min og hvordan pusten min jeg bare kjenner etter at jeg blir sentrert der jeg er da Og da, fra det ståstedet, så er det mye lettere å ta bevisste valg. Så da åpner jeg ikke VG-appen, som jeg tidligere gjorde. For da er jeg i en bevisst modus, ikke sant? Og jeg prøver å ta valg, og det er ingenting som er perfekt, og det flyter ut på morgenen, og det er barn som vi har dårlig tid for å få kledd på. Det er helt greit, for det er en del av hverdagen. Man kan ikke få bort stresset. Og man skal ikke leve et perfekt liv der alt er bare akkurat sånn det skal være, og alt flyter i en sånn balansert modus. Men det å kunne i hvert fall ta tilbake litt med å si, ok, jeg kan i hvert fall bestemme over min egen pust. Det er skikkelig, det er veldig fint. Altså, man Det du gjør, det er jo utrolig, det er jo lite som skal til. Det du sier, av og til er det bare fem til ti sekunder. Men det er av og til bare det som skal til for å bare sentrere deg og kjenne litt etter, kjenne etter hvordan pusten er akkurat her og nå. Og det tar man med seg. Og det er veldig fint fordi man håndterer stress på en annen måte. Hvis man blir litt mer bevisst på sin egen pust, Det er ikke det at man ikke skal ha stress i livet, for det er vanskelig å unngå av og til. Men hvis man klarer å håndtere det på en bedre måte, så har det så mye å si for helsen. Vi må nesten gå inn på det også. Hvordan kan det å puste annerledes påvirke helsa vårt? Nå når vi snakker litt om dette med sympatiske og parasympatiske nervesystemer, så vi har jo veldig mye ting som kan stresse oss både psykisk og fysisk i livet. Psykisk, det kan jo være alt for forventninger til alt vi har lyst til å få til livet. å prestere på jobb, hjemme, krevende oppgaver, tidspress og alt dette som skjer rundt oss. Og fysisk stress, det kan jo være alt fra lite søvn til noe hormonelt eller skade eller en fysisk sykdom. Og stress i seg selv. Hvis vi går rundt og er stresset, hvis vi har påkoblet vår sympatiske nervesystem over lengre tid, langverdig stress er ikke bra for oss. Det er ikke bra for helsen vår. Over en lengre periode kan det være helseskadelig. Hvis man er påkoblet på sympatiske nervesystemer, på grunn av langverdig stress, det kan jo gi flere plager og symptomer, som for eksempel fysiske symptomer av langverdig stress. Det kan jo være hjertebank, høyt blodtrykk, fordøyelsesvansker, utslett, man mister håret sitt, lav energi, gjentatt infeksjoner, flere ting. Og psykisk og mentalt så kan jo det påvirke langveis kan det påvirke igjen på forskjellige måter med angst og uro humørsvingninger at man begynner å isolere seg depresjon, altså det er veldig mye forskjellige symptomer på det. Man skulle fokusere på jobb eller hjemme og Det som vi ser på en måte når disse symptomerne og plagene kommer til over en lengre tid, så er det ikke bra for kroppen og helsen. Og det hjernen av og til gjør i sånne tilfeller, er at det begynner å se at det er rømningsveier. Altså når kroppen er stresset over en lengre periode, så begynner vi kanskje å se etter rømningsveier. Og da mener jeg vaner som ikke er så bra for oss. Som for eksempel, da begynner vi å ha lyst til å spise mer sukker, hvis vi er veldig stresset over en lengre periode. Spise mer usynt. Vi har lyst til å ligge mer på sofaen, være mer inaktive. Isolere oss mer, kanskje. Kanskje begynne å drikke mer alkohol, eller bruke andre rusmidler, og sånn. Kroppen ser etter rømningsveier. Og disse uvane som vi får oss, det gjør jo at vår mentale og fysiske helse blir enda verre. Så man går i en sånn ond sirkel. Så hvis man klarer å jobbe litt med hvordan man skal håndtere stress på en annen måte, på en bedre måte, og her tenker jeg pusten kan hjelpe oss, så kan vi kanskje bli bevisst på denne sirkelen her. Ja. Ta riktige valg, ta bedre valg som vil hjelpe oss med helsen vår, rett og slett. Det var så sterkt det du sa nå, Asje. Det var utrolig klokt. Det er veldig fint å bli det bevisst. Og selv om man blir det bevisst, så må man øve seg igjen og igjen og bli bevisst igjen. Jeg går jo en evig skole, føler jeg på det. Og må ta tilbake hver tøyen. Og den der syklusen du fortalte om, det berørte meg, for jeg ser at Vi alle mennesker her på jorda, vi ønsker å ha det bra og ønsker å være en god utgave av oss selv. Men i en sånn stresssyklus som det er så vanlig å gå i, så klarer vi ikke å gjøre det vi ønsker å gjøre. Gjør kanskje ting som man ikke skulle ha gjort eller ønsker å gjøre. For man er ikke bevisst på syklusen og man er ikke bevisst på at hvordan man har det inni seg, rett og slett. Det er akkurat det. Det å kjenne etter hvordan man har det, det er en liten øvelse som jeg tror man naturlig fikk før i tida. Vi er jo jegere og sankere, men man gikk ut og sanket og jagte og var i naturen og fikk kjenne på hvordan kroppen var og hvordan sinnet var på en helt annen måte enn vi får nå, fordi nå blir vi hele tiden distrahert av uten forstående faktorer som gjør at du rekker ikke å sjekke innom deg selv. Nei, det er akkurat det. Man står bare ikke opp på samme måte og bare kjenner retter eller reflekterer eller tenker seg om det. Ja, og da tenker jeg du ser jo dette i din jobb og du har jo spesialisert deg på egen hånd innenfor akkurat dette med pusten og yoga og det er jo utrolig mye god forskning som som viser hvor effektivt pusten kan være på hvordan vi har det. Hva tenker du man skal begynne med da, hvis man ønsker å endre på pustemønstret sitt? Jeg tenker at hvis man har lyst til å bli litt mer bevisst på pusten, så er det bare å begynne med et par minutter hver dag, sjekke inn, Sjekke inn hvordan jeg puster akkurat nå. Puster jeg med høye skuldre? Puster jeg helt øverst i brystet? Puster jeg med magen? Er pusten min hakket? Er den rolig og dyp? Bare kjenn litt etter hvordan selve pusten din er. Det kan si deg veldig mye om hvordan du faktisk har det. Og så er det veldig mange forskjellige pustøvelser man kan gjøre, eller meditasjoner hvis man har lyst til å begynne med noe sånt, for å hjelpe å bare kjenne etter pusten, og ta noen dype pust. Og hvordan øvelser er det du ... Har du noen konkrete råd til hvor man bør starte? Jeg tenker det å bare sette seg ned i Legge en hånd på brystet og en hånd på magen. Senke skuldrene. Lukke øynene. Bare kjenne etter. Kjenne hvordan kroppen beveger seg med pusten din. Kjenne når du puster inn at du kjenner at magen fyller seg med luft. Og at brystet ditt fyller seg med luft. Når du puster ut kjenner du at brystet tømmer seg for luft, og magen din tømmer seg for luft. Når du har en hånd på magen og brystet, så er det en veldig fin måte å bli kjent med kroppen din på, og pusten, hvordan den beveger seg med kroppen din. Det tenker jeg er en fin måte å begynne på. Å, det var så fint! Jeg blir så rolig i det, sånn. Ja, bare det. Bare det, og bare ta seg tid til å gjøre det. Det er jo mye snakk om... Også dette med nesepusting for tida. Det er kanskje ikke nok forskning på det enda. Jeg vet ikke, hva sier forskningen på nesepusting? Ja, også nesepusting er bedre enn munnpusting. Ja? Ja. Og det gjøres jo veldig mye studier nå for tiden på dette. Du har kanskje lest boken Breathe? Ja, den ombefaler jeg til alle. Ja, det gjør jeg også. Den er helt fantastisk. Han heter James, hva heter han? James Nestor. James Nestor, ja. Ja. Sånn at han i den boken så gjør de en del studier på nesepust versus munnpust. Men altså, nesen vår er jo helt fantastisk. Sånn at den vi puster inn, så filtrerer den, sånn at man ikke får alt mulig støv og bakterier og uønskete partikler inn i luftveien. I tillegg til at den varmer og fukter den luften vi puster inn. Og så er det nitrogenoksid som produseres i øvre luftveiene våre. Så når vi puster inn gjennom nesten, så slippes det ut, og så får vi det med oss inn i lungene. Og denne her, altså NO-nitrogenoksid, er jo med på å dilettere blodårene våre, så det gjør at vi får mer oksygenopptak, og forbedrer sirkulasjonen vår i kroppen. Og Og så er det masse fordeler med nesepuss også. De har jo vist at munnpuss gjør at man får mer tannproblemer. Oi. At det endrer anatomien rett og slett over en lengre periode. Ja. Som kan gi økt risiko for søvnøpne, altså snorking og søvnøpne og forskjellige plager. Og det igjen kan gi høyt blodtrykk og forskjellige andre plager. Ja, ja, ja. Det ene tar det andre. Ja, ja. Det ene tar det andre. Ja. Og munntørhet, altså hvis du er en som våkner om natten eller på morgenen og kjenner at du er veldig tørr i munnen, så er det kanskje fordi du puster videre. Puster med munnen. Ja, og hva kan man gjøre for å bli mer bevisst på det, for å puste mer med nesen da? For det er jo det vi er laget til, vi skal jo puste med nesen. Det er jo en grunn til at vi har den nå nesten, og Det du sier om at det filtrerer luften, det har så mange gode fordeler. Men hvordan blir man mer bevisst? Bare det å tenke litt mer over det. Bruke nesepust mer jevnt gjennom dagen. Det finnes jo sånne teiper man kan kjøpe hvis man ønsker å prøve å bli enda mer bevisst på nesepust. Ja, det har jeg hørt om. Du teiper jo ikke hele munnen, du teiper jo bare bittelitt på siden, bare for å minne på om natta at du ikke skal åpne munnen. Ja, hjelpe til. Men jeg har flere jeg kjenner som har hatt problemer med nesepust, og det er litt fordi de har vært så tøtte i nesen. Men så har du prøvd å bruke litt av den der teipen, og først i natten så klarte de bare litt, altså fem minutter eller ti minutter. For det er jo litt ubehagelig, for det er jo så tett i nesen. Men så neste dag og dagen nede, da klarte de litt lenger og lenger. Og til slutt så klarte de å puste helt fint gjennom nesen. For det åpnet seg opp igjen. Ja, rett og slett. Ja, sant, for nesepust fører til mer nesepust. Og hvis du puster bare med munnen, så fører det til mer munnpust. Og så er det en sånn sirkel man går i. Ja. Og vi er laget for å puste med nesen. Og jeg har blitt mye mye bevisst der etter at jeg leste den boka. Og Nå har jeg prøvd å begynne å bruke nesen min når jeg har trenet, til og med. Ja. Så på intervalløkte, det går jo ikke hele veien, men jeg løper en bakke. Jeg har en sånn bakke jeg alltid løper når jeg skal trene. Ja. Og Der er det sånn at jeg klarer å puste med nesen kanskje de fire første av de åtte gangene. Der jeg trener meg opp, i starten klarte jeg kanskje bare tre meter, for man er så vant til å bruke munnen og få inn alt oksygen når man trener. Men det er utrolig hvor man kan trene opp til å få nok oksygen gjennom nesen, og det er det er jo veldig bra for oss å slippe å få inn alle partiklene fra eksosen og alt som kommer inn rett inn i lunga. At det hele blir filtrert gjennom nesen før det går ned. Og jeg synes dette er så spennende og jeg synes det er så artig at det kommer mer og mer forskning på det. For det har jo vært for lite forskning. Men nå kommer det studier etter studier som viser at det er bra for oss. Og Jeg er jo litt mer bevisst når jeg ser på andre også. Det er jo noen som du ser, de bare puster med munnen. Og for det så lyst til å bare si, du må lukke munnen, du må du puster med munnen. Ja, det er sant. Altså, jeg treffer også på veldig mange pasienter som puster med munnen, og så sliter de med dette med munntørhet og hodpine og forskjellige plager, sant? Men ja, det er en vane, eller en uvane. Ja, ja. Som vi må gå bevisst inn for å endre, da. Men... Det er veldig fascinerende det her med at det er så mange som forteller at de blir så mye bedre fra mye rart når de begynner å tape munnen på natta. Ja, altså de har jo vist, altså det med, altså i den boken Breathe, sånn, så er jo han en som har, han går jo, altså nå skal jeg ikke fortelle så mye om den boken, sånn at de som ikke har lest den skal få lov å lese den. Men det som er greien, altså alle disse her negative, altså helseplagene man kan få på grunn av munnpust. Man ser jo at bare ved å begynne å puste med nesen, altså det er ikke for sent, så kan man motvirke alle de plagene. Det viste at høyt blodtrykk, søvnproblemer kan man få, munntørhet, problemer med tærne, hodepine, Ja, det er vanvittig. Listen er lang, ja. Ja, listen er lang. Så du råder folk til å prøve å begynne å puste med nesen? Ja, det gjør jeg. Å, så bra. Da har jeg fått en lunglege til å gi den anbefalingen, og jeg vet at du har satt deg skikkelig inn i dette. Men hva er det? I yoga så driver de jo mye med nespusting også, for da er det sånn at du skal puste inn med nesen, Nesen er ut med munnen. Og dette er jo en pustøvelse som har vært i tusenvis av år, så det er jo tydeligvis noe man har sett for lenge siden at det var bra for oss. Ja, det er mye nesepesting i yoga. Og der er det jo også mye fokus på... Altså, nesen vår har jo sykluser. Sånn at det ene nesebordet er jo ofte mer åpent enn den andre. Og dette er sånn som endrer seg gjennom dagen. Ja. Og så er det påvirket av, dette blir også påvirket av stress og søvn og hormoner og mye forskjellig. Og det som vi vet er at å puste gjennom venstre nesebord, det kan hjelpe å aktivere parasympatikus. Og så nesen er... koblet til vår nervesystem. Og ved å puste gjennom høyre nesebord, så kan det aktivere sympaticus. Så i yogaen har vi mye fokus på pustøvelser der vi puster gjennom forskjellige nesebord. Hvordan holder man for det ene da? Ja, man bruker fingrene så holder man ene siden. Og noen pustøvelser er det bare gjennom ene nesebord, noen er det gjennom den andre, så noen er det begge deler for å Få mer balanse i kroppen. Så det er spennende. Ja, det er kjempefasinerende. Hvor lenge har du drevet med yoga? Jeg har drevet på med det i noen år nå. Jeg vil si at de siste 3-4 årene har det blitt en daglig praksis for meg. Når jeg merket hva forskjellene gjorde for meg, så ble jeg bare... Veldig interessert i det, og begynte å ta disse her teacher-trainingene og fordype meg masse i det. Så nå finner du meg på matten i stedet for Netflixen som jeg gjorde før. Før satt jeg meg på sofaen og så på Netflix, men nå sitter jeg på matten. Hva sier mannen din til det? Ja, nei, han synes jo det er helt fantastisk å se, altså Hvor yogaen har hjulpet meg Som et verktøy i mitt liv Men han ser en stor forandring Og synes det er fantastisk Blir han med deg på matta? Nei Så han ser på Netflix og du står og smøter på yogamata di. Jeg vet ikke hva han driver på med musikk, så han sitter med headphonesene sine og lager musikk. Åh, det ser til å se ut som en hyggelig familie det der. Ja, nei, man må jo finne det som gjør seg selv godt, og du har jo funnet noe som virkelig fungerer for deg. Og jeg tror at de aller, aller fleste... vil merke stor forskjell hvis man begynner å bare ha litt bevissthet rundt sin egen pust. Bare tenk over hvordan puster jeg akkurat nå? Sånn som jeg, jeg i dag hadde en kjempe hektisk dag. Jeg hadde gått fra møte til møte til møte, og Har visst at det er egentlig litt for lite tid mellom hvert møte til å rekke det. Så jeg har nesten måttet spurte en halv jogga til hvert sted. Som regel bruker jeg ikke å sette meg selv i sånne situasjoner. Men sånn som deg, du er bare her en dag. Jeg måtte få dette til. Jeg har så lyst til å spre den kunnskapen din. Og da vet jeg at det blir en hektisk dag. Men gjennom hele dagen i dag så har jeg hatt fokus på pusten. Så når jeg har omkommet et sted, står jeg utenfor døra og bare puster litt før jeg skal inn i møte. Eller før jeg skal møte personene. Og det er gjør meg i hvert fall bevisst om det gjør at jeg blir roligere ja, absolutt jeg blir roligere men bare det at jeg er bevisst gjennom dagen det gjør så mye med meg og før så ville jeg vært helt annerledes hvis jeg hadde hatt sånn helt hektisk dag så hadde jeg vært ganske høyt i puls når jeg endelig møtte deg for eksempel jeg hadde vært veldig stresset inni meg hadde mye uro men jeg klarer å lande mye fortere Etter at jeg har blitt mer bevisst på pusten min. Så fint det hører. Ja, det er veldig deilig. Og jeg har så lyst til å gi dette verktøyet til andre. Og jeg skulle ønske at vi lærte det allerede på barneskolen. Tenk hva en halvtime i uka i et halvt år kunne gjort for folk. Ja, jeg er helt enig. Det hadde vært så fint å lære det litt tidligere i livet. Ja, og Det å gi barna våre noe så effektivt som pusten, det er nesten ingenting man kan gi som er så effektivt som pusteteknikker. Når jeg kommer inn på pusteteknikker, har du noen spesifikke pusteteknikker før du skal rekke flyet i dag? Jeg er veldig glad i denne 4-6-pusten. Det er flere alternativer til denne. Det er noen som liker 4-7-8, men jeg synes 4-6 er en veldig enkel og fin pustøvelse. Der er det slik at man puster inn og teller til 4, og puster ut og teller til 6. Sånn at utpusten er lengre enn innpusten. Så bare gjør man et par runder med dette. Kjenne hva det gjør med deg. Det er ikke sånn at man må telle, men bare kjenne at den, så lenge utpusten er litt lengre enn innpusten, så kommer du til å kjenne ganske raskt at du får en ro og en behagelig følelse i kroppen. En tilstedeværelse. Så det er en enkel levelse, tenker jeg, at Veldig enkel. Den skal jeg legge ut på Instagram etter vi har snakket. Ja, og så har jeg en til. Og dette er en sånn å puste gjennom venstre nesebord. Denne her gjør jeg ofte på kveldene eller før jeg skal legge meg. Du kan også gjøre den i sengen. Og så at du kan legge deg på høyre side. Og så lukker du høyre nesebord. Og så puster du rolig gjennom venstre nesebord. Inn og ut gjennom venstre siden. Og fortsetter så lenge du trenger. Men denne kommer til å hjelpe deg å sovne. Ja, oi, så spennende! Denne har jeg guidet min mann gjennom flere ganger nå han ikke har klart å sove. Og den funker hver gang. Så den kan være fin å ta med seg. Det er en veldig fin måte å rose ned før man skal sove. Jeg er heldig og oppbevist om at jeg gir bedre søvn. Så det var veldig gode øvelser. 4-6 pusten, og puste gjennom venstre nesebord. Og da teller du ikke, da bare puster du vanlig. Ja, da bare puster du vanlig. Bare fokusere på pusten, og puste rolig inn og ut gjennom nesen. Så bra! Åh, nei, dette er jeg så glad for å kunne dele, og jeg er så glad for at du har blitt så interessert i tema og deler den kunnskapen videre. Fordi du hjelper så mange på din vei nå i år, Sja. Takk for det, Nette. Jeg tenker det er et sånn fint verktøy som vi alle kan ta i bruk. Og det kan liksom bare det som du sier, at et par pust gjør at du føler deg mer til stede. Og den tilstedeværelsen, det tror jeg mange av oss prøver å finne. For livet skjer så fort, og det er så mye ting som skjer hele døgnet. Og vi blir stresset av mye. Og jeg tenker, det å ha litt fotveste, og det å føle seg sentrert, tilstede og bevisst i alt som skjer her og nå. Det har så positiv effekt på seg selv, Ungene dine merker jo selvfølgelig at du er mer til stede med pasientene våre. Når man er til stede i sin kropp og sin, så er det lettere å ta bevisste valg om hva man ønsker, eller det er lettere å ta hensyn til hva kroppen trenger. Hvis man er stresset over en lengre periode, så hvis man bruker pusten for å bare kjenne litt etter hvordan man har det, så er det mye lettere å skjønne etter hva man trenger til hensyn til. Er det søvn? Er det å treffe en veninne? Er det å ha litt færre oppgaver jeg trenger å gjøre? Man får ikke tid til å skjønne etter sånne ting hvis man ikke tar seg en pustepause. Eller en pause, rett og slett. Jeg tenker at pusten er en veldig fin verktøy For å være mer til stede i seg selv, i livet sitt. Jeg likte at du sa det, at da blir det lettere å finne ut av hva du trenger. Det er så sant. Så enkelt, men så vanskelig. Ja, det er en øvelse. Neimen, dette var kjempebra. Verkelig veldig lærerikt. Har du noe mer du har lyst til å lære oss før du skal rekke flyet? Ja, altså jeg tenker ikke være redd for å prøve meditasjon eller pustøvelser. Jeg tror det er mange som ikke helt vet hvor de skal begynne eller hvordan man skal begynne. Men bare satt, altså det kan være i sengen din eller bare at du setter deg ned på gulvet eller sitter på en stol. Og prøv bare å fokusere på pusten, og gjør noen enkle pustøvelser. Og hvis du synes dette er vanskelig, for det kan jo være ubehagelig og rart for veldig mange, og plutselig bare tanken av å meditere eller pustøvelser og sånt. Men man kan bruke en app. Det er veldig mange bra apper som kan hjelpe med å guide litt, og det tror jeg mange synes er fint. Jeg har hørt om Headspace, den tror jeg en del bruker. Ja. Bare begynn med et par minutter og prøv noen dager på rad slik at kroppen får tid til å kjenne effekten av hva det gjør med deg. Hvis du liker det, så er det bare å gjøre det mer og mer daglig. Men Det trenger ikke være en halvtime, bare prøv noen minutter hver dag. Enten på morgenen eller på kvelden, når som helst. Og så se hva det gjør med deg, og se hva det gjør med din kropp og sin tilstedeværelse i livet. Det var veldig fint. Dette har vært en så god prat, og jeg føler at dette er en så viktig prat. For det høres banalt ut at pusten skal kunne hjelpe deg å få det bedre i livet ditt. Men det gjør det. Ja, det gjør virkelig det. Og Jeg er veldig glad for at jeg får lov å få del av din gode kunnskap, Asja. Tusen takk for at du tok deg tid til å være med og komme helt fra Bergen. Jeg er veldig takknemlig for det. Takk for at du ville ha meg her, Anette. Det er utrolig kjekt å være med. Hvis littere av mine har lyst å følge deg eller lære deg, hvor kan de få tak i deg? Jeg er på Instagram. Du kan finne meg under Asja Yoga Journal. Asha Yoga Journal og jeg tagger deg på når jeg legger det ut tusen takk for at du ble med ja, like så, bare hyggelig dette var veldig kjekt å være med og spre kunnskap og jeg brenner for dette med pusten Så jeg er veldig kjekt å kunne være med på dette. Ja, og hvis dere har noen spørsmål, så er det bare å skrive under på Instagram eller Facebook. Og hvis du tenker at noen har mye stress i livet sitt, ta del av denne episoden. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag, og jeg håper at du puster med magen gjennom dagen. Ha det godt!