#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker. Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle. og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen. Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt! Hjertelig velkommen til vår podcast Leger om livet. Jeg heter Anette. Og jeg heter Ida. Og vi er begge leger, og så er vi også vikersøstre. Ja, for min bror er jo din samboer, Anette. Det stemmer. Og vi har laget denne podcasten fordi vi er opptatt av hva vi kan gjøre for å få et så friskt og godt liv som mulig ut ifra våre egne forutsetninger. For vi er jo alle ulike og på forskjellige steder i livet, men... Det er ikke så mye som skal telle for å få det bedre dermed, nå ja. Nei, det er helt riktig, og det er jo sånn at kroppen er et økesystem der alt henger sammen og påvirker hverandre, og vi er jo utrolig opptatt av å se på disse sammenhengene her da. Og vi tenker at kunnskap om egen kropp, det gjør det enklere å ta valg som er riktig for en selv. Ja, og denne kunnskapen er vi jo opptatt av er forskningsbasert. Fordi det er så mye informasjon der ute som i hvert fall gjorde oss forvirra. Og det gjorde jo at vi begynte å sette oss virkelig inn i hva er det som hjelper. Og vi har brukt utallige timer på å finne ut hva er det som faktisk fungerer. Og vi ønsker å gjøre denne informasjonen lett tilgjengelig for alle. Men før vi skal snakke om dagens tema... Så jeg er jo veldig interessert i, hvordan gikk forrige ukes utfordring? Du skal jo ha på deg de sånne veldig fine røde brillene som blokkerer det blå ledelyset på kvelden. Ja, det gikk veldig fint. Jeg fikk Utrolig god effekt faktisk. Jeg følte meg trøtt allerede klokken ti. Og det er uvanlig for meg. Så det her hadde absolutt effekt. Så du gikk og la deg tidligere? Jeg tror jeg gikk og la meg... Jeg vil jo aldri gå og legge meg da når jeg er vedmenneske, men jeg gikk og la meg før. Herregud, så bra! Jeg vet ikke hva, jeg må si det. Jeg synes du var veldig sporty. Jeg har flyrt meg ihjel hver gang du har lagt ut et bilde på Instagram. Ja. Jeg tenkte sånn, ja, nå er det bare å kjøre på, altså. Ja, så kanskje du også blir en av oss andre som bruker det hver kveld? Ja, ja, du skal ikke se bort fra det. Det var hyggelig å høre. Men ja, så bra. Ok, men nå skal vi gå inn på dagens tema. Ja. I dag skal vi snakke om noe som er veldig relevant for hvordan man har det. Det er noe WHO har omtalt som en verdensepidemi. En av tre opplevde det daglig. I dag skal vi snakke om stress. Stress er jo ... Vi vet jo alle hva det er. Vi opplever det jo, for det meste er nesten daglig. Ja, ja. Men det er jo ... Men det er mye spennende med stress, fordi at vi kan håndtere det på en god måte, sånn at det ikke påvirker oss på en negativ måte. Og derfor tenkte jeg i dag så skal vi gå inn på hvordan påvirker stress immunforsvaret våres? Kan stress faktisk krympe hjernen din? Og finnes det virkelig teknikker? som gjør at du kan redusere stresshormonene dine i løpet av bare noen få minutter. Det skal vi gå inn på i dag. Jeg kan jo starte med å kort forklare hva stress er. En stressor kan jo enten komme utenfra, som for eksempel en jobbfrist, eller så kan det komme innenfra, som en følelse av at du kontinuerlig føler at du ikke strekker til og bekymrer deg veldig for dette. Når man opplever en stressor, så utløser man stresshormoner som gir kroppslige endringer, og dette skal vi komme litt mer inn på senere. Men denne responsen kalles da for fight or flight, eller kjemp eller flykt på norsk. Det har da utviklet seg som en overlevelsesmekanisme, slik at vi mennesker og andre pattedyr kan reagere raskt på en livstruende situasjon. Dette har vært viktig for vår overlevelse som menneskeart, for da kunne vi raskt enten løpe av gårde i sikkerhet, eller kjempe imot faren. Men kroppen vår kan overreagere på situasjoner i dag, som for eksempel å sitte i trafikken eller et familieproblem. Så oppfatter kroppen vår dette som en livstruende situasjon. Men det er det jo ikke. Ja, nettopp. For vi har jo ikke disse antikrene lenger. Men vi har jo dette kontinuerlige presset. Vi skal prestere best på jobb, vi skal være best mor og far, vi skal få til alle våre hobbyer samtidig. Og det er jo det som gir dette kroniske stresset. For stress i seg selv kan jo være veldig nyttig hvis vi trenger det. Ja, absolutt. Kjører du bil, og det kommer en bil i samme felt mot deg, så er det jo veldig flott å ha denne raske reaksjonen her, hvor du bare snur om rattet og hiver deg over i motsatt felt for å unngå denne motgående bilen. Så det er jo fortsatt veldig viktig for oss å ha denne reaksjonen. Men som du sier, når det blir kronisk og ikke går over, så er det jo ikke bra for oss mennesker. Ja, for det blir så mye stress at kroppen klarer ikke å skille på det som er det viktige stresset og det som er bare at du glemte å kjøpe lime til tacoen på fredag. Man reagerer hormonelt og kroppslig likt. Ja, og dette er jo fordi at Det samfunnet vi lever i i dag har jo utviklet seg mye raskere enn det menneskekroppen har klart å utvikle seg. Ja, ikke sant? Genene våre er fremdeles på savannen. Vi klarer ikke å utvikle oss like fort som det samfunnet rundt oss utvikler seg. Nei, det er det. Men det er heldigvis masse man kan gjøre for å kunne håndtere dette daglige stresset som er nå. Ja. Kanskje vi skal gå inn på hva som egentlig skjer. Det er greit å ha kunnskap om hva som skjer med kroppen din når man kommer inn i en stressende situasjon, enten det er akutt eller kronisk. Og stressresponsen den begynner jo i hjernen. For eksempel som du sa, hvis du kjører imot en møtende bil eller en annen fare, så send øynene eller ørene eller begge delene informasjon til amygdala som er en del i hjernen din. Og det er den delen som styrer dette med overlevelsesinstinkten blant annet. Og Amygdala den tolker bildene og lyden, og så med en gang den oppfatter fare, så sender den beskjed til hypotalamus. Og hypotalamus og Amygdala sammen så kan vi jo se på det visuelt som at det var flygelederne i et flytårn. De ser overvåket situasjon, og hvis det er noe som skjer, så reagerer de veldig raskt. Og når da hypotalamus får beskjed, nå er det noe farlig, så sender den beskjedet ned til kroppen. Akkurat som flygelederne ville gjort ned til flyene, så sender den beskjedet som et kontrollsenter ned til kroppen om at nå må du reagere. Så du dreier rattet så fort som mulig over til andre baner, så du ikke møter denne bilen. Men dette skjer så fort at du reagerer, altså du... tankene dine er ikke med på det, det bare skjer. Så folk som har vært borte i sånne situasjoner, de sier, jeg tenkte meg ikke engang, jeg bare gjorde, jeg bare handlet. Og det er for at hjernen din gjør det, før deg, heldigvis. Ja, ja, ja. Så det er veldig, veldig bra. Bra mekanisme det der altså. Det er en veldig bra mekanisme, og det som skjer da når hypotalamus sender ut signaler til kroppen, er at den sender blant annet signaler ned til binyrene dine. Det ligger rett over nyrene, derfor heter det jo binyrene, og der skilles det ut hormoner som adrenalin og kortisol. Og dette er stresshormonene dine. Og når adrenalin og kortisol går ut i blodbanen, så sender disse hormonene beskjed til kroppen at «Nu må du være klar for kamp! Fight or flight!» Og da øker pusten din, da øker blodtrykket ditt, pupillene dine utvider seg så du skal få inn så mye inntrykk som mulig, og hjerterytmen øker. Så du puster plutselig veldig fort, og alle disse funksjonene bidrar til at du er klar for det som skulle skje. Og det gjør jo også at du får mer glukose, altså sukker ut i blodet og fett, som er lagret i kroppen, sånn at du får energi til å håndtere situasjonen. Så alt dette er jo bra hvis det er noe farlig som skjer. Absolutt. Da vil det jo også gi deg blod til musklene dine og hjernen din, fordi det er viktig at enten skal du løpe, eller så skal du slåss. Da må du ha musklene klar, og hjernen må være klar å være med. Så blir det mindre blodtilførsel til andre organer som ikke er så viktig, som for eksempel fordøyelse. Nei, du har ikke tid til å gå opp og do da. Nei, nei, nei. Så derfor kan man jo blant annet få fordøyelsesproblemer hvis man går rundt med kronisk stress. Ikke sant? Ja, så det som nå ble trykket, var jo en del av det autonome nervesystemet. Du har det nervesystemet som du selv kan styre, det somatiske, men så har du det ufrivillige nervesystemet, det man ikke kan bestemme selv, det autonome. Og da trykker man det for å komme i gang. Det autonome nervesystemet har tre komponenter. Det sympatiske, som er fight or flight, dette vi snakker om nå, og så har de to andre komponenter, det parasympatiske, som er det at man roer seg ned. Man kan se på det som en gasspedal i en bil. Når du tar ned gassen, så er det sympatiske nervesystemet aktivert. Når du tar opp foten og bremser, så er det det parasympatiske nervesystemet som er i gang. Ja, rest and digest, eller hvile for deg. Ja, nettopp. Og så har du det siste som er det enteriske, som har med det fordeelsen din. Det kan vi komme inn på senere. Men man vil ikke være i denne evige kampmodusen hele tiden. Så man vil jo at kroppen skal sette på bremsen. altså det parasympatiske, slik at du får tid til å ro ned, få ned hormonene som er de stresshormonene, og få opp de viktige hormonene og det nervesystemet som gjør at du blir rolig og får tid til fordøyelse. Ja, da fokuserer kroppen mer på immunforsvar, så det er veldig viktig å ha litt balanse mellom disse to systemene her. Ja, så vi vil jo helst ikke at det ... sympatiske altså dette fight and flight nervesystemet er trigget hele tiden helst så sjeldent som mulig så du får tid til fordøyelsen og det å ha immunforsvaret i orden og alt det her som vi kommer til å gå inn på så vi har jo kjent på dette det å være stresset over lang tid hva det gjør med deg Jeg har jo selv hatt perioder i livet mitt der jeg har hatt alt for høyt nivå av stresshormoner i kroppen min overfor lang tid. Nå er jeg mye mer opptatt av å få på den bremsen, men før når jeg ikke hadde disse teknikkene, ikke kunne de, Så kunne jeg gå i lange perioder ved alkvarsresa. Og blant annet når jeg var helt fersk turnuslege, så kjente jeg veldig på dette. Jeg hadde studert medisin i seks år, jeg kunne faget mitt godt, men nå skulle det ut i praksis. Og det var en kjempe stor overgang, og jeg er jo en person som setter veldig høye krav til meg selv, og tar yrket mitt veldig alvorlig. Så i denne tida var jeg veldig stresset. Jeg husker jeg jobbet over tid hver dag, i hvert fall nesten hver dag. Jeg fulgte pasientene mine, klarte ikke å legge bort deres problemstillinger når jeg kom hjem. Og kunne ofte komme tidlig på jobbet for å sjekke at alt hadde gått bra over natta. Og dette gjorde jo at det gikk på bekostning av meg selv. Så i denne perioden fikk jeg jo mange symptomer på stress. Blant annet var jeg jo totalt utmattet når jeg kom hjem fra jobb. På jobb gikk det greit, der var jeg jo veldig fokusert- og hadde mye energi, følte jeg. Men med en gang jeg kom hjem, så ble jeg helt utmattet. Og jeg kunne gjerne legge meg klokka seks på kvelden og søv til neste dag, men så hadde jeg også perioder der jeg ikke fikk til å søv, for jeg lå kverne og tenkte på hvordan går det med å gerd, som ligger på intensivavdelingen, eller om Petter som hadde fått en alvorlig diagnose. Så jeg gikk mellom det å søve døgnet rundt nesten når jeg hadde fri, og til å ikke klare å søve. Og så var jeg jo også konstant forstoppet. Vi har jo akkurat snakket om dette, at kroppen prioriterer jo ikke akkurat fordøyelsen når man har for mye stress i kroppen. Og jeg mistet jo matlyst da. Det er jo 40% som mister matlyst da når man er stresset, og 40% øker matlysten. Så der er vi delt i to grupper. Så Jeg skulle ønske jeg hadde de teknikkene jeg har i dag for å hjelpe meg gjennom den perioden. For i den perioden ble jeg jo mye oftere syk, blant annet. Og nå vet vi jo at det å komme kronisk stress gjør deg oftere syk og mer mottakelig for sykdom. Absolutt. Jeg kjenner meg også veldig igjen i det du beskriver der. Vi må prøve å lære oss teknikker som kan hjelpe oss, fordi man har det jo ikke noe særlig allerede når man har det sånn som det. Nei, nei, de teknikkene er kjempeviktige. Og siden jeg hadde en sånn periode, så lærte det jo meg at jeg er nødt til å finne måter for å håndtere det på så mye jeg følte det positive rinvirkningen for mitt liv for jeg lærte meg teknikker jeg leste studier på hva som faktisk fungerer og disse teknikkene har jeg jo jobbet masse med mine pasienter når de kommer inn og har samme plager som jeg hadde så lærer jeg dem videre Så det har jo vært positive ringvirkninger av det også. Absolutt. Men derfor tenker vi at det er veldig viktig å ha en episode om stress, og vi lærer oss de teknikkene. Men før det, kanskje vi skal gå inn på hva det er stress kan gjøre med deg. Ja, først kan jeg bare fortelle rast hvordan det fungerer med hjernen og andre kroppslige funksjoner. For eksempel hvis vi tenker på en muskel, og du bruker en muskel mye, så vil denne bli sterkere. Hvis du ikke bruker muskelen, så blir den svakere. Og dette er jo litt grovt forklart, men vi kan jo bruke dette som en sammenligning for å tenke på hjernen også. Så hvis du bruker en del av hjernen mye, så er det den som blir aktiv, mens andre deler av hjernen blir mindre aktive. Det har man sett i stress, der den primitive delen av hjernen er mer påskrudd, mens de delene av hjernen som er mer avanserte blir mindre prioritert. Sånn at man har faktisk sett at kronisk stress kan krympe hjernen din og koble den på nytt. Dette kan da påvirke områder som pannelappen som ligger rett bak pannen vår. Dette området har da ansvar for våre kognitive evner som problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av adferd. I tillegg kan det påvirke en annen del av hjernen som har en viktig rolle for læring og hukommelse. Så det er jo veldig interessant at stress kan påvirke hjernen vår i så stor grad. Og det er jo viktige funksjoner for oss mennesker, men når vi da er i konstant fryktmodus, så klarer jo ikke vi å få tilgang til de delene av hjernen som hjelper oss med alle disse funksjonene. Så da blir vi jo litt mer sånn primitive i reaksjonene våre da. Ja, så det du sier at stress rett og slett kan krympe del av hjernen, det er helt vanvittig. Det er det. Da skjønner man jo litt hvorfor man blir så glømsk og så utholdmodig. Man klarer jo ikke å tenke rasjonelt når man er så stresset. Men det er ikke bare hjernen vår som påvirkes av stress. Det påvirker også reproduksjonen vår, og det reduserer blant annet sekslysten vår. Det er jo blant annet linket til uregelmessig smertefull menstruasjon, og dette har jeg selv erfart i perioder. Men de kan få problemer med impotens og sedproduksjonen sin. Ja, og når du sier det så har det jo nylig vært en studie som har vært utført ved Århus Universitet i Danmark på at stress minsker faktisk sjansen for å bli gravid. Ja. Der tok de 800 kvinner i en undersøkelse hvor de skulle få kunstig befruktning. De kvinner som ikke ble gravid hadde langt flere stressende hendelser i livet sammenlignet med de som ble gravid under en slik behandling. Jeg har jo hatt mange pasienter som har slitt med fertilitetsproblemer og har jobbet tett med de. Fordi fertilitetsproblemer er en veldig sår og vanskelig problemstilling, som ofte er sammensatt og multifaktoriell. Det kan være veldig mange årsaker til at man har fertilitetsproblemer. Men jeg tenker hvertfall, og jeg ser det har vært fint med mine pasienter, at vi ser på flere faktorer som kan spille inn. Ja, og da er det jo interessant med denne undersøkelsen. Ja, for det er jo en av disse nye undersøkelsene som viser andre faktorer som kan spille inn, som man kanskje ikke har tenkt på før. Nett da. Og andre problemstillinger stresset lenker til er økt risiko for hjertekarssykdommer og psykisk lidelser som depresjon og angst. Og det kan også være med å redusere immunforsvaret vårt. Og man ser jo også, jeg jobber som leger på hudavdelingen i Storbritannia, de siste årene, og det får jo faktisk svårt til å gro saktere. En studie som er så liten at den er jo ikke signifikant, men som jeg synes var interessant, det var en studie de utførte på 11 tannlegestudenter i USA, der de tok en biopsi, en prøve fra gan på alle 11, Under eksamensperioden tok de samme prøve da, det er en sånn to millimeter prøve, når de hadde sommerferie. Og så så de på hvor lang tid det tok for såret å gro. Og på alle 11 tok det mye lengre tid å få såret til å gro under eksamensperioden enn når det var sommerferie. De fant faktisk ut at grotida ble forlenget med hele 40%. Ja, tenk! Det er jo bare en liten studie, selvfølgelig. Ja, det her er jo kjempeinteressant. Så bare, så burde ikke få skrubbesår i eksamensperiode, bare gi samme ferie. Ja! Men i hvert fall så er det jo sånn at dette med immunforsvar så har det vist seg at stress kan svekke en type tarmbakterieflora som er sentral for å ha et velfungerende immunforsvar. Sånn at det spiller inn på tarmbakteriene våre også. Ja, tenk det. De tarmbakteriene kommer inn på hvert tema vi har. Mhm. Ok, så da har vi vært innom mange temaer som viser hvordan stress kan være skadelig, men vi er jo nødt til å komme til det positive her. Hva kan vi gjøre for å få dette? Hvor er jo dårlig stress til at man finner en balanse her? Ja, det er jo et godt spørsmål, og det har jo vist seg at å tilbringe bare 20 minutter ute i naturen vil redusere stress. stresshormon-nivået vårt. Ja, det merker jeg jo selv. Og så er det dette med avspenningsteknikker. Og her kan vi også gå inn på yoga, meditasjon og mindfulness. Det har vist seg å være veldig stressreduserende. Og også dyp pusting. Det er nemlig sånn at hvis du puster veldig dypt ned i lungene dine, så så vil du da aktivere en nerve som heter vagusnerven, som går rett opp til hjernen din, som da vil faktisk roe ned og aktivere det parasympatiske, altså hvile og fordøy nervesystemet ditt. Så det å kanskje lære seg noen pusteteknikker, for eksempel å puste inn på tre sekunder, og så holder man pusten på fire sekunder, så puster man ut på fem sekunder, så vil man rone dette systemet, for det viser at en lengre utpust er aktiverende for denne nerven. Altså at man har hatt lengre utpust enn innpust. Så å si at man tar et par... et par-fem sånne pust. Ja. Bare å rone litt i løpet av dagen, eller kanskje fem minutter, hvis man har tid til det. Ja, for da aktiverer monologen sin, jeg vet ikke hvor spennende det er. Ja, ok. Og det har jo faktisk vist seg at meditasjonen øker, altså de områdene av hjernen som kan krympe når du er stresset, meditasjonen har motsatt effekt det gjør at de delene av hjernen som er for rasjonell tenkning og problemløsning og gjennomføring av oppgaver så den har jo en styrkende effekt på disse hjernforbindelsene ja, det har jo jeg merket selv jeg mediterer jo daglig så jeg blir god på problemløsning jeg merket det i dag jeg er kjempegod på problemløsning Ok, men er det noen flere tips og triks for å få ned stress? Ja, så er det jo dette med søvn. Og mangel på søvn er jo en stressor i seg selv. Og hvis du sover dårlig, så vil du håndtere stress dårligere igjen. Så det er veldig viktig da å prøve å få nok søvn. Ja, vi har jo en egen episode om søvn, så hør den hvis man vil vite litt mer om hvordan søvn fungerer. Ja, og så er det jo dette med fysisk kontakt. Det er jo, eller menneskelig berøring, det har jo vist seg at det reduserer hjertefrekvensen og blodtrykket ditt og kortisolnivået ditt som er av dette stresshormonet, og øker immuniteten din. Så det burde man, man burde ta på hverandre. Ja, ikke sant? Ja. Ja, og det er jo ikke bare den som blir tatt på som får effekt, det er jo også den som tar på. Så det vil jo da redusere stresshormonene hos begge. Og det som jeg synes er veldig viktig er dette med mobil, PC og TV. Vi får så mye informasjon hele tiden, hele dagen. Så det å Prøv å ikke sitte alt for mye på mobilen, se heller opp når du går deg tur, eller sitte på et kontor og vente på time hos legen for eksempel. Bare de små pausene i hverdagen har faktisk kjempeffekt, og hvis du til og med gjør de pusteteknikkene som du har med forhold til det, så kan det ha kjempe stor effekt. Sånne små endringer kan ha stor effekt. Absolutt. Da har vi sagt mange gode tiltak som man kan gjøre, og gjør man bare noen av disse tiltakene, bare en av dem, så vil det redusere stressnivået ditt. Og en siste ting eventuelt som vi kan også ha fått med, er dette med trening. For det reduserer også stresshormonnivået ditt. Å bevege seg, ikke bare trening, det handler om å bevege seg, gå tur, fysisk aktivitet. Det trenger ikke være løpespurter og sprinter, men komme seg ut i bevegelsen. Ja, bare gå seg en tur. Da var vi kommet til ukens utfordring, Anette. Ja. Og den er basert på noe jeg selv har implementert i livet mitt. Jeg hadde en periode hvor jeg var i ubalanse, og så testet jeg da meditasjon. Ja, det var det. Og dette her hadde god effekt på min kropp og mitt sinn. Så jeg tenkte at du skulle prøve da å meditere 15 minutter hver dag i en uke. Ja, hver dag. Ja, og da skal du sette deg ned, og så skal du lukke øynene hvis det føles komfortabelt, og så skal du prøve å ha oppmerksomheten på din egen pust. Bare puste vanlig, men ha oppmerksomheten på pusten din. Og da kommer det jo til å komme masse tanker om, hva skal jeg lage til middag, hva skal jeg gjøre etterpå, alt det der. Men da skal du prøve å vennlig se at nå kommer det masse tanker her, og så skal du vende oppmerksomheten tilbake igjen på pusten din. Ja. Så skal vi se om du får noen effekt. Dette blir veldig bra for meg. Jeg har jo prøvd meditasjon mange ganger før, men jeg sliter med å gjøre det regelmessig. Man gjør det et par dager her, et par dager der. Men det er kjempebra for meg å ha et mål om at jeg skal gjøre det hver dag i uka. For det er jo så mye forskning som viser at det er så bra. Så dette skal jeg klare i dag. Jeg har jo fullt kjør med to små barn, og Alt som har med det å gjøre. Ja, det vet jeg. Det er derfor dette her blir en utfordring, vet du. Ja, det blir det virkelig. Å få tid til. Ja, det blir det virkelig. I perioder tidligere hvor jeg har meditert litt, så likte jeg å gjøre det på morgenen. Men det er jo helt umulig nå, for nå blir jeg jo vekt med et vrel klokka seks til en av guttene som er veldig klar for dagen. Men jeg skal finne en tid der det passer, og jeg skal gjennomføre det, og så skal jeg komme tilbake til deg neste uke. Ja, så bra. Du får prøve å belaste Henrik litt, og så sniker du inn i leptedaken. Ja, ja. Med litt... Unge skriker bakgrunnen. Ja, men jeg skal få det til. Veldig bra utfordring. Jeg er kjempeglad for denne utfordringen. Så bra. Da gleder jeg meg til litt oppdateringer på Instagram, og til å høre hvordan det har gått etter en uke. Ja, det er bra. Så bra Ida. Da håper vi jo at stressnivået kan være litt lavere hos deg og de som hører på. Hold meg selv. Ja, enig. Prøv på disse pysseteknikkene. Tenk på det litt løpt av dagen for eksempel. For det fungerer. Det har det i hvert fall gjort for meg og deg. Ja, og med det så takker vi for oss i dag. Ja, og så må vi bare få med at dere finner oss på Instagram og Facebook under Leger om livet. Ja, og så har vi en Gmail, legeromlivet.gmail.com Og der kan man sende inn anonyme spørsmål hvis det er noe man lurer på eller ønsker vi skal ta opp her i podcasten. Så håper vi dere får en stressfritt dag videre. Vi ses eller høres hver tirsdag. Det gjør vi. Ha en fin dag. Ja, ha det. Ha det. Ha det.