‹ Back to podcasts ‹ Leger om livet

6/17/2025

#206. Hormoner, menssmerter og endometriose: hvordan inflammasjon, tarmbakterier, mat og stress kan påvirke syklusen vår. Med gynekolog Guri Majak.

Podkasten "Leger om livet" intervjuer gynekolog Guri Majak om hormoner, menssmerter og endometriose. De diskuterer hvordan inflammasjon, tarmbakterier, kosthold, stress og miljøgifter påvirker menstruasjonssyklusen. Majak fremhever viktigheten av å søke hjelp ved sterke smerter og behovet for mer opplæring om kvinnehelse.

00:02

Episoden diskuterer viktigheten av førstehjelpskurs og kvinnehelse, spesielt menstruasjonssmerter og endometriose, med fokus på behovet for bedre informasjon og støtte.

17:09

En økning i tidlig pubertet hos jenter kan knyttes til overvekt og miljøgifter som påvirker hormonbalansen.

24:06

Kroppens håndtering av miljøgifter og sammenhengen mellom menstruasjon og endometriose er bekymringsfull og utilstrekkelig forsket på.

30:08

Podcasten diskuterer hormonenes komplekse samspill med immunsystemet under menstruasjon, og hvordan stress påvirker både symptomer og syklusregulering.

46:42

Endometriose er en kompleks sykdom med variert symptomatikk og behandlingsbehov, krever individuell tilnærming til inflammasjon og genetik.

Transcript

Mentioned in the episode

Endometriose

En kronisk inflammatorisk sykdom som rammer 1 av 10 kvinner, ofte med lang ventetid på diagnose. Diskutert grundig i episoden.

Menstruasjonssmerter

Mange kvinner opplever sterke smerter, og 4 av 10 opplever smerter på nivå 8-10 på en skala. Studier viser sammenheng med skolefravær.

Inflammasjon

En sentral faktor i både menssmerter og endometriose. Diskuteres i forhold til kosthold, tarmbakterier og stress.

Miljøgifter

Kan påvirke pubertetsstart og forverre endometriose. Majak oppfordrer til å redusere eksponering.

Stress

Påvirker hormonbalansen og kan forverre menssmerter og endometriose. Reduserer progesteronnivået.

Omega-3

Kan redusere inflammasjon og prostaglandinproduksjon, og dermed lindre smerter. Anbefales som tilskudd.

Varme

En enkel og effektiv metode for å lindre menssmerter. Virker ved å blokkere smertesignaler.

TENS

Et apparat for nervestimulering som kan lindre smerter ved å blokkere smertesignaler.

Guri Majak

Gynekolog, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege ved Oslo universitetssykehus, faglig leder for nasjonalkompetansetjeneste for endometriose og adenomyose.

Anette Dragland

Vert for podkasten "Leger om livet"

Oslo universitetssykehus

Arbeidsplass for Guri Majak

Nasjonalkompetansetjeneste for endometriose og adenomyose

Guri Majaks arbeidsplass

Endometriose – Hvor vond skal mensen være?

Bok skrevet av Guri Majak om endometriose

Ernst Lokman

Norsk folkehelselege nevnt i historisk kontekst

Freud

Nevnt i historisk kontekst om hysteri

Bjørnstjerne Bjørnson

Nevnt i historisk kontext om hysteri

Henrik Ibsen

Nevnt i historisk kontekst om hysteri

Amalie Skram

Nevnt i historisk kontekst om hysteri

Mina-studien

En studie om menstruasjonssmerter blant ungdom i Oslo

Kunnskapsdepartementet

Mottaker av brev fra Guri Majak om menstruasjonssmerter og skolefravær

Oslo kommune

Mottaker av brev fra Guri Majak om menstruasjonssmerter og skolefravær

TikTok

Sosial medieplattform nevnt i kontekst av misinformasjon om menstruasjon

YouTube

Sosial medieplattform nevnt i kontekst av misinformasjon om menstruasjon

Nurses Health Study

Stor studie nevnt i kontekst av omega-3 og endometriose

ABC-klinikken

Klinikk nevnt i kontekst av fødselsopplevelse

Prostaglandiner

Signalstoffer involvert i menstruasjonssmerter og inflammasjon

Cytokiner

Inflammatoriske signalstoffer

GABA

Nevrotransmitter knyttet til ro og avslapping

Kortisol

Stresshormon

Østrogen

Kjønnshormon

Progesteron

Kjønnshormon

Dioksin

Miljøgift nevnt i kontekst av endometriose hos aper

IBS

Irritabel tarm syndrom

Participants

Vert

Anette Dragland

Gjeste

Guri Majak

Sponsors

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Points

Fire av ti jenter opplever menstruasjonssmerter på skala 8-9-10.

Dette er et alarmerende høyt tall som tyder på et stort behov for bedre oppfølging og behandling.

Ungdom i østkant av Oslo får mindre helsehjelp for menstruasjonssmerter enn ungdom i vestkant.

Dette viser ulikheter i tilgangen til helsetjenester basert på geografisk beliggenhet.

Ingen helsesykepleierutdanninger i Norge har undervisning om mensen.

Dette er et betydelig gap i utdanningen som må rettes opp for å sikre bedre oppfølging av ungdom.

Fettvev produserer østrogen, og økende BMI hos barn kan føre til tidligere pubertet.

Dette er en viktig faktor å ta hensyn til i forebygging av tidlig menstruasjon.

Miljøgifter kan etterligne hormoner og påvirke pubertetsutviklingen.

Dette er en alvorlig bekymring som krever økt fokus på forskning og regulering.

Endometriose er en kronisk inflammatorisk sykdom som rammer 1 av 10 kvinner.

Dette understreker viktigheten av økt forskning, diagnostikk og behandling av denne tilstanden.

Pasienter med endometriose har høyere risiko for andre lidelser, som migrene, astma og autoimmune sykdommer.

Dette viser viktigheten av helhetlig tilnærming til behandling av endometriose.

Stress kan føre til progesteronmangel, som igjen kan forverre menstruasjonssmerter og andre symptomer.

Dette understreker viktigheten av stressmestring for kvinners helse.

Varme og TENS-behandling kan bidra til å redusere menstruasjonssmerter.

Disse metodene kan være effektive og bivirkningsfrie måter å lindre smerter på.

Kronisk smerte kan endre hjernen, men hjernen er plastisk og kan forandres tilbake igjen.

Dette gir håp om at det er mulig å reversere negative effekter av kronisk smerte.

Omega-3 kan bidra til å redusere inflammasjon og smerter.

Å øke inntaket av omega-3 gjennom kosthold eller tilskudd kan være en nyttig strategi.

Claims

Similar

Loading

Hei, denne episoden er sponset av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som nå tilbyr et gratis førstehjelpskurs akutt ABC. Som lege vet jeg at det som skjer de første minuttene etter en ulykke ofte er avgjørende. Men det er ikke alltid helsepersonell som er først på stedet. Oftest er det jo folk som ikke har helsebakgrunn. Derfor er det så viktig at vi har litt kunnskap om hva vi skal gjøre om en ulykke skulle skje.

Akutt ABC er enkelt å gjennomføre. Du kan ta ett kapittel nå og fortsette senere. Du lærer blant annet hva du gjør ved en trafikkeulykke, hvordan du gir hjerte- og lungeredning, hva du skal gjøre hvis et barn setter noe fast i halsen, og hvordan du gjenkjenner symptomer på hjerneslag, blant annet. Førstehjelp er ferskvare. Selv vi som jobber i helsevesenet trenger jævnlig oppfriskning. Så dette gjelder oss alle. Så gjør som meg og ta en liten pause for noe livsviktig.

Søk opp akuttabc eller gå inn på norskluftambulanse.no. Der finner du kurset rett på forsida. Takk for at du lyttet, og takk for at du bryr deg.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland. Jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag er jeg så heldig å ha med meg Oguri Mayak. Hun er gynekolog, altså spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Hun er overlege ved Oslo Universitetssykehus og faglig leder for nasjonalkompetansetjeneste for endometriose og adenomyose. Hun er særlig opptatt av hvordan menstruasjonssmerter, endometriose og inflammasjon påvirker både kropp og mental helse, og har akkurat kommet ut med boka Endometriose – Hvor vond skal mensen være? I dag skal vi snakke om mensen, miljøgifter, kosthold, inflammasjon, depresjon og hva vi kan gjøre for å styrke kvinnekroppen.

Hjertelig velkommen, Guri. Tusen takk. Å, det er alltid så fint å se deg. I like måte. Takk for det. Det er jo tredje gangen. Ja, tenk det. Og fra første stund, så har jeg bare elsket å være i studio med deg. Og hver gang jeg møter deg, så tenker jeg, å, denne damen, hun trenger å bli satt langt fremme der, for du kommer med så mye viktig kunnskap.

Og du er litt sånn som meg, egentlig så har du ikke så lyst på den oppmerksomheten, men du føler den er så viktig. Ja, Gro Nylander hadde et sitat her hvor hun sa «Jeg vil heller brenne enn å visne». Og det her liksom, det traff meg veldig da. Jeg klarer jo ikke å la være.

Så tusen takk for at jeg får lov, som Øystein Pettersen sa, komme hit og ha litt sånn caps lock på viktige ting. Ja, for det er skikkelig viktig det du snakker om. Kvinnehelse. Hvorfor er dette så viktig å snakke om? Hva er det som skjer i samfunnet? For det er snakket så lite om fra før, tror jeg. Og det er en så lang, lang

mørkt historisk kapittel når det gjelder blant annet det med endometriose og alvorlige mennssmerter som vi skriver litt om i boka, for den historien har vært både veldig spennende og vond å dukke ned i. Men hvis vi på en måte spoler frem til litt nærmere vår tid da, så var det allerede lagt noen grunnlag for noen rare teorier om hvordan mennssmerter oppstod, og

Også hvordan livmoren var på vill vandring inne i kroppen og bevegde seg både oppover og nedover og lagde ulike symptomer, litt avhengig av hvor den var. Når de da landet litt mer i anatomisk kunnskap, så var det likevel en norsk veldig prominent folkehelselege som heter Ernst Lokman.

som gikk tydelig ut og sa at hele kvinnesaksbevegelsen var hysterisk. Og der kommer litt sånn det der med hysteri inn, og hysteri... Hysteri fikk jo en sånn der gullalder med Freud og psykoanalysen, med andre store medisinske personligheter som hadde typen nesten show, hvor de demonstrerte da hysteri hos kvinner i blant annet Paris, hvor...

Bjørnsjån, Ibsen, Skram her ble det en slags kulturell medisinsk forenlighet mellom menn og demonstrasjon av kvinner hvor det helt sikkert var ulike ting som framprovoserte dette hysteriske anfallet men noen av de hadde jo helt sikkert bare vanvittig vondt så det har liksom satt seg noen spor når det gjelder kvinner og smerte

som vi helt klart klarer å måle i dag. De blir tatt mindre på alvor når de søker hjelp for brystsmerter, det har vært målt. De får oftere en psykisk diagnose på sine brystsmerter, det er målt.

De får mindre reell smertelindring for magesmerter enn menn. Det er målt. Så alt dette har vi jo studier på fra dagens samfunn. Men denne opplevelsen av at kvinners...

helse, og særlig når det er knyttet til smerte da. At det skal oppfattes som noe annet, det på en måte kanskje henger det litt igjen med den der dualismen som medisin også bærer med seg, at kropp og hode er avskilt. Men hvor vi liksom snakker fysisk sykdom for oss leger og alt som er målbart, det er så innmari lett å forholde seg til. Men smerte for eksempel,

Ja, da blir det vanskelig. Og da blir det en eller annen sånn ullen karakter som de fleste skyr litt unna. Eller gir et eller annet stempel som gjerne har gitt og gir skam, skyld. For når du snakker om smerte, så er det jo veldig mange jenter og kvinner nå som har smerte.

mye smerter i forbindelse med menstruasjon, men også utenom menstruasjon. Og jeg leste at en av ti kvinner nå tar paracet daglig, eller nei, andre hver dag. Det er ganske vanvittige tal. Vi vet at 1,4 millioner nordmenn fikk reseppelagt det smertestillende neste fjor. Det er også helt vanvittige tal. Det er mange som går rundt med smerte,

i forbindelse med sin syklus. Er det vanlig å ha smerter under menstruasjon? Skal det være vanlig? Og hvor mange har smerter? Nå hadde vi et litt historisk sidesprang, men det gjør jo da som sagt at alt for mange, også de som søker hjelp,

bruke for lang tid på å få en forklaring og på å få ordentlig hjelp, så sitter vi da med ekstremt lite data på hvordan har ting vært før, for ingenting har blitt målt ordentlig, eller forekomsten av blant annet endometrose er jo helt umulig å si hva den er, sånn helt sikkert.

Men når det gjelder menstruasjonssmerter, så har man jo noen kartlegginger hvor folk svarer selv på hvor vond de synes sin menstruasjon er. Gjerne på en skala fra 0 til 10, hvor 0 er null smerte, og 10 er verst tenkelige smerte. Så der har vi kartlegginger som i hvert fall strekker seg over en 30 år.

Og der ser det ut som at like mange omtrent har sagt at mensen er vond før som nå. Det som kanskje synes å peke seg litt ut er hva det gjør med hverdagen. At den kanskje har større konsekvens direkte inn i jenters og kvinners hverdag i dag.

Og det kan jo ha noe med at vi har en hektisk hverdag, de fleste av oss. Det er jo et høyt prestasjonsfokus, altså man skal være veldig funksjonell og til stede et hundre prosent, både i jobb og på skole. Og det gjennom hele syklus. Ja, og da er det kanskje litt mindre toleranse for syklisk variabilitet da. Som gjør at man kanskje ikke skårer høyere på smerte, men man

Det har mer å si for hverdagen din. Du faller mer ut. Du har ikke nok rom for at noe skal være... Alt skal være perfekt den veien. Så det er i hvert fall en sånn teori, som jeg tenker er ganske plausibel. De fleste, når de skal skåre mennssmertene sine, de legger seg ofte... Noen har jo ikke mennssmerter. Noen har bare litt.

Og de aller fleste ligger etter en sted rundt 5-6 på det verste, på en skala fra 0 til 10. Og så vet vi at de som da skårer seg høyere enn 7, altså 8, 9 og 10, der er det et eller annet rødt flagg. Vi gjorde en kartlegging blant cirka 1000 norske ungdommer her i Oslo, og

ser helt signifikant, som vi kaller det for medisinspråk, når vi finner sånn ordentlig funn, at de som skårer 8, 9 og 10, de er oftere borte fra skolen, de er oftere borte fra sosiale aktiviteter. Og det som er det store problemet med skolefravær, er jo at den eneste som taper på det, er eleven selv. Det er ingen arbeidsgiver der som kan sette i gang noen tiltak, fordi man taper produktivitet, eller ikke sant...

Den eneste som taper på ikke å være på skolen, eller ikke få ut sitt potensiale på skolen, det er eleven selv. Så man kan jo bare spekulere i hvor mange endret utdanningsvalg og karriereveier det har blitt av menns smerter. For hvor mange skår av 8-9-10? 4 av 10.

Fire av ti jenter skårer 8-9. 38 prosent. Det er helt vanvittige tal. Og de er som sagt mye borte fra skolen. Så spurte vi jo mye mer også rundt menstruasjon, hvilke andre typer plager de hadde, og det som også skilte seg ut var det å blø kraftig, så

som vi også kan komme litt inn på hva det gjør med blant annet hjernmangel og hva hjernmangel det gjør med ditt fokus og din konsentrasjonsevne og både psykisk og fysisk yteevne men de som blør kraftig de er også oftere borte fra skolen de som har store magesymptomer altså fornøyelsessymptomer i forbindelse med smertene kastopp for eksempel de er mer borte, de som har vondt når de går på do i tillegg så ønsker vi jo å

prøve å se litt på dette med etnisitet. Vi spurte hvilken bydel elevene bodde i, i tillegg til hvilken skole de gikk på, men også hvilken bydel de bodde i, og hvilken etnisitet de hadde, og hvilken etnisitet foreldrene hadde. Og der er det også bare i Oslo en signifikant forskjell blant ungdom fra Oslo.

bydeler i øst og i vest, hvor de har like vondt, de skårer likt.

Men ungdommer i Øst er mer borte fra skolen. De får mindre direkte helsehjelp. Så det ligger noe der også bare hos oss i Norge i antakelig noe med kanskje ... Det kunne jo ikke denne Mina-studien vår svare noe på, men man kan tenke seg, er det kommunikasjon? Er det opplysning av foreldre og ungdom på hvordan ting skal være?

hvorfor blir de ikke tilbytt den samme medisinske helsehjelpen som ungdom på Oslo Vest? Er det kulturelt? Hva er det her? Men i hvert fall, de blir mer borte. Og det er et ordentlig varselssignal. Og her sitter vi med capsulokken på, så jeg må få lov å si at vi har sendt denne studien, og det er to helsesykepleiere, flotte helsesykepleiere, som har vært med og gjort den

gjort denne studien. De har skrevet sin mastergrad på den og fått en god karakter på det. De er ferdig utdannet nå og har levert sin master og er klare for å ut til jobb. Vi har sendt felles et brev til kunnskapsdepartementet og Oslo kommune. Begge, så uavhengig da. Har du fått svar? Nei.

Kunnskapsdepartementet hadde dessverre ikke tid til å møte oss for å ta en prat om hva vi tenker kan være gode tiltak for å redusere fraværet blant unge jenter relatert demens. Oslo kommune har ikke svart. Men hvordan tenker du, for jeg føler ofte at man stanger imot det her, og jeg håper jo at det blir endring, men i mellomtiden så tenker jeg at

det viktigste er at vi når ut til disse jentene og kvinnene. Hvordan snakker vi med ungdommen om mensen? Ja, og det er der vi føler at noe mangler, da. Og

Når det mangler noe i en faglig kvalitetssikret regi, så tar jo gjerne TikTok og YouTube og diverse sosiale medier over, som ikke har like kvalitetssikret og god informasjon rundt ting, og også ofte misinformasjon, særlig rundt det med syklus og hormoner og så videre. Så vi mister en arena, tror jeg. Vi har mye undervisning om seksualitet på skole,

Vi, så vidt jeg vet, og jeg sjekket jo grunnig i forbindelse med denne studien, veldig lite undervisning om hvordan kroppen fungerer.

Hva som skjer når du har mensen, hvor vondt er det vanlig at det skal være, hvilke andre ting kan du regne med skjer med kroppen din når du har en hormonell syklus, sånn som jenter har. Og det er jo sånn som både gutter og jenter burde lære, men man må gjøre det her bedre, sånn at ungdommen selv tidlig vet når de skal søke hjelp.

Så er det jo den andre siden som jeg tror er viktig, er jo at de har et lavterskeltilbud å gå til. Fordi ungdom, sånn er vi vel alle i en hektisk hverdag, men ungdom, kanskje særlig de, de har et behov der og da.

Og så går det kanskje over dagen etterpå, eller et par dager etterpå. Så når de har funnet ut at de har behov for å snakke med noen, så mener jeg at da må det være noen der. Og det mest nærliggende er jo helsesykepleiere. Og ingen helsesykepleierutdanninger i Norge i dag har undervisning om mensen. Ingen. Det vil si at det helsesykepleier kan, det blir jo på en måte litt personavhengig da.

Det er heller ikke noe skåringssystem som helsesykepleierne har for å finne ut når mensen er innenfor og utenfor, normalt. Og det er veldig lett å lage, og veldig lett å få inn i de obligatoriske samtalerne som helsesykepleier har i 8. klasse, blant annet.

helsesykepleier på videregående har ingen faste tider hvor de skal være på videregående tilgjengelig. Så den tilgjengeligheten som jeg tror hadde vært viktig for elevene, den er ikke der. Det er ikke lagt til rette for det. Det er ikke ressurser til det. Det er helt sikkert en ordentlig vilje til å få det til fra helsesykepleiernes side, men de skal ta seg av så mye annet. Så per i dag er det ikke ressurser til dette, i god nok grad. Men jeg bare tenker nå da, Uppe,

for denne episoden treffer jo mange kvinner

Hva vil du si smerte 8-9-10, hvor vondt er det? Ja, og vi har jo ikke noe bedre måte å måle smerte på. Det er jo det som gjør det litt sånn vanskelig. For skal du bruke en skala, så må du jo ha deg selv som referansepunkt da. Og kanskje når du er ungdom så har du ikke opplevd så mye smerte. Du har kanskje brukt en arm, eller vrikket en ankel, eller det er ikke sikkert hva er referansepunktet ditt. Så det er klart det kan også skifte medier.

Med årene og med alder, kanskje etter at du har født barn, får du til å ha en referansepunkt for hva en tiger i smerte er. Men når det er sagt, så er jo på en måte sannferdigheten i å være en 8-9-tiger bekreftet i store studier. Det er de som ligger der oppe som...

større sannsynlighet for å falle ut av skoven oftere, og det er de som kanskje man skal klare å huke tak i, og passe på at de skjønner hvordan de kan smertelindre seg selv, skjønner hvordan de kan legge til rette for å ha det bedre, for uansett om

sett om det er sykdom bak eller ikke, for det er jo ikke sykdom bak hos de aller fleste, så må de likevel ha det annerledes når de har mens, slik at de klarer å leve et godt liv. Ja, så fra 1 til 10 så er det ingen smerte, mens 10 er så vondt som du bare kan forestille deg. Så det er jo greit at du bare har nevnt det med at 8-9-10, sånn skal det ikke være. Du skal ikke måtte leve med det. Nei.

Du skal ikke begynne å tangere det vonde støt du kan se for deg at du kan ha en gang i måneden. Og så vet vi nå at jenter blir jo yngre og yngre når de får mensen. Så de får smerter tidligere. Kan du fortelle litt om det? Har vi noen tall på det her? Ja, masse. Vi begynner å ha masse data på det. Store datasett fra...

Danmark, store datasett fra USA, og også data fra Norge, som ser på pubertetsstart. De datasettene som er fra andre deler av verden har også sett på forekomsten av tidlig pubertet, som vil si tidlig pubertet er da under åtte år.

Og den er kraftig økende. Under åtte år. Under åtte år er kraftig økende. Og pubertetsstarten for alle har liksom rykket seg nedover. Og så har man jo da selvfølgelig, gode forskere lurer på hvorfor det. Hvorfor har det skjedd? Og så har man sett på kanskje særlig to forklaringsmodeller da. Den ene er overvekt, eller økende BMI hos barn.

Og der så man en endring i USA under covid-pandemien. Blant annet hvor barn var mer hjemme og mye mer stillesittende. Bare selv det har hatt en effekt. Så be meg, hvorfor har det noe å si for syklusen din? Jo, fordi fettvevet er en hormonprodusent. Og i fettvevet vårt så lager vi østrogen. Et litt sånn ikke-nødvendig.

ikke det mest potente østrogenet vi har i kroppen, men likevel, det som putrer og går. Så fettvev er en hormonprodusent, og dess mer fettvev du har, dess mer kan man tenke seg at du lager av østrogen, men får pupper av det for eksempel, og barn kan få signaler opp til hjernen, som gjør at de dytter seg å gåre i en pubertet tidligere. Så

Det ser vi kan forklare en del, men her har også forskerne gjort god forskning og sett at det her kan forklare, men det kan ikke forklare alt. Det man da har rett av søkelyse mot er miljøgifter i samfunnet. Der har vi gode data fra Norge i en miljøbiobank hvor vi ser at barn i stor grad har høyere nivå

av visse miljøgifter i blodet sitt over hele Norge, ikke bare i byer, men hele Norge, enn det som er anbefalbart. Og så har man jo sett på dette nivået av miljøgifter og pubertetsstart henger det sammen. Og det vi, så miljøgifter, nå bruker jeg litt rundt ord da, men det vi snakker om er miljøgifter som kommer inn i kroppen vår og kan etterligne hormoner.

Det hormonet som vi er mest sårbare for i denne sammenhengen er østrogen. Så hormonhermere som kommer inn i kroppen og ligner på østrogen, kan jo selvfølgelig være med på å rykke på den finstilte balansen kroppen egentlig selv holder på med. De miljøgifte som vi vet gjør det, de er målt i høyere forekomst hos barn som går tidligere i puberteten.

Så den sammenhengen er vist også her i Norge. Og så er det da motsatt for gutter. De går senere i puberteten hvis de har mer østrogen i kroppen. Så det blir et skille da. Jenter kommer tidligere i menstruasjon. Guttene kommer senere i puberteten. Så før var det kanskje et år eller så. Men nå er det kanskje to år mellom disse. Så det blir så veldig stor forskjell på de i en periode av livet sitt som er viktig da. Og jeg bare tenker for guttene

som nå blir skoletapere, ikke sant? De kommer senere i den utviklingen der jern begynner å utvikle seg til å bli mer voksen. Så miljøgifter, det er jo virkelig noe vi må ha økt fokus på. Og intervjuet jeg sitter med rett og eget spørsmål med professorer har forsket på dette i 30 år. Og for det er veldig lett å tenke sånn,

Jeg kan i hvert fall begynne å tenke, men hva kan jeg egentlig gjøre? For vi vet det er miljøgifter i regnene, det er miljøgifter i luften vi puster inn, det er miljøgifter på nesten alt du tar på. Men jeg liker å tenke på hva er det faktisk jeg kan endre på? Og det er noen ting her som er ganske lett å endre på. Du kan endre på sjamponball som du bruker, du kan endre på kjøkken,

kutte ut plast i det hele tatt på kjøkkenet. Ikke bruke plastskje når du rører rundt i varm grøt, eller bruk glassbeholdere eller metallbeholdere når du skal lagre ting. Man har jo også sett for eksempel at de som spiser mye takeaway, får jo de i plastbeholdere, så har man testet det og ser at det er masse miljøgifter i det. Og det betyr ikke at man aldri skal ta takeaway for det gjør jeg selv, men

jo mer du bruker plast, og jo mer ting du har i livet ditt, jo mer blir du eksponert for miljøgiftene. Så det gjør jo også at vi blir på en måte

kanskje dytte i riktig retning da. Ha mindre ting. Kjøp naturlige stoffer til i klærne. Bruk naturlige ting i hjemmet ditt. Og kutt ut parfyme og alle disse. Parfyme er jo veldig, veldig vanlig blant ungdommer å bruke. Og smikker. Ja, i bøttevis. Men hvis de får beskjed om, eller i hvert fall får informasjon om at dette kan ha

østrogen hermer av i seg som de fleste parfymert produkter har så tror jeg i hvert fall vi vil se en endring og jeg tror det er jo så er det liksom litt det der med å også kroppen er jo robust da så vi tåler jo mye og den tåleevnen er jo også noe som kan støttes i hvordan du lever og hva du spiser og hvordan du har det så også det å støtte

At de systemene i kroppen som på en måte kan ta hånd om det du får i deg av yttre ting. Så jeg sitter ikke her for å skremme, men jeg tror, jeg må være ærlig nok til å si at jeg er skremt selv. På grunn av denne utviklingen, rett og slett fordi vi lever så totalt annerledes nå enn bare for ikke veldig mange år siden.

Og det går i rakettfart, føler jeg, uten at noen setter ordentlig bremsen på i forhold til hva som er lov, hva som er tillatt, hva du kan få tak i, hvordan forholder vi oss, som du sier, til plass overalt. Det er noen ting som kunne vært bedre regulert på vegne av oss alle. 100 prosent. Men er det noe du særlig tenker er viktig for oss å vite med tanke på miljøpåvirkningen? Nei.

Nei, vi vet jo, som sagt, dette med menstruasjonsstart og pubertetsstart, det kan man jo på en måte se for seg at vi har gode bevis for at ting henger sammen. Når det gjelder endometriose, som vi skal snakke litt mer om etter hvert, så er det jo gjort noen flotte forsøk på aper som viser både at

forekomsten da var det snakk om en type miljøgift som heter dioksin som i større grad er forbudt i dag men den var sett i sammenheng med både mer endometriose og mer uttalt endometriose hos apene. I tillegg så ser man at de miljøgiftene driver inflammasjon i kroppen og at det er med på å dytte alvorlighetsgraden av sykdommen videre.

Dette var et egentlig veldig fascinerende forsøk. Det ligger mange år tilbake i tid, og det er ikke utført videre på mennesker. Så når det gjelder endometriose, så har jeg liksom ikke noen gode studier å plukke ned. Men se her, det forskes for lite da. Vi vet for lite. Men rent logisk så tror jeg at det har en sammenheng, og jeg tror at man må ta tak i kanskje det der hvor det hjelper mest da.

Hva er det du gjør mest av? Det er kanskje ikke den takeawayen en gang i måneden, men det er kanskje noe annet som du kan gjøre noen små grep på selv for å prøve å få ned litt det.

det nivået. Gjøre noen bevisste valg med svanemerking og se litt som etter de gode tingene der du får det du trenger, men du får det riktige produktet da, i forhold til hva du får i kroppen din. Sånn lavterskelting, bytte ut plastfjøl med trefjøl. Sånne små ting som vi foreldre kan gjøre også, vi

hvis man har tenåringsgutter og jenter, eller barn generelt. For så må jeg med rett og rett spørre seg at dette akkumuleres jo over år. Det gjør det. Og man kan skille ut litt, men det å prøve å begrense det kan ha mye å si. Men du har nevnt informasjon flere ganger, og det synes jeg er veldig spennende. Hva er det med informasjon og...

dette med endometriose, hvordan menstruasjoner, vet vi noe av. Ja, for meg så det sitter sikkert noen å lytte nå som kanskje ikke helt klarer å skille dette med mensen, mennssmerter og endometriose. Og der hvor mennssmerter er vanlig, det vil si at

Hvis du spør, så sier kanskje så mange som åtte av ti at de har vondt de første to dagene når de har mensen.

Men det er da smerte som skal kunne håndteres med at du tar det litt med ro, kanskje justerer hverdagen din. Noen bruker varme, varm dusj, varm bad, varme på magen, synes det hjelper godt. Reseptfrie smertestillende den første dagen, hvis man trenger det, det skal ha effekt. Og det skal ikke gå utover smerte.

hverdagen din på en sånn måte at du blir gjentagende fraværende fra skole, arbeid, aktiviteter du vil være en del av. Så hvis det er så inngripende at du blir borte fra ting i livet ditt,

så er det en god, god grunn til å søke hjelp. For da kan det jo selvfølgelig være en sykdom bak. Så før vi liksom hopper inn i endometriose, som er for øvrig verdens mest fascinerende tilstand, så menstruasjon er jo en inflammasjonstilstand i seg selv. Når vi er helt på slutten av syklusen, så har vi på en måte hatt en hormonsituasjon som i stor grad har vært opprettet

av den tomme eggsekken hvor eggløsningen er skjedd. Så denne eggsekken driver og krampeaktig sender ut progesteron for at det egget skal rekke å komme seg fram til limorhulen tilfellet det er befruktet og i tilfellet det har lyst til å grave seg ned. Men på et eller annet tidspunkt så klarer jo ikke denne eggsekken mer. Da må den gi opp. Den har ikke mer å gå på. Og da faller progesteronnivået ganske brått og brutalt. Det utløser en kaskade av signalstoffer

i limoen, og der er det særlig...

tre virkestoffer som kanskje folk skal ha hørt om. En er prostaglandiner, og så er det det som heter cytokiner, som er sånne inflammatoriske signalstoff. Og så settes det i gang også en del sånn proteinaser. For å forklare hva det er, så er det sånne ting som begynner å spise opp og løsne opp på den store, tjukke senga av en livmorslig mindesmedde, for nå skal den ut. For det ble ikke noe barn. Det ble ikke noe barn. Skift ut en gang i måneden, rundt

rundt 400 ganger i en kvinnes liv uten et eneste arr til slutt. Så her er det liksom en dans mellom hormonsystemet og immunsystemet vårt som er helt fantastisk. Vi har liksom universets beste vaskebyrå i limoen.

Disse prostaglandinene er noen fettaktige signalstoff som ligner på hormoner, men de utløser selvfølgelig disse krampene. Limoren er en stor muskelball. Den har tre tverregående muskellag i seg som skal selvfølgelig kunne skyve ut en baby om det er nødvendig, men også skyve ut denne slimina gjennom en trang, trang limorhals hver måned. I tillegg så ...

Blir det nå en tilstand hvor limorsliminen mister oksygen til førstens inn, så prostaglandinene og cytokinene gjør at surstoffet, altså blodåretsituasjonen inntil limoren, strupes. Så den kverdes.

Og i kjemi vet vi jo gjør vondt. Altså det å ikke ha ordentlig surstofftilgang uansett hvor det er gjør vondt. Men denne surstoffmangeren gjør at livmorsliminen slipper taket og lettere skyldes ut da. Og så er jo hele immunsystemet der på vakt. Noen er sjefer og styrer og andre er vaktposter. For å passe på at når denne livmorsliminen åpner seg, skjeden vil aldri...

vil alltid ha masse bakterier, det skal den ha, at ingen av de får lov å komme opp og spise av den gamle slimina som sikkert hadde vært verdens beste mat for de bakteriene. Så her er det helt nødvendig at vi har en hel her av immunceller på gang. Det som har vært kanskje noe av det vanskeligste for meg å sette meg inn i,

å prøve å bli god på, er hvordan immunsystemet og hormonsystemet snakker sammen. For de snakker sammen noe helt vilt, avhengig av hvilke nivåer av hormoner du har i kroppen. Så når du er kommet et par dager ut i mensen, du har hatt disse to dagene som har vært vondes, hvor du har blødd mest, så snur jo hormonsituasjonen. For nå begynner hjernen å skjønne at,

Nå har vi vært lave. Vi har jo bare en måned på oss på kommimål til neste runde, så her har vi dårlig tid. Vi må nødt til å begynne å skru opp ordentlig aktiviteten her nå. Nå må eggstokkene på banen igjen begynne å lage litt østrogen. Når den hormonsituasjonen snur, så vil immunsystemet snu fra å være inflammatorisk til å bli østrogen.

anti-inflammatorisk. Så nå skal de glatte over, tillate, etter hvert skal det komme kanskje et fremmed genetisk individ som skal få implantere seg der. Så her er det altså en balanse som er helt syk. Helt utrolig intrikat, og så fint følende. Hvordan, ok, så menstruasjon, nei, altså hormonsyklusen er allerede et inflammasjonskrevet system, som

må balanseres helt vanvittig. Og derfor merker jo noen, er jeg helt tydelig på, at de synes de oftere blir forkjølet inn mot menstruasjon, de synes de har kanskje mer allergiplager i visse perioder av syklusen, så ting henger jo sammen, fordi det er jo ingenting som er isolert. Prostaglandiner, cytokiner som jeg nevnte, så vanskelige navn, men det er signalstoffer som jo reiser gjennom hele kroppen.

De holder på kanskje allermest nedi limoen din da, men de er på full fart overalt. Så de påvirker tarmen vår, gjør at den holder mer på væske, blåser seg mer opp, så mange har gjerne litt diaré når de har mens. De beveger seg opp i hjernen og gjør

og gjør oss mer sårbare for migrene og hodepinne når vi har mens. Så disse prostaglandinene, det er kanskje det viktigste hvis man skal huske noe fra det her, så er det prostaglandinene, for det er de vi har lyst til å angripe når vi gir behandling. Så prostaglandinene er på full fart over hele kroppen, og gjør også at man i noen tilfeller får en sånn sykdomsadverd når man har mens. Noen føler seg

Jeg har mer behov for å ligge på sofaen. Man føler seg litt slappere, litt mer i en følelse av utmattelse. Noen får litt mindre driv, mindre dopamin. Alt dette handler om hvordan disse signalstoffene også er inne å røre på hvilke signalstoffer vi har i hjernen. Men mange får jo det før de får mensen også. Det er en prosess som ofte starter på slutt.

av det vi kaller lutealfasen da. Siste uka kanskje inn mot mensen. Siste uka inn mot mensen. Jeg tenker, jeg skulle så ønske at jeg visste om det når jeg gikk på videregående. Vi lærte jo litt om dette på studiet, men det var ikke så fint fortalt sånn som du gjør nå. Man ser det først, ikke sant? La oss si man har et sykehus på 28 dager. Så er det, det er så artig

å se på det i boka de endometriose hvordan hormonene bare endrer seg i løpet av den syklusen det er så fint vi har et eget kapittel om akkurat det her fordi jeg synes det er så viktig at man forstår litt hvor kompleks det er og hvor fysiologisk det er jeg er jo en egentlig jeg er jo kirurg jeg er liksom den mest konkrete doktoren som går på to bein

Og for meg er det ekstremt viktig å få fram hvordan ting er fysiologisk. Det er ikke sånn at vi beveger oss opp i hodet og snakker om følelser, opplevelser, tanker, påvirket hukommelse, opplevelser.

Så er ikke det bare noe mambo-jambo. Det er fysiologisk. Og når man skjønner det, så fratar man seg selv kanskje litt av den skammen. Og den skylda, og den følelsen at man ikke er som alle andre. At sykdommen får lov å stjerne identiteten din da, når vi snakker om endometriose. Ja, og det skal vi gå inn i. Vi skal gå inn i endometriose. Men jeg tenker, jeg bare har lyst til å si at de har jo forsket på dette, de har studert dette, at kvinner har

ofte mye mer å gi de første 14-17 dagen av syklusen sin. Og dette var en artikkel da i New York Times, så det var bare forsket på av en journalist, så det var ikke, det var en veldig uhøytidlig forskning, men han hadde sett på, han hadde spurt masse kvinner om

Hvordan de følte seg i arbeidslivet. Og jeg husker bare jeg løste og tenkte, det er sånn jeg også føler det. Jeg føler at jeg har mye mindre energi, jeg er mer robust, jeg tåler mer, altså jeg får mer inspirasjon. Og så den siste uka før mensen, så er jeg mer rolig, jeg trenger mer ro, rett og slett. Og jeg tror vi er mange kvinner som har det sånn, jeg tenker det er greit å vite om. Sånn som når...

Jeg har jo en sykehus som er veldig jevn. Jeg setter ikke opp masse greier de siste uka før mensen, for at jeg vet at da trenger jeg mer ro. Jeg kan heller sette til rett etter mensen. Og jeg merker bare noen dager uten mensen at alt blir mye lettere. Og så hadde jeg lyst til å si sånn, når vi snakker om informasjon, for jeg er jo veldig opptatt av dette med informasjon, for vi vet at vi lever i et samfunn der

veldig mange lidelser nå er informasjonstrevet. Og vi har ikke hatt så mye fokus på informasjon før, men det å gå med lavgradig informasjon i kroppen ser ut til å sannsynligvis øke befolkningen. Vi vet for lite enda, men jeg husker når jeg var syk og hadde

helt garantert mye informasjon i kroppen. Det er mange ulike symptomer som omfatter mange ulike organer og deler av kroppen. Så hadde jeg også store menstruasjonsforstyrrelser og veldig sterke mensen smerter. Det var sånn at jeg lå på bakken ofte og vrøy meg. Jeg tenkte, når skal dette...

å gå over, kaste opp hver eneste menstruasjon. Det var helt, helt grusomt. Jeg har sånn medfølelse for de 38 prosentene av befolkningen, så er det fire av ti. For jeg vet hvordan det er. Jeg har hatt det som selv. Og hos meg, og det er ikke sånn at det skjer hos alle, men hos meg når jeg klarte å få ned

i kroppen min. Når jeg klarte å få det bedre med alle de andre lidelsene mine, alt henger jo sammen, så fikk jeg også mindre menstruasjonssmerter. Det var noe som skjedde med meg, og jeg fikk en mer regelmessig menstruasjon. Ting ble mer på stell. Og det er en ganske ny undersøkelse, tror jeg, fra 2024, eller studiet, som viser en veldig økt forekomst av uregelmessighet i syklus. Det er

Langt flere, og ifølge den studien, den populasjonen de så på, langt flere som har en syklus som hopper og varierer mer enn det det har vært før. Så må man jo alltid stille spørsmål. Den måten vi lever på gir jo masse hormonsignaler i kroppen.

og inflammasjon og hormoner henger veldig tett sammen. Og hvis du skal gro et egg, og få det til å slippe

på sånn cirka optimal tidspunkt i din syklus, så krever det et vanvittig batteri da. Og mye energi fra kroppen. Den jobber med det til den er ferdig, eller så gir den opp, og så blir det ingen egløsning med den syklusen. Og så vil da lengden på syklusen din, og varierende hvor mye du blør og hvor vondt det gjør, ha en sammenheng med det. Ja, ikke sant? Ja.

Åh, jeg får så mange spørsmål nå, men du nevnte stress da. Hvordan påvirker stress det hele? Stress er jo hele, man ser jo fortsatt at syklusen er eggstokker og limor primært. Hvis vi sier syklus, og hva tenker du på da, så tenker kanskje de fleste eggstokker, limor. Men sannheten er jo at den styres fra hjernen.

Det er jo hjernen som er sjefen. Og de områdene som heter hypotalamus og hypofysen. Og hypofysen er jo på en måte et vanvittig sentralbord. Hypofysen, altså hvis man har en sånn der bilde av sånne sentralbordamer som driver og putter inn ulike samtaler og styrer og styrer, så er hypofysen sånn.

Nå trenger vi litt stresshormon, nå trenger vi hormon i forhold til stoffskiftet vårt. Så her driver noen og plugger ordner. Og så er det en del hormoner som lager seg av samme base. De har samme utgangspunkt, og så spørs det bare hvilke enzymer som aktiveres, og hvordan behovet er i kroppen, og hvilke signaler kroppen mottar, hva de velger. Og progesteron er et sånt type hormon da.

som kan skyves til side til fordel for kortisol, som er stresshormonet vårt. Sånn at en progesteronmangel er kanskje den enkleste måten å illustrere hvordan stress forskyver. Stress forskyver gjerne eggløsningen, som vi snakket om. Har du eksamen eller er syk,

så blir det kanskje ingen eggløsning. Blir det ingen eggløsning, så har du heller ingen tom eggsekt. Da har du allerede litt sånn manko på progesteron. I tillegg så vil også da som sagt progesterone dempe. Østrogene er et sånn anabolt steroid. Det bygger vi på. Vi bygger muskler, vi bygger skjelett, og vi bygger en svær livmorslim inne. Progesterone er det anti-inflammatoriske dempe.

enda hormonet vårt, og får du for lite av det, så vil du blø mer, antageligvis vil det gjøre mer vondt, og den blødningen vil ofte komme på et annet tidspunkt enn det du hadde forventet, altså at den regelmessig sitter i sted. Dette er jo kjempespennende å ønske å gjøre. Så stress kan påvirke oss i så stor grad. Jeg må bare gjenta det du sier. For at

På slutten av syklusen så får vi en økning av progesteron, og så faller det mot slutten, og da får vi menstruasjon. Men stress kan gjøre at vi får mindre progesteron.

progesteroner i lutealfasen. Ja, og det kan påvirke oss på mange måter for at progesteron er anti-inflammatorisk. Så da er vi mindre robust mot inflammasjon, rett og slett. Og progesteron fester seg jo sånn primært, de har jo litt sånn forskjellige favorittsignaler som får opp i hjernen av disse kjønnshormonene våre. Og progesteron har GABA som sin favoritt, og GABA er det vi også klarer å oppføre

å trykke på hvis vi drikker alkohol eller tar avslappende medisiner i ytterste konsekvens. GABA får oss til å føle oss rolige av

avslappet, det er angstdempende, det er jo anxiolytika kaller vi det jo på vårt språk, så mister du progesterone, så mister du jo mye av angstdempingen din også, i samme fasen, og det kan jo igjen ha noe å si med PMS-symptomer og hvordan du følger det. Nettopp, så stress er jo virkelig noe man bør se på om man har mye PMS-plager. Jeg vet jo at det er mer fokus på det, jeg vet ikke om det øker, vet du om det øker PMS-plager? Nei, det er

nøyaktig det samme som de andre tingene vi har snakket om. Vi har ikke målt det før, så vi har ingenting å sammenligne med. Vi har ingen gode verktøy for å si har det vært mer eller mindre. Men vi ønsker jo å kunne ha nok progesteron til at syklusen skal være normal, mindre inflammasjon, mer GABA igjen, som gjør at vi blir roligere. Så

Så stress kan påvirke dette i stor grad, og røre rundt, og så blir det mye krøll. Og jeg ser det selv i perioder der jeg har hatt mye stress,

så blir det også mer sånn, hva man kan si, litt sånn mer nervøs rett før menstruasjonen. Så alt påvirker. Og vi, særlig da, når vi blir litt eldre, jeg tror jo så mange ungdommer har så mye hormoner å gå på. De er robuste, de har andre ting med disse hormonene sine, men

men de er mer robuste, mens dess eldre man blir, og særlig når vi begynner å snakke denne perimenopausen, som du har hatt om i podcasten din nå, så er vi enda mer sårbare. For de fleste kanskje fra slutten av 30-årene, 40 pluss, så møter man seg selv litt i døra, hvis man ikke tør å ta litt tak i det med stress. I hvert fall så risikerer man at man får en syklus som skaper litt trøbbel da.

Og det er jo da mange kvinner har begynt å få tenåringsbarn. Det er stress. Man har gjerne jobbet seg opp i en jobb med mye ansvar. Så det er mange andre ting her. Så det er veldig, veldig fint at du legger, altså at du i hvert fall deler litt kunnskap om dette. Vi må snakke om endometriose. Det er jo det boka de heter. Hva er endometriose, og hvor mange har det? Fortell litt om det.

Endometriose er jo da, når vi snakker mye om inflammasjon, en kronisk inflammatorisk sykdom. Sånn som vi kjenner andre kronisk inflammatoriske sykdommer. I tillegg så har endometriosevevet, for det er et sykt vev, det er en helt konkret tilstand hvor vi finner sykt vev inni kroppen på pasienten. Dette vevet er hormonsensitivt.

og respondere spesielt godt på østrogena som vi snakket om, som er et anabolt steroid, og det er favoritthormonet til denne sykdommen også.

Når vi kikker på endometrioseceller i mikroskop, når vi har tatt og fjernet det under operasjon, så ser det delvis ut som livmorslimin. Det har skapt mye misforståelser historisk sett, hvor man har tenkt at dette er bare menstruasjonsblod og celler fra livmorslimin som ikke bare blør ut gjennom livmorhalsen, men de blør også inn i magen og kan implantere seg der og skape sykdom.

Endometrioseveve er noe helt annet enn den relativt fredelige limosyminen som har ganske nøyaktig samme reaksjon på våre kjønnshormoner hver måned. Endometriose er en brutal kronisk inflammatorisk sykdom. Så du kan si du har oftest disse endometrioseforandringene på innsida av magen i det lille bekkene, nær tarm, blære, eggstokker,

stokker, eggledere og limor.

men du kan finne dette vevet mange andre steder i kroppen også. På pustemuskulaturen, det har vært funnet i hjernen, i øyet, i nesen, selv om det er veldig sjelden. Men så langt går ikke mensen bare så det er fysiologisk statfast. Så vi har noen andre teorier også rundt hvorfor noen får denne sykdommen. Men det er vev som sitter på feil sted og lager masse trøbbel, blant annet av denne lokale inflammasjonen. Nå har

Nå har vi jo snakket litt om hvordan livmorslimhinden mangler surstoff, og dermed støtes ut. Endometrioseceller vet jo fra starten at de egentlig ikke har tilgang på noe særlig surstoff. De er liksom helt i begynnelsen antagelig litt sånn isolerte øyer,

Dermed skjer det noen endringer i mitokondriene, i endometriosecellene, hvor de går over til det vi kaller glikolyse. Det vil si at de klarer å skaffe seg energi uten oksygen.

Det gjør at de får et avfallsprodukt som vi kaller laktat, og det er masse laktat inni magen på disse pasientene. Og laktat i denne sammenhengen er en driver på nye blodårer og nye nerver. Så dette endometriosevevet klarer å lage seg sine egne forsyningsveier av sånne eddekoppnetta blodårer, hvor det henter ut det det trenger av substrat fra blodsirkulasjonen for å bygge seg videre og lage mer hormoner på egenhånd. Fytterakke!

Det er en genetikk i endometrosevevet som hos noen av pasientene i hvert fall ligner på kreft. Det er de samme genene som er påskrudd i mange kreftsykdommer som kan forklare hvordan dette vevet etter hvert får en evne til å vokse seg inn i andre organer som det gjør hos noen av pasientene. Jeg tror at vi har...

nådde et tidspunkt hvor det er på høy tid endometriose er en sånn paraplydiagnose, hvor realiteten er at det er en veldig forskjellig sykdom hos de pasientene som rammes. Noen har som sagt disse store organødeleggende forandringene, mens andre har

Ikke det. De er mer subtile, ser mer ut som allergisk utslett, og kanskje i større grad mer tarmplager, mer utmatelse, feberfølelse, sykdomsfølelse, og mer en større inflammatorisk komponent, har jeg tenkt da. Jeg tror denne sykdommen rammer ulike genetiske profiler, ulik grad av inflammasjon, selv om det er inflammasjon rundt de lokale organene,

lesjonene på alle, så er det hvordan den systemiske inflammasjonen påvirker deg, tror jeg er litt forskjellig. Og det mener jeg egentlig burde ha ført til ulik behandling. Vi burde ha hatt en mye større verktøykasse for å treffe mye mer av denne sykdommen rommet. Ja, for det er så forskjellig, det kan være så ulikt. Og personrettet medisin er litt sånn dit alle

Alle vil. Når det gjelder endometriose, så er vi, stod det nylig nå, vi er der brystkreftforskningen og kunnskapen var på 70-tallet. Så vi har et stykke å gå, og det rammer 1 av 10. Og 70 prosent får sykdommen i ungdomshandler. Men det tar veldig lang tid før man får diagnosen. Det er jo veldig forskjellig.

takket være at det har vært pasienter ute i media, det har vært mer oppmerksomhet, vi har fått mer plass. Takket være deg. Så har jo folk fått det mer på radaren. Så jeg tror jo det går litt raskere for noen nå. Men i snitt så ligger det på sånn rundt syv år. Og i snitt så søker de som har fått diagnosen, de har gjerne søkt hjelp på sånn over tre behandlere før de begynner å komme på riktig spor. Og dette er en kronisk

inflammatorisk sykdom, og det er liksom det jeg hadde håpet at vi kunne ha fokus på. Vi driver med masse tverrfaglig avansert kirurgi, og vi ordner mye med ulike reguleringer av syklus og hormoner, men akkurat denne inflammasjonsbiten, den har

har vi egentlig ikke noen redskap for å nå sånn medisinsk i dag. Ja, for det er kjempeviktig å finne ut hvordan man kan redusere inflammasjon hos akkurat den personen, og det vil være helt ulikt fra person til person. Så det er jo noe av det vi nå prøver etter alt vi har av ressurser og forskning mot. Både forstå og utvikle flere verktøy for å kunne måle det her, og styre behandlingen, og teste ut kanskje også da forhåpentligvis behandling

i sånne cellekulturer av pasientens endometrioseceller, framfor å teste det ut i pasienten selv. Jeg har så mange ting jeg har lyst til å spørre deg om å si nå, men først og fremst, når man vet at det er en informasjonstilstand, har pasienter med endometriose høyere risiko for andre lidelser? Ja, de har både det vi vet nå, en genetisk sammenheng,

med en del andre sykdommer, som for eksempel migrene, og astma, og allergi, slitagegikt, som er en sånn, tenker jeg, merkelig jøss. Henger det sammen?

Det kommer jo gjerne i to forskjellige perioder av livet også, så jeg tror ikke det er noe sånn umiddelbart for pasientene. Men når man nå begynner å kjenne genuttrykket til endometriose, endometriose, de pasientene som de genanalysene man har gjort, de viser jo at denne sykdommen, som mange andre sykdommer, sitter på ulike områder, på mange ulike gener. Men ikke...

ikke overraskende, så er det jo type gener som koder for ulike former for varianter av kjønnshormoner og reseptorer og enzymer og så videre. I tillegg så ser vi at uten at det da er en genetisk sammenheng, men det er en assosiasjon, det vil si oftere forekomst hos pasienter med endometrose av autoimmune tilstander, og

og andre inflammatoriske sykdommer. Så det å ha fokus på å få ned informasjon er jo kjempeviktig hos pasienter med endometriose. Og når man vet at det er så vanvittig mange faktorer som påvirker informasjon, alt ifra søvnene våre, maten de spiser, vi vet at

Personer som spiser mer ultraprocessert mat har høyere informasjonsmarkører i blodet. Vi vet at bevegelse påvirker det. Vi vet at stress påvirker det i stor grad. Relasjonene våre påvirker det. Miljøgiftene. Så er det jo helt vanvittig at det ikke forskes mer på dette. Så vi er jo opptatt av den fysiske manifestasjonen denne sykdommen har.

Og at det sykdomsuttrykket du har, det blir nok antageligvis ikke på en måte sykdommen er der, selv om du har lavere inflammasjon, tenker jeg.

Men du kan ha det mye bedre. Og så er det igjen, alle pasientene er ulike da, og noen vil nok ha mye å hente, andre vil ha litt å hente, og noen kanskje ikke så særlig mye å hente. Helt avhengig av. Men det vi snakker om akkurat nå er jo hvordan du kan spille deg selv god. Hvordan kan du hente fram det

kroppen har av ressurser. Og det der er så mange ting, så jeg føler at vi fortsatt sitter og kikker gjennom sånne små nøkkelhull uten å ha det hele og fulle bildet. Og noe må vi hente fra andre kroniske inflammasjonstilstander og tenke, kan det være noe av det samme? Men det vi vet da med endometrose er jo blant annet når det gjelder kjønnshormonet vårt, østrogen da.

som er hovedmaten til denne sykdommen. Så har vi en metabolisme av kjønnshormonet, som er sånn at når det passerer gjennom lavra, og så går det ned i tarmen vår, i tyktarmen vår, og så skilles det ut gjennom avføring. I tarmfloraen vår sitter det flere ulike grupper, men en spesiell gruppe med bakterier, som tar tak i dette østrogene, aktiverer det igjen,

og sende det ut i blodsirkulasjon. Og det klarer de å gjøre, blant annet ved å ha en egenskap hvor de lager et spesielt enzym som da aktiverer østrogen igjen. For noen så vil jo dette være en bra ting. Hvis du mangler litt østrogen inn mot overgangsalde for eksempel, så vil du kanskje ha disse type bakteriene. Mens for endometriosepasienter så vil jo

når noe er påskrudd sånn at enzymer aktiveres et sted, så er det gjerne påskrudd sånn at enzymer aktiveres andre steder også. Sånn at man ser at det er flere av disse bakteriene som aktiverer østrogen og sender det inn i blodsituasjonen. Det blir mer østrogen, men det er også en sammenheng der i selve endometriosevevet, hvor det å klare å skru på og få tak i mer. Og på motsatt, så vet vi at

endometriosepasienter har en mindre variert tarmflora. Det er opplest og vedtatt. Denne lavere variasjonen av typer bakterier er i en retning hvor det blant annet er færre av de som bryter ned fiber til sånne kortkjeda fettsyrer. Hvorfor er det viktig? Jo, fordi dette er det som smører innsida av tarmen vår. Og

begrepet lektarm er jo ikke noe sånn medisinsk begrep, men det gir et veldig godt bilde av at hvis ikke du har et sånt tett natt hvor disse bakteriene har fått lov å lage de fettsyrene som er bra, så slipper litt ting igjennom. Blant annet så vet vi da at sånne type fettsyre som er bra for tarmen vår, blant annet smørsyre, altså butyrat, når bakteriene lager det, så

så sendes det også litt ut i blodsirkulasjonen og så kan jeg dempe endometriose lesjoner for endometriose lesjoner vil ikke ha det så alt henger liksom sammen så hvis du har mer produksjon av sånne kortkjedda fettsyrer fra fiber i tarmen din og fiber er ikke bare kjipeting, fiber er også popcorn og mørk sjokolade og mye annet, så vil det jo kunne være med på å redusere inflammasjonen i endometriose

cellene dine. Så alt henger sammen, og hvordan på en måte, ja, og igjen da, ikke sant, i neste skritt, hvordan tarmen da igjen henger sammen med smertesensitivitet, hvordan mikrobiomet, vi har fått mer og mer forståelse hvordan tarmen er en del av hvordan vi også blir sensitive for smerte. Jeg tror at vi har ingen

Vi har ikke noe sånn opplest å vete at endometriose kosthold i dag. Vi vet at mange av pasientene har IBS med seg som diagnose, eller fyller alle kriteriene for IBS. IBS er jo ikke en sykdom, men en funksjonell diagnose som går på hvilke symptomer du har over tid ved tarmen din.

Men de deler veldig mye IBS og endometrose. Og det man har sett blant annet med den tilnærmingen til kost som heter lav fodmap, så vil endometrosepasienter respondere enda bedre på det enn de som ikke har endometrose, men bare IBS. Så har man sett på dette med middelhavskostål, som egentlig, vil jeg si, er bare et sånt fint ord for renvaremat. Og det har også...

en positiv effekt. Når man skjønner hvordan tarmen da er en del av både å lage en beskyttelse for hva som kan slippe gjennom og irritere på en måte immunselv. Dette er jo helt fascinerende. Du har disse bakteriene, og tarmen er jo inngangsåra for alt mulig farlig og skummelt for kroppen. Så de må jo ha immunapparatet sitt rett bak. Akkurat som en flyplass.

så står de der som en sånn «the security». De sjekker og sjekker og sjekker, og de kjenner nok igjen skurker langt bedre enn noe datasystem vi har på noen flyplass i dag. Men immunsystemet er rett bak å følge med. Og hvis de blir trigget alt for ofte, så ser man jo for seg at de kan bli litt overivrige,

og kanskje i verste fall sette i gang en prosess som gjør at du går til å angrepe på dine egne celler, og så utvikler det autoimmunetilstanden din. Så selv om ikke endometriose er en autoimmun tilstand, og ikke deler genetikk med det, så er det likevel en assosiasjon der, hvor man kan se for seg at hvordan tarmen har det, og immunsystemet aktiveres da i forbindelse med tarmen, det kan ha en betydning. Det er så fascinerende å høre alle sammenhengene, og det er

det er så mye vi har begynt å forstå nå. Det er fremdeles masse vi har til gode å forstå, men jeg tenker at

Når vi da vet at det er enkelte ting vi kanskje kan gjøre, bidra til å hjelpe tarmen og få mer mangfold, gjør sånne faktorer, sånne tiltak vil jo kanskje hjelpe noen, ikke sant? Om det ikke hjelper alle, så kanskje det kan føre til stor endring hos enkelte. Og den kunnskapen der må ut, og jeg er så glad for at du deler den, Guri, fordi det gir oss det

Det er aldri noen som skylder at man har fått en diagnose. Nei, og sånn som jeg sa, dette er en fysisk sykdom. Så man skal aldri som pasient føle at bare jeg er flink nok, så blir jeg frisk, for det handler ikke om det. Og det er viktig for meg å understreke. Det handler ikke om det. Du skal ha god medisinsk, eventuelt kirurgisk behandling for sykdommen din. Men hvordan vi kan støtte kroppen,

og jeg skjønner at det ikke er lett, fordi jeg tror at hvis du er mye kvalm, utmatta, har mye vondt, så er det kanskje også vanskeligere å gjøre gode valg i matveien. Det kan bli mye lettvindmat, kanskje spiser du for lite, kanskje spiser du for mye av det du klarer å spise, men som ikke er bra for deg. Så her er det jo mye, men at man i hvert fall skal ha den kunnskapen, og igjen så ...

så er det liksom små ting man kan binde med.

sørge for at hvordan klarer jeg å spise litt variert så jeg kanskje klarer å begynne å bygge meg opp et litt større mikrobiom hvis mitt mikrobiom nå er litt sparsomt da i variasjonen sin hvordan kan jeg få til litt mer hvordan kan jeg få til litt mer produksjon av disse korttida fettsyrene som jeg skjønte bra for meg prøv å finne ut hvilke matvarer er det som jeg liker å klare å spise og som ikke gir meg mye mageplager men som har fiber i seg litt sånn litt etter litt etter litt

Jeg tenker at, for det er jo en hårfin balanse mellom å si at du kan endre på det, for det er ikke sikkert man kan endre noe på det. Det vet man ikke. Men jeg har nytte av å møte en pasient som ikke synes det er nyttig å kunne litt mer om sin egen helse. Og jeg ser at når jeg gir pasientene mine kunnskap om hvordan de fungerer, hvordan tarmflorene påvirker munnforsvaret, hvordan stress påvirker det hele, hvordan vi beveger oss, hvordan de er

påvirka, så har jeg til gode å møte en pasient som ikke synes dette er interessant, og ikke føler litt

om ikke mestring, men hvertfall litt at det er noe de kan gjøre. For det er noe det å være syk, og jeg vet hvordan det er selv å være syk og føle at det er ingenting jeg kan gjøre. Det er min helse i alle andre sine hender i helsevesenet. Ta et steg bak og si, ok, er det noe jeg kan gjøre? Og det er ikke sikkert jeg orker å gjøre det akkurat nå, men bare av det å få mulighet til å få kunnskapen, det er jo

Alle bør få muligheten til å få denne kunnskapen om hvordan kroppen fungerer som helhet. Og det er jo kanskje særlig denne pasientgruppa som hopper fra behandler til behandler før de forsvar, hvor det tar mange år, mange mye utprøving av ulik behandling og så videre og så videre. Der er det, tror jeg, viktig at man får tilbake noe av makten selv som pasient, at man vet at man er sjefen litt i egen kropp, og at det er ting man kan gjøre for å støtte seg selv.

Så er det selvfølgelig for meg viktig å skille menstruasjonssmerter og en sykdom som endometriose. Men noen ting er litt sånn crossover. Blant annet da prostaglandiner, sånn som vi snakket om. Prostaglandiner er jo en del av vår vanlige mennssmerter og vår vanlige mens.

men det er også en høy grad av inflammasjonsdrivingen når det gjelder endometriose. Så prostaglandiner, de har vi jo mulighet til å angripe med medisiner, sånn som NSAIDs, e-books, Voltaren, Naproxen og så videre. Men vi kan også nå det ved hjelp av omega-3. Og

Omega 3 kan du få i mat, og du kan selvfølgelig også kjøpe det som tilskudd. Det som er sannheten med hvordan vi lever i dag, er jo at vi har litt for lite av det, sammenlignet med det som kanskje i denne sammenhengen er mer en sånn ond tvilling, da. Omega 6, som driver mer i inflammasjon, mens omega 3 går inn og reduserer produksjonen av prostaglandiner. Så det er jo ikke så mye

Der hvor vi vanligvis har ligget sånn 50-50, omega 3 og omega 6, er vi kanskje 20 ganger en omega 6. Sånn som vi lever i dag, med den maten vi spiser i dag. Så det å bare være klar over sånne ting, og hente ned også ting fra kosten, som kan gå direkte inn i de fysiologiske tingene som skjer i kroppen, og være med på å støtte det, at du vil ha mindre inflammasjon i din kropp. Det vet vi reduserer med smerter,

Og vi har også en stort utdrag fra en sånn stor studie som heter Nurses Health Study i USA, hvor man fulgte masse, masse, masse sykepleiere, som vi litt praksis i, unge kvinner gjennom livet.

Hvor de som hadde et lavt inntak av omega-3, flere av de hadde endometriose, hadde behov for kirurgisk behandling av endometriose, og hadde alvorligere former av endometriose. På mus og på dyr klarer man i større grad å ordentlig se hvordan omega-3 kan være med på å redusere inflammasjonen og størrelsen på endometriose-lesjonen. Vi mennesker er ganske mye mer komplekse enn mus, men det er likevel noe der. Det er noe håp i å...

kunne gjøre noe selv. Ja, og så tenker jeg, der er det jo en, det er sånn enkel ting, kanskje ikke veldig enkelt hvis du ikke liker fiskeolje, men det å ta en skje med fiskeolje om dagen, av god kvalitet, kan kanskje bidra, og det tar deg ett sekund. Ja, og det du ser litt, google litt, finn litt ut, hva er det som har omega 6, så prøv også å få det ned litt, hvis du har mye av det i ditt kjønnkost. Jeg elsker at du kommer med sånne ting. Jeg

Men er det noe annet vi kan gjøre? Både de som har endometriose, men også de som sliter veldig med menssmerter, som er på 8-9-10, og det går utover i skolegang eller jobben. Er det noe man vet kan redusere smerter? Vi har jo, særlig når det gjelder menstruasjonssmerter, så har vi jo gode data på noe så enkelt som varme.

Og varme, typisk det de fleste pasientene liker, er jo en sånn varmeflaske eller varmeplaster som man også kan få tak i, som man kan ha under klær og som ikke vises man kan ha på skolen. Og varme er fascinerende, for varmen går jo ikke veldig langt inn under huden, heldigvis kan man si, for da hadde man jo kokt de indre organene, det vil vi jo ikke. Men det signaliserer via...

Nervesystemet vårt og alle de små nervene våre i bekkene vil ende opp i en felles knutepunkt nær ryggmargen. Varmen slår smertesignalene i fart.

Sånn at varme er med på å blokkere deg. Det er ikke vakker plass, nå var vi her. Så du slipper ikke gjennom i like stor grad. I tillegg til at det sikkert øker litt blodsirkulasjon og er behagelig. Men det er liksom den fysiologiske forklaringen. Og det samme effekten får man med et lite apparat som heter TENS. Som er en mer nervestimulering. Det er en litt sånn apparat som stimulerer nerver. Og de går også raskere enn smerte.

Så tensapparatet og en sånn bivirkningsfri metode som man kan gjerne forsøke ut sammen med en fysioterapeut, så man finner riktig innstilling av apparatet, og da kan man nå få dette utlånt. Men det vil også slå smertene inn mot ryggmargen og blokke, så ikke så mange smertesignaler slipper igjennom. For det som skjer da, også hos ungdom, er at ved smerte over tid, og jeg tror det sitter så mange der ute som har hatt smerte,

Så dype traumer med mye vondt de ikke har fått lindret, ikke blitt tatt på alvor, avis på legevakt. Ja, men når det er sagt, så forandrer smerte hjernen. Og det har vi nå av sånne, du vet, funksjonelle magnetrønkenbilder. Det er jo veldig billedlige måter å vise hvordan hjernen forandrer seg.

Det som er fantastisk med hjernen, er at den er plastisk. Så hjernen kan du forandre tilbake igjen. Det er ingenting som er uopperettelig i utgangspunktet, heldigvis. Men vi ser også helt ned hos ungdom, når den nylig kommet den siste studien på unge jenter, hvor man ser at deres hjerne endrer seg hvis de har mye smerte over tid. Og det samme med endometrosepasienter.

Det som slipper igjennom via ryggmargen og opp til hjernen som smertesignaler, vi får liksom ikke den samme evnen til å bremse det. Vi slipper igjennom mye mer. Hjernen er jo der for å passe på oss.

Så den gjør egentlig bare jobben sin. Når den vet at det er et område i kroppen som ikke har det bra, ikke har hatt det bra, så blir den veldig på vakt. Og så slipper den gjennom mye, og så demper den nesten ingenting. Hvis du for eksempel hadde dunket tåa i dørstokken nå, så hadde du antakeligvis...

Så går da det signalet opp til hjernen, så registreres det, og så merker du hvor du har slått deg, ikke sant? Og det blir plassert på riktig sted, sånn. Så går det til et område i hjernen som heter hippocampus. Og hippocampus er liksom hukommelsen vår, og den vil da registrere at dette er noe farlig, har jeg opplevd det før. Så vet du, nei, men jeg har dunket av meg før, det gjør satans vondt i noen sekunder nå. Og så går det over. Og da er du i stand til å trygge deg selv tilbake.

Hvis du får en murring etter annet, og du vet at dette kan være starten på noe helt forferdelig, baluba av et smerteanfall, så blir du mer på vakt. Så hjernen spiller virkelig en stor rolle i kronisk smerte. Det å smertelindre godt, men også...

Få hjelp til å selv ha noen mekanismer hvor du kan være med på å trygge deg selv når du har mye vondt. Spille på nervesystemet ditt, og da kanskje særlig den autonome delen i form av vagusnerven, som er den der hviledelen av nervesystemet vårt. Hvis du klarer å få tak i den, signalisere til kroppen din «Dette har jeg opplevd før, det kommer til å gå over, dette går bra».

Alt henger sammen da. All smerte er reell. Selv den som er fordi du har et høygirret nervesystem er helt reell. Men den kan angripes på litt så forskjellige måter. Jeg skjønte ikke hvor stor forskjell det kunne være før jeg fødte mitt andre barn. For da fødte jeg på ABC-klinikken, som dessverre er lagt ned. En fantastisk klinikk. Og da kom jeg inn...

Og jeg hadde født før, og jeg vet hvor vondt det er. Og jeg gruer meg skikkelig, og jeg var også redd for barnet mitt, som var hjemme, jeg måtte føre fra ham, ikke sant, for å føde. Og jeg hadde mye frykt i kroppen, og så kommer jeg inn, og jeg var sikker på at jeg hadde en ti centimeter åpning, og barnet var på vidt ut, men jeg hadde bare to centimeter åpning. Og jeg hadde altså så store smerter. Og så veileder hun jordmålene meg gjennom

pusteteknikker for å få ned frykten. For at jeg var veldig redd. Jeg hadde et veldig aktivert nervesystem. Så jeg begynte å puste gjennom det. Og

Det hjelper veldig. Det gjør dritvondt å føde. Det gjør like vondt. Jeg kastet opp, og det er forferdelig. Men det ble ikke så skummelt. Det ble ikke så skummelt, og så ble det mindre vondt i en periode til jeg fikk mer åpning. Og jeg tror også jeg hjelper kroppen min å få en bedre fødsel ved å bli veiledet. Så jeg vil ikke si at jeg får mindre smerte kanskje på

gjennom den fødselen. Det er ikke det jeg sier, men jeg sier at jeg opplevde den smerten helt annerledes. Det var kjempeviktig det hun gjorde for meg. Og det jeg tror, liksom nummer en for meg, er forhindre så godt det lar seg gjøre at ungdommen går ut med for mye ubehandlet vondt.

Jeg tror det er skikkelig traumatisk. Det setter noen spor i både kroppen og hodet, og hvordan din relasjon til helsevesenet blir videre. Så det å bli tatt på alvor, og bli ivaretatt, og få en god strategi hvis du har så vondt, at du kaster oppe borte fra skole, det tror jeg er kjempeviktig. Og så tror jeg det er viktig at for de som har repetisjonskontakt,

kroneiske, alvorlige smerter, så har vi som gynekologer, endometrose er jo en gynekologisk sykdom, selv om den berører hele kroppen, så er det en gynekologisk sykdom, og vi sitter dessverre ikke med

så mye tverrfaglighet tilgjengelig. Jeg tror ingen vi har et godt samarbeid med smerteklinikken hos oss, men vi har ikke det vi skulle ha ønsket oss en gang, hvor du møter en gynekolog, du møter en psykolog, du møter en fysioterapeut, og du møter alle støttepersonene som skal til for at du skal få en helhetlig vurdering og ivaretagelse av din sykdom, da.

Det kan endre alt. Det kan endre alt. Det er jeg sikker på. De har nå gått ut med et flott studie på AUS når det gjelder migrenepasienter, og akkurat det her. Jeg tror min drøm hadde virkelig vært å gjøre det samme for endometriosepasienter, så det må vi se om vi får realisert. Men det å få psykisk støtte, og i det mener jeg ikke at smerte er psykisk på noen måte, det er høyst reelt, men du kan være med på å

Få tak i nervesystemet ditt. Få tak i noen mekanismer som gjør at du kan snu litt den der ...

endringen som har skjedd i hjernen din. Og selv om du har alle andre typer smerte som vi vet om, så vil også nesten alle ha det vi kaller nosiplastisk smerte, altså den smerten som er der fordi du har hatt for mye smerte fra før. Og akkurat den biten kan vi kanskje klare å gjøre noe med. Så utrolig viktig. Jeg håper at det kommer mer tilbud for redden, som du sier, en av ti smerter.

har endometriose og 40% nesten har så sterke smerter hver måned og det er traumatisk det påvirker oss i stor grad det er mye frykt og skam tusen hjertelig takk for at du deler denne kunnskapen jeg er så glad for at du

står i bresjen og får til endringer, og også deler kunnskap til hver ene av oss, slik at vi kan få flere svar, for det er mye usikkerhet. Hvis det var noe du skulle ønske alle unge og foreldre visste om, mens noe smerte, hva ville det vært? Vite når de skal søke hjelp. Og jeg tror at noen, vi vet jo som vi var så vidt inne på, dette med at endometriose er genetisk, så det er jo i en stor grad armelig,

Så ofte så vil jo denne ungdommen kanskje noen ganger så har ikke mor eller noen i nærheten hatt samme type smerte. Andre ganger så kommer man i en familie hvor man bare er vant til å ha det sånn. Og hvor man får bare høre sånn, er det bare hos oss. Kanskje ikke de har fått en diagnose heller. Og endometrose kan arves fra både mor og far, bare så det er sagt. Men det viktigste er å ta denne ungdommen på alvor. Og det er

For meg er det i hvert fall ikke noe rart om ikke ungdommen har språk for det her selv. Så det vi anbefaler er jo at man går litt systematisk til verks med tanke på å registrere litt hva som skjer. Hvor ofte skjer det? Hvor ofte er det vondt? Hvor vondt er det? Sånn sagt, bruk denne skalaen for det den er verdt. Selv om den ikke er ideell på noen måte, så skår litt. Se hvilken effekt det er av reseptfrie smertesillene, av varme, av redusert aktivitet.

de tingene som du kan gjøre på egenhånd. For det tar jo ofte litt randetid, for man må på en time hos helsepersonell. Så registrer og ha en litt sånn oversikt, for hvis du kommer til legen da, fastlegen typisk, så er det veldig fint at du kommer ikke

Ikke med noe du ikke helt klarer å sette ord på, men med en oversikt over. Så mye har jeg vært borte fra skolen. Dette føler jeg jo så vondt. Dette har jeg prøvd. Det funker ikke. Og alt dette er veldig sånne røde flagg da, som bør gjøre at det sier ting hos denne legen, og at det blir litt fortgang i prosessen. Ja, og så er det noe tror jeg også med at ...

igjen hvor det begynner med at vi snakker sammen om hva som er normalt og ikke normalt. Jeg tror at selv om ungdom i dag antageligvis er mye flinkere til å snakke om kropp og seksualitet og alt, så er det ikke sikkert at det er like lett likevel.

på skolen å være den som føler at den er annerledes. I en periode i livet hvor det er veldig viktig å speile seg og være en del av flokken. Så vi skal ikke liksom kjimse av at det å føle at en sånn ting som mensen, som man vet at kanskje alle venninne på et tidspunkt har,

at det tåler ikke jeg. Jeg blir skikkelig syk, jeg må være hjemme, jeg må avlyse masse ting som de andre gleder seg til. Kanskje de synes jeg er noe sånn keeping, skjønner ikke. Ofte bruker man kanskje grunner til å avlyse som at man ikke orker, eller har sovet dårlig, som kan være en sånn ting som man føler, tror de kanskje at jeg egentlig ikke vil være med, eller ja. Så det ligger mye sosialt da i kjølevannet av å ha vondt. Så det er jo liksom...

vite når det er for vondt, søke hjelp.

Og tørre å si høyt, hadde du hatt, la oss si, leddgikt da. Altså du hadde hatt vonde, hovne, røde ledd, som hadde vistes veldig på utsida og på kroppen din, så alle hadde sett at, oi, nå klarer du ikke å gå på den foten du får nå, har du en ordentlig sykdomsforværing der, men det må vi ta hensyn til. Endometriose er en sykdom som ikke vises på utsida, og det gjør det innmari vanskelig. Det er knyttet til denne syklusen vår har blitt også, så selv om den rommer så mye mer,

Så jeg skjønner at det er vanskelig for ungdommen, og der er det vi voksne, og selvfølgelig også vi helsepersonell, som har ansvar for å sørge for at de får godt nok språk, og god nok informasjon, og et lavterskeltilbud for å søke hjelp. Tusen hjertelig takk, Guri, for at du tar deg tid til å komme hit til meg på Vårnebø, og dele denne kunnskapen. Hvor kan mine lytter av nå, da? Nei, nå har jeg jo da en åpen Instagram-profil,

som er guri-mayak så der er jeg tilgjengelig vi har en nettadresse på Nasjonalkompetansetjeneste for endometriose og adenomyose vi ser ikke pasienter i den tjenesten vi har som jobb å spre kunnskap og kompetanse ut

ut. Ellers så har vi jo tørt seg inn på mye, men det er fortsatt mye som ikke er sagt om denne sykdommen, så er man nysgjerrig, så er det jo en bok nå da, tilgjengelig. Den heter Endometriose, hvor vondt skal mensen være? Utrolig fin bok, kan kjøpes overalt. Det kan det, og på frisk.no direkte fra forlaget.

Tusen takk igjen, og hvis til de som lytter på tenker at denne episoden kan være til nytte for noen jeg er glad i, så del denne som vi får ut den gode kunnskapen. Og med nåløk på doktoranette.dragland. Og hvis dere ønsker å gi en tilbakemelding, så setter vi kjempe stor pris på det der du lytter til podcast. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag. Ha det godt!