‹ Back to podcasts ‹ Biohacking Girls

11/13/2023

179. ULTRAPROSESSERT MAT OG FRØOLJER: med Dr. Simen Løseth

I denne episoden av Biohacking Girls snakker vi om vegetabilske oljer og ultraprosessert mat med ernæringspsykiateren, Dr. Simen Løseth. Simen forklarer hvordan vegetabilske oljer har blitt populære, og hvorfor de kan være skadelige for helsen vår. Han fremhever også viktigheten av å fokusere på råvarer, og å gjøre små, men varige endringer i kostholdet. Vi snakker også om viktigheten av å være bevisst på ingrediensene i maten vi spiser, og hvordan vi kan ta kontroll over vår helse gjennom enkle vaner.

00:00

Vegetabilske oljer i ultraprosessert mat er en betydelig årsak til overvekt og helseproblemer, ifølge "Biohacking Girls"-podcasten.

06:22

I denne episoden diskuterer vi helseproblemer hos barn og farene ved vegetabilske oljer med ernæringspsykiater Simen Løshet.

13:49

Podcasten diskuterer hvordan moderne vegetabilske oljer, spesielt frøoljer, påvirker helse og cellefunksjon negativt.

25:10

For mye vegetabilske oljer kan drive hjertesykdom ved å påvirke LDL-kolesterol og celleoksidasjon negativt.

29:14

Podcasten sammenligner effekten av vegetabilske oljer med røyking, og diskuterer deres langsiktige helsekonsekvenser.

Transcript

Mentioned in the episode

Vegetabilske oljer

Vegetabilske oljer er et tema som er mye diskutert i episoden, og det argumenteres for at de er usunne.

Ultraprosessert mat

Mat som er sterkt prosessert og inneholder mange kunstige ingredienser, som ofte inneholder vegetabilske oljer.

Dr. Simen Løseth

En norsk ernæringspsykiater som er gjest i episoden, og som deler sin kunnskap om vegetabilske oljer og helsen vår.

Crisco

Et merke av vegetabilsk olje som ble markedsført som en sunn erstatning for dyrefett.

Linolsyre

En omega-6 fettsyre som er vanlig i vegetabilske oljer, og som kan være skadelig for kroppen.

Frie radikaler

Ustabile molekyler som kan skade cellene våre og forårsake oksidativt stress.

Oksidativt stress

En tilstand som oppstår når frie radikaler skader cellene våre, og som kan bidra til kroniske sykdommer.

Hjertesykdom

En kronisk sykdom som kan være forårsaket av et høyt inntak av vegetabilske oljer.

Diabetes

En kronisk sykdom som kan være forårsaket av et usunt kosthold, inkludert et høyt inntak av vegetabilske oljer.

Fettlever

En tilstand som oppstår når leveren blir for fet, som kan være forårsaket av et usunt kosthold, inkludert et høyt inntak av vegetabilske oljer.

Cellulitter

En tilstand som ofte er forbundet med overvekt, og som kan være forårsaket av et usunt kosthold.

The Seven Country Study

En studie som ble brukt for å argumentere for at mettet fett var årsaken til hjertesykdom, men som ble kritisert for å ha en forvrengt utvalg av data.

Ansel Keys

Forskeren som utførte The Seven Country Study.

Seed oils

Et engelsk begrep for vegetabilske oljer, som ofte brukes for å skille dem fra oljer som kommer fra frukt.

Rapsolje

En vanlig vegetabilsk olje som inneholder linolsyre.

Solsikkeolje

En vanlig vegetabilsk olje som inneholder linolsyre.

Soyaolje

En vanlig vegetabilsk olje som inneholder linolsyre.

Cottonseed oil

En vegetabilsk olje som kommer fra bomullsfrø.

Rice bran oil

En vegetabilsk olje som kommer fra ris.

Avokadoolje

En olje som kommer fra avokado, og som er et sunnere alternativ til vegetabilske oljer.

Olivenolje

En olje som kommer fra oliven, og som er et sunnere alternativ til vegetabilske oljer.

Smør

Et fett som kommer fra melk, og som er et sunnere alternativ til vegetabilske oljer.

Talg

Et fett som kommer fra dyr, og som er et sunnere alternativ til vegetabilske oljer.

Grandiosa

En populær frossenpizza som inneholder vegetabilske oljer.

Sørlandschips

En populær type potetgull som inneholder vegetabilske oljer.

Zero Acres Farm

Et selskap som produserer en olje fra sukkerroer som er et sunnere alternativ til vegetabilske oljer.

Jeff Nobs

Gründeren av Zero Acres Farm, som jobber med å lage en olje som er et sunnere alternativ til vegetabilske oljer.

Tucker Goodrich

En ernæringsekspert som har skrevet mye om vegetabilske oljer, og som er gjest i episoden.

Marit Kolby

En matblogger som deler oppskrifter med fokus på råvarer.

James Clear

Forfatteren av boken Atomic Habits, som handler om å lage gode vaner.

Biohacking Girls

Podcasten som episoden er en del av, som fokuserer på optimal helse.

Western A Prize

En organisasjon som har en liste over restauranter som serverer mat uten vegetabilske oljer.

Participants

Host

Molika

Host

Alette

Guest

Dr. Simen Løseth

Similar

Loading

Jeg tenker kanskje at de vegetabilske oljene som tilsetter seg stadig mer mat i butikkene, er absolutt det største driverne i økt overvekt i befolkningen og også til fysisk og psykisk sykdom. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika.

Dette er allettet. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.

Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.

Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! De nye kostholdsrådene har ført til at det har blitt mye støyl rundt dette med ultraprosessert mat. Og det er egentlig ganske bra. Det har rast debatt en stund, og det er vel egentlig bare sunt at det blir en debatt rundt dette med denne ultraprosessert mat.

ultraprosesserte maten. Men for å være helt ærlig, så skulle vi ønske at det var enda mer debatt. Så jeg er glad for at vi i dag skal snakke om alt fra french fries til sukkerholdige frokostblandinger, panerte kyllingnagurse, uimotståelig chips og alle disse søse drikkene. Ultraprosessert mat er mat med få eller ingen ingredienser i sin intakte, naturlige form.

De fleste av disse matvarene eller produktene, det kan jo nesten ikke kalles mat mye av det, de har gjennomgått intense prosesser. De inneholder ofte farvestoffer, smakstilsetninger, emulgatorer og andre kunstige ingredienser, designet kun for at vi skal spise mer og mer og bli avhengig av dette. Man kan vel kanskje si at ultraprosessert mat, eller denne maten, er mat med strekkode?

Produktene smaker godt, og vi vil gjerne ha mer av det vi liker, og blitt en av de viktigste kildene til kalorier i mange land.

Og det er særlig to ingredienser som går igjen i den typen maten vi snakker om. Det er altså sukker, og det er plante- eller frøoljer. Disse ingrediensene har økt helt ekstremt i løpet av de siste kanskje hundre årene, i takt med at maten vår har blitt mer og mer ultraprosessert. Og i takt med at folk blir bare sykere og sykere. Ja, kan det ha noe sammenheng? Hmm...

Som biohackere er det særlig denne planteoljen vi har mye motstand mot. Og vi to, Monika, vi har virkelig gjort en jobb her på å prøve å informere. Og derfor er det så gøy nå når vi endelig kan få noen flere med oss, og også en norsk stemme. Vi har jo snakket med Tucker Goodrich, og vi har lyst til å få dette ut av kostholdet vårt.

Vi har vært detektiver, vi har stilt spørsmål. Monika, du gir deg jo aldri. Om du er ute og spiser eller smaker den, alle får høre det. Jeg er så stolt av deg. Jeg bare unngår disse stedene. Og alle får spørsmål om de har noe uten frøolier.

Man må på en måte stille de spørsmålene for å virkelig skape oppmerksomhet rundt det, for ellers går det forbi i siddighet. Det var jo den leste boken til Nina Teicholz som kom ut i 2014, The Big Fat Surprise, det er jo nesten en bibel for oss.

at interessen for dette begynte. Og så leste vi Kate Shanahan, og så var vi i gang, og nå er det heldigvis flere og flere som kommer på banen og snakker om hvor helseskadelig alle disse vegetabilskaliene er, og at halveringssiden til omega-6-linolsyre, det primære omega-6-fettet i vegetabilskalier, er på 600-700 dager. Tucker Goodrich, han mener jo opp mot fem år. Ja, det er

Det er ganske ekkelt å tenke på faktisk. Selv om vi har klart å holde oss ganske godt unna nå i de siste to-tre årene, så sitter det fortsatt i fettet vårt. Det er litt ekkelt. Det er to-tre år siden. Man får det jo selvfølgelig i seg uten å vite det, for det ligger mye arbeid bak det å skulle prøve å kutte disse oljene.

Men vi må bare begynne i det små, man må begynne å lese på etiketter, vi må spise råvarebasert. Da er veldig mye gjort, så man trenger ikke gjøre det faktisk mer komplisert i det. Og jeg har faktisk merket veldig godt at det er mindre inntak. Jeg kjenner det på huden min, den er faktisk en helt annen. Og så tåler jeg dette med sol mer. Det er akkurat som huden min har fått en helt sånn...

Jeg tåler alt veldig mye bedre. Jeg føler at inflammasjoner og alt sånt eksemer som jeg kan ha hatt litt før, er borte. Ja, jeg henger meg på den, Alette. Men en annen ting som jeg har merket hos Line Bakkerud, som er hun bindevervsmassøren som vi går til iblant, hun merker det på bindevervet mitt. Hun har jo hatt hendene på lårene mine i mange år.

Så det tenker jeg at det der er at det blir fort varmt. Spinnevevet er mer, det kan være andre faktorer også, som skal ikke bare skylle på vegetabilske oljer, men det er mer elastisk. Men vi må altså sette forstørrelsesglass på den maten vi spiser, og jeg gir meg ikke nede ute og spiser på restauranter eller går til bakeren, men må si fra

For de vet jo ikke bedre om vi må opplyse, og om vi må si at vi ønsker noe annet. Bare for eksempel, når jeg var på French i herforleden, så måtte jeg da i forkant sende mail og nesten si at jeg var allergisk for vegetabilske oljer for å bli hørt. Og det gjelder andre restauranter også. For vi ønsker å ha ren mat, vi ønsker å ha kjøtt og villfisk og gode sauser uten disse vegetabilske oljene.

Så mange ganger er jo kokkene veldig behjelplige og erstatte for oss hvis vi bare sier ifra. Mm.

Det som er bekymringsverdig, synes jeg også, er disse små barna. I ung alder blir de syke, diabetes, fettlever. Små barn får til og med cellulitter. Det går ikke riktig vei. I dag skal vi snakke om vegetabilske oljer med Simen Løshet, som går under navnet Ernæringspsykiateren på Instagram. Han er lege i psykiatri og har stor interesse for ernæring, livsstil, psykologi og hvordan disse tingene henger sammen med helsen vår.

Også hjertehelsen. Han er veldig opptatt av å jobbe med pasienter før de blir syke og ikke etter. Her snakker vi biohacking. Ja, han er en av de legene som har lyst til å snakke om forebygging framfor reparasjon. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Velkommen Simen. Denne samtalen har vi virkelig gledet oss til.

Vi har snakket med Tucker Goodrich, og vi vet at du også har lest masse av hans forskning, og vi var så glad når vi endelig kunne finne en norsk stemme som kan hjelpe oss med å spre dette budskapet om disse vegetabilske frøoljene. Velkommen! Tusen takk. Kan du, før vi begynner med noe som helst, bare gå litt gjennom historien om dette med planteoljer? Crisco for eksempel, hvordan startet alt dette?

Altså, seed oils, som det heter på engelsk, det kommer fra frø, i motsetning til for eksempel avokado og olivenolig, som kommer fra frukten. Det er en liten forskjell.

Disse oljene ble brukt som, for slutten av 1800-tallet, det man brukte det til var å smøre tungt maskineri til større maskiner. Og så var det noen som fant ut at dette her kan vi tjene penger på, dette kan vi lage mat av, men i sin rå form så funker det ganske dårlig.

Det er fordi det lukter vondt og smaker vondt og ser ikke så bra ut. Så det må gjennom en omfattende prosessering for at man skal kunne bruke mat. Endre på lukt, kjemisk endre det utseende. Hvis man tar et lite step back til ultraprosessert mat.

så mister jo på en måte disse frøoljene veldig sin, det som er deres utgangspunkt, så man skal se på det som er sånn NOVA-klassifiseringen av prosesseringsgrad, så da blir jo på en måte dette også ultraprosessert mat da.

og som også er mindre bra for vår helse. Så Crisco var de første som ble markedsledende på dette feltet, og begynte å advertere som en bedre matolje da, enn det som man brukte før, som var dyrefett, talg for eksempel.

Men vi har jo sett disse skrekkevideoene på YouTube om hvordan disse oljene blir prosessert, som du sier. Det ser jo ikke bra ut. De blir jo både bleket og tilsatt og gjort. Det er jo ikke mye gjennom den opprinnelige oljen.

Akkurat det. Og er det prosesseringen som gjør at disse oljene er så problematiske, eller er det andre ting? Som jeg har skjønt, så er det en av grunnene, men rent på kjemisk nivå, så er det jo flere mettede plantoljer. Det er jo dobbeltbindinger her, som er lett for å gå opp, at det er lett for at de oksideres, og da skaper det som blir frie radikaler.

Og det er noe man vet om fra før, at frie radikaler er

skadelige for cellene våre, for DNA, for VB vårt, og noe som gjør at dette her, som er med på å drive den utviklingen av den kroniske sykdomsutviklingen som vi ser.

Så det er dette som er sammenhengen mellom det økte inntaket og det dårlige helsebildet vi ser, denne inflammasjonen som de fleste nå sliter med? Det kan se ut som at dette er en del av bildet. Kanskje en vesentlig, hvis man ser for seg et puslespill, at det er ganske mange brikker av det. I tillegg til naturligvis andre ting, tilsatt sukker, mengden kornprodukter som vi spiser til.

hva slags fôr dyrene får. Men vegetabilske oljer, det ser man stadig i flere matvarer da, i butikkene. Men du er lege og psykiater. Hva er det som brakte deg og fikk oppmerksomheten rundt vegetabilske oljer? Det begynte egentlig med at jeg fikk litt sånn interesse for økonomi og hva som ikke er så bra med det økonomiske systemet som vi har, og så begynte jeg å henge på Twitter. Så var det noen som snakket om dette her, og så...

Tror det er bare noe tull, og forkastet det i starten. Men så ble det litt sånn, så lurte jeg meg, så måtte jeg liksom bare stoppe opp og si, hva vet egentlig jeg om dette da? Og så begynte jeg å lese litt på det, og så så jeg noen podkasser,

Så ble jeg etter hvert overbevist om at dette var noe jeg ikke hadde noe lyst til å spise mer. Men er du relativt alene om de tankene? For meg og Letta er jo litt sånn, vi er jo litt lonely riders på denne, og ble så glade som du sa når vi fant deg. Det er jo ikke egentlig helt almen kunnskap enda å snakke om at man ikke skal ha

Legget til vilskal, ja. Nei, det er jo vel etablert egentlig relativt konsensus. Bør du liksom fastlegge den, eller er en hjertespesialist, så vil jo de fleste si at dette her er hjertesunne oljer. Men det er jo en litt sånn hårette historie, hvordan dette ble til. Gjerne fortell litt mer om den historien, for det er utrolig interessant. Det er jo mye av det. Det er jo en skikkelse som heter Ansel Keys, som var ganske sentral i dette pushet.

Han lagde en studie som heter The Seven Country Study, hvor han viste at det var en åpenbar korrelasjon mellom utviklingen av hjertesykdom, hjerteinfarkt, og inntaket av metafett. Når man ser på de grafene, så virker det ganske overbevisende om at de landene med høyest inntak kommer høyere opp, og så er det en linje som følger disse plottene ganske bra.

Men det han Ansel Keys ikke snakket veldig mye om var jo at dette egentlig var en studie med 22 land, og når du putter inn de andre landene inn i dette chartet, så er det på ingen måte noen korrelasjon da. Det er, og i studiesammenheng, hva skal vi si, studietikette eller noe man skal kalle det,

Det kalles etter cherrypicking. Du plukker ut det som passer inn med teorien din. Dette sammenfattet med når Eisenhower fikk sitt hjerteinfarkt, og da var det veldig viktig å finne en løsning på dette fort, så ikke folk skulle bli helt hysteriske. Og ikke minst en åsak til at han hadde blitt syk. Ja.

En viktig tillingsinformasjon om president Eisenhower var at han var en stor røyker, også på den tiden hvor røyking var på sitt aller høyeste i verdens sammenheng. Hvis jeg husker riktig, så var det to-tre tupakninger om dagen på den mannen. Men dette hadde jo også litt, i forhold til den Seven Country Studies til Ansel Keys, så hadde han kanskje glemt å ta med de faktorene som gikk på

sukker, røyking, sedetary lifestyle, kanskje det i jobbet i Grønland. Og transvett. Det var jo mye mer transvett som etter hvert har gått ut av matproduksjonen, slik jeg skjønte. Så det var jo også en annen fett sammensetning på den tiden. Det må man også se i lys av når man ser på de studiene som ble laget på den tiden da.

Og slik startet vår fettforbi. Det var jo akkurat det som skjedde. Man begynte med lettprodukter, og her banes dette veien for mange nye kunstige ingredienser i kostalvart, som kroppen da ikke kjenner igjen. Absolutt. Vil du si noe videre om dette, eller? Nei, jeg vet ikke hvor jeg skal fortsette. Ja, da kommer vi videre. Jeg tror det kanskje vi også bare skal gå litt tilbake til, vi sier frøoljer. Mm.

Hva er det vi snakker om når vi sier frø, olje og simen? Hva er det som får forklare for lytterne våre hvilke oljer vi snakker om her? Det er jo en måte det å skille mellom det som kommer fra frukt og det som kommer fra frø. Det kommer jo rett fra navnens opprinnelse at det er seed oils eller frøoljer som kommer fra frøene. Da snakker vi om raps, solsikke...

Soya. Ja, og sammen med det så på engelsk heter det rice bran, ja, og cottonseed oil. Det som brukes mest i Norge er jo solsikker olje og rapsolje, og så ser man vel litt mer soya olje i USA, i hvert fall mine. De bruker jo også rapsolje, eller på engelsk så heter det vel også canola oil i stedet for rapsolje.

rapseed, er det kanskje for å pynte litt på det? Jeg er ikke helt sikker. Og hva er sammensetningen på de oljene her, frøoljene? Det man på en måte ser mest av, eller som mest problematisk, da, det er jo den omega-6-fettsyren linolsyre, på engelsk er det linoleic acid, en 18-karbonatomers fettsyre med to dobbeltpenninger. Det er det man ser mest forekommende her, da. Og, ja...

- Og hvorfor er ikke denne linolsyren bra for oss? - Nei, det er jo som jeg sa litt tidligere, disse dobbeltypningene sitter såpass løst at de er lett for å gå opp. Når en dobbeltypning går opp, så får du et uparet elektron. Elektroner har ikke lenger et feste, og da kan det skade omkringliggende vev og celler og DNA, som liksom

gjøre at dette kan være skadelig. Hvis du skulle forklare det på et litt folkelig språk til lytterne, hvordan forklarer man den prosessen når ikke en dobbeltbinding går opp? Oksiderer det, eller det skader vevet, ja, det skjønner vi, men blir det lagret der? Har det vanskelig for å forsvinne fra organene våre? Det er jo et

I hvert fall på et forbrenningsperspektiv eller et metabolismeperspektiv, så er det tre grunner til at dette er problematisk. Nummer én er at disse oljene er veldig kaloririke i seg selv. De er energitette, men uten annen relevant næring. Hvis vi sammenlegner for eksempel dyre fett og talg, så inneholder det for eksempel fettløslevitaminer.

Så det er en ting. Nummer to, mitokondrien i våre er, dette er jo på en måte fettsyre som kroppen vår har kjent i noen generasjoner, liksom litt over 100 år. Vi er, cellene våre er ikke laget for å brenne disse, så det kan se ut som at det er mer problematisk for cellene våre og mitokondrien i våre å brenne dette fettet, som er noe av antakelsene eller spekulasjonene rundt at det er vanskeligere for folk flest å gå ned i vekt eller tape

hva skal vi si, fett i dag, enn det det var før disse oljene kom inn. Sånn at det blir på en måte sånn, den tredje tingen som er problematisk, er jo at når disse fettsyrene har en mulighet til å ødelegge også mitokondrinets funksjon,

Og da er et særlig sentralt protein i cellemembranen til mitokondriene er protein som heter kardiolipin. Dette skriver han Tucker Goodrich en del om også, at når dette ødelegges, så ødelegges også sammensetningen eller funksjonen og strukturen til mitokondriene, som gjør at de kan ødelegges, og dette kan igjen føre til at cellene ødelegges av de cellene.

Men i stedet for at det blir en kontrollert celledød som skjer i kroppen hele tiden, og som er nødvendig for at kroppen bytter ut gamle og lagt til celler med nye, så går disse cellene inn i krose. Det er en sånn ukontrollert død som skaper betennelse. Da har det blitt oppsummert her. Tre faktorer ved mitokondrien energimessig. Det er energitet, det er mitokondrien ødelegges,

Det er et problematisk eller vanskelig fett for mitokondrene å bryte ned. Hvordan skader det DNA vårt? Rent teoretisk er det sånn at frie radikaler er noe vi ønsker å unngå, fordi det at det er et fritt elektron uten at det har en makker eller et par,

gjør at den på en måte, den ladningen som elektronene har, blir på en måte en sånn ladningsball, som på en måte kan trekke eller skade andre ting da, og da

Det er det man ser med, og da er det jo i hvert fall det som er en antakelse, er at for å beskytte mot celleskade, så er det det å få i seg antioxidanter som

er hvertfall en salgspitch i helsekostindustrien, og da blir jo hele spørsmålet hvordan skal man heller unngå, dette her kalles jo et oksidativt stress, hvordan skal man heller unngå oksidativt stress i utgangspunktet i stedet for å fokusere på inntak av antioxidanter som egentlig i studier har vist seg å ikke ha

noen sånn voldsom effekt. Ikke sant? Gi meg selv et blåmerke og så bare sminker det bort. Ja, og det er litt det samme som vi også snakket med Tucker om dette med omega 6-3-rasjonen, at det hjelper ikke å bare ta masse omega 3 for å døve, for å få den rasjonen riktig. Da har du misforstått at det er bedre å unngå da. Ja, det er det du sier, ikke sant? Unngå de oljene i utgangspunktet.

Og det er jo hele problemet her da. Hvis du tenker 100 år tilbake, så bestod 99% av kostene vårt av animalske produkter når det gjelder fett. I dag er det sånn at man får opp til 86% av fett tilsett i maten fra vegetabilske oljer. Det er såpass det. Dette er jo litt USA-tall, ikke nødvendigvis Norge, men vi begynner jo å komme dit også, for når vi går på butikken og prøver å kjøpe varer, så er jo det en veldig

stor prosentdel av varer med vegetabilt skålgjør i. Så kan du enten velge, skal vi bare unngå det helt, eller skal vi ha litt, det går kanskje greit, men da, tilbake til Takka Goodrich, så snakker vi om at disse oljene, de blir jo lagret i kroppen i opp til fem år. Hva tenker du om det? Jeg har lest det samme, egentlig, at det

Hvis du på en måte har hatt at inntak av disovalen til i dag, og så slutter du på dagen, så er det litt forskjellig hva jeg har lest, men omtrent tre til fem år tar det på en måte i gåsøyne å bytte ut fettet. Vi har jo alle fett ulike steder på kroppen. Bytte ut fettet med på en måte en mer naturlig sammensetning da.

Men du, litt tilbake til deg også. Hvordan gjør du det? Hvordan har du da klart å kutte ut vegetabilske? Jeg synes det er slitsomt. Det er slitsomt i starten, det er det. Men det er noen varer som jeg synes er litt vanskelig å bli helt kvitt. Jeg har nærmest sluttet med potetkull. Jeg smaker på det innimellom for å spørre meg selv om det er det fortsatt digg. Nei, det har ikke vært det.

Men det er noen ting som er vanskelig å bli helt kvitt. Det er for eksempel tortillalefser. Det blir ikke helt taco uten. Så det er klare. Baker du ikke selv altså? Det er det da. Det er kanskje neste steg, å begynne å bake det deg selv. Så det er tortillalefser, og så er det hamburgerbrød. Noen ganger spiser jeg hamburger uten brød, og så har jeg hamburgeren på siden der, og så er det ikke helt det samme.

Men jeg tenker det viktigste er bare en reduksjon. Og så kan du heller vente litt med eliminasjon. I hvert fall start med reduksjon. Ja, det er et veldig godt poeng at man må ikke ta alt på en gang. Det er det der å ta én ting av gangen, og så har man sine, sånn du har de krykkene, mens etterhvert så vil du kanskje begynne å bake selv da. Sånn at man må ta det steg, alle starter fra ett sted. Veldig bra. Ja.

Så er det jo også det poenget med økonomi da, sant? Jeg skjønner jo at produksjonsselskap har lyst til å tjene mer penger og være mer effektive, så vi forstår på en måte den ultraprosesseringen også. Og på en måte så må vi nesten være litt på lag og spille på lag med, og så ser vi hele kampen.

å inspirere de store leverandørene av produkter til å tenke litt nødt. Og det er vanskelig for meg. Jeg har lettere vært i dialog med flere, med bakere, med produsenter av aioli, altså sånne forskjellige ting da. Jeg trenger ikke nevne noen navn her, men vi kommer liksom ikke ingen, vi kommer ingen vei. Det er en vegg. Og det skjønner jeg også, for det er jo deres baremerke. Og hvis de skulle begynne å lage et bedre produkt, så ville de på en måte si at de andre produktene er dårlige. Det er en eller annen sånn holdning der. Ja.

Jeg så det var en, jeg husker ikke helt hvilken, men det var en sånn frossenpizza-produsent som hadde på forsiden, så hadde de på pakka, det var noen på Twitter som hadde lagt ut et bilde, hadde de på pakka liksom Sea-Doyle-free.

Og da sto innholdsforteilen, så var det ganske ren innholdsforteilen til å være en for oss som blitt sånn. I USA? Ja, det var i USA, ja. Så vi kan ikke heie inn Norge ennå. Nei, nei, men kanskje vi henger etter der og der, jeg vet ikke. Men snakker du med andre i din krets, leger eller? Ja, jeg gjør det. Det er jo ikke sånn kjempeinteresse for det. Du får ikke helt hørt? Nei, eller...

De venner av meg for eksempel, de kan lytte litt og være litt enige, men gjør kanskje ikke samme tiltak i matveien som jeg gjør da. Når jeg kjøper inn snacks til en sammenkost, så kjøper jeg kanskje parmesan og kutter opp den, mens de kjøper podettkull. Jeg går kanskje litt mer all in, jeg er ikke helt sikker. Har du airfryer? Nei, ikke enda. Det er noen tanker om å kanskje burde...

For å lage den french friesen og gjøre det tydelig at man kan også spise den maten, men finne alternative måter å tilberede på. Det er akkurat det. French fries kan man da lage i ovnen også, trenger ikke noe airfryer for å lage det. Og jeg bruker ofte å grille alt jeg skal ha av fisk og kjøtt, og så putter jeg råolje opp, eller smør

etterpå. Og det er jo den beste måten, for da får du også smaken, det blir ikke oksidert. Men hvis vi går tilbake til hjertehelse, og så ser litt på konsekvensene, for nå har vi snakket litt om hva som skjer i DNA og i

cellene våre med frie radikaler. Hva tenker du er den verste konsekvensen ved å få i seg for mye vegetabilske oljer? Det er jo et innlegg som jeg holder på med, som handler om disse oljene og hjertesykdom. Og

Det er ikke bare jeg som prater om dette, det er jo en artikkel fra British Journal of Medicine som skriver om dette her, om linolsyre og at den er en drive i hjertesykdom. Men det er på en måte, jeg graver litt, og det er liksom ikke så mye studier på dette her med vegetabilske oljer som konsekvens. De fleste studiene er jo observasjonstudier som viser at det å spise metafett korrelerer med hjertesykdom, og

Det er en annen studie som jeg mener er fra 2013, som jeg har funnet ut hvor det var en gruppe mennesker som hadde fått en hjerteendelse, for eksempel et hjerteinfarkt.

Så ble de oppfordret til å bytte fra metafett til flere metafett, og så så man at det var en økning med hjerteendelser som konsekvens. Det er også noe jeg kan prøve å finne igjen, og så linke til det. Ja, det var kjempefint. Ja, veldig fint. Alt er gøy med sånne studier, men også det med hjerte og kolesterolet, som vi også har blitt helt ...

innarbeidet i oss at det må være lavt dette LDL-kolesterolet, og at selvfølgelig disse fruoliene gjør at det blir litt lavere, men vi ser jo at hjertesykdom ikke har gått noe særlig ned. Nei, ikke sant? Vi røyker mindre, og hjertesykdom går oppover. Hvis man åpner en sykdomslærebok om overforkatning, ateriosklerose,

Så ser man veldig ofte så står en av de første setningene er at det starter med oksidering av LDL-partikler. Det er det veldig mange lærebøker starter med. Og da er spørsmålet sånn, hvorfor oksiderer LDL? Er det liksom bare noe som skjer i kroppen vår helt sånn random, eller er det et eller annet som gjør at det skjer? Og så er det en uvane mennesker her som oksiderer LDL, og som er relativt anerkjent at faktisk oksiderer LDL, det er jo røyking. Det er en del...

giftstoffer som dukker opp når man tenner tobakk og inhalerer det, og at det oksiderer LDL-partiklene. Da går det fra LDL, altså farlig kolesterol, til det som forkortes som OX-LDL. Så ser det ut som at disse frøoliene også oksiderer LDL.

Og så ser man jo at når man bruker kolesterolsenkende medisiner, så får man jo mindre av disse hjerteendelsene som gir mening. Hvis du reduserer totale LDL-kolesterolmengden, så reduserer du jo også mengden LDL som har muligheten til å være involvert i plakthandelse. Det er jo en slags matematisk mening. Men det tar jo ikke grasroten av, eller årsaken til at

Til at det er sånn, og hvertfall hva jeg har lest, opp til to tredjedeler av de som legges inn med hjerteinfarkt, de har normale eller for lave LDL-nivåer. Så da blir spørsmålet, ok, de har normale eller for lave LDL-nivåer, men får fortsatt hjerteinfarkt, hvorfor det?

Og da kan det jo se ut som at kvaliteten på LDL har noe å si her da. At det som starter hele denne kaskaden, det forekommer fordi LDL har en annen struktur. Og hele denne, jeg vet ikke om jeg skal gå inn på det, men hele denne dominoeffekten da, den starter jo fordi makrofagene våre, altså en del av de hvite blodcellene, reagerer på at det

oksiderte løle som på en måte setter dette her i gang. Veldig fin sammenligning med dette med røyking, for det er jo det samme som skjer når du slutter å røyke. Det tar jo en del år før de flimmer hårene og makrofagene får gjort jobben sin igjen. Og det samme vil da, ifølge de studiene vi har vært borte i, vil skje med vegetabilske oljer. Det tar mange år før det faller til kroppen og du kommer tilbake til den opprinnelige naturlige form og tilhelingen skjer.

Og dette snakket vi også med, som du vet, med Tucker Goodrich om, at han mener jo nesten det er bedre å røyke. Med den kunnskapen vi har om vegetabilsk olje til nå, så er det nesten bedre å røyke enn å spise vegetabilsk olje. Jeg mener ikke at man skal begynne å røyke selvfølgelig ikke, men

men det var jo litt samme trenden. Ja, for han snakket jo om disse landene i Asia hvor kvinner står og laver mat med disse vegetabilske oljene hele tiden i kjøkkenet, og hvor mye lungekreft det var blant dem, fordi de da står med denne gassen av den oljen hele tiden. Han har jo så mye sånne studier på

hvordan han har sett på oljene og sykdomsbildet oppover hele veien. Så det er veldig interessant at når han, det er jo hans sammenligninger, men det var jo interessant å høre. Det er jo også en lege som heter, jeg vet ikke om det var borte igjen, Chris Knobbe, altså Chris Knobbe, øyelege.

Han reagerer jo veldig på økningen av det som heter makuladegenerasjon. Helt riktig. Som er at vi mister skarpsyne vårt. Makula er en del av synsnerven, der hvor vi har skarpsyne.

Dette er akkurat som med hjertesykdom, en veldig sjelden sykdom før, men nå er det relativt vanlig. Det er en tilstand som mange øyelegger driver å holde på med. Dette er med makulade generasjon. Han mener jo at den absolutte hovedgrunnen til dette er på grunn av disse frøholdene. Siste gang jeg har hørt han prate, så har han sluttet som øyelegger og driver med dette.

Jeg skal ikke gå inn på det, men jeg kjenner flere som har fått den diagnosen her nå. Men det var en sidekommentar, så jeg hadde aldri hørt om det for noen år siden. Men nå er det plutselig sånn som man hører om. Men det kan jo være andre grunner da. Definitivt. Sånn som det vi snakket om hele veien, det er et komplekst bilde. Det er biologi, det er genetikk, det er miljø. Det er liksom ikke...

vi snakker om en ting, og så noen går jo

røyker i 90 år og liksom blir 100 år. Jeg vet ikke, det er kompleks da. Hvis du tenker litt på Dr. Stephen Hussey for eksempel som har skrevet boken Understanding the Heart, han har jo da en teori på at alle hjertehendelser da har tre årsaker, en kombinasjon av de da i ulik grad, hvor det kommer fra og sånn. Men du er stresset, og så er det miljøpåvirkning eller oksytering, og så er det mat og kosthold av trening for det egentlig. Ja.

Så på et eller annet vis kan man jo begynne å jobbe med de forskjellige komponentene, og jeg ville tro det er ikke alle som klarer å mobilisere trening, eller kutte ut, eller begynne med, eller fjerne amalgam, eller hva man har av miljø, men de fleste klarer å være bevisst og bare velge litt bedre, og butikken tenker jeg, hva man skal velge.

Jeg er helt enig, det er et veldig godt poeng. Det der å begynne med de low-hanging fruits som de fleste av oss faktisk kan ta tak i, det er mye vanskeligere å legge bort de blå lysene fra skjermene våre for eksempel. Det tror jeg folk sliter mer med enn å slutte med vegetabilske oljer. Hva vil du si kunne vært en god start hvis folk ville ta fatt på dette med vegetabilske oljer? Få eierskap til etiketten. Fokus på råvarer. Da har jeg en egen post om dette her, sånn

Hvor er det best matkvalitet i butikken? I starten av butikken har du som regel frukt og grønt, og langs med kanten har du kjølevarer.

Der finner du stort sett høyere kvalitet på maten enn mot midten, hvor det er tørrbarer. For der er du avhengig av at du tilsetter stoffer som gjør at du får lang holdbarhet, blant annet i solvynet. Det skal sies at du finner dårlig kvalitet på maten også i kjøllisken, men snittet er bedre da. Jeg har lyst til å nevne en ting, i hvert fall, jeg har jo...

en lokal slaktyr i nærheten av der hvor jeg bor, hvor man kan kjøpe for eksempel større mengde, altså hvis du skal kjøpe oksehjerte da, så må du kjøpe større kanta, men det er 80 kroner kilo da.

Det er halvparten av det du får. De fleste kjøttdeier i butikken er 160 kroner kilo. Så det er halvparten, pluss at det er en annen energisammensetning enn kjøttdeier. Det er jo ulike energisammensetninger i lever, nyre, hjerte. Det er litt sånn ulikte innhold av salter og vitaminer og mineraler som gjør at det er bra mat og halvpris. Noen kan blande det med annen kjøttdeier og så få

få ned snittprisen sånn sett. Veldig godt tips. Å kjøpe ikke så mye i butikken, men å prøve å finne litt mer lokale ting, og som du sier, innmat. Jeg ser det har begynt å gå opp i pris, men det er fortsatt ganske billig. Hjertet smaker jo som kjøtt. Ja, du kutter det, du kan...

Det er jo en muskel. Ja, det er en muskel. Og det neste poeng er jo da også tid, for det er veldig mange som er slitne. De mangler energi, og de jobber mye, og har barn og familie og masse. Så de vil ha quick fixes til middag, for de orker kanskje ikke stå og lage og kverne og hakke. Og det skjønner jeg veldig godt også. Men da må vi tilbake igjen til start. Hvorfor har jeg så dårlig energi? Hvorfor er jeg så sliten? Og kjenne etter hvor kommer symptomene fra? Det er nyttig ikke bare å reparere hele tiden. Nei, det er det. Jeg tenker sånn,

gode næringsrike måltider som er lett å lage, kjapp å lage. Det er jo

Jeg synes jo mange av de oppskriftene som Marit Kolby deler er akkurat det. Fokus på råvarer, få ingredienser, raskt å lage. Og det trenger ikke å være så komplisert. Jeg tenker sånn, steke bakke kjøttet og hive opp i noen frostende grønnsaker. Hvis det tidligere alternativet var å kjøpe, si, frostenpizza eller annen ferdigvare, så er jo det en enorm oppgradering.

Jeg er helt enig, jeg tror folk gjør det litt mer komplisert enn det det er. De tenker at en frossen pizza er, selvfølgelig det går fort, men det er som du sier, har du kjøttet inn i kjøleskapet og frossne grønnsaker, det går like raskt å frese det, kanskje raskere, ja.

Jeg delte akkurat med Alette at minste mann hjemme som er 12 da han har begynt å lage scrambled egg, pisker den og steker den hver morgen ved siden av brød med lavepåseg og sånn. Og det synes jeg var så fint, for det er at for først og fremst noen prosterer og mestrer at det tar ett minutt, han må vaske pannen og gjøre alt, men så får han i seg litt ekstra proteiner, og det er en enkel måte, men han tar dette scrambled opp på lavepåseg da, med salt og pepper på. Det høres jo kjempegodt ut. Ja, han sier det. Ja.

Skal vi gå litt tilbake til omega 6 og omega 3 som er essensielle fettsyrer, og det betyr at kroppen ikke selv klarer å produsere disse, men at man får de via kostholdet. Da som vi kutter ut vegetabilske oljer, hvor får vi da, vi har snakket litt om det, men hvor får vi de omega 6 oljene fra da? Hvis jeg skjønte, så får man det fra nesten alt. Man får det fra kjøtt, man får det fra egg, man får det fra veldig mange matvarer. Man kan søke det opp på

Omega 6 content inn, og så putte inn det man lurer på, og så er det omega 6 i de fleste, eller i veldig mange produkter. Sånn at selv om man kutter ut disse vegetabilske oljene, så ser det ut som at vi fortsatt får for høyt inntak av omega 6. Og det kan kanskje ha en eller annen historisk sammenheng med at vi kanskje har spist mer fisk, eller fettfisk, tidligere i vår evolusjon, sånn snittmessig som art.

og at nå blir det en ubalanse, selv om vi kutter ut de moderne plantålene. Men vi ser jo også at oppdrettsfisk og sånn, den har jo betydelig høyere omega-6-innhold enn det hadde før, sånn at det er jo blitt allerede der en ubalanse. Så ja, krasjfôr, ikke sant? Helt klart. Så den optimale ratioen er jo 1 til 1, men så ser vi da i den vestlige verdenen at den er ofte opp i 20 til 1. Ja, det er...

veldig spennende å lese på dette med omega 6 og omega 3, det er jo sånn

Jeg er ikke helt sikker der enda. Jeg er litt sånn i utforskningsfasen av TFC at jeg driver og leser på dette her. Ja, det er spennende greier også. Det er veldig lett som forbruker og menneske å bli matforvirret. Absolutt. Jo mer jeg vet, jo mer skjønner jeg at jeg ikke vet. Så jeg kan i hvert fall, hvis man på en måte egentlig ikke har så veldig mye interesse for det, og vil ha en litt sånn...

noe litt sånn lett av quick fix. Og hvis man da følger noen av disse profilene på sosiale medier, så kan jeg se for meg at man veldig fort blir bare sånn helt matt. Man får sånn information og fatig. Overload. Fatig. Hvordan skal jeg orke det? Tilbake til å være sånn rene råvarer, vann som tørsteslåker. Det er mitt hovedbudskap egentlig. Da oppgraderer man matkvaliteten sin så godt da.

Og da tenker jeg, hvis vi har det som vårt grunnelement i ernæringen vår, da gjør det jo ingenting om du plutselig er på restaurant en gang, eller om du kjøper deg en is og spiser litt sukker og drikker litt. Jeg tror bare når det hele tiden blir sånn overload, det er da kroppen reagerer med diabetes, med kronologi,

kanskje fatig med autoinmunesykdommer. Og vi ser jo dessverre at barn også begynner å lide stadig mer av diabetes 2 og fettlever som ikke er alkoholpremkallet. Har du tanker rundt det med barn? Jeg synes at det er veldig skremmende. Egentlig er det jo den grafen med overvekt som peker opp på det høyre. Det virker ikke som at den grafen er på vei ned anytime soon.

At dette er kostholdsvaner som lekker over for barna våre, det er jo åpenbart, tenker jeg. Og da også problematisk. Jeg blir så forundret noen ganger når jeg skal spise for eksempel en lever på seg som man da tror er laget av svin og kanskje noe annet.

Og så er det liksom 60% med ting som ikke kroppen kjenner igjen. Det er noen lister som er veldig lange. Enkelte leveposteiprodusenter har jo litt bedre innholdsfortegnelse enn andre. Jeg trenger ikke å nevne noen navn, men da tenker jeg det er en person...

Det er det som er litt slitsomt jobb i starten når man begynner med dette, at man må følge med veldig på etikettene, og det kan gjøre at kanskje mange gir opp litt.

Men det er derfor jeg pleier å si, stå i det litt, og så etter hvert kan du på en måte, som det heter, bare eyeballe produkter, og så vite nesten på forhånd at det er noe du ikke vil ha. Så det er en slags investering som får avkastning med tid.

Ja, vi snakker masse om det med å lære folk å lese på ingrediensene. Og jeg tenker jo bare sånn, hvis du ser at den ingredienslisten er lang, så kan du egentlig bare legge fra deg produktet. Er den litt kortere, så er det antageligvis et veldig mye bedre produkt. Og så, ok, kanskje er det litt dyrere, men så kanskje man spiser litt mindre av det da. Jeg hørte, jeg husker ikke hvem som sa det, men har produktet en strekkode, stay away from it. Ja, det er jo sånn,

Råvarer er en ingrediens, råvarer har ikke ingredienser.

Det er en slags to streker rundt hva det er. Og det er derfor man ofte sier at det er mat uten ekstra ingredienser, at det bare er ingrediensen som er maten. Ja, så vi er jo alle selvfølgelig glad i å gå ut og spise, men når man har blitt sånne frøoljedetektiver som Monika og jeg har blitt, så merker vi at vi er mindre og mindre lystne på å gå ut. Monika er helt rå, hun ringer jo i forkant,

For å være helt sikker på at det går an å få noe som ikke er soaket i olje. Men likevel, når man kommer på restauranten, så er det allerede gjort. Biffen er allerede lagt i olje. Så hva skal man gjøre når man går ut og spiser for å ta de beste valgene? Jeg...

Jeg er litt usikker. Noen ganger så drister jeg meg til å spørre om de kan steke det i merismør, eller en av de andre variantene som har mindre av disse plantolene. Men det er også en sosialt aspekt på det, at det er også litt rart å være en person. Så det er jo mer det at jeg kanskje spiser sjeldnere ute enn før.

Ja, for du trenger ikke si at, unnskyld, men kan du ikke steke de kreftframkallende oljene til meg? Kanskje du, i forkant som jeg pleier å gjøre, så sender jeg en mail. Og da sier jeg ofte, og det har jeg funnet ut, til alle dere lyttere, bare bruk mitt hack. Jeg skriver at jeg er allergisk mot... Jeg har gjort det noen ganger selv. Ikke sant? For da gjør de noe med det. Allergik. Jeg er redd for at du skal bli syk, ikke sant? Helt riktig. Så da må jeg på en måte ta på meg den hatten der, og det er et par restauranter jeg alltid kan stole på, som jeg går tilbake til.

Men de er veldig få. Og siste jeg gjorde dette og skrev at jeg var allergisk, så hadde vi ikke fått det med oss engang. Og det endte med at vi kunne spise, det var noe pølse, salami-pølse. De hadde ingenting på

på hele restauranten, som ikke var forhåndsrullet og tilberedt på hele denne restauranten. Og jeg trenger ikke nevne navn, for det er ikke vits å henge ut folk, men det er jo veldig trist at det er sånn. De hadde ikke for eksempel østers, eller de hadde ikke noe sashimi, alt var for... Men er det for å øke holdbarheten, eller? De forhåndsruller det i?

Jeg tror det bare er en sånn tilberedning de gjør. For at det skal være raskt i panna, ikke sette seg fast. Antageligvis.

Og da kan man jo tenke, grunnen for at man bruker de oljene er jo fordi at de er rimelige, og de er smakløse. For det er ikke alltid det smaker godt med kokos, for eksempel biff, eller så er det ikke alltid godt å smake olivenolje til. De er jo litt sånn karamell, ikke sant? Ja, helt riktig. Så det er jo en ting, så jeg forstår jo også perspektivet til kokkene, at det er det ene med smak, og det andre er økonomi.

Helt klart. Men så har vi vært litt borte i denne Zero Acres Farm og deres olje, som Tucker Goodrich også, vi snakket med han om det, for han har gått inn på det og er veldig sånn, og dette er da en olje som er bygget opp på sukkerroer, som da

ikke har den samme omega-6-linoleic acid-inholdet, som også er smakfri, som de nå prøver å få ut i restauranter rundt om i USA. Har du hørt om den? Det er han Jeff Nobs. Jeg tror jeg har hørt om den, men jeg har ikke satt meg ordentlig inn i det. Den ligner litt mer på olivenolje, og Tucker Goodrich jobber som veileder for dem og har et samarbeid.

Vi har kanskje ikke fått den til Norge enda, men vi er litt interessert i å ta kontakt med det firmaet for å se. De er så små enda, så de kan ikke distribuere worldwide. Men Jeff Knops kommer selv fra restaurangbransjen, så han så alt dette og konsekvensene. Så det er et veldig spennende prosjekt. Og så tenker jeg, da er det håp. Vi som forbrukere gjør noe som gjør at folk faktisk setter i gang og

Endre litt på det da. Jeg tenker sånn, hvis alle i Norge i morgen slutter å spise Grandiosa fordi det er frøavdryr i det, eller slutter å spise Sørlandskips fordi det er frøavdryr i det, og de får null i inntekt, da må de gjøre noe med det. Men så lenge folk fortsetter å kjøpe det, så har ikke de noe økonomisk insentiv for å endre det. Da blir det sånn.

Og tilbake til det vi snakket om tidligere, vi har snakket med noen bakere, og bakeren i dag får jo ferdige melblandinger.

inkludert alt de ikke ønsket, putte det inn, så det kom jo som en ferskvare fordi at det lukte nystekt og nybakt, men de var ikke interessert i å tenke alternativ å lage ett brød som var uten sukker og vegetabilsk oljer. Så det er jo der. Men hvertfall, det vi som forbrukere må gjøre, er sånn som du har helt råd på, Monica, er å si fra, spørre, hvor enn du er, så må vi liksom sette fokus på det og ikke gi opp

Det er superviktig, så nå må vi få med oss flere på dette. Ja, så er det den konto jeg følger på Twitter som heter Seed Oil Rebellion. Og om det er den kontoen eller en annen konto som har delt ut Google Drive-dokument som er sånn «Jeg er allergisk mot seed oils kort», som du kan gi ut til restauranten, sånn at de ...

Du kan printe opp mange av disse her, og så ha det parat.

Skal vi tre lage det kortet her hjemme? Kanskje vi skal gjøre det, og så ha en sånn norsk variant, som gjør allergisk mot frøåler, være en vennligst, respektere dette, her er mine alternativer, på forhånd tusen takk. Det gjør vi, og så kan vi også dele ut til lytterne våre, de som vil ha, bare send oss en melding, så skal dere få sendt i posten med print av de. Og jeg vet også at Western A Prize, de har også en liste, dette er jo selvfølgelig også i USA,

over restauranter hvor det er veldig enkelt å få servert uten seed oils, som da forbrukeres sender inn når de har vært, så kommer det nye navn på listen, og så blir de da oppfordret til å bruke disse restauranene når man reiser rundt i USA, noe sånt kunne vi også gjort i Norge. Mm.

Men la oss gå litt tilbake til det, at det er mange innfallsvinkler til god helse, og da snakker vi jo også om mental helse, for det påverker jo hele systemet vårt. Vi snakker om trening og søvn og kosthold og alt dette. Og det å begynne i det små, hvor ville du startet din helsereise? Og da tenker jeg også, vi spør deg også som psykiater. Ja.

Jeg tenker noe av det viktigste når man skal gjøre en vaneendring, det er å ha fokus på at det må bli en vane. Da må man tenke hvordan skal jeg klare å få dette til å bli en vane? Helt så burde du ha et tidsperspektiv som er livet ut. Hvordan skal jeg klare? Fordi det å midlertidig gjøre en vaneendring, det er

Det er i hvert fall jeg litt interessert i når jeg jobber med pasienter. Jeg tenker sånn, hvordan skal du få til en vane som holder tidens tann? Og da er det sånn, trening er et godt eksempel som jeg ofte bruker. Hvorfor er det nyhetsartikler 1. januar hvert eneste år? Og hvorfor er det sånn at 90% omtrent ikke får til en endring? Starte med trening, gjøre en dietsforandring. Det er jo fordi ...

mener jeg da, at det er forkrevende på en eller annen måte. Det er et eller annet ved den endringen som man har gjort, eller som man starter med, som ikke er en vane helt enda. Og derfor anbefaler jeg ofte boken til han James Clear, som heter Mikrovaner, eller Atomic Habits, som er helt enkle forandringer som du klarer å stå i,

Da kunne det vært fem minutter med trening, og så har du litt fokus på at du forplikter deg til en eller to ganger i uka. Fem minutter, skriver det inn i timeboka på mobilen, og det skal jeg gjøre. Og så kanskje det er fem minutter som er treningsmengden din. Kanskje det skal være sånn en måned, eller to måneder, og så seks minutter, eller at du gjør det tre ganger i uka.

Poenget er at hvis det begynner å glippe, så er det et eller annet ved den endringen som enten, det kan være mange grunner, kanskje det ikke er viktig nok for deg, eller som det ofte er, mitt inntrykk er at det er et eller annet som er forkrevende på en eller annen måte, enten for hardt eller for ofte.

som gjør at man faller av, fordi vanen om å ikke gjøre det, er jo den enkle vanen som man prøver å endre på. Samme inn på det med ernæring, skal man prøve å gjøre en endring, så er det, man må tenke at det skal være en eller annen endring som jeg klarer å stå i over tid.

helst liv ut. Og da er det jo ofte at man ser en god konsekvens av det man gjør som er motiverende. Man blir enten litt mer energisk, sover litt bedre, får det bedre i relasjonene sine, noen vil ned i vekt. If you can't track it, you can't take it, sier vi alltid. Når noe er litt målbart, man kan se på orderingen vår at man sover litt bedre, man kan se på blodprøver, at ved å dempe den oksytative loaden så blir verdiene bedre, de visse blodcellene blir sterkere.

Så er det ikke alltid man ser endring, og så er det jo veldig mange som mister piffen fordi de ser at det ikke er noe endring på, det er særlig vekt som kan være et sånt typisk eksempel. Man prøver å være mer aktiv og spise mer riktig, og så går man ikke ned i vekt, kanskje man går litt opp.

mister motivasjonen, og så gir man opp. Men en annen ting som jeg ser også, at folk er veldig ofte veldig, veldig motivert, og jeg synes det er utrolig vanskelig for Monika og meg å klare å motivere til å gjøre ting sakte. For de er så...

Vi driver jo treningssenter, og det er helt klassisk. I januar og i august så kommer de inn, og de er så pepp. Og så sier vi, begynn med en gang i uken. Nei, nei, de kommer fem, og så var det to uker, og så er det borte. Ser du også det? Ja, kanskje ikke på samme, kanskje ikke like konkret som noen som jobber på et treningssenter ser. De er kanskje de som ser det mest konkret. Men nummer en, så kan man bare si sånn, hvis noe er viktig for deg,

Hvorfor kan du ikke begynne i oktober? Du må begynne 1. januar. Er det egentlig ikke viktig nok for deg? Sånn at det der, hvis noe er viktig nok for deg, så kan du begynne i dag.

Og om et år så vil du være veldig glad for at du begynte i dag. Kan vi ikke i den sammenhengen snakke litt om alkohol også? Det har jo blitt en ganske stor bevegelse nå og trend at folk i stadig større grad stopper å drikke. Og mange unger og influenser også har lyst til å leve med mer energieoverskudd. Og dette er jo også en sånn, hvis man da kanskje føler man drikker litt for mye da, trenger ikke nødvendigvis ha et stort alkoholproblem, men du bruker litt for mye og litt for ofte, så er det aldri en dato som

Du bare utsetter, og ja, første januar eller. Men det er ofte disse coachene som har hatt på postkassen, de sier at det er ingen forskjell. Bare begynn i morgen. Bare start nå. Ikke vent på oktober eller januar. Bare begynn nå. Så det også kan kanskje være, hva er spørsmålet mitt egentlig? Spørsmålet er, alle de vanene, vi skal eliminere noe, vi skal legge til noe, kanskje man skal lage seg en liste over verstingene som finnes i livet mitt akkurat nå. Er det noe

vi kan tveike på, eller noe vi har lyst til å tveike på. Det er jo det å prøve å være, som du sier, være konkret og konsekvent. Den endringen, du må gjøre små endringer som du klarer å tåle. Vi er inne på dette med motivasjon. Motivasjon er jo ikke en god venn, spør det meg. Motivasjon svinger veldig, og veldig uforetsigbar.

Det kan man også si de som jobber med å bli kvitt sin depresjon, at det er det jeg skal vente på motivasjonen for å komme opp av senga. Det er veldig uforutsigbar. Men det som er forutsigbart er disiplin. Så det å bare liksom konsekvente handlinger over tid. Og motivasjonen kan du ikke vente på, motivasjonen kan du ikke stole på og

Men disiplin og kontinuitet, det kan du. Og som dere sa, de som starter 1. januar med fem treninger i uka, det er jo ikke rart at de faller av med vogna. Jeg tenker sånn oppskriften. Og så får du en slags skyldfølelse, du får skam, enda en ting du ikke klarer. Så det er bare sånn, begynn med ting som du klarer, og så gir deg klapp på skulderen underveis. Og du kan ikke bygge et hus på,

uten en solid grunnmur liksom. Det er, når du liksom bygger kort hus, så faller det lett da. Atomic habits. Ja, for det er også en annen ting vi hører veldig ofte, at det,

Jeg prøvde keto-dieten, den passet ikke for meg. Ja, men hvor lenge gjorde du det? To uker, skjedde ingenting. Ok, nei, men da... Ja, og det er jo liksom... 36 måneder hvert gang, kanskje et år. Ja, også er det, vi skal ha nytt keto-kurs nå i desember, ja, faktisk under pulskuren med han Torkel Fære, og det er jo et nytt publikum for oss. Og det blir veldig spennende, for de er jo litt mer motiverte, tenker jeg, de som er under Torkels univers. De har målingene sine og alt dette sammenlignet.

For det er jo ofte all endring, for min egen del også, tror jeg starter med mindsetet ditt. Har jeg bestemt meg for dette? Har jeg virkelig lyst til å gjøre det? Eller er det bare noen sånne ting som du tror kanskje kan hjelpe meg til at jeg endrer meg? Du må starte med deg selv. Vil du det nok? Ja. Eller tror du at du vil det? Det er komplekst, det greiene der da. Ikke sånn ...

enkelt svar på det. Du, vi har snakket om så mange spennende ting her nå, Simon. Jeg synes vi skal gå litt tilbake til SeaDoyles igjen, fordi vi har hatt dialog med noen som lager rapsolje i Norge da. Vi har bare gjort et research, kontaktet forskjellige byråer for å se hvordan de argumenterer for at denne oljen er veldig bra. For den er jo kaldpresset. Er det noen forskjell på kaldpresset i din verden og ikke?

Jeg har ikke gjort nok research til at jeg kan på en måte uttale meg så veldig mye om det. I utgangspunktet så ville jeg tenkt at kanskje kaldpresset var bedre, men så må man jo spørre seg selv kanskje hva er innholdet i den kaldpressa mot den varmt pressa da? Og hvis man tenker bare sånn helt logisk på det, så er det vel de samme fettsyrene

Og hva skjer med de når de hamner i stekepanna da? Ja, for hvor den bruker du oljen? Du drikker den jo ikke. Hva bruker den til? Man steker den. Ja, og da hva skjer da?

for oksidering og ødelagt og fettsyrer. For det svarer fra noen da, uten å nevne navn, sier at det norske økologisk rapsolje, frøene dyrkes på norske merker, mekanisk med luft, før de kalvpresses til olje og rapskake, som er restene av skallet, i en extruder-presse,

Radio mellom omega 6 og omega 3 kan variere fra sesong til sesong, men den ligger på 2-1. Dette som forbruker høres jo helt perfekt ut for meg. Ja, men den tror jeg jo på. Er du kjenner jeg? Ja, absolutt. Det høres jo ut som en kjempesalgspitch. Og det er det jo. Og det er jo det med...

synes det er vanskelig. Vi har også fått en del spørsmål fra lyttere, de lurer på veldig, veldig mye. Og et av spørsmålene som vi har fått er dette med olivenolje, for vi hører jo nå så mye om at olivenoljen er heller ikke bra, den er ofte

spedde ut med andre type oljer. Og så lurer lytterne og vi på om du har noe sånn, kan du se på en flaske om det er ekte olivenolje eller ikke? Er det mulig? Det er vel sikkert mulig på, kan jeg tenke meg, hvis det er noen som du har veldig godt kjennskap til, eller mye tillit til, så kan det sikkert være mulig, men

Det er jo flere reportasjer som sier noe om at det er ofte oljer som er forurenset, eller også forurenset med det at det er tilblandet andre oljer, og da ofte av økonomisk interesse. Noen ganger så står det jo på labelen at de kanskje har tilblandet det med noe, men

Andre ganger så står det jo ikke på labelen at det har vært flere tilfeller med matjuks da, med olivenolje. Men siden vi lærer oss selv nå å lese på labels, hva ser vi etter glassflaske? Hva står det på den labelen på olivenoljen når du kjøper den?

Jeg bruker jo ganske lite olivenolig egentlig, men jeg skal være litt forsiktig med å uttale meg. Jeg er ikke helt sikker. Jeg synes det er veldig viktig å ta den digresjonen, at når jeg ikke helt vet, så vil jeg at folk skal vite at jeg ikke helt vet. Fordi da når jeg sier at jeg vet noe, så kan man være litt mer sikker på at jeg vet noe. Dette er et tema hvor jeg ikke har gjort nok.

research til at jeg kan svare på det spørsmålet der da. Ja, vi setter veldig pris på at du er ærlig. Man skal ikke prøve å selge et budskap som ikke har hold i. Et annet spørsmål fra en lytter er hvordan man kan vite hva som er OK temperatur og når man for eksempel steker med olivenolje, hvor høyt opp kan man gå uten å... Man kan jo, man kan søke på smoking point og da får du jo jeg har sett på en liste på Wikipedia, der ser du jo

Jeg tror det er avokado-olje som tåler mest før det begynner å ryke. Det er 270 eller 280 grader. Og så er det solsikkeolje som hadde 255. Og så har du talg og det som er klarnøttsmør, eller gi. Der er det gjerne på 250. Så det er jo oljer som...

Vi snakker om som sunne altabuser som tåler 250 grader før du begynner å røyke av det, og det er jo

Det er ikke så mye å hente på å ta solsykeholder, for eksempel. Det var et godt tips. Da gjelder vel det helt stort sikkert kokosoljen også på den listen. Det vil jeg tro. Vi har jo hatt Dr. Bill Schindler i Norge på et foredrag på Biohacking Weekend, og han har også flere episoder på podcasten hvor han er jo veldig ancestral og eat like a human. Han sier jo også at ...

Han svarer på dette med de rapsoljene som er økologiske eller kaldpressete. At han sier «This isn't enough to make me believe that they can be part of a healthy diet. They would still be processed when you eat them». Så det var bare noen liten sånn confirmation da. Skal vi se, var det flere spørsmål fra? Ja, hvilken olje er best for steking? Smør eller fett fra dyr, er det en liten spørsmål?

- Jeg har jo et halvg hjemme som jeg var hos slakteren og spurte om de hadde det, og så gikk det på bakrommet og så bare sånn: "Nei, vi har den pakka her, men det er ikke noe pritspenn som du kan få den." Ofte så gir de det bort gratis, og det er apropos det med økonomi da. Og da slenger du det i en jernpanne, eller du kutter opp og lar det puttre i jernpannen til det blir flytende.

Så heller du det over en sil eller en sånn tynn klut, sånn at du får bort de andre delene, og så setter du i kjøleskapet. Så holder det kjempe lenge. Fantastisk. Det smaker jo litt sånn biff-smak på det. Så det er jo en slags fordel og ulempe, og litt avhengig av hva man skal ha og lage.

Men så har man jo klarnettsmør, som det er oljen fra smøret, hvor du varmer det opp, og så skiller melkeproduktene seg, og fettet flyter rundt i toppen, og da kan du øse av topplaget, og putte det i en beholder og sette i kjøleskapet. Og det er begge, både talg og...

Og gi tål jo 250 grader før det begynner å ryke av det, så du kan liksom steke på ganske høy varme før det blir noe tull. Tusen takk for all kunnskapen din. Ja, veldig, veldig gøy å pick your brain. Du er en viktig stemme, og vi setter pris på at det er flere som har lyst til å spre budskapet om vegetabilsk olje. Hvor kan folk finne deg? Du har en blogg og du har en Instagram?

Jeg har en Instagram som heter aternæringspsykiater. Det samme navnet er på en TikTok. Og så har jeg en blogg der jeg skriver litt lenger innlegg, mer forlengelse av Instagrammen, som er bedrementalhelse.no Veldig fin blogg. Ja, så hyggelig å høre. Det er det vi fant deg. Tusen takk for at du kom til oss. Ja, tusen takk for at jeg fikk komme. Igjen,

Monika, en fantastisk podcast. Masse læring for oss. Veldig gøy å høre flere som er ute i samme mission som det vi er. Det må jeg bare si at jeg er så utrolig takknemlig for at vi har funnet en norsk stemme, en norsk lege som tør å si det vi prater om som biohekkere, for det er litt mer komplisert når du har en legetitel. Ja, det er helt riktig.

Håper dere som lyttere også har fått mye ut av dette. Vi får jo spørsmål om det hele tiden. Så håper jeg dere får svar på veldig mange av spørsmålene dere stiller oss gjennom både Tucker og nå også Simen.

Og jeg tenker også det han snakker om, gå inn i skapet ditt, vær litt dekretiv, gå hjem, sjekk hva har jeg i hullene, er det noe jeg faktisk kan erstatte? Les på de ingrediensene, på de varene du er vant til å kjøpe, det kan være alt fra ketchupen din til aioli-en din, majonesen, tortillas, sauser du kjøper, er det en liten ting, en liten endring, så

Sånn at man kan begynne i det små. Vi trenger ikke ta absolutt den vanskeligste og største jobben. Det er ikke sånn fra en dag til en annen dag så har du gjort en 100% endring. Bittelitt endring er akkurat det som skal til for at du skal bli varig. Og da hjelper ikke du bare deg selv. Du hjelper hele landet vårt. Du hjelper oss. Du hjelper miljøet. Så vi er på en mission. Vi skal bare få det bedre og bedre. Er dere med oss? Er dere med?

Fikk du det tett nå, Alette? Jeg skulle jo ha pratikantreviant. Ja, du skulle det. Ok, ha en ny uke. Vi legger showen ut i stund nå. Happy biohacking! Give me five, Alette.

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forbygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.