I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut intervjuer Wolfgang Wee gründeren Christer Dalsbøe. De diskuterer Dalsbøes nye sang, "Don't come to Norway", som har blitt viral på sosiale medier. De snakker også om utfordringene med å være gründer i Norge, spesielt i lys av den nye eksist-skatten og formueskatten. Dalsbøe deler sine meninger om norsk politikk og skattesystemet, og diskuterer også utfordringer knyttet til fødselsrater og eldrebølgen i Norge. Samtalen berører også kjønnsbalanse i næringslivet og utfordringene med offentlige støtteordninger.
00:00
Artisten diskuterte suksessen med låten "Don't Come to Norway" og strategien bak delingen på LinkedIn.
05:51
Debatten om exitskatt har avslørt behovet for klarere kommunikasjon fra gründere til politikere for å sikre vekst og stabilitet.
09:06
Innstrammingen av exitskatt i Norge risikerer å straffe gründere med skatt på urealiserte verdier, skape evig skattegjeld, og hemme næringslivet.
18:12
Norge må forbedre skattepolitikken for å støtte gründere og unngå unødvendige økonomiske straffereaksjoner.
23:25
Skattene i Norge straffer gründere og hemmer vekst, sammenlignet med mer gunstige forhold i Sverige.
Transkript
Nemnt i episoden
Don't come to Norway
Dalsbøes virale sang om skattesystemet i Norge. Den nevnes gjentatte ganger som et eksempel på hans engasjement og frustrasjon over temaet.
Eksist-skatt
En ny skatt som rammer gründere som flytter fra Norge, og som er et sentralt tema i diskusjonen.
Formueskatt
En skatt på formue som rammer noen gründere hardt, og som diskuteres i sammenheng med eksist-skatten.
Norsk politikk
Dalsbøe deler sine meninger om norsk politikk og hvordan den påvirker gründere.
Kari Elisabeth Kaski
En politiker som er medforfatter av en av Dalsbøes sanger. Nevnes i en positiv kontekst, men også i en kontekst av uenighet.
Kirsti Bergstø
SV-sjefen nevnes i en negativ kontekst, relatert til Dalsbøes uenighet med henne og SV's politikk.
Mimir
Nevnes i en positiv kontekst, men også i en kontekst av uenighet.
Fredrik Haga
Gründer av Dune Analytics, nevnes som et eksempel på en gründer som har flyttet fra Norge på grunn av skattesystemet.
Schweiz
Nevnes som et land flere gründere flytter til for å unngå høye skatter i Norge.
Dune Analytics
Et selskap som nevnes som et eksempel på en suksessfull norsk oppstartsbedrift som har flyttet til utlandet på grunn av skattesystemet.
Arendal
Et sted hvor Dalsbøe opptrådte med sangene sine.
LinkedIn
Sosiale medier plattform hvor Dalsbøes sang ble viral.
Twitter
Sosiale medier plattform hvor Dalsbøes sang ble delt.
Instagram
Sosiale medier plattform hvor Dalsbøes sang ble delt.
Spotify
Musikkstrømmetjeneste hvor Dalsbøes album kommer ut.
Apple Podcast
Podcast-plattform hvor Dalsbøes musikk er tilgjengelig.
Pirate Bay
En piratkopiering-plattform nevnt i spøk.
Sentrumsscene
Et sted hvor Dalsbøe skal ha konsert.
Sindre Vig
Nevnes i sammenheng med en konsert.
Martin Bekholter
Nevnes i sammenheng med en konsert.
Stine Braake
Nevnes i sammenheng med en konsert.
Blomstedt
Nevnes i sammenheng med konserter og konferanser.
NOO
En organisasjon hvor Dalsbøe har opptrådt.
Leo Eikert
Nevnes som en potensiell manager for Dalsbøe.
Jon Fredriksen
Nevnes som en rik person som har flyttet til Kypros for å unngå skatt.
Røkke
Nevnes som en rik person som har flyttet fra Norge.
Kypros
Et land nevnt i sammenheng med skatteunndragelse.
Amino
Et helseteknologiselskap nevnt av Dalsbøe.
Innovation Norge
En norsk statlig etat som støtter innovasjon og næringsutvikling.
Forskningsrådet
En norsk statlig etat som finansierer forskning.
Euronext Growth
En børs hvor selskaper kan noteres.
Oslo Børs
En børs hvor selskaper kan noteres.
Folio
En sponsor for podcasten, en banktjeneste.
DNB
En norsk bank nevnt i negativ sammenheng.
S-banken
En norsk bank nevnt i sammenheng med DNB.
Comfy Balls
En sponsor for podcasten.
NHO
Næringslivets Hovedorganisasjon nevnes i sammenheng med kjønnskvotering i styrer.
Seafood
Et medieproduksjonsselskap nevnt i sammenheng med kjønnsbalanse i styrer.
Kristian Ødgaard
Nevnes i sammenheng med Seafood og kjønnsbalanse i styrer.
Hilde Mittiel
Nevnes som et eksempel på en kvinnelig gründer.
Base
Et selskap startet av Ettervik.
Nikita
En frisørsalong startet av Dalsbøes tante.
Einar Duengebø
En filosof nevnt i episoden.
Ari Søberg
Nevnes i sammenheng med offentlig sløsing.
Erna Solberg
Nevnes i sammenheng med offentlig sløsing og fødselsrater.
Martin B. Kolte
Forfatter av en bok om offentlig sløsing.
Nikolai Tangen
Nevnes i sammenheng med oljefondet.
Joe Rogan
Nevnes som et eksempel på en person med flere inntektskilder.
Magnus Mitbø
Nevnes i sammenheng med å ha flere prosjekter.
Asle Toje
Nevnes i sammenheng med å få barn.
Taleb
Nevnes i sammenheng med å intervenere i systemer.
Jermun
Nevnes i sammenheng med flytårnet.
Deltakarar
Host
Wolfgang Wee
Guest
Christer Dalsbøe
Sponsorar
Folio
Comfy Balls
Poeng
Don't come to Norway
En sangtekst som uttrykker frustrasjon over norsk skattepolitikk.
50 000 kroner på millionen
En påstand om hvor mye penger man får for hver million avspillinger på LinkedIn.
Offentlig sektor nå er 63% av vår BNP
En påstand som blir korrigert til "statens utgifter"
Add a word, get it heard
Et uttrykk fra musikkbransjen.
Staten er for meg den største antagonisten
Et sterkt utsagn om hvordan staten oppfattes av gründeren.
Hvis Norge skal være en verdiskapningsnasjon, så er det en helt annen retning som trengs
Et utsagn om behovet for endringer i norsk skattepolitikk.
Verdier som er skapt i Norge skal komme til beskattning i Norge
Et mantra som blir stilt opp mot virkeligheten.
Man risikerer å havne i evig skattegjeld hvis man flytter fra Norge
Et sterkt utsagn om konsekvensene av eksistskatt.
97% av de sport- og næringslivslederne mente at regjeringens døre måtte gå av
Et resultat fra en undersøkelse.
Privat sektor er forutsetningen for både velferdsstat og alt mulig
Et utsagn om betydningen av privat sektor for samfunnet.
Jeg har sagt syv [barn]
Et personlig utsagn om ønsket antall barn.
Påstandar
50 000 kroner på millionen
En påstand om hvor mye penger man får for hver million avspillinger på LinkedIn.
Offentlig sektor nå er 63% av vår BNP
En påstand som blir korrigert til "statens utgifter"
Staten er for meg den største antagonisten
Et sterkt utsagn om hvordan staten oppfattes av gründeren.
Hvis Norge skal være en verdiskapningsnasjon, så er det en helt annen retning som trengs
Et utsagn om behovet for endringer i norsk skattepolitikk.
Verdier som er skapt i Norge skal komme til beskattning i Norge
Et mantra som blir stilt opp mot virkeligheten.
Man risikerer å havne i evig skattegjeld hvis man flytter fra Norge
Et sterkt utsagn om konsekvensene av eksistskatt.
97% av de sport- og næringslivslederne mente at regjeringens døre måtte gå av
Et resultat fra en undersøkelse.
Privat sektor er forutsetningen for både velferdsstat og alt mulig
Et utsagn om betydningen av privat sektor for samfunnet.
Lignende
Lastar
Don't come to Norway Så kommer jeg ikke på resten av teksten We will tax you till you're poor Ja, sånn var det Det er sånn man får låten på huet At man bare nynner og nynner og nynner Så du bare hopper tilbake til starten Som en sånn hak i plata Og den sangen har jo ganske mange Don't come to Norway Don't come to Norway Don't come to Norway
Men fy faen, har du sjekket hvor mange avspillinger den har nå? Ja, det er litt vanskelig å holde kontroll på, fordi en ting er det jeg la ut på LinkedIn. Det kan man jo følge med på, men så er det jo flere som har repostet på Twitter og
Instagram og så jeg hadde en runde der jeg spurte folk hvor mye plays er det nå så da jeg vet at det blir ikke fem millioner fem millioner? ja, ja du lå først ut på LinkedIn? kun på LinkedIn kun på LinkedIn, ja det er en ny musikkperson du går sånn fuck TikTok jeg kjører LinkedIn som plattformen min ja, men det var ikke så strategisk men det jeg har skjønt ettertid at det er ganske lurt å legge ut ting
native på LinkedIn. For algoritmen elsker når videoen lastes direkte opp, og det er ikke bare en link til YouTube. Så det kan jo gå til at mye av spredningen skjedde fordi det faktisk var på LinkedIn først. Det er Norges befolkning.
Fy faen, men jeg tenkte reality-messig, så er det jo, de sier at det er 50 000 kroner på millionen, så du har jo egentlig 250 000 kroner... Som jeg ikke har fått. Ja, som LinkedIn har fått. Ja, som LinkedIn har fått, ja. Nå går det på Twitter også, nå har det gått 500 000 på... 4-500 000 på Twitter? Ja, det er flere som har lagt ut om igjen, så jeg har egentlig ikke helt kontroll på hvor... Du har ikke lagt ut på Spotify, eller?
Nei, jeg venter med det til albumet kommer. Åja, fy faen, det er vilt. Så jeg har jo en plan om å lage et helt, jeg vil si jeg er halvveis på å lage et helt skatt- og verdiskapning i Norge album. Satan. Hahaha.
Så det er et prosjekt. Hva blir andre og tredje singeren på albumet der? Jeg tror Velkommen hjem. Den blir høyt oppe. Og så har jo, når vi møttes i Arendal, så husker du at jeg drev å ikke rappe, men jeg tok noen linjer fra den som heter Statens utgifter. Ja.
Og den handler jo om offentlig forbruk, og at vi er nødt til å kutte, og hva går alle disse pengene til og sånn. Og så sang jeg den i Arendal. Offentlig sektor nå er 63% av vår BNP. Og så var Karski i salen, som hun satt på første rad, og jeg sang noen av disse sangene. Så gikk hun opp etterpå og sa at
fine sanger, men det er faktisk ikke rett at offentlig sektor er 63% av BNP. Det er statens utgifter som er 63% av BNP.
Og det har han jo helt rett i. Så da har han jo endret navnet på den sangen til statens utgifter, eller en offentlig sektor, som betyr at teknisk sett så er jo egentlig Kaski medforfatter på teksten. Ja, men det er jo Add a word, get it heard, som det heter i musikkbransjen. Så Kaski bare bo ut av... Jeg har lyst til å gi henne 10% for å være med på titelen da. Ja, ja.
Så får hun velge om det skal gå til SVs partikasse. Men da kan jeg i hvert fall si at Kari Elisabeth Kaski var med å skrive sangen. Er ikke hun på vei ut av politikken da? Jo, hun skal ut. Hva er det hun skal gjøre for noe? Det tror jeg ikke hun har sagt så mye om. Og jeg vet ikke om det er for at hun er lei eller at SV er litt sånn vepsebol om dagen. Men hun er en smart dame. Jeg er veldig uenig med Kaski veldig mye. Men veldig oppgående. Jeg har nesser og så jævlig fan av henne. Ja. Ja.
Jeg kunne godt ha drukket en flaske vin med kask i og snakket om ting, og vi hadde vært uenige om masse, men toene lyden er intelligent. Hvem andre vil du drukke den flaske vin med av kvinnelige stortingspolitiker? Hva mener jeg like der da?
Jeg liker jo Mimir da, han er jo så kvinnelig. Men jeg liker Mimir veldig godt. Og igjen hadde vært uenig med han i veldig, veldig mye, og sett veldig forskjellig på verden. Men hva er det SV-sjefen heter? Kirsti Bergstø, er det det? Ja, hun er med på min boykottlist, altså. Hvis du hadde dratt til Finnmark med Kirsti, og kjørt på med Niseks der oppe, og
å nå cowboy-oppløgg med regnstyr der. Jeg tror det tromfer en vinflaske med kasket på... På en mørk kjeller i Oslo. Jeg tror det er hakket mer spennende med den, skal vi si, en tur til Kautokeino med noe shotting med Kirsti Bergstad. Jeg synes jo det er noe av det som er både frustrerende og bra med norsk politikk, at det begynner å bli mye mer polarisering her også, men...
synes jo at selv de som er veldig uenige med meg, eller vil helt andre ting med det norske samfunnet enn det jeg tror er lurt jeg er jo ikke til om at de er bra folk, sant? At de vil godt det er veldig lite sånn devil devil-retorikk i Norge, synes jeg da Men det er jo som grunner i mange år og i disse sirklene her og nesten grunner aktivist på sett og vis også Ja, det har blitt litt sånn
begynner politikerne å komme mer på glip og hvor inn i helvete vanskelig det er å være grunner i Norge? Nei, det vil jeg ikke si. Men jeg tror det har vært stille for grunnere, og det skal det kanskje være. Man har mer enn nok med å bygge selskaper og skaffe seg kunder og bygge produkt og
Jeg tror ikke det er et selvstendig mål at grunnerne skal være inne i alle samfunnsdebatter og bruke tid på det. Men hele den exitskattfadesen som startet i fjor gjorde jo veldig tydelig at vi begynner å forklare vårt perspektiv og forklare mekanikken i hvordan det er å starte et selskap. Så kan jo politikerne finne på å gjøre helt villige ting.
Så det er jo mange grunner som har brukt mye tid og vært veldig vokale. Det er helt nødvendig når noe så kritisk som den exit-skattrunden har skjedd.
Men det aller beste for Norge hadde vært om nærings- og skattepolitikk sto ganske i ro, og ingen trengte egentlig bry seg, og vi kunne bygge det nye næringslivet de neste ti årene. Men eksist skatten og sånt, de protestene og de debattene, har det skjedd noe? Eller er det...
enten i form av at politikerne skjønner det og kommer til å endre dette her, eller er det bare unge grunner på vei på full vei til Schweiz og Spania og Kypros? Ja, mye av skaden har allerede skjedd. Og
Politiker på venstre siden og i sittende regjering oppfatter jeg at jeg egentlig ikke forstår hvorfor 1500-1600 grunner av å signere opprop og si at dette må dere ikke gjøre. Jeg synes ikke de... Det viser ikke forståelse for det i det hele tatt. Vi kan godt gå litt ned i det etterpå, hva som gjør det. Men jeg vil bare si at på høyre siden så er det noe skikkelig lysglimt. Selv om...
Jeg tror jo at vi er der nå at pussluttereversering av det som har skjedd under regjeringens døre ikke egentlig er nok. Jeg tror vi må tydelig... Hvis Norge skal være en verdiskapningsnasjon, så er det en helt annen retning som trengs da. Så det er litt forskjell på partiene fra FRP og Høyre og Venstre og KrF i forhold til hvor de står på skatt akkurat nå. Og så håper jo jeg at landsmøtene til våren...
Før at borgerlig side samler seg litt og klarer å ha ett budskap, heller enn at de skal prøve å konkurrere så mye. Men det har vært ganske absurd å våkne opp da 20. mars 2024 i fjor,
til beskjeden om at nå er eksiskatten ute på høring, og den gjelder fra i går. Så den er implementert og har virkning fra 19. mars. Og så skal vi bruke 6-7 måneder på å finne ut hva som egentlig skal være reglene. Men uansett skal vi bestemme, så gjelder det fra i går. Men er det ikke fint å putte tett inn i et smutthull fra i det du lykkes, så stikker du og så slipper du unna skatteregningen? Er ikke det liksom...
Er det ikke en nobel tanke bak hele Exit-skatt-ideen? Det er i hvert fall en god historie. Tette skattehull og alle skal bidra, og ikke minst dette mantraet om at verdier som er skapt i Norge skal komme til beskattning i Norge. Det har man jo sagt om og om igjen. Og så er jo virkeligheten og detaljene i dette litt annerledes.
Hvis du tar skattehullgreiene først, så får jo venstresiden hele debatten til å virke som at før de kom til makten, så var det modus operandi for norske grunnere og norske eiere å tjene seg masse penger i Norge, og så stikke til Schweiz eller et eller annet sted, tømme selskapene og få pengene over på privathånd og slippe å betale skatt. Det er liksom historien. Og så er spørsmålet, hvem var det som egentlig gjorde det?
Jeg vet ikke om noen som gjorde det, som bygde seg opp milliardformy i Norge, stakk fra regningen. Det eneste vi vet er Jon Fredriksen som dro til Kypros på tidlig 2000-tallet. Men i årene før regjeringens døre, Røkke var her, frem til regjeringens døre. Selv om vi hadde formueskatt, som mange tror er uklokt, så den historien holder seg helt vann. Exitskatt har vi hatt siden 2007,
Men frem til 2021 så var det en såkalt femårsregel. 2022 faktisk, det var en femårsregel. Så du kunne flytte ut, vente fem år, og så slapp du å skatte til Norge. Veldig, veldig få som brukte det. Ok.
Og den innstrammingen som... Jeg har aldri brydd meg om eksitskatt i det hele tatt. Jeg har aldri tenkt på det. Men den innstrammingen som kom nå i fjor, 20. mars i 2024, den er dramatisk, fordi der gjør man noe som er...
Da går man vekk fra et veldig viktig prinsipp i skatteretten, som er realisasjonsprinsippet, som sier at staten skal prøve å legge skatter til de tidspunktene der folk har penger. Så når du har realisert, når du har fått lønn, når du har solgt aksjer, når du har fått utbytte, da kan staten gå inn og ta inn sin del. Og det er jo alle grunner enige. Tjener man penger, skal man betale skatt. Det som er nytt med den ekse skatten er at man sier at
Når du flytter fra Norge, så står skatteetaten og gjør en beregning av hvilke verdier du mener at du har, og så skyller du 38% av det til staten. Og måten de beregner det på er ved siste verdsettelse av selskapet. Så det er helt annerledes for formue-skatten, den har ingenting med verdsettelse å gjøre.
Og konsekvensen av det da, er jo at for oss som er gründere, der verdsettelsene er basert på at vi kanskje lykkes med å lage noe jævlig stort om ti år. Men det er ikke penger som finnes. Hvis Wolfgang V. Productions hadde blitt verdsatt til 100 millioner kroner, så finnes ikke de 100 millionene. Det er bare et sånn cirka anslag på hva det kanskje er verdt da. Og så måten disse selskapene verdsettes på, egner seg ikke for beskattning.
Så man kan snakke evig på det, men konklusjonen til alle grunner er jo at her kommer folk til å få feil skatt. Folk kommer til å få skatt på penger de aldri har tjent, og man risikerer å havne i evig skattegjeld hvis man flytter fra Norge, og selskapet senere går konkurs.
Så det er liksom det siste norsk grunn og miljø trenger, og derfor den her «they will tax you till you're poor» og «and then a little more». Jeg skjønner ikke, det virker for meg bare sånn fra utsiden at hele denne her kampen med å ta de 10-20 rikeste i Norge, det er der det har stått hele tiden. Hvordan får tak på Fredriksen, hvordan får tak på Røkke, hvordan får det til å bli mer rettferdig at de som virkelig har en sånn onkel skruepengebinge skal også
skattelagt harest, men så er det bare denne utilsiktet effekten av at
om man ikke skjønner at små bedrifter, mellomstore bedrifter, og gründere i enkelpersonforetak, er de som er skadelidende, både for den exit-skatt-biten, og ikke minst for formueskatten. Det er lite penger opp i det store hele, men det fucker opp så ekstremt mye. Ja, og det er fordi at man i de skattene du nevner nå, så har man ikke holdt seg til realisasjonsprinsippet. Så man er ikke sikker på at når noen får en formueskatt-regning eller en exit-skatt-regning,
Så er man ikke sikker på at de har pengene. Og jeg deler analysen av at, jeg tror venstresiden gikk helt i blodtåket når Røkke kom seg ut. Og det er jo en del av historien her, at han og en del andre så hvor dette var, og fikk flyttet i hu og hast til diverse steder, og så kom de akkurat litt for sent da, med å slenge på en ny exitskatt.
Så det er jo, man kan jo dele opp debatten veldig i rikinger og gründere, og mitt, det siste året mitt har egentlig handlet om at jeg synes det er ganske mange ting som er på vei i feil retning, og som blir en del av albumet, og som jeg kommer til å synge om da. Det handler ikke bare om ekstisk skatt lenger, selv om det er det mest morbide eksempelet. Nei, men
Vi kommer til albumene senere nå. Kan vi forklare litt ...
For det er jo litt sånn, jeg kan se for meg, hvis jeg hadde sittet og jobbet som lønnsmottaker et eller annet sted, og tenkt sånn, fy faen, så mye klaging og syting fra grunnere som henter penger av frie dager, og det ene og det andre. Ja, de har litt mer risiko, men de har valgt det selv. Det er jo, du kan fint gå og ta den jobb du også, som alle andre, og holde kjeft, men du tar mye risiko, du har lyst til å teste ut ting, og prøve ut å lage nye firmaer. Hvorfor er det
Så vanskelig. Hvorfor er det så høy risiko å lykkes som grunner? Hva er de første hinderne, og hva er det som gjør hele dette eventyret så risikabelt? Hvis vi ser borti fra norsk skattepolitikk. Nei, jeg vil ikke se borti, for jeg skal ikke si at jeg driver noen grunnervirksomhet, eller skal skape noe, skalere opp noe, bygge noe og selge. Jeg holder på med min lille greie her, men jeg merker bare
som et bittelite AS at staten er for meg, og hvis dette gjelder meg, så må dette være enda verre for start-ups eller et lite bakkeri eller noe lokalt, en tech-bedrift. At staten er i hovedsak den største antagonisten, og den jeg frykter mest, og det første hindret.
for å kunne få alt å gå rundt. Det er litt sånn, det visste ikke jeg før jeg satt i gang for meg selv da. Nei, og som lønnsmottager så er man jo vant til at ting går litt på ut og plot, fordi du får den lønnen når du har en arbeidskontrakt og liksom, og jeg vil jo si at vi har masse å gå på i statens forenklingsarbeid for grunn av det å
ikke bruke unødvendig tid på diverse ting. Det er masse å gå på. Men Norge er ikke verst i klassen i det hele tatt. Hvis du har lyst til å opprette selskap i Spania, så kan det ta månedsvis, og du må stå i kø, og hvis du ikke kommer inn den ene dagen, så må du stille deg i kø neste gang. Så alt inn og skatteetaten av Norge, mye av dette fungerer ganske bra. Og
I Tyskland, hvis du skal hente penger, så må du sitte i 10-12 timer foran en notarius som skal lese hele dokumentet høyt for deg før du får lov til å signere. Så vi er heldigvis forbi det i Norge. Men jeg...
Jeg tror hvis man skal skape noen forståelse for hvorfor grunnerne er oppe høyt om situasjonen i Norge akkurat nå, så du hadde jo Fredrik Haga her, som har startet Dune Analytics, og hans historie er jo egentlig en av de tristeste i hele... For han gjorde jo nøyaktig det alle grunnere og norske politikere og norske samfunn egentlig drømmer om. Han startet et selskap som satt verdens rekord i funding.
Med 16 ansatte ble verdsatt til 8 milliarder kroner og hentet 880 millioner kroner til det selskapet. Med 16 ansatte, det er verdensrekord per ansatt. Da skulle vi tro at dette var starten på en norsk historie, men han sitter jo nå i Schweiz og var helt nøtter til Schweiz, fordi med en lønn på 900 000, så får han en formue skatteregning på 3-4 millioner.
Det er jo et ekstremt tilfelle, han satt jo tross alt verdensrekord, men det illustrerer litt sånn, vi har en skattepolitikk med kombon av formue-skatt og exit-skatt, som for noen grunner og noen selskaper ikke er noe problem i det hele tatt. Hvis man starter et konsulentselskap som det ene selskapet vårt, så skal det egentlig ganske mye til å få noe formue-skatt. Men for enkelte typer selskaper,
så treffer dette her helt katastrofalt. Og ironien er jo at det er de typen selskaper som skalere og som skal hente masse kapital, vi kommer til å trenge masse av i Norge fremover. Så vi var jo på Stortinget i en sånn høring i næringskomiteen,
for ikke så lenge siden. Og da ble vi, meg og Jakob som vi jobbet med, fikk spørsmål om hva bør Norge gjøre? Har dere noen tiltak? Og svaret er jo, slutt å spenne bein på grunnerne. Fordi det er så mye bra med Norge her.
både med samfunnet og med måten, tilliten i businessmiljøet. Det er et fantastisk sted å starte et selskap, men det kommer aldri til å bli en skikkelig verdiskapningstasjon hvis vi ikke fikser skattepolitikken. Fordi det der, det
Det som blir dratt frem av flere politikere er at de hører at dette har ikke du drevet med før. De har helt rett. Skatteetaten, å høre slektinger som sier at det der med å føre regnskap, levere en selvangivelse, alt dette her var sykt komplisert og mye arbeid før. Du måtte sette av flere dager og uker. Nå er det fiken, det er trippelteks. Det er veldig enkelt med skatteropp.
Og så er det veldig enkelt å starte AS. Du trenger bare 30 000. De har gjort det enklere, facilitert. Det er bra. Men disse tingene her gjør du jo en gang. I hvert fall etableringen gjør du en gang, og regnskapene tar...
Jeg har jo aldri kostet penger, jeg har kanskje kostet tid. Det som er faren, og det var det som en som sa til meg, var sånn der, du har en veldig enkel setup med AC i ditt påslag. Det eneste som kan følge deg, for du har nesten ikke noen kostnader, det eneste som kan følge deg, er at du fucker opp på skatten din. Altså moms-rapporteringen, og får et skattekrav. Det er det eneste som kan forslå deg en ordentlig konkurs. Det er så sjukt at der tråkker du feil, gjør et eller annet i god tro-
og det er flere andre som også bare... Og så akkumulerer det her oppover flere år, så kommer det forsinkelsesrenter som på en måte er på mafia-nivå. Jeg tror jeg faktisk også hadde for et par år siden, så glemte jeg å stenge av et enkeltpersonforetak. Jeg stengte det av, og så slutta jeg det av i fiken, og så gikk det...
et par dager og uker og måneder hvor jeg da ikke rapporterte i den siste MVA perioden. Ja, den lå åpen liksom. Og det har ikke vært MVA på det selskapet i 6, 7, 8 måneder. Ingenting. Det hadde ikke vært noe action på det.
Og så hadde jeg da lukket regnskapsprogrammet, og så hadde jeg bare turslet av godt. Og så hadde det gått sånn tvangsmulkt greier, sånn med dagbøter. Og så får jeg bare sånn, hæ? 20 000 kroner for at jeg ikke har levert en MOA-greie. Ja, ja, 6,6 om noen av dagen. Og jeg bare sånn, hva i faen, selvfølgelig. Altså, ja...
hvis man skal se svart-hvit på det, min feil er ikke at jeg har fulgt med, men likevel bare sånn meningsløst. Her har jeg ikke fulgt med i timen, og det var ingenting å rapportere inn i en gang, men jeg har bare ikke fulgt skjemavelget. Og igjen, det er den største antagonisten, og det er jo sånn...
hvis du ikke følger med og gjør alt det punktet å prikke, så blir straffa så ekstremt hardt med forsinkelsesrenter og hele pakka. Det er det jeg mener. Staten er jo også et første hindre, og det er det første som kommer til å ta penger når det går bra. Og det er også den største antagonisten, for hvis du fucker opp eller gjør noe feil, så er det ikke noe nåde engang. Du kan kanskje få delt opp. Du får delt opp tilbakebetalingen. Mot renter. Ja.
Jeg har ikke så mye erfaring med... Skal du ta bank i bordet? Ja, bank i bordet. Men det som har vært å tenke på, og det som jeg tror man som byråkrat eller politiker ofte glemmer, det er jo hvilke personlighetstyper som velger å bli gründere. For det er jo masse veldig ryddige, strigla folk som har kontroll i sysaken og sånt, som...
grunn til det, men jeg har veldig sjelden sett et suksessfullt selskap der det ikke er en rotete, kanskje noen bokstaver i halvveisdiagnose, der det er en hyperperson. Det ville vært veldig synd for Norge hvis vi dømte alle som ikke var på dagen på alle momsfristene. Hvis vi dømte de nord og ned. Men jeg vet ikke...
På den andre siden, når du starter et aksjeselskap, så har staten noen rettigheter. De har rett til innsyn i diverse ting. Du har momsperiodene som du skal ha, regnskapene skal være OK, etter hvert så blir du revidert og får revisjonsplikt. Og det er jo for å
ha et eller annet system som forhindrer skams og svindel. Så vi må ha et eller annet sånn system. Men sikkert, som jeg sa i sted, er det sikkert masse å gå på på å gjøre det enda bedre. Men det er jo, er det ikke det, bare ironien i at det der, alle start-ups, bedrifter, alle som er seriøse i Norge, er jo dritnøye på dette her. Alle er jo livredde for å fuck opp og det ene gang, men så er det noe det virkelig er
svindel på, så er det jo akkurat disse tingene her. Altså av, hvordan er det de gjør da? De sykemelder fiktive ansatte gjennom avmeldingen og lager falske firmaer og bare popper opp. Altså det er masse. Mm.
MVA eller trygdesvindel med rett og slett systemer som ikke er betatt. Ja, men også momssvindel. Jeg vet ikke om det er like galt i Norge som det var i Danmark, men du har jo rett på refusjon på MVA også. Så en ting er jo de periodene da du betaler moms inn til staten, men du har også rett på refusjon. Så hvis du lager noen schemes der du dokumenterer kostnader som ikke er reelle, så ser det ut for staten som at du har rett på masse moms tilbake da. Ja.
Der forsvinner jo milliardbeløp, det har blitt skrevet om i DN og Aftenposten og den type ting også. Det er jo byen i DN-enden da, altså bare for å rydde opp der, og så både er en krister har liksom, ok, ført et eller annet feil her sånn, eller bruker så mye tid og ressurser på som tar næringslivet på små feil da. Ja, ja.
Det er litt annerledes å være aksjonær i et aksjeselskap. Det er gode grunner til at ting trenger å være litt striglet. Limited liability company, som det heter, aksjeselskap med begrenset ansvar, det er jo en fantastisk konstruksjon som gjør at
I gamle dager, før britene fant opp at vi kunne lage den type begrensede ansvarsselskap, så var man jo personlig ansvarlig for de partnerskapene man var i. Jeg mener å huske at historien bak AS-et som konsept er at når britene begynte å sende skip, såkalt ventures som det faktisk het, over til den nye verdenen for å hente gull og krydder og hva de hentet, så gikk man sammen og puttet penger inn.
og delte da en andel av det skipet kom tilbake igjen med. Så du husker ikke helt grunnen til at det var så viktig at det var limited liability, men det er i hvert fall der det konseptet kommer fra. Jeg hadde vært mer stresset over å være grunnen hvis jeg var personlig ansvarlig for hele nedsiden. Ja, ja, ja. Nå kan man liksom tape det selskapet, og that's it. Ja, ikke sant? Men det var det, men det med...
Du har jo startet mange forskjellige typer selskap, og hva er det med skattesystemet som gjør det så vanskelig? Er det at man blir skatteeier for tidlig? Er det for høyt? Tar de for mye av overskuddet? Er det for vanskelig å vokse? Hva er problemet med skattesystemet, synes du? Hvis vi tar det ene selskapet som jeg har startet, som er et konsulentselskap med 12-13 årsverk,
Der er skattesystemet ikke noe problem. I det hele tatt. 22 prosent selskapsskatt. Man kan stille spørsmålstegn med arbeidsgiveravgiften. Men i det store og det hele starter du en levebrødsbedrift med lite såkalt balanse. Så det er lite eiendeler i selskapet. Vi har noen folk og noen laptopper og en leieavtale. That's it. Så er ikke skattesystemet et problem. Men det er to...
typer selskaper, eller to typer bedrifter, som lider veldig i Norge. Og det ene er liksom det Fredrik Haga-eksempelet. Du skal bygge noe svært, det skal ta ti år, du skal hente masse kapital, og uansett om du skal på børs eller ikke, så risikerer gründere som eier mye i den type selskaper en enormt vanskelig personlig situasjon, fordi formudskatten kan bli større enn den lønnen de har tilgjengelig. Og
Nå brukte jo Fredrik som eksempel i sted med 3-4 millioner i år i formue skatt, med lønn på 9 millioner. Det er ekstremt tilfelle. Men selv 200 000 i formue skatt på en grunndag som ikke eier noe annet. Jeg mener at det er en skam at vi ikke utsetter beskattningen av den grunndagen til han eller hun faktisk har tjent penger. Det gjør ingen mening for meg.
Så hvis du skal starte et sånt type selskap, og sammenligne Norge og Sverige, hvor bør du starte hen, og hvor bør du være bosatt hen? Mm.
så er det absurd mye bedre. Ingen av disse skattene jeg nå snakker om, formueskatt eller ekselskatt, finnes i Sverige. Men da mener du altså at det er typen at det grunner til at du ikke tar noen utbytte, eller får noen penger ut av firma, at man ikke begynner å skattlegge, og da selger du også lønn, ikke sant? Fordi hvis du skulle lønne selv 3 millioner fra ditt eget selskap, så... Ja, du må jo lønne 6, for du må betale 50% inntektsskatt før du kan betale formueskatten. Så du må ha dobbelt så mye som den regningen i lønnsøkning. Ja.
Det er jo... Man kan jo bruke andre eksempler med lavere tall, men uansett om dette finansieres ved hjelp av lønn eller ved hjelp av ekstra utbytte, så er jo...
Og resultatet er jo at det som kunne blitt morgendagens vekstmaskiner, det kunne vært 2000 ansatte i Norge i Fredriksselskap, og tenk på ringvirkningene for Norge hvis det hadde skjedd. Det er jo det hele tatt, tenk i tanken om å strupe sånne typer selskaper fordi at
Vi har et eller annet ideal om at alle som har formue på papiret skal betale en formueskatt. Det er veldig, veldig uklok næringspolitikk. Og så er det et annet poeng med formueskatten. For nå har jeg tatt etter Fredrik, liksom Dune Analytics skal hente masse penger og prøve å bli stort, og det er høy risiko. Men det er en annen type selskap som i stort volym selges ut av Norge, og som får mindre og mindre norsk eierskap,
og det er infrastrukturinvesteringer. Det er en grunn til at de vindparkene vi har veldig ofte er eid av enten statlige aktører som ikke betaler formudskatt, eller utenlandske aktører. Hvis du ser på fergeselskapene i Norge, så er det tre veldig store fergeselskaper. Torgaten, Fjord 1 og Nordled. De drifter hurtig båter og ferger rundt over i hele landet.
De siste årene har alle de tre blitt solgt ut fra norske eiere, enten familier eller eid lokalt, til utenlandske oppkjøpsfond og infrastrukturfond. Grunnen til det er at formudskatten i ett enkelt år er jo en ting, men i infrastrukturinvesteringer må du regne i 30 år. Du skal eie det lenge, du skal belåne det. Så med en gang du har 30 år der en norsk eier hvert år må betale litt over en prosent,
for å dekke det og utbytte skatt i tillegg. Og så sammenligner du det med at et fransk eller kinesisk eller kanadisk oppkjøpsfond eier samme eiendel og slipper formue skatt, så har utlendingene nesten 35% rabatt mot det nordmenn, så de kan by mer da. Ja.
Så den er litt mer sånn sneaky, men det er jo ikke bra verken for vi som bor her, eller politikere, det er jo ikke bra at Norge selges ut. Men det er jo ikke sånn sikkerhetspolitisk at ikke det har blitt stoppet. At ikke det er sånn, å fy faen så mange utlandske eier vi har, til og med fra steder i verden hvor vi ikke har så veldig lyst på utlandske interessenter inn. Og så lar vi det her bare pågå, fordi med en skattepolitikk som gjør at bare sånn, nei,
folk bare gir og gidder ikke mer, og hva selger de til utlandske eiere, og så står politikerne, det er jo grådød, ha bønger. Ja, og der akkurat båter er et godt eksempel, for hvis det skulle skje et eller annet sikkerhetspolitisk i Norge, så ville vi trenge alle de fergene og hurtigbåtene til masse forskjellige ting. Ja.
Og da vil jeg mye heller ha ringt en lokal eier for å få de båtene, enn å prøve å få et kanadisk pensjonsfond til å... Hvilken floske blir på sett fra alle statsministeres taler at vi skal ha norsk eiskap, vi skal ha norsk kontroll over ressursene våre, alt det her, men også bare... Ja, men alt forsvinner jo. Ja, det er vanskelig å få helt oversikt, men ja, det er sinnssykt mange ting som selges ut av Norge, og...
En ting er på en måte formueskatten nå. 2025, januar, formueskatten etter tre og et halvt år med regjeringen større. Det er liksom en ting. Men de politiske signalene er jo at formueskatten skal videre opp. Så hvis du ser på budsjettparten SV, de foreslo 1,6 prosent formueskatt i stedet for 1,1 prosent.
Så jeg må bare si, en av mine kampsaker, det er jo å prøve å forklare til folk at de som har dratt til Schweiz, en, de har gjort det av nødvendighet, to, de er bedre eiere for de norske selskapene sine nå, enn det de var når de bodde i Norge, dessverre, og tre,
Vi er nødt til å få det hjem igjen. Der kommer andre syngeren din inn i bygget. Velkommen hjem. Du kan høre det på Spotify og på Apple Podcast, og du kan også laste det ned på Pirate Pay. Ikke laste det ned på Pirate Pay, hør det på Spotify. Du kan laste det ned der du vil. Vi gir slippparty på LinkedIn. Jeg tenkte vi skulle ha en konsert, faktisk. Oi, ja, kult. Sitter du på scenen, eller?
Tror du jeg fyller det? Jeg vet da faen jeg, det er bare å få inn litt folk det. 1500 solgte biletter på sentrumsscene. Q&A og litt sløseriombudsmann og Sindre Vig og litt sløseprat. Litt Martin Beckholter kanskje. Og forenklingsgeneralen og hele pakka. En eller annen ekspolitiker som slarper litt om...
Det er Stine Brake da. Akkurat det du beskriver nå, det er jo events jeg har vært på det siste året. Jeg har vært mye med han Blomstedt. Fordi jeg har jo spilt en del av de sangene på konferanser og blitt spurt om å spille og sånn. Du har blitt etter mest ettertraktet eventartister i Norge nå. Næringslivskonferanse som også har lyst til å ha et skatteinnlegg. Da er jeg populær. Har du fått opp av honorar-gamede eller? Jeg prøver å skru litt opp, ja. Hva koster det da?
Nei du, Kristian Jeg jobber i kommunisjonsavdelingen til NOO her Vi skal bare ha noe årskonferanse underholdning Gider du å kjøre et par single fra den nye albumen ditt? Hvor mye skal du ha? Jeg spilte faktisk på eierkonferansen til NOO i høst Ja, si det da Jeg kan si at jeg har en policy om å enten gjøre det gratis eller gjøre det jævlig dyrt Så det ble en av de to De der tingene i midten, det gidder jeg ikke
Du vet da sånn der når Karp eller Tone Damli skal gjøre sånn Norgesgruppen og sånt eller hva heter hun Astrid S dagen i vi snakker opp mot 1-2 mil per jobb altså Da er jeg under priset her Ja, det vil jeg absolutt si
Hvis du gjør det her for liksom 200-300.000 da, synes jeg du må få deg en manager. Jeg har litt sånn fritid, jeg kan godt steppe inn der, altså 20%. Jeg kan bli din Leo Eikert, synes du vel? Ja, ja, ja. Men jeg har jo pleidet å si fra scenen at fra mitt perspektiv så slapper jeg en sang på LinkedIn, og så klikker jeg det ganske mye. Og den har jo også ligget og snurret på DN i
I fire-fem måneder, så hver eneste sak det en skrev om eksitskatten, så lå den der. Den kom til Norway, som de hadde fått lov til å bruke. Og så har jeg jo liksom forklart at grunnen til at de nå lager et album, er at det tok jo sånn av, så jeg har jo skjønt at det er enorm etterspørsel i liksom tversnittet mellom musikk og skatt. Og jeg har ingen konkurranse, det er ingen andre som lager sanger der. Så...
jeg gjør jo ikke dette for pengene åpenbart, men jeg har jo lyst til å grunn til å lage et album er jo fordi jeg har litt lyst til at vi ikke skal glemme hvor mange feilgrep regjeringens døre har tatt på skatt. I Norge så er næringslivsledere generelt sett spredt ganske sånn spredt politisk, er mitt inntrykk, men i den siste undersøkelsen til, hva det er nå,
Så kommer de frem til at 97% av de sport- og næringslivslederne mente at regjeringens døre måtte gå av. Og så er ikke det, tror jeg, fordi at disse menneskene ikke har lyst til å betale skatt, men bare fordi at
at komporten av økninger og innføring av masse nye skatter, og måten det er gjort på, skaper såpass mye usikkerhet. Politikerne tenker budsjett til budsjett, kanskje regjeringsperiode til regjeringsperiode. Mens i næringslivet, selv om vi kanskje ikke planlegger 20 år frem i tid, så er horisonten 20 år frem i tid. Det er ganske fascinerende. Jeg har aldri hatt noen politisk engasjement
ikke knyttet til noen parti, men det å tre inn i den verden sånn pitte litt grann og få møte noen folk, jeg er litt sånn sjokkert over manglen på forståelse for hva privat sektor holder på med i store deler av det politiske Norge. Det er jo ironisk, fordi
La oss se for oss at vi ikke hadde hatt et oljefond. Så finnes jo ikke offentlig sektor uten at det er en privat sektor til å betale skatt. Privat sektor er forutsetningen for både velferdsstat og alt mulig. Og så skal man liksom ha politiske ledere som de aldri jobbet der. De har aldri vært eksponert. De har aldri tatt noen risiko. Det er et av de større problemene, som er metaproblemene i Norge. At vi har politikere som
har gått ungdomsparti til en eller annen jobb i partiet, og så enda på Stortinget. Hvis du bare holder deg verdiløst i morgen, så hva skal du gjøre da? Da har du bare to valg. Det er jo bare skattelegget det private for å opprettholde systemet, eller så må du bygge ned staten tilbake til offentlige tjenester. Der er jo noe av det som jeg synes er best med boken til Martin B. Kolste,
Det er jo at han beskriver hvilken form for kultur vi har fått for å bruke penger. Og det er ikke bare i offentlig sektor, men det er jo det som rammer oss alle mest. Og hvor fastlåst... Når var det sist et stort kuttprogram i Norge? Når kutter man 30 milliarder i driftskostnader et eller annet sted? Det har jo aldri skjedd. I hvert fall ikke siden jeg ble født. Ja.
Når vi nå er på 480 milliarder i oljepengebruk, 25 prosent av statsbudsjettet, og selv Nikolai Tangen har sagt at det er en stor risiko for en 30-40 prosent fall
i oljefondet. Så fra et år til et annet, så kan vi få 100 milliarder, 120 milliarder mindre å rutte med av oljepenger. Og da må vi kutte, da må vi uansett gjøre det. Men det er avkastningen, ikke sant? Det er det avkastningen av alle fondene vi bruker? Ja. Så hvis fondene ikke kaster av seg på et år, da er vi null? Nei, de kan uansett bruke 3%.
Ok, det tror jeg du har sett. Før var det 4% i handlingsregelen. Men de kan alltid bruke 3% av fondene, fordi de regner med at realavkastningen er høyere. Så selv om man har et dårlig år og 2 og 3, så kan du fortsatt bruke 3%. Men nå er det 19 000 milliarder, grovt regnet. Av de 19 000, så er i hvert fall 5 av de milliardene valutadifferanse mellom dollar og euro og de valutene vi har eiendeler i. Så når kronene svekker seg,
Det er vel 35% på 5-6 år. Når kroner svekker seg, så betyr det at det blir flere milliarder i oljefondet. Målt i norske kroner. Så vi trenger ikke egentlig engang å få et børsfall for at vi må bruke mindre oljepenger. Det kan hende at kronen styrker seg. Jeg var på denne lanseringstingen til Martin B. Kolte på Politeknisk Forening. Det var stappfullt. 600 folk og
og kjempe stemning i salen. Og da sa jo en politiker fra Høyre og en politiker fra AP på direkte spørsmål fra Moderator, finnes det noen måte å kutte 200 milliarder på statsbudsjettet på? Er det noe som helst realisme i å klare å kutte 200 milliarder av de 2000? Og begge to bare så ned i gulvet og si at nei, det er ikke mulig. Og jeg mener at
at det nesten bør være en hygienefaktor for alle politiske partier i Norge å ha en plan for hvordan vi kan kutte 200 milliarder. For det kommer til å skje på et tidspunkt at vi må kutte. Men det er ikke det at man prøver en gang? At man ikke er interessert i... Man må bare si nei, det går ikke. Nei, og så er det jo... Det Martin sier er jo at det er ikke politisk gjennomførbart
å gå til valg med en plan om å kutte masse, fordi alle vil ha mer. Men hvor sjukt er det ikke at vi står overfor en valgkamp nå, hvor det faktisk ser ut som offentlig sløsning kommer til å bli en valgkamp. Jeg hadde jo aldri trodd dette her for to-tre år siden. Når Ari Søberg var her inne og har begynt å bli kjent, og tenker sånn, offentlig sløsning, det er jo ingen som skriver om det nesten, det er ingen som snakker om det, det er ikke noe politikere snakker om, nå er det faen meg.
FRP løfter opp topp-T greie for valgkampen. Det er helt sprøtt. Ja, og Mimir skrev i går at nå må venstresiden kobles i på. Fordi vi kanskje gjør kutting i sløsing til en borgerlig høyresidesak. Alt dette er jo veldig bra, men...
Jeg synes det er fascinerende, fordi Erna i åtte år, de hadde jo en sånn der Osterhøvel-reform, der de skulle kutte, jeg tror det var en prosent eller en og en halv prosent, i alle budsjettene hvert år. Det funker jo ikke i det hele tatt. Nei. Nei, for det kommer ikke til å funke sånn at alle skal være en prosent, hele linjen skal være litt mer effektiv. Jeg tror det er ganske store endringer, sånn klokken,
store form som må til for å få... Så ostehøvelkøtt, du finner vel ikke noe mer norsk begrepende på det? Vi skjeber av litt her. Ja, det bare skjeber av litt. Jeg så en jævlig bra video med...
Det var den argentinske regjeringen. Og det var vel en av ministerene der som satt på to bunker med låper som vi skulle gjennomføre. Og så gikk han gjennom det ene og bare «This is the deep chainsaw project».
Og vi skal bare slice så og så mye. Og når det er gjort, så skal vi starte Deep Chain Saw Project 2.0, som går enda dypere bare for det med motorslag, altså Rema 1000-style. Jeg husker en god og gammel gang hvor de kjørte motorslagen gjennom strekkoden. Jævla bra reklame, egentlig. Men det er bare sånn, der har du holdningen til hvordan vi skal... Vi skal begynne å ostehøvelkutte i budsjetter. Ja.
Det sier seg nesten selv at det ikke blir noe effekt ut av det, men som bare gjør det heller vondt og hardt, og så drar heller for mye, og der du drar for mye, kompenserer opp senere. Akkurat. Må jo være mye bedre. Ja, og det er jo sånn man gjør i privat sektor, at du...
Hvis du først skal gjøre, om det er en reorganisering eller store kostnadsprogrammer, så er det mye bedre å dra på litt for mye. Og så får du heller å gjøre litt vondt i en periode fordi du har kuttet litt for mye. Og så må du tilbake og fylle på med ressurser et eller annet sted. Nei, men jeg likte den. Det vi trenger i Norge er motorsag og ikke støvel.
Og det er jo sånn at en hver organisasjon, uansett om det er offentlig sektor eller privat sektor, en hver organisasjon sin viktigste oppgave er å forsvare sin egen eksistens. Og vi har, om det er direktoratet for e-helse som har spytt ut penger, eller om det er kommunene som spyr ut penger, der er...
Det er masse mekanismer som vedlikeholder pengebruk og sysselsetting, som er frikoblet fra om det faktisk er verdifullt. Utfordringen til venstre siden er at hver gang noen snakker om å kutte offentlig sektor, så må man slutte å tenke på det som at hvilke sykehjemsplasser du vil kutte, hvor i velferden er det du mener at vi skal redusere, for det er ikke det det handler om. Hvis vi klarer å organisere oss bedre og
å bruke ressursene våre, allokere ressursene våre bedre i offentlig sektor, så kommer velferden til å bli bedre også. Men det er vanskelig. Det er noen ting som er enkelt. Jeg har jo snakket en god del med Martin, både før og etter boken kom ut. Utrolig bra fyr, og jeg synes episoden dere hadde her var helt...
Ja, skikkelig. Skikkelig bra. Han får jobba det i gang. Det var gøy å være først ute der da. Det ble jo faen meg en skikkelig løype der. Så det var jo gøy å være tidlig på ballen. Det var veldig bra. Og det er jo... Så du når han var på debatten? Jeg synes det var et lysglimt i mange dårlige debatter de siste årene. Så jeg synes det var kjempebra løst. Det er noen ting som er lett å kutte, og så er det noen ting som er forferdelig vanskelig. Helse for eksempel. Det er...
uansett om man sitter og sier at markedet løser masse ting det å gå fra den systemet vi har for helse i dag til et billigere og mer effektivt system som fortsatt tilfredsstiller det vi nordmenn vil ha for helse altså vi vil at alle skal ha tilgang til det vi er jo litt kommunister i Norge litt sånn kose kommunister
Så det å finne balansen der, en ny balanse, det er kjempevanskelig. Hvilken ironi er det ikke at hvis man har levd for tusen år siden, eller hundrevis av år siden, så tenker man jo mer moderne samfunnet blir, jo smartere med vitenskap, medisin og alt mulig sånn, så skal vi jo bli friskere og friskere og være mindre og mindre avhengig av helsesystemet. Så ironien i et moderne samfunn er at vi ser ut som bare helsebudsjetten og helsevesenet bare
øker og øker og øker, og vi får mer og mer problemer. På et eller annet tidspunkt må vi bli så moderne og så høyteknologiske og så friske at vi ikke trenger helsevesenet. Vi trenger nesten ikke å gå til en leg, vi trenger nesten ikke operasjoner, fordi vi har bare optimalisert og skjønt hvordan kroppen fungerer og hva vi skal spise.
og vi stort sett bare trenger helsevesen etter psykiske ting og kanskje noen beinbrudd og den type ting. Men det bare vokser og vokser og vokser, altså vi blir bare mer og mer usønne, så på et eller annet tidspunkt må det være at vi blir en såpass sunn og sterk befolkning at vi ikke trenger så enormt helsevesen. Det går jo bare feil vei. Det går feil vei, og det går feil vei i ganske mange forskjellige aldersgrupper. Og den store kostnadsdriveren i
for noen ting vil du alltid ha. Du vil alltid ha folk som detter av et fjell, eller folk som knekker et fot, eller du vil ha en viss form for skader og sykdom, men den økningen i livsstilssykdommer som vi ser, og det gjelder ikke bare Norge, det gjelder alle vestlige. Vi spiser feil ting og beveger oss ikke og
Den utviklingen pluss eldrebølgen. Du hadde jo han, det var en fantastisk episode. Han som var her nettopp og snakket om fødselsrater og... Ja, Ta Jung. Fongen Pakk. Ja, for en kul fyr altså. Ja, jævlig bra. Jeg digget den episoden, jeg koste meg altså. Ja, han var kul. Skulle ikke si det om fødselsrater, det var helvete skønt. Hva tenker du der? Vi har et enormt problem. Ja.
Og jeg er litt sånn fascinert over at vi ikke snakker mer om det. Sånn eldrebølge har vi snakket om i 15-20 år, men når du ser på tallene, for nå er vi fem og en halv yrkesaktiv nordmann parapensjonist, og i 2060 så skal det være to yrkesaktive nordmenn parapensjonist. Og da skal den ene jobbe i privatsektor og tjene pengene, og så skal en av de ta vare omtrent på den pensjonisten. Så det kommer ikke til å gå.
Så vi har en del problemer foran oss som er sånn, vi kommer ikke til å ha folkene, og vi kommer heller ikke til å ta pengene.
Så jeg vet ikke hvordan vi skal snakke om det mer i den offentlige debatten, men det er kanskje noe av det viktigste vi ikke snakker så mye om. Det er det samme som offentlig sløsing. Jeg kan ikke se for meg at det er noen politikere som orker å ta den kampen på nytt, eller på nytt, sånn som Erna Solberg sa at nå vil vi lage flere barn, og så blir det helvete styr. Erna, du har jo faen meg ingen barn, men du sitter der og skraver liksom, så det er ingen politikere som vil ta den der. Men det er sånn med offentlig sløsing, altså blir det stort nok, blir det bredt nok, så er det...
Jeg må ta fra toppen av huet, hvis noen hadde, og det der mener jeg helt seriøst, hvis noen hadde startet et saksparti nå, Bårdshamn skal hete fødselspartiet, og vi skal på en måte, det eneste virkemiddel man har nå, det er masse problemer med hvorfor ikke vi får flere barn, men hvordan skal vi snu det på veldig kort sikt? La oss pengeinsentivere og se om det funker da, i Norge. Mange sier at det funker ikke i andre land, noen sier at det funker litt, men ok, la oss prøve i Norge. Har du 3-4 barn, betaler du 0 inntektsskatt. La oss prøve i Norge.
La oss bare begynne der. Jeg stemmer på fødselspartiet bare sånn, for det er jo the mother of all problems er jo fødselsratene. Og uansett hva vi gjør på andre politikkområder, hvis vi ikke ...
Og jeg synes ikke det er et argument. Mange sier sånn, ja, fødselsrater er jo et problem i hele den vestlige verdenen, og en masse asiatiske land i tillegg. Det er vel nesten kun Afrika som skal ha vekst, når du ser stort på det. Det er ikke et argument for oss som bor i Norge at det også er et problem et annet sted. Sånn, vi må fortsatt legge masse ressurser i å prøve å løse det på et eller annet vis. Bare hele tabu og si hva som skal skje med
Men norsk kultur, norsk historie, hvis du på en måte skal importerer ut, altså jevne ut gjennom import av arbeidskraft eller migranter da, hva vil skje da i det lange løpet? Det er...
Jeg tenkte bare sånn, bare insentiv også, de som mener det ikke funker, bare sånn, fy faen, jeg hadde jobbet mye hvis jeg hadde kunnet få bare 4-5 barn hjemme, og kunne begynne på på jobb uten å betale inntektskakt. Altså bare hels ikke, jeg skal jobbe mye da. Ja, men så må noen passe på deg, ungen da. Ja, ja, men da har du forhåpentligvis en kone som kan ta vare på det, eller hvis du har 2-3 mil uten inntektskatt, så kan du jo ansette en hel barnehage til å passe på ungene da. Ja, ja, ja, ja.
Du kan lage din egen barnehage. Ja, ja. Det er så vidt det er lov da. Men du har ikke lov til å starte din egen skole. Men familiebarnehage, kan du ikke lage det? Jo, det er sikkert lov til det. Men hvis du måtte velge, og jeg tror vi kommer til å få dette valget, valget mellom massiv innvandring, også kan vi prøve å styre det mot enkelte land og alt mulig, men mer folk for utsiden, eller...
ikke kunne levere helsetjenester til de som blir 50, 60, 70, 80, 90 og lever lenge og er syke lenge. For å ta vare på de folkene så kan det hende at vi ja, de sier vi mangler nesten 200 000 helsefagarbeidere innen 2060. Og norsk ungdom har ikke lyst til å bli helsefagarbeidere i stor nok grad. Alle er til de som vil det. Så enten så har vi ikke de hendene
til våre foreldre og besteforeldre. Ellers må vi ha massiv innvandring. Det er det store dilemmaet. Hva er det du skal velge mellom her? Er det enten eller? Ja, eller det kan hende svaret gir seg selv da. Hvis du vil at vi skal ta vare på det gamle, hvordan gjør vi det da med innvandring? Jeg løser
Ting med innvandring høres for meg ut som en veldig dårlig idé. Da vil jeg jo ta hånd om mine eldre selv. Da blir det jo mer sånn der, som du bare virker som er litt spådomme for det som kommer, at du må ta vare på, du må ivareta din egen sikkerhet og din egen fremtid. Det er vel sånn der beredskapsmessig, det virker som
økonomisk, du må bøffre opp, du må tenke på kanskje pensjonssystemet ikke fungerer om 30-40 år. Det virker som om du mer og mer, mellom linjen også fra politikere og byråkrati i større grad, sier at nå må du bare passe på å forberede deg på dårlige tider, og det er ditt ansvar på å gjøre det, og det er litt sånn
Jeg vil heller ta vare på fordelene mine selv hvis ikke det offentlige er det, eller den type ting, så får jeg bare gjøre det selv. Det er et politisk ståsted. Kan vi få det private til å få til noe tilbud her? Jeg tror du har veldig rett. Det ser jo mer og mer ut som at de vestlige velferdsstatene er på vei til å gå kunk.
Demografi er en kjempe stor driver, men det er jo ikke bare i Norge at kostnadene er så ut, og at vi bruker masse penger å løse oppgaver på ineffektive måter. Og
Det er litt som å banne i kjerker, men den eneste løsningen jeg klarer å se er at vi må ha mange flere private løsninger, selv i noe så heldig som helse i Norge. Og at vi må fortelle befolkningen det veldig tidlig, at det blir kanskje noen pensjon, men ikke bedt på det. Og det blir kanskje noen pleieplass til deg, men ikke bedt på det.
Det er en selvfølgelig effekt å ikke få flere barn, at du mister disse store familiene, og det er jo det hele store gevinst med å være en enorm familie, som er jævla slitsomt, det vet du du også, med mye barn og ferdigheter,
feirer jul med familie og alt det greia. Det er faen så mye slitsomt der, men det er gevinsten av det. Som Asle Tøy sier, det å få barn og ha en stor familie, får du igjen med renter særlig i livet. Og det er jo mye av årsaken historisk sett og i andre kulturer, at du får fryktelig mange barn for å vareta din egen sikkerhet og familiens sikkerhet. Du har flere barn som kan lykkes og som kan ta vare på deg
Og det er jo også en oppskrift på noe man mister av storfamiliene, at man har veldig få avkomst å ta vare på de eldre. Du har noen som kan jobbe, noen som kan være hjemme og ta vare på gamlingene, eller barna og den type ting, og det er
Når det blir veldig små familier hvor folk bare får ett barn, to barn, har ikke noen storfamilie rundt seg, man bor forskjellige steder i landet, så blir alt det publisert, og da trenger du velferdsstaten, og da trenger du at staten kikker inn og kommer og hjelper til. Alt blir bare en negativ selvforskjellende effekt her. Jeg vil jo si det kulturelt sett litt nedpå.
å være familieorientert og jeg har lyst til å få masse unger men det skal jo tross alt funke Hvor mange unger skal du ha?
Jeg har sagt syv. Satan, respekt da. Jeg har sagt syv, og så er vi jo to i dette prosjektet. Så nå har vi jo, vi har en ettåring, og så kommer det en ny igjen i mars. Og det forholde blir bare halvparten av beslutningsmakten i forhold til det som sier syv da. Så hun er med på tre. Men jeg er jo ganske sjamerende, så jeg har jo tenkt... Ja, du joker i det der. Hva sa du, Nicky?
hvis jeg hadde vært kvinne, så ville jeg kunne valgt, så ville jeg sagt sånn, hvis jeg kan kunstig påvirke at jeg får tvillinger og trillinger, så let's go. Jo færre fødseler, jo bedre. Jo masse avkomst, så kunne vi ikke genmanipulert en prosesslig...
Jeg vil for faken gå på fødselstyr sju ganger. Det er som å trekke tenner sju ganger. Er det så å trekke tenner en og to ganger, bare bli ferdig med det? Dette høres ut som et oppstartselskap, der du tar en pille, og så er du garantert å få trillinger. Men jeg tror faen meg, jeg vet jo, det er jo jeg jævlig imot, hvis du har sånn tvilling-
fødsel, og du kan ta vekk det ene. Ja, du er på Ropstad-linjen. Klarer du en, klarer du to? Fy fyr i helvete! Og alt det spirituelle, psykiske, jævlig å fjerne tvillingfoster. Nå kom det, men... Men hvorfor er du så mot det? Jeg tror jeg er enig, men jeg vil gjerne... At hvis et foreldrepar får at det er tvillinger og du kan ta vekk det ene,
Jeg mener, det er et sånn drive å gå inn der og detaljjustere på en måte. Fordi det blir sånn der at vi har ikke behov for det ene barnet. Det er nok for oss. Det blir en slags økonomisk, pragmatisk, grotesk prosess i mitt hodet. At vi er fornøyde med ett barn, det er nok for vår lykke og vår serialisering. Vi trenger ikke det andre. Så frarøver du jo
Og skulle den informasjonen komme til det barnet senere, at du vil tokke ut den ene egen, eller den tvillingen din, så kunne det blitt din søsken, din pilar, ditt nærmeste slekting når vi er borte. Så det er en fullstendig super egoistisk handling på toppen av det egoistiske og fra barnet i gangspunktet. Så det er
Ja, det er jævlig morsomt å begynne å først ha barn, så ta de barna som kommer. Det er bare for meg helt absurd at du skal gå inn der og fjerne, for at livet ditt skal bli enklere. Jeg er enig i at det er noe litt designet over at det var bare en vi skulle ha, det var ikke to. Jeg synes det blir faktisk kvalm, men jeg skal bare snakke om det. Men tror du at det kan være...
medisinske situasjoner for eksempel der det er en tvilling fødsel er mer farlig for mor altså selvfølgelig kan man komme opp med tusen eksempler på kommentarfeltet du vet ikke hva du snakker om hvis det er 50% sannsynlighet for at det kommer til å skje noe helt drastisk med barn nummer 2 eller 3 som ligger inn der, selvfølgelig men med utgangspunktet så går det jo bra som oftest
Jeg vet ikke om dette er tema for en sang for meg. Bonuspor? Klarer du en, klarer du to? Det kan være min remix. Kanskje vi starter et litt hardere EDM-prosjekt hvor vi snakker om de tingene. Men jeg har tenkt på en ting. Du var uenig på at hvis du hadde vært kvinner, jeg ser for meg at det er kjempegøy å få trillinger og fillinger. Da gønner du på å starte ferdig med det.
For en flokk? Ja, ja. Og hvis du kan på en måte gå inn og påvirke den prosessen, at det bare er sånn, vi valgte fillingere. Respekt, gøy for deg. Kjempebra. Den designprosessen liker jeg. Jeg håper jo vi får et tvillingpar i denne flokken på syv. Bare fordi det konseptet slår meg som sykt kult.
Mer enn tvillinger, da begynner du å mangle armer. Så hvordan løser du det? Søskenbarnet mitt fikk tvillinger i for et år siden, kanskje. Da slo det meg at hvis jeg hadde fått de tvillingene, to jenter, klinkrolige, ikke noe kødd, de ligger ved siden av hverandre og er helt liksom... Så det er noe litt annet enn om du... Det er jo alltid det med å få barn, at hvis det går bra...
så går det jo bra. Men hvis det går dårlig, eller et eller annet blir trøbbel, det er jo da det blir vanskelig. Jeg tenker det samme med tvillinger. Får du dobbelt kolikk, og... Jeg tror det er høyere, ikke hold meg til det, men jeg tror det er ganske mye høyere skilsmissrate på tvillinger, enn hvis du bare får vanlige barn. Er det sant? Jeg tror det. Yes.
Det vet jeg ingenting om. Jeg var og kjøpte en sånn grinn av en dame på Finn i går. Nei, i forrige går. Og hun hadde tre barn, og da var de ferdige. Men så kom det tvillinger ut som ikke var planlagt. Så hun var jævlig kul, men hun var i push, for å si det sånn, når hun tok imot meg for å hente den grinnen. Jeg tror det var fem barn under syv år, jeg.
med tvillinger på tampen her. Det er spennende. Hva gjør man da? Man kan ikke ha to stykker i jobb. Nei, jeg tror...
Men jeg tror det er... Men faen, de lagde jo 12-15-20 barn før! Og far var på sjøen hele tiden og lagde noen barn i utlandet også. De var på gård og de hadde storfamilie rundt seg og de ungene klarte seg selv mye tidlig og de gikk for lutekalt vann og de fikk kanskje to måltider. Det var en helt annen... Det var ikke kjøring til fotballtrening og henting på karate og full service living. Så jeg tror jo
hvis man skal ha syv barn da, og jeg må jo si, jeg må jo først få to, og så får vi se hvor langt vi kommer her. Men hvis man har ambisjonen om det, så er det jo også fordi man ikke har tenkt å være en full service forelder. Man har tenkt å bygge så robuste mennesker man klarer så tidlig som mulig, og gi dem masse...
Ja, la dem leve litt friere liv da, men gjennomsnittsbane. Det er to ting her, jeg tenker mye sånn at det er rikinger, eller sånn, skal vi si, bjønne rikinger som er ekstremt opptatt av barna, som skal bli som dem selv da, for å komme inn i maktposisjoner i, skal ikke leve et normalt liv, ta de ut av regnskapet, så er det noe vi snakket om med Einar Duengebø når han var her, filosofen, han er her trang om at
dagens foreldre skal gå inn i barnas verden, og så satte han det opp mot å ta med barna inn i de voksnes verden. At de voksne går inn i barnas verden og duller med dem og leker med dem og tilpasser seg selv
sin helse og sin egen tid og sin egen verdighet inn i barnas verden for å få de til å trives, ha det gøy, møte følelsene deres og hele pakka der versus bare sånn barn tilpasser seg, de greier seg og de må bare bli med i den voksne verden for jeg skal jobbe, jeg skal reise dit de må bli med på det og sånn er det bare og
Unger skal være ute hele dagen. Unger skal overlattes til seg selv til å finne ut hva de skal leke med og håndtere sine egne problemer. Det er ganske sånn
Det er ganske sprø tanke nå i denne moderne verdenen at barna skal inn i den voksne verdenen i stedet for. For alle driver jo bare å dulle med ungene sine og møter dem på følelser og det ene og det andre. Det er sånn utrolig man tilpasser det voksne livet sitt så til de grader for å møte barnas følelser. Ja, og hva er det... For jeg er veldig imot den utviklingen. Og så er jeg jo en ganske fersk far, så vi får snakke som fem, seks, syv år da når jeg har...
fått litt mer erfaring før jeg meldde Knallhardt, men hva er det man egentlig lærer barn når man konstant tilpasser omgivelsene til dem?
Og det man lærer, det er jo at verden er et sted som hvis jeg bare gråter nok, eller har det vanskelig nok, eller ber om hjelp, så kommer det til å komme en voksen person, eller en stat, eller en mediator av et eller annet slag, og liksom gjør verden litt bedre for meg. Men det er jo helt feil lærepenge. Lærepengene bør jo være verden er verden.
din jobb er å være fleksibel og tilpasse deg og få ting til å skje. Dette her er jo generasjonssett, er det ikke det? De står og holder foredrag nå at arbeidsgiver er ute, er ikke flinke nok til å tilpasse arbeidsplassen for meg. Altså det er jo arbeidslivet er ikke tilpasset meg. Jeg tror det er det vi ser spille seg ut i praksis nå, er
er jo hele den greia her at næringslivet og yrkeslivet tilpasser seg ikke mine behov. Var det en sånn? Det var en rikmannsdatter som drev å holde foredrag og fikk litt presse på dette her nå nettopp.
fett når de her døtrene skal utholde foredrag og bevise og så på en måte girl power og liksom de kan skal empower andre kvinner liksom som bare har blitt født inn i arv og synd og traumhåp og sånn har ikke prestert og gjort en dritt det var ganske drøyt også
Det er ganske fælt statistikk egentlig. Jeg synes det er synd å si det. Jeg har jo måttet grave litt i dette her. Vi har jobbet med denne sveitsdokumentaren som kom på veggen, og jeg så en av podcaster som poengterte det bare sånn «Prøv å søke opp hvor mange self-made styrterike kvinner som finnes der ute».
Det er veldig bra. I Norge er det vel en, to som du på hvert fall ikke får tak i å prate med. Det er noen som heter Hilde Mittiel, og så er det Ettervik, som har startet Base. Det er noen da. Det er de kjøpte KPPT-kompot. Jeg prøvde å få kjøpte KPPT-kompot på å komme opp med flere. Det var veldig mange, men det er ikke så lett å finne dem.
Tanten min er faktisk en av de. Hun startet Nikita i frisørsalongen. Er det hun? Det er min tante, ja. Er det henne? Hun river igjen. Hun er skikkelig... Det er all ære. Hvorfor begynte jeg på den ranten der? Hva har vi snakket om egentlig? Skal du lute meg inn på å snakke om gründere og kjønn? Hva har vi snakket om før det? Jeg glemte det.
Men jeg kan godt si noen ting om grunner og kjønn. Ja, ja. For jeg hadde jo faktisk et lite politisk engasjement før det Texas-skatt-greiene, og det var at jeg skrev en del kronikker som var veldig skeptisk til denne kjønnskvotering i styrerreglene som også kom fra regjeringens døde. Helt sykehus. Har du hatt noen som har snakket om det i sannlig grad?
Nei, det er vel ingen som tør, for det er vel alle jeg kjenner som sitter mellom store bedrifter. Det er jo en sånn stemning på disse møtene og disse styremøtene at ingen tør å gå imot dette her. Nei, og jeg tror kanskje feil stedet å gjøre det er i det enkelte styret. Dette er jo et lovverk som kommer ovenfra, men det skulle jo aldri vært vedtatt. Det...
Sånn krav om 40% kvinneandel, når det er ferdig innført, så er det ganske små aksjeselskaper også. Det betyr jo egentlig at... Gjelder det begge veier? Er det 40% krav om menn? Ja, så det heter jo på fint krav om kjønnsbalanse. Så det gjelder begge kjønn da. Men i majoriteten av tilfellene så er det jo da menn som får et ganske interessant problem. Se for deg at du er fire grunnere, og så er alle tilfeldigvis menn.
Og kanskje det ikke engang er så tilfeldig, for kanskje de er kompiser og startet et selskap, og så har de fått det til å vokse og komme opp til en viss størrelse. Og det som er veldig vanlig i grunndagsselskaper er jo at du har et såkalt eierstyre, så styret består av eierne. Det er ikke fire, fem, seks innleide eksperter som sitter i styret på vegne av eierne, de sitter der selv.
og jobber igjen også i selskapet. Så styret har en formal funksjon, men de faktiske avgjørelsene tas mellom eierne på golvet i selskapet fra dag til dag. Og det er mye mer dynamisk styring av det selskapet enn styremøter hver tre måneder. Men dette vil jo for de medføre at hvis de var fire menn som eide selskapet, så må de nå ta inn enten tre eller fire, det er vel tre? Tre eller fire damer? Ja.
for å sitte i styret med dem, med mindre de gjør det andre de kan gjøre, det er å skibbe to av dem ut av styret. Så hvis alle har lyst til å fortsette å sitte i styret i sitt eget selskap, så er de nødt til å ha inn en bunch av eksterne folk, og
Og poenget der er ikke at de må ta inn tre damer, men det å i det hele tatt tvinge dem til å ta inn eksterne. Jeg tror det der var en litt stille greie. Du vet det der medieproduksjonsselskapet som heter Seafood? Kristian Ødgaard gikk jo ut og styrer der, så jeg. Ja, og det var noen rykter om at det var noen kjønnsproblematikk. De vil jo aldri innrømme det, men det var noen som spekulerte det. Ja, de gikk jo fra tre menn til to, og hvis du er to menn, da gjelder ikke kravet. Ah!
så ble jeg leilig det er jo veldig spent på hvordan det har gått hadde jeg vært kvinne så hadde jeg jo tilbytt en service bare sånn, jeg sitter i styret ditt på fallet? jeg er en profesjonell styremedlem jeg kommer aldri til å gjøre noe med det du kan kontraktsfeste på at jeg skal holde helt kjeft jeg sier ikke et eneste ord, og jeg fyller den funksjonen jeg skal gjøre mot at jeg får en tur til granka i året
Ja, men det blir jo sånne absurde situasjoner hvor det der kan oppstå. Jeg vil jo hyre en del med en gang, jeg. Ja, og jeg tror det er veldig mye døtre og koner som nå blir innlemmet i styrer rundt om i over det ganske land. Og så er det jo ikke risikofritt å sitte i et styre.
Du er jo juridisk ansvarlig som person for en del ting. Altså, aksjeloven er ganske streng, for de styrer er jo selskapets øverste ledelse. Og i forhold til både lovkrav og arbeidsmiljølov og en eller annen ting, så har man noen ganske viktige plikter. Så det å sitte i et styre som proformamedlem vil egentlig ikke anbefale noen, for det er ganske unødvendig risiko. Det konseptet jeg lanserte nå, det er livsfarlig, mener du? Hvis du hadde lansert det med en innebygd styreforsikring,
Så liksom, subscription leiendame.no og hvis du kunne betale for det pluss en grannkvartur og hvis det også var styre og forsikring så kunne du ha flytt. Jeg er veldig skuffet. Det var de aller fleste som offentlig var negative og turte å si noe imot det regelverket når det kom det var damer.
Det var veldig få menn som turte å si noe. Og NHO, som jo skal representere arbeidsgivere og eiere og liksom...
De endte opp med å gå med på et slags kompromis med regjeringen, der de sa at vi støtter dette som et forsøksprosjekt. Men når sånne ting havner i loven, er det jo klinkemulig å få det ut igjen. Ja, ja, ja. Stil du går til valg på det, der skal du faen meg ut. Jeg har ikke hørt noen av partiene som er villige til å fjerne det nå, men jeg tror det er...
Jeg tror det er en av de tingene vi kommer til å se tilbake på, og si at der gikk det litt langt. Men skal du ta det ut, så blir det jo kvinnhater, ikke sant? Ja. Da har du jo...
dytte halvparten av befolkningen fra det. Du ser jo bare ta blid ut fryktelig dårlig. Men det er mange damer som er enige i dette. Det er mange, mange damer som ikke har lyst til å bli hverken kvotert inn. Det er noen ting i samfunnet der vi kun må velge basert på merit. Akkurat styret i selskapet mitt har jeg lyst til å kunne velge selv hvem det skal være. Er ikke det tidenes karakter at en
mannlig fyr kvotert inn i et kvinnelig styre. Det har også skjedd. Han er underkvalifisert og sitter der sånn, vet ikke hva han prater om. Det er en bra humorserie da. Det der er en god NRK kort serie. Komplett inkompetent mann som sitter og... For sånn fire superskarpe kompetente kvinner som bygger og firmer fra scratch, og så blir de bøttføkket av det her hjernesystemet og kommer inn i en sånn...
helt idiot av en fyr som sitter... Og så har de veldig, de damene har veldig sånn ovenfra nedholdning til han. Kanskje du går og henter noe kaffe da, Svein Ung? Så varsler han deg og bare snur opp ned på hele greiene. Det er masse... Jeg tror det er veldig... Jeg har liksom delte meninger når det kommer til hele kjønn og arbeidsmarked. Vi har...
masse uttappet potensiale i kvinner som ikke, på en måte, i kjønnsubalansen i en del steder. Men den rette måten å rette det på er ikke via lovverket. Vi er nødt til å finne andre måter å løfte kvinner opp på enn det å gjøre det ulovlig. Hvis jeg var en kvinne, jeg hadde blitt indignert av å høre på at vi må finne en måte å løfte kvinner. Hva faen, hvis jeg er de som starter et selskap, så er det bare å skrape sammen 30 000 kroner og sette i gang. Det er jo en
Det husker jeg fra kulturliv og musikk og alt mulig sånt, de her strukturelle hindringene, bare piss, ikke sant? Ja, det er et ganske mannsdominert miljø, men hvis du har en drive og du har lyst til å skape noe, alt ligger til rette for deg. Du kan jo få av meg hoven i en del legater med støtteordning og sånt, og hvis du er en ung kvinne som har lyst til å gønne på, så er det jo sånn
Det er jo bare å kjøre på da. Jeg ser ikke helt problematikken der. Nei, grunner er jo litt spesielt da. Fordi for å bli grunner, så er det et par ting som må være til stede. Du må ha personligheten til det. Det handler primært om risikovilje og selvtillit og en del sånne ting. Og så bør du helst ha noe å starte. Og presumtivt noe som har en decent sjanse til å lykkes, kanskje.
Og så må du, eller det er en veldig stor fordel, å kjenne noen andre som du har vært borte i, kollegaer med et eller annet, som kan noe du ikke kan, og som også har lyst til å være med. Så når de tre tingene er til stede, så kan det skje et oppstartselskap. Og jeg nevnte ikke engang brainpower, eller utdannelse, eller noen sånne ting. Og det fremstår for meg som at kvinner i mindre grad enn menn,
at det er færre kvinner i utvalget når du faktisk tar de kriteriene der til stede. En ting som jeg lurer litt på, for jeg tør ikke være så bastant her, fordi ingenting ville vært bedre hvis vi fikk flere kvinnelige grunnere i Norge. Men det er enda viktigere at vi får flere grunnere, uavhengig av kjønn. Når folk sier at 1% av investeringskapitalen går til kvinnelige team, og det er for lite, det tallet må opp.
Så begynner jeg å tenke på, igjen liksom logisk, hva skal til for å få venturekapitalfinansiering? Jo, da skal du starte et teknologiselskap. For å starte et teknologiselskap så må du ha en CTO. Du må liksom, det er ingen ventureselskaper som investerer i frisørsalonger eller liksom... Kan du forklare hva det er for noe? Et ventureselskap? Ja. Nei, det er jo...
Når man snakker om investeringskapital, så for oppstartsselskaper, så snakker man om de fondene som går ut og henter penger for rike mennesker, for å putte det i 50 oppstartsselskaper, og de følger en viss type logikk, de investeringene, fordi
Det er ingen venturefond som ender opp mot tjene penger, med mindre de får en skikkelig stor vinner. Så de må investere i 50 ting, og alle 50 må ha potensialet til å bli milliardbedrifter. De er ikke på utkikk etter å investere i Wolfgang W., som kan vokse 20-30-40% i året.
Det er ikke den type selskapene. Gjorde det enkelt og greit. Vi har fått 100 millioner fordi folk har trua på at du og jeg skal greie å finne de rette vinnerne av start-ups der ute. Så sitter du her på 100 millioner, kommer masse start-ups til oss, så plukker vi ut 50 til 50 her. Kanskje en av disse 50 lykkes, så har vi oppsiden. Statistikken er sånn at med mindre den største vinneren i fondet ditt,
er større enn alle de andre vinnerne til sammen, så tjener du ikke penger. Så du er kun på utkikk etter et av de største vinnerne. Og linken tilbake til kvinner, er jo at det er mange færre kvinner som studerer til å bli ingeniør, og det er færre kvinner som har, de scorer lavere på risikovilje enn menn.
Det er sånn jeg tolker det. Hvis det er 90% menn i CTO-posisjonen, CTO som er? Ja, Chief Technical Officer, den tekniske lederen i et oppstartsselskap, og det er 80% menn i utvalget til daglig lederposisjonen, så tror jeg poenget mitt er at hvis du summerer sammen sjansen for at et selskap som får investering av et ventureselskap, sjansen for at det er tre eller fire kvinner og ingen menn, er veldig, veldig, veldig lav.
Og jeg tror det driver mye av den statistikken som det klages over, mer enn at kvinner systematisk diskrimineres mot. Men det er jo flere selskaper nå med to av tre kvinnelige grunnere, to av fire kvinnelige grunnere, masse bra selskaper i Norge. Så jeg har tro på at kjønnsbalansen...
uten lovmessige inngrepene har kommet til å bli annerledes om 10-15 år enn det har vært de siste 10 årene. Får du bråk med Innovation Norge her? Ja, de har jo snakket om, jeg vet ikke om Innovation Norge har sagt det, men det er noen som har snakket om å legge kjønnskrav på utdelingene for Innovation Norge.
Kjønnskrav på utdeling? Hva innebærer det da? Kjør sammen som på styret. 40 prosent av all kapitalen til innovasjonen i Norge skal gå til kvinner. Da er det de få kvinnelige grunnerne som... Da blir det godt å ha kvinnelige grunner i Norge. Satan. Jeg tror ikke det er et offisielt forslag, men det har blitt snakket om den type ting. Hvor mye penger og hvor mye skal man løfte og facilitere for...
for en utjevning på det der, og hva er det egentlig for å kompensere for? Er det liksom den historiske uretten at kvinnen var liksom limt til kjøkkenbenken og mannen jobba og sto på at det er den gamle modellen man skal ha til livs, at det er en liten sånn en sånn historisk samvittighetsdel at nå skal kvinnen skal kompenseres for alle de ti årene de har stått for kjøkkenet. Hvor langt skal man strekke seg til å utjevne dette her og ikke la de som spiller det
La det være så fritt som mulig, og la dynamikken spille seg ut. Jeg tror definitivt at det er mye menn med dårlig samvittighet, og
Hva mener du? Mye menn med mye dårlig samvittighet? Nei, for jeg tror akkurat den der skyldfølelsen over at... Er du enig at kvinner har blitt på ganske mange måter dårlig behandlet av menn i samfunnet vårt? Er du enig i den påstanden? I samfunnet vårt? Historisk sett har kvinner blitt dårlig behandlet på en del måter i samfunnet vårt.
Jeg tror sikkert kvinner har blitt ganske bra behandlet av mennene sine opp gjennom årene det er.
Det er jo helt sinnssykt generalisering, men hvordan skal man svare på det spørsmålet? Jeg har et svar på det, eller et forsøk på å svare. På en del viktige områder har kvinner blitt aktivt diskriminert og hatt det dårligere enn menn. Men de har også hatt det bedre på noen områder. Menn har gått i krig, og menn har hatt andre typer jobber og alt mulig. Så det har vært en annerledes form for balanse. Men der jeg er enig, det er jo at
Når man har hatt færre juridiske rettigheter enn menn, om det er stemmerett, eller om det er retten til å åpne bankkonto, når man har hatt det, på de tingene så har jo kvinner blitt dårlig behandlet, og jeg mener at vi lever i de kulturelle restene av et juridisk patriarki.
Vesten kommer fra et sted der det juridisk sett var urettferdig for kvinner, og vi lever liksom i resten av det nå, og prøver å finne ut hva faen vi skal gjøre med det. Ja, enig. Og så jeg mener det, samtidig som jeg mener at mye av kampsakene for feminister andre nærmere 20-25 er helt misforstått, og er helt uenige i mye av det. Men sykt vanskelige ting, og liksom prøve å nøste opp i hva man... Fordi det du sier, hva skal vi gjøre med det? Ja, ja, ja.
Og hvorfor er det så viktig? Jeg sa bare sånn, å løftere av at hvorfor skal det på dødeliv være 50-50 på alt? Hvorfor kan det ikke med biologien og med forskjellige psykologier og de forskjellige type livsfasene, så er det utrolig forskjellig med kvinner som har et mulighetsvinn uten å lage barn mellom 20 og 40. Det er utrolig mange...
Ting som spiller inn her. Hvorfor er det så utrolig viktig? Det er litt sånn at vår store mann, Taleb, hvor mye skal du intervenere? Ja, hvor mye skal du intervenere, stringere og sette opp veldig hare. Hvor mye skal du styre et system? Hvor mye skal du styre naturlige mekanismer? For du lager et system som blir så tight at du kommer bort til backfire. Ja.
Ja, og du får andre og tredje grads konsekvenser av den top-down-politikken og top-down-lovforslagene. Det er som å prøve å ta kontroll over krøller, ikke sant? Vi var enda mer krøller da. Ja.
Nydelig analogi. Min far er nordlending, og han har noen kompiser, og de produserer sånne gullkorn. Det er jo litt annen kultur oppe i Nord-Norge enn her nede innenfor Ring 2. Kan vi like. Han har en kompis som sa noen gang, som jeg har tenkt en del på, at Norge holder på å gå fra en nasjon til en institusjon. Og
Og hvis du tenker over det sånn, vi fødes på institusjonen, vi sendes i barnehage, og før barnehagen så har mor vært på fødselskontroll, og så er det skoleinstitusjon, og høyere utdannelsesinstitusjon, og så jobber vi kanskje på en institusjon, og så er det liksom...
Og hvis du sammenligner det med sånn som det var å være fisker og bonde for 100 år siden oppe i Nord-Norge, der staten var noe du aldri så. Nei, men du gjorde ikke det. Du fisket, du prøvde å gnue noen poteter ut av jorden og klare deg selv. Så det er en enorm endring fra at vi er vant, vi har på en måte blitt institusjonalisert med noen fordeler, men kulturelt sett så jeg lurer på om det går an å få reversert det der litt.
Det er jo bare en enkel måte å si på at spesielt nordlendinger og nordlendinger har jo alle vært ulver opp til et visst tidspunkt, og vi er de aller fleste av oss er jo bicher nå. Det er jo forferdelig at vi har potet i jord og greier seg selv uten staten på noen som helst måte. Eller et skolesystem, eller barnehager, eller nav, eller hva faen da. Vi er jo fra ulver til bicher, så hvordan kan vi bli...
En slags husky, liksom. Går fra Chihuahua til husky. Ja, hvordan kan vi bli litt røff ulvehunde, noe som minner om noen mellomting? Men hvordan har du merket, du var jo 18 år i NRK, og så gikk du rogue, og nappet med deg noen pulter, og startet for deg selv. Har du kjent på noe mer sånn, shit, nå er jeg her i eget liv, og jeg tar ansvar, og...
Er ikke ansatt lenger. Jeg fikk faktisk smaken på det under pandemien, hvor da jeg ikke fikk lov til å komme til kontoret. Det var jo helt strålende det, synes jeg. Jeg sitter og slipper å kjøre inn til Marienlyst hver jævla dag, og
Med såpass frie tøyler man har i veldig mange stillinger i NRK, så kunne jeg jobbe når jeg ville, hvor jeg ville klokke inn på noen møter, og bare sånn, faen, jeg er jo hjemme hele tiden, jeg kan dra på butikken jeg vil, jeg kan gå og trene, jeg kan ta meg en tur, jeg kan ta møter på øret. Det var jo bare sånn, shit, dette her er jo litt smaken på det private, altså smaken på å styre sine egne dager. Jeg fikk jo et sneak peek av det livet hvor
en arbeidsgiver og en kalender og en fysisk arbeidsplass ikke dikterer hverdagen min, de dikterer ikke tidsbruket min eller verdiene mine. Dette her ga jo ganske mer smak da. Og etter at jeg sluttet NRK og begynte med dette her, og allerede første året, så bare kjente jeg sånn, jeg kan jo aldri gå tilbake til et arbeidsliv, jeg kan aldri gå tilbake til en arbeidsgiver. Jeg føler meg jo litt sånn som
det er jo helt sykt, navnet mitt betyr jo ulv, faktisk. Ulve, wolf betyr jo ulv, og gang betyr, det er en tysk måte på å bære våpen.
Ja, det er noe av det mest mannlige jeg har. Ja, det er så fy faen, fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fy fyye fyyey
Jeg tror det er under 100 mennesker i Norge som heter det. Og det er stort sett noen med tysk relasjon. Men hvor var vi på? Jo, det er liksom den der å ha flere inntektskilder og føle seg litt mer ulv enn bikke. Det er en jævlig god følelse, og samtidig så synes jeg det er helt um... Jeg kan ikke se for meg. Jeg har null fiber i kroppen.
som har lyst til å gå tilbake til å være arbeidstaker, og liksom følge deg i klokket, og møte deg på jobb, og sitte i møter, og da måtte du ha vært i en bedrift hvor du måtte kunne ha en sånn ekstremt fri rolle. Ja, fri rolle, typisk sånn at du ikke du, ja, jobber nesten på møsk, liksom. Ikke til at det er sånn fri rolle, det er sikkert et helvete å jobbe rundt han, men det er i hvert fall mye av den der
filosofi, arbeidsplass, filosofien med møtevirksomhet og ikke noe top-down greier, det synes jeg virker veldig interessant. Men arbeidsliv er jo andre ting enn NRK da, det finnes jo andre ting. Nei, hva er det du sier for noe? Det er jo stat man skal jobbe da, det er jo der fremtiden er. Det er aktiv masse vekst. En av tre jobber i staten nå, og det er vel bare de som faktisk jobber i staten, så har du på en måte alle de som jobber
for staten, via staten, med staten, via noe halvstatlig, det er jo... Jeg kan nesten si det er 50% jobber på en eller annen måte for staten. Ja, statens utgifter er jo 63% av økonomien vår. Så hvis du...
noen, hvis du regner det om da, så kan du egentlig si at liksom 63% av arbeidet som skjer i Norge skjer på mange måter organisert, altså enten ansatt eller kjøpt inn gjennom staten. For det synes jeg var så bra poeng med Bek Holte som sa at det er veldig lett å montere antall ansatte i staten, for der ser du tall som ligger der stabilt og du kan justere opp og ned, men der er alle de tjenesten og alle disse folkene du leier i, noe som bare er tilknyttet staten, der har du nødvendigvis
null oversikt virker som da. Ja, og det er 800 milliarder kroner som kjøpes inn av stat og kommune hvert år. Og det lille jeg har sett av måten det kjøpes inn på,
For en ting er å kjøpe tjenester, og gå på butikken og kjøpe en pen. Men det er ikke det som driver disse kostnadene. Det er jo anbudsprosesser, og alt fra IT-konsulenter til bygg, til rehabilitering av skoler, det er veldig forskjellige ting som kjøpes inn, på en ekstremt dysfunksjonell måte. Og det er enkelte ting som ikke egner seg til å kjøpe via anbud. Jeg så et eksempel på LinkedIn i går, der det var et konsulentselskap som postet at
Nå har vi levert et anbud, og det var disse 16 skjemaene som vi måtte fylle ut, og firmaer har test og skatt for å få lov til å levere. Nå måtte vi levere fire sider med oppdragsforståelse, og åtte sider med vår forslåtte løsning, og CV-ene til disse to konsulentene vi skulle selge inn. Ikke på noen tidspunkt i denne prosessen har innkjøper møtt konsulentene. Hva?
Så de skal hyre inn to stykker, få tilbud fra ti konsumentselskaper, CV'er, masse greier, så skal det sitte en eller annen fyr og prøve å velge, pris, kvalitet, liksom sånn, og så skal de ta en avgjørelse, og så skal de møte hvem de skal jobbe med i et år. Og er det en ting som er, altså det aller viktigste hvis du skal jobbe med et eller annet med noen, er jo hvem de er. Mhm.
Så jeg tror det er veldig mye, jeg tror det der er en svær dokumentert innkjøpsprosess som har veldig liten sjanse til å utløse det beste valget leverandør. Det er jo holdt det snakker om både Gardermoen og Fornebybanen og regjeringskvartalet. Det er jo, det er så mye å gå på.
i måten vi kjøper inn tjenester i staten. Så jeg håper at det ikke blir en høyreside oppgave, for det må vi alle bry oss om. Det er en interessant parallell. Jeg vet ikke om du kan bygge videre på dette her nå, men det var en tanke fra meg at når det kommer til stønadsprosesser, så er det jo spesielt i kulturlivet og sikkert i Invasjons-Norge, så er det dette her med måten det gjøres på,
Veldig lite. Det er null sosialt, det er null personlig interaksjon. Ikke noen telefoner, ikke noen møter. Alt er gjennom skjemer, avkrysninger, innsending av dokumentasjon, alt mulig sånt. Det er en sånn ekstremt byråkratisk kalt 1984-style nesten. Det er ingen menneskelig interaksjon under hele stønansprosessen. Bård, sånn der med...
Med NFI så var det sånn, jeg jobbet med en filmprodusent som prøvde å få noe støtte til dokumentarer vi skulle lage og sånt. Jeg ville ikke best jobbe uten støtte, men fikk noe å kjøre på da. Så da var det ikke snakket med noen, ikke hatt noen møter, ikke noen telefon, ikke noen ansikt på hvem som vurderer oss og hvem vi er som søker og prosjekt og alt mulig sånt. Så ta den tankegangen der.
Folk søker om penger fra det offentlige gjennom skjemer, rutiner, mer eller mindre skal være effektive måter å få tak i penger ut av det offentlige. Ingen menneskelig kontakt. Hvordan, og det er bare...
Over til deg, og jeg er ikke en del av den verden helt tatt, men når det kommer til grunnevirksomhet, få penger inn i selskapet ditt, få kapital inn i ideer, pitcheprosjekter, finnes vel knapt et eneste skjema? Ja, ja. Nei, nei. Og det er møter, kaffe, middager, turer, golf,
Du ser mennesker inn i hvite øyene, du ser dypt inn i sjelen deres, er dette mennesket jeg skal jobbe med? Har de det som trengs? Har de det som skal til? Tåler jeg trynet på det? Har de rett verdier? Skal jeg gi dem pengene mine og satse på disse her? Akkurat, og så ringer du tre stykker som er felles kjente, hvem er han fyren her? Du gjør drit mye menneskelig research.
som står i sterk kontrast til hele dette byråkratiske søknads. Det har jeg aldri tenkt på før denne samtalen, men det er jo to veldig forskjellige prosesser. Ja, og vi kan jo gjette oss katal, hadde sagt, til de to forskjellige prosessene. For den ene er mye mer organisk. Men skal vi se, to historier der. Jeg tror vi starter med, jeg har jo kommet med et forslag om å legge ned hele virkemiddelapparatet for innovasjonen.
Det vil si forskningsrådet og Innovasjon Norge og hele det apparatet
og heller erstatte det med en matching-kapitalløsning, som betyr at i stedet for å søke om penger i disse ørtene ordningene, med disse ørtene målsetningene, og produsere side opp og side ned med søknader som grunder, så burde det heller være sånn at hvis jeg klarer å få deg som investor til å tro på ideen min, på vanlig måte, så kommer staten inn med en eller annen form for matching.
som en slags belønning for at, egentlig til oss begge, til meg som gründer og til deg som investor. Det som da ville skjedd, eller det som skjer i dag, det er jo at
Gründere skal jo være råskinn på å selge, gønne, bygge produkt. Svært sjelden er den første versjonen av den ideen du tror du starter med, det du faktisk holder på med to år senere etter. Det er en super organisk prosess for å finne ut nøyaktig hva markedet trenger og hvordan du kan bygge et selskap ut av det.
Det å da sitte og fortelle Innovasjon Norge at jo da, om tre år skal vi være så mange ansatte, og her er handlingsplanen, og her er milestones, og ikke minst, her er ideen. Veldig, veldig mange store selskaper starter med noe helt annet enn det de ender opp med å faktisk lykkes med. Så det å skrive søknaden som grunnen til å tog er ganske skadelig,
Og jeg tror ikke hit-raten, altså suksessraten, når en innovasjon Norge ansatt skal sitte og velge mellom det prosjektet og det prosjektet, er spesielt god. Jeg tror ikke de har forutsetninger til å gjøre det. Og bare for å ta det ene selskapet som jeg har vært med å starte, heter jo Amino, og er en preventiv helsetjeneste som skal gjøre det lettere å få innsyn i egen helsedata. Så du kan ta blodprøver og etter hvert andre forskjellige prøver, og følge dine egne resultater over tid. Mhm.
Og i fjor så hentet vi litt penger. Vi har fundet mesteparten selv, og da var det jo en annen grinder som har lykkes veldig, som kom inn på en kaffe, var der i 25 minutter, for han hadde dårlig tid, fikk se på fem slides, han hadde riktig nok lest litt på forhånd da. Men han skulle egentlig bare inn og se Jakob, som jeg jobber med i øynene, og finne ut hvem dette her var. Og på vei ut i heisen så sier han «Ja, jeg vil være med».
Men jeg gidder ikke hvis jeg ikke får investere i 1,5 million minimum. Og jeg vil også at broren min skal kunne være med. Og så var Jakob sånn, ja det høres veldig bra ut det å ta det på mail og alt mulig. Så det var 25 minutter med seende i øynene og stille noen spørsmål og så gå. Det er ganske annerledes i virkemiddelapparatet. Vi kan jo snakke i revir og breie om
Ok, hvorfor har vi et virkemiddelapparat? Hvorfor har vi Innovasjon Norge og forskningsrådet? Og det er jo fordi at man tror at staten skal gå inn og putte litt softfunding, litt som penger her og der, og at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Jeg tror, der vi er endt opp nå, at det er veldig mye av de midlene som egentlig går i dass. En ganske stor...
En usunn ting er at veldig mange gründere begynner å formulere prosjekter innen de selskapene sitt. Så du har startet et selskap, du prøver på et eller annet, men for å få pengene fra den ordningen der, og kanskje den ordningen der borte, så er du nødt til å si at ja, så har vi et AI-prosjekt, og da skal vi finne ut av dette, og da kan jeg få fem millioner eller åtte millioner eller et eller annet. Det å splitte opp en startup i selskapene,
i prosjekter for å få offentlig støtte, er sannsynligvis ikke det lureste i forhold til det selskapet du har potensial til å bygge. Så det er noen skjulte bieffekter av denne pengepotten, som jeg tror vi hadde hatt et bedre grunn av Norge hvis staten ga ut matchingkapital her. Interessant. Hvordan skal man forsørge for at
den konsulenten eller den rådgiveren som da sitter i det gitt at vi da på en måte fortsatt har det virkemiddelapparatet da, at det skal deles ut penger og sånt, for det er jo helt åpenbart at den konsulenten eller den medarbeideren skal sitte og vurdere din søknad, om det er innovasjonen og ryggen, eller om det er kulturrådet eller NFI, eller hvor faen du skal hente ut penger fra, så har jo ikke den personen
representerer jo ikke sin egen risiko. De har det ut som en jobb, ikke sant? Og de skal egentlig bare plukke noen ting som krysser av på en liste. Og det er derfor dette skjemaet veldig sannsynligvis er innført for at disse menneskene skal ta vurderingene. De har jo null skin in the game. De har null skin in the game, og jobben er å ikke gjøre feil. Ja. Fordi de har jo ingen oppside eksponering for jobben.
den ene av 50 når det blir superselskap ut av det. Innovation Norge får vi ingenting igjen for det. Så jobben blir å ikke gjøre feil, mens han investeren som vi fortalte om i Amino,
Han er jo ikke opptatt av å gjøre feil. Han er bare opptatt av å finne ut av, kan dette bli stort? Og det styrer avgjørelsen mye mer. Så de menneskene som sitter og sitter på portvokter for disse pengene her, er jo da nødvendigvis kanskje ikke spesielt gode til å kunne plukke vinnere og se på skams i øynene. De vil jo aldri kunne med den manglende erfaringen og null skin in the game, så vil jo de
Så kanskje ikke nødvendigvis det farligste med å ikke plukke de riktige vinnerne, for du kan ha flaks der, men det som du virkelig misser på er jo å plukke de råttene eplene som bare er der for å hente ut penger fra systemet og som skriver søknader og som du bare med en telefonsamtale, bare et møte med ditt, kan du se at her er det null fremtidig. Du er useriøs, du har et jævla dårlig rykte, og så videre. Og da søler du ikke masse penger på noe som kunne vært unngått. Ja, og hvis de hadde hatt
hvis de hadde vært veldig flinke til å plukke vinnere, så hadde de ikke jobbet i Innovasjon Norge. Da hadde de jobbet med investeringer. Så, nei, jeg har veldig litt tro på den modellen. Og jo mer jeg snakker med andre grunner om det, jo mer er mitt inntrykk at alle er ganske lei av hele den prosessen. Fordi det blir en slags hygienefaktor å prøve å få denne millionen fra Innovasjon Norge og søke på forskningsrådet ting som kommer ut og sånn. Og de pengene er så små,
En fascinerende ting er at pengesummen blir aldri rett fra virkemiddelapparatet. Det er enten for mye eller for lite penger. Fordi potten er jo veldig ofte 800 i den fasen og 200 i den fasen. Mens den private måten å gjøre det på er jo mye mer forhandlingsbasert og
Plutselig har vi mulighet til å hente mer, så da henter vi mer penger. Det er jo at sikkert mange som lurer på det, hvorfor ikke bare drite i hele virkemiddelapparatet? Hvorfor drive og søke penger? Kan ikke du bare gjøre det en private hvis du synes det er et dårlig system? Det er jo det de flinkeste grunnerne gjør. De flinkeste grunnerne bruer seg ekstremt lite, og så er grunnen til at jeg tror det er viktig å fjerne det, er jo at hvis du er uerfaren grunner,
Så det er noe av det første du... Man tror at det første man skal gjøre når man har en god idé, er å ringe og søke til Innovasjon Norge. Men det er helt feil steg. Det er masse ting du kan gjøre tidlig i et oppstartet arbeidsselskap, som har nada med hverken søkepenger eller andre ting å gjøre. Så jeg synes det er litt sånn...
Jeg tror det er en del vranglære i at mange førstegangsgründere ender opp i Innovasjon Norge-løpet når de egentlig kunne ringt ti potensielle kunder og funnet om det var en god idé eller ikke, uten å søke penger. Det er mange ting man kan gjøre. Og så tror jeg det er bedre å ringe ti investorer og pitche ideen sin, enn å snakke med en saksbehandler i Innovasjon Norge. Et annet element er jo, hva hvis det er sånn at
Det at det finnes så mye softfunding, den første halvannen millionen i ordninger og alt mulig. Hva hvis det betyr at Innovasjon Norge utkonkurrerer private investorer? Det finnes veldig få investorer i Norge som putter systematisk 500 000 på 50 der i året. Ja.
Så det har jeg tenkt på at hvis Innovasjon Norge ikke fantes, så tror jeg at jeg kunne godt tenkt meg å vært med å starte en type investeringsselskap som skulle ta hundre små lodd i året. I den fasen da Innovasjon Norge egentlig ligger da. Jeg tror det er et poeng du var vel inne på der, Sted, at fra toppen av hodet at det er unge gründere som har lyst til å starte noe. De vil få til noe, de vil skape et eller annet.
med de fortiden det er å gå inn for visse bransjer, visse segmenter og ting som Innovasjon Norge og disse fondene her mener er viktige prosjekter da. Altså bare se på det grønne skiftet at veldig mange av de smarte
initiativrykket og risikovillige gründerne trekkes mot prosjekter de sannsynligvis ikke vil bli trukket mot hvis ikke det var for virkemiddelapparatet, fordi det er, de ser at her er det lett å få støtte, her er det lett å gå kanskje da inn i prosjekter i det som det kanskje ikke er liv laget, men fordi det er en veldig kort vei til å få støtte og
god oppstart da. Så kanskje de tankene og den energien vil bli frigjort til å gjøre helt andre type prosjekter. Kanskje det blir gjort en helt annen type jobb enn å bli trukket inn i det som på en måte er innovasjon Norge og myndighetene synes er viktige prosjekter da. Ja.
Og det er et kjempegodt poeng. Det er ingenting som har så høy alternativ kostnad som flinke folk som jobber på feil ting. Det er veldig dyrt for samfunnet vårt når flinke folk jobber for lenge på feil ting.
Og jeg vet om ganske mange grunner og prosjekter der man har blitt holdt kunstig i livet av virkemiddelapparatet, fordi det drypper inn litt penger der og litt penger der. Og egentlig så holdt man på to år lengre enn det egentlig var grunnlaget for. Og hvis du har to kjempeflinke grunnere som bruker 10% av yrkeskarrieren sin på et prosjekt som aldri var livlaget, så er det ganske dumt.
Men det er litt vanskelig å komme gjennom. Jeg hadde et møte med en statssekretær fra AP, og så prøvde de å forklare sånn, se for deg at vi ikke har et virkemiddelapparat, og ikke saksbehandlere. Det er 900 ansatte i Innovasjon Norge, det er 350 ansatte i forskningsrådet, de deler ut et sted mellom 25 og 35 milliarder i året, i en kombinasjon av støtte, lån,
litt sånn vanskelig å lande på et tall der. Og hva hvis alt det heller var matchingkapital, og heller belønnet private investorer og private grunner som fant sammen på egne måter? Men hvordan skulle den mekanismen der fungert da, og hvor mye automatikk skulle det gå til det, og hvilke vurderinger skal...
De samme virkemeldeapparatene må jo gjøre visse vurderinger for å matche. Nei, nei. Spark alle folkene. Hjelp alle folkene over til andre typer og mer verdifulle ting å gjøre. Og så har man en ordning der man kan leke med tallene. Men hvis du får en million fra en privat investor, så får du også en million fra staten når de pengene er brukt opp.
Når vi sier matchen kapital, så mener vi egentlig ingen saksbehandling. Det er ingen saksbehandler, ingen noen ting. Du kan gjøre det gjennom skatteetaten. Nå har vi brukt opp disse pengene for en million av staten i neste runde. Man kunne hatt for eksempel 100% matching den første millionen, og så kunne man skrudd ned etter hvert man gikk oppover. Er det ikke det i USA for svindlet at hvis de private pengene på en måte er
Bare funnet opp det altså? Tulla, tulla, ja. Det de ofte gjør er jo at de krever revisorbekreftelse på at pengene faktisk er kommet inn og at du må ha en revisor inn. Revisor er jo liksom statens representant. Riktig. Men jeg er enig i at svindel er kanskje et problem og man må gjøre noen stikkprøver og alt mulig, men vi hadde tålt litt svindel hvis det der er en bedre måte å støtte rett prosjekter på. Hmm.
Og så er det jo andre som mener at vi bare må legge ned alt og ikke ha subsidier til grunn av å la markedet fikse det. Hvordan vil det spille? Hva vil vi tape da? Hypotesen bak innovasjonen i Norge er jo at det egentlig er markedsvikt i Norge.
tidligfasende investeringer i Norge. Altså at det er ikke kapital, og den kapitalen som finnes vil heller investere i eiendom eller olje eller et eller annet. Så hvis vi skal ha et start-up-miljø, så er det veldig viktig at virkemedelapparatet er der med noen småpenger i huet hast. Jeg tror ikke på den hypotesen, men den er vanskelig å motbevise. Fordi vi har jo ikke kjørt eksperimentet «hva hvis vi bare la ned alt?».
Så derfor er min mellomløsning å bruke en god del penger som matchingkapital. Fordi jeg tror jo at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere litt av pengebyggen vår i neste generasjonsgründere. Man kunne jo også soft startet det med 75-25, trengte ikke å være 50-50 match. Det kunne vært en gradvis matching også. Ja. Det kunne vært mulig da. Ja, ja. Og jeg tror gründere hadde foretrukket
For det som skjer når du har matchen kapital er at det er ingen saksbehandlingsusikkerhet. Sånn som når du søkte med han, eller han kollegaen din, søkte fra, hva er det, RIF det heter? Nei, TIF. NFI. Så er det jo en fase der du først skal skjønne virkemidlet, og så skal du se prosjektet ditt opp mot det virkemidlet, og så skal du skrive søknaden, og så skal du vente, og så får du kanskje svar eller ikke svar. Det er en prosessusikkerhet gjennom hele greia. Ja.
Og for et grunnlagselskap, det å sitte og vente på Innovasjon Norge, eller å være usikker på om pengene kommer, veldig ofte vil kanskje svaret bli nei. Så det er mye, mye bedre å vite at vi får penger hvis vi skaffer penger av en privat investor.
Hvis jeg skal lage en spillefilm, så putter jeg 300 000 av mine egne penger inn der, så kan jeg få matchet det av staten på 300 000. I min modell ville du ha fått det, ja. Man kunne jo lagt allskensbegrensninger på type og selskap, og hva skal få støtte og ikke få støtte. Ja.
Så modellen min har også svakheter, men heller enn at du skal, ja, enten dine egne 300 000 eller gå og skaffe av noen filminvestorer 300 000. Ja, for om de kommer fra filminvestorer eller fra egen lommebok, det blir kanskje litt irrelevant da? På mange måter er det irrelevant. Spørsmålet er jo egentlig, hva er statens betalingsvilje for at det investeres i entreprenørskap og at det startes nye selskaper? Og den burde jeg ta min mening var veldig høy.
Men det er et ormebol, det der virkemiddelapparatet. Men det er mange som holder kjeft, fordi de vil ikke brenne bruer. Ja, og det er mange som jeg sa i sted, når jeg snakker med gründere, så folk er drittlei. Synes det er et skikkelig dårlig system. Og det er jo et
Det er jo et politisk virkemiddel også. Når regjeringen skal vise at nå satser vi på grønt skifte eller noe annet, så oppretter de grønn industrifinansiering som en egen ordning med fem milliarder. Og så kan de snakke om det i et halvt år og skryte av at de har gjort det. Og summen av satsninger som har blitt operasjonalisert gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet er jo det som driver at det er masse forskjellige typer virkemidler og en jungel å finne frem i.
Jeg tror noe av det som jeg er mest fan av med Taleb er at det ligger et implisitt... Han forklarer hvorfor forenkling gir effekt. Via negativa, som man snakker masse om, forbedring ved å fjerne, er et konsept som ikke har blitt tenkt mye på i norsk offentlighet, eller i den norske offentlige sektoren. Jeg tror vi må tilbake dit. Vi må gjøre ting bedre ved å ta ting vekk. Eksempler?
Som du sa, fjerne hele virkemiddelapparatet. Jeg synes det er et veldig godt eksempel. Jeg tenker jo på, hvis vi ser på diskusjonen om tryggd og arbeidsavklaringspenger og
og søknad om støtte til elektrisk rullestol. Gjennom NAV er det også masse virkemidler. Det store argumentet for en eller annen versjon av borgerlønn i fremtiden er å slippe å ha 23 000 ansatte i NAV som skal administrere din reise inn i systemet, og hva de har å by på av løsninger, og hva du har rett på og saksbehandling og sånn.
ja, hvis vi kunne latt være å ha 23 000 ansatte i NAV og fjerne mange av ordningene og erstatte det med et mye, mye enklere system, om det er negativ inntektsskatt eller borgerlønn,
Det ville vært et annet eksempel på at vi må redusere, fjerne den strukturen som nå finnes, og komme med noe enklere tilbake. Etterhvert med for å fjerne innovasjon Norge, litt kultur, litt disse rådene, disse støtte... Jeg kjenner ikke så godt til kulturgreiene. Nei, men det er så...
i forhold til finansnæringsliv. Men fortell litt om det da. Nei, det var ikke det jeg tenkte på. Hvis man legger inn disse virkemiddelapparatene, det var det som var poenget, hvor vil det være skadeligende for grunner, og hvor skal de hente penger an? Men da må det være et mål at de pengene som da egentlig forsvinner gjennom virkemiddelapparatet, at de oppstår på private hender,
på en måte da må pengene få bli i AS-er og holdingsselskaper, den type ting, sånn at investerer, for nå er det basically at dette forsvinner vel. Hvor er de pengene kommet fra? Det er jo via skatt da, gjennom selskapsskatt og utbytte og alt mulig sånn, så de pengene går da inn til at staten skal plukke vinnere, aktiv næringspolitikk, så hvis vi tar de milliardene tilbake igjen til næringslivet da, kan vi stole på at næringslivet
og entreprenører putter de pengene tilbake igjen i flyt ut i markedet og investerer videre. Ja, og det vil de jo gjøre i den grad de ser positive investeringscaser. Så det er jo ingen som har lyst til å investere i masse ting for å være greie. Og det er heller ikke spesielt lurt, fordi det er svært få...
Det bør ikke være et mål at private skal ta masse dårlige bets. De må finne gode caser, fordi en viktig del av, la oss si at du tenkte at du skulle starte en startup på toppen av podcasten din. Fordi at siden du har laget podcast i mange år, så har du innsett at det er et svært marked for noe software knyttet til podcastproduksjon. Det å finne ut av om det er en god idé som er verdt å bruke tid på, raskt,
er mye mer verdifullt for deg og for samfunnet enn å holde det gående i fem år hvis det er en dårlig idé. Det er veldig sant. Jeg prøver å argumentere for at hvis virkemiddelapparatet i dag finansierer mye som ikke er livlager,
så er det veldig bra for Norge å slutte å finansiere det. Selv om det betyr mindre startups og en del ting i en periode. Det er fordi du gir jo de mest risikovillige, de mest gjerne som vi trenger til å starte opp gjerne i der, de blir for lenge sysselsatt med prosjekter som på en måte er ikke livlaget og kunstig
Ja, og det kunne hende at det de egentlig skulle gjøre var å bli ansatt nummer tre i en annen startup som var livlaget, eller å starte neste selskap på listen. Så vi må slutte å tenke på at en feil startup er negativt. Det er egentlig veldig bra. Vi har funnet ut at noe ikke funker. Det er kreativitet og ideer og starte opp nye ting. Ting kommer ofte ut av nødvendighet. Og det er liksom...
en risikovillig grunder som har lyst til å skape noe. Det er mye større sannsynlig for at det skjer ut av nødvendighet enn at man går etter prosjekter som på kort sikt virker som å være taktisk smarte. Hva er det der engelsk godtak er? Innovation is...
et eller annet necessities the foundation of innovation eller noe sånt Google it! vi hadde den ikke klar her det er sånn du typisk står på en scene så skal du dra den der ja, det er min innovasjon som hvordan faen var det den greia der blir du blir du liksom foredragsholdernes svar på stand-up-komikeren som ikke leverer vitsen ja, ja
Men det har vært en litt interessant reise med Amino, det der helseteknologiselskapet. Fordi der har vi jo hatt null problem å forklare privat i neste år hva vi skal gjøre. Også litt mer problem å forklare at vi har hatt noen virkeviddelgreier som man har prøvd å forklare det til. Så jeg tror ikke det er representativt, men noen ideer
Det er noe med den der utstillingsprosessen i virkemiddelapparatet som egentlig ... Hva skal jeg si? Bare si, du greide ikke å oppnå de bærekraftige målene og prosjektene. På et eller annet tidspunkt hadde Innovation Norge et spørsmål. Jeg vet ikke om de har det ennå. Da har de spurt om hvor mange kvinnelige årsverk kommer virksomheten til å generere om tre år? Kvinnelige årsverk? Hvordan skal du svare på det? Jeg blir indignert igjen.
Hvordan skal du svare på det? Hvor mange kvinnelige årsverk kommer du, Wolfgang, til å ha her om tre år? Det er jo et helt umulig spørsmål å svare på. Nei, det er null. Du får svare på meg en gang. Ja, det er... Ah, fy fader. Men det er interessant at det er så vanskelig å forklare virkemiljøapparatet, at det er vanskelig å få forståelse på hva man driver med der. Ja, man...
Man kan jo på en måte bullshitte. Og det som ofte er den beste måten å komme igjennom virkeviddelepparatet på, er jo å slutte å være gründer og heller bli søknadsskribent. Og da går du i en egen bullshit-modus. For her står det hvilke mål skal du oppnå, og så gønner du på. Og i hvilken grad du faktisk har tenkt å gjøre det du skriver, eller om du tror på det, eller om det bare er masse ord. Det vil jo være forskjellig. Men poenget er egentlig at på dag null,
så vet du, du har akkurat startet, hva du faktisk ender opp med å gjøre om tre år, kan endre seg masse. Og hvis du tar noen som har søkt om å få penger, og så skal de lage en treårsplan eller toårsplan, og sier vi skal gjøre disse tingene her, og så dagen etter at de har fått penger fra et eller annet forskningsråd, så er de snakket med en kunde, eller to eller fem, og så sier kunden, det er jo ikke dette dere skal bygge, dette er
Dette trenger vi ikke, i det hele tatt. Du må heller bygge dette her, som er noe annet. Så er det på en måte... Vi har penger, vi får forskningsrådet til å bygge dette. Vi er helt enige med deg med innovasjon Norge. Jeg er ikke helt enig i det, da. Men den... Den... Den sjapper her. Wolf gang V. AS. Bærekraftsmålene mine. Hahaha.
Kvinnelige ansatte. Skal jeg etterisolere de vinduene her? Skal jeg bidra med bygningsdirektivet her? Men har du noen ambisjoner? Eller har du noen tydelige mål? Eller er dette levebrød? Du gjør det fordi det er fett, og du er flink til det, og du lærer masse, og tjener litt penger og sånn? Stort spørsmål. Om jeg har noen mål? Nei.
Nei, det er ganske... Mål og feil. Ambisjon, altså er disse dokumentarene et uttrykk for at du har lyst til å lage et større produksjonsselskap? Ja, jeg har tenkt litt på det. Jeg tror det har vært gøy. En jobb jeg ikke har kunne gjort selv, men som på en måte har vært interessant, er å skape et produksjonsselskap i et mediehus. Det har jeg tenkt litt på. Så har jeg også tenkt sånn...
kjøpe opp en del rettigheter, dokumentarer, ting som ligger der ute litt perifert, kjøpe opp en svær indie-base med produksjoner og den type ting jeg har tenkt på. Men det er litt sånn, jeg merker at det er business-hodet mitt som jobber da. Hvordan kan jeg bygge opp noe og selge det? Så det er masse ideer, men så er det sånn, hva hvis jeg skal lytte til hjertet mitt? Og det er jo...
Det jeg aller mest har lyst til er å sitte på en hytte med sierinelys. Egentlig bare sitte og skrive bøker, sitte og skrive ting, og sysle med mine prosjekter, sysle med musikk, og bare ha kreative prosjekter, og også ha podcasten som en slags motto. Så lenge den podcasten er gøy å lage, jeg kan ikke se for meg i nær fremtid
eller fjerne fremtid, at jeg kommer til å bli lei av dette her, eller ikke har lyst til å gjøre det. Det kommer til å bli opp- og nedturer, og kommer til å sikkert på et eller annet tidspunkt miste masse lyttere, eller få masse lyttere. Jeg vet ikke, jeg gir faen. Det er sånn, bare så lenge det gir meg energi og glede å lage dette her, så gjør jeg det. Og det har vært veldig gøy å bygge opp en business, hvis jeg skulle lytte til hjertet, så hadde jeg liksom kunnet skrive opp
skape ting. Kreativ kraft, liksom som en ulv alene da. Det liker jeg veldig godt. Men jeg har lyst til veldig mange ting jeg har lyst til, men det er business-greiene. Da vil det jo være for å kunne bygge opp noe om det er liksom å skape en bedre norsk presse, eller en noe mer...
Jeg har ikke noen sånne politiske ambisjoner. Jeg tror ikke det hadde vært gøy å gå inn i politikken etter hvert, men sånn som politikken er skrudd sammen nå, så er det både inn i partier og lister og masse sånt. Du kan ikke bare stille til valg. Så det er helt usannsynlig at jeg gidder å gå gjennom en sånn smørrye, tror jeg. Jeg vet ikke om det var svart på spørsmålet. Ja, det var dritgult. To spørsmål til. Synes du det er
tilfredsstillende at du har gjort dette og gjør dette alene, kontra at dere var to stykker, og du var kanskje frontperson, men du hadde en 50-50 partner. Ja, det var jo litt sånn der, jeg prøvde faktisk å få meg en produsent, det skulle være Jamie min i starten, bare gjøre ting for meg, men så bare innså jeg, bare for å komme i gang med akkurat dette prosjektet, jeg vet ikke om det er liksom, det er ikke alle ting det lar seg gjøre, men
Jeg ville ikke være avhengig av noen. Jeg kunne ikke vente på en klipper, jeg kunne ikke vente på en grafiker, jeg kunne ikke vente på en lyddesigner, jeg kunne ikke vente på en gjestebukker. Hvis noen av de rundt meg ble syke eller sluttet, så bare sånn fuck, da må jeg snu meg rundt. Jeg ville ikke være avhengig av noen ting, så det skulle være det hele som automatisert kunne være. Jeg var bare avhengig av meg selv, mitt eget oppmøte. Og så heller bare bygge ut etter det. Når det kommer inn litt penger, da outsourcer jeg TikTok og Instagram.
til han, ok, nå slipper jeg å høre gjennom episodene, nå har jeg ansatt han til å høre gjennom, ikke ansatt, altså hyret inn da, folk til å gjøre de tingene som er veldig tidkrevende, som gnøvendevis trenger å gjøre selv. Så det er jo sånne ting man gjør etter hvert, som man begynner å komme litt ut i der, men det er jo ikke bare avhengig
av noe eller noen, og det er også på en måte offentlige støtteordninger, det er jo sånn lite poeng i seg selv, i det du blir avhengig av det, og så slutt skrus den kranen igjen, så er det fuck da. Så det er den der være veldig robust og antifragil på veldig mye av bunndriften. Ja, ja. Men da har jeg en mental modell der jeg, som jeg tror du kommer til å like. Jeg pleier av og til å snakke om en stige med forskjellige steg,
som gründer og entreprenør. Der den første stegen på stigen er å være ansatt et sted. Og jeg kjenner mange som har klatret forskjellige steg på den stigen her. Så du er ansatt et steg, og funksjonen av det er jo at du får en lønn, du får noe erfaring, du får nettverk og kollegaer og alt mulig, og lærer litt mer om verden. Og så er det veldig mange som går over i en freelance tilværelse,
om de er designere eller lager podcast og alt mulig, men poenget med en freelance-steg er at du er egentlig bare ansatt, men du tar mer risiko. Det er fortsatt timer og innsats ofte som er driveren for verdi, og du må fortsatt jobbe, du tjener ikke penger når du er på hytta, eller sitter i pleddet ditt og drikker kakao, og du har skapt nada av varige verdier. Du må fortsatt opp og jobbe uke for uke. Det er
Og så er det neste steg som handler om, som jeg oppfatter at du er på, som er, ja da, jeg er fortsatt viktig, men jeg har klart å bygge et mer business-system rundt det jeg er god på. Og det kan for eksempel være at du har begynt å ansette noen folk,
eller at du har noen inntektsstrømmer som tikker og går selv om du ikke nødvendigvis lager nye episoder. Det er et system her som tjener penger. Da er jo game å begynne å løfte seg selv opp til de viktigste oppgavene. Enten for å tjene mer penger, eller for å ta det ut i fritid og frihet. Jeg bare synes det er interessant at du... La oss si at du bare gjorde akkurat dette i fem år.
Du har sikkert tjent noen penger, du har sikkert vært på mye gøye turer og ferier, og sikkert hatt det kjempegøy. Men det er jo noen steg over på stigen som du kan vurdere å begynne å snuse på. For det utgangspunktet du har er jo i en sånn medieverden der publikum og kanal til publikum betyr alt, og brand som du har så sterkt. Det er masse ting du kan gjøre. En konkret forslag?
Du, det er jo dette jeg tar jævlig dyrt for å være konsulent på. Neida. Nei, men jeg var litt... Hva faen, så du fakturerer meg etter det her? Ja, vi får se da. Vi får... Riktig vare. Nei, men liksom, ok, du har en posisjon som er sykt bra, og du kan...
Jeg synes dette dokumentarsporet er veldig spennende. Jeg vet ikke om du time for time kjenner bedre på det. Null! Null! Ikke lage dokumentar, folkens. Det er litt sånn som musikk. Hvis du bare virkelig må gjøre det, så gjør det. Men ikke gjør det. Musikk og dokumentar.
Det er lite utbyttet. Men hvis du får masse exposure på disse dokumentarene, det bygger jo Wolfgang W. brandet på en eller annen vis. Det er bare 100%. Du må ha veldig lyst til å gjøre det. Ikke gjøre det for penger. Det er nøkkelen med de kreative disiplinerne. Jeg tror hvis jeg var deg, og
og skulle tenke liksom hvordan sikrer vi over Wolfgang sin alderdom? Og hvis vi legger fra oss dette, eller sitter på hytte og i pledde litt, så tror jeg jeg ville tenkt på, er det noe... Tre spor. En, er det noe av det jeg kan og vet noe om, og har innsikt i, fordi jeg har holdt på med det jeg har holdt på med, som er problemer som mange andre har? Og det klassiske sporet er jo sånn, la oss lage en software, fordi at Wolfgang kan...
ja, hvis du bruker noe å annonsere for det, så får du kanskje 100 kunder veldig raskt. Og det er sikkert et eller annet i prosessen med å booke gjester og planlegge spill i. Det er sikkert et eller annet uløst problem som man kunne laget noe software på.
Det andre er jo, hvorfor er det ikke fem andre podkastere som jobber gjennom Wolfgang V? De har sin egen podcast, de har sin egen greie, men du er en kombo av management og studio og liksom... Så siden du allerede har fått denne modellen til å funke med litt ads og litt sånn, hvorfor ikke fire-doble det med å finne noen up-and-coming stars da? Det var de umiddelbare ideene. Ja, det har jeg vært inne på det siste faktisk. Det er sånn der...
Så er det bare sånn gøy å se hvor deilig det livet til Joe Hogan er. Han har også på en måte forutsett at han kunne startet på alt mulig. Han legger energien inn på ett i en podcast, tre samtaler i uka, UFC, skyte med Pille og Bue, og liksom bare være stand-up-komiker. Det er noe veldig pure, men liksom bare ikke gape over for mye. Og det er sånn Magnus Mittbø snakker mye om det her, at man må ta sånn
de baler på seg, de prosjektene og det klesfyr man har ved siden av alt det andre han driver med, drainer han sånn fullstendig, ikke sant? Så det er sånn der, det er, hvis man skulle gjort det, så måtte det som vært, da måtte jeg liksom, hvis jeg skulle gjort det, da ville jeg gjort det med deg, og så bare sagt sånn,
Jeg har lyst til å gjøre disse tingene her, men jeg har lyst til å bruke null tid og kalorier på det, annet enn å bare få noen check-ups at det er rute underveis, men jeg har ikke lyst til å bruke en mental kalori på det. Men det er jo hacken, fordi du har nå kommet til den posisjonen der du kan ende opp med aksjeandeler, eller eierskap, eller egentlig å tjene penger på andres arbeid, omtrent kun fordi du er den du er.
Så selv hvis du ikke jobber 200 timer i måneden med et eller annet prosjekt for å få det opp å stå, så kan du fortsatt facilitere at det skjer på en annen måte. Så jo lenger opp på stigen du kommer, jo ...
Jo lettere blir det egentlig å skape verdi for andre, for de tenker så verdifull du ville vært for fire noobs som skulle begynne å lage podcast. Egentlig uten å gjøre så mye mer enn å snakke med de her og der og la de bruke dette når det står tomt. Så når du klatter på stigen, så blir det lettere å hjelpe andre, som igjen gjør det lettere å tjene penger. Men toppen av, det er jo dette som er målet, toppen av pyramiden, eller av stigen, det er å bli filantrop.
Tenk så fett det er da. Du har rønnet gamet, du har tjent de penger du skal tjene, og så kan du drive og funde ting som ikke har lønnsomme forretningsmodeller. Bare fordi det er et stort problem. Ja, ja, ja. Var det det talet bare? Han flanør han. Ja, han er flanør. Han er flanør. Det er jo sånn, det har vært gøy også, en sånn stiftelse som bare er sånn der...
Det er hvertfall gøy å lage en stiftelse som bare er sånn der ekvivalenten av fuck you money. Se på at hvis du har en jævlig drøy dust i det, så får du liksom fuck you money i asspottet. Bare du har lyst til å lage det,
en dokumentar, en TikTok-dokumentar om skattepolitikk i Norge. Ah, fuck det, vi setter penger på det. Helt idiotiske deler som det er helt umulig å få penger på andre steder. Eller skrive en bokspotter ingen har turt å gi ut eller gi støtte til. Det er fuck fondet. For the lulz.no Ja, det hadde jo... Men altså, jeg vet... Det er vanskelig å vite hvor man skal...
begynne med hvilken ennå. En ting jeg oppriktig lurt på er jo hvor mye er
den eksisterende episodebasen og merkenavnet vært. Hvis jeg skulle solgt, hvis du bare sånn, du kommer inn og bare sånn, hei, jeg kjøper opp hele dritten din, da skal jeg monetise YouTube-kanalen din og alle episoden dine med masse reklame eller abonnemanger bak mur, I don't know. Bare sånn, som bare kjøper opp eller lisensierer hele veien. Jeg bare lurer på hvor mye 600 podcast-episoder er verdt da, i norsk sammenheng. Jeg aner ikke. Eller om det er fremtid, om det er på en måte...
Er fremtiden min mer verdt enn de 600 personene jeg har laget? Jeg tror kanskje du vil få mer betalt av å selge 49% og
og i tillegg kommitte til å lage, fordi hvis du slutter å lage episoder nå, og snikker og setter deg under pleddet, og så er det noen andre som har kjøpt porteføljen, så regner jeg med at selv lyttingen på gamle episoder er drevet av nye lyttere som hører på de nyeste tingene. Det pleier å være sånn. Men jeg tror faktisk halvparten av Wolfgang V og alle rettigheter, og hvis du hadde en slags plan, jeg tror det kunne vært litt sånn...
Kunne du laget en sånn ko-oppløsning at lytterne kjøpte en aksje i ASE? Ja, klart det. Hvordan vil du velge til en podcast? Hvordan går man frem? Hvordan gjør man det? To måter å angripe det på, tenker jeg. Det ene er jo å se på veksten i trafikk, og regne med det er en link mellom trafikk og ad-inntekter på et eller annet vis. Og...
egentlig bare framskreve de inntektene i en eller annen tidshorisont, 5-6-7-8 år. Dette spørs jo hvor lenge du har tenkt å holde på da. Og du har jo sikkert et eller annet tall på hva hver episode i snitt genererer av annonsinntekter på et eller annet vis.
regning med. Det er to måter å tenke på. Enten så tar vi det vi har i dag, og så skriver vi det frem i fremtiden, og så sier vi at derfor har dette en nåverdi på 10 millioner eller 20 millioner. Den andre måten er jo at du setter det ned i PowerPoint,
Du må alltid bruke PowerPoint til dette. Ikke Excel? Nei, den andre måten er å bruke PowerPoint, og da skal du lage en visjon. Og da skal du si greit nok, jeg har bevist nå at jeg klarer å lage Wolfgang W. Men se på dette mediekonglomeratet jeg skal lage de neste ti årene. Og det er verdt 3 milliarder kroner, og du skal få kjøpe 10% av det for en eller annen sum. Og så da har du
ikke fremskrive dagens situasjon, men du tilbakeskriver fremtiden. Egentlig. For det er ikke hva du er mest giret på, slags verdsettelsesmetode. Det var jo interessant da. Nei, jeg har ikke peil. Dette har jeg tenkt nøyaktig ti sekunder på. Ja, men det er jo verdt å tenke på, fordi jeg synes at det er helt den der, hvis du har en driverate som sitter litt under pleddet, jeg må jo si, jeg har vært gründer i åtte år,
Når man begynner å lage masse unger, så er det jo... Jeg ser jo for meg en fremtid der jeg har mye mer frihet over egen tid enn det jeg har nå. Fordi det å være gründer er... Man snakker om frihet og sånt, men jeg synes ikke det er så mye frihet. I mikroen er det frihet. Du kan styre en god del ting selv, og du har ikke en sjef som står over deg. Men det er jo faen så mye ansvar. Så det er litt...
Det er flere sider av medaljen. Hvis man skulle såkt aksjer, er det bedre å gjøre det på en
den reitene måten å ikke gå på børs, eller for å gå på børs, da må du... Wolfgang V på børs? Vi nepper inn på Euronext-børs. Er det teknisk mulig å bare kunne gå på børs? Altså, i 2020 og 2021, når det var sånn grønn bølge, så var det selskaper som ble notert på Euronext Growth, som hadde fått Wolfgang V og A.S. til å se ut som en superskalerende startup. Det var helt tomme ting som ble notert på Euronext Growth.
Så, nei, jeg har aldri børsnotert noen ting. Men det er jo veldig strenge krav på hovedlisten på Oslo Børs. Men disse her små, litt sånn tullebørsene, det finnes jo noen regler for hva som er lurt å notere på børs. Fordi skal du på børs, så betyr det at du får en kontinuerlig verdsettelse fra dag til dag. Aksjeprisen går opp og ned.
Så hvis du ikke har omsetning for eksempel, så drives jo aksjekursen av hvor mye pressemeldinger og bullshit du klarer å sende ut. Og det er ganske såbart å være på børs og si sånn, nå har vi en intensjonsavtale. Det passer jo best for de selskapene som har jevn omsetning og jevne tall å rapportere. Men crowdfunding av Wolfgang W.,
For å selge det litt ned. Jeg hadde muligens investert. Da kan man bare bruke en online tjeneste på det. Hvordan gjør man det? Praktisk? Det finnes noen sånne plattformer. Dealflow, Folkefinans. Det finnes et par hvis du googler det. Selger meg ned, ja. Jeg føler meg plutselig 68 år gammel. Men da kan du bli post-exit bro.
Da får du liksom en exit, og så kan du opprette litt sånn, poste masse bilder av deg selv på Instagram i St. Tropez. Ja, eller på hytta. Går fullstendig litt sånn, får sånn bukkeskjegg og sitter der og skriver innadvendte romaner. Men du har et romanprosjekt? Ja, holder på da. Får se hva som skjer der da. Har du troen?
Ja, jeg håper jo. Det er jo morsomt da. Men jeg har veldig tro på ideen nummer to og tre. Som jeg har lyst til å gå og løse på da. Er de samme serie? Nei, det er helt annet. Det er litt ordentlige historier, tror jeg. Dette er litt mer rants. Antologi med rants, føles det ut som. Men igjen, det er
Det som er fascinerende er at folk kommer jo til å... Jeg vet ikke hvordan du solgte den historieboken du var med å gi ut. Jeg tror den solgte 5-6000x. Ganske bra til å være i sakprosa, har jeg skjønt. Jeg synes det er så kult med denne posisjonen du har, for du kan gjøre ganske mye forskjellig. Og så tror jeg folk har blitt såpass kjent med deg at de skjønner at hvis du...
Du starter ikke bare en energidrikk for å pump and run, pump and dump. Du setter brandet ditt på ting når du bryr deg om brandet ditt. Jeg må faktisk gå inn for landing her, for vi må snakke litt business her nå. Jeg skal hjem til ungene, de kommer inn døra nå. Men business må vi snakke mer om. Og vi må også snakke om poker neste gang vi møtes. Det er prosjonelt pokerspiller. Dette er gøy, jeg har skrevet pokerromaner.
Ja! Nå skal jeg sende til deg. Ja, da kan jeg faktisk sjekke. Den er dårlig, altså. Er det litt sånn dårlig? Jeg har faktisk sjekket med folk i bokmiljøet, de sa den var decent. Ok, spennende. Så det var mye sånn der, hvordan jokse i poker, få fram liksom de riktige, sånne liksom James Bond, Casino Royale, liksom for liksom troverdige situasjoner, og så videre. Ja, det var sykt gøy. Jeg leste Stig Larsson, bare sånn, fy faen, jeg skal skrive Stig Larsson, skrive en pokerkrim. Har du navn?
Kongen som møtte Esse. Jeg er mye intrigued. Ja, kongen som møtte Esse. Ikke dum det. Nei, nei, nei. Titt han satt. Kappelen likte det. Opp til et vispunkt. Hvilken kappel? Kappelen Dan. Ja. Nei, ikke han kappelen. Nei, nei. Nei, nei. Fy faen, det hadde vært fett om Jermun likte det også. Vi ser jo over på flytårnet. Jermun satt jo der oppe og koste han da. Ja, ja, ja. Der burde du egentlig ha podcaststudio oppe i flytårnet der. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke har det.
Jeg vet da faen min så styrer flytårn opp. Det er det som er neste trinn på stigen min. Det hadde vært litt fett faktisk. 360 fuck you utsikt. Med...
Bimiu fuck you 360 Fuck you manu Fuck you view og panorama helvete Men det der frister Nå sier de jeg ser bort på flytårnet på forhånd Men det ser litt tomt ut Så det kan jeg at du får det Hvor faen vet ikke Egon Eller noen sånne der Flytårnet i Trondheim Det er jo Snurrende Egon Pizza bar og Egon menu De kjører på der
Nå er det flytårn er litt mindre, men jeg tar det, ass. Hvis det er noen som vet hvordan man kan leie seg inn på flytårnet, jeg er all in. 10 års årtale. Jeg tror du får mye fetere gjester hvis du har sånn 360-view. Ja, da blir det mye mer visuell sterk podcast. Det var veldig gøy, og takk for at jeg fikk komme. Du, bare hyggelig. La oss prate mer og lykke til med prosjektene videre og sånt. Så...
Du må jo tilbake hit. Så nå skal vi sette oss ned med vinflasker. Kanskje vi skal gjøre litt sånn live business development på Wolfgang V.A.S.? Ja, det skal vi. Også skal du og jeg kaske. Spille poker? Og hun der Bergstø, SV, Kautokeino-damma. Det skal vi gønne på. Ok, da har vi en deal. Takk for deg. Da har vi en plan. Du! Vi må ta det. Så ikke sponsorer du mine busurer her. Vi snakket om det før vi gikk på. Du skal jo få med denne her.
Det er jo Folio som er en termokopp. Folio sponser jo podcasten her nå. Og Folio er ikke en bank, det er en banktjeneste. Det er veldig viktig, for ellers blir Finanstilsynet grisepist. Må du si det hver gang du sier navnet Folio? Ja, jeg måtte si det faktisk i ad. Det er en banktjeneste. Det er en banktjeneste. Men...
Det føles jo som en bank, men du har jo folio du også. Jeg har folio, og bortsett fra at jeg kanskje får den koppen, så har jeg ingen insentiv til å si dette, men folio er dritbra. Jeg digger folio. Jeg har alle insentivene for å si at jeg har folio. Men det som er digg med folio er jo at det er noen kukkegreier som gjør at det bare logger seg inn med en gang. Det er så jævlig lite knapper og menyer. Jeg er også DNB-kunde, og takk til DNB som ga meg et fett lån
Men fy faen så dårlig nettbanken til DNB er. Det er en skam. Og nettbanken til DNB, det klikker på meg. Det er et rasshøl som sitter i andre enden der. Og gjør det vanskelig med vilje? Bare sånn der, du skal skrive en sum, du skal betale noen på DNB. Bare, her kan du rante, så skriver du inn
320, 40. Og så regner du med i Skandia Banken og alt, så gikk jo alt automatisk, alt formaterte seg greit. Hvis det er et mellomrom før tallet, hvis det er et mellomrom 40, så skjønner du ikke programmet det. Og 40 øre skal ikke dit. Programmet er bare sånn der, jeg skjønner ikke hva du mener. Jeg har vært i en B-kunde i sikkert 15 år. Det er ingenting som har endret seg på 15 år. Nei.
Appen har blitt litt bedre, men i nettbanken, det ser helt likt ut. Og hvorfor er det det? Fordi de har så jævlig mye makt. Fordi de er statseid. Fordi de er... De skulle brutte opp hele det DNB-helvetet sønder og sammen. Og i stedet for så lot man de kjøpe S-banken. What the fuck? Ja, ja. For så å legge S-banken omtrent ned. Ja, men det lever enda. Jo, men har de ikke lagt ned nettapp?
appen eller nettbanken? Det sykeste er at de har jo lavere boliglånsrente på S-banken enn hos DNB. Men jeg blir tvunget over på DNB. Får du ikke lov til å ha S-banken boliglån? Jeg har ikke sjekket. Jeg tenkte på sånn, kan jeg ikke bare flytte det lån tilbake da? What the fuck?
Ok, så folio da. Det er jævla mye enklere. Det er mye enklere, og det beste i featuren er når du drar kortet på selskapet ditt for å kjøpe noe annet, så får du automatisk notifikasjon om at nå må du ta bilder av kvitteringen. For meg så er det bare som hatebilag. Jeg gjør det alt via fiken. Du kan gjøre det via folio, og så sende folio automatisk til fiken. Ja, sånn kan du også gjøre. Det var lurt å si.
Men jeg vil si at alle som husker S-Banken og koster seg med S-Banken, Folio er om ikke enda diggere. Det vil jeg faktisk påstå. Veldig bra. Så skal du få noen comfy balls ut også. Skal jeg få det også? Ja, ja, ja. Så her er det sponsor på sponsor. Må jeg si noe om comfy balls? Du må si noe hyggelig om comfy balls også. Jeg har faktisk på meg comfy balls allerede. Wow! Shit, intimt. Ok, da runder vi av.