‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #713 - Annette Dragland | Slankesprøyter, Miljøgifter, ADHD, Lys, D-vitamin +++

Annette Dragland og Wolfgang Wee diskuterer helse, podcast-feedback og kontroversielle temaer. De snakker om slankesprøyter, muskelmasse, miljøgifter, ADHD-medisinering av barn, D-vitamin og lysbehandling. Dragland understreker viktigheten av personlig ansvar for helse og informerte valg, og kritiserer samfunnets påvirkning på vår velvære.

00:00

I dette ASMR-spesialen diskuterer Anette Dragland om ASMR, lyder, tilbakemeldinger på stemmen og personlig helseansvar.

17:54

Podcasten diskuterer hvordan østlig medisinanskuelse prioriterer helhetlig behandling, i kontrast til den mer fragmenterte tilnærmingen i vestlig medisin.

27:11

Slankesprøyter kan risikere muskelmassen og forverre metabolisme; de er ikke en bærekraftig løsning for vekttap.

33:57

Oppfordring til å trene styrke og forstå risikofaktorene ved slankesprøyter, spesielt for unge og overvektige.

46:24

Ekspert advarer mot slankesprøyter for personer med høy BMI, og anbefaler naturlige metoder for vekttap og sunn livsstil.

Transkript

Nevnt i episoden

Annette Dragland

Gjest og lege, forfatter og podcaster, diskuterer helse og livsstil. Hennes ekspertise er sentral i samtalen.

Wolfgang Wee

Vert for podcasten Wolfgang Wee Uncut. Leder samtalen og deler egne erfaringer og refleksjoner.

ASMR

En type audiolyder som noen finner avslappende eller pirrende. Nevnes innledningsvis i en humoristisk kontekst.

NRK

Norsk rikskringkasting. Wolfgang Wee uttrykker ubehag med å være i NRK-studio, og historikk med dem.

TripAdvisor

Nettsted for anmeldelser. Brukes som eksempel på asymmetrien i feedback mellom fornøyde og misfornøyde brukere.

Nik Faradonbe

Lege i Trondheim. Nevnes av Dragland som et eksempel på å møte kalde pasienter med omsorg.

Jan Rå

En gjest Wolfgang Wee har hatt. Beskrives som en legende med mye kunnskap.

Ark og Noli

Bokhandlere/forlag. Nevnes i forbindelse med salg og markedsføring av Draglands bok.

Meta

Plattform for annonsering (Facebook/Instagram). Brukes som eksempel på annonseringsbudsjetter i forlagsbransjen.

Joe Dispenza

Forfatter og foredragsholder om tankens kraft. Nevnes i forbindelse med Draglands kapittel om tankenes påvirkning på helse.

Anders Håkstad

Nevnes av Wolfgang Wee for hans 'modus operandi' om å være frisk som standard.

GLP-1 / Ozempic

Slankesprøyter. Diskuteres kritisk på grunn av potensielle bivirkninger og langtidskonsekvenser, spesielt muskeltap.

Fredrik Lippenberg

Nevnes av Wolfgang Wee i forbindelse med legemiddelindustriens kommunikasjon med pasienter.

Marit Kolby

Ernæringsfysiolog. Nevnes som en person som også kritiserer kaloriunderskudd og bruk av slankesprøyter på barn.

Mammostudien

Kontroversiell studie som gir kaloriunderskudd og potensielt slankesprøyter til overvektige 12-åringer. Sterkt kritisert av Dragland.

Jørgen Hjelmeseth

Professor ved Universitetet i Oslo og leder av Mammostudien. Kritiseres for å støtte studien med barn.

WHO

Verdens helseorganisasjon. Har rapportert at ett av seks par er infertile.

Torkel Færø

Nevnes i forbindelse med rødlysterapi og D-vitamin. Anbefales som ekspert på emnet.

Mitokondria

Energifabrikker i cellene, avgjørende for helse og energi. Påvirkes positivt av bevegelse og sollys.

BPA

Miljøgift brukt i plast, funnet i høye nivåer hos barn i Norge. Kan påvirke metabolsk helse.

PFAS

Vann- og fettavvisende stoffer. Funnet i høye nivåer hos barn og korrelert med tidlig pubertet og overvekt.

P-piller

Hormonelle prevensjonsmidler. Diskuteres kritisk med tanke på bivirkninger og mental helse.

Parasetamol

Virkestoffet i Paracet. Bruk under graviditet diskuteres med henblikk på potensiell risiko for atferdsforstyrrelser hos barn.

ADHD

Diagnose. Bruken av ADHD-medisin har økt, og diagnosen problematiseres som et resultat av samfunnsmiljøet.

Henriette Sandvend

Psykiater. Nevnes av Dragland som en inspirerende gjest som har snakket om overmedisinering av barn.

Kasper Seip

Nevnes av Wolfgang Wee og Annette Dragland i forbindelse med stresshåndtering og prioritering.

Kardemommeby

Fiktiv by fra Thorbjørn Egners bøker. Brukes i en humoristisk digresjon om Kardemommeloven.

Deltakere

Gjest

Annette Dragland

Vert

Wolfgang Wee

Sponsorer

Folio

Poeng

Mennesker som er kalde og sinte har det veldig vanskelig inni seg. Møt dem med omsorg.

Anettes tilnærming til negativ tilbakemelding og kritikk.

Symptomer er kroppens beskjeder om at du må justere noe.

En endret tankegang om sykdom og ubehag som signaler, ikke bare plager.

Det som er viktigst i en bok om helse er ikke rådene, det er kunnskapen om hvordan du fungerer.

Fokus på forståelse fremfor blindt å følge råd, for å ta informerte valg.

Din naturtilstand skal være 'happy, horny, hungry'.

En forenklet, men treffende beskrivelse av en sunn og velfungerende tilstand, ifølge Anders Håkstad.

Stress er uoppgjorte oppgaver.

Jeff Bezos' definisjon av stress som uløste eller uferdige oppgaver som henger over oss.

Podcast-vertens rolle er utakknemlig. Mange lyttere kommer kun for gjesten, og da blir verten lett en 'irriterende' del av opplevelsen.

En observasjon om utfordringene ved å være podcastvert.

Påstander

Opp til 35-40% av massen man mister ved bruk av slankesprøyter er ikke fett, men muskelmasse.

En sentral advarsel om en alvorlig bivirkning av GLP-1 medisiner som Ozempic.

Menns sædkvalitet har halvert seg siden 1970, fra gjennomsnittlig 104 millioner til 49 millioner sædceller per milliliter i Vesten.

En dramatisk påstand om den globale nedgangen i mannlig fertilitet.

En studie viste at barn som tilbrakte 3 timer ute daglig hadde tre ganger større sannsynlighet for å få en ADHD-diagnose enn de som var ute 7 timer.

En påstand som peker på miljøets innvirkning på ADHD-diagnoser.

EU har ingen regler for ingredienslister i menstruasjonsprodukter, som kan inneholde tungmetaller og sprøytemiddelrester.

En sjokkerende påstand om manglende regulering av produkter som brukes intimt.

Bruk av paracetamol under svangerskap kan gi økt risiko for hyperaktivitet og atferdsforstyrrelser hos barn.

En viktig advarsel som utfordrer tidligere oppfatninger om paracet under graviditet.

99,6% av norske barn har over anbefalt grenseverdi for BPA i blodet.

En påstand om utbredt eksponering for BPA blant norske barn.

Yngre jenter får menstruasjon tre år tidligere enn for 150 år siden, og høyere nivåer av PFAS korrelerer med tidlig menstruasjon (før fylte 11 år).

En påstand som knytter miljøgifter til endringer i pubertetsutviklingen.

Mamma-studien, som involverer kalorirestriksjon og slankesprøyter for overvektige 12-åringer, er etisk problematisk og bidrar til å normalisere slike metoder.

En kritisk påstand om et kontroversielt forskningsprosjekt med barn.

Lignende

Laster

Velkommen til ASMR-spesial med Anette Dragland. ASMR? Vet du ikke hva det er? Det er sånne tilfredsstillende audiolyder som folk som på sånn her, så er det sånn. Jeg vet ikke helt hva folk bruker det til, men noen sier at de slapper av til det, eller noen synes det blir litt sånn pirrende. Eller sånn negler som...

drar seg over bordet eller sånne ting. Åja, ja, men jeg får ikke du. Jeg hadde der også å åpne den her. Men jeg får faktisk av og til melding i innboksen. Det er som regel, men faktisk. Hva kommer nå? Hahaha

Hvordan skal jeg si det? Som jeg tror har den der lidelsen, eller hva man kan si, at man er veldig opptatt av lyd. Fordi de forteller meg alt mulig rart om stemmen min. Ja.

Hva er det de sier? Nei, nei, vi kan ikke gå inn på det. Jeg blir rød bare jeg tenker på det. Men er det liksom sånn komplimenter forkledt som sjekking liksom? Eller er det folk som bare... Ja, men det er veldig spesifikt i hvordan lyda og hvordan stemmen min virker. Ja, det er en merkelig greie. Men alle må få lov til å ha sine ting. Så lenge man er greia snill, så kan man gjøre så mye.

Ja, ok, så du får en del sånne type meldinger, ja. Hvorfor ikke du det? På stemmen din? På stemmebruket min, nei. Nei. Altså, jeg har skjønt at jeg har en del damer i 60-årene som jeg hører på. Nå må vi begynne å få litt meldinger inn på stemmebruket min her. Kanskje jeg må snakke litt mer med magen. Kanskje jeg må litt nærmere min telefon. Jeg har fått veldig lite feedback på det, så det er veldig skuffende. Er det sant? Ja, ingenting. Jeg får sånn der, oi, her har du positiv feedback. Jævlig bra gjest. Ja. Det var en som stod meg veldig nær, som sa sånn,

Det er så bra den podcasten din. Det er gjestene som gjør det, ass.

Jeg bare, ja, tusen takk. Jeg er jo med best jeg er her, så der prøver jeg ikke å ta for mye plass. Men det er litt sånn utaknemmelig rolle også å være den som driver en podcast, for det er jo alltid veldig mange som popper innom som kommer bare for å høre på akkurat den gjesten. Og da blir jo på en måte du irriterende, for de vil jo bare høre på akkurat den personen. Ja, ja. Men for hvordan du prøver å mene noe, hvis gjesten er litt dårlig. Du vet jo hva det er med følelsen at gjesten er liksom rundere av setningene litt for fort, og

Veldig tøff off-mic, men en gang ikke er vi skrudd på, så er det veldig reservert. Så må du også ta litt mer plass og vitse litt og prøve å dra deg i gang. Og da blir det sånn, jeg må få tørt mye plass på den. Jeg kan ikke bare la personen snakke. Jeg vet, jeg vet. Akkurat det der. Det opplever jeg også. Så det er faktisk en litt krevende rolle av og til. Det er noen, altså det flyter som fløte. Det går så smertefritt å ta den samtalen. Og så er det noen som jeg tenker sånn, oi.

Denne her, den må jeg jobbe for. Hva slags gjester er det som fungerer best hos deg? Venner. Venner? Ja. Folk som er kjent fra før, da går det så enkelt. Også er det de klassikere, Jan Rå på 86, som har så mye kunnskap. Du bare setter på et kronestykke, så får du 10 000 tilbake. Legende. Det er helt fantastisk å få det inn. Men så har jeg også mange...

forskere og sånn som kanskje ikke har vært i mange podcaster før, men som jeg vet har så utrolig mye kunnskap, så da tar det litt tid å se utover i podcasten, så blir det bedre. Jeg kan skjønne det, for for meg er dette sånn hjemmesett, nå sitter du og jeg og spiser vafler og drikker kaffe og skraveler, men du har jo sikkert vært litt i NRK de siste månedene nå, ikke sant? Jeg vet ikke hvordan du håndterte det, mitt stressnivå går jo tak i å sitte i den der NRK-tvangsdrakta,

med hele den historien jeg har med NRK og sånt, og så blir det sånn, man blir en litt annen person. Det er så mange som ser på fysisk, men så her er det bare deg og meg.

Ja, og så går du inn i den smale korridoren på NRK, og så sitter du der og venter på at det er din. Nei, jeg er helt enig, da blir jeg litt, jeg synes det er ubehagelig. Men vi driver jo med forvintling fordi vi elsker det. Så da er det en del av pakken. Men hvis du får så mye tilbakemelding på stemmen din, da hva annet snacks er det som kommer inn i innboksen?

Altså, det aller meste er bare helt fantastisk. Jeg har så fine lytter og følgere. De fleste, 95 prosent, er bare helt fantastisk. Kjempefine folk som bare vil si tommel opp og fortsette, og det setter jeg så pris på. Her rekker jeg ikke å svare alle nå, men det at jeg kan få sånne meldinger gjør meg jo også motivert og inspirert og fortsatt. Siste 5 prosent nå, er det dritten, eller? Nei, altså, det er jo litt sånn spesielle ting. Litt sånn...

Lange, lange, lange avhandlinger om ting, og hva jeg har gjort galt, og hva jeg burde gjøre bedre. Men det har ikke jeg tid til å lese, og med en gang det er veldig langt, så har jeg sluttet å lese det. Det høres ut som de som også er litt sånn sinte, eller har veldig mye å melde, veldig mye å mene, og veldig mye kritikk,

Har du sett sånne restaurant- og hotellanmeldelser på TripAdvisor og på nettet? De som er fornøyde med ting, de svarer ofte bare med en eller to setninger. Og de som er misfornøyde med noe, som har en tol i en stjerne på noe, de skriver lange avhandlinger. Så det er veldig stor asymmetri at de som er misfornøyde, de skriver langt. Hvis de som er fornøyde skriver veldig kort. Ja, det kan jeg se faktisk. Men så lærte jo, altså dette har jo jeg tenkt på mye, men jeg snakket med en...

en gjest for ikke så lenge siden, Nik Faradonbe. Han er lege, fantastisk fyr, lege i Trondheim. Han er flyktning fra Iran, og han ser jo det at når han får pasienter inn som er veldig kald, som kan virke vanskelig å ha med å gjøre, så gir han bare enda mer omsorg. Fordi

Mennesker som er kald og som er veldig sint, har det jo veldig vanskelig inni seg. Så ofte hvis jeg får meldinger som ikke er fin, så svarer jeg alltid ordentlig hvis jeg tar meg tid til å svare det. Og da får jeg som regel en melding tilbake som «Oi, unnskyld, det var ikke meningen å si det så hardt, og jeg mente ikke på den måten». Og det er fint, ikke sant? For vi mennesker har behov for å føle oss sett og møtt. Og disse menneskene som skriver veldig vanskelige ting,

til oss og på nett, har du vanskelig selv, kjent? Ja, det er akkurat som jeg tenker det, men jeg er ikke så høflig og takt og tone som det er at jeg svarer veldig pent tilbake igjen. Det går rett i glemmeboksen, eller bare rett i ignoreringsboksen egentlig. Ja, med tiden så har det blitt en mindre tid til å svare. Men i starten så svarte jeg absolutt alle ja da.

var det veldig få som var sint etter første meldingens utveksling. Jeg synes det er rart at folk som har vært gjest i studio her, også begynner å slarve og slenge drit ut på Facebook. Da er det bare sånn der, hei, jeg trodde vi var litt sånn, ikke buddies, men mer sånn der, jeg regner med at vi allerede snakket sammen et par ganger, for å se om jeg kan melde inn i forkant, hva er det du driver med, Wolfgang? Det har vært en liten heads up, og så bare våkner opp at du står, du blir tagget i det innlegget på Facebook eller på Twitter, da vet du, ok, dette her blir jo litt av en dag.

Ja, men jeg er helt enig. Jeg blir også ofte overrasket over mennesker som man tror, ja, vi kjenner hverandre godt. Og så, jeg er veldig litt inn på Facebook, men det er folk som jeg er veldig grei å sende meg ting jeg er tegget i. Og så bare, oi!

Fortell meg det til meg først da, hvis du velger en gjeste jeg har hatt på podcasten, enn å gå offentlig full on på Facebook. Men vi er jo forskjellige. Men det er mange som har prøvd sikkert å ta deg. Merker du det at når du har hatt nummer en boka i Norge, hvor mange uker var det nå? Jeg vet du har telt. Nei, jeg har ikke telt. Du har telt! Nei, jeg har ikke telt! Husker du om vi tok kaffe sist nå? Så sa jeg sånn, død, nå har en eller annen sånn...

Nettlands man har gått forbi deg etter en uke eller to på topplista, de irriterer meg. Nei, den irriterer meg ikke. Men det irriterer meg litt når jeg, hvordan skal vi si det? Det irriterer meg når jeg vet at jeg ikke har gjort jobben med promoteringen min. Og det har jeg vært ganske dårlig på. Men den var veldig lenge på topplista. Men nå har, jeg har faktisk ikke telt, men jeg tror det var rundt 20 uker.

Ja, fy faen, det er helt vilt. Det er litt sånn rart, sånn som jeg kjenner det, vi startet podcast litt samtidig, og bodde på Fornebu her, og holdt på med vårt, og så er du bestsellende forfatter på eget forlag, og så går du og dreier til venner, og så ligger boka di på kaffebordet der, og alt noe sånt der. Det er jo sprøtt hvor fort det har gått, hele det her eventyret ditt. Ja, det er ganske vilt.

Det er artig å si. Det jeg synes er artig er at forlagsbransjen er så satt, så det at jeg skulle selge rundt 25 000 bøker, det at jeg skulle selge så mange bøker, var jo virkelig ikke gitt. De fleste som skriver på eget forlag selger kanskje 500 bøker.

Og da fikk jeg virkelig lyst til å vise dem at det kan man klare. Man kan klare å selge veldig mange bøker. For sånn som, ja, mange av disse forlagene og Ark og Noli, de annonserer jo mye før bøker.

Men jeg har jo ikke hatt muligheten til å annonsere i det helt tatt. Jeg vet at noen forlag, de annonserer for en bok 10 000 kroner om dagen, bruker de i annonsering av en enkelt bok. På type meta og sånt, eller? Ja, på meta. Mens jeg har jo ikke hatt noe, jeg har ikke puttet en kroner i annonsering. Hvordan har du pushet boka dine, bare til lytterne dine? Ja. Så alle lytterne dine, så de 25, hvor mange lytter har du egentlig?

Jeg måtte sjekke det faktisk her om dagen, for jeg lurte på det. I forrige måned nådde jeg 117 000 mennesker unike, men jeg har rundt 35 000-40 000 unike i uka. Så det er ganske vanvittige tall som man ikke tror på. Så jeg hadde kanskje en litt naiv tro på at jeg har rundt 40 000 i uka, men

Lytter av UK, da selger jeg 40 000 bøker. Så når jeg sa det til Arke og Nordlin, da jeg gikk inn og sa, dere må ta inn boka mi, for det er heller hit. Når du driver med eget forlag, så er det ikke sikkert du får boka det inn i bokhandleren. Så sa jeg, jeg skal selge 40 000 bøker. Og de bare, hæ? Du vet at vi selgte, det var fem bøker vi selgte over 5 000 bøker av i fjor. Oi.

Hæ? Altså av sakprosa da? Ja, sikkert sakprosa. Men for det, da tenkte jeg, oi, jeg kanskje har vært litt så naiv, men jeg skal selv 40 000 bøker. Dette er en bok som kan forandre liv. Så ja. Det er som om du er helseverdens slata når du kommer inn der. Ja, bare hør nå!

Jeg skal selge 40 000, ikke fire. Du roer, noter ned her. Det er 40 000. Da må du bare rydde hyllene dine, få inn boka her. Hadde jeg ikke visst at dette var en bok som virkelig... Jeg skrev den til meg selv da jeg var 25 år og veldig syk. Jeg klarte å ha reversert mine sykdommer. Jeg hadde jo over ti forskjellige ulike lidelser, og fikk beskjed om at dette var noe jeg kom til å leve med, og det kom til å bli bare verre og verre.

Og når jeg vet at jeg i dag lever med god helse, jeg har ingen lidelser, det er ikke alle som kan bli friske, men jeg vet at de aller fleste kan bli friske. Og denne kunnskapen satte jeg inn i en bok og skrev den som det var til meg selv når jeg var 25 år og trengte å finne denne kunnskapen, for den var ikke så veldig lett tilgjengelig. Så føler jeg jo også på en måte et ansvar om å dele det. Fordi jeg vet at det skjedde i mitt eget liv, men også uttallet av mine pasienter at

Får vi denne kunnskapen, og den er ikke så komplisert, så kan vi få det utrolig mye bedre. Og når vi vet at så mange mennesker i Norge er unødvendig syke, så ja, det er mitt mission. Får kunnskapen ut. Hvor skal man begynne? Så kan vi begynne med din bok. Hvilken del av boka di har du fått mest respons på da?

Det var et godt spørsmål. Jeg har fått veldig mye tilbakemelding på det kapittelet om tankens kraft, hvor mye tanker våre, det har vi snakket om før i denne podcasten. Nemnte du Jodie Spenstein der, eller holdt du henne litt utenfor?

Det er mye Joe Dispenza i det der helsemiljøet vi henger i. Nei, jeg nevnte ikke en Joe Dispenza, men jeg har jo lest bøker av en veldig fascinerende fyr. Men jeg nevnte masse norsk forskning, for vi har jo mye studier på hvor viktig tankene våre er på vår helse. Hvis jeg går rundt og sier, er det ondt i et kne, er det ondt i et kne, er det ondt i et kne, så kommer jeg til å få ondt i det kneet.

Og det er jo fascinerende. Men også motsatt, vi vet at hvis vi gir kroppen vår gode tilbakemelding, ja, jeg har en leversykdom, men 99% av alle cellene mine ellers er friske, så er jeg 99% frisk. Hvis man mater seg med det, så vil det påvirke oss positivt. Har du gjort det? Har du rutinemessig greid å sette opp et regime hvor du snakker positiv selvsnakk?

Ja, det kommer en gradvis. Nå er det helt på ute-pilot. Jeg som alle andre kan jo få symptomer. Så hvis jeg får symptomer, la oss si sånn som i fjor så fikk jeg et migreneanfall. Det hadde jeg ikke hatt på flere år. Før så hadde jeg kronisk migrene. Den migrene er konstant. Hva gjør du da? Bare drar ned rullegardinen? Ja, da måtte jeg bare rette inn. Jeg fikk forura, og da vet jeg at nå må jeg komme hjem i et mørkt rom. Men da sier jeg ikke til meg selv å, jeg er syk. Å, herregud, nå kommer sykdommen tilbake. Da sier jeg sånn, ok,

Takk for det symptomet. Det er akkurat det jeg trengte, for nå har jeg presset meg for art. Jeg vet at dette er en

god beskjed fra min kropp om at jeg må roe ned, eller kanskje for andre, så det er, nå må jeg spise annerledes eller bedre, nå må jeg bevege meg mer. Men da får jeg på en måte en beskjed om at, ok, du må justere litt. For det er jo det som er så fantastisk med kroppen vår, er jo at vi får konstant beskjed fra kroppen vår om hvordan vi har det. Den gir beskjed i form av

migrenanfall, eller fatig, eller ondt i et kne, eller alt mulig av symptomer. Og så må jo vi først tenke at «Å nei, nå blir jeg redd. Nå blir jeg verre. Nå blir sykdommen min verre». Men nå tenker jeg «Ok, men det er jo tenkt på at jeg må justere på ting». Så justerer jeg meg, og så går det over.

Og det tror jeg veldig mange har gått av å vite. Det er sånn jeg snakker alltid med mine pasienter. Husk på det, at 99% av det som skjer i kroppen din fungerer helt perfekt. Du fungerer veldig godt, men du har noen symptomer, og det skal vi se på. Anders Håkstad sa veldig sånn, modus operandi, din standardmodus skal være frisk. Ja. Og med masse energi. Du skal være glad, og du skal...

ha en velfungerende smak, og du skal ha ledd som ikke gjør vondt, og du skal ikke ha slit med hodepinne hver dag. Altså de fleste, dessverre, går jo rundt med ganske mange symptomer i dag.

Og det gjorde jeg mange, mange år. Så nå når jeg har god helse og har masse energi, så vet jeg hvor viktig det er for min livskvalitet. Så derfor gjør jeg de tingene jeg må gjøre for at jeg skal forholde meg frisk. Og man kan ikke ta høyde for alt, men man kan faktisk ta ganske mye ansvar for egen helse. Det er så skummelt å si. Jeg vet det er skummelt å si, men samtidig så har jeg

til gode å møte en pasient av meg som ikke ønsker å få det ansvaret selv. Fordi det å sette ansvaret, altså ditt helseansvar, over på en lege eller behandler, det er jo veldig skummelt. Det er jo helt tilfeldig hvem jeg møter på andre siden der. Mens jeg kan jo ta ganske mange valg, og bedre valg, for ingen kan vite hva som er bra for akkurat meg.

De kan vite litt hva som er bra for meg, men de kan ikke vite alt som jeg bør gjøre i mitt liv. For det kan jo være relasjonsutfordringer, det kan være stress, det kan være mange andre ting man ikke ser på blodprøver. Så det å ha litt kunnskap, det tror jeg, jeg har så tro på det. Hvis du får litt kunnskap om hvordan akkurat du fungerer, og derfor jeg skrev den boka, for at

Det som er viktigast i denne boka er ikke rådene, det er den kunnskapen om hvordan de fungerer. Hvis du får den kunnskapen om hvordan genene dine fungerer, immunforsvaret, hormonsystemet ditt fungerer, når du får den kunnskapen der, så kommer du til å endre deg. Naturlig endrer du på valgene du tar for ditt eget liv. Og det gir oss så mye bra i livet. Det gir oss bedre helse, men det gir oss også...

bedre livskvalitet, og du føler at du er i førerskjete da, ikke noen andre. Vi opplærte det å ta et personlig ansvar når det kommer til helse, at det er liksom

Fra vi er liten så har vi lært at det er litt outsourcet til eksperter, helsevesen, leger, ikke gjør noe dumt med mindre du har rådhørt, eller hva heter det, altså tatt noen råd fra typ legen eller sykepleier eller fysioterapeuten din, at det å ta saken eller din egen helse i dine egne hender, det er veldig risikabelt. Hvorfor sitter det så langt inni det der personlige ansvaret? Hvorfor er det så mye motstand på det?

Ja, jeg tror det sitter langt inne. Jeg tror fordi vi er lært opp til at det er leger og behandlere som kan mest om helsa di, og da må du høre på de personene. Men det er ikke sånn i Østlige land. Der er det jo mye mer fokus på hva du selv kan gjøre. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn.

I Østeuropa? Eller i Asia? I Asia. Altså i Kina for eksempel, hvis du kommer til en lege, eller i Japan, så vil de ha et mye mer helhetlig blikk på helsa di enn det du møter i Vesten. Så de har på en måte ikke gått så etter den skolemedisinske boka som vi har gjort her i Norge i hvert fall, og i Vesten. Så det har jo... Jeg føler at det...

Den retningen vi har gått i har ikke vært heldig på mange måter. Jeg synes det er vanskelig å kritisere, men jeg ser det at vi har veldig mye å gå på i norsk helsevesen. Må du alltid moderere deg litt

Siden du er lege, du har en lisens, du har masse kollegaer som bare sånn, hva er det du driver med den podcasten din? Pimp lotion, hvor useriøs går det å bli? Altså, du får mye kjeft da fra det som jo er den store døden for folk som er sånn type høyutdannet, middelklasse. Det verste marerittet der er jo å bli fryst ut av sine egne. At du går på rykte ditt løs. Ja.

Ja, det som jeg synes er veldig deilig, jeg vet ikke om det kommer med alderen, eller det at jeg mediterte i ti tusenvis av timer, men det påvirket meg mye mindre negativ feedback nå, enn det gjorde for bare noen år siden. Sånn som når det var en elvesiders oppslag i DNU om at jeg driver med helsetrumpisme og hva annet. Altså det var sånne ord jeg ikke, jeg vet ikke hva de betyr engang. Men

Men når det kom, så fikk jeg først hjerte i halsen, men så fikk jeg ro av meg og tenkte sånn, herre min, jeg vet jo at jeg har rett i denne formidlingen. Jeg formidler ikke noe som er feil. Så jeg bryr meg egentlig mindre både om positiv og negativ feedback. Men det jeg bryr meg om, er at jeg vil ikke at mennesker skal få mindre

tiltro til legen sin, for de fleste som jobber i helsevesenet ønsker virkelig sine pasienter det aller beste. Mange av mine nærmeste venner er leger i helsevesenet og gjør en fantastisk jobb. Så jeg vil ikke at vi skal

bli helt svart-hvit og at helsevesenet bærer de med kaksalveri og at det er jeg som sitter på min høye heste og rett, for sånn er det jo absolutt ikke. Men det jeg ser er at vi er nødt til å endre helsevesenet. Vi er nødt til å endre hvordan det fungerer, for akkurat nå så blir ikke pasientene våre friskere akkurat nå, så har den norske befolkningen aldri vært, vi har jo ikke vært så syke som vi er akkurat nå. Det er et eller annet ubehagelig med hele helsevesenet som er en slags ...

Dette her med tilfeldigheten, hvilken fastlege er du ender opp med? Det finnes masse, masse gode fastleger, men du kan også være uheldig å treffe på en fastlege som egentlig bare kanskje ikke bryr seg om deg, kanskje ikke kan så mye. Bare det tilfeldighetene å oppsøke to forskjellige ernæringsfysiologer, så kan du få to hvitt forskjellige råd. Og det er bare sånn, den tilfeldigheten, jeg vet ikke om det man vil til livs med skolemedisin og fastlegeordning, at man skal få mest mulig

homogene toppstyrte råd som ikke går så mye på vurdering av individet foran seg at det er mer strømlinje for meg, jeg vet ikke, men det er jo hele det der sjansespillet på om du ender opp med en avstand fra

En veldig god fastlege til avstand fra en veldig dårlig fastlege, det er et sjansespill for folk og pasienter der ute. Med mindre du kjenner noen leger. Ja, og sånn skal det ikke være.

Men du sa noe veldig viktig. De aller fleste leger og fastleger er jo kjempedyktige. Særlig den yngre i gardenen er jo kjempeoppdatt av det. Jeg vil tro at 20-30% av de som lytter til podcasten min er leger og ønsker bare å få mer kunnskap om helhetlig medisin. Så det er jo mange, mange som ønsker å få denne kunnskapen og bruke det inn mot pasientene sine. Og så er det dessverre noen som

som tenker som kanskje man har blitt lært opp til, at man har to verktøy som lege, det er enten medisiner eller kirurgi, men vi har jo utrolig mange andre verktøy, og det er det jeg synes er så deilig, for det var jo det som åpnet seg for meg når jeg var 25 år, gikk på femte året på medisinstudiet og var veldig syk, og at

Jeg trodde det var mine verktøy. Jeg trodde at på mesinstudiet kom jeg til å finne min måte å få en god helse på. Enten ved medikamenter eller en annen behandling som kirurgi eller noe sånt som kunne hjelpe meg. Men når jeg fikk mer kunnskap om hvordan vår kropp faktisk fungerer og om mitokondria og cellehelse

og hvordan alt henger sammen med alt, så skjønte jeg at ok, men jeg har jo masse verktøy her. Jeg har masse verktøy som jeg kan bruke sammen med mine pasienter. Og så så jeg på at herre min, de blir jo så mye friskere. Ikke av medikamentene jeg gir, men av maten vi

altså maten, stressmestring, relasjon og alt det der, få kunnskap om det, da fikk de plutselig snudd cellene sine fra å være i overlevsmodus, der de ikke var reparert, til å gå over til å være i repareringsmodus. For våre celler, vi er bygd opp av 37 billioner celler, våre celler er jo bygd for å hele. De kan reparere seg selv.

Men det vi gjør nå, når vi har satt oss selv i den eksperimentboksen vi er i i dagens samfunn, så er vi jo ofte bare i overlevelsemodus der selv om våre ikke prioriterer å reparere seg selv, men heller prøver å overleve. Og da utvikler man sykdommen. Tror du det er mange innenfor helsevesenet og leger som bare, skal vi si...

som er ultra realister og har sett at folk evner faktisk ikke å ta noen personlig ansvar for helsen sin, så medisiner er faktisk den eneste veien. Vi har det største feddmeproblemet i Norge. Overvekt og feddme, du kjenner tallene og størrelsene, og møtes menneskene som sliter med det og går folk til, og så har vi plutselig fått en medisin

Som til synelatende virker å være den beste slankemedisin uten bivirkning. Til synelatende, som vi har snakket om, nesten ingen direkte bivirkninger. Som nå faktisk funker som bare det. Succeshistoriene flommer opp på nettet, og helsevesenet virker å være veldig, veldig positive til slanke sprøyter. Som da er...

utrolig mye mer effektivt i hermetegn enn disse her verktøyene som du snakker om og skriver om, og som kort sagt, hva er rotorsakene til at du har overvekt? Hva er rotorsakene til at du har fedd med det? Det er ikke nødvendigvis bare maten, men det er hvordan hele livet ditt er satt sammen av stress,

Miljøgifter. Miljøgifter, hvor er det du bor, hva slags mennesker omgår deg med. Søvn. Penger. Det er en endeløs koktel av årsaker til at du er sliten med å komme ned i vekt, og at du har havnet i føddemekategorien. Men så kommer det en slanksprøyte som fikser dette her, forbausende effektivt.

til syvende nattene. Ja, da må vi jo gå litt inn i hva er disse slankesprøytene da? Vi har GLP-1. Det har de fleste hørt om nå, medikamentet. Som

etterlignet vår naturlig, vi har dette hormonet i kroppen vår, det blir produsert av tarmceller, GLP-1. Er det Osempic? Ja, det går vi Osempic. Dette er GLP-1-medikamentet. Vi produserer dette stoffet naturlig, hormonet naturlig i tarmen vår, som forteller kroppen vår at nå er du mett,

Det gjør at magsekken tømmer seg sakter. Det fører til at du får lavere nivå av ghrelin, altså sultetshormon, økt nivå av leptin, mettetshormonet.

Så vi har det naturlig i oss, og vi kan øke den produksjonen ved å leve annerledes. Men så har vi fått et medikament som etterligner et stoff som kroppen allerede lager, og så viser det seg at det har en enorm effekt. De fleste mister 15-20% av kroppen.

av vekta si på ganske kort tid. Så det har jo på en måte vært et paradigmeskifte i verden med dissonanslånkesprøyten, og store kjente personer, tennisspillere, driver og deler om hvor viktig det har vært for sin helse. Så det er klart at det er en grunn til at en kvart million nordmenn bruker dette nå. Akkurat nå. En rising. Altså det her vokste, så det er bare flere og flere. Ja.

Jeg synes det er litt vanskelig, for at medikamentet har sitt tios. Altså, medikamentet kan være bra for oss i perioder. Hvis disse slanke sprøytene blir brukt på en fornuftig måte, så kanskje for de med en BMI på 50, de som har en alvorlig fedme,

så kan dette være noe som kan hjelpe deg i gang, akkurat som motoren på en elsykel. Hjelpe deg i gang med å få til livsstilsendringer, for at mange av disse har en så dårlig metabolisme, de har celler som fungerer veldig lite godt for dem, at det er veldig vanskelig for dem å endre livsstil. Så jeg kan si at det kan finnes et sted og et sted for å bruke disse medikamentene hos enkelte, men det som skjer i dag er at

Alle har lyst på det. Til og med folk som har en BMI på 24, tenker, hvis jeg bare får bort de to centimeterantallene rundt midja, så er jeg perfekt. Og da ønsker jeg å fortelle at det faktisk kan være ganske risikabelt å stå på slankesprite også. Fordi vi vet at opp til 35-40% av den massen du mister under denne behandlingen,

er ikke fett, men kan være muskelmasse, eller fettfri masse. Og det å vite at dine muskler er organer på lik linje som lever og hjerne, du har ikke lyst til å minste 35% av hjernemassen din. Du trenger muskelmassen din, den er kjempe, kjempe viktig.

Og de fleste som tar denne spriten vet ikke om hvor alvorlig bivirkning det faktisk er. Fordi at muskelmassen din, den støtter hormonene dine, testosteron, estrogen, den er veldig viktig for metabolismen din, altså stoffskifteregulering, den støtter

Muskelmassen vår er så viktig for at vi skal leve friske, gode liv. Så det å bare miste 5% av muskelmassen er problematisk. Det vil vi ikke gjøre. Vi ønsker å opprettholde muskelmassen. Disse slankespriten gjør det veldig vanskelig for oss å opprettholde muskelmassen. Vi vet at etter 30 år mister du muskelmassen naturlig.

De fleste vet ikke om det, og de trener ikke styrke samtidig som de står på disse sprøytene, som gjør at de mister så mye muskelmasse. Det som er kjempeviktig er at hvis en person, la oss si en BMI på 45, har fått det, og kanskje det var veldig viktig for han i akkurat hans liv der og da, så må han i hvert fall se på alt annet han gjør ellers i livet, og sånn at han bruker dette som en kickstart for å forbedre metabolismen i kroppen.

Fordi hvis han da slutter etter 6 måneder, eller et år, og la oss si at han har gått ned 20 kilo, så kan jo kanskje 8 av de kiloen være muskelmassen din, som gjør at du har lavere metabol... Hva heter det? Fettforbrenning etter et år.

Og da er det jo faktisk verre stilt enn for ett år siden, fordi ingenting har endret seg i kroppen din, og du får en enorm ulvehunger når du slutter på disensprøyten. Mange beskriver en sånn behov for mat som de aldri har vært borte, så veldig mange går opp i vekt. Så vi ønsker jo ikke at noen skal stå på medisiner

Livet ut. Hvis du går opp i vekt til der du var før du begynte med slagsprøytene, så er du ikke tilbake til status quo. Du er mye, mye verre fordi du har mistet musklerne dine. Nettopp. Veldig viktig poeng. La oss si at du går opp 20 kilo igjen, så har du gått opp 20 kilo i fett. Da har du 8 kilo mer fett på kroppen din, som er en vesentlig andel av din kroppsmasse.

Så slankespryte er virkelig ingen quick fix, og ikke bruk det hvis du ikke må. For det finnes så mange andre veldokumenterte måter å gå ned i vekt på nå, og jeg har hatt uttaler

pasienter som har gått ned i vekt, selv med en veldig høy BMI, som har klart å endre metabolismen. Fordi at mange av disse personene har jo på en måte prøvd slankekura i årevis, og vi vet jo at 90-95% av alle slankekura kommer litt tilbake til

setpoint, altså basisvekten de var i før. Så det slanke kura virker ikke. Det vet vi. Fordi at med en gang vi slanker oss, så går hvileforbrenningen ned, du får økt sultormon og lavere metatsormon. Så kroppen prøver hele tiden å få det tilbake.

Men med slankesprøyten så har man plutselig fått sånn, det gir litt stillestand da. De pasientene som går på det sier at, å plutselig så tenker jeg på mat hele tiden, jeg får liksom mer ro i kroppen. Det er masse psykologiske effekter av å gå på den slankesprøyten. Men alt slutter jo når du er ferdig med den kuren.

Jeg tror de færreste har lyst til å gå opp med sin livet ut. Vi vet faktisk ikke hva som skjer når du går på en slanke sprøyte i over så mange år. Det har ikke vi forsket på. Jeg har skjønt at det er en sånn, dette har jeg lært av Fredrik Lippenberg, at legemiddelindustrien kan ikke kommunisere direkte med pasienter og publikum. Dette går via fastlegen. Så det er igjen det sjansespillet. Hvor mye kan fastlegen din, som gir deg denne sprøyten etter mye om og menn, forhåpentligvis, hvor mye informasjon får du om den slanke sprøyten?

For det er her jeg begynner å lure litt sånn, blir folk villige, da skjønner de hva slags økonomisk nedside det er å være avhengig av en medisin som koster tusenvis av kroner for øyeblikket. Så du må gå på dette her livet ut, og vet man egentlig langsiktig konsekvensen av å gå på en medisin som dette her? Jeg vet ikke. Det er jo de tingene også, så er det jo også

Den indirekte bivirkningen, man kan jo si at er det noen bivirkninger, får jeg dårligere sekslyst, blir jeg mer hodepinne? Nei, det er veldig lite bivirkninger. Den indirekte bivirkningen av alt det du har beskrevet nå, burde jo for meg være som en slags svart advarselsskilt på pakken omtrent, med sigaretter eller alt mulig annet, at dette her er det du risikerer. Du må også

hva du går inn i her med disse slankesprøytene, for det er ikke noe gratis lunsj, og dette er et perfekt eksempel på at det er ingen frilunsj når det kommer til kroppen og

å gjøre ting med quick fixes. Her er prisen. Det er en økonomisk bryde. Det er luks. Og det er også en kjempebryde i den dagen du slutter med medisin. Nå ser jeg noen som slutter med det, for de har ikke råd til det mer. Eller prøv bare sånn, nå er jeg fornøyd med vekta mi, og så bare, poff, rett opp igjen. Uten muskelmasse, så skal kroppen din bære det nye fettet med mindre muskler. Altså, det er en

Det er et kjempeproblem. Dette kommer til å være et kjempeproblem i fremtiden. For de pasientene som har gått av. Det er nesten som svake grupper med dårlig vurderingsevne som tar opp enorm forbruksgjeld. Du får penger rett i hånden, du blir ikke informert om de langsiktige konsekvensene, litt dårlig sammenlengning, men det er noe av det samme psykologiske mekanismen til hvor mye vet man egentlig

Hva som ligger nedover veien her da? Det vi ikke vet. Det er ikke forsket nok på at vi vet ikke hva som skjer når en person står på de som spryter fra de er 40 til de er 50 år. Det er jo det som jeg synes er ekkelt, for vi vet at den har jo andre bivirkninger, pankreatitt og andre sånne alvorlige bivirkninger, men det er sjeldent. Men

Vi vet jo bivirkningen av sarkopeni, altså det å miste for mye muskelmasse, det er utallige. Det gir effekter på hele kroppen. Musklene våre er så kjempeviktige. Og vi vet jo også at, jeg må bare benytte anledningen til å si at

Uansett om du står på slankesprutte eller ikke, husk å trene styrke etter fylte 30 år, fordi da går vi ned rundt 1% i muskelmasse årlig hvis vi ikke trener styrke. Det vil si at da kan mange av oss jobbe med halvparten av muskelmassen de hadde i 30 år og nå de i 70 år. Det ønsker vi å unngå. Så det å trene styrke er kjempeviktig, men særlig, særlig, særlig for de som står på slankesprutte. Her er det urin da.

Sånn som jeg har forklart av Fredon med slanksprøyter, er at skal det funke, så må du også ta personlig ansvar og grep om helsningen. Du kan ikke bare gå på slanksprøyten, du må trene å endre vannet dine. Skal dette her funke? Det er jo ironien, ikke sant? Hvorfor har du ikke allerede gjort det? Nei, fordi det går ikke. Du har ikke de verktøyene som trengs, du har ikke lærte, du har ikke villestyrken, og så videre, alle de tingene her.

Så hvordan skal man greie å endre vanen sine mens man er på slankesprøyten og man da ikke har fått det til tidligere? Så det er en slags selvoppfyllende profeti at dette her kommer til å gå til helvete. Men det kan være noen. Jeg må si det. Det blir mye offentlig, jeg er helt enig. For bare å se...

Lyset i tunnelen er helt opp. Men relativt friske unge mennesker som har litt for høy fettprosent, som vi nå ser veldig mange kjøpe det online, eller så får de det av legen fordi de er i risikosonen for diabetes for eksempel. Nå er det blitt mye strengere da. Men uansett, det er mange relativt friske unge mennesker som står på de sprøytene. Vi har ikke tall på hvor mange som kjøper det utenom

det regulerte markedet. Og for de som må vite at dette er

ikke en free lunch, og det er kjempeviktig å se på hva er grunnen til at dine celler har fått en så dårlig metabolisk helse at man har blitt såpass overvektig som mange er. Det handler ikke om viljestyrke, det kan handle om søvnene dine, det kan handle om miljøgiften du har i kroppen din, det kan handle om stresset i livet ditt, det kan handle om jobben din, det kan handle om...

Maten du spiser, hvilken type mat, det er jo kjempeviktig. Så det er mange, mange faktorer her man bør se på før man eventuelt tar et så drastisk valg og gir seg selv en medisin som vi potensielt ikke vet risikoen av etter mange år. Hvor mye pusher helsevesen og legemiddelindustrien disse sprøytene på publikum?

Jeg vet ikke. Jeg har ikke peiling. Dette tror jeg er helt individuelt. Jeg tror det er faktisk det mest pasienter som pusher på legerne sine at de ønsker det. Utifra det jeg ser nå. Nå jobber ikke jeg som fastlege, så det er jo de som møter. Skal vi snakke med Marit om det her, Marit Kolby, når hun kommer neste gang. Hun er jo litt i...

Jeg fartet på Instagram nå, så var jeg med dette her med å gi kalorierestriksjon til barn, og så drive å sjekke det her med overvektige barn, skal ta slanke sprøyter og hele takk her. Ja, det er helt. Altså der er det et eller annet som går gærent i helsevestene, og alle disse, jeg har ikke satt meg så inn i disse økonomiske bindingene, leger og helsepersonell som jobber litt sånn med interesse på tvers av forskningsfeltet med bransje og det ene og det andre og det er.

slanke sprøyte-influenser holdt på å si, som stadig virker å være veldig positive til slanke sprøytens egenskaper for alle demografier. Det er kjempeproblematisk. Den studien du nevner er mammostudien, som Marit sikkert skal snakke om da, det er veldig bra at hun er så engasjert i det. Men der tar de en gruppe barn på 12 år,

Og så gir de dem en diet der de får kun 1200 kalorier om dagen. De skal ha rundt 2000 kalorier om dagen. Så det er jo å sulte barna våre. Er dette overvektige 12-åringer? Overvektige 12-åringer. Så de går med kaloriunderskudd hver eneste dag i åtte uker. Og dette er i en vekstfase. Er det lov? Nei, men det burde ikke være lov. Dette er kjempealvorlig at

At det skjer innenfor offentlig regi, det er nesten ikke til å tro. Så disse barna her, de går i åtte uker og er konstant sultne. Kanskje får de næringsmangler, de er i en vekstfase. Vi vet ikke hvordan næringsmangler de vil få. For det handler jo om en 12-åring kan jo plutselig vokse 40 centimeter det året, mens den andre er i vekstfasen da, på en så stor grad. Men

de trenger nok kalorier, men ikke kalorier egentlig, de trenger nok næringsstoffer for å bygge kroppen sin. Og nå går de med næringsutvikling

underskudd i åtte uker. Og så da, denne studien det den skal gjøre da, den skal se på hvor mange av disse barna går opp i vekt etter åtte uker som de fleste vil. Fordi at vi vet at det er akkurat samme som med slankesprøyter. Hvis du går med kaloriunderskudd i så mange uker, så vil kroppen din få et kjempebehov for mat når de får lov å spise igjen.

Så disse barna kommer til å gå opp i vekt, de fleste av dem. Og så skal halvparten da få slankesprite, og så skal studien da vise, som den kommer til å vise, at hvis du står på slankesprite etter disse åtte ukene, så vil de barna fremdeles ikke gå så mye opp i vekt. Det er 12-åringer. Vi snakker om 12-åringer. Altså, datteren min er 12, og så setter hun slankesprite. Altså, jeg blir jo dårlig innmennig. Og dette skjer i offentlig regi. Å, jeg er så glad for at hun har tatt den der...

mikrofon og snakket høyt om dette. Forklar, hva innebærer det at dette her skjer i offentlig regi? Hva innebærer det? Sånn som han som leder studien, Jørgen Hjelmeseth, han jobber jo i, han jobber ved Universitetet i Oslo. Han er professor. Han støtter jo dette. Han er leder for studien

Når han støtter noe, så sier vi jo til hele helsevesenet at dette er innenfor å sulte barn på den måten. Dette kan de gjøre. Det kan jo hende at ernæringsfysiologer og leger tenker at dette er kanskje en

en god metode å få barn til å gå ned i vekt, selv om vi har utallige studier som viser at dette ikke er en riktig måte å få barn til å gå ned i vekt. Det er ikke en riktig måte for noen til å gå ned i vekt ved å gå med så stort kaloriunderskudd. Etiske retningslinjer, hva man lener seg på i at man greier å gi grønt lys til et forskningsprosjekt med barn, det er jo

Det er så eksperimentelt at jeg tror man skulle verne folk under 18 år for den type ting. Nei, men det jeg tenker på som er mest alvorlig, det er jo alvorlig de signalene vi sender ut til befolkningen om at dette er greit, men det som er mest alvorlig er jo disse stakkars barna som går på denne dietten i åtte uker, for de får et skrudd syn på mat.

For de blir fortalt, det er noe galt med deg. Det er noe galt med deg, for du er overvektig. Vi må fikse deg med at du ikke skal spise nok kjærlighet.

Så disse barna, veldig mange av dem, tror jeg dessverre kommer til å få et vanskelig forhold til mat fremover. Fordi de får jo beskjed om at maten er årsaken til deres overvekt, og at de derfor må sulte seg for å ha en frisk kropp. Og det er jo ikke sånn det fungerer. Man kan gå ned i vekt på en naturlig måte med å være mett, så

Selvfølgelig skal man ikke spise for mye, men man kan spise god næringsrikt mat, og man vet fra studiet at de kan gå ned i vekt på naturlige måter på den måten, og bevare vekten. Men en diet med kaloriunderskudd, det fungerer ikke på den måten. Så jeg tenker på disse barna. Jeg skulle gjerne ha fått snakket med dem, i hvert fall foreldrene. Jørgen Hjelmesete har jo vært ekstremt pro disse slankesprøytene i media, og ofte lette så lenge jeg kan huske hva...

Ligger det noen som helst nedsider for hans del her i at han er professor og tar en ledeposisjon rundt dette her med å putte barn på slankemedisiner og være så pro noe som er så potensielt farlig for ikke bare barn, men også hele voksnebefolkningen? Altså normalisere slanke sprøyter. Er ikke det etisk problematisk? Ja, det er et godt spørsmål. Jeg kan jo ikke svare på det. Han bør svare på det. Ja, han må jo komme hit da. Ja, det vil han nok helt sikkert.

Det er veldig spennende, for det der virker for meg sånn at helsevesene skal helsevesene og skal vi si i symbiose med helsedirektoratet skal håndtere en fedd med overvektsepidemi vi har, ikke bare i Norge, men kanskje i hele verden, som med de

Skal vi si føringen og rådene som ligger i bunnen der, hvis du skal ta kostråd og alt mulig sånt, og ting skal på medisiner i stedet for å forebygge og finne rotårsaker, så skal det samme gjengen prøve å slanke befolkningen gjennom en helt ny medisin. For meg virker dette her som en... Men det er jo sånn dessverre veldig mye er blitt gjort. Vi driver med eksperimentering på høyt nivå, med kroppen til befolkningen, og

Ja, det er problematisk. Hva skjedde med denne i gamle dager, hvor jeg husker vi var i London, om vi ser helt tilbake til 1700-tallet, hvor de som bygde broer måtte bo under broa et år for å vise at det de hadde gjort var bra nok. Altså, klassisk

100% skin in the game, at hvis du bygger noe, så må du bo i det. Du må faktisk sette ditt eget liv på spill på å vise at dette her er bra saker. Altså, burde ikke nesten forskere og helsepersonell ta disse tingene selv for å vise at det er helt ufarlig? Det er jo litt sånn morsomt med det her. Du kjenner nok folk i helsefesten som sier de ville aldri tatt covid-vaksin. Du kan ikke si det høyt. Jeg tror det største vaksineskeptikeren finner, det finner vel som leger og de som faktisk kan dette her, da.

Ja, det er derfor podcasten din er viktig, for du får ut kunnskapen. Vi må bare fortsette å snakke om det. Det finnes heldigvis utrolig masse dyktige fagfolk som går imot, for det har vært veldig mange år der det ikke har vært så mye motstand. Sosiale medier har vært fantastiske i den forstand, at vi som er litt skeptiske til hvordan ting gjøres,

nå kommer frem og har en stemme. Vi når utover veldig mange folk, og det gjør at de ikke lenger kan skjule seg bak titler og insentiver på en måte.

En ting er å ta dårlige valg og bare ignorere sin egen helse, men det å bli forledet av disse slankesprøytene her til du ender opp med en enda dårlig helse enn du hadde utgangspunkt i, det synes jeg er dypt problematisk. Hvis man tar de valgene man gjør velviten om kunnskapen og at dette skjer med kroppen din, og du vil ha et sånt type liv, da lever vi i en verden hvor det faktisk er greit. Men det da, hvis du skal fikse ønsker ...

Hva skjedde? Noe mystisk? Nå falt jeg litt ut her, for noen kamera falt ut her. Jo, hvis du faktisk ønsker å gjøre noe med problemet, og får beskjed om at du er slankesprøyte, det er tingene. Dette her virker som...

tikkende bombe uten å bruke banord. Det blir spennende å følge med på. Jeg bare håper for Guds skyld at ikke barn skal få lov å ta det her. Det håper jeg. Men er dette eksperimentet i gang? Ja, det er studiene i gang. Det er jo også foreldre som da har sine armer og ikke vet hva de skal gjøre med hva... De gjør jo sitt beste. Alle foreldre ønsker å bære det beste for sine barn. Så de tar jo imot disse anbefalingene. Ja, ok. Det er...

Hvis vi skal hoppe videre, vil du advare mot alle som har en BMI under 40-50, vil du advare dem mot å lefle med slakesprøyter? Vi trenger enda mer forskning på hva eventuelt bivirkning er. Og vi trenger også langtidskonsekvenser, og det har vi ikke enda, for studiene har ikke pågått lenge nok tidligere.

Så jeg, hvis du er en mann eller kvinne med BMI på 35 og har prøvd veldig mye for å gå ned i vekt, så vil jeg først og fremst anbefale at du finner skikkelig gode fagfolk som viser hvordan du faktisk kan gå ned i vekt på naturlige måter. For jeg har hatt uttallet av mine pasienter som har hatt

høy BMI, som har gått ned i vekt og har fått en veldig god helse uten slankesprøyte. Så det er vel det jeg vil svare på det. Tror du det er veldig fristende å bare bevare sine egne, altså bevare potetgull og øl og skal vi si nattmaten og gå på slankesprøyten samtidig? Det er åpenbart et ganske fristende valg da. Ja, det på en måte sier litt om hvordan samfunnet har blitt formet da.

Og så sier det jo litt om hvordan råd vi får, hvordan kunnskap vi sitter med mange. For det er jo mange som sitter med god kunnskap og forstår at dette kanskje ikke er ved en å gå. Mens det er veldig mange mennesker der som jeg dessverre ikke når ut til, men som jeg nådde ut til når jeg jobbet som fastlege.

som på en måte ikke er de som søker Wolfgang ved podcast eller Leger om Livet podcast og får ikke den kunnskapen. Men hvis de hadde fått den kunnskapen, så tror jeg de hadde tatt andre valg, og det er de jeg ønsker å nå ut til. Hvordan skal vi nå ut til de, Wolfgang?

Jeg vet ikke om du hører på denne podcasten, her er det jo bare masse beist som spiser kjøtt og faster i en uke og er helt overoptimaliserende og helt på milligrammet på magnesium og kreatin. Jeg tror det er en ganske tversnitt av befolkningen som hører på podden her. Det er veldig gøy at du skal ta en undersøkelse på det, men en ting vi vet sikkert er at du har langt flere kvinnelytter enn det jeg har.

Hvor mange prosent i mannlige litter har du? Jeg har ikke sjekket. Hvis jeg gjett det, så er det sikkert 80. Jeg tipper jeg har sånn 70 prosent kvinner. Nå får jeg ikke de tallene lenger. Men jeg har mange flere kvinner. Det er litt morsomt da. Jeg får heller ikke de tallene. På podd får jeg ikke det. Så jeg vet ikke helt hva vaner det er. Du kan se det på YouTube, men jeg tror gutter bruker mer YouTube også er vanskelig å si da. En ting jeg vil også si angående dette med overvekt, er at

Vi vet nå at det er kjempeviktig poeng for meg å si at hvis du hører på nå og du har en høy BMI at du er i kategorien fed med, så vil jeg si at det er ikke din skyld fordi at samfunnet du lever i er lagt opp til at du har

Du har blitt sånn som du har blitt. Det er ikke din skyld, det er aldri noensinne skyld at man får uhelse eller sykdom eller problemer. Men jeg vil si at det er veldig mye du kan gjøre for å få det bra igjen. Og da må man se på flere faktorer. Så hvis du er en av de som faktisk står på slankesprit akkurat nå, så hvertfall husk på, se på søvnene dine. Bare å søvne en halvtime for lite vil gjøre at du får mye høyere nivå av grelin, altså sulthormon neste dag, lavere nivå av mettetshormoner,

neste dag. Så du vet, jeg kjenner at søvnene er veldig mye å si. Se også på stresset. Vi vet at kortisol går inn i cellene våre og påvirker mitokondrien våre, som er energifabrikene i cellene, sånn hvordan de fungerer. Så stress påvirker også dette med overvekt. Det er viktig å vite. Og så er det noe vi ikke snakker ofte nok om. Og der er det i hvert fall ikke noensinns skyld. Og det er dette med miljøgifter.

For vi vet at nå svømmer vi i miljøgifter. Altså for 60 års tiden så kunne man finne mellom 6 og 7 forskjellige ulike miljøgifter i kroppen vår. Så vet du hvor mange miljøgifter vi finner i snitt hos en nordmann i dag. Jeg har en kompis av meg som sa at du har tilsvarende en plastskje av plast inni hjernen din. Ja.

Det er helt vanvittig, og vi vet, hvis jeg tar og tester blodet ditt, Wolfgang, og du gjør kjempe mye godt for helsa di, så vil man finne hundrevis av miljøgiftene i ditt blod. Mellom to og fire hundre er snitt.

Og disse miljøgiftene påvirker cellene og kan gjøre oss mer predisponert for overvekt, kan gjøre det kjempevanskelig for mennesker som lever med overvekt å gå ned i vekt. Våre mytokondrier fungerer ikke godt nok i cellene. Cellene fungerer ikke godt nok, så det blir vanskeligere for oss å gå ned i vekt. Og dette med miljøgifte er jo kanskje noe av det viktigste jeg har satt meg inn i de siste årene. Fordi at

Dette er noe alle trenger å få litt kunnskap om. Vi vet at hvis vi tester barn, så har barn... Hva var det de testet? Jeg tror det var... Jo, det var en studie der de testet 667 barn i Norge. Helt tilfeldig utvalg av barn. Og så så de på miljøgiftene de har i blodet sitt.

så så de at 99,6 prosent av alle barn har over anbefalt grenseverdi for BPA. Det er et miljøgift som man bruker i plast for å gjøre det hardt, som er kjempeskadelig for oss. Og så visste det seg at nesten en tredjedel av alle barn

som blir testet, hadde for høye nivå av PFAS, som er dette vannavisen, disse fettavisen, disse stoffene som vi har i regnjakka, teflonpanna og i sminke. Så disse barna her, dette går jo ut over deres metaboliske helse, det går ut over deres helse. Og så vet vi det at barn som, for 150 år siden, så kom kvinner, fikk sin første menstruasjon,

Åh, når var det? 15-16 års alderen. Vi vet nå at jenter kommer i menstruasjon tre år tidligere enn for 150 år siden. Hvis man tester disse jenter og gutter som har høyest nivå av PFAS eller andre miljøgifter i blodet sitt, så kommer gutter i sin ti måneder senere i pubertet

hvis de er i øvre sikt av hvor mye PFAS de har i blodet, mens jenter kommer tidligere i menstruasjon. De så på en studie i Tromsø, der så de at jenter som hadde for høy nivå av PFAS, de som hadde høyeste verdier, var som oftest de som kom i for tidlig menstruasjon, altså fikk menstruasjon før fylte 11 år.

Og hva skjer med en befolkning der gutten kommer senere i puberteten, mens jenten kommer tidligere? Jo, det blir jo et stort gap der. Vi vet jo allerede at det er et stort gap i 11-12 års alder. Men nå får vi et enda større gap der gutten henger etter da. For de kommer senere i puberteten, i modene senere, mens jenten kommer tidligere i puberteten. Og de gjør det jo bedre på skolen. Jenten som kommer tidligere i puberteten blir jo fortere moden for det de lærer.

Så dette er et kjempeproblem, og dette er jo direkte korrelert med overvekt. Vi vet at hvis vi har mye miljøgifter i blodet, så er det større risiko for overvekt. Så det er mye vi på en måte ikke kan gjøre noe med, men det er mange ting vi kan gjøre. For eksempel, hvis du spiser hermetisk lapskaus hver dag, så er ikke det det beste du gjør for din kropp. En boks med hermetisk lapskaus gir kroppen din 223 ganger mer.

anbefalt nivå av BPA. 223 ganger mer enn anbefalt verdier på en dag. Så dette er jo små ting man kan gjøre med. Kutte sminke, kutte hudkrem, kutte alt dette plast vi omgir, og som jeg prøver å bruke så lite som mulig av plastredskapet på kjøkkenet. Sånne ting. Jeg skulle ønske meg en sånn tabell, som kvantifiserer, for det er sånn med en gang jeg åpner en flaske med plastkork, så

så visst nok så drysser du da, og så visse plastpartikler ned i den glassbeholderen, altså den glassbeholderen. Altså alt fra sånn helt mikroskopiske til... Men den studien der, husker du det kom en til en studie som viste at glassflaske gir mer plast enn plastflaske? Ja. Men det var bare tull. Ja, men jeg tenkte, men det kommer vel noe fra korken, gjør det ikke det? Ja, men det var sant at de hadde flere av de sånn større

plastpartiklene enn plastflasken, men de hadde jo mye mer mikroplastis enn plastflasken, så drikk fremdeles fra glass. Ja, absolutt. Det er bare sånn kvantifiseringen av hvor mye, hvis man greier å finne frem til en slags faktor, for det er det jeg er litt sånn personlig nysgjerrig på, hvor mye har

har den oppvasktabletten i noe å si? Får du noen mikroplast av den tynne hinden der til plastredskapet, til teflon? På et eller annet sted hadde du greid å forske seg frem til kvantifisering på hvor mye mikroplastbelastning får kroppen din per dosering av sminke, drikkevann, ting med plastredskaper, alt dette her til ting du ikke kan få gjort noe med som luftklima.

Klær? Polyesterklær? Det har vært jævlig interessant å se, for det er ofte sånn jeg tenker en svett kropp med polyesterklær. Hvor mye har du sett? Jeg vet ikke hvor god den er, men de satte jo på polyesterklær på bicher, som blir helt infertile. Som ble jeg sitert til. Og det er jo et reelt problem for

Den vestlige befolkningen også. WHO har gått ut nå og sier at en av seks par er nå infertil. En av seks par. Altså miljøet vi omgir oss i har rett og slett sterilisert mange av oss. Det er ganske vanvittig å tenke på.

Så det å få kunnskap, det er derfor jeg er så opptatt av å formidle kunnskap, for du tar andre valg, du har lært om hvordan mikroplast og miljøgifter påvirker deg, derfor har du kanskje sluttet å smørre deg med krem over hele kroppen, eller brukt såpen med masse miljøgifter, kanskje du har byttet ut plastredskapene til metall eller glass, sånne små ting.

kan ha stor effekt. Jeg har gjort min fair share, jeg har brukt selvbrunningskreme, jeg mener godt. Herregud, det har jeg aldri prøvd. Du skulle bare visst hva jeg har smørt denne deilige kroppen med oppi i morgen. Fy faen dere, og det er bare sånn der, disse plastredskapene og sånt, IKEA bare første innkjøp, og

Og bare all den maten vi vokste av. Jeg tror det er mye godsaker inni... Jeg er 80 år i gang, så jeg tipper det er mye godsaker. 80-tallet hadde sin storhetstid på miljøgifte. For en god tid, da. Vi hadde ingen som helst kunnskap om dette på 80- og 90-tallet. Og så er det gradvis kommet nå, men det er jo først nå de siste fem årene at folk er blitt bevisst på det. Så ja, vi har mye å gå på der, og det...

Det lille der, bare få litt kunnskap om det, gjør jo at vi blir mye mindre eksponert før miljøgiften, som kan gjøre at din datter da, kommer ett år senere i puberteten enn hun skal. Altså, kan du tenke deg hva ett år har å si? Eller at sønnen din kommer tidligere i pubertet, så han slipper å være 17 år før han begynner å vokse.

Dette er altså de som ikke har laget barn enda, for å si det sånn. De kan virkelig kalibrere kroppen, for dette her går videre til avkom også. Ja, ja, ja. Og så vet vi jo at, bare når man ser på fertilitet hos menn nå, jeg vet ikke om jeg har fortalt deg det før, men vi har en grense på hva vi sier sunne verdier av spermceller per milliliter hos menn. Og det er rundt 40 millioner spermceller per milliliter hos menn.

Og i 1970 så hadde menn i gjennomsnitt i Vesten 104 millioner selsalat per milliliter. Vet du hva vi har i dag? Sikkert halvparten. 49 millioner selsalat per milliliter.

Det vil si at det har halvert seg, og at vi så vidt er over den grensa for der vi sier at det er sunne nivåer av sædceller. Og det vil si at veldig mange er også under siden dette et gjennomsnitt. Ja.

Dette er jo som på befolkningsstudier, jeg har sett at der er det lærere det strides litt, men jeg er helt oppbevist om at dette går utover testosteron-nivå over hele verden. 100%? Ja, og det har blitt gjort noen studier på det i Norge, men det er ganske mange store befolkningsstudier som antyder det, og det passer jo ganske godt sammen med dette her med særkvalitet, fertilitet hos menn, så er det mye som tyder på at testosteronet går i akkurat samme retning.

Ja, og jeg har jo pasienter som jeg ser at testosteronnivået i dem går, altså de får ved å bare endre på litt, litt i hvordan maten de spiser, trening, søvn, så får de nesten dobbelt testosteronnivåene sine. Oi! Som jeg har fått det. Så det skal egentlig ikke så mye til for å få høyere testosteron.

Og testosteron er jo ikke viktig bare for seksualdrift, det er viktig for veldig, veldig mange funksjoner i kroppen, særlig hos menn. Bare si sånn, testosteron er nesten sånn mann av eller på. Hvis du har veldig lav testosteron, så er det kun å bare skrude. Da er du mannebryteren skrudd. Ja, de mister jo veldig mye energi.

man føler seg mindre mann det har jo de forsket på menn som har lav testosteron får mindre energi, får lavere selvfølelse det er mange sånne, og når vi vet at vi naturlig ved maten vi spiser for eksempel, bare får nok bygg

klosser til å lage testosteron så kan man øke testosteronnivået sitt eller å kutte alkohol at man ikke drikker alkohol tre ganger i uka men heller kanskje en gang i måneden så kan man øke det sannsynligvis det er mange ting her som man kan se på

Her er det litt sånn morsom øvelse også, ikke sant? All den dritten som er inni oss fra før, folk får ikke gjort noe med det. Jeg bærer på sikkert masse deilig gram mikroplast i kroppen min, det gjør du også, det gjør alle sammen vi har. Ja, men vi kan svette litt miljøgifta ut. Oi! Og kvinner menstruerer jo ut miljøgifta. Oi!

Dere har to kilder, bastu og menstruering, for en rensesprosess. Vi har tre faktisk, morsmelk. I all morsmelk, alle kvinner i Norge, jeg tror nesten alle kvinner i hvert fall, har jo masse miljøgifter i morsmelka sine, som vi gir barna våre. Ja, det er jo helt sprøtt. Det er jo litt sånn at de...

Det er jo nesten en sånn morsom parallell til hvordan kan man gjøre det beste med klimapolitikken og med klimaendringer. Skal man gå inn på en global skala og bekymre seg over å få sånn dommedagsfølelser og få klimaangst over det som er der, eller skal man se på hva det er jeg kan gjøre og hva det landet mitt kan gjøre for å

håndtere de endringene som kommer. Det blir litt sånn som det her også, det er mikroplassen som er i oss nå, vi må bare akseptere at det er der. Det er masse vi kan gjøre for å unngå eksponering. Så kommer den biten der, hvordan du kan få ut noe av det som er der. Jeg tror noe av det er der. Er det for life? Ja, noen stilles om det også, men du har ganske mye makt over hvor mye du skal putte inn av ting som kommer inn der. Det hopper jo et steg tilbake, du snakket om stress i sted, og jeg tror mye av det er sånn der...

Der hvor mye av mikroplast og mye miljøøfte kommer inn, kan også skje gjennom stress. Jeg tror det er veldig mye å begynne med stress. For eksempel, jeg kjenner meg veldig igjen, når jeg har sovet dårlig, er jeg stressa. Podcasten går av, gjester sier nei, annette bare faen er det. Er det noen som sier nei til deg? Ja, det er masse. Det er kontroversielt ute. Ingen som sier nei til meg.

Er det ikke det? Nei. Du er sånn på leir, ikke sant? Du er sånn bestseller. Det er sikkert mange som sier nei til meg også. Du er med å vinne Vesen. Jeg er jo litt mer rask. Jeg liker det veldig godt da. Det er jo gøy å gjøre. Men det er stress da. De gangene jeg er litt low for å bruke et litt dårlig norsk ord.

så gjør jeg veldig mye dårligere valg. Jeg spiser ofte en helt feil type frokost. Jeg får cravings. Jeg kan finne på å ta meg i at baconpølse på norrvesten lukter jævlig godt. Og da tenker jeg sånn, wow, her ...

Det er min sånn, ok, nå baconpølse på den arveslokte godt, da er jeg trøbbel. Det er ditt symptom. Jeg tror jeg var kuriert etter å ha jobbet på skjell i to år, men det er sånn, når kroppen min inviterer meg til å gjøre dårlig valg, til å ta en liten mellommåltid, eller få i en eller annen, kanskje ta en brødskive med syltetøy, ikke det ser så galt, men det er et avvik fra når jeg er på mitt normale, på mitt beste, så får jeg ikke disse her...

innfallende om å kanskje bare, sånn som hvis jeg er stresset, annet godt eksempel er, jeg roer meg ned med en øl, eller en drink, før podcasten, bare for å, i utgangspunktet så burde jeg vært, før podcasten begynner, altså jeg burde vært der i utgangspunktet, og bruker da, faller litt sånn type alkohol, vet jeg funker, og så,

Så det der stresselementet som går enda lengre ned gjør jo at man gjør så enormt mange dårlige kostholdsvalg, og sannsynlig også helsevalg. Ja, du dropper kanskje treninger, for du syns litt synd på deg selv, og jeg må tro om særlig. Du har ikke nok energi. Nettopp, ikke sant? Så det er litt interessant hvordan stress fører til dårlig søvn, fører til dårlige valg, fører til dårlig mat, fører til mer miljøøyifter, mikroplast, drømme.

dårlige ingredienslister på det du kjøper ultraprosessert, bla bla bla, ikke sant? Så det er bare... Ja, det blir en sånn domino-effekt. Ja. Så i dag kjenner jeg faktisk litt på den. Gjør du det? Har du sovet for lite? Jeg sov litt dårlig i natt, og da var det sånn, da får du lyst på noe dikk når du våkner opp, men da tok jeg meg selv opp etter øra, og i stedet for å kaldusje, her har jeg dilemma, skal du høre, verdens særeste dilemma. Jeg får høre.

Jeg er jo helt overbevist over at å bade kroppen, jeg vasker ikke kroppen min hjemme, jeg vasker den i saltvann. Etterbastu. Ja.

Så jeg bader bare saltet en gang i uka. Det er min vask. Og da trekker jeg masse salt inn i kroppen min. Sikkert noen deilige miljøgifter ute i Oslo og Fjord nå. Og så ligger det saltlaget på huden og virker veldig godt på psoriasis, har ikke noe på fuktighetskremer. Det bare gjør huden min veldig bra. Så jeg kan ikke hoppe i dusjen og ta kald dusj. Jeg elsker kald dusjer, men da mister jeg jo alt dette der deilige fettlaget og saltet som ligger på kroppen min. Så trikset mitt da, har jeg ikke.

har jeg lært av Hubermen, er at du trenger ikke å kaldusjele kroppen, selv om det er sykt effektivt. Spesielt for deg som er fyllersjuk. Hvis du er fyllersjuk i dag, bare løp inn i dusjen og ta en kald dusj nå, så er det 50% av fyllersjuken borte. Jeg lover. To minutter. Er det sant? Ja, ja, ja. Det er min beste hack. Vreng deg maks det kaldeste du får. Dessverre ikke kaldt nok, men du får vel en 10-11 grader fra deg. Står deg to minutter, pust normalt, så er mye av fyllersjuken borte da. Oi. Så det jeg gjør da, som er sånn mellomtingen, det som...

regulerer, eller i den delen av kroppen som regulerer mest temperatur, har jeg skjønt av pannet, hender og føtter. Så jeg fyller opp vasken på badet, så kaldt vann jeg finner, og så bare holder jeg pusten, stikker hendene under, og så tar jeg ansiktet ned i det kalde vannet. Så blir det en slags prøve å kontrollere pusten, holde til antall sekunder øvelse i tillegg, men det er en sånn stress, utrolig effektiv stresshantering, den kulleeksponeringen

så er mye av den stressfaktoren borte da. Jeg er nødt til å begynne å kulebade igjen. Nå har jeg ikke gjort det på lenge. Jeg hadde jo en marsje at jeg badet hver eneste dag. Men jeg har ikke hatt tid dette året så mye. Det skal jeg komme meg tilbake til. Jeg har en sånn, skal vi si, ikke karer kvinneveninne. Nei, hun er ikke karer kvinne, men hun er veldig dyktig i sin jobb og veldig travel. Veldig mye ansvar. Ja.

Hun har blitt avhengig av kaldusjer, så hun kaldusjer kanskje en gang i timen i løpet av arbeidsdagen. Mye hjemmekontor da. Det er hennes måte å håndtere stress. Det hørtes ut som hun hadde mye stress. Det hørtes ut som hun kanskje burde gikk ned på stresset, men det er jo en måte der og da å håndtere til du får...

fingeren ut og roen ned og tenker kanskje jeg skal jobbe mindre. Det er alt i oppskriften, men det er en eller annen grunn som sitter så langt inne. Det er den stolthetsfølelsen både for menn og kvinner å jobbe mindre og yte mindre og hente seg inn. Jeg vet ikke om det er en slags epitemi av people pleasing, stolthet, maks karrierelivet og at det der aspektet

Hvis du går ned 60-70 i stilling, så går du også ned i lønn, og så blir det en skramme. Jeg vet ikke. Hvordan gjør du det da? Hvordan gjør du det egentlig for å holde stressnivåene? For du må jo, altså, jeg får jo, jeg synes det er det som stresser meg, at

Det er alle meldingene og mailene jeg får. Altså, det er kanskje topp 1 stress hos meg. Det er ikke selve jobben, men det er alt jeg får før og etter podkastepisoder, intervjuer, alt det her. Det er, jeg har ikke funnet en måte å, ja, leve med det enorme presset det er å være offentlig. Ja, ja.

Det er interessant. Nå skal jeg ikke bli Kasper Seip her, men da må du bare ta et valg. Men hva gjør du? Jeg bare ignorerer det. Jeg vet at du er faktisk ganske god på å la ting ligge. Jeg bare ignorerer det fullstendig, og har en idé om at hvis noe er viktig nok, så kommer det til skrivbordet ditt, eller til høret ditt. Det gjelder nyheter, det gjelder feedback, det gjelder kommentarfelt, alt mulig nyheter.

Hvis du bare ikke oppsøker det manisk og har et slags gjeldsforhold til disse tilbakemeldingene, at du føler at du har en plikt å svare disse, for du er lege og du har fått masse ressurser fra staten til å bli den du er og våre fram, og du kan så mye at du har et ansvar å hjelpe folk også, så ikke masse samvittighetsting der som gjør at du føler at du må svare folk, men ignoranse er dessverre en veldig effektiv sånn type håndteringsmekanisme der da.

Jeg har ingen gjeld eller byrde av å svare, hverken kritikere eller lyttere, føler jeg selv. Men føler du at du lever et stressfritt liv? Føler du at du har ro i livet ditt? Stort sett, men jeg går på stressmelder. Jeg kan gå og få vann over hodet at jeg skal jobbe for mye med podcasten her. Altså ha tre podcaster på en dag, da merker jeg

Ting og tang. Men det som jeg er litt på den, Jeff Bezos sa vel det egentlig, eller han sa det, forklarte det på enkleste måte som jeg har hengt meg opp i, og hans forklaring liker jeg veldig godt, det er bare stress er allsannsynlig ting, uoppgjorte oppgaver da. Ting du ikke har fått gjort, som ligger og henger med deg, som du våkner opp på natta og bare, faen, glemte å svare den meldingen, eller faen, jeg glemte skatteetaten, eller jeg glemte...

noe sånn sosialt, eller noe som du ikke har fått gjort, som du visste du burde ha gjort. Jo flere sånne kaotiske tråder, løse tråder, jo mer kaos og stress i mitt liv. Så der er det jo enten å få bare en oversikt over hva jeg skal gjøre dagen etterpå, skrive det ned, krysse av, eller rett og slett bare gjekke ned på ambisjonsnivå. Nå i oktober, jeg vet ikke om folk fikk det med seg, eller i november, så gikk jeg meg ned til to episoder i uka. Jeg greide ikke i tre,

Så da gikk jeg meg ned for å bare rett og slett frigjøre en dag til ikke redigere, men bare ikke gjøre noen ting. Så nå har du to episoder? Nei, jeg er oppe i tre nå da. Du er oppe i tre? Jeg er oppe på heder igjen nå da. Slapp av du da. Ja, for jeg har jo bare en i uka. Altså, deilig. Ja, men jeg skjønner ikke hvordan du får til to. Jeg skjønner ikke hvordan du får det til, faktisk. For det tar jo ekstremt mye tid, bare det å komme seg, rigge til...

redigere, du hører kanskje gjennom, jeg hører jo gjennom episoden, for jeg må sjekke at alt er stemmedisinsk. Ja, det må du ikke, du har jo helt andre byrder der, men det er det ene, å finne den listeproblematikken, finne

de der løse trådene og bare fikse det, og det er noen dager som har mail-dager hvor jeg skal ned i null i mailboksen, bare tar alt da er det no brainer svar, da bare svarer jeg et eller annet bare for å få det mailen ut av verden og så bare tømmer ting og så lukker det, og da bare vet jeg det er ikke noe mer jeg kan gjøre med dette her i dag

Svare familie, svare tekstmeldinger, tømme alle inbox. Jeg har en egen tømme-inbox-dag. Har du det? Ja, det må jeg jo få. Men det jeg synes, og jeg tror mange kjenner seg igjen, jeg får meldinger på Messenger, WhatsApp, Spond, Mail, DMs på Instagram, vanlige meldinger, telefoner. Det er så mange plasser som jeg føler at det glipper hele tiden. Så jeg har bare satt en grense som «Jeg er ikke på WhatsApp, jeg er ikke på Facebook,

Jeg er ikke på Messenger, jeg er ikke på Facebook, jeg er ikke på alle de andre, jeg er kun på Instagram, melding, mail. De tre, alle de andre mailene og meldingene jeg får, alle andre plasser, de ser jeg ikke.

For jeg har bare måttet gjort det for eget liv, og det har vært så delig. Og så spondt må jeg svare på. Men det har bare tatt ned det enorme presset det er å hele tiden få 10 000 meldinger. Ja, jeg ser jo over på denne dumtelefonen her nå. Jeg får se hvordan den fungerer. Det er ikke så veldig spennende. Det er skjerm på den. Ja, det er skjerm. Det er svartfjellskjerm, og det er bare noen få telefonnummer på den. Så nå har jeg to telefoner da.

Så den er det ingenting moro på. Det er bare tekstmeldinger og anrop. Bruker du iPhone i tillegg? Yes. Det er jobbtelefon. Da tar du og legger den bort, på en måte. Men har du et annet nummer på den? Ja. Har du fått egen jobbnummer? Ja, ja. Det var lurt. Veldig. Jeg snakket faktisk med Mark Holby om det her om dagen, for jeg bare sørger jeg ikke har fått svart deg i løpet av dagen. Fordi at fra jeg sto opp til kvelden, for flere og flere får jo nummeret ditt, så tror jeg jeg hadde hatt

Jeg tror det var 47 mennesker som hadde skrevet til meg. I en dag. Det er så mange mennesker det er som trenger et svar.

Så ja, det var lurt. Jeg vet ikke om det er mange som hører på nå, men det kan ta en analogi. Jeg tror de fleste får det. Jeg tror alle, det som du trenger, det har egentlig ikke noe å si om det er en tekstmelding, om det er en full Instagram eller hva det er, så lenge du kan kjenne det igjen i varslinger. Alle har WhatsApp-grupper og Instagram og alt mulig sånt, hvor du får så mye varslinger fra alle appene dine, og det er akkurat samme avbrytelsen som er egentlig en tekstmelding. Så det som er fordelen med å ha et

to numre, eller en dum telefon, er at den er den som er i lomma mi. Og så ligger en iPhone i flymodus til jeg åpner slusene. Og da svarer jeg egentlig bare på alt som er der, så fort løp den nedover. Herregud, hvor deilig! Og så stenger du den slusen, og så er det stort sett, jeg har jo mye lyst til å svare deg og Marit

før jeg svarer en journalist eller en perifer fyr som jeg ikke har kontakt med en trend eller hvem som helst andre på den lista men alle får liksom svar samtidig så det er jo sånn det er jo ingenting selv mine nærmeste venner ikke greier å, altså alle kan vente en dag eller to på å få svar det er jo veldig lite som haster så det er jo den der, da får du en slags arbeidsøkt hvor liksom alt er kommunikasjon åpner, da svarer du da og det som er litt underlig er at verden tilpasser seg veldig deg

For eksempel, jeg har heller ikke noen apper, skolevesen-apper. Der forventer jeg å få mail hvis det er noe som skjer på skolen, så forventer jeg å få en mail på det. Får du det? Ja, ja.

Ja, for det er jo Visma og en app. Det er jo sånn at jeg skal ikke presse meg inn på et sosialt medier eller ha en app fordi en institusjon eller noe offentlig krever det. Hvis noe er mer praktisk for meg, så krever jeg at det offentlige greier å gi meg informasjon på det stedet. Det var jo mange gode tips.

Jeg tror det der for å zoome litt ut, som er litt mer nevnyttig enn å snakke om hvor mange meldinger vi får på sosiale medier. Beklager, det var ikke meningen at dere måtte høre på det her. Nøkkelen er jo, hvis du greier å bare flytte den uoppgjorte oppgaven din et steg videre til løsning. Om ikke løse den før du legger deg, så i hvert fall bare sette den et steg nærmere et forslag, en løsning eller en plan på hvordan du skal få det til.

så begynner livet å bli bra. Det er kutt ned på alle de her unfinished tasks. Hva blir det på norsk? Ja, og så kutt ut sosiale medier etter klokka fire. Det har jeg gjort. Det er så deilig. Kutt ut alt når jeg har fått meg en deilig lyslampe. Nå er vi inne på Nørlinga, men jeg har fått en lyslampe på kjøkkenbenken nå. Rød lyslampe? Nei, 10 000 lux. Det er rett i trynet når du står opp. Dagslys.

Dagslys. Så nå er dagslys priming, så nå sitter ungen og smører på brødskjemene sine med en helvete lyskaster rett ved siden av trynet deres. Det er bra for dem. Hva er det så sterkt lys på kjøkkenet? Det er bare sånn, dette er dagslys, dette skal dere stirre inn i, sånn at dere får rytmen deres i gang og klokka. Og det gjør jo, målet er jo at de skal bli trøtte i 8-tida da. Jeg legger jo barna veldig tidlig, i forhold til alle andre jeg har skjønt. Så de skal jo sovne tidlig, og så skal de, målet mitt, med...

å ha et lysregime, det vil si å skru av mest mulig kunstig lys tidlig på kvelden, og eksponere for et hardt 10 000 lukks dagslys på morgenen, nå i disse månedene med R, i måneden, så er det målet mitt at de skal legge seg tidlig, og så skal de våkne før min alarm. Det betyr i min verden, og jeg kan ikke skjønne noe annet, og det er veldig logisk, at hvis man våkner av seg selv, så har kroppen sovd nok, da er den utfylt. Hvis jeg vekker dem,

så må det være så enkelt som at da har du jo ikke sovet nok. Da kunne du jo sovet enda mer. Enig, enig. Det er min logikk da. Ja, men det er jo det vi vet hvis vi våkner utvilt. Så hva skjer? Det er så varm av å snakke om... Altså, nå har vi fått sånn her en god musikk i bakgrunnen. Du vet at det er Benson Boone-konsert her på Vårnebø.

Er det ikke Tom Modell? Er det Benson Boone? Benson Boone i dag. Og jeg så damene satt, eller damene, så satt sånne små jenter og ventet på å komme inn på arenaen her allerede. Ja, ja, ja. Og de åpnet ikke før sånn syv. Hørte du, oja, hørte du musikk her nå? Jo, ikke det? Nei. Nei. Jeg mistet den frekvensene, til og vis. Men, ok, ja, for alt dette med lys er så utrolig viktig før søvn av å være, så det er skikkelig bra. Vet du hva jeg gjør med guttene mine om morgenen? Før, ja.

Jeg har jo kjøpt meg en sånn rød lyslampe. For han Torkel har sagt til meg i sikkert et år at jeg må kjøpe det. Så jeg kjøpte en sånn svær. Han sa bare, kjøp den da. Og den er jo sikkert...

Altså, hvor høyt er dette? En 20 centimeter høyt. Og den, altså, når man setter på det rødlyset der, det er så sterkt. Det er mye sterkere enn den der 10.000 luxen din. Og den sitter jeg framfor, og så mediterer jeg om morgenen. Jeg føler at det gjør meg godt. Kan være placebo. Jeg er jo en del studier på det nå. Men

Min eldste synes jo at dette er kjempeartig, så han går jo også fram for det. Dette blir en annen funksjon, ikke sant? For da snakker vi om UV-stråling, ikke sant? Nei, nå snakker vi om rødt og nær infrarødt lys. Så det går inn, det trenger gjennom huden din og inn til mitt kodendra, salam dine.

Så det har vist seg kunne være bra for oss. Vi har jo ikke nok studier på det, men det begynner å komme en god del studier på at nå når vi ikke får det røde og nær infrarøde lyset fra sollyset i så stor grad, så kanskje det kan hjelpe oss. Men dette må du snakke med Torkel om, han kan det mye bedre enn meg. Men det jeg bare tenker er at

De fleste av oss merker at i vinter og lår at vi får mindre energi. Vi blir mer disponert for å få influensa eller infeksjoner. Vi søv dårligere. Vi blir trøttere om morgenen. Så dette med lys har jo vist seg å være kjempeeffektivt. I hvert fall det du driver med med 10 000 lux.

Fordi det er det vi får automatisk på sommeren når vi går ut. Vi må ut, ikke sant? Vi må ikke få foton og lysestrålene gjennom ruta, vi må få det ute. For det er to forskjellige helsegadgets. Veldig forskjellig. Så det du bruker, er jo...

det er lysstråler som går inn og treffer et nå. Fortell når på døgnet det er. Så det må man jo for guds skyld bare bruke på morgenen, ikke på kvelden. For det gjør deg våken. Og det er nullstille av den indre klokka di, superkøsmaticus nucleus, som forteller når på døgnet det er. Så det er jo kjempeeffektivt for søvn. Det har vist seg å være effektivt for energinivå og humør også. Mens rødt og nær infrarødt lys,

Det er et annet type lys som går gjennom huden din og som påvirker cellene våre. Den kan du ta hele døgnet? Den kan man ta hele døgnet, for den påvirker ikke nukleus, superhjelm og astmatikus på den måten som ditt lys gjør. Men det har vist seg å være veldig effektivt for eksempel for å forhindre eller bli bedre fra skader.

noen studier, men jeg sier at dette er med forbehold. Det har også vist seg å kunne gi bedre mitokondrifunksjon. Har du hatt episode om mitokondria? Ja, Pim Blorsen. Mitokondria er jo kjempeviktig. Jeg skal bare nevne det kjapt for at alle burde vite om mitokondria. Når jeg holder foredraget, har jeg holdt mange

Mange foredrag nå i høst, og jeg kan ikke komme utenom mitokondrianen. For hvis du skal forstå hvordan kroppen din fungerer, så må du bare ha bittelitt kunnskap om mitokondrianen. I hver av cellene våre, så vi er bygget opp av 37 billioner celler. I nesten hver eneste celle i kroppen din har du mitokondrian. Du kan ha alt fra en handfull til flere tusen mitokondrian. Og disse mitokondrianene, de er energifabrikker i cellene våre. De gir oss energi. Det er kjempeviktig for at vi skal leve friske, gode liv.

Og hvis vi får dårlig mytokondrifunksjon, eller for lite mytokondri, for eksempel hvis man ikke trener, så får man færre mytokondri av hver celle, så mindre anestifabriker. Så kan man føle seg dårlig på en

Mange forskjellige vis. Men bare sånn enkelt forklart, mytokondria er kjempeviktig for vår helse, og god mytokondrifunksjon får vi gjennom å se på enkelting. Sånn som maten vi spiser, søvnene våre, stressmestring, relasjonene våre, og bevegelse.

Den mest effektive måten å få mitokondrien til å fungere godt, er jo bevegelse. For ikke bare sier du til deg selv at, ok, jeg trenger mer energi, altså produserer mitokondrien mine mer energi, men de produserer flere, selv om de produserer flere mitokondrier, så du får faktisk flere mitokondrier til å produsere mer energi. Så det er faktisk sånn at hvis du trener, så har du mer energi enn jeg hvis ikke jeg trener. Og det

Jeg synes det er så fascinerende å vite hvorfor ting skjer i kroppen min. Hvorfor er det sånn at når en wolf kan trene i et år, og jeg sitter på min stol i et år, hvorfor han faktisk har mer energi?

Og det er mitokondrien. Men mitokondrien er kjempeviktig, ikke bare for energien vår, det er viktig for hormonene i kroppen, det er viktig for selvefunksjonene. Alle funksjoner i kroppen trenger at vi har en god mitokondrifunksjon. Og så kommer jeg tilbake til dette med rødt og nær infrarødt lys. Så det viser seg at når vi er ute i sola, så går sollyset gjennom huden vår inn til mitokondrien og påvirker dem. Gjør at de får en bedre funksjon.

og at de fungerer bedre, produserer mer ATP, altså energi, enn våres, og har stor effekt på vår selværelse. Og så har vi nå da forsøksvis sett, kan vi ta litt av dette sollyset og bare gjøre det kunstig og få det via nær og

Rødt og nær infrarødt lys. Så det viser seg at det kan faktisk hende. Men jeg tror jo ikke på at noe kan være like bra som det naturlige. Så sollys vil alltid være bedre enn dette. Men jeg synes det er fascinerende. Men jeg kommer ikke til å si at alle må kjøpe seg det, for vi har ikke nok kunnskap om det enda.

Har Torkel Færø sagt noe om D-vitamintilskudd? Erstatter rødlysterapi, rødlys som du snakker om, og rødlys, erstatter det inntak av D-vitamintabletter for eksempel? Nei, for du får ikke økt D-vitamin av røtten her inn fra rødt lys. Det går bare på mitokondri, også den biten der. Det er UVB-stråler som produserer

når du får UVB-stråling fra sola, det er en annen lysspekter enn rødt og nær infrarødt, så produserer vi D-vitamin i huden. Så det er jo... Du kan få litt økt D-vitamin i en solarium, men det er ganske lite, for det er mer UVA-stråling. For solarium er jo for å gjøre oss brun. Så vi får mer UVA som gjør oss brun. Så...

Det er jo veldig mange som anbefaler å bruke D-vitamin-tilskudd, og det er jo jeg og absolutt tror at vi egentlig trenger litt mer enn det som er anbefalt også. I de sånne månedene her. For de som har god råd, så er det bare å legge i en sydentur av hver måned, og det er ikke kødd en gang. Det er, altså hvis du virkelig har økonomien og fritiden. Jeg tok jo noen blodprøver nå, fulle runde på først, og da hadde jeg

Alle de som liksom leste disse blodprøvene, bare sånn, oi! Tar du D-vitamin-tilskudd? Så jeg tar ikke noe tilskudd. Da hadde jeg vært på Mallorca 1. oktober, og den satt sånn, nå er vi i midten av november, den satt

I over en måned etterpå, nesten en og en halv måned etterpå, så er det veldig høy D-vitaminverdi på grunn av den turen. D-vitamin er så viktig for oss. Jeg ser jo veldig mange av mine pasienter som føler seg veldig sliten og slapp, og har diffuse problemstillinger og symptomer. De har jo ofte lav D-vitaminnivå.

D-vitamin er kjempeviktig for oss, men det vil aldri være like bra tilskudd som det du får naturlig gjennom sola. Men du sa at kanskje de som tar D-vitamintilskudd vil jo booste den kastepar, det går kanskje mest i tabletter. Har du tatt mer av det?

Det var bare doseringen vi snakket om. Jeg ønsker at mine pasienter og meg selv skal ha D-vitaminnivå over hvertfall 100. Så hvis du tar og sjekker det, det er veldig enkelt. Sjekk hva fastleggene sin. Man kan jo få D-vitamin, altså for mye D-vitamin også. Så man skal jo ikke overdosere. Så jeg har ikke lyst til å si en dose her, men sjekk det. Hvis det er for lavt, ta et tilskudd. Eller ta den siden til. Ja.

Det er bra for det. Når vi snakker, det er litt mange begreper og styr på. Vi har jo da både lys, dagslys, da har vi en lampe for det. Og så skal vi ha en lampe til, da må jeg altså kjøpe noen rødlyslampe ved siden av denne dagslyslampen. Ja, jeg vet. Og så må jeg ha den lampen som Pimple Olsen også har. Han har jo en sånn UVB-lampe på stuebordet. Du kødder. Så han får jo, det er en sånn old school, han har fant en sånn bruk.

UVB-lampe, så da har jeg å si du griller du tuller! så får du masse deilig D-vitamin man må holde tunga rett i munnen når man snakker om lys også er det kjempeviktig at man ikke bruker det feil, sånn at man har UVA, UVB man har nærinfrerødt man har hva heter det? nå husker jeg ikke, men det er forskjellige de gjør forskjellige ting, men gjennom sollys, så får du hele dette spektret

Det er akkurat det du trenger. Surprise, surprise, så er vi laget under sola. Vi har tilpasset oss sola. Tror du det der solkrem, hva heter det, regime, er i ferd med å løsne litt opp nå? Folk begynner å våkne. Hvor står det det? Og det er jo fortsatt litt sånn der...

Som lege å si ikke smør deg med solkrem, det er... Altså, ikke bli brent. Ikke grille deg på stranden klokka 12 på formiddagen midt på sommeren. Det er ingen som...

Spanioler gjør jo ikke det. De har jo lært å ha respekt for sola, vi skal ha respekt for sola. Men jeg har ikke trua på at solkremen er så beskyttende som vi kanskje har trodd tidligere. Det kommer flere studier på det. Så mine barn smører jeg litt av dekt i hele meg klær. Ja, enig. Jeg har ikke noe solkremer i huset engang. Jeg tror ikke jeg har brukt det på lang tid, men ja.

Blir du sånn... Man blir jo helt gæren av all den her optimaliseringen, ikke sant? Ja, men det er ikke optimalisering, ikke sant? Jeg tenker på sin rebasis da, men jeg sier ikke... Men kunnskap, ikke sant? Det å få kunnskap. Nå ser jeg jo det at...

Når jeg får en pasient inne, så kan ikke jeg begynne med hele. Jeg kan ikke begynne med sånn, nær innfra rødt og rødt. Dette er jo på en måte et lite eksperiment i mitt liv, for jeg har såpass mye kunnskap selvfølgelig. Det er ikke der du skal begynne hvis du ønsker å få bedre helse. Men,

Når jeg begynner å dele kunnskapen med mine pasienter, så går jeg gradvis, hvordan fungerer maten din, hvordan påvirker det mitokondrien, ikke sant det jeg skriver om i boka hele dag. Og så forteller jeg hvordan fungerer søvnene i forhold til maten, og hvordan søvn fungerer på testosteron. Så kan jeg gå inn, jeg går veldig spesifikt demmes problemstilling, men så får de en overordnet kunnskap om hvordan akkurat han eller hun fungerer.

Og når vi får den kunnskapen, da kan vi begynne å ta litt sånn nørdete valg. Men først og fremst få kunnskap om hvordan du fungerer, hvordan din kropp fungerer med tanke på dine celler, mitokondria, hormonsystem og immunforsvar, sånne små ting, det er faktisk veldig enkelt. Det er banalt enkelt egentlig å få kunnskap om egen helse.

Men først få den kunnskapen, og så begynn å ta valg som er bra for deg. Ikke begynn med en eller annen optimalisering som du har sett på Instagram der, uten å forstå hvorfor. Få alltid kunnskap om hvorfor du gjør ting. Og fra der kan du begynne å bygge.

Hvordan er du på kosthøyetilskudd og sånn da? Har du noen faste favoritter du bare sånn blanko gjør videre til folk bare sånn, ta dette, denne pakka her fungerer.

Jeg synes det er veldig vanskelig å anbefale på en podcast hva de skal ta, for jeg har ikke noen forutsetning for å vite hva de trenger. D-vitamin er vel kanskje... D-vitamin. Alle, ta omega-3-tullskudd. Bare gjør det. Du har fått vite det fra du var liten. Bare gjør det. Sjekk først at det er

filtrert for miljøgifter. Men ta omega 3, ta D-vitamin på vinterhalvåret, og så tror jeg veldig mange trenger en ordentlig god multivitamin. Det tror jeg mange trenger. Så hvis du finner en god leverandør, det finnes mange, Thorn, veldig bra, så

Kan man bestille det, bruke en om dagen eller to om dagen, se om det har noe effekt. Men jeg tror mange trenger det. Man vet faktisk fra studiet at mange går med næringsmangler nå. Så det er tre ting som er veldig enkelt. Og så kan man jo begynne å nørde. Men ikke begynne å nørde før man har fått den overordnede kunnskapen. Så da er det ikke med tanke på magnesium. Hvis du er en person som trener veldig mye,

eller av søvnplager, så kan magnesiumglysonat være bra. Men ja, dette er en hel podcast i seg selv, hvordan man skal bruke supplementer på en god måte. Hele poenget er jo, som du også sier her, å få orden på grunnmuren først. Grunnmuren først, for at

din kropp kan gjøre utrolig mye mer for deg enn noe som helst av infrarøde stråler eller D-vitamintilskudd kan. Din kropp er robust, og den kan gjøre utrolig mye. Den kan sette seg selv i helingsmodus. Så starte der, hvertfall. Fader, det er så mye god råd utenfor flyr her nå, Nette. Blir du sånn ... Det jeg skulle si i sted er ...

når jeg ligger på stranda da og så har jeg dekt meg til og så har jeg fått 20 minutter med sol og må dekke meg til og ta på caps så ser jeg sånn mannen fyren bort ved siden av meg på håndkleparet han smører seg med solkrem så tenker jeg sånn ja ja kompis du vet ikke det jeg vet altså

Hvis en selvgård ligger der og bare sånn, ja, ja, du spiser vel ikke biff, eller? Men det jeg får veldig behov for... Jeg kan bli dømmende, faktisk. Jeg blir det. Jeg føler ikke det, men jeg føler at jeg får så utrolig behov for å dele kunnskap. Når jeg ser den pappaen framfor meg som gir ungen sin Pepsi Max, ikke sant? De gjør jo ikke det for å...

være en dårlig pappa og alt har sin tid og sted, ikke sant? Det er ikke farlig det, men når man da vet at, la oss si at ungen er 20 kilo og får koffeinmengden som er i en hel Pepsi Max, så tilsvarer jo det to kopper kaffe, de blir jo spinnvill, ikke sant? Det er bare å ha den kunnskapen, jeg får så enormt behov for å si sånn,

Kan jeg få lov å bare dele bittelitt om hva som er innholdet i denne Pepsi Maxen? Og med tanke på aspartam og alt dette, kan ikke jeg bare dele bittelitt sånn at du bare kanskje velger noe annet? Men jeg har klart å tyde om å selge mer og mer. Men det er særlig når jeg ser personer ha

plager, da synes jeg det er vanskelig å ikke dele kunnskapen. Aspartam, er det kommet noe med lett brus? Den debatten dør heldigvis aldri, med alle disse energidrikkene, lett brus, aspartam, tilsetningsstoffer. Er det

Vet vi enda mer om hvor ille disse sukkefri alternativene er nå? Nei, vi vet ikke nok. Men det er jo mange studier, svære meta-analyser som tyder på at kunstig søtening heller ikke var en free lunch. Vi trodde jo at det var like greit for deg som å drikke vann. Det er det ikke. Det er noen studier som sier

antyder at det kan øke risiko for både kreft, demens, diabetes. Vi vet for lite. Jeg kan ikke si...

Med to streker kan jeg svare at det ikke er heldig for deg, men jo, det ser jeg faktisk. Det er ikke heldig for deg. Ikke bruk kunstig søtning. Hvis du kan gjøre noe bra for deg, så er det en enkel ting å gjøre, å kutte det. Men mange får jo noen avhengigheter til det, så man må jo på en måte gradvis kutte det ut. Men det er en faktor som kan hjelpe deg å få bedre helse og bedre selve helse. Hvorfor blir folk avhengig av Pepsi Max, monster, drikker,

Er det så enkelt som koffein, eller er det noe mer oppi dette her som bare gjør at folk blir... Det er i hvert fall kunstig søtening og koffein vet vi at vi kan bli avhengig av. Så tror jeg også det psykologiske bak det, at vi blir vant til denne søte smaken. Mange forteller meg jo, jeg har jo hatt pasienter som har ikke drukket vann på flere år, for de bare klarer ikke smaken av vann etter å ha blitt så vant til det. Så jeg tror det blir en sånn...

Nei, men jeg vil ikke dømme folk som tar disse valgene, for jeg har gjort så mange dumme valg, og valg som jeg angrer på, som jeg ikke hadde gjort i dag. Men med den kunnskapen jeg hadde, så gjorde jeg det da. Altså...

Jeg har mange i min familie som selv om jeg forteller dem at det der ikke er heldig, så fortsetter de å drikke Pepsi Max. Jeg tenker at alle må få lov å ta valg, men jeg ønsker at alle skal få ta informerte valg. Hvis du drikker Pepsi Max, selv om du vet hva det gjør med deg, så bare, ja, da har du tatt et informert valg. Men jeg har problemer med at folk...

ikke får informasjon og kunnskapen først. Jeg går tilbake til den shaming-teorien som jeg hadde med Mari Kolby. Du skal få folk til å slutte å drikke Pepsi Max, så må du bare si til dem, hei, du vet at du drikker joggebokser nå. Du ser ut som en fyr som går rundt og drikker. Du går jo med joggebokser på arbeidsplassen her. Det ser jo ikke bra ut. Kan ikke drikke Pepsi Max i arbeidstiden. Jeg hadde kollegaer som hadde brett med Pepsi Max.

Med Pepsi Max stående opp. Som du sa, de kommer ikke gjennom arbeidsbagen hvis ikke de har Pepsi Max tilgjengelig. Handler litt i Svinesund og sånt. Det er jo egne handlevogner hvor de bare stekker Pepsi Max. Da tenker jeg sånn, hvis jeg hadde kjøpt så mye av en matvare,

ringer de ikke en liten bjelle bare sånn, faen hvorfor er jeg så jævlig avhengig av den Pepsi Maxen? De har jo fått beskjed om at det ikke er farlig, ikke sant? Så det er på en måte, de har jo tatt valg ut fra den kunnskapen de har fått som dessverre er feil. Du drikker i oggebokse, det er ganske effektivt da. Har du lyst til å se sånn her ut? Nei, du vil ikke det. Hvis du har på deg dress eller fintøy og drikker Pepsi Max, så har du ødelagt hele image ditt med en gang.

Annette ler nå, du ser det ikke. Nå er du dødmannes. Ja, men det er jo litt gøy også da. Jeg prøver å se ting fra andres perspektiv. Men man må jo tøyse litt med det. Det er jo sånn, det er en ting som ikke er... Det får så ondt i meg av... Ja, det er mye triste skjebner og mye avhengigheter. Man må kunne tøyse litt med kosthold og vaner og sånt. Du vet den der alltid morsomme Martin Beiholsen og han Kristian...

De som har verdens minste kommentatorboks. Ja, det er sykt artig. Den er veldig morsom. Så jeg tenkte jo at det kanskje pimple års når jeg kunne hatt en sånn verdens minste kostholdskommentatorboks. Vi sitter oss utenfor Svinesund i den boksen, og så kommer vi sånn, og her kommer Kjetil og Marit skal kose seg med, oi, det er ganske mye Pepsi Max her nå, men de ser jo flankert av litt bacon. Det er jo tydelig at det er ting som skal vare en stund. Det er ikke noe.

Kan ikke se noen proteiner her, Pimp, kan du det? Det er jo kanskje litt lite av det. Det kunne vært litt bedre balanse. Men da kan vi jo lage det der. Du kan jo ikke si det så lenge. Det er jo full shaming. Nei, men hvis de går med på det. De fleste som drikker Pepsi Max vet jo at de ikke er så heldige.

Og da har de tatt et informert valg, og da tenker jeg, altså, kardemommeloven, den fungerer i dag også. Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre det som du vil. Det er en livsfilosofi som jeg lever etter. Du gjør det, så du kan ruse deg dagen lang, sånn som du gjør i kardemommelby. Ja, men altså, hvis de ikke plager andre, det er veldig få rusmissbrukere som ikke plager andre. Det er veldig sant. Det er sant, det er veldig sant. De tar trikken frem og tilbake inn i kardemommelby, frem og tilbake der, og hører på musikk.

Og der, når du går ombord på denne trikken på Kardemommeby, hva får man da? En liten muffin. En liten kake. Å være i den kaken, siden alle blir så utrolig godt humør, og kjøre den trikken frem og tilbake og høre på musikk. Dette var en digresjon, altså. Uten like. Dette har du forsket på. Kardemommeby er...

Jeg vet ikke, det er et veldig, veldig spesielt sted. Men Kardemomeloven er veldig fin. Den er fin når du har en sånn litt konfliktsky alt. Han er politimester Bastian da, han er dommer.

Han er jo hele, skal vi si, det er maktprinsippet bakt inn igjen. Han er dommer, han er utøvende, han er lovgivende. Han er storting, regjering og dommer, så han bestemmer jo bare over hele byen. Alle bare sånn, ok, vi bare gjør som politimester Sebastian sier. Det er ganske sjukt. Så jeg har alltid lurt på hvem politimester Sebastian jobber for, da. Hvem er hans sjef? Ja...

Så jeg tror jo Kardemomby bare er en sånn liten arbeidsby for et svært sånt narkotikafarm. Å herre min. Så den narkotikafarmen ligger ved siden av Kardemomby, og alle er bare sånn, alle er litt på tåhev. Du kommer aldri til å se Kardemomby med sånne blikk igjen. Men jeg synes at den loven er... Tobias i tårnet, hva var det han driver og ser etter? Hvorfor driver han og holder vakt?

Hvorfor har man masse unge gutter oppi tårnet sitt? Jeg liker det ikke. Nå må vi bytte tema. Jeg vil ikke gå inn i dette lenger. Jeg synes kommentarboksen var bra. Her kommer smågodt Leila. Her har vi sikkert noen lakridsbåter og noen sjokolademus. Så her skal det virkelig være mest. Her har vi Kristine som har satt seg fri fra jobb for å handle litt smågodt.

Wolfgang. Nei, likte du den i sted? Ja. Du får snakke med han Pimp om det. Jeg skal gjøre det, men det er... Han Thomas lærte meg noe i år. Ja, få høre. Ja. Han Thomas, altså Pimp Lotion, kaller du ikke han Thomas?

Kaller du ham Pimp? Når vi er sammen så sier jeg vel liksom aldri navnet hans. Men snakk med andre så sier jeg Pimp, så folk skjønner det. Men han Thomas hvertfall. Han kom hjem til meg på besøk og skulle gjeste podcasten min. Jeg fikk for å øvre ganske mye pass for det. Og han er jo en utrolig herlig fyr. Han liker jeg skikkelig godt. Og kunnskapsrik? Veldig kunnskapsrik. Det er en grunn til at jeg tar han inn. Ja.

Og så spurte han om han ville ha kaffe eller vann eller te, og så sa han at han kunne ta et glass vann. Og så kikket han bare inn på kjøkkenet mitt, og så ser jeg at han bare, nei, forresten, jeg skal ikke ha vann.

Og så begynner vi å snakke i podcasten, og så begynner han å ha en lang tid av det om å filtrere vannet. Og da skjønte jeg jo at det var derfor han hadde takket meg, for han så at jeg ikke filtrerte vannet mitt. Så timen etter han gikk ut, så spurte jeg han, du Thomas, hva var det den hitende vannfiltret du bruker? Og så skrev han det, og så bestilte jeg det hjem. Fordi at

Når en gjest ikke vil drikke mitt vann, så skjønner jeg, og han har mye kunnskap, så fikk jeg litt sånn der, oi nei, jeg vil også filtrere mitt vann, vet du hva?

Nå har jeg jo satt meg litt inn i det. Jeg gjør det. Gjør du det? Jeg burde gjort det. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt apparatet enda. Jeg er jo 100% pro og kjøper hele argumentasjonsrekka og skremselsteorier og det ene og det andre. Jeg har jo litt lyst til å lage en dokumentar om det. Bare få testet dette her og se hva er det som ... Hvor ... Kvantifisere ...

i drikkevannet, hvor ille er det? Og litt sånn for min egen del, også bare...

ta oppsiden av og gjøre det selv. Det kan jo hende at det faktisk er bra nok i massevis. Vi har jo testet på at det er underverdier for PF, altså det er underverdier for forskjellige miljøgifter. Men bare det at de finner PF, altså finner miljøgifter i det vannet jeg drikker, gjør at jeg blir litt skeptisk nå når jeg forstår hvor viktig det er for helsa vår da.

Så det har gjort det. Men jeg er ikke veldig nøye på det hos andre. Altså jeg drikker vann når jeg er på besøk. Jeg har ikke blitt helt pimp på det. Men jeg liker tanken på at det vannet jeg spiser er uten miljøgifter. Og uten legemiddeldrester og sånne ting. Det skal jo ikke være det i drikkevannet våre, så det er det sannsynligvis ikke. Men

Men ja, han lærte meg noe som gjorde at jeg faktisk begynte å filtre. Ja, ta det forbeholdet. Men det er også en interessant sånn der hormeseffekt av å drikke litt sånn skittent vann.

Det kan jo være en lav dosering av noe som ikke er bra for deg, kan jo også styrke litt immunforsvar, eller kan styrke din motstandsevne. Ja, men det på en måte blir en annen type belastning, for det er ikke bakterier i vannet, det er ikke sånne ting som belaster oss. Det er rett og slett miljøgifter, kjemikaler, som vi aldri har vært eksponert for nå, men det er jo også i regnvannet.

Du kan fære til det mest avsidesliggende stedet i verden, og så kan du drikke vannet som kommer ned fra himmelen, og så er det fullt av PFAS. Så

Så du kommer jo ikke unna det i dag, og det er derfor jeg er så opptatt av at vi skal aldri si at det er noensinns skyld, for eksempel hvis de lever med overvekt, for at miljøgiften kan være årsaken hos den personen, og den personen har gjort alt den kan, og så kan miljøgiften ha vært utløsningens årsak. Så vi kan ikke ta forbehold for alt vi omgir kvinner,

oss med i dag, men det er noen ting vi kan ta forbehold for. Men tenk deg hvor vanlig dette vannrenserapparatet er, omvendt osmosefilter, er det ikke det de apparatene her heter, eller fungerer som? Så er det, tenk hvor vanlig det har blitt på kjøkkenbenken hos veldig mange nordmenn nå.

Den ser jo ikke ut i natta. Den tar jo halve bengtplassen min. Ja, det er litt problemer, det burde jeg. Men så tenker jeg bare sånn, hvorfor har det blitt sånn? Er det bare det at det er veldig mange folk som tar forbehold og skal være helt sikre på at de ikke får seg noe dritt? Eller er det noe som er i bevegelse på at ting er ikke bra nok? Stoler man ikke på de verdiene man får på drikkevannet? Er det en mistillit til...

De som skal overvåke og... I og med at dette har blitt så utbredt, hvor vanskelig kan det være å forske og lage en uhildet dokumentar eller rapport på hva er det drikkevannet vårt har? Kan ikke du gjøre det, Volker? Jeg har lyst til det. Ja, men gjør det. Jeg vil gjerne vite det. Jeg vil gjerne slippe å ha en omvendt osmosefilter på kjøkkenbenket min. Men jeg bare...

Jeg synes det er vanskelig å følge en debatt nå hvor du har, jeg vet jo at alt med venner av oss, sånn som Pimpe Lorsen også, poengene er gode og researchen er god, har masse god å vise til, og så er det på helt motsatt side sånn, drikkevann er helt fint. Altså her er det sånn to helt bipolare standpunkter på hva egentlig drikkevannet vårt er og inneholder og hvor bra det er.

så er sannheten et sted i midten? Har Pimple Ocean rett i alt? Eller er myndighetene og de som overvåker dette, er det de som faktisk sitter på den beste kunnskapen og dataene?

Jeg synes det er vanskelig når man er stått så langt fra hverandre på noe som er så basalt som drikkevann. Jeg tror det er veldig viktig å huske på at vi er robuste vesener som tåler mye, men det er ikke naturlig å ha så mye mikroplast og miljøgifter i kroppen vår som vi har i dag. Så derfor tror jeg flere og flere begynner å få øynene opp for at, oi, hva kan jeg gjøre for å redusere eksponeringen min før dette? Når vi vet at det er såpass mye...

miljøgifter i morsmelka, det reneste, fineste, mest næringsrike maten som våre barn skal spise, er full av miljøgifter. Da tror jeg mange tenker, hva kan jeg gjøre for å redusere litt? Og så tror jeg det er viktig å, sånn som jeg, jeg lever jo etter Parethus-leveregel, 20% innsats gir 80% resultat, og det tenker jeg min kropp er

robust nok til å tåle de siste 20 prosentene, men når det blir veldig mange faktorer som hvis du for eksempel ikke får tjent, du søv dårlig, du stresser mye, du blir eksponert for veldig mye miljøgift, så blir den bøtta for full til at plutselig en dag går ut over at du får symptomer eller sykdom. Så jeg tenker at

gjør små ting da en ting til med miljøgifte som jeg bare tenker på du sa at du hadde en datter på 12 år altså jenter kommer jo mye tidligere i menstruasjon vet du hvor mange måneder i strekk vi kvinner menstruerer i strekk? i løpet av livet i livet, jeg tenkte kanskje 4 måneder i år ja

Ja, så vi... Hvor lenge stemmer det? Tre måneder i året, kanskje? Ja, så vi menstruerer fem år sammenhengende i løpet av livet vårt. Fem år. Og vi bruker 11 000 mensprodukter, altså trusinnlegg og tamponger i løpet av vårt liv. 11 000. Men EU har ingen reglement for ingrediensliste i disse produktene. Ingen.

Det er i hvert fall ingen regulering der man må skrive ned absolutt alle ingredienser som er i dette intimproduktet. Og disse...

som jenter bruker. Dette er kjempeviktig å vite for alle som har jenter i huset, eller om du selger en kvinne. Hvis vi for eksempel bruker en tampong nå, så vet vi tampongen, hva inneholder det? Bly, kardium, nikkel, asjen, de har funnet sprytemiddelrester. Det er så mye i det, og vi vet at hvis vi tar en tablett, en vaginal tablett, i stedet for en vanlig tablett,

så tar vi opp disse stoffene ti ganger fortere enn en vanlig tablett. Så slimhinden i kvinners underliv tar opp alt kjempefort. Så tenk deg da at du har en tampong settende seg inni deg i fem dager i strekk. Du skifter den jo ut, men mange jenter går med tampong i skjeden i mange, mange dager.

flere ganger i året. Det vil si at du blir eksponert for ganske store mengder miljøgifter over ganske lang tid i løpet av et liv. Dette er det nesten ingen forskning på hvordan det påvirker oss. Men vi vet jo at 1 av 6 kvinner har PCOS, 1 av 10 kvinner har endometriose, kanskje det høyere. Vi vet jo at

Kvinnelidelser er i økning, men det er veldig lite forskning som viser hva gjør menneskeprodukter med oss. Det er helt vanvittig. Så hvis du er kvinne og har jente som er i menstruasjonsalder hjemme, så si til dem i hvert fall å kutte tamponga, bruke hele bind, fordi

Alt som blir absorbert i slimhinnene er... Disse miljøgiftene er veldig uheldige. Så bind også er det noen greier i... Ja, men det er på en måte ikke... Det går hvertfall ikke rett inn i slimhinnene på samme måte. Men det er klart...

prøve å tenke på å kjøpe økologisk, kjøpe de bindene som er vist av hva de har av ingredienser i seg. Men selv de som er regulert, selv de som viser ingredienslister, har man jo sett at faktisk kan inneholde ganske mye rart i. Så det er vanskelig. Jeg er virkelig dykket inn i dette for egen del, og for mitt tantebarns del. Og det er et univers som har alt for litt kunnskap der, tenker

til hvordan det påvirker oss. Så bruk binn i stedet for tamponger? Absolutt. Tenkte jeg at alt dette her i kombinasjon med P-piller, tror du det lager en kaskade-cocktail-effekt? Det er et langt tema. Hvor fritt kan du snakke om P-piller egentlig? Fordi jeg er jo sånn, hadde jeg vært dame, hadde jeg aldri rørt dere ære der.

Det jeg bare tenker er jo at PPL har jo vært kjempeviktig for kvinnefrigjøringen, ikke sant? Og det å gå...

Gravid er jo veldig risikabelt. Det er jo kjemperisikabelt å gå gravid selv i Norge. Det øker risikoen for mange ulike lidelser. Så det er ikke bare det å gå gravid heller. Det er særlig det å gå gravid med et barn du ikke ønsker. Det er så mange faktorer her man må se på når man tenker på p-piller. Når det er sagt, så var en av de tingene jeg måtte gjøre for å få bedre helse, var å kutte det. Fordi at

Vi har et veldig finjustert maskineri i kroppen vår. Hormonene våre er så fint tunnet

De har ikke klart å funne noen p-piller for menn, fordi de kan ikke sammenligne det med en graviditet. Mens p-piller sammenligner vi med en graviditet, og graviditet er så risikofylt, så p-piller vil på en måte være mindre risiko å ta enn å være gravid. Mens hos menn vil jo ikke dere gå gravid, så de kan ikke sammenligne med noe. Og da ser du at risikoen med å stå på p-piller for menn er mye høyere enn det.

Med kvinner så vet vi jo litt, men vi vet også for lite. Det har vært forsket alt for lite. Og så må man jo vite at veldig masse av denne forskningen er gjort av legemiddelindustriens mennesker som skal selge P-piller. Så jeg synes dette er vanskelig. Jeg så en sammenheng på at de mannfolkene som har valgt å bare snippe denne sædlederen, er det det?

så er det jo veldig stor sannsynlighet for at du kan sette den sammen igjen. Det er ikke alle som faktisk, det er en stor prosent som ikke får fiksa det heller. Men at det skjer et eller annet med testosteronproduksjon i det du snitter en særleder, om det er fysiologisk eller psykisk, jeg vet ikke. Oi, det har jeg ikke sett på. Men det er vel nok hundeeire der ute som har kastrert hundene sine som sier at hunden er en før og etter kastrasjon. Oi. Så jeg er sånn, jeg ville aldri fikla med rørt noe der nede som man

Og hvis det hadde dukket opp noen p-piller for mann, det hadde vært så uaktuelt. Det er ikke bare å tykle med vår fysiologi, vår biologi. Det er vanskelig. Samtidig vil man jo ikke at veldig mange kvinner skal bære fram barn de ikke ønsker, eller gå gjennom...

abort da, det er kjempe stor fysisk og psykisk påkjenning for kvinner altså det snakker vi heller ikke nok om. Men seksuell frigjøring eller putte i deg noe hormonforstyrrende greier som fucker med helsa di og kan også potensielt gjøre det vanskelig for deg å få barn jeg vet ikke. Det er noen avmeninger der. Jeg gleder meg til å se mer forskning på det men jeg ser jo det at mange av mine pasienter har fått bedre når de har kuttet p-piller, rett og slett.

Men det er greit å vite at det kan skje over tid. Mange kan kanskje føle seg dårligere rett etterpå, fordi hormonene skal justere seg tilbake. Hva var det oppsidene? Hva er det du har sett selv av kvinner som har sluttet på P-piller? Særlig mental helse. At de får bedre mental helse. Hva innebærer det? Man vet jo at det å gå på P-piller kan øke risikoen for depresjon og nedslutning.

nedstemt hit. Så det er en kjent bivirkning. Men de sier jo at det er en veldig lav sannsynlighet for å få det, men alle erfaringer jeg har med mine pasienter er at det er mye høyere risiko enn det står på pakningsvedlegget. Så det er den ene tingen. Men også at mange får lavere libido, altså sekslyst. De merker at de blir oppblåst, de legger på seg...

Det er mange ulike bivirkninger som har gjort at mine pasienter har kuttet det, og så har jeg sett at de får det mye bedre, mange av dem. Men samtidig er det jo, det er mange som sliter med endometriose i dag, enorme smerter hver gang de har mensen, og så får de P-piller for å håndtere det. Jeg synes det er så vanskelig, Wolfgang. Det er en kompis av meg som presenterte, jeg hadde aldri hørt det før, med de tre H-ene.

Har du hørt det? Vi var inne på det i starten her, at vår naturtilstand er å være frisk. Han sa bare sånn, jeg har aldri hørt de tre hånene, men jeg var 100% enig med en gang han sa det. De tre hånene som er din naturtilstand, er at du skal være happy, horny, hungry. Ok. Det går litt med en gang, så jeg tenker sånn, ja, men det er, man kan koke det ned, så hvis du har de tre tingene på plass,

så er veldig mye i livet ditt også på plass, sannsynligvis. Ja, det var interessant. Det var veldig interessant. Vi vet jo fra studiet at for eksempel menn som man ser ikke oppfyller kriteriene for å ha 40 millioner sædceller per milliliter, de har jo, altså innførtile menn, har høyere risiko for ulike sykdommer og også tidlig død. Så det er jo på en måte, det sier litt om helsa di da.

tenker jeg. Du skal være happy. Det er jo sånn, det er naturtilstand. Du skal være glad. Så har du opp- og nedtøyer, men baseline skal være bra. Det er jo der vi skal være, men ofte, hva er det som har håndverkt? Jeg vet ikke om jeg er 100% der, at jeg kan si at jeg er mesteparten av tiden happy og glad. Ja.

Jeg tror man har perioder. Jeg tror ikke man alltid skal være happy heller. Men at vi skal ha det godt. Det er noe jeg diskuterte med broren min for mange, mange år siden. Der jeg sa at jeg har gått bort fra det der med at mitt mål er å være glad, men at jeg skal være tilfreds i livet. Og så prøvde jeg å forklare det sånn. Når du er tilfreds i livet, så er det mye større sannsynlighet for at du blir glad. Ja.

Og så sa han, det du prøver å forklare meg nå, er at hvis man ser på et spindelvev, at tilfredset er spindelvevet, og jo større spindelvevet er, jo oftere klarer du å ta de der fluene som er lykke. Og det synes jeg var så godt bildet på det. Han forklarte det veldig godt. Og det tror jeg. Hvis du er tilfreds i livet, så er det mye annet også på stedet i livet, hvis du er tilfreds.

Du skal ikke gå rundt og føle på den lykkefølelsen, men ha det bra nå. Tilfreds. Vær sulten, kåt og glad. Det er det vi tar med oss fra denne episoden. Så husker jeg at vi snakket om det der. Så må ta vekk en. Hva var det da? Det var sånn typisk gutter skal alltid prononceres. Hvis du bare skal ha to av de tre...

Jeg tror jeg ville tatt vekst, ikke sulten kanskje. Ok, det var godt å få vite, Wolfgang. Ta på pause, folkens, så kan du diskutere det med den du er glad i, den du hører podcasten med, eller send ut en felles mail på jobben. Hva er den veksten? De tre hånene, du må ta vekk en. Felles mail på jobben, ja. Ja, den er fin. Men jo, vi snakket om det litt før vi begynte på her, at

Du nevnte jo et punkt her med Pim Plors nå, men du har jo ekstremt mange interessante gjester, formidable, kunnskapsrike og dyktige intervjuer

Og helt spesielle gjester også, som kanskje ikke dukker på andre steder. I like måte. Så jeg får alltid spørsmål, du må jo lære utrolig mye, du må kunne så mye. Jeg tror de som hører på, lærer å få med seg utrolig mye mer enn det jeg gjør i alle disse podcastene. Det blir for mye informasjon for meg at jeg greier å få mye overordnede ideer, og bli flinkere på veldig mange typer fagfelt, men jeg har ikke noen sånn dyp kunnskap

Jeg husker kanskje ti prosent av hver episode at best over lang tid. Så det er at du må lære mye om masse. Så ja, jeg gjør det, men jeg sender bare over til deg. Hvis du skulle plukke ut fem ting du har lært av din egen podcast og gjesten din i år, er det noen ting som bare dukker opp med en gang? Det der er jo verdens vanskeligste spørsmål, Olofgang. Jeg vet. Hva er de fem ...

Tingene du har lært av dine gjester i år? At staten er for stor. Vi betaler for mye skatt. Nei, for å være seriøs så er det jo åpenbart kreft har jeg lært veldig mye om i år. Den er vel en no-brainer. På godt og vondt. Og så har jeg lært en del om klimaendringer. Lært mer om...

Ja, det er vanskelig å ta på sparken, men det er kanskje de store tingene der, og så er det noen enkle episoder som bare stikker kjøtt, men sånn type skjebner, sånn hun norske soldaten som har vært og slåss i krigen i Ukraina, liksom bare en sånn episode som bare sitter seg og bare sånn, oi, oi, oi, dette her var jo helt annet enn å skravle med venner i en podcast. Det er noen ekstreme episoder der ute og bekjentskaper som virkelig...

Det har vært valgård, så det har vært mye politikk det har gått i den podcasten her. Du må jo lære ekstremt mye om hvordan verden fungerer i denne podcasten. Jeg lærte at Høyre var, eller er, det var også en stor oppdagelse i 2025 for meg at Høyre er et miljøparti og politikk.

Nei, et klimaparti og et næringsparti. For jeg spurte Erna bare, hva er Høyre egentlig? Er det et næringsparti, eller er det et klimaparti? Det er både et klimaparti og et næringsparti. Så ble jeg skuffet, og da kom jeg ikke til det med Høyre på en stund.

Jeg synes det var veldig mange fine ting du har lært. Nå må jeg konsentrere meg litt her. En episode som virkelig stakk seg ut hos meg, var når jeg intervjuet psykiater Henriette Sandvend, og du hadde henne inne. Du må ha henne inne. Hun forteller om hvordan vi i økende grad medisinerer våre barn og diagnostiserer våre barn, og det var skikkelig...

ADHD-greier? Ja, men alt mulig. Hun sa at en av fem barn innen de fyller 18 år får en diagnos, eller oppfyller kriteriene for å få en diagnos, en av fem barn. Det er jo helt vanvittig. Og bruken av ADHD-medisin har økt med 60% de siste fem årene. Og at bruken av legemiddel generelt for barn og unger firedoblet seg på 20 år. Det var så mange tall, jeg husker ikke alt hun sa, men jeg bare satt igjen etter å snakke med henne, og så måtte jeg bare sette meg ned i stolen, og så måtte jeg bare

liksom samle meg for at jeg følte at vi er virkelig på vilde veier. Vi må få ut denne kunnskapen til flere, fordi det er ikke greit. For meg var det bare sånn,

Ja, dette må ut. Så den har jeg jo delt masse, og jeg håper alle hører på, og jeg håper du tar henne inn, for hun er en skikkelig bra dame. Skikkelig bra dame. Jeg skjønner ikke helt dette premisset med hele denne diagnosen ADHD, og at det skal behandles. Man har en adferd, en sånn sekkebetegnelse med forskjellige typer adferdsmønstre, så vidt jeg har sett på barn. Og så hvis man krysser av nok bokser, så er man da en diagnose.

Som da bare er en konstruert beskrivelse av barnet som er det det er, og er det et spesielt utagerende ... Hvor mange barn er det du vet om som er helt gærne utagerende, hvor det er et eller annet virkelig som mangler, eller store problemer? Det er sjelden. Men at det er så mange barn som ...

i kraft av å være det barnet de er skapt av sin natur, som da er problematisk fordi det passer ikke inn i en slags skolemodell. Eller dette samfunnet. Vi lever i dette samfunnet. Og så er det bare sånn, nei, så er det en slags, bare alle disse ungdommene som bare sånn, nei, jeg har ADHD, så er det sånn, ja, men jeg

Jeg er sikker på at hvis flere var sånn som meg, så hadde det vært en diagnose på det også. Er det mange nok som er i en eller annen naturlig tilstand? Som jeg mener virker som alle disse barna som er hyperaktive, fokus, ditt og datt. Hvordan måler man det for at de ikke sitter...

stiller på skolebenken, at de løper rundt og skriker og er bare helt gjerne. Det er sånn de er. De fungerer ikke godt nok i det samfunnet vi mener er riktig her og nå. Men dette samfunnet er jo helt ulikt som det var for 50 år siden. Så det er jo, vi problematiserer barn. Vi ser diagnoser på barn fordi vi har satt dem i et miljø som de ikke laget før. De søv mindre,

De sitter mer stille, de er mindre ute i sollyset, de er mer framfor skjerm, de spiser helt annerledes mat, de er mye mindre i laget besteforeldre og den flokken som man hadde før. Altså det er så mange ting som har endret seg. Og så sier vi, ok, men det er du som er problemet.

Men det er jo samfunnsstrukturen som er et problem. Og det er det jeg blir så lei meg for når jeg tenker på disse barna. Det er jo en forskningsstudie i Norge, Lunder og Gran, som ble gjort i 2017, tror jeg det var, der de så på 400 og noen barn, og så så de at de barna som hadde vært ute

i snitt i løpet av dagen tre timer mot de som hadde vært ute syv timer. Det er jo det som er naturlig, man skal være mye ute. Ved fireårsalderen, de som hadde vært ute tre timer om dagen, hadde i snitt, var det

tre ganger større sannsynlighet for å få ADHD-diagnose enn de som hadde vært ute i syv timer. Det vil jo bare si at dette er ikke genene deres, de er ikke født sånn, det er miljøet rundt. Så tre ganger færre barn fikk ADHD-diagnose ved 6-7 års alder enn

hvis de hadde vært ute syv timer eller mer. Og nå er det vanskelig å få et barn til å være ute syv timer hver eneste dag, men det er bare å forklare at det er samfunnsstrukturen, det er ikke barna som er det noe galt med. Ok, men da må jeg bare spørre deg, hva tenker du at ADHD-diagnosen er den, tenker du at den er reell at barna har blitt

gitt alle disse faktorene du sa nå, at dette ikke er den de egentlig er, men at samfunnet har laget det til passiv og slappe inaktive barn, og så har diagnosen stemmer? Jeg tror det er begge deler. Jeg tror både at kriterien for å få den ADHD-diagnosen er jo blitt mindre og mindre. Det er lettere å få en ADHD-diagnose, men også at de som barn, og veldig mange barn, lever i mye

miljøer som ikke er tilpasset. Så da blir de ukonsentrert, klarer ikke å sitte stille. Et barn på seks år, en gutt på seks år, skal ikke sitte stille i en og en halv time. Timer nå, jeg har i hvert fall på Fornebund noen av de timene, bare en og en halv time. Det er jo det som er problemet. Så jeg tror mest det er miljøet. Og så tror jeg også at flere barn blir ukonsentrert og hyperaktiv på grunn av det. Blir det

Så de er ikke det nødvendigvis i utgangspunktet, ukonsentrert, hyperaktiv? Absolutt ikke. Kan det være at noen barn bare er det da? De er skapt for noe annet enn... Men det er jo normalt tilstand dem. Det er jo noen barn, det er to gutter, de er jo kjempeforskjellige. Han ene er roligheten selv, han passer perfekt inn i skolesystemet som er satt for hans ramme. Han koser seg der han sitter på den stolen. Men så har vi han andre da, som

Han er jo virkelig motsatt. Han liker å være ute og herje og leke. Vi er konstruert forskjellig fordi vi skulle være forskjellig. Noen skulle ut og jakte, noen skulle være i flokken og beskytte. Vi er konstruert forskjellig, rett og slett. Det er veldig mange bivirkninger med disse medikamentene, blant annet søvnforstyrrelse. Det er jo amfetamin. ADHD-medisin er jo amfetamin. Er det? Ja, bare i lav dose. Åsj.

Fetamin til barn? Det er en bra YouTube-titel på denne episoden. Så det er jo mikrodoser av et stoff som vi vet ikke heller. Fetamin er jo det som beroliger deg, som folk bruker til å lese et eksamen. Gjør deg hyperfokusert. Har du vært nede i kaninolet på Parasetto i buksa? Ja. Ja.

For lenge siden. Hvor ille er det? Jeg har jo vært kronisk mot smertestillende. Man må ta smerten og la feberen stå på. Men hvor ille er det? Jeg vet jo at de bruker den ganske ille. Det ligger jo rett ved siden av smågåttet. Jeg tror det er andre hvert ennåring som tar det

Ukentlig? Det kan jeg ta feil, men jeg tror det var det den siste statistikken sier. Vi bruker parasett i økende grad. 1,4 millioner nordmenn fikk i fjor utskrevet smertestillende på resept. Altså det er hevig smertestillende. 1,4 millioner nordmenn. Tror du det er på grunn av skjermene at vi får intervjuet?

Det er hele komboen. Våre celler er konstruert for et annet miljø, men vi kan heldigvis gjøre at miljøet vårt passer bedre inn for våre celler. Alt etter hvordan genetisk predisposisjon du har, så kan du få for eksempel ryggsmerter eller astrofikk migrene. Så har man behov for smertestillende. Jeg sier ikke at

Ingen skal bruke smertestillende, men vi må være veldig nøye med når vi bruker det. Heldigvis, jeg vokste opp med en pappa, han var kjempeopptatt av dette. Så jeg brukte ikke det. Jeg hadde tatt en innestablett innen jeg var

14 år så fikk jeg en parasett en gang på julaften for at jeg skulle klare å være med på julaften for at jeg hadde fått røde øyne, hva heter det? Ikke merslinger, men hva heter det igjen? Rødhunder? Nei, uansett. Jeg hadde fått en av disse barnesykdommene. Så jeg tok jo ikke smertestillende. Heldigvis var jeg i god helse og trengte det ikke. Det er jo noen som ikke er så heldige som meg, men

Men jeg har vært veldig påpasselig på det hele mitt liv. Men når jeg fikk disse lidelsene, fikk migrene, så begynte jeg å bruke det. Det var sånn, så fikk jeg kronisk biolibetenelse. Det er så sinnssykt vondt. Har du hatt det noen gang? Nei, jeg har ikke hatt det på mange, mange år nå, heldigvis. Men jeg fikk så mange forskjellige smertelidelser, som gjorde at jeg brukte det av og til.

Og så ble jeg jo heldigvis friskere og friskere. Og så når jeg var gravid med min eldste,

Så husker jeg at jeg fikk en sånn alvorlig blære og nyre infeksjon, som gjorde så vondt. Og da sa gynekologen, ikke noe problem, bare ta parasett. Og jeg var veldig sånn, jeg var så restriktivt på det, jeg skulle ikke ta noe når jeg gikk gravid, men det gjorde så vondt, så jeg husker at jeg tok parasett. Og det har gått bra med min eldste sønn. Så jeg vil bare dele dette, fordi at jeg har vært der, der jeg har brukt parasett, og sterke smertestillende, jeg har vært der.

Men når jeg gikk gravid med min yngste, så hadde jeg begynt å lese studier som begynte å antyde at bruk av parasetamol, som er virkestoffet i parasett, under svangerskap kan gi økt risiko for hyperaktivitet og andre atferdsforstyrrelser hos barn.

Så jeg husker at jeg klarte å tryne på en sparkesykkel når jeg gikk gravid, landet på skulderen. Jeg hadde så vondt i den skulderen, men det var ikke snakk om at jeg skulle ta parasett da, for jeg visste det. Jeg visste hva risikoen var. Men hadde ikke jeg lest i studien, så hadde jeg tatt en parasett. For det gjorde veldig vondt. Men grunnen til, det har jo vært mye snakk om nå at man ikke burde bruke parasetten under svangerskapet, og

Det har jo vært noen motsvarige tidsskrifter fra legeforeningene, fra legerne, som sier at det ikke er farlig å ta parasett. Det er nesten ingen risiko. Men til det vil jeg si at det er for lite forskning som viser at det gir økt risiko for autisme, det som var snakket om i USA. Det er litt for lite forskning på det nå altså. Men vi har en god del forskning som viser at det kan gi økt risiko for adferdsproblemer hos barn.

når de har blitt eksponert for parasetamol under svangerskap. Og med den kunnskapen der, så blir jeg mer restriktiv. Det betyr ikke at hvis du tar noen parasetter, så kommer barnet ditt til å bli sykt, eller vokse opp med adferdsforstyrrelser. Det har ikke skjedd hos mitt barn, kommer sannsynligvis aldri til å skje hos deg heller, så du skal ikke gå rundt. Og hvis ditt barn har adferdsforstyrrelser, og du tok parasett under svangerskapet, så er det ikke sannsynlig at det er årsaken. Mhm.

Det er en lav risiko. Men når vi vet at det er en liten risiko, så må vi i hvert fall informere pasientene våre om det. Jeg har gjort en studie i Storbritannia, der de så på 8000 mødre, og så så de på at de barna som hadde blitt eksponert for parasetamol under svangerskapet, hadde økt risiko for atferdsforstyrrelser. Det viste den studien ganske klart. Men så er det noen studier, det er akkurat dette som er med studiet av Wolfgang, at du kan alltid finne noen studier som viser det motsatte, ingen effekt.

Og grunnen til at veldig mange gravide står på smertestillende under svangerskapet, er jo ikke fordi at de har en forkjølelse og synes litt synd i seg selv og tar paracett. Fordi jeg tror de fleste kvinner intuitivt kjenner at jeg skal ikke ta så mye medikament da når jeg er gravid. Men vi har jo blitt lært opp til at hvis

at hvis mor har høy feber under svangerskapet, så kan de gi økt risiko for medfødte misdannelse hos barn når de blir født. Så da står du der, du er gravid i 12. uke, du har høy feber på 39 grader, og så får du vite at det å ha høy feber kan gi økt risiko for misdannelse hos barn, da er det jo ingen spørsmål om du tar den parasetten for å få ned feberen din.

Men, nå er det jo faktisk, det er noen studier som viser at kanskje feber kan gi økt risiko for misannelse hos barn, men da har det ikke tatt høyde før. Kanskje er det infeksjon i seg selv som er grunnen for det. Det kan være mange årsaker til hvorfor kanskje har de andre sykdommer som gjør at de... Det kan være mange årsaker der. Men så viser det seg da at...

Men heldigvis har det kommet en stor dansk studie der de så på over 80 000 kvinner som tok parasett under første trimester. Og så så de på om de fikk økt risiko for fødselsskade eller misdannelser. Og den viste ingen økt risiko. Og da så de på 80 000 kvinner. Så det er en stor studie som kom ut for ikke så mange år siden. Så

Jo, men beklager, nå så er jeg feil. Nå så er jeg feil. Den studien fra Danmark viste at hvis du gikk med feber under svangerskap og tok, og ikke tok paracet, men lot feberen være,

så fikk du ikke økt risiko for mistandelse. Kjempeviktig at nå sa jeg feil. Men så bare for å si det, den studien viste at det var ikke farlig å gå med litt feber som gravid, sånn som vi har tidligere trodd. Så det er greit å vite hvorfor vi kvinner tar parasett under svangerskap. For som regel så er det

For at man blir, på en måte, fortalt at det er viktig med tanke på at du ikke skal gå med prøvefeber. Men jeg vil si det at alle kvinner som har over 38,5 i feber under svangerskap, ta kontakt med legen din, selvfølgelig. For feber, altså, den skal jo gjøre sin jobb også. Den er jo der for en grunn.

Ja, ja, ja. Det skriver jeg jo. Jeg har en egen kapittel, der det snakker om koffer. Ikke egen kapittel, men noen sier om feber i boka min. Fordi at feber er så misforstått. Det er en grunn til at vi får feber, for at vi bekjemper infeksjoner bedre med litt høy temperatur. Men, ja.

Ok, det er mye... Dette her blir mye bra reels, altså. Å, herregud, altså. Nå skal du bli... Nå skal jeg bli grillet. Du, vi skal tilbake på nummer enplassen på Arkvi nå, altså. Sier vi. Jeg er blind på det her. Jeg er med. Skal vi pushe bøkker? Jeg har så lyst til at vi skal få ut denne kunnskapen, fordi den er så utrolig viktig for oss. For da kan vi ta informert valg. Da kan den gravide, som er kjemperedd for barnet sitt og har 39 feber, ta et informert valg.

Det er viktig at vi har kunnskap. Det er viktig å høre på Anette sin podcast med andre ord. I denne podcasten her får du mye offentlig sløsing og kjøtttips, men hvis du skal ha ting som faktisk gjør en forskjell i livet, så hør på Anette, ikke meg. Takk, takk. Ja, det var godt sagt. Det var veldig snilt sagt. Det er leger om livet.

Det er veldig mange som sier leger uten livet, for det er litt grannsiktig. Leger uten livet. Mange ordspiller kan du gjøre på den der. Leger på livet. Det kunne vært sånn sidepodcasten, for er det noen som har tilgang på god knask i systemet, så er det jo leger. Ja, og det er jo dessverre en del. Mye rusproblemer blant denne.

De kollegaene dine? Det vet vi. Er det fortsatt sånn høy selvmordsrisiko, bare for å avslutte på en high note? Nei, ofte må ikke avslutte, men ja, det er høy risiko. Også veterinærer. Ja, det er på topplisten, for de har tilgangen til...

Er det som et tabu å snakke om i legekrets, eller er man veldig åpen på at dette her må vi prate om, sånn at man får tallene ned, eller er det bare... Nei, altså, jeg synes jo det er så trist, fordi det er så lett å angripe legerne. Men legerne gjør jo så godt de kan i det systemet de er satt i. Det er ingen som jobber så hardt i Norges land som leger og sykepleiere og hjelpepleiere og de som jobber i helsevesenet. Altså, de springer på jobb hele dagen.

Men systemet de er satt i gjør det kjempevanskelig for dem. Så veldig mange ønsker å dele for eksempel denne kunnskapen her. Jeg holder på å brønne meg ut når jeg jobber som fastlege, for jeg brukte jo hver en kveld på å ringe pasientene mine. Jeg glemte å fortelle deg dette om mitokondrien din. Skrive ut artikler. For jeg fikk ikke tid til å gjøre det når jeg hadde 20 pasienter gjennom dagen, så jeg måtte bruke masse av min fritid. Så de fleste leger ønsker jo å dele denne kunnskapen. Ønsker å få mer kunnskap om det. Men systemet de er satt i, det er det vi må endre. Og vi må endre det nå.

Hvis du ikke har kjøpt boka til Anette, hvis du er en av de få i Norge som ikke har kjøpt boka til Anette nå, så vil jeg anbefale det. Det er fortsatt litt tid til jul, så da har du mulighet til å klinke til med en gave til det er ganske kjønnsnøytral gave, men det er kanskje flere kvinnelige lesere enn mannlige, eller har du noe inntrykk av det?

Den er i hvert fall skrevet både kvinner og menn. Jeg håper alle får den kunnskapen. Knallbra. Jeg mistenker at menn kjøper mer jaktbøker og kjøttbøker. Men les den i skjul i skogen. Gi det til en mann. En mann som har alt. God idé. Så legger du på en pakke med spekerskinke og så har du en sånn...

To igjen. Men nå kommer vi mot jula. Har du nyttårsforskjett? Uff, nyttårsforskjett? Ja! Har du det? Ja! Oi, jeg får høre. Jeg skal ikke ha nyttårsforskjett, jeg har nyttårsprosjekt. Nyttårsprosjekt. Er det begynt allerede? Jeg skal gå noen måneder veganer neste år. Nei, i alle dager? Alle sier det. Det lover jævlig bra. Inge Lindset var her for et par dager siden, så sa jeg at jeg skal gå veganer et par måneder neste år. Han bare...

Ja, jeg håper du har bruket deg psykologteamet. Men du, hvorfor skal du gjøre det? Det kan jeg forklare deg etterpå. Men jeg er faktisk litt som veganer i en måned.

Du har testet veganer i en måned. Hvordan var det for deg? Jeg ble veldig sliten. Jeg har jo møtt pasienter som er veganere og som har masse energi. Men du må være veldig nøye med hva du spiser. Jeg skal være god veganer. Jeg skal spise råvarer. Ikke noe dritt. Jeg skal teste Bjørn Burger og all den dritmaten som prakkes på. Det må jo smakes på det hele prosjektet. Men jeg skal være flink veganer. Spise råvarer. Jeg kommer til å loppe meg på avokado.

Og jeg kommer til å spise en del potet, og så beger jeg sikkert å spise litt brødskiver med syltetøy. Og pasta også. Vi får se pasta, men det der hummus-greiene som alle snakker om, det er ikke noe sånn stor, og linser og alt det her. Men jeg elsker hummus. Det er en kjempegod oppskrift på hummus som du skal få. Men skal du filme det her? Hva er grunnen til at du skal få? Du må bare vente og se det. Her kommer det ting, dette kan alt skje. Kanskje det blir en...

Kanskje noe blir dokumentert, kanskje noe blir skrevet ned. Kanskje du blir fullblodsveganer resten av livet. Det hadde vært så utrolig...

gøy. Faktisk endte opp bare sånn alt jeg har gjort det nå er faktisk feil. Det er veganer jeg skal være. Der fant jeg meg selv. Du er nødt til å ta muskelmasse, alt sånt der må du teste. Ja, det er blodprøver og hele pakka. Herregud, dette blir artig. Tenk når du ser på å kunne målt humør og livsgnist. Det er ikke så lett å kanterisere. Det er noen spørreskjema du kan ha. Ja, spørreskjema, men de er jo... Tenk om AI kunne tatt bildet

Bare sånn rett og slett om AI kunne sporet de tre hånet på et bilde. Hahaha

lykke, kåtet og sult, bare sånn, jeg ser at du har ingen av delene. Her har det skjedd ting. Så det er jo et eller annet, du kan ikke lyve hvis AI har blitt veldig god på å lese ansiktet ditt, og du har masse data på masse selfer. Der tror jeg det kunne vært en måte på å få et ganske ærlig analyse av ansiktet. Og øynene dine avslører utrolig mye. Når jeg var helt virkelig kjelleren i 20, skal ikke si det, men et par år tilbake, kom en gjest her,

Bare så meg inn og bare sånn, ok, hvorfor har det skjedd noe? Jeg bare sånn, åh, du ser det? Ja, man ser det. Så det var jo, han bare spottet meg en gang.

Så man can't fake everything. Nei, det kan man ikke. Det jeg merker er at jeg fikk veldig lavt energinivå, så det er jeg jo spent på. Og så ble jeg veldig sulten. Jeg skal spise så mye poteter og olivenolje. Det er jo bra. Det er vegansk kosthold, så det griner etter det. Ja, absolutt. Det er masse bra der. Det er masse bra. Vi kommer tilbake. Vi skal få vite mer når jeg skrur av mikrofonen om 10, 9,

Trenger du noen komfibålste, gutta din, eller? Nei, takk. Hvis ikke det er økologisk bomull, så takk. Det er bomull i hvert fall. Oi, det er bomull. Det er bra. Vi skal ikke ha bare bomull. Takk, jeg tar komfibål. Og så må vi takke et annet sponsor som holder skipet i gang her, Folio. Verdens deiligste nettbank. Hvis du bruker fiken? Nei, triple text. Jeg bruker fiken.

Folie og fiken, det er som kanel og eple. Det er vakkert.

Da har vi nevnt sponsorene, så da er vi ferdige for denne gang. Du skal tilbake til din leilighet på Fornebø, som ligger 100 meter fra min leilighet på Fornebø. Nå skal vi ta den kaffen, hva er det for gang? Vi møtes jo aldri for den kaffen. Jeg møter ungene dine mer enn jeg møter deg for tida. Kanskje mitt nyttårsforsett skal være å være mer sosial. Ja, vi får ikke komme til ditt nyttårsforsett. Nei, nei, nei. Men jeg har ikke lyst til å bli mer sosial, så jeg trekker det tilbake. Ok.

Men jeg har lyst til å bli mer sosial med deg. Så du er invitert på kaffe. Ok, jeg kjøper den, men jeg kjøper den ikke helt. Vi må få et nyttårsforskjett som lytterne kan få glede av. Ok, ok. Så blir det en forpliktelse. Så når neste runde kommer hit, så er det sånn, hvordan går det med ikke vaske håret på seks måneder? Å herregud, det trenger jeg faktisk. Jeg er helt avhengig av å vaske håret. Men ja, hva skal mitt nyttårsforskjett være? Jeg er ikke så veldig glad i nyttårsforskjett. Eh...

Mer ro. Jeg skal prøve virkelig å gjøre alt jeg kan for å kjenne

kjenn på det ubehag og den dårligste myttigheten jeg får når jeg takker nei til ting. Fordi at det er for dårlig til. Og jeg prøver å øve meg hele tiden. Og min gode venn Kasper Scheip sier at det er min vei i livet å kjenne mer på dårlig som ytthet. Da er det Kasper der på den psykiske mentale biten, så sitter jeg der med en sånn rett etter går bra nett, og så sier jeg det er masse antrekottbiter. Så kan du knasse. Hvis du setter tennene av en god antrekott, så glemmer du alle gjeld i meldingene. Åh, det er godt altså. Ja, alle de forpliktelsene blir borte. Det er bare sånn, åh herregud.

Du fant jo denne bifen, så sier jeg. Det kan jeg ikke si. Ok, skal vi si noe mer da? Vi sier tusen takk for i dag, og jeg håper at det har vært en god prat, selv om vi hadde noen store digresjoner her av du, Wolfgang. Ja, og så lykke til med å lese Kardemomenby neste gang. Ja. Takk for det. Ha det.