50. Brems hastigheten på aldringsprosessene for å leve lenge med god helse. Gjest: Hanne S. Finstad

Helsetipspodden tar for seg aldringsprosessen og hvordan den kan bremses. Hanne S. Finstad, biokjemiker, forteller om sin egen prosess med å bli yngre biologisk. Hun prøvde ut ulike metoder, inkludert kostholdsendringer, tidsbegrenset spising, tilskudd som NMN og Resveratrol, og styrketrening. Hun ble fem år yngre biologisk etter ett år med disse tiltakene.

00:00

Podcasten handler om å bremse aldringsprosessen gjennom trening, kosthold og livsstilstiltak, med gjest Hanne S. Finstad som eksempel.

08:04

Økt levealder med god helse er mulig med tidsbegrenset spising og spesielle kosttilskudd ifølge aldringsforsker David Sinclair.

15:38

Oppfordrer til å ta viktige helsekontroller og ta vurderinger om selvransakelse, samt diskuterer resveratrol og anti-aldringsprosesser i kroppen.

34:43

Oppskriften på god helse handler om å velge sunn mat og livsstil, ikke bare fordi det smaker godt.

38:39

Fysisk aktivitet viktig for helse og velvære, studie viser inaktivitet kan skade muskelmasse mer enn artrose.

Transkript

Velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Løno, og denne podcasten er for deg som ønsker kunnskap som kan bidra til at du vil leve et friskere liv med mer livsklede. Jeg inviterer gjester som kan mye om helse og får de til å dele av sin kunnskap og beste helsetips med deg. Aldring er en biologisk prosess der kroppen mister levedyktighet og blir mer skrøpelig. Faktisk er det slik at alderdom er den største risikofaktoren for mange sykdommer. Jo eldre vi blir, desto større er risikoen for å få sykdommer som kreft, demens og hjertekarsykdommer. Det er viktig å forstå at aldring ikke bare handler om antall år man lever, men også om hvordan kroppen biologisk sett endrer seg over tid. Forskning viser til at det er mulig å bremse hastigheten på aldringsprosessen, og dette kan ha stor betydning for både enkeltmennesker og samfunnet. Og en som har sett på denne forskningen og testet den ut, er et personens gjest som er Hanne S. Finstad. Hanne er biokemiker med en doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Gjennom sitt arbeid med Forskerfabrikken har hun fordypet seg i hvordan barn utvikler seg og lærer. Her har hun et tverrfaglig perspektiv med vekt på biologi, pedagogikk og psykologi. Hun er også lidenskapelig opptatt av trening, kosthold og alt annet som gir god helse. Interessen ble vekket da hun 19 år gammel jobbet på et rekreasjonssenter og så hvordan faste og råkost kunne gjøre syke mennesker friske. Og det har ledende inn på studiet i ernæring og en doktorgrad i ernæringsforskning. Ved siden av sitt arbeid i forskerfabrikken jobber Finnestam og sprer kunnskap om hvordan vi kan leve lenger med god helse. Han er nå aktuell med boka med en titel som heter «Yngre». Vi har altså testet ut den nyeste forskningen på aldring. I ett år prøvde ulike metoder å teste. Tester viser at kroppen hennes ble fem år yngre. Vi bruker å dele om hvordan aldring kan bremses og relaseres ved hjelp av trening, kosthold, kosttilskudd, søvn og andre tiltak. Bare 10-20% er bestemt av genene våre. og gener blir påvirket av alt vi gjør og opplever. Miljø og livsstil påvirker bruken av genene våre, som også kalles epigenetikk. Hanne gir konkrete tips på hvordan du kan måle din biologiske alder og holde deg yngre og friskere. Målet er å leve lenge med god helse. Dette gleder jeg meg til å lære mer om. Hanne er altså bestemoren på 60 år, som nå har en biologisk alder på 49 år. Jeg er nysgjerrig på hva som fikk Hanna til å gå i gang med dette prosjektet. Lære mer om aldringsprosessene, hvordan vi kan måle vår biologiske alder, og hva Hanna har gjort for å bli yngre, og hvordan hun føler seg nå etter å ha gjort gode tiltak for helsene sine. Velkommen, Hanna! Tusen, tusen takk! Dette er så spennende! Og jeg ble rett og slett, som jeg sa, nysgjerrig på hva det var som fikk deg i gang med dette prosjektet. Nei, det er jo det at jeg har to forbilder i livet, eller tre har jeg av moren min også, men jeg har både farmor og mormor. Og så har jeg begynt å tenke på at de hadde jeg jo så lenge, for mamma og pappa fikk jo meg når de var 22 og 23. Og de hadde jo også fått barn og unge, så jeg har jo hatt dem fra, de var jo bare i 40 år når jeg ble født. Så nærmet jeg meg 60, og så tenkte jeg, det er ikke noe barnebarn i sikte. Hva skal jeg gjøre? Så har jeg egentlig lenge fulgt med på denne aldringsforskningen, og hvordan man kan bremse aldring. Så gikk det opp for meg i januar 2022 at nå har vi kommet dit at man kanskje kan ta bruk i noe av dette på mennesker mer aktivt enn bare livsstil. Jeg har jo alltid levd rimelig sunt fra før. Så da startet jeg dette prosjektet. I januar 2022, men det jeg ikke visste var jo at like etterpå så var jo barnebarn på gang da. Så jeg fikk barnebarn i januar 2023. Gratulerer! Man har over et år nå, det er kjempe, kjempe stas. Men det er selvfølgelig, uansett, jeg er i hvert fall rundt 15 år eldre da jeg ble bestemor enn mine besteforeldre, og jeg er 10 år eldre enn moren min. Så målet mitt er jo å kunne være frisk i en 20-30 år til, og kunne bidra i deres liv da. Det synes jeg hadde vært fantastisk. Det vet jeg ikke om det går, men de lover bra forløpig da. Ja, det er en fin motivasjon, og jeg ble jo mamma så sent som 40, og nummer to kom når jeg var 42. Sånn at jeg tror det er det som gjør at jeg treffer meg så mye også, for det er at Ja, jeg må leve lenge og være frisk for å fylle opp guttene mine, og kanskje klare å leve så lenge at det kommer noen barnebarn en gang i fremtiden også. Så jeg tror det var det som traff mitt hjerte så mye med historien din også. Ja, og sånn er det jo for mange nå som får barn langt opp i 40-årene, og vil jo da ha 10-åringer når de er 60. Du er jo en av dem da, du vil jo ha en 18-åring når du fyller 60. Og da er det på en måte, og vi venter med å få barn, vi venter med å få mye uten man skal etablere seg. Så jeg tror jo at hvis vi nå kan ved hjelp av både tilskudd og livsstil, øke levealder med god helse, Så jeg tror det vil være veldig bra for samfunnet. Og så er det jo det at måten vi lever på i dag gjør jo også for mange mer utsatt for å faktisk få en mye høyere biologisk alder enn det de egentlig er. Hva er det som gjør at vi er eldre stresskere da, hvis vi skal bunne i den enden? Det som er interessant er at veldig mye av det vi lenge har kalt for usynt, Det som viser seg er at når man nå har skjønt de molekylære mekanismene bak aldring, så kan man tenke seg at det er noen bryter i kroppen som kan enten skru seg den ene veien eller den andre veien, og alt som er usunt, det på en måte skruer opp aldringshastigheten, mens det som vi har kalt for sunt virker gjennom de samme mekanismene, men motsatt retning. Bremser aldringen, eller til og med kan sette den i reversj. Så det er på en måte det at selvfølgelig er vi lengavis med røyking, det øker aldringshastigheten sterkt, usund kosthold, lite fysisk aktivitet, mye alkohol, mye langvarig stress, trevner, alt dette fremskynder aldring. Men samtidig så er det som jeg synes er så spennende med denne nye forskningen, viser jo at dette er ikke noe som for alltid da aldri kan settes i revers. La oss si du har hatt noen usunde perioder i livet ditt, og så tar du tak og endrer livsstil og sånn, så kan du faktisk reversere mye av de skadene du har påført deg selv da. Så det er veldig oppløftende å gjøre. Men i summa summarum, det vi alltid har senkt på som sunt og usunt, det gjelder fortsatt, men det er bare at nå kan vi tenke det på en måte øker aldringshastigheten og bremser aldringshastigheten rent konkret. Ja, og sett i det perspektivet også, så kan jo det hjelpe litt det der med å motivere folk til å skape endring og litt av ulike vinklinger i hverandre. Skal vi leve til vi er 170, så er det jo greit å ha det ganske godt i leveåret da. Ja, jeg har selv jobbet veldig mye på sykehjem da jeg var student, og sett ganske mange tøffe skjebner de siste årene av livet. Det er mye fint med å bli eldre, og jeg er ikke sånn som at jeg ikke har respekt for det å bli eldre og bli mer moden og reflektert og alt det der, men De siste årene kan for mange være veldig tøffe. Mye depresjon, mye smerter, mye lidelse. Så jeg tror det å kunne leve lenger med god helse, og så gå litt raskt ned på telling på slutten, det er i hvert fall å foretrekke. Jeg er ikke helt enig. Så vi får se hva fremtiden bringer, men jeg tror den går i den retningen. Når du da begynte å lese på denne forskningen, hva var de første tiltakene du begynte med da? Hvordan gikk du i gang med dette? Jeg kom over podcasten til en veldig berømt forsker som heter David Sinclair, som de fleste har hørt om. Han er professor på Harvard. Han publiserer i de beste tidsskriftene. Jeg har jo utdanning som gjør at jeg faktisk kan lese hans originalmanus. Jeg trenger ikke bare å lese boka hans. Jeg er bare dypt imponert over hva han og gruppa hans får til. Så så jeg på podcasten, hva er det han gjør da? Jo, han har tidsbegrenset spising, og han spiser tre ting. Det ene er metformin, som er en diabetesmedisin. Det tar han i en pille om kvelden, og på morgenen tar han NMN, en type B3-vitamin, og så tar han resveratrol, en slags stoff fra planter, og med. Da begynte jeg bare med det, og så kombinerte jeg det med å prøve å, ikke at jeg drakk mye alkohol fra før, men jeg drakk enda mindre. Men jeg liker å nyte et glass rødvin i nye og nye, altså det må jeg innrømme. Og så har jeg økt inntak av plantemat, det anbefaler han også, han har blitt veganer han selv. Og så har jeg begynt å, eller jeg trente ikke mer, jeg har fortsatt å trene mens jeg drev med prosjektet. Jeg har drevet med både styrke- og utholdningstrening i mange år, så det drever jeg med fortsatt, så det var bare et likhål. Og så begynte jeg også med å ta D-vitamin, for jeg oppdaget at jeg hadde for lite av det. Men de store forskjellene var jo tidsbegrenset spising på livsstil, og så var det den ene medisinen og disse to tilskuddene. Det er den store forskjellen. Så jeg tenkte, jeg gjør det, en professor på Harvard gjør det. For det er så mye å velge mellom her. Jeg bare sjekket, det er i hvert fall 50 tilskudd som er diskutert. Så man kan bli helt sinnsforvirret. Ja, og så er det jo et godt sted å starte med det som en vet andre har fått god hjelp av da. Jeg synes det var litt gøy med tanke på at nå gjør jeg det en av verdens fremste aldringsforskere anbefaler. Funker det på meg? Sånn er det jo at kvinne- og mannehelse kan være litt ulikt. Derfor er det veldig spennende å se hva det har effekt på en kvinne. Nå nevner du jo en medisin. som ikke er tilgjengelig for alle. Har du diabetes? Nei, men jeg hadde høyt langtidsblodsukker. Jeg var på 39, og hvis jeg hadde vært i USA, så hadde de kalt meg prediabetisk. Så jeg fikk det av legen min. Det er ganske mange legere som ikke er så veldig strenge på å skrive ut metformin, for det er veldig sjeldent med bivirkninger. Det er brukt i veldig mange år, og er en veldig bra medisin for mange. Så jeg fikk det av legen min av den grunnen. Men jeg vil ikke tro at det er den som er den viktigste i min cocktail. Det må jeg bare si. Jeg tror det viktigste er tidsbegrenset spising og NMN. Den tror jeg er den som har mest effekt faktisk. Og hva er NMN, og hva gjør den for oss? NMN er en form for B3-vitamin. Og i kroppen så blir to NMN slått sammen til noe som heter NAD+. Og det kalles en kofaktor i biokemien. Det betyr at veldig mange kjemiske reaksjoner i kroppen er umulig å gjennomføre uten at NAD+, er der og hjelper til. Og faktisk er det rundt 500 sånne reaksjoner. Blant annet veldig mye av det som skjer i mitokondrene våre, det som lager energi, også når det gjelder vedlikehold av DNAs epigenetikk, som vi sikkert skal snakke litt mer om snart. Det er der veldig mye av aldringen antageligvis skjer, epigenetisk. Dette er noe vi får mindre av med alderen. Noe mange merker når de begynner på NMN, eller en kjemisk fetter som heter NR, det er at man får mer energi. Det er kanskje den største endringen jeg har kjent etter at jeg begynte med dette regimen, at jeg har like mye energi nå som jeg hadde da jeg var i 40-årene. Fantastisk, det hørtes flakkende ut. Ja, det er veldig deilig. Hvorfor er det naturlig da hvis man ikke kan ta tilskudd? Man får det gjennom matvarer, men i langt, langt mindre doser. Så det kan ikke sammenlignes egentlig. Men vi har det i kroppen, og det kommer gjennom all slags mat egentlig. Både planter og kjøtt. Men det blir liksom hundre ganger lavere doser. Hva dosering kan han ligge på? Jeg tenker mange kanskje lurer på nå. Hvorfor har jeg taget dette? David Sinclair tar jo 1000 milligram hver dag. Selv startet jeg ut på ca. 800 mg i pulverform. Jeg tar det i yoghurt om morgenen, en liten skje yoghurt, for det får meg litt fett inn med det. Og så har jeg gått litt ned, jeg tror vi tar rundt 600 mann min og jeg, nå gjør det begge to, skjønner du. Men det man har sett i studier på mennesker, så er det at en gang du kommer opp i 300-600 mg per dag, så har det biologisk effekt. Og man har ikke funnet veldig lite skadelige bivirkninger i den dosen. Er det trygt for alle? Det er noen få for hodepinne. Jeg vil understreke at dette ikke er testet ut i lange studier og sånne ting. Jeg vil ikke anbefale noen direkte å ta det. Jeg sier helt åpent at dette er et eksperiment. Jeg tar sjansen fordi jeg tror at risikoen er ekstremt lav, og oppsiden er høy. Men jeg vil at alle skal helst gjøre sin egen vurdering, og derfor har jeg skrevet et eget kapittel om dette i boken. Det er noen forskere som er redde for at hvis du for eksempel har et tilløp til å få de første kreftcellene i kroppen, så er noen forskere redde for at dette her kan faktisk stimulere disse kreftcellene til å dele seg raskere. Så jeg ville jo skrive i boken min at hvis du har mye kreft, arvelig kreft i familien, så kanskje det kan være veldig lurt å være sikker på at du har fulgt mammografiprogrammet, at du tar celleprøver av limorhalsen, at du måler PSA hos legen din og sjekker deg for prostatakreft hvis du er mann. Selv har jeg også tatt tarmscreening, tyktarms, så jeg sjekket hele tarmen min for noen år tilbake. For det tror jeg personlig at det er lurt at alle som er over 50 gjør. Men er de redde for det bare for det de ikke sjekker? For kreftcellene oppføres jo litt annerledes enn de andre cellene i kroppen var. Ja, det er noen få forskere som er redde for det. Jeg tror egentlig at dette i større grad beskytter mot kreft, men jeg vil være helt åpen på at man må på en måte gjøre en selvstendig vurdering. Det synes jeg er veldig viktig. Og så resveratol, hva er det for noe? Det er blant annet et stoff som finnes i drunene man lager rødvin av. Derfor du liker rødvin? Ja, du skjønner det at det var jo lenge sånn at man trodde at litt rødvin var sunt, for franskmen drakk jo litt rødvin og spiste mye fet mat. Da trodde man det var rødvin, og dette rester atrolig rødvin. Men det viser seg at du må drikke 50 flasker rødvin om dagen for å få riktig dose. Så det er nok neppe noe å hente der. Men... Men det er i hvert fall et stoff som tilgjør polyfenolene og er en antioxidant, men det viser seg også å bidra i mange prosesser i kroppen, blant annet å styrke ved likehold av DNA epigenetisk og kanskje virke i synergi med NAD+, som jeg snakket om tidligere. Men her er det også litt diskusjon. Noen mener at resveratrol ikke er bra. Jeg har gått inn i den diskusjonen i boka mi i det kapittlet jeg har om resveratrol. Og landet på at jeg har fortsatt å ta det, jeg tror fortsatt på det. Men her er det omdiskutert, så det vil jeg også være åpen på. Og så er det jo bare at noen må gå litt sånn foran da og teste ut for å se hva som funker, så gjør jeg rett med andre, kan komme tassene bak og ok, der er det noe, der har jeg også lyst til å teste ut. Så det er det jeg synes er så gøy at det er. Og tenkte du at dette skulle bli en bok når du gikk i gang med dette her? Ja, ja, det var planen. Du har jo skrevet noen bøker. Jeg har skrevet en tolv stykker nå. Først startet jeg med faglitterære bøker for barn, sånn populærvitenskap for barn. Også har jeg skrevet et lærebok i naturfag for ungdomsskolen. Vært medforfatter da. Også har jeg skrevet en bestseller før da, som heter Ditt smarte barn. Som kommer til nytt opplag nå faktisk, syv år etter det ble gitt ut. Så det var veldig gøy da. Den selger også i Sverige, så det er moro. Ja, og så snakker du om dette her med spise, eller forlenge spisefri. Hvordan har du gjort det? Jeg har kuttet frokost 56 dager i uken. Det var det som var gjennomførbart for meg, fordi jeg kommer så sent hjem om kvelden, og det er da jeg ser mannen min, og da må vi liksom samles rundt middag. Ellers så ville jeg nok foretrukket heller å spise tidlig middag og heller spise frokost, men jeg valgte det sånn, så målet mitt er å ha cirka 15 timer i døgnet uten mat. Og noen ganger blir det 12 eller 14. Jeg er ikke fanatisk på det. Og har vi nybakt brød lørdag morgen, så tar jeg det til frokost. Og er jeg på hotell, så spiser jeg og koser meg med frokost. Så jeg har gjort det gjennom hele prosjektet. Men det man ser er at hvis du blir litt sulten, Hver dag aktiverer det litt gunstige stressresponser i kroppen som stimulerer kroppen til å rydde opp og renske opp, og vrir på disse anti-aldringsbryterne, som jeg kaller dem, molekyler i kroppen, på en gunstig måte. faktisk metformin og tidsbegrenset spisning fungerer litt på samme måten i denne sammenhengen og det er så spennende for nå har det jo blitt ganske mange i dette landet i løpet av de siste ett og to årene som har begynt med forlenget spisefri vindu eller forlenget nattfaste og jeg har vel holdt på med det selv nå, ja det er vel kanskje to år og det som jeg har opplevd for jeg har alltid spist kvelds for kveld skal man jo spise og så har jeg helst ikke syv men det kan av og til dra seg litt ut i forhold til legginger de små og sånn så var jeg veldig sånn spent hvordan kommer dette til å gå jeg har jo migrene så jeg var jo sånn og jeg har jo lært opp til det du må aldri gå solten hvis du har migrene for det er trygg et anfall så jeg var litt sånn ok, jeg prøver meg litt frem Så testet jeg å vente litt, og så leverte jeg ungen i barnehagen tilbake igjen og sa at dette gikk jo bra. Det som jeg har opplevd når jeg helst ikke spiser mellom syv på kvelden og i hvert fall ni til neste dag, og noen ganger litt lenger, er at jeg sover bedre, har gått ned til min normalvekt igjen, har mer energi, mindre vondt i hovedet, mindre vondt i kroppen. Og nesten gruer meg litt til å spise sene måltider fordi at jeg liker så godt den gode følelsen om morgenen av å ikke spise kveldstøy. Og så har jeg unntak, jeg også, sånn som deg, for innimellom skjer det jo ting i livet. Men i det store og det hele så kjenner jeg jo godt det. Ja. Det er jo mange helseeffekter av det her, ikke sant? Og det er egentlig kanskje en del forryngende effekter du har kjent på her. Og jeg synes også at dette fungerer innmari bra, og det var mye lettere enn jeg trodde. Men jeg drikker jo kaffe med litt lettmelk, det gjør jeg. Har en kopper nå. Den boken til hun Marit Kolby kom jo året før, hvor hun sa hva, når skal vi spise, og hun snakker om det mye ut fra tarmhelse og mikrofloraen der, men det er altså tilleggseffekter innover i kroppen også da. Så når det migrerende motorkomplekset får lov, ytter det ferdig å fordøye maten og får lov å rense opp i tynd permen, så er et resultat av den opprydningen også med å sette i gang forungelsesprosesser? Ja, jeg tror det altså at dette her henger sammen da. Det tror jeg absolutt. Ja, det er så spennende. Og så det som jeg synes er så fint med det med å ha pause mellom måltiden og ha det for lenge på natten, er jo at det er tilgjengelig for alle, for det er helt gratis. Og vi sparer til og med penger, for det er mindre penger på mat. Ja, ja. Men man kan jo spise på en måte like mye som før, selv om man bare har to måltider, selv om man får tre. Men man i hvert fall... Det er et enkelt grep, og det er veldig mange forskere innen aldring som gjør det. Jeg forteller jo også at de seriøse forskerne har veldig tro på det. Og så, for nå har du jo vært ganske sunn fra før av, så da ble jeg jo nysgjerrig på når du testet alderen din før du begynte på dette her. Hva var den på da? Ja, i snitt var den på 55 da jeg var 59. Men jeg hadde jo, du kan si... Den som målte min epigenetiske alder, det var en litt utartet klokke nå, men det var den beste jeg hadde da, den målte meg til å være 60. Så du kan si at det jeg gjorde da, det var at jeg valgte ikke bare en måte å måle min biologiske alder på, for det er Det er egentlig ingen fast fasit på hva er biologisk alder. Det er veldig mange måter å måle. Så jeg valgte seks ulike metoder og regnet ut snittverdien da jeg startet. Og underveis fikk jeg også målt en syvende metode. Og det var der jeg ble 49 da etter etter. Så jeg var veldig glad du nevnte det da. Ja, ja, ja. Men det her er jo en viss usikkerhet. Men poenget var at alle de ulike klokkene jeg brukte, viste den samme tendensen, og det var at jeg ble biologisk yngre. Og i snitt så ble jeg fem år yngre. Mhm. Ja, så... Og hvordan kan en måle det da? For nå tenker jeg mange som sitter igjen, eller er ute og går og tenker, å, dette har jeg lyst til å måle. Eller klarer ikke å måle, sant? For det er jo noe... Ja, altså noe av det enkleste er jo, for eksempel hvis man har en sånn smart klokke, og bare følge med på Fitness Age der. Jeg har også fått meg en annen app nå som heter Mia, og der måler du, jeg tror det er en norsk app som er utviklet for å følge med på treningsalderen din, da, fitnessagen din, og der lå jeg litt dårlig an nå på 58 da, og så har jeg intensifert treningen min nå de siste månedene, og nå er jeg på 56, og så står det at hvis jeg fortsetter sånn, så er jeg snart under 50. Ah, sympatisk! Jeg synes jo det er motiverende, jeg da. Og det er litt av poenget med dette her, er jo det der å få en motivasjon til å ta litt bedre helsevalg, for det handler jo ikke om at vi må være så unge, men det blir noe som er målbart, som kan gjerne gjøre at det blir litt spennende å leke seg litt med dette her. Ja, for du kan si, da jeg skrev boken, så gikk det jo rett og slett litt utover min trening, ikke sant? Fordi, så jeg hadde sånn kondisjon, makstid til 30 minutter, så joggetur, styrketrening på loftet, 30 minutter, og så hadde jeg to hester også, nå har jeg bare en, så det var liksom, jeg fikk ikke den ordentlig litt lengre økten og litt tøffere treningen i styrketrening, så det er det jeg driver med nå. Og da ser jeg jo fremgang, og det synes jeg er moro. Ja, og så vet vi jo at trening er bra for oss, og her får du noen mål på det også, som gjør at det kan være litt gøy. Ja, det er moro. Men det er ikke alle som trives med sånne målinger, så man må finne ut hva som passer for seg. Men det er i hvert fall en enkel måte å komme i gang med å få biologisk aldersmåling, det er det. Og så er det jo litt mer avanserte ting som jeg gjorde. Det ene var at jeg lastet ned et blodprøvearsjonal fra et nettsted som heter Insight Tracker, som er amerikansk, og fant ut hvilke blodprøver de trenger for at de skal kunne finne min biologiske alder og gi meg råd. Så gikk jeg til legen min og fikk tatt alle de 37 blodprøvene, eller var det 39? Ja. Så måtte jeg da taste det inn igjen, og noen steder måtte jeg regne om de amerikanske benevningene i stedet for de europeiske. Jeg hjelper å være biokjemiker, så dette er ikke så lett for alle å gjøre. Da var jeg 61, da jeg startet prosjektet, og så var jeg 57 år etter. Så det var basert på sånne ting som langtidsblodsukker, basert på fastende morgenblodsukker, sammensetning av immunceller i blodet, kolesterol, D-vitamin, den type ting. Så det er også en type biologiske klokker som er laget på sånn. Og så tok jeg i tillegg og sendte inn blod til et selskap som heter True Diagnostic i USA, som måler lengden på telomerene dine, altså det er ytterst på kromosomene har vi noe som heter telomerer. DNA vårt er jo pakket i 46 kromosomer, så det var ytterst der. Og de blir kortere med alderen. Så hvis du klarer å forlenge det igjen, så har du på en måte forringet deg. Og i tillegg måler de da forskjellige måter din epigenetiske alder. Så da brukte jeg tilsammen 1, 2, 3, 4 sånne målinger derfra. På den ene var jeg 60-årig. På en annen var jeg 44, på en tredje var jeg 55. Og den fjerde målingen der sier noe om aldringshastighet. Det er ikke år, men det er mer en rate som går fra 0,6 til 1,4. Og jeg startet på 0,86 måler. som er bra, alt under 1 er bra, men begynte på 0,74, og det er kjempebra. Og det er egentlig den klokka som går på aldringshastigheten, den heter Dunedin Pace, den har jeg mest tro på. Det er det man kaller en tredjegenerasjonsklokke, og den har blitt testet nå i over 100 vitenskapelige studier av uavhengige forskere enn de som lagde klokka, og den samsvarer med andre biologiske målinger på helse. Så den er den jeg setter mest lite i tillegg til den jeg fikk underveis da jeg intervjuet en forsker, så sa han du må teste min klokke også, fordi han så jo på resultatene mine da, så sa han, han heter Steve Horvæs, så sa han, han er wow liksom. Nei, det her tror jeg ikke på før du kjører det inn i min klokke. Så gjorde vi det, og da gikk jeg jo, ble jeg jo 4,6 år yngre på et år med hans klokke da. Ja. Så det var den grim age som også er veldig anerkjent. så er det liksom Dunedin, Pace og Green Major har ekstra stor tillit til da ja, og så er det jo alltid sånn, når jakt det kan bli vær uten å få alle forhold med og kanskje det er fremtidens bare at, ja, det blir en måte å måle det på med alle data samlet da, og det er jo egentlig det du har gjort da men det blir jo et slikt arbeid, og jeg tenker at alle trenger ikke gjøre alt nei, jeg vil egentlig anbefale alle å gjøre alt altså Men det er jo veldig gøy, spesielt den du ned din peis er veldig gøy, men det koster en del penger også. Så det viktige er jo å ta tak i livet sitt, og hvis man har mulighet for å ha en pulsklokke, så kommer man jo langt med det da. Ja, og det er det jo mange som har skaffet seg det siste året, så en kan gå inn og se der også. Men veldig spennende med det når de går inn og ser på både langtidsblodsukker og kolesterol og de tingene som vi vet øge risiko for sykdom. Sånn at det fanges opp breyere på helse og enn hva en pulsklokke kan klare å få til. Men du kan si, jeg er jo litt innabil, jeg er med på å starte et selskap som heter Epivity. Og der har vi jo tilbyd disse testene, blant annet du ned din peis, og så har jeg en god venninde som har blitt med da, og hun blir jo supermotivert av det her, for hun liksom hun lå liksom på sånn rett 0,99 eller noe sånt nå, i den du ned din pace, og nå skal du ned, ikke sant, og da når du går ned nå, så blir du, da vet jeg at jeg har fått det til liksom, så virkelig ta tak i livet sitt og se bare så mye friskere ut bare etter tre måneder, det er fascinerende da, og føler seg bedre, og Og fortell igjen om dette firmaet, for det med at dere starter opp noe som gjør at det blir lettere tilgjengelig Ja, enn å bunne kontakter ut til USA, og det kan virke veldig overveldende, så dette synes jeg er spennende. Ja, men jeg vil gjerne fortelle litt om Pivoty, for der ble jeg kontaktet da jeg holdt på med bokprosjektet mitt, så jeg lanserte jo det egentlig på bursdagen min i fjor da jeg fylte 60, og en av gjestene der, hun er jo lege, Og hun tok kontakt etterpå, vi kjenner hverandre ikke sånn kjempegodt, men hun tok etterpå og sa «Nå har jeg også lyst til å starte firma med deg». Og så hadde hun en til som ville være med som heter Morten. Så det er egentlig de som er primus motorene, men jeg bidrar med min kompetanse inn da. Og det som er tanken, det er jo nettopp det at det å sitte og analysere disse testene alene, og gjøre dette alene, det er ganske vanskelig faktisk. Jeg har brukt lang tid på å skjønne det selv, selv om jeg har veldig utdanning for å skjønne det. Her får man da veiledning av en lege som kan hjelpe til, Man kan også få tatt alle slags blodprøver og analysert hvordan man ligger av nå med for eksempel langtidsblodsukker, det er jo veldig viktig å følge med på, kolesterolverdier og så videre, vitaminstatus og så videre. Så det er det vi gjør, og så hjelper vi da folk der med å ta tak i ulike livstilsendringer, eller vurdere ulike tilskudd. Og nettopp da får du også tatt disse tilskuddene, sånn som NMN og NR, eller resveratroler, under tett oppfølging medisinsk da. Ikke sant? Det er det vi jobber med nå. Så bra. Spennende. Ja. Og så nevnte du det der med at du hadde spist mer plantebasert kost. Hva har du gjort av endringer der? For når du allerede spiser sunt, hva har du gjort enda mer? Jeg har endret lunsjen. Fordi jeg har ofte ikke tatt meg tid til å bruke de fem minutterne på å smelle sammen en god salat. Og så har jeg endt opp med sånne knekkebrød med brunost eller hvitost. Jeg går på nå, for det kan jeg også slundre med. Så vet jeg at det er ikke så bra. Nei, så jeg føler at nå har det blitt en vane at hvis jeg nå må sitte med det her knekkebrød, så føler jeg at det er skikkelig nedtur. Noen ganger har jeg også middagsrester som jeg blander inn, eller bare bruker middagsrester som er en vegetarrett. Men jeg har rett og slett kuttet ut de berømmelige norske brødskivene og knekkebrødene til lunsj. Det er ikke så ofte i hvert fall. Og har mye mer variert kosthold til lunsj med... Skal jeg gi deg en vanlig salat jeg lager? Ja, takk. Det er så kjekt å få litt inspirasjon. Jeg tager hva man haver, men ofte er utgangspunktet bare issalat eller noe sånt. Og så har jeg stort sett alltid med noen tomat og agurk og paprika. Og så er jeg glad i litt reddik, jeg er glad i litt sukkerert. Jeg har blitt veldig glad i å ta opp litt blåbær eller rosiner, for jeg må ha litt søtt. Og så må jeg ha kanskje litt stangselleri. Og så er det jo noe som metter, cottage cheese, fetaost, egg, avokado, den type ting. Ikke alt samtidig, men sånn ordentlig mettende ting. Gjerne litt nøtter av noen slag. Valnøtter, høstelnøtter, solsykefrø. Og så må olivenolje, salt og pepper... det er godt vet du ja, nå ble jeg sulten ja, du blir mett vet du, du blir jo sånn ja, så det er en sånn standard salat for meg, og det er litt sånn jeg tar det jeg har i kjøleskapet og noen ganger kan jeg blande inn, en dag skal jeg blande inn litt fra en pasta middag i går blander jeg inn i dette, da blir det litt ekstra god smak ja, og så er det jo det at vi skal egentlig ikke spise for at det er godt, vi skal spise for at det skal være godt for kroppen vår Og så er det jo en fordel hvis vi kan få til begge deler, men nå har vi liksom havnet litt i en sånn fella med at det er mat tilgjengelig som lurer oss til å spise for mye og for feil, og går på bekostning av de gode råvarene. Så der var det at vi handler over 60 prosent ultraposessert mat på butikken i dag, og det produktet vi handler mest av og får mest av det er brus. Så har vi noen forbedringspotensialer? Ja, da barna mine vokste opp så hadde vi brus til julaften og bursdag. Så der vet jeg ikke hvor jeg fikk det fra, men det var jo litt fra Institutt for næringsforskning hvor jeg jobbet, tenker jeg. Det var vanlig. Brus var jo en sånn luksus. Folk hadde ikke egentlig gjerne økonomi til det heller. Det var ikke noe vi brukte penger på. Nei, så faren min sa jo alltid at vann er bra, vet du. Det er det løvene drikker, og de er veldig sterke. Åh, det var et godt argument til ungene mine. Det skal jeg ta med meg. det skal jeg ta med meg nå drikker nok løvene litt blod også men det trenger du ikke å nevne nei da, vi må få hjernen inn på andre måter ja, men det jeg mener er at brus det er til fest jeg må innrømme at jeg noen ganger under meg en sånn solo pluss synes jeg er veldig godt innebillet men det er ikke ofte nei, nei den må være tørstedrikk nummer en ja Vi har jo nesten snakket om at de før meg ble ikke så gamle, så da ble vel ikke jeg heller så gammel, eller alle døde av kreft i vår familie, så da må jeg vel nesten bare vente på at jeg også skal få det. Så vet vi jo at sånn trenger det ikke å være. Nei, det er det som jeg synes var veldig oppløftende når jeg satte meg inn dette her. Forskere sier at 80 prosent av hvordan vi får det som eldre og sykdomsrisiko er livsstil og miljø. Bare 20 er arv. Noen går så langt at de sier bare 10 prosent er arv. Så her er det absolutt muligheter for å bryte sånne mønstre i familien igjen da. Så klart det er noen familier likevel som er hardere rammet enn andre, så det må man jo... Det er ikke det å komme vekk fra, men jevnt over så kan man gjøre mye da. Ja, at vi kan gjøre mye selv synes jeg er så fint, og så kan det kanskje være overveldende for noen sånn, åh, man gjør så mye endringer. Men det å få... God kunnskap gjør jo at det er lettere å ta noen bedre valg, og det å ha gode daglige vaner utgjør så mye for et helt liv også. Ja, det er sånn som du nevnte det oppholdet jeg hadde på Tonsdalsen rekreasjonshjem, hvor jeg jobbet som jeg var vel 19. Det gjorde uslett lintrykk på meg, og etter det har jeg alltid spist mye mer grønnsaker enn det mine foreldre gjorde, og det jeg vokste opp med. Så jeg har alltid valgt litt ekstra av det når jeg har hatt muligheten. Bare for å tenke at det er bra. Det som også er veldig viktig, det er jo at en sykdom som kreft, det er jo også et lotteri. sånn at ingen har skyld i at de får kreft det synes jeg er viktig å påfrem jeg hadde en veldig sunn veninne en av de sunneste i Norge som fikk kreft når hun var 44 så det er veldig viktig å få frem at det er et lotteri egentlig er alle sykdommer også et lotteri jeg synes det er goss at du påpeker det for det er aldri noensinns skyld Nei, det er veldig viktig å ikke moralisere, synes jeg på det. Men også når man er syk, så kan man jo også ta tak for å få det bedre med sykdommen, og leve lenge og bedre med sykdommen. Og jeg har jo usvikelig tro på fysisk aktivitet uansett, så hjelper det. Ja, og nå er det så fint at det kommer mer tydelig forskning på at Det med fysisk aktivitet kan noen ganger virke bedre enn medisiner på depresjon som eksempel. Det må vi ta på alvor. Vi har kropper som er skapt for bevegelse. Ikke sitte i ro åtte timer om dagen. Absolutt, absolutt. Så må vi det. Og så gjør du ikke bare noe for den fysiske bevegelseskroppen vår, men for følelser og alle prosesser som er så viktig. Ja, kroppen og hjernen er noen som tenker på det som to veldig separate ting, men det henger jo så utrolig tett sammen. Ja, det gjør det. Det er utrolig viktig. Jeg så senest i går på en artikkel som hadde sett på 72-åringer som hadde artrose i knær og hofter, og var fysisk inaktive. Det som mange sliter med når de blir eldre er at de mister muskelmasse. Så spurte man seg selv, når de har mistet muskelmasse, skyldes det at de har artrose, eller skyldes det at de har blitt eldre? Hva er den viktigste faktoren? Og så fikk de tak i tilsvarende unge mennesker. Noen var unge og hadde artrose og var inaktive, men de var i 30-årene. Og så var det noen som var unge og friske og fysisk aktive. Og så isolerte de faktisk ut tokutbiopsier av muskelcellene til disse tre gruppene. Klarer du å se det for deg? Og så analyserte de også hvordan muskelfiberne var, tilstand til muskelfiberne. De målte også stølelsen på musklene til disse menneskene. Og så så man inni cellene hvordan genene var avlest, hvilke gener som var brukt. Det var en veldig detaljert studie. Og konklusjonen er rett og slett at det var først og fremst Svekkelsen i muskler skyldtes inaktivitet- ikke sykdommen. Så jeg postet litt om det i går på Instagramen min, og da fikk jeg en spennende tilbakemelding fra en som sa, men det er jo viktig med protein også når man blir eldre da. Det tror jeg også er riktig da, det er klart at kost og kommer i tillegg, og det så ikke disse forskerne på, men jeg liker vel at det var en veldig tydelig studie på at her så det ut som det å være inaktiv var mer skadelig enn artrosen, når du gjaldt muskelmasse. Og det er jo sånn også nå med artrose at man blir jo mye mer anbefalt enn tidligere å være fysisk aktive til tross for artrose. Så Og at det demper smerter, og nå har det jo også vært at hvis du skal ha en korsbåndsoperasjon, så er det lagt opp et opplegg at du må trene minst tre måneder og følge et opplegg for du får vurdert om du får korsbåndsoperasjonen. Og husk ikke tallet der, men det som i hvert fall var i starten, så de hadde funnet ut av det, er jo at de fleste ble blitt så bra at de ikke trengte en operasjon. Ja. Det er interessant. For noen år siden mente en lege på et privat sykehus at den skulle den din, den må du bare operere, for det kan aldri bli bra. Så prøvde jeg først bare ut styrketrening fortsatt, i stedet for å operere. For jeg hadde jo ikke tid til syv ukers sykemelding. Det var ikke mulig. Den har holdt seg sjakk nå i tolv år til, uten operasjon. Ja, og så må man, altså kroppen, ja, jeg har jo spilt rumball i mange år, og har fått tøffe fall og vridninger, så noe skader har vi med oss, men med god fysisk aktivitet, så får veldig mange da, så kan han likevel være smertefri. Og det å gå med smerter er jo en ting også som er med å senke alderen vår, så det er Å gjøre gode tiltak for å dempe smerter vil også være viktig. Absolutt, absolutt. Og så nevnte du jo dette her med epigenetikk, og for mange er det kanskje til og med et helt nytt ord. Vil du forklare litt hva det går i? Ja, det vil jeg gjerne. For det er et veldig spennende ord, og det har forresten vært litt gøy nå, akkurat når boka mi kommer, så er det akkurat sånn det begynner å komme inn i dagligtalen, for det skrives jo om det nå i VG og Dagblad og mange steder ganske ofte. Men la meg prøve å forklare det. Hvis vi tenker for oss et nybefruktet egg, så er det en DNA-tråd som halvparten er fra mor og halvparten er fra far, delt inn i 46 kapitler, kromosomer, og her ligger oppskriften til hele mennesket som skal lages. Så begynner den cellen å dele seg og dele seg, og så etter noen dager er det en celleklump med fosterstamceller som alle er like. Og det er den samme DNA i alle. Men så begynner det å spesialisere seg. Så er det noen som begynner å lage en ryggstreng, og så er det liksom «Dette er foran, dette er bak, jeg er på høyre, du er på venstre, dette er opp, dette er ned». Hvordan får de til det når de har samme oppskriften inni alle cellene? Jo, det er fordi det blir kjørt forskjellige programmer. Det er nabeltatt i bruk på ulike måter. Og det som styrer dette her, det er epigenetikken. Det er på en måte de proteinene og kjemiske andre molekyler som er bunnet til DNA og sier «Her skruer vi på de genene som lager hudceller. Her skruer vi på de genene som lager hjerneceller. Her skruer vi på de genene som lager muskelceller». Selvfølgelig er det skrudd på noen gener som lager energi, det kaller vi husholdningsgener, som holder alt i gang. Da blir noen deler av DNA-faktoren foldet ut, dette skal vi bruke, og noe blir pakket vekk, dette skal vi ikke bruke. Så det er epigenetikken. En veldig viktig måte å styre dette på epigenetisk, det er noe som heter metylering. Det er sånne bittesmå molekyler som består av et karbon og tre hydrogen, som blir festet til DNA. Kanskje 30 millioner forskjellige sånne har vi. Det er veldig fascinerende, for disse går av og på antageligvis hele døgnet. Og det er her virkelig arv møter miljø. Så ting vi gjør hele tiden, det er med på å styre hvilke gener skal aktiveres mer eller mindre, og gjennom blant annet metylering. Så de epigenetiske klokkene jeg har brukt, de studerer metylering av DNA. For det viser seg at denne her endringen i hvor disse metylene sitter, det følger et spesielt mønster. Noen av dem følger et spesielt mønster med alder. Noen har nå begynt å lure på om selve aldringen skyldes at denne reguleringen epigenetisk blir dårligere med årene. Det er starten på aldring. Det gjør at en blodselle ikke lenger klarer å være så bra, for den får ikke tatt i bruk genene på riktig måte. I verste fall blir de det man kaller zombiceller, som ikke dør, men suser rundt og gjør skade, i stedet for å gjøre nytte for seg. Derfor er det så spennende med epigenetikken. Jeg fikk et eksempel på det, hvor sensitiv epigenetiske målinger kan være. For eksempel så slo det ut andre året, etter at jeg hadde levd enda sundere og blitt yngre, så likevel når jeg tok den epigenetiske klokka som heter Grimage, så var jeg plutselig slod ut at jeg hadde vært utsatt for nikotin, sigarettrøyk. Jeg hadde ikke røyka, jeg har aldri røyka. Men mannen min hadde jo begynt å røyke pipa. Tre måneder før jeg tok den testen, og jeg hadde sittet og vært passiv røyke med han kanskje fem-seks ganger, Det var nok til å slå ut på at jeg hadde blitt eksponert. Det kunne man fange opp ved metylendringer i mitt DNA, for man har funnet egne metylgrupper som samsvarer med hvor mye du er eksponert for nikotin. Er det noen som skrur seg på i dette? Ja, noen som hopper på, noen som hopper av. Her er det poppet mer enten oppholdet av. Du har blitt eksponert, så man kan regne seg opp til hvor mange røykbakker du er utsatt for. Ja. Det var et veldig svagt utslag jeg fikk. Så det bare viste hvor følsomt det er. Nå kommer det nye epigenetiske tester som blant annet kan si noe om langtidsblodsukkeret ditt uten å måle blodsukkeret. I hvilken grad du er eksponert for sukker i blod, glukos i blod, det påvirker også metylering av DNA i blodcellene på en spesiell måte. Det er litt spennende, for hvis du måler langtidsblodsukkeret, så får du den målingen der og da, når blodprøven blir tatt. Men her er det mye mer et gjennomsnittsbild over lang tid man reflekterer genetikken. Det får meg til å tenke, for jeg fikk jo svangerskapsdiabetes sist, og da forklarte de meg det bare på grunn av alder. Det fikk meg til å tenke en del nå, så det må jeg lære mer om. Ja, det er klart at alle sånne ting vil bli mer eksponert for alt sånn etter hvert som vi blir eldre. Og det er derfor, hvis man blir gravid når man er eldre, så er man kanskje litt økt risiko for komplikasjoner. Ja, samtidig så er det jo sant igjen det der noe slår seg av og noe slår seg på igjen. Og det er jo der jeg synes det har vært litt urovekkende, for nå er jeg så heldig at jeg blir fullt godt opp, for jeg har økt risiko for å få diabetes 2 senere. Men der ble jeg fortalt at bare lev som vanlig, ta kontakt hvis du begynner å legge på deg. Og det vet jeg jo at ... De vet ikke hvordan jeg lever. Det er jo liksom først og fremst sant, for det er jo også noe. Altså jeg sa, en bør ikke spise blodsukker vennlig da. Nei, det er ikke noe hensikt det. Ja, nei, og det er... Det er en stor svakhet med mye oppfølging fra legestanden og tilsvarende, at man ikke tenker i større grad forebygging. Sånn som venninnen min som jeg har fortalt om i sted, hun hadde faktisk 43 langtidsblodsukker. Jeg får lov å fortelle om henne, så bare så sagt. Legen reagerer ikke og gjør tiltak. med at nå må du legge om kosten gå ned i vekt, jobbe med deg så du ikke utvikler diabetes det er ikke snakk om å gjøre noe før du får diabetes nei, vente på det dette gjelder selvfølgelig ikke alle leger men likevel her burde det aldri være noe tvil og med deg som da fikk det i svangerskapet, så burde du kanskje fått noen råd om hvordan spiser du egentlig nå, og hvordan kan vi sikre at du ikke får diabetes når du blir eldre? Men det var ingenting der, dessverre. Så det håper jeg jo blir endret, selvfølgelig. Diabetes er jo, altså å ha høyt blodsukker, det er jo noe av det mest skadelige vi kan påføre oss selv. Og det kan nok igjen være med på å utløse andre sykdommer. Så det er veldig gunstig å prøve å holde blodsukkeret nede. Så jeg skal snart til å måle igjen nå. Jeg har vært skjeid ut litt nå, men jeg har vært ganske flink i snitt innen jul. Bedre enn før. Det tror jeg er min bonus i livet, at jeg ikke har det. Da er det lite å stå imot. Ja. For de som har den der sukkerbehovet, så er det liksom en må ta noen sånne, kanskje noen ganger vanskelige valg rett og slett. Ja, ja. Og hvordan føler du deg om dagen da? Jeg føler meg i hvert fall ikke et sekund eldre enn da jeg begynte med dette for to år siden. Jeg føler meg vel egentlig yngre fordi jeg har så mye mer energi. Det er den største forskjellen, og så synes jeg at jeg er ganske lettrent. Jeg synes jeg er ganske lettrent. Jeg føler meg bare opplagt og bra. Humør, følelser, kognitiv ferdigheter? Kognitiv ferdigheter er rimelig bra. Jeg har alltid vært litt i streg og leter etter nøkler og mobiler, så det har ikke gått over. Men det har i hvert fall ikke blitt verre. Det er godt. For jeg er litt sånn at jeg går så innmari inn i en tanke, og da jeg seneste i dag var jeg sånn, åh! heldte jeg kaffen over på termokanna det hadde jeg gjort, men da har jeg sittet og tenkt på noe helt annet, så da er jeg ikke til stede på en måte så jeg er litt sånn gå på autopilot nå da jeg kjenner meg igjen i og det er vel en treningssak i oppmerksomhet også det så jeg hvis jeg klarer å holde meg slik i årene som kommer så skal jeg være kjempefornøyd så skal jeg til igjen i helgen skal jeg faktisk dryppe blod på arken og sende inn til epigenetisk testing Så om en par måneder har jeg vel nye svar da. Så jeg er veldig spent på om jeg klarer å holde meg der jeg var i fjor, eller om jeg har blitt eldre. Jeg har ikke noe store tro på at jeg blir kjempe mye yngre en gang til. Det tror jeg ikke. Og jeg tror ikke at dette her er sånn som at jeg har stoppet aldringen, men jeg tror jeg har satt på noen bremser ekstra da. Ja, det er det det handler om. Og sånn så disse her... Som har testet dette ut over tiden, for det er jo det som jeg blir litt sånn, hvor ung kan han bli da? Ja, det vil jeg jo vite litt mer om et par måneder da. Jeg har aldri hørt, altså jeg ble jo på en måte, altså jeg har faktisk også fått tall på den nyeste epigenetiske klokken som heter Omic Age, Og der var jeg ni år yngre enn min kronologiske alder. Undt 51. Og det var noe av det mest største forskjellen jeg har funnet i USA mellom biologisk og kronologisk alder. Så Jeg har ganske store utslag, jeg vet ikke om det er flaks eller arv eller biologi eller hva det er, men jeg ser at det er vanlig å gå ned en tre, to-tre år i hvert fall. Det er ikke vanlig. Og det synes jeg er spennende, for at den går noe lett, tenk at Men du har jo levd så sunt, du har vært god på å trene og spise så sunt, og tatt gode valg for deg lenge, så her burde det kanskje ikke være så mye å gå på. Og så er det det likevel. Og tenk så gøy å fått inn en hele gjeng med så leve liv som ... spiser usundt, sover for lite har for høyt stress spiser hele døgnet og se hva utslag det hadde vært på de har du sett noen? er det blitt gjort? det er jo det vi gjør nå i Epiviti nå har vi allerede 60 mennesker som er i gang og tar tester gjør livsstilsendringer måler blodverdier, epigenetisk alder følger de opp med nye blodverdier nye epigenetiske målinger Så vi har en pilotgruppe som startet i høst, som vi snart vet ganske mye mer om. Så jeg burde komme tilbake med legen vår der, eller at du måtte gå til henne. Ja, det har jeg veldig lyst til. Hun heter Ruth, og hun kan nok fortelle mer om, til sommeren tenker jeg vi vet mye mer om hvordan dette virker på folk. Hvorfor jeg inviterer doktor Ruth til sommeren da. Det er utrolig spennende altså. Og så holder du jo på med mange ting. Ja, jeg driver hest da. Det var noe av det rareste, for jeg tenkte at jeg må ta med dette her med meditasjon og gjøre litt research på det da. Og så ble jeg veldig overrasket over hvor store effekter det har biologisk med pust, yoga, meditasjon. Det er vel mye du kan mye om, tror jeg, mye mer enn meg. Men så begynte jeg å tenke, Hanna, hva gjør du her da? For jeg er jo lett for å gire meg litt opp og har ganske krevende jobb faktisk i forskerfabrikken. Det er travle dager og mye som skal gjøres. Jo, jeg kobler jo av med hest. Og så begynte jeg å se litt på, for det er den første gang jeg har hørt om sympatisk og parasympatisk, det er jo ikke med meditasjon, det er med hestetrening. For når du trener en hest, så skal du få den over i parasympatisk modus. Fordi jeg driver med noe som heter klassisk eller akademisk dressur, og da er det mye at jeg går ved siden av hesten min og gjør øvelser ved siden av hesten min. Og nå det første før du kommer i gang, så må du få den over i parasympatisk. Den skal ikke være i fluktmodus med hodereis, den skal senke hodet, slappe av. Gjerne kommer det sånn at... så begynner den å slikke spytteproduksjonen øker og så kan vi begynne å jobbe dette var ikke sagt i hveras ja, det er det det er fordi jeg går jo da ved siden av og jeg må jo koble meg på så jeg tror at der er der jeg får denne roen og mindfulnessen Og det er jo lignende også når du rir, for jeg kobler meg på hans kropp, og kjenner med min kropp, og vi samspiller hele. Og jeg har faktisk vært med en annen riddelærer som hadde en egen øvelse før vi rir, om å aktivere vagus. Så ridning, skjønner du, det er i denne gata her. Ja, virkelig. Og det er så fint at du deler. Og så vet vi jo, hvis du kommer inn og er stresset, så påvirkes vi automatisk av den som er mest aktivert i nervesystemet fordi at den må vurdere er det fare eller ei er det trygt for meg å komme over i parasympatisk rotilstand så hvis du kommer inn og er kavet og har armer og bein og snakker høyt så vil du merke at hesten vil virkelig streve med å komme inn i ro så du må inn i den roen du ja, jeg må det Men jeg har en veldig sånn klok herremann av en hest da. Jeg tror han faktisk kan se på meg, så kan han tenke, du, nå får du ro deg ned litt. Han er litt der, skjønner du. Og så er det jo en grunn for at hester brukes i terapi, og med barn som strever med uro, og så mye erfaringer etter hvert nå på det å være med hest, hvor godt det gjør for oss. Ja. Nei, de er helt spesielle. Jeg tror egentlig også hunder kan gi veldig mye. Bare det for mennesker å være sammen med dyr er noe jeg tror veldig på. Det har i hvert fall beriket mitt liv. Jeg gledet etter studiet på dyr av August, og det som var interessant var at i den ene studien så det at frekvensen til malingen til en katt det berolige nervesystemet vårt. Når vi stryker på pelsen til et dyr, så har vi noen sensorer i hendene våre som gjør at det sender signaler på at vi skal være trygge. Så det er så fint. Og det er litt viktig akkurat det du sier med å senke stress for det, mentasjon og pust og legge seg ned, for mange kan jo det skape mer uro. Og hvis det nå er litt energisk av seg, Hvor finner han den der? Det å være i flytsone, være til stede, her og nå, tankestresse, roe seg. Der ligger jo gullet. Og da er du så heldig at du har funnet det med hest. Ja, det er å jobbe med hest og være i stallen og bare drive årene rundt der og gå en tur i skogen. Jeg er ikke så opptatt av å bare ri og sånn. Jeg er bare å være med en og gjøre ting. Og det var jeg som fortalte meg, for vi har pulsklokker og måler jo det med parasympatisk og sympatisk da. Og når hun står og møkker i stallen hardt fysisk arbeid, da går hun ned i parasympatisk. Ja, ja. Det synes jeg er kult. Ja, det er veldig spennende. Det er det. Så jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått følge den drømmen som voksen, og jeg hadde aldri råd som barn. Nei, for det er jo fort en dyr hobby. Ja, men det er veldig mange med helt vanlig økonomi som har hest. Man bare legger det på et nivå og gjør en del arbeid selv, sånn som meg. At du er en dugnadsdal, da. Så er det innenfor for mange. Ja, ja. Ja, og det at det å være med dyr gir oss så mye. Og nå lever vi ikke tett på dyrene sånn som vi gjorde tidligere, kanskje, når familier hadde en gård med en stall og sauer som var ute, og hester, som har det ikke så lett tilgjengelig lenger da. Nei. De mangler oss. Jeg ser barnemarne mitt, de hadde fra før en hund, sånn Staffordshire Bull Terrier, som på en måte er litt skummelig, ikke sant? Hun er jo som et hjertagull, men hun kan jo klikke helt med andre hunder, og har jo en kjeve som er så sterk. Så jeg var jo litt nervøs i begynnelsen når de skulle være sammen, men nå er jo han over et år, og han går bort og tar hennes dekk som hun skal gnage på, og hun går og henter det, og han tar det. Hun er jo så snill med han. Men det er jo ikke så rart heller, for han går jo og åpner skuffen med godbiter og slenger ut godbiter. Ja, ja. De har blitt bestevenn. Ja, samspill, vet du. Så det for barn å få lov å ha kontakt med de, tror jeg er veldig verdifullt. Ja, og så vet vi jo det som egentlig da Som kommer, som jeg har nevnt tidligere, her med verdens lengste befolkningsstudie over 80 år, som ble gjort at det å ha god helse, et langt liv, det er sosiale relasjoner. Så det vil jo også spille inn når det gjelder aldringen. Ja, absolutt. Vi er jo sosiale dyr og Og det er jo også fint da, hvis man får seg en hobby, for eksempel med hestetrening, eller hunder, eller, jeg har jo fått masse nye venner jeg nå, med å begynne med hest, og liksom et helt univers åpner seg av hyggelige mennesker, masse nye venner, så det er fascinerende også da, med en bivirkning da, av å få seg en hobby da. Ja, Jeg søker et miljø kanskje som en kan ha samme interesse i, for da har du noen felles ideer uten at det trenger å ha noe å si for hva du gjør resten av livet. Ja, og det som er fint her er at hvis man begynner med noe nytt og lærer seg noe nytt, sånn som jeg var helt nybegynner på å trene hest, så det er jo også veldig forringende for hjernen å lære seg noe nytt. Så det kan jo være veldig bra på den måten også. Ja, det er mange ting som spiller inn altså, og det er veldig spennende at vi kan gjøre noe, og det er litt sånn jeg tenker, for det jeg så luttet også nå, er at Hvis det er bare en ting vi har snakket om nå, begynn kanskje med det. For ikke å gjøre det så vanskelig. Begynn med en ting, og prøv gjerne i uka å se hvordan det går. Og det var litt sånn som jeg gjorde med det med for lenge spisefri vindu på natt, og ut via det nattfasten. Så begynte jeg litt en halvtime på den ene siden, og en time på den andre siden, og så skjønte jeg at dette var jo litt godt. Ja. Og så hadde jeg egentlig tenkt, først og fremst, jeg prøver det i tre dager, og så ser jeg hvordan det går. Og nå er det jo en vane. Ja, det er... Det er noe med å gi seg litt tid og ikke forandre alt på en gang. Begynne i en endomgang. Jeg hadde jo ambisjoner om å kutte ut søtsaker allerede i 2022. Det har tatt litt lenger tid. Men jeg er i god gang nå, altså. Og så er det noe med å ikke være så streng med seg selv. Sånn at man kan begynne med å redusere. Og så er jeg litt sånn for de som har veldig søt behov. Så jeg har sett dem da. ikke nødvendigvis lørdag men velg en onsdagskveld eller ettermiddag og gled deg og kos deg med det og så kan han glede seg til neste onsdag da som et eksempel for da er det lettere for noen å bare tenke jeg skal aldri ha en sjokolade noen gang i livet igjen det blir en så umulig tanke at da orker han ikke gå inn i det en gang nei, nei Er det noe nå som du tenker angående dette her som vi ikke har fått nevnt? Vi har jo vært innom veldig mye nå, både med kosthold, livsstil og tilskudd. Jeg tror det vi snakket om nå på slutten, å understreke det en gang til, at man må begynne igjen ennå. og ikke ta alt på en gang hvis man vil starte en forringelsesreise eller helsereise det tror jeg er hemmeligheten også vi har rygg jo nå både når jeg har lest boken og har følt deg på Instagram og snakket med deg nå du er jo en Du er nysgjerrig, du vil lære mer, du har litt nysgjerrighet i å finne ut av og teste ut og tilegne deg ny kunnskap og dele klokt videre. Det ser jeg bare med at du har skrevet masse bøker, og jeg blir nysgjerrig på hva neste bok blir. Er det noe på gang allerede? Ja, det er det. Men det er tilbake i forskerfabrikssfæren min da. Jeg jobber jo mye med at mange barn sliter med matematikk, og det er faktisk ofte egentlig uten grunn. Men de har ikke fått det grunnlaget de trengte. Det er gått litt for fort, gjerne, så man må tette litt hull. Så jeg har lyst til å holde på så vidt jeg har begynt å skrive en bok som skal hjelpe foreldre gjennom skolegangen. Hvordan hjelper du foreldre til å følge opp barna og sikre at de lærer det de skal, og hva er viktig for at barna skal lære? det er det noe jeg har begynt så vidt å jobbe med nå og så viktig for matte er jo et fag som mange strever med og litt sånn hvis han først henger bakpå for han ikke fikk med seg det grunnleggende i starten så strever han kanskje også på ungdomsskole videregående og så kan det gi begrensninger for hva studievalg du tar videre så dette her tenker jeg mye tilbake blir en viktig bok Ja, det tror jeg også. Jeg jobber jo selv med å undervise barn i matte, og jeg synes det er fascinerende å se hvor lett det er å få dem til å bli mye bedre. Jeg har jo satt meg mye inn i hva som skjer i hjernen når vi lærer matematikk. Vi har noen egne nevroner som ligger bak ørene, litt oppe hodet på hver side. Der er det faktisk noen hjerneceller som må omskoleres for å forstå tall. For noen tar det litt lengre tid enn for andre, og hvis de ikke får den tiden, så vil hele dette skelettet, med å skjønne at for eksempel 8 pluss 5 er 13, 17 minus 4 er 13. Dette går kjempesakte hvis du ikke har fått det skelettet opp til 100 for eksempel, og kjenner igjen mønstrene. Du trenger rett og slett mengdetrening, du trenger å øve, og hvis du legger inn den øvingen så systematisk så løsner det så jeg kombinerer det med eksperimenter da så har vi litt pause med eksperimenter og så øver vi videre Å, så spennende! Ja, og det er jo også mengdetrening, og så er du død av for det. Jeg var egentlig veldig god på hotøyregning, men nå gjør vi brukes ikke det så mye lenger. Og jeg merker jo at det er en sånn, det ligger der, men det å få tak på det. Jeg lover deg, etter å ha hatt privatelever i noen måneder, så kommer det tilbake igjen. Ja, det er det. Og nå skal jeg ha barn inne i skolen, så nå må jeg bare hente det frem igjen. Ja, da må du det. Ja, så den boka skal jeg kjøpe når den er klar. Ja. Jeg har skrevet litt om det, ditt smarte barn, men jeg tenkte å gå enda mer inn i matematikken her. Og hvordan er arbeidsdagen din da? For jeg er det forskerfabrikken du er 100% på. Ja. Nei, jeg har aldri en lik dag. Jeg våkner alltid rundt 6, og så leser jeg aviser, og så leser jeg om det er noe nytt på Twitter, innen aldringsforskning. Og så er jeg enten her i hjemmekontoret, eller så drar jeg på jobben. I dag har jeg vært på sats først da, og trent. Og så er jeg på kontoret, og akkurat nå jobber vi mye med sommerskole. Men jeg jobber også med denne matematikundervisningen. Og så jobber jeg med å forberede årets julekalender. Vi har jo det også med eksperimenter i desember. Så du kan si det er, jeg pleier å si vi har lavsesong mellom jul og nyttår. Å, du er drift, ikke? Ja, så jeg driver liksom, akkurat nå åpnet vi salget for julesommerskoler i går. Så jeg er ansvarlig for det faglige innholdet. Hvem kan komme der da? Alle barn i alderen, de som skal begynne i femte til sjuende. Og vi har på mange steder av landet, vi har i Stavanger også. Å, ja, så bra! Så vi skal ha ca. 150 ulike kursene til landet. Wow! Å, du gjør mye spennende. Det er et svært team her da, det faglige innholdet da. Så i år skal vi ha med mer matte enn vi har hatt før. Så det blir spennende. Så det å gjøre matte gøy igjen, hvis det lover seg da, det er viktig. Jeg hadde en elev for første gang i går, og etterpå hadde hun sagt til moren sin at jeg fikk mail rett før vi møttes nå. Hun vil bare ha sånne mattetimer her etter. Ja, får hun til folk og inn i alle skoler. Det er litt sånn at hvis du har et nedlag på nedlag i mattetimene, så blir det bare det, den følelsen, den negative følelsen, tar opp veldig mye plass i arbeidsminnet, slik at du reduserer evnen til å tenke. Så det er veldig viktig å gå fram de gode følelsene og selvtilliten, for da gjør du også hjernen i bedre stange til å prosessere tall, rett og slett. Så vi har blant annet å kombinere matte for barn med eksperimenter, for da Det er gøy, det er bare sånn, wow! Og så den følelsen, den flyttes inn i matematikken igjen. Så det er sånn, det er utrolig spennende å kombinere de to tingene. Ja, mestring og å få forståelsen da. Og også, som du sier, den der med et eksperiment, så skaper den en undring og kanskje litt magi i dette her. Ja, absolutt. Så... Det er veldig spennende for meg akkurat nå å få gjøre dette her, for det kombinerer to ting jeg har jobbet med hver for seg i mange år, og så setter det sammen. Det er veldig spennende, synes jeg. Ja, det forstår jeg godt. Så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har tre helsetips om episodens tema? Ja, det har jeg. Jeg tror jeg vil først si at det er to tilskudd jeg vil anbefale, fordi de er godt gjennomprøvd. Det er at man sikrer at man får i seg nok D-vitamin og omega-3. Hvor mye? Selv tar jeg 40 mikrogram D-vitamin per dag, hele året. Det er ikke farlig å ha litt for mye i forhold til å ha litt høye verdier av D-vitamin, så det synes jeg går helt bra. Heller kan det kanskje gunstige, og det er spesielt forebygget mot immunologiske problemer, kanskje også kreft. Og så er det omega-3, der tar jeg ett gram per dag. Men nå holder jeg på å gå over til noe som heter sukka, og da er det litt mindre per dag i gram eller milligram. Men det er en som tas opp mer effektiv i tarmen, og den kommer fra revåte i Norishavet. Så det er veldig lavt i næringssjeden, og da slipper du unna miljøgifter og tungmetaller. Og den er laget i Tromsø, norsk produsert. Og jeg har ikke eierandeler, jeg har ikke noen kommersielle interesser i det her, men jeg har jo doktorgrad på omega-3, og synes at dette produktet skiller seg veldig ut på en spennende måte. Veldig spennende forskning. Da er det litt mindre i milligram man tar, hvis man tar to kapsler, men det blir tatt veldig godt opp i kroppen. Den er heller ikke prosessert, den brukes direkte sånn som den kommer ut av rævhåten. Det var et godt tips. Jeg er glad at vi kom inn på det, for det er noe å få tag i gode produkter. Ja. Og det å vite litt, og når du er ekspert på dette, så er det et trygt valg. Ja, jeg har begynt med den, og mannen min er også veldig fornøyd med den. Og så er det, det var to kostelskudder, jeg tok det som ett tips da. Ja, takk, helt topp. Så vil jeg anbefale styrketrening med vekter. Altså få ordentlig styrketrening, for det er det alt for få som gjør. Og det er utrolig viktig når vi blir eldre, for å holde muskelbassen ved like. Så det anbefaler jeg. Og det siste tror jeg egentlig har lyst til å anbefale, å prøve å lære seg noe nytt. Og rett og slett lære seg noe nytt, hvor man er skikkelig nybegynner. Det holder hjernen i trim. Ja, det er det. Så det tror jeg jeg vil anbefale. Og så kan man kanskje snart få nye venner. Ja. Det var gode tips. Ja, virkelig. Så det skal jeg ta med meg inn i dagen, helt klart. Ja, nå kommer det mange tanker. For det er litt som du sier, få nye venner og lære deg noe nytt. Hvis du synes det er skummelt med noe nytt, så begynn med noe veldig enkelt. Tilpass deg til ditt nivå. Men altså, jeg var veldig skremt når jeg kjøpte hest. Ja. Og har jo lært å ta hengelappen også. Da har jeg jo strakt meg fra oppkjøring syv ganger. Den går mot så veien det hjernen tror du skal gå. Så det er virkelig å lære seg noe nytt. Disse tingene her, det er kjempegøy. Jeg synes det var veldig gøy å være ordentlig nybegynner. Å få lov å være litt dum og nybegynner. Det var veldig deilig det også. Nå er jeg ikke helt nybegynner lenger. Ja, og det er litt sånn ikke nødvendigvis gå ut av komfortzonen men gå ut i noe litt sånn nytt og være undrende og leke i det ja, det er fint for det er jo ikke så ofte vi gjerne nødvendigvis leker så mye når vi blir voksne heller så det er jo en fin måte å gjøre det på absolutt dette ble en kjempefin samtale Hanne jeg er veldig takknemlig for at du ville være gjest i helsetips på den Tusen takk for invitasjonen, veldig spennende det du driver med. Ja, altså det å få lov å få snakke med kloke, kunnskapsrygge mennesker som deg, og få den kunnskapen til flere, det synes jeg virkelig er givende og meningsfullt. Og jeg er evig takknemlig til at du og andre gjester bruker deres verdifulle tid til å bli med. Ja, det er en glede. Takk til deg som lyttet på. Nå håper jeg du fikk litt inspirasjon til å gjøre noen små eller store tiltak for å styrke helse. Sånn at du kan bli biologisk yngre. Det er spennende. Takk for at du lyttet. Ha det godt!

Nevnt i episoden

Helsetipspodden 

Podcasten der gjester deler sine beste helsetips.

Hanne S. Finstad 

Biokjemiker, grunnlegger og faglig leder av Forskerfabrikken, og forfatter av 12 bøker. Hun er aktuell med boken "Yngre".

Forskerfabrikken 

En organisasjon som jobber med å inspirere barn til å bli forskere.

Yngre 

Hannes bok om aldringsprosessen og hvordan den kan bremses.

Universitetet i Oslo 

Universitetet der Hanne tok sin doktorgrad i biokjemi.

David Sinclair 

En berømt forsker ved Harvard som er kjent for sin forskning på aldring.

Harvard 

Et av verdens beste universiteter, der David Sinclair er professor.

Metformin 

En diabetesmedisin som også kan brukes for å bremse aldringsprosessen.

NMN 

En form for B3-vitamin som er en kofaktor i mange kjemiske reaksjoner i kroppen.

NAD+ 

En kofaktor som er nødvendig for mange kjemiske reaksjoner i kroppen, og som reduseres med alderen.

Resveratrol 

Et stoff som finnes i druer og rødvin, som kan bidra til å styrke vedlikehold av DNA.

Insight Tracker 

Et amerikansk nettsted som tilbyr blodprøvearsjonal for å finne biologisk alder.

True Diagnostic 

Et amerikansk selskap som måler telomerlengde og epigenetisk alder.

Telomerer 

Endene på kromosomene som blir kortere med alderen.

Dunedin Pace 

En tredjegenerasjons klokke som måler aldringshastighet, og som er blitt testet i over 100 vitenskapelige studier.

GrimAge 

En anerkjent klokke som måler epigenetisk alder.

Epivity 

Et selskap som tilbyr tester for å måle biologisk alder og gi råd om livsstilsendringer.

Mia 

En norsk app som måler treningsalder.

Ditt smarte barn 

En bestseller av Hanne som handler om barns utvikling og læring.

Marit Kolby 

En forfatter som har skrevet en bok om tidsbegrenset spising.

Tonsdalsen rekreasjonshjem 

Et rekreasjonssenter der Hanne jobbet som 19-åring og ble inspirert til å spise mer plantebasert.

Staffordshire Bull Terrier 

En hunderace som er kjent for sin styrke.

August 

En forfatter som har skrevet en bok om dyr og deres effekt på mennesker.

VG 

En norsk avis som har skrevet om epigenetikk.

Dagbladet 

En norsk avis som har skrevet om epigenetikk.

Sukka 

Et omega-3-tilskudd fra revåte i Norishavet.

Deltakere

Host

Nette Løno

Guest

Hanne S. Finstad

Lignende

Laster