05. BARNEMAT OG ERNÆRING. Kosthold et viktig bidrag til den dårlige folkehelsen. Gjest: Susann Stave

Hei og velkommen til helstipspodden. Jeg heter Anette Lønno og starter denne podcasten fordi jeg ønsker å gjøre kunnskap om naturlig og helhetlig helse lett tilgjengelig for alle. Grunnlaget for gode helsevalg starter allerede fra med små. De vane vi får fra tidlig alder har en stor sannsynlighet for å følge oss gjennom livet. Derfor synes jeg dagens tema er så viktig. Vi skal snakke om barnemat. 60 prosent av maten nordmenn handler består av ultraprosesserte varer. Og studier viser at høyt inntak av industrialisert mat gir økt risiko for en rekke helseplager og sykdommer. Voksne nordmenn i dag har jo i høy grad vokst opp et mer råvarebasert kosthold. Men barna som vokser opp i dag er utsatt for helt andre matvarer. Og hvordan skal vi forholde oss til det? Hva mat bør vi gi barna, og hva bør vi unngå? Jeg har stor forståelse for at dette kan være litt sensitivt. Jeg har likevel tro på at med god kunnskap vil vi kunne ta bedre helsevalg både for oss selv og barna våre. Jeg har selv små barn og har gitt dem for eksempel klemmeposter med barnesmut fra butikken i god tro på at det har vært et godt alternativ. Det har nesten vært litt sjokkerende for meg å dypdykke i forskningen på ultraprosessert mat, og hvordan det kan påvirke helsevård negativt. Det som også er fint å lese, er at ved å velge et mer råværebasert kosthold, så kan det gi god helsegevinst. Frem til nylig var det få studier på ultraprosessert mat og barn. I 2022 ble det fremlagt resultat på et av de første studiene som har sett på hva slags effekt ultraprosessert mat kan ha på den yngre generasjonen. Der fremkom det at barn i alderen 3-5 år som hadde et høyt inntak av ultraprosessert mat hadde dårligere motorikk enn andre. Og ved 15-årsalderen var ungdommene i fysisk dårligere form. Som småbarnsmamma må jeg ærlig innrømme at jeg synes det er litt vanskelig. For barn kan de være kresende, men kan ha dårlig tid, og maten som selges på butikken kan selges inn som et sunt alternativ selv om det ikke er det. Og dette trenger vi å lære mer om. Jeg vet at dagens gjester har god kunnskap og brenner for dette. Hun har master i samfunnsernæring og kaller seg nerd på nettoppernæring, og jeg digger nerder. Hun mener at den nye kunnskapen om råværbasert mat må få mer fokus. Vi vet at kosthold er en stor bidragsyter til den dårlige folkehelsen, og hun ønsker å være en stemme som gjør det enklere for folk å ta gode valg. Det er en stor glede å ønske velkommen til Susanne Stave. Hjertelig velkommen, Susanne. Tusen takk, Anette. Det er så kjekt at du har lyst å være gjest i Helstipspodden fordi jeg er helt sikker på, som jeg sa, at med mer og god kunnskap blir det enklere å ta bedre valg for ungene våre. Så fortell litt om deg. Hvordan jobber du? Og hva jobber du så om? Nei, jeg har jo en master i næring, en samfunnsernæring som du nevnte. Og nå så jobber jeg i Barnematbyen som er en online medlemsportal som skal hjelpe foreldre i å ta gode matvalg. Og så jobber vi også for å på en måte endre matmiljøet. For vi ser jo at matmiljøet har endret seg mye over og at vi spiser mye usunn mat, og at det også er en kultur og en aksept for at den maten skal ha en ganske stor del i kostholdet vårt. Og så tror ikke jeg alle på en måte er klare over hvor hvor stor del det faktisk har og hvor dårlig denne maten faktisk er for oss. Så vi jobber på en måte for å opplyse om disse temaene og også snakke mye om hvordan man kan gjøre det bedre. Så fokuset vårt er å støtte folk og ta de gode valgene og legge til rette for at de skal være enkle å ta. Ja, og jeg er selv medlem i barnevalgstiden, og synes det er veldig kjekt å få den kunnskapen, men også tips og råd på hvordan man kan forholde seg til det enklere. Og jeg vil tro at noen slutter nå og lurer på, ja, men hva er den der dårlige maten, og hva er ultraprosessert mat? For jeg tror også noen faktisk ikke vet hva begrepet går ut på. Har du lyst til å forklare litt om det? Det er jo flere måter å kategorisere maten på, og også innføre det ultraprosessert mat. Men det mest brukte klassifiseringssystemet, det som heter NOVA-klassifisering, som er et system utviklet av noen brasilianske forskere, og det er ikke et feilfritt system. Jeg kan forklare systemet først, så kan jeg forklare litt om hva som... Litt av kritikken mot det. Det er fire kategorier. Det første er råvare av minimalt prosessert mat, og det er egentlig den maten som du finner i naturen. Den kan ha vært bearbeidet på en måte, men ikke tilsatt noe. Du kan på en måte ha kuttet det, eller kokt det, eller fryst det, men det har fortsatt den formen du finner i naturen. Så det er hele korn, det er bær, det er frukt, det er kjøtt, det er fisk i sin naturlige form, og så har du, og da er det liksom kjøttstykker, det er ikke en hel saul, liksom. Og så har du den kulinariske ingrediensen, som er ingredienser vi bruker for å lage mat, og det er nødvendigvis ikke sunne ingredienser, det er sukker, det er salt, det er Det er olje, det er fett og så videre. Så det er liksom de ingrediensene vi bruker for å tilberede mat. Så der har du for eksempel olivenolje som vi vet er bra, men så har du også sukker som nødvendigvis ikke er veldig bra, men som kan være med på å løfte retten du lager på ditt eget kjøkken. Og så har du prosessert mat, som er bearbeidet på en eller annen måte for å øke holdbarheten, eller konservere for å ivareta maten på en eller annen måte. Så da har du for eksempel hermetikk-mais, som er gjort noe med for at vi skal kunne bevare den maisen og kunne spise den, at det er litt mer... uten at du har ødelagt strukturen på matvaren på noen slags måte, for du har fortsatt de hele maiskornene. Og så har du det som er ultraprosessert mat, og det er industrifremstilte matvarer. Du kan aldri lage ultraprosessert mat på ditt eget kjøkken. Og det er ofte ekstraktet av kjøkkenet, råvarer. Det er ikke råvarer selv, det er ekstrakt, det er ingredienser, sånn som stivelse, proteinisolater, sånne type ting som man setter sammen til et produkt. Og De produktene må du ofte tilsette aromastoffer eller konsistensmidler. De produktene har ofte ikke en veldig god smak eller en konsistens som er spisende, så da må du ofte tilsette kosmetiske tilsetningsstoffer for å få et spiselig produkt. Så det er mange sånne type kjennetegn, men det er ofte at du har tatt et produkt, og så har du laget ingredienser av det, som du igjen lager mat av. Og så bruker de ofte også produksjonsmetoder som man ikke kan benytte på sitt eget kjøkken. Og man begynte å forske på dette for ti år, 10-12 år siden, da man kategoriserte maten inn i disse kategoriene, så man hva som skjer med helsa til de som spiser mye ultraprosessert mat og de som spiser lite. Da så man at de som spiser mye av den ultraprosesserte maten ofte har høyere risiko for en rekke sykdommer. Det har blitt et begrep vi bruker for å klassifisere maten og vi vet jo ikke helt hva det er med den ultraprosesserte maten som er problemet om det er liksom de ingrediensene eller om det er de produksjonsmetodene og så videre så det er ganske mange produkter som havner innenfor den ultraprosesserte grupper. Du har for eksempel en skinke til kolonihagen som er 96% kjøtt, men den inneholder aromastoffer, og da blir den klassifisert som ultraprosessert. Er det ulike grad av ultraprosessering også? Ja, så jeg tror jo at Vi kommer nok til å få mer forskning etter hvert som klarer å pointe ut hva som er med denne maten, hva som faktisk er dårlig for oss og hva som kanskje ikke er så dårlig for oss. Det kan hende at vi ser etter hvert at noen av de ultraprosesserte produktene ikke er så dårlige. Men der mangler vi på en måte en del kunnskap. Men vi ser jo at et høyt inntak av ultraprosessert mat er knyttet til en rekke ugunstige helseutfall. Og da tenker jeg jo at vi ikke burde tvile om at vi skal anbefale det å spise råvarer. For det vet vi er bra da. Så vil jeg jo tro at når maten kanskje er så voldsomt bearbeidet i tillegg til en høy med tilsetningsstoffer at det går ut over næringsverdien. Altså det er Det kan det jo åpenbart gjøre, men jeg tror ikke du kan si det om absolutt alle ultraposiserte produkter, for det er et såpass stort spekter av produkter. Men tar du en leverpostøy for eksempel, og hovedingrediensene er vann, det er jo ikke mange næringsstoffer i vann, så da har du på en måte tatt bort en del av det levere som faktisk er i næringsbombe, Så det er nok mange av de ultraprosesserte produktene som har mindre næring, ja. Og det er bra at du nevner det, for jeg vet jo at i Norge så er det lov pålagt at det skal være i synken rekkefølge på ingredienslister, så det som står først er det mest av i produktet. Så det er jo også en måte å sondere seg litt på for å se, ok, hvis jeg har lyst på mest lever, hvor står lever på liste henne da i den leverbosteien? Mhm. Det er helt riktig. Og da kommer vi over til det med barnemat som vi skal snakke om i dag. Hva er det viktigste vi kan gi ungene våre? Jeg tenker jo at det viktigste vi kan gi unger våre er råvarer. Vi vet at råvarer er bra, og mye av den barnematen er jo sterkt prosessert, og spesielt de her nye produktene som er kommet på markedet til spesielt veldig små barn. Det kommer masse slike potetstiks og slike figurer med... som egentlig bare er fruktjuice, konsentrat og så videre. Og da vil jo en banan eller råvarer være mye bedre. Ja, og jeg så, og jeg vet ikke om det var du som delte det, men forskjellen på hvis du spiser en banan, om den spises i hel form kontra mose, kontra smoothie, at det er da endring i hva næringen vi klarer å oppta det også i, som er jo også veldig interessant, synes jeg. Ja, da er du sikkert litt inne på det som heter A-cellulær mat. Ja. Ja, for at Greia med det er en teori som omhandler at all den plantematen vi får i oss, der er jo alle næringer pakket inn i cellet. Når du spiser en hel banan, så må du tygge bananen, og så skal den bananen ned i magsaken, og da er fortsatt mange av disse cellene intakt. Her vet vi ikke nok til å se at dette er dårlig, men det er en indikator på hva det kan være med den ultraprosesserte maten, for mye av den ultraprosesserte maten vi spiser er nettopp A-cellulær der cellen er ødelagt og at næringen blir mye lettere tilgjengelig for kroppen. Ja, og så er det jo et viktig poeng det der at man faktisk skal tygge for da settes det i gang prosesser i forhold til sputt og det sendes signaler til hjernen i forhold til mettedsfølelse sånn at det å bare slurpe i seg og jeg skal ærlig innrømme at jeg har gitt både smoothieer og sånne kjøpegrøter og mest tror jeg da på bakgrunnen av at jeg ikke skjønte helt at det ikke var et godt alternativ og det er jo der en kommer inn litt på hvorfor er ikke disse her smoothie-påsene for eksempel til de små et godt alternativ for de Vi kan ta de smidige påsene først. Det første er jo at alle næringer er nedbrutt. Du trenger ikke å fordøye den maten på samme måte som du hadde trengt å fordøye det helt på eple. Og så er den også veldig konsentrert, så når de koker der, så blir det mye sukker i frukt. Vi skal ikke være redde for sukker i hel frukt, for da må kroppen fordøye det på en annen måte. Men i de smytheposene er det for det første veldig tilgjengelig, og så er det ofte mer konsentrert. Det er mer sukker i de posene, så det blir kaldt for sukkerbombe nesten. Jeg så noen som hadde sett på det og mente at det var like mye sukker i det som det var i en cola nesten. Og så er det også det her med hva er det vi vil lære barna våre av smak? For det første så når du gjør en smoothiepose så gir du den samme smaken gang på gang på gang. Du får ikke en variasjon. Og så er det veldig lite konsistens. Så barna lærer seg ikke den spisemotorikken. Og så er det også det at De produktene der er jo helt... De er kokt på en veldig, veldig høy varme, så det er ingen bakterier igjen i maten. Og det tror jeg også kan... Altså, vi trenger bakterier. Og et eple, tror jeg, inneholder 100 millioner bakterier, eller noe sånt. Og det er bakterier som mest sannsynlig spiller på lag med helsa vår, så de smytheposene inneholder ingenting. Ja, ofte når vi snakker om bakterier så tenker man å, det er farlig med bakterier, men det er jo et viktig poeng det du sier, at det er jo bakterier som vi virkelig trenger for å ha god helse. Ja, så de smytheposerne, jeg skjønner at det er et lett hverdagsprodukt, og jeg har jo ikke barn selv, og jeg ser jo ikke at jeg aldri kommer til å kjøpe det, men jeg tror nok veldig mange bruker det i god tro om at dette er sunt. Og så bruker de det veldig ofte. Og så er ikke dette en produkt som er veldig bra. Og så har vi så mange andre ting barna kan spise som vi vet er mye bedre. Ja, og så er det jo det som også er at hvis man gir en sånn og de opplever metthet så går det jo på bekostning av noe annet. Ja, og da kommer vi litt på inn det med industrien som lager disse produktene. for det får meg til å tenke hvorfor gjør de det ofte så har jeg hørt fra matvare skjedene at de sier vi gir de produktene som våre kunder vil ha men vi blir jo høy grad påvirket til å kjøpe det og det står på samme avdeling som bleier og tørk og tutter og det blir helt tydelig solgt inn som at dette er et bra alternativ til ditt barn Ja, da vil jo jeg diskutere høne eller egge. For det er liksom, ja, de selger de produktene etter spørsel etter. Men da kan jeg stille spørsmål, hvem er det som skaper den etter spørselen? Er det forbrukene, eller er det industrien? Og tar du mellombar som et eksempel, så mener jeg at en av tre barn eller noen sånn har mellombar i matbakken sin. Så det er jo helt klart etterspørsel etter det, men det var det ikke for ti år siden. Det var ingen som ettersportet mellom. Nei, og det er jo reklame i alle busker og alle TV-reklamer. Sånn at det er klart at jeg synes det er tydelig at noen skaper det behovet, og det er jo markedsføringen av disse produktene. Ja, så jeg tror nok det er jo helt fra den etterspørselen til dem, men jeg tror nok industrien er veldig med på å skape den etterspørselen. Ja, og det er jo også sånn med hjemmelagermat og næringstettet og hva er bra å gi ungene våre da, for eksempel til frokost. Jeg tenker jo råvarer, så langt det går, og den maten vi tenker at barn skal ha sin egen mat. Begrepet barnemat synes jeg egentlig er litt dårlig, for det er jo også et begrep vi som mennesker har skapt. Det er jo ingenting fra naturen som sier at barn skal ha sin egen mat. Så det vi ofte gjør er å kjøpe grøten og de middagsklassene og de her mellommåltidsproduktene som er kommet i butikker. Og jeg tror nok Mye av det er kommet fordi at industrien spiller på foreldrenes usikkerhet, fordi vi vet at spesielt små barn har et høyt behov for næringstett mat, og da spiller industrien på jern og salt. Barn skal ha mye jern og lite salt, og her har vi sett sammen et produkt som er perfekt Jeg vet jo at du får alt ditt barn trenger, og da setter man kanskje igjen som en foreldre med den usikkerheten om at klarer jeg å dekke dette behovet til mitt barn selv? Og så blir det veldig enkelt å velge de produktene. Men jeg mener jo at de råvarer vi som voksne spiser er jo det barna også har behov for. Ja, og vi voksne også trenger jo råvarer basert på mat. Ja, det er jo ikke alle oss som vi spiser mye ultraprosessert vi også, så det er jo ikke det. Men jeg tror nok for barns del så har vi et sånt syn på at de skal ha litt sånn spesialt tilpasset mat da. Ja, og da kommer vi litt inn på det der med barn og nye smaker og Jeg har et barn som er mer kresent, og en annen som sluker det han får. Som foreldre i en travelverdag kommer hjem fra jobb og tenker at jeg gir dem den maten de liker. Og så er jo nettopp den ultraprosesserte maten sammensatt med smaker som barn skal like. Og der kan det være litt utfordrende. Hvordan lærer vi barn å like ny mat? Jeg skulle ønske at jeg hadde et kjempeenkelt svar på at sånn gjør det, og da spiser alle barna, men det har jeg dessverre ikke. Men det er noen studier som tyder på at hvis du gir barnet mye ultraposessert mat veldig tidlig, så har de... Når barn blir rundt ett og et halvt år, så kommer de inn i en neofobisk fase der de får en naturlig frykt for mat. De kan ha gått fra den ene dagen til å akseptere og ville spise alt, og så plutselig blir barnet ditt veldig kresen. Og det kan være noe at gullrota er skjert på en annen måte enn det var sist, eller at brødet er kuttet litt annerledes, eller at du har smurt på pålegget på en litt annen måte. Det trenger ikke være en frykt for ny mat, det kan være en frykt for maten du allerede har gitt. Og der har jeg sett studier som tyder på at den fasen der blir litt forverret, og også at barn kan bli mer kresen. hvis de får mye ultraprosessert mat tidligere. Så jeg tror nok at barn ofte har en høyere aksept for den ultraprosesserte maten, og så tror jeg vi glemmer litt at mat er noe som må læres. Barn må lære seg å like mat. Det er nødvendigvis ikke noe som er gjort på dagen, og det kan ta tid, og det kan være slitsomt å stå i. Men Vi har studier som viser at barn må smake på en matvare opp mot 15-20 ganger, for de lærer seg å like den. Og det er ikke veldig fristende å kutte opp den brokkolen gang nummer 13. Og du vet at de 12 gangene tidligere har barnet ditt bare nekta å spise det. Men som foreldre tror jeg man må stå litt i det. derfor gir du av den ultraprosesserte maten så er det det de kommer til å ønske å spise. Ja, og det får meg faktisk å tenke på sånn evolusjonsmessig at det har oss fornuftig ut for en grunn og at vi rundt ettårsalderen får den kresenheten nettopp fordi at som ettåring så begynner du kanskje å gå og bevege deg rundt på egenhånd at for å unngå å stappe alt i munnen som kan potensielt være giftig og farlig for deg tilbake i tidligere menneskealder så skal du velge kanskje det trygge og så lærer du det til nye smaker i trygge omgivelser for så å like det tenker du det kan være riktig? jeg har hørt den teorien selv om at det er en sånn evolusjonsfasig overlevelsesmekanisme for det er at det er da du begynner å bevege deg rundt på egenhånd at du skal helst spise det som er trygt som du kjenner forføret for å ikke få gi deg noe giftig som du potensielt er livsfarlig Ja, ikke sant. Nei, jeg tror nok det stemmer. Men for å gå tilbake på hva man kan gjøre, så tenker jeg at det å vite at det er en prosess, og at det tar tid, er noe man bare må ha ganske langt frem i hodet. Og så må man aldri stoppe å tilby den maten du ønsker at barna dine skal spise. Den må være tilgjengelig, og du må tilby den, men man skal ikke presse barna til å spise den. å bare akseptere at det kan ta tid og så er det også det at det er ikke bare det barn skal lære seg å like den smaken de skal akseptere maten de skal bli trygge på den og så skal de lære seg å like konsistensen så det er ganske mange steg barnene skal gjennomføre de på en måte lære seg å like Og så er de jo trygge på den, for morsmelk er jo søt, så det er jo en smak de gjenkjenner fra de, altså som de liker fra de kommer ut. Og derfor er jo det som en sødme ofte oppfatter som tryggere, for det er det de får i starten. Og så er det jo et sånn, det å lære å spise noe helt nytt. For noen er det jo litt personlighetstype også, der er det noe, dette var spennende, hva er dette for noe, eller denne konsistensen har jeg aldri smakt før, mens andre kanskje føler seg utrygge. Så det å gå og spise sammen som familie, der ungen også ser hva foreldrene spiser, og ser at de nyter den maten, og det ser trygt ut, kanskje jeg også skal våge meg å smake litt. Vi som voksne er rollemodeller for barna, så de ser det vi gjør, og de merker seg det, uten tvil. Men så er det jo også sånn at fostervannene, når barn ligger i mors mage, så kan de på en måte smake maten mor har spist gjennom fostervannene. Så det at mor på en måte prøver å variere kostholdet sitt mens man er gravid, også gjennom morsmelk spennende smaker så morsmelker kan smake ulikt avhengig av hva mor spiser når hun er med så det er også kanskje litt greit å ha i bakhodet når man ja det er godt å vite jeg tror nok ikke så en tenker ikke nødvendigvis at den morsmelken har samme farge og gjerne ser helt lik ut men at den faktisk har ulike smaker ja Ja, og så er det jo det med barn, som jeg vet at dere er barnematbyen, og du også prater mye om det med at vi er utsatt for så mye festmåltider og godteri. Hva gjør vi da med at barnehagen har servert godteri eller kanskje brus for første gang? Vi har også en besteforeldregenerasjon som tenker at de har omsorg med å gi kake eller is. Hva er lurt å tenke her, tenker du? Nei, altså jeg tror det første er jo på en måte akseptere at vi bor i et samfunn der vi ikke kan kontrollere absolutt alle faktorene rundt oss, for at det... Jeg tror folk lett kan bli stresset og sur og irritert når spesielt barna deres får servert mat de ikke ønsker de skal spise. Det er så mange fristelser og anledninger der barn får servert innom maten, så hvis man hele tiden skal gå rundt så tror jeg det blir veldig slitsomt. Og så tror jeg man må skille mellom det man kan gjøre selv, og det man ikke har en kontroll over. Og så er det de tingene man kan gjøre selv, prøve å se hva kan jeg gjøre for å forbedre situasjonen. Og hvis vi starter med besteforeldre da, så kanskje man må sette seg ned og snakke med dem og forklare at liksom, Jeg skjønner at dere har lyst å gi is når vi er her, men mitt barn får servert is og kake så mange ganger i løpet av en uke. Så det handler ikke om at vi ikke vil ha det når vi kommer hit, men det totale antallet av anledninger blir rett og slett for mange. Ta den praten med besteforeldre, kanskje finne, lage et kompromiss, hvilke ganger kan mitt barn få is når den er her. Presentere alternativer. Kanskje du kan lage noe smoothie-is du legger i fryseren til bestemor, så har du den du kan gi. Prøv å finne ut hvordan du kan gjøre Ja, det jeg erfarer er ofte at hvis de får en bolle eller is, så går det på bekostning av hvor mye de spiser av den skikkelige maten. Der er jeg litt tilbakeholdende og litt streng, for hvis de spiser en bolle en time før middag, så spiser de faktisk ikke så mye middag. Så valget av tidspunkt er også veldig viktig, synes jeg. Ja, ikke sant? Og da går vi jo inn på det her med kanskje med kresenhet, og at barn kanskje ikke vil spise den råværebaserte maten. Hvis de nettopp har spist bolle, så er det kanskje ikke så rart. Nei, og så blir de jo mettet med bolle, for det er en liten magesek. Jeg tror vi glemmer også litt at barn er så små som de er når vi gir dem all denne søte maten. Ja. Men hvis vi... Hvis vi går tilbake på hva man kan gjøre, så er det også de arenene du er en del av, og ønsker at skal gjøre endringer, prøv å snakke med de ansatte i barnehagen, med idrettslaget og så videre. Og så er det, man kan møte mye motstand, så da må man på en måte prøve å vurdere situasjonen. Men vi ser jo at det er mange, altså gjennom barnevalgbyen så har vi jo klart, altså mange av de foreldrene som er medlem hos oss, de har jo prøvd å påvirke barnehagene og fått til positive endringer der. Så jeg tenker det å prøve Å påvirke de arenene man er en del av skal man ikke undervurdere. Så er det også det å prøve å være det gode eksempelet. Jeg så en av mine kollegaer bare om at byen la ut en story på Instagram om at hennes barn hadde hatt bursdagsfeiring og da hadde hun servert ganske bra mat, frukt, spyd og så videre. Da hadde veldig mange av de andre foreldrene blitt engasjert av det og gjort det for sine egne barn. Og jeg tror noen ganger kan man møte motstand og mange ønsker å servere godteri og kake, men jeg tror man skal prøve litt og se hva man kan gjøre selv. Ja, og det er jo mengde og andre alternativer og sunne alternativer, og det å være litt kreativ på det også. Og litt som du sier at når man lager fruktspyd så blir det gjerne andre motiverte til åi, vi var i en borsdag der det var fruktspyd og ungene ville jo egentlig bare ha det. Og det ble jo ikke så mye is eller kake etterpå. Og der har jeg sett et tydelig eksempel på at det var mer spennende til og med. Jeg tror nok noen ganger så vil man som foreldre, man vil på en måte ikke at sitt barn skal skille seg ut. Jeg skjønner at det er ubehagelig å stå i det der, men samtidig så tror jeg at noen ganger så er det foreldre som er enige med deg og som ønsker det samme. Og hvis du da prøver litt, så kan det hende at du ser at det er flere foreldre som bare har lett. Vi vil jo egentlig det samme, men det er ingen som tør å snakke om det. Ja, og jeg er jo helt sikker på at alle vil jo det barnas beste, sånn at det er jo ikke det det handler om i det hele tatt. Og det er nettopp derfor jeg ville snakke om dette her også, for det er at med litt mer kunnskap så kan det være enklere å ta noen bedre valg. Alle vil jo det beste for seg selv og de rundt seg, så det handler jo rett og slett om kunnskap. Sånn som i barnehage, at det handler om lav mening og at de er presset på økonomi. Det er så mange faktorer rundt at vi tar de valgene vi tar. Ja, og da, hva tenker du, hva er ditt håp da fremover? Det som får meg til å tenke er, klar med å påvirke matvareindustrien til å evne til å markedsføre heller råvarebasert mat enn den ultraposesserte. Jeg vet jo ut fra det jeg leser meg opp så tjener de jo mer penger på de produktene enn råvarebasert, så det er jo helt klart økonomi inne i bildet og kanskje det som faktisk teller mest. Jeg har jo et ønske om at vi skal kunne påvirke de til å ta at de tar bedre valg som gjør at befolkningen generelt at det blir lettere for oss å kjøpe sunn og næringsfri mat? Jeg tror nok det er ganske langt frem i tid at matvarieindustrien ikke markedsfører usunne produkter, bare markedsfører sunne produkter. Det kan være et umulig ønske, men jeg tror først og fremst at det er vi som har nødt til å kjøpe mer av de produktene Man skal ikke kjimse av forbrukermakten. Den må bare være tydelig. Det er nødt til ikke at en person sier fra. Det må nok en del folk og en del stemmer før det faktisk skjer endringer. Men vi ser jo at forbrukermakt har noe å si. Et eksempel er med Karganan. Når det ble kuttet ut hos de aller største aktørene, nettopp på grunn av at det er for brukere og dere i barnemarkedbyen og flere som jobber for det sånn at det faktisk skjer endringer også før det kommer noen regler fra for eksempel EØS så det er fint å se at det er mulig ja, det er helt klart men så ser det også sånn som jeg vet ikke om du har fått med deg denne bollediskusjonen som går med han der Oscar han er TikTok det er jo en sånn TikTok-fyr Jeg kjenner ikke til han så godt, men han er veldig stor på TikTok og har veldig mange følgere. Og nå har jo Bakhuset, som er under Norgesgruppen, valgt å bruke han i en sånn kampanje for å selge disse bollene som er fulle av sjokolade. Og de tror jeg kom ut på markedet i går eller i over i går, og de selges nå på finn til 600 kroner bollen, for at de er usålt overalt. Og så... De bruker jo de virkemidlene de har for å på en måte... Samtidig gjør det meg håp, for da er det jo muligheten til å bruke den forbrukermakten over i en positiv retning. Ja, de har jo brukt idrettsstjerne og sånne ting. De brukte jo Marlite Bjørgen i en fiskekampanje som var ganske bra. Så de gjør jo også masse bra. Men jeg tror nok at de bruker virkemidler for at de skal... Kjøpe mat. Og det er mye av den maten som er rett og slett usunn. Ja. Har du noe mer du har lyst til å dele? Ja, masse. Hvis vi skal oppsummere litt, hva er det vi skal servere ungene våre? Nei, det er jo råvare da. Og det var jo veldig tydelig. Og så tror jeg at Ja, og så tror jeg man skal ikke tenke så komplisert rundt det, for hva er det å være? Det vi snakker om i barnevåtsbyen, som Maja Skogstad og Ernæringsmama har snakket mye om, er jo den her plukketalerken, som er liksom kutt opp frukt, grønnsaker legg på litt oliven litt ost, spekerskinke legg det på et fat og server det barna det må ikke være den frokostblandingen med melk over den plukketallerken går ganske raskt å lage og det er bare råvarer når du er på farta så kan du gi en banan du må ikke gi den klemmeposen så det å gi råvarer og ikke tenke så komplisert rundt det Det må ikke være kjøttkake i brunnsaus laget fra bunnen av. Det kan være stekt kjøttet med potet og pesto, liksom. Ja, og det gir meg inspirasjon videre nå til å finne frem ulike smaker, og som du sier, det der her som plukket alerken, og den kan han jo kutte opp, og så kan han jo ha den i en boks i kjøleskapet og ta frem neste dag, så det trenger ikke være noe vi må kutte opp hver dag heller. Nei, men så tror jeg også vi må prøve å jobbe med de holdningene våre, som at mat skal være så billig og så enkelt. Den ultraprosesserte maten trenger ikke å kreve mer tid på kjøkkenet enn at du kaster en ballasjen. Du trenger ikke å lage noe som helst. Men med råvarer så krever det litt tid. Det trenger ikke å ta veldig lang tid, men det tar noen ganger litt lengre tid. Ja, og så like ung må jeg være med å lage maten, så de kan jo få være med, og så kan de bruke den tiden til noe som de gjør sammen. Ja, og det er også et virkemiddel for å få barn til å spise maten. Det at de får være med på matlagen kan være positivt. Ja, og det... kan den jo i ulig grad gjøre og tilpasse til barnets alder. Ja, men så tenker jeg også at man må, når man vil på en måte servere råvarer, så bare tenk gjennom hvor er det her mest å hente. Start med de tingene du serverer oftest, og gjør endringer der. Ikke tenk at du skal endre absolutt alt med en gang. Godt innspill. Jeg pleier som regel å spørre om man har tre tips på sluttet, men du har kommet med mange gode tips underveis også. Jeg vet ikke om det er så enkelt å oppsumme, at det er tre tips. Har du det? Aksepter at barn trenger tid på å lære seg å like mat, og at råvarer kanskje kan være litt vanskeligere å få dem til å like enn den ultraprocesserte maten. Husk at maten må være tilgjengelig, og du må ikke slutte å tilby. Men de skal ikke presses til å spise det heller. Og så redusere ultraprosessert mat, tenker jeg er viktig. Ja, og så er det jo også, vi har jo ofte en snarere om at det er bedre at barna spiser noe enn hva de spiser, spesielt i de periodene der de kanskje ikke spiser godt. Da tyr vi ofte til den ultraprosesserte maten for at barn er sykt eller har litt dårlig matløst. Men det er ofte et tegn på at de ikke trenger mat. Ja, og der føler jeg meg troffen for meg. Du får ikke gå fra bord før du har spist fem skjer til, eller... Og det er jo sånn, akkurat det du sier der er så viktig at det går greit for de å vente til de er klar. Så er jo gjerne det som er utfordringen ditt med det moderne samfunnet med at man har faste spisetider, er jo at ikke alle barn nødvendigvis er sultne på det tidspunktet. Så det er liksom mitt siste tips, at la barna styre det matinntaket sitt litt selv. Ikke at du skal la de spise akkurat når de er sultne og så videre, men ikke press i de mat, og hva som helst av mat, hvis du opplever at de ikke vil spise, hvis de er freske og raske, og greit har de influensa, så er de syke, men generelt har god helse, ikke tenk at de må ha influensa, den potetgullpakken eller den saften bare for å få i de energi ja, og da har jeg også et spørsmål på hva bør barn drikke? Nei, der tenker jeg jo at vann som tørstedrikk er bra, og så kan man servere melk til måltiden hvis man ønsker. De har ikke behov for så veldig mye annet drikke, så den andre drikken kan jo være på lørdag når man har lørdagsgott for eksempel. Men hverdagslig tenker jeg jo vann som tørstedrikk hovedsakelig. Det tror jeg også er viktig å huske på. For de trenger ikke brus og jus og saft. Nei, de gjør det ikke. Det var kjekt å snakke med deg, Susanne. Takk for at du hadde lyst til å være med i helstipspodden. Og så er det jo så mye annet du brenner for, blant annet i forhold til det med paste. Så det kan godt være at jeg inviterer deg tilbake igjen. Ja, det er bare å indisere. Følg gjerne Susanne på Instagram. Du finner under susanne.omstave. Der har hun blant annet gode poster om hva ultraprosesserte produkter egentlig burde hete, basert på hva de faktisk inneholder. Takk til deg som lyttet til helsespodden. Jeg kan informere om at det kommer mange gode gjester fremover, der blant annet skal snakke mer om ernæring. I tillegg blir det bevegelse, paste, pust, hjernehelse, overgangsalder, biohacking, tannhelse, stoffskifte, stress, menstruasjonssyklus, vagusnerven, balanse, natur, musikk, trening med mer. Målet mitt er å dekke de fleste temaer som går inn under helhetlig og bærekraftig helse. Har du ønsker om gjester eller temaer, så send meg gjerne forslag på helsetipspodden på Instagram. Som en meget kort oppsummering av episoden, oppfordrer jeg deg til å ha vann som nummer 1 tørstedrikk, og spis mer råvarer. Det gir deg bedre helse. Lag deg en fin dag, og så ønsker jeg deg velkommen tilbake til helsetipspodden. Ha det! Norsk teksting av Nicolai Winther