Sjeidar fortsetter 60-årsfeiringen, og du får blant annet Oslo Kontinentalseng til 60 prosent. Før 14,999, nå kun 5,999. Du kan delbetale 167 kroner per måned i tre år, helt rentefritt. Null rente, null gebyr og null kroner i etablering på alle varer. Sjeidar. 60 år med gode tilbud.
Vi kom vel til at verdens dårligste oppfinnelse, verdens verste oppfinnelse, det må være vannklossette. Der vi spyler alt det vi blir kvitt, rett ut til det området som er mest avhengig av for å kunne være friske og holde samfunnet i gang. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika.
Dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking.
Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og med snakke til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!
For å rense et vann, det er jo et av våre største miljøproblemer, og vann er en mangelvare i veldig store deler av verden. Vi som bor i Norge, vi er jo ikke vant til å tenke på det. Vi tar vann helt for gitt, vi lar springen stå å renne, vi dusjer flere ganger om dagen. Vi tenker ikke over dette med vann.
Dette skal bli spennende å prate om i dag. Den eneste gangen vi tenker litt på vann i den sammenhengen i forhold til forbruk er jo da når det er litt vanningsrestriksjoner i hager rundt omkring i landet, så blir man plutselig litt fornærmet for man ikke kan vanne hagen vår. Det er et sånn luksusproblem.
Og jeg merker det godt her nede i Spania, for her er det jo mye tørke, og virkelig så stort fokus på at man ikke skal sløse med vann og dusje lenge. Og det anslås jo at bare i Norge så bruker man kanskje 200 liter vann daglig, og dette går jo på
matlaking, det går på dusjing, lange dusjer, og det går på vasking og rengjøring og sånne ting. Men så er det dette med vannkvaliteten. Dette er vi jo opptatt av, vi som biohackere, opptatt av kvaliteten på vannet. For jeg husker første gang jeg begynte å tenke på det, var at jeg vokste opp i Asker, nær sjøen, og vi badet masse, og plutselig så fikk vi beskjed av myndighetene om at vi ikke kunne bade lenger, for vannet var rett og slett så forurenset.
Og etter det så fikk jeg helt sånn, å Gud, at det var mulig. Og det var den første gangen jeg begynte å tenke på dette med forurenset vann. Og det har jeg også blitt med å merke i at nå kan vi ikke lenger bare drikke vann fra en bekk i skogen, for det har vi hørt at det skal du ikke gjøre lenger. Det var også sånn man kunne gjøre før.
Vi har jo nå drevet og renset vannet vårt lenge, Monika, og i dag skal vi snakke litt om om det er nødvendig, har vi godt nok vann i Norge, litt av disse tingene som vi opptar oss med når det gjelder vann. Når du sier dette med retsel eller tanker rundt vann, de nærmeste retselene mine har vært når jeg har vært på jobbtur til India.
Da var det snakk om å få en eneste dråpe vann inn i munnen når du dødskjøt. Jeg var så utrolig nervøs for det, for jeg ville ikke bli syk. Men det er klart at når du er så redd, og jeg var så bekymret, min andre indireise ble jeg skikkelig syk. Da fikk jeg en infeksjon, en svinepest-lignende greie fra vannet. Jeg skjønner ikke, for jeg hadde ikke fått noe vann inn i munnen. Men det kommer fra en tallerken som ikke er vasket og tørket, ikke vasket i oppvaskmaskinen, eller noe.
Men det er et stort problem. Vi lagde jo en reportasje, dette var TV 2, og Gudene vet, vi var i gangeselven
Og der er det mye forskjellige ritualer som pågår, alt fra brenning av de avdøde til å bade og ha ceremonier. Så vannet har på en måte, det er noe vi forholder oss til hele tiden, ikke sant? Vi drikker vann hver eneste dag, og i verden er det kanskje det verdensbefolkningen lider mest under mangel på vann. Tørke, så er det mange katastrofer knyttet til vann, men også mange helseutfordringer knyttet til vann. Det er det.
Det er det, og vi har nå endelig funnet en person som skal snakke med oss i dag, som kan litt av hvert om dette med vann og vannkvalitet. Han er en internasjonal gründer, bedriftsleder og utvikler av nye prisvinnende grønn teknologi, for han vil ha klimafri ugressbekjempelse.
Hva er tema i dag når Johan Rud skal gjeste podcasten vår? Han er ikke en typisk ekspert som han selv sier. Jeg vil jo si han var rimelig ekspert.
Han kunne svare på alle våre spørsmål, og han har jobbet med dette omtrent hele livet sitt, og han har vært bonde, han har sett det på klima. I det hele tatt, jeg tror vi har rette mann. Han er også nå MDG-politiker, så han jobber også politisk, for han ser at det trengs noen som kan si fra politisk når det kommer til dette med vannet.
Og det som er fint med Johan, er at han har selv vært bonde, og faktisk bonde av rapsolje. Og sett hvor ille dette er, og hvordan dette påvirker miljøet vårt. For det handler ikke bare om det vannet du inntar, men også det vannet du slipper ut. Og jeg vet ikke hva, jeg fikk litt sånne assosiasjoner til Sackbush, som vi så live på forelesning. Jeg har aldri grått så mye på
på en forelesning live med noen mennesker, vært så rørt og betatt av en stemme som virkelig vekket meg i forhold til det med glyfosater, og hvordan vi misbruker moder jord, og hvordan vi glemmer å være takknemlige, og hvordan vi bare tråkker i hel alt det som er skaperverket vårt.
Og på mange måter så har de to liksom fellesnennere, Johan Rudd er på en måte en litt norsk stemme av Sekbush der, altså bare glede dere sånn til denne episoden, for han tar opp alle de viktige temaene, vann, forrestning av vann, hvordan det står til i Norge, hvordan er det med vannrørene våre, hvordan ser fremtiden ut, er det plass i vannet, og ikke minst dette med glyfosater. Så velkommen kjære lyttere til ukens podcast.
Kjære Johan, velkommen til podcasten vår. Så utrolig hyggelig at du tar deg tid til å snakke med oss om vann i dag. Tusen takk for invitasjonen. Kjempespennende å kunne prøve å belyse vannet.
vann i et ganske bredt perspektiv. For ofte så er man inne på veldig nischer, og dere ønsker jo da å se på det som et bredt perspektiv. Det gleder jeg meg til. Ja, for Monika og jeg, vi har veldig lenge vært opptatt av dette med vannkvaliteten, fordi vi er jo biohackere, og vi har
sett på dette med vann og snakket med mange om det, men det var veldig vanskelig å finne en stemme som kan så mye som det du faktisk sitter med av kunnskap om vannet. Først må vi bare spørre deg, hvordan er kvaliteten på vann i Norge? Det kommer an på hvem du spør. Vi kan tydelig si at den medisinske kvaliteten, altså smitterisikoen for drikkevann i Norge er minimal. Den er helt minimal. Vi har til troppen 90 prosent av drikkevann i Norge er overflate vann.
så har vi bare hatt seks store utbrudd, som jeg kjenner til, fra 1980 til nå, hvor vi er alvorlig syke og død, hvor vi snakker om et par tusen syke og en 5-6 dødsfall. Så i store og helle er det veldig bra kvalitet på drikkevann i forhold til type E-kolibakterier, Giardia og slike ting, og vi har et veldig bra rensesystem. Vi har stort sett kuttet ut klor, så der kan vi si at...
egentlig veldig bra. Og ikke minst dette med at det er bærekraftig i forhold til energiproduksjon, for det at det dekker 90% av landets elektriske behov også. Så sånn sett kan man jo skryte litt av vannet vårt i Norge. Helt klart, og vi er så heldige at vi er en del av verden med et nedbørsoverskudd.
Så vi har overflod av vann på alle måter. Vi har overflod av vann til transport, altså langs kysten og havner, også med sjøer innlandet fra tidligere. Vi har, som du sier, energibruken. Vannet kommer overfra. Vi trenger veldig lite pumper og grunnvann. Og derfor er det kanskje også at vi bruker enormt mye vann. Vi bruker mellom 180 og 200 liter vann.
Hver dag til mat, dusjing og vasking. Hvordan er dette tallet for deg? Vi har ikke sett på det som en faktisk kostnål. Vi hadde en truppe i 1870-tallet, så ble det bestemt i Norge at vi skulle begynne å bygge vannverk. Det var jo ikke for drikkevannspiten, det var på grunn av brandsikkerhet. Vi trengte vann for brandslukking i byene etter hvert som byene vokste.
Men vi har ventet oss til at dette er overflodet. Vi bruker jo faktisk en veldig stor del av det rensede drikkevannet til å vanne plen og blomster til å vaske bilen, alt mulig annet. Og vi har ventet oss til at vi kan dusje to ganger om dagen, vi kan kjøre i vaskemaskinen med to plagg i en tur på trening og så videre.
Det er en luksus resten av verden ikke har. Jeg må bare si at vi hadde en trener fra Sydafrika, og han var helt i sjokk når han så vi skulle fylle vannflasker og bare lot vannet stå renne for å få det kaldt nok. Han sa det ville vi aldri gjort hvis bare på hver eneste dråpe med vann. Så hvor i verden har de det, kan vi si, verste vannet med dårlig kvalitet? Vi har noen interessante klimaendringer som pågår nå, som gjør at...
nedbør øker, men han flytter seg, så vi har større problem med for mye vann og det vannet er forurenset og kan ikke drikkes, enn vi har for lite vann
Mens det er jo der man har en generell nedgang, hvis vi ser på hvor man elektrisitetsproduksjon fra vannkraft, så er det jo hele Middelhavsbeltet, og det strekker ned over Midtøsten over til India, og samme nordlig del av Sydamerika, som man har nå størst nedgang i Nebør. Så er det Sahel-beltet og ørkenområdene, og hele egentlig Afrika, som har åldrefolket, og man pumper opp for mye grunnvann, og begynner å hente grunnvannet dypt, og det blir dårlig kvalitet. India nå er for eksempel nede på
De har jo problemer med å få ikke fylt opp elvene fra Himalaya, som man vanligvis gjør. Så de har jo kjempeproblemer. Det er det største tørkende elvene i Asia på 30 år. Samtidig så pumper de som er i grunnvann. Og faktisk det største enkeltpunktet for energibruk i India er å pumpe vann og rense vann. Og de henter grunnene i snitt på 300 meter. Det er et katastrofe som kommer om 4-5 år. Ja, så der står det ikke så bra til. Og det er jo veldig mange mennesker.
Men tilbake til Norge, for vi er jo et land med masse sjøer, innsjøer, og vi har jo kysten rundt hele Norge. Og så har jeg hørt et sted hvor du har snakket om at noen av sjøene våre er ganske forurenset.
Kan ikke du snakke litt om det, at det ikke er så bra at de må gjennom denne renseprosessen før vi kan drikke? Ja, det er noen ting man i Norge ikke ønsker man skal snakke om, og vi har jo en type silotenkning i forvaltningen, så hvis vi ser på matvilsynet og deres vannprøver, så tar de hovedsakelig vannprøver av drikkevann. Der er de veldig flinke, men det er vel forsinkelse i systemet, men de overvåker...
mellom vanninntak, etter renseanlegget, før det går ut i anlegget, så måles det veldig nøye. Men man måler jo ikke det som går i vanningsanlegg til landbruk for eksempel, der ser man jo ikke på noen ting, og når man samtidig matet sine fraråder og helsedirektører fraråder gravide og spiser fisk fra Mjøsa, så er det det samme på grunn av alle givstoffene i vannet, så er det samme vannet som brukes til å vanne grønnsakene, som da spises rå fra jordet ved siden av.
Og det snakkes jo ikke om effekten her. Hvor sunt er det at det vannet har blitt brukt på det samme jordet nå i snart 30 år gjennom det store samvirkelaget av vanningssystem som ligger på hele Totenåsen og hele området der. Og som heter store grønnsaksproduksjoner i området i Norge. Der har vi noen hull. Vi vet ikke. Men jeg har jo ment at her må vi jo se på en sammenheng og prøve å finne noen målinger for det. Så jeg bruker mye tid på
Vi får et kloakkerhønnsanlegg, særlig rundt Oslofjorden, som er et tema jeg er veldig engasjert i nå og har vært det siste året, eller egentlig vært siden 90-tallet.
Og der er det noen system på plass, mens innlandet finnes det ingen systemer. Så det er ingen kontroll med noe av vannet som blir brukt til vanning i innlandet? Man tar noen stikkprøver for E. coli og slike ting, men egentlig ikke så mye annet. Man ser ikke på andre miljøer i hele tatt, men det gjør man heller ikke i drikkevannet. I Norge bruker vi overflatte vann. Sarsborg kommune og Lillestrøm henter mye av sitt drikkevann fra glommaet.
De må gjennom en veldig omfattende prosess for å rense det med ulyse bakteriedreping og parasitter og så videre. For der er det en risiko for forrensing både fra industri og landbruk. Mens det største delen av vannverket er fra typen mindre sjøer og der det er lite tilsig. Så man ser ikke så stor risiko for at dette skal bli forrenset.
Men Eikern for eksempel, neder Eiker, har jo hatt et fokus i veldig mange år på miljøgifte fra fruktproduksjon og sprøytemidler fra epledyrkingen som er der. Så der har man et av de få stedene hvor man faktisk måler slike ting om det er noen tilsig av sprøytemidler.
Men det ser man ikke på i de aller fleste vannverk. Man har veldig lite risiko for medisinsk forurensning på de sjøene, for det kommer gjerne mye lenger nedstrøms enn til vanninntakene. For eksempel Oslo med Maredalsvannet har veldig lite tilsigg fra boligområder, det er ingenting.
Man har et stort problem med folk som ikke forstår at man ikke skal tisse i vannet når man går tur der. Det er faktisk et problem, men der måles det jo såpass grunnig, og vannbehandlingssystemet er såpass bra. Så det er sjelden det er noe. Hvis det er et problem, så skjer det etter vannbehandlingssystemet til forbrukene, at man får hull på et rør og får et type sugen.
For det ligger jo ofte gjerne i samme grøft, og hvis du får lekkasj på den ene hundre meter fra den andre, så vil du kunne få blanding. Jeg ser her hvor jeg bor i Oslo, så får vi jo ofte melding om at når man vil koke vannene, nå er det noen
Rør som har sprukket. Det er jo stadig. Det går jo veldig bra. For oss som bor her så føles det ut som det er veldig nøye at de sjekker vannet ofte, i og med at de kommer med disse meldingene. Men det er kanskje ikke helt tilfelle. Oslo er veldig bra. Det er noe av det beste i Norge. Og veldig lite utsett på det. Det er tidlig ut med varslingene. De har veldig mye målepunkter. Oslo er så nøye. Både på vannet inn, men også på avløpssiden.
Niva, Norske sykehus for vannforskning, har et prosjekt sammen med avløpsetaten i Oslo, hvor man måler narkotikarester i avløpsvannet. Det er så nøye og så real-time at man kan måle endringer fra dag til dag i forhold til årstider, sesonger og hvilke stoffer som brukes i forskjellige bydeler. For eksempel nå til jul var det en voldsom økning av kokain på Oslo Vest og amfetamin på Oslo Øst. Dette måler man altså i avløpsvannet.
Så Oslo er kjempeflinke. Dette har vi lest og snakket litt om, men det er et faktum, og du som forsker kan fortelle at det er noe man ser. Men la oss snakke litt om vannrørene og kvaliteten der, for mange av disse ble jo laget og konstruert etterkrigstidsmessig. Noen av dem kjønner vi over 100 år, og det er et stort utbyttingsarbeid. Også er det dette materialet de er laget av. Kan du gå litt inn i det? Ja.
I dag lages de av plast, PVC og sånne ting i stedet for støpejern. Man hadde både gamle støpejern og betong. Man begynte med støpejern, og så gikk man over til det som kalles soylrør, som er en lentilig versjon av plast. Titter man inn i et vannrør som har ligget noen år, det bør man ikke gjøre, for det er ganske uappetitlig.
Men så lenge det står med jevnt trykk på, så er dette veldig lite problem. For du vil alltid få en viss avlæring, og det er egentlig bare med på å hindre at det blir gift fra røret inn i vannet. Men plastrøret, det er ingen som måler svetting og avskaling fra plasten i drikkevannet. Det er ingen måling på. Finnes det ikke målinger, eller er det bare noe at man ikke har rutiner eller reguleringer rundt det? Man har ingen rutiner eller reguleringer på det. Man går ut fra at dette ikke er et problem, og da måler man heller ikke ennå.
Og så er det bare i Norge, hvis vi ser på Norge som har veldig god infrastruktur, og vi har et vanvittig etterslepp, men det er jo hundrevis av millioner av kilometer med rør i Norge. Og det finnes jo ingen samlet oversikt, og det blir litt sånn avhokk, og etter hvert som byene vokser så bygger man litt infrastruktur etter. Og som bor i Oslo, du kan tenke deg at hvis det sprekker et vandrør i Oslo, du skal tenke deg at dette vandrøret på to kilometer må skiftes. Altså vi snakker milliarder i kostnader.
Og den kostnaden økes. Og for politikerne så er det ingen status i å bygge vannverk og velikeholde vannverk. Det er status å bygge noe som synes med et kulturhuls, svømmehall, rådhus, gi penger til noe sånt. En organisasjon som er synlig, det som er under bakken, blir nedprioritert. For dette er veldig langsiktig prosess. Man må se på 50-årsperspektiv, og de fleste er avhengig av fireårsperspektiv for å bli gjennom alt.
Og der kan jeg touche inn på det viktigste problemet, er at vann og avløp i Norge og hele EU har et selvkostprinsipp.
Det påvirker ikke kommunebudsjettet, den daglige driften, men det påvirker innbyggene når du skal gjøre en kjempestor investering, som for eksempel i Moss og Fredrikstad, som blir ikke milliarder på koldakrensanlegg. Da går jo 2- og 3-doblere avgiften til innbyggene. Men det er ikke noe insentiv for embedsverket å prøve å gjøre det for 1 milliard i stedet for 5 milliarder, for den regningen sendes bare direkte til innbyggene, og så er det politikere som får litt kjeft og kanskje ikke blir gjenvalgt. Mens det er
Det er silotenkning, og det er selvkostprinsippet, hvorav kostet det 1 kroner eller 1000 kroner, det har ikke noe å si, vi sender det ned til innbyggerne, så det påvirker liksom ikke deres jobb. Ingen får sparken hvis det blir dyrt, og ingen får skryt hvis det blir billig.
På systemnivå, det er masse kjempeflinke folk og masse folk i kommunene. Aske for eksempel er jo foregangskommunen til å være aktivt ut av målet og følge opp med tungmetaller for å se hva som kan skje. Om det er lekkasje på deres egne rør, mens andre kommuner har jo ikke ressurser eller har litt ikke tanke for det. Men hvor i Norge har man absolutt best rør og best vannkvalitet? Det husker jeg ikke i statistikken, men Indre Stolkommunene har vært blant topp tre i 50 år, tror jeg.
for de henter det ene av de få som bruker grunnvann. Det var gamle Eisberg kommune, så nå er det Stål kommune midt i Østånd med Asje og Mysen som sentrum. De henter nemlig grunnvannet under øyene og i bånd på øyene. Dette er jo en gammel moreneryg, og der er det 200 meter med sand fra bånd på øyene ned til der vann hentes. Det tar noen år for vann å filtrere gjennom, så når det kommer opp så er det en friskhet i den, smak på det, og en renhet som er bare krystalklar og helt fantastisk.
Og så har det vært flinket å bygge gode rør og god infrastruktur. Og det som var en sum private vannverk, det slo de sammen til et kommunalt vart på 70-tall en gang. Så det er en av de som alltid er i topp tre, og det vet jeg, for jeg har bodd der. Ja, det er kanskje derfor du bor der. Ja, i alle fall. Jeg har bodd der i mange år, og det var en av de tingene jeg savner derfra. Og når jeg flyttet til Oslo, er det den friskheten og renheten i vannet. Ja.
Men du nevnte morene. Er det noen kilder i fotosyntesen i biologien som gjør at vannet blir større, grunnvannet er sterkere når det skal prosesseres gjennom disse rørene, sånn at det tåler...
med den prosesseringen? Det som har gått igjen med sandfilter, det er bare så rent at du knapt nok renser noen ting. Du har et UV-lyst på der bare for sikkerhetsskyld, så det er egentlig ikke nødvendig, og det endrer ikke sånn sett vannet. Mens Norge har jo også mye grunnvann som er i fjell, men som jeg sa, 90 prosent av... Altså, Norge er et land som hovedsakelig er fjell og leire.
Det gjør at grunnevann er veldig vanskelig. Enten er det veldig grunt, eller så er det vanskelig tilgjengelig, veldig dypt og dyrt å bore seg for. Jeg synes 90 prosent av drikkevann er overflate vann. Men litt tilbake til miljøegifter og forurenset vann. Hvordan er det med mikroplast? For det er vi jo infisert med overalt. Har vi det i
Ser vi det i drikkevannet vårt også? Mindre i Norge enn for eksempel Danmark eller Sydsverige. Fordi vi har veldig mye av drikkevannskildene ligger høyere oppe enn avløpene våre. Det er ikke på samme nivå, så du har veldig lite utskifting mellom. Og fordi det kommer så mye vann, så vasker vi det til ut
Hvis vi kan begynne å se på ting som jeg har jobbet med i flere ti år, er jo landbruk og utslipp fra landbruket. Jeg vet ikke hvor godt innsatte det er, men moderne landbruk, som man kan kalle det, så drenerer man jordene, så man graver ned plastrør med noen meters avstand under jordet for å sørge for at overflaten man trekker rast igjennom.
Der bruker vi kun størsel, vi bruker sprøytemidler, og en del renner av på overflaten, og en del renner av i dreneringssystemet. Så selv om miljøtiltak som man ikke skal røre bakken og skal være grønn, så har man en stor avrønning i dreneringssystemet som går i bekker og ut i elver og i kjern og ut i fjolene og kysten. Dette måles ikke utenfor.
På noen måte. Og som jeg nevnte for en gang tidligere, var et av de største enkelstående miljøkatastrofer i Norge er jo dyrking av raps. I Norge så moddes rapsen på et tidspunkt hvor landsbilene angriper det, så vi sprøyter med enorme mengder nervegift. Så rundt en rapssokker så finnes det ikke insekter i luften, på bakken eller i vann. Så jeg jobber jo veldig hardt for at vi må slutte med det, og det begynner også bønden å si at dette er ikke noe man skal fortsette med, for konsekvensene er for store.
Og så har vi bruken av, når man bestemte seg for å slutte å pløye, direkte så, så har man i snitt femdoblet bruken av Roundup og glyfosat for å holde ugresset nede. Så vi har litt mindre jordavredning og får mye større giftavredning. Dette måles heller ikke på noen måte, og dette magasinere seg går ut i...
Det er et større problem utsluttet drikkevann enn for eksempel det som kommer fra mikroplast, som da hos alt kommer fra bolighus og industri.
Industrien er blitt mye flinkere til å sanere, særlig for tungmetaller, så vi har mye mindre tungmetaller i avløsvann nå enn vi hadde i 1990 eller 1995. Medisinutslippene er stabile fordi sykehusene er blitt veldig mye flinkere til å forbehandle og ha lokale rensanlegg gjennom aktive kullfilter. Så til tross for at vi bruker veldig mye mer medisiner, så er avløsvannet ganske stabilt overfor det meste av landet.
Jeg satt forrige uke og studerte en rapport som er publisert i Nature fra England, hvor man finner veldig store mengder mikroplast i matjord. Om man har visst om dette, om man har trodd at dette kommer av for eksempel bruk av kloakslam, som vi vet er fullt av mikroplast og PFAS-stoffer,
Men dette var jord som ikke noen gang har vært brukt kloaksjån på, som kunne dokumenteres. Det har ikke vært i nærheten engang, det er ikke i nærheten av byene. Det kommer jo av kunstgjørsel. Coatingen på kunstgjørsel er inntilsatt polymerer, som er mikroplast. Og dette magasinerer seg i jorden og renner ut i avløsvannet. Så nå finner man altså, og dette tas opp i planter.
Så ja, dette er et gigantproblem som ingen vil snakke om. Johan, tilbake til dette med rapsen, for dette synes vi var veldig interessant. Kan du forklare hvorfor dette er så miljøskadelig? Hva er hele prosessen her for bonden? Vi begynner med hvordan vi dyrker. Dere kan jo det om hvordan plantåler er ultraprosessert og skadeeffekten av det ferdige produktet.
Men i Sverige og Danmark er jo kjempestore, og deler Europa, kjempestore på rapsstyrking, også Nord-Amerika. De har ganske mildt klima, og det gjør at man sår, og langvegssesong, så man sår rapsen på høsten, altså i slutten av juli, vokser den opp til en viss størrelse på høsten, overvinterer og kommer i gang på våren, og da vil den blomstre veldig tidlig.
Da bruker man mye ugressmidler som til viss grad ikke er tillatt i Norge og ikke nødvendig i Norge for norsk dyrkeraps i Norge.
Man bruker lite insektsmidler. I Norge har vi ikke vekstsesong til det, så 99% av raps i Norge er en sås på våren. Det kommer da i modningsprosess, samtidig som glansbiller, som vi har flere arter i Norge, klekker ut og blir aktive. De angriper frøknålene under modning, biter hullet i, og da blir det ingen innhold, det blir ikke noe frø.
Og de formører seg ekstremt raskt, så du kan dekke en åker på hundrevis av mål på noen dager. Da bruker vi sprøytemidler for å bekjempe glanspillene, og de er halvføre og delvis resistente, så vi bruker en miks av forskjellige typer nervegift og gjerne sprøyter flere ganger.
Så er dette forbudt å bruke hvis det er anting til vind. Det er forbudt å bruke før klokken 11 om kvelden når insekter svermer. Men det er i praksis nesten ikke mulig å få til. Og effekten er at jeg var bonde i 25 år, jeg dyrket raps to år og så skadevirkningen av det. Og salamander, dammen og våpmarksområdene og bekkene som vi har brukt 20 år på å restaurere, de dør på fire år med rapsdyrking i nabolaget.
Det ble ingenting igjen. Min mor bodde på landet og hadde et idyllisk cottage i skogkanten med solnedgang foran seg og store jorder. I fjor var det raps der. Da var det faktisk høstraps, men som også ble sprøytet. Det var der noen dager før sprøytetidspunktet. Det var bare summet av insekter og fuller overalt. 14 dager senere, ingenting. Fullstendig dødt.
Vi er opptatt av å yte, prestere optimalt og samtidig støtte opp om god helse. Dette er biohacking. Ja, og vi vil fremheve et supplement vi er veldig glad i og som vi bruker hver eneste dag. Det er salte elektroluttene fra Superstate.
Disse er ikke produserte med gode ingredienser, og her er det ikke tatt noen short cuts. Men hvorfor tar vi egentlig elektrolitter? Jo, hvis du spiser et råvarubasert kosthold, da trenger du mer salt enn hvis du spiser veldig mye ferdigprodusert mat, for den inneholder mye salt. Og drikker du mye vann, så skiller du ut elektrolittene og blir faktisk død.
dehydrert i stedet for hydrert. Og følger du et lavkarbo eller et ketokosthold, skiller nyrene ut mer natrium, og det er gjerne grunnen til at vi får keto-flu. Da hjelper det å fylle på med salte. Saltelektrolytter fyller på med de viktige mineralene natrium, kalium og magnesium. De sørger for riktig veskebalanse og raskere restitusjon. Selvsagt er disse uten sukker og andre lumske ingredienser, og de kan også brukes ved faste.
Og vi har våre favoritter. Jeg er veldig glad i sitronsmaken. Da blander jeg den i vann med isbiter. Da føler jeg at jeg har en skikkelig treat foran meg. Og jeg digger den mapelsinsmak og lager gjerne ispinner i fryseren. Det er kjempegodt at de er enkle å ta med seg i vesken, for det er en personsstørrelse som er nok til en halv liter. Vil!
du teste, har vi et tilbud til deg. Gå inn på stupestate.no finn din favorittsmak og bruk rabattkoden BG20 til 8. november. Dette sprer seg vel også utover det, for vi ser jo disse gule åkerene overalt, og jeg vil jo tro at alt rundt også blir veldig påvirket av disse. Det er vel ikke bare akkurat på den åkeren, for det flyver vel rundt
og gjør skade overalt? Det er stor spredning, og jeg har ikke funnet noe data på måling av avdrift på dette her, for dette er egentlig ting som man ikke snakker så høyt om, for det krasjer litt med den ideologien at vi skal ha raps i stedet for smør, og mindre kuer og kuer promper og er klimafintlig, mens raps er klimavennlig. Ja, det er bedre for CO2 og metan, men det er jo fryktelig mye verre på alle andre måter.
Når vi målte avdrift på Roundup, altså glyfosat, i USA for en del år tilbake, et prosjekt jeg var med på der, så målte vi avdriften syv kilometer unna der det var sprøytet. Herregud. Syv kilometer? Helt vilt. Kan ikke du bare, siden du har introdusert glyfosat, bare si det, vi kommer tilbake en liten gang til Raps, men bare forklar hva det er for noe. Glyfosat er verdens desidert mest brukte ugressmiddel, eller middel for å drepe planter.
Selger seg under en lang rekke varemerker. Roundup, som da tidligere var Monsanto, nå Bayer er det mest kjente, og de som har holdt på lengst, og det er også særlig i USA kjent, for det er vel noen av 60 000 rettsaker mot Monsanto nå for folk som mener at de har fått kreft på grunn av Roundup.
Jeg prøvde å finne tall fra mye som brukes over hele verden med dette, men det er helt umulig å finne dette. Det er en gigantkonsern. Den beste sammenstillingen fikk jeg på et foredrag jeg holdt på Cornell, så snakket jeg mye med forskerne der.
og de mener rundt 70 millioner tonn konsentrat spres i verden hvert år, og det brukes i mengder som er, overalt det brukes hjemme på innkjøringen din på langs gater og veier med helikopter over plantefelt i skog
Alle miljøtiltak i landbruket forutsetter at du sprøyter. GMO, raps, mais og soya over hele verden forutsetter at Roundup er det billigste ugridsmiddelet, så dette er jo genmodisert for at du skal kunne sprøyte Roundup. Så målet var å sprøyte mindre, vi femdoblet bruken når GMO-grader kom inn. Det er jo det vi kan om helsebiten, om dette også, hvordan dette nå settes i sammenheng med
allergier, tarmproblemer, ADHD, autisme. Det er bevist at det bryter ned barrieren mellom tarm og blodåret, så vi får mer i miljøet etter alle typer inn, men det bryter mellom blodåret og hjernen. De første prosjektene, dette er noe som jeg har jobbet med i prosjekt i mange år,
finne alternativer til sprøytemidler for å redusere bruken. Noe som i starten var det som kallet eplelandet ved Jønnskjøping husgården i Sverige, en enorm område med epledyrking og store trær, der de hadde sprøytet ugresset under trærne med Roundup i 8-10-12-15 år.
så reduserte de avlingen på trærne med opp til 30%. Roundup sin funksjon er å hindre næringsopptak til plantene, og det viser seg at for dem som magasinerer seg i bakken, det hindrer næringsopptak også til store trær.
Jeg spørte deg den gang de hadde målt om det var Roundup-rester i eplene, men de hadde ikke målt, og hadde heller ikke lyst til å måle. Dette er så viktig å snakke om, og vi to var jo på et foredrag med Dr. Zach Bush, som du garantert kjenner godt til, som snakker mye om dette. Jeg tror aldri jeg har sittet så beveget med tår i øynene etter å høre han fortelle om akkurat det du snakker om nå, hvordan Roundup da har ødelagt moder jord og land.
fortsette, og vi lukker øynene for all volden mot jordkloden vår. Det er et gigantproblem at det faktisk ikke bryter seg. Vi har i Norge, jeg har prøvd å finne data for dette i Norge,
Og det blir jo offisielt sagt om altid siden at vi finner ikke Roundup-rester i vann i Norge, hverken i bekker eller elver. Men den nyeste vannprøven jeg har funnet som lett etter Roundup er fra 2007, og den ble tatt av i våresesongen, altså etter snøsmelting. Det er lite sannsynlig for å finne noe.
Det vi har erfart i Nederland er at Roundup bryter seg ned til et nedbrytingsstoff som heter Ampa, og hvis man leter etter glyfosater i ren form, så har man bare et tidsvindu å finne det før det nedbrytes. Det man kom til i Europa er at nedbrytingsstoffet for Ampa er mye farligere enn Roundup i den opprinnelige formen.
Da fant man det overalt. Vi etablerte oss i Nederland med et avdelingskontor i firmaet jeg jobbet i i 2014. Da fant vi 28 regioner i Nederland hvor resten av Grand App i kanaler og bekkerelver var så høyt at vannet ble klassifisert som kjemikalie. Det kunne ikke brukes til vanning, ikke til drikkevann, ikke til noen ting.
Vi har jo selvfølgelig stillestående vann mye mer enn vi gjør, men det ble jo da overdøvet i 2016-17 av PFAS-skandalen, teflonskandalen fra Dupont sin fabrikk som fant ut at utslippet, for de har jo sluppet avløpsvannet fra teflonproduksjonen i kanalene og elvene i ti år,
Og det er jo ikke gant problem. Så man kom til at det er ikke mulig å sanere for de miljøgiftene fra teflon og andre PFAS-stoffer, at man egentlig bare måtte lukke øynene på det, prøve å dekke over det verste, prøve å drenere vannet vekk fra de verste områdene. Så derfor har det forsvant problematikken med Roundup et stykke vekk. Men de innførte jo...
ganske mange år siden, et totalforbud mot å bruke Roundup for eksempel på infrastruktur, altså hjemme på gårdsplassen, langs gater, veier, lekeplasser og så videre. For der har du den største avredningen, når du sprøyter på asfalten eller på brosten, og du får regnskyld etterpå, så går du rett ut. Så det samme var egentlig drivkraften når vi klarte å få et forbud på å bruke sprøytemidler på barns lekeområder i Norge i 2015-2014.
Vi var fremst stolt av at vi var instrumentell i å få til det, og FRP som frontet etter Storleiksmiljøkommitté med Venstre, og så fikk vi Høyre med. Helt utrolig. Men tenk deg at man brukte det på lekeplasser hvor barn ligger nede på bakken. Det er jo helt utrolig, faktisk. Men du, hvordan måler man glyfosatnivåene i maten i dag, og hvor gjør man det? Det gjøres nesten ikke.
Det nærmeste jeg har sett er at man har gjort stikkprøver. Man måler i bakken. I Europa vet jeg ikke om det gjøres noe mer. Man måler i bakken, man måler i vann, altså medrensvann som kommer ut fra jorden. Det måler man nesten ikke. Man måler egentlig hvis man får oppdaget de drikkevannstilder, men det er egentlig bare stikkprøver, og det gjøres jo ikke i Norge.
Men problemet med drikkevann i Norge er veldig lite. Risikoen er veldig lav, så vi kan ikke sette i gang et så stort prosjekt som man for eksempel gjør i Danmark.
Men det påvirker jo voldsomt, for eksempel Oslofjord. Det er jo enorme mengder av det her som renner inn til Oslofjord, og vi har dårlig utskifting av vann, så det er klart det må ha en effekt. Nærmest det beste studiet jeg har sett på dette var også noen år tilbake, 2015-16, hvor man så på å måtte rande opp rester i urinprøver hos førsteklassinger i en seksjuland i Europa. 75 prosent av førsteklassinger hadde rande opp rester i urinprøvene.
Da må det jo komme med mat eller vann. Men finnes det noe sted i verden hvor det ikke er forurensning av glyfosater nå? Eller er det, jeg har bare hørt at man finner det på de mest øde stedene, så er det resten av det at vi er helt infisert. Stemmer det? Ja, det ser sånn ut at det ser ut som det er i det meste av det vi spiser. Alt det meste av...
Det vi drikker, altså når vi hopper om dette i USA, så finner vi det i regnvann. Alt regnvann hadde jo spor av glyfosat i seg. Og hvordan kan man da håndtere det? Og da vil det jo naturlig at dette kan komme ned i drikkevann i Norge også, men da i utgynnede mengder, så kan det være vanskelig å måle. Det er noen land som er foregangsland nå med å bremse bruken av glyfosat. Vi har Russland, som faktisk var veldig tidlig ute.
med å innføre et forbud mot glyfosat, og det handlet med at de skulle klare seg selv og ikke være avhengig av utenlandske leverandører, mer enn å ta miljøhensyn. Men Landbruksuniversitetet Kaliningrad var også et foregangsforskningsinstitusjon, dette er jo før 2014,
Fordi at så mange av de fattige områdene i Polen og Russland den biten der, var aldri tatt i bruk til moderne landbruk med sprøytemidler og kunsthjørsel. Og de ville da bevare de som det var, og sørge for å ha et målepunkt for å se hvordan det kan være
Så India er et foregangsland, og en av delstatene er 100% økologisk landbruk, totalforbundet med alle spøytemidler, all kunstgjørsel. Flere delstater i India følger opp dette her. De har en god vekstsesong da, på å si klima, så de kan...
De kan jo produsere høyere volym, men det vil si at med god agronomi så har de like eller høyere yield og høyere inntekt i bonden ved å kutte kunstgjørelse av sprøytemiddel og diesel for den saks store mengder som vi bruker. Det er også blitt voldsomt dyrt. Kostnaden her går jo rett opp, så man må bidra og regne på en ny måte. Men de delstandene i India som har best utdannelse og høyest levestandard, de var de som var først i verden til å gå økologisk hjelp.
Prøvde Sri Lanka seg på det samme, men da bare over natten sa at fra i morgen er alle sprøytemidler og kunstgjørsel forbudt. Det resulterte i en total kollaps i mattsystemet, og hungersnødd og dødsfall og borgerkrig.
Så det må jo styres litt dette her da. Men i Australia, der har det gått andre vei, har det ikke det? At der er det plutselig blitt lovlig igjen? Ja, det overrasker meg veldig at en federal dommer dømte at Roundup ikke er kreftfremkallende. Og den er mange som lurer på. De var foregangsland i prøve av bremsebruken, også i insentiver for landbruket med å bruke punktsprøyting og bruke kostbare kamerasystem for å detektere hvor det vokser, og bare fleksprøyting i stedet for å sprøyte over store arealer.
Og infrastruktur har dette vært forbudt siden 1998-99 som hovedregel, men det har ikke vært lovpålagt, men det er et frivillig avtale, det samme som Danmark har hatt. Så det overrasket meg veldig, og nå var det plutselig tilbake med... Nå sprøyte man bare overalt på alt hele tiden. Man blir helt rett og slett litt satt ut av dette her. Og det må jo være veldig politisk, i og med at det bare blir dyttet under teppet, og ingen vil...
vil ta tak i det, eller måle det, eller finne ut av det. Det har jo noen konsekvenser her som vi ikke ser slutten på, hvis dette bare fortsetter. Er det Miljødirektoratet som overvåker bruken av glyfosat i Norge? Godt spørsmål. Det er fragmentert. Det er ingen som har direkte ansvar. Det skal ligge under matutsyndet. Matutsyndet har veldig begrenste ressurser og har fått voldsomt mye forskjellige nye oppgaver lagt på seg.
hele tiden. Du blir overrasket hvor store ressurser fra matelsen som går til å skrive reisepass, pensjonister som skammer seg hund på sydenferie vinteren, eller hobbyhester som skaper dritestemmer i Tøksvars.
som tar enorme ressurser i forhold fra det som de egentlig skulle jobbe med. Så nei, så det er ingen... Noen skal være helsedirektoratet, noen skal være matutsyne, noen skal være under forurensningsloven, og noen skal være under landbruksdepartementet. Så det er...
Det er mange forskjellige som skal se på det, og egentlig alle ser på de andre. Så står man der da. Men Verdens helseorganisasjonen har i alle fall klassifisert det som kanskje muligens kreftfremkallende. Ja, og da amerikanske helsemyndigheter og rettssystemer har klassifisert det som kreftfremkallende, som klart kreftfremkallende, og Europa har gjort det som ikke er.
Da står WHO der i midten. Det man ikke ser på, når vi prøver å dykke inn i rapporten for å finne ut hvorfor det kan komme til så mange forskjellige konklusjoner, er at i USA tester man det ferdige salgsproduktet, som er tilsatt mye bindemiddel og klebestoffer for at det skal fikseres på plantene. De bindemiddelene og klebestoffene er fettløslige.
Så du får en mye større opptakelse i kroppen når du blir påvirket på dette her. Mens råvaren glyfosat er vannløslig, så den da binder seg ikke på samme måte. Og så den vil, sannsynlig er konklusjonen at det rene produktet som kommer ut av fabrikken som heter glyfosat er lite kreftsomkallende, mens det ferdige produktet er kreftsomkallende, eller sannsynligvis kreftsomkallende. Så ser man på hver sin ting, og ingen samarbeider, og det er ingen internasjonal standard for dette her.
Men hvordan ser fremtiden ut? For dette kan jo ikke fortsette, og nå begynner vel folk å skjønne at
Dette med glyfosat og Roundup ikke kan brukes lenger. Så vi ser jo denne økologiske landbruksbølgen som nå begynner å bli stor. Men er den fri for glyfosat, selv om ikke de selv bruker det? I USA, Danmark, sånne flate land, Sydsverige, så er det veldig, veldig vanskelig å unngå. Og særlig hvis man bruker, særlig hvis vannet er forurenset.
Jeg tok opp noen statistikker som vi skulle ha startet med, og det er litt viktig her. Hvis vi ser på alt vann i verden, så er det ca. 2,5 prosent som er fersk vann. Og av de 2,5 prosentene er det ca. 0,03 prosent som kan brukes av mennesker. Resten er bindt opp i is, i utilgjengelig grunnvann.
snø, isbreder, altså alle de store volymene. Av de 0,03 prosentene av vann i verden som vi kan utnytte oss, så er det 73 prosent som brukes til å produsere mat, til vanning av matvarer. Så vi ser at 40 prosent av all mat som produseres i verden må ha tilført vann, altså kunstig vanning. For eksempel tomatproduksjonen i Spania, de henter jo vann fra samme vannkilden. Så hvis du da har de som sprøyter massivt i deres
Plastiksslettene i syd der, som er slavedrift på ulovlige innvandrere, så at vi skal få billige tomater som ser veldig pene ut og holder seg lenge i butikken, så sprøyter de massivt, og det renner ned i grunnvann og i oppflatte vann, som er samme sted hvor de økologiske bønder henter sitt vann.
Så du vil få en... Altså man kommer ikke unna det der. Men Norge er igjen, vi har trukket guldkortet med veldig mye. Vi har trukket guldkortet med olje, med lang kystlinje som ikke fryser, og med at vi har nebøsoverskudd. Så hvis vi er de som... Det er her det vaskes raskest, så alle steder er det her vi kan klare oss best. Jeg kan gi et annet eksempel på et annet stoff som er et soppmiddel i Danmark, hvor
Jeg var på en konferanse på universitetet i København om non-chemical weed control, altså hvordan vi kan gjøre det til utenbruk av plantarvmiddler, og om metodebruken for å endre litt annerledes. Så kom det plutselig opp på nyhetene en kjempealarm om at alle drikkvannskildene rundt Kastrup og Tornby og de byene syd for København ble stengt ned, for man hadde funnet store mengder med giftige soppmiddel. Dette var en middel som da var forbudt til landbruket syv år tidligere,
Det ble jo helkrise der, og så måtte man begynne å kjøre inn drikkevann. Oslo bruker ca. 10 000 trøyler med drikkevann i døgnet, så det er ikke lett å flytte uten rør. Men de har pumpet opp grunnvann, og dette gikk jo da noen dager i håpet der nede, og prøvde å finne ut om sprøyting er landbrukeårsaken. Har dette brukt syv år på å signe ned til grunnvannet, eller har det signet tidligere vi var i kamorte?
Det tok jo et halvt år før man fant kilden. Først ble bønnene hengt ut, men kilden var altså fasadevask, husvask. Man går på Klaas Olsson og kjøper husvask, der er det ikke noen godkjenningsordning for de midlene som brukes, for alle tar vekk alge fra og hindrer algevekst på husene og på moset og tak. Og det går jo da rett i dreneringssystemet og rett i grunnholdet. Og det var jo ingen av dere tenkt på. Dette er fordi at det er
Fordi at godkjenningsordningene for sprøytemidler er kun for det aktive midlet når det brukes til faktisk å bekjempe ugress. Et passivt middel, som jeg sier klebemidler, krever ikke godkjenning, krever ikke tester eller noen ting. Det er bare at produsentene skal levere en rapport som sier at dette er ufarlig. Og så er det alt man gjør ved siden av, som vaskehuset. Da har vi ikke engang kommet inn på alt hva vi gjør inne i huset her, som de andre som får avrønningen til grunnvannene.
Vi slipper jo tross alt det mest ut i fjorden og sender det til Danmark og England og nederlandske kysten, all den dritten vi gjør. Men ja, vi har noen dilemmaer her. Ja, og så er det også disse globale perspektivene, for vi glemmer kanskje å se utenfor vår egen hage, ut i verden, om vi må tenke sånn. Men hvis du går tilbake til oss her i Norge, hvor går det an å anslå hvor mange prosent som fremdeles bruker glyfosat som et ukretsmiddel i Norge? Vi kan jo gå ut fra at det er alle bønder som ikke driver økologisk, og det er vel cirka 4 prosent som driver økologisk.
Så 4 prosent av arealet, men jeg husker det går litt opp og ned, så det er litt forskjellig hvor det måtte, men det forsvinner en liten andel som driver økologisk. Og trendene har vært nedadgående. Mens trendene i Danmark og Sverige og Finland har vært økende, så er jo trendene nedadgående i Norge og Sverige har et mål om 20 prosent økologisk.
Norge har vel ikke satt seg noen mål lenger, vi hadde det for noen år siden, men det ble ikke gjort noen tiltak for det, og det ble ikke premiert på noen måte. Men vi har en gruppe som har holdt ut lenge, som dere kjenner sikkert til, Kjersti Rinde Omsted og hennes regenerative dyrking, og hvor suksess det er, hvordan dette nå spreder seg, og så kommer de inn i det siden av en mølle med økologisk korn og et nytt type samvirke.
Det er noen sånne høbber rundt i Milano som etter hvert begynner å vokse og bli veldig sterke, og etter hvert kan Hans Førjøsten
Først tørke og så flom, så var det økologiske og eller regenerative bønder som verken hadde noen stor problemer med tørken eller med flommen. Så skal du ha stabil matproduksjon over tid, så er det den veien du må gå. Hvis vi går litt tilbake til denne rapsproduksjonen, og at du faktisk var rapsbonde, hva gjorde at du ønsket å gå den veien back then?
Altså for å dyrke raps, eller for å slutte å dyrke raps? Nei, for å begynne å dyrke. Hvorfor hadde du lyst til å begynne å dyrke? Hva tenkte du var forlokkende og interessant med det? Jeg drev en gård som var bakkeplanert, altså blosert på tidlig 70-tallet. Når man fant ut at man skulle slutte med kuer, altså kanaliseringspolitikken var starten med at man skulle ha kornproduksjon på de store jordene på Østlandet, så skulle man ha kuerne i innlandet i Dalene og på Vestlandet.
Da skulle vi dyrke dyrefor her, og så skulle vi få melk og kjøtt tilbake. Da slutter man med dyr, og det var før min tid, og så bulloserte man ut for å få flate jordrør, og det skjedde av matjord i bånd og blåleire på toppen. Skrinjord, og så skal man dyrke korn etter korn etter korn etter korn med lite vekstskifte, og gjerne vete etter vete, og da skal man også bruke mye kunsthørsel og nitrogen-tilsetninger
Det går ganske dårlig over tid, du får en fryktelig utarming av jorda, og raps har et rotsystem som bryter opp jorda og fikserer nitrogen i jorda, så det er et veldig godt vekstskifte til vete og andre kornskjorter.
Så derfor var det interessant å se på. Det andre var at økonomisk insentivet, hvor dette kom inn som et miljøtiltak fra landbruksdepartementet i jordbruksoppgjøret, og landbrukspolitikk i Norge går fra år til år. Du planlegger bare til neste jordbruksoppgjør, og hva man da skal tjene penger på. Så er jo alt lagt opp til at dette er en planøkonomi hvor man skal gå i null på produksjon, og skal man ha tilskuddene som inntekt, så tror man at dette skal gi lavere pris i butikkene til forbrukerne, som er egentlig intensjonen her.
Det har ikke fungert så godt, kan man si. Og så hadde jeg egentlig ikke satt meg nok inn i hva man måtte sprøyte med før jeg begynte.
Jeg lærte det ganske fort, og så effekten av det ganske fort. Siden jeg har gått så mye av livet med nesa ned i dredskommer og salamanderdammer, og vi hadde jo et stort salamander- og amfibiebiotop som jeg hadde bygd opp med masse øynestikk, altså helt fra bånda, fra gressopper, øynestikkere, frosker, skogspadder, store og liten salamander, og fuglelivet med svaler og lærkere. Over sånne dammer får du også flaggemus, du får ugler,
Vi hadde store kattugler som vi nærmest ble venne med. Vi hadde barnehavere og barneskoler på besøk hver vår for å fange seg laimandre og lære om de tog på de damene her. Kjempebra, vet du. Etter fire år med raps og den sprøytingen, og samtidig sluttet med å pløye, og da effekten var å bruke mer i Roundup, var jo at nesten alt dette forsvant.
Jeg hadde jo noen helseutfordringer og var ganske lei av landbrukspolitikken og samvirket. Jeg var stor kalkulprodusent, men jeg sluttet med 1998, for vi ble pålagt av matutsynet av smitteverntiltak, så ble vi pålagt mye dårligere dyrevelferd, og det nektet jeg venn på, så da la jeg ned i stedet. Men den rapsdyrkingen var noe av det som jeg hadde tippet over for min del, og jeg sa at dette vil jeg ikke være med på lenger. Jeg leide bort jorda.
tok meg familien og flyttet utenlands, og sa at jeg aldri skal snakke mer om landbrukspolitikk og landbruk, eller ha noe med dette å gjøre. Det greiene der. Så gikk det vel ikke mer enn ett år, så ble jeg dratt inn i forskningsprosjekt på Naya by i England under Cambridge, og så har jeg ikke bare ballet på seg med «hva kan vi gjøre i stedet for sprøytemidler?» Det er jo det som hender mye på.
Biohacking handler om å optimalisere helsen, og dette gjelder i aller høyeste grad hudhelsen. Nå på høsten trenger huden litt ekstra. Jeg som fortsatt bor i Norge kjenner at huden min blir tørrere, lettere rød og har fått seg noen pigmentflekker i løpet av sommeren.
Jeg kjenner selv i Spania at huden er i endring på høsten, og huden har sin helt egen sirkardianske rytme som følger årsidene. Vi er så glade for å ha den svenske naturlige hudpleieserien Skinome med som samarbeidspartnere på podden igjen. De produserer fersk og forskningsbasert hudpleie, akkurat som en biohacker digger. Og nå har de kommet med to nye spennende produkter.
Vi må også fremheve probiotic concentrate som vi har brukt en stund nå. Med sine over 100 millioner levende lactic acid bakterier gir den huden en deilig og myk overflate og styrker alle de gode hudbakteriene vi har.
Dette er grunnen til vår gode hudhelse. Denne er vi blitt avhengig av. Ja, og det er så herlig at det føles som mat for huden. Gå inn på skinom.com og bruk rabattkoden biohackinggirls20 om du er keen på å teste.
Ja, det er jo mentepi. Det er jo der din stemme skal få lov til å skinne. Men bare et siste spørsmål om raps. Fordi det er mange som snakker om kaldpresset og økologisk raps. Er det noen forskjell her da? Er det litt bedre? Økologisk raps er mye bedre. Jeg har ingen problemer med dyrkingen av økologisk raps. Det går helt fint. Det gjøres i Norge på noen få steder i Vestfold og Østfold langs fjord hvor vi har lang nok vekstsesong. Og så er det enkeltormån hvor man kan få det til litt lenger inni Østfold og litt lenger inni Vestfold.
Kan kanskje få til rogan også, men der har det så mye grassdyrking at det er ikke noe nødvendig. Norsk landbruksrådgivning har en kjempeflink dame som jobber med økologisk raps i Vestfold, som vekstskifte, som jordforbedring, alt det der, knallbra. Ingen problem, de sprøytes ikke. Men det må være høstraps på grunn av sesongen. Asjenfrukt og bærpresseri, kaldpress og raps, hvis de kunne få økologisk raps og kaldpress, eller på den måten de gjør, så ser jeg ikke noen problem med dem. Altså da er det...
Det er ikke noe dårligere enn andre ting. Jeg er ikke så glad i smaken av det, men det er personlig preferanse. Helseeffekten er vel mer deres fagområde, og Marik Kolbe snakker en del om dette her også. Men jeg ser ikke noe stort problem med det. Problemet blir jo når du både har sprøytemidler i dette her, og en digresjon i Danmark to år siden tok for første gang sjekka sprøytemidler i rapshånding.
og fant store mengder, altså langt over grenseverdiene i 8 av 10 prøver, så det er 80% av det som sikkert var ikke lov å selge. Da er man som vanlig, men det øker grenseverdiene, fordi at konsekvenser blir for store ellers.
Mens den amerikanske, du har GMO-raps, som først er kaldpresset, så blir den varmpresset, så tilsetter det petroliensbaserte løsemidler for å få ut resten, og så ser dette ut som gammel brukt motorolje. Når det er ferdig, da skal det filtreres, prosesseres, tilsettes farge og gjerne litt lukt også, for å få dette å se litt mer delikat ut i flasker,
det du får i flaske der er noe du, selv som gamle motorolje. Jeg synes nesten at rapsolje i sin opprinnelige form før det blir prosessert, ser like ille ut som de vannrørene som vi aller helst hadde lukket øynene for. Men det er jo skremsel på YouTube, altså disse filmene går jo rundt, og man kan jo bli veldig skremt og redd også da. Så her må man prøve å tenke to tanker i hodet samtidig. Ja, og det er liksom, som jeg sier, den ene måten du produserer på, dyrker du det økologisk som en del av et sunt vektskifte, øhm,
og du kalpresser og filtrerer, det ser jo stygt ut, men det er jo helt ufarlig, det som ser ut som svart ut her, det er jo helt ufarlig, filtrerer man det, og så har man det stort restprodukt som er et knallgodt kraftfôr til dyr i Norge, i stedet for å kjøpe soja fra Brasil for eksempel,
Men man ser aldri på detaljene, man ser bare på en helhet og slår alt under samme gruppe. Ja, for det er sunt, da er sikkert alt sunt. Eller når det er farlig, så er sikkert alt farlig. Men nei, den biten er bra for jorda. Sikkert ikke noe spesielt skadelig for mennesker å bruke, men veldig bra biprodukter som gir en god miljøeffekt i forhold til Brasil og transport.
Andre siden er jo direkte økologisk katastrofe. Så det er jo hvordan man gjør dette. Vi snakker om kuer, som amerikanerne har begynt å snakke om. Vi snakker om «the cow is the how». En foringsokse i en fidelott i Frankrike foret på GMO-soya fra Brasil, som står fiksert hele tiden og puttes på antibiotika og veksthormoner. Det er liksom noe helt annet enn...
En ku som har gått på beite i fjellskråningen borten av Jardanger og tatt den tiden det tar. Vi må klare å se på hver for seg, ikke slå alt i samme plass. Nei, men det er jo klassisk. Det er jo sånn man gjør med alt, ikke sant? For det blir for mye detaljer for folk å ta til seg at det blir bare, uff.
Men hvordan ser du nå på, nå jobber jo du politisk, og det er jo veldig bra, fordi vi trenger det. Jeg tror det er der mye må gjøres når det kommer til alle disse tingene, men hvordan ser du for deg
løsninger. Og da kan vi godt snakke om Norge og vannsikkerheten i Norge, og hvordan den påvirker vårt økosystem her. Hvordan ser du for at det kan gjøres? Vi må ha noen oppsider her også. Hadde jeg hatt løsninger på det, da skulle jeg vært... Det er tosidige ting her. Hvis vi ser på landbruksbyten, så...
så har vi jo en av verdens, om ikke verdens aller dårligste selvforsyning. Vi er aller mest utsatt i hele verden, og er det noe man skal, altså skal man ha en fungerende sivilisasjon over tid, så må man kunne ha mat, man må ha rent vann, man må kunne føre befolkningen under alle forhold, og man må ha fødseler. Sånn sett så ligger vi ganske godt an med vann. Mat så er vi
Overhodet ikke. Fødseler sliter vi også ganske godt med for tiden. Og det gjør at hvis vi ser på matberedskap, så begynner forsvaret å ta tak i dette nå. Og da må vi snakke om produsert lokal på lokale ressurser. Og da får vi et kjempeskritt i «Kan vi få til det så enkelt som det?» Produsert lokal på lokale ressurser. Så vil dette ha en voldsom positiv påvirkning på vannkvalitet, jordkvalitet og matkvalitet. Det kommer som en effekt av det av seg selv.
Den store skadeeffekten er hva vi driver med hjemme på kjøkkenet og i husene våre. Det er der vi må gå ut med veggen. Hvor mye maling skal vi ha? Hvor ofte skal vi bruke båndstoff på båten? Sjekk hva vi har i sjampoen vi bruker. Er det nødvendig å dusje to ganger om dagen? Er det nødvendig å bruke så mye sjampo?
droppe plastskjærefjøler på kjøkken og plastrettskap, altså kjøkkenhygienisk, til og med veterinærtilsynet innrømmer nå at skjærefjøler av furu er mye mer hygienisk enn skjærefjøler av plast. Og da har vi ikke engang sett på produksjonen og hver gang du skjærer i plastfjøl og får plastbitene inn i maten du spiser, teflon i kjeler, dropp, dette er brukt smør og stålkjeler, støpejernskryter som lager mat på gamle måten, støpejernskryter som resten av verden gjør,
kjempeenkelt og knallgodt. Kjøkkenredskaper av tre og stål var jo evig, og det eneste grunnen til at vi har plast er at vi har plast i kjellene, så derfor er det, men dette er jo, jeg har jo vært hjemme hos folk, og jeg lurer på hvor stor del av maten deres som består av plast, for det er flassa i kjellene og smelter fra kjøkkenredskapene. Det begynner på den biten der, se på hva som er i hva som er i
Du har kjøpt kvalitet på klær og litt mindre. Danske tall fra Kloaksland viser at 25% av mikroplassen kommer fra treningstøy.
Og så skal du være miljøbevisst og slutte å gå på ski, det minste. Fordi at skismøring og treningstøy er noe av de mest forurensende vi har. Men det er som å redusere hvor ofte man vasker klærne. Kjøp ikke det billigste som man ikke vet hva det inneholder, men som er litt mer kvalitet på. Prøv å finne det økologiske der det er mulig, for da stimulerer det den biten. Men alt dette her er jo kjempebra, for dette her er jo virkelig ting vi som enkeltpersoner kan ta tak i. Det hjelper veldig, enn at vi er helt avhengig av et...
stort system som vi ikke har noe kontroll over. Disse tipsene dine er kjempebra. Hacks som Monika og jeg snakker om ofte, vi snakker alltid om disse plastikkfjellene og plastisk tingene som vi må rydde ut. Dette er bra. Dette gir oss litt power.
Jeg kjøpte faktisk et treningsplag, det er et nytt svenskt produkt. De har satt det inn med noen yrter og gode dufter som gjør at du ikke trenger å vaske det. Det har en levetid, disse duftene, på 100 vaske eller noe sånt. Så det skal vare veldig lenge, og du skal slippe å vaske dem. Og det er jo en ny tanke. Men jeg lurte også litt på, hvis du er forbruker og skal gå ut og handle grønnsaker,
Det gjør jo ikke så farlig å kjøpe grønnsaker som selv, det er formert ut, eller at det er litt skader. For det er jo også et tegn på at de kanskje ikke har vært igjennom ugress, sprøyting og disse midlene, at man kanskje kan ta med seg noen sånne tanker når man handler mat. Se på den oversikten som blir publisert hvert år, som er Dirty Dussens.
Vi har, som det heter på engelsk, nå husker jeg ikke hva det er, skitten 19 heter det på norsk. Altså de frukt og grønt som inneholder mest miljøgifter eller har mest risiko. Og begynner å kjøpe de, altså når du har kanskje 3-4-5 på toppen, begynner du å kjøpe de økologisk. Og så finnes det jo knapt nok økologiske butikkene, det er jo et kjempeproblem i Norge. Etter hvert så begynner det å bli mye gårdsbutikker, det begynner å bli et nettverk av gårdsbutikker, og det skulle jo ligge under landingsdepartementet, men det fungerer jo ikke, nå begynner de faktisk å gjøre det selv.
Og vi har jo, jeg skal ikke engang gå inn på matsystemet, det er et gigantproblem med at vi har to grossister som styrer alt av matsystemet i Norge, som ikke er interesserte i å selge antingen de tjener mest på. De tjener ikke mest på økologisk
Men prøv å finne det hos lokale gårdsbutikker, rekoringer, bodensmarked som blir mer og mer av, og etterspør det, så kommer det. Bønnene er ganske enkle sånn, det de er marked for, det dyrker de. Og ingen ønsker, altså i hvert fall de minste, veldig få de ønsker å forurene seg. Og dette er innsatsfaktor som koster mye, så hvis de kan tjene det samme på å selge økologisk fordi det finnes en kunde, så gjør de det med en gang.
Så er det summen av det, hvis 30 000 husholdninger halverer sjampåbruken, det har jo ikke gant påvirkning med en gang. Veldig bra. Kunne ikke vi høre dine tanker om dette med vann? For vi biohackere er veldig opptatt av vann og vannet vi drikker og kvaliteten på det. Hva tenker du, Johan, om bruk av vannfilter? I Norge er det ikke det store behovet som det er nå. Vi har...
Risikoen for diaré fra vann, det er stort sett fra hvis man går på tur og fyller vannflaska i bekken et eller annet sted. Det er som regel der man får den diaréen. Jeg vil jo absolutt anbefale å ha en 20-25 liters dunk med vann stående.
en dung som du koker og eddikbehandler, og så helst ha kokt vann på, og så ha stående som en reserve. Fordi vi har et strømsystem som blir mer og mer sårbart, og det gjør at i veldig mange deler av landet så blir vannsystemet det første som stopper når strømmen blir borte. Sånn backup er noe man må gjøre, eller hva vite hvor får man tak i vann som er filtret. Men jeg ser egentlig ingen grunn til å ha
i det offentlige kommunale vannsystemet å ha et filter på kranene, annet enn for at noen ganger kan de gi en mye bedre smak, de får mer oksygen i vannet, så de blir fremst og friskere. Mens på hytter for eksempel, som har en borrebrønn bak der, som ligger på nedsida av fjøset til naboen, så er det klart det er gunstig å ha et filter på.
Og hvis man bruker sisterner, skal man investere i noe? Investere i regnvannsisterner. Altså bor man i en villa for eksempel, investere i regnvannsisterner som takmannen går ned, så er det man bruker til å vaske bilen, det er det man bruker til å vanne plen og blomster.
En trend jeg liker veldig godt er at de har bøtt og tisser i hagen, og så tynner du den 1-8-10 og bruker det å vannne blomster og grønnsaker med. Det er det man har gjort i millioner av år. Beste gjørsel man kan få, det er gratis. Og du har mindre inni avløpet.
Vi har sett på, sammen med kollegaer i Vann- og Arbeidsmarkedet, system som er under testing i Belgia, som jeg er helt sikker på blir fremtiden. Det er at man bygger nybegårder, så bygger man sentralvarmesystem med bergvarme, og så har man et lukket vann- og avløpssystem. Det vil si at man har ikke kloaksystem, uten man har to avløpssystem i hele gården til alle leiligheter. En på svartvann som er toalett, og en på gråvann som er alt andre.
Kloaken går ned, separeres i fast og flytende, og da blir det veldig lite volym av det, i forhold til det er gråvann som er stor volym. Fast og flytende går direkte inn til prosessering til kloakken,
slammet til biogassanlegg og så til gjørsel, og flytter det direkte inn til næring til landbruk og en del andre funksjoner. Og gråvannet renses på sted og går tilbake igjen. Forløpig har du drikkevannet på kjøkken som rent, mens dusjvann, toalett, vaskemaskin og passmaskin, det er vannet som er renset i bygget der og går tilbake igjen og gjenbruk på samme sted. Fordi
Etter hvert som byene blir større, og kravene til systemet blir større, så er kostnaden nå på et nivå som er nesten umulig å kunne håndtere. I Oslo, backup drikkevannskjelden til Oslo vannverk koster over 30 milliarder før det neste overskriddet som kommer, og dette er for å ha noe sikkerhet.
Kunne man da hatt alle nye steder, gårder som bygger, nye bygger, altså det som bygges rundt Oslo, at alle de skal ha krav til å rense vannet lokalt, de får ikke lov å koble seg på kloaksystemet. Altså vi snakker om titalls milliarder besparelse.
både på oppstrøms og nedstrøms. Her er arkitektene på banen. Men hva med sånn type vannrenseteknologi som vi er litt opptatt av, som balanserer pH-verdien, eller til og med molekylære strukturer i vannet som kan fremheves? Det er jo litt uenigheter innenfor om dette vil ha helsekvinster eller nei. Da er det litt utenfor mitt fagområde, for da går det egentlig på hva som skjer i kroppen.
Jeg kan si at de som skårer i toppen 10 i Norge på vannkvalitet, og det har jeg sett på Indre Østfold, så klarer jeg ikke å si noen gevinst at du klarer å forbedre dette i forhold til vannet som er der. Mens Moss, Rygge, Mova-anlegg som tar overflate vann fra Vannsjø, som har store tilsig og det er ganske dødt vann,
Det kan jeg godt tenke meg å sette nærmere på og se effekten av. I teorien skal det kunne ha en forbedring, tror jeg absolutt. Vi er jo også opptatt av å type elektrolytter eller at vi tilsetter mineraler i vannet. For når du har renset det, så mister du litt av grunnen. Du sitter igjen med vannmolekyler, kanskje. Så hva tenker du om det, å få noen salter og mineraler? Det høres ut som en veldig god idé. Vi har i Norge et vann som har... Vi har jo ikke kalk i vannet.
Hvis vi går til København, så er jo kalkenholdet i vannet på et nivå hvor man må tilsette salter for å helt enkelt kunne kjøre et glass i en oppvassmaskin, eller at klærne ikke skal være grå når de kommer i vannskommasjen. Det gjør jo at de har jo også veldig mye mer mineraler i vannet som de drikker. Kalkenholdet i dansk vann er mye høyere enn norsk melk.
og det er jo opptagelig på en annen måte, så ja, det er en av de, innenpå noe som vi kom på når vannet er ferdig renset, hva er det egentlig igjen i det? Der er, som sagt, ikke mitt fagområde, men hvis vi ser på vannkvaliteten, så er det en kjempeforskjell. Vi bruker aldri avkalkingsmiddel i en kaffetrakter i Norge, det er kanskje en 3-4 steder. Andre steder så er det jo vannet for mykt, så du må egentlig tilsette kalk for å få det hardere til å bli næring i det, eller for å bli fungerbart.
Mens resten av verden har jo motsatt problem, at det er altid mye kalk i vannet. Uleppen med granitt i forhold til kalksten i grunn. Jeg synes dette har vært utrolig spennende og veldig lærerikt. Og jeg tror vi kan være trygge på at det vannet vi i hvert fall drikker i Norge, det er godt. Og mer enn godt nok at vi er heldige, som Johan sier, som bor i Norge. Og vi har trukket et gullkort der.
Så da må vi bare over og hjelpe til slik at også landbruket og den biten får god kvalitet på vannet sitt, slik at miljøet vårt og det rundt det også har det bra. Jeg tror det er egentlig oppsummering av det vi har snakket om i dag. Jeg er kanskje mer bekymret for glyfosatene. Ja, det er jeg også. Ja.
Sluttkommentar eller sluttreplikk. Vi kan alltid klage på vann i Norge, men vi har noe av verdens beste i forhold til sykdomsrisiko. I 1870-ish var det 53% av alle registrerte dødsfall i Norge skyldtes for urenset vann.
Diarrhea og kolera. Sør-Sudan for eksempel, så er vel nærmere 50 prosent av alle dødsfall skyldes dårlig vann og umulig å vaske hendene. 2,2 milliarder mennesker har ikke vann som er rent nok til å kunne vaske hendene til daglig, altså vanlig hygiene. Men det blir bedre. Altså drikkevann på verdensbasis, så var det vel 900 millioner flere nå i 2022 som hadde rent drikkevann enn i 2020.
Så det går i riktig retning. Det er fremdeles nesten 900 000 mennesker i år som dør av sykdommer forutsatt av forhold til å drikke vann, mens det er ca. 75 000 som dør i konflikter og kriger. Så det er jo ikke noe tvil om hvor vi må legge inn innsatsen her. Og vann er kjernen til en lang rekke av krigene. Det er ikke så mange som snakker om vannfordeling, det var en stor del av Oslo-opptalen i Midtøsten, og så Palestina og Israel. Det glemmer man i hele prosessen her. Men på...
Nå har jeg snakket litt om hvorfor jeg hadde poenget her. Dere gjør en kjempejobb. Få folk til å være bevisste på hva de bruker, hva de bringer inn i huset og hva de slipper ut. Det er egentlig det vi slipper ut fra huset som man må ha mye mer fokus på enn det som kommer inn i det store bildet.
Og der har vi veldig, veldig mye å ta tak i i Norge. Der er vi noen av verdens verste på det vi velger å kjøpe inn og kaste eller bare spyle ut. Så igjen, verdens verste oppfinnelse. Tusen takk. Det var veldig fint oppsmørte, Johan. Og takk for tiden denne. Vi setter så stor pris på deg og gleder oss over å dele denne episoden med alle lytterne. Takk skal dere ha.
Hva er egentlig kollagen? Jo, det er et protein vi har mye av i kroppen, og det hjelper oss med å holde oss sterke og smidige, og det er en av de viktigste byggeklossene i alt bindevev hos mennesker, dyr, fisk og fugl. I huden finner vi kollagenet i det midterste laget dermis, der kollagenfiberne gjør huden fast og glatt. Vi tar tilskudd fordi kroppens produksjon av kollagen går nedover når vi blir eldre.
Vi tar egentlig mindre og mindre kosttilskudd, særlig om sommeren når vi får mye næring av å være utendørs.
Men kollagenpulveret, The Solution, har vært med oss i hele sommer, ja helt siden vi startet å ta det tidlig i vår. Ja, for vi søker naturlige tiltak til god helse, og dette pulveret støtter hudhelsen vår, og vi har sett resultater på fine linjer, elastitet og cellulitter. Kollagen er i vinden som aldri før på helsekongresser over hele verden snakkes det nå mye om det nyeste innen forskning på kollagen.
Det føles som mat, og pulveret er 100% naturlig. Det er bare å blande i favorittdrikken din, og la det virke fra innsiden og ut. Drømmer du om strålende hud med ungdommelig glød, kan du gå inn på osloskinlab.no og bestille. Biohacking 60 gir deg 60% på første kjøp, og 30 på de neste.
Ja, vi avsluttet innledningen vår ved å snakke om Zach Bush. Og jeg vil si etter å ha snakket en time nå med Johan Rudd, ja, han er vår norske Zach Bush. Dette var en mann jeg likte å snakke med. Han var saklig, flink til å forklare. Ja, det var mye nytt her, og mye å ta tak i, og mye å bekymre seg for.
Men det vi i hvert fall kan bli enige om er at vi er heldige som bor i Norge og har det norske gode drikkevannet. Ja, jeg er ikke så bekymret for det norske drikkevannet egentlig allikevel selv om vi liker å optimalisere dette så godt vi kan. Men jeg er bekymret for vannrørene som snart er opp mot 100 år. Flere er jo over 100 år.
Så jeg er også litt bekymret for de nyrørene de lager, som ikke er av stål, men av plast. For vi vet jo heller ikke konsekvensen og langsiktigheten av bruk av dette. Så det kjenner jeg på. Men jeg synes han kunne formidle veldig godt
hvordan vannstanden er og trygges litt, men også hva vi kan gjøre i forhold til å bevare vannkvaliteten og ikke ødelegge den mer. For det er jo vi som sitter i førersettet her. Og vi må ikke lukke øynene for det arbeider hver og en av oss som kan virke veldig lite.
hvor stor impakt det har på helsen vår og på miljøet vårt. Ja, det fikk jeg faktisk litt pepp av, at det er så mye. Han begynte akkurat med det samme som vi hele tiden snakker om, og det er opp til hver og en av oss å gjøre dette bedre. Hvis vi er 30 000-300 000 som gjør akkurat det samme, så har det stor effekt.
Og jeg liker at det er litt håp for oss der ute. Så er det jo mange andre måter å tenke at man skal få vann inn i huset. Kanskje det er gamle metoder man kan bruke på å rense vannet selv. Og han var veldig inspirerende på å tenke om man kunne legge inn sisterner og utfordre arkitektbransjen til å tenke nytt når man bygger nye leiligheter. Og så se på hvordan man kan fremover bevare det som er.
Sånn var det jo veldig ofte på hytter og sånn før, at man brukte regnvann, renset det, og man tok vann inn og ut. I hvert fall jeg vokste opp sånn med hytter, at man passet på å smelte et sne, og det kunne brukes til det, og dette kan du drikke. Så det er mye man kan gjøre, og faktisk at man kan gjøre det fremover også, i ny teknologi. For vi er jo veldig heldige som har så mange naturlige vannkilder i Norge, fra bekker og elver og
og innkjør og sånne ting, og hvordan dette er forurenset, og hva som forurenser det, og hvordan man kan regulere de tingene i forhold til at det er jo regulerte innkjør hvor man faktisk tjener penger på vannproduksjon også, men også det at det er vannkraften i Norge som er så sterk og bærekraftig som energiproduksjon og størst i verden.
Så vi er jo veldig heldige og har nydelig natur og mange fine fjell, men likevel er vannet også noe som bærer sykdom. Vi blir syke av vannet fordi det enten har parasitter eller ekoli, eller det har bakterier og atommetaller. Så han knyttet jo også, sånn som Svek Bush gjorde, veldig tydelig opp.
mot immuniteten vår og mot mikrobiomet vårt som også er knyttet til helsen vår. Man kan ikke lære nok om vannets kvalitet. Det er helt sikkert. Vi som biohackere spurte han selvfølgelig om dette med er det noe vits i å rense vann? Han var ikke helt imot det. Jeg tror jeg fortsetter å gjøre det. Uansett at vannet smaker litt bedre når det har gått gjennom en rens.
Og så er det hvis du er ute og reiser, men det er jo klart at når du skal jobbe på det nivået vi jobber, og alle trenger ikke høre det de som bor i Norge, så er det fordi at vi ønsker enda mer kvalitet for å fjerne de potensielle forurensningene. Og det er mange måter å gjøre det. Vi spurte han jo litt hva han tenkte om type vannfilter og sånt.
Og de varierer jo, det er forskjellige typer vannfilter, aktivert kullfilter som kan fjerne klor og tungmetaller og pesticider, pesticider som da, ja, type glyfosater og de tingene der, for de absorberer urenheten. Det virker som om det var positivt til dette.
Jeg synes ikke han var negativ til noe av dette her. Han var helt med på det, men han sa også at vi har det sikreste vannet i Norge, men da tenker han i forhold til sykdommer at vi ikke blir syke av å drikke vannet vårt. Så han var veldig positiv.
Han var jo litt mer skeptisk til vannrensningsteknologi, sånn som alkaliniserer vannet og sånne ting. Men han var jo også veldig sånn på «dette er ikke mitt fagfelt, dette kan dere», så han var veldig ydmyk i forhold til det. Men i hans verden er det kanskje ikke det vi trenger å være mest bekymret over.
Vi hadde jo en episode om analemma, hvor man strukturerer vannet for den optimale molekylære strukturen. Men det er det jo lite forskning på. Det er jo mer en følelse av at du får denne energien inn i vannet, et levende vann, at du drikker et levende vann som er mer biotilgjengelig for oss.
og som skal gi bedre energi. Så jeg skjønner godt at det blir på en måte å krysse banene, men det er viktig for oss å bare nevne det siden vi snakker om det i mange sammenhenger også i biohackingmiljøet. Men det å tilsette mineraler, det kunne han opplyse om at vi har jo lite mineraler i Norge, og det var mer i Danmark. Ja, så det som vi snakket om var jo det at kalk har vi jo veldig lite av i norsk vann, på godt og vondt.
Jeg har snakket med kaffefilterne. Kaffemaskinene våre blir jo aldri ekle. Men han sa også at vi har lite mineraler i vannet. Jeg var litt overrasket over det, egentlig. Så da fortsetter jeg å putte på mineraler i mitt vann.
Og så får du også herlig høre at han nevnte det med plast, for de har jo lagt en del både innhold og episoder rundt plast og mikroplast og alt fra skjærefjeller til kaffekopper, takeawaykopper og
Ja, at bare det er en sånn type liten endring som å erstatte til en trefjell i stedet for en plastfjell. Tenke på at du minimerer bruk av vaskemidler. Endre det du kjøper. Det er mye av de tingene vi tar inn i huset, og som vi slipper ut i vannet. At det kanskje er det største fokuset vi kan lære mer om. Ja, det var vel det jeg satt igjen med.
Som vi nevnte i sted også, dette er hva vi faktisk gjør selv inne i husene våre, at det er veldig viktig. Vi snakket vel ikke så mye om dette med dusjing og vannet på kroppen, for det er jo også det samme. Hvis du har forurenset vann og dusjer i det, så tar jo kroppen opp det gjennom dusjen.
Så det snakket vi ikke så mye om, men i og med at vi dusjer jo i drikkevannet vårt, så går jeg ut fra at vi i Norge er ganske good der også, når det kommer til det. Yes. Så helt på slutten her, vi håper dere har hatt en god reise med oss, sammen med Johan Rudd. Vi vil bare benytte anledningen til å takke våre sponsorer denne måneden. Siden vi først er inne på vann, så kan vi jo takke Superstate, for vi har fått en veldig eksklusiv rabattkode på saltelektrolutter.no.
Koden BG20 gir deg 20% rabatt på disse lektorlyttene. De er jo glimrende å blande i vannet ditt. Vi vil også takke Skinom som er med oss igjen som samarbeidspartnere i denne måneden.
Så det er kjempebra. Nå har de masse nye produkter på gang, og rabattkoden hos dem er Biohacking Girls 20 i ett ord, og den gir 20% rabatt. Og så vil vi til slutt takke Oslo Skin Lab. Vi jobber sammen med dem på et produktionskontor
som heter Dissolution, som er et kollagentilskudd som vi bruker i alt fra kefir til kaffe til smoothie og vi synes det er så herlig og vi har jo også målt hudhelse i form av reduserte linjer og rynker ved bruk av dette
Og her har vi også en rabattkode til dere kjære lyttere. Dere får 60% rabatt på første ordre og 30% på videre bestillinger på disse engangshusene. Biohacking60 er koden dere bruker der hvis dere er interessert i å prøve det. Tusen takk for følge, og vi legger som vanlig inn linker under her både til sponsorer og ikke minst til vår gjest Johan Rud. Happy biohacking!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.
Skjeidar fyller 60 år, og nå får du blant annet opp til 50% rabatt på modulsofa. Design din egen sofa. Eller spisestol fra 349 kroner, som du kan delbetale fra utrolige 10 kroner per måned i tre år via Svea. Null rente, null gebyr og null kroner i etablering på alle varer. Skjeidar. 60 år med gode tilbud.