SmS #19 Maja Skogstad om ultraprosessert mat, sunnvasking, markedsføringsteknikker og barns matvaner

For to generasjoner siden var utvalget i butikken helt annerledes. Så man kan ikke si at det er ikke så ille, fordi at ingrediensene i produktene har endret seg og ikke det samme som før. Så vi må se på historien og på evolusjonen. Du lytter til Snakk med Silje. Velkommen, Maja Skogstad. Tusen takk. Du er jo ernæringsfysiolog, stemmer det? Det er en beskyttet titel som ikke mange får lenger, men jeg har fem år på samfunnsernæring. Så du har mer det overblikket generelt på ernæring i befolkningen? Ja, ernæring for hele samfunnet og forebyggende ernæring. Ja, vi har jo sett deg på Instagram. Er det Ernæringsmamma, heter det? Det er det. Du prøver å formidle mange ting ut til folk flest, men det er mye knyttet til barn og ernæring for barn og de tingene der. Men kanskje vi kan starte litt med hva er det som gjorde at du startet den kontoen og at du har engasjert seg så mye i det? en forebygging av for eksempel overvekt hos barn og sånne ting? Jeg ble vel interessert i ernæring ganske tidlig. Det startet med at mammaen min var syk. Hun hadde MS. Og så leste jeg et MS-blad om at i de landene hvor man hadde mye sol og dermed tilgang på vitamin D, så var det veldig lav forekomst av den sykdommen. Så da begynte jeg å tenke på om kanskje vitaminer fra maten også kunne ha noe å si. Så leste jeg ganske mye mer på egen hånd, og så ballet det bare på seg fordi jeg skjønte at her var det et tema som det lå veldig mye i, som kanskje mange ikke har hørt om. Sånn startet det, men jeg tok en ganske lang omvei før det. Jeg tok bachelor i økonomi og et årsstudium i samfunn, teknologi og utvikling, før jeg igjen fant master på samfunnsernæring. Ja. Det du oppdaget da var at vitaminer har faktisk ganske mye å si for helsa generelt, og spesielt utviklingen av visse sykdommer. Det var der inngangen kom til å begynne å lese mye om de tingene. Ja. Så tok jeg jo en liten opprydding hjemme i skapet, og det var jo ikke populært at jeg skulle styre det, liksom kaste toroposer og bare ha masse gode råvarer hjemme. For du kan ikke styre hva andre skal spise, det må de jo finne ut av selv. Ja, for da fant du jo egentlig ut gjennom denne næringsutdanningen at at ultraprosesserte råvarer, nei, det er jo egentlig ikke råvarer, ultraprosesserte matvarer, ikke inneholder så mye vitaminer og mineraler, og ikke er så sunt for kroppen som det å lage ting fra bånd. Ja, det skjedde egentlig ikke gjennom utdanninga, dessverre. Det var veldig mye statens ernæringsråd på utdanninga, og veldig fyrkantet. Du fikk ikke inn noen nye perspektiv. Så det nye perspektivet der med ultraprosessert mat, det fikk jeg først når jeg var på et seminar om tarmhelse utenifra. Og da var hun Marit Kolby der. og presenterte informasjon om det her med tilsetningsstoffer og tarmflorer, og at regelverket for tilsetningsstoffer ikke tok hensyn til tarmflorer. Så da husker jeg ikke om vi pratet om ultraprosessert mat da, men jeg tror det var... til at jeg så at her var det noe nytt som ikke snakket så veldig mye om. Ja, for det er jo noe som kanskje kunne vært en del av kostnadsrådene, at man skal i hvert fall redusere inntak av ultraprosesserte matvarer. For det er jo mye sånn Ettersom jeg har forstått både på deg og Marie Kolby at det har mye å si for helsa vår, hvor mye ultraposessert vi konsumerer i løpet av en dag. Jo mer råvarepasert er det bedre både for tarmen, men også helsa vår generelt. Ja. Vi vet jo at et høyt inntak av ultraprosessert mat gjør ikke dokumentasjon på at enkeltprodukter er direkte skadelige. Det er liksom som en hel gruppe, så hvis du velger den ultraprosesserte varianten i mange matvaregrupper, for eksempel pølse med veldig lite kjøttinnhold og mye fyllstoff, eller yoghurt som er tilsatt mye søtning, Ja, så når du velger den varianten i mange grupper, da er det koblet mot noen av de vanligste sykdommene som vi rammes av, som hjertekar, kreft, masse psykiske sykdommer også, angst og depresjon og de tingene. Ja. Ja, så det høres jo egentlig veldig viktig ut, men så er det jo noen som mener at det blir for vanskelig. Fordi definisjonen på ultraprosessert, det klarer ikke folk å forstå. Hvis du skulle prøve å forklare meg hva ultraprosesserte matvarer er, hvordan vil du få... formidler det til meg på en måte som er forståelig da. Ja, ja, ja. Den letteste måten å skjønne det på er når du går inn i en butikk og så ser du hva det er som er mest reklame for. Så du kan se at det er ekstra plakater eller egne oppstillinger av maten hvor de er i en egen boks. At de har fått ekstra synlighet eller at det er konkurranser. Kjøp safari-joghurt og vinn et akebrett for eksempel. Og så kan du jo se på ingredienslista om det inneholder noen ting som du ikke ville hatt på kjøkkenet ditt hjemme. Da er det et vanlig tegn på at det er ultraprosessert. Så grunnen til at det er så mye reklame for det er jo fordi at det er de matvarer som er mest profitabel og mest å tjene på. Du ser ikke så mye reklame for brokkoli og potet, selv om det er de tingene som vi faktisk bør spise mer av. Ja, noen ganger er det tilbud på frukt og sånt, hvis du kjøper masse. Men det er jo veldig sjeldent, som du sier. Det er jo ikke sånn at du kjøper apelsiner, så er det mer konkurranse med et eller annet greier. Nei, ikke sant. Nå er det tilbud på disse fra Spania for eksempel, og det er kanskje fordi de har fått en ganske stor kvant av det, og at det er i sesong for eksempel, mens sånne ultraprosesserte produkter, det er jo noe som tjener ganske fett på da, å reklamere for. Og det er veldig god holdbarhet også, så man kan jo produsere ganske mye, og Og så er det kanskje ikke så lett å forstå heller hvorfor tjener man så mye på de tingene. Men da kan du tenke deg at det er råvare som koster noe. Så hvis du får til å ta ut mye av den råvaren, og så kan du erstatte det med for eksempel vann og fyllstoffer, sånn konsistensmidler som gjør at du får volym. Og så bytter du ut, du bruker den billigste sukkertypen og så videre. så klarer du å presse de kostnadene som bedriften har ganske mye ned, slik at du får mer igjen for hvert produkt som du selger. Og i tillegg når du har veldig lang holdbarhet, altså en viss holdbarhet skal vi ha, men veldig lang holdbarhet, så slipper du svinn. Og når du skal transportere det, så er det mindre krav til at det skal være kjølig hele veien. Så veldig mange små ting gjør at det blir veldig profitabelt for dem. Ja, for eksempel melkepulver. Det går jo ikke ut på dato like fort som en fersk melk som ikke er behandlet i noe særlig grad. Jeg tåler jo ikke laktose. Ja. Og det er jo sånn at jeg kan jo spise oster og sånt som er naturlig laktosefri og sånn. Så det er jeg jo veldig glad for. Men jeg må jo ha laktosefrie meieriprodukter som har spalt laktose, altså sukkermolekylene, sånn at jeg tåler de. Men det jeg har oppdaget er at det er så sinnssykt mye som er tilsatt melkepulver. Det er melkepulver i alt mulig rart som du tenker at hvorfor skal det være melkepulver i dette? Det blir jo veldig irriterende å hele tiden måtte se på baksiden. Da har jeg begynt å se mye mer på baksiden av produktene for å sjekke om det inneholder melk. Da ser du jo ofte på mange av produktene som inneholder melkepulver, så er det en lang liste med ting. Det at en liste er lang, jeg skjønner at det ikke i seg selv betyr at det er ultraprosessert. Hvis det er masse forskjellige krydder, eller hvis det er masse forskjellige kornsorter, så skjønner jeg at en liste kan være lang uten at det nødvendigvis er så usynt. Men du ser jo de der e- i parentes, men så har jeg funnet ut at Nei, men det er jo ikke alltid e-parenthes noen ganger, så bruker de heller et langt navn på det, for å få det kanskje til å se ut som at det ikke er så mye tilsetningsstoffer i det da, men det var jo ikke peiling, det er jo gresk for meg, det er dekstrose, eller surhetsregulerende midler, altså jeg har jo ikke peiling på sånne ting, men... Men jo mer av sånne ting, så tenker man jo at det ikke er sunt. Det kan jo være bra å bli mer bevisst. Jeg har jo også barn med allergi som ikke tåler mange ting. Så da må man jo sjekke bakpå, og det er kanskje først da at mange orker å sjekke bakpå. For i en vanlig hektisk hverdag så er det fort gjort å bare ta med seg det som ser best ut på forsida, liksom. Men det er veldig mye melkepulver i mange ting som brukes ofte for å erstatte råvare eller gjøre det søtere. Ja, for det er jo sånn mysepulver. Det er jo egentlig ren laktose, og det er jo det verste jeg kan få i meg. Og det er jo tilsatt i mange ting. Og det er jo veldig søtt siden det er melkesukker, rett og slett. Og det er vel... avfallsstoffer i osteproduksjonen egentlig, så det er jo kanskje bare sånn ting som er veldig billige å bare putte inn i alt mulig rart da, for å få det både søtt, men også for å få veldig billig søtningsmiddel i produktene. Ja. Jeg kan ikke så veldig mye om de enkelte stoffene. Det er et eget fag for seg selv nesten å vite hva alle stoffene betyr. Men noen ting må man gjøre mer research på, for det blir ganske aktuelt. Nå har de begynt å putte mye maltodextrin i mange produkter. Alt fra svineknoke til kjøpegrøt til skinke og sånne ting. Hva er det da? Det er jo en form for søtening som kanskje kan ha uheldig påvirkning på tarmen. Men nå er det jo et sånt folkopprør. Veldig mange har blitt bevisst på det på grunn av Marit Kolby og jeg har opplyst om det, så Jeg husker ikke hvem det var som skulle ta det ut. Det var kanskje... Nei, jeg skal ikke si det. Men det skjer i alle fall ting når folk får vite om det, sånn at det faktisk er en reell sjanse for at det kan bli tatt ut. Så det er ikke helt håpløst, selv om man ser at de stadig bruker flere stoffer som kan være problematiske. Det er jo veldig bra at du og andre prøver å formidle de tingene ut. Det er faktisk en del ting vi spiser som vi ikke kan eller vet nok om, og mye kan kanskje også peke i retning av at det ikke er så bra for tarmen vår. Det er jo litt det jeg prøver å formidle, at ting ikke er håpløst, og at vi har jo en veldig stor forbrukermakt Vi har jo fått til før å ta ut narasin fra kylling, og karagenan fra den sjokolademelka har blitt tatt ut. Så for min del så tenker jeg bare at det handler bare om at mange nok skal få vite om det. Så vil de automatisk, det er mange som engasjerer seg med å sende mail til produsenten, og kanskje det mest effektive er da å ikke kjøpe den. Sånn at produsenten ser at «Oi, her har det skjedd et fall i salget». For da vil de jo på en måte omstille seg raskere. Ja, det språket de skjønner. Hvis de faktisk ikke tjener på det, så er det ikke lønnsomt å ha det i maten. Men Ja, for årsaken til at det kanskje tok det inn i utgangspunktet var fordi det var lønnsomt mer enn at det var sundere for oss nødvendigvis. Men hvordan synes du det har vært å stå i sånne debatter og sånt? Du har jo engasjert deg ganske mye og prøvd å nå ut til folk og formidle hvordan du tenker at ... Vi bør spise. Hvordan ser du at vi blir lurt av matvareindustrien til å gjøre valg som egentlig ikke er hensiktsmessig for oss, men som er lønnsomt for produsentene? Hvordan har det vært? Jo, det er jo mye følelser knyttet til mat generelt. Og når du i tillegg skal snakke om mat til barn, så er det jo fort gjort å tenke sånn at man er en dårlig mamma hvis man ikke gjør det beste. Og det er veldig mye følelser. Og det som jeg skriver er ikke nødvendigvis det samme som noen som tolker det. Så man må jo bare forsøke å Å tenke på alle de mulige, ok her sitter en mamma som har dårlig råd som kommer til å lese dette, og her sitter en mamma som kommer til å tenke at dette er hennes skyld, og så skriver det på best mulig måte slik at flere forstår at dette egentlig er kun fakta som er gitt for at du skal stå sterkere i din posisjon når du tar bedre matvalg. Ja, for du ønsker jo egentlig bare det, at folk skal bare vite hva slags valg man tar, og så kan man jo velge å gjøre valg som kanskje ikke er blant de sunneste, hvis økonomien ikke tillater det og sånn. Men det er jo litt sånn at man trenger jo ikke å nødvendigvis hele kostholdet sitt. Nei. Ved bare å kunne velge noen produkter foran noen mindre sunneprodukter og bare vite det, for da kan du jo ta informerte valg da, og ikke valg basert på feil opplysninger. Nei. Og så er det så, det er litt vanskelig, for jeg har jo alle de her reglene i bakhodet, sånn at du skal ikke tenke svart-hvit, og du må se det i sammenheng med alt annet som du spiser, men andre har ikke nødvendigvis det. Sånn som for eksempel når jeg viser hvor mye sukker det er i en skinke, som er et produkt som egentlig burde vært helt uten skinke. Helt uten sukker. Og da ser jeg det liksom i relasjon til at det er den totale mengden sukker som betyr noe, og Og dette er kun et eksempel for å vise at det vi ser på som helt vanlig mat, som er da ofte ultraprosessert mat, fordi vi kjøper 60% ultraprosessert mat, så er de eksemplene kun for å vise helt konkret hva som har skjedd med produktene, mens andre tolker det som at «Ok, nå sier Romaja at den skinka der er farlig, og du må aldri kjøpe den igjen». Ja, for det er jo bare det summen av alt som egentlig betyr noe i vårt kosthold og hva det har å si for vår helse. Så hvis du da alltid velger de produktene med minst mulig sukker og mest mulig råvare, så vil du jo på en måte kunne ende opp med å ha en bedre helse enn hvis du hele tiden ... Du blir sett på som hysterisk, for det er sånn, herregud, det er bitlitsukker i den skinka, så skal man liksom bare aldri kjøpe den. Skal jeg få dårlig samvittighet for at jeg pleier å kjøpe den, fordi den er billigere enn den andre skinka, for eksempel. Som om det var det eneste sukkeret som du fikk i deg. Nettopp, ikke sant? Så det totale bildet er viktig å ha med seg, da. Absolutt. Men så tenker jeg, hvordan har matvareprodusenten forholdt seg til deg? Har du fått noen stikk tilbake fra andre som kanskje synes det er litt unødvendig og ubehagelig at du skal drive og stikke hodet ditt frem og si at noen produkter ikke er så sunne? Når det kommer til matindustrien direkte, så har jeg jo fått telefonsamtaler fra Nestlé for eksempel, for de ville sjekke hva jeg skulle skrive i boka mi om dem, for de hadde fått nyss i at det var et eller annet om dem der. Åja. Og så er det Kavli har jeg fått mail fra, for jeg sier jo at jeg så så mange prosent fyllstoff, det reagerte de på at jeg kalte det fyllstoff, ikke sant, når det smelter salt og andre ting. Sånne små ting vet jo at de følger med direkte, og de påvirker helt sikkert andre personer også, men det er jo ikke så lett å fange opp hvordan de påvirker. Men for eksempel når de skulle komme med innspill til de nye nordiske kostrådene, så kunne man laste ned et sånt Excel-ark og se hva det er de skriver. Og da ser man at ofte de samme argumentene som de kommer med, ble også brukt i det utkastet som myndighetene kom med. Så det er jo litt uheldig da. Noen av argumentene var for eksempel at Vi har ikke tid til å lage mat hjemme, så derfor trenger vi dem. Og at kategorien ultraprosessert er alt for stor og vag, og de tingene som vi har hørt gå igjen i debatten senere. Så de har åpenbart en finger med i spillet her, og påvirker kanskje også kostholdsrådene som blir gitt av norske helsemyndigheter? Det vet vi ikke, men kanskje. Men det kommer jo med noen innspill, som det høres ut som at faktisk blir tatt til rettretting av de som skal utarbeide disse rådene, det høres det ut som. De påvirker nok, men jeg vet ikke helt hvordan. Nei, det vet jeg ikke. Men har de i debatten, opplever du noen hersketeknikker eller noen personer personangrep eller sånne ting i måten det har blitt håndtert på, altså når du har deltatt i debatten? Ja, altså siden du nevner det så kan vi jo ta liksom selve debatten som var på NRK det programmet. Da er det jo litt uheldig at Orkla får lov til å stå der alene uten å få noe sånn det var jo kun han Fredrik Solvang som kommenterte det og sa at og han hadde kanskje ikke kompetanse nok til å liksom se hva som var litt feil da, så han fikk stå der og snakke om denne makrel i tomat på tube som om det var et veldig bra produkt og Fredrik spurte om det her santangummi som var i, om det kunne være uheldig. Så svarer hun bare helt nei, og så er det ingen som får lov til å kommentere det. Så unnlater hun å nevne at i den tubeversjonen er det mindre makrelli tomat, det er mer sukker, og det er fortykningsmidler. Så hun maler jo et glansbild som ikke stemmer helt med virkeligheten. Det er jo en ting. Det er jo på en måte litt... jeg vet ikke om det er hersketeknikk, men det er uheldig at han får ofte å stå der alene uten å få motsvar. Mm. Ja, og de der makrelle tomat på tube er det sikkert veldig mange foreldre som synes det er veldig enkelt å bruke, og kanskje ikke er bevisst at makrelle tomat på tube er mye mindre sunt, høres ut som, enn den som er på boks. Og hvis man vet det, så kan man jo enkelt velge den på boks, enn og framfor dem på tubet. Så det er jo sånne type ting du da påvirker, men hvor de da står uimotsagt og forteller at nei, det er ikke noe problem, nei, det er ikke usunt. Det er jo mye mer praktisk for dere at det er på en tube. Ja, det er jo nettopp det at folk flest ikke vet at den er forskjellig fra den vanlige makrelitomaten på boks. Og som du sier, så er det jo ingen vitenskapelige artikler som har forsket akkurat på makrelli til mat på tube. Men ofte så finnes det jo en prosessert variant som man enkelt kan velge hvis man ønsker det. Men hva har du blitt, altså jeg opplever jo ofte at dere som faktisk har en fagbakgrunn, som vet hva dere snakker om, blir behandlet litt som om dere bare er en eller annen tilfeldig person som har en mening, og blir kalt for bloggere, influensere, sånne type ting. Og det ser jeg på som en hersketeknikk. Ja, det er det jo. At du bare legger vekk det faktum at du vet hva du snakker om, på en vis. Ja, jeg føler jo at det er litt sånn ... Da klamrer man seg jo fast i et halmstrå og liksom bare tar det eneste du kan kritisere på. Fordi at ja, jeg er jo i sosiale medier og er på mange måter en influenser, men først og fremst, nå tenker jeg liksom i grøtdebatten, det var jo da vi ble kalt influensere. Men i den sammenhengen når vi snakker om mat til barn, så er jeg jo først og fremst en fagperson og ikke en influenser. Når man velger å nevne kun influenser uten å nevne det andre, så er det jo helt klart en hersketeknikk som er å synke ganske lavt, spør du meg. Absolutt. Og grunnen til at du ønsker å formidle disse tingene er jo ikke nødvendigvis bare fordi du ønsker å tjene masse penger på Instagram-kontoen din. Det er jo litt sånn, hvis man skal bruke det som et argument, så kan man jo tenke at da vil jo matvareindustrien bare tjene penger. Det er jo selvfølgelig en del av pakka, men hva man tjener penger på å forske på har jo også litt å si i det store og hele bildet at hvis matvarerindustrien er tjent med at dette forskes på så kan jo de spytte inn hva som helst der og Det er jo dyrt å drive forskning også. Man forsker jo ikke på hvilken makrell som er mest sunn. Vitenskap og forskning på kost og det er jo kjempekomplisert. Fordi en person kan jo ikke spise bare det ene eller bare det andre nødvendigvis over lengre tid for å kunne forske på hva er best og hva er verst. Det er jo en kombinasjon av alt. Ja. Ja, det føler jeg mangler litt. Man tenker på en måte at vitenskap er to streker under svaret, og spesielt når det kommer til ernæring, så er det faktisk veldig vanskelig å få korrekt vitenskap, for det er så veldig mange ting vi spiser, og kostholdet endrer seg jo ikke bare fra dag til dag, men også fra sesong til sesong, og fra år til år. Så det er utrolig vanskelig å måle at liksom en enkelt matvare skulle være dårlig for deg. Og i alle fall et enkelt stoff. For vi spiser så mange forskjellige stoffer. Ja, men går det an å bruke litt sundt fornuft da? Det virker som om det ikke går an. Det er liksom ikke lov å bruke sundt fornuft og si at her har du en matvare som har mindre råvare enn den. Sannsynligvis er den bedre for deg. Det er nesten som det har blitt sånn at det ikke er lov til å bruke sitt eget hode. Du må kun ha, hvis du ikke har forskning på den tubosen, så er det nesten ikke lov å si. Det er mitt inntrykk da, av hvordan det har blitt. Ja, for det er litt sånn, de prøver nå å hjelpe oss å påvirke matvalgene våre, helsemyndighetene, og det er jo sikkert gode intensjoner bak det, men det blir jo veldig forenklet det også da, sånn, ok, du skal spise mer fiber, du skal spise mindre fett, Forskningsgrunnlag har man egentlig for det, utover at det er mer kalorier i det som har mer fett. Får det mer kalorier, så kan du spise mindre, og få i deg mye mer energi. Trenger det å være negativt? Det er så mange sånne ting, men de bruker nøkkelhulsmerker, de bruker brødskaler for å se hvor mye fiber det er i det, eller kanskje det er fullkorn. Så det er litt forskjell på det også. Fordi fullkorn kan jo være malt opp til å ikke være noe fiber igjen i, nærmest. Så det er jo litt sånn Ja, folk som prøver å spise sunt, de velger produkter med nøkkelhulsmerke, de velger ting med mye fulgkorn, og så er det jo litt sånn bare sammenlignet med andre matvarer i den samme kategorien. Det er nøkkelhulsmerke. Det er nøkkelhulsmerke, ja. Det er jo litt problematisk den måten de formidler det på. Se etter nøkkelhulsmerket er ofte det som er i reklamen, i kommunikasjonskampanjen fra dem. Det skiller seg ganske mye ut fra at det her er kun den varianten som har en litt bedre sammensetning av fett og fiber sammenlignet med de andre i samme matvaregruppe. For eksempel så har du jo sånne her synøve frokostkule. Det har jo nøkkelhulsmerke. Det er bare sånn maiskule som du bruker til frokostblanding. Det har nøkkelhulsmerke, og så har du torosaus glutenfri. Den har jo nøkkelhulsmerke, og det betyr jo ikke at de produktene er sunne i seg selv. Jeg tror til og med det finnes en grandiosa som har nøkkelhulsmerke. Ja, de hadde det før, men så fjernet de det, for jeg tror at det på en måte ødelagde litt ryktet til nøkkelhulsmerket. Det ble litt for tydelig at det ikke var likhetstegn mellom sunnhet og nøkkelhulsmerke. Ja, for det er Det er jo ikke nøkkelhulsmerke på brokkoli. Nei. Men det kunne det jo vært. Men de har vel skrevet det et sted at alle råvarer har naturlig nøkkelhulsmerke. Ja, ok. Men det er jo klart at man blir forvirret som forbruker når man får beskjed om å si etter nøkkelhulsmerke og så velger du det. Og så er det ikke sunt Det gjør det vanskeligere for brukeren, og vi blir jo påvirket selvfølgelig av fiberrik, supert, og det er fettfri frokostblanding, som om det ikke egentlig er sukkeret som er problemet i frokostblanding. Nå vet jo ikke jeg helt alle de hersketeknikkene som egentlig matverdindustrien bruker, eller kanskje ikke det man kan kalle hersketeknikker, men Hva skal jeg si? Sundvasking. Ja, sundvasking, det er jo et godt begrep. En sånn form for manipulasjon på et eller annet vis, for å få forbrukerne til å tro at man spiser sundere enn man gjør. Utgangspunktet er jo at de fleste tenker at all maten i butikken er veldig trygg og bra for dem. I hvert fall her i Norge så opplever jeg at det er på en måte den standardinnstillingen folk har til maten i butikken. Og da utnytter jo matindustrien den naiviteten som vi har. Og de kommer ganske godt unna med det også. Med å skrive sånn 100% frukt, proteinrik, full korn. På denne synøve frokostkuller er det en dame som er sterk. å bruke alle de virkemidlene. Og så ser du på ingredienslista, og så har den egentlig ingenting med det som står på forsida å gjøre. Åja. Så det er også en måte å kjenne igjen ultraprosesserte produkter på. At du ser de er helse på standene på fronten. Ironisk nok. Ja, men vi har jo regler for markedsføring. At man skal jo ikke drive villedende markedsføring. Og så tenker man vel også at Jo, men hadde det vært veldig farlige stoffer i maten, så hadde jo myndigheten sørget for at det ikke var lov å ha de stoffene i maten. Men så må man jo ha ganske mye forskning på det for å kunne med sikkerhet si at det ikke er sunt. Men man kan vel bruke stoffer i maten før det er blitt bevist at det er skadelig. Ja, det er litt sånn kronglet, fordi folk flest tenker at regelverket skal fange opp alt, og at det er veldig overvåkning av alle produktene som er i butikken. Og det er det ikke nødvendigvis. Det er gjerne matindustrien selv som har ansvar for at det produktet de sender ut på markedet har påstander som er lov å komme med. Og at ingredienslister for eksempel stemmer med navnet på varen. Men så er det kun med stikkprøver og kontroller at man ser at her er det masse barnmatprodukter som ikke stemmer overens med det de lover. Det har vi sett gang på gang i rapporter fra forbrukerrådet at det stemmer ikke med det de lover. Men konsekvensene er ikke noe særlig stor. Man får vel beskjed om å rette det opp. Og så gjør de kanskje akkurat det på de produktene, og så hva de gjør videre, det vet jeg ikke. Har du noen eksempel på det? Altså sånn, på at et produkt har blitt sunnvasket, og så viser det seg at de egentlig ikke er så sunne som de fremstiller det som? Ja, du har jo noen som har på en måte et feil navn, for eksempel smudia-produkter, som kaller seg selv for grøt. Og så har du kanskje mer frukt oppi enn grøt. Så egentlig er det en fruktsmoothie og ikke en grøt. Og så kan de jo bruke... bilder av en fristendes frukt på forsida, og så er det bare en liten prosent av den frukten bakpå. Et eksempel er det her chia-brødet. Da ser du i ingredienslista at det er jo bare 4 prosent chia inni det. Hva var det andre du sa? Nei, det husker jeg ikke. Jo, jo, jo. Jeg har et eksempel til. Det er planteburgere da, som fremstilles som veldig miljøvennlig og sunt. Gjerne med grønn innpakning og litt sånn brun organisk. Og de består jo ofte av nysgjør. null råvarer og bare masse erteprotein stivelse raffinerte planteolje så det ser nesten ut som det er økologisk også på måten det er pakket inn på og man tenker at ja det er bra for både miljøet og for helsa mi også er det bare noe ultraprosessert skvip som egentlig inneholder nesten noen grønnsaker ja, du har jo unntak da sånn som jeg alltid bruker å si grønne folk de har jo sånn plantebaserte alternativer med faktisk hele bønner, seleri, havregryn og sånn, og de er helt ok. Men da må man vite det da, at grønne folk har litt sunnere produkter enn de som prøver å fremstå som veldig klimavennlige og sunne. Ja. Men jeg har jo også skjønt at når det står naturlig søtet, det er jo en del ting man gir til barn som inneholder veldig mye sukker, men hvor man sier at det er 100% frukt. Hvordan er det de klarer å få det til å Ja, det er et veldig godt spørsmål. Du har litt inn i en sånn, at det er veldig prosessert, og det er nesten ikke frukt igjen, på en måte, men man kan likevel si at det er kjempehøy prosent frukt. Ja. Tilsatt sukker og sånn i seg selv er jo blitt en sånn negativ fy-fy-ting for matindustrien, for da kan de ikke skrive uten tilsatt sukker på. Så i stedet for å gjøre det, så har de funnet smartere måter å gjøre produkter søtere på. Blant annet med å bruke fruktpuré, fruktjuice, og så er det jo nedbrytning av korn. Det er veldig avanserte teknikker de bruker, sånn enzymbehandling. De tilsetter et enzym som klipper opp cellene, sånn at de åpner seg og blir mye søtere. Og det i praksis blir frie sukkerarter. Så det er et veldig teknisk begrep. Men det burde egentlig vært innlemmet i regelverket for hvor mye sukker det for eksempel er lov å tilsette i en klemmepose eller i kjøpegrøt. Og det her er det også mange studier som har etterlyst akkurat det her poengtert at det er et hull i regelverket Før det her med de kjøpegrøtene. De frie sukkerarterne bør regnes inn sammen med det andre. Og det er vel det de gjør med, jeg er jo litt sånn nerd på laktose, men det er jo det de gjør med laktosefri melk også. De klipper opp sukkermolekylene, altså laktosen er jo på en måte melkesukker, og så klipper de opp det, sånn at jeg Kan bryte det ned, da. Jeg kan jo ikke bryte ned laktosen. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om det er en enzymbehandling den bruker, men det er i hvert fall noe som skjer i den prosesseringen som gjør at den blir søtere. Ja, det tilsteder laktase, vet jeg i hvert fall, som da spalter laktosen på en måte, sånn at det sukkermolekylet består av to molekyler, og så blir det... delt da på en måte men det er jo også en måte å få melka søtere på da hvis man ikke ønsker å tilsette sukker så da blir jo også melka mer prosessert da ja Og derfor er jo ofte sånn sjokolademelk er jo ofte laktosefri, for da slipper de å tilsette sukker. Da kan de gjøre den søtere ved å gjøre den laktosefri. Ja, og det synes jeg er bra, fordi jeg tror det er ikke den mer laktosefri ansett, men samtidig så kan jeg liksom se for meg at det kanskje egentlig er litt mer usynt, selv om det er praktisk, og selv om det er litt søtere og sånne ting da. Ja. Ja. Noen ting må man vel ha i kostholdet sitt også for å få det til å gå rundt. Men jeg har jo begynt å lage flere ting fra bånd, fordi det er tilsatt så mye melk i alt mulig rart. Det er lettere å bare lage det selv. Hvis man skal ha en indisk saus, så bruker man råvarer og lager. lager det, tilsetter krydder og alt sånt selv, slik at man slipper å kjøpe ferdig. Og det er jo egentlig ikke nødvendigvis så mye dyrere heller, fordi man får litt sånn inntrykk av det også, at det er jo så mye billigere. Nei, det er jo kjempedyrt å kjøpe ferdige sauser og ferdige produkter når du kan ... bruke råvarer, og så får du mye mer av ting som du kan bruke til flere runder, på en måte. Ja, det er også noe som jeg føler er litt sånn blitt veldig svart-hvit, at man forteller at alt som er råvarer er så utrolig dyrt. og alt som er ferdig er billig, det stemmer ikke nødvendigvis. Ja, noen ganger stemmer det, men veldig ofte ikke. Og i hvert fall ikke hvis man ser i forhold til hvor mye som faktisk er mat, og hvor mye som er fyllstoffa i den ultraprosesserte maten. Og så er det jo ofte sånn at de lurer oss litt med å lage forpakningen mindre, sånn at prisen per enhet ser veldig billig ut, men hvis du ser på kilosprisen, så er den mye dyrere ofte enn det prosesserte alternativet. For eksempel hvis du sammenligner tuboost med en helt vanlig hvitost, så er det jo nesten halvparten av kilosprisen på hvitosten da. Ja. Så det er sånne ting som er så bra at du gjør oss oppmerksom på. Og så er det så kjipt at du blir angrepet for å egentlig bare ønske at alle skal ta mer informerte valg, vite når du faktisk ikke spiser så sunt, og når du gir barna dine produkter som de burde ikke spise så mye av. Og så får du liksom Det er veldig mange som sier det til meg når de møter meg, at det er så synd at du får så mye kritikk og sånne ting. Men jeg opplever ikke at det er så mye kritikk nå. Jeg gjør ikke det. Jeg ser jo hvilken kritikk som jeg bør ta til meg, og hvilken som jeg ser er usakelig kritikk, blitt bedre på det i alle fall. Så det er mye lettere for meg å formidle nå, kontra før jeg vet ikke hvor lenge jeg har holdt på. Fem år siden. Men det som svirer litt, det er jo hvis det er for eksempel helsepersonell som bruker titlene sine og hersker litt. For eksempel med å kalle meg for influenser og si at jeg har sagt ting som jeg ikke har sagt. Fordi det blir jo veldig vanskelig å rydde opp i. Du kommer jo automatisk i en sånn offerposisjon. Det tar seg veldig dårlig ut på. Nei, det var ikke det jeg sa. Ja, men det der, det er så irriterende. For det er sånne ting som jeg også synes er vanskeligst. At jeg blir anklaget for å ha meninger og holdninger som jeg ikke har, og at jeg har formidlet ting jeg aldri har sagt. For hvordan skal du forsvare deg mot det? Hvis du sier at, nei, det har jeg aldri sagt, så blir det liksom, åja, ok, altså... Ja, og da føler du deg litt sånn som åja, du føler du har noe å forsvare her eller litt sånn. Ja. Ja, så synes det er litt sånn ubehagelig å måtte stå i. Det er liksom det verste. Og ja, når det kommer fra mine egne så er det verre enn hvis det kommer fra helt random folk som er helt usakelige. Ja. Ja, og så blir det litt sånn når du svarer for det, så får du kanskje kritikk igjen, for hun ønsker bare oppmerksomhet for hun har lyst til å selge boka si. Mens faktum er at du faktisk blir liksom ringt opp av aviser og bare, hei, nå er det noen som har kritisert deg med det her og de tingene, hva vil du svare på det? Ja, du må ha mulighet til å kunne forsvare deg, eller komme et motsvar når noen kritiserer deg. Det er jo ikke sånn at jeg har ønsket noen ut av de debattene som har vært oppe i lyset, spesielt når jeg har grøtt debatten og sånn. Det var jo en debatt rett før der igjen også med Kave Rashidi med det her senkskuldrene foreldre, det går bra uansett hvordan mat du gir barnet ditt liksom. Ingen av de debattene har jeg ønsket å vært med i. Rett og slett fordi jeg synes nivået har vært veldig lavt på en måte. Ja, for det er litt det høres jo ganske sånn teit ut, unnskyld at jeg sier det, at en lege står der og tar det perspektivet som om din intensjon er å stresse foreldre og få dem til å skamme seg. Nei, selvfølgelig, det har jo noe å si. hva barna spiser. Alle vet jo det og forstår jo det. Du trenger ikke at en lege står der og bare sier «Nei, nei, nei, da må dere senke skuldrene litt. Dette trenger dere ikke å tenke på». Jeg synes det er helt absurd. Men det jeg reagerer på er at det blir en veldig uspesifik kritikk. Man skriver at «avfølg barnematinfluensere». Og så tror kanskje de som skriver det at det er veldig snilt, for da tar du jo ingen. Men så er det ikke så veldig mange barnematinfluensere der. Det er stort sett meg, og så er det Ida Granjansen da, som stort sett lager mat. Og så er det jo bare bra barnemat. Det er de tre. Så vi blir jo ringt opp når det er noen som skriver i media at barnematinfluensere kommer med skadelige råd. Så da må man jo svaret da. Og det blir jo litt sånn barnslig, innskyld at jeg sier det, å si det på generell grunnlag at dere kommer med skadelige råd. Hva var kritikken da? At du stresset foreldrene? At det var det som var skadelig? Eller hva var skadelig med de rådene? Fikk dere noe liksom? Ja, nå er det jo to forskjellige debatter da. Den mann Kave var jo Da ble det jo trukket frem at for eksempel det her med skinka kan være skadelig, ikke sant? Uten å sette i kontekst til at det handler om det totale innholdet av sukker i ultraprosessert mat. Så da skjønte jeg at ok, det her handler om for eksempel den skinketingen som er la ut, for den nådde ut til veldig mange. Mhm. Og så ble det litt uniansert, for det sto at jo mer du har fokus på maten, jo flere strenge regler du lager, jo mer kan du øke risikoen for spiseforstyrrelser og sånn. Ja, så det var det som kunne være skadelig med det, ja. Det blir veldig mange indirekte beskyldninger. At du kanskje legger opp til at mange skal få spiseforstyrrelser, og så har du ikke skrevet noe om hvilket fokus det er som skaper spiseforstyrrelser. Kanskje man skal snakke med voksne om hva som er bra mat annerledes enn hvordan man snakker med barn. Så jeg fikk jo masse meldinger fra følgerne mine som hadde fått tilsendt den artiklen fra KAVE, liksom. Som grunn for at de burde bare slappe av. Ikke sant? Det er sikkert foreldre som har sagt at nå vil vi ikke at de skal få kake på mandag og tirsdag og onsdag. Og så får de den artiklen som skyts, på en måte. Og det var egentlig derfor jeg blanda meg inn i den debatten også. Fordi det blir litt feil at de som ønsker å begrense sukkeret skal få den imot seg. Så det er mye å ta tak i her. Tusen takk til alle som har støttet podcasten min til nå. Jeg setter enormt stor pris på all støtte, både ved at dere abonnerer på kanalene mine, deler episodene mine og donerer penger via VIPS. Hvis du ikke har gjort det enda, klikk på følge eller abonner-knappen på kanalen min, så støtter du meg helt gratis. De som ønsker å donere et valgfritt beløp kan søke opp Snakk med Silje i VIPS eller bruke VIPS 80 65 13. Ja. Nå har vi jo vært innom litt sånne ulike typer debatter som du har vært del av. Det var det med den grøt-debatten, og det med at Kave mener man må senke skuldrene litt som foreldre, som jo selvfølgelig er fint for en del foreldre å kjenne på. Jeg kan legge til linker i beskrivelsen til episoden, sånn at folk kan se litt mer kontekst, for jeg skjønner at det er vanskelig å forklare alt nå, sånn at folk klarer å henge med på de debattene du har vært i. Men er det noe mer du ønsker å si om for eksempel den grøtdebatten eller noe sånt, så at folk kanskje forstår det litt bedre hva det egentlig handler om? Ja, det er nesten umulig å få med seg alle detaljene For meg startet det way back når jeg var på TV2 og hadde et klipp hvor jeg visste sukkerinnholdet i kjøpegrøten. Da har jeg følt at ballen begynte å rulle. Så lagde jeg en Instagram-innlegg om at nedbrutt vetemel var i praksis frie sukkerarter. Så man må velge en type kjøpegrøt hvor det ikke står nedbrutt eller malt av vetemel. Det var mitt hovedbudskap. Så tok Ida Granjansen det videre, og så ble det en stor avissak med Ida Granjansen. Og en stund etterpå der igjen så kom det jo en artikkel fra masse helsepersonell som hadde skrevet at de hadde sett at det var mange barn som falt på vekstkurven, fordi de hadde fått noe som de kalte for vassgrøyt, som er grøt blandet med vann. Det er ikke nok næringsrikt, spesielt for små barn under ett år. Det var det som gjorde at de tok den oppskriften som ikke kom fra oss, og så sa de at alle barnemateinfluensere har skylden for at barn døtt av på vekstkurven. Så det var sånn jeg havna inn i den debatten. Wow, ja. Så da fikk du nesten litt skyld for noe noen andre hadde bidratt til. Ja, det er jo ganske grove beskyldninger å si at barn slutter å vokse. Så da var det mange store aviser som ringte meg og ville ha svar. Så det er jo veldig vanskelig å komme rett opp i noe som man får beskyldninger om denne vaskerut oppskriften når man ikke har laget den. Så... Sånn ble det. Det er bra at dere fikk rydda litt opp i det, at du fikk muligheten til å uttale deg litt om det, men samtidig var det veldig ubehagelig å stå i sånne situasjoner hvor du blir angrepet av dine egne, og det er fagpersoner som mener at det du kommer med er skadelig og feil. Jeg opplever at det blir veldig sauset, for det rører med mange følelser når man ser at barn ikke vokser. Så glemmer man kanskje å spørre seg selv spørsmål. Hvor kom denne oppskriften fra? Hvor mange er det som har vokst? falt på vekstkurven, og hvordan kunne de vite at det var akkurat den grøten, alene i alle de tilfellene, som førte til at barnet ikke vokste? Ja, det kan være så mange grunner til at det har skjedd. Og det er jo ikke bare en grøt oppskrift som kan være svaret på det. Det er noen ting som blir veldig forenklet igjen, og så er det noen ting hvor man bruker det som en hersketeknikk, at dette blir forenkelt på en måte. Så på den ene siden kan man si det, og på den andre siden kan man ikke si det. Så det er jo litt fascinerende egentlig, hvordan ... Hvordan man snakker i sånne debatter. Det var litt merkelig for meg at det var masse helsepersonell som kommer med en anekdote. Da hadde ikke vi kunnet komme ut med en anekdote og sagt at masse barn faller av vekstkurven fordi de får ultraprosessert kjøpegrøt. Da hadde vi blitt slått ned på det. Ja, da har man tenkt at dere som helsepersonell kan ikke komme med anekdotiske bevis, eller forskning. Ja, eller vi som influensere, eller fagpersoner innen næring kan ikke det. Nei. Men det er jo mye i titelen som gjør at folk har tillit til det budskapet som kommer. Så det er jo litt vanskelig å stille opp med. Men hvis vi ser tilbake på hva slags matvaner du har hatt opp igjennom, hvordan husker du hva slags matvaner du hadde som barn? Ja, Fikk vel mye hjemmelaget mat som basis, men når jeg begynte å bli ungdom så kom jo det mer og mer sånn toroposer og sånn, husker jeg. Så jeg har fått en god blanding av hjemmelager og ferdig mat. Og når jeg fikk velge maten selv, når jeg begynte å bli ungdom, så var det mye sånn nudler og pasta og pirog fra fryseren og de tingene der. Og på skolen så hadde vi noe som kaltes for melkeklipp, hvor vi liksom vekslet inn noen klipp mot rislunch eller godmorgenjoghurt. Så det, jeg vil ikke si at kostholdet mitt var spesielt bra, egentlig. Nei, det er vel mer i voksen alder at Det har blitt bedre. Ja, hvor det har blitt litt mer bevisst da. For barn er jo prisgitt at foreldrene er bevisst i hvordan valg de tar for sine barn. Så man kan på en måte ikke påvirke så mye selv før man blir ungdom da. Og da er man kanskje ikke så bevisst da heller. Nei, og så vil man jo bare på en måte ha det som smaker godt og tenker jo ikke på de langsiktige konsekvensene av et dårlig kosthold. Nei, og så er det litt sånn vanskelig og skummelt også, og så skulle det påvirke ungdom, fordi da kan man jo tenke at det kan påvirke om de kan utvikle noen spisforstyrrelser og sånn, for da er man jo mest sårbar egentlig for å kunne utvikle det, så det er jo litt sånn Da må man gjøre det så enkelt som mulig, uten at man ansvarliggjør for mye på et vis. Så det å ikke ha masse energidrikker eller god morgen-joghurt og sånne ting veldig lett tilgjengelige på skolen, det vil kanskje kunne forebygge det på et samfunnsnivå, uten at man prøver å skjeme den enkelte ungdom som ... Ja, teoretisk spiser usunt. Ja, samtidig så tror jeg ikke vi skal undervurdere ungdommen heller. Jeg tror at hvis de får vite for eksempel at energidrikk kan henge sammen med søvnproblemer eller angst så vil de selv kunne lete etter et mønster. Det vet vi jo at når vi får presentert et mønster, så er det lettere for oss å se de sammenhengene på godt og vondt. Så kanskje dette kan være årsaken til at du ikke sover så godt. Sånn at de skjønner det selv, i stedet for at de skal få beskjed om å ikke drikke. Men drikk den og se om det påvirker søvnen din, og tenk gjennom det. så kanskje vil de velge bedre selv automatisk. Ja, ikke sant? Og ikke være så, hva skal jeg si, så moralsk hele tiden. Og det tenker jeg jo i forskjellige ting når det kommer til ungdom, at det hjelper veldig sjeldent å stå med pekefingeren og si at ikke gjør sånn, og ikke gjør sånn, og ikke gjør sånn. Men hvis man får informasjon om at, ok, dette kan være skadelig for deg på denne og denne måten, men det er jo individuelt, du får liksom prøve deg litt frem, så vil jo ungdom kunne ta informerte valg igjen da, ikke sant? At det er mer det det handler om, enn at man skal på en måte komme med en sånn pekfinger og si at du som forelder er dum hvis du gjør sånn og sånn, og du som ungdom må ikke gjøre sånn, for det er livsfarlig liksom. Ja. så blir det jo feil å ikke si noe i det hele tatt også, for da tror de jo at for eksempel energidrikk gir energi. Det er jo det det maler seg et bilde av, så de trenger jo å få begge siden, sånn at de ikke bare får matindustrien sin side. Ja. Ja, det er nettopp det. Å bringe inn det andre perspektivet, at de sier at de selger til og med disse monsterne på helsekost. Jeg synes det er litt sånn absurd egentlig, at det er greit på en måte. For da får du i hvert fall inntrykk av at «Åja, men dette er jo sunt, for det er jo på helsekostbutikken». Det handler jo bare om at flere kjøper, og det blir ekstra mer salg for butikken. Ja. Men det er jo ikke så veldig bra at de har tatt det inn da. Nei, jeg vet ikke om det er det. Men du har jo også snakket litt om det med vaner. At det vi lærer hjemme som barn har jo ganske mye å si for valg vi gjør senere i livet. Du lager jo på en måte grunnlaget for hvordan vaner du har. Vil du si litt om det? Jeg synes det er veldig fint å ... ha litt fokus på de tingene. For det handler jo ikke bare om hva som er sunt og ikke, men ting vi vet at ikke er sunt. Det er jo liksom maten du gir i barndommen er jo en investering i gode matvarer. Så det handler ikke nødvendigvis om at den ene matvaren du gir nå er er skadelig, for eksempel om du gir sukker. Men du skaper noen hjernekoblinger som gjør at barnet kommer til å for eksempel etterspørre sukkerspinn. Hvis du har gitt sukkerspinn på Tivoli, så vil de spørre neste gang også. Og når du har gitt barnet veldig mange koblinger, sånn som hvis det er sukker på besøk, på kinoen, ut på tur i skogen, og alle de tingene, så er det vaner som de tar med seg inn i voksenlivet også. Ja, det er sånn at man kan ikke gå på Tivoli uten å spise sukkerspill, eller man kan ikke gå på skitur uten å ha med quicklunch. Nei. Man kan ikke gå på kino uten å spise popcorn og sånne ting. At det er liksom, assosiasjonene blir så viktige, og så blir kanskje det popcornet nesten viktigere enn den filmen du skal se, eller den opplevelsen av å gå skitur, for eksempel. Ja, og det har jeg også fått mange tilbakemeldinger på, at barna nesten miste gleden av selve aktiviteten fordi de har sånn fokus på at ok, mamma, hva skal jeg få nå? Hva skal vi spise der? Hva skal jeg få av det eller det? Og det har jeg også sett i barnebursdag, og så er det jo ofte vi voksne som drar dem ut av leken. Nå må du skynde deg å komme hit, for nå skal vi spise, dere skal få godtepose, for eksempel. Mens barna er kanskje mer opptatt av leken. Ja, det er jo synd da egentlig at en kaka skal få hovedfokus, eller den godteposen. Hovedfokus er jo å feire den som har bursdag, og at man skal ha det gøy og leke sammen og ha det fint. Maten stjæler på en måte gleden med selve aktiviteten da. I mange tilfeller. Ja, og jeg tenker sånne ting må man jo kunne ha fokus på uten at foreldre føler seg, hva skal jeg si, skjema for å på en måte gjøre ting feil, på et vis. Ja, det er ikke så lett da. Nei, nei. Jeg ønsker å øke bevisstheten rundt sånne type ting da. Ja. Jeg tenker det handler også veldig mye om at foreldre vil jo gi den beste bursdagen til sitt eget barn, så skal det ikke mangle på noen ting. Det må liksom være godteposekake og alle de tingene, og kanskje de er redde for at de skal bli sett annerledes på hvis de for eksempel serverer frukt og grønnsaker i tillegg. redd for at barn skal kommentere det, eller at bursdagsbarnet skal bli leise for at noen kommenterer det. Så det handler jo mye om at vi som voksne må tørre å gi det en sjanse. For min opplevelse er at mange barn spiser frukt og grønnsaker hvis de bare får det servert. Og så blir det en positiv ringvirkning også når foreldrene kommer i den bursdagen og ser det at at det faktisk er mulig, så blir de kanskje også inspirert til å tørre det selv. Jeg tror på en måte, hvis vi tenker litt mer til gamle dager, så var det liksom, det var ikke så mange masse barnebursdager hvor alle var invitert, og det var ikke så mange, kanskje situasjoner hvor det var så mye usundt hele tiden, sånn at når det først var en som skulle feires, så var det liksom, da hadde man en kake, og så fikk man et stykke der, og så var det liksom en stor greie. Men nå så opplever jeg at det er så mye feiringer og så mye greier hele tiden, og da blir det litt sånn, da blir det for det første ikke så stas når du først har det, fordi det er en sånn dagligdagsting nesten, ikke sant? Og for det andre så så er det jo ikke nødvendig for at man skal ha det gøy og ha det fint. En kake i en bursdag er jo ikke et problem, dersom du ellers har et bra kosthold og ikke har masse sukker. Men sånn er det jo ikke i tilfelle i dag. Nå er det jo overflod av sukker overalt. Ja, det er det jeg tenker på. Da er det kanskje ikke så hysterisk å prøve på generelt grunnlag på alle flater å prøve å redusere inntaket noe på et vis. Og jeg har også inntrykk av det, at barn synes jo det er kjempestas som oppskår et frukt. Det er jo søtt og godt det også, og veldig enkelt, hvis man bare tar seg bryderiet og gulerøtter og dipp. Det er på en måte... Og du ser jo ofte, små barn foretrekker jo ofte frukt og bær før de har fått smake smågodt og de tingene. Ja. Så det er jo vi voksne som ofte legger våre holdninger over på barna da. Kanskje ubevisst. Det er jo ikke sånn at man ønsker barnet sin noe vondt. Men jeg tror det å skape en bevissthet rundt det, som du sier, at de gjør mange valg ubevisst. Hvis du ikke har tatt stilling til all informasjon, eller tenkt over at jeg kan jo faktisk servere frukt i stedet, frukt og grønnsaker, eller ha det i tillegg, sånn at det ikke tar hovedfokuset, sånn at man kan velge. velge selv, eller, ja, og det tenker jeg jo, ikke bare gjelder barn, jeg tenker sånn, i arbeidslivet også, at det er litt sånn, må du ha twist, liksom, men ja, det blir jo mindre styr da, det er jo veldig enkelt, ikke sant, men det hadde jo ikke vært så dumt å servere litt andre ting på møter, for eksempel, eller at man bare la være å ha den twisten der, da. Ja, Jeg jobbet på et sted hvor de hadde en skål med godteri tilgjengelig 24-7 som måtte gå forbi den hver eneste gang jeg skulle på do eller noen ting. Åja. Og det er jo etter min mening ikke helt så gjerne koblet sammen at du hele tiden skal bli utsatt for fristelser og klare å unngå det. Fordi vi er jo laget for å søke etter kalorier før vi har levd i perioder med sult, og sånn er hjernen laget. Så jeg tenker jo at det er jo matmiljøet stort sett som er problemet. All eksponering av reklame, og at du har så lett tilgang på det. Ja, for da må du nesten... ta et valg mye oftere knyttet til ditt eget kosthold hvis du hele tiden blir eksponert for at det står noe fremme eller at du går forbi den der plakaten på 7-11 hvor det liksom ja, hvor det ser veldig fristende ut og det er sånn ja, ja, rakk du ikke frokost i dag? Ja, jeg er ikke kriseuker, jeg er ikke frokost. Man bør jo kunne klare å holde seg til lunsj. Men da må du ta stilling til det. Da er det så mye enklere å falle i de mønsterne hvor man vet at det ikke er hensiktsmessig. Egentlig. Og det er det som er litt vanskelig, og det er det som gjør at folk kanskje blir litt provoserte også, fordi man bare sånn, jeg vet jo at dette ikke er bra for meg, men jeg gjør det jo likevel. Og da burde det jo ikke være så lett tilgjengelig hele tiden. Nei, og spesielt når du har barn, så klarer du kanskje å si nei fem ganger, og så kommer den sjette og sjunde gangen, og så er du sliten, og så bare, ja... Kjør på. Orker ikke det nå. Det er jo klart det. Jeg har jo ikke barn selv, men jeg kan jo se for meg at det er utrolig slitsomt. Og hele tiden skulle prøve å hjelpe barna dine til å ta gode valg for barna dine. Da blir det litt provoserende om noen kommer og sier at det er ikke bra for barna dine, hvorfor gjør du dette? Jeg forstår det veldig godt at det er provoserende. Det krever jo energi å sette grenser og da når vi i tillegg får det pushet på liksom fra i sosiale settinger og alt så er det jo på en måte litt lagt opp til at foreldre skal feile da ja, og det er jo veldig mange sånne situasjoner som er så unødvendige da og da er det jo bra at du setter fokus på de som for eksempel når man er på et eller annet event som er nesten sånn offentlig, eller du går inne med en butikk, og så deler du ut gratis produkter, som er nærmest en markedsføring mot barn, så er det jo, hvis man dropper ut alle de tingene, så blir det i hvert fall lettere, for foreldre å kunne klare å hjelpe barna sine i å spise sunnere? Ja, det er jo ofte mye gratis søtsaker til barn som markedsføring. For eksempel kom på kino så får du gratis smultringer, eller kom og spis på jordbærpiken så får barnet ditt en gratis is. Kjøp vin på Vinmonopolet, så får du gratis kjærlighet på pinne. Altså barne da. Så det er mye som er rettet mot at spesielt barn skal ha søtsaker. Og det gjenspeiler jo den kulturen vi har. Det er nesten sånn at barn er like is. Barn skal ha mye is, og barn skal ha søttsaker, fordi de blir jo så glad. Ja, og før var det bare på 17. mai. Men nå er det dag ut og dag inn, og det er alltid en anledning til å skulle spise pølser og is og drikke brus og de tingene der. Så jeg synes det er veldig bra at du har fokus på det, og i hvert fall de tingene som ... det er veldig lett å gjøre noe med som faktisk gjør hverdagen enklere for foreldre, og ikke bare bidrar til at de har dårlig samvittighet hver gang de ikke klarer å sette grenser for barnet sitt. Ja. Du har jo skrevet bok også, Barnematerevolusjon. Vil du si litt om hva er årsaken til at du skrev den? Jeg angrer litt på den titelen, for det gir inntrykk av at det bare er barnemat for de minste, mens egentlig er det mat for barn. Den handler jo om mat til barn, og spesifikt mindre ultraprosesserte og søte saker til barn. Hvordan man kan få det til å og det mindsetet som man må ha for å få til de endringene. Så del 1 handler mye om hvordan man kan få til en endring. Det her med at man ikke må tenke svart-hvit, og at man må vite litt om hvordan folkehelse-statusen er, for å skjønne at du ikke bare kan gjøre sånn som alle andre. For at folk flest har et dårlig kosthold, og det er veldig vanlig å få sykdommer som følger av dårlig kosthold. Hvordan var de forskjellige delene? Først er det ganske mye psykologisk, og så går det på markedsføring, hvordan du kan skjønne at du blir lurt. For når du kjenner igjen taktikkene deres, så er det mye lettere for deg å styre unna. Og så handler det litt om hvem du bør ha tillit til. At du bør fokusere mer på å se på begrunnelsen fremfor titelen og ekspertene som sier noe. Og det siste er vel noe konkrete matråd. Ja. Ja, og da hjelper det jo foreldre til å ta gode valg i stedet for å stå der med pekefingeren da, egentlig. Sånn som du vil anklages for nærmest. Ja, jeg håper det er sånn det kommer frem i alle fall. Ja, for det er jo mange psykologiske mekanismer i sving, det kan jo jeg si, eller det vet jeg jo. Og det tror jeg ikke alle er så bevisst med, at man blir påvirket på ulike måter, og så tenker man ja, men hvis alle andre gjør det, så kan jo jeg også gjøre det. Og så i hvert fall når anerkjente leger står og sier at «Ja, sånn kan du bare fortsette, ikke noe problem». Så er det litt sånn, nå satte jeg det på spisten da, selvfølgelig. Må ikke jeg være så svart ut heller. Nei, nei, nei. For det er jo et problem generelt da, at man blir veldig sånn enten eller og ikke ser nyansen i ting. Men det er det jeg føler at man må på en måte gjennomskue de markedsføringstaktikkene og de holdningene som vi har fått fra industrien før vi kan begynne å snakke om hva som er sunt. Nettopp fordi det er så mange holdninger som er skapt av dem. Ja. For eksempel at du må spise ofte og lite, og du må hele tiden spise noe for å få opp blodsukkeret. Ja. Og du må ha sjokolade på tur. Alle disse tingene er jo budskap som har blitt gjentatt i reklame og... Vi har blitt påvirket av industrien, kanskje uten at vi er klare over det. Fordi veldig mange liker jo å gå innrømme at de blir påvirket av markedsføring, men vi blir det. Ja, og tenker jo også det at man skal spise frokostblanding til frokost. Det er sånne ting som man ikke er bevisst og tenker over, at hvorfor skal man det? og hvor hensiktsmessig er det for meg kanskje det å spise noe med lett egentlig er både sunnere og bedre for meg og vil ha litt at jeg faktisk har litt mer langvarig energi da så jeg slipper å spise masse mellommåltid gjennom dagen for å liksom ikke kjenne på at at energien Vi går søndag og går ut. Jeg opplever i hvert fall selv at spiser jeg noe med lett i frokost, så er jeg ikke så sulten til lunsj som om jeg hadde spist frokostspanning. Jeg opplever at det nesten holder lenger, men det kan jo bare være noe jeg personlig erfarer. Jeg tror det er noe i det, ja. Hvis du spiser mye proteiner og fett og så blir det jo mett lenger da, kontra hvis du kun spiser karbohydrater i form av en frokostblanding og kanskje litt lettmelk, så holder det jo veldig kort tid. Men så tenker man at det er sunnere da, for det er færre kalorier kanskje, eller er kanskje ikke det heller, når jeg tenker meg om det. Det kommer litt av hvor stor omelett du spiser. Men det er veldig mye fokus på det, man kaller det litt sånn nutritionisme nærmest, at man er mer opptatt av hva slags... hva sammensetningen av fett, proteiner og karbohydrater er, fremfor å se på kvaliteten på selve råvarene? Det er jo det som er det store bildet i hva som er problemet med den måten vi har sett på ernæring på. At vi kunne ha sett maten som enkelte næringsstoffer. Ok, melk er bra fordi det inneholder kalsium, Og vi bør ikke spise så mye helfeite mer i produkter fordi det er mettet fett i. Så ser man bare på en ting og så glemmer man at maten består av veldig mange forskjellige stoffer. faktisk rundt 26 000 forskjellige stoffer. Og de stoffene som er kjent, de snakker vi om, sånn vitamin C, kalsium og disse ting. Men det er en stor del av de stoffene som er i maten som vi ikke kjenner til enda. Og vi vet ikke hvordan disse stoffene spiller sammen. Så vi bør egentlig være litt ydmyk for hvordan man prosesserer matvaren og tukler med dem Tar ut stoffa for eksempel. Det er mange som tror at for eksempel tilskudd kan være like bra som å få det fra maten, og det er det ikke nødvendigvis fordi vi fjerner denne matens matriks. som stoffene spiller med hverandre og sånn da. Ja, så det blir et veldig forenklet bilde. Og da tenker jeg jo at det er logisk faktisk å tenke at man spiser råvarer så rent som mulig, altså i sin originale form hvis mulig, for da vet du i hvert fall at det er jo Det er jo sånn den varen er designet fra naturens side, og det er jo det min kropp kanskje også er designet for å spise, hvis man tenker evolusjonsmessig. Og så har vi jo... Det er jo mange... sykdommer og mange problemer vi mennesker i dag opplever som vi kanskje historisk sett ikke har hatt så mange problemer med, og det kan jo komme av mange ting, men man kan jo ikke unngå å å ta maten med i betraktningen. At vi har faktisk endret kostnader vårt, og at tarmen kan bli påvirket av alt det vi spiser som er så ultraprocessert. Og at også vi kan få mangelsykdommer som ... For ting vi kanskje ikke vet at eksisterer engang, fordi vi har ikke funnet ut av hva det er, jeg vet ikke. Det er litt sånn interessant å tenke på. Matmiljøet har jo endret seg veldig kjapt, og så har ikke genene våre senkt med. For den maten vi er ment til å spise er jo hele råvara. Og vi er ment til å skulle tygge maten, og få med oss hele det... Hele den råvaren, rett og slett. Jeg har fått masse allergi. Jeg vet ikke hva det kommer av, men laktosintoleranse er litt rart for en norsk kvinne å ha. Ikke nødvendigvis. Etter hvert som man blir eldre, får man en dårlig revne til å bryte ned laktose. Ikke nødvendigvis alle, men mange. Ja. Men ja, det kan være mye ut av de tingene de plages med som kan skylles maten. Det kan det. Vi kan i hvert fall ikke utelukke det. Vi kan ikke bare kategorisere at fordi det ikke finnes bevis for det, så kan vi aldri finne det senere, eller så kan ikke det være tilfelle. For det blir jo også feil. Vi må være åpne for at måten vi spiser i dag på, og ikke minst alle legemidlene vi tar, kan jo også påvirke ganske mye i kroppen, uten at vi nødvendigvis har funnet ut at Det har påvirket oss på den måten. Enda. Nei. Ja, historisk sett så har man jo, det er jo mange ting man har funnet ut av etter hvert som man ikke visste når man begynte med det. Ja. Som forskningen henger litt etterpå, og så er det jo litt hvem er tjent med å finne ut av det. Ja, jeg føler det mangler litt det historiske perspektivet at man på en måte ser at for to generasjoner siden så utvalget i butikken helt annerledes. Så man kan liksom ikke si at det er ikke så ille, fordi at ingrediensene i produkten har endret seg og ikke det samme som før. Så vi må se på historien og på evolusjonen. Ja, for jeg så en av de innleggene du har, så var det bilder av en levepost her bak, så så du at til og med Stabber har jo endret oppskriften sin fra hvordan den var tilbake i tid, så til og med levepostet har jo nærmest blitt ultraprosessert nå, som i utgangspunktet egentlig bare inneholdt noen enkle råvarer og egentlig var et annet produkt da. Ja. Og det er det som er hovedpoenget at det har skjedd med så å si alle matvarer. At man har jakta profitt såpass mye at de ingrediensene har blitt helt annerledes enn de var før. Ja, for man skulle jo tro det at en merkevare holdt seg på samme nivå da. At pølsene man fikk i butikken som mine besteforeldre fikk i butikken, de var inneholdt noe helt annet enn det de gjør i dag. Og helt sånne vanlige produkter har blitt ultraproseserte uten at vi nærmest har fått det med oss da. Man tenker jo det lever på seg, det er jo sunt. Ja, ja. Og det er det jo. Makrelle og tomat er jo sunt, ikke sant? Men så må man jo se på ja, ok, det er noen av de som er sundere enn andre da. Og det er jo fint at du påpeker. Da kan du velge metervare eller grøs da, hvis du er så heldig å ha de typene i butikken. De har veldig god kvalitet. Ja, det var bra å bli oppmerksom på. Men vil du si noe mer om de psykologiske prosesser som du har skrevet ditt om? Ja, hva man skal si. Jeg skrev om de psykologiske prosessene først og fremst for at hver enkelt skal bli bedre på å se hvilken er næringskunnskap som er riktig, og hvilken som er full av tankefelle og hersketeknikker. For når du ser på avisen, så kan det jo være lett å gå seg vild i, liksom, nå er guldråd sunt, og nå er det ikke sunt. Så noen av de psykologiske mekanismene kan jo være at du sier at sunn mat er veldig dyrt, og så sammenligner du asparges med pølsebrød, som om det var et reelt bilde på hele svaret på hva som er billig. Og det er jo et falsk dilemma da, å gi inntrykk av at det er de her to, aspargeskap og pølsebrød, som det står imellom, mens det i realiteten er flere alternativer. Hvis det hadde sammenlignet løk og, jeg vet ikke, tubeost, så hadde det kommet helt motsatt ut. Ja, absolutt. Her kan jo sikkert du også litt om hvilke tankefeller som finnes, som man kan gå i. Ja, for man tenker jo litt at grønnsaker er så dyrt, og kjøtt er så dyrt, så kommer det litt an på hva Hva sammenligner du med? Ja, og så tenker jeg jo litt sånn, hvis du skal lage middag til mange personer, så kan du jo kjøpe frostende grønnsaker, det er jo superbillig. Og det beholder jo også mange av næringsstoffene i de grønnsakene når du fryser dem med en gang, enn når det blir fraktet egentlig ikke ferdig vokst, holdt jeg på å si, på en lastebil fra Spania. Så er det jo litt annerledes, ikke sant? Ja. Så frossende grønnsaker og renskåret kjøtt som kanskje inneholder litt ekstra fett, men så hva? Det er litt sånn, ja, fiskepinner er kanskje ikke så mye... dyrere, nei så mye billigere enn om du kjøper en sånn blokk med seifilet i fryseren da. Så er det sånn ja, hvorfor skal man sammenligne ting som ikke er sammenlignbare? Ja, så det er jo en teknikk å få det til å fremstå på en viss måte som ikke nødvendigvis er sannheten. Så har du en til, det er jo å appellere til autoriteter og si at noe er sant bare fordi den og den eksperten eller myndighetene har sagt det. Og det er ikke nødvendigvis sant fordi eksperter og myndigheter har tatt feil før, og det kan til og med være forskjellige anbefalinger mellom forskjellige myndigheter, forskjellige anbefalinger mellom forskjellige eksperter, spesielt innen ernæring. Så ja, man skal se litt på tittel, men ikke som fasit alene. Og så bør man kanskje heller se litt mer på begrunnelsen for de rådene som gis. Og så er det jo litt sånn at de rådene trenger jo ikke være så oppdaterte. Myndighetene kan jo være ganske treige i å skulle innlemme ny kunnskap og ny forskning inn i rådene sine. Spesielt hvis de ikke har fått i oppdrag fra myndighetene å faktisk ta vurderinger på vegne av befolkningen. Ja, de skal jo oppdatere rådene sine nå i 2024, men det ser ikke ut som de skal ta med seg den nye kunnskapen om ultraprosessert mat. Nei. Det er jo mye i den debatten som kanskje skurrer litt, men det jeg vil trekke frem er jo at det bakgrunnskapitlet som de bestilte eksperter til å vurdere den totale kunnskapen over ultraprosessert mat på, den stemmer ikke overens med det rådet om at du faktisk ikke skal gi råd om å begrense ultraprosessert mat til befolkningen. For artiklen sier at vi har nok kunnskap til å begrense det. Hva tror du kan ha skjedd der? Hvorfor det kanskje ikke kommer likevel? Nei, det vil de eksperter som jobber der ønske vel at det skulle være et visst utfall og valgte kanskje å bestille inn de ekspertene bare for syns skyld også i prosessen så har de bare valgt å konkludere med noe annet enn det det kom frem til. Kanskje. Det er bare spekulering da. Ja, ja. Men jeg kan jo skjønne at man begynner å spekulere sånn. For når ting ikke gir mening da, generelt, når det kommer til sånne type ting, så tenker jeg at på et eller annet nivå da, hvis man tenker at faglig sett så gir det ikke mening, så handler det ofte om enten makt eller penger. Kanskje. Kanskje. At det er liksom, hvorfor ellers da skulle det være sånn? Men en gang man sier det, så er man jo konspirasjonsteoretiker der, visst? Ja, det er klart at det er. Men det som er så synd er jo at folk går jo ikke inn i en nær bakgrunnskapittel og leser en vanlig person som har andre ting å gjøre. Så det blir på en måte opp til oss å og belyse det. Og så kan det være litt vanskelig å forstå hva er bakgrunnskapittel og litt sånn her. Men jeg tenker det er bra at dere sier ifra om disse tingene, dere som har kompetanse på det, og dere som faktisk går inn og leser hva som er grunnlaget for disse vurderingene, slik at folk kan ta igjen informerte valg knyttet til det. Og så kan man velge å ikke gjøre annet enn å bare se på selve rådene og stole på at myndighetene har tatt gode vurderinger. Men jeg tenker jo at folk flest er jo smarte nok til å kunne tenke på det. Tenker selv, holdt jeg på å si. Ja! Man skal håpe i hvert fall at det gjør det, og at man lytter litt til kritiske stemmer som kommer med andre perspektiver, og som hjelper oss til å se helheten, og ikke bare blindt stole på Blind tillit, ja. Jeg tenker det er stadig flere som blir oppsatt av å ta inn ny informasjon, men også de fleste stoler vel kanskje på myndighetene. Jeg vet ikke. Vi får se. Ja, men... Er det noe mer du tenker at vi sier noe om når du har muligheten i podcasten min? Nei, jeg kommer ikke på noe mer. Jeg tror jeg har vært innom det meste. Ja, jeg tror det også. Dere som lytter eller ser på, dere kan jo kjøpe boka, så får dere vite litt mer om hvordan man kan ta gode valg for seg selv og barna sine. Det er en Jeg tenker jo det som er sunt for barna er jo stort sett sunt for oss også, selv om vi er ferdig utvokst på et vis. Ja, det handler jo bare om råvarebasert. Det er bra for både barn og voksne. Absolutt. Nei, men takk for at du ville komme hit til Snakken Silje. Bare hyggelig. Høre på alle dine viktige kunnskaper. Takk, takk.