Marit Kolby | Tilsetningsstoffer Spesial | Karragenan, Cellulosegummi, Titandioksid, Aspartam +++

Det er imponerende, det heter Femmøll. Men det er utrolig, super lett lest bok da. Ja, så bra. Den er veldig oversiktlig, og du avslutter jo med sånn, hver side med et kapittel? Ja, med en oppsummering. Nei, mer sånn her at du starter hver side er et nytt... Ja, den er på en måte bygget på Instagram-formatet mitt. Det er det som er tanken. Er det det? Det er det som er greia, for der driver jeg med faktainnlegg, ikke sant? Så det er jo... Hver bokside tilsvarer et faktahenvekk som jeg pleier å skrive på Instagram. Det var veldig innbydende å gjøre research denne boka her. Når jeg leser andre bøker, så er det sånn: "Hvor langt er det i kapittet?" "Oh, 60. Å shit." Du kan bare ta en og annen side. Og til og med skrive over skriften. Og så har du oppsummeringene bakerst i kapittet. Der står det "take home messages". Så jeg får veldig mye bra tilbakemeldinger på formatet, at de liker det formatet. - Men det første opplaget er utsolgt? - Andre opplaget er utsolgt. - Andre opplaget er utsolgt? Shit ass. - Nå har de bestilt en tredje opplag, så det kommer om tre uker. - Hvor mange er det som er utsolgt til nå? - 7500. - Helvete. Altså dette, Marit, det kommer jo... - Jeg tror den blir svær, ja. - Den er jo allerede svær, det er så vidt begynt. - Ja, det er litt sykt. Når jeg skal spille en lydbok i sommer, så kommer det en lydbok, og så diskuterer vi litt oversettelser. - En TV-serie sånn, har du vurdert det? - Nei, det har jeg ikke vurdert. - Og hvorfor ler du? - Nei, altså, fordi jeg er så lite glad i å eksponere meg selv, egentlig. Jeg er veldig lite glad i å tryne mitt på Så egentlig så er jeg liksom, hvertfall første gang jeg var her, så var jeg veldig ut av komfortzonen. Her, sånn på podcasten? Ja, på sånn videopodcast, for det er jo litt, altså bare prating, det har jo blitt veldig vant etter hvert. Du glemmer kamerene veldig fort. Ja, jeg tenker ikke noe på det lenger, men jeg er ikke så veldig glad i den eksponeringen av meg da. Jeg er ikke så glad i å ha det fokuset på min person, liksom. Jeg vil jo gjerne fokusere på... Det faglige. Det faglige jeg formidler. Det er en grunn til at jeg ikke har ansiktet mitt på omslaget av boka. Jeg er helt med. Vi er veldig like der. Eksponering er greit så lenge det er hva vi sier og hva vi lager og hva vi gjør. Ikke for hvem vi er. Jeg vil ikke være et sånt produkt. Jeg vil ikke blende meg som et produkt. Det tror jeg er en kjempesund tankegång. Derfor er jeg litt sånn på... Men jeg tenker jo... I TV, da kjenner jeg at det er litt sånn... Det er jeg litt skeptisk til. - Du kommer til å bli spurt, hvis ikke du har gjort det allerede. - Det kan hende at jeg blir spurt om det etterhvert, men da får vi vurdere nøye hva det er i så fall. - Jeg garanterer deg at du kommer til å bli spurt om å lage det. Og det som er litt ironisk er at det er folkopplysnings... Jeg vil ikke si at det er deres format, men det formatet som man jo lager litt sånn popkultur, samfunnsinnhold, dårlig betegnelse, men du skjønner på en måte det halvtimesformatet der hadde jo også Bare de podcastene her, liksom summert opp i halvtimmesepisoder, fikk jo til fint. En sånn 8-10-episoders NRK-CV-spiller hadde jo gått bananas. Altså det... Og jeg skjønner veldig godt det der, det er uvant å stå foran kamera, men jeg er ganske sikker på at du hadde håndtert det jævlig bra. Så hvis du kommer over den knekka der, så vil jeg jo definitivt anbefale deg. Ja, hvis noen kommer med et bra opplegg, så sier jeg jo ikke nei til det. Hvis man får blyst viktige temaer, hadde det vært opp til meg, så skulle NRK ha laget det. en serie som handler om matsystemet, og hva er det som er galt med matsystemet vårt, og hvordan kan vi fikse dette matsystemet? Som handler om, da er det helse, og så er det miljø, og så er det dyrevelferd, for det er liksom de tre store pilarene. Og så henger jo alt sammen med alt, selvfølgelig. Men nå da, ta utgangspunkt i det, og så se på, ja, hva er galt, og hva gjør vi? For det er jo løsninger der ute. Vi vet jo det, men vi har liksom slutter ikke å fucka deg opp fra enne til annen. Ikke sant? Med alle disse tre områdene. Det må være med i manuset. Ja. Og så går du ut i vignett. Vi har fucka deg opp en gang for alle, så rett inn i vignetten. Men det er akkurat det du sa nå, det var jo TV-innehold. Så bare tenk deg at du ikke sitter i podcaststudio nå, men at du da typisk går langs grønnsaksdisken, og så plukker du opp en potet, og så hiver du den opp i lufta mens du prater. Og så har vi fucka opp alt, og så går du rett til vignett. Det er serien en gang. Ja, det er Det høres ut som vi skal lage denne tv-serien selv. Ja, kanskje jeg skal begynne. Da kan vi gjøre ting vi ikke kan, og se hvordan det går. Nei, du må ikke gi meg sånne ideer. Det er livsfarlig det der. Men det som... Vi skal snakke om nå er tilsetningsstoffer. Og så sa jeg til deg her i sted, for vi har jo nettopp spilt inn, nå er det jo gått litt mellomrom mellom den forrige episoden som vi ga ut her med økologi og sprøytemidler. Men for oss to så kjører vi en dobbelt innspilling i dag. Vi skal ikke være sånn i TV-verden at vi bare later som at vi har møtt hverandre nå, liksom i par uker etterpå. Vi har spillet i to på rappen. Vi er effektive, vi er lure, vi er smarte med tiden vår. Så da sa jeg til deg før vi skulle spille inn episoden her nå. At hele økologi-episoden snakker vi to timer cirka. Vi nevnte ikke iskrem en eneste gang, og det er jo blitt en sånn greie at vi snakker jo alltid om iskrem på et eller annet tidspunkt i episoden våre. Så det var litt som, sørg for å skuffe dere som hører på at det ikke var noe iskrem der, men vi skal sørge for at nå skal vi snakke om is igjen. Endelig. Men hvor skal vi begynne her da? Tilsetningsstoffer, dette er jo sånn kapitlet er sånn, Jeg glemmer ikke å prate om og spenner hva vi sitter igjen med etterpå, hva vi ikke kan spise her eller hva vi bestyrer unna. Det blir litt for at det blir negativ fokus igjen. Jeg tenkte at dette er en forlengelse av det vi snakket om ultraprosessert mat. Det er jo absolutt det, og sånn er det også i boka mi. Da jeg skrev disse kapittelene om ultraprosessert mat, så tok jeg for meg hva som er galt med den ultraprosesserte maten. Og så en av disse faktorene som er viktig i forbindelse med den ultraprosesserte maten er jo dette med tilsetningsstoffer. Og det er altså så stort og vondt og vanskelig tema at det ble nødt til å bli et eget kapittel i boka. Så det står for seg selv, men det kommer i forlengelsen av den ultraprosesserte maten, for det er der det blir veldig aktuelt egentlig. Så ja, hvor skal vi begynne? Tilsetningsstoffer er jo det som er viktig å si innledningsvis, er at vi skal ikke skjære alle tilsetningsstoffer over en kam. Det skal vi ikke sette igjen på oss. Nei, vi skal ikke det. Vi må slippe noen av dem ut på beitet, håper jeg. De kan få lov til å være det. Vi har jo en lang tradisjon for å bruke tilsetningsstoffer i mat, og opprinnelig var jo egentlig tilsetningsstoffene der først og fremst for å gjøre maten vår trygg. Det var jo det det egentlig handlet om. Så disse tilsetningsstoffene som er til stede for å bevare kvaliteten i maten, og gjøre den trygg, og sørge for at ikke skadelige bakterier, spesielt for å få lov til å vokse i maten, sørge for at det ikke skjer sånne oksidasjonsprosesser, altså sånne kjemiske reaksjoner som ødelegger kvaliteten på maten, slike tilsetningsstoffer, og det er jo da typisk konserveringsmidler, og antioxidanter, og også surhetsregulene midler. Så dette er jo da, for å gi litt sånn forbrukehjelp, så er det jo da... stoffer i 200-serien og 300-serien. For disse tilsetningsstoffene, det er et system på dem. Alle som er i 100-serien, det er fargestoffer for eksempel. Alle som er i 200-serien, det er konserveringsmidler. Alle som er i 300-serien, det er antioksidantere og surhetsreglerende midler. Så de der i 200- og 300-serien, de er der for å ta vare på kvaliteten på maten. De gjør ikke maten ultraprosessert. Mat som inneholder slike stoffer havner ikke i den kategorien. Jeg mener at det ikke er noe... Jeg har ikke sett noe overbevisende dokumentasjon for at vi skal problematisere de stoffene i de mengdene og typene som de brukes. Og så er det jo også... Også fordi dette handler om hva er hensikten med disse soffene? Jo, de skal bevare kvaliteten på maten. Det er viktig at vi gjør det. Og de brukes restriktivt, fordi de produsentene som lager matvarer med slike konserveringsmiddel, for eksempel, de ønsker å bruke så lite som mulig som det går an, og fortsatt bevare god kvalitet. Det er på en måte deres tilnærming til dette her. Smaker det noe av de her tingene? Nei. Ja, godt spørsmål. Det vil det jo gjøre. Altså sånne suretsregulærende midler for eksempel vil jo absolutt smake noe for mye av disse her. Det er jo syrer, og det er også mye av disse... konserveringsmiddelen også, er jo syrer, for eksempel så brukes det noen sånn benzosyre som finnes naturlig, for eksempel i tyttebær. Nå har ikke jeg smakt benzosyre for seg selv, men jeg vil tro at den smaker ganske bittert og fælt, så jeg tror ikke at man kan tilsette særlig mye av det, altså for mye av det da, før det ikke smaker godt. Kan denne bare smake surt for alt hva jeg vet? Men i hvert fall, mange av dem vil nok smake surt, og noen av disse antioxidantene vil nok smake bittert, men det er et interessant spørsmål som jeg ikke kan svare så godt på. Men i hvert fall er målsetningen å bruke så lite som mulig av det, som man kan få til å bevare et godt produkt. Så de for eksempel, de skal vi ikke problematisere. Men så er det de tilsetningsstoffene som tilsettes med andre hensikter. Og det er det som vi kaller, litt sånn i gåsøgne, for kosmetiske tilsetningsstoffer. Det er de som kjennetegner ultraprosessert mat, og hvis disse tilsetningsstoffene er til stede i maten, så blir de automatisk klassifisert som ultraprosessert. Det betyr ikke nødvendigvis at de er skadelige, men det er en del av denne NOVA-klassifiseringen som vi snakket om sist, at hvis et et produkt har blitt tilsatt kunstig søtening for eksempel, så blir det automatisk ultraprosessert. Så disse stoffene jeg snakker om her, det er fargestoffer. Fordi at fargestoffer de er jo der for å på en måte sminke produktet. Så hvis det da har fått litt dårlig farge som følge av omfattende prosessering, så kan man tilføre litt farge sånn at det ser litt mer fristen ut igjen. Og så er det da disse kunstige søteningsstoffene som da er der for å skape en oppfatning av søt smak. Og så er det aromastoffer som også er der for å sminke smaken til produktet. Kompensere for dårlig smak som også oppstår som følge av prosessering. Fordi omfattende prosessering av mat vil skape noen sånne off-smaker, hold på å si, eller sånne dårlige smaker. Det kan det i hvert fall gjøre, sånne industriprosesser. Mhm. Det kan være litt harskning, og det er mange forskjellige smaker som kan oppstå, og da kan man kjøre på med litt mer aromastoffer og smaksforsterkere for å pynte litt på det. Og så er det dette vi kaller for konsistensmidler, som kan for eksempel bidra til å opprettholde en sånn myk og god konsistens i polarbrød, selv om de ligger der i ukesvis i plastpakken sin. Og så sammen med sånne... Takolefser og sånne. Mange av disse tingene her er veldig langtidsholdbare. Hamburgbrød og alt det greiene. Mange av disse inneholder også sånne konsistensmidler. Men andre steder også brukes mye er jo dette med meieriprodukter. Iskrem. Masse konsistensmidler. Akkurat, ja. Hvorfor må det være det iskrem når det ligger fryst? Ja, altså... Det er mange forskjellige hensikter, eller grunner til at man bruker slike konsistensmidler i iskrem for eksempel. Det ene er at man trenger noe som kalles for en emulgator, som gjør at man kan blande en fettholdig del av produktet med en vannholdig del av produktet. For det gjør du egentlig. Du har både fett og vann som skal blandes og holdes i en stabil, fin blanding. Når du da har en sånn stabil, fin blanding, så kalles det for en emulsjon. Mayonnaise for eksempel er en emulsjon av fett og vann. Da trenger du noe som faciliterer denne emulsjonen, for å si det litt sånn... på fagspråket, og da den opprinnelige ingrediensen der som gjorde det, var jo egg. Så opprinnelig så hadde man egg i iskrem, for den har en naturlig sånn emulgerende evne. Men så har man jo sluttet å bruke egg i iskrem, for det er jo for dyrt, ikke sant? Så da må man tilsette en annen form for emulgator. Så denne evnen til å blande fett og vann i en stabil blanding, det er en ene greia. som for så vidt er reelle nok. Jeg mener at de burde brukt mye mer egg, for eksempel iskrem. Men en annen ting som ikke er så veldig greit, er jo at man bruker et konsistensmiddel som når du tilsetter vann, så trekker det til seg vann, og så danner det en slags stabil gelé. Så det som skjer da, er at du får masse volym på produktet ditt uten å bruke råvare. Dette er rett og slett bare for å tjene penger på vann. Det er jo ikke noe vann i en vanlig isoppskrift, men når du ser på ingredienslisten til mange av disse billige isene, så inneholder de vann. Grunnen til at de kan gjøre det er fordi de tilsetter disse konsistensmidlene, som bidrar til å opprettholde noe som vi opplever som en god konsistens på isen. Den føles og kjennes ut som is i munnen, men består da ikke av de opprinnelige råvarene som man typisk ville lagde is av. Så det der gjøres mye i meieriprodukter, for eksempel sånn som is, men det brukes også mye av alle mulige sånne puddinger, tenk sånn proteinpudding, tenk rislunch, havrelunch, slik ting, og inneholder slike stoffer, og så brukes det også en del i kjøttprodukter. Også da med den hensikten å drøye råvaren og tjene mer penger, og så øke ytelsen rett og slett, eller øke mengden. Også det man i praksis gjør når man tilsetter et konsistensmiddel for eksempel til bacon, er jo å da tilsette vann. Så det som i praksis skjer er at forbrukeren kjøper konsistensmiddelvann til baconpris. Eller til leveposteipris, eller til koktskinkepris, eller, ikke sant? Det er jo skidrøyt, men hvorfor får de lov til det? Dette er jo egentlig akkurat samme type lureri som vi hadde før da kjøttdegn ble tilsatt salt og vann. For det er jo den samme effekten. Og så ble det svært fokus på det at dette her lurer vi jo for brukerne. Og så ble det et lite opprør mot det. Vi vil ikke ha kjøttdegn med salt og vann. Ok, så forsvant det. Men dette her er jo en mye mer snikete måte å gjøre det på, fordi at for brukerne har jo ikke peiling på hva E407 er. Det gir ingen mening for deg. Så helt til jeg kommer og forteller deg at E407, det er et soff som heter karaginan. Det kan du tilste vann til, og så danner det en sånn fin gelé, og så kan du putte det inn i skinka, og så kan du ha en viss andel av den kokte skinka er da vann og gelé, og så får du fortsatt veldig fin pris for det. Det er kjempelønnsomt for bunnlinjen din. hvis du er kjøttpålegg-produsent. Men, by the way, dette karaginane, det forårsaker tarmeimplomasjonen i forsøksdyr. Så da blir det litt mer problematisk, og det er noe av grunnen til at jeg velger å skrive om tilsetningsstoffer i boka her, for en del av disse tilsetningsstoffene som er problematiske, eller en del av dem er det, en del av de som brukes i ultraprosessert mat er problematiske, og ser ut til å ser ut til å forårsake helseskade. Er alle produkter pliktet til å skrive både den koden den finner overalt, altså karaganaen så var det E407- Er det mange produkter hvor det bare står E407? Eller er de pliktet til å skrive E407 og karaganaen at de hører det sammen? De kan velge. De kan velge nummer eller navnet på stoffet. For det burde jo stått begge deler, og det burde kanskje stått mye mer rydde, for nå er det på en måte en slags... Det er litt sånn som hvis du skriver en tekst hvor du egentlig ikke har lyst til å utheve noe som helst. Så alt står bare etter hverandre litt sånn hultet til bulter. Så må du selv skumme deg gjennom til disse stoffene som kommer litt ut i løypa der. Det burde jo vært mye mer tilsetningsstoffer, næring, mye mer kategorisert hva som er inni. Det er akkurat akkurat disse tilstede stoffene her, med navn og kode. Og så må man selv finne ut hva forskjellige tingene er, men det er jo litt sånn med den skriften, du må stå og virkelig være litt sånn hobbyjournalist. Når du står i påleggsdisken, så står man bak deg, ja, skal du flytte deg snart? Jeg har full forståelse for at forbrukere ikke verken orker eller ønsker å gjøre dette, eller ikke forholder seg til det. Men igjen, som vi har snakket om tidligere, jeg skulle ønske at dette her var noe som var varetatt fra myndigheters hold. Jeg synes jo ikke at forbrukerne skal trenge å ha denne kunnskapen her i det hele tatt. Det burde ikke være nødvendig for oss å lese bak på en sånn bare deklaration for å unngå skadelige soffer i maten. Så det er jo det som er et grunnleggende feil. Problemet er at så lenge det ikke skjer noe fra regulatoriske myndigheter, så blir vi jo nødt til å ta det ansvaret selv. Så det er derfor jeg ønsker å komme ut med denne kunnskapen her, både for å legge press på de som bruker disse stoffene og kanskje speede opp den prosessen litt, men i hvert fall gi folk muligheten til å unngå skadelige stoffer i maten, for har du ikke den kunnskapen, så kan du i hvert fall ikke gjøre noe med det. Men det er jo helt håpløst med disse deklarasjonene, de er jo Helt umulig å forstå, det gir jo ikke mening for noen. Helt utrolig liten skrift. Så nå begynner jeg å komme i den alderen hvor jeg må justere litt for å få fokusere på. Jeg føler med deg. Snart så klarer jeg ikke å lede, da må jeg begynne å gå rundt med lesbriller i butikken. Enda en barriere for å begynne å lese på ting. Enda en grunn til å bare spise råvarer egentlig. Ja. Men greier har man gjort researchen en gang, så vet man jo at det produktet er i orden. Stort sett, hvis ikke de plutselig bare endrer oppskriften, det kan de også finne på å gjøre. Men i hvert fall, de kan velge. Så de kan da, for eksempel når det da gjelder karaginan, som er et av disse stoffene vi skal snakke om, så kan det enten stå E407, eller det kan stå karaginan. Og så... Ja, så det krever jo også masse forbrukere, du kan både kunne disse nummerne og navnene på en masse forskjellige stoffer for å vite at du ikke får deg noe som er skadelig, det er jo egentlig helt meningsløst. Jeg tenker det viktigste er å få ned navnene, for det å pugge koder er jo for spesielt interesserte, men kan vi ikke gå gjennom de andre konsistensmidlene du har skrevet opp, eller skrevet om i boka, det er sikkert veldig mange flere, men du har i hvert fall pekt ut litt sånn som cellulosegummi. Hva er det for noe? Det er noe som kalles for karboxymetylcellulose. Ja. Det rullet godt av tunga. Den rullet, den har jeg sagt noen ganger, men det som var artig var at vi satt hjemme i går og spiste middag med barna mine. Og så begynte vi å huske hvordan vi begynte å snakke om dette. Jo, det var noe vi skulle kikke på i boka. Og så sier da Iben på ti år, så sier hun, karboksemetylcellulose, sier hun. Hahaha. Det er imponerende. Det er veldig imponerende, og Linus sa på 11, han også bare, karboksimetylcellulose. De går ut og sier det på skolen, og det lærer de bare, oi, jeg har det. De har fått med seg at de ikke skal spise ting som inneholder karboksimetylcellulose eller karaginan, så det har de styr på da. Men ja, det er jo litt av en øvelse å si disse navnene. Det kan også stå natriumkarboksimetylcellulose for sikkerhetsskyld, så det er jo da saltet av dette stoffet. Ok. Tidligere har det stort sett vært merket med dette navnet, eller E-64-6 eller E-64-7 som er kodene til dem. Det som jeg har lagt merke til nå er at nå har iskremeprodusentene begynt å bytte til cellulosegummi, som er da akkurat det samme stoffet, altså det er bare et annet navn på det samme stoffet. Så tidligere så merket de karboksemetylcellulose, nå står det cellulosegummi, og jeg lurer på om de gjør det, jeg lurer på hvorfor de gjør det. Hvorfor har de endret typebetegnelsen? Eller hvorfor har de endret betegnelsen? De har ikke endret oppskriften. Har det noe med den negative publisiteten å gjøre rundt dette her? Det vet jeg ikke, men jeg synes det er interessant. Ja, det har vært en del om det. Så det er spesielt disse stoffene her, så er det noe som kalles polisorbat 80. Det brukes veldig lite i mat, men det brukes masse medisiner. Det er egentlig de tre stoffene vi har god dokumentasjon på, at de ser ut til å være veldig problematiske. De fremkaller tarminflammasjon i forsøkstyr, I forlengelsen av det oppstår det også flere helseproblemer. Det er vektøkning, det er metabolsyndrom, og i mus som er disponert for å få tarmkreft, så får de mer tarmkreft. De musene som får denne karboksymmetilscellulosen. Hva er det den gjør, dette konsistensmiddelet her? Hva det faktisk gjør i kroppene våre. I matvalen? I matvalen er det for å skape mer volym. De kan også være med på en måte å stabilisere produkten. Når du tar ut is av fryseren, hvis du har en stor boks med is, så tar du den ut, hvis du tar den ut og inn og ut og inn en gang, så blir det etter hvert sånne krystaller, og så kollapser litt den der konsistensen, så disse stoffene her kan bidra til å opprettholde konsistens i is, og moderne is nå har, hvis den på en måte blir stående og tine, så vil den nesten beholde den der luftig konsistensen sin, selv om den er helt tint. Det gjorde ikke gammel is, den bare liksom flata ut og kollapset. Det gjør det i mindre grad nå, fordi de bruker såpass mye av disse stoffene som gjør at du bare opprettholder den der konsistensen. Så de er der for å liksom... Det er derfor å pynte på, eller gjøre konsistensen bedre enn det den egentlig er. Også for å drøye råvaren og kunne tilsette vann og tjene mer på produktet. Er det bare meg, eller er det noen som spiser pinnegis nå fra egenfrys, at den er mye mer ... al dente enn før? Er det bare meg? Det er nok en riktig observasjon, tenker jeg, og jeg tror at det har med bruk av disse konsistensmidlene å gjøre. Også før var det sånn at hvis du kjøpte saftis for eksempel, så var den egentlig bare saft, fryst saft. Ja, snakket jeg om det? Det er ikke litt dritig. Ja, men nå er det også karaginane i disse saftisene, og det er nok, dette er bare en mistanke jeg har, jeg tror det handler om at man da vil lage en is som drypper mindre, fordi at det vil oppleves mer positivt for brukeren. Men det har jeg aldri fått bekreftet fra noen sted, men jeg er ganske sikker på det, jeg har jo tross alt litt sånn matvidenskapsbakgrunn, at det er det som er hensikten der sånn. Så da tilsetter man et stoff som fremkaller tarmeinflammasjon for at det ikke skal dryppe av isen. Da tenker jeg at vi kan lage litt mindre iser. Ja, definitivt. Og det burde vi gjøre til barn uansett. Vi burde lage sånne barnestølser på isen. Det har kommet. Jeg har sett det har vært sånn mikro-is nå. Ja, har det det? Kjøper ikke is, jeg vet det. Jeg så det, men det var sånn mega-pack bittesmå mikro-is. Jeg tenkte, veldig flott. At de ikke har gjort det før, for de tar jo enda mer betalt for isen jo mindre den blir. Ja, det er sikkert mye mindre, eller høyere kilopris da. Men det er jo helt smarte som gir i alle minste under fire år en sånn type størrelsesis. Ja, det er i hvert fall riktig. Da er du på riktig størrelse. Hvis vi bare kan få ordnet på innholdet, så blir det bra. Nå ser de bort på naboen min, så står de med en kronesisis. Hva faen er det jeg har fått? Mikro og sånn dytte lite. Hvis vi kunne normalisere det, i stedet for å normalisere og gi gigant til barna. Ja. Så er det jo også noe som heter polisorbat 80? Ja, det brukes veldig lite i mat, men det brukes ganske mye i medisiner. Så dette er jo også, det er for så vidt interessant at disse stoffene brukes jo ikke bare i mat, de brukes jo også i medisiner og i tannkrem og andre ting vi får i oss. Så det er også noe å tenke på og lese litt på innholdslisten. Ja. For slike ting. Nei, så disse konsistensmidlene, de ser ut til å være ganske problematiske, og det var vel i 2019 så skrev jeg sammen med en fagfølge som heter Inge Lindset, vi skrev et debattinnlegg i tidsskrift for Norsk Legeforening om disse stoffene, bare for å, altså vi kunne skrevet mye større, vi kunne skrevet mange flere tilsetningsstoffer, men vi tenkte nå begynner vi et sted. Nå må vi sette noen fokus på disse stoffene, for det her ser virkelig, virkelig ikke bra ut. Og den reaksjonen vi fikk fra redaksjonen da i tidsskriftet var at dette her er jo veldig viktig helseinformasjon. Dette her må dere jo kontakte helsesjornalister, dere må jo få dette her ut. Det må skje noe i forlengelsen av det her liksom. Og det prøvde vi jo. Bare kontakt med alt som var av journalister og sånt. De var bare ikke interessert. ting som har med tarmbetennelse, det er ikke sexy nok til å komme i avisen av en eller annen grunn. Det er liksom ikke interessant. Men dette her er jo veldig, veldig aktuelt. Store deler av befolkningen vår plages jo av fordøyelsesproblemer. Jeg skal ikke si at det er forårsaket av slike stoffer, men at det i hvert fall ikke bedrer det, det er helt sikkert. Det er mange av de som følger meg som har blitt oppmerksom på disse stoffene som sier at noe som jeg vet om det har kuttet det ut, så merker jeg at hvis jeg får meg for eksempel karaginan, så reagerer jeg veldig på det. Da har de på en måte greid å isolere den effekten. Vanligvis er det veldig vanskelig å sette fingeren på hva var det jeg reagerte på nå? Vi spiser så mange matvarer i løpet av en dag, og så får man der fikk jeg magesmerter, der fikk jeg diarrea, der fikk jeg sånn og sånn, nå fikk jeg den reaksjonen. Hva var det jeg reagerte på nå? Det er kjempevanskelig å finne ut av sånne reaksjoner. Hvorfor gjør det enkelt for folk når det kommer til konsistensmidler, så å se etter cellulosegummi og karigonaen, og prøve å styre unna hvis du kan? Ja. Absolutt. Rett og slett. Og hvis du styrer gjennom ultraprosessert mat generelt, så gjør du det automatisk. Da unngår du disse her. Og vi kan også nevne at disse stoffene her er ikke lov å bruke i økologiske produkter. Så da unngår de også de mest problematiske stoffene automatisk. Hvordan kommer den økologiske grandiosen på vei? Det tviler jeg på. Da burde det skje da. Få det på. Nå er ikke disse stoffene her i grandi også da, så der skal vi ikke bekymre oss. Nei, vi skal ikke skjeme deg for denne. Ja, kanskje i den der skinka faktisk, som er oppå. Det kan hende, det har jeg ikke undersøkt. Skinka, mener du? Skinka. Det der kjøttaktige greiene oppå pizzaen. Ja, det må jeg egentlig undersøke. Så et annet ting du også skriver om er jo titandioxid. Ja, det er jo et veldig interessant stoff. Så det er jo da et fargesoff. som er hvitt. Så det blir jo da brukt i produkter som skal være krittvite. Som? Som for eksempel... Diskepudding? Jeg tror ikke de bruker noe titandioxid i fiskpudding, men du kan være ganske sikker på at du finner det i tankremmene, hvis du har en hvit tankrem. Og der, for å gjøre det ekstra vanskelig for forbrukeren, så merkes det ofte ikke som titandioxid. Der merkes det med en kode, hvor det står CI og en tallkode, og den koden husker jeg ikke i farta nå. Det står i boka mi, men det kan man også google, hvis man googler titandioxid, og så... tallkode eller CI og så et eller annet, så tror jeg man får det opp da hvordan det har blitt merket. Så det er typisk i sånne produkter, eller ja, tangkrem da særlig, så merkes det da med en tredje betegnelse bare for å være... mot oss forbrukere, men da kan det enten stå E171 eller titandioxid. Og der har det allerede skjedd litt grann ting da. Så det er kjempebra, for nå er det noen år siden det begynte å komme søkelys på dette her med titandioxid. Da fantes det veldig mange produkter, alle tyggeser blant annet inneholdt til andioxid, masse smågott for eksempel, hvite smågott, sånn tenker jeg skolekritte og alt det der som er hvite, sånne type utseende godteri inneholdt det. Nå er det ikke så veldig mange produkter igjen, i hvert fall ikke norsk produserte produkter, ser det ut som. Det ser det ut som de har begynt å ta det ut. Det har også vært faktisk noe iskrem der også. Men noen av de stedene jeg ser det er igjen, er mer utenlandsk produserte godterier. Jeg så det for eksempel i Anton Bergs sine påske, marsipanegg og sånn, der var det titandioxid. Så finnes det for eksempel hvit kakemarsipan, som er til å lage en fin hvit marsipankake. Den har det masse titandioxid i. Og så selges det faktisk som en eget stoff i bakebutikker, så man kan putte det i kake for eksempel, for å få krittvite kaker. Så har du det, en sånn pose med titandioxid hjemme, få det vekk, kast den for all del. Alle disse som er bakegale. Kan du bruke det i hår også? Det kan gå til det. Det kan gå til at kanskje man kan blande det med vann og male med det. Det finnes i hvert fall en eller annen bedre anvendelse enn å putte det i kakene. Men i hvert fall så har det vært mye negativ oppmerksomhet rundt titandioksid. Akkurat. Og det er liksom de samme problemstillingene der, at det fremkaller tarminflamasjon, men det som har vært Kanskje litt sånn tydeligere i forbindelse med tetanodioxid er at det ser ut som det er kreftfremkallende. Og det ser ut som at kreftfremkallende produkter, det løser ut helt andre mekanismer enn bare tarmbetennelse. Vi bryr oss ikke så mye om det, men hvis det er kreft, da Da skjer det ting. Rydd forsiden. Ja, så det er helt klart et sykdomshierarki i samfunnet vårt, hvor noen typer sykdommer, lidelser og plager er mye mer prioritert enn andre. Men det har vært en liten reise med det der med titandioxid, og i fjor kom det en rapport- fra det europeiske matrygghetsorganet som heter EFSA, hvor de slo fast at titandioksid er ikke trygt å bruke i matvarer. Så kom et forslag til forbud opp i Europaparlamentet og ble vedtatt en eller annen gang i vinter. Og det forberedde treer i kraft nå i sommer, jeg mener i utgangen av juni. Så det betyr at fra da av er det ikke lov til å bruke det lenger i EU-land og EØS-land. Men produkter som er laget før dette her kan få lov til å selges ut holdbarhetsdaten sin. Så vi vil fortsatt se produkter med titandioksid antageligvis ut til nyttår eller noe sånt. Men der har det hvertfall skjedd noe da. Men det er et eksempel på at disse prosessene her, de er altså så trege. Det tar så lang tid fra vi får noen forskning som peker på at her er det skadelige effekter, til vi får samlet nok data, til dette her får blitt oppsummert i EFSA, som er organet som skal gjøre det, til vi da får et vedtak. Da har vi mange, mange år med eksponering i befolkningen for skadelige stoffer før det faktisk skjer noe. Så dette går alt for tregt. Og det som også er interessant i den forbindelsen her, er at dette stoffet brukes nesten alle medisiner. Så når den rapporten kom i fjor, så tok jeg kontakt med en journalist i Dagens Medisin, og sa, skal ikke dere skrive noe om dette her? Det finnes i alle medisiner, vi må gjøre noe med det. Så da ble det laget en artikkel på det, og Steinar Madsen, han er direktør i Leggemiddelverket, tror jeg, jeg er ikke helt sikker på den titelen, men i hvert fall han fikk da uttalt seg om bruken av dette stoffet og sa at det ville jo bli veldig dyrt å gjøre noe med dette her veldig dyrt, ja så det var liksom fokuset, det var ikke sånn Oi, oi, oi. Vi eksponerer en masse syke mennesker. Altså, det er jo syke mennesker som tar medisiner av en eller annen grunn, ikke sant? For å prøve å stagge en eller annen lidelse, sykdom eller noe. Og så tar man noe som påfører sykdom. Og så er det ikke det som er fokuset. Altså... Det sjokkerer meg. Ta ungetesten, ungen er bare sykere og sykere. Det er veldig dyrt hvis vi skal begynne å gjøre ungen friske. Skal vi begynne å endre på det der? Det kommer til å koste masse penger. Det er mye overtid og mye mass. Jeg skjønner nesten ikke at man kan uttale det høyt og slippe unna med det. Ja, det er ganske spesielt. Jeg synes det er helt utrolig. Så der har det jo ikke skjedd noe mer, så vidt jeg vet da. Så for dette forbudet, det gjelder da bare å bruke mat, og ikke medisiner. Så det er jo en sånn dobbelt whammy der da, at du først er syk, så får du da medisin som på en måte gir deg noe ekstra ille greier, så de som er litt dårligere, svake i utgangspunktet, får liksom en Ja, absolutt. Ja, dette her er bare alt for dårlig kontrollert, alt for dårlig regulert. Her er det forbrukerne som bærer hele byruten av at de som er de regulatoriske instansene sover i timen, rett og slett. Jeg tenker jo at så fort man får noen noen god kvalitetsstudier som peker på at dette her ser ikke trygt ut, så burde vi ha, det burde løse ut en sånn, ei ei, stopp en halv, før det var, vi slutter å bruke dette her, altså dere får forbud mot å bruke dette til vi har mer data. Det som skjer nå er at det er motsatt. Vi må samle mye mer data før vi kan si at det er farlig. Så ender vi alltid opp med å dokumentere at dette er kjempeskadelig. Det samme har man gjort med sprøytemidler. Mange sprøytemidler har blitt godkjent, og så har det blitt godkjent når man har skjønt hvor skadelige de er. Det er akkurat det samme vi holder på med her. Vi henger etter forskningen. Reguleringene henger langt etter forskningen. Vi kan jo da hoppe til kunstig søtsmak. Ja. Det har vi ikke pratet om enda, og der er det jo også en jevnlig, dukker opp liksom debatter med det her med brus versus lett brus, vi kommer til det etter hvert her, men vi kan jo begynne litt med sånn hva kunstig søsmak er, og hva vet vi om effekten og nedsiden av å bruke disse søsstoffene. Dette er jo et veldig stort og vanskelig tema, fordi det er veldig kaotisk, fordi vi har... Ja, det er mange grunner til det. Det er både hvordan vi har undersøkt det, og så er det disse stoffene i seg selv. Men kunstig søtening er jo da noen kjemiske stoffer som gir søtesmak. Men uten at de gir hverken energi eller blodsukkerstigning. Så det er på en måte det som har vært litt sånn, man har tenkt at dette er et vidundemiddel, fordi det er disse parametrene vi har målt det på, gir det blodsukkerstigning, og også om det påvirker tannhelse, og er det kalorier i det? Det har vært fokus. Fordi disse stoffene har så lite energi i dem at de i praksis ikke tilfører noe som helst energi, og de påvirker ikke blodsukkeret, så har man tenkt at da er de helt harmløse. Et par av disse kunstlige søtningsstoffene, jeg husker ikke hvilke det er, men har blitt oppdaget ved en tilfeldighet, ved at man og kjemikere holdt på på labben og skulle lage et annet produkt, og så hadde de kanskje ikke så gode HMS-rutiner før, så det var litt sånn, jeg husker i hvert fall et tilfelle, så de drev å røyke på labben mens de drev på med disse eksperimentene, og så var det en som kjente at det er en søtsmak på denne røyken her. Det må være et eller annet jeg har laget her som smaker søtt. Og så fant man ut at det hadde oppstått et eller annet produkt, et eller annet kjemisk produkt som smakte søtt. Og det var liksom, å, jeg har funnet opp et søtt smak. Så hvertfall et par av disse stoffene har blitt funnet opp tilfeldig, altså ved tilfeldigheter på lab. Og så har man jo da tenkt at ja, men dette må jo være et strålende alternativ til sukker, siden det ikke inneholder noe energi, for det er jo lenge siden vi har fått på en måte fastslått det at sukker er problematisk blant annet fordi det er så energirikt, og det får folk til å legge på seg, og det fremkaller tannrått og hele fadrulene. Så har man da tenkt at ja, hvis vi da har sød smak uten disse virkningene her, så vil det være et bra alternativ. Og før, altså da jeg vokste opp, så var det jo nesten ikke noe bruk av kunstig søtning. Det eneste det ble brukt til da, var jo til å lage det vi kallte for diabetikkerbrus. Jeg vet ikke om du husker den, nå er du sikkert litt yngre enn meg da, men det var den brusen som het Tab. Ja, ja, ja, selvfølgelig husker jeg Tab. Ja, det smakte veldig grusomt. Og Det var jo forbeholdt de som hadde diabetes type 1. Det var nesten bare det som fantes den gangen. Det var ikke så mange som hadde diabetes type 2. Men korleit fantes ikke det også samtidig? Ikke da jeg var liten. Det kan hende at det fantes kanskje det fantes det også, men jeg husker i hvert fall godt denne tabben, som var den der diabetikebrusen, det var liksom det eneste du kunne drikke hvis du var så uheldig å ha diabetes type 1. Så det var på en måte forbeholdt noen veldig få til å begynne med, så det handlet da om at man skulle unngå blodsukkerstigning, hvor da kroppen ikke var i stand til å regulere det til blodsukker igjen. Men så har det jo da utviklet seg til å bli en sånn greie for de store massene, Det var interessant å ha en av mine følgere på Instagram som skrev til meg, og hun fortalte om hun jobbet i denne bransjen. Denne eksplosjonen i bruken av kunstig søtning og bruk av kunstig søta brus, altså lett brus, den skjedde antageligvis med følge av at noen av disse patentene gikk ut sånn at de stoffene som egentlig da opprinnelig var veldig dyre å fremstille, og som gjorde at produktene ble veldig dyre hvis de ble brukt, når de patentene gikk ut, så kunne da Kina, for eksempel, altså kinesiske sånne kjemiselskaper kunne da produsere disse stoffene ekstremt billig, og så ble da de kunstige søtningsstoffene veldig, veldig billige. Ergo kunne man lage veldig, veldig billig lettbrus, og dermed så bare tok det helt av. Og så har det blitt blandet som et veldig godt alternativ, fordi det ikke er noe energi, og fordi det ikke gir noe blodsukkerstigning, og så har man tenkt at yes, dette her er kjempebra, det er bare å la folk drikke lettbrus. Ja. Og det har blitt frontet som et veldig bra alternativ, eller mye bedre alternativ enn sukkerbrus. Men så begynner jo nå å komme etter hvert forskning som stiller ganske alvorlige spørsmålstegn ved den oppfatningen der. Og den oppfatningen står veldig stert. Hvis du spør folk på gata om hvorvidt lettbrus er sunnere enn sukkerbrus, er jeg sikker på at nesten alle sammen vil tro at lettbrus er sunnere. Ja. Og så nå er det også i fagmiljø, og dette er noe som jeg opplever at folk blir veldig sinte på meg når jeg formidler om dette her, for de vil ikke høre at det er noen problemer med lettbrus. Det er litt sånn Ikke si noe stygt om lettbrusen. Og mange også som penker på at lettbrus er et så viktig verktøy, for eksempel med tanke på å forhindre vektoppgang og få til vektreduksjon og så videre, vil ikke at det skal stilles spørsmål ved lettbrusen i det hele tatt. Men jeg mener at jeg har ikke noe sånn Jeg har jo ikke noen personlig agenda her, og jeg har tidligere vært en som har drukket masse lettbrus selv, men når jeg virkelig begynte å gjøre research, så sa jeg at det stemmer jo ikke. Det vi sier om lettbrusen, det stemmer jo faktisk ikke. Fordi det det ser ut som er at hvis man virkelig går inn i litteraturen og begynner å kikke, så det første man kan kikke på er jo da, er lettbrus bedre for de som har diabetes for eksempel? Da kan man jo sammenligne, der har du gjort masse gode studier på det, og det er gjort masse gode oppsummerte studier på det. Hvis man da sammenligner de som drikker lettbrus versus de som drikker sukkerbrus, blant personer som har diabetes, så ser det faktisk ut som at de som drikker lettbrus, så er det litt dårligere kontroll på diabetesen enn hos de som drikker sukkerbrus. Ikke sant? Det stemmer jo ikke det hele tatt. Det ser ut som lettbrusen faktisk er litt verre. Også kan det jo hende at det faktisk ikke skyldes lettbrusen. Det kan jo hende at det skyldes at de som drikker lettbrus har noen andre ting de gjør i tillegg som er ekstra negativt, som ikke plukkes opp av disse studiene. Men disse studiene blir jo typisk kontrollert for BMI og for energiintak og for fysisk aktivitet og for alder og for mange andre sånne faktorer. Og jeg synes heller ikke det høres veldig rimelig ut at de som drikker lettbrus gjør veldig mange andre mer skadelige ting enn de som drikker sukkerbrus. Så det ser ikke ut som det er noe bedre for personer med diabetes. De har litt dårligere kontroll på disse. Du kan måle hvordan det står til med blodsukkerkontrollen ved å måle en sånn, det er noe som kalles for glukert hemoglobin, som er et mål på hvordan det står til med blodsukkerreguleringen over tid. Så der er den målingen litt høyere hos de som drikker blodsukker. drikke lett brus. Så der ser det ut som det er ikke noe bedre for det. Og så antar man jo at fordi det ikke inneholder noe energi, så vil det være gunstig mot vektøkning, for eksempel. Det støttes heller ikke av litteraturen. Der spriker det egentlig litt i forskjellige retninger. Det ser ut som at hvis du bruker lettbrus som en del av en større intervensjon, hvor man da sier nå skal du legge om kostholdet ditt, du skal gjøre det og det, du skal få bedre helsevann når du skal begynne å trene, du skal gjøre sånn og sånn og sånn, og du skal bytte til lettbrus, så ser det ut som det på en måte totaleffekten av det kan være virksomt. Men hvis man ser på Se på folk som drikker lettbrus, altså se på disse epidemiologiske eller disse observasjonsstudiene, og se på de som drikker mye lettbrus, så har ikke de noe lavere kroppsvekt enn de som ikke gjør det. Så der er det heller ikke noe sånn, det er ikke noe tydelig signal om at det å drikke lettbrus er en god ting for å hindre vektoppgang. Og så er det... Det er også kommet et par interessante studier fra en veldig god kohortstudie som det kalles der, som går i Frankrike. Og der hadde de undersøkt De som da drikker lett brus versus de som drikker sukkerbrus, og også sammenlignet dem mot de som ikke drikker brus i det hele tatt, med tanke på hjert- og karsykdom. Det man så da var at begge disse brusdrikkegruppene hadde en veldig økt risiko for hjert- og karsykdom, men den var faktisk høyere i lettbrusgruppen. Så kom det også en helt ny studie, jeg mener at den kom nå i 2022, hvor man koblet lettbrus, den samme befolkningsgruppen, hvor man koblet høyt inntak av lettbrus mot økt kreftrisiko. Så det er jo noe av disse studiene som har kommet til i det siste som gjør at jeg mener at vi kan ikke egentlig si noe at lettbrus er et godt alternativ, og vi skal ikke frikjenne det, men det er flere problemer med det. Og det er blant annet ting vi ikke har undersøkt. Noe av det vi ser er at disse stoffene fra lettbrusen de går jo da over i de går over morkaken, altså de påvirker foster i svangerskapet og de ser ut til å prege, liksom de ser ut til å påvirke det ufødte barnet selv om da barnet ikke har blitt direkte eksponert for disse stoffene så det har blitt da indirekte eksponert via mor, så her har vi studier både på mennesker og på dyr som viser den effekten der at det ser ut til å forme barnets metabolisme da og preger dem. Preger dem genetisk, rett og slett, gjennom denne eksponeringen. Det synes jeg er veldig skummelt, for det er noe vi ikke har testet disse stoffene for. Men hva er disse kunstnedsøtningsstoffene? Hva heter de, og hvordan kan vi identifisere dem og lyke dem ut? Ja, og de har jo, altså de står vel vanligvis merket med navnene sine, men så hvis jeg husker så er de i tusen serien på disse tilstøtningsstoffene. Nå er jeg litt på å tinne i seg. Jeg mener at de har sånn tusen serien. Så de begynner på tusen liksom, men ofte så står det da navnene. Så det er jo... De som er mest brukt, det er aspartam, og så er det asosulfam K. De brukes ofte i kombinasjon, disse to her brukes i lettbrus, så brukes de i kombinasjon. Hva heter den siste for noe? Asosulfam K. Det som også er interessant der, er at når de ble testet for godkjenning, så har de ikke blitt testet i kombinasjoner, men de brukes i kombinasjoner, og vi får dem i oss i kombinasjoner hvis vi spiser forskjellige typer matvarer med kunstig søtning i. Ja. Også er det et til som heter sukralose, og så er det noe som kalles for sakkarin, og det er vel de mest brukte av de kunstige søteningsstoffene, så vidt jeg husker. Også er det noen søteningsstoffer som har mer naturlig opprinnelse, som ikke er syntetisk fremstilt. Og det er for eksempel noe som kalles for erytriol, og så er det noe som kalles stevia, som dere kanskje har hørt om. Det er jo en uttrekk fra en stevia-planten, som også er veldig intenst søtt. Og mange av disse stoffene her har jo en litt ekkel bismak, og derfor brukes de ofte i kombinasjon. Da prøver man på en måte å jevne ut de der uheldige smakene av disse stoffene. Så i mange sånne produkter, med kunstig søtening som du finner litt av det og litt av det og litt av det. Men du vet jo ikke hvor mye det er, for det står jo aldri noen merking av hvor mye det er av disse stoffene. Men stevia, er det bedre enn de tre nevnte aspartam, sykralose og sakkarin? Nei, det er jeg litt usikker på, for jeg synes ikke at den forskningen er så veldig god på det. Og jeg tror ikke egentlig vi har hatt... lenge nok mye eksponering for stevia til å kunne si noe om det. Det som også er litt problematisk er at mange av disse studiene som vi lener oss på kommer fra USA, og så er ikke produktene det samme i Norge som i USA. Så lettbrus i Norge er ikke det samme som i lettbrus i USA. Hvis vi da undersøkte på amerikansk datamateriale, så kan vi ikke trekke den samme konklusjonen om hva som vil skje med den norske befolkningen. Hva er forskjellene? Er det drøyere lettbruser i USA? De bruker litt forskjellige stoffer, og de bruker også forskjellige mengder. Så det vil være litt forskjeller der. Er det koffeine og sånt også? For det virker som folk er så ekstremt avhengige av Pepsi Max. Når de først havner på den bagen der, så er de helt sånn obsessed med å drikke det. Ja, det er noe som jeg har tenkt mye på. Hvorfor blir folk avhengig av Pepsi Max og Cola Light, ser det ut som? Det ser ut som det er disse coladrikkene som folk blir avhengig av. Jeg har ikke hørt om noen som er avhengig av Sprite Light, liksom. Nei. Eller Moselle Light, eller har du? Moselle Light Junker, det er... Ingen normale folk i hvert fall. Det kjenner jeg ikke til, men det kan godt hende at det også finnes, at noen som er det, men det virker som om det er disse koffeinholdige koladrikkene som har den effekten at folk opplever at de blir avhengig av dem og drikker veldig store mengder. Det er en ganske kjent problemstilling. Alle kjenner vel noen som enten er eller har vært en Pepsi Max junkie som blir litt stresset hvis ikke de har fått skaffet seg Pepsi Max og det viktigste er å sørge for at du har Pepsi Max hele tiden og drikker det til frokost og drikker det gjennom hele dagen og har et veldig høyt forbruk av det det er helt åpenbart at det er en avhengighet der Så de har helt klart den evnen, men det snakket vi vel om i forbindelse med ultraprosessert mat også, hvordan de jobber strategisk for å få til akkurat den effekten der. Og det er jo noe som de også har uttalt til disse brukselskapene, at de jobber med å få så mange storkonsumenter som mulig. De jobber med å få til disse her storforbrukerne, fordi de er så forbannet lønnsomme, ikke sant? Det er spesielt å tenke på at Pepsi Max er blitt så mye større enn på en måte moderdrikken Pepsi Cola. Og jeg vet ikke hvordan styrkeforholdet er med Colasero og vanlig Coca-Cola, kanskje ikke så stort der, men jeg liker vel at Colasero og Pepsi Max er blitt så større. enorm i markedet, det må jo bety noe. - Ja, jeg tror kanskje at vi har en såpass stor bevissthet, eller nå sitter jeg egentlig bare og synser, det må jeg bare si, vi har en ganske stor bevissthet rundt dette med mye sukkerinntak, så kanskje det er noe av det som gjør at folk begrenser inntaket av sukkerbrus, for de bare vet så godt at det er skadelig for meg, men så har på en måte at denne lettbrusen er jo ikke noe farlig. Det er jo også personer som er i fremtredende roller, helsepersonell som er litt kjente personer, personer innenfor dette her som har gått ut offentlig og liksom frikjent opp til fire liter om dagen med sukkerfri brus, og det synes jeg er kjempeproblematisk. Når man har den taletiden i media, at man ikke benytter sjansen til å si at det er faktisk bond som er vår tørstedrikk, er og må være vår tørstedrikk, og vi kan ikke si at det er uproblematisk å ha et så høyt brusinntakt for det vet vi ikke vi har ikke undersøkt det godt nok Det er min påstand, og det støttes også av all den nye forskningen som kommer nå, som viser at det ser ikke ut som at det er uproblematisk i det hele tatt. Takk på de som måtte drikke mye Pepsi Max å høre på nå. Det er jo all grunn til at man ikke vet helt hva dette er sorterer i, og dette her med at man har drukket for eksempel vanlig sukkerholdig brus, vet man jo veldig mye mer følgende av, for det har jo flere tiår og mye mer data og erfaring å bygge på, mens lettbrusen er Det er et ganske uoppdaget kapittel at hvis man på dødlig skal ha det, så tar de såpass små mengder og doser at de ikke har så mye å si. Men hvis du er en daglig forbruker med opp til flere liter, så er det sånn, hvorfor risikere det når man ikke vet helt følgende alle? Så den naiviteten tror jeg mange må ta et litt oppgjør med seg selv hvis de skal ha det. hvis de er opptatt av sin egen kropp og helse. Jeg tenker at dette er et stort eksperiment. Absolutt. Det vi ikke har snakket om er hvordan disse tilsetningsstoffene godkjennes. Det er en del av problemet her. Det er det som vanligvis blir sagt. Hver gang man trekker frem tilsetningsstoffer, eller problematiske tilsetningsstoffer, og vil debattere det, så blir det vanligvis parert. Ja, men dette er så godt undersøkt. Dette er så godt ivaretatt liksom. Men det folk flest ikke vet, er jo at det er jo begrenset på mange forskjellige ting vi sjekker disse stoffene for. Og igjen som vi nevnte tidligere, det ser ut som at dette med kreftfremkallende effekter, det er på en måte det som får absolutt høyeste prioritet. Så det er noe man er absolutt mest opptatt av. Hvis noe er kreftfremkallende, da blir det ikke godkjent. Men det er mange andre måter å bli syk på. Ja. Så det man tester da, er det akutt giftig? Er det langvarig giftig? Og det går da for eksempel på sånne ting som om det påvirker leveren negativt, eller om man ser noen andre sånne giftighetseffekter. Og så ser man på om det er fosterskadelig, Eller om det påfører noen negative effekter i neste generasjon. Altså at det på en måte skader arvematerialet på en eller annen måte, som gjør at det oppstår deformiteter i neste generasjon og så videre. Og så er det dette med kreftfemkallende egenskaper. Og så ser man også på en del overfølsomhetsreaksjoner. Altså får man en akutt allergisk reaksjon eller slik ting. Det er hovedsakelig disse tingene som testes. Det som ikke testes er for eksempel påvirker dette her tarmfloraen vår. For dette er jo egentlig et nytt kapittel, nytt i gåsøyene. Vi har jo visst i 20 år at tarmprogrammet vår er viktig, og at det har noe å si for helsen vår, men disse stoffene er jo godkjent mye lenger tilbake enn det, og da hadde vi veldig lite kunnskap om det, og vi hadde veldig dårlige metoder for å undersøke det. Disse metodene har jo kommet til de siste ti årene, vi har fått gode metoder for å undersøke effekten. på tarmflora, og hvordan det da igjen påvirker den verten som vi kaller det, altså den som går rundt med den tarmfloraen, og hvordan det igjen kan påvirke da for eksempel eller det det ser ut som å virke på da, er det vi kaller immunresponser, altså om immunsystemet blir aktivert på en eller annen måte, som igjen da vil påvirke vår metabolisme. For eksempel evnen til å tåle glukose, for eksempel evnen til å omsette fettstoffer i blodet, for eksempel evnen til å danne riktige neurotransmitter til hjernesignalisering, for eksempel evnen til å ha en riktig appetitt- og vekteregulering, slik at ting kan forstyrres av immunresponser. Sånne ting er disse stoffene her overhodet ikke testet for, og så ser vi det ser ut som det er sånne ting de virker på. Jeg har gjort en sammenligning med at du skal ut på historiens første flytur, og så har du sjekket at flyet er i orden, og bensintankene er fulle, og pilotene er edre, og alle vet hva de skal gjøre, og alt er på stell. Og så er du oppe i lufta, og så er det plutselig noen som sier «Var det noen som sjekket landingshjulet, eller?» Nei, det var det ingen som hadde tenkt på. Du visste ikke at du trengte de landingshjulene før du skulle ned. Så det er liksom disse tingene vi ikke har sjekket, det er liksom landingshjulene i min analogi da. Vi må... disse stoffene bedre, for nå vet vi at det er mange flere måter de kan påvirke oss på, og da må vi gjøre nye vurderingsrunder av hvorvidt disse stoffene faktisk er ok å bruke. Så jeg mener at det er et alvorlig stort svikt i godkjenningsgrunnlaget for tilsetningsstoffer generelt, ikke bare disse søtstoffene, men disse andre stoffene vi har snakket om også, fargestoffene og konsistensmiddelene. Det går igjen på en måte over hele linja, at man ikke har testet det godt nok. Ja, men i hvert fall at ikke revurderingen er hyppere og bedre da, at man selv om man har godkjent og godtatt noe før, så må man i hvert fall Når nye ting og ny kunst skal komme på banen, så må man jo revurdere det som på en måte allerede ligger ute der. Ja, og det gjør de også med jevne mellomrom. Det gjør dette her europeiske mattrygghetsorganet, EFSA. De foretar sånne revurderinger. Og da tar de på en måte gruppe for gruppe, så sier de for eksempel nå skal vi revurdere disse konsistensmidlene. Så da ber de om nye data, ny forskning, og da samler de sammen det som finnes av ny data på dette området som er gjort siden sist. Det som er problemet med det, er at man er avhengig av at noen forsker godt og uavhengig på disse stoffene, egentlig jevnt over. Men det er jo ikke nødvendigvis sånn at det skjer. For det kommer jo akkurat an på hva folk forsker på rundt omkring, hva er det de får forskningsmidler til, hva er det forskjellige grupper er interessert i. Hvis det ikke er noen folk som er interessert i å teste disse effektene her, så kommer det aldri noen forskning til da. Og det er egentlig litt der vi står med de konsistensmidlene som vi snakket om i sted, for nå ligger det en sånn call for data, som det heter, ute på EFSA, hvor de spør om mer, de etterlyser mer forskning på karaginan. Så er det sånn, Gitt noen å gjøre denne forskningen her, eller? Vi mangler noen data. Jeg tenker jo som sånn at da burde vi jo hatt noen instanser som bare, nå utfører vi de studiene som vi mangler. I stedet for å da bare vente og vente og vente og se om noen tar ballen. Ja, ikke sant? Er det noen som tar den ballen? Og da, i fravær av god dokumentasjon, så opprettholder man bare bruken av disse stoffene, opprettholder eksponeringen i befolkningen, og fortsetter bare, ja, Ja, som før da. Hele systemet der er problematisk. Men er det frustrerende for deg som forsker å se hvor mye vi bare blæster ut i samferdsprosjekter som koster 30 milliarder for å bygge T-banen ut av Fornebø? Vi kunne gjort ganske mange studier for 100 millioner kroner. Ja, vi kunne gjort... Jeg tenker jo sånn at vi... oljelandet Norge, med de der inntektene der, og forsøker vi bare å bruke masse midler til forskning på alle mulige forskjellige områder. Det kunne vært noe vi kunne prioritert kjempehøyt. Vi har jo en veldig lav andel av vårt BNP som brukes til forskning, sammenlignet med mange andre land. Så vi sitter her på pengesekken vår, og vi kunne forvaltet den mye bedre. Det er veldig mange ting man trenger å forske på, som som veldig gjerne skulle vært gjort med offentlige midler, fordi når pengene kommer fra industrien, så vet vi det at det påvirker resultatene. Sånn at endelig myndigheten sier, nå skal vi 100 millioner til forskning, alle bare, ja, det er til kjønnsforskning. Ja, ja, ja. Det er mange andre ting som står foran i køen. Det er elektriske ferger, busser og biler, tunneller og T-baner. Det er merkelig at man setter ting opp mot hverandre. Det er vanskelig å sette ting opp mot hverandre. Jeg skjønner jo det at det er veldig mange som skal prioriteres, men jeg synes jo at vi er dårlige på forskning. Det synes jeg, og vi har alt for lite av det vi kaller for sånne frie midler, som ikke er... Hvor forskere kan få lov til å ta problemstillinger som de er interessert i, og som ikke blir finansiert av en eller annen... annen privat pengesekk, og kan få lov til å få midler til å forske på det. Sånne fripromidler som det heter, som man kan søke på. Den potten er alt for liten. Vi er jo ekstremt opptatt av både liv og helse, og ulykker, kuttet døds, altså få disse tallene ned, og så videre og sånt, men det virker som det sitter mye lenger inne å... å få sånne langsiktige gevinster gjennom forskning, så man også kunne forbedre folkehelsen den veien, i stedet for å prøve å, ikke det at man ikke skal drive terapi og alt, jeg vet ikke hvor fordelt det er, men det er sånn, det høres ut som det er litt sånn asymmetri, at forskningen kunne Sikkert for flere midler, men det er jo et stort felt bare med forskning. Hvem er det som på en måte, hvor er det viktigste tingene? Er det på en måte hva folk tenker, eller er det hva ekspertene tenker? Det høres for meg ut som at vi har kommet veldig mye kortere innenfor ernæring enn kanskje mange andre fagfelt, med tanke på at vi er i 2022, og hvor mye vi vet vi kan bruke teknologi og vitenskap til for å finne ut av tingene. Det vi spiser er jo ganske lav kunnskap om NA, og så på befolkningen også, og det med sprøytepideler som vi snakket om sist, og med tanke på mange andre ting hvor vi er super opplyste. Ja, absolutt. Det er jo et problem det der med at veldig mye av forskningen innenfor ernæring er industristyrt. Så det er liksom... Mye av det som kommer ut er ikke uavhengig. Du ser at det kommer en eller annen studie på avokadoinntak, ja, den er jo da finansiert av en eller annen, finansiert av avokadobransjen, og så er det en eller annen studie på nøtteinntak, ja, den er finansiert av nøttebransjen i Kalifornien. Det er veldig mye styring, og hvis det da er snakk om å gjøre studier som ikke noen direkte kan tjene penger på, så er det så vanskelig å få midler til det. Det er mye lettere å få midler til å gjøre sånn farmaceutisk forskning for eksempel, for der ligger det så mye penger i enden av det hvis du klarer å forske fram et eller annet legemiddel som da kan ha en eller annen positiv effekt og kan selges til utrolig mange pasienter, så er det så mye å tjene på det. Men det er utrolig lite å tjene på disse råvarene, som vi egentlig bør spise, den ordentlige sunne maten. Der er det så lite avkastning. Det er vanskelig å få midler til å gjøre god forskning på sånne ting, dessverre. Det er jo ikke i noens økonomiske interesse å for eksempel... utføre studier som viser at bruken av tilsetningsstoffer i mat er problematisk. Det er ingen som vil tjene noen ting på det. Jo, samfunnet ville jo tjene på det hvis man kunne kutte bruken av sånne problematiske stoffer og dermed øke folkehelsen, så ville man jo tjene in the long run, som det var vel egentlig det du var inne på, Ista. Men problemet er at det går jo på sånne forskjellige budsjetter. Så man vil jo ikke se effekten av det før det har gått veldig lang tid. Hvis man da får bedre matvarer ved å regulere slike problematiske stoffer, så tar det lang, lang tid før det viser seg i bedre folkehelse. Det er kanskje til og med vanskelig å peke på at det var det som skjedde til og med. Et fiffieksperiment vil være å ta vekk alt det vi er ekstremt usikre på og mye indikasjoner på. Vi har ikke beviser, men dette kan være veldig farlig. Vi må ta vekk alt sammen, og så snur vi bevisbyruten sånn at vi skal ha det inn igjen. Du skal ha silosegummi og kariganan. Så skal vi se jævlig gode data og forskningsresultater på at vi skal ta det inn i matvarene. Så bare ta alt ut og bare gå helt basic bak igjen. Så er det sånn ting ligger og råtter i butikkhullene og konserveringsmiddel og sånn. Jeg vet ikke, men det er jo litt artig måte å snu på det, spesielt når det kommer til konsistensmidlene. Hvis man tar ut alt, og begynner fra scratchen, og så heller legger til, i stedet for som en og en henter inn, oi, det var gift saft der, og gift saft der, oi, er det gift saft der, oi, ja, faen. Ja, ikke sant? Ja, det var litt det jeg var inne på i forbindelse med sprøytemidler også. Det er feil tilnærming, ikke sant? Vi prøver å finne ut det i etter at vi har blitt eksponert for disse stoffene, så prøver vi å finne ut hva slags virkning hadde de egentlig, i stedet for å prøve å unngå bruken av dem i det hele tatt. Det hadde vært et interessant eksperiment. Men det har også gjort et par humonstudier, mye av det vi har snakket om nå, så er det mye dyre studier. Men det har gjort et par humanstudier på dette med bruken av karaginan. Det er pilotstudier, det er ganske små, men det har man gjort i den ene studien for eksempel, at man rekrutterte folk som har inflammatorisk tarmsykdom, og så satte man den ene gruppen på karaginanfrikost, og den andre gruppen skulle da ta karaginan i form av en eller annen kapsel eller noe sånt. Nå husker jeg ikke varigheten på denne studien, men det var vel antageligvis noen... Jeg lurer på om det kanskje var et år? Det var ganske lang varighet på den hvertfall. Men det man da så at de som hadde karaginanfri kost, da ble det ikke noe tilbakefall av sykdom i hele denne sykdomsperioden. Mens det var det blant de som da spiste eller fikk i seg karaginan. Og en annen studie så gjorde man det samme med... eksponering for karaginan eller ikke, og så så man på glukosetoleranse, altså glukoseregulering, og da så man også at de som fikk karaginan, de hadde dårligere glukoseregulering. Så det ser ut som det påvirker disse systemene for å opprettholde normalt tilstand i kroppen, for å kunne håndtere næringsstoffer ordentlig og respondere riktig på maten og så videre. Så det kan jo kanskje... Ja, forhåpentligvis vil vi få noen større studier etter hvert som bekrefter sånne resultater. Og da begynner det virkelig å få litt mer betydning når vi får humanstudier som kan påvise at dette her påvirker oss mennesker også. Det er ikke bare dyrene. Så forhåpentligvis vil det skje noe etter hvert der. Men det går veldig tregt da. Det gjør det. Og det er få som forsker på dette her, så det er... Det er ikke sånn at jeg bare ruller av gårde med masse studier og sånne studier er også kjempedyr å utføre. Vi får noen milliardærer på banen her som kan funde litt private gjerne forskningsprosjekter. Det hadde vært noe. Vi får podkasten her litt opp og rulle her nå så kanskje vi kan bidra inn med 10-15 000 kroner en dag. Hahaha Liten mini-studie. Jeg vet ikke hva du får for det. Jeg vet ikke hva man får for 10-15 000 kroner. Liten studie. Vi får summere opp her. For å være på den sikre siden, så identifiserer jeg å være veldig skeptisk til karaginam, cellulosegummi, aspartam, Ja, altså kunstig søtning i det hele tatt. Kunstig søtning generelt? Jeg tenker at den regelen som jeg pleier å si om ultraprosessert mat, for dette er jo ultraprosesserte produkter, altså drikke går også inn i det samme, altså unngå det til hverdags. Jeg tror at hvis du drikker en cola på lørdag, så tror jeg ikke det har så mye å si om den har sukker eller kunstig søtning. Problemet er jo da frekvensen og mengden, ikke sant? Det er når det blir sånne store mengder, det er da det blir et problem. Mhm. Så jeg vil heller si det enn å unngå for all del, fordi det kan jo være veldig vanskelig å få til. Men jeg tror at hvis man vet at man er en Pepsi Max junkie, så kan det være litt smart å ta et lite oppgjør med den avhengigheten, og tenke på hvem er det egentlig som profiterer på dette her. Jeg vil helt satt et oppgjør med livsstilen din, hvis du er Pepsi Max avhengig, hva er det du driver med? Ja. Nå var du streng. Vi er jo avhengig av forskjellige ting, ikke sant? Det innrømmer jeg gjerne at jeg er avhengig av kaffe. Hadde jeg tatt en pils og to nå, så hadde det kommet til Pepsi Max rant. Slash, på en måte, hvis du da kombinerer det med joggebokse, det er liksom som å kombinere aspartam og de andre greiene du snakker om. Det er livsfarlig. Da er det på en måte en livsstil som er på en vei rett ned. Så det er mine siste ord rundt... Nei, jeg synes vi skal ha litt sympati med de som er avhengig av... Joggebokser? Avhengig av joggebokser, eller? Nei, men det er... Det er jo ikke egentlig sånn... Det er jo ikke meningen å henge ut de, men jeg vil jo heller henge ut de som lager disse produktene, og som gjør det med så stort overlegg, og lar folk bli avhengige, og som til og med har det som mål at de skal bli avhengige. Det synes jeg jo er ordentlig stygt, og det håper jeg at det kan virke som en motivasjon til å gjøre noe med den vanen, også når man da vet at det ser ikke ut som det er harmløst. Ja. Det er bra at vi deler oss opp. Tar du industrien og bransjen, så kan jeg skjeme private personer som har Pepsi Max i joggebokser og helt ubrukelige dårlige vaner og livsstil. Da har vi en god arbeidsfordeling, synes jeg. Men da kan vi vel kanskje pakke sammen noe mer med tilsetningsstoffer vi bør snakke om? Når du sier at jeg kan holde på to-tre timer til? Jeg kan holde på en stund til, nei. Jeg tror vi har fått sagt det viktigste nå. Det er i hvert fall det... Jeg tror vi har fått med det viktigste. Moralen er lag din egen is. Lag isen hjemme. Moralen er å prøve å spise mest mulig råvarubasert mat, så unngår du denne problemstillingen helt, faktisk. Sånn at du slipper å få så fryktelig mange meldinger inn på Twitter og alt mulig som er innbokser. Hva slags ismaskin var det du kjøpte? Jeg skjønner at det er mange som har fått kontakt med meg og spørsmål. Hva slags ismaskin er det Mari Kolby bruker? Jeg har fått så mange meldinger av det. Alle vil ha den ismaskinen jeg har kjøpt. Selv om jeg gjorde litt research, men jeg kan jo ikke si at jeg har fått tak i den beste ismaskinen. Og så må jeg jo si at jeg er overhodet ikke sponset. Så denne her, Vilfa, får dere faktisk helt gratis av meg. Men jeg har kjøpt en Vilfa-maskin, den heter, nå har jeg lært meg til med den type betegnelsen nå, for når jeg skrev til det så mange ganger, den heter ICM. Står jo sikkert for ice cream, tror du ikke det? Ja. - Når du sier det, hvorfor ikke? - Og så strek C15. Det er den maskinen jeg har. Det kan godt hende at det finnes en bedre Pimpa-versjon som har kommet etter, jeg vet ikke. Men den funker i hvert fall. Den er 1000 kroner billigere nå enn da jeg kjøpte den. - Undelig at du bruker sånn tilsetningsstoff-aktige navn på gismaskinen din. C15, ikke sant? - Det er jo sånn mistenkelighet. Den funker den også. Det følger med en oppskrifthefte i den. Jeg bruker bare den oppskriften på kremis, men den anbefaler en blanding av fløte og melk. Jeg bruker bare fløte. Har du kjøpt maskiner nå? Jeg tenkte jeg skulle si det nå, at jeg har seimefartmarkedet for ismaskiner, og jeg konkluderte meg at den eneste maskinen jeg ville ha var den til 4,5 tusen eller noe. Da ble det stor investering da. Nei, altså jeg har ikke kjøpt den da. Men når du da kjøper ismaskin, så bruk bare fløte i oppskriften. Det blir helt sinnssykt godt. Og så blir du veldig mektig, og da begrenser det seg selv også. Da tar du en skup, og så er du bare så tilfreds i alle sanseapparater. Jeg elsker iskrempressingen din, den kan jeg like. Nå er jeg nærmere igjen. Du kjøper både ismaskin og forhåpentligvis også en bastu etter hvert. Kanskje det er de to store investeringsobjektene mine nå. Det høres ut som mye livskvalitet i iskremmaskin og bastu. Ja, det er jo livets to glade sider. Nå skal det bli ismaskin også, nå må jeg få fingeren ut. Faen altså. Ja. Men du, tusen takk for nok en strålende episode. Vi tar jo en liten smyger opp her i siste minuttene med denne nydelige, estetisk vakre boka. Pene boken min. Hva og når skal vi spise? Mari Kolby utgitt på frisk forelag. Altså, de med forelagsnavn er perfekt. Ikke sant? Ja. Så her er det mye å lese og kose seg. Der kan man lese hele kapittlet, men tilsetning står for det. Ja, det synes jeg. Det er så viktig å si at selv om de podcastene her er fryktelig lange og dypt gående og veldig morsomme å høre på, så skraper vi litt på overflaten her. Det er veldig mye mer å sjekke ut i boka. Så den boka kan du få tak i. Dette kruset her, derimot, får du ikke tak i. Det er det bare Wolfgang V. Uncut som får lov til å ha. Vi har et par andre eksklusive... Skal vi si aktører. Ok, tusen takk for praten. Vi skal jo prate mer, vi. Vi skal prate mer. Vi blir ikke ferdige med det første vi vil. Nei, her er det jo nok av temaer. Skal vi hisse opp noen andre sånne ernæringsfolk? Nå må du se, vi har litt variasjon i gjestutvalget snart. Ikke sant. De sier nok frats deg, tror du ikke det, når du blir lei av dem? Da gidder vi ikke hun der godbyddammen lenger. Jeg elsker folk som på en måte inviterer seg selv, ja. Så det synes jeg er helt topp, hvis det er noen andre som har lyst til å komme. på besøk, men det er mye lettere å bare ringe deg og få til en prat. Vi får prate litt mer om vi må jo snakke litt om de kjukke, holdt jeg på å si. Overvekt og fedd med, mener jeg. Stryk, hva jeg sa. Overvekt og fedd med, vi må være nøye der. Det skal vi snakke om. Og litt mer iskrimprat. Ok, nå rødder jeg.