Birger Svihus | Kjøtt: Sau, Geit, Reinsdyr, Elg, Hjort | Drøvtyggere Del 2 | Mat & Ernæring EP16

For å jobbe med å fortelle det, det har skjedd ytterst få ganger, men i natt drømte jeg at jeg kunne fly. Det drømmer jeg ofte. Det drømmer jeg veldig mange ganger. Det er en av mine vanligste drømmer. Du er heldig. Det er så lenge siden nå, men i natt så glemte jeg, så jeg sprang ned om bakken. Bokstavlig talt. Det er ingen andre som flyr? Det er bare du? Ja, jeg klarte å lette deg fra bakken. Det er alltid veldig vanskelig i drømmen. Det er ikke lett, men ja, jeg klarte å fly. Du har det jo. Hvordan skal man få til det? Det er to ting som går igjen. Jeg kan komme opp rundt lyktestolpehøyde, så ligger jeg der og kruser der, som det største naturlige ting. Det er veldig deilig å være der. Jeg går ikke noe stærkt høyere enn det. Det er lyktestolpehøyde. Det er lyktestolpehøyde i stort sett. Men er ikke det en fantastisk ... Du husker følelsen i drømmen. Du får lyst til å bli der. Ja, det er utrolig morsomt. For meg er det jo ... Jeg er veldig opptatt av fokler. Jeg er ontolog. Jeg kan sidde og se på en sval som flyr i timevis. Jeg er så tålmodig, men å se på fokler når de flyr, det er jo en ... En ting du og jeg burde gjøre, er å ha sett disse jetpackene, som nå er ganske kommersialisert også, både på feriesteder, hvor du enten er det jetmotorer, eller så er det via vann, altså vanntrykk, at du har sett de med actionfilmer og sånt også tidligere, hvor de har science-fiction-utgave av det. Men det finnes noe ... Jeg har sett soldater hoppe fra et skip til et annet med sånne jetpacks, med sånne ... Du tuller, sånn er det faktisk, ja. Som Thunderball, jeg tror James Bond Thunderball allerede tilbake i ... Når var det den kom da? På 50-tallet, må jeg tro. Finnes de kommersielt nå? Nå snakker jeg litt over mitt eget hodet her, men kommersielt vet jeg ikke, men i hvert fall militære, og jeg har sett redningsaksjoner, redningsmannskaper som flyr opp på fjellet med disse jetpackene. Tenk deg hvor kjapt det går, henter dyr, henter personer, henter bikkere, den type ting. Så det er jo ... Og da får du 100% den flyvefølelsen, da. Hvis du greier å håndtere, det er sikkert ganske tricky, så det er sikkert bare å få seg autorisert. Det er jo litt vanskelig ut, da. Jeg hopper i falsom, da, på ... Altså, med sånn ... Motsatt vei, altså, det, ja. Ja, men det var 45 sekunder i fritt fall. Hvordan var det, da? Det var helt utrolig. Fantastisk. Det var som å fly, altså. Det som var så merkelig, det var at ... Søkte du ikke kroppen din at å lande sånn? Nei, nei, nei, men altså, det som var greia, jeg husker ikke hvilken høyde det var, det var jo en sånn ... Tandem? Nei, det er 5000 ... Ja, tandem var det. Det var den ene hoppen jeg hadde gjort, da. Men det ligger jo under, altså. Så prøver jeg å fyre en bakkommer, men jeg tenker ikke så mye på. Men det er 45 sekunder, som føles veldig lenge, og så ser det ikke ut som bakken kommer nærmere. Fordi det er så langt ned, ikke sant? Sånn at du føler da ... Du føler ikke at du detter i 200 kilometer i timen, men du føler faktisk at du er, liksom, bare ... Kruse det, da. Ja. Det var en utrolig følelse, men dessverre så var det sånn at jeg ble veldig fort bilkyk. Ja, jeg også. Så at når fannskjermen ble løst ut, så var det supermorra. Å, fy faen, ja. Ja, for da begynte det liksom å svinge etterfor. Å, ja, faen. Så begynte han der, så går liksom skadet morra seg rundt og sånt. Jeg ble jo skikkelig kvalm. Jeg er en av få mennesker som greier å ... Når jeg kjører, låner andre sine elbiler. Jeg kjører bare bensinbiler. Når jeg låner andre sine elbiler og trykker på og akselererer der, så blir jeg bilsjuk av min egen kjøring. Det er faen ikke det. Det har jeg ikke hørt noen andre som har blitt noen ganger. Nei, da er det ekstrem. Da er det ekstrem. Jeg må kjøre, sånn. Nei, så ekstrem er jeg heldigvis ikke. Jo, men vi har jo alle mennesker gjennom alle tider, og med guder vi har skapt oss i forskjellige religioner og alt mulig, så er det jo fulen og ørnen, og disse skapningene med vinger har jo fascinert oss, og vi har ønsker, og emulerer de, og imiterer de. Vi har laget fly, som jo imiterer fugler og sånt også, men det er jo en litt interessant overgang til det vi skal snakke om nå, så er det jo et dyr som ingen har lyst til å være, som blir forbundet med noen av de dummeste dyrene i hele verden også, som er et sånt flokkdyr, som jeg ser på at det ikke er noe positivt med å assosiere seg med dette dyret, det er jo sauen. Ja, som er et all right dyr. Ja, vi liker å kose, vi liker ull med dem, det er sånn, det er et dyr vi ser veldig ned på. Ja, altså det er saumentalitet, altså flokkmentalitet, saumentalitet, ikke sant? Det er mange gode grunner til å se ned på flokkmentalitet, det er jo ikke meg den og egne, men ingen drømmer om å bli en sau. Men sauen har det jo faktisk, kanskje det husdyr som har det best, kanskje hvis vi skal liksom trekke, hvilket husdyr er nærmest, altså regnestyrevinnene jo da. Kanskje jelten har det, enda mer. Enda bedre, eller? Ja, kanskje de har jo ganske, nei, men sauen har jo fri, heile. De blir spist da. Ja, men det stod seg lammer da. Men geitene de hopper vel bare opp i fjellet, og så grever vel ikke de rovdyrene å få tak i de da? Ja, men i Norge så er det geit først og fremst melkedyr da, så de skal jo komme hjem to ganger i døgnet for å bli molket. De må bune fast, molke og sånn. Sauen er i Norge en kjøttprodusent, punkt om. Lammene er produkter. Sauen, den er jo innom vinteren, fordi sauen klarer seg ikke ut i snøen. Der jeg kommer fra, der kan sauen gå ut det hele året. Det klarer han jo helt fint, men han tåler ikke snø. Så på Østlandet for eksempel, så må sauen være innom vinteren. Og blir parret i november og desember med vær, så den får gleden av sexen også i morges etter kua. En vær som da bedekker en sånn 20, så jeg hører sånn. Så den hadde jeg i hvert fall fint. En gang i året. Det er bare en gang i året, ikke noe mer. Da får du skikkelig orge, altså. Ja, da er det en av de vekene. Så kommer lamme, som oftest er to, i april. En gang i april, stort sett. Og veldig raskt deretter så slippes lamme går med mor, slippes ut på beite. Og veldig typisk, sendes til fjells. Så fort snøen forsvinner i fjellet. Er på fjellet til begynnelsen av september. Lever det frie livet. Går rundt akkurat hvor de vil, ikke sant? Det er jo det som er greia. På fjellet er det ikke gjære der. Dette er utnyttelse av utmarksbeite par excellence. Ikke sant? Det, så søvn, den er, den gir en etterpå det. Den gir en etterpå det som skal gjøre. Høste, en ikke-ressurs. En ressurs som vi ikke engang bruker. Vi gjør det plutselig ikke, ikke sant? Den er bare der, og den får søvn til å spise av. Men spiser søvn, er søvn enda mer grådig på andre typer ting enn det ku er? Er kuen med kresen på bare gressen, men søvn spiser alt mulig slags greier? Eller er geiten som er mer? Ja, det er geiten, og den er kanskje den som er flinkest til å spise hva som helst. Tre og sånt. Det har liksom disse egenskapene, at den kan nærmest klatre. Så geiten er nok flinkere, men søvn er flink også. Og det kan jo hende at søvn er flinkere enn ku. Søvn har, spiser man med leppene, enn ku. Ku er en svære tunger som drar til seg en svære gråsys, men søvn, søvn er mer sånn fin, fin spiser som liksom kan selektere litt på det mest næringsrige delene. Liksom feinsmekker i beitingens kunst. Og heilsige geiter også. Men der går det altså hele sommeren, og der foregår mesteparten av veksten på lammer. Så hentes de inn om høsten, da er det slutt på moro, da jages, fanges søvn inn, og så blir lammer tatt ifra, snakkes, da. Stort sett. Og så er det pån igjen, og så er det ny syklus, ikke sant? Det er høsten, så går de inn når det kommer snø, og så blir de paret, og så har du den syklusen gående. Så søvn lever jo et, et relativt, altså det er kanskje det mest, altså har mest frihet av husdyrene. Jeg husker det var en som sa til meg at hun vokste opp, og noe av det mest traumatiske hun så da hun var liten, var hun måtte overvære eller bivåne en slakting av et lam, og så hadde sett lammen på øya der. Og det er jo også faktisk en av, skal vi si, bakgrunnshistoriene, husker du den her, Anthony Hopkins Silence of the Lambs? Det er jo også hun der, politietilforskeren, hun ble jo så preget av at dette lammet gikk, det er en sånn bakgrunnshistorie hun har med dette drapet, av dette lammet, at det virker som det for mange unge mennesker er noe som sitter igjen, at man kanskje kan se slaktinga, gris og høns, kanskje til og med oss storfem, at det er et eller annet med lammet, vi har det liksom på Dorul logo, at det er et eller annet kjærlighetsforhold til det fantastisk søte lille lammet. Lammet er kjempesøtt, og den brutaliteten i den slaktinga er noe som traumatiserer oss, virker det som da, sånn fra toppen av hodet. Jeg hadde min første jobb, som femåring, og den jobben bestod i, og som femåring på høsten oppvokstbegget av dem og hadde sau jobben vi stod i var i ansvar for en bøtta når slakteren hadde hogget hovedet av sauen så lå jeg på ryggen ble jeg hevet opp på ryggen så kom jeg med bøtta og holdt den onde halsen for å samle opp alt blodet og det var bare det var bare den første minst viktige delen av jobben det viktigste delen av jobben var å røre i blodet for at blodet ikke skal levre, så må du røre kontinuerlig og så levres det på denne røde greiene så det var min første jobb, det pleier jeg alltid å fortelle jeg er overhovedet ikke traumatisert men jeg husker jeg spørte onkel min som slakter, vi slakter ofte 15-20 lam som ble solgt til venner og kjente og onkel min slakter så spurte jeg, for jeg ble veldig overrasket at man bare tok lam og ut av flokken og så slakter man mens liksom, det var ikke sånn at det var en annen plass så spurte jeg onkel min var det ikke best at ikke saulen ble skremt og de ser slakter nei nei, det er så vann det med det var svaret hans det er interessant om sauner gjør seg noen tanker om å se sin egen art jeg tror faktisk men det er sikkert forskjell på å introdusere dette her når du er 3-4-5 år enn at hvis du hadde kastet døtteren mine ut i det der med de store hjertene de har for dyr og de har ikke stått på et landbruk eller på et gårdsbruk noen gang skulle du slaktet et dyr foran deg nå, de er 7 og 10 de hadde vært traumatiserende du må være bevisst på det jeg har vært veldig bevisst på det jeg har slått i hele en hane fremfor meg en 3-4 år gammel datter, bare for å være sikker på at du skal bli vant med å ta liv av dyr nettopp for da er det ikke det, det er bare sånn som det er det var akkurat samme for meg det var bare sånn som det er slå i hel må man når man skal spise kjøtt og det blir jo lammer men de har levd et veldig godt liv før de har blitt slått i hel ikke sant ikke helt naturlig liv mye bedre enn et naturlig liv ikke sant fordi det er ikke noe rovdyr det er ikke ulvene blitt utryddet de blir fått tilsyn og det blir håndtert hvis de knekker et bein så blir de tatt hjem og så videre ikke sant men søvn er jo like mye en ullprodusent som en kjøttprodusent det er også viktig å poengtere kanskje ull var til og med viktigere produkt fra søvn enn kjøttet tenk så henge med hva ull ull ikke ulv, men ull ja, ull tenk så henge med hva ull vi kommer til ulven ja, gjemmer det vi kan ta det inn vi får se hva vi får til men i alle fall gitt at man kan opprettholde det trygge miljøet for beitdyr uten rovdyr så er jo dette beitelivet et veldig godt liv ikke sant og kan holde sykdommer som det jo gjør ikke sant og gir de litt salteskydd for det får man ofte på beiter det kan bli litt salt men kjøttet som alle vet det er veldig likt annet røvdyrkjøtt det er mørkt det er jernrikt kanskje litt mer jernrikt enn storfø så det er veldig veldig godt kjøtt det blir mye det samme som for storfø så vi burde egentlig det har kommet til oss at vi burde spise mer søvn men vi burde ha pinnekjøtt litt oftere vi burde spise mer søvn vi burde det altså søve populasjonen har gått ned uten at de helt vet hvor mye men den har gått ned spiser faktisk det er mindre søvekjøttkonsum det vet ikke helt hvem for altså vi tror vi vet det er litt sånn det er jo bare det er konkurranter med grisen og kyllingen og storfø så er jo søvn en sånn hvor ofte er det man går bare sånn nei da i dag i dag spiser søvn i dag skal vi ha søvnkjøtt det er litt sånn det er noe mer tiltalende med de tre alternativene som også da i alle oppskrifter og de enkleste middagsrettene for familier så er det søvn sjelden er en det er fårikål da det er en sånn festmat sesongmat jeg tror at det er en det er en egen smak på søvnkjøttet det er lov å si det ja ja ja det er lov å si at og det er også lov å si at Men det kan ikke bli for mye av den. For å si det sånn, alle som er glad i vossa for, meg inkludert, alle har vel opplevd det å prøve å kysse en person da, det er ikke akkurat det mest populære etter å ha spist det vossa for det. Det er bare det, det er et lite pålegg. Ja, og det som er greia, det er at jeg bruker min egen oppvekst, altså vi slakter veldig mye søv, vi har lam hjemme og solt og sånt, så beholdt med søvlammer, altså hundlammer, og problemet, jeg mener problemet med søvkjøtt i dag, det er at man skiller ikke, altså det er værsmak som ofte er på kjøttet du kjøper i butikken. Hva kaller du værsmak? Det er altså smaken av mannlig, en handlig, brunstig, et brunstig værlam. Jeg kan ikke forstå det, og jeg har snakket med folk i natur og sånt, og det virker ikke som de er bevisst på det, men av og til, du kanskje merker det, går i butikken, av og til lamkjøttet pakken du kjøper i butikken, super, andre ganger smaker den rett og slett vær. Ja. Jeg tror det ødelegger hele, jeg tror det er det som ødelegger får og lammer, det er værsmaken veldig ofte. Jeg kjente den når jeg flyttet hjemme for første gang, jeg gikk i butikken og kjøpte dette deilige lamkjøttet jeg var vant med hjemmehånd til for, smakte det, ikke sant, men værsmaken slo mot meg for å si det sånn. Men jeg vet ikke, men det er en spesiell smak på lam. Så dette er bingo i butikken, en fin ting som vi også kunne dyrke ofte er at i påsken så har vi en eller annen grunn, da skal vi spise mye lam, da våkner folk opp og skal ha lammesteik, og da lager vi det ordentlig til, og det er lammesteiken og det pinnekjøttet, det kan vi spise oftere, men det er sånn høytidsmat, rett og slett. Ja, det er det. Ja, det er det. Så det ligger nok noe der altså, for det er ikke sånn at, det er absolutt vilje til å produsere mer søvekjøtt, eller mer lammekjøtt da, så det er ikke det det står på, det er forbruket som rett og slett ikke er så høyt. Også på restauranter er det ofte sånn type at man kan gå for et lam, når man skal kose seg, virkelig slå på stortommet og si nei, jeg tror jeg skal ta lam. Jeg tar lam, ja. Så det er også et sted hvor man blir eksponert for sau. Og så er det jo også noe at lam har jo i veldig stor grad er en sesongprodukt, ikke sant? De andre storfjer slakter med jo en hel åre. Lamm slakter man i september. Ja, ja. Hvorfor det? Nei, for da har jo, hvis man slakter i april, så ville det ikke vært noe beite å gå på, ikke sant? Dette følger naturens syklus, den lamproduksjonen, ikke sant? Så har man jo begynt med å produsere lam til påsken, ikke sant? Fordi folk skal vel gjerne ha påskelam. Men det er jo helt i strid med sauet, kjøttproduksjonen sin natur, ikke sant? Så da er det jo kraftfôr og hele de greiene der da. Men, så sauen, den kan klare seg på veldig lille kraftfôr. Så kan få lammekjøtt som er produsert med veldig lille kraftfôr. Det er dessverre også ofte møye kraftfôr, alt for møye, men men potensialet er der. Og de er altså utnyttet utmerkspeitende. Det er sauen som vi kan takke for høstingen av mye av utmerkspeitende på fjellet, typisk da. Så da kan vi vel bare avslutte og konkludere med at sauen er et ålreit dyr. Han har det ålreit. Og kjøttet bør vi spise mer av. Men opprinnelse og sånt da? Ja, opprinnelse. Det kommer jo fra samme område, men man kan si at sauen er en ørkendyr. Merkelig nok. Mulig det er å ta sterkt i, men sauen tilpasser faktisk et område med ganske tørt klima. Det skaper jo problemer med å få sauen i delen av Norge, for det er veldig vått. Men sauen har sånn opprinnelse også i Midtøsten, men i en relativt tørr område i Midtøsten. Derfor kan den klare seg med veldig lille vann. Den er veldig vanneffektiv, og så har den ull, ikke sånn som isolasjon. Men ellers er selve fysiologien for det her, fysiologien er veldig lik. Det har vært litt interessant å snakke med en religionsforskerekspert om dette med sauens eller lammets rolle i religion også. I kristendommen har den en spesiell plass. Offerlam, ja. Offerlam. Og så jeter og den type ting, for nå kan det ikke være min bibel. Det er vel bibelhistorien også, jeter med sånn lammeflokk, sauflokk og sånt, det kan jeg nevne. Altså, sauen passer veldig godt i tørre områder, kaller man det, så er jo sauen i veldig varme områder også, det er ule annerledes og sånt. Så, ja, men i hvert fall en veldig god drøftiger. Hvilke andre? Regnstyr? Jeg kan bare ta sånn, altså i kvalitet, variasjon i kvaliteten på saukjøttet, snakker vi kanskje litt om at det er værkjøttet, men ellers er det ikke så... Nei, jeg mener værkjøttet er utrumfalt, til mitt syn. Men det er ikke så stor kjønn at det er sånn veldig, det kan være veldig av en stor variasjon, det er ofte mer, kanskje, lik kvalitet, eller? Nei, det er nok noen av de samme, det er sånn variasjonene i mørhet og sånt, som det er på stofa, men hele slaktet er jo, det er jo så mindre da. Så det blir, altså det er lår, ikke sant? Som er lår. Og så har du koteletterne, min favoritt, alltid gode. Koteletter, nakkekoteletter? Hæ? Nakkekoteletter? Nei, nei, nei. Nei, nei, på saukjøttet, ja, ja, ja. Det er ikke det, det er bare grisene, det er bare grisene med nakkekoteletter. Nå fløy jeg ut der. Det, det, du kapper jo hele ryggraden, altså, og da er det jo inre-utre forleg, ikke sant? Det er jo sånn, du sager hele ryggraden av. Ja. Og så er bogen, det er jo så det også er greit, men det er liksom, det er mye bein, ikke sant? Det blir mye mer, relativt mye mer bein i en lam, fordi det er en mindre kropp, og kanskje ikke så mye kjøttfulde, og kanskje også fordi lammene skal, liksom er, liksom bare tilpasset av, lever i litt mer utfordrende terreng, da, for å si det sånn. Sånn, så det er liksom lår, og så er det koteletterne, og så er det, altså er det rib, så er det pinnekjødet. Ja. Ikke sant? Så har du den der, relativt, altså, beinete ribbo, ikke sant? Som i motsettelse til ribbo på grisen, ikke har så mye fett. Selv om det kan være en del fett der også. Ja. Som da man har funnet en anvendelse for, pinnekjød, som er jo en vittig godt. Så, så, det er litt, vi tror ikke, jeg får så mye fokus på kvalitet utover det. Nei, nei. Det er bra. Vi spiste jo, altså, som sagt, blodpudding på lamm. Det var en klassisk rett hos oss, fra blodet, fra søvnene, men jeg drepte selv, og nyre, lever. Ja. Siste spørsmål før vi går på regnstyret. Hvorfor er stort sett alt av pølser nesten bare svin, og ikke sau? Ja. Eller storfø. Jeg setter litt lammepølser i butikken, men dette er jo veldig stort sett bare gris i alt, i alle pølser. Nå må jeg tenke, ja. Men for det første, så tror jeg for lammes en del, så er forklaringen at det er ikke så billig som gris. Gris er det billigste. Nummer en. Og at lamme, det kan man bruke i forekål. Altså alt andre, ikke sant? Så på grisen, så har man ikke sånn produkt som ligner på forekål, altså på en måte alt avsker, alt sånne greiene, sånn at man ikke vet hva man skal gjøre av. Det blir forekål, ikke sant? Genialt, ikke sant? Genialt. Kjempemåltid. Kjent tradisjon. Finnes det noe bedre enn forekål? Altså, får og kål. Og finnes det noe mer bærekraftig og u-norsk enn får og kål, altså? Potetene til, selv om de er ikke så gamle. Men, så det forklarer, hva er det for at lamme ikke er enig i det? Og så tror jeg jo ikke smaken, faktisk. Men, stofet, høyere verdi, det blir kjøttdeig. Kjøttdeig får man betalt for, og det er mye mer fornuftig. På grisen, så er det møye, altså. Ikke sant? Hva skal man gjøre med resten der? Med bukskinnet som ikke ble ribba, ikke sant? Og så videre og så videre. Og hovekjøtt og alt det der, det er da veldig mye, ikke sant? Som man ikke vet hvem man skal gjøre av. Pølse, noe annet. Jeg tror pølse er på en måte lagt rundt grisen. Altså, pølse er på en måte måten du bruker resten av grisen som du ikke vet akkurat hva han spesifikt er rett for. Så markedet for regnstyrpølse, det er jo ikke... Hvis du først finner det, så har du sikkert vært og prøvd det. Ja, altså, der finnes jo... Klassiske regnstyrrettene er jo regnstyrskav. Ja, ja, ja, den er fin. Det var den som det fantes før, det var regnstyrskav. Sånn var det regn... Se for deg, så den sammen her med samme kniven sin og skar det sånn her av kjøttet og pakket det inn i en pose. Antakelig ikke helt sånn. Men nå er det jo blitt litt mer produkter på regnstyr da. Så er det liksom regnstyrbiff og det ene med det andre. Regnstyr, en drøftygge. Vi har snakket om at den spiser lav. Den er egentlig, man kan nesten si at den er semidomestisert. den er jo domestisert og det er forskjell på hvor lett det sniker seg inn på en flokk med tamregn i forhold til en flokk med vildregn men marginalt det er jo veldig sky de løper på lange avstand og sånt og det er litt av en jobb å få samlet igjen men de er jo i utgangspunktet null kraftfård, det er 100% sauen var mye utmerksbeite regn ned i utgangspunktet 100% utmerksbeite regnhøsting uten input altså alt kjøtt du får av regnstyret er da på en sett og vis netto, ikke sant? netto gevinst men og de lever ute du har ikke noe hus samene var jo tradisjonelt nomadiske du flytter regn rundt opp til åtte ganger i året så flyttes regn rundt på etter vær og klima årstid og sånt til ulike typer beiteområde derfor var jo samene opprinnelig ikke bofaste de flyttet med regnstyreflokken ja og sånn er det vel i veldig stor grad ennå og det slaktes ca 70 000 regn i året det er ikke mer det er helt marginalt jeg tror det var 1.200 tonn altså det er ingenting det er 0,5% tror jeg av det som er for annet kjøtt det forklarer jo prisen på at du skal ha regnstyre så er det sånn oi du må jo virkelig grave dypt i lommeboka på menyen regnstyreskave i sin tid var liksom ikke så mye dyrere enn alt andre nå er det sånn hvis du bare kikker bort til regnstyret i frysedisken da er det dyrt ja det er forferdelig det er forferdelig dyrt og det er nok det er nok god grunn at det er dyrt for det er jo veldig arbeids man skulle kanskje ikke tro det var så arbeidskrevende men det er jo antakelig mye arbeidskrevende og så er det faktisk sånn jeg leste faktisk på togene her og der så så det forberedte meg litt og så lærte jeg meg den store forbøyelsen så at altså det var jo sånn 70 000 regnstyreskave i hvert år omtrent like mange meldes inn som rovdyrtap ja tenk på det altså og nå er det jo sånn melda inn og det som faktisk starter rovdyr jeg vet ikke om det alltid ligger men altså de har enorme tap ikke sant til rovdyr gaupe, jerv, ulv alle bjørn alle tar veldig mye regnstyre så det dette er jo ikke sant det her er stor svinn kunne vi men det er det med spørsmålet som bare kunne vi satset mer på regnstyr økt produksjon og gjort det til mer vanlig husdyr husdyr og middagsrett kunne man helt sikkert vi kunne vi kunne domestisert i 100% ikke sant det er jo ikke noe problem med areal akkurat nei det spørsmålet er vel er det om det er markedfordel eller altså hva har skjedd det spørsmålet om regnstyrkjøtt det er jo veldig godt kjøtt og det er igjen det er vilt kjøtt er det det skal samlinges med ikke sant ja det er veldig kraftig smak det er mørkt og det er rit på jern og alt det der men hadde det vært ned på storfe-nivå prismessig det kommer aldri til å komme ned på storfe-nivå nei for det er det er volymet vil aldri kunne liksom ja volymet også at det er et dyr som må jeg tror faktisk det må ha lav altså det er den er det regnstyret er spesialisert på å utnytte dette disse karge beitene høyt til fjells eller høyt og nord tenk på regnstyr på Svalbard ikke sant den som har vært på Svalbard har sett at det er knapt ikke lever de av altså men de lever av dette lille som vekse det her og laven den trenger 20 år på å bli høstbar igjen gras trenger fire uker laven trenger 20 år så et beite som er bleitet helt ned må da ligge i 20 år da for å bli for laven skal komme igjen så dette er ekstensiv ekstensiv ekstensiv produksjon og en del av en kultur som man ikke som regnstyr er nok mer enn regnstyrproduksjonen er nok mer en en måte å ta vare på en kultur på enn noe annet og derfor så kan man heller ikke begynne å tenke at man skal gjøre på en annen måte ikke sant ja næringsinnhold og sånt i regnstyret ganske magert eller veldig magert kjøtt nei jeg tror det er ganske magert så vilt men det kan sammenlides med vilt og vilt kjøtt er generelt magert av andre jortedyr. Og da, nå må vi vel kanskje avslutte snart, men jeg kan jo nevne det at vi kunne egentlig nevnt regnstyret nesten i samme underdag som vilt. Fordi akkurat som vilt er det null input. Og viltet, altså elgen, jorten, rådyret, det er jo drøvtyger. Altså vi kan ta en halvtime til, hvis du vil det. Eller skulle du gå? Nei, jeg har gode tider i dag. Ja, vi kan ta en halvtime til. Så gjør oss ferdig med, så tar vi geiten og hjelper dere her også. Ja, for vi har geiten også. Ok, men la oss ta viltet nå. Fordi regnstyret er så likt med vilt. Vi skyter i Norge ca. 110 000 elg, jort og rådyr. Og det er mer enn regnstyret. Ja, det er mer. Rådyret er kanskje noe mindre, men elgen er jo større. Det er ca. 30 000 elg, mellom 50 000 og 60 000 jort, og ca. 30 000 rådyr. Ja. Hva er forskjellen på disse tre som du nevnte nå? Det er jo små smaksmessige forskjeller, ikke sant? Som har med hva som er hovednæringskylden. Uten at jeg kan si at jeg er helt sikker på hvor stor forskjellen er i hva de spiser. Elgen er jo typisk en barskogdyr på øst i øst, ikke sant? Og kan jo spise, spiser jo mye furu for eksempel. Men ellers er det jo ros, rån, osp, selja. Ja, yndlingstrener til elgen. Ja. Tre, om vinteren er jo treene det viktige. Om jorten er mer grasorientert, er jeg ikke sikker på, men det er en litt annen miljø. Det er noen smaksmessige forskjeller. Rådyret er jo mer kulturlandskapsart, kanskje, enn elgen. Men ernæringsmessig, så mener jeg at det er små forskjeller. Jeg mener det er små forskjeller. Det er mager kjøtt, det er mørkt kjøtt. Mye protein? Ja, altså høyt proteinhold, som alt mager kjøtt er. Og mye vitamine, betoll, mye jern. Sånn at det er, sånn sett, kommet i samme klasse som regnstyr og drøvdyrkjøtt generelt. Mhm. Og er det noe mer av det viltkjøttet da, i den, det er vel ikke av, skal vi si, er det moskusjorter og dvergemoskustyr? Har vi noe av det i Norge? Nei. Nei. Ganske sikker på om du har det. Jeg tror det er deg som jeg nevnte. Da skyter det ca. 15 000 harer da. Ja. 100 000 rype, og så ca. 200 000 småvilt da. Men det er jo noe annet. Det er ikke drøvdyr da. Kaninen er jo. Skal vi ta, la oss ta geiten først. Ja, la oss ta. Den har jo en plass. Ja, absolutt. Geiter er jo i Norge først og fremst en melkeprodusent. Ja. Det er ikke en kjøttprodusent. Geitemelk. Geitemelk. Hvem er det som kjøper og forbruker geitemelk da? Det kan ikke være mange, men vi spiser ost, altså geit. Det er osten som er business-grunnlaget for geit. Geitemelkproduksjon. Ja. Ikke sant? Ja, altså brunosten. Den brune geithosten. Merkelig nok. Jeg sier merkelig nok fordi brunosten er egentlig et biprodukt av melkeproduksjonen på Q. Det tror jeg vi har snakket om når vi snakket om egg og melk. Ja. Men så finnes det jo hvit geithost også, ikke sant? Hva er det de heter for noe? Jeg husker ikke hva de heter. Snøfrisk og sånt. Ja. Det er en del geit og ost da. Så er det noen som har allergiproblematikk, det kreves til kumelk, som hvis noen kan drikke geitemelk. Så jeg tror geitemelk har en litt visst nisjemarked som en erstatning for kumelk da. For kjøttet til geiter, til norske melkegeiter, er jo ... Det er ... Det er beinrangel. Geit er et beinrangel, for å si det sånn. Sånn at ... med mindre dette endrer seg i den siste tiden, så er det sånn og der var veldig mye kritisert at kjer blir slått i hel dagamle sjekk det opp det fremdeles er sånn hva skal jeg søke på? jeg søker på kjer kjer, jeitekjer slått i hel eller noe sånt nyfødte bukkekling bukkekillinger blir slått i hel for de ikke kan brukes til melkeproduksjon ja, så de blir altså da slått i hel som nyfødte kjer ved fødsel eller innen å få uker etter fødsel tenk på det da, når du snakker om den traumatiske med å få slakt et 25 kilos lam, ikke sant? Dette er de unge søte, se på bildene, ikke sant? ja, ja, ferdig før var det sånn at måten man gjorde det på var at man tok de bakbeina, det er sikkert ikke lovende å le men det klassiske måten før for cirka 40 år siden var å bare slå dem mot veggen ta dem i beina og slå dem mot veggen og så giver de men kjer erstatte jo da mora, ikke sant, som melkeproducent altså hundjeitene da men så er det noen som har prøvd og da har gjort mange forsøk på å fôre jeitekillingene opp og selge kjøttet og det er det et visst merke for men tar ikke av altså nei, jeg har kjøpt jeg to ganger det var gjennom rekoringen og da har jeg kjøpt jævla mye for jeg så at det var ikke mye kjøtt inne i disse pakkene her og så kom jeg og tenkte nå skal jeg bare kjøpe kjøtt ikke sånn at jeg planlegger med oppskrift nå skal jeg bare kjøpe kjøttet så må jeg finne en måte å bruke kjøttet på og da landet jeg på at det som gikk mest var at marokkanerne spiser en del jeit og har en del oppskrifter på det her marokkansk kjegryte og det var nok i bunn og grunn veldig mye skal vi si tilbehør og spesielt kryddere og koketiden, men det ble jævlig godt det ble jævlig godt jeitekjøtt er jo godt det har jo den spesielle jeitesmagen kaprinsyre som er en spesifikk fettsyre som gjør at jeit har jeitesmag men den er ikke den kan man mene er god og nå nevner marokko og sånt så er det det er merkelige her hvis man går til landene rundt Middelhavet så er rollen til sauen og jeiter byttet om for i Hellas Marokko og sånt så er sauen melkeprodusent og jeiter er en kjøttprodusent mest i Norge er det motsatt ikke spør meg hva jeg har for saumelke er jo fetaost, det er jo saumelke det er en stor melkeproduksjon på sau i andre land og så er jeit en kjøttprodusent og da kan det være noen raser, kanskje de har kjøttfyll og sånt, så for jeiter så er jo det Achilleshelen denne kje som slås i Hell og hvis man fôrer opp så går det mye fôr de vokser sent og det er lite kjøtt og det er mye slintere så det er ikke du må ta mye betalt så det er en grunn der man slår de i Hell fra bærekrafthensyn akkurat på samme grunn som man slår i Hell hanekyllingene i jegproduksjonen som vi snakket om det blir ikke noe særlig kjøtt av det men hvis de kunne gått ute og beite så er det klart at ha med en beite det kan brukes på det og når de ser at de kjøper det og betaler det det koster så er det jo bra vi hadde en morsom sak her med sløseriet nei, det var ikke en morsom sak det var overhovedet ikke en morsom sak vi hadde en sak på årets julekalender med sløserien budsmannen som var en sløsesak hvor mattilsynet så seg lei på å drive og telle villige eiter i et eller annet område i Norge villige eiter jeg visste ikke at det eksisterte engang om det er eiter som har vært domestisert som bare har gått ut i naturen og de har levd for seg selv i 25-50 år stemmer det, en eller annen plass i Big Høy Køypanger eller et eller annet sånt og de har åpenbart greid seg selv Høyanger? ja og da tenker man at naturens gang ok, hvis villige eitene da får det til å funke og beiter ned og holder på er mat for rovdyr ja, ok men mattilsynet har vel da plikt til at de skal felle og holde ordentlig på dette her og det ble for mye styr sånn at de har valgt å slakte ned og avlive hele flokken som jo er en helt pussy men jeg har jo ikke til gode å høre argumentasjon det er sikkert gode grunner men samtidig som det ikke er gode grunner men bruker veldig mye penger da på liksom at å slakte ned og avlive hele flokken som jo er en helt pussy i stedet for å telle disse som de er pliktig til å gjøre så valgte de å slakte ned hele denne villige eitflokken som var ikke bare løpt rundt der det høres jo pussy ut fra et legemanns ståsted da ja, men altså poenget er at dette var såkalt ferale eite altså, det ferale betyr domiserte dyr som har blitt vill som lever som som lever som vill dyr feralehunder i byer i sør-europa og sånt så derfor så er de per definisjon omfattet av matessynets husdyrreglement og husdyr skal jo ha det mye bedre enn i naturen det har vi snakket om før, ikke sant? så det er et veldig godt eksempel på dette vi snakket om tidligere altså, vi kan jo ikke våre ambisjoner for velferden til husdyrene er jo mye høyere enn velferden til de villede dyrene for Guds skyld, disse stakkere villede dyrene har det jo forferdelig stort sett hele veien men nå da disse geitene lever som vi lever i naturen så er det ikke godt nok, ikke sant? og derfor er det helt logisk at matessynet sier dyrvelferden er for dårlig ikke sant for dette er per definisjon husdyr jeg støtter magisk svinn 100% ikke fordi jeg mener at geitene ikke bør det ikke bør det få lov å gå der og lide et naturlig liv, men jeg støtter de fordi de er prinsippfaste ikke sant, de følger prinsippene nemlig jo prinsippet er husdyrene skal ha det mye bedre enn dyr i naturen og det har de men hva er dette behovet for at de må føre tilsyn med geitene, er det mer bare for å se at flokken ikke springer ut i en voldsom, at det blir sånn plutselig tusen stykker av de, eller hva er det som er så viktig? det vil jo da føre et krav om at man skal sørge for at de har nok mat og hvis de ikke har nok mat så må de slå noen i hel eller de må få prevensjon eller det vet ikke jeg man har et krav til å når man har et husdyr så har man et forpliktelse til å sørge for at velferden er et minimum men ja, hvis de er et husdyr ja, hvis de per definisjon er et husdyr for det er det sånn her, for de er feraler ikke sant, de var en ungkar oppe i Høyanger som drev på med disse og så døde og så ble geitene bare gode jeg vet ikke hva som er historien bak, men de har det helt sikkert helt greit, men så kan det jo hende at de har det verre enn dyr i naturen fordi de ikke tilpasser det miljøet, ikke sant? Hadde de overlevd så lenge da? Nei, altså de er åpenbart klart tilpasset seg men dette er en veldig morsom illustrasjon på denne paradokset med vår tanke om at naturen er ideale for husdyrene som jo elgene ville blitt grønne hvis de kunne være viske og kua og så videre som vi har snakket om før men geitene de molkes da og så får de en del krav for akkurat som kua og så går de på beite om sommeren og er veldig flinke til å beite ned de kan rydde og holde meg i Oslofjorden for villvokst og sånt, så de er veldig alteterne og sånn sett kan ha en potensielt veldig viktig rolle men de må inn to ganger i dagen og bli molket så dermed så gir et potensial for å bruke melkeproduserende dyr til å utnytte beite langt unna den blir jo begrenset av at de må inn og bli molket så det var geiter det var geiter hesten? hesten, ja hesten er jo en barktarmsfermenter som er utenfor denne grunn de finner ut gras hesten og kaninen og gåser kan sånn sett sammenligne seg selv om man ikke så skulle tro at det var noe man snakket om i et åndedrag men i alle fall så så er de barktarmsfermentere og kan ut etter gras og jeg vet ikke hvor mange hester det er i Norge kan jeg jo sjekke det opp er det 400.000 eller 200.000 eller oi altså det hvis jeg skal tippe så tipper jeg 200.000 men så du finner det jo fort det er mange hester i Norge de er jo da hobbydyr 99% av tilfellene de 100.000 registrert ingen vet hvor nøyaktig dette tallet er nei så 200.000 er ikke så gale men antagelig mindre enn 200.000 men det er mange hester noen brukes jo til altså konkurranse og sånt og man finner ut når hesten er 3-4 år gammel at denne har ikke noe grunn til det den har ikke noe potensial den springer som en som en kylpadde ikke sant og har ikke noen verdi blir slått ihjel veldig mye unghester blir slått ihjel slått ihjel men med bokstavlig talt eller blir de blir de støt eller blir de skutt eller hva nei de blir ja altså de blir typisk da altså en veterinæren kommer og avliver de skyter de i hovedet med en boltepistol eller med gevær og skyr over halsen på de ok så hvis de blir skadet av sånt det brekker bein og sånt så blir de avlivet før så var det veldig mange hester da som som ble slaktet på slakteriene ble til mat men det er nå i ferd med å forsvinne jeg tror det var var det 50 hester som ble spist i fjorden og sånt men er det for at vi ser på hesten som noe hellig litt helligere enn de andre type dyrene at den er intelligent og den er fin og den er nyttig og at det er vårt vårt forhold til hester som gjør at vi ikke har lyst å spise den ja altså det er jo sånne ting som kommer inn altså at hesten på en måte er noe helt annerledes enn andre dyr fordi man er glad i hesten men det er ikke noe det er ikke logikk i at man da ikke skal spise den hvis man uansett må slå hesten i hel ja ikke sant hvis man uansett skal slå hesten i hel og er det en ung hest for det må være ung for at den skal være best mulig for at den skal være god en gammel hest er ikke god nei, det blir seike hester kan bli 30 år, ikke sant og da generelt når de blir så gamle så blir kjøttet seikt, ikke sant sånn er det med de fleste dyr så at de må være unge og de fleste hester blir jo avlivet når de blir gamle, ikke sant så at veldig mange av de 100-200 000 hesterne i landet når de blir avlivet har nok ikke noen potensiale som mat også er det noe med medisinrester og sånt ikke sant det er jo også veldig strenge krav til mat at dyrene skal ikke ha brukt medisiner som de kan finne rester av og sånt, hadde de vært syke så hadde de ofte fått medisiner men allikevel så kunne man sikkert snakket kunne man sikkert spist opp sånn la oss si 10% da 10-20 000 hester og i stedet så spiser vi kanskje 100 per i dag hestekjøttet er det er usett vanlig rikt på hjernen faktisk og det har jo nok med at musklene de er, de har mye hjern når de skal omsette med oksygen og hestene er jo løpsmaskiner ikke sant så musklene må kunne omsette med oksygen så det er kjempekjøtt mørkt og fint magert nydelig kjøtt, jeg har spist hestebuff mange ganger det er en virkelig en stor art opplevelse hva smaker det sånn i forhold til de andre tingene det har ikke noen utpreget smak sånn som lam eller geit eller vilt så det ligner sånn sett på et veldig magert og mørkt stofekjøtt det er jeg ikke sikker på om jeg ville klart å kjenne forskjell brukes det i noe som helst typ pålegg, ultraprosesserte produkter går det inn i noe av sånne type produkter i det hele tatt? ja de gjorde jo det når det var en betydelig hesteslakting men nå har jo den største slakteri i Norge, Natura har da noen få år siden bestemt seg for de ikke ville ta imot heste lenger til slakting det er noen slakterier som tar imot heste ennå, men dette dette på en måte er ferdig med rakner for å si det sånn for å bruke et sånt ord altså at man gir opp og prøver å ta vare på hestekjøttressursen at det sånn harer og magerere tider kan jo gjøre at kanskje hesten blir at vi må utnytte hesten også, en gang i forhold til det i fremtiden, hvem vet? altså det er jo, altså en hest på 600 kilo, ikke sant? det er 200-300 kilo kjøtt tenk på det og altså med krona vi har hest hun måtte faktisk avlive en hest her noe nylig og vi skulle jo gjerne ha slaktet hesten men det er vanskelig når det er så få som tar imot hest og det synes jeg at hest er kanskje litt for gammel men også har den vært på medisiner men det er lov å slakte hesten hjemme jeg skal si for hvis noen av de unghestene våre må ha slaktet ja, veldig gjerne kan det være en feil slakting her for slaktinger blir jo akkurat den samme prosessen altså hvis vi hadde slaktet denne hesten, Ville Mo så kom det en veterinær og så skøyte han i hodet og skarve strupen det, hvis vi hadde dem kunne vi bare, de kunne jo da hengt hesten opp og og forlåt han og tok kjøttet men det var litt med medisinbruk og sånt fordi han hadde hatt noe vondt i beina og sånt og så var han gammel og så var han 10 eller 11 år men både meg og konen min er helt klare på det at hvis vi noen gang har en hest som må slå seg i hel så vil vi spise han da skal jeg gi beskjed hvis det skjer konen min håper det ikke skjer da jeg kan jo ikke si hva jeg håper da blir det hestetaco hos det svis og da blir det mye hestekjøtt fremover så det er jo så det er jo jeg ser ikke poenget jeg ser ikke det prinsipielle galet i å spise kjøttet som er godt når man uansett må slå dyr i hel og det gjelder prinsipielt for så vidt hvilket som helst dyr men da hestene med tradisjon får spise på Island er det hestekjøttproduksjon det har de hest får kjøttproduksjon i Italia har de hest får kjøttproduksjon Dette er en produksjon. Hesten kan jo beite på veldig dårlig beite i områder som har lav kvalitet. Så i mange land, og i Island også, så er det hesten som utnytter beiten det beste. Hestepølse er ikke det sånn greie litt ned på kontrastet? Ja, tenk på denne svartpølse. Den inneholder tradisjonelt hest. For mye hestekjøttet, når det var en betydelig slakting, ble ikke solgt som biffa. Det ble gikk inn i produktene. Så det stod jo på svartpølse, Gilles sin svartpølse, inntil nylig, at det er heststoler blant ingrediensene. Altid veldig morsomt å påpeke for et hestepengel og et hest. Men ja, så det er hesten da. Så det siste dyret da, på tampen her, kanin og hare. Kanin er en stor hus. Det er en stor husdyrindustri i Spania, Italia, Frankrike. Og er et dyr som kan spise mye gråfôr, ikke sant? Den utnytter denne ressursen som ikke mer kan utnytte. Kanin har et høyt, formerer seg som kanin da, ikke sant? Så den får mange avkom. Det er alltid gunstig når du skal få en effektiv, bærekraftig produksjon. Mange avkom som vekser raskt. Og kanin offyller begge deler. Mange avkom. Mange avkom vekser raskt. Kjøttet, og jeg har selv produsert kanin for kjøttproduksjon. Mens jeg var student, så hadde kaninene, og vi levde på kanin-kjøtt i vårt lille kollektiv i veldig stor grad. Kjempegodt kjøtt, lyst. Det er veldig særlig lignende med litt av et veldig mildt og lyst kjøtt. Som kylling, nesten? Ja, altså det er bedre enn kylling. Kylling er litt på en måte kjedelig. Kjedelig gjør det ikke, vi kan ha lov å ha lov å si det. Mens kanin hadde litt mer smak. Men mørkt, veldig mørkt, lyst kjøtt. Jeg har ikke spist kanin før, så det burde jeg jo faktisk gjøre snart. Det ble gjort et forsøk på å få til kommersiell kanin-kjøttproduksjon i Norge. Mange satser på 80- og 90-tallet bygde egentlig farmer for kanin. Men det ble ingen suksess. Det ble for koselig med for søtt. Nei, nei, det var faktisk ikke det som var problemet. Problemet var at de klarte ikke å få økonomi i det. Men det er jo veldig vanskelig å komme med nye husdyr til Norge. Fordi subsidiene er jo dekkespesifikke husdyr. Så kommer det en nytt, så er det ikke subsidier. Og da klarer du deg selv ikke å få etablert det. Man er jo hengt av subsidier i norsk landbruk, altså. Ellers er det for dyrt å produsere. Eller for lavt betalingsvilje, eller hva skal man si. Hva er forskjellen på kanin? Kanin og hare. Kanin er en annen art. Og haren er ikke domestisert. Kanin er domestisert. Så når man snakker om produksjon, så finnes kanin i en domestisert form. Haren er jo et større, mer langstrakt dyr innbilde med haren. Den er mer robust og lever kanskje. Den veier på i marginale områder, sånn som i Norge. På urter og sånt, kanskje mer enn kaninen. Innbilde med at harekjøttet er mørkere. Jeg har spist en del hare, og jeg mener det er ganske annerledes enn kanin. Det er mørkere kjøtt. Men det er da vilt. 15 000 hare ble skutt i Norge. Men det er da vilt. 15 000 hare ble skutt i Norge. Så haren havner på noen bord i Norge. Da har vi egentlig vært gjennom alle, hvis det ikke var noe mer du tenkte å... Nei, altså, nå har vi i dag fokusert på graseeterne i dyr. Det er vel det som er felles i dag. Vi begynte med drøvtygeren, som er den beste, den flinkeste til å få effektiv utnyttelse av grase. Og så har vi gått over på noen andre. Og grase har vi jo dekket, tror jeg, på Fjøfe. Så den trenger vi ikke si noe om nå. Så har vi dekket de andre som lever av gråfoder. Og som jeg håper lytter nå er 100% oppmerksom på, så er dette en produksjon som er veldig... Gråfodbaserte husdeproduksjoner er Norge. Norge er spesielt godt egnet for. Og i mange tilfeller den eneste måten vi kan utnytte naturressursen i Norge på til matproduksjon. Det er gjennom disse dyrene her. Og det er jo trist at denne metanproblematikken gjør at man da sier at det er det første man skal slutte med. Men det har vi snakket om før, og det er et veldig bra produkt. Det er jo ufattelig godt, først og fremst. Rikt på smak og struktur, metterne, og rikt på viktige næringsstoffer. Jeg skal hjem og lage bifte til jentene nå, ja. Å, heldigvis. Ja, det er vel bare rett og slett jeg har glemt å kjøpe middag, så det blir bifte i dag. For det har jeg alltid i kjøleskapet. Det var kanskje en ting som jeg kunne sagt, at det er en stor fordel med disse kjøtttypene her, at de er jo like gode, men ikke enda bedre spist rått. Rått? Ja, altså bifte av ta, for eksempel. Ja, ja, ja. Det er jo noe unikt, ikke sant? I forhold til mange andre kjøtttyper, at det er faktisk veldig godt som rått kjøtt. Jeg er helt enig, det er noe jeg spiser ofte ute, det er enten sjømat, eller så kan man få bifte av ta, det er sånn, det får jeg ikke gjort hjemme i samme grad. Jeg kan sikkert få det til, men det gidder jeg ikke. Så det er sånn, jeg spiser aldri bifte ut på restaurant, aldri. Bare hjemme. Ok, jeg skjønner. Det som er morsomt er at, jeg antar, det er veldig mange i hvert fall, at når jeg steger bifte, så er det jo ikke, altså, man spiser jo fremdeles rått kjøtt, ikke sant? Senteret av biffene er jo rå. Forhåpentligvis. Det skal være det. Forhåpentligvis. Så det er jo, selv de som sier nei, nei, vi spiser ikke rått kjøtt, jo, hvis du spiser en skikkelig bif, så skal du helst spise rått kjøtt. Smaken der er jo en del av den store kulinariske nytelsen, ikke sant? Ja. Det neste vi skal snakke om nå er jo... Bon appetit. Vi har Bon appetitene sammen, vi går og steker en god bif, om det er... Eller lager en marokkansk... Det marokkanske kjegryta, eller geitegryta, det kan anbefales på det varmeste stoffet tak i noe der, så er denne her virkelig, virkelig god. Jeg tror det er matprat. Det er det øverste søket i Google, hvis du tar marokkansk geitegryta. Så litt tips på tampen der. Og da skal vi... Vi skal ikke... Giraffer er jo også visst nok et... Altså et sånn dverg... Nei, drøvtyggerdyr, men det skal vi ikke ta for oss her. Det får vi ta en egen spesial om. Nækk-kortlett av giraffer. Har du mat i frysen en ganske god stund, tror jeg. Vi skal på sjømat snart, så da runder vi av kjøttkapitlet, og så legger vi inn, hvis vi har noe vi har glemt underveis her, men jeg tror vi har kommet inn om det allermeste, ja. Det tror jeg også. Ja, tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang V. En Køtt, som alltid er sponset av Comfyballs, verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her, i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig, med sånn kortreist, samarbeid med da vår egen bokserprodusent Comfyballs, som da ikke springer ut av en sånn idrettsutøver, som skal gå sol, som har et forretningseventyr, som skal selge bokseshortser. Dette her er et utgangspunkt i at vi vil lage en bokseshorts, som rett og slett var helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte, som de andre bokseshortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industri-inventyret her, med Comfyballs, som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på Comfyballs.no og så skriver du Wolfgang15 så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseshortsene dine, hvis du da går inn på Comfyballs.no og skriver Wolfgang15.