Man må jo bare lære å hate seg selv. Å hate sin egen stemme, og når man blir vant til å hate sin egen stemme, da går det egentlig ganske greit. Jeg har egentlig en to operasanger. Kaffe? Nei, takk. Jeg har sluttet. Du har sluttet? Fy faen, du må ikke snakke om oss. Jeg skal slutte selv. Skjelver her. Kaffe i plastkopp.
Ja, du er ikke i begynningen. Altså, du har jo en ordentlig kopp stående der. Men det er så svært. Jeg liker å porsjonere i små greier. Kan du ikke lage Wolfgang-koppen mindre da? Det er dyrere. Det blir så dyrt å lage... Så fine kaffekopper er alt for dyrt. Det skal jeg gjøre når denne podcasten er tatt. Alibaba? Ja, jeg har jo sånn merch-leverandør. Det var liksom... Hvorfor finner du det? Kommer du til?
Kommer de koppen her til å bli funksjonible? Kommer de til å bli kjøpt? Jeg selger de her via webshoppen og sånn. Så de styggeste er de billigste. Og de fine koppene må opp i prisklasse, men vi kommer dit. Så det er ikke noe sånt porselen? Det er litt sturslig det her. Plastikkopp. Det er ikke verdig en podcast her, er det det? Det er ikke det. Jeg synes faktisk du bør skifte. Og så vet jeg hva du tenker nå. Nå får han gi seg masse plastbit.
Den var garantert ikke BPA-sikret. Den her er fra 80-tallet? Ja, det var akkurat det jeg skulle si. Jeg skulle si 1980, ja. En sånn strekkode fra 80-tallet på siden her. Er det ikke litt flaut? Altså i 2021? Jo, det er det. Nei, men det er pappa sin. Det er nostalgi da. Ja, men du kan godt ha...
Koppen på toppen, men du drikker aden. Det har blitt en egen skjerm over det. Det er noen ting som er vonde og vennlige. La oss begynne med kaffe. Skal vi fortsette på den Facebook-sensuren din, eller kommer vi inn på det etter hvert? Vi kommer nok sikkert inn på det. Jeg får litt vondt langt inn i sjela mi. Nå bytter jeg gang på å si at du sliter her. Tinker du ikke på det endokrin-systemet ditt?
Det må du forklare mer om etterpå. La oss begynne med kaffe da. Du har sluttet med kaffe, ikke sant? Jeg har sluttet med kaffe. Det er så fint icebreaker, alt du begynner med kaffe. Så hvor vanskelig var det å slutte med kaffe fra 1 til 10? Veldig lett, egentlig. Hvis du spør mannen min, så sier han sikkert at det ikke var så vanskelig. Jeg hørte jo en fyr i Geologen, som satte meg på et spor av en tanke å slutte med kaffe, kanskje midlertidig, bare som en prosjektskjallenge til og med. Han sa bare sånn at det var et helvete i tre måneder. Det er ikke sant. Og den største rusen han hadde,
var å drikke den første kaffekoppen. Det er den villeste kikken i rusen han har opplevd i hele sitt liv. Det er den første kaffekoppen i de tre månedene. Ja, det har jeg ikke hatt. Var det så lett å slutte med kaffe? Det var så lett. Hvor mye drakk du vanligvis da, i grønnsdagene? Alt fra en til syv kopper, kom litt an på. En til syv kopper, ja. Også en kanne da? Ja. En presskanne liksom? Ja, det var litt enklere enn det, for i slutten hadde vi bare sånn der...
Hva heter det for noe sånn frysetørre kaffe som vi bare putter opp i vannet? Den er jo god da. Den er veldig god, så da var det alltid en kaffekopp om morgenen. Ungene fikk ikke lov til å bråke. De måtte sitte i stolen og
Å ha det rolig. Det blir sånn rituale. Jeg prøvde å starte kaffekoppene litt senere nå, for jeg hørte at det var et effekt, eller et point med det, at å glede med det er litt større, lenger ut på dagen du kommer. Men nei, jeg har tenkt på det. Det var Linnea Myhre som utfordret meg til å prøve meg en kaffekopp
Nei, jeg prøver å gå en hel dag uten å rykke kaffe, så er det ikke noe stress det, liksom. Og så fikk jeg stå inn i helvets hodepinne dagen etterpå. Ja, den slapper jeg. Den slapper jeg, men jeg måtte til gjengjeld, altså jeg sluttet under mars, nestegningen liksom, første gang.
Og vi var jo begge to hjemme med begge ungene, men de første dagene måtte jeg sove to ganger om dagen. Jeg var altså helt kakegode. De første dagene etter kaffeslutten? Ja, og så gikk jeg ned til en gang om dagen, og etter en uke så var jeg helt fin. Det er jo sikkert beste måten å sånn progressivt gå ned på da.
Altså litt mindre og litt mindre enn å bare kutte brutalt hver dag. Nei, jeg sluttet brutalt. Gjorde du det? Drakk du ikke mindre og mindre hver dag? Nei, jeg måtte bare sove mer og mer. Og så begynte det å skje at jeg våkna.
Jeg var våkende, jeg sto opp, og jeg var ikke lenger sånn trøtt og slitende. Unger, gi meg fred. Det var ikke lenger der. Nei, nei, nei. Jeg er ikke så sint lenger heller. Jeg tror det er noen ungene som er litt større. Hvor gammel er de? De er åtte og fem nå. Og du har en, to? To. Fire og et halvt og seks og et halvt. Lille Odin har jeg snakket om i podcasten flere ganger. Jeg er spennt på hvordan det går med han nå.
Jeg føler jeg har vært med i den hele oppveksten hans. Vi har fått tre podcaster av deg før du kom hit. Så jeg føler jeg er blitt kjent med lille Oli, og jeg er spent på kjevepartiet hans. Det må vi jo komme tilbake til. Ja, for tennene hans har jo ikke kommet ut enda. Å nei. Hvor gammel er han? Seks og et halvt. Han har ikke hatt tennene siden han var fire. Første tennene var jo sykkelulykke. Og så var det tautrekking. Og så knipset han borti tannene sine.
Så var det hockey på vinteren. Han lever opp det navnet sitt da. Ja, han gjør det. Men vi må først kanskje bare sette oss på, dette er jo jobben din nå, det er ikke bare interessen. Det begynte kanskje som interesse og hobby, og så ble det ditt livsprosjekt etter hvert. Det er det her du driver med, navnet jeg ikke greier å si. Vi kan bare si myofunksjonell terapi da. Ja, bare si det. Ja, ja, ja.
Ja, det er hjertebarnet mitt. Hva er det? Og det er jo en lang reise her også, men vi kan lett forklare at du er den eneste i Norge som driver med det her. Ja, enn så lenge. Og det er en titel rundt det her, og du har gått på kurs hos Anders Olsson og fullfaklig. Ja, Anders Olsson, det er jo mer pust. Men vi har jo...
Hvis vi bare forkorter ned på OMFT, så er det jo oromyofunksjonell terapi. Det er jo munn- og ansiktstrening. Det går jo på muskelfunksjon. Så det er veldig fascinerende. De jeg har gått til lære av, hvor største er jo Sarah Hornsby. Og så har du Sandra Coulson. De er store i USA. Er det det? Ja.
Og Anders Olsson, det er jo pust. Det stemmer det. Nå arresterer jeg meg der. Du snakket om Anders Olsson i en podcast rett før vi gikk på her, så jeg tenkte at du fortalte at du hadde vært og sånt. Det kan vi ta helt på slutten av. Pust er jo veldig gøy å snakke om. Ja, veldig. Men hva er de mest sentrale tingene i det du jobber med? Det er tunga, alt som foregår inni munnen og nesa. Ja. Ja.
Ja, basically. Nå sitter jeg ikke akkurat så veldig bra, men holdning. Nå var det dårlig holdning der. Ja, ja, ja.
Du må ta en evaluering av mitt nåværende jeg. Ja, jeg vil jo det. Ja, faktisk. Jeg har blitt spånd her av en astrolog også, så jeg er klar for alt igjen. Ja, ok. Veldig kort fortalt så handler det jo om at i veldig mange år så har jo
Ingen har tenkt på hvordan tung er. Vi har jo mange flotte kjeveortopeder som gjerne trekker tenner i stedet for å vie ut kjeven. Så det ender jo opp med at med en gang vi trekker tenner så forsvinner beinsubstansen, og da får vi mindre kjever. Får vi mindre kjeve så får vi mindre luftveier.
Og det er det jo ingen som vil ha. Altså luftveiene er jo noe av, altså puster du ikke, så lever du jo ikke. Og alle cellene trenger oksygen for å kunne produsere ATP. Så hvis vi har dårlige luftveier, så har vi det jo ikke greit. Vi har jo snorking, vi har søvnapne, vi har munnpusting.
Alt dette her, altså munnpusting er jo til og med et skjelser. You mouth breather. Det er jo ikke noe pent. Nei, det er blitt det i podcasten her, og med sakte musikkert. Til alle dere munnpustere som sitter og hører på her nå, det er lukk igjen, teip igjen kjeften. Absolutt, absolutt. Kun nesepusting mens du hører på podcasten her. Ja, altså det er jo kjempeviktig, og det er jo sånn at du tunger, altså vi svelger jo alt fra 500 til 2000. Det er litt sånn større.
Spennende her. Men tunga har jo en kraft på ca. 500 gram, så når tunga ligger rett i munnen, så vil den kunne forme kjeven din. Altså over kjeven. Så den vil jo også utover og bredere, så vi får disse brede kjevene og høye hindenbeina. Egentlig alt det vi finner naturlig attraktivt. Ja.
jeg er jo typisk et veldig godt eksempel av hvordan den dysfunksjonen kan foregå jeg har jo tatt mandel når jeg var fire jeg pustet ikke, jeg har jo dypt bitt jeg har litt skjevt bitt jeg lærte jo alt dette her når jeg fikk Odin
Og det er jo, jeg har slapp heldigvis tannregulering, så jeg har ikke den minste kjeven som finnes, men vi kjenner alle noen som har et litt lengre fjes, en alt for liten hake, puster med munnen, snorker, om ikke søvnapne, altså...
Det har jo blitt en pandemi av dysfunksjon. Og så er det veldig få som adresserer det, og det er et stort problem. Har vi misforstått alt vi praktiserer nå? Tenker du fra maten vi spiser, til hvordan vi oppdrar barna våre, til trekking av tenneregulering? Har vi misforstått alt?
Det er et veldig dypt spørsmål, men her vil jeg jo si ja. Nå er det sikkert mange som bare gaper opp og puster hardt og brutalt med munnen, men en, den prosesserte maten,
Den er jo supernegativ. Vi har jo sluttet å tygge. Vi må jo tygge for å opprettholde kjevestrukturen og muskulaturen våres. Og vi så jo det når vi fikk den prosesserte maten, at vi fikk overlappende tenner. Kjevene ble mindre, vi fikk mye hull i tennene. Så ja, jeg vil jo si at maten er negativt. Absolutt. Så vil jeg si at måten vi oppdrar barna våre på,
Også sikkert mange som kommer til å hate meg nå, men... Jeg skal ikke trekke noen brannfakler her, men smuk og flaske.
Nå ga jeg jo smuktodien. Vi fikk jo det på sykehuset, og han har jo fått flaske tidlig, for jeg klarte jo ikke å amme helt i begynnelsen, altså jeg fikk jo så smerter. Så jeg forstår jo veldig godt de som velger å ikke amme. Men vi blir jo også lært opp med at smukke er helt normalt. At det ikke er farlig, og at barnet trenger... Altså de har en sterk sugerefleks, så da må de. Men...
Det handler om at når man har en sterk sugerefleks, så ligger ikke tunga der den skal. Du har jo et punkt oppe i gangen som heter det spot, som er at med en gang du lukker munnen, puster med magen og har tunga på rett plass, så kommer kroppen inn i rest and digest i stedet for fight and flight. Så det er en naturlig self-soothe-dag.
akkurat som det smukken gir, eller puppen, for den saken skyld. Så jeg må jo si det at måten vi oppdrar barna våre på har nok endret kjevestrukturen våres negativt.
Når det kommer til kjeveortopedien, en annen stor brandfrakkel her, føler jeg at navnet mitt nesten brenner her. Men ja, de gjør så godt de kan ut fra hva de har lært på skolen, men vi må ikke glemme å se på den nyeste forskningen av dette her, og hvordan det å trekke tenner vil absolutt påvirke kjevestrukturen vår negativt. Og det er jo mange...
Som trekker tennene, nå har det vel kanskje tatt vekk den refusjonen på at du ikke lenger skal få regulering hvis det bare er det kosmetiske, men de glemmer å se på funksjonen av tunga. Og funksjonen av tunga og kjeven, det har en veldig viktig funksjon, og det er hvordan vi lever og har det, og sover og ånder.
Nå kjenner jeg at jeg bare sånn, for jeg har lært allerede tidligere på The Quest, hvor jeg skal plassere tunga, så jeg kjenner at jeg sitter og stikker opp under taket der. Kan vi ikke bare begynne med, før vi går inn på hvordan du kom inn i det hele, for det var en interessant bakhistorie her også, men la oss bare få oss tunga først da.
Hva gjør vi gærent, og hvordan skal den ligge? Fordi den skal jo ikke bare ligge og dingle rundt der, og den skal ikke ligge nede. Det er en ferdig spott i munnen, hvor den skal ligge nesten som en romskip inn i sokketen. Ja, altså, jeg har liksom tunga mi her og ganen min her, men hvis dette her er ganen, altså der er kamera, ikke sant? Så hvis dette her er ganen, og dette her er tunga, så har vi et punkt her som heter det spott.
Og da skal tungespissen ligge oppi her, så skal resten av tunga komme seg helt oppi gangen og ligge klistret fast der. Så de som hører på nå, for du har jo sagt at det vanlige feilen med tunga er at når vi svelger så stikker den mot fortenna våre. Men det skal vi ikke gjøre. Nei, hvis vi svelger så skal den bare presses fint opp her i en liten bølge. Det krever litt trening. Og så må vi bite tennene sammen.
Hver gang vi svelger, så skal vi bite tennene sammen. Jeg føler meg besint igjen når jeg biter tennene sammen. Nei, nei, nei. Vi skal få en aktivering av masseter og temporalisten her. Så man blir veldig sliten av det her i starten, når man blir litt trøtt i kjeven, for man er ikke vant til å bruke det, eller? Nei, de fleste får faktisk reduserte symptomer av anspente muskler i kjeven.
Så det er egentlig ikke så vanskelig. Og så er det sånn, i hvile, veldig mange som byter tennene sammen i hvile. Men vi må passe på å ikke glemme å si noe, altså det er så stort. Men over- og underkjeven skal ha en sånn kontaktflate på en 6-8 timer daglig.
Og det kommer jo da hver gang vi spiser mat, velger og alt det. Jeg vil si at tennene berører hverandre, er det at kjevene er in touch, ikke det? Ja, det er så mye tygging. Vi tygget jo en hver fire timer før. Det er helt sykt. Ja, for det var liksom at vi lærte å tilbrede maten, så bare tygget vi rått kjøtt, det ble mørkt, og så ga vi det til ungen og så videre igjen. Ja, det var ikke noe sånn grøt...
Ingen nestlig greit. Nei, ikke sant? En babblåbær til dessert, kanskje. Ja, tilbake til den tyggingen og svelgingen, så er det jo det at vi skal tygge maten godt, den skal bli blandet med spytte, spesielt karbohydrater skal jo blandes med spytt, for vi skal bryte ned celleveggen slik at det blir opptakelig for oss mennesker.
Med kjøtt er det ikke så... Det trenger vi ikke å bryte nesten mye, så vi trenger egentlig ikke tygge, spesielt ikke rått kjøtt. Det er ganske mørkt fra før. Hvis vi går helt tilbake, så tygger man nok rått kjøtt mindre, men grønnsaker og karbohydrater måtte tygges. Så er det...
Når mange av mine klienter begynner, for jeg har sånn tyggetrening med dem, for å få kjevene til å bli større, eller muskulaturen, så forsvinner smertene fra kjeven. Det som er gøy er at de lærer seg når tunga ligger på rett plass. Det der freeway space skal være 0,2.
0,5 til 1 millimeter mellom og mellom over- og underkjeven i hvile. Så man kan egentlig si at de skal brøre hverandre lett uten at man biter tennene sammen. Da blir det sånn at jeg nesten hakker tennene der hvis jeg skal få de til å ligge helt på balansen der. Det kommer, det kommer. Aldri gitt det. Her har du kastet deg. Men har folk vanskelig for å lære seg
Jeg merker nå at jeg må tenke tunga opp der, tæna ned der. Det tar lang tid før det automatiseres. De to første ukene er jo kjempevanskelig for de fleste. Jeg har fått telefoner nesten sånn der deprimert. Malin, du tenker ikke på noe annet enn tunga min. Det er vondt å høre. Men det er de to første ukene som er ille. Så går det stort sett til. Etter fjerde økt, så ...
Tungen ligger oppi der. 70-80% av tiden. Har du prøvd å puste med munnen? Nei, det føles så unormalt. Tørr i munnen, det er ikke noe greit. Det med svelgingen at tennene skal være samlet, det er jo merket det anstrengende i forhold til å ikke...
Hvis du har en matpist, du tygger godt på en god biffbit som jeg gjør et par ganger i uka, og så skal det ned, så er det sånn at da skal jeg smelle tennene sammen, tunga opp og så svelge. Ja, altså, tunga mi her, skal maten legges på midten. På midten av tunga, sikkert. På midten av tunga, som en liten bolus. Så skal vi liksom dytte tunga i den bølgebevegelsen bakover. Ja, ja.
Jeg lærer dem å tygge og plassering av mat. Det er veldig gøy. Men det er en del av kurset også, eller? Ja. Men hvordan er du sikker på at dette er de rette tingene å gjøre? Ja, nei, jeg må bare si at jeg har lært det. Er det erfaring, og da merker du at dette har gjort noe med deg, og gjort noe for de du har hjulpet, at det må være den riktige veien, eller? Ja.
Ja, så er det jo det. Mine mentorer og lærere har jo også forsket på dette her. De har gått igjennom mye. Vi har Sara Hornsby som jobber med The Breathe Institute. Du har jo Sagi som er den ledende i verden på dette her med funksjon av tungebånd. Så dette her er jo folk større enn meg som kan. Så de har lært meg teknikkene og hvordan det skal foregå.
Nå har jo ikke jeg hatt de største problemene. Altså, utsendemessig så har jeg jo, jeg ser jo at jeg har hatt en funksjonsfeil, men jeg har ikke hatt de største problemene. Jeg har ikke hatt stramt ungebånd, det klipper jeg jo for, nå er det fire sommer siden. Hva er det du klipper da? Er det den der greia under tunga? Ja, ja.
Ja, den der strengen. Den klipper vi. Det er jo veldig mange som har stramt ungebånd, da.
Men det må vi liksom ta for oss. Skal vi ta, eller var det mitt resonemang der at du ville, hva fullfører jeg før vi hopper tilbake i tid? Jeg har glemt det. Essensen av podcasten er at sidesporene setter folk fullstendig ut av spillet her. Men det er jo litt interessant å høre hvordan du, både her, hvordan så livet ditt ut før du begynte med det her, før du oppdaget det her, og
Hvordan kom du inn i prosjonaliseringen at dette her skal jeg begynne å praktisere, oppdagelsen? Jo, altså...
Livet mitt før Odin. Jeg husker jeg var en ti år gammel. Jeg husker mamma sa: "Hvis ikke du retter det opp nå, så kommer du til å se et som ringer ennå til dem." Den satt så dypt i meg. Jeg er tydeligvis preka den dag i dag. - Når du satt og så på TV da? - Det var jo klassisk her da.
Det var jo ikke noe bra holdning. VHS-nakke, som det het på den tiden. Ja, vi gikk ikke veldig mye på TV. Ikke hadde vi Playstation, ikke hadde vi Parabol, vi hadde jo ingenting. Jeg har jo hippieforeldre. Ikke ukebladring? Det var bare dårlig holdning. Det var liksom ingen som lærte meg det. Så her har jeg jobbet mange år som personlig trener. Jeg brydde meg kun om kroppen min og hvordan jeg så ut.
Ikke engang da hadde jeg den der gode holdningen. Og jeg husker at de gangene jeg skulle sette meg opp sånn som nå, så syntes jeg at det var så slitsomt. Og jeg kunne jo helt uten problemer. Jeg var vel oppe på over 100 push-ups uten problemer. Jeg kunne ta pull-ups og... 100 push-ups i strekk. Jeg var godt trent før. Jeg gikk jo...
Odin, stakkard Odin, han vokser opp når han kommer til å høre alt dette her. Men han endret meg jo totalt, og det er jo grunnen til min helsereise da. Men jeg ble så sliten av å sitte oppreist, og jeg skjønte ikke det, for jeg trodde jeg hadde en kjernemuskulatur som var så god.
Men når jeg startet med dette så jeg at kjernemuskulaturen min har ingenting med hvor mange sit-ups jeg kan ta, hvor mange push-ups jeg kan ta, eller så videre. Det handler om hvor rett ryggraden min er og hvor bra jeg puster, for pusting av diafragmaen er jo en del av vår hovedmuskel. Men bare for å gi lytterne din den oppdagelsen med sønnen min, så følte jeg jo ...
og hvordan vi skulle spise. Lite salt og alt dette her. Og så lite fett, mye karbon? Ja, men samtidig så trente jeg så mye. Jeg skulle liksom ha fram sixpacket min hele tiden. Det var jo ikke noe sunn greie. Jeg var jo helt blåstue. Så med kropp hele året da? Ja, og så møtte jeg mannen min. Og da...
ble jeg ganske fort gravid
Anger og gikk på det, det er ikke det. Men jeg gikk fra 60 kilo til, når de da er på sykehuset, så veier det 120. En dobling? En dobling. Det var vondt, det var smertefullt, og det var så mye ødemer. Jeg fikk akupunkturnåler på sykehuset for å fremprovosere en fødsel, og for å lindre plagene mine. Og
Og da rannte vann ned fra leggene mine, og det var helt forferdelig. For da hadde du vært tynn, slank hele livet. Tynn, slank. Hvor fort ble du ladet på da? Var det i det du ble gravid, eller var det tre-fire måter ut? Nei, nei, nei. Det var... Min mann, han har et bilde av meg når jeg var... Hva var det? Rett før jeg ble 12 uker på vei. Og jeg følte meg som...
nesten høygravid. Vi har jo bilder av det, liksom. Men jeg ser allerede der at kroppen min er full av ødemer. Jeg har jo vann i kroppen. Altså, bare en sånn vannansamling i kroppen og beina mine. Altså...
Du har sett sånne små, søte babyføtter som bare valgte. Jeg hadde sanne føtter. Var det sånn at det var stramt, eller var det pløset og godt å ta i? Det var ikke pløset, det var smertefullt for meg. Var det sånn at huden holdt på å sprenke? Sånn som du ser med mye føtter som utvider seg på fly? Ja. Ja.
Det var vanlig. Det var liksom det jeg levde med. Når jeg lå på sofaen, så masserte mannen min bein for å få vannet oppover. Så jeg reiste meg opp, så hadde jeg et kjempekykt bein, et tynt bein, og så bare kjente jeg at vannet bare kom nedover igjen. Altså, det var helt forferdelig. Så det det endte opp med, når jeg da hadde født han,
Så jeg tror jeg skiftet dyne to-tre ganger i løpet av natt, fordi det var gjennomvått. Og det kommer jeg inn på dette her med saltmangel, for jeg hadde jo levd uten salt veldig, veldig lenge, og lurte på hva er det egentlig som skjer, og kikket på dette med urinproduksjon og vannansamlinger i kroppen, og kom frem til at ...
Det vanlige borsaltet, det er jo ikke bra. Det kan jo gi høyt blodtrykk og alle disse negative tingene som de forteller om salt. Men når jeg begynte med, hvis jeg spiste flere spiseskjer salt i starten, med sånn Himalaya-salt, sjøsalt, uten antiklumpemiddel, og jeg fikk tilbake store deler av kroppen, altså jeg har jo fortsatt litt med det.
kan jeg ikke bry meg noe mindre om nå. Mens du trente og det du var gravid, så hadde du veldig lite salt i alt. Det var sånn aktivt
å kutte på saltet på alle måter, og da var det sånn typ av et sånt seltin, eller når du sier borsalt, så mener du sånn salt som reklamen tar ikke vekk smaken, men tar vekk saltet, og så videre. Ja, det er blå og hvite, nei, jo blå og hvite, jo så... Ikke sant? Men sånn havsalt og sånt, som er min favoritt på menyen nå, den er proper, ikke sant? Jeg spiser masse. Havsalt er det skitt, ja. Og hvis jeg blir fullsjukk, så...
Har du fullsyktriks? Ja, det er masse salt. Hervesalt? Ja, og beindre. Men porsjonerer du ut et par blander i vann? Du kan ikke bare dunke ned salt i spiseskjevel? Jo, og så drikker jeg vann. Ja, men du tar blander ut i vann? Nei, nei. Jeg tar salt på skjea, og så inn i munnen, og så bare svelger jeg den med vann. Brekker ikke kroppen seg av den mengden der? Nei. Og så saltvann. Du kan ikke drikke sjøvann, for eksempel?
Jeg har ikke prøvd. Nei, det er så mye mikroplast i sjøvannet. Ikke drikk sjøvann, unger. Det er ikke grunn av saltet, men grunn av plastikken i havet. Slutt. Ja, ja, det er... Så jeg har ikke så salt i, for vi var veldig kjapt inn på fasting-
før vi gikk på her og det er jo en ting å passe på vi har jo hatt i januar det er jo en tradisjon jeg skal fortsette med i podcasten her så hadde vi en 100 timers faste hvor lytter du kunne henge seg på og jeg hadde en del folk som ikke hadde gjort det før og noen veldig rutinerte så filmet vi og snakket om intervjuene og da var det viktig å få seg salter underveis det er jo essensielt når du faster veldig lenge hvis jeg blir kald, men jeg har jo fastet mye før
Ikke noe i sommer. Hva er det lengste du har gått da? Tre dager. Tre dager? Ja, men jeg har hatt, fra jeg var 15 til jeg var 25, så har jeg liksom, jeg har gått fra det med å, jeg bodde i Nederland, så hadde jeg litt sånne anoreksitendenser, da var jeg veldig, veldig tynn og ikke noe pen, og så gikk det over til litt sånn bulimisk greier, og så da jeg begynte den harde treningen, så ble jeg litt med sånn ortoreksi, altså veldig streng kontroll på. Men hva er forskjellen på de tre?
Det er jo det at du ikke spiser. Hvis du først spiser litt, prøver å ikke spise, så skulle jeg jo spy opp uansett. Er det anoreksi? Ja, i hvert fall sånn som jeg har forstått det. Og bulimia er? Spise og så spy.
Ja, altså ortoreksid er liksom bare sånn superkontrollt på alt, og hvis jeg spiste sjokolade så måtte jeg i hvert fall trene skikkelig mye for å forbrenne det jeg hadde spist da. Men hvordan funker det sånn, husker du det før den hardtreningen begynte, at var det når man spiser og så kaster man opp, så får du bevare mettighetsfølelsen seg selv om du spyr det opp etterpå? Er det sånn at du spiser deg mett og så retter du og så spyr det opp, men så
Holder du det mett resten av dagen? Nei, for meg handler det veldig mye om kontroll. Hele tiden. Jeg bodde i Nederland. Jeg startet som au pair. Oi. Litt sånn, ja. Det er jo en veldig annerledes. Nordmander har ut av landet for å være au pair. Var det noe du...
Nei. Fikk et kall? Nei, vokse opp. Jeg var en liten drittunge. Du ble sendt ut, eller du tenkte at man strammer noe opp? Nei, nei, jeg valgte det. Det var en del av det å vokse opp, og kunne ta ansvar over seg selv, og bli meg da. Nå synes jeg ikke familiene bodde oss var så veldig greie. Det var to barn, veldig søte barn, men...
Hun mammaen hadde den nok ikke helt greit. Og det gikk litt utover barna. Jeg synes det var litt vanskelig å være der, og jeg ville egentlig ikke helt dra på grunn av de. Så for meg så handlet det nok mer om, når jeg da sluttet å spise, var at dette her var i hvert fall noe jeg kunne kontrollere. For meg så har det alltid vært kontroll. Du er en kontrollfrik, eller var det? Jeg liker å ha kontroll. Nei, jeg liker å ha kontroll, absolutt.
Jeg liker ikke å miste kontroll. Nei. Da blir jeg litt autopilot. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Så da har jeg mannen min.
Han kan ta kontroll. Så nei, det har handlet om kontroll der. Samme med treninger ville jeg egentlig, hvis jeg går tilbake og tenker på hvem jeg var, hvordan jeg var, så handlet det om kontroll. Treninger, hvor langt jeg løp, hvor mye jeg løfte, alt var kontroll. Det er interessant, for jeg snakket med Magnus Carlsen om sjakk og det med å ha kontroll på, og har du sett Queen's Gambit, sjakkserien?
Det handler jo om en sånn, jeg skal minne litt om Magnus, sånn sjakk-messig, men sjakk-verdenen er sånn der, de beste sjakkspillerne, de får jo ikke til den virkelige verdenen, for de skjønner ikke helt hvordan den funker, og den er uforutsigbar, og det er ikke noe, reglene endrer seg hele tiden, mens på sjakkbrettet, kanskje som i treningsverdenen, med kroppen og regimer da,
så er det liksom du har full kontroll da og hvis du fucker opp noe for eksempel på sjakkbrettet så vet du at det er din feil hvis du fucker opp i den virkelige verden så er det sånn var det min feil eller var det den andre eller var det samfunnet altså hva skjedde her liksom så det er jo litt sånn kanskje med treningen og at det er du har hvis du gjør noe feil med kroppen eller treningen så vet du at det er du som må at der har du kontrollen selv at det er liksom det kontrollen boer ved ja jeg vet jo eller jeg visste jo hvordan jeg kunne rette det opp
Hvis jeg gikk utenfor mine egne regler. I slutten var det jo, jeg var jo så ødelagt opp i hodet at jeg sa til en av mine daværende beste venner, hvis ikke du kan godta min dedikasjon til dette her, så vil jeg ikke ha deg i livet mitt. Det er sånn sektrisk da. Jeg er ikke der lenger. Når jeg da ble gravid og måtte gå gjennom alt dette her med
hvem jeg var da, og hvilken person jeg skulle bli for mitt barn, så ble det til at kroppen min betydde ikke like mye som den gjorde før. Nå løper jeg og gjør andre ting for å
yoga for å bli en funksjonell 85-åring sånn at jeg kan være med barnebarnene mine. Men det handler ikke lenger om sixpacken, om sprettrumpa, om... Jeg har ammet i så mange år, så det handler ikke om puppene heller. De henger sikkert ned på... Så det handler bare om å
Om å være en mor som skal lære sine barn gode verdier. Så jeg vil jo si at jeg har ikke lenger de tankene. Så tilbake til den tredagsfasten som jeg egentlig gikk inn på først, så var jeg først veldig redd for at det jeg skulle trigge, trigge det med å skulle bli syk igjen. Fordi jeg følte jo en euforisk,
i hele kroppen, så jeg følte meg jo dritbra. Jeg var redd for å falle tilbake, så jeg har ikke gått tre dager siden. Jeg har hatt to, og to og en halv, men planen er jo at jeg skal klare det. Men jeg vet i hjertet mitt nå da, at jeg ikke
kommer til å bli syk, fordi barna mine er så mye viktigere. Ikke sant? Jeg beker deg 100% på det der med, og det er litt interessant, fordi jeg tenker også sånn at den treningen jeg gjør nå, er jo både fra at jeg har slitt med prolaps, og spiller fotball på alt for spinnevilt kopisnivå, i forhold til å bli 40 neste år, og holde på med det galskapet det er nå, men så er det jo den der, hva har du lyst til å gjøre når du blir 70-80 år gammel? Hva har du lyst til å gjøre med barnebarna dine, og
Men det er jo interessant det at i 20-årene og 10-årene så trener du rumpe, og gutta trener armer, bryst, riter i ryggtrening og alt mulig. Eller beina. Ja, eller beina. Legg det, den skipper du også. Du trener det. Men det er jo egentlig ikke noe forskjell, for nå trener jeg med mål om å
at jeg ser fremover, jeg vil ha god helse, og jeg vil ha en sterk kropp når jeg blir gammel. Så det å ha en fin kropp, eller at du får sixpack eller muskler, det er et biprodukt av at du trener mye eller holder deg i gang. Men det er jo ikke noe annerledes. I 20-årene var jo målet mitt med treninger, og det som nesten alle trener i Turinge, er å bli attraktiv. At du har lyst til å gjøre deg attraktiv på skjettemarkedet. Det handler jo mye om å få se en hot kjæreste, ha masse god sex, ha det gøy på byen, og være attraktiv. Det er jo...
en høy, høy, høy verdi når du er 10-åring og 20-åring, så driter du litt i det når du er 30-40. Du får jo andre verdier. Du får andre verdier, ikke sant? Så det er jo den der inngangen på treningen. Det hadde nesten vært litt rart hvis du hadde møtt en på treningsstudiet som er 19-årig og bare «Nei, jeg trener for at jeg skal bli sterk smått, ikke bare for å fa' en gæren med denne fyren her». Så det er jo... Men det er jo ikke...
Det er jo noe med at hvis du lærer deg å trene i 10-årene og 20-årene, så tar du med den treningslisten kanskje videre med i livet, med at du endrer motivasjonen for hvorfor du trener etter hvert, forhåpentligvis. Ja, jeg var jo kronisk syk. Jeg hadde kronisk bekkenløsning.
Flere år. Mange av drammer som har det? Ja, det startet jo. Seks uker på vei med Odin, så ble jeg nesten sengligende. Kan du beskrive hvordan det er? Er det vanskelig å gå? Hofta låser seg? Det var så smertefullt at jeg vurderte å ringe hjemmehjelpen for å kunne komme meg på do. Men det ble bedre. Det er vanskelig å gå, reise seg, sitte? Alt er vondt. Og det er på i Bekkenregionen.
Så det var jo vanskelig. Men jeg var jo inne og ut på rehabilitering på Kongskolen i Kristiansand. Det var jo flere eksperter som hadde sett meg, ergoterapeuter og så videre. Og de sa jo akkurat det samme. Må liksom bare jobbe med å bedre hverdagen der hvor det er. Og det var jo vondt, for jeg kunne jo nesten ikke løfte sønnen min til tider. Så var jeg veldig redd av
Midt oppi dette her med at jeg ble gravid med datteren min, så døde mamma. Så vi hastet det litt fram for at hun skulle få lov til å få høre om hun skal bli best mor en gang til. Så det var nok litt for hast, men bekymringene var jo veldig for at det skulle få så vondt i ryggen henne, og heldigvis gikk det litt bedre. Men når hun var åtte måneder, så hadde vi allerede klippet tungebåndene hennes to ganger,
Så når vi reiste ned til Nederland for å gjøre den tredje og siste gang, så sa jeg til mannen min at ok, vet du hva, hele familien må bare gjøre det. Ikke tro det kommer utenom. Vi skal klippe. Mannen din også? Ja, ja, ja. Det skal du kanskje inn på noe med, hvorfor klipper tungvannet virker jo veldig lite i takt med naturen da?
Egentlig ikke. Altså, tungebanene er jo en del av midtlinjen vår. Altså, tungebanene blir jo, eller tunga våre blir jo laget før hjernen våre. Så skal det jo egentlig skje en sånn apoptosen, en sånn celledød, hvor tunga deler seg fra munngulvet. Hvis vi da har for lite flot, så vil ikke prosessen bli fullført, at vi bare går videre til mer viktige ting, da.
Så stramtungbånd er jo en midtlinjedefekt, gjerne forårsaket av folatmangel i svangerskapet. Så har vi jo det tema, du har noe som heter MTHFR-mutasjonen, og da er det ikke alle kvinner som kan få den syntetiske formen, altså folsyre, de klarer ikke å bruke den i kroppen, så den blir bare liggende uten å komme inn på cellenivå.
Så det er jo mange som tar folat uten å egentlig ha stor nytte av den. Så stramtungbånd er jo ikke en naturlig del hvis vi har det optimale kostholdet da.
Er det da tilbake til tyggegreiene? Jeg mener, hvis vi går på butikken nå, så består ting stort sett av 80% karbohydrater, om ikke mer, masse sukker, masse prosessert mat. Maten er så varmet opp og ødelagt og tilsatt vitamin. Synthetiske vitaminer er ikke en naturlig form. Så vi er jo over...
er nærte, men underernærte på de viktige mineralene og vitaminene, fordi vi får jo ikke i oss noe når vi spiser prosessert mat. Så hvis vi går tilbake og spiser skikkelig mat, altså naturlig mat, så det handler jo om å endre epigenetikken, men det er et helt annet tema igjen. Men stramt tungebånd, det er ikke naturlig.
Og hvis man hadde stramt tungbånd før, så klarte ikke barnet å die, og barnet døde. Så hardt er jo realiteten, altså den naturlige seleksjonen. Så da kunne vi jo ikke bære disse genene videre igjen. Men nå har vi morsmelkersatning, som gjør at barnet vil jo kunne overleve uansett. Hvordan vet man at man har stramt tungbånd da?
Det er mange som ikke vet det. Jeg visste det jo ikke før jeg fikk barn med det. Jeg aner ikke om jeg har det selv, men når du sier det ... Du kan gape opp. Og så kan du løfte tunga di til rett bak fortennet her. Du har bittet litt kompensasjon i nærheten. Vi ser at det strammer seg bittet litt her. Vi har ikke snakket om det.
Er det alt du kan gape? Det er gøy. For hvis jeg gaper alt jeg kan nå og løfter tunga opp, så har du helt uten problemer at jeg klarer å løfte tunga helt opp da. Jeg har sett strammere tungebånd enn det du har. Det er jo mange av mine klienter, de fleste velger egentlig ikke klippe fordi at det blir kvitt symptomene.
Men noen har såpass stramt at det går utover funksjonen. For du kan allikevel ha alle symptomene på stramt tungebånd, uten å ha stramt tungebånd, for det kommer jo til syvende og sist ut fra funksjonen. Så hvis tunga di ikke fungerer korrekt, om det er stramt tungebånd, om det er et produkt av smuktommel, flaske eller whatever, så vil du fortsatt ha de symptomene.
Jeg er nok i gruppen som, og barna mine er det helt motsatte. Det er jo litt interessant, men jeg tror jeg fløy rundt med smukk og gjemte på steder. Jeg er vel langt oppe, 4-5-6 år. Så smukken var med meg, tror jeg. Og jeg har også hatt mye flask.
Jeg har vært både puppe og flaske. Jeg er litt usikker. Mamma husker jo ingenting fra jeg var så små da jeg spør. Det var ikke peiling eller sånt. Veldig forståelig. Jeg tror man har programmert å glemme veldig mye hva som skjer fra 0 til 2 år. 0 til 4. 0 til 4 faktisk. Vi skal bare ha to barn. Det er ikke noe snakk om noe annet. Det stopper. Jeg har ikke noe bred kjev, og jeg tror også jeg har...
vært mye som 80-tallsbarn, mye prosessert mat, mye man visste veldig lite, det var mye hermetisk ting, husker jeg, i barndommen. Kosttallet på 80-tallet, bort fra at det har Vestlandsforeldre og fikk en del fisk, så er det sånn det er ikke.
Det var ikke rare greiene vi spiste på den tiden. Jeg har tranget tenner her nede. Jeg hadde regulering i en kort periode. Jeg har gnisset tenner uten sidestykke. Litt av fortannet er borte. Tennene passer til hverandre fordi jeg har gnisset det så jævlig ned.
Jeg tror det er resultatet av mye av de tingene vi prater om. Ofte er gnissing et luftveisproblem. Vi tar underkjeven fremover for å åpne opp luftveiene. Samme spesielt hos barn, så ser vi at de ligger i en bananstilling med hodet, eller drar opp for å løfte opp luftveiene. Gnissing hos barn er at
De vil puste bedre. Åpne opp luftveiene. Hva er det hvis barnet ditt gnisser tenner? Hva bør man gjøre? Igjen, få det evaluert. Altid sjekke om det er noen hindringer. Mandlene, polyper. Se hvorfor barnet ikke puster med nesa. Det er det første. Hvis det er en obstruksjon, så må det endres på.
Så vil jeg ha alltid sjekket om det er stramtungebånd, er det stramtungebånd og hvordan funksjonene er, så må dette også jobbes med. Men samtidig så er jeg veldig glad i en kjevortoped, han heter Bjørn Winter, han holder til her på, ja, jeg er så Oslo-kjent her at jeg skal slepe en tanna mi. Han er jo en fantastisk kjevortoped, og han har virkelig satt seg inn i denne problemstillingen og jobber jo med barn og voksne.
Men da handler det om å vi ut kjeven slik at luftveiene får den plassen de skal. Så begge mine barn går jo også dit. Odin har jo mistet alle disse flotte fortennene sine. Nå er heldigvis de to på bunnen på vei opp. Men når vi tok renken av ansiktet nå, så er det fortsatt et stykke igjen til de fortennene oppe skal komme. Og til datteren min, jeg skal ikke si at det er losk oss, men hvis jeg forteller henne om å gjøre noe,
Hun kommer ikke til å gjøre det, for hun venter heller til hun blir eldre. Barna mine skal slippe å gå igjennom den terapien jeg holder på med, eller den treningen, frem til jeg vet at de kan bli med på det. Det er sånn som med smukk, og vi var veldig kjapt inn på det, og det slo meg da jeg selv fikk barn, at egentlig ikke at det fucker opp tannstrukturen, at det...
gjør noe med at det former munnen. Jeg tenkte mer på avhengighetsnivået, at jeg skjønte at unger, jo lengre man går med smuk på unger, at det er vanskelig å vende de av, så jeg slutta med smuk ganske tidlig på ungerne mine, bare faset ut så fort som faen, for jeg ville spare problemet med at de ble avhengige, og at de ikke husker så godt når de er
totalt ett år, men det viser jo altså at det å få smukken ut av bildet og kanskje til og med ikke bruke smukken helt at er jo veien å gå men smukken er jo helt fantastisk for å få søvn da Ja det kan jeg faktisk ikke si noe for at datteren min hun har jo hun har sovet begge mine barn har jo sovet gjennom så vi sliter jo ikke med søvn utenom i dag, altså nå var det jo jeg som ikke fikk sove i natt, men det er helt andre årsaker Har dine ikke hatt smukk?
Kirsten har. Eira, hun hadde jo alle problemer. Det var reflux, det var grinning. Hun sov jo ikke mer enn 30 minutter på dagen. Og jeg var jo hjemme med Odin. Jeg ville jo ikke sende de i barnehagen i det hele tatt. Så nei, hun har ikke fått smuk. Men til gjengjeld så sov hun hele natta. Det har han også gjort hele tiden. Så jeg kan nok ikke alltid være den beste personen å spørre akkurat på det området der. Fordi jeg vet også at i...
I den desperasjonsnød så tror jeg faktisk at jeg også ville gitt. Jeg stod jo på sykehuset og greia, men jeg skjønner hvorfor folk gir flaske, jeg vil ikke ha meg, så jeg var jo selv der. Så jeg forstår jo mye av grunnen til at man ikke vil når det finnes en lettere løsning. Men
Jeg har jo i senere tid blitt en veldig avhengig av å finne rotorsaken til hvorfor. Altså, hvorfor kan ikke folk amme lenger? Hvorfor har vi beveget oss så langt vekk fra det naturlige oss til at vi synes det er rart å skal amme? Puppene har jo blitt seksualisert til de grader. Og det er trist, fordi det er jo
Når vi ser på hvor fantastisk kroppen er, kvinnekroppen, og jo flere barn du får, jo flere melkekjertler.
lager jo kroppen. Morsmelka kan jo ikke sammenlignes på noen som helst område med morsmelkerstatning. For morsmelkerstatningen er konstant. Det finnes ikke noen variasjon i smaken. Men morsmelka vil endre seg. Den endrer hormoninnhold om du ammer en gutt og om du ammer en jente. Den endrer seg utifra om barnet er tørst,
eller sulten, altså du får feitremelk eller mer vannholdig melk utifra hva barnet ditt trenger. Ligger du og har vært eksponert for diverse virus eller bakterier, så danner kroppen din antistoffer og gir til barnet mens du ammer. Det er ingenting over morsmelk. De som tror de kan lage noe bedre,
Det går ikke. Hva synes du om denne debatten som har rullet litt, var vel tidligere i år, som stadig kommer igjen, at det er sånn,
Det er sånn at denne her følelsesaspekten kommer inn i debatten med at kvinner føler seg skambelagt, at de ikke får til å amme, at sykepleiere har jo, jeg tenker også litt som rette, at de pusher så langt det lar seg gjøre til at man prøver å få morsmelk i barna, og så sier man
Morsmelkerstatningen har vist seg det funker på. Jeg har vokst opp med det. Se på jeg, jeg ble et menneske jeg også. Vi skal ikke skjeme de som bruker morsmelkerstatningen. Jeg er jo helt også på sånn at hvis man får til morsmelken, så må man for all del gå for det. Jeg tror det er mange ting man ikke vet om morsmelken, virkninger og fordeler kontra det andre. Og så kommer det veldig mye
Det var vel sånn scenen med Liven Elvik og kjendislegen Han Kave, da skulle jeg legge den ammedebatten død, om at begge greier er ok, og så er det ikke lov til å diskutere så veldig mye mer, for da blir det sånn at mødre føler seg skjema og sånt. Hvis du har fått med deg den runden der.
Ja, jeg har jo fått det med meg. Jeg har jo ammet mine egne barn, og jeg vil jo si at jeg kan absolutt forstå at folk føler seg presset til å amme, men jeg vil også si at det er iboende i oss. Samme som at vi ønsker å reprodusere oss. Det er jo en drive vi har, så det handler jo om å beskytte vårt egen barn da.
Jeg kan også si at det er sårt, at kanskje ikke alle forstår hvor sårt det faktisk er. Men jeg husker når Odin var tre måneder, og jeg fikk spørsmål av helsesøster om jeg fortsatt ammet på natt. Og da var det mest naturligste spørsmålet jeg har i himmel og hav, så klart, herregud, han er tre måneder, han har ligget inn i magen i ni måneder, så skal jeg bare avvise ham på natt, liksom. Og da sa hun det at, ja, men du kan bare gi grøt.
Jeg mener, før han skulle sove, for da var han lengre mett. Det er så klart en kjempebrannfakkel å skal si dette med amming, for det er virkelig folk som ikke får det til. Men jeg tror også mye handler om
At folk ikke er opplyste nok, spesielt om dette er med stramt tungbånd, for det skal ikke være smertefullt å amme. Det skal ikke være vanskelig å amme. Det skal ikke være problematisk å amme. Er det problematisk, er det smertefullt, så er det jo en underliggende årsak. Og når en helsesøster klarer å sitte og si at det er helt normalt med kolikk,
så kjenner jeg, hørte du sikkert på stemmen, at det kommer et litt indre rasseri, at nei, det er ikke normalt at et barn skal ha vondt i magen. Det er ikke normalt at et spedbarn skal ligge og grine i tre timer, eller tre timer om dagen, i tre uker, i tre måneder, eller hva noe kolikk-greia er. Finn heller årsaken, i stedet for å bare normalisere ting. Og nå har jeg...
Helt ærlig, ikke giddig å begitt meg inn på en debatt med Nelvik. Og jeg synes alt som heter mamming foran amming, personlig, er ikke noe for meg. Fordi jeg valgte jo faktisk å få disse to barna. Så for meg, personlig, så har det jo handlet om å gi dem det beste jeg kan. Og mine barn er så små, en så liten del av livet. Så...
Så det har ikke vært, altså jeg har ikke følt at jeg har offret noe for å amme dem. Eller vi reiste jo ned til London for å klippe tungebånd til Odin, for det var jo ingen i Norge som kunne gjøre det her, og til Nederland, for det var fortsatt ikke noen folk i Norge som var gode nok på det her. Men jeg har aldri opplevd det som en offring eller noe sånt, men jeg skjønner jo at ikke alle kan det. Fordi vi har det jo greit. Vi har muligheten til å gjøre det.
Men det er så viktig at informasjonen her i Norge kommer ut. Og det er dessverre... Det er så mange som tror de kan dette med å klippe stramt tungebånd, men de
De klipper bare den fremre delen av tungebåndet som vi ser, men de har ikke nok kunnskap til å se hva funksjonen av tunga er når en ammehjelper eller helsepersonell eller helsesester sier at ammetaket ser fint ut, så tenker jeg bare sånn, ja faen, har du rønkensyn du eller? For de ser jo ikke hvordan tunga jobber inni munnen. Når en lege bare klipper tungebåndet og har ikke noe tro på det, og så merker ikke mor noen ting bedring på det,
så har de ikke klippet noe, så du må se kroppen i en helhet. Det er ikke bare en tunge, det er masse bindevev under tunga som må jobbes med. Men hva vil du si, er det i hovedsak tungebåndet som er årsaken til mange av disse ammeproblemene vi ser? Ja, det vil jeg si. Nå er jeg på stand. Veldig på stand. Det er så få folk som kan noe om tungebånd, hva er det, fem setninger i ...
i legeboka om stramtungbånd at det kan gi taleproblemer og diverse, men det er så mye mer dyptlyggende i det men da må vi se på den nyeste forskningen, ikke her i Norge vi må faktisk ut til verden i Brasil så har du en nyfødtsscreening på absolutt alle barna, hvordan er tunga de klipper der og da sånn er det jo ikke her, her får vi ofte beskjed om det er litt stramt jeg er ikke bare litt gravid
Det er ikke bare litt jente eller dame. Enten er det stramt, eller så er det ikke stramt. Enten har det gått utover funksjonen, eller så har det ikke gått utover funksjonen. Men det kan jo være nyanser her på hvor stramt det er. Det er vel ikke null og en? Nei, men enten er du affektert av det, eller så er du ikke affektert av det. Er det et andre problem, da er du affektert. Er det kolikk, svelger masse luft, da er du affektert. Gulper du, da er du affektert. Men det kan også være ...
Altså for eksempel melkeproteinallergi kan jo også være en årsak til det, så det er hele tiden helheten. Så man skal jo ikke være så på stand med at ok, tungebåndet er problemet til alt, fordi det er det ikke. Så helheten må jo ses, men kunnskapen må absolutt økes mer.
mye mer enn det det er på rettssator. Så tunga forhindrer at spedbarnet greier å suge seg fast i puppen og lage det nødvendige trykket for å hente ut vakuumet for å hente ut melken? Ja, så mange vil jo kunne svelge masse luft underveis, vri seg litt unna, noen sovner ved brystet. Datteren min hosbudde jo flere meter ute i lufta, så det var jo så forferdelig
Og jeg valgte jo å tandem av meg, altså jeg ammet Odin når jeg var gravid og frem til Eira var et år. Fordi jeg visste at det kom til å gå ut av melkeproduksjonen min. Så heldigvis for han, eller for meg, eller for oss, så jeg fikk jo brystbetennelse og forstoppninger hele tiden, men så kunne Odin bare hjelpe meg. Men når Eira var tre måneder så gikk jeg ned på helsestasjonen og bare sånn, jeg visste jo hva problemet var.
Jeg spilte litt om. Jeg liker å spille litt om innimellom. Hvorfor har datteren min så tørre bleier? De sjekket tungebåndet. Nei, dette her er ikke stramt. Hun får tunga ut av gommen. Jeg har hatt kontakt med både en som heter Sagi, som jeg pratet litt om i sted, ledende på dette området her i verden, og en som heter Gaheri. Han jobber mye med spedbarn.
Så jeg har hatt kontakt med de masse. Jeg har sendt masse filmer, bilder av barna mine, sånn at jeg får de svarene jeg på en måte også vet da. Men sånn at jeg står sikrere i min sak om hva jeg prater om. Og de bare, nei, her er det ikke noe stramtungebånd. Nei, hvis hun spyr så mye, så har hun omgangssyken. Og jeg bare, ja, så du mener da oppriktig at mitt barn har hatt omgangssyken i tre måneder? Ja, nei, da er det nok uregelmessig infeksjon, fordi hun hadde så tørre bleier.
Og bare når de klarer å si disse to tingene her, som ikke henger sammen i det hele tatt, så blir jeg irritert. Det er interessant det der. Vi hadde også sånne problemer hos oss, uten å gå så veldig inn på det. Da var det vel et par uker og måneder til... Men på vårt første barn gikk barnet så heftig ned i vekt at...
at vi måtte inn med flaske, fordi hun greide ikke å ta igjen den... Fødselsvekten? Ja, fødselsvekten, for den kurven gikk så utrolig under snittet. Så jeg måtte liksom bare... Jeg hadde to, og jeg hadde en gråtende baby der, og en gråtende mor på hver sin skulder, husker jeg det var. Det er helt forferdelig. Ja, det er sånn, der kom voksenlivet, ikke sant? Ja, og det er jo...
Det er jo en desperat situasjon. Vi skal jo faktisk hjelpe det barnet vi har brakt fram i verden. Jeg skjønner jo hvorfor man også gir flaske og smukk. Jeg skjønner jo. Men det betyr ikke at det er optimalt. Når man da ikke har informasjon om hva som er optimalt, så kan man ikke ta reflekterte valg. Jeg hadde helt sikkert ikke gitt sønnen min smukk den dag i dag. Jeg hadde helt sikkert ikke...
gitt han morsmelkersatning på sykehuset den dag i dag. Det gjorde de jo. Det er en helt annen historie egentlig. Men jeg hadde nok tatt veldig andre valg den dag i dag hadde jeg visst det jeg vet den dag i dag. Det tror jeg også at du gjorde. Og jeg tror nok de fleste hadde tatt andre valg hvis de hadde visst dette her som mange av oss nå i Norge sitter på.
Men problemet er at det er så mye som har blitt normalisert. Og det er jo også en trøst for oss. Jeg ble fortalt det, at det var greit. Og så klart gjør man jo det beste man kan med den informasjonen man har når man trenger den. Men for meg personlig handler det helt innom at jeg kan bli bedre. Jeg kan gjøre bedre. Så selv om det jeg vet en dag i dag, hvis jeg får vite noe annet i morgen, så gjør jeg jo alt jeg kan for å finne ut av problemet.
Det endrer jo mening underveis, fordi forskningen og kunnskapen utvikler seg hele tiden. Men det er også det der følelsesaspektet som kommer litt for nært i diskusjonen, synes jeg, og at det blir så overoppetet av det kronikken, og så skal du ta staturer, ta en fly, og du kan se at det er en sint kronikk. At det er at man mødre
som føler at de ikke er gode nok mødre, eller ikke har fått det til at de er misslikte mødre, som er toppen av en feminin fiasko, på en sett og vis. Det er at man vil bare høre, i stedet for å snakke om problemer, eller å finne ut av ting, så vil man kanskje bare høre at det er flere som deg, og morsmengd og erstatning er greit. Så man vil egentlig bare høre de gode ordene, sånn at man kan føle seg litt bra, da.
Det er jo mye av essensen av jeg som plukker ut av det. Jeg stoler på det. Jeg er veldig på lind i effekten at det som har blitt gjort i tusenvis av år er sannsynligvis noe vi kommer til å drive med i tusenvis av år fremover også. Det var en grunn til at vi driver med det. Ja, men en veldig viktig annen del som igjen personlig vil være at vi har blitt så innmari redde
for å såre andre. Vi skal ikke lenger si noen ting som kan såre noen. Igjen, dette her er jo en brannfakkel. Jeg er ikke den tynneste lenger, og jeg har ikke noe problem med å skjønne det. Hvis noen sier at du har litt magfett, så tør folk ikke si det lenger, for de er så redde for å såre følelser, og det har jo blitt politisk ukorrekt å poengtere slike ting. Men
Hei.
Men alt har blitt så personlig sett. Ja, alle tar jo seg nær av ting. Hva var det for noe? Jeg postet et bilde på en barfotsko. Vi går bare i en barfotsko, for de der hokaskoene, hvis det er hokasko, så ikke jeg. Hva sa du, en barfotsko? Er det en sko med tær i? Ja, du har jo helt flate. Det er sånne sokker hvor tærne har hver sitt lille lomme.
Nå tar du av deg skoene her. Hva er det her for noe? Som en vanlig sko? Ja, men de er helt flate. Og sånn at såla er helt horisontalt. Og tynn. Jeg mener, du kan jo krølle den oppå i mente. Det er minst mulig støtte i skoen. Nesten sånn som vi gikk på arbeid før, i disse tusenvis av årene. Så jeg postet, jeg skulle inn på Intersport og kjøpe meg noen sko, men det var jo bare kjempestore flyttebrygger.
Så jeg tok liksom bare et bilde i nesten litt sånn frustrasjon, og det var ikke noe for å skjøyme noen eller noe sånt, men det handlet mer om at hvorfor kan jeg ikke selge noen sko som jeg også kan gå med i en vanlig butikk, og da var det altså to-tre stykker som ble støttet.
På grunn av at jeg hadde postet dette bildet, og igjen, det forklarer bare litt av den der, hvorfor skal folk støtes på vegne av andre? Ja, andregradskrenking, ja. Altså, jeg skjønner ikke greia. Mulig er jeg dum her, men jeg skjønner ikke greia. Jeg tar jo ikke alt personlig.
Altså, jeg kan den ikke. Det er jo en stor oppdagelse for meg, hvilke ting jeg selv tok personlig, og later som jeg ikke tok personlig, og hvor mye vi la oss provosere av andre. Altså, sånn,
at vi forandrer standpunktet, vet du, etter hva noen andre sier da, hvis noen sier at du ser sånn og sånn ut, eller sier noe om klærne dine, hvis du i det øyeblikket før du fikk den kommentaren, følte deg veldig bra, eller at du likte den genseren, eller liker kroppen din, eller liker den sporten, eller det kunstverket, at du da la deg liksom
At den kommentaren gir deg en endret følelse eller en usikkerhet, det er jo ikke den andre enden som er problemet. Det er jo det at du forandrer ditt eget standpunkt. Du blir plutselig usikker på hva du egentlig sto for eller mente. I stedet for at du sier sånn, ja, ja, ja. Det er ditt problem at du ikke liker det jeg går i. Det ligger jo sannsynligvis hos den andre som ...
som har et annet syn på tingene, eller som har en annen smak, eller et annet regime. Det er ikke mer komplisert enn det, men det er jo tydeligvis en øvelse. Jeg må si at etter at jeg selv, jeg skal si de siste månedene, har praktisert veldig gjort sport, ikke tatt ting personlig, og det morsomme med det er at du må ikke ta det personlig når du får...
hyggelige ting heller. Har du sluttet med å ta skryt eller hyggelige meldinger, og det synes jeg er veldig rart og vanskelig, for du blir en veldig kald person. Nei, du blir jo ikke kald. Jeg er litt enig i at hvis man ikke skal ta ting personlig og negative ting, så må du heller ikke ta det for personlig hvis det er positivt, at du blir sånn hybris og bare sånn høy på deg selv av, oi, oi, oi, se på meg, liksom. Ja, men hvis du skal bli, altså,
Du må få andres bekreftelse for at du ser bra ut, så er jo igjen det noe gærent. Hvorfor skal jeg bry meg om hva andre syns? Da er det jo jeg som har et problem. Et ganske dypt underliggende problem, vil jeg si. Men jeg er jo...
Sånn som mannen min pleier å si, hvis det er en sånn 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, så er jeg enten 1 eller 10. Altså jeg har ikke noe i mellom her. Så jeg har jo ganske sterke, konkrete meninger. Er nok ganske hard med skarpe kanter. Man har jo valgt selv altså. Og det er vel noe sånn selvforrakt oppi alt det her i den tiden vi lever i at det
Vi vet jo selv at hvis det er noe, jeg tror hvis noen påpeker noe du selv er egentlig misfornøyd med, så toucher det inn på noe du ikke liker ved deg selv, og så legger du bryden på den andre som har trigget den her negative følelsen hos deg, at det er deres feil at jeg føler meg neffel, eller blitt sur, eller lei meg, eller deppa, eller en dritt situasjon på jobben, og så er det egentlig bare noe du egentlig er litt sånn,
ikke er helt ordentlig i ditt eget liv som du ikke har helt styr på. Og som du sannsynligvis også tenker sånn, faen, hvis du tenker deg innerst inne
Dette her er et valg du sannsynligvis har gjort på et eller annet sted i livet, at du har valgt. Jeg har valgt å ikke trene, jeg har valgt å ikke spise sunt, jeg har valgt å dra på full av masse, jeg har valgt å forlate den partneren, eller leve dette livet her. Jeg har valgt denne jobben til og med. Og så begynner folk å pirke i ting du egentlig ikke ...
er helt fornøyd med. Og der tror jeg det er mye groms. Ja, men igjen så er jo bare det et stort problem. At du skal la deg definere av hva andre mener. Og hvis du da velger å spise all den drittmaten, ikke trene, dra på fylla, velge jobben, så synes jeg at det skal være på sin plass, hvis man da begynner å få underliggende sykdommer,
Så kan jo ikke legen være redd for å si at, beklager, men du har dårlig helse. Beklager, men du har spist litt for mye prosessert mat, og kanskje du bør endre kostholdet ditt, i stedet for å gi symptomlindrende tabletter for å hjelpe med dette blodtrykket eller hjertemedisin. Heller få de til å gå ut og faktisk ta trening og ordentlig mat som medisin, i stedet for å gi masse piller.
Det som er artig er at leger er de eneste menneskene som har lov til å si noe ærlig og negativt om din helsetilstand eller hvordan ting faktisk står til. Jeg tror de eneste som faktisk kan være ærlige, og som vi forventer og håper å være ærlige selv om det gjør litt vondt, så er det legen da.
Sånn at for eksempel, hvis ikke du forandrer kostene, så kommer du til å dø om tre år. Hvis jeg hadde sagt det til en tante, eller en 18-åring, så hadde jeg jo fælget meg litt kjeppjagd, eller fått masse hat på Facebook. Men hvis du er lege og gjør den vurderingen, så er det de...
og det er det den der at vi lytter ekstremt nesten bare og det er sånn der jeg tror folk ikke tar dødsbudskapet alvorlig før de får beskjed av legen og det er bare legen som kan komme med den beskjed at folk våkner opp fra det problemet de er i har jeg litt inntrykk av da
Ja, jeg er jo av den oppfatningen personlig selv, det er at den eneste som faktisk kan ta min egen helse alvorlig, det er jo meg. Altså, legen kan si akkurat hva han vil, men det er jo opp til meg til syvende og siste. Ja da, jeg har litt ekstra magefett, og jeg vet at jeg ikke er overvektig i den forstand, og jeg lever sunt. Vi spiser jo utrolig lite prosessert mat, selv om jeg kan...
drikker champagne og koser meg i ny og ned, så er det liksom, 80% av kostholdet vårt er jo drittbra. Men problemet kanskje er at folk vil ha de lettvinte løsningene, så det krever mye mer å gå ut og gå en tur og ta livet sitt alvorlig, enn å poppe piller, om jeg kan si det på den måten. Det krever jo ingenting av noen. Ja.
Jeg får så vondt av sånne medisineskoffer jeg er sånn fullt av, for det er sånn pillekocktails. Og jeg tenker sånn, skitt, hvordan ...
Jeg tar ikke noe som helst. Jeg tror ikke jeg tar kosttilskudd engang. Jeg kunne sikkert gjort det med fordeler. Jeg er sånn der sportig. Sikkert ikke at det har så mye å si, men jeg liker bare å gjøre sportig og ikke ta parasett heller. For jeg vil ta smerten da. Men selvfølgelig når jeg har gjort operasjoner så har jeg vel vært på noen smertestillende for å
Det har selvfølgelig sine fordeler i visse situasjoner, så det har skjedd noe ekstremt på kroppen, at hvis du får ned hevelser og betennelser og kan slappe av muskulaturen ved å ta smertestillende, så er det masse fine fordeler med det selvfølgelig, men det er jo generelt sett i hverdagen, hvis kroppen din er normal, så er det det der med å
og så høre om unger som går på masse medisiner, og så tenker jeg, faen, det høres jo ikke bra ut. At det er så fort, det er så utrolig få samtaler skal til før at ditt barn er på en eller annen pillekur. Det synes jeg er et legebesøk, og så er det sånn, nei, dette er kanskje det, la oss prøve litt med denne medisinen her. Ja, det var jo...
Vi har jo, datteren min for eksempel, hun har aldri fått antibiotika eller smertestillende, sånn sett. Men når Odin var liten, så hadde han noen ørebetennelser, og vi var jo nede på legevaktet, førstegangsforeldre, litt sånn der, hva gjør vi nå? Jeg kan skrive ut litt antibiotika. Jeg bare, hæ? Men antibiotika funker jo ikke på ørebetennelse. Han legen, han ble liksom bare sittende sånn,
Men alle foreldre takker jo ja til antibiotika. Hvorfor skal jeg gi det til han da når det ikke funker? Apropos det, det var jo artig fordi at i barnehager, og i hvert fall her ute på de barnehagene jeg har hatt med å gjøre, så er det sånn at hvis man får øyekatar,
Hvis barnet får øyekatt her, med sånne guggeøyer for de som ikke er kjent med å ha barn ennå, så kommer dette til hvert, blant mye annet snacks. Det har vi ikke hatt enda. Ikke? Nei, det har jeg gjentatt runde med. Jeg ser for meg som en unge som stikker fingeren på røva og tar på en leke, og så kommer en annen unge som stikker fingeren i øyet. Da er det jo en saltvanns, eller en skyldevans.
og så er det noen øydropper med antibiotika, men barnehagen krevde at det måtte være på antibiotikakur, eller at de måtte være på en kur før de ikke kom tilbake inn i barnehagen. Ja, da hadde jeg... Det er jo en gisselsituasjon, da. Dessverre, ja. Der er kanskje jeg ganske mye mer ekstrem enn andre, men jeg har jo mitt eget firma, så...
Jeg bestemmer mye av hverdagen min selv, men det hadde jeg nekta. Der er jeg ganske hard. Mitt barn skal virkelig ikke få antibiotika bare for å gå på antibiotika. Det tar mye av maget, tarmbakteriene som vi trenger. Tarmflorene er kjempeviktige for immunforsvaret. Det er jo i alle fall meg. Vi er jo de gale foreldrene. Mine barn elsker surkål.
regn mat. Nå spiser vi ikke sånn, men rå lever lenger da, fanns bytt en gang. De har liksom fått rå lever, sitter og gnager på kjøttbein. Datteren min foretrekker biff framfor mye annet i stedet for. Fordi vi har gitt dem skikkelig mat fra bunnen av. Ja, biffen den har ikke... Jeg tror jeg har gitt det til datteren min noen få ganger, men der har jeg vært litt slapp av å se om jeg får på litt mer biff. Biff med masse salt på. Ja.
Det er jo sånn, hele mitt foreldreskap med barna mine kan kanskje oppsummeres i en setning Odin sa i går. Vi bor nede på Sørland og hadde en Airbnb-leilighet rett i nærheten her nå. Så kom han inn, løp inn på kjøkkenet og det stod en mikrobulgant. Åh, mamma, hvordan TV er dette her? De har jo ikke sett en mikrobulgant. Vi har tenkt,
mest mulig mat fra bunnene på den skikkelig måten. Vi har også styrt unna mikrobølgeoven i alle år. Den er fin å ha til å varme opp rester. Jeg vet ikke om du har nøye for selve bølgen og teknologien, men jeg har ikke et problem hvis jeg hjemme hos mamma og pappa og fyrer og kjører inn en bolle eller noen middagsrester i mikro, da tenker jeg at det går kjappere å ha noe av.
Jeg engster meg ikke så veldig over den bruken, men mikrobølgovnmat skyer jeg jo selvfølgelig som pesten av. Nå har vi jo ikke mikrobølgovn, så jeg... Vil du brukt det til varme opp mat hvis du hadde hatt det? Mest sannsynligvis ikke. Det smaker jo bedre med litt stekeskorpe på fra ovnen. Jeg mener...
på lasagne som er dobbelt oppvarmet i ovnen med den gode har. Kjøttkaker i brun saus for eksempel, det kan jo hive inn i mikroen og så får du jo en... Vi har bare ikke hatt det. Både meg og mannen min har liksom ikke hatt det, så...
Så hvorfor? Det tar jo ikke så mye lenger tid enn noe. Nei, det tar vel bare sånn mikrobølgen, det tar sånn jævlig kort tid. Men jeg har hørt at det er masse folk som driver og putter kaffen inn i mikrobølgen for å varme den opp og noe. Ja, altså jeg har jo, her er veninnen også som varmer kaffen sin der, og når jeg drar kaffe, så...
Drakk jeg kaffen derfra, så jeg har jo ikke noe, men vi har det ikke, så jeg ser ikke poeng med å få det. Men hvordan er barna dine, og for andre barn og sånt, og når du får barn på besøk, og andre foreldre og alt mulig, for det er jo også sikkert mye morsomme situasjoner der. Nei, altså når vi har barn på besøk, de er jo ute og leker, vi har et lite småbruk, så vi har en lobe, og der har sønnen min laget masse våpen.
Ikke har han sett på noe sånn spesielt mye Han har sett på Øksleder Ja, og ljå Litt sånne ting Det er ganske kult Veldig fascinerende hva han har klart å lage
Ikke vet jeg hvor han har fått det fra, rett og slett. Men nei, de er ute og leker. De leker med skikkelig ting. De leker med pinner, og de er oppe i skogen. Men når du får besøk av andre sine barn, som skal spise middag eller mat hos dere, og så sier de, nei, jeg liker ikke det. Jeg spiser ikke det, jeg liker ikke det. Nei, da sier jeg, det var det vi hadde. Jeg prøver jo så klart å tilpasse meg. Jeg spør jo, hvis vi skal få besøk av noen, så spør jeg, hva er det barnet ditt liker å spise, så lager vi jo det, ja.
Jeg er jo ikke så ekstrem, men vi velger jo veldig fort uprosessert mat framfor. Vi kan jo kjøpe melk- og glutenfrie fiskepinner, og de får jo det, fordi det er en lettvint løsning for oss.
Jeg får helt nøye når jeg ser, eller jeg får ikke nøye, jeg får vondt i meg når jeg ser andre barn som spiser for eksempel, nei jeg spiser bare spaghetti med ketchup på. Helvete! Hva er det som foregår her? De liker liksom sånn, de har fått sånne, jeg ser det
Og det blir altså alltid påminnelse for meg om at jeg er dritstreng på noe som jeg tror ungene får noe igjen for det. Senere at de blir veldig sånn, hva heter det når du spiser alt mulig sånn omnivåer. Men når du sånn
til frokost, så skal det være det, skiven med det søte pålegget, eller det skal være spaghetti med ketchup, og det skal være liksom, fy faen, for et smalt måte universitet. Ja, men så kan, altså det vi også må se på da, eller hvertfall sånn som jeg ser på det, er jo en, hvis for eksempel mor har hatt et veldig ensidig kosthold under
Og hvis barnet blir amma, så får bare barnet den ene kjente smaken inn. Det er jo noe som setter seg. Eller hvis barnet har fått morsmelkeerstatning eller grøt, så smaker det det samme hele tiden. Så det er lite smaker de kan på en måte endre på. Ja.
Men også oralmotorikken spiller veldig mye inn her. Et barn med stramt tungebånd som ikke kan håndtere maten inn i munnen, vil foretrekke karbohydrater, eller mat som er lett å tygge og mose med tunga. Ikke nødvendigvis tennene, så det spiller jo også veldig stor rolle. Så det er jo hele den helheten som er veldig viktig. Så jeg har jo med Odin, så var det jo veldig sånn,
Han var rolig, han greide aldri, det var aldri noe problem. Så jeg trodde jeg var toppen av kongen på morskap, jeg er bare i sjal og bla bla bla. Det var liksom aldri noe feil med hun inn. Da kom datteren min, så lærte jeg meg veldig fort at du skal ikke dømme i det hele tatt. Du ble gjekka ned, rett og slett. Jeg ble gjekka ned, så det gikk rater. Mannen min måtte være hjemme 50% fra jobben. Fordi livet ble så hardt og brutalt.
det var jo hun er jo krevende, hun er jo en liten minimalin så det er jo viktig å se på at et barn som er veldig selektiv i matveien det er ikke nødvendigvis dems feil men også som foreldre hvis barnet virkelig ikke spiser noe annet så hvilke valg har du? Hva om barnet dine ikke hadde spist noe annet men du må jo få i deg barnet ditt mat så det er det eller ingenting hvilke kamp velger du?
Men jeg skjønner hva du mener. Jeg tror det er et prinsipp om å smake på ting, men ikke spise på alt. For det er noe med det der med å tvinge i
Du husker jeg bare sånn, jeg er irritert med Max alltid når jeg skal spise opp. Det er greit nok at det lærer deg å ta riktig mengde mat på asjetten og hele pakka der. Den filosofien liker jeg, men det der med å for eksempel bare banke på med en mengde mat på asjetten til ungen din, eller andre sine unger, og så skal du spise opp maten. De regulerer jo det her jævlig fint selv, hvor sultne de er og hvor mye de har på, men så lenge de smaker på det som på en måte er ukjent, vanskelig og voksent å
litt utfordrende, så da tror jeg du gradvis i hvert fall vender deg til de nye smakene som kanskje ikke er like gøy i starten, men at det er en tilvendingsprosess med at du ikke tvinger deg til å spise opp hele skjelten for det er et eller annet sånn der
Det er vel det jeg sier, Ingen, at det du får gjennom med tvang, kan du bare opprettholde med tvang også. Ja, men jeg lurer på om ... Det er en sånn flott dame, Maja Skogstad, heter hun, ernæringsmamma på Instagram. Heter hun det, ernæringsmamma? Veldig fornuftig dame, hun har så mye godt å komme med. Men jeg lurer på, det var hun som sa at du må nesten smake på en ting ti ganger for å finne ut om du liker det eller ikke. Ja.
Og det ganske mange ganger. Jeg kan kjøpe, jeg tror konjakk og kaffe tok meg i hvert fall ti ganger før jeg begynte. Er det noe her? Jo da. Jeg er med på den. Men jeg skjønner også som mor, så skjønner jeg den desperationen hvis barnet ikke spiser. Jeg gjør det. Så igjen, selv om du ikke liker det, så
Det er vel kanskje moralen bak det, ikke døm det, for vi vet ikke hva som foregår da. Nei, det er den ketchupen vi må til livsutte. Vi lager fermentert ketchup. Jeg får høre hva oppskriften på Malins ketchup. Det er hva vi pleier å bruke. Seks sånne...
Og så har vi oppi litt saft fra fermenterte enten kimchi eller surkål. Og så har vi oppi litt hjemmelaget eplesider eddig fra villepler. Det er veldig viktig. Vi har kuttet ut hvitløkken, fordi det er den som datteren min synes er litt for sterk. Og så har vi oppi alle hånda
og sånn lønnesirup. Giver du opp i en sånn ketchupflaske da, eller sånn at du får liksom ketchupflusen? Gjør det, gjør det. Og det er fordi at de hater den der hjemmelaga fermenterte ketchupen hvis den er på glass. Men de elsker når den kommer i heins.
Ikke sant? Ja, altså, da spiser jo alle. Men er det i plastdek da, eller? Det er det. Oi, oi, oi. Det smerter mor, og du dytter plastfragmenter inn i unget. Å, faen, nei. Jeg vet det. Dette var ikke planen min. Nei, men... Noen kamper kan man ikke bli. Noen kamper. Altså, jeg velger jo mine kamper med omhø. Jeg gjør det. Men jeg hadde ikke valgt å drikke kaffe fra...
Plastkopp. Den er oppvarma. Jeg kommer aldri til å glemme dette etter å ha drukket kaffe fra plastikkopp i 150 episoder. Nå er det slutt. Mannen min er jo kjemiker. Han kommer med ganske mange flotte, gode ting. Jeg er ikke lenger redd aluminiumsfolie så lenge det ikke er i oppvarma fase med sitron. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Fortell.
Aluminiumfolie med sitron i kontakt med hverandre er ikke bra? Nei, du vil ikke spise det. Hva mener du da? Jeg er jo ikke kemiker, bare sånn det er sagt. Men det kan jo lekke litt uheldige stoffer som vi da spiser. Så vi gjør ikke det. Vi har veldig mye glass og metall, fremfor plast og...
Hvis jeg tar stekte potetpåter oppe på aluminiumsfolie, dynger det litt i olje og litt krydder og god stemning, så da bør ikke de ligge direkte på aluminiumsfolien? Er det det som er tanken her? Hvis det hadde vært med syre, er det veldig fint å bruke det. Aluminiumsfolie med laks, grønnsaker og en sitronskive, der får vi problemer.
Det vrenger seg litt inni meg. Det gjør det. For det er noe med sitronen som gjør at det løsner noen partikler der? Ja, ja.
Jeg er ikke så flink på det. Har du kreft nå, eller? Sånn at du tenker sånn at hvis... Man vet jo heller aldri når den kreftcellen går løpsk. Mamma døde av kreft, da. Gjorde hun det? Ja, altså det var ikke meningen jeg hadde igjen nå. Men når du tok det opp, så pleier folk å bli litt sånn der. Oi, shit, nå sa jeg kanskje noe gærent. Ja, men jeg fikk den følelsen ikke. Det var derfor jeg måtte le litt, da. For at, altså, nei, jeg har ikke kreft nå, ja. Men...
Men tenker du at hvis jeg gjør disse tingene her gærent, eller at det kan fremprovisere? Jeg tenker kokteilen av alt. Alt i alt har nok litt å si. Maten vi spiser har noe å si. Du nevnte Vestlandet, ikke sant? Oppdratt på fisk. Var det i Dagblad i går eller noe, så var det jo fisken fra Vestlandet har jo de høyeste nivåene av kvikksøl som finnes, spesielt inni fjorden. Sognfjorden og Hardangefjorden da, fordi at du har jo hatt disse...
fabrikkene som har lekket ut. Når det snakker kviksel, så går det ut over det neurologiske i oss. Det har jo mye å si, og hvis kroppen vår er så full av tungmetaller, så fungerer jo ikke kroppen optimalt. Jeg kan fint spise fisken støkt på aluminiumsfold, men jeg kjenner at det vrenger seg litt inni meg, og så er jeg samtidig litt sånn «ja, ja».
Vi har det 80% bra, så jeg er 80% nøye, og så er jeg 20% litt sånn der, ja, ok, what the fuck, driter i det. Det er godt å høre det. Det er sånn jeg hører kona sier også, det er ferie, ikke sant? Vi driter i det, det er ferie, kom igjen. Så blir jeg sånn, ja, ok, greit, faen. Man skal kose seg litt også, man skal ikke være nasig, men jeg prøver å,
Altid å gjøre det beste jeg kan. Men for to-tre dager siden så skulle jeg ta en veninne. Jeg skulle egentlig hente en kattunge da.
Men vi endte opp med å drikke champagne. Jeg var hjemme klokka tre. Jeg fungerte jo ikke dagen etterpå. Men jeg kan ikke sitte av dårlig sånn viktighet for det. Fordi man lever jo bare en gang. Ja, da er jeg spisekips. Men jeg tar jo Sørlandskipsen framfor alt annet, for den har i hvert fall pianøtol i seg, i stedet for alt andre tull. Ja.
Så jeg velger jo alt med omhus samtidig som jeg kan kose meg. Det er jo som en kompis påpekker av meg når vi driver utvekslet videoer og informasjon rundt sånne her, skal vi si ikke gurur, men de som ofte er sånn type hos Tim Ferriss eller Joe Rogan som driver med sånn ekstravagant kroppsforskning, eller biohacking og sånt. Det har vært jævlig mange triste sånn
helt sturslige sjeler som holder på deg, som nesten ikke er noe livsgnist å spore deg, som er nesten litt så ensidig hardt inn i deg, at du får litt sånn, jeg har ikke lyst til å bli så ekstrem, at du kan hente ut bra ting i deg fra meg, at du lever nesten som morlein av Bjørndalen i campingvogna og isolerer deg for at du skal kjøre 100%. Det er noe nitrist med
å gå all in i det uten å ha livsgleden og ta fordelene av det prosjektet du måtte holde på med. Det er jo det som måtte være hele poenget, at du kan forbedre livet ditt og ha det bra. Ikke at du går gjennom en lidelse for biohacking. Det er jo litt sånn... Det er ikke for alle, i hvert fall. Nei, det er det ikke. Men så er det... Jeg har jo...
De første 14 årene har jeg sju år hvor jeg har gått inn for at jeg har trening, karbohydrater, fett, alt dette tullet her. Men de siste sju årene har det vært litt mer på mineralene, vitaminene, hva som er viktig, hva det har å si for kroppen vår, både epigenetikken og
Og jeg har jo sett fordelene med det, og vi er jo nøye med kostholdet, men jo mer jeg beveger meg inn på dette her med pusten, så ser jeg at vi kan spise så mye bra mat vi bare orker, men det har ingenting å si hvis du puster med munnen, hvis du puster alt for fort. Du kan jo ha dysfunksjonspustemønster selv om du teiper munnen og gjør alt rett der da.
Men du kan gjøre så mye bra, men samtidig kan du gjøre så mye feil. Så det er hele tiden den der balansen mellom alt, som jeg ser på som viktig. Ok, men da er vi jo inne på en fin overgang til pusting, som du også snakket mye om, og som er en stor del av kurset ditt også, som vi kommer tilbake til etterpå.
Så hva er god pusting da? Vi har snakket litt om munnpusting og nesepusting, og den podcasten her har snakket mye om nesepusting, men vi blir aldri lei av å snakke om nesepusting. Så hva er god pusting? God pusting er jo hvis du ikke hører den, hvis du ikke ser den, ikke for fort, rolig og med magen.
Nesepusting, hvis du har mye nesår så kan du synge litt i nesebordene på gode dager. Det er jeg innenfor, ikke sant? Det er bare koselig. Ja, det frier ganske mye nitrogenoksida. Så du får i hvert fall ikke fjerne nesårene. Nei. Det er jo kjempeviktig. Jeg har en kollega av meg som var veldig opptatt av å ha rene nesepord. Han er en veldig overpertentlig mann. En veldig flott mann. Men han var jo for kjøla. Konstant på jobb. Så nesårene hadde de blitt
- Det er lov å ta de som du stikker utenfor, eller? - Ja. - Ja, sånn. - Det er fordelen med skjegg, at det går vanskelig å se det. - Ja, det går rett. - Men de vokser jo, man følger med der.
Du kjenner ikke til problemet enda. Det er måneproblemet. Det var godt tegnet til nesårene, at det er mye nesår. Ja, men det er jo filtrerende. Jeg har ikke noe på bryst eller på ryggen. Har du ikke? Nei, jeg har lite hår på frontlåka og hodet, men jeg har det i nakken og i nesa. Ikke sant? Og et eller annet par ansetter, men det er ikke noe. Det er bare god pusting. Ikke sant? Pust med nesa, rett og slett, selv om du trener.
Ja, det er interessant. Hvorfor skal vi ikke, hva er problemet med munnpusting? At cellene får faktisk ikke oksygen de skal ha, så enkelt. Litt mer forklart er jo det at med en gang vi puster med munnen, så puster vi ut en mye større mengde karbondiaksid. Og når du puster inn, så kommer jo oksygenet ned i lungene, og det skal gå fra alveolene inn til blodet, altså den lille diffunderingen der, og så
fester oksygenet seg på hemoglobinet.
Og for at hemoglobinet skal slippe oksygenet, så trengs det tilstrekkelig mengde karbondioksid til. Men hvis det er lite karbondioksid i blodet, så endrer pH-en seg også. Så da vil ikke hemoglobinet slippe oksygenet, slik at du ikke får oksygen ut til cellene. Og hvis ikke cellene får oksygenet sitt, så kan ikke cellene lage like mye ATP, altså energi.
Så derfor, nestpust, kjempeviktig. Og så når vi puster inn med nesten, så får vi jo den der nitrogenoksid. Det var vel en podcast som hadde sagt nitrogen dioksid. Jeg lurer på om det var sånn lattegass du begynte å snakke om.
Da sa du feil, jeg hadde tenkt å skrive melding til deg. Jeg tror jeg ble arrestert på det faktisk. Da var det godt jeg ikke gjorde det. Jeg sa nitrooxygen. Du sa hvertfall feil, men det er nitrogenoksid. Det er det vi skal ha. Det er det jeg sier også nå. Den dilaterer også blodårene dine, sånn at du får en større areal på blodårene. Jeg har også hørt at de behandler eller behandlet covid-19-pasienter med nitrooksid.
Nitroksid? Nitroksid. Jeg vet ikke. Nitrogenoksid. Hva var det du sa jeg drikte nå? Nitrogenoksid heter det. Nitrogenoksid, ja. Det vet jeg faktisk ikke. Jeg har covid-19. Jeg har ikke brydd meg kjempe mye om akkurat det, men det jeg vet er at mange har enormt god effekt av å lære å puste på nytt, så de som sliter med, litt sånn selvreklamme her, men de som sliter med pusten etter å ha gått gjennom
COVID-19 og fått følgeproblemene da, vil ha kjempegod effekt av å begynne å jobbe med diafragma og faktisk gjennomrette karbondioksidnivået i kroppen. Det er jo litt interessant det der med, som ikke jeg visste heller før jeg leste om boken Breathe med James Nestor, at når
Når man holder pusten og kjenner at nå må jeg puste inn, så er ikke det mangel på oksygen. Nei, det er mangel. Du er veldig sensitiv for gassen karbondioksid. Det er den som trigger pustesentralen din, eller pustesenteret. Det er veldig mange som, for eksempel når de løper,
så begynner du å puste og peste med en gang. Og det er jo fordi at da begynner kroppen å produsere energi, og da er jo avfallsstoffet karbondioksid, så du får mye mer karbondioksid sendt ut i blodbanda, så siden
Du er vant til en veldig lav grense av karbondioksid, så begynner du å puste og pese veldig fort. Og derfor er alltid de første kilometerne så jævlig tunge? Ja, den er tung for de aller fleste, men den er mye lettere hvis du da tar litt oppvarming, altså funksjonell oppvarming, begynner å bevege kroppen din, jobber med nesepust, tar gjerne pusteøvelser med å holde pusten i korte perioder, altså puste inn, puste ut, hold pusten i fem sekunder, puste inn, puste ut, altså forbered kroppen din rett og slett på nesepusten,
økt karbondioksidnivå da så vil du jo kunne ha langt større utbytte av det og det er jo jeg husker jo at jeg har jobbet som personlig trener i mange år, jeg har jo løpt masse og syklet masse og elsket det og gjør det fortsatt men jeg husker altså hver gang jeg løper jeg lå jo devsliten på sofaen jeg følte meg drittbra da, fordi at jeg var så sliten for at jeg løp så bra men nå er det en stund siden jeg løp, men det er
En helt annen årsak igjen. Livet. Livet er med to barn. Heftig. Men løping, når jeg løp veldig, veldig mye i fjor, og kunne fint løpe en mil
hvis jeg løp på dagen, altså tidlig på dagen, så kunne jeg ha så mye energi klokka tre igjen, at jeg kunne fint ville gå ut og løpe eller trene annet igjen, fordi jeg fikk ikke den enorme nedturen som jeg kunne få før. Så jeg blir ikke sliten på samme måte, jeg blir ikke tung i beina på samme måte, jeg blir ikke størt på samme måte, og det samme sier jo veldig, veldig mange av de samme klientene mine, altså de som jobber mye med pusten. Jeg har til og med hatt en 74 år gammel dame som har sluttet å bli størd, selv om hun alltid ble det før, altså hun har fått mye mer å gi,
personer som har vært avhengig av nesespray, alltid kronisk tetanese, ikke en eneste betennelse igjen. Det er helt enormt. Pusten er livsviktig. Søvn, ikke minst. Jo, jo. Men der går jo også pusten inn. Du har jo de som våkner hele tiden, eller sover urolig, eller ikke sover i det hele tatt. Puster alt for mye, så kommer ikke kroppen inn i den der
REM, søvn dyp, søvn fordi vi puster for fort kroppen er inne i en sånn mini fight and flight hele tiden
Vi skal ned i ganske få pust per minutt for å aktivere vagusnerven for at vi skal kunne komme inn i den rest and digest. Hva var det en vagusnerve var det for noe? En kjempe stor flotte hovednerve rundt i kroppen som forteller om du skal komme i fight and flight og rest and digest. Super enkelt forklart. Ok.
den roer deg eller fyrer deg opp. Så for at kroppen din skal fungere, så trenger vi den gode balansen av fight and flight, men også rest and digest. Men hvis vi bare er i fight and flight, så kommer ikke kroppen ned, og du puster for mye og kommer ikke inn i dyp søvn.
Ikke sant? Men tilbake til treningen da, det er sånn, for eksempel når jeg spiller fotball, eller driver med noe veldig høyintenst, så går, selv om jeg da prøver å praktisere nesepust, og la oss si at jeg jogger hele joggeturen min med nesepust, eller varmer opp til fotball med nesepust, men først setter jeg i gang med en sprint, eller også høyintenstet, så er det mulig å ikke gå på munnpusten. Ikke hvis du øver deg. Altså, nå tar jeg jo...
Et annet pustekurs akkurat nå med dette med trening og pust og høy intensitet trening, men det er jo lett å trene seg opp, men det må gjøres da. Det beste du kan gjøre er å sprinte når du holder pusten.
Ikke sant? Altså holde pusten med sprint? Holde pusten med sprint. Og ikke med nese engang? Når du da ikke kan løpe lenger, så stopper du opp og puster med nese. Men tar du noen sånn ordentlig Wim Hof-drag før du setter i gang? Nei, absolutt ikke. Pust er helt vanlig. Wim Hof kjemper bra for de som har god pust fra før av. Det er jo kjempeviktig å si. Ja.
Jeg går etter noe som heter boldscore, altså body oxygen level test. Hvis du har en boldscore som er under 20, så vil jeg aldri anbefale typiske hyperventilerende øvelser som Wim Hof.
Har du en boldskår på over 20-25, så er det fint å gjøre at du kan ha den positive effekten som Wim Hof snakker om. Men for de som har en boldskår på under 20 sekunder, så vil det kunne forsterke følelsen og effekten av at du har lite karbondioksid i bod. Hvordan finner man den skåren? Det tas helst på morgenen, når du ligger i senga før du har stått opp, før du nesten til og med klarer å
åpne øynene, så puster du inn og ut helt vanlig, så holder du pusten til kroppens første tegn på å ville puste. Det kan være at du må svelge, det kan være at du kjenner det trekker seg sammen i halsen, eller mageregionen blir litt varm. Men hvis jeg holder pusten og svelger, er da min holdepustperiode over i dine øyne, selv om jeg ikke puster igjen? Ja, ikke i mine øyne, men i forskningens øyne. Ok, så hvis jeg holder pusten i to minutter, men svelger etter et minutt, så holder jeg ikke pusten lenger?
Du holder jo pusten, men du har gått forbi kroppens første tegn på å ville puste. Så boldskårene er ikke hvor lenge du kan holde pusten. Det er ikke en konkurranse. Før svelgingen. Det vil fortelle deg når kroppens
mengde karbondioksid har nådd dit den vil puste. Så det er jo til kroppens første tegn. Så når du da holder pusten, puster inn, puster ut, veldig viktig, og så holder du pusten, så skal du puste like rolig inn igjen som før du holdt pusten. Så hvis jeg bare hadde sittet og holdt pusten, og så bare, jeg puster likevel med nesa, likevel rolig, så var det langt over min grense, for jeg puster ikke like rolig som jeg sitter og gjør nå da. Ok, så det som man skal gjøre om morgenen da,
For å teste denne skåren her, så er det bare å puste helt vanlig gjennom munn eller nese? Nei, bare nese. Bare nese? Og så trekker man naturlig inn? Ja, normalmengde inn og normalmengde ut. Ikke noe sånn ...
Men når skal du begynne å telle? Er det på innpustet eller på utpustet? På utpusten, når du er ferdig med utpusten. Skal du tømme helt ut? Nei, normal mengde ut. Du skal ikke tømme hele systemet? Helt normal, altså normal pust, og så holder du pusten på utpusten, og så teller du. Og så teller du. 1001, 1002, 1003, og når du da kommer... Og da er det etter 20 sekunder.
som er bra eller dårlig? Alt under 20 sekunder er jo dysfunksjonelt pustemønster. Det er ikke pustet bra nok. Optimalt er det jo 40. 40 sekunder, da puster du fint. Så 20-40, da er du ikke i krisesone, men alt over 40 er fint? Ja.
Ja, altså fra 25 og oppover så er du ikke noe krisesone, men du ønsker så klart 40. Du kan få mye mer. Men alt under 20 vil jeg ha sagt her. Da har man symptomer på, det kan være astma, det kan være allergi, det kan være snorking, søvnapne, tungpusthet, høyt blodtrykk, det kan være veldig mye rart. Hvordan staver man den BOLT-skåren? B-O-L-T. BOLT? BOLT. Ok, ok.
Da vil du ikke anbefale noen å lefle og kose seg med Wim Hof-metoder, med mindre du ligger pluss 20, var det som var bottom line. Har du vært noe inne i Wim Hof selv? Jeg har prøvd det, og elsker kurs. Jeg kommer nok en dag til å ta Wim Hof sine kurs, for det gir meg enig også at når han snakker om disse positive egenskapene med hyperventilering, for nettopp å balansere nervesystemet ditt, så er jeg helt enig. Men
Men ikke for personen som har dysfusjonen pustemønster fra før. Da kan det gjøre mer skade enn godt. Hva var din oppdagelse med å gjøre Vim Hof til første gang? Ble du høy? Hadde du noen artige opplevelser? Det ble litt nummen i hodet og tingling i kroppen, men det er rett og slett fordi kroppen får for litt oksygen. Når du puster så mye, trekker blodårene seg sammen.
Så det er jo bare at hjernen din får for lite oksygen. Og hvis du sitter og hyperventilerer i, hva er det, 30 sekunder til to minutter, så har hjernen din allerede fått 40% mindre oksygen. Og det er jo ikke positivt. Altså,
Du vil jo gjerne ha mest mulig oksygen til hjernen. Var det liksom, pusha du på hvor lenge du greide å holde? For det er sånne ting jeg har diskutert når man gjør sånn Wim Hof-pushing. Skal man pushe, jeg vet ikke om du hørte på han Thomas Trapphus? Var det han som sprayet hele tiden? Ja, han som sprayet og vasket i kjæresten hele tiden. Vet du hva, jeg hørte ikke alt, men jeg hørte litt. Han gjorde det en stund da, når han sluttet med, han pusha seg til han lå og ristet
i senga, at kroppen skalv for han skjønte han kunne pushe et minutt lengre enn i det jeg får panikk om å puste inn, så lå han og rista i et minutt, liksom halvminutt, minutt lengre. Det har jeg aldri fått det da, men så er spørsmålet skal man liksom bare kose seg til så lenge man greier det, skal man pushe seg litt? Personlig ville jeg aldri gjort det, aldri. Nei, men hva gjorde du for noe? Hvor lenge holdt du, og hvordan gjorde du det?
Jeg var vel kanskje oppe i to minutter. Men jeg har ikke prøvd det så mye. Mitt fokus har vært mer på å ha en funksjonell pust framfor alt mulig annet. Jeg har ikke sett helt poenget sånn sett. Jeg har hatt en boldscore opp mot 30-40.
Og så fra mai gikk jeg gjennom en kjempe stressende periode. I år? Ja, i år. Sånn helt forferdelig. Jeg håper aldri noen slipper å gå gjennom det. Men da hadde jeg, på det verste, så hadde jeg en boldskorpodi. Det er jo indre stress som også påvirker kroppens evne til å puste. Så det var ille. Og det er jo...
Nå er det noe langt bedre igjen. Stresset pågår jo fortsatt. Den livssituasjonen i 2021 som mange lever i hele tiden, hygge etter,
De fineste klærne, de beste venner, mest penger, alt dette her, det kan jo gi en indre stress, og det er jo heller ikke bra. Så igjen, for meg så handler det mer om den der hvem jeg er som en 80-åring, at jeg faktisk har så god kontroll på pusten min, at
at jeg kan være der for barnebarnene mine. Kanskje til og med når jeg blir 100, altså noen av de lengste personene og dyrene, ikke minst dyrene, som har levd lenge, de har jo en så høy toleranse for karbondiaksid. Så det kommer til å være mitt fokus, men vi må ha feil og egentlig bare
nysgjerrighet for det at det har blitt så populært da. Men hva tenker du selv når du du hjelper masse mennesker, du har kurs, du kan mye om det her, men likevel så kommer du også da åpenbart til situasjoner hvor du blir superstressa, du er kroppen din
du krangler med kroppen din, jeg vet ikke hva som skjedde den perioden der og sånt, men at du har opp- og nedturer du også, som alle andre, men er det like vanskelig for deg å takle det, selv om du er flink og hjelper andre og kan så mye om det? Så klart. Jeg har jo følt meg nesten litt sånn som en, hvis jeg sier hykler da. Her sitter jeg og promoterer bra pust, og så vet jeg at jeg blir anpusten av å gå opp trappa, men samtidig så forstår jeg hvorfor.
Og der ligger nok også en veldig stor forskjell på at jeg vet hvorfor, jeg vet at dette er forbigående, jeg vet at jeg kan komme meg opp igjen uten problemer. Men igjen, det var liksom ikke fokuset mitt. Min egen helse her var ikke mitt største fokus. Her var det mer faktisk om å kunne komme seg gjennom hverdagen. Så for både meg og mine barn. Altså det var...
Det er fortsatt det viktigste. Selv om pusten min har blitt 100 ganger bedre enn det den var for tre uker siden, så er ikke det bekymringen min. Men da var det jo litt heftig å skulle sitte og hjelpe folk med en boldskår på tida jeg visste at det er her min, men her skal jeg motivere dem til å gå videre. Men da er jeg ofte så ærlig at jeg sier det at det er
Sånn er det med meg per dags dato, og det er jo viktig for de fleste å forstå, at livet går opp og ned. Men selv om jeg puster dårlig i en liten periode av livet, så betyr ikke det at det er verdens undergang. Jeg ødelegger jo ikke kunnskapen min og jobben min av den grunn. Et eksempel på det her er jo Jordan Peterson, som jo gikk på en kjempesmell utenfor
etter å ha levd et ekstremt stressende år, sikkert da i to-tre år med å makse karrieren sin på alle mulige måter, for det gikk jo så fort og tok sånn av, men hans hovedskift var jo å hjelpe mennesker og hjelpe unge mennesker og få dem til å forstå å leve et bedre liv, og så går han på tidende smeltsel, som blir sånn der
Man kan jo dra forskjellige konklusjoner ut av det. For min del så var det sånn at han var jo ikke noe mer overmenneske enn oss andre med at han er ekstremt intelligent, men han hadde også en pillavhengighet som han ikke greide å håndtere, som han beundret seg bare som bruker handen av alle mennesker som sett det da.
Ja, men samtidig, vi er mennesker. Vi er ikke ufeilbare. Det er ingen som er superhumans. Det er en del av livet. Når man blir foreldre, eller er menneske, så vil man gå gjennom perioder som ikke er så kult. Sånn er det bare.
Så jeg takker det som personlig nedlag. Har du noen favorittpusteteknikker eller noen sånne hverdagstriks? Nå skal jeg ikke gå helt sånn YouTube, Instagram-
med sånn der jeg husker fra James Nestle-boka det var en teknikk, så jeg tror det var sånn Navy Seal-greie bokspusten ja, så jeg tror det var fem sekunder inn, hold fem sekunder fem sekunder ut, hold fem sekunder og repetere til du er rolig og den prøvde jeg et par ganger det var gøy å teste det sånn først så slo meg at det var jævlig vanskelig å puste inn i fem sekunder og ut, det er lenge så det var en sånn jeg vet ikke om det er en ting du har praktisert sånn
Jo, det er en fin øvelse. Den er jo veldig god for konsentrasjon og det å roe seg ned og disse tingene her. Men jeg synes en av de beste er hvis du putter en finger under nesa
Sånn her? Sånn her. Så kan du se for deg at det ligger en fjær, en bitte liten babyfjær, som min datter ville sagt. Du skal ikke blåse den vekk når du puster ut. Du skal ikke kjenne den varme lufta, for da vet du at du puster for fort. Det å jobbe med å roe ned pusten din til
til du puster optimalt, er jo også med på å balansere nervesystemet ditt igjen. Altså regulere deg ned fra en eventuell stressende periode. Så det er favoritten. Og gjør den før du skal legge deg, for å sove bedre. Du jobber jo med nervesystemet ditt, og det er jo viktig når vi skal sove, komme inn i den rem og dyp søvn. Er du stresset, så er det jo mange som tar dype åndedrag, sånn sånn,
Jeg tar dette her som et dypte åndedrag. Det er også veldig deilig å ta det dype bestefarsdraget. Ja, men du hører jo det biokemske i blodet helt ut av spill. Det er ikke noe positivt. Hvis du skal ta et dypte åndedrag, så skal du ta begge hendene dine ned på de to nederste ribbeinene dine her, så skal ribbeinene dine gå ut. Det er et dypte åndedrag, det er ikke et stort åndedrag. Og det er jo forskjellen.
Du ønsker jo å få oksygenen ned i lungene, ikke bare i øvre del og blåse det opp som en ballong. Så det å puste dypt, men lett og rolig. Altså,
Når du sier puste dypt, er det da også implisitt at du ikke skal puste ut, at du skal la den pusten og pusten virke i hele med tegnet litt i kroppen et par sekunder før du puster ut? Nei, når du holder på med en pustøvelse så trenger du ikke å tenke noe spesielt mye på om du skal ha en sånn liten naturlig pustestopp i slutten av pusten.
hvis du får en boldskår på over 25, så kommer den naturlige pausen av seg selv. Men det er ikke noe du trenger å tenke på når du har en pustøvelse, eller når du jobber med det. Det viktigste er egentlig å tenke at du, det kommer litt an på personen, hvis man har angst, skiter med angst og panikk, så skal man jo aldri holde pusten for lenge, for det vil fremprovosere panikk og angst på alle mulige måter. Så da jobber man jo med små pustestopp i periode, sånn at du skal,
Vende kroppen din til å tolerere karbondioksid, at det ikke er farlig å få den følelsen. Du trener kroppen din på det, men for folk som ikke har panikkangst eller liknende, så kan du godt holde pusten din fem sekunder, altså puste inn fem sekunder, ut fem sekunder, helt uten å tenke noe mer over det. Da er du nede på en seks pust per minutt. Det er jo fint.
Det er interessant å se, for det er det første man tenker på, er jo sånne her folk som dykker, fridykkere og sånt, som James Nestras snakker mye med, som kan holde pusten i mange, mange, mange minutter. Er det noe særlig angst og depresjon blant fridykkere? De har jo virkelig lært seg karbondioksid-toleransen på et helt vilt nivå. Ja, det er jo...
Mannen min er en friddykker, og kameraten friddykker, og jeg er jo dykker, ikke friddykker. Jeg tok kurs i fjor sommer, men da sleit det så mye med utligningen at jeg kom jo ikke ned før jeg følte at hele huet skulle eksplodere. Men det er jo...
Det er så interessant å se, altså, helsen til folk som har god pust, den er helt annerledes. Altså, du har så lite hjerterytmefeil og hjerteproblemer og diverse depresjoner og angst blant de som puster rolig. Altså,
Jeg var jo før en person som det skulle ikke noe til før jeg ble liksom bare stresset helt der sånn. Da var jeg kjørt ut og spil høye lyder, sov lett, en mygg kom, jeg våkna. Noen stund så rundt i senga, jeg våkna. Alt dette her var jo fordi jeg hadde et nervesystem som hele tiden i ...
29 år da, eller 30, eller jeg begynner å bli gammel nå, kanskje 32, jeg vet ikke, jeg har ikke tellingen. Jeg hadde kjørt på sånn mini fight and flight hele tiden, så det skulle så lite til før jeg bikket over, altså, ja, men sånn er det ikke lenger, altså jeg er langt mer stabil, altså,
Jeg blir nok fortsatt synda på ungene mine og liksom bare jeg kan bli der ennå, men ikke som før. Altså, mye mer stabil. Så vi ser jo ikke dette her blant folk som puster bra. Og dette med pust, det er jo noe som har holdt på med i tusenvis av år. Altså,
Den ordentlige yogaen, der hvor yogaen kommer fra, så jobber de også med pustefrekvenser og øvelser, og du har jo disse yogene som kan bli begravd i 24 timer, det var jo ikke alle som overlevde, men mange overlevde jo, fordi de hadde en så høy toleranse for karbondioksid.
Men plutselig har man lært, fordi noen har hatt for mye spenning, at tunga skal legges ned, vi skal puste ut med munnen. Det er så mye selv erfaring som har gjort at de bare lærer ting feil videre. Jeg har drevet ganske mye Pilates i hele år, og begynt med det på pure faen, og har egentlig ikke sett meg tilbake. Så jeg har blitt skikkelig Pilates-fans.
promotører i podcasten her til det flaue. Og til alle dere som sender meldinger og lurer på hvilke videoer, det er Move with Nicole på YouTube. Så du har ikke Yoga with Adrian? Nei, jeg vet ikke hvem det er. Du må sjekke det ut. Det nevnte du sist, og så sa jeg at jeg skulle sjekke det ut. Så har du ikke gjort det. Jeg har ikke begynt med yoga, men jeg er midt på treningsbiten her, men hun...
Som sikkert mange andre også. Pust inn med nesa og ut med munnen. Skal jeg puste ut med munnen? Jeg kan jo puste ut med nesa. Ja, absolutt. Men så sier en at kanskje det er noen grunn til at man skal puste ut med munnen. Nei, jeg tror jeg gjør det med nesa. Sånn som jeg har forstått det, så sitter det masse følelser i pusten. Det vet jeg jo. Men det handler jo om at du skal frigjøre disse tingene.
Så det føles jo godt for de som har dysfunksjonspust og puster ut med munnen. Det føles jo bra for dem, så da er det jo gjerne greit å lære det videre til andre, for de tror jo at det er en bra ting for det føles bra for dem. Men så er det jo at til og med bekkenbunnen hos alle er jo festet i diafragmaen, og hvis du puster bra med hjertet, så kan til og med hjertet bevege seg fem centimeter lenger nedover, så du masserer jo alle organene innvendig når du driver og puster med magen.
Hvis du puster med magen, så du kan sikkert få til den der magebevegelsen hvis du puster med munnen, men du puster jo mer med brystet en gang du puster med munnen. Så jeg vil jo egentlig bare tenke at det er en liten feil lære, hvis jeg kan være så bestandt å si det der. Men da når man puster med nesa og ned i magen, så jobber man jo med massasjer av de indre organene på godt nivå da.
Spesielt for kvinner. Gjør du noe pilates du, eller? Er det yoga? Gjør du det daglig? Du vet hva, jeg har ikke gjort det siden jeg var så fyllersjukk. Du har ikke gjort det siden du var fyllersjukk? For å kvitte deg med fyllersjukken? Nei, nei, nei. Dagen etterpå hadde jeg vært ute, jeg kom hjem så innmari sent. Da klarte jeg det ikke. Jeg var jo totalt brakk. Jeg sovna jo flere ganger på sofaen og helset.
heldigvis er ungene mine så verdens beste venner, og mannen min er veldig til stede, så jeg fikk jo sove. Men min samvittighet gikk jo på den dagen at jeg spurte kanskje orta for å føle meg bedre. Dagen etterpå, da var vi jo reiste. Så vi reiste jo i går klokka 9-10, og så kom vi fram klokka 6. Det er jo lenge nok. Så da orket jeg jo ikke. Jeg måtte rett på et kurs. Så jeg var ferdig halv åtte, og så skulle ungene legges, og så
Da hadde jeg ikke tid. Og jeg har ikke hatt tid enda. Vi skal på hytta med Svigers. Så et på så reisvitte var det. Så jeg skal nok få det til om ikke i dag, så i morgen. Men jeg prøver absolutt hver dag. Jeg hadde en sånn periode hvor jeg bare for å komme inn i Pilatesen så gjorde jeg det slavisk hver dag i...
30 eller 40 dager eller noe, bare stemte meg for å gjøre det. Og da var det sånn at jeg hadde ikke tid noen dager, og da var det sånn klokka halv tolv på kvelden. Jeg tror faktisk jeg gjorde det klokka halv ett i natt også, bare for å få gjort det den dagen før, så da tok jeg sånn 20 minutter, jeg bare sånn, jeg må jo stå for det. Og jeg har jo ikke sagt noe når jeg liksom proklamerte høyt, jeg bare sånn, jeg kan ikke svikte meg, så skal jeg juge til meg selv, ikke sant? For det er sånn det verste jeg vet, det gjorde jeg veldig mye før tidliglivet. Levde på løgner og liksom sånn,
og skjulte ting og lurte meg selv du må jo leve et ærlig liv i hvert fall overfor deg selv å drive og juge for seg selv at man skal jukse eller hoppe under trening som har sagt at man skal gjøre noe eller skal faste det var sånn det river ned min egne innre moral ja, nå har jo ikke jeg sagt til meg selv at jeg skal gjøre det hver dag da
Det er jo både en avtale man gjør med seg selv at man gjør det to ganger i uka eller tre ganger i uka og så videre. Ja, jeg har sagt at hvis det er tilgjengelig hver dag, men jeg skal ikke kjøre meg selv så hardt hvis jeg ikke får det til. Det må jo være lysbetont. Det må være lysbetont. Og så har det litt med den der livssituasjonen vi har sittet i nå som har gjort at yogaen har vært mitt fristed. Ditt tempel. Ja, my space. My personal space, hvis man kan si det på den måten.
Men det er også viktig å kunne slappe av da. Jeg hadde aldri tatt tilbake de champagne. Jeg hadde ikke gjort det. Fordi det er viktig det også. Hva kan du på noen liv da?
Bare det siste glasset. Jeg har jo en tendens til å si at det ikke er verdt det, men jeg gjør det jo om igjen, fordi det er det sosiale av det som også er viktig. Man gjør det jo en gang til fordi det var hyggelig for en gang. Ja, så jeg gidder ikke å være så hard med meg selv at jeg skal lage meg selv vanskelig.
Men med søvn og sånt, så har du noen prinsipper, eller er det en del av kurset ditt, eller er det et annet felt som du bare ikke jobber så tett mot? Har du noen sterke meninger der? Jeg har alltid sterke meninger om alt. Når det kommer til pustkurset mitt, så jobber jeg jo med søvn. Det gjør jeg. Altså bedre pust vil gi deg bedre søvn uansett. Men det er ikke alle klienter. Jeg jobber like mye med pusten på. Så
Men det er jo mange som opplever at de sover bedre. Så det er jo en del av... Hvis du har en som puster mye med munnen og har smerter, så er det jo klart at denne personen vil bli roligere og dermed sove bedre. Men jeg har også hatt personer som har hatt C-PAP-maskinen, som har tatt ny søvntest, som har fått beskjed av legen at de ikke har søvnapene lenger. Så det er jo...
gode, gode resultater. Jeg er jo drittstolt. Jeg kan jo ikke si noe annet. Jeg er kjempestolt over hva jeg har klart å få til, men jeg har ikke gjort det alene. Hva er nesepusting på natt? Driver du å teipere over munnen? Jeg gjør det hvis jeg får kjøl. Hvis du har fått kjøl? Ja. For å få bare da? Ja, stort sett. Ja.
Jeg er en nesepuster. Du stoler på at du puster med gjennom nesa også om natta? Ja, det gjør jeg. Har du sjekket det? Jeg har ikke tatt opp kamera, men jeg våkner ikke opp tør i munnen. Jeg har ikke de problemene som jeg en gang hadde. Jeg har aldri vært en utpreget munnpuster heller. Mye når jeg trener, men kun når jeg trener. Mye bilbetalelse, masse halsbetalelse og fullpakke. De tok jo mandelen min da jeg var fire år.
Og siden så har jeg hatt halsbetennelser to til tre ganger i løpet av året, med tørrhoste som har vært i et par uker, masse tettenese,
Men jeg har ikke hatt det på de fire, nå er det kanskje fem siste årene. Jeg har vært litt forkjølet, men jeg har alltid hatt et nesebord som jeg har pustet gjennom med hele tiden. Ja, det har jeg også hatt mye av tidligere. Og så at du kunne legge det på en side, og så renne snøret over den andre siden. Absolutt. Og så gjelder det å balansere 50-50, og så går det snittere. Vi har jo den nasale syklussen, den er jo helt vanlig. Du har jo den delen av høyre side av nesa, styrer jo
venstre delen av hjernen. Så du har jo, hjernen regulerer mye av dette selv. Hvis du skal pugge noe, så bruk gjerne rett, gjerne halvdel, ta noen pustøvelser for å regulere hjernen din til å lære bedre, konsentrere deg bedre, er du kreativ? Det er mye bedre
man kan holde på med da. Ikke det jeg... Det gøyeste med det er jo ikke nødvendig som å lese om og drive og følge med på alt, men å teste ut ting selv og se hva som funker. Jeg vet jo godt meg selv hva jeg finner nytte av og synes virker interessant og gir til synelatende noen nye aspekter og fordeler. Det er jo spesielt periodisk faste og nesepusting. Jeg kan ikke...
Jeg har ikke hatt noen sykedager på jobb på mange, mange, mange år. Jeg har ikke vært forkjølet. Jeg har ikke hatt det ene tette nesebordet på, i hvert fall siden jeg begynte med nesepustingsgreiene. Og ikke noen sånne sengeliggende, kanskje det nærmeste jeg har vært syk de siste fem-seks årene, liksom litt vondt i hodet en dag, som er borte neste dag. Og liksom kjørt 24-48 timer faster og
ganske fritt kosthold. Jeg prøver ikke den der... Når kosthold blir sånn regime, at du skal spise dette, men ikke dette, med at du jevnt over spiser veldig sunt, så spiser du en is, en øl, whatever da. Det er jo totalen som er riktig. Ja.
Veldig enig. Men det er jo, når man ser på, du har sikkert snakket nok om det, men dette med faste, og når du er syk, kroppen har jo langt bedre faste enn å sitte og spise mat. Og med unger også, tenker jeg. Det er jo derfor jeg har dårlig matlyst når de er syke. Så skal vi voksne prøve å presse i det. Men det er en sånn gammel, eller skal vi si nymoderne greie, tror jeg. Jeg husker også at mamma var veldig opptatt av å drikke cola, spise mye få i seg, næring og sukker og sånt, men kroppen vil jo ikke ha noe. Jeg tror det er en
Det er en veldig god grunn til at man ikke kroppen har, at vi ikke går i fastende tilstand for å få renset oss selv. Jeg tror også det er veldig motsynlighetssiktig å drive på forunger med at det er viktig å få dem litt sukker og litt næring, sånn at de ikke sulter helt. Men det er jo intuitivt, det føles riktig. Jeg skjønner jo responsen, men... Ja, men igjen, det er jo... Vi har jo touchet litt inn på det, at det føles bra for deg. Det er den der...
Det virker jo logisk, ikke sant? Ja, på en måte, men det er fordi at det er det man tror. Det er ikke nødvendigvis det som er korrekt. Man kan tro så mye. Man kan tro at stramtungebånd er normalt, men det betyr ikke at det er korrekt. Så det betyr ikke at man skal egentlig si at det er normalt. Samme som at man er syke, da må barnet mitt ha sukker. Men sukker er jo betennelsesfremmende.
Altså, hvorfor skal man gi kroppen noe betennelsesfremmende når man er syk? Altså, feber er jo en bra ting. Feber er jo kjempebra. Det hever jo kroppstemperaturen for å drepe virus og bakterier. Så skal man drive og gi feber nedsettende. Altså, det gir jo ikke mening. Men vi har blitt tillært oss å tro at vi skal hjelpe. Men det betyr jo ikke at det er bra. Det er interessant å...
Har du kranglet med mange leger om disse tingene, eller har du havnet i situasjoner om middagen hvor du bare ikke kan holde det? Nei, vet du hva? Som person er jeg, selv om jeg har ganske sterke meninger, så liker jeg veldig godt å observere. I store samlinger er jeg kanskje den som bare setter meg godt tilbake og heller hører på og ser på personen, hvordan de er.
Kroppsspråket sier jo veldig mye om en person. Så jeg liker å si at jeg ikke er sosial. Det er ingen som tror meg når jeg sier det, men det er en annen sak. Men jeg holder mer kjeft samtidig når det kommer til disse sterkeste meningene om dette med stramtungebarn og alt dette her, så har jeg liksom hatt
nok fagpersoner også bak meg til at jeg har aldri følt meg usikker hvis jeg skal si noen ting. Faktisk, vi har jo
Det er jo her oppe i Oslo. Barnelege Annette Resch har jo faktisk vært nede i USA og lært av han Sagi. Hun har jo blitt opplært i teknikken på hvordan han opererer tungebåndet. Vi har jo også et samarbeid og et vennskap. Det har utviklet seg gjennom flere år med
Med erfaringer. Og vi har jo kjevortarbeider Bjørn Vinte, vi har jo logoped Lina Avers. Jeg har så mange flotte mennesker bak meg som også gjør at jeg står så veldig stødig. Hvis en lege, jeg hadde en kjevekirurg, nutene av kjevekirurg, som lo av meg og sa at «Herregud, du er jo bare en mor!» Da er det sånn, jeg kunne jo ikke brytt meg mindre. Ja.
Tror du ikke det er personlig, heldigvis? Jeg tar veldig lite personlig. Veldig lite. Så jeg er så trygg på meg selv, og på hva jeg vet. Kanskje ikke akkurat det beste i alle situasjoner, men... Nei, men jeg liker stilen. Jeg liker filosofien. Jeg tenkte vi skulle hoppe et år på...
Kunne du fortalt hvis noen kommer til deg og er interessert og spør enten om kurset ditt eller tar kurset ditt, hva er stegene der? Hva er de første tingene du ser på? Er det først tunge plassering, og så pusting, og så kjeve? Hva er metodikken hos deg? Det er jo de fleste som kommer til meg med ...
En-til-en-treninger, den mye funksjonelle delen, ikke pusten, for jeg har bare kurs på pust. Det er mange jeg må jobbe med pust med, men det er mange av de en-til-en-klientene som har gått av kurset først. Når det er en-til-en med disse problemene, så har jeg alltid en uforpliktende konsultasjon. De kan velge å prate med om det er noe for meg, for det handler litt om den kjemien mellom de jeg skal...
trene også, altså hvis ikke mine er helt på trene så nytter de jo ikke de kommer jo aldri til å gjøre hva jeg ber dem om og hvis ikke de er 100% villige til å gjøre det jeg ber dem om så er det jo ikke vits at de betaler meg masse penger for å gjennomgå noe de ikke vil få effekt av og da vil jeg jo få dårlig tilbakemelding og det er jeg ikke interessert i
Det er jo en av fordelene med å jobbe privat. Man kan velge å brake litt. Men hvis de velger å ville gå gjennom terapien, eller treningen, så vil de få tilsendt et treningskitt med litt sånn
En tannbørse, noen knapper, noen tyggetuber, noen målebånd. Det er veldig mye gøye ting de pleier å si mor og kassa. Og så er det en hel haug med symptomer. Jeg må jo nesten screene hvordan de sover. Er det noen medisiner de går på? Er det noe høyt blodtrykk? Trener de? Er det noe overvekt? Har det vært noen traumer mot hodeslag, kjeve? Uansett, tannregulering, søvnapne, røykemann. Det er liksom...
Jeg sender ut 11 sider med informasjon. Så det er ganske mye da, så må jeg gå gjennom det, og så går jeg hele tiden ut ifra symptomer. Altså, hvordan jeg ville ha trent deg er kanskje veldig ulikt en person som nesten har de samme symptomene, men en helt annen livsstil. Så det er jo veldig forskjellig fra person til person, og så
Er problemet ditt mest nese? Er det mest munn? Jeg har jo hatt personer som ikke har kunnet gå ut og spise, fordi maten faller regelrett ut av munnen på dem. De er så ukomfortable at det er ikke noe gøy. Dette er så private spørsmål og ting som er svårt for noen. Altså ...
Jeg kunne jo på mange måter ønske at folk hadde lyst til å snakke mer om at de har hatt store søvnproblemer. Men hvem har lyst til det? Det er jo veldig få som vil. Så jeg har jo nesten ikke noe å reklame. Jeg er jo kjempeheldig. Hvordan finner folk det? På Instagram? Via venners venners? Ord?
vil jeg ha mye å si, jeg er jo helt elendig på Instagram. Det er helt utrolig. Facebook og Instagram, jeg kan det ikke. Jeg klarer ikke å få meg til... Jeg postet i dag, da. Du er på Instagram, så du har fått til noe der, da. Jeg har det. Men jeg postet i dag i Story om Wolfgang Wipp-produksjonen. Når jeg stod på utsida, så postet jeg jo det. Men altså, jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å
Jeg sitter mye ut på telefonen, men jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å passe så mye. Jeg klarer det ikke. Jeg får meg ikke til å gjøre det. Jeg hater selfie. Hvor mye skjermtid har du da? Nok. Kan du ta opp mobilen nå, skal vi sjekke? Hvis du har nok... Jeg tenker jo alt... Jeg har jo mine tanker om det. Det er litt interessant. Det har jeg vel ikke snakket om i podcasten før. Har du to telefoner?
Ok, så har du en iPhone på begge deler, eller er du på Samsung-kjøret? Nei, iPhone. Jeg har hatt, så jeg må ha. Du har en jobb-iPhone og en privattelefon. Jeg vil jo ikke ha alle jobbtelefonene inn på privaten, da har jeg jo aldri ferie. Hvordan finner man ut av dette? Du må ta den der søkefunksjonen, du må dra ned fra toppen, så det er bare skjermtid. Du kan bare skrive inn der.
Det er aldri så ille som man tror. - Ok, ja, nei. - Jeg er spent her. Jeg vurderer å slutte med smarttelefon selv. Det har jeg sagt lenge, men jeg begynner å se konturen av en plan nå, til å komme seg ut av smarttelefonen, skal vi se.
Er det det daglige? Det er i dag. Det er i dag, ja. Hvis du tar på seg all aktivitet, så ser du vel snitt. Du har tre timer og femte minutter snitt hver dag. Det er ganske mye, altså. Det er veldig, veldig mye. Nå har jeg følt at jeg ble...
Nå ble jeg terapeuten din her. Og det er ikke mye opp til, så da har du opp mot fem timer daglig, det er sånn ungdomsskoleelever-nivå. Jeg vet, men så er det jo sånn at jeg har jo Instagramen min her, og Facebooken min her, og mail. Hva var det du bruker tid på mest?
Tydeligvis sosiale medier. Instagram og scrolling og videoer og god stemning? Ja, absolutt. Selv om jeg har en jobbtelefon eller en privat telefon, så går jeg jo... Det var jo den jeg brukte til å poste nå. Det er jo den jeg bruker når det kommer til sosiale medier, fordi det er iPhone 12 i stedet for iPhone 7. Det er litt forskjell på kamera. Så jeg bruker jo mest det private til...
Men telefonene og meldingene og mailen kommer ikke inn på den her. Eller jobbmail. Tydeligvis privat mail kommer inn på den, for jeg sitter på mail også. Det er jo sånn dilemma det der med at du driver din egen private praksis og egen firma og er jo helt avhengig av å markedsføre deg selv. Og måten du gjør det på er jo gjennom alle disse jævla sosiale medieappene. Ja, jeg kunne blitt mye bedre. Men jeg har jo vært
Jeg har jo hatt ventelister. Lange ventelister. Du har ventelister, ja. Så hvor mange har du innom gangen da? Jeg har vel 60 klienter om gangen. Jeg går hver 14. dag mellom hver klient. Så hvis det er helt fullt, så har jeg cirka 60 klienter. Hvor lenge er hver klient hos deg? Et halvt år. Noen ganger mer. Så jeg har jo hatt ventelister. Nå har det...
roet seg bittelitt, for jeg har vært litt mindre tilgjengelig. Jeg har jo jobbet mye med pustekurset. Jeg begynte jo med det i februar, og det krevde jo litt. Jeg har to barn. Jeg jobber jo mer enn fullt. Så jeg har liksom måttet ta noen steg tilbake. I fjor så handlet det mest om «Åh, herregud, hvor mye kan jeg tjene? Hvor mye kan jeg få dette her opp å gå?»
Men fokuset ble jo mer at jeg må være hjemme med mungen. Jeg vil ha mer familietid. Så jeg har jo kuttet ned på arbeidsmengden min også. Jo flere klienter, jo flere er det å holde styr på også. Personer, navn, sosial og sånt. Det er jo lettere å holde styr på
60 personer er 120, åpenbart. Ja, men jeg blir jo så godt kjent med de. Hver gang jeg skal avslutte et klientforhold, så sitter jeg der med tårer i øynene, så jeg synes det er trist, for jeg har jo jobbet tett i 6-8 måneder, og da synes jeg det blir litt tomt hver gang. Hver eneste gang er det litt sånn, hva gjør vi nå da? Det er sånn de har i barnehagen og på skolen, sånn lærere har når de slipper elevene sine. Ja, ja.
Det er litt trist. Hva er kjønnsfordelingene av de som går til deg? Masse kvinner. Masse. Det er flere mannfolk nå. Er det sånn 80-20 eller 90-10? 80-20. Ja. Kanskje nå 85.
Nei, 75. 75 er mot rette retning nå. Masse mer mannfolk nå, de er mer interessert i å få bedre søvn, snorke mindre, og mange har jo søvnapne. Så det er jo flere mannfolk da som begynner å se at de gjerne vil ha bedre kondisjon, og jobber mer med den delen, men kvinner er mer sånn at...
Noen synes det er flaut å ikke kunne sove sammen med mannen sin, fordi de snorker, de føler at de har verdens verste kondisjon, de smatter så mye når de spiser, de lager så mye lyd når de drikker. Det er jo private ting. Dårlig ånde fra munnpusting, masse hull i tennene, dårlig holdning. Det er veldig mye privat. Interessant. Jeg kan se for meg at det er mye sånn ...
Ja, sånne ting man overfor partner og sånt, at man lukter vondt, for eksempel. Det er jo kanskje enda flere kvinner som er opptatt av det enn menn. Nei, mange menn synes jo det er veldig ubehagelig og dårlig å gjøre det. Ja, ikke sant? Det er kanskje like mye på begge sider. Det er jo intimt. Så det er jo vanskelig. En ting er når man tar et slanke kurs og går fra
60 kilo overvekt til normalvekt, så man er jo så klart kjempestolt av den man har blitt. Så det er jo mye lettere å sende ut den reklamen. Men jeg kan liksom ikke... Det er vanskelig å selge. Ja, altså hvordan får jeg noen til å, hei du, har du lyst til å lage en liten videosnutt til meg om at du endelig nå kan sove sammen med samboeren din fordi du ikke lukter vondt?
Det funker ikke på den måten. Det er mer tricky. Det er jo mye sånn at hvis man sover bedre, eller sover lengre, sover dypere, og etterpå det du sa nå, det med å bli kvitt dårlig ånde, det tror jeg er en seller i seg selv. Hvis det er et stort problem. Det nytter jo ikke at jeg står 7% av, eller 75 da, av mine klienter er ikke noe god i matte. Så
skjønner ikke. Undrer at dette går rundt? Ja, altså eneste gangen, jeg har jo mannen min, han er jo kjemiker, han er jo så vanvittig smart der, men eneste gangen han sier at du kan matemalen, er hvis det er at du finner klær på tilbud. Da tar du prosenttrenger. Da skjønner jeg den. Men la oss si at 75% av de, det nytter ikke at jeg står på Facebook, filmer meg selv bare, 75% har bedre ånde nå. Det funker jo ikke, folk vil ikke tro meg. Så,
Jeg er veldig dårlig på sosiale medier. Det er jo mye av sånt der som har vært vanskelig, som vi har snakket med andre om, at det er vanskelig å selge mye av de tingene jeg er interessert i, hvordan skal vi selge pusteteknikker? Det er ingen store legemiddelfirma som står bak deg. Det er ikke noe helsevesen, det er ikke noen profetører på det. Og siden for kostholdet så ser du det er masse. Der er det bøker, guider, og det er programmer og alt, og kursing og alt mulig. Men det er veldig mye ting som er...
i en veldig enkelt og veldig fundamentalt og veldig basic og gratis. Når det først er det at det er veldig vanskelig å kapitalisere på det, at det er ingen store krefter som ingen som kanskje har tatt den store eierskapen til. Kanskje Wim Hof er et unntak, men han er en såpass ekstraordinær fyr som også setter det som, det er ikke bare han med pusting, det handler jo om å nesten
Kunne gå opp Mount Everest i shorts og få til ting som du... Også få snø til å smelte rundt deg i minus 20. Sånne ekstreme ting som er veldig interessant. Men sånn gjemt over så er det mye av det som både du og jeg er veldig interessert i, som er vanskelig å selge, rett og slett. Fordi det er så basic. Ja, og så er det kanskje litt av...
Interessen for sosiale medier og selvreklam, jeg synes det er litt sånn småkalentei. Jeg spør jo alltid klientene mine, har du lyst til å skrive noen forsetninger da? Men for meg så tar det også litt tid hvis jeg skal få ut ansetninger på Instagram, fordi jeg har to barn som krever sitt. Jeg kunne sikkert vært mye, mye flinkere, men per dags dato så har jeg ikke tid. Mhm.
Jeg kan sikkert betale noen til å gjøre det også. Det er ikke det, men
Men det er så travlt. Du må begynne å utdanne folk under deg. Det er det vi må få gjøre. Du har jo en hel army med behandlere som reiser rundt. Men da blir det jo industri. Det blir jo mindre personlig og mer corporate. Så du mister jo litt en feeling. Å, jeg fikk ikke Malin. Jeg fikk hun Annette i stedet. Jo da. Jeg synes det har vært veldig gøy at jeg har...
Vær den første i Norge. Det er stort. Jeg har banet vei for mange under meg, og det gjorde jeg som et ungebånd. Jeg startet en støttegruppe for restaurantungeleppebånd. Hvor lenge har du holdt på? Sønnen min er nå seks og et halvt. Cirka seks år da. Det har utviklet seg til at ingen i Norge kunne noe om ungebånd, til at det har kommet masse informasjon. Ikke alle informasjoner er bra informasjon, og det er masse...
dessverre mye feil informasjon ute og går da. Så jeg er jo stolt over at det har kommet så langt på vei. Det var jo til og med, han heter Richard Baxter, han skrev en bok, Tongue Tied, bestseller. Jeg har egentlig fått æren av å skal oversette den til norsk, men jeg har ikke hatt tid. Det er litt flaut, men jeg har ikke hatt tid. Altså, jeg har kommet litt på vei, men
Men det henger om meg som en liten bør. Det gjør det. Men jeg baner jo vei, og jeg er enormt stolt over at jeg har fullt hjertet til å bane vei. Og ikke alle. Jeg tror ikke alle hadde klart det. Fordi jeg bryr meg så lite om hva folk tenker og mener. Og så har jeg en mann som virkelig ...
Jeg hadde ikke klart ut mannen min. Hva heter han? Jørgen. Jørgen, ja. Er det et gammelt norsk navn? Jørgen, ja. De fleste sier fortsatt navnene hans feil, til og med på jobben hans. Hva sier de for noe? Jørgen, Jørgen, Jørgen.
Broren min. Hvordan staves det? J-Ø-R-U-N-D. Broren min skrev fortsatt uten D-en. Så det er mange som skrev den navnen feil.
Vi må utroppe til din staute Klippe. Å ja, vet du hva, han kommer til å hjelpe meg, så kan man stå og sitte og redde meg. Har han fine kjever, eller? Han er ikke fornøyd selv, men... Han jobber med saken, sitter og tykker videre. Vet du hva, han... Jeg ville aldri vært foruten, rett og slett, så...
Han er kjekk. Han er veldig kjekk. Til de som hører på her nå, det kan jo være at det er noen som er nyfiken på å få øynene opp i søvnen sin, eller nesepusten sin, eller kjeven sin, eller hvor skal helvete være den tunga vår, skal den plasseres igjen, og så videre, og
Så her er det jo litt interessant, for du har jo 80% kvinner og 20% menn. Her er det jo 90% menn som hører på. Så da må jeg sende shoutout til alle dere 10% kvinner som hører på. Jeg er veldig glad for at dere henger med, selv om det er veldig mye guttasnakk inni mellom her. Det settes pris på. Men hvis det er noen som har lyst til å komme til deg og teste ut disse tingene, eller bare prate med deg, så er det... Hvordan gjør man det?
Du, jeg har jo min egen lille hjemmeside, www.omft.no. Det er old school. Hva sa du, omft.no? Omft.no. Så har jeg også dette pustekurset, det er jo på Kajabi, eller Kajabi, jeg vet ikke helt hvordan man uttaler det.
Og da, i og med at vi faktisk hadde en sånn avtale for en monostysia som jeg ikke kom på. Du skulle egentlig være her i juni, du. Og jeg satt her i studio og noterte og hørte på podcast og skjenkte opp i glass. Nei, det var ikke så rød. Jeg hadde jo en følelse av at du hadde glemt det, men det var en jakt for en måned siden. Ja, så da som jeg tok litt plass til på såret, så opprettet jeg en sånn rabattkode for de som hører på. Hvis de er interessert...
Da er det jo WU30.
Hvis det kommer til deg, og dette heter pustekurset. Dette heter pustekurset. En ordentlig saftig rabattkode med VVU30. Ja. For hjemmesiden din er det flere ting. Dette kurset vi snakker om er primært på pusting og de tingene som tungen kommer i tillegg rundt dette. Jeg har jo mange av mine mannlige kurser
Men klienter har jo også kommet til meg på grunn av at de ønsker å få litt bredere kjeve, få litt høyere kinbein, og da jobber man jo med det muskulære. Altså, jeg jobber med disse tingene, så jeg prøvde å finne frem et bilde da. Har du etterbildet? Jeg har et fint før- og etterbilde. Det er etter tre måneders trening da. Så jeg tenkte jeg skulle vise deg, og det er jo en mann da, eller?
Gleder meg til å se på en 60-mann i kjevet her nå. Som sagt, jeg er jo så lite dyktig på disse sosiale mediene, så det er jo å finne det tilbake. Vi kan jo legge bildene med episoden også, skal vi se.
Kan du prate nå, så skal jeg... Ja. Nå ble jeg litt satt ut på hva jeg skulle si her, men her har vi jobbet mye med tyggetrening for å få fram kjevestrukturen hos en person som ikke var fullt så fornøyd med hvordan kjeven var i begynnelsen.
Så det handler jo om hvordan man tygger maten, får fram kjevestrukturen, og så jobber med veksten. Det ser ut som han har mistet noen kilo i kjaka nå da. Det ser ut som det var litt godt med vann i ansiktet der. Ja, men det handler jo mye om at når han ikke hadde tunga på plass, så datt alt ned. Når man sitter mye med fremoverroterte skuldre, så har man så mye lymfe her, som er med på å gi en...
opphopning av lymfeveske her da, så man kan få et utseende av en dobbelhake uten ha det du ser fin ut du altså så du så meg selv i videoen og så har du litt med, altså hvis tunga ligger rett på plass, altså kanskje litt vanskelig å se, men først så dette tunga ned her, jeg vet ikke om du ser forskjellen her mm
Så det har jo også litt om hvordan tunga ligger, og er det stramt, og så sitter jo mye fremover, så blir jo muskulaturen og platysmen her stram, som den kan trekke ned av nå. Så det er jo litt sånn strekke muskulaturen på rett måte, jobbe med holdninga, jobbe med kjevestrukturen. Så
Jeg tror ikke han slanket seg eller noe sånt. Tre måneder er jo relativt kort tid, men han var jo veldig motivert. Så det har jeg litt å si. Veldig spennende det her. Jeg kjenner ikke selv et umiddelbart
behovet, det er mer sånn at det er nysgjerrighet på hva de forskjellige teknikkene er. Ikke at jeg har noen store problemer med hverken søvn eller pusting, eller å gjennomstille hakkeintenserte. Hvis det er noen sånne som meg der ute, som kanskje er enda mer aktive enn det jeg er, som driver med veldig mye ekstremsport og sånne ting, hva er det å hente for den typen? For aktive menn i 30-årene? Som ikke har noen symptomer? Ja, som ikke har noen tyder, men som kanskje er sånn...
ligger tunga rett, eller har du noen kortere perioder at du snakker med dem, for eksempel færre ganger at de ikke har holdt det, eller at det er mer sånn? Jeg har ikke hatt dette nå, men jeg er åpen for det. Men der opplever jeg at de fleste egentlig har mest effekt av pust. Hvis man er ute etter å bedre kondisjonen og disse tingene her, så er det mye med å
og rett og slett jobbe med pusten når man lever. Altså, trener er til stede. Altså, disse små tingene. Så, absolutt mulig. Da skulle vi vært litt gøy å lage en sånn...
noe topp? Gjør disse tingene her, så vil det forandre livet ditt for alltid, Lister. Vet du om du kunne delt opp det sånn type, noen topp tre øvelser man kunne gjort for å trene opp kjeven sin? Tygg.
Nummer en, tygge. Jeg hadde egentlig tenkt å ta det med, men noen sånne tyggetuber. Rett og slett tygge i 15 minutter. Hva mener du med tyggetube? Du får jo kjøpt det av gummi, liksom? Ja, med sin silikon. Ikke få for en fragment i munnen. Nei, nei, nei. Det er en eneste, når du sier tygge, det er å javse på noe i munnen i...
et par minutter om dagen? - Ja, ikke tygges, for at da, man tygger så ujevnt, og så har man en favorittside, ikke sant? Så da blir det plutselig mye mer tygging på den ene siden, og ikke på den andre. Så med klientene så er det alltid sånne tyggetuber, altså du tygger jevnt på begge sider hele tiden. Og du får jo kjøpt... - Er det sånn at du har nesten sånn som står på tvers i munnen, eller at det er hele dritten er inne i kjeften? - To små tyggetuber, altså det er ikke større enn, kanskje sånn.
Så det er generelt tygg, tygg skikkelig. Kan jeg komme med et forslag? Kjøp ordentlig revabiff. Du må tygge som et helvete for å få ned. Likter du det? Ja, det går fint, ja. Tygg harde ting. Ikke first price biff, men kjøp noe dårligere enn det. Ja, men vet du hva? Det er jo noe av den first price biffen som...
som har fått god den er dritgod jeg er jo den største promotøren av den biffen der først og fremst tok hun kontakt med meg
For jeg la ut så mye TikTok-videoer med first price biff. Du er på TikTok også, ja? Jeg er overalt, vet du. Jeg er skamlaus. Jeg er nøyktig til å ha Snapchat. Snapchat orker jeg ikke. Vi må ikke gå dit. Biff-tygging, tenker jeg, det er jo en fin liten ting inni der. Tygg minst like mange ganger som du har tenner før du svelger. 32 ganger. 32 ganger? Hva faen skal du finne seg i biff, altså? Ja.
Ja, men tygge maten skikkelig. Og svelg med tunga på det spott. Er det tips nummer to? Svelg med tunga på det spott. Ja, nå skal jeg bare, jeg kan ta seg og vise et bilde til her. Mens du biter tennene sammen, var det det vi snakket om? Ja, altså her, nei nå. Var du unna her på sosiale medier? Ja, altså det er en telefon, vet du. Skal vi se, bare finne disse bildene da. Her, så er det en sånn sirkel der da.
Som gjør at det er der tungespissen skal ligge og hvile, så den toucher jo ikke fortennet i det hele tatt. Så skal tunga gå i en bølgebevegelse oppover, mens du biter tennene sammen og svelger. Det kan være tips nummer to. En punkt, det er den nye G-punktet. Ja, men det er viktig, det er kjempeviktig. Og så kan jo tips nummer tre være teit munn.
når du sover. Men først, og det sier jeg til alle klienter, start på dagtid. Start når du, siden dette er en sånn
mannlig dominerende podcast teip munnen når dere støvsuger, henger opp klær gjør huset rent for kona og alt dette her litt sånn anstrengelse for at du skal få den følelsen av at du puster mer med munnen enn du egentlig tror du gjør for det er mange som ikke vet hvor mye de puster med munnen
Og så kan man gå over på kvelden, for eksempel de to timene mange sitter foran Netflixen før de skal legge seg. Teip munnen på kvelden, og når dere er komfortable, ta det over på å teipe munnen på nattestid. Og da er det jo mange, du får jo kjøpt mange forskjellige dyre soveteiper, altså du har jo butikker sine teiper som teipes rundt munnen, du har jo somnifix som teiper over, men altså den helt vanlige
eller M3-teipen. Jeg bruker bare skorsteip og markeringsteip. Nå har jeg brukt opp all teipen til ungene. Vanlig plasteteip, den holder mer enn nok. Du trenger ikke så mye av det. Jeg kaller det bare en liten hitelbart på munnen. Bare ta litt over akkurat her. Hvis du må puste, så kan du få litt pust.
Er det feil, en liten Hitler bort før du legger deg? Det er jo veldig politisk ukorrekt, kanskje nå i disse tider. Nei, det er ikke tusen det. Så det kan jo være tips nummer tre. Pust med nesa, uansett. Hvis det er konkurranse, så må du vinne gull, eller gutterkonkurranse, ikke vet jeg. Men da i korte perioder, absolutt lov å puste med munnen, men da pass på at du i hvert fall
gjør den pustøvelsen etterpå, hvor du har fingeren under nesa. Jeg tenker at hvis du er en fyr som elsker å slåss på byen og sånt, hvis du bare slåss med nesepusting, da ser du kling gjerne ut. Du blir veldig fryktig nytene når du bare gjør ting med nespust. Ja, men så er det jo de som sier det, og det var jo en av mine pustementorer, det er Patrick som står for Oxygen Ed,
Han har snakket mye om dette her. Hvis det er en slåsskamp, boksekamp, og hvis motstanderen din begynner å puste med munnen i pausene, så vet du at du har vunnet, for da har muskulaturen fått kjørt seg så mye at du har ikke mer å gi. Da er du sliten.
På fotballtreningen min ser det ut som om alle holder på å tape. Da sitter det ti slitne flørtøyringer og munnpuster. Du vil også bli mindre tørst av å puste med nesa. En gang du puster med munnen, så forsvinner det hele 42% mer væske ut av kroppen. Det som er gøy er at lungene dine er fulle av histamin, fordi det er vannregulerende stoff. Når du puster med munnen, så vil kroppen kjøre mye mer
histamin inn til lungene for å holde på mer væske, for lungene dine trenger væske, så da er det jo mange som faktisk får mer allergisymptomer av å puste med munnen. Så jeg har jo mange som har sluttet på både astmamedisin og på allergimedisin fordi de har bare lukket munnen. Det er interessant. Jeg synes det er superspennende.
Kunne vi lage en lignende topp tre-liste med pusting? Tre beste måter å forbedre pusten sin på egen hånd, med kjappe resultater? Ja, en, start med å lukke munnen. Den overgår alt. Så er det tren med munnen igjen. De to kan være på delt førsteplass. Ja.
Husker første gangen jeg skulle løpe med munnen igjen. Jeg løp 500 meter den ene veien, og så var jeg så flyforbannet at jeg løp 500 meter hjem igjen. Neste dag klarte jeg en kilometer igjen vei, like forbannet, og løp hjem igjen. Etter det var det gjort. Det er en fantastisk følelse å løpe med en S-pust. Ja, absolutt. Det er jo for en liten high av det. Det vil jeg heller si er mye mer givende enn alt annet.
når du kommer til trening. Så løp og pust med munnen igjen. Det kan være nummer én. Og så er jo nummer to, det kan jo være den pustøvelsen hvor du faktisk har fingeren din rett under nesa, og du skal puste så rolig at du ikke kjenner luftstrømmen på fingeren din her. Ja, ikke sant? Du må gjenta det, for det later som at du holder fingeren rett under
Det er som om det ligger en fjær oppå fingeren. Ja, som ikke skal blåse vekk. Så når du kan få lov til å gjøre det nå, mens ingen ser deg, så kan du puste så rolig at du ikke skal kjenne luftstrømmen komme ned fra nesebordene dine. Hvis du puster for hardt, så kjenner du jo en varm luftstrøm. Du skal ikke kjenne den, så du skal puste så rolig og konsentrert. Som du sa, det var jo vanskelig å puste inn og ut på fem sekunder. Når du skal puste så rolig, så er det jo ikke et problem.
Så hvis du da gjør denne pustøvelsen her, når du skal legge deg, når du har vært stresset, må slappe av, men også etter en treningsøkt. Det kan jo være veldig fint. Eller så kan du ha en sånn, hvis du har vært ute og løpt, og liksom skal spørre de siste kilometrene, bare sånn, for å ta den helt ut der. Så kan du heller puste så rolig du kan,
Seks pust etter du har stoppet løpet. Rolig, lite du kan, sånn at du fortsatt kjenner på det der «Åh, jeg får ikke nok oksygenfølelsen», den «air hunger» følelsen. Så kan du begynne å roe ned med å ta fem sekunder på innpust og fem sekunder på utpust i det normale pustvolumet ditt. Pustøvelse nummer tre. Det kan være å ta hendene ned på de to siste ribbeina.
og kjenne at det ekspanderer der nede i stedet for at det løfter seg på brystet, så få slutt på all brystpust. Men få det ned i lungene, jobb med magen, altså hver innpust skal magen gå litt ut, og litt inn på utpusten. Samme med lungene, altså puster du inn, så skal beina bevege seg litt utover, og litt innover når du puster inn. Så ta det med når du jogger, det er jo mange som blir kvitt sting.
Hold i siden når man jogger, det er jo noe som kommer, og da er det, jeg var kjempeplaget med det før, men det kommer ikke tilbake så lenge jeg vet at jeg puster med magen. Så det er mange av mine klienter som har sluttet å få sting, for at de puster med magen. Kan du spise biff før løpetur da? Det er jo helt strålende nyttig. Ja, nå kan du prøve det, så kan jeg få tilbake melding. Så blir den der first price biffen som du tygger 32 ganger, ikke sant? Ja, ja, 32 ganger. Ja.
Det er så mørkt at du slipper å gjøre reklamer for First Price her, men den First Price-biffen er så mørkt at du trenger ikke å tygge det i to ganger. Du må kjøpe den som er laget i Norge da, ikke Tyskland. Ikke sant? Ja, jeg har det galt. Bra. Ja,
Ja, de må vi bare styre unna. Vi har snakket nok om podcasten her, så dette kan lytte han inn og ut. Synd at jeg ikke har fått med meg alt da. Kanskje han må begynne å høre litt. Han vet jo alt om det her etterpå, spør han. Synd at han ikke ga en oppdatert liste om hva jeg skal prate om og ikke prate om. Det får vi neste gang nå. Kan du ta en sjampanje nå? Det må jeg si da, det må jeg holde oppe. Dette er jo en veldig hyggelig gave. Det er bare til inspirasjon for alle andre gjester som kommer hit i fremtiden.
En... Muserende. En nydelig muserende fra... Økologisk. Økologisk, ja. Så står det organic sparkling wine fra Argentina. Nydelig. Det blir godt å pimpe nå i samme varmen. Absolutt, absolutt. Så da var vi gjennom de tre hotte Malins topp tre pustetips. Ja. Puste, puste dypt. Ikke stort, men dypt. Veldig viktig forskjell. Jeg har et... Hva heter det når...
Man har kjerringråd, men har man manneråd? Hva heter det? Det er ikke et tilsvarende ord andre veien. Har vi ikke et eget ord? Diskriminerende. Nå skal du ta det nære alt nå. Jeg tar det nære på vegne av alle menn. Jeg tenkte vi skulle komme med en personlig opplevelse. Jeg vil ikke si at det er et tips. Det er noe prøvet. Jeg har jo et ekstra...
ekstrem løpsk fantasi på alt fra ting jeg gleder meg til å gjøre, ting jeg må huske på, komme på ansikter, stemmer, historier, til forferdelig bestialske ting som spinner. Hvis det skjer så hadde det skjedd, så hadde det skjedd, og så videre. Og det kan jo, som mange andre, skje rett før jeg skal sovne. Så det...
Så det som jeg har funnet ut av å bli til triks for meg, som fungerer veldig, veldig godt, er, jeg husker ikke om det var inspirert av noe andre eller ikke, men jeg prøver alltid å sovne på rygg.
Og da er det jeg merker at tanken min er... Uten hodepute, ikke sant? Jeg har en veldig liten sånn fillepute. Fint. Den er like tjukk som en t-skjort omtrent. Ja, kastet hodepute, det kan være et annet tips. Ja, det må jeg si. Så det gjør jeg prøver, i det tanken min går løpsk, sånn at jeg skal jo legge meg til å sove nå. Da flytter jeg tankene fra alt som skjer utenfor kroppen, og uten å bli helt sånn, jeg er jo ikke inne i den yoga-verdenen i helt tatt, men da prøver jeg å tenke på sånn,
alt som foregår inni kroppen mens jeg skal prøve å sove. Jeg prøver å tenke på, nå går luften ned i lungene, og nå beveger jeg fingrene, nå kjenner jeg etterpå leggene. Så jeg prøver bare å tenke på ting som skjer inni kroppen, så jeg går internt da, uten å bli sånn der spirituell eller i kontakt med en bodymind og alt det greiene der. Sikkert noe som toucher innom det universet, men jeg tenker bare på alle prosesser som foregår inni kroppen, enn alle ting jeg skal gjøre utenfor. Og det gjør at jeg bare forsvinner inn i en sånn
masse litt sånn nonsens temaer hvor jeg bare sitter og diskuterer kroppen min selv, og så pusser jeg meg borte. Så det har fungert jævlig godt å gå internt i stedet for eksternt i det jeg skal sove, faktisk. Ja.
Jeg kan se for meg at det fungerer. Så det er personlig vinner for vinner? Ja, det er mange som har dette tankekjøret, som har veldig godt av å roe nedpusten. Og da er det jo det å telle pusten, altså rolig inn, altså rolig ut. Det vil jo være med på...
neurologisk sett, og roen i kroppen og resetter den delen. Jeg tror man puster mye roligere når man tenker på hva kroppen holder på med når du liker det. Du skal prøve å ro deg ned og tenke på indre organer og armer og alt mye. Så blir det mye en gang du puster litt roligere når du tenker på kroppen, tror jeg. Ja, veldig individuelt. Ja, kanskje. Ja.
Jeg tenker på at jeg må trene, det er mye magefett her. Det er ekstrahjørt. Akkurat det. Tenk på alt det fette som ligger inn på innvollen, og alt det plantefettet du har fått i løpet av dagen. Ja, det er en balansgang, og alle må finne sin måte. Du nevnte noe med pute. For min egen del har jeg en pute som er den slappeste utenfor
IKEA-puta jeg fant. Jeg prøver alltid å finne sånne her...
de mest fillete putene som finnes. Ja, fint. Jeg har en dunpute som jeg har tatt ut alt dune på nesten. Tre bærepusser med dun. Så den er så kjukk. Jeg synes personlig det har alltid vært det diggeste, men jeg har så mye på magen, men jeg prøver å komme mer opp på siden av på ryggen. Prøver å kutte magesåvinga litt. For jeg tror jeg ofte havner opp i en skytterstilling. Jeg prøver å teste det for å se om det kan hjelpe på noen ryggstrekker og sånn. Men jeg mistenker jo at
Rygg- og sidesoving er det beste da? Ja, jeg skrikker det. Ryggsoving er det mange med sunt problem på som vil kjenne litt på, fordi hvis tunga ikke ligger oppi gang, så dette tunga bakover, og vil kunne blokkere deler eller helt av. Nå har du munnen åpnet. Klassisk eksempel. Ja, det er sant. Det er jo fort ned der...
Men ligger tunga på plass, så vil jo ikke det skje. Har du munnen i en tunga opp, så detter jo ingenting bakover. Men puter og sånt, er det et gjennomgående problem at folk får harde og store puter? For store puter, og da når man kommer her, så blokkerer man jo alt av luftveiene som er. Det er jo ikke en fin...
fin holdning for ryggen, nakken og ligger på. Det er mange som har migrene og hodepine som kan ta vekk putet og kjenne at det blir merkbart bedre i spenningene i nakken også, for at de plutselig får strukket nakken godt ut. Og sidesover også, trenger ikke de...
Litt store puter? Nei, det er derfor jeg har puter. Fordi jeg sover veldig mye på siden. Så det tror jeg er favoritten. Så for at hodet ikke skal komme helt ned her, så får jeg akkurat nok opp til at den er rett. Hva med madrass og sånn? Hva er favorittene der? Vi har futonmadrasser hjemme. Er det sånn japansk uten motstand?
Det er ganske harde. Det er nesten på gulvet. Det er kjempehardt. Det er ved bakken. Det er det jeg tenker på. Det går an å bygge det opp. Er det noe du vil fortelle mer om?
Det er ikke så mye å fortelle. Det er jo en, den er økologisk, to, det er bomull, så det er liksom ikke alle disse giftstoffene som er i. Jeg er mest interessert i hardheten. Jeg ligger jo i harde senger. Jeg har kjørt med den hardeste sengen de hadde på IKEA. Ja, nei, eller de madrassen vi har der er ganske harde. Så har vi, altså vi har jo, mine børn er jo seks og et halvt og fire og et halvt,
Og vi samsover enda. Jeg kommer ikke til å slutte med det første. Her sover dere sammen alle fire? Yes. I sånn japansk seng? Vi har en kjempe stor seng. Hvor stor er den da? Dobbel, dobbel seng. Det har vi stort sett hatt. Sånn king size, men enda større enn det da? Først hadde vi en 180 og en 150 seng ved siden av hverandre.
Så flyttet vi til et gammelt småbruk fra 1885. Så nå er det litt mindre plass. Så nå har vi bare en 180 pluss en 80-seng. Men dere sover sammen hele familien? Har alt gjort det siden de kom til? Ja, så var det jo uten at vi skal komme inn på dette temaet, men vi er jo innenfor noe sånn traumebehandling-projekt.
med ungene og familien. Så vi holdt på å ta det på egen soverom. Men plutselig, på grunn av episoden, så ble det
Et av barna var liggende våken kjempelenge og klarte jo ikke å sove, så vi gadde ikke å ta kampen. Han sover fortsatt sammen med oss. Nå klarte jeg å røpe meg selv akkurat det. Når vi da kom inn på ABUP og fortalte om hva som på en måte har skjedd og symptomene vi merket, så sa de at det var kjempebra. For det at han trenger det. Det gir ikke mening sånn sett for meg
At vi voksne, vi elsker jo å sove sammen, så hvorfor skal plutselig barna bare bli sendt inn på egen trom? Så vi valgte jo å samsove veldig, veldig lenge. Og når vi oppdaget at her er det noe som ikke stemmer helt, så valgte vi så klart, kom inn her, vi skal ikke dømme deg for noen ting. Når du er trygg, så vil han gå over på eget soverom uten problemer. Han kommer ikke til å sove med oss, han er 14 uansett, så...
Det er litt sånn samme filosofi at hvis ungene kommer inn på natta, så er det ikke en jag, jeg er ikke tilbake igjen. Det tenker jeg. Det synes jeg alltid var gøy, eller betryggende selv å bare kunne. Jeg synes faktisk også det er litt sånn, når de er 4, 5, 6, 7, under 10 år så er det koselig. Det er den lille tida du har med kos, sånn at de kan ligge, du kan holde rundt i den pakka der. Det er jo en veldig fin tid. Ja, og det å kunne gjøre det uten å skjeme barna,
Det tror jeg er ganske viktig. Jeg husker jo at jeg var ganske stor, sikkert under ti år, men jeg husker at jeg kom opp på rommet til mamma, og den lukta til mamma, den tryggheten. Og da ønsker jeg å kunne gi mine barn at de skal føle seg trygge, og de er så små, så liten del av livet. Jeg har ikke noe tro på at de kommer til å sove inne med oss
Det har en sånn naturlig stopp et sted på grensa. Det er morsomt det der med lukter og sånt. Det tror jeg er et univers vi vet veldig lite om. Hvordan vi tar lukter inn og ...
det å sette i gang sånne prosesser vi ikke aner foregår oppi hjernen, det tror jeg det er sinnssykt mye vi ikke vet. Absolutt, og det er jo mannen min, han vet når jeg har eggløsning. Han vet det, for jeg vet det. Han vet det? Han vet det. Han sier det, jeg bare merker det på hele kroppen, det er et eller annet. Det tar aldri feil, jeg kan spørre han. Han merker det på seg selv eller på deg? Begge deler. Begge deler.
Han kan si hvor mange dager det er igjen. Jeg tracker jo alt. Han tar jo aldri feil. Det er jo også lukter som går...
Og det er jo det som er så rart med P-piller. Hva forstyrrer den der naturlige, hormonelle syklussen våres? Forskning har jo også bevist at vi velger ofte feil menn når vi går på P-piller. Oi da. Ja. Dama, faen. Når jeg gikk på P-piller, faen, jeg valgte det. Ja, kanskje det... Jeg skal ikke si noe der. Du slutter med det, da. Og det var jo ikke noe stress, det synes jeg. Ikke for det. Det er jo mye bedre å ikke gå på det. Ja, så er det...
Er det ikke så mye hassle som man skal ha opp til? Spør meg da. Både og. Det kommer jo veldig an på, nå har vi jo en overvekt av folk som ikke kan få barn. Og så har du, vi kvinner skal vel få mensen rundt den 13-årsalderen, den blir jo lavere og lavere. Litt sånn BPA-stoffer, hormonelle endringer. Men det tar kvinner enn cirka ti år å få den normale syklusen
Den igangkjøringsprosessen av hormoner, klargjøring til å bli mamma og alt dette her, tar kroppen enn cirka ti år. Så hvis du da begynner på P-piller når du er 15, så klarer ikke kroppen å komme inn i det, fordi at du fucker med kroppens system. Så det er jo veldig mye med P-piller som ikke er bra. Ja, definitivt. Det er interessant. Det er litt sånn under...
kommunisert det her med P-pillen, spesielt i tenårene og sånt. Det blir jo kastet etter deg. Ja, altså fordi at det er veldig naturlig, for man vil heller, og det er jo litt sånn to sider av sakene, man vil nesten heller ta konsekvensene av utviklingen deres enn at de ender opp med en lausong i en alder av 16 år. Ja, men hvorfor ikke bare lære barna dine å ta ansvar da? Ja, men det er slitsomt, vet du. Men altså,
Ja, altså jeg tenker jo man fucker jo opp kroppen ganske mye med veldig mye. Og jeg vil i hvert fall ikke, altså hvis det hadde vært en liten sjanse for at jeg hadde vært en påvirker til at min datter kanskje da eventuelt skulle bli barnløs, så ville jeg aldri klart det for at jeg pusha på p-tiller på hendene. At de ikke kan få barn senere? Det er veldig mange som ikke kan få barn og
i dagens samfunn, det sier jeg, og trenger hjelp. Er det en veldig høy andel? Den er ganske høy. Jeg har ikke noe tall på det, men jeg kjenner plutselig flere og flere som ikke klarer å få det uten hjelp. Det er mange som stiller spørsmål med dette P-piller og faktisk de ordentlige symptomene med det. Men så er det det at, kan vi ikke heller lære kvinnene å ene
sin egen syklus. Til og med hos kvinner blir jo boldskåren, hvordan vi puster, den blir påvirket av progesteron-nivået vårt, så vi får jo dårligere pust.
Og da er det sånn, skal kvinner konkurrere akkurat i den der 10-20 dager etter menstruasjon? Det er jo et spørsmål jeg har stilt meg i går. Men lære kvinner, eller jenter, om mensen, hva det faktisk er. I stedet for å skjeme mensen, herregud du er mensen, lære dem å godta kroppen sin. Hvor fantastisk er det ikke at syklusen din eksisterer, at du er
en kvinne i stedet for å bare æsj mensen liksom, altså
Det kan jo ikke bli noe mer naturlig enn litt blod. Jeg kan jo ikke snakke med veiene av alle menn, men jeg kan ikke huske at noen har sagt at vi velger bort en kvinne fordi det er snakk om mensen. Det virker jo, det er det pepile spørsmålet, og det er jo mange sider av det nå, det er jo kvinnefrihjøring i fysisk form, mellom mindre, så det er jo ikke en liten kamp heller å skulle...
og tråkke den løypa der tilbake igjen? - Nei, men hvis du kan syklusen din, så vet du når du kan ha det og ikke ha det. - Du kan også måle på temperatur. - Det kan du. - Har jeg prøvd? Jeg er jo en av de som reagerer på p-piller. Jeg får så reaksjoner. Gi meg en pille, så får jeg alle bivirkningene du kan tenke deg. Det er meg. Så jeg har jo levd veldig lenge uten prevensjon. Jeg fikk det å kaste etter meg, da jeg var 15.
og har jo hatt hormonspiral og fått ødelagt syklusen da av den grunn. Det tok litt før den kom tilbake igjen, men tok den uten jeg var sånn 23 eller noe. Så jeg har jo vært veldig lenge uten. Men heller lær ungen din, eller datteren din, til å faktisk se syklusen sin og kunne forstå den. Hvis det er om å gjøre å ha syklusen,
akkurat den dagen, så vil... Er det noe, gutt? Så tenker jeg at ja, ja, da vil han forstå det. Da vil han kunne... Ja, synd, synd. Vi kan ikke gjøre det nå, men jeg forstår. Jeg har ikke lyst til å bli pappa. Men vi kan bruke kondom. Så...
Ja, ja. Jeg ser det, men nå kommer jeg på at det med lukter, det var jo et herlig tidsspol her. Jeg hørte en jævlig kul frist til Andrew Huberman på Tim Ferriss, eller var det hos Joe Logan, og en av de to personene. Og da han snakket om at de hadde funnet ut nå at det er noe bak dette dad-body som han snakker om, at pappa får litt sånn
Men det viser seg at de tror ganske stort nå, og det har gjort det verste funnet på, at det er, de vet ikke hvordan, om det er via odør eller noen signaler mellom partnere, at menn får en eller annen sånn
reaksjon på når kvinner er gravide, så legger de på seg mer fett. Akkurat som kroppen deres gjør seg klar for mer søvnløse netter og hardere tider, så er det en slags kommunikasjon mellom kroppen der på et sånt nivå hvor man ikke helt vet hva foregår, om det er via odør eller at man vet at
Fordi at vi har co-parenting gjort det i alle år. Det er dritkult. Så det at fedre da legger på seg faktisk, ikke i sympati eller i takt med at nå kommer det et avkom, og da så naturen vet at det blir en mindre søvn, du må ha mer krefter å gå på. Så det er jo i så fall, hvis det stemmer, det er jo ganske vilt at det er ikke to kropper som jobber hvert sitt løp, men at det faktisk er to partnere som
står i det tykt og tynt, det er jo nesten litt romantisk. Ja, jeg visste faktisk ikke det. Jeg har bare lest det en gang. Jeg har ikke gud i å ha søkt noe mer opp på det. Men det skal være en kjemi mellom spermcellen og eggcellen også, for det er ikke alle som har den matchen til å kunne bli
gravide sammen, eller få den. Og det synes jeg er ganske kult, at naturen har en seleksjon på den måten også, at det skal faktisk en del ting til. Nå er det sånn at nesten sånn ser mannen min på meg, så blir jeg gravid. Det er nesten litt sånn skræmmende. Det er nesten litt sånn der, uten å gå i detalj, men det føles sånn at noen ganger man har glemt det ene og det andre, så er det plutselig sånn, så er det...
Så er det gjort liksom, det kan være veldig fort gjort, men det er veldig rart hvordan det også på noen kan ta et år liksom. Ja, sønnen min han har jo egentlig et produkt av en angrepille da, så den funket ikke. Du tok angrepille som ikke funket engang? Ja, ja, altså det var... Yes, lille Odin altså? Lille Odin. Yes, for en råta som bare har skippet den angrepillen. Han er en Odin, ja, ja. Det er jo litt av en tale å kjøre. Vi fant ut i senere tid at det er en sånn, jeg har
Mamma nevnte jo at hun døde av kreft, så oppi dette her sa hun til fastlegen sin, de skulle sjekke noe med genene, så sa hun til meg at du må egentlig gå til fastlegen og sjekke om du har en CYP-greie. Og så gjorde jeg jo det. Og da viser det seg at jeg er jo en person som forbrenner veldig mye legemidler veldig fort. Og da har ikke...
den angrepelen hadde jo ikke noe effekt, for det forbrant den så fort at den kunne ikke gjøre jobben sin. Så det kan jo forklare hvordan jeg har blitt gravid på
Jeg har ikke tatt en abort. Hvis det er noen abortmotstandere her, det har skjedd helt naturlig. Det er dritlig, vi tar det ikke personlig uansett. Jeg tar det ikke personlig, men noen føler kanskje på at jeg har tatt masse abort. Jeg har ikke det. Det har skjedd veldig naturlig. Vi har tid til å gå inn på abortspørsmål. Det er selvfølgelig mange case hvor abort er
eneste mulighet. Jeg dømmer ingen der, rett og slett. Det gjør jeg ikke. Får vi ta neste podcast? Vet du hvor lenge vi har på nå? Nei. Tre timer? Seriøst? Herregud. Det er tatt fort. Jeg får gjennom hele min...
hele min liste her, bortsett fra ansiktsyoga. Det er det eneste punktet jeg ikke har tatt opp enda. Det kan vi så spare. Vi kan spare etter sjampanjen. Spare etter sjampanjeekta. Tusen takk for besøket, og så må vi jo minne om at for de som har lyst til å gå inn og
sjekk ut hjemmesiden din og kurset ditt og sånt, så må du ikke glemme rabattkoden VVU30. Den er operativ i da skal vi si 30 dager fra premieren. Ja, du vet hva, jeg satte den egentlig på som ubestemt. Oi, oi, oi. Egentlig fordi at, sånn som mannen min, han har jo hørt på masse av disse podcastene dine i etterkant. Ja, det er jo mye etter slepp. Sånn.
Så jeg tenkte at ettersleperne skulle også få lov til å få anledningen, for mitt formål er jo egentlig bare det å hjelpe flest mulig. Men har du tid da? Du hadde selvfølgelig lister, så er det en egen VVU-kvote, hvor det er noen ledige slots? Pussekurset det skjer jo på skuldersøk på Facebook, det gjør jo ikke det. Det er en egen nettkurs, så du tar det i ditt eget tempo når det skulle passe deg. Ja,
Ah, så det er to forskjellige ting her. Det er de du følger opp over et halvt år. Det er en egen greie. Det er en 1-1-trening. Det er mer langvarig og mer elvesiders opplegge som du nevnte i sted. Og så er det pustekurser og noe annet ved siden av det. Ja. Akkurat. Men jeg sa jo at det skulle være åpen for de som ønsket litt kortere. Hvis man skal ha litt bredere kjeve, få tunga litt mer opp, så kan jeg ta seg og finne noe der. Men jeg har ikke...
Jeg har ikke kommet så langt enda, men det kan være en sånn egen valvgang face yoga. Vi får til masse her nå. Plutselig kommer det produkter på webshoppet min her også. Den kaffekoppen min som du også kan kjøpe på webshoppen her. Den blir snart tatt bort, for nå skal vi bare ha sånn
Sånne tygge gummi ansiktsyoga produkter Tyggetuber og sånt Gå all in på det Sikkert mye bedre avanse på det enn de dumme kaffekoppene her Det tjener vi ikke en dritt på Det er i hvert fall ikke plass Jeg skal etter å ha fått litt ramsalt kritikk av både kaffekopp og plastikkopp innledningsvis her så nå skal jeg oppgradere mørtsen Nei
Det er ingen tvil om det. Veldig, veldig bra. Men du, tusen takk for besøket. Det var jo veldig gøy å prate her og lære litt. Veldig hyggelig. Ja. Det er den lengste podcasten du har gjort. Det er det. Jeg sa til mannen min at det tar sikkert på en time. Jeg har ikke så mye å prate om. Står han og venter her bort på punkt? Han har to barn, og hans far må bo borti Asker, så det er ikke så veldig.
Men det var veldig gøy. Da er det jo bare å komme seg inn på din Instagram-side, hjemmeside eller Snapchat-konto, holdt på å si. Der har du ikke, men... Ikke Snapchat. Hva er det letteste du har googlet? Bare MalinOMFT? MalinStaff. S-T-A-A-F. To A-R. To A-R-E-N-F. Nei, det er ikke... MalinStaff. Det er jo to A-R-E-N-F, og det blir jo stoff på det norske språket, men det uttales stoff.
Og det er også Malin Staff på Instagram, ikke sant? Ja, omft-malinstaff. Ikke sant? Det er ikke vanskelig å gjøre det. Nå underskårs det litt kostemmelig. Du kan få disse adressene, og så kan du bare ha det under episodebeskrivelsen. Sammen med koden. 30%-koden. Vi skal få alt inn i episodebeskrivelsen, in the show notes, som det finnes etter. Men nå må vi drikke champagne og komme oss ut i sola her. Ja, ikke sant? Tusen takk for platen. Veldig hyggelig. Hvor er du nå?