‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

1/24/2026

128. Den store helsetrusselen: Ultraprosessert mat, inflammasjon og industriens makt. Gjest: Marit Kolby

Episoden med ernæringsbiolog Marit Kolby belyser ultraprosessert mat som en stor helsetrussel, koblet til lavgradig inflammasjon og diverse plager. Kolby fremmer råvarebasert kosthold og måltidspauser for bedre helse, kritiserer industriens makt og mangelfulle kostholdsråd, og etterlyser strukturelle endringer i matsystemet for å styrke folkehelsen.

00:00

I episode av Helstipspodden diskuterer Nette Lønno og Marit Kolby ernæring, helse og effekten av rødlysterapi for bedring av livskvalitet.

17:54

Talen fokuserer på viktigheten av å identifisere lavgradig inflammasjon som årsak til helseproblemer i stedet for kun å behandle symptomer.

29:59

Podcastsegmentet diskuterer hvordan kommersielle interesser, søvn, stress og kosthold påvirker lavgradig inflammasjon og generell helse.

36:15

Ultraprosesserte matvarer øker inflammasjon og påvirker helsen negativt, mens tradisjonelle kostholdsmetoder gradvis er blitt fortrengt.

43:10

Podcasten tar opp bekymringer om helse- og miljøeffektene av tilsetningsstoffer i mat og nødvendigheten av strengere reguleringer.

Transkript

Nemnt i episoden

Recharge Health

Norsk firma som produserer rødlysterapi-apparatet Flexbeam.

Flexbeam

Rødlysterapi-apparat som kombinerer rødt og nærenført lys for restitusjon og heling.

Brisforlag.no

Forlag som selger boken «Lysrevolusjonen» av Fredrik Paulun.

Lysrevolusjonen

Bok av Fredrik Paulun som gir en forskningsbasert innføring i rødlysterapi og sollysets helsefremmende effekt.

Fredrik Paulun

Bestselgende helseforfatter av boken «Lysrevolusjonen».

Tunnsberg-dagene

Arrangement i Drammen med fokus på vagusnerven, naturmedisin, bevegelsesterapi og klinisk erfaring.

Drammen

By hvor Tunnsberg-dagene arrangeres.

Vagusdagen

En temadag under Tunnsberg-dagene som fokuserer på vagusnerven.

Vagusnerven

Diskuteres i sammenheng med naturmedisin, bevegelsesterapi og klinisk erfaring.

Helsetipspodden

Podcasten for deg som er opptatt av helse og ønsker å lære mer for et friskere liv.

Anette Lønno

Vert for Helsetipspodden, opptatt av helse og læring, intervjuer Marit Kolby.

Marit Kolby

Gjest i podcasten, ernæringsbiolog, høyskolelektor og forsker, kjent for sin tydelige stemme innen ernæringsforskning.

Oslo Nyhøyskole

Institusjonen hvor Marit Kolby er høyskolelektor og forsker.

Matprisen

Utmerkelse Marit Kolby mottok i 2023 for sitt bidrag til ernæringsdebatten.

Årets formidlerprisen

Utmerkelse Marit Kolby mottok i 2023.

Årets subjekt

Utmerkelse Marit Kolby mottok i 2023 for sitt viktige bidrag.

Hva nå skal vi spise?

En av bøkene skrevet av Marit Kolby.

Hva skal vi spise sammen med søstre?

Kokebok skrevet av Marit Kolby.

Ultraprosessert mat

Hovedtema i episoden; Kolby argumenterer for at det er en stor helsetrussel og pro-inflammatorisk.

Inflammasjon

Biologisk respons som kan være akutt eller lavgradig. Lavgradig inflammasjon er knyttet til mange helseplager.

Akutt inflammasjon

Kroppens reaksjon på infeksjon eller traume, nødvendig for heling.

Lavgradig inflammasjon

Kronisk betennelsestilstand som vedvarer over tid, forårsaket av livsstil, koblet til mange helseplager.

Høysensitiv CRP (mikroCRP)

En blodprøve som måler lavgradig inflammasjon. Kolby mener den burde brukes mer.

Transfett

Industrielt bearbeidet fett som forstyrrer menneskelig biologi og ble regulert svært sent, etter tiår med kjente skadelige effekter.

Kostholdsråd

Offentlige anbefalinger for kosthold som kritiseres for å være utdaterte og ikke fokusere nok på råvarer.

NOH Mat og Drikke

Organisasjon som forsøkte å be myndighetene om sensur rundt kommunikasjon om råvarebasert kosthold.

Novo Nordisk

Farmasøytisk selskap som produserer slankesprøyter, kritisert for å styre debatten om fedmebehandling.

Slankesprøyter

Medikamenter kritisert som symptombehandling for fedme, i stedet for å adressere årsakene som kosthold.

Inge Lindset

Nevnt av Marit Kolby; beskrev kalori-regnskapet som et 'nasjonalt traume'.

Deltakarar

Host

Anette Lønno

Guest

Marit Kolby

Sponsorar

Recharge Health

Brisforlag.no

Poeng

Påstandar

Lignende

Lastar

Episodens annonsør er det norske firma Recharge Health som står bak rødlysterapi-apparatet Flexbeam. Flexbeam kombinerer rødt og nærenført lys for å støtte kroppens naturlige evne til restitusjon og heling. Rødlysterapi kan blant annet brukes ved smerter, idrettsskader, søvnplager, lavt energinevå og fordøyelsesplager. Jeg bruker selv Flexbeam som en støtte til kroppen og styrkehelsen.

Du får rabatt med koden helstipspodden, og det er 60 dager åpne kjøp og hele fem års garanti. Nå kan du også få 100 kroner i avslag når du kjøper boken Lysrevolusjonen av den bestselgende helseforfatteren Fredrik Paulun. Boken gir en grunnig og forskningsbasert innføring i rødlysterapi og sollysets helsefremmende effekt. Du kan kjøpe den på brisforlag.no med rabattkoden helstipspodden.

Til slutt vil jeg tipse deg om Tunnsberg-dagene som arrangeres 13. til 15. mars i Drammen. Fredag 13. mars er den store vagusdagen med foredrag og praktisk workshop. Dagen avsluttes med en åpen samtale mellom oss fire foredragsholdere der vi knytter sammen vagusnerven, naturmedisin, bevegelsesoneterapi og klinisk erfaring og utforsker hva som faktisk skaper varig endring i terapeutisk arbeid.

Du kan delta fysisk eller via Nett-TV. Ønsker du å være med, får du rabatt for å bruke linken i episodeteksten. Håper jeg ser deg der. Velkommen til helstipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og dette er podcasten for deg som er opptatt av helse, og som ønsker å lære mer av hva du selv kan gjøre for å leve et friskere og mer robust liv.

Dagens gjest har jeg ventet tålmodig på. Hun har stått øverst på ønskelisten helt siden starten av helstidsbåten, og i dag skjer det endelig.

Takk.

Dagens gjest er Marit Kolby, ernæringsbiolog, høgskolelektor og forsker over Oslo Nyhøyskole. Hun har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser, podcaster og sosiale medier.

Marit har etablert seg som en tydelig, frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten. I 2023 mottok hun både matprisen og årets formidlerprisen, og prisen for årets subjekt for sitt viktige bidrag til debatten om hva vi faktisk bør spise. Hun har skrevet bøkene «Hva nå skal vi spise?» og kokeboka «Hva skal vi spise sammen med søstre?».

Det som imponerer meg mest med Marit er hennes evne til å forklare komplekse temaer på en tydelig, konsist og inspirerende måte. Slik at det faktisk blir mulig å gjøre endringer i eget liv. For min del førte blant annet at jeg sluttet med småspising, fikk økt fokus på råvarerbasert kosthold og forlenget nattfasten. Og effekten kom raskt. Og det vet jeg at jeg er langt ifra alene om. Hun har fått uttallige tilmeldinger fra mennesker som har forbedret helsen sin etter å tatt i bruk det hun formidler.

Marit er en sterk og tydelig stemme i næringsdebatten, og det går ikke upå akte henne. Hun har møtt kritikk og betydelig motstand, og det har vært sterke krefter i sving for å forsøke å stoppe formidlingen hennes. Men dette er ikke en dame som lar seg kneble. Tvert imot virker det som om motstanden gir henne enda mer drivkraft.

I dag skal vi snakke blant annet om den nye lønnsetserien og hva den avdekker, hva vi bør spise når, hvorfor ultraprosessert mat er så sentralt og hvorfor begrepet er kontroversielt, hva som er problematisk med dagens kostholdsråd, hvorfor næringsdebatten er så betent og hvorfor ansvar for kosthold og helse ikke kan legges på individet alene, men må løftes til samfunnsnivået.

Hva skal til for å skape reell endring? Dette gleder jeg meg til. Det er en ære og stor glede å endelig ha Marit som gjest, så hjertelig velkommen Marit! Tusen takk for det, Anette! Ja, altså, nå sa jeg i introen her at jeg oppdaget at jeg måtte tilbake og se hvor tid var det, så jeg har jo fulgt med noen år. Og det som var så fascinerende er at det du delte ble sånn...

intuitivt sånn, ja selvfølgelig hvorfor er vi lært opp og blitt fortalt noe annet dette gjør jo helt mening

Ja, du er ikke den første som har sagt det. Det er veldig mange som har sagt det. Det er en gjenganger. Jeg tror mye av det jeg snakker om er ting som folk har intuitivt følt på, men ikke helt klart å artikulere overfor seg selv, eller ikke helt klart å bryte gjennom og finne innsiktene.

der, ikke sant? Og så får man da noen utenfra som forklarer dette dette man egentlig kanskje har følt litt på, setter det litt i system, backer det med noe kunnskap, og så dette liksom på letten ned. Og så finner man ut at

Ja, dette ga mening. Og så tester man det, og så finner man ut at ja, dette funker jo bedre. Og det er en veldig vanlig tilbakemelding. Og så funker det jo så raskt. For meg så har migrene blitt fortalt at du må spise ofte, du må holde blodsukkeret jevnt, bla bla bla. Og så har jeg nesten hatt sånn frykt i, å nå har det gått for lang tid uten å spise, nå får jeg sikkert migrene. Ja.

Så jeg var jo litt sånn, ok, jeg tester det ut, jeg prøver, pauser, jeg forlenger det, litt utrygg på å tenke om jeg blir dårlig nå, og så oppdaget jeg, og så var jeg litt sånn, ok, jeg gir det tre dager først bare for å sjekke meg ut via litt, fra hvor tid jeg spiser på kvelden og morgenen, og så kjente jeg jo bare at dette her er jo bare så mye bedre for kroppen min.

Ja, og det er jo det som er fascinerende, at det hjelper på alt. Og det er jo helt logisk egentlig, at når man da spiser på en måte som gjør at kroppen kan få lov til å justere seg selv, likeholde, reparere, kroppen kan fungere bedre, samspille bedre med maten, så vil det kunne løse

mange forskjellige helseproblemer, eller kunne ikke nødvendigvis løse dem fullstendig med en avhjelp, det er ikke alltid at man blir helt bra, har man havnet i en litt negativ helsespiral med mye typisk sånne medisinske uforklarte plager og sånn.

så er det jo ikke bare å snu den skuta der, men at man begynner å bli bedre, og da er det mange ting samtidig som skjer, og det er de tingene som plager en som blir bedre. Og det er så veldig tydelig for meg at det å få til en bedre samspill med maten er jo en universal metode for å gjennomfrette helse da.

Så da er det for de som har migrene, så er det migrene som blir bedre, og for de som har ledd og muskelsmerter, så er det det som blir bedre, og for de som har fordøyelsesplager, så er det det som blir bedre. Men så ofte henger jo disse tingene sammen også, ikke sant? At man har flere av disse helseplagene samtidig. Men det gir også mening for alt dette her, er jo ting som henger sammen med inflammasjon, altså lavgradig betennelsestilstand i kroppen,

Mange som ikke vet det, men migrene er jo en tilstand av inflammasjon. Fordelsplager er jo oppdrett sammen med ledd og muskelsmerte, vi har inflammatoriske tilstander, alt dette her, og masse, masse andre eksempler vi kunne nevnt. Det meste av de plagene, i hvert fall de miljøbetinget plagene som vi mennesker har, er jo inflammatoriske, har et element av inflammasjonen.

Alt det som vil dempe inflammasjon og begynne å sørge for at kroppen kan regenerere bedre, likeholde, reparere, slike ting, vil kunne bli bedre. Den lista er altså så lang over helseplager som folk har opplevd at blir bedre når de andre både spiser og må spise på, timingen.

Og hva er det som forårsager at vi får en lavgradig informasjon, og hva kan vi gjøre?

Ja, hvordan skal jeg forklare dette her uten at det blir alt for nørdig da, tror jeg. Bare vær litt nær at jeg likte det, Marit. Det finnes overrørende to typer inflammasjon. Det finnes akutt inflammasjon. Det oppstår hvis du har fått en infeksjon. Du er totalt invadert av et virus eller en bakterie som har kommet utenfra.

kommet inn i kroppen, trengt seg inn via slimhinder og så videre, og begynner å reprodusere inn i kroppen og gjøre oss kjempesyke. Det har alle opplevd. Du blir...

du kjenner at det er noe brygge på et eller annet, så går det en dag eller to, og så er du fullstendig slått ut, og så ligger du bare under dyna og vil hverken se noen, eller spise noe, eller snakke med noen, du bare ligger der og blir frisk, mens kroppen jobber med å bekjempe denne infeksjonen. Det er akutt inflammasjon. Og da er alle systemer aktivert for at vi skal bli friske igjen. Immunsystemet aktiveres

i en sånn grad at det totalt overstyr andre metaboliske funksjoner. Den normale tilstanden vår er totalt satt til side for at immunforsvaret skal få lov til å gjøre jobben sin.

Så den kjenner vi til, og dette kan også skje som følge av et trauma mot kroppen. Et hardt slag, man har tenkt at du har blitt påkjørt eller blitt stikk skadet i en eller annen sammenheng, så skjer også disse prosessene her. Immunforsvaret mobiliserer for å reparere. Så denne inflammasjonen som oppstår, den er jo adaptiv, som vi sier. Den er jo der for at den skal fikse oss. Så den er helt nødvendig.

Men det som aktiverer immunforsvaret, det er jo signaler fra cellene våre. Signaler om at de er skadet, eller signaler om mikrober utenfra. For å forenkle det litt, så er det de faktorene der. Så cellene våre, immuncellene våre, har det vi kaller reseptorer, spesialiserte proteiner, som på en måte binder sånne typer stoffer, og kan dermed føle «hva er det som truer meg nå? Er det noe som truer meg? Er alt i orden? Eller er det noe farlig her?»

Og så kan jo disse selgningene også reagere på det som ikke egentlig er

akutte infeksjoner eller store skader. Fordi at celler kan også skades av en langvarig belastning som kan komme av for eksempel feil kosthold, altså noe i maten som ikke er bra for oss. Det kan komme av stress, det kan komme av for lite søvn. Alle disse tingene som belaster oss mennesker kan også føre til at celler begynner å sende ut skadesignaler.

Litt sånn rop om hjelp. Og så har vi jo dette samspillet, eller sameksistensen med alle mikrobene i tarmen vår. Ikke bare tarmen, det er jo hele fordelelsesystemet. Det starter jo i munnen, det går hele veien gjennom. For å si det veldig forenklet, hvis vi forer på dette systemet med mikrobe med feil mat, så lager vi en kompensasjon

kombinasjon av mikrober i hele fordelelsesystemet vårt som sender signaler inn til sirkulasjonen, altså blodsirkulasjonen og resten av kroppen, men som også signaliserer tarmen at her er det fare på fare. Disse bakteriene

For å forenkle det litt, hvis bakteriene får feil mat, så dyrker vi på disse bakteriene som sender sånne faresignaler. Så dermed har vi da immunceller som plukker opp, de kan plukke opp både signaler fra skaddeceller, de kan plukke opp signaler som kommer egentlig fra tarmen, og så får egentlig kroppen beskjed om, eller immunsystemet får beskjed om at du er under angrep.

Du er ikke under et veldig sterkt angrepp, så det blir ikke en veldig sterk immunrespons, men det blir det vi kaller en lavgradig immunrespons.

Og det som er med den immunresponsen der, det er utrolig interessant. Jeg vil påstå at veldig mange som jobber innenfor helsefeltet har alt for liten, grunnig kunnskap om hva som egentlig skjer i en tilstand av det vi kaller lavgradig inflammasjon. Men det er helt fantastisk hvor mye forskning som er gjort på dette her, og hva man finner ut når man begynner å undersøke dette her. Og dette har man gjort både i mennesker og dyr,

Og du kan fremkalle en sånn lavgradig inflammasjon. Det kan du gjøre rett og slett ved å ingesere mennesker og dyr med en liten dose av noen spesifikke bakteriemolekyler. Det er det som er brukt mest i forskningen. Og det gjør at immunsystemet vårt reagerer. Så da tror kroppen selv om det kommer ikke noen bakterier, det kommer bare et signal om bakterier, så tenker kroppen, nå er jeg under angrep. Jeg må sette i gang forsvaret.

Det den gjør er at den reprogrammerer veldig mange forskjellige systemer.

Og noen av disse gir seg utslag i det vi kaller for sykdomsadferd, som er veldig kjent innenfor psykologifeltet. Man blir sosialt tilbaketrukket. Det er mange av disse symptomene som vi tenker på som kombinerte angst- og depresjonslidelser. Man blir engstelig, man blir tilbaketrukket, man har ikke lyst

på sosial omgang. Man har egentlig bare lyst til å legge seg under dyna og dra den over hodet. Man får mindre glede av ting. Man får mindre evne til å kjenne på glede og lyst. Det er det vi kaller for anhedoni. Så dette her, det er noen av de

Noen kan få nedsatt apetitt, andre kan få økt apetitt. Ofte har det en innvirkning på apetittregleringen. Alt dette her sammen kaller vi for sykdomsadferd. Dette er en adaptiv respons som har hjulpet oss mennesker opp igjennom evolusjonen til å ta vare på oss selv når vi er under angrepet av å være syke.

Vi skal trekke oss tilbake, vi skal holde oss unna fare, vi skal være mindre sosiale, vi skal ikke smitte andre. Vi skal også invitere til omsorg fra andre, slik at noen kan passe på oss til vi har blitt friske igjen. Så dette her er egentlig en riktig respons fra en syk kropp. Men dette kan du altså fremkalle. Bare å gi en liten sprøyte av noen bakteriemolekuler i armen på et menneske, så kommer disse symptomene. Og det ser vi på dyr også da. Og så er det andre symptomer. Det øker blodtrykket.

Det forstyrrer blodglukosereguleringen. Det forstyrrer reguleringen av fettstoffer i blodet vårt.

Det forstyrrer disse prosessene som handler om regenerering og reparasjon, altså autofagi-prosessen for eksempel. Nå må jeg tenke meg om hvilke andre prosesser det er som påvirker. Det er mange som gjør det her, kjempe mange. Nå hadde ikke jeg pygget dette på forhånd, så jeg prøver å dra det ut av panna. Men det handler egentlig om alle disse prosessene,

systemene som skal være der for å opprettholde normalt tilstand. Jeg nevnte så vidt appetittregulering, det er også en viktig del. Både de systemene som skal styre kortsiktig og langsiktig appetitt blir påvirket av lavgradig inflammasjon. Så kroppen reprogrammerer seg for å kunne imøtekomme dette oppfattede bakterieangrepet. Men problemet

Problemet er at når dette her får lov til å stå og gå og vedvare over tid, for det er det lavgradig informasjon gjør, så blir du gående i det vi kaller en metabolisk tilstand som ikke støtter normalfunksjon og som ikke opprettholder normalfunksjon.

Det er egentlig at kroppen er i en unntakstilstand som skal støtte immunsystemet, ikke normal funksjon. Så her er det så mye som går gærent i den lavgradige inflammasjonen. Jeg pleier å sammenligne det med brann.

At akutt inflammasjon er en slags husbrand, så huset ditt står i full flamme, og det er bare å komme seg ut, redde seg ut, liksom. Men lavgradig inflammasjon er en slags ulmebrand, en slags snikende ulmebrand, der røykeutviklingen tar liv av deg uten at du merker hva som skjer, på en måte. Så det var en krasjkurs på inflammasjon. Dette er så viktig, for dette er jo...

dessverre enda mange som ikke snakker om det, og jeg kan jo, som igjen eksempel for meg da, når det gjelder migrene, så er jo behandlingen som regel blodtryksmedisin, epilepsimedisin, antidepressive, er forebyggende, men vi jobber jo ikke med årsagen. Nei, nei, det jobber du med alle disse symptomene, ikke sant? Og det er jo fordi at disse symptomene er jo felles for det som skjer når inflammasjonen øker. Og så er det jo, det som kanskje har vært å nevne, er jo at

når lavgradig inflammasjon oppstår og øker, så er det jo da antageligvis en kombinasjon av genene dine og også hvilke andre belastninger du har i livet ditt som vil føre til at du får det ene eller andre eller tre eller fire helseproblemer, eller får du tre eller fem eller syv samtidig. Så det er jo derfor også, det er jo ikke sånn at alle får de samme helseproblemerne i det samme skadelige miljøet vi lever i, men veldig mange får noen.

Går det an til å måle om jeg har en lavgradig inflammasjon? Ja, det går an. Det er en blodprøve som heter høysensitiv CRP. CRP står for seriaktiv protein. Det er et akuttfaseprotein som øker når en infeksjon starter.

og det er veldig viktig at man ikke måler den som bare kalles CRP, for den måler mye høyere nivåer. Man skal måle den høysensitive testen, den kalles altså for mikroCRP. Hvis den er under 1, så er den lav, da har man ikke noe utslag på lavgradig inflammasjon. Hvis den ligger mellom 1 og 3, så må du huske at du ikke føler målenheten,

er det mikromol per liter da. Men da er det en standard oppgivelsen. Hvis den er mellom 1 og 3, da har du på en måte en slags middels lavgradig inflammasjon. Og hvis den er over 3, så er den betydelig økt. Denne prøven her er veldig mye brukt og godt validert i forbindelse med forskning på hjertekarlssykdom. Man ser veldig tydelig at med økende

av høysensitiv CRP så øker risikoen for hjertekarlssykdom mye så det er kanskje der den er best kjent at noen leger vil finne på å si at så lenge vi ikke har noen grunn til å tro at du har noe økt risiko for hjertekarlssykdom så skal ikke vi ta denne prøven på deg og det er jeg veldig uenig i

Hvis man går gjennom den samlet litteraturen, så ser man at denne er økt i veldig mange forskjellige typer sykdomstilstander. Hvis man kan fastslå at denne høystensitiv CRP er økt, og at man har en lavgradig inflammasjon på gang, så har det masse...

Det har noe å si for tolkning av ernæringsstatus, for eksempel. Man kan ikke ta blodprøver for å sjekke hjernestatus uten å samtidig sjekke lavgradig inflammasjon, for da kan man tolke dem feil. Men det har også noe å si for pasienter, for å få vite om man har en medisinsk uforklart tilstand av plager.

Det å få vite at din lavgradige inflammasjon er for høyet, da kan man begynne å jobbe spesifikt med de tingene som påvirker dette. Og så kan man jo se...

en faktisk bedring i den målingen. Og det er for min erfaring at for folk så er det veldig motiverende at man kan ta tak i noe konkret, og så kan man gjøre endringer, og så kan man måle en endring. Man kan selvfølgelig kjenne på hvordan man føler seg, men det blir jo en slags bekreskelse av at man gjør noen riktige ting og er på riktig vei. Hva er det som gjør at det ikke blir gjort da? Det er det jeg ikke helt forstår, for det er at jeg har lest mest om dette her, jeg bare sa det. Ja.

Er det for det at hvis en avdekker det så finnes det ikke noe system enda til å vite hva en skal gjøre eller vil ikke ta ansvar for det?

Det vet jeg ikke helt. Men det er jo retningslinjer for hva fastlegger for eksempel skal gjøre. Og de må jo følge disse retningslinjene. Så hver gang en lege sier «Ja, vi kan ta den prøven på deg, jeg tenker at det er nyttig denne sammenhengen her», så tar denne legen da en egen vurdering og går utenfor det som er retningslinjer. Det gjør ikke noe ulovlig, men de kjenner jo selvfølgelig på et ansvar. Det skal de gjøre også for å bruke fellesskapets penger til å gjøre sånne tester.

Men jeg tenker jo at det er

veldig mye mindre motstand mot å gjøre andre type tester. Hvis du kommer og har lyst til å måle kolesterolet ditt, det er jo fagfolk som snakker for at man skal måle kolesterolet helt ned på barn, spe-barn. Som jeg mener at friske folk skal gå og måle kolesterolet sitt i hitt pinne. Det mener jeg ikke er hensiktsmessig i det hele tatt. Men her er det jo snakk om folk som faktisk har plager,

Og da kunne gi dem en indikasjon på hvor de kan starte hen, og hva man kan gjøre selv. Det synes jeg er veldig fornuftig. Men det er nok dette pengespørsmålet, ikke sant? Hvordan skal man bruke samfunnsressurser? Jeg mener at det å ta en høysensitiv PR-måling på en person med medisinsk uklart plager, det er veldig mye mer bruk.

bedre bruk av fellesskapets penger enn å måle kolesterol på friske barn. Den diskusjonen tar jeg anytime med hvem som helst og argumenterer godt for det.

Men man kan jo ta denne prøven selv. Man kan betale det selv, gå på fyrst eller et eller annet type laboratorium og få gjort dette, så det er jo ikke sånn at man ikke har muligheten til å få testet det. Og så er det nok også sånn at det er jo konsensus på en måte innenfor hjertekarforskning at denne prøven er nyttig, men det har nok heller ikke.

Jeg vet ikke hvor stor grad det på en måte har dryppet ned på de som faktisk jobber med disse tingene, og hvertfall med tanke på forebygging og sånn. Og så er det jo mange som ikke vet hvor viktig laggradig inflammasjon er i mange andre typer helsetilstander. For eksempel migrene, ikke sant?

Ikke sant? Det er jo ikke sånn at en lege, hvis man kommer til legen med migrene og snakker om det, at man begynner i den enden. Nå skal vi se om vi kan finne ut hva som forårsaker migrenen din. Det er jo, her har du migrenemedisin. Eller de andre som du nevnte. Så det er jo også noen med tankegangen der, at denne inflammasjonsmålingen, den er jo mye mer rettet mot å finne årsaken

mens helsesystemet i stor grad er rettet mot å sette diagnoser og skrive ut medikamenter. Jeg er helt underlig at med at vi har tilgang på så mye mer kunnskap nå, at ikke alt annet i samfunnet går så raskt. Hvorfor kanskje dette også går raskere?

Ja, jeg vet ikke, går det til rakt? Nei, kanskje den føler ting går rast, nettopp fordi vi har så mye med å fylle livet med av informasjon og jobbe og stå på, men her er det, ja, det er jo systemet det er noe gale med, for her må vi jo gå inn og se, tenk hvor samfunnsøkonomisk det er å gå inn og faktisk jobbe med årsagen enn å holde på slik som vi holder på nå.

Mye lidelser er i samfunnet

der det egentlig ikke hadde trengt å være det. Ja, ikke sant? Men det er ikke sant når du nevner at ting går raskt. Innenfor helseforskning så går ting absolutt ikke raskt. Det må vi kunne slå fast. Nå husker jeg ikke akkurat prosenttallet, men det er noen som har studert det der. Hvor stor andel av helseforskningen som faktisk kommer til anvendelse, og jeg husker ikke hvor mye det er, men jeg husker at det er veldig lite,

Det er en veldig liten prosentandel av det som egentlig burde ha ført til endring. Kan det være 7 prosent? Jeg fikk plutselig det tallet ned i hodet, men det må jeg ta med en stor bøttesalt. Men i hvert fall, veldig mye av det som burde ha ført til endret praksis, fører aldri til endret praksis. Og når det gjør det, så er det gjennomsnittlig tid

for at den endringen skal implementeres fra man på en måte har etablert at ja, sånn er det, dette bør påvirke praksis, så tar det 17 år. Ikke sant? Og så et godt eksempel fra mitt fagfelt da, som er egentlig ganske forbannet på at vi ikke har tatt et oppgjør med, det er jo dette her med transfette i maten.

som ble introdusert spesielt etter 2. verdenskrig, i forbindelse med at nå skal landet bygges opp igjen, og vi skal ha full fart på økonomien, og pushet på for å få industrier opp å gå, og så videre. Og så begynte vi å fremstille industrielt bearbeidet fettmarked,

i store omfang og puttet dette inn i maten vår, særlig via margarinen. Så det var marin type fett fra val og sill, og vi tømte jo omtrent havet for alt som var fett.

skapninger og puttet det inn i margarinen og i de prosessene som ble brukt for å gjøre det fettet fast og stabilt en herdingsprosess som det kalles så ble det dannet noe som kalles transfett og dette er jo

en type fettmolekyler som er helt ukjent for den humane biologien. Vår biologi kjente ikke til disse molekylene her, men har allikevel tatt dem inn, tatt dem opp, bygget dem inn i strukturer og behandlet dette her som om det var vanlig fett.

Og så har du da, fett har veldig mange spesifikke funksjoner i kroppen, det handler ikke bare om energi, det handler om både byggesteiner og signalmolekyler, og er helt essensielt for at vi skal fungere sånn som vi skal, og det er helt åpenbart at transfettsyrene, som det kalles, de forstyrret denne biologien på flere forskjellige måter, og

som vi ikke trenger å gå i detalj på. Vi til og med mangler også noen detaljer rundt det. Vi har ikke fullt forstått akkurat hva som er problemet med transfektivitet, annet enn at vi vet at de menneskene blir veldig syke av det. Men i hvert fall, det jeg skulle fram til var jo at allerede tidlig på 50-tallet, så var det forskere som oppdaget at ja, men dette her er jo ikke trygt.

Her ser vi jo skadelige effekter av å ta dette transfettet inn i maten. Og det var folk som jobbet med dette, og varslet om dette, og sa «Hei, hei, dette her er ikke trygt, det kan vi ikke holde på med». Og så tok det jo så lang tid før det ble gjort noe med dette her. Og jeg har fra sikre kilder at på 80-tallet så visste de veldig godt at dette her i margarinproduksjonen, for eksempel, de som jobbet med dette her da, de visste det. Vi lager helseskadelige produkter.

Men de gjorde heller ikke noe før de merket at nå er reguleringene rett rundt hjørnet. Nå har liksom alle fått det med seg. Nå er det oppe på styringsnivå at transfett-syrer gjør oss syke.

Det kommer til å bli regulert. Ok, vi får heller gjøre noe litt sånn nå da, før det ser alt for sykt ut på en måte. Og så utover 90-tallet så ble det gradvis redusert fra maten vår, og i 2014 fikk vi en forskrift. Det var første gang vi fikk en ordentlig, altså lovmessig regulering på dette her. Så da har vi fra 1953 da, eller?

eller 56, i hvert fall fra midt på 50-tallet, fram til 2014, det var forsinkelsen på å reagere på dette her.

Det er helt virkelig. Ikke sant? Så det sier noe om hvor tregt dette her går. Og så går det jo ekstra tregt når det er noen kommersielle interesser som ikke ønsker å endre et praksis. Og det er jo også tilfelle. Når man snakker om hva er det som gjør at vi mennesker holder oss friske eller ikke. Masse kommersielle interesser som tjener utrolig godt på at vi ikke endrer praksis.

Så det er jo på en måte forklaringen, og så er det utrolig trist at vi mennesker ikke klarer, ikke evner å ta tak i årsakene, men at de fortsatt blir værende i sånne tilstander hvor vi lapper på symptomer og snakker om problemerne.

Og hva kan vi gjøre da med for at det er jo det som er når du prater nå så er det så masse jeg har lyst til å fylle opp med og så har jeg lyst til å hente litt igjen i denne her med lavgradig informasjon for hva kan vi selv gjøre for å redusere eller få det vekk?

Ja, men det kan vel også du ganske mye om, for dette handler jo også om magisk aktivering og nervesystem, og slike ting er jo veldig sterkt involvert i det. Men hvis jeg kan summere av noen hovedtrekk, så er det mange forskjellige ting.

belastninger som kan påvirke det langvarige nivået av lavgradig inflammasjon. For dette er jo som sagt en adaptiv tilstand. Vi skal jo av og til ha litt inflammasjon. Det er ikke inflammasjonen i seg selv som er problemet. Det er det som på en måte kommer før. Det som stadig sender signaler om at kroppen er truet. Enten av skade eller mikrober. Det er de tingene vi skal til livs.

Og da handler det jo om, det blir disse pilarene som går inn i helhetlig helse, da er det snakk om søvn. Det er helt utrolig, du tar søvn fra folk, og så øker laggraden i inflammasjonen.

Gi dem søvnen tilbake, så reduseres den. Og det er ikke egentlig så rart når du tenker på det, fordi kroppen vår er jo programmert til å drive og reparere og vedlikeholde som når vi sover. Da går sånne prosesser. Og det handler jo både om hjernen og alle organene og alle disse systemene.

Skal det på en måte preppe oss for det vi gjennomgår i løpet av dagen, så skal vi fikse å reparere og gjøre oss klar til å tåle mer dagen etterpå. Og så er det selvfølgelig dette med fysisk aktivitet. Hvis vi blir fratatt fysisk aktivitet, så øker også inflammasjonen.

Det kan også for så vidt øke akutt bytte i forbindelse med veldig hard fysisk aktivitet, men hvis muskelcellene får kjørt seg alt for hardt, så vil de sende ut noen skadesignaler.

som vil hjelpe oss til å bygge opp og regenerere og sånn igjen. Men i hvert fall over tid, så vil jo da mangel på fysisk aktivitet, vil øke lavgradig inflammasjon, men passer mye, vil senke. Så det er alle disse tingene her, ikke sant? Og så er det stress. Påfører folk stress som de ikke klarer å håndtere, så øker inflammasjonen igjen, ikke sant? Via

Du aktiverer systemer som egentlig er der for å holde deg i livet i en situasjon hvor det er det eneste som teller. Og disse blokkerer igjen disse systemene som skal drive med regenerering og oppbygging over likehold. Det er dette det handler om hele tiden.

Det er veldig koblet til stress, men vi snakker jo også om dette med sosiale relasjoner som en egen pilar, på en måte. Den er helt umulig å se utenfor stress, mener jeg. Men i hvert fall det med trøblete sosiale relasjoner fremkaller også inflammasjon. Og så er det selvfølgelig kostholdet, som er kanskje

Kanskje den største og viktigste, tenker jeg, er kilden til å tilføre det vi kaller pro-inflammatoriske stimuli. Signaler om at nå skal inflammasjonen starte. Der er det ingen grenser på hvor mye vi kan skape trøbbel ved å spise på en feil måte. Og det er jo både direkte ved...

Hva vi spiser kan påvirke for eksempel bakterievekst, som igjen danner disse molekylene. Men det er også det å, hvis man spiser på en måte som ikke tilfører det vi trenger for å danne for eksempel forsvarsstoffer, for det har vi også masse. Vi har masse forsvarsmekanismer i kroppen som skal holde denne mikrobeveksten i sjak og sørge for at dette er et godt fungerende samspill mellom menneske og mikrobe.

Så det er sånn, bare for å ta et eksempel, får vi ikke nok sink, for eksempel, i kosten, så får vi ikke dannet en masse sånne viktige signalmolekyler som skal styre genuttrykk vårt. Får vi ikke nok omega-3 i kosten, så får vi ikke skrudda inflammasjonsprosessen igjen når de skal skru seg av. Da får vi ikke dannet de signalstoffene som skal gjøre det. Så det er masse sånne

masse detaljer der som vi kjenner, og så tror jeg at det fortsatt er en svær black box av ting vi ikke kjenner. Fordi at dette her er så stort og komplisert at vi kan umulig kjenne alle detaljene. Vi oppdager stadig nye ting som har med disse sammenhengene her å gjøre. Og du, da kommer vi litt inn på dette her med

Ultra prosessert mat, altså den moderne, jeg vil nesten si mat i hermetegn, for noe av det så tykler meg at den skam for naturen at vi kaller det mat, da har det jo kommet noen utfordringer inn, altså over 60% av det vi handler i butikken er ultra prosessert mat. Matbilder har endret seg så enormt på kort tid.

Det fantes jo ikke når vi var små. Det var veldig lite hvertfall. De fleste av oss vokste opp over 40 med fisk og poteter og grønnsaker og saus og det ble lagt fra bånd av. Så kom det jo snikende inn litt og litt. Skulle hun ha en pizza, så var det ikke gjerne kun på lørdagen. Det var ikke ellers. Nå er det bare pang ut. Hva skjer med oss?

Ja, ikke sant? Det gikk jo fra inflammasjon til dette her, og det som er interessant er at dette ultrapreciserte kostholdet, vi må poengtere at det er kostholdet som helhet, her snakker vi ikke om et enkelt produkt, det som er undersøkt er jo kostholdet som helhet, og vi må se graden av ultraprecisering i kostholdet, er det som påvirker.

Det er jo ingen eksakte skiller her, og det er ikke helt svart-hvit. Det vil være spekter hele veien, og gråsåner og så videre. Men i hvert fall, det er ikke noe tvil om at ultraprosesserte kostnader virker som en voldsom pro-inflammatorisk belastning på kroppene våre.

Og dette her vet vi også fordi vi kan finne igjen dette. Går vi tilbake til denne markøren, høysensitiv CRP, så ser vi at den er økt hos de som spiser mye ultraøkosesserte

mat. Og så er det jo vanskelig å måle en, det er vanskelig å få til en studie som kan vise at den øker som følge av det, men vi har i hvert fall data på den motsatte retningen, og hvis du tar vekk ultraprosesserte produkter fra kostholdet, ja, så faller høysensitiv CRP. Så vi har data på det, og vi har jo masse, det er mange

studier som har undersøkt forskjellige komponenter av ultraprosesserte kosthold, og som kan også vise til økt inflammasjon som følge. Det er både dyrestudier og humanstudier der. Så samlet sett er det ingen tvil om at et kosthold

basert på ultraprosesserte produkter, det trykker på disse, altså det aktiverer rett og slett immunsystemet vårt på en måte som ikke er hensiktsmessig for oss mennesker å ha aktivert over tid da.

Så ja, nei, men du har jo helt rett i, altså hvordan har det endret seg, ikke sant? Og dette har jo vært i vestlige land, som vi er en del av, så har det på en måte vært en litt sånn snikende utvikling fra et andre verdenskrig, da etter andre verdenskrig, og kravet om vekst og industrialisering og alle kvinner ut i arbeidet etter hvert, ikke sant? Sånne ting, så har dette gått gradvis.

Så det har vært en utvikling hvor industriprodukter har fått stadig større del av kostholdet vårt. Og de har jo selvfølgelig den industrien deres jobb er å tjene penger. Og de gjør det så godt de kan på alle mulige måter, og de har virkelig gjort det på alle mulige måter. Og det er ikke noe galt med å tjene penger på å lage produkter. Det er jo det veldig mye av

av økonomien er basert på selvfølgelig, men det er noe det blir jo problematisk når de produktene er mat som vi mennesker skal spise og vi blir syke av dem. Da blir vi nødt til å se på hvor var det de gikk av, og da har vi jo funnet ut dette at det er jo denne ytterligere, altså denne graden av prosessering som ikke handler om, for eksempel

For eksempel å fremstille trygg mat, men som handler om å få oss til å overkonsumere og som skal trenge vekk annen mat på grunn av profitter den typen prosessering som er problematisk.

Og det er det denne forskningen på ultraprosessert mat har vist, at når da kostholdet domineres av produkter som er laget etter den forretningsmodellen, få ned råvare, finne erstatninger for råvare, få dette her til å bli spist og foretrukket så mye som mulig, så går det gærent. Så gradvis så har mer...

omfattende prosesserte industriprodukter har fortrengt mer tradisjonelle produkter. Og det er jo ikke noe galt med at industrien lager løpstegg,

Og man kan liksom ikke forvente at alle skal stå og lage levepostein hjemme, og det er kjempesynt at industri gjør det, at man kan gå i butikken og kjøpe seg en levepostein, men det som har skjedd etter hvert er jo at levepostein i stor grad har blitt en vannpostein med tilsetningstoffer for å spare penger på lever, ikke sant? Lever og kjøtt og det som er dyrt. Og da blir det etter hvert et problem, selv om ikke det ene enkeltproduktet i seg selv er et problem, så blir det et problem i kombinasjon når man får

Et kosthold som består av matvarer som ikke er laget for å ernære og møtte oss.

Og selvfølgelig også masse, masse utvikling av produkter som skal like så godt som mulig for å overkonsumere seg, som ikke er mat i det hele tatt. Særlig brusenergidrikker og andre søtedrikker er et veldig godt eksempel på ting som vi burde virkelig, virkelig begrense, eller egentlig bare ha helt sånn unntaksvis til kostholdet vårt. Og det vi ser nå er jo at brus er jo det vi nordmenn kjøper mest av i butikken. Det er det vi bruker mest penger på.

Og mest antall enheter også, så det er jo... Ja, og så er det litt som jeg ser i forskning også, du har nevnt det med karganan for eksempel, for å trekke frem et eksempel, at når det er vurdert om det er trygt nok med tilsetningsstoff i maten, så er det kun vurdert i forhold til at det ikke er toksisk effekt av det. Jeg har forstått at det ikke blir sett på i forhold til tarmfloraen, eller også psykisk. Altså en...

tilfører noe nytt i maten vi spiser uten å egentlig vite at det faktisk er i hvert fall ikke farlig for oss da

Ja, absolutt. Det er veldig mangelfulle risikovurderinger der, eller mangelfullt godkjenningsgrunnlag. Mange av disse tilsetningsstoffene som brukes mye i maten vår har jo vært godkjent for mange, mange ti år siden. I en tid hvor vi kanskje hadde en helt sånn, ja, veldig...

snever oppfatning om hva man skulle teste for. Det er jo mange effekter som ikke er testet for, det er mange måter å bli syk på. Men så har man bestemt seg for at vi fokuserer på akutt eller langvarig giftighet, eller om det er fosterskadelig, eller om det er kreftfremkallende, hvis ikke det er noen av disse tingene der, og kanskje også litt allergifremkallende effekter har vært litt testet. Hvis ikke det slår ut på disse tingene der, ja, da er vi liksom good.

Men hva med alle disse andre metaboliske effektene som jeg nevnte en del av i sted? Hva med dette som handler om reparasjon og velvikehold? Hva med det som handler om blodtrykk og blodsukkerregulering og fettregulering og hormonelle regulering generelt av både appetitt og vekt og andre systemer? Hva med effekter på tarmfloraen som jo også påvirker alle disse andre tingene her? Det har jo ikke vært vurdert.

så egentlig så skulle vi egentlig bare skrotet alle de godkjenningene trukket det alt tilbake bortsett fra det som har med mattrygghet å gjøre for det er litt risikabelt å ikke benytte noen sånne type stoffer og det er heller ikke det som gjør maten ultraprosessivt men alt det der med det som vi kaller kosmetiske tilsetningsstoffer som skal liksom sminke maten og som

er egentlig unødvendige. Det tenker jeg at vi burde trukke tilbake, og trukke tilbake godkjønningen, så kan vi få lov til å bruke den når det er grunntestet, i en mye mer helhetlig forståelse. Og det er jo også interessant, for hvis man

går inn i at vi har en forskrift for bruk av tilsetningsstoffer. Hvis man går inn og leser den, så er det helt åpenbart at den praksis vi har ute i matteindustrien nå, den bryter jo med den forskriften. Fordi det står blant annet at de skal ikke forvirre forbrukern, eller villede forbrukern,

Det er jo definitivt villighetende når man finner erstatninger for råvare, til og med i kyllingfilet, så sprøytes det jo inn sånne stoffer sammen med vann for å selge dette her til kyllingfiletpris. Hvis ikke det er villighetende, hva er det da liksom? Og så står det at det skal være et teknisk behov.

Ja vel, hvis du kan kjøpe lebbelpostei og bacon uten disse produktene, uten disse tilsetningsstoffene, fordi noen produsenter lager det, ja da er det jo ikke faktisk et teknisk behov for de andre til å bruke det. Og så skal det jo ikke være helseskadelig, og det bryter de også med når de bruker tilsetningsstoffer som har vist seg å ha skadelige effekter. Så bare et eksempel, og da vil jo...

Ikke noen protesterer og sier at det er ingen tiltretningsstoffer hvor man har vist skadelig effekt, men for to år siden gikk jo fargestoffet titandioxid ut av matvarekjeden vår, og det var jo nettopp fordi det var påvist at dette fargestoffet hadde en skadelig effekt.

Så det er jo ikke sånn at det ikke finnes eksempler på det. Og så har vi jo noen konsistensmidler, for eksempel karaginan, som du nevnte, som foreløpig er fortsatt tilatt å bruke, men som er veldig god dokumentasjon på at det skaper inflammasjon i tarm. Og jeg tenker jo at dette burde vært midlertidig trukket tilbake. Eller trukket tilbake den godstillingen. Og jeg tror jo også at vi skal dit i fremtiden, at dette stoffet kommer til å bli forbudt. Men igjen,

Se på transføtte fra midt på 50-tallet til 2014 før reguleringene kom. Hvor lang tid tar det før vi får regulert disse stoffene som er problematiske? Det vet jo ingen. Det er derfor jeg tenker at jeg skulle ønske at det hadde vært et for- og hverprinsipp, men det er det tydeligvis ikke. Det er derfor jeg er så glad at du deler denne kunnskapen som gjør at vi andre kan få tag på det og ta noen bevisste valg når vi går og handler på butikken for å unngå det.

For det tar jo for lenge tid. Og hvis vi forbrukere velger produkter som ikke inneholder det, så tvinger det jo også industrien til å tilby oss mer av de produktene. Men det som uro meg også, er jo litt sånn som du snakket med leverposteien. Boksen har sett like ut i alle år, men inneholder jo ikke likt. Så igjen så irriterer det meg sånn at vi

som enkeltindivider må fylle seg enormt godt med for å ta gode valg og jeg ser litt sånn samboen min nå ja, jeg kom hjem med en grønnsaksburger og jeg bare, har du lest bakpå? Neimen, må jeg lese bakpå?

Ja, vi må faktisk det nå, for det er mest sannsynlig at det ikke inneholder denne burgeren noe særlig grønnsaker i det hele tatt, og det var det jo ikke heller. Det sto vel sist på liste over innhold, og det var navnens ikke peiling på hva det er for noe, så det...

innholdet når vi går på en butikk det har blitt så komplisert for den enkelte og mange blir og jeg tror det er derfor det blir så overveldende men det som har hjulpet meg er jo bare å vite i alle valgene så går jeg og finner noe og så holder jeg meg til det og så må jeg jo fylle litt med det og så ikke de plutselig endrer det til det verre så det er både ja, villedende men vi blir jo lurt og det oppleves som om industrien gjør bevisst

Og det provoserer meg. Ja, det gjør de også. Men du har helt rett i at forbrukemakten er jo betydelig. Vi kan stemme med det vi handler, og vi ser jo også det at matindustrien har tatt det til følge og orienterer seg også mot

særlig de forbrukerne som er opptatt av å kjøpe mindre omfattende prosessert mat men det er jo, det skulle jo burde jo ikke vært sånn at man trenger å lese på enhver forpakning av det som fremstår som vanlig mat i butikken for å være sikker på at man ikke får seg et eller annet som er skadelig sånn skal det jo ikke være, ikke sant? Og da

Og så har det jo kommet noen hjelpemidler og sånn i dette her, ikke sant? Det har kommet apper og sånn hvor du kan skanne matvarer. Og så kommer jo da noen og sier kan du ikke løpe rundt og skanne matvarer i butikken, liksom? Og så blir det liksom det skal samtalen gå på at disse app

De som bruker appene er idioter. Men vi må jo se på hvem som har skapt et så komplisert matsystem hvor forbrukerne må ha apper for å unngå skadelige stoffer i maten sin. Vi må jo peke eller rette fingeren på driverne av dette her. Så de har...

Den industrien som lager ultraprocesserte produkter har skapt et matmiljø som er ekstremt krevende for forbrukerne. Og så

er det jo egentlig mange som også finner ut at det er ikke så vanskelig likevel hvis jeg bare kan få noen sånne enkle rettesnorer å forholde meg til, hvor jo en av de er gå mot mer råvarer. Hvis du handler råvarer og tilbereder maten din fra det, så har du gjort veldig, veldig mye og unngår mye problemer. Men så er det selvfølgelig noen ting vi ønsker å kjøpe som ferdige produkter også. Da kan det jo være...

da må man rett og slett lese på varedeklarasjonen også, og finne det som er nærmest, eller mest mulig råvare, minst mulig erstatning for råvare, minst mulig ingredienser, vi ikke vet hva er, eller ikke skjønner hvorfor det skal være der. Og hvis man kan finne igjen en ingrediensliste som ligner på en opprinnelig oppskrift,

så er det et veldig godt tegn. Så det er ikke egentlig... Det jeg opplever i hvert fall, at når folk tar på seg disse litt nye brillene, og går og handler med de, så finner du ut at nå blir livet mitt faktisk lettere. For da er det så mye man ikke trenger å forholde seg til. Det er masse matvarer som man bare... Det er ikke på radaren, liksom. Det er ikke det jeg handler.

Og så skulle jeg ønske jeg ser meg oftest i Spania på sommeren og der er det butikker der du kommer inn, ser alt ser råvarer basert først

Også må du liksom bak oss til hermetegn skammekroken hvis du skal få tag i dette her som er mer ultraprosesserte, og da har de også en prosesseringsgrad på noe av det med et trafikklys. Så det går an.

Og jeg elsker der det er ferskvær, og de står og kutter kjøttet, og det er fiskedisk, og grønnsagene, og står liksom bare å lokke deg, så du kan få tak i råvarebasert kost i første del av butikken. Det er min drøm for butikkene i Norge. Jeg håper kanskje det er noen skjeder som skjønner å følge med litt på oppmerksomheten i det også, og komme inn og dekke et behov som er kjempestort, samtidig og ta et ansvar.

Men igjen, litt for håpefull mange ganger, men det er i hvert fall drømmen min. Ja, det hadde vært fantastisk hvis vi hadde mer ferskvare og sånn i norske butikkbilder. Det er jo selvfølgelig også avhengig av at folk bruker det, men det er jo selvfølgelig også avhengig av at ikke prisene drar i vei i så stor grad at man faktisk ikke...

for veldig mange så er det å kjøpe fersk fisk i ferskvaren har jo blitt en trend helt umulig fordi at prisene på dette her har økt så utrolig mye og mye mer enn hva råvareprisen på fisken skulle tilsi da, ikke sant? Så der er det noen som utnytter dette her og sørger for å ta seg veldig godt betalt. De norske butikkene hjelper jo ikke akkurat på

Men det hjelper i hvert fall litt å ha en økt bevissthet rundt hva det er man skal gå etter når man velger maten sin, og prøver å komme så nærme råvaren som mulig. Hvis man har de brillene på, så blir det lettere å velge. Det forbrukerne kan gjøre, sikkert mange som tenker, ja, men hva skal jeg gjøre? Hvis ikke de kjenner til denne samtalen allerede, eller ikke er godt kjent med problemstillingen, så handler det om å prøve å finne ut hva som er råvarerutgaven av det jeg kjøper nå. Ja.

Hvis man da står med en pakke med sånne Cheerios eller et eller annet sånt frokostprodukter eller et eller annet sånt som er veldig, ja,

ultraprocesserte kornprodukter, og så står det typisk fullkorn på, og så er de full av alt mulig annet, som man egentlig ikke har så veldig godt av. Så kan man jo tenke, ja, hva er egentlig råvarerutgaven av dette her? Råvarerutgaven av Cheerios, det er jo havregryn. Ja, kanskje jeg kan spise havregryn i stedet for. Med melk og banan på, eller kokke havregrøt, eller et eller annet sånn. Og så kan man

gjøre det samme med disse pomfritene for eksempel. Ja, hva er sånn råvareutgavene der? Ja, men det er jo poteter. Ja, kanskje jeg skal bare kutte de i båter og stekke de i ovnen, og det tar ikke noe lenger tid å stekke pomfritene i ovnen, liksom. Det er utrolig mye enklere, og så kan man gjøre den øvelsen med alle matvarugruppene, og så finner man ut at det er en masse muligheter som hverken er dyrere, altså ofte er de jo mye billigere, eller særlig mer kompliserte eller tidkrevende.

Man må bare ta på seg noen slags nye briller, sånn avprosesseringsbriller, så kommer alle mulighetene til en, ikke sant? Ja, og da får et kosthold basere seg mer på mat som styrker helse vår. Som er så viktig, for da... Nå kommer...

stadig mer med overvekt, med kroniske helseplager, økende både psykisk og fysisk, økende sykemeldinger. Vi har opplegg der det går inn, og så skal vi heller redusere sykepenger og tvinge folk tilbake i jobb tidligere enn det de egentlig har kapasitet til. Og så savner jeg nå at det er

Det er noen krefter her som ikke har helt forstått at her er det et kjempepotensiale for å styrke folkehelsa med å for eksempel i forhold til kostrådene. Jeg synes det skulle vært en selvfølge. For meg er det veldig intuitivt og lett forståelig at overordnet skulle bare stått på et punkt. Redusere inntak av ultraprosessert mat. Der hadde vi hatt kjempe mye å vinne.

Men så fortykles debatten med begreper og ord og fordomming og samling av produkter som ikke gir mening, som forvirrer folk.

Så det har blitt en sånn støy i dette her, og jeg opplever jo egentlig at ernæringsbransjen, dere som jobber med det, de som lager mat, at det er et sånn støy der som prøver å forvirre oss som på en måte enkeltindividene.

Ja, det er jo mange flere stemmer der. Det er mange stemmer samtidig som jeg nå vil ha sagt sitt, og som ikke nødvendigvis er helt enige om hvor

Hvor skal vi liksom være den kursen vi skal stake ut nå? Men det er jo litt sånn pussig at man i 2026 med all den dokumentasjonen vi har, at vi er næringsfagfolk som fronter dette budskapet med at kostholdet hovedsakelig skal være råvarebasert og basert på minimalt prosessert mat. At vi liksom skal fighte så veldig for det prinsippet. Fordi at det er jo...

i henhold til all dokumentasjon av hva som skjedde

gir bedre helse, støttes jo av det prinsippet. Med både alle mulige forskjellige typer studier av forskjellig grad av evidens. Vi har et voldsomt kunnskapsgrunnlag som støtter det. Men det må jo være mulig å bruke noen fornuftsargumenter også. Og se litt på hva som har vært mat for mennesker opp igjennom hele vår evolusjon. Det er jo den typen mat vi har spist

før vi fikk alle disse omfattende helseplagene. Og så kjenner vi også til massebiologiske mekanismer som forklarer hvorfor den omfattende prosesserte industrimaten, eller kostholdene da, basert på det, hvorfor de saboterer helsa vår. Og da blir det jo veldig merkelig at ikke vi kan enes om i hvert fall det premisset.

at vi kan tydelig kommunisere det at kostholdet skal være råvarebasert, og få det inn på toppen, helt øverst på kostholdene, helt øverst i alle typer sånn, vi har innen offentlig matomsorg, vi har retningslinjer for mat og måltider i barnehager og i skoler og institusjoner og alt det der. Det burde være et helt grunnleggende premiss som vi snakket om hele tiden, og det som er interessant er jo at

Det har jo nå kommet til de amerikanske kosterådene. For første gang noensinne siden kosterådene har blitt utgitt i USA, så har det vært som et grunnleggende premiss for kosterådene. Så det er kjempeinteressant. Så det er i hvert fall fremskritt der. Og de trenger det virkelig, for jeg bodde et år i USA tilbake i 1998, og der...

Hva egentlig må jeg atelje litt sånn som det er nå her i Norge, synes jeg. Så vi har kommet sakte, men sikkert etter. Og så undrer det meg over at vi hermer etter de som gjør det dårlig. Ja, ikke sant?

Så ja, det er et godt poeng. Alle gjør det samme, og så bruker man til og med det som argument. Ja, andre land gjør jo også dette, derfor skal vi også gjøre det. Se hvordan går det i alle disse landene. Det går forferdelig dårlig. Skal vi se litt på hva de gjør i de landene hvor ikke det går så dårlig, og hva det er de spiser der. Og der er det jo en ting. Nå var det jo en debatt som var på TV i går, og

Det som jeg undrer meg, og det spurte jeg deg også, for jeg letet etter når det gjelder det, for det er stadig økende overvekt og fedme hos barn og unge. Og hos voksne selvfølgelig, men det med barn og unge, nå er det snakk om slankespreiter som skal testes ut. Og så letet jeg etter noen studier. Er det testet ut

Hva skjer med overvektige barn hvis de bare får servert råvarebasert kosthold? Nei, det er jo ingen studie som har gjort dette. Jeg tenkte at du har oversikten på det meste, det er bare at det finnes ikke. Nei, det er ikke prøvd. Det som er det grunnleggende premisset på hvordan vi mennesker skal spise og omgås mat, er ikke prøvd i behandling av feddmedelsbarn. Det er

Det er jo helt vanvittig, ikke sant? Og det burde jo være det aller aller første man gjør. Problemet er jo at denne

dette fagfeltet her har jo sett seg helt blind på gamle utåtterte feilaktige oppfatninger om hvordan den menneskelige biologi henger sammen og tenkt at dette her med overvekt det handler om at man skal gjøre regnestykket annerledes og skjønner ikke at våre kroppe

Kropper er ekstremt avanserte systemer styrt av hormoner, så det handler ikke om regnestykker som er basert på energi, det handler om hvordan man skal få disse hormonene til å samspille med oss på en måte som er hensiktsmessig for oss, som gjør at vi kan regulere matinntaket vårt til et nivå som er riktig for oss, for det gjør vi mennesker når vi spiser det som vi er skrudd sammen for å spise, så regulerer vi matinntaket vårt. Litt mer en dag, kanskje litt mindre enn en annen dag, men over tid er vi i balanse.

Og så vil vi også regulere fettmassen vår. Og dette er også hormonelt styrt. Og det er styrt av hvilke signaler vi får fra fettmassen vår som går til hjernen. Hormoner virker oppe i senteret i hjernen som styrer dette med vekt- og appetittregulering. Og det vi ser er at vi gir folk råvarerbaserte kosthold, så gjennomrettes denne hormonelle reguleringen, og så går folk ned i vekt uten restriksjon hvis de trenger det.

Dette er jo studert i mange gode studier for voksne, men det har ikke gjort noen ting på barn. Så det vi gjør nå i stedet for, vi har dette helt vanvittige premisse, at vi har latt den industrien som lager ultraprosesserte produkter, de har fått lov til å forme matmiljøet vårt i en grad hvor vi nå hovedsakelig ernærer oss på slike produkter og blir avgjørende.

syke og overvektige som følge. Overvekt er jo bare, eller vektøkning er jo bare et av symptomene. Det er jo masse andre symptomer. Men vi blir syke som følge. Og så skal liksom kuren for det skal være å ingesere et stoff som gjør at vi spiser litt mindre av den maten vi blir syke av. Hvor vilt er ikke det? Og så skal man liksom bare stå der på ...

på TV og være enige at dette skal vi gjøre. Det er for meg så utrolig ...

frustrerende å følge den debatten der og se hvordan spesielt da Novo Nordisk det er jo selvfølgelig andre selskaper også som har interesse av å selge disse lankemedisinene men hvordan de får lov til å styre de får lov til å styre hele samtalen og oppfatningen rundt dette de styrer fagfolka de styrer

prosesser som handler om hvordan skal vi se på det, hva skal vi mene om dette her, ikke sant? De går inn og lager konsensusdokumenter som bestemmer at FEDMA er en sykdom, og den skal behandles, ikke sant? Og den skal jo da behandles med den best tenkelige behandlingen, og den best tenkelige behandlingen er

kan man vise at det er slankesprøyter hvis man rigger studiene for det. Man kan designe studier slik at slankesprøytene fremstår overlegende annen behandling, fordi man tett jo ikke mot det som hadde vært det fornuftige, som hadde vært å satt alle sammen på råvarerbasert næringsfrikk i kosthold og spise seg mett på denne maten her.

Det skal være restriksjon, det skal være blodsmakte kjeften og knekkebrød som skal kurere overvekt, men det var aldri det som var problemet i utgangspunktet. Problemet er at man har ikke spist seg med på næringsrikt mat.

på en måte i en form som samspiller med kroppens biologi så det er utrolig frustrerende som fagperson å bevitte disse diskusjonene som går nå og se at vi fortsatt i 2026 ikke har kommet lenger enn at vi snakker om trening som en behandlingsmetode for overvekt og at det blir snakk om knekkebrød og restriksjoner det er så utåtelt

Men det passer selvfølgelig industrien som hånden i handske, fordi hvis ikke noe av det vi gjør fungerer, så føles det jo riktig å tilby det som til synelatende fungerer. Men som jo heller ikke fungerer i lengden med masse bivirkninger og ekstreme kostnader for individet. Ja, og så igjen, overvektet symptomer, og så er det all verdens andre sykdommer også,

så går han ikke inn og jobber med årsagen. Og det er en sånn... Jeg forstår ikke at en fagperson kan stå og fremme dette her og tro at dette er sannheten. Dette er løsningen. For da er det noe som mangler. Og jeg synes det er alvorlig.

Og hvorfor er det ikke konsekvenser? Og hvorfor i debatten er det ikke noen som stiller mer kritiske spørsmål? Hvorfor blir dette stående som en god løsning? Ja, ikke sant? Hvordan kan vi bli enige om at... Hvordan kommer vi oss videre fra dette? Ja, ikke sant? Jeg tror om ti år kanskje så ville vi tenke i alle dager hva var det vi holdt på med i 2025-2026? Vi visste jo bedre. Men ja...

Ja, men sånn har det jo vist seg å være med mange sånne systemer. Vi mennesker er veldig dårlige til å gå inn og endre årsakene. Vi går liksom mot symptomene, og særlig som jeg nevnte tidligere, at hvis disse årsakene er koblet mot noens økonomiske interesser, så blir det enda vanskeligere å endre det. Fordi da blir det jobbet så hardt mot endring, ikke sant? Ja.

Og du er en sterk stemme i dette feltet, og da merker jo mange at du når ut til mange, du blir lyttet til, og det som også skjer er jo da at folk prøver å skape begrensninger på hvordan du skal få lov å ytre deg. Så de skjønner jo også da hvor mye krefter som er i spill i dette her.

Ja, ikke sant? Det er jo veldig tydelig når man ser det sånn som... Du tror jo helt det. Ja, ikke sant? Det er jo ikke alle som har fått med seg den saken her, men dette var jo tidlig i fjor at det ble lekket et notat fra NOH Mat og Drikke, hvor det viste seg at de forsøkte å jobbe mot myndighetene. De løp egentlig til myndighetene og ba om sensura, også snakker om råvarerbaserte kosthold, rett og slett.

Så det viser hva de på en måte tillater seg. Og det er jo ikke noen tvil om at slike organisasjoner er mektige og har store matvareprodusenter i ryggen og inn i sin organisasjon. Hvor noen av disse her er jo de store ultraprosessert produsentene, ikke sant? Som

har alt å tape på at folk begynner å spise mer overvarepassert. Så det er ganske spesielt det. Men det som jo er interessant med det, eller ikke interessant, det bare bekrefter jo også det som har blitt tatt

opp i forbindelse med lanseringen av denne Landsat-serien som jeg har vært med på. Det som var viktig der var jo ikke bare det å oppsummere all kunnskapen på dette med ultraprosessert måte og helseproblemer, for det er jo noe av det vi har gjort, men også å vise hvilke tiltak de har gjort som ikke

ikke har fungert, hvilke tiltak er det vi kunne gjort i stedet, hvilke tiltak er det som har fungert i enkelte land, noen land har jo innført en del tiltak som skal prøve å bremse ultraprosessert industriens påvirkning på helsa vår eller på matmiljøet vårt.

Og til sist også, hva er det som er barrierene her? Hva er det som står i veien? Og det er jo veldig tydelig og veldig godt dokumentert gjennom denne lønnsetserien artikkel nummer tre, at det er jo industriaktørene som står for, som er selve hindringen her, ikke sant? Og jobber med

strategiske tiltak for å prøve å så tvil om kunnskapen, for å prøve å diskreditere fagpersoner som snakker om dette her, sånn som meg, og mange andre med meg i Norge, jobber mye med lobbyvirksomhet. De

inngår samarbeid med fagpersoner for å så tvile om dette viktigheten av å spise råvarebasert og hvorvidt ultraprosesserte produkter er et problem. Dette ser vi også i Norge. Vi har tilfeller av det hvor fagpersoner er betalt av mateindustrien for å fronte deres produkter og samtidig sier at dette her er ikke noe du skal bry deg om. Du skal ikke bry deg om denne problemstillingen her.

hilsen meg som er betalt av matindustri. Og det er jo ikke alltid at dette er synlig for folk. Så når man får lest disse her strategiene, samlet og ser hvordan matindustrien spesifikt jobber for å holde motstemmer nede, så tvil om kunnskapsgrunnlaget, utsette reguleringer og så videre, og opprettholde sin egen mulighet for å drive profittstøtte,

utnyttelse da, så lenge som mulig, så er det ganske, altså det er veldig, veldig tydelig. Og da blir det også tydelig at dette her er jo, du nevnte jo litt at dette her er at vi skal jo ikke gjøre alle disse endringene på individnivå. Vi skal ha tak i hver og en av Norges innbyggere og si at nå må du jammen endre deg. Vi må jo ha strukturelle endringer her, vi må

endre matsystemet vårt, hele matmiljøet vi lever i, slik at det blir mye enklere for oss å ta de valgene som også er bra for oss. Så der er det jo veldig mye som kan gjøres, men jeg tenker at den lavest hengende frukten som hadde vært lettest å få igjennom for helsemyndigheter, og som hadde vært utrolig bra for hele samfunnet, hadde vært å begynne med all offentlig matomsorg.

Vi begynner med barnehager, skoler, sykehus, sykehjem, forsvaret, fengsler, alle institusjoner, offentlige kantiner, alle steder hvor folk er i offentlig matomsorg. Vi stiller krav om at her skal maten være basert på råvarer og minimalt prosessert. Vi skal ikke tilby noe ultraprosesserte produkter.

Det hadde vært en strålende anledning til å begynne å redefinere hva er normen for mat? Hva er det som er greit å servere folk? Det er veldig mange måltider, det er veldig mye mat som går gjennom offentlig matomsorg. Det man kan gjøre, som de har gjort i Brasil, i skolematprogrammet til basur, det er en kvalitet.

fantastisk case study. Der har de jo gjort nettopp dette her til krav til at kostholdene i skolen skal være råvarerbasert. Ikke hele Brasilien, men det er noen regioner i hvert fall de har fått det gjennom. Og så har de også koblet det mot landbruket, sånn at de får da levert råvarene fra lokale bønder.

De kobler sammen hele lokalmiljøet. Det handler om å både produsere selve råvarene og fremstille dette til mat og måltider til barna. Det har de dykt på til, fordi det er politisk vilje

Og det kunne vi fått til også. Og det hadde vært veldig bra også for selve matproduksjonen. For den er jo så truet i Norge. Vi har jo veldig lav matforsyning, og hvis forsyningskjedene våre klapper sammen, så har vi jo ikke mat til mer enn en tredjedel av befolkningen. Det er jo utrolig usikkert. Så her har det så mye vi kunne gjort med matproduksjonen.

med å gå inn og legge noen nye premisser for hvordan matforsyningen skal være, som hadde vært kjempebra for hele samfunnet vårt. Og det er egentlig... Jeg kan liksom ikke se på meg noen gode argumenter for at vi ikke skulle gjøre dette her.

Og hvis man stiller da krav til alle disse som driver offentlige matomsorger, men dette skal dere gjøre, så må de jo bare begynne å gjøre det da. Og så må man gjenopprette de faktiske lokale kjøkkenene. Mange av disse lokale kjøkkenene på sykehus og sykehjem og sånn har jo blitt lagt ned. Det er ikke egentlig virksomheten der nå handler om å varme ting opp i plastikk. Så kunne man fått tilbake ordentlig kvalifisert kjøkkenpersonal som kan jobbe med å lage råvarebasert kost, og da vil man også fått bedre pågående

kvalitet på det. Større mulighet til å tilpasse når det trengs. Folk som er syke etter en operasjon eller har spesielle behov og så videre, vil man kunne tilpasse det mye bedre. Og det

Man vet fra andre land der, jeg vet hvertfall fra et eksempel som jeg har fått vite om fra Storbritannia, da var det et sykehus som har jobbet spesifikt med dette her, og tilbyr veldig, veldig bra lokalt produsert råvarubasert mat. Og de ser jo at antall liggdøgn på sykehuset går jo drastisk ned. Så dette her er jo også, det er en økonomisk vinst i det.

på alle måter for det at en bedre befolkning det er altså det er besta for økonomien til landet så det at det ikke blir forstått skjønner jeg ikke

Nei, jeg forstår heller ikke det, men jeg tror det er fortsatt dessverre en mangelfull innsikt i hvor kraftfull maten er for vår grunnleggende, for vår helse, at det er noe vi har veldig god forståelse for, vi som jobber tett på dette feltet, mens våre folkevalgte nok ikke har god nok forståelse av dette her. At det er...

Mange som har mye oppdatering og innsikt å jobbe med å skaffe seg, før man kan bli enig om at dette her må vi gjøre.

dette må vi vareta bedre som samfunn. Fordi vi har heller ikke noen annen valg, og jeg tenker at det er der man, det er dit man har kommet til å ta nå. Det er jo derfor de har laget disse kostrådene. Det er jo ikke fordi at de har noen ideologisk oppfatning om at vi synes at det skal være sånn fordi at vi er, våre ideologier er bedre enn deres. Det de har sett er jo at USA ønsker jo å være verdens stormakt, verdens mektigste land, tror jeg da. I hvert fall helt på toppen.

Og det er man jo ikke med en alvorlig syk befolkning. Hvis du skal ha soldater som knappt klarer å røre på seg fordi at de er så syke,

så er det jo på ingen måte en stormakt. Og jeg tror at det er det som har fått de til å snu så radikalt på deres kommunikasjon av kosthold. De har jo også lovet at dette skal påvirke deres offentlige matomsorg, at dette skal også påvirke hva som serveres i alle

Ja, skoler og barnehager og alt det der vi snakket om. Så det er jo spennende å se hva som skjer med dem nå i et litt lengre perspektiv. Om de faktisk klarer å få det til. Om de klarer å endre normen for hva som er mat. Om de klarer å bremse den utviklingen hos dem som jo er allerede gått så langt at det er helt utrolig. Men den har gått langt i Norge også. Jeg tror at vi er et sykere folk enn det vi egentlig er.

er godt klar over, og det er mye mer synlig på sykefraværsstatistikken enn nødvendigvis på utviklingen av de store sykdomsgruppene, for det handler mye om disse

medisinske uforklarte plagene og det som får folk til å fungere dårlig, men som ikke nødvendigvis gir hjertekvalitetssykdom dødsfall direkte. Vi plukker det ikke så godt opp, og så plukkes det mye bedre opp av sykehverv. For det er ikke sånn at folk er late og ubrukelige og bare vil sitte hjemme og få penger. Folk ønsker jo

å være produktive og kunne jobbe og ha en god helse. Ja, ha god helse. Og det som er, hvis det er kartlagt inn, hvor gale er det egentlig nå kontra for 30 år siden når det gjelder vanlige plager? Ja, men det er vanligere plager. Ja, men igjen, det er hvis du skader deg så har du en plage eller det er noe som er naturlig og nå er det en endring at

barn er stresset, vondt i hodet, muskelsmerter, det er i utgangspunktet noe som eventuelt skal komme og gå, at det skal ikke gå å være kronisk litt, så du sier den der ulmebrennen som bare er der og forringer livskvaliteten. Vi har jo mye...

Vi har mye helseplager som ikke plukkes så godt opp av statistikkene. For eksempel dette med fordeelsesplager, som jo også fører til matintoleranser. Man oppfatter det som matintoleranser, fordi en tarm som ikke er frisk, den tåler ikke det samme. Den tåler jo ikke mat. Den vil reagere på noen ting som ikke en frisk tarm reagerer på. Da er folk inne i en sånn ...

Med et parmproblematikk er man veldig raskt på vei inn i en veldig vanskelig suppe av diffuse plager, fordi det fører med seg

hodepyne, migrene, det føler med seg ledd og muskelsmerter, det føler med seg utmattelse etter hvert, i økende grad. Man begynner kanskje med litt energiløshet, og så vil det utvikle seg, og etter hvert så blir det vanskeligere og vanskeligere, eller man får mindre og mindre krefter til å håndtere livet sitt, og så kan jo det, det vil igjen kunne føre til at man er mindre fysisk aktiv, som igjen

øker den progresjonen mot dårlig helse. I det følger også denne dårlig mentale helsen. Den er også veldig sterkt koblet mot hva som foregår i tarmen, tarm-hjerne-aksen som vi kaller det. Så ender man opp med et ganske komplekst bilde av symptomer

Og en veldig sterk følelse av å ikke være frisk, men som typisk ikke gir utslag på noen sånne klassiske helsemålinger som man gjør hos legen. Så der skjønner vi at vi ikke finner noe greit med deg, men man selv føler seg veldig lite frisk. Og det er utrolig mange som går i den tilstanden der,

i en slags helselabyrint, som jeg kaller det. Man finner ikke veien ut, man skjønner at det er noe alvorlig og gærent her, jeg fungerer ikke, jeg har det ikke bra, og så finner man ikke veien ut, og så leter man, og så får man jo ofte kritikk for det også, for man kan jo gå seg litt vild i den labyrinten, og så kan man gå inn en vei som kanskje ikke var riktig vei, som kanskje egentlig var en blindvei hvor det stoppet, og kanskje den veien var litt sånn, du gjorde et eller annet som var litt ekstremt, og du ble litt opptatt av ditt og datt, og du fikk litt

griller i hodet på det ene eller det andre nå skal jeg løse helseproblemene mine men sånn gjør vi mennesker for vi forsøker jo å løse problemene våre, eller veldig mange av oss gjør jo det

Og da skal man trå feil på veien, fordi man blir nødt til å finne ut av det selv, og har egentlig ikke kompetanse til det. Og selv jeg som har denne kompetansen selv, har trått feil mange ganger i et forsikt på å løse mine egne helseproblemer. Og tenkte at jeg visste hva det var, og hva jeg skulle gjøre, og så bare for å finne ut at nei, det var ikke her veien til god helse var. Det var ikke her jeg kom ut av labyrinten, liksom. Ja.

Da har vi et helsesystem som ikke er rigget for å hjelpe folk ut av den labyrinten heller. Alt det der foregår utenfor det offentlige helsesystemet.

med selvhjelp og med private aktører og ikke sant, med i veldig stor grad da selvfølgelig det er jo mange kjempeflinke folk innenfor helsevesenet vårt også som leser seg opp og er opptatt av dette her og hjelper til så godt de kan og tar inn ny kunnskap og så videre, men

Men systemet som helhet er jo ikke rigget mot å hjelpe folk med disse tingene her. Og det har jo gått veldig langt nå, mener jeg, med de tallene vi ser nå på sykefravær i Norge, tallene på hva vi bruker på helsekostnader utenfor.

at vi egentlig får en friskere befolkning. Hadde vi brukt penger og fått friskere folk, så hadde det vært bra, men vi får jo heller sykere folk. Og stadig mer på dette med mentale helseproblemer, det er jo et kjempe stort rødt flagg på at vi er på vei i feil retning.

Og det henger jo sammen med helsa generelt. Hode er jo faktisk gjerne en del av kroppen. Det burde ikke være en overraskelse for noen. Nei, ikke sant? Det burde jo ikke det. Så ja, nei.

Nå har vi ikke utbødt langt, resten av mange sier ikke det. Jeg elsker det. Jeg synes det er fantastisk å høre deg snakke, og hver gang også, så er det noe sånn, vi har ny innsikt og forståelse og utvidet, og igjen, det er jo det jeg starter med. Du har en, altså jeg er så imponert over, ja bare, hukommelsen din, at du klarer å huske og ta frem dette, og forklare det på en måte, for

For det ser jeg jo når jeg har lest masse forskning, og spesielt har jeg rettet meg mot vagus og nervesystemet, så er det jo sånn, hvordan skal jeg forvandle det til et språk som gjør at alle forstår det? Og alt det du dekker og bare klarer å få det inn til at en sitter liksom og nikker og er med på resonemangene dine, det er imponerende.

og det er vel det som gjør at du klarer å nå ut til så mange for det er en ting å ha kunnskapen men hvor skal du få det ut?

Og der er det jo, og der blir jeg jo litt sånn uskjærlig, nå har vi snakket lenge, det var det jeg sa før vi startet, hvordan i alle dager skal vi klare å begrense dette til en time? Og det klarte vi jo ikke. Men hva er det som gjør at du har den drivkraften? For du kunne jo bare holdt deg i det stille, og jobbet, og utdannet andre, og vært med i forskningen. Men det er jo noe sånn,

Ja, snakk om å være on fire i Norge, det er en sånn brennende lidenskap i Norge, hvor kommer det fra?

Nei, jeg vet ikke. Jeg har tenkt på det mange ganger. At jeg kunne bare feil for egen dør. Passe på at jeg og meg selv og mine rundt meg spiser og gjør det de bør gjøre for å holde seg friske. Og liksom latt andre seile i sin egen sjø. Men jeg tror at jeg har en veldig sterke drevet av rettferdighet. Så jeg reagerer veldig sterkt på det jeg oppfatter som urettferdig.

så klarer jeg ikke helt å holde kjeft jeg har vel også alltid vært en som som sier ifra litt jeg tror jeg bare har det bygget sånn innebygget at jeg ikke finner meg i ting som ikke er i orden, rett og slett så sier jeg klart tydelig ifra når ting ikke er i orden og det

Da stikker man seg jo frem, stikker frem hodet og stiller seg til for hug, som det heter. Da får man jo noen hug, og det er på en måte en del av gamet. Og det er greit, og jeg er helt med på faglig uenighet. Det er kjempefint, det skal vi ha. Vi har noen gode diskusjoner, og de kan godt bli litt temperatur og så videre.

Men det som plager meg litt da, i dette her, er jo det at diskusjonene veldig ofte ikke holdes farlige, men de blir personlige. Så jeg kan si noe som har en eller annen faglig basis, og så kommer det et personangrepp på meg for det. Og de er veldig...

Det ødelegger debatten fullstendig, for da har man jo sporet av å komme på en måte ikke noe vei med noe innsikt, man kommer jo ikke noe fremover, da blir man bare stående og rører rundt i... Men det er det de ønsker da?

Ja, ikke sant? Det er jo antagelig det de ønsker, og det handler om mange ting. Det handler om interessekonflikter, og det handler om maktspill og sånne type ting. Men jeg synes at vi har, i Norge, vi har virkelig en jobb å gjøre i det offentlige ordskiftet med å gjøre det bedre. Med å holde det faglig når det er det som kreves, og slå hardt.

hardt ned på personangrep, og også med å eksponere interessekonflikter, slik at man kan få se at når du uttaler deg, for eksempel med disse skjønkesprøytene, nå var jo det

på NRK i går, så ble jo det tydelig poengtert. Interessekonfliktene ble tydelig poengtert, og det var et fremskritt. Så det var virkelig å applaudere, og det håper jeg vi kan få i mye større grad i offentligheten, hvor helse diskuteres, at vi kan få vist frem det når det eksisterer interessekonflikter, for det gjør det veldig ofte. Så der har også pressen en jobb å gjøre.

Ikke bare med de sakene de lager på TV og nyhetssaker og sånn. Der bør det jo alltid være med, men det bør også være sånn at alle som skriver debattenlegg for eksempel, debattenlegg og knikker og sånn, bør avkreves interessekonflikter, og så bør det lystes opp, sånn at man

kan få vite at det er ikke galt med å ha interessekonflikter. Det må være mulig å ha noe industrisamarbeid, men vi skal vite at det er det det er. Vi skal vite at når noen snakker frem slagspøyter, skal vi vite at de har fått penger av den industrien som ønsker å selge dem. Det er viktig for hvordan vi skal forstå dette budskapet. Så det er også en ting som... Da går det også litt på rettferdighetssansen min og ønske om at

at vi skal få den informasjonen som er nyttig for oss. Og det er også noe av det som driver meg. Jeg har sett at det er så mye nyttig informasjon som folk ikke får. Den kommer ikke ut der.

Det blir jo en slags urettferdighetsgreie. Her går så mange mennesker rundt og er syke, og får ikke den informasjonen de trenger for å kunne gjøre grep selv, og får heller ikke den hjelpen de trenger. Hvor urettferdig er ikke det, liksom? Så, ja, jeg vet ikke. Det er bare... Det hender jo at jeg må ta en liten pause fra alt og trekke meg litt tilbake, mens jeg bare bobler opp i en slags

presser seg frem. Klarer ikke å la være. Og så er jeg, jeg skulle håpe at ting blir bare veldig rettferdig og skikkelig etter hvert, slik at du kan få lov å slappe av litt og trekke det tilbake, men jeg er dessverre redd for at det skjer som er det første,

Og så er det viktig at du tar vare på deg selv, for jeg vil tro det er ganske krevende å stå litt i disse stormene, og i hvert fall når det har vært noe jeg har sett som har gått mer på personen for deg, og da sitter jeg, for jeg er også veldig sterk rettferdighetssann, så da sitter jeg og banner og steker, bare dette her er ikke greit.

Vi må kunne holde det til sak, men det er en ufinhet og at du har en evne til å riste deg litt av deg. Det krever jo at du er ganske robust i dette her.

Ja, det gjør det. Men jeg er også en robust type, og ellers hadde jeg jo aldri holdt på med det jeg holdt på med på den måten. Da hadde jeg jo... Jeg kjenner jo ikke til noen spesifikke eksempler, men det er sikkert noen som har kjent på den, at de på en måte har prøvd seg litt i offentligheten og kjent at dette ble veldig ubehagelig og trukket seg tilbake igjen, eller tenkt at jeg ser det som foregår i offentligheten, dette vil jeg i hvert fall ikke utsette meg selv for. Ja, det har jeg tenkt. Så jeg går jo litt forsiktig i dørene og er litt mildere samtidig, så jeg

har jeg jo veldig lyst til at dere også har en tydeligere stemme og skal få nå ut til flere men jeg har tenkt noen ganger, shit dette her det skjer klart nei ikke sant, og det er jo det som bekymrer meg litt det er jo de stemmene som skal komme til ikke sant, at det de begrenses, det er flinke folk der ute som har masse bra å bidra med og som gjerne kunne vært brukt mer og som kunne komme opp og

bidra. Jeg føler noen ganger at jeg burde vært klonet ti ganger fordi jeg får så utrolig mye henvendelser. Jeg er jo ikke nærheten av, jeg sier stort sett nei til alt jeg blir spurt om. Både jeg sier nei til veldig, det ser jo ikke sånn ut, men jeg sier nei til veldig mye presse og saker og

på grunn av kapasitet jeg sier nei til nesten alt som er av foredrag og bidrag på dit og datt og det hadde vært fantastisk med enda flere fagfolk som hadde kunnet være med og trekke i riktig retning men jeg har også full forståelse for at de som på en måte er litt oppenkommende og har lyst til å

være med på dette her kan se på dette her og tenke at det her har jeg ikke lyst til så for liksom for det fremtidige ordskiftet vårt da så hadde vi ikke for å verne meg for jeg tåler dette her og har laget meg noen strategier for å håndtere det jeg blir ikke redd for gamle arrogante professorer lenger men

Men for de som kommer etter, så synes jeg det er veldig synd hvis det blir sånn at man ikke har lyst til å ta del i det offentlige ordskiftet fordi det er så stygt. Det synes jeg er veldig problematisk, og da skulle jeg ønske at vi kanskje hadde litt mer...

men det er jo så vanskelig, for det å korrigere folk som driver på sånn, betyr jo også å være en del av det offentlige ordskiftet hvor du eksponerer deg for dette her. Så der er vi en litt sånn catch-22, så den er vanskelig. Så der tenker jeg at fagmiljøene også har en jobb å gjøre med å ta debatten rundt hvordan er det vi snakker med og om våre fagfeller i mediene. Hva slags nivå skal vi ha på det? Og at institusjonene selv må ta oppgiftet

gjøre med det, og snakke med sine ansatte om at vi driver ikke på med løtlegjøring og kalle folk ting og sånn i medien, men du skal være der ute i offentligheten for å gjøre meg bare taklig. Saklig, ja. Ja.

Men det virker nesten som en taktikk i håpen prøver å få deg til å gi deg, og så er jeg jo veldig glad for at du ikke gjør det, men det vil jo skremme folk andre til å våge å gå inn i debatten, så jeg er helt enig i det. Det påkrever innen næringsmiljø så tenker jeg jo at alle har jo lyst å bidra til positivt for folkehelse, og så er det uenigheter hvordan skal jeg gjøre det?

sent av ulik grad, men nettopp det der, hva klima skal han ha når han går inn og diskuterer dette her, og der er det gått i en sånn veldig unorsk retning som trengs å ta sitt oppgjør med.

Jeg vet ikke om den er så unorsk. Nei, den er ikke det. Jeg tenker den henger litt sammen med janteloven. Du skal ikke tro at det er noe... Ja, kanskje. Og samtidig henger litt på noen mennesker som har makt.

kan bli korrumpert av den makten og vil gjøre alt for å beholde den makten. Og det er jo et menneskelig trekk, og det er jo ikke alle som har det trekket, men de som har det trekket, det er jo gjerne de som får sentrale posisjoner. De føler seg trua. For det er jo akkurat det de gjør, og det er jo det en gammel professor som begynner å argumentere med at jeg har 30 års erfaring innenfor dette her, den står og snakker over for meg, det er jo nettopp at man føler seg trua. Så det er jo min...

taktikk for å ikke føle meg trua her at jeg tenker at, ja, men, er du litt rett med deg, du? Ja. Og da blir det ikke så vanskelig å håndtere det, da. Pluss at jeg har også en annen taktikk som jeg bruker, og det er at jeg lar meg ikke

Jeg lar meg ikke påvirke negativt av meningene til folk som ikke besitter min innsikt. Hvis de er kritiske mot meg, og jeg vet at du ikke besitter den innsikten jeg besitter om dette her, så bryr jeg meg ikke om du er kritisk mot meg. Da kan man fortelle seg selv at dette er en person som havner i den kategorien. Er det godt?

Trenger ikke å bry meg om hva du sier. Ja, så bra. Og så er det jo helt tydelig at når du får mer kunnskap, så har ikke du noe problem med å endre mening, eller justere deg for det. Oi, nå skjønner vi mer. Det er jo helt tydelig også. Mens andre tviholder på noe som, som du sier, utgått for lenge siden. Så det der evnen til å

ta til seg ny forståelse, ny forskning, så avdekker mer enn det vi visste før. Det er jo det som er med hele forskningen. Da lærer vi jo nytt hele veien, og hvis du ikke har evne til å følge det, så burde du ikke nesten fått kalt deg en fagperson. For du må være med på utviklingen av det nye med for innsikt i. Ja.

Ja, det kan du godt si. Og så har man kanskje en oppfatning om at, jeg tror i hvert fall at jeg hadde det før, så du spurte meg når jeg var 20 om min oppfatning om akademia og forskere og forskningen og sånt, så ville jeg jo kanskje tenkt at den er litt sånn ren.

sannhetssøkende, har gode hensikter. Her sitter det folk som er ekstremt smarte, som har utrolig mye kunnskap, og som bruker den til å hele tiden frembringe ny, viktig kunnskap som bringer verden videre. Det ville jeg i hvert fall tenkt om forskningen før, tror jeg, hvis jeg hadde fått det spørsmålet.

Og så finner man ut at det er ikke noe bedre i akademia enn i alle andre områder. Det er like preget av den humane psykologien. Vi har en innebygget motvilje mot å skifte mening. Vi har en tendens til å klumpe oss sammen og drive på med gruppetenkning. Vi har en tendens til å føle oss truet av folk som vil ta en annen retning, eller som peker på noe feil ved det vi gjør.

altså noen hull i hypotesene på det vi tror på, ikke sant? Det liker vi ikke. Vi liker ikke endring, vi liker ikke å bli utfordret på våre sannheter. Og så har du selvfølgelig interessekonfliktene, ikke sant? Det har blitt sånn at forskningen er jo i veldig stor grad industrifinansiert,

Og forskere er jo ikke så dumme at de byter hånda til den som mater dem. Så hvis det å publisere noe gjør at du får mindre sjanse for å få finansiering igjen i neste runde, da velger du heller å skrive om noe annet som kanskje er litt mer positivt for de som sitter med pengesekken. Og dette her er jo systemet vi kjenner veldig godt til, og sånn er det jo.

og det som skjer er at mye av forskningen er jo oppdragsforskning eller den skal bare bekrefte ting som vi har sagt før fordi at dette her er nyttig eller det er lønnsomt å opprettholde disse sannhetene som hele tiden skaffer finansiering til forskning og som hele tiden er innbryggende kilder til inntekt for de industrien som profiterer på dem vi har jo

Industri for eksempel som profiterer voldsomt på at vi opprettholder en skrekk for fett. Og disse vil jo motarbeide alle forsøk på å kvitte oss med denne skrekken for fett.

Det forhindrer at vi da virkelig får god forskning som kan etablere hva som er sant om dette her. Man ser bort fra motstridende funn, for eksempel, utelater dem og fortsetter bare i samme retning.

Så det er noen grunnleggende problemer med disse systemene og hvordan de virker. Vi ble jo fortalt det på studiet. Forskningen legger stein på stein med kunnskap, og så skal man få et veldig fint

dødig fundament som kan bygges på, men det er jo egentlig ikke sånn, for mye av forskningen er det et vaklende korthus i stedet for. Og noen ganger må man kanskje la det der korthuset falle, og så må man begynne å bygge det opp igjen på nytt, med en ny forståelse og noen nye premisser, fordi at fundamentet var for dårlig. Og det er jo det det handler om mye i ernæringsforskningen, ikke sant? Aldri.

av denne svært fett- sentererte forskningen, eller næringsstoff- sentererte forskningen, som har egentlig ledet oss feil vei i hvordan vi skal tenke om mat. Det har vært mye fokusert på næringsstoffer og kalorier, og det har vært en feil vei, som har gitt oss dårlige strategier for å omgås maten vår.

så det er mye i det systemet så jeg har jo blitt desillusjonert men jeg gir jo ikke opp jeg vil gjøre mitt bidrag til det til å til de alternative stemmene som snakker om maten på en litt annen måte enn foran avgjengsforskningen så ja

Det er jeg så glad for. Og så håper jeg også at alle de meldingene du får av at folk har gjort tiltak som har gitt dem, altså med de enkle premissene med å spise mer råvarbasert og ha pause mellom måltider, så spiser folk seg og lever sånn at de blir kvitt plagene sine, til og med det som er kalt for sykdom.

Ikke bare de uforklarlige, men jeg tror ikke jeg har det litt lenger. Nei, ikke sant. Det vanligste jeg får er at jeg har ingen fordøyelsesplager lenger. Jeg har ingen matintoleranser heller, for de følger hverandre. Fordøyelsen reparerer seg selv, så har man ikke matintoleranser den lenger. Den er veldig, veldig vanlig.

og skjønte ikke at det kom av maten. Men jeg får jo hundrevis av sånne meldinger. De er helt fantastiske, de historiene som folk forteller. Det som også er litt slående og interessant, det er så mye fokus på vektøkning, overvekt, fedme og sånn i samfunnet. Det jeg opplever er at det er ganske sekundært for folk, fordi det er de andre helseplagene

som også er symptomer fra det samme. De lever på en måte, og særlig stiser på en måte, som ikke er forenlig med helse over tid. Et av symptomene der er vektøkning, fordi at appetitt- og vektregleringssystemene blir tatt ut av spill på feil måte. Men alle de andre symptomene er jo også en del av det samme bildet, i litt varierende grad i forskjellige individer.

Så det er jo hodepinnen og smerten og utmatteteten og alt det greiene der. Så da vil jo typisk folk si, og jeg vil bare fortelle deg hva som har skjedd etter at jeg endret kosthold, så kommer de med, da er det dette med tarm- og matintoleranser, da er det dette med hodepinne og eller med greiene, det er ledd og muskelsmerte, det er utmattelse, og det er nedstemthet eller depresjon og slike mentale helseproblemer. Og så er det mange som nevner sånn, «Oh, by the way, så har jeg gått ned».

så mange kilo som jeg egentlig har irritert meg litt over, og som har plaget meg, uten at jeg gjorde noe for det, liksom. Men det er veldig mange som, det er så slående at det er mange som nevner det helt sånn sekundært, det var ikke det som var viktig for dem, det var de, det var den der slags suppa av uforklarte helseplager, som

Som tøkk dem ned og ødela livskvaliteten deres. Som var det viktige. Ikke det at de hadde noen kilo ekstra på kroppen. Nei, og det kan jeg kjenne meg igjen i. For når jeg også begynte å leve litt mer sånn, så har jeg tenkt sånn, ja, jeg er nok over 40, og at jeg ikke er så slank som jeg har vært tidligere. Må jeg jo bare regne med litt sånn, som en blir litt programmert til.

Og så plutselig så er det sånn, oi, ok, nå er jeg plutselig der jeg var tidligere, og det er nok min normalvekt samtidig også, så

måtte jeg justere meg litt i hvis jeg bare skal spise tre måltider så må jeg jo sørge for at jeg får nok mat inn i de måltidene så der holdt jeg på for ikke å være så streng med meg, men øver og leker meg litt i det, hva trenger jeg, hvordan skal jeg sette det sammen for at jeg får nok næring og det var ikke et ønske for meg å ha det akseptert det at jeg kan godt ha noen kilo ekstra i forhold til hva jeg hadde før men det er bare ja

kroppen justerte seg til der en sko var på et på egentlig ganske lett måte det er mange som har opplevd akkurat det så

så det er ikke noe uvanlig erfaring det. Og det er jo som du sier, man må finne ut av hva skal nivået mitt være nå, for det er jo også noen som opplever at jeg ble egentlig litt for tynn, jeg måtte øve meg på å spise mer og nok, og jeg måtte legge på et måltid til, og det er fint det. Da har du liksom funnet ut av det. Jeg har også måttet øve meg på å spise mer mett enn jeg liksom tenkte at var nesten behagelig. Jeg spiser

Jeg spiser meg så mett at jeg ikke orker en bit til.

For det gjør livet enklere, fordi man trenger færre måltider. Hvis man er på for eksempel bare to store måltider om dagen, så får man jo veldig mye tid til å gjøre andre ting, og bli mer produktiv, fordi man ikke er sulten og sånn. Men da må man jo få veldig mye og næringsrik mat inn i de måltidene for å få dette å fungere. Men min erfaring er at dette finner folk veldig fort ut av når de begynner å for det første utfordre det

denne sannheten, at jeg må spise ofte og lite, som jo ikke er santideltatt, og som egentlig virker mot sin hensikt, da blir man mer sulten, og man blir aldri mett, og man får matstress. Så når de utfører det, prøver de kanskje også til med økosystemet,

øke fasteperioden i løpet av døgnet litt, prøver å finne ut hvor mange måltider trives jeg med, så er min erfaring at mange finner ut at jeg lander på for eksempel tre måltider. Det føles veldig bra for meg, og spiser jeg meg god og mett, og har funnet en ny rytme. Man får tilgang på å skjønne etter, og all den småspisingen, og

noe innimellom hele veien gjør jo at en får ikke tilgang til det også kan jeg se at det er litt forskjellig utenfor koge i syklusen henne men nettopp det jeg har mye bedre og det vet jeg enormt mange sier jo at en kjenner hva som er riktig det fjernes noe støy så gjør at signalene også får lov å være tydeligere

Ja, og det er noe av det som skjer når man endrer fra et ultraprosessert kosthold, eller mye av disse produktene, til et renvare- og råvarebasert kosthold. Når man tar vekk alt det som forstyrrer, så gjenopprettes kontakten med disse naturlige reguleringsmekanismerne. Man kjenner bedre. Man venter kanskje mer på maten og er ordentlig sulten når man spiser. Det å kjenne på sult, tenker jeg nå, er en forutsetning for å bli ordentlig mett.

at vi får det skiftet i hormonel status fra sulthormoner dominerer oppfattelsen i hjernen til at metthetshormoner dominerer. At det skiftet der er viktig for at vi skal kunne regulere matinntaket vårt. Vi snakket jo om slankesprutning, så jeg synes jo at det er litt sånn

Det er lite refleksjon rundt det faktum at den vanvittige endringen som har kommet med slankesprøytenes inntog er jo egentlig bare en bekreftelse av menneskets behov for å spise og smette. For å være smette, ikke sant? For dette hormonet, som man nå kan få en litt sånn kunstig variasjon av gjennom sprøyter, men som virker omtrent sånn. Det er jo et metthetshormon.

som skilles ut i tarmen som følge av at man har spist nok av næringsrik mat. Så kan vi bare inn og manipulere hele systemet som egentlig er så ekstremt intelligent.

Ja, og det er jo ikke bare dette GLP-hormonet heller, ikke sant? Det er jo veldig mange andre hormoner også som virker på den metthetsreguleringen og som samspiller der for å gjøre oss mette i hjernen. Så jeg mener at det trengs det der skiftige hormonet da. Når man kjenner på det, så blir man også, noen sier at de blir fortere mett, men det er mange som sier at det er påfallende at jeg har egentlig ikke liksom

kjent hverken på sult eller metthet på lenge. Jeg har ikke virkelig kjent på de følelsene, og at det føles veldig godt, både å være sulten når du spiser, og maten smaker jo bedre. Og så økt matglede, det er jo også, det glemte jeg å si da, det er noe av en veldig vanlig tilbakemelding, at jeg har begynt å

at jeg har fått mer matglede og også koser seg med maten fordi at man også ikke har dårlig samvittighet for å spise, for det er jo sånn greie som mange går rundt med en slags sånn evig

regnskap i hodet over hva man har spist, kanskje ikke burde ha spist, hva man burde ha spist i stedet, men så spiser jeg dette her, og så skal man skamme seg litt for det, og sette litt på den kontoen, og så skal man kanskje se om man kan trekke litt av denne skamme seg-kontoen ved å trene litt mer, ikke sant? Og det blir et slags regnskap som

aldri går opp, men det blir en prosess, en tankeprosess som heller aldri slutter. Det går i hodet hele tiden. Det er så mange som sier at når de da begynner å spise etter sånne prinsipper som gjør at kroppen fungerer bedre, så forsvinner jo det der. Og så kan man endelig både kose seg med maten, og faktisk også kose seg med treninga.

At man trener av lyst til å bevege seg, fordi det føles godt, og ikke fordi man tenker at nå skal jeg fikse på regnskapet mitt. Og det tenker jeg er sånn, hvor trist er ikke egentlig det? At det er så mange mennesker som går rundt og har dårlig samvittighet for mat de har spist, og trener fordi de skal på en måte forbrenne den maten. Det er utrolig trist.

Det er... Ja, vi har... Derfor må det endring til. Ja, for det at dette kanskje står lenger som en løsning. Nei, ikke sant? Jeg var på en annen podcast i går sammen med Inge Lindset, og han beskrev dette her som et sånt nasjonalt traume. Ikke bare nasjonalt, globalt egentlig. Det er et traume for menneskeligheten. Det der med... Ja...

Det kalori-regnskapet, liksom. Ja, så enig. Og bra sagt av Inge. Ja, han er også en som deler, og det er vi så heldige alle med andre som får lov å få denne kunnskapen. Så takk, Marit. Ja, takk i like måte. Du er jo også selv en stor bidragsgitter til nye samtalen om helse. Ja, det føles viktig. Jeg har

Jeg tenkte litt på det, for når jeg skulle skrive introduksjonen, så tenkte jeg at hun er så modig, det er så mye jeg ikke hadde tørt, samtidig så er det jo det å gjøre det på sin egen måte, og jeg tror nok samtlige, inkludert meg, av de jeg har som gjest i podcasten, så er det nesten som det føles som de ikke er til valg, for han bare...

en følelsen må være med. Ikke sant? Og det er noe med følelsen av å sitte på kunnskap som er så viktig for andre uten å dele den. Ja, det føles jo feil. Ja, det gjør det. Og det er jo den jeg har hatt med vagusnerven at dette her må jo bare ut.

Så jeg er heldig å leve i en tid der det er mulig å nå ut med podcast og bøker, sånn at de som ønsker kunnskapen tar den imot.

Ja, ikke sant? Og vi har jo i Norge, tenker jeg da, nå vet jeg ikke, jeg har ikke full oversikt på alle andre land, men jeg synes jo at i forhold til hvor lite vi er, lille Norge liksom, så har vi ganske mange sånne sterke stemmer innenfor Norge.

som jobber innen helsen også, dyktige det vi kan kalle livsstilsleger og mange andre sterke stemmer som jobber med dette her, så det er jo så kjempebra at det er ikke bare noen få det er mange støttespillere der ute som bidrar

Så det er altså kjempebra. Jeg håper det kommer flere til. Jeg også. Vi må bare våge oss ikke inn. Så det der er jeg har tatt en oppgave på meg selv med at det er både heier og inkludere at kom igjen, er vi mange nok så sprer det seg. Vi får til endring raskere da.

Ja, ikke sant? Vi får bare gi opp med dette offentlige ordskiftet. Ja. Så pleier jo jeg å avslutte med om du har et helsetips som lytterne kan ta med seg og gå i gang med med en gang. Og vi har jo snakket om så mye nå, men...

Ja, det ligger jo på en måte litt bakt inn i mye av det vi har snakket om. Men hvis man skal gå i gang i dag med noe? Ja, ikke sant? Hvis man skal gå i gang i dag, så vil jeg tenke at det første som mange, det er jo selvfølgelig mange som er elever etter livsprinsippene allerede, men det er kanskje noen som ikke har turt å utføre det der med småsulten, å vente på å være opptatt

ordentlig sulten før man spiser og kjenne på det at hvis du er litt småsulten rett og slett bare venter du ut og ser hva som skjer og så erfare det at sult kommer og går enten vi spiser eller ikke hvis man ikke spiser så forsvinner jo sulten igjen

Og det er ikke fordi vi ikke skal spise, men det er fordi at hvis småsulten oppstår i en situasjon hvor det ikke passer å sette seg ned og spise seg ordentlig godt og mett på nok og næringsviktig mat, så bør vi faktisk ikke spise. Da bør vi utsette det måltidet. Og da kan man bare vente til og erfare det at ja, men sulten forsvant, og den kommer tilbake igjen. Og da kan man spise...

ordentlig mat nok ordentlig råvarubasert mat når man spiser å spise seg ordentlig god og mett det er liksom det andre at man ikke stopper og tenker at jeg burde ikke spise meg mett så det ene er å tørre å være sulten det andre er å tørre å være mett

Det høres jo veldig rart ut, for det er biologisk sett så åpenbart at det er det vi skal gjøre. Vi skal spise oss ordentlig mette når vi er ordentlig sultne, men så har vi blitt fortalt noe annet som har gjort at vi har kludret til den tilliten til kroppen, som gjør at vi begynner å omgått med maten på en måte som fungerer dårlig for oss.

Så kanskje de prinsippene der, og selvfølgelig det at det vi spiser skal være næringsrikt og råvarebasert primært, og redusere så mye som mulig på ultraprosesserte produkter. Hva er det som er

Og da er det forskjellig hva er mine guilty pleasures, og så må man ta et oppgjør med seg selv, og man kan ta vekk noen av dem eller ikke. Og man kanskje kan gjøre noe med, for mange så vil det typisk være lepprysten eller energidrikken eller noe sånt. Mange som har det som en sånn, jeg vet at dette her ikke er bra for meg, men...

Da er man på en måte litt sånn fanget inn i et system som handler om å putte pengene sine inn i business som får deg til å gjøre akkurat det. Hvis man kan tenke litt sånn på det. Jeg blir veldig styrt av dette her. Og jeg blir egentlig

lurt til å legge igjen pengene mine i et eller annet veldig sykt system som bare skal maksimere den effekten da så håper jeg at det kan være litt motivasjon for å ikke putte pengene sine i det, eller putte pengene i noen skikkelig bra råvarer som man kan spise seg mett og er nært på

gode tips, og det slo meg liksom til å si, ja det har også helt banalt ut at det bør også være soltene å spise så ordentlig mett på råvarebasert mat men veldig mange har aldri opplevd det så det å teste det ut og ja, våge å kjenne litt og det har jo vært for min del når første gang jeg hørte om det så var jeg sånn

Du har jo fått inn et begrep som alle selvfølgelig har ganske fremme i pannlappen på det med børstebilen. Første gang jeg ventet så lenge at jeg ble skikkelig sulten og det begynte å rumle, så var jeg sånn «Yes, der kommer børstebilen og renser opp i tarmen min». Og enda sånn, så når jeg har sett børstebiler nå ute på gatene, så tenker jeg umiddelbart på deg og tarmen og tar pause og...

Det der å våge seg å kjenne etter, for det kan sikkert være litt skummelt når man har blitt fortalt så mange ganger at vi må småspise, det står reklame i busskur, sulten, nå må du spise, ta deg inn i en bar, eller ta deg dit, eller ja, i stedet for skulle heller sett, hvis du skulle hatt en reklamekampanje, så gikk alle busskurene i landet, så hadde du sikkert stått sulten, bra!

Ja, ikke sant? Spist det skikkelig med et. Ja, ikke sant? Det er jo også en tilbakemelding jeg har fått veldig mange ganger av folk som omfavner denne børstemedlen, og bare kjenner det rommeligere i magen, så er det bare sånn «yes».

Jeg eier dette her, jeg sitter i et møte, det rumler, og de bare, å, vær strilt. Det er veldig kult. Jeg får sånne tilbakemeldinger, så det er veldig bra. Det er jo noe med å bare lære det, at dette er ikke noe farlig, dette er jo ikke et rop om hjelp fra kroppen. Dette her er jo en biologisk funksjon som skal holde meg frisk. Hvis jeg stopper den nå, så ødelegger jeg og saboterer for denne viktige funksjonen i tarmen, liksom.

Så det er jo kjempe...

Og det med sulten også, for når jeg avsluttet siste måltid på kvelden tidligere, altså kvelden ikke så sent som før, så begynte jeg å bli sulten i 9-10 år, når jeg vanligvis spiste. Litt av vår gammel vane. Og så gikk det ikke mange kveldene før kroppen skjønte at det var klokka syv i det siste måltidet. Ok, men da steg ikke sulthormonet rundt 9-10 år.

Sånn at det er litt sånn å lære opp kroppen også på at nå skjer det noe nytt og bedre. Ja, og dette vet vi også fra foringsstudier på dyr. Fordi at man kan jo endre foringsregime eller tidspunkter de får mat.

Og så kan man jo måle disse sulthormonene, ghrelin, som det heter, over tid, og så ser man jo det at hvis man endrer foringsregimen til dyr, så endrer også tidspunktene for sulthormon seg, for kroppen innstiller seg på en rytme, ikke sant? Ettersom hva den er vant til. Det er sånn at du pleier å spise nå, ja, men da sier jeg at du er litt sulten nå, så ser jeg om jeg får noe mat nå.

Og hvis man ikke får noe mat da, så kommer det igjen litt senere, ikke sant? Så det er veldig interessant. Man kan endre, ikke sant, man kaller det for kronotype, når ting er sånn tids, ting som har med tid å gjøre da, og funksjon som har med tid å gjøre, så man kan endre sin matkronotype da, fra å være en typisk sånn A-spiser til å bli en B-spiser, liksom. Ja.

Og det er det mange som har erfart også, at det da er veldig uproblematisk. Etter en liten stund er man ikke så sulten til det tidspunktet lenger, og så blir det mye enklere å gjøre sånne endringer. Og så er det også noen som tror feilaktig at man må være mett for å kunne sove godt, og det er jo absolutt ikke sant. Det er kanskje det hele motsatt, at man helt bør ha fordøyd maten sin før man går og legger seg, for ellers så forhindrer det

kroppen å gå inn i en god restitusjonsfase. Og det er jo det vi skal gjøre når vi ligger og sover, så skal vi jo restituere og reparere og velikeholde. Så det vil jo inn i den fasen så fort som mulig for å få en mest mulig gjenoppbyggende søvn da.

Ja, det tror jeg også har vært en overraskelse for mange, og der var det jo litt når jeg hørte om det første gangen, og så fikk jeg ut en pulsklokk og fulgte litt med på det, så jeg sa, oi, det går utover søvnen min at jeg spiser sent, der jeg før spiste gjerne rett før leggetid, for jeg tenkte at det var smart, og at det ga kroppen næring, og at det var godt å legge seg midt.

og så var ikke det bra. Så det er så mange ting som vi har lært som er feil, og så er det veldig fint å få den kunnskapen sånn at vi kan få rettet opp i det da.

Ja, vi får jobbe med å spre den videre. Nå gjør du en innsatt for det også her, til dyne littere. For det er langt fra alle som har fått med seg dette her nå, selv om det begynner å bli en del av den generelle samtalen om kostholda.

heldigvis det er kollektiv oppvåkning der ute nå ja, og det er jo det som er for noe blir repetisjon for mange som har fulgt med deg nå i noen år mens enda så er det jo mange som ikke har fått det med seg så det er jo bare det å få spredt det

Tusen takk, Marit. Nå føler jeg jeg har opptatt mye av din dyrebare tid, så jeg er bare veldig glad for at du hadde mulighet for å prioritere dette her nå. Det var bare hyggelig. Det var på tide at jeg fikk komme på podcasten din. Og så ønsker jeg deg bare masse lykke til med videre arbeid og heier på at du tar godt vare på deg. Få med

Vi trenger deg i denne debatten, for det ser ikke ut som om det skjer en voldsom endring umiddelbart på systemnivå. Så vi trenger deg for å få en bedre folkehelse.

Vi trenger alle oss som jobber for det. Tusen takk, Lutte. Og så håper jeg du nå tar med deg tipset til Marit inn i dagen. Våg å skjønne både på å bli sulten, men også spise det skikkelig god og mett på primært råvarebasert kosthold. Så ønsker jeg deg en fortsatt fine dag. Ha det!