Stress, kortisol og fett

Fiken Superenkelt regnskap Jeg er en ful og Velkommen til podkasten Hjernesterk. Du er i Frankrike, Ole Petter. Du, jeg er på en liten ferietur i Chamonix, nydelige Alpene. Vi sitter nå i hotellsenga og ser ut på Mont Blanc, 4810 meter var det vel ved siste måling. Helt nydelig. Det er et flott fjell, også med isbrenn oppi der, er de fremdeles mektige og store. De har ikke rent helt bort enda. Jeg var der i fjor og sjekket ut, det var jo en del is der da. Ja, faktisk så kommenterte min kompis som jeg er sammen med her, Kristian, da vi kom kjørende inn fra Geneve inn mot Chamonix, kom inn i dalen og så den isbrennen. Vi har jo vært her mange år på rad, og den er tydelig mindre enn den har vært før. Så i løpet av ganske få år så er den krympet betydelig. Så de er ganske krise her nede. Det er jo utrolig mange som lever av oss nå og skikjøring og klatring i fjellet på snø. Snøen kryper stadig høyere oppover i dalen også. Men Montblanc er mektige greier. Da får det stresset litt ned der, Ole Petter. Angående stress, vi har litt lyttespørsmål om stress. I dag blir det den store lyttespørsmål om stress-episoden. Her er det en melding, eller et lyttespørsmål fra Øyvind. Hei, hørte nettopp podcasten om bukfett. Det var Det var da vi snakket om disse her overskriftene i VG som vi hadde hentet fra Veklub, at man måtte ta bukfett, at det var disse tabloide overskriftene og så videre. Som vanlig skriver Øyvind gode refleksjoner, men savnet i midlertid litt om hvordan kronisk høyt stressnivå og kortisol, altså stresshormone kortisol, muligens kan ha spesielt negativ effekt. på det viscerale fettet. Det er i hvert fall mitt inntrykk fra litteraturen. Hilsen Øyvind, bare kjapt Ole Petter, viscerale fettet, kan ikke du bare fortelle hva det er igjen? Ja, vi hadde en episode om det, jeg kan ta en liten repetisjon. Vi har jo bukfett som er jo fett i buken, og det finnes i utgangspunkt i to varianter. Du har det yttre underhudsfettet som er veldig synlig, og som du kan klype på magen din, Det er et ganske inaktivt fettvev som mest er isolerende masse. Det er ikke spesielt metabolisk aktivt. Det er et ganske dødt vev, som egentlig ikke påvirker helsevård direkte i særlig grad. Men så har du det indre fettet, det viscerale fettet, det som ligger rundt de indre organene dine, inne i abdomen eller buken, som du selvfølgelig ikke kan se eller kjenne på. Det er et veldig metabolisk aktivt fettvev som blant annet skiller ut en del stoffer som viser seg å påvirke helsa negativt. Over tid, blant annet, så ser vi betydelig økt risiko for hjertekarsykdom og diabetes type 2, for å nevne to vanlige sykdommer, for de som har mye av dette indre fettet i buken. Så det er jo spesielt det vi er opptatt av når det gjelder helse. Angående kortisol, det er jo interessant det han skriver der om, det har vi vært litt inne på. Vi har jo snakket en del om stress på podcasten Hjernesterk, og dette med kortisolverdier. at det er, altså hvis du går rundt med veldig høye kortisolverdier, så har det da sammenheng med at du lever et stresset liv, og da har jo fysiabilitet særlig god effekt, fordi at fysiabilitet får utslipp, demper jo kortisolverdiene. Og kortisolverdier er jo ikke spesielt bra med tanke på vekt, eller man legger jo fort på seg når man har høye kortisolverdier. Hva er sammenhengen der, Olof Petter? Kan du forklare det, eller? Jeg kan prøve i hvert fall. Kanskje litt hva kortisol er for noe først, fordi kortisol snakker vi jo veldig ofte om en sånn negativ fortegn, fordi det øker veldig når man er stresset, og det er et stresshormon. I utgangspunktet er det et livsnødvendig hormon som vi alle trenger. Det er et hormon som skilles ut fra noen små strukturer som sitter oppå nyrene, som heter binyrene. binyrbarken, så skiller vi ut kortisol. Kortisols viktigste oppgave er å sørge for at vi har tilstrekkelig med glukose, sukker i blodet i perioder hvor vi ikke spiser. Altså faste perioder, for eksempel på natta. Kortisolverdiene er spesielt høye om natta. Da gjør kortisol at vi frigjør lagret glukose, det vi kaller glukogen, fra lever og muskler, og pøser det ut i blodet, slik at vi har stabilt blodsukker gjennom hele Det er relativt stabilt blodsukker gjennom hele døgnet, også i perioder hvor vi ikke har tilgang på energi gjennom maten vi spiser. Så vi er helt avhengig av det. Du dør hvis binyringene dine svikter og du ikke kan lage kortisol. Så vi er helt avhengig av det, og det er livrødende. Så det er et sånt mobiliseringshormon. Du kan jo se for deg på savannen, hvor hvis du skulle jakte på et vilt dyr, løpe i timesvis, flykte fra en fiende, så må du ha tilstrikkelig med glukose for å sende til for eksempel muskulaturen din. Så da er jo dette et livreddende og helt nødvendig hormon. Men så viser det seg at hvis du er stresset, og aktiverer det vi kaller det sympatiske nervesystem, det er det som blant annet gjør at vi skiller ut adrenalin og noradrenalin, øker pulsen, puster frekvensen og så videre, så vil det sympatiske nervesystemet også bidra til økt aktivering av binyrene, og så skiller du ut mye kortisol. Så når vi er stresset, spesielt kronisk stresset, så har vi gjennom hele døgnet litt økt utskillelse av kortisol, og det er ikke bra for På flere måter. For det første kan det bidra til utviklingen av diabetes type 2, fordi du går med konstant høye verdier av glukose i blodet. I tillegg bidrar det til å lagre fett, og spesielt det viscerale fettet. Her blir det en ond sirkel, fordi hvis du er mye stresset, og går med litt forhøyde kortisolverdier hele tiden, så deponerer vi eller dytter fett inn i buken. Så da øker det viscerale fettet. Så viser det seg også at hvis du har mye abdominalt fett, visceralt fett, så reagerer kroppen med en ekstra utskillelse av kortisol når du blir stresset. Så her har vi den onde sirken, ikke sant? Stresse fører til økt kortisol. Økt kortisol fører til økt visceralt fett. Og det økte viscerale fettet gjør at du skiller ut mer kortisol også ved en gitt stressende belastning. Ok, så det er en negativ spiral der altså? Ja, og kortisol i tillegg til å direkte deponere fett da, putte fett inn i buken, det viscerale fettet, så er det også med på å øke appetiten. Blodsukker blir mer ujemt på en måte, er det det som skjer? Nei, du blir rett og slett mer sulten, det påvirker appetitsenteret ditt i hjernen, som gjør at du kan ha en tendens til å overspise. Dette ser vi veldig tydelig i et forsøk som jeg liker veldig godt å referere til, som viser Dette er veldig tydelig. Da har de tatt en ganske stor gruppe, flere hundre, med friske, unge mennesker, og putter dem inn i et kontrollert søvnlaboratorie, hvor de skal være i flere dager. Så blir de utsatt for det vi kaller søvndeprivasjon. De blir tvunget til å sove mindre enn det de ønsker. De får lov til å sove fire timer hver natt. Og i dette kontrollerte miljøet overvåker forskerne nøyaktig hvor mye de sover, nøyaktig hvor mye de beveger seg, antall meter, hvor mye de forbrenner av kalorier, og i tillegg overvåkes hvor mye du spiser. De har fri tilgang til mat, det er svært som en buffet, du kan spise akkurat når du vil, hva du vil. Det er sunn mat, det er usunn mat. Og så sammenligner man hvor høy stressrespons man har når man har sovet litt for lite, fire timer hver natt, med en annen periode litt senere, hvor de er inne i samme søvnlaboratoriet, samme mennesker, men da får de lov til å sove åtte timer per natt. Så da får de en full nattsøvn. Og det man ser da, det er ikke så veldig overraskende, du skiller opp 20-30% mer kortisol når du har sovet for lite. Og hva gjør det? Jo, det gjør jo at man spiser, jeg tror i denne studien så viser det at man spiser 30% flere kalorier i løpet av et døgn. Man beveget seg ikke noe mer, hadde ikke noe større energibehov, men fordi man hadde sovet for lite, så økte det stressresponsen. Lider du av kronisk søvnmangel, så skiller du ut mer kortisol. Kortisolet gjorde at du fikk større appetitt, du spiste mer. I tillegg så viser det seg at denne søvnmangel og kroniske stresset ved å sove for lite også påvirker to andre appetithormoner, noe som heter leptin. noe som heter ghrelin. Leptin skilles ut av fettvev og gjør at vi føler oss mette, mens ghrelin gjør at vi føler oss sultne. Så når du har sovet for lite, er kronisk stresset, så er det ikke bare det at du skiller ut mer kortisol, å spise mer og legge fett rundt midjen, men du vil også skille ut mindre av metthetshormonet leptin og mer av sultthormonet grillin. Det er en trippelstraff på appetitten din. Både kortisol og grillin som øker deg, og den metthetsfølelsen du vanligvis får av leptin, den blir litt borte. Ikke bare spiste man 30% flere kalorier, men konsekvent valgte forsøkspersonene mer usunn mat. Og poenget med dette her, og det denne studien og mange andre også viser, er jo at når du er kronisk stresset, som veldig mange nordmenn er, så påvirker det veldig mange deler av livet vårt. Ikke bare det at du skylder ut mer kortisol, men rett og slett at du spiser mer mat enn det du trenger, og i tillegg så velger du mer usunn mat. Ja, vi har jo snakket om stillesittning og overvekt, men jeg har jo inntrykk av at befolkningen generelt også går rundt på et høyere stressnivå. Gudene vet hvorfor, for vi lever i et trygt og godt land. Men høyt stressnivå har jo da veldig dårlig effekt på blant annet vekt og overvekt. og søvn og påvirker appetitt og alt som gjør at vi legger på oss på en usunn måte. Det er mange årsaker til at mange går med kronisk høyt stressnivå. Det er jo selvfølgelig forskjellig fra person til person, men det handler mye om hvordan vi har valgt å leve livene våre. De aller fleste har veldig travle liv. har mange arenaer hvor man skal være flink og lykkes på, både hjemme, privat, sosialt, på jobb, være i god form, se bra ut, legge lista veldig høyt, så vi løper rundt i dette hamsterhjulet, og det blir nesten aldri bra nok. Og så er det jo veldig mye fokus på overvekt og fedme som et stort samfunnsproblem, og Nesten alltid når vi snakker om det, så snakker vi om at vi spiser for mye, kanskje for usunt, og det er en del av ligningen, og så beveger vi oss litt lite, det er viktig. Men det som er veldig lite snakket om, og som jeg tror er veldig undervurdert, det er jo søvnmangel. Søvnmangel tror vi faktisk er en viktig grunn til overvekt og fedme. Nettopp av de årsaker vi akkurat har snakket om, at lite søvn trigger stresssystemet, lager kortisol, og er uheldig for disse metthetshormonene og sulthormonene. Det er veldig sammensatt, og hvis du bare tenker opp i hodet mitt på debatten som raser rundt i media, med presse på oss og de som lager maten, og så er det de som sier at vi legger på oss fordi at maten er sammensatt på en annen måte enn før, og det kan jo være riktig, men her kan det være flere faktorer at man ikke bare skal legge skylda på en aktør i samfunnet for at vi veier mer enn det vi gjorde før. Det er jo kjempekomplekst, og nå har vi ikke begynt å nevne en gang gener og arvelighet og forskjellige gener som gjør at noen lettere legger på seg enn andre, så det er kjempekomplekst. Skal man få bukt med det som et samfunnsproblem? så må vi vekk fra at vi bare snakker om for det har jo blitt sjalongen da ja, men det som er viktig det er mat mat er kilo og trening er gram det er superkomplekst det er alt dette satt sammen også er det noen bruker medisiner som gjør at man lettere legger på seg og så videre så det er ikke bare enkelt Nei, og vi er jo et samfunn også, og nå vil kanskje da lytterne må si at nå skiver jeg all skylden over på mobiltelefonen og skjermbruk, men det er også med på å redusere søvnen, som igjen da kan få oss inn i den negative spiralen du akkurat har forklart, Ole Petter, som kan gjøre at stress setter seg i kroppen, og med alle de uheldige konsekvensene det får. Og da er vi inne på et nytt spørsmål, Ole Petter. Ja. Det er en som heter Nora. Hun skriver «Takk for fantastisk podcast. Jeg har lyttet til den i mange år, så takk for det, Nora». Og så skriver hun «Jeg lurer på om dere kan snakke litt om hva som skjer når stress setter seg i kroppen og leder til kroniske nakke- og hodesmerter, og hvordan man kan, eventuelt, trene for å bli kvitt det». Om dere allerede har en slik episode, så henvis meg gjerne. Jeg tror vi har vært inne på det, men jeg vet ikke hvor mange episoder vi har en gang, men vi har spilt det så mange at det gjør ikke noe å resirkulere litt her. Nå er vi inne på dette med stress. Det setter seg i kroppen som hun skriver. Det har folk sagt til meg også. Jeg har vært hos en kiroplakt eller osteopat, og så sier jeg at du Du er jo alt for stresset, du må jo lære deg noen øvelser for å spenne av og slippe skuldrene ned og alt dette her. Så jeg også får beskjed om at jeg er for stresset av å ha satt seg i kroppen og så videre. Jeg husker blant annet pusten min, var det en som tok tak i blant annet og mente at jeg var så stresset at jeg ikke pustet ned i magen og lærte meg noen teknikker i forhold til det, og det gjaldt faktisk litt. Men hva tenker du om det Nora skriver her? Det er ganske velkjent det. Jeg tror nesten man kan oppsummere det litt kortet med å si at hvis du går med et kronisk høyt stressnivå over lang tid, da snakker jeg ikke om at du er litt stresset av og til, men mer på det jevne, så er det ikke et eneste organ i hele kroppen, ikke en eneste cellengang som slipper unna. Fordi den der stressresponsen vår, det må vi huske at det er jo en overlevelsesmekanisme, og hele poenget med å sette i gang stressreaksjoner er at hele kroppen din skal mobiliseres til å redde ditt eget liv. Fange mat, flykte fra finder, og det skilles ut en rekke stoffer. Vi har nevnt noen, adrenalin, noradrenalin, som reiser rundt i blodbanen og påvirker så godt som alle cellene våre, både i kroppen og oppe i toppen. Og det at de økte plager fra muskel- og skjelettsystem, det er jo velkjent. Stress setter seg ofte i muskel- og skjelettsystemet. Det er en viktig grunn til mye sykdom og mye sykefravær i Norge. Jeg bare tenkte litt på når du snakket der, Olle Petter, stress og fight or flight. Kan det ha noe sammenheng med angst og depresjon? Høyt stressnivå? at det egentlig kanskje er det Det er et veldig godt spørsmål det. Den responsen du får når du har et angstanfall, eller lider av angst, det er jo rent biologisk en overaktivering av dette sympatiske nervesystemet. Så det tror jeg alle som har hatt et angstanfall eller sliter med angst, det er at det er veldig fysisk også. At pulsen øker, du får hjertebank, begynner å puste fortere, uro... Så de tingene henger helt klart sammen. Da er det litt interessant at Nora stiller spørsmål her. Hvordan kan man trene for å bli kvitt det? Vi har snakket mye om modombadere, hvordan de bruker fysisk trening på blant annet pasienter som har angst og depresjon. Trening er jo også effektivt med tanke på stress. Men om man kan trene av seg, hva kan vi si om det? Trening i kombinasjon med bevissthet rundt pust og avspenning må være tingen. Du kan jo løpe rundt med veldig høye skuldre og puste veldig dårlig og og kanskje få litt mindre avspenningseffekt enn det treningen kunne hatt hvis du var litt mer bevisst. Jeg husker blant annet når vi var prosyklister, så var det jo folk som var virkelig gode på det, som så på teknikken vår, som sa at du må slappe av skuldrene. Hvis du sitter med høye skuldre, så bruker du mye mer krefter enn hvis du sitter med lave skuldre. Hvis du sitter med høye skuldre over tid, så setter det seg jo skuldrene og setter seg i kroppen. Så den der fysisk trening i kombinasjon med bevissthet, tror jeg, altså trening i seg selv er jo bra med tanke på å dempe stresshormoner og sånne ting, men å få det ut av kroppen, hva tenker du om det, Ole Petter? Ja, aller først tenker jeg at her er det kanskje et paradoks som man kanskje skal forklare aller først, for da snakker vi om at trening, det øker jo også aktiviteten i dette sympatiske nervesystemet. Og så sier vi samtidig at trening virker stressdempende, og det høres jo litt motsignet ut. Og da tror jeg det er viktig å huske at all trening, bevegelse, fysisk aktivitet, hvor du blir sliten, så er det også en aktivering av av dette sympatiske nervesystemet, men det er veldig kortvarig. Det er ikke hele døgnet, det er kanskje den timen eller to, eller en halvtime, eller hva det måtte være for noe, hvor du er ute i bevegelse, og etterpå så vil du få en lavere stressrespons, blant annet fordi det skilles ut en del kjemiske stoffer som bremser aktiviteten i nervesystemet. Så det er jo Jeg er litt opptatt av at vi ikke snakker om stress som noe bare negativt, for det akutte stresset vi opplever når vi skal trene, når vi skal ha eksamen, når vi skal prestere og holde en viktig presentasjon på jobben, det er kjempenyttig for oss, og bra, og gjør at vi presterer bedre og er bra for helsa. Det er det kontinuerlige gjennom hele døgnet som er problematisk. Og jeg tror vel ikke at man kan trene bort stresset sitt. Ofte er det noen bakenforliggende årsaker til at man er veldig stresset, og det å ta seg en treningstur eller trene jævnlig, så blir ikke stresset ditt borte. Men kanskje den største forskjellen, og det ser vi fra ganske mange studier også, er at vi takler stresset bedre hvis vi er i god form. Er vi i bevegelse noen ganger i uka, så ser vi hos forsøkspersoner at når man blir utsatt for et bestemt en stressende faktor da, så vil jo bedre formen er, jo mer man har trent, jo lavere stressrespons vil man få ved en gitt belastning. Så du reagerer ikke på samme måte, du takler stresset bedre Så problemene dine og de tingene du bekymrer deg for å stresse over, er jo det fortsatt sannsynligvis. Men treningen gjør at du takler det og står litt mer robust i det. Det tror jeg kanskje er den beste forklaringen på det. Jeg tror ikke vi skal snakke om trening som en mirakelkur, at alt stress og problemer med muskelslett systemet blir borte. Men vi ser veldig godt at det har en positiv effekt. Absolutt, fordi det roer stressresponsen din. Jeg husker når jeg var med min mor og faren etter måned bad og jeg var med og observerte når de trente pasientene hvor mye de snakket om når de var ute og gikk at de skulle slappe av skuldrene at de skulle slenge på armen for å for å få de til å få spenninger ut av kroppen, i hvert fall bli litt bevisst dette her med hvordan de det der med anspenthet da og hvordan de kan prøve å spenne av, bruke pust slappe av skuldrene og sånne ting så det tror jeg er nyttig, men ellers så er det som du sier hvis du trener så får du et litt sterkere hjerte, så hjertet ditt slår litt lavere når du blir utsatt for stress, kanskje Sånne ting som det der. Også er det dette her med at man også etter trening at du får disse effektene som demper da stresshormonene. Men det var noe mer du ville si, Ole Petter? Ja, nei, jeg skulle egentlig forlenge seg det, fordi vi har jo to... Det er det nervesystemet som opererer i underbevisstheten vår. Det er ikke noe vi blir oppmerksomme på. Det ene er det vi kaller det sympatiske nervesystem, som setter kroppen i høygir, mobiliserer alt du har av energi, både fysisk, kognitivt og mentalt. i utgangspunktet en overlevelsesrespons. Og hvis det er aktivt stor del av døgnet, så er det veldig negativt. Og så har du motparten, som heter det parasympatiske system, som aktiveres når vi er i hvile, når vi skal fordøye, når vi skal ha det vi kaller homeostase, eller likevekt i kroppen. Og det vi ser er at de som... trener mye og er i god fysisk form de har en akutt aktivering av det sympatiske nervesystem når de trener men i timene etterpå så er det en høyere aktivitet i det parasympatiske nervesystem som gjør akkurat det motsatt av det sympatiske nervesystem det blir mindre kortisol du får lavere puls du er roligere Så det kan jo være med på å forklare den gode gevinsten, både på angst og stress ved å trene. Og så er det mye annet også. Vi vet blant annet om pusteteknikker. Det høres kanskje litt rart ut, at puste gjør vi jo alle. Det er vel ikke noe du må lære deg. Jo, du kan påvirke aktiviteten i disse to delene av nervesystemet ved å bli god på gode pusteteknikker. Hvor vi da ser at god pusteteknikk gjør blant annet at du får mindre aktivering av det sympatiske nervesystemet, som ikke er bra for mye. Og så får du høyere aktivitet i det parasympatiske, det hvilende systemet, som fører til tilheling og restitusjon. Jeg husker jeg måtte lære å puste ut, og da var jeg blitt prosiklist. Så dette var jo langt opp i karrieren, men da hadde vi en person som så på dette med anspenthet i forhold til når vi satt på sykkelen og når vi var under stor press i sykkelfeltet, og gjorde oss bevisst at vi skulle puste ut prosiklet. dypt ut, for da trakk vi alltid godt inn. Og jeg hadde aldri tenkt på det før. Jeg hadde bare tenkt at jeg skulle puste så fort jeg kunne ut og inn. Og han mente jo da at det ble sånne spasmer, eller hva han kalte det, i mellomgulvet, som gjorde at jeg aldri pustet ned i magen. Det gjør meg mye mer bevisst på det. At du noen gang skulle ta noe ordentlig drag ned i magen, men særlig det å puste ut. godt ut for å ta kontroll på pusten, for da trakker du godt inn, og det er jo litt den samme teknikken man bruker på angstpasienter i forhold til at man puster i pose- Det der å ta kontroll på pusten. Så det var egentlig ganske interessant, og gjorde meg velbevist. Og det er noe jeg prøver å lære barna i dag også, når jeg hører at de puster og pester. Se pust ut. Ta kontroll på pusten. Så det er jo litt sånn avspenningsøvelser, litt sånn bevissthet. Det hjelper jo ikke å trene hvis man ikke er noe bevisst i tingene der heller. Det hjelper i hvert fall, det vil jo øke kapasiteten din blant annet. Men vi har jo tatt litt... Jeg skulle bare si en liten ting om, vi har vært litt innående med kullebading, hva heter det? Isbading. Det heter ikke kullebading, isbading heter det. Og det er jo blitt veldig, veldig populært. Og det er jo sånn, hvis du lurer på og tenker, det med puss, det er bare noe hokus pokus, det er bare tull og tøys, puss det er jo noe vi lærer fra, det gjør vi jo med en gang vi kommer ut av mors hold på å si mage. Ja. Prøv å, hvis du ikke har vært i en sånn kullekulp eller iskaldt vann, og så går du oppi, så er det nesten umulig å unngå hyperventilering, for da aktiverer du det sympatiske nervesystemet, og da blir du sittende og puster veldig fort og overfladisk. De som har gjort en del, og hvis du øver litt på det, så kan du faktisk klare å få til det. Gå ned i dette iskalle vannet, da vil jo alle impulser i hele kroppen din aktivere dette sympatiske nervesystemet og tvinge deg til å puste fort. Men det kan du overstyre. Hvis du klarer å puste veldig rolig, og det ser du de som har gjort dette en del, de kan uten problemer sette seg ned i iskaldt vann og overstyre den aktiviteten i det sympatiske nærmeste hjemmet og puste rolig med magen selv om det er fire grader i vannet. Så det er absolutt mulig å påvirke pusten, og ved å påvirke pusten så påvirker du aktiviteten i disse to næringssystemene. Det sympatiske, som du får litt mindre aktivitet i, og det parasympatiske, hvor du får litt mer aktivitet, som er bra. Vi ser jo nøyaktig det samme som du så vidt nevnte. Jeg har jo en del legevakt og ser pasienter som kommer inn med akutte angstanfall, av forskjellige årsaker, og et klasse kjennetegn for dem er jo at de hiver etter pusten, de klarer ikke å roe pusten sin. De går og puster veldig fort og overfladisk, og så får de masse symptomer, vondt i brystet, prikking i fingeren, nummenet i ansiktet, og da blir du bare enda mer redd, og så forsterker det, så blir det en ond sirkel. Og hvis du kan klare å få dit og kontrollere pusten sin, Og en av metodene som man av og til bruker er å puste i pose. Og det er rett og slett fordi at når du puster for fort, veldig fort overfladet, så kvitter du deg med veldig mye karbondioksid, som påvirker overføringen av nerveimpulser, slik at du blir nummen i fingre og prikking og ubehag. Og hvis du puster inn i en pose, så puster du jo inn igjen den samme luften som du akkurat har pustet ut, som er full av karbondioksid, så da normaliserer du karbondioksidnivået i blodet. Og det vi ser da er at får du til det, så roer disse pasientene seg nesten alltid med en gang. Så det er mye god helse i pust. Ja, det er det. Og det er veldig mye god helse i å dra ut og drive fysisk aktivitet også. Jeg tror det, for å konkludere litt, så tror jeg noe av det viktigste med fysisk aktivitet, og det er noe jeg har snakket med mor og far om også, at det er å bli kjent med kroppens signaler, at folk som er inaktive og som ikke har belastet kroppen sin litt, eller vært fysisk aktive og kjent på den belastningen det gir i kroppen, og ikke er kjent med de signalene som sendes, de blir litt mindre robuste i en møte da med kanskje litt mindre ting eller bli satt ut av litt mindre ting i livet enn de som har opplevd det har lært seg teknikker til å kjenne på hvordan de skal håndtere det og bli kjent med kroppens signaler så man blir Man blir veldig godt kjent med kroppen når man driver fysiotertepust, når muskulaturen produserer melkesyre, når pulsen løper litt løpsk, når svetten renner, når du får litt smerte opp akken på grunn av melkesyre og så videre. Det er en veldig god erfaring som lærer deg å ta kontroll på egen kropp. Ja, det er et veldig godt poeng det der. Det har jeg sett så mye som fastlege i. For da treffer du jo veldig mange pasienter over mange år, og det jeg har sett gjennomgående, det er jo at de av mine pasienter som er i god fysisk form, er vant til å bruke kroppen, de blir selvfølgelig godt kjent med alle kroppens signaler også. De vil også veldig mye lettere oppdage når noe er galt. Som toppredditsutøver vet du at du er helt avhengig av at kroppen din fungerer helt optimalt. Er du mye stillesittende, så er det ikke sikkert du legger så godt merke til noen av disse signalene som kan være tegn på sykdom. Jo bedre fysisk form pasienten er, jo lettere blir de oppmerksomme på farelsegnaler om at det er noe som er galt, og kommer seg til lege og får tidligere hjelp sidenfor. enn de pasientene som kanskje ikke har vært like fysisk aktive og ikke kjenner kroppen sin så godt. Så det er mange fordeler ved å kjenne kroppen inn og ut. Det var en veldig fin prat. Du skal vel ut og gå i fjellene, Petter? Og bli bedre kjent med lokalområdet, og ikke minst din egen kropp. I tynn luft, som du er der, da går du raskere i surstadfjell, og syret kommer raskere. Det er ikke fordi du er i dårlig form, men det er fordi at du er i alpene, og da reagerer kroppen på omgivelsene den er i. Så det vet jo du. Naturlig bloddoping. Det er naturlig bloddoping. Tusen takk for at du lyttet på podkasten Hjernesterk. Takk til deg, Ole Petter. Takk til samarbeidspartnerne våre, og takk til Moderne Media, som er med og gjør denne podkasten til en realitet.