Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, og jeg jobber som lege. Jeg har laget denne podkasten for å ønske å gjøre nyttig og god, ikke minst spennende kunnskap lett tilgjengelig for alle. Denne sesongen har gått veldig fort. Det er siste episode i sesong to.
Jeg driver og så på tallene, og det har skjedd utrolig mye på et år. Når jeg startet sesong 2 i augusti i fjor, så hadde podcasten rundt 20 000 nedlastinger i måneden. Og nå har den jo gått over 150 000 litt i måneden. Det er helt vanvittig.
Jeg skal bruke sommeren til å forberede sesong 3. Jeg har allerede mange spennende gjester skrevet ned på lista som jeg gleder meg til å intervjue. Men hvis du har noen gjester eller temaer du ønsker å høre i podcasten, så skriv til meg, for da skal jeg prøve å få inn flere.
Og jeg er alltid på utkikk etter gjester med gode verdier og høyt engasjement. Så se ifra hvis du vet om en. Ellers så har jeg endelig fått på plass nettsiden min, annettedraglund.no. Der kan man gå inn, og hvis du ønsker å vite litt mer om forskjellige temaer som jeg interesserer meg særlig for, for tida. Og man kan melde seg på nyhetsbrev.
Selv om podcasten tar ferie, så tenkte jeg at jeg skulle legge ut info inn i et brev om de forskjellige temaene jeg driver og leser meg opp om for tida, og gir tips til bøker og oppskrifter og sånt forskjellig. Og så kan jeg også fortelle at jeg endelig har fått til å få tilgang til bonusepisodene for de som ikke har iPhone.
Så de kan man nå finne på nettsiden min. Og med det så ønsker jeg deg en kjempefin sommer. Jeg håper du får nytt godt vær, tid med de du bryr deg om, og at du får slått av stresssystemet litt, for det trenger vi alle av og til. Og jeg tenkte at jeg skulle avslutte sesong 2 med den første gjesten jeg intervjuet i sesong 1.
Han heter Frank Hilpersson, er lege som jobber i Harstad, og han driver med noe som jeg bare synes er utrolig spennende. Så da setter jeg over til han. Ha en kjempefin sommer, og vi høres i sesong tre. Ha det bra! Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette og befinner meg for tida i Nord-Norge.
I dag har jeg tatt turen til Harstad, hvor en av forskerne på FMT-behandling befinner seg. Lege Frank Hilpurs har et glødende engasjement for sine pasienter, og var en av de første i verden til å starte opp med FMT-behandling, også kjent som fekaltransplantasjon for pasienter med diagnosen irritabel tarm. Sammen med Universitetssykehuset i Nord-Norge i Harstad har han og hans kollega kommet med banebrytende forskning innenfor dette feltet,
De forsker nå på om også andre sykdommer og lidelser kan ha effekt av FMT-behandling. Det har vært mye oppmerksomhet rundt deres arbeid de siste årene. Jeg har gledet meg lenge til å få muligheten til å intervjue denne engasjerte og svært viktige legen. Så da sier jeg bare tusen takk for at du har tatt deg tid til å være med i podcasten våres, lege og forsker Frank Hilpers. Tusen takk for muligheten for dette.
Hva er det som gjorde at du ble så interessert i akkurat dette feltet? Jeg har jobbet som almenlege i over 20 år, og har for omtrent 10 år siden
Jeg har opplevd flere pasienter som hadde langvarige mageplager som manglet en god forklaring. Det ga utgangspunkt for å se om det kunne ligge noe bak den diagnosen som jeg behandler, altså en irritabel tarm. At det ikke bare er en funksjonell sykdom, altså en psykisk, familiær, ukjent sykdom, men om det kanskje likevel har en sammenheng til en forstørrelse av den normale tarmfloraen i vårt tarmsystem.
Så det var utgangspunktet til forskningen. Spennende. Begynte du alene da? I starten var jeg helt alene. Jeg fikk rett og slett et innskudd, en forståelse for at her kunne det være noe som
som var litt kjent og veldig lite forsket på, så jeg brukte litt tid på nettet for å finne relevante forskningsartikler, og jeg fant en eneste artikkel fra 1989 fra en mann som heter Thomas Barody, som faktisk delakte i Nobelprisen til Barry Marshall 2004, og han var den eneste som hadde skrevet noengang en artikkel om behandling av irritabel tarm gjennom en fesestransplantasjon i et australsk magasin.
Så jeg sendte en e-post til Thomas Barodi i 2012 og fikk svar dagen etterpå.
«Hi Frank, this is cool. Nobody has done science before. Go for it!» Det er helt sant. Så jeg tenkte, wow, nå har jeg faktisk sett noe som ikke er blitt forsket på. Og det var utgangspunktet. Vi må jo bare gå inn på, hva er egentlig FMT-behandling? Det er jo ikke alle som vet hva det er. Det jeg tenkte på, det var det at
Vi vet jo at det finnes en sykdom som heter Clostridium difficile infeksjon. Det er en bakteriell forstørrelse av tarmsystemet som fører til dels meget alvorlige tilstander. Før hadde det vært delvis dødelig. Og den kunne man behandle ved å bytte ut bakteriefloran. Altså man transplanterer, man setter inn friske bakterier av en frisk donor.
Det kan man gjøre på tre måter. Man kan enten bruke et koloskop, altså en slange inni endetarmen, og så kan man bruke et kluster, et såkalt enema-set. Og det tredje er jo at man kan sette væsken eller bakterieblandene gjennom en magetarmsonde, altså nasogastrisk som vi sier.
Det har vist seg på den første sykdommen at man kunne fjerne de skumle bakteriene ved å sette inn friske bakterier av en frisk donor. Det er det vi kaller for en fesestransplantasjon. Det er utgangspunktet hvor jeg tenkte at kanskje en irritabel tarm
Det er også en slags bakteriesykdom, bare det at vi ikke forstår helt av alle de mange bakteriene som vi har i tarmen hvilke bakterier som er for mange eller for få. Så kunne man prøve ut og bytte ut gjennom en fasestransplantasjon.
Utrolig spennende. Så da startet du for ti år siden? Ja, for åtte år siden i 2012. Så jeg fikk med meg en veldig god venn av meg som er medforsker og nå hovedforsker for mange store prosjekter i Troms faktisk, Peter Jonsen. Vi er etter åtte år fremdeles veldig gode venner, og det er ganske uvanlig når man forsker. Så fikk vi godkjent et forskningsprosjekt i 2013.
med en verdens første dobbeltblindstudie hvor vi behandlet irritabel tarm gjennom en fesestransplantasjon. Hypotesen var veldig enkelt at en IBS irritabel tarm er ikke en funksjonell sykdom men en dysbiose, altså en forstørrelse av tarmens mikrobiom ved å tilføre eller erstatte
med friske bakterier, så kan det føre til at en ny flora kan utvikle seg, som da vil føre til at plagene til pasientene forsvinner. Så den studien gjennomførte vi i 2014-15, og fikk den publisert i Lancet i 2017, tror jeg var det, eller i januar 2018.
som verdens første dobbeltblind-studie fra Lille Herstad. Det er skikkelig cool, egentlig. Og lønnsett, for de som ikke vet hva det er, så er det en vel ansette tidsskrift. Det kan man si, ja. Ja, så det er jo bare det å få publisere der. Det var i hvert fall for oss et godt utgangspunkt. I etterkant så har vi gjort det... Jeg vil si det sånn, når vi gjennomførte den studien, så så vi at...
Flere pasienter blir friske av sine plager når de får en behandling med friske bakterier av en frisk donor.
Jeg har i etterkant overført denne behandlingen til alminn praksis, fordi jeg har sagt at dette er en folkesykdom. 10-15-20% av verdens befolkning lider av en dårlig mage, enten av forstoppelse eller diarré. Derfor må man få dette ut til folket på en enkel måte, som er såpass billig at man kan gjennomføre det både på Lindesnes og i Kyrkenes, uten at det koster deg skjorta eller bilen.
Samtidig så gjorde vi i samme studie, refit-studien som den heter, så tok vi også en undersøkelse med tanke på fatig, altså utmattelse. Siden nesten halvparten av de som kom til oss med sine mageplager, led også i mer eller mindre grad av en kronisk utmattelse. Som til dels kan være nok så invalidiserende. Og så viste det seg at i den lille studien som vi da gjorde, at
som hadde god effekt på magetarbehandling, til dels også hadde meget god effekt på sin fatig. Og det ble utgangspunktet for at vi da i 2016 fikk støtte fra Norges forskningsråd,
til å gjennomføre verdens første dobbeltblindstudie, hvor vi behandler kronisk utmattelsessyndrom, altså fatig eller ME, gjennom en fesestransplantasjon. Altså en i utgangspunktet psykiatrisk diagnose, som tradisjonelt behandles med kognitiv terapi, behandler vi med å sette inn friske bakterier av en frisk donor. Det er jo egentlig helt sprøtt. Ja, det er så spennende. Og resultatene kommer i løpet av noen år? Ja, kanskje om to år. Ting tar tid. Korona har utsatt...
prosessen, men den studien er i hvert fall skikkelig i gang.
Og jeg synes det er bare så spennende å se. Jeg tror det fagfeltet mikrobiom, tarmbiomet, tror jeg er mye større enn vi egentlig tror. Ja, det tror jeg også. Og det ligger mye i dette. Og det kommer til å bli etter hvert et spørsmål hva er egentlig ikke involvert gjennom mikrobiomet? Hvilken sykdom har kanskje ikke sitt utgangspunkt der? Ja. Og det er da man kan se på neurologiske sykdommer, parkinson, multipsklerose,
Kronisk, altså kronisk-nevrodegenerative sykdommer. Men dette er meget spekulativt, men man må også tenke på aldring, demensutvikling, som kanskje starter som en dysbjose 50 år tidligere i livet, som over lang tid kan utvikle seg til en degenerasjon av nervesystemet.
Så slike ting kommer vi til å bli forsket på. Det er jeg veldig sikker på. Det er så spennende. Som du sier, mikrobiomet er jo linket til alt mulig av sykdommene. Men her hos deg behandler du irritabel tarm-pasienter. Ja, rett opp. Men tenker du at denne behandlingen kommer til å komme for mange andre grupper etter hvert?
Jeg tror i alle fall at det lille vi har gjort i Harstad over de siste 6-7-8 årene er startepunktet for at flere kommer til å forske på dette, meget seriøst. Og at det nok vil vise seg en sammenheng, i alle fall et behov for forsker på å finne ut sammenheng mellom biome og for eksempel autoimmune sykdommer. Biome og hudsykdommer, psoriasis, atopisk eksem, allergier, rheumatologiske sykdommer.
Og det kan godt hende det viktigste er jo
Det kan hende at det ikke har en sammenheng, men det er også viktig å avklare dette. Det er akkurat det. I stedet for å negligere en sak og overse en potensiell sammenheng, så bør man undersøke om det ikke foreligger en kobling. Jeg tror vi må ha mye mer respekt for det som eksisterer i vårt tarmsystem. Hvis man grovt sett tenker seg at i den lille tyktarmen, som er 1,5 meter lang, ligger det 100 trillioner bakterier.
som er ti ganger flere bakterier enn vi har celler i vår egen kropp. Med den samme genetiske mengden som vi har ellers i hele kroppen vår, med tre til fire til fem tusen forskjellige bakterier,
at de har en betydning, at hele det samspillet har en betydning for hvordan kroppen vår fungerer, det er jeg 100% overbevist over. Men når disse pasientene som du behandler, som dere ser, blir friske eller mye friskere, ser man også at de får et likere mikrobiom som
Det er et veldig bra spørsmål, for det er også noe vi har gjort i vår refit-studie, som er ganske fenomenalt. Vi har faktisk gjennomført mikrobiomanalyser før behandlingen, under behandlingen og etter behandlingen, både av donorene og av deltakerne i studien. Disse har vi analysert på mikrobiom,
et utveik av pasienter som hadde effekt på behandling og av et utveik av pasienter som ikke hadde effekt på behandling. Den studien har vi nettopp publisert dette året i 2020 også i et høyt ansett som genetisk journal hvor vi viser at pasienter som har effekt på en fesistransplantasjon blir altså kvitt sine magetarmplager de tenderer i sitt biom til å overta biomet fra den nye donoren. Ja.
De donorene dere får er friske mennesker som ikke har noen plager med tarm eller andre sykdom. Nettopp. Fordelen for meg, jeg sitter her oppe i Nord-Norge, et ganske rent og beskyttet landsdel i Norge, og så har jeg vært fastlege i over 20 år, så jeg kjenner
Jeg kjenner familien og rammen omkring mine donorer. Jeg har kjent dem siden vi var født. Jeg bruker for eksempel veldig bevisste donorer som er mellom 16 og 25 år. Altså unge, fordi dette er livets blomst. Jeg mener at biomet er mer rikholdig enn et gammelmannsbiom som jeg har.
Problemet er at det er ingen som har forsket på dette. Derfor må man ha lov til å tenke og være litt kreativ i sine tanker for å prøve ut. Men jeg tror i alle fall at det er viktig å bruke et ungt biom. Så vet jeg at for eksempel våre donorer ikke har brukt penselin, at de ikke har noen kjente sykdommer. De er testet, de er slanke, de er fysisk aktive. Og jeg vet gjennom familien at det ikke foreligger skumle sykdommer som går i arv i familien.
På den måten har vi også screenet donorene en gang i morgen med tanke på eventuelle bakterielle sykdommer. Skjønner. Hva er risikoen ved denne behandlingen?
Jeg vil anse at det er enormt lite risiko med denne behandlingen. Vi har en FMT-behandling, fesestransplantasjon, som er blitt gjort mer profesjonelt omtrent siden 1958, da de første studiene ble satt i gang i forhold til Clostridium difficile. I løpet av de siste 60 årene har det skjedd
to dødsfall, tror jeg, i forbindelse med det. Og en siste, en tredje dødsfall som er rapportert nylig fra USA, hvor man hadde glemt å skrine donorene ordentlig på multiresistente bakterier. Altså egentlig en rutinesvikt. Men de to dødsfallene som har vært rapportert er rett og slett av teknisk art. Det betyr at man har påført for eksempel en koloskopi og laget et
perforert tarmen. Men ellers i forbindelse med mange hundre tusen FMT-behandlinger er det aldri blitt rapportert om alvorlige bivirkninger.
Det som kan forekomme er selvfølgelig kvalme, kanskje litt magesmerter, kanskje litt bobling eller litt luft i tarmen, en urolig mage, men ingen alvorlige bivirkninger. Det ligger også i det at man er nødt til å skrine sine donorer grunnig, og at man har en behandlingsmetode som er såpass trygg og enkel at man rett og slett ikke kan påføre pasienten en skade.
Så hvor mange er det som blir bedre eller friske av denne behandlingen? Når vi snakker om irritabel tarm, da er det jo tre typer. Vi har forstoppelsespreget, som heter IBSC, så har vi den blandede typen som har både forstoppelsediarré og så har vi diarrepreget type. Jeg vil si på ren irritabel tarm, så er mine resultater som er
En av de få i verden som driver på den måten her, som kanskje også har behandlet flest, så vil jeg si at 70% blir enten friske eller såpass mye bedre at de får en tilnærmet normal livskvalitet. Det er jo helt utrolig. Ja, det er helt sykt. Altså for medisiner, hvis man har 70% virkning på noe selv som medisiner, så blir det jo veldig populær medisin. Ja, det er helt rett.
Så det er jo fantastiske resultater. Jeg har behandlet pasienter med forstoppelsespreget irritabel tarm, altså obstipasjonspreget. Folk sier at klassisk er jo eldre damer,
Den eldste er min egen mor, som er nå 86 år gammel, som har vært forstoppet siden jeg er født, altså i over 50 år. Jeg kjenner hennes liv gjennom hele min oppvekst med å ikke kunne gå på toalettet, føle seg oppløst, drømme om å kunne tømme seg en dag normalt og så videre. Hun fikk sin FMT-behandling for et og et halvt år siden, og har siden den dagen daglig erfaring.
Nei. Det er hidsprøtt? Det er jo. Og det er en gammel dame som har gått rundt i over 50 år? Ja, og for de som har hatt mageplager, så skjønner man hvor viktig det er for å ha et godt liv. Hvis man hele tiden tenker på tarmen sin, så ja, det er ganske slitsomt. Det innvirker veldig sterk, og jeg tror gjerne at dette kan også føre til en økende grad til det andre som vi prøver å behandle, nemlig fatig eller utmattelse, som vi da forsker på.
Men det er også veldig viktig at man er idrurlig. Jeg er selvfølgelig ikke objektiv, jeg er påvirket selv fordi jeg gløder for saken, jeg synes det er så spennende, og jeg tror det er så viktig, og jeg tror her ligger det noe som vi har forsket for lite på. Men samtidig så er det jo helt klart at noen blir ikke friske, man kan ikke helbrede alt,
Samtidig vil jeg si at den måten jeg behandler på er komplett ufarlig, og når jeg bruker i tillegg meget gode donorer, så er det en utrolig trygg behandling. Så jeg har behandlet omkring 600 pasienter på fire år. I desember nå blir det faktisk den 19. desember blir det nøyaktig fire år, og har ikke opplevd en eneste komplikasjon. Jeg hørte om at du får pasienter fra hele Europa.
Det er henvendelser både fra Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Belgien. Og faktisk nå har jeg fått fra Litauen, tror jeg, eller fra Ungern. Folk er fortvilt. Saken, nå skal jeg ikke lyke, det koster jo også penger hos meg, men det koster her hos meg 3000 kroner, en sånn behandling. Det er det som jeg trenger for å dekke mine utgifter. For jeg mener at dette er en folkesykdom som må...
som må kunne gjennomføre en behandling uten at folk må selge ting og tang eller kanskje ta opp et lån. Det er sånn jeg tenker. Det er voksne som får det, barn får ikke behandling? Nei.
I utgangspunktet ikke. Så det er ungdom ned til 16 års alderen som jeg har behandlet, fordi de anses som unge voksne, og så er det gjerne skriftlig tilladelse fra foreldrene. Dette er jo gjerne barn som har vært plaget for eksempel med en obstipasjon, altså forstoppelse, eller en diarhei,
grunnig utredet fra spesialisthelsetjenesten i årevis. Og det er helt ukomplisert. Men da bruker jeg også en donor som faktisk matcher samme alderen. Da bruker jeg gjerne en donor som er 16 år gammel, slik at man overfører om alderslik mikrobiom. Ja, det blir spennende å se i fremtiden om mindre barn, jeg har jo også jobbet i allmenn praksis, og ser hvor utrolig mange barn som sliter med magen. Det hadde jo vært spennende å se
Jeg ville i alle fall ha oppfordret til å forske på det. Vi vet jo at det er ekstremt mange barn som plages med kolikk, som plages med kronisk forstoppelse siden småbarnsalderen, og dette preger jo en oppvekst. Og det er jo fryktelig trist å se at et barn kanskje har det vondt, og har det vanskelig, og er oppblåst, og kanskje i varierende grad har en matufordragelighet i 10-15 år før man da kan sette en behandling som eventuelt hjelper. Så derfor ville jeg ha ønsket meg, og det har jeg sagt i mange år, at man burde ha
I Norge, hvor vi nå har spisskompetanse, tilfeldigvis her i Troms og en del i Haukeland for eksempel i Bergen, at man burde ha etablert et forsknings- og kompetanse-senter. Og begynt å forske på mikrobiomer, på forskjellige mikrobiomer, sett litt på hvordan man kan lage eventuelt bedre tilberedninger, også sett hvilke sykdommer, hvilke pasientgrupper kan man behandle. Altså potensialet har vært så stort, og mulighetene for det vi har,
Tross alt gjennomført en del foregangsstudier. Vi har laget et grunnlag som skal stimulere til enorm videre forskning. Det blir kjempespennende å følge dere. Dere gjør jo en fantastisk jobb. Jeg har bare noen spørsmål fra lytterne. Det har vært veldig mange lytter som har spurt om FMT-behandling. Blant annet fra pasienter med ulcerøs, kolitt og krons. Tror du at det vil bli en behandling for de etter hvert? Eller er det for lang tid?
Jeg tror at punkt 1 foregår en god del studier internasjonalt, også med tanke på ulcerøs kolitt og Crohn's. Ved ulcerøs kolitt så er det i utgangspunktet mener man at den har en større sammenheng til en dysbiose, altså forstørrelse av tarmfloraen, mens man mener ved Crohn's sykdom at det kanskje er i større grad en genetisk eller en annen forklaring. Ok.
Kronsykdom tradisjonelt er jo en tyntarmssykdom som kan også utvikle seg til en tyktarmsproblematikk. Samtidig som man vet at begge disse pasientgruppene har også gjerne en blanding av irritabel tarm og inflammatorisk tarm, altså ulcerus colit og mobisk kron.
Og derfor tror jeg absolutt at det kommer til å bli forsket mye mer på det. Jeg vet eksperimentelt at jeg allerede behandler noen pasienter for eksempel med ulcerøs kolitt i stabil fase, da de da i tillegg har en underliggende irritabel tarm. Ja, skjønner. Og det er sånne ting jeg hadde ønsket meg at vi forsket mye mer på. For eksempel hvordan kan man forbehandle en pasient
best mulig i sitt tarmsystem gjennom for eksempel bruk av steroider eller adekvat medisin, slik at tarmen er friskest mulig for så å bytte ut tarmflorene gjennom en eller flere fesestransplantasjoner for så å se om man kan generere en tilheling og stabilisering av en normal tarmflore. Ja, nettopp. Jeg må spørre deg, for det er veldig mye på nett og det er veldig mange nå som har begynt å gjøre dette hjemme.
Det bekymrer meg litt. For eksempel en kjæreste eller en bror prøver å få transplantasjon fra dem uten å teste seg. Hva er ditt råd til dem? Det synes jeg ikke er så veldig klokt. Jeg får også sånne henvendelser hvor folk spør om
en slekting som er godt voksen, kanskje eldre, kan stilles som donor. Og jeg tenker i utgangspunktet at det er veldig bra at donorene skrines grunnig. Fordi man får sine overraskelser av for eksempel en bæreskap av type multiresistente bakterier som bres mye mer i samfunnet, som man da ikke vet om. Så derfor prøver jeg å lage en behandling som er så billig at man nettopp
Ikke må gjøre det på den måten. Ja, nettopp. Er du den eneste i Norge som gjør det? Jeg tror det finnes kanskje ett eller to private sentre i Sør-Norge som har gjort dette, i alle fall i perioder. Ja.
Men som alminnlege er jeg vel den eneste, tror jeg, i hele verden som driver på på den måten. Ja, og du gjør det jo på en litt annen måte her, jeg skjønte. Du bruker jo ikke koloskopi. Nei, jeg bruker et rektumklusser, altså jeg setter inn en liten probeendetarmen, og så bruker jeg naturen ved å utnytte tyngdekraften. Pasienten ligger på en skjev benk, slik at vesken løper frem,
fyller tarmen baklengs rett og slett. Dette er en gammel røntgenteknikk, så det har vi gjort i 100 år for å ta røntgenbilder av tyktarmen. Derfor vet vi 100% at det fungerer. Vi vet at det er kjempeenkelt. Jeg kan ikke skade tyktarmen. Jeg bare bruker naturens tyngdekraft ved å fordele væsken retrograd, altså baklengs i tyktarmen. Det er en ikke-invasiv, superenkel teknikk som ikke er smertefull. Ta 10 minutter.
Nå kan det hende at etter intervjuet at du kommer til å bli nedringt, er du klar for det? Nei, det er jeg ikke klar for. Jeg gjør dette ved siden av mitt vanlige arbeid som almenlege. Men samtidig så mener jeg at det er så viktig, det er derfor jeg ikke slutter med å gjøre det. Og jeg vil da be alle, hvis folk er interessert i dette, så skal de ta kontakt med sin fastlege og få en henvisning til meg slik at jeg har mine ting beskrivet.
i de rette formene. Så jeg vil gjerne motta en henvisning hvor jeg kan vurdere om vedkommende kvalifiserer for å prøve ut en feisestransplantasjon. Og kanskje flere vil gjøre dette etter hvert når de ser behovet øke? Det er mitt ønske. Jeg formidler det stadig vekk på diverse almenmedisinske kurser
Jeg er gledet for saken. Jeg tror i alle fall at vi må forske. Når vi har funnet ut at ting fungerer, så må de også tilbys til flere til en pris som er såpass rimelig at man kan prøve dem. Så du ser at pasientene dine har veldig god effekt av dette? Jeg behandler som sagt mine pasienter her i Harstad eller på Bjerkeøy.
En månedstid etter behandlingen så ringer jeg alle mine pasienter som har fått behandling, og så må jeg etterspørre hvordan effekten har vært. Jeg vil si 7 av 10 med IBS er takknemlige, såpass mye at de ikke trenger flere behandlinger. Det er blitt såpass mye bedre, enten friske eller såpass mye bedre.
Av de som i tillegg har fatig, vil jeg si at det er omtrent helbaten som faktisk får et mye høyere energinivå. Ja, og de er jo ganske dårlige fra sin IBS hvis de kommer hit og vil ha denne typen av forhold. Selvfølgelig.
Selvfølgelig, men dette er også, jeg må si, jeg har den høyeste respekten for alle disse menneskene, fordi alle som jeg har truffet er meget normale mennesker, som har hatt en lang lidelsesprosess, som jeg tror vi har underkommunisert og ikke tatt på alvor i legevitenskapen i mange, mange år.
som virkelig har prøvd ut de fleste behandlingene, dietene, tablettene og rådene. Så dette er folk som veldig seriøst har prøvd å bli bedre i magen sin, og har stort sett hørt at de skal spise normalt og ikke tenke så mye på magen sin. Ja, ikke sant, det er akkurat det. Og de som først kommer hit, de har nok et høyt lidelsestrykk,
Skjønner.
Og dere forsker videre nå på? Ja, vi har faktisk flere gode, spennende prosjekter på gang. Som sagt, vi har verdens første dobbeltblindt studie for behandling av myalgisk encephalopati, altså kronisk utmattelsessyndrom. Så har vi en studie hvor vi behandler sykelig overvekt med en fesestransplantasjon. Da finnes det enkelte case-historier hvor dette viser seg kanskje å ha en sammenheng.
Og REFIT-studien som vi gjorde for 6-7 år siden ga utgangspunkt til at vi nå lager en multicenter-studie over hele Norge, fordelt på 5 eller 6 sykehus, hvor REFIT-studien gjennomføres en gang til for å se om man kan gjenskape de samme resultatene. Så dette er store saker egentlig.
Ja, det er fantastisk. En siste ting jeg har lyst til å si når man først tenker det, en god idé jeg hadde, som dessverre aldri ble til noe, det er at jeg mener at man også kan fjerne multiresistente tarmbakterier, for eksempel ESBL, gjennom en fesestansplantasjon, en såkalt dekolonisering.
og dette ville ha vært en komplett ny vei å tenke og fjerne det multiresistente presset som vi har i samfunnet ved å dekolonisere for eksempel de sykeste som går inn og ut sykehus som koster samfunnet enormt mye penger som selv er smitteførende men det har dessverre ikke blitt til en studie men jeg tror tanken er veldig god det kan hende at det kommer
Kjempefint! Tusen takk for at du var med oss i dag og at du vil være med i podcasten vår. Ja, tusen takk for at jeg fikk formidle mine tanker. Da sier vi bare ha det godt! Ja, ha det godt!