Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn meg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no-live. Det skrives N-E-X-T-O-R-Y.no-live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Så ble det gjort et forsøk der hvor noen av de medlemmene der ble tilbudt å være med på et opplegg som kalles for Spis deg fri. Og det det går ut på da hvis man skal si det veldig, veldig enkelt, det er at de skal spise tre ganger om dagen, ingenting imellom. Og så skal de kutte ut alt av mel og søtening.
Enten det er sukker eller kunstig søtning, eller hva som helst. Tilsetning av slike ting. Så de skal ikke spise melbasert mat, og ikke søt mat. Men egentlig alt annet, og det som blir igjen da, det blir jo de gode råvarene. Da lager man seg måltider basert på råvarer, og innenfor det skal de spise en del frukt og grønt, og det er en del spesifikke mengder av det, men det er hovedtrekkende.
Og de personene som var med på det opplegget, blant de så var det mange som hadde ekstremt gode resultater. Der var det også sånne historier som min, at i løpet av kort tid så var det noen som ble helt smertefrie. Hva er det som er viktigste for å bli en kvinne?
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, og jeg jobber som lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god kunnskap lett tilgjengelig for alle.
Dere har spurt meg om en samgjest kunne komme tilbake utallige ganger, og nå har hun endelig fått det inn i studio igjen. Marit Kolby er utdannet i matvitenskap og ernæringsbiologi. Hun underviser i flere temaer på bachelorstudiet i ernæring og medisinstudiet ved Oslo Nye Høyskole. Hun er også forfatter av den bestsellende boka «Hva og når skal vi spise?», og har mottatt helt vanvittig med engasjement rundt både
boka og sin helt egen formidlingsevne. Hun har også i år mottatt hederspris fra Landsforening mot fordøyelsesykdommer for hennes arbeid i å avdekke potensielt skadelige tilsetningsstoffer i mat, og jeg må si at denne damen
Hun har gjort en veldig viktig jobb og vært et viktig bidrag i den nye matrevolusjonen som jeg føler foregår her til lands. Hjertelig velkommen, Marit. Takk skal du ha, Anette. For det er en liten matrevolusjon som er på gang, synes du ikke det? Jo, jeg føler det nå. Jeg føler at nå kommer det litt sånn nedenfra. Vi har jo egentlig manglet lenge, synes jeg, i dag.
at myndighetene har tatt tak i viktige problemstillinger her, sånn at vi ikke har hatt noen god politikk på det området, hvor vi skal beskytte forbrukerne mot dårlig mat og gi god råd om hva vi skal spise og så videre. Der har det vært mangelfullt. Men nå virker det som om
så må folk begynne å våkne. For det er ikke i orden bare fordi det finnes i butikken, det er ikke greit, bare det er lov å bruke. Vi kan faktisk ikke stole på at alt som er tilgjengelig er sunt og bra for oss. Selv om det står helsepåstander på et produkt, så betyr det ikke at det er sunt, og så videre. Så der har det virkelig skjedd en oppvåkning. Og den skjer jo parallelt med at folk suger etter denne kunnskapen.
og tar den til seg, og gjør endringer i sitt eget liv, sitt eget kosthold, og måten de spiser på, og så merker de så stor effekt på helse. Og da går dette her naturlig, ikke sant? Da går jungletelegrafen, folk snakker om disse tingene, forteller hverandre hva de har gjort, og hva som har skjedd med dem, og dermed så får vi en sånn bred oppvåkning i befolkningen. Det virker som det er ferdig med å skje nå. Det er en helt annen
Tone, og det er en helt annen mottagelse jeg får når jeg snakker om disse tingene. Jeg blir møtt med veldig mye av interesse og kunnskapstørst i stedet for tidligere når jeg snakket om disse tingene så var det mye sånn
Nei, dette vil vi egentlig ikke høre noe om. Nei, det tror jeg ikke noen på. Ja, men det er jo ikke det som står der og der. Ja, jeg vet. Jeg merker det jo. Jeg har jo snakket om tarmbakterier. Jeg har jo vært veldig fascinert over det siden 2011, siden jeg selv hadde mageplager og dypt inn i dette under medisinstudiet.
Og jeg husker når jeg jobbet på UND i Tromsø, så snakket jeg om tarmbakterier og mat hver eneste lunsj, og til slutt så fikk jeg forbud mot å snakke om tarmbakterier, fordi jeg mente det var uappetittelig. Hahaha!
Jeg er også en som har plaget mine omgivelser med å prate om tarm og bakterier og slike ting i lang tid. Jeg husker det var en av mine tidligere studielederne på høyskolen jeg jobbet, hun spøkte meg at vi måtte nok skaffe meg en egen bachelor i tarmhelse. Ja! Som jeg kunne være ansvarlig for. Ja, kanskje vi skulle ha fått til det, Marit. Det synes jeg du skal få til. Ja, vi får se.
Men i dag skal vi snakke om selvfølgelig mat og ernæring og irritabel tarmsyndrom. Ja. Det har du snakket en del om og dykket dypt ned i. Og du har selv slitt med irritabel tarmsyndrom. Ja, og jeg gjør det jo fortsatt. Det er jo ikke noe som blir borte. Det går jo ikke over.
Så det handler jo hele tiden om å prøve å kontrollere symptomer, og leve mest mulig symptomfritt, og best mulig å kunne spise best mulig likevel. Det er en sånn evig reise, føler jeg, som jeg har holdt på med mestparten av mitt voksne liv. Så jeg har mye erfaring, egenhånds erfaring på det, og så har jeg gjort veldig mye research på det, og lest alt jeg kan komme over for å prøve å
ut av hva er disse sammenhengene egentlig. Og det er jo veldig mange som plages av det. Det er jo en veldig stor del av befolkningen som har sånne plager. Vi vet ikke helt akkurat hvor mange, men et eller annet sted mellom 10-20% er det siste estimatet jeg har hørt. Og så er det nok veldig mange også som sliter med relaterte plager, men som ikke nødvendigvis har en IBS-diagnose, ikke sant? Men sliter med for eksempel matintoleranser da.
Hvis du legger alle de som reagerer på forskjellige typer mat på toppen av det, så tror jeg vi har en stor andel av befolkningen
Og det kjenner jeg meg igjen i fra pasientkontoret. Altså det er utrolig mange som går med magetarmproblemer uten at de snakker om det. Det er når jeg først har spurt dem, hvordan er tarmen din når de kommer med migrøn eller leddsmørtene? At det kommer frem. For man ser ikke forbindelser der. Men før vi går inn på det, så må vi nesten si hva irritabel tarmsyndrom er og
Jeg liker å tenke på det som en paraplydiagnose, når man ikke finner ut hva som er galt med deg. Hvis man ikke har avdekket noen annen årsak til dine magetarmenplager, så får du diagnosen irritabeltarrensyndrom. Ja, det er jo egentlig det der. Det er jo egentlig en diagnosen som sier, vi ser at du har disse plagene, vi vet ikke hva som er galt med deg. Ja, så det er jo...
sikkert veldig mange ulike årsaker til at man har en irritabel tarm. Og tarmbakteriene har jo en stor rolle her, sannsynligvis. Men
Det er greit å vite at dette er en sekke-diagnose. Vi finner ikke ut av det, vi bare putter det der. Det er en veldig dårlig diagnose, mener jeg. Det går mange forskjellige symptombilder inn i den samme diagnosen. Det kan være at du sliter nesten bare med magesmerter, eller du sliter bare med forstoppelse, eller du har ...
diaré gjennom hele døgnet, eller bare er oppblåst. Det skal jo være en diskombinasjon av disse symptomene for at man skal få denne diagnosen. Men det er så mange forskjellige symptomer som går inn i denne diagnosen, og man har jo prøvd å gruppere dette inn i forskjellige kategorier, men likevel er den for bred. Den sier egentlig ingenting om
Ja, hva skal man si til Siri? I hvert fall ingenting om årsak, da. Men både jeg og du har sett tall av mine pasienter at de kan bli veldig mye bedre. Du har sett det i eget liv. Du har jo fått vanvittig mye respons, har jeg skjønt, etter folk som har lagt opp om kostholdet sitt og fått det bedre. Vi skal gå litt inn på det, men hva gjorde du for å bli kvitt plagene? Hvor lenge hadde du de plagene som...
skjønte at du har det kanskje fremdeles, men du hadde jo veldig mye mer plager før, hvis jeg forstår deg rett. Ja.
Det begynte en gang sent i 20-årene. Så merket jeg at jeg begynte å reagere på noen spesielle typer mat. Jeg reagerte med å bli veldig hovende oppblåst i hele fordelelsesystemet. Men ikke bare det, jeg hovna på hele kroppen. Beina mine var store og veskefylt. Hele kroppen var helt åpenbart større.
antageligvis full av inflammasjon. Det er jo antageligvis det som er greia. Så jeg merket da at dette var koblet mot forskjellige ting jeg spiste. Så jeg prøvde jo egentlig bare med en gang å legge om og fjerne matvarer fra kosten min og så eksperimentere med det og se hvordan det gikk.
Så i begynnelsen så de sterkeste indikasjonene jeg hadde i begynnelsen var at jeg reagerte på ting av vetemel, altså sikt av vetemel. Sånn melmat da. Det reagerte jeg veldig på. Jeg reagerte veldig på kunstig søtening.
Også på laktose. Jeg fikk laktoseintoleranse kanskje som en følge av at hele fordøyelsesystemet var betent. For det har jeg ikke lenger i dag. Jeg har også testet at jeg ikke har det genetisk. Det første jeg gjorde var å kutte ut... Jeg begynte på gluten- og laktosefri kosthold. Det funket veldig bra ganske lenge. Ja.
Og det har ikke nødvendigvis noe med at ikke jeg tåler gluten og laktose å gjøre. Men det man typisk gjør da, når du kutter sånne ting, er at du fjerner noe fra kosten, og så må du legge til noe annet. Og det jeg gjorde i veldig stor grad, var at jeg gikk egentlig mot naturlige glutenfrie råvarer for eksempel. Så jeg begynte å spise helt andre ting.
Så jeg tenker at det handlet ikke så mye om hverken gluten eller laktose, men at det handlet om at jeg rett og slett økte kvaliteten på kostholdet mitt. Og det var antageligvis noe av grunnen til at jeg ble bedre av det. Men for meg var det sannheten i mange år at jeg ikke tålte gluten og laktose.
Så ble det liksom etter hvert så begynte jeg å reagere på flere ting. Flere og flere matvarer som jeg merket trigget forskjellige symptomer. Det kunne være mageplager, men jeg fikk jo også etter hvert mer av disse diffuse plagene som vi vet er koblet mot IBS, men som ikke viser seg i fordøyelsesystemet. Så jeg fikk migrene, og jeg fikk etter hvert masse ledd og muskelsmerter, og mer og mer utmattelse. Sånn at jeg ikke klarte å
Jeg klarte ikke å trene for eksempel. Jeg kunne bli helt utmattet av å gå opp en trapp. Det kjennes som en intens melkesyre nesten. Bare å gå noen trappetrinn. Så jeg følte at det var en nedadgående spiral. At jeg ble bare dårligere og dårligere. Så plukket jeg hele tiden vekk matvarer fra kostholdet mitt.
tok vekk det og tok vekk det og merket for eksempel at jeg regerte masse på bønner og belgvekster og sånne ting. Det var helt umulig for meg å spise, og det hadde jeg tålt tidligere. Så det har vært en sånn evig lang prosess av å prøve å finne både matvarer og kosthold som kunne fungere for meg. Jeg har også vært på alt som er av sånne
spesial kosthold som skal kunne hjelpe mot ditt og datt. Man leter hele tiden etter hva er det som er galt med meg, og hva er det jeg kan gjøre for å leve sånn noglunde symptomfritt. Så jeg har vært på noe sånn autoimmunprotokoll, sånne veldig spesielle
type kosthold som er ekstremt restriktive og ekstremt kompliserte. Men så etter hvert så prøvde jeg det som kalles for lav FODMAP-kosthold, som er da spesielt satt sammen for å skulle lette symptomer ved IBS. Og det var egentlig ganske effektivt. Da ble jeg mye bedre. Men jeg ble fortsatt ikke helt bra. Og jeg ble fortsatt ikke kvitt den der...
Den utmattelsen av disse ledde muskelsmertene og sånn, og migrene og slik ting, det har liksom hengt med meg. Selv om jeg ble bedre, så ble jeg ikke bra. Så det var egentlig først når jeg begynte å eksperimentere med forskjellige former for faste, at det virkelig ble bra da.
Så det har vært en lang reise, hvor jeg har vært frem og tilbake på mange forskjellige typer kosthold, og jeg har hatt uttaler, sånne sannheter for meg selv, om ja, jeg tåler dette, jeg tåler ikke dette. Og så har jeg jo hele tiden også prøvd å utfordre det, for å ikke bli gående i et sånt ekstremt restriktivt kosthold, hvor du til slutt bare kan spise fem måtevarer, ikke sant? For jeg vil ikke leve sånn heller. Så jeg har jo ofte da prøvd det, ja, men nå skal jeg prøve å spise dette. Skal vi se hvordan det går.
Da er det jo veldig vanskelig å luke ut reaksjoner på mat når man generelt har dårlig helse også. Det er sånn, ja, kanskje jeg føler meg litt bedre nå, men var det egentlig det, eller var det det? Og så spiser man jo matvarer i kombinasjon, så det er vanskelig å vite hva som er hva.
Jeg har drevet mye med å ta matvarer ut og inn av kostholdet mitt, og sagt at nå tåler jeg ikke det, nå tåler jeg det. Når jeg besøker mamma, så spør hun meg alltid, hva spiser du nå? Så det er vel veldig forvirrende greier, og forvirrende for de rundt, og veldig slitsomt for en selv, selvfølgelig. Man bruker ekstremt mye mental energi på å tenke på
Både tenke på hva er det egentlig som ...
feile meg hva er det jeg reagerer på prøver å finne mønster vi leter etter sammenhenger og mønster i hodet hele tiden veldig mye stress fordi man går rundt og er redd for å få reaksjoner på ting og tenker på nå skal jeg det, og herlighet hva hvis jeg blir dårlig da hva skal jeg spise nå dette følte jeg at jeg hadde talt tidligere nå plutselig reagerer jeg på det, hva i all verden skjer nå det er utrolig mye stress forbundet med det
Men det som har vært interessant å tenke tilbake på, er at hver gang jeg ble veldig dårlig, så slutta jeg egentlig bare å spise. Så det var en sånn instinktiv handling, hvor jeg tenkte at alt jeg spiser er irriterende for kroppen, da bare slutta jeg rett og slett å spise.
Og så funket jo det alltid veldig bra. Så jeg kunne slutte å spise en dag, eller kanskje to dager, eller kanskje tre dager, hvor jeg bare drakk vann og litt kaffe og te og sånne ting. Og ble alltid veldig raskt veldig mye bedre. Men jeg tenkte jo alltid at det var noe, at det var galt liksom. Og at det ikke ville være bra for meg å avstå fra denne maten.
Så jeg hadde både tenkt det selv, og de rundt meg tenkte det, og det var veldig sånn, stakkars deg, og helhet skal du ikke spise noen ting, og nei, og nei. Det er veldig mye negativ snakk rundt det der med å avstå fra mat, som gjør at jeg, som om jeg på en måte ikke tilåt meg selv å gjøre den koblingen ordentlig. At denne fasten, den har jo faktisk positiv effekt for mine problemer.
Så det er litt merkelig å tenke tilbake på at jeg ikke så den sammenhengen så tydelig da. Så det var jo først da jeg ble introdusert for det som kalles for fasteimiterende diet. Så av en fagfølge og venn av meg, som heter Inge Lindset, det var han som sa «ja, men fasteimiterende diet da, har du prøvd det?»
Og så begynte jeg å lese meg opp på det, og satte i gang på egenhånd og eksperimentere med det. Det er et femdagers opplegg hvor man spiser lite både energi, men også lite protein, for å sette kroppen i gang med sånne ganske omfattende fasteffekter, som man ellers bare ville fått ved å ikke spise noen ting, som man da kan få ved å spise litt, så det er litt enklere å gjennomføre. Så gjorde jeg det samme,
Først en gang hadde det veldig mye bedre i fordelelsesystemet mitt. Jeg følte meg veldig mye bedre første gang jeg gjorde dette. Jeg var veldig lett og fin i kroppen. Jeg kjente energien kom tilbake. Så kom alle symptomene tilbake når jeg begynte å spise igjen. Men så tenkte jeg at det var så deilig å ha den følelsen som jeg hadde under første runden med fastimiterende diet. Så derfor gikk jeg på en runde til. Så skjedde egentlig det samme igjen.
Og så gikk jeg på en runde til, og det som skjedde i etterkant av runde nummer tre, var at da var disse ledd- og muskelsmertene omtrent helt borte.
tenkte. Ja, og det var helt sånn, wow, hva er det som har skjedd nå liksom? Hvordan er dette mulig? Da var jeg på en slags fase i livet hvor jeg tenkte at nå på et eller annet tidspunkt så kommer jeg til å bli sykemeldt. Jeg kommer til å bli mer og mer sykemeldt antageligvis. Kanskje jeg ender opp som ufør på grunn av disse smertene og den utmattelsen som jeg hele tiden sleit med da.
Men jeg liksom, jeg trådde det. Jeg jobbet, jeg hadde jo fortsatt full jobb, men jeg liksom bare jobbet på for å holde
Egentlig litt for å avlede meg selv også, for det å bli gående hjemme med smerter og utmattelse er jo også en veldig sånn, da er man hvertfall på vei ned i en negativ spiral, tenkte jeg da. Det er jo ikke sikkert at alle klarer det, men jeg jobbet liksom på trass, holdt meg gående, og var nok ikke så veldig effektiv, men jeg var nok på jobb og gjorde så mye jeg kunne liksom. Så det å på en måte komme ut av det der, det var helt, helt utrolig.
Så i etterkant av det så har jeg da brukt dette faste opplegget jevnlig, for å, ja, enten som en liten kur hvis jeg for eksempel har vært på ferie og spist litt dårlig og merker at nå kommer disse symptomene tilbake, eller jeg brukte det som forebygging hvis jeg vet at ja, nå kommer den og den perioden her, blir det mye, her er det noe jeg skal prestere på, slik at jeg...
At jeg hadde noe å gå på. Men så har jeg mer og mer gått over til å bare bruke ulike faste opplegg som en del av hverdagen. Mer sånn hverdagsfaste da. For å holde dette her i sjakk og merke at det fungerer utrolig bra. Før en historie, Marit. Det må jo ha vært det når du kom ut av det på andre siden og plutselig var ledd og muskelsmertene borte.
og du hadde energi igjen, hva gjorde du da? Var det noe du tenkte at, nå må du ut med denne informasjonen til andre, eller gikk du rundt i et år og tenkte bare, herregud, er dette, går det an å bli bra? Hvordan føles det inn etterpå? Nei, det er jo noe av det som har vært med å trygge det der voldsomme formidlingsbehovet som jeg har, og som er grunnen til at jeg har
holdt på som jeg har gjort da både med å skrive i avisartikler og være på podcaster og skrive på Instagram og etter hvert skrive bok så det er jo en del av det helhetlig bildet at jeg har merket veldig godt på egen kropp hvor mye det har å si og gjøre
For det første at mat og måten man spiser på kan jo forebygge ekstremt mye helseproblemer, men det kan også kurere helseproblemer. Og hvor kraftfullt dette her er. Så det har vært en del av den reisen, at jeg har opplevd hvordan det å vende mot mer råvarebasert mat er veldig viktig og nyttig. Det har absolutt vært en del av den reisen.
den reisen jeg har gjort, men særlig også dette med viktigheten av når vi spiser, og hvor kraftfullt det er. Det har vært med på fyre oppunder, at jeg har tenkt at denne informasjonen må jo ut. Så jeg har på en måte jobbet med å koble det hele sammen, og skjønt at her er det et stort helhetlig bilde, som i veldig stor grad handler om hva vi spiser, men det handler også om når vi spiser, og det er jo
Det boka mi handler om. Jeg blir litt rørt, Marit, for jeg husker så godt at jeg var veldig inne i denne verdenen og var veldig opptatt av mat og ernæring i mange år der det ikke var snakk om det. Så husker jeg leste tidsskriftene for oss legerne.
Og så plutselig kom jeg over en artikkel som du og en enkel innsett hadde skrevet i lag om tilsetningsstoffer i mat. Og jeg husker bare, jeg ble så glad. Jeg ble sånn, her står det i tidsskriftet for oss leger. Altså, nå kommer det til å skje noe, følte jeg. Og det var jo bare om tilsetningsstoffer. Dere snakket jo ikke om poste eller andre ting. Men jeg husker at jeg beit meg så merke i navnet ditt.
Og så har skjedd vi i dag, Marit. Og begge driver og formidler om det her, og alt det du har fått gjort på denne korte tida, på noen år, det har jo, jeg tror det har vært utrolig betydningsfullt for så mange mennesker som kjenner seg igjen i hvordan du har hatt det. For alle som har gått med tappet energi, muskelsmerter, mageplager, hodepinne, alle vet, de vet hvor ufattelig belastende det er for hele livet. Så,
Jeg vil vite mer. Jeg kan jo bare nevne det også. Det er jo veldig mange som ikke vet at sånne type plager handler om hva og når vi spiser. Ikke sant? Man kan få en eller annen diagnose. Det kan jo være ting som fibromyalgi. Det er jo også en annen håpløs diagnose hvor vi ikke vet hva det er som skjer, men som er bare en smertetilstand. Eller andre type...
mer eller mindre tydelige diagnoser som handler om dette med ledd og muskelsmerter og hodepinne, altså smertetilstander er ekstremt utbredt. Og jeg mener, hvis ikke jeg husker helt feil nå, så
Jeg lurer på om ikke det er det som er øverst på toppen av sykdomsbyrden i Norge. Muskeler og skjelettlider. Det som forårsaker mest sykelighet i befolkningen. Det er koblet til kosthold. Det tror jeg at det er veldig mange som ikke vet om.
Og her har vi alt for lite god forskning på det, på hva det kan si da, og endre både hva man spiser og når man spiser i disse sammenhengene her. Her er det rett og slett alt for lite studier. Det er alt for lite bevissthet om det generelt. Så her mangler vi det i den samtalen vi har om mat. Ja, for muskelsjelettlidelse er også en, eller det er mange, mange diagnoser under den,
Det som du sier at det er nok mange av de, selvfølgelig ikke alle, de som går med ryggsmerter eller har brukt et bein, de går ikke under det. Men det er nok mange der som kan få ufattelig stor effekt av å endre på livsstilen. Og det har jeg jo sett hos mine pasienter også. Men er det noe forskning som, bruset er det for lite forskning, men har vi noe forskning på muskelledd smerter og kosthold?
Ja, det er noe. Jeg har prøvd å lete etter det, og nå er det en stund siden jeg dypt dykket ned i det, så kan hende at det har kommet noe nytt der. Men i hvert fall mitt inntrykk da, sist jeg gjorde grunnig research på det, var at her er det egentlig nesten ingenting.
Så det er en litt interessant greie. Det var reumatismeformudene. Er det det det heter? Nå ble jeg plutselig usikker på om det er det som er riktig betegnelse på det. Men i hvert fall, det blir gjort.
Det ble gjort et forsøk for, kan det nå være et par år siden da, med personer... Norsk Røvmatikerforbund. Norsk Røvmatikerforbund heter det, takk. Så ble det gjort et forsøk der hvor noen av de medlemmene der ble tilbudt å være med på et opplegg som kalles for Spis deg fri.
Og det det går ut på da, hvis man skal si det veldig, veldig enkelt, det er at de skal spise tre ganger om dagen, ingenting imellom, og så skal de kutte ut alt av mel og søtening.
Enten det er sukker eller kunstig søtning, eller hva som helst. Tilsetning av slike ting. Så de skal ikke spise melbasert mat, og ikke søt mat. Men egentlig alt annet, og det som blir igjen da, det blir jo de gode råvarene. Da lager man seg måltider basert på råvarer, og innenfor det skal de spise en del frukt og grønt, og det er en del spesifikke mengder av det. Men det er hovedtrekkende.
Og de personene som var med på det opplegget, blant de så var det mange som hadde ekstremt gode resultater. Der var det også sånne historier som min, at i løpet av kort tid så var det noen som ble helt smertefrie. Og det her er, for meg så er det helt sånn mindblowing. Og så tenker jeg at, ja, men
Vi må jo bare på en eller annen måte få dette her satt ut i system, og i hvert fall tilby den veiledningen til disse pasientene. Det gjelder å se, kan du bli bedre med dette her? Det er jo ingen negative effekter av å endre kostholdet i den retningen. Men det som var konklusjonen, så vidt jeg fikk vite, er at noen mente at dette her var for ekstremt.
Sånn at det ønsket man ikke å gå videre med. Og det synes jeg er veldig, veldig synd. Men jeg vet at i Hellas blant annet, så er de som får diagnosen leddgikt, får nå, jeg vet ikke om det er hele Hellas, men jeg så en studie, der får de nå tilbud om å endre kosthold som en del av behandlingen. Ja, da er de lenger fremme enn oss. Ja, så de må jo, vi kommer dit, Marit, vi kommer dit. Ja, ikke sant? Ja.
Det som er så tydelig for meg når jeg har jobbet med dette så lenge, er at det å spise råvarebasert mat og unngå den ultraprosesserte maten i så stor grad som mulig, og det å spise passårselden for en selv, og så redusere på frekvens på måltider, det har...
Det har på en måte potensial til å gjenopprette helse. Det har også potensial for å forebygge sykdom, selvfølgelig. Men det man gjør ved å spise på en sånn måte, er at man gir kroppen mulighet til å reparere seg selv. For vi er jo egentlig skrudd sammen for å ha helse, og vi har mange gode systemer i kroppen vår som skal ivareta det, som skal opprettholde normalt tilstand.
Men hvis vi spiser på en måte som forstyrrer disse systemene, så kan vi få mange forskjellige typer helseplager. Og det kan jo arte seg som det ene eller andre eller tredje, eller fjerde eller femte, avhengig av hvem er du som person, hva er din genetiske sammensetning for eksempel, hvilke andre stressorer som vi kaller det da, er det du har i livet ditt, ikke sant? Sover du nok? Har du mye...
Har du dårlige sosiale relasjoner? Stresser du som bare det? Mangler du fysisk aktivitet, eller får du det? Så setter du sammen ulike kombinasjoner av disse tingene her, og så kan du slå ut som veldig mange forskjellige typer sykdommer. Men alle har på en måte opphav i de samme mekanismene, at vi ikke lar kroppen få lov til å vedlikeholde, reparere og opprettholde det normalt tilstand.
Så det er derfor også man kan se at noe som fasta da, kan virke på så ekstremt mange forskjellige typer helsetilstander. Det er jo helt fascinerende, altså hvis man begynner å grave i fastelitteraturen, ja, men det hjelper jo på det ene og det andre og tredje, fjerde, femte, sjette. Og det samme ser vi jo også med dette med kvaliteten på maten. At for eksempel det å ha et kosthold dominert av ultraprosessert mat, det virker jo på det ene og andre og tredje, fjerde og femte, sjette helseproblemet. Ikke sant?
Så det gir jo mening når man ser på det helhetlig, at dette handler om de samme mekanismene. Det handler om lavet kroppen får lov til å vedlikeholde og reparere seg selv. Og det er jo også koblingen, tenker jeg, mot dette med irritabel tarmsyndrom for eksempel, at det kan være så utrolig effektivt å bare redusere på antall måltider, for da får man tilbrakt mer tid i en tilstand hvor kroppen driver og reparerer og vedlikeholder.
Det er jo i hvert fall kanskje vært et forsøk, ikke sant? Det som er problemet akkurat når det gjelder IBS, der er det jo faktisk ikke noen studier i det hele tatt. Eller det finnes til dags dato, med mindre jeg har gått glipp av noe, jeg har lett ganske nøye og søkt ganske spesifikt på dette her, det finnes en studie som spesifikt har undersøkt faste i forbindelse med IBS-forskning.
Men der var det en 10-dagers vannfaste, og det er jo veldig ekstremt. En 10-dagers vannfaste, og veldig gode resultater, men det er jo veldig lite gjennomførbart for de fleste. Og det er jo ikke bra for de fleste. Nei, ikke sant? Og da må du ha tilsyn av lege, og det burde jo helst foregå på en fasteklinikk i så fall, og slik ting. Og er absolutt ikke nødvendig, er i hvert fall min erfaring, og veldig mange andres erfaring også.
at man må bare legge inn litt mer faste i hverdagen. Og det handler ikke om å sulte seg, det handler rett og slett om å for eksempel forlenge nattfasten, og få kanskje en lengre periode i løpet av døgnet hvor man ikke spiser. Og så spiser man godt, og spiser seg god og mett til for eksempel to til tre måltider da, i løpet av dagen.
Dette her handler jo ikke om slanking overhovedet ikke. Det handler om å gi kroppen sin mulighet til å reparere over et likehold, og tilføre veldig bra kvalitet mat i passe mengder, det man trenger når man faktisk spiser. Det kaller vi for tidsbegrenset spising, det der med å forlenge nattfasten. For eksempel hvis man spiser 14 av døgnets timer tidligere,
Prøve å kutte ned og se om man kan vende det om i stedet for å faste 14 av døgnestimer og spise i de 10 eller kanskje 8 av døgnestimer. At man legger måltidene sine innenfor et kortere spisevindu, som vi kaller det. Så det mangler vi forskning på, på begynnelse med IBS. Der er jeg med på en søknad nå, så jeg håper at den går gjennom, at vi får penger til å gjennomføre den studien. Oi!
Der er det ingen som har gjort dette her, og jeg har søkt på clinicaltrials.gov og sett om det er noen studier på gang nå. Jeg ser ingen studier på tidsbegrensning, spising og IBS som er registrert og som er pågående. Så det er helt klart at dette er et svært kunnskapshull.
Og også eventuelt andre typer faste, mer det vi kaller for periodisk faste, hvor man kanskje bare spiser en gang om dagen, eller man har det vi kaller alternerende faste, hvor man har fastedager innimellom, for eksempel, hvor man har dager hvor man faster helt. Sånne typer opplegg er ikke undersøkt i forbindelse med IBS. Jeg har fått så mange tilbakemeldinger fra folk
som har begynt å følge mine råd om å spise sjeldnere, men å spise ordentlig godt og nok, og spise ordentlig god mette når de spiser, slik at det ikke er noen problem å gå noen timer mellom måltiden. Det føles ikke som noe vanskelig endring i det hele tatt.
Men gå da over på en litt lengre nettfaste, og så spise to eller tre måltider om dagen. Det er så mange som har meldt tilbake at deres fordøyelsesplager har enten blitt veldig mye bedre, eller helt borte. Det er påfallende mange som sier at de har ikke IBS lenger igjen nå. Når jeg begynte å spise sånn. Så kan man jo begynne å lure på at for en del personer
Er det sånn at IBS faktisk, for de personene da, kan IBS rett og slett være reaksjoner fra fordelsesystemet på at man får for hyppig påfyll av mat?
Også selvfølgelig mat av dårlig kvalitet. Dette med tilsetningsstoffer som vi nevnte litt i sted. Kan vi gå inn på det? Du sier at vi skal spise ren, hel mat. Men jeg får jo utrolig mye spørsmål etter episoder om ernæring og mat og tarmflora-
Hva kan jeg spise? Må jeg bare spise skulderot og potet og fisk? Finnes det noen matvarer som inneholder flere ingredienser som jeg kan spise? Det er veldig stor... Det er mye misforståelse der ute også, og jeg får jo også spørsmål som...
Er det forskjell på ultraprosessert mat? Hvis den inneholder én ting, én ingrediens, for eksempel aroma, men alltid andre fire ingredienser er helt fine ingredienser, kan jeg spise det da? Det er kjempevanskelig å svare på alt dette. For det første vet vi jo ikke...
Vi har jo forsket på ultraprocessert mat, men man vet jo ikke graderingen av ultraprocessert mat, hvordan det påvirker oss. I hvert fall ikke som jeg har sett. Har du sett noen studier på det? Neida. Dit har vi ikke kommet til enda. Så det vi vet er at et kosthold som er dominert av ultraprocessert mat, det er koblet mot veldig mange forskjellige typer helseproblemer. Og så vet vi jo fra en veldig god, randomisert, kontrollert studie, at et kosthold som er, da er det så mye,
som over 80 prosent ultraprosessert mat, det fører også til ganske stor vektøkning på kort tid. Så det er jo noe vi vet, men vi vet jo ikke noe mer om spesifikte undergrupper av de, og hva er best og verst, og så videre. Det er jo ikke undersøkt i studier,
Så når du spør om det er graderinger innenfor ultraprosessert mat, det vil jeg absolutt si at det er. Altså, all sjokolade er regnet som ultraprosessert mat. Men jeg mener jo at for eksempel en 70% kakaosjokolade er et veldig mye bedre valg enn en eller annen
Snickers. Ja, for eksempel. Et eller annet sånt nå. Eller en eller annen sjokolade som har veldig mye mer greier i seg da, ikke sant? Og kjeks og ting å tange opp i. Så det er helt klart forskjeller der, og det er forskjeller sikkert på andre ting også. Men er all sjokolade ultraposisert? Ja, det regnes som ultraposisert mat. Det er jo fordi at det er et rent nykelsesprodukt da.
som er laget for at vi skal like det veldig godt. Men mange av de sjokoladene jeg kjøper, blant annet den sjokoladen du har fått oss med i dag, den er jo laget med bare fire ingredienser. Ja, men det er...
Når man klassifiserer ultraprosessert mat, så klassifiseres det både etter innhold og hele prosesseringsgrad, og også etter hensikt. Hva er det som er hensikten med dette her? Da kunne man brukt det samme resonemanget for eksempel på potetgulv, og så kunne man si at det er jo bare potet og olje og salt. Hvorfor er ikke dette et prosessert produkt? Jo, det er fordi at dette er laget for at vi skal like det så godt som mulig.
Så det er hensikten der som kikker inn. Men det betyr jo ikke at vi ikke tåler noe ultraprosessert mat. Vi spiste jo sjokolade og is før FED med epidemien og alle disse andre kroniske sykdommene som plager oss i så stor grad nå kikket inn. Det er åpenbart at vi gjør det, men det handler om frekvens og mengde, som jeg alltid gnåler om.
det handler om passe lite, passe sjelden men det er det der men når konsultant domineres av ultrapresisert mat da er det et problem men jeg tenker sånn
Jeg merker veldig forskjell på mine følgere på dette her. Noen på en måte catcher den greia med, åja, det er råvarer jeg skal spise, ja. Jeg skal hovedsakelig spise råvarer. Og så går de etter det. Og så går de i stedet for da å velge et eller annet ferdigprodukt for eksempel, i stedet for da å velge panert fisk, panert og frittert fisk fra frysedisken,
så velger de fiskefilet i stedet for. De catcher liksom den. Ja, ja, men jeg kan spise fiskefilet. Og så er det noen som står med de forskjellige fiskeproduktene i hånda og tenker, hva er ultraprosessert av dette her?
Og da tenker jeg at det er ikke så veldig hensiktsmessig at vi skal prøve å lære folk til å bli eksperter på å klassifisere etter denne NOVA-klassifiseringen, som klassifiserer produkter inn i forskjellige kategorier. For den er ganske vanskelig, for jeg har jo studert den, og jeg visste ikke at sjokolade var ultraprocessert. Og jeg har jobbet med denne klassifiseringen i mange år, og jeg har fortsatt av og til usikker på hvorvidt et produkt er ultraprocessert eller ikke. Så det blir litt for vanskelig for
for forbrukeren å forholde seg til. Men hvis man som forbruker hele tiden tenker hva er råvareutgaven av det jeg står og vurderer nå? Hvis man står med et frokostblandingsprodukt i hånda som man mistenker kanskje at dette er sikkert et ganske prosessert produkt
Hva er råvareutgaven? Åja, ja, men det er kanskje havregryn, ja. Kanskje jeg skal kjøpe havregryn i stedet for? Eller byggryn? Eller kan jeg spise noe helt annet i stedet for å spise den ultraprosesserte frokostblandingen til frokost? Kanskje jeg kan spise yoghurt naturell med bær og nøtter i stedet for? Ikke sant? Og man hele tiden tenker, hva er råvareutgaven da? Hva er råvareutgaven av pomfrit? Pomfrit har jo, så vidt jeg forstår, plutselig blitt en sånn der...
staple som man kaller det, altså sånn grunnstein i det norske kostholdet. Folk kaster pommes frites i stekovnen og spiser det til middag veldig mye. Vi spiser jo mye mer sånne ultraprosesserte poteter enn vi spiser vanlige poteter. Hva er råvarutgaven av det? Jo, det vil jo da være å kappe opp disse potetpåtene og putte dem i ovnen selv.
å lage potet, vakte potet på, eller et eller annet av potet. Det er det som er råvaren, så venn tilbake til det, i stedet for å bruke masse tid og kreft på å prøve å finne ut av hva som er mest ultraprosessert. Og det du formidler er jo at
Man trenger ikke å alltid, 100% av tiden, ikke spise ultraprosessert. Du spiser selv mørk sjokolade når du vet det er ultraprosessert. Ja, da spiser jeg potetgull, men jeg gjør ikke det hver dag. Nei, nettopp. Så det handler om å ikke utsette seg for veldig dårlig mat veldig mange ganger i løpet av en dag, veldig ofte i uka. Ja, ikke sant? Og i stedet for å slenge denne pizzagrandiosen i ovnen, så lag deg en omelett. Det er så enkelt. Ja.
Vet du hva? Når du sier det. Du har jo vært en god formidler av Jeitmyra. Og jeg fikk jo den boka i gave hos han Erik Rød som har skrevet den boka. Ja, den er kjempefin. Den er så fin. Så jeg må bare bruke noen sekunder på å reklamere for den. Fordi den er så fin. Nå har jeg jo fått den i gave. Og min sønn på åtte
som har begynt å bli en rese på les plutselig begynte han å synes at det var kjempeartig å lage mat så i forår lagde han omelett derifra
Og i går lagde han pannekake og tomatsuppen fra den boka. Bare det at barn får muligheten til å lage noe helt selv. Han er åtte år, han lagde det helt selv. Og da får barn også en forståelse av hva mat er, når de lager det selv. Så det finnes sånne bøker vi kan ta i bruk som gjør det lettere for neste generasjon å få skjønn på ultraposert og god hel råvarebasert mat. Ja.
Vi må ta tilbake litt den matlagingen, tenker jeg. Det er faktisk ikke så vanskelig. Hvis vi går tilbake til det fiskeeksempelet, det er jo ikke mer jobb å bake fiskfilet i ovnen enn å varme opp den friterte, panerte fisken. Det er faktisk ikke det. Så finner dere enkle løsningene. Men jeg skjønte jo ikke hvor enkelt det var å lage tomatsuppe før jeg gjorde det. Så jeg kan forstå...
Hvorfor man gjør det når man ikke vet hvor enkelt det kan være. For alt kan føles veldig komplisert og vanskelig når man ikke har vært vant til å lage mat. Men da anbefaler jeg bare prøv. Bare prøv en rett, om det så er tomatsuppe eller noe lett.
For da vil du starte med å komme i gang med å lage. Absolutt. Det blir den naturlige oppfølgeren min nå. Jeg må bare nevne det. For det er jo så mange som spør, kan jeg få dine oppskrifter og hva spiser du? Så jeg er nå i gang med å skrive en kokebok.
Sammen med søsteren min, hun er psykolog, men hun har også en lang historie med matintoleranser og plagger fra fordelsesystemet. Vi har blitt veldig gode begge to på hvordan man skal lage råvarebasert mat, og også kunne tilpasse sånn at den passer til hvis man ikke tåler det og ikke tåler det, eller bare omgå hele problemstillingen med å velge matvarer som er naturlig
som veldig mange vil tåle. Så vi har mye erfaring med det, og så får det til å passe inn i et hektisk hverdagsliv med små barn og jobber og alt det der. Så nå driver vi og samler sammen hverandres kunnskap og erfaringer og lager en kokebok som er veldig, veldig neppå.
Vi plukker ut ting og sier at det er for vanskelig. Det er for vanskelig, ikke det. Det skal være enklere. Hvor enkelt kan man få det? Men likevel smaker det kjempegodt. Gi oss det vi trenger. Vær næringsrikt, næringstett. Men når kommer boka ut? Den skal komme neste høst.
Ok, da er det bare å glede seg. Da må det bare skje. Da er det bare å glede seg. Men du Marit, vi har masse spørsmål til deg, før tiden bare fikk. Det er jo mange som spør meg om, hvis det bare står på pakken at det er tilsatt fiber og sånn, for de fleste av oss har jo forstått at fiber er bra. Kan du fortelle, først og fremst, hva er fiber? Og hvorfor skal man helst ha det fra ren hel mat? Ja, altså fiber er en samlebetegnelse.
for ufordøyelige karbohydrater. Altså karbohydrater som ikke vi kan bryte ned høyt opp i vårt fordøyelsesystem, altså med våre fordøyelsesenzymer. For det er jo det vi egentlig gjør med andre karbohydrater. Hvis det er sukker eller stivelse eller slik ting, så har vi enzymer som er spesialproteiner som gjør kjemiske jobber for oss, kan vi si. Så det har vi for andre karbohydrater, men ikke for disse fiberne. Så det betyr at disse stoffene blir da...
eller i veldig liten grad brutt ned der i fordøyelsen hvor næringsopptaket hovedsakelig skjer, som er da tyntarmen. Det er jo der vi tar opp næringen. Så de går egentlig mer eller mindre ufordøyd forbi tyntarmen, og så havner de da i tyktarmen.
Der kan de fordøyes, men ikke ved hjelp av våre egne fordøyelsesenzymer. Da er det mikrobene som lever i tyktarmen vår som klarer å bryte ned disse spesialkarboidratene. Det er mange forskjellige stoffer som går inn under betegnelsen fiber. Det vi kanskje får i oss mest er det vi kaller cellulose, som er rett og slett celleveggen til plantemat.
Det er også noe som kalles hemicellulose som er inne der, og det er noe som heter pektin og lignin, og så er det noen litt mindre molekyler som kalles for eksempel galactooligosakkarider og fruktooligosakkarider, og det er inulin, og det er mange forskjellige stoffer som går inn under betegnelsen fiber, men felles for dem er at de bare kan brytes ned av våre mikrober, og ikke av oss.
Disse her finnes naturlig i kombinasjon i planteråvarer. De vil ha forskjellige mengder av disse ulike typene. For eksempel korn har mye cellulose. Noen type frukt, for eksempel, kan ha mer av disse galacto-oligosakkaridene eller frukt-oligosakkaridene, for eksempel. Så her er det masse forskjellige kombinasjoner og mengder. Og så er det jo sånn at
Vi har sett i studier at de som spiser mye fiberrik mat, har jo gjerne bedre helse enn de som ikke gjør det. Og så begår man den klassiske feilkonklusjonen, som jeg mener gjøres hele veien i ernæringsfeltet, så sier man at ja, men da må det jo være fibre per se, sant? Er det fibre som er liksom den magiske ingrediensen, eller den magiske komponenten her, sånn?
Og så glemmer man å se på maten som en helhet. For det man glemmer å tenke på da, er at de som har spist mye fiberholdig mat, naturlig fiberholdig mat, de har jo spist hel mat. Det er jo det som er greia. Det er jo ikke fibre i seg selv. Det er jo hele pakka med den hele maten. Hvor det er så mye mer enn bare fiber. Hvor...
Ja, cellestrukturen er intakt, og det er masse sånne fytokemikalier, sånne plantekjemikalier som gjør positive jobber både for våre avgiftningssystemer og i tarmflorene våre. Så det er så mye mer her. Men i hvert fall har det blitt sånn at fiber har fått en veldig helse-halo, som vi kaller det, og har blitt forbundet med veldig positive helseeffekter.
Da har det også blitt gjort en antakelse at det å tilsette ekstra fiber til matvarer vil være gunstig. Men det er ikke gitt at det egentlig er en så bra ting, at vi på en måte kan kompensere for et dårlig kosthold med å pøse på med fiber. Det er i hvert fall ikke riktig.
Fordi vi trenger da, vi trenger fibre intakt. Vi trenger å få fibre i denne hele strukturen som det kommer inn når vi spiser hele plantematvarer.
Fordi at da er, ja, altså dette skriver jeg masse om i boka mi, hvorfor det er viktig å spise hel mat. Men det handler om matens struktur, det handler om matens selvstruktur, og hvordan den på en måte bevarer
næringskvaliteten på maten, og sørge for at man får i seg alle de delene av plantematen som er bra for oss, og at vi får det på en måte som samspiller med fordøyelsen vår, sånn som det er ment å skulle skje. Og den der fordøyelsen, når vi spiser mat, det er jo et veldig komplekst samspill mellom maten vår og mikrobene våre og vår fysiologi, som krever at vi
gjør dette her sånn som vi er skrudd sammen for å gjøre det, og at vi tygger på disse hele plantematvarene og alle disse prosessene som skal skje i hele fordelelsesystemet, som jeg også skriver mye om i boka mi, som blir litt sånn
for mye detaljer å gå inn på her nå. Men det er ikke det samme som å få fiber tilsatt i raffinert og isolert form. Og det er jo sånn det har vært i veldig mange år at man har prøvd å funne en komponent eller en ettkost eller en treningsform som er gullstandard.
Men det er ikke sånn vi fungerer. Nei, det er jo ikke det. I næringsvitenskapet går dette helt tilbake til oppdagelsen av næringsstoffer. Vi fant ut at det næringsstoffet er koblet mot denne mangelsykdommen, og det er koblet mot denne mangelsykdommen. Så ble disse næringsstoffene magic bullets for å reparere, eller fikse opp
i spesifikke sykdomstilstander, og så har vi dratt med oss den tankegangen også over i vår tid, hvor vi har sykdomsbilder som er mye mer komplekse, som ikke skyldes en spesifikk mangel på ett stoff. Vi har fortsatt den tankegangen, det må jo være fettet, det må være sukkeret, det må være det mettet fettet, det må være det eller det eller det, i stedet for at vi ser på maten som en helhet.
Men vi gjør det i mye større grad nå, i næringsvitenskapet. Det er også mye enighet om at vi kan ikke se på disse enkelte næringsstoffene lenger, men det henger jo veldig igjen. Både mange fagfolk som henger igjen i den tankegangen der, men det henger veldig igjen også i den generelle oppfatningen om hva vi skal spise. Vi snakker om disse enkelte næringsstoffene som om det er det saliggjørende. Men det er jo masse interessant. Vi kunne sikkert hatt en hel episode bare om fiber, men noe av disse...
Forskjellige typer fiber er noe av det som kan gi plager hos de som har IBS. Man ser at
noen sånne spesifikke former kan trygge symptomer. Da kan du hjelpe å spise mat som ikke inneholder så mye av disse spesifikke fiberformene som kan skape problemer. Veldig greit at du sier det. Få fiber gjennom planteriket. Hele planteriket er fullt av forskjellige typer fiber. Men da må vi også gå inn på ... Du snakket om kunstig søtening. Kan vi ta to minutter om det?
Tror du det påvirker tarmfloraen, helsa vår, hva viser forskningen? Ja, det er ganske åpenbart at det gjør det.
Og viktig å vite at når disse kunstig søtningsstoffene ble godkjent til bruk i sin tid, som går mange ti år tilbake i tid, så var det ingen som hadde dette med mikrobiota eller mikrobiomet på radaren. Så de ble jo ikke undersøkt for effekter på det. Så det er ikke en del av godkjenningsgrunnlaget for disse stoffene. Det tror jeg det er mange som ikke tenker på og ikke vet. Man tror liksom, ja, det er så godt undersøkt og dette er så trygt.
Men det er mange effekter av disse søteningsstoffene som ikke har blitt undersøkt.
Så her har vi jo store kunnskapshull i godkjenningsgrunnlaget, mener jeg. Og så har det jo ikke blitt gjort veldig mye forskning, men det har blitt gjort noe forskning. Og nylig kom det en studie til som viser helt tydelig at disse kunstig søtningsstoffene, i hvert fall særlig noen av dem, spesielt sakkarin og sukralose,
har en effekt på tarmfloraen, og det trenger vi ikke å ha noe å si i seg selv. Alt vi spiser og drikker, og veldig mye av det vi gjør, vil kunne påvirke tarmfloraen i en eller annen retning. Så det at den endrer seg, det er ikke noe problem i seg selv. Men det vi ser er at den endrer seg på en måte som forstyrrer metabolismen vår. Og i dette tilfellet var det da glukosetoleransen. Og det med å ha nedsatt glukosetoleranse, det er jo et forstadium til diabetes type 2.
Når man ser at tarmfloraen endrer seg på en måte som gjør at de personene tåler dårligere å spise glukose eller karbohydrathold i mat for en dårligere blodsukkerregulering, det er et problem. Det er det som er problemet. Ikke at tarmfloraen endrer seg i seg selv.
og jeg må si at jeg blir ganske irritert når jeg ser disse pressoppslagene rundt dette her, hvor det er da personer innen næringsmiljøet som blankt avfeirer at dette her er en problemstilling i det hele tatt, basert på at det har jo ikke noe å si at tarmfloraen endrer seg. Nei, det har ikke det, men når det endrer seg, sånn at metabolismen
havne på tur, da har det noe å si. Og det er det vi må orientere oss etter. Vi må orientere oss etter, er det påvirker dette her vår kropp og våre kroppsfunksjoner? Og disse her igjen, det er disse systemene som skal opprettholde helse. Dette med glukosetoleranse er jo et av disse systemene. En fungerende glukosemetabolisme er et sånt...
grunnleggende system i oss mennesker som skal opprettholde normalt tilstand. Vi skal ta inn glukosen når det er for mye av det i blodet, vi skal sende ut når det er for lite, og vi skal hele tiden finjustere. Dette må fungere perfekt. Så derfor mener jeg at det er grunn til å være førevar og passe på de søtstoffene. Jeg tenker at det ikke er et bedre alternativ
For eksempel å drikke lett brus, enn å drikke brus. Det gode alternativet er å ikke drikke brus. Og der må vi være mye mer tydelige. Vi har så lyst, ikke sant? Vi har så lyst til at det finnes en sånn free lunch, rett og slett. Ja, det kan jeg drikke etter.
tre liter om dagen, og det har ingenting å si det er som vann. Her er det så mye kognitiv dissonans. Ja, ja. Og det må vi anerkjenne, at det handler om at vi ønsker oss at disse søtningsstoffene skal være harmløse, og at det bare er å pøse på, for da kan man opprettholde den vanen med å drikke masse kunstig søtning. Men hvem er det som profiterer på det? Det er jo ingen andre enn de som lager disse produktene som profiterer på dette her.
Så jeg mener at det er absolutt grunn til å være førevaler, men det man også ser da, at her er det forskjellig individuell respons. Så det er ikke alle individer som reagerer på samme måten. Så hvis man da tar et utvalg på 100 personer, og så setter dem på masse lettbrusdrikking, så vil du se denne responsen i noen personer, men ikke alle. Så noen ser ut til å tåle det bedre enn andre. Og det ser også ut igjen til å være avhengig av tarmflora. Ikke sant? Så...
Ja, så her er det, her er vi litt sånn, vi kan ikke si noe om at du som har den tarmfloraen vil tåle dette, og du vil ikke tåle dette, og så videre, men vi kan si at det gjelder ikke, det ser ikke ut til å gjelde alle.
Men sånn er det jo med det meste. Vi har individuelle forskjellige responser på ting vi viser og gjør, og så videre. Og så er jo ikke disse studiene lagt opp over mange, mange år også. Nei, ikke sant? Det kan det jo ikke være. Men det hadde jo vært interessant å ta det over en tiårsperiode, ikke sant? For kanskje de som tåler det bra...
over ti dager ikke tåler så godt over ti år. Ja, absolutt. Så det er greit å vite dette også. Men jeg får mye spørsmål om for eksempel stevia som kommer fra en plante. Kan jeg spise det? Er det tryggere enn ... Det er mange spørsmål om det.
Jeg synes det er litt vanskelig med stevia, for det er ikke så innmari lenge siden det kom inn i systemene våre. Det er ikke så lenge siden det ble godkjent i bruk i Norge. Vi har ikke så mye erfaring med det. Foreløpig ser det ut fra de studiene jeg har sett på at det er litt mindre problematisk. Men jeg tenker også at noe av greia er at vi egentlig bør ta litt oppgjør med den der...
Skal vi gå mot denne søte maten og drikken hele tiden? Er det egentlig bra for oss da? Og at vi egentlig bør redusere på både frekvens og myngde på den søte maten og drikken ned til et nivå hvor det kanskje ikke har noe å si om det er enten stevia eller sukker. At det er det vi egentlig må ta tak i. Fordi at vi opprettholder en preferanse for det søte som gjør at
Vi søker mot feil type mat da. Når vi søker å søte det med den ene eller andre formen for søtning som har mindre kalorier, ikke sant? Så vi vender oss mot dårligere kvalitet mat. Men hvis jeg skulle ha en dråpe med et eller annet i teen, nå har jeg ventet meg til å drikke te uten noe søtning, men hvis jeg skulle bruke noe, så hadde det vært stevia. Honning.
Ja, for så vidt. Men det er en sånn avveining da, med tannhelse og slik ting. Jeg tror nok at det orale mikrobiomet vårt, altså de bakteriene som lever i munnen vår, vil være gladere for stevia enn for honning. Men
Jeg har ikke noen studie å back opp det med. Nei, det får være vår ulike preferanse, Marit. Og det som du sier, det handler bare om...
også mengde og det er there's no free lunch man må tenke over hva man spiser og hvis man spiser tre ganger noe søtt uansett om det er fra sukker eller fra en kunstig søtningsmiddel så er ikke det sånn som vi levde før i tida og jeg liker å se evolusjonsmessig på det og sannsynligvis vi vet ikke men så er det kanskje ikke så bra for oss
Vi har snakket om faste, at det hjelper i best, og det å spise ren hel mat. Er det noe mer du har lyst til å få inn her, nå når vi har snakket om irritabeltarv?
Ja, det er vanskelig å komme utenom det som jeg kaller lav FODMAP-diet da. Som jeg nevnte litt innledningsvis, det har jeg også eksperimentert med selv. Det er jo på en måte det første go-to-løsningen som gjerne blir presentert for personer med IBS. Så det er jo da et kosthold hvor du reduserer på spesifikke karbohydrater som kan gi problemer i fordelsesystemet.
Opprinnelig var dette en spesial diet som ble laget for å prøve å hjelpe personer med inflammatorisk tarmsykdom.
Og så viste det seg at det også hadde god effekt på de med irritabel tarmsyndrom, og det er jo noe beslektet mellom disse tilstandene her, så begge deler er jo inflammatoriske tilstander faktisk. Jeg vet ikke om det er så mange som er klare over det, men IBS er også, der er det økte nivåer av inflammasjon, så det er inflammasjon i tarmen, men ikke i så stor grad at du får disse åpne sårene, som du får med inflammatorisk tarmsykdom da.
Så det er egentlig ganske logisk at det ene også kan hjelpe det andre. Men i hvert fall, denne Love Hotmap-dietten kan jo være en hjelp. Det kan være hjelp å finne ut av hvilke matvarer innenfor dette her er det jeg reagerer mest på.
Her er det flere forskjellige karbohydrater det er snakk om. Det er blant annet laktose, fruktose, galacto-oligosakkaridene og fruktooligosakkaridene som jeg snakket om. Det er flere forskjellige, så det må man nesten slå opp og lese litt om i så fall. Det som er problemet med lav FODMAP-tid er at den er så vanskelig å leve etter i praksis.
Selv for meg som er fagperson og har levd med dette her i mange år, jobbet med dette her i mange år, jeg klarer ikke å huske hvor mange gram mango er det som er innenfor for meg. Kan jeg spise et gram mango i det hele tatt? Var det 12? Var det 24? Det blir jo helt meningsløst å prøve å leve på den måten. Og så skal du da kombinere det i et måltid. Skal du kanskje ha en annen FODMAP-kilde da, innen det samme måltidet? Skal du begynne å prøve å regne på dette her? Hvor mye blir den totale belastningen nå? Det blir...
Det blir et sånn detaljert, håpløst regime. Man kan selvfølgelig helt unngå disse matvarene, men da får man jo også et veldig mye mer snevert utvalg av matvarer å spise. Så jeg synes jo at den er veldig vanskelig i praksis, det må jeg si. Og det jeg også ser som kan være litt sånn problematisk, er at jeg ser for eksempel disse selvhjelpsgruppene for personer som går på lav FODMAP-kosthold,
kan ha et litt sånn problematisk fokus. Da er det mye som fokus på hvilke godterier jeg kan spise som er lav FODMAP. Det er ikke snakk om å vende seg, eller det er for liten grad i snakk om å vende seg mot de gode råvarene som du kan kombinere til gode måltider som vil være naturlig lave på disse FODMAPene. Så man vender på en måte mot industriprodukter da.
av dårlig kvalitet, og da tenker jeg at da kan man bare forverre egentlig problemet. Da skaper man nye problemer i stedet for. Så jeg tror det kan være, eller for meg er det i hvert fall nyttig å vite, jeg vet noe om hva jeg absolutt ikke tåler, og om å holde meg helt unna. Det har jeg lært ved å eksperimentere med dette, eller ha fått meg på kostholdet.
Men jeg har jo også erfart det at hvis jeg da bare sørger for å få nok sånn på en måte grunnfaste i hverdagen, så er det det som er den virkelig, for meg er det den virkelig effektive strategien, og da tåler jeg også mye bedre disse matvarene. Nå er det også gjort
i hvert fall en veldig god studie på dette med ketogent kosthold og IBS, hvor man ser også veldig gode effekter av det, og det er jo ikke så rart, for det er jo disse karbohydratene man reagerer på, ikke sant? Det er det man søker å fjerne i denne lav FODMAP dette lav FODMAP kostholdet. Så når man da
går på et ketogent kosthold, som er et kosthold med veldig lite karbohydrater, så vil man jo naturlig få veldig lite av det. Men det er jo også veldig restriktivt. Det kan også være veldig restriktivt. Da luker man jo bort en del av de karbohydratrike plantematvarene.
Men disse tingene kan jo være en måte å få symptomkontroll på, og så kan man jobbe med å tilføre igjen etterpå. Fordi hvis man er full av symptomer, så er det helt umulig å skille på forskjellige effekter av ditt og datt, og hva spiste jeg nå, og hva var det som egentlig utløste denne reaksjonen. Så hvis man klarer å få symptomene under kontroll,
Så kan man jo da, for eksempel med en ketogen diet, la oss si man går på det i fire uker, eller et eller annet sånt nå, og så kan man da begynne å gjeninnføre matvarer, og så ser, eller da er det mye lettere å se, åja, det var dette jeg ikke tålte, ja. Ja, det er veldig fint. Ikke sant? Fin måte å gjøre det på. Og så vil man forhåpentligvis kunne gjeninnføre mange forskjellige matvarer i kostholdet sitt.
Det samme kan man gjøre med et lavt FODMAP-kosthold, at man kan gå på det en liten stund, og så kan man gjeninnføre. Det er også egentlig sånn det skal brukes. Men jeg synes jo at det er veldig komplisert. Jeg mener jo at man trenger hjelp. Da trenger man jo god veiledning av noen som er godt trent i å veilede dette her for å få til dette.
Men det ga deg en pekepinne hvertfall på hva du nå holder litt unna. Men hvis du kunne gi kunnskap til hele Norges befolkning utenom faste og spisernæringsrik mat, hva ville det vært? Oi, utenom? Det er jo relatert til faste, jeg har lov til å si noe relatert til faste. Så er det jo at vi ikke trenger disse mellommåltidene.
Og at vi bør ha pauser mellom måltidene våre. Altså vi bør ikke gå og putte på med iskaffe og Pepsi Max og slike ting mellom måltidene. Hvorfor det? Fordi at vi trenger disse pausene. Fordi at mellom måltidene, når vi har pause fra maten, der da fordøyelsesystemet vårt driver å reparere seg.
Det er da den berømte børstebilen går, sant? Å børste tyntarmen ren for bakterier og matrester, dette er jo en kjempeviktig funksjon som nesten ingen vet om. Hvis ikke de har hørt på dine og mine podcaster, eller lest boken min, eller plukket opp i en eller annen sammenheng. Vi blir jo ikke lært opp til dette her. Det er jo ingen som forteller oss at vi har denne viktige funksjonen i tarmen vår, som rett og slett skal holde tarmen...
frisk og funksjonell. Vi trenger å børste litt i tarmen, akkurat som vi trenger å pusse tenner og rydde litt i hjemmet vårt, for at ikke ting skal hope seg opp. Det skulle jeg ønske at vi kunne lære allerede fra barnsbena, og at det er
Det å da kjenne på litt romling i magen, det er en positiv ting. Ok, nå kjører jeg børstebil. Nå skal jeg la den få lov til å holde på og rengjøre litt. Og så skal jeg spise når det er tid for å spise mat. Når det er tid for å sette seg ned og spise et ordentlig måltid. Den der lille romlingen er ikke et tegn på at nå må jeg strekke meg ned i veska etter en mellombar.
Det er kjempeviktig at vi ikke gjør det, og at vi klarer å snu den utviklingen der. Det har blitt en sannhet at vi skal småspise hvis vi er litt småsultne. Det burde vi absolutt
få endret på den holdningen der. Og der er det også i ferd med å skje en stor oppvåkning. Også få kunnskapen om at i de periodene uten mat så foregår det altså reparasjon over et likehold. Og at det er like viktig som å spise sunn mat, er de der pausene hvor vi reparerer. Så det handler jo ikke nødvendigvis om at vi må ha så veldig lange fasteperioder, det handler bare om at vi må ha en god lang nattfast og så pause fra maten gjennom dagene.
Jeg ser folk rundt i bybildet, og nå er jeg veldig oppmerksom på det, jeg har denne radaren på hele tiden, men jeg ser alle ungdommene, de går rundt med disse energidrikkboksene, de har klistret til hendene deres, mobilen i den ene og energidrikken i den andre. Jeg ser folk, de sitter på trikken og de drikker iskaffe, og folk går rundt med, jeg ser studentene mine,
De sitter og løser oppgaver i seminar, og halvparten har disse lettbrusflaskene ved siden av seg, som de drikker på hele tiden. Jeg ønsker vi ikke noe greie å gjøre noe med det, å få ut den kunnskapen om at dette her, dette er ikke bra for oss. Dette må vi rett og slett slutte med.
Ja, men det gjør jo du en kjempegod jobb, Marit. Så jeg har trua på den kunnskapen. Men hadde vi fått med tannlegene på laget, det må jeg bare si. Hvis du spør tannlegere om dette her, de har det langt fremme i bevisstheten. Å snakke med pasientene sine om dette her hver eneste dag, om det er smådrikkingen av brus, smådrikkingen av jus, småspisingen, hele det som pågår hele tiden. De ser så masse syreskade på tennene til ånden,
Unge mennesker, skader som man vanligvis tidligere ikke så, for de var langt oppe i åra. Dette er åpenbart et stort, stort problem også for tannhelsen.
Så hvis vi kunne få med tannelegene litt mer på laget til å brøle litt høyt om dette her. Brøle litt høyt, det var en selvmotsigelse. Men å snakke om dette her med utestemme, at vi må gjøre noe med den
Som sier spise-drikke-kulturen vi har innarbeidet oss, som er veldig problematisk. De er jo kjempegode på å fortelle hver og en av oss. Vi har alle hørt det når vi har vært hos tannlegen. Bare det at den informasjonen går inn det ene øret og ut det andre, når man egentlig ikke har lyst til å høre det. Men når man skjønner at det påvirker hele systemet, og tannhelsen vår er jo kjempebra.
viktig for resten av helsa våres. Det er jo der det starter. En sunn tarmflora, en sunn mikrobiota, den starter i munnen. Og hvis
Hvis det er avvik på det som skjer i munnen, altså en usunn munnflora, den forplanter seg videre nedover i fordøyelsen også og påvirker det som skjer der. Jeg har vært på leite etter en tannlege som er god på dette, som liker å formidle om helhetlig helse, selv om de har fokus på tannhelse. Så hvis det er noen av dere som vet om igjen, så skriv meg en melding på Instagram eller Facebook, for det er jeg veldig lyst til å snakke om.
Men ok, Marit, er det noe vi har glemt å gå gjennom i dagens episode? Ja, altså glemt og glemt. Vi kunne bare døgnet vi. Jeg snakker om å sitte her og prate om... Det får bli en 24-timers episode en eller annen gang. Uten med fasting.
Da spiser vi ingenting, og så ser vi hvor lenge vi klarer å holde det gående. Men er det noe mer du har lyst til å formidle nå? Så var det en som jeg møtte på her, for jeg spillet inn på Akast, og hun spurte om du kunne gi henne noen tips til hvordan hun skulle holde ut julebordssesongen og jula, for at hun merker at hun blir dårligere etter jula alltid.
Ja, dårligere med sånne type mageproblemer. Det vet jeg ikke, men... Nei. Atom, hvordan skulle hun holde ut det samme? Det er ikke så lett å gi tips, hvis ikke jeg vet hva som er problemet. Men det er klart, det som er veldig tydelig da, i den tiden vi går inn i nå, ikke sant, i førjulstiden, det er jo det at det er, det er jo peppekaker overalt, ikke sant? Uansett hvor du går, så står det den der brødkakeren,
dumme peppekakeboksen fremme. Og gi til barna når vi går inn i butikken, lekebutikken. Og så til og med på vinmonopolet så får barn nå kjærlighet på pinne. Det er ikke greit! Det er ikke greit. Det kan man jo diskutere om det er smart å ha med seg barna sine på pole i det hele tatt. Men da må jeg si at jeg fikk faktisk litt sjokk
og tenker, og lekebutikkene har blitt godteributikker, og bokhandlene har blitt godteributikker, og dette her er, det er et kjempeproblem at det er et sånn vanvittig trykk
av denne usunne maten hele tiden, overalt. Det man kan gjøre da, er å definere seg som en person som ikke spiser mellom måltidene. Det hjelper mye bare det, å si at jeg spiser ikke noe mellom måltidene, for da er det ikke aktuelt, da trenger du ikke stå og ta det valget om du skal spise peppkake eller ikke, bare fordi du står i bokhandleren og kjøper en julegave. Etter hvert, hvis man trener seg på det, så vil etter hvert
gjerne lære seg å egentlig overse disse tingene her sånn? Det skjer gradvis. Man bare ser det ikke. Men det er jo det som er så synd, for vi lærer opp barna våre motsatt, ikke sant? Jeg synes det er kjempevanskelig. Jeg skulle ta med min eldste inn på en lekkbutikk for han skulle peke på hva han ønsker seg til jul.
Og da står det peppekake der. Og jeg blir bare helt sånn, for jeg vil ikke være den mammaen som alltid sier nei, men når man tar de rundt omkring, så er det så mye. Og det gjør selvfølgelig ikke noe med den ene peppekaken, men det blir en peppekake tre ganger om dagen. Ja, det er ikke den ene peppekaken. Det er det som er problemet. Når man legger sammen summen av det hele, så er det altså så...
så blir det så mye, og det blir en stor del av barnas energintak, er godteri og kaker. Så det er jo ingen andre enn oss som skal ta ansvar for barnas kosthold. Det er jo vi voksne, vi må jo begynne med oss selv. Er det snilt å gi peppekaker til barn i denne situasjonen? Er det snilt å gi godteri til barn i denne situasjonen? Det er jo ikke det. Veldig, veldig sjelden er det det som ...
er konklusjonen på seg. Så vi må ta et oppgjør med den kulturen der også. Ja, og barn trenger jo kanskje mer næringstett mat enn oss voksne. Og det begrenser hva man får i et barn. Det vet alle som er foreldre, i hvert fall, at de sier nei når de er mett. Og det som skjer er at
Tre pepperkaker kan ødelegge for hele middagen, ikke sant? Ja, absolutt. Det man kan gjøre da, selvfølgelig, er at hvis man først har havnet i den situasjonen, så kan man jo si at du kan få ta med denne pepperkaken her hjem, og så kan du få lov til å spise den etter at du har spist ordentlig middag. Ja, nei, men det er virkelig... Men det er problematisk. Men hvis man da kan klare å skjalte ut alle disse her små hendelsene av...
Ting som ikke vil være bra for kropp og fordelelse. Og rett og slett bare si at dette forholder jeg meg ikke til. Jeg bare unngår det, jeg ser det ikke. Så kommer man seg bedre gjennom den julebordssesongen. Tross at det ikke så vanvittig mange, for de fleste sånne store middager og sånn, at det egentlig burde få lov til å velte alt. Jeg tror ikke egentlig det er det som er problemet. Altså,
Hvis man skal på et julebord og spise en ordentlig middag, det skal man jo ha likevel. Så hvis man bare spiser disse ordentlige måltidene, og velger så bra man kan, hvis det er mulig å velge på en meny eller et koldt bord, så kan man velge den beste maten. Den sunneste og mest næringsrik og råvarubaserte maten. Jeg tror, som du sier, Marit, at hvis man bare hadde takket nei til de måltidene mellom, så hadde man kommet inn i januar med mye mer energi, og da tåler vi jo.
Vi tåler jo noen peppekake. Det er ikke det du prøver å si, eller jeg prøver å si. Men det er det der hele tiden små spisinger gjennom en hel dag. Ja, og hvis du får lov til å fortrenger den ordentlige maten, det er mye bedre at det kommer etter et ordentlig måltid, enn at det kommer imellom måltidene. Absolutt. Og så skal man jo da, når man først er på julebord, så skal man jo kose seg med maten. Da skal man ikke ha dårlig samvittighet for det. Man skal spise ordentlig god og mett på julebord.
ordentlig mat. Så skal man ikke tenke at jeg burde ikke ha gjort det, men det går jo å kompensere litt. Nå ble det litt mye. Ha litt lenger nattfasta da. Skip frokosten den dagen hvis du vet at nå blir det litt ekstra i kveld. Man kan jo...
regulere litt på sånn for å få da litt mer pause fra maten også. Men, ja, ok Marit, nå har du gitt masse gode tips og råd, og jeg er så glad for at du deler så røyst av kunnskapen din. Du har jo virkelig bare pløyde, upløyde mark i et årnøye, og mange år før det, men det har jo
navnet ditt er blitt et navn som mange forbinder med god mathelse. Det er kjempefint at det er det som sitter igjen. Du spurte om noe jeg glemte å si. En ting jeg gjerne vil si, og det er det der med at det ikke er noe forskning på dette med faste og IBS.
Det er også en grunn til at jeg forholdsvis ganske nylig begynte å snakke mye om det, for jeg tenkte at jeg har ikke noen grunnlag for å si noe om det. Dette er ikke noen kunnskapsgrunnlag. Dette er egentlig bare mine personlige erfaringer. Så derfor var det så utrolig interessant i forbindelse med at boka kom ut, at det begynte å trille inn alle disse meldingene om folk som hadde gjort disse endringene, og at de da fikk så mye bedre...
Jeg fikk mye lettelse fra disse symptomene på IBS. Det har blitt et veldig, veldig tydelig signal for meg nå. Mye tydeligere enn det det var bare for et år siden. Så det er kjempeinteressant. Ja, for når det blir veldig mange stemmer. En er jo en anekdote, men når det kommer inn tusen sånne meldinger, så ligger det jo noe der. Der er det et eller annet som vi overhovedet ikke har greid å ta tak i før. Så
Så jeg håper at det også kan spre seg litt, og at det også er leger som kan plukke opp dette her og bruke det som et ekstra verktøy, fordi vi har alt for dårlige hjelpemidler. Vi har for lite å tilby de som plages med forskjellige plager fra fordøyelsessystemet og mye sånn type diffuser lidelser som er koblet til det. Vi har liksom ...
Ja, vi har dette lavfotmap-kostholdet, og du kan prøve litt av ditt og litt av datt, og kanskje noen tilskudd og sånn og sånn. Vi trenger flere verktøy der, så hvis legen også kan si at har du prøvd å forlenge nattfasten? Har du prøvd å tradusere noe mer fast i hverdagen? Og se om det kan hjelpe deg. Så tror jeg at veldig mange kan få mye bedre helse på grunnlag av det.
Ja, og det å gå over til et sunt kosthold og ha litt pause mellom måltiden, jeg kan ikke se at det skal være noen bivirkninger av det. Nei, absolutt ikke. Det er helt uproblematisk å prøve det. Det er ikke noen ekstreme greier det her. Det kan fort bli misforståelse at man tenker at «Nå må jeg faste i ti dager med kun vann». Det er ikke det det går på.
Og så handler det heller ikke om vekt. Nei, ikke først og fremst, men det som er påfallende er jo alle de som har skrevet til meg og sagt at nå har jeg spist sånn og sånn og sånn, det og det og det ble bedre. Ikke bare fysiske ting, men også det mentale. Det er så mange ting som har blitt bedre. Og så sier de, oh, by the way, jeg har gått ned de der sju kiloene som har plaget meg hele mitt voksne liv. De bare forsvant når jeg begynte å spise på denne måten. Og så får det på en måte mindre
fordi at det var alle disse andre helseplagene som føltes så utrolig godt å kvitte seg med, at den vekten egentlig ble så lite viktig oppi det, selv om de kanskje har frustrert veldig mye over den vekten, også i mange år, og
Og brukt mye energi på det, ikke sant? Som veldig mange gjør dessverre, ikke sant? Bruker masse tid og krefter på å tenke på skulderspistånd og skulderspistånd, og jeg veier litt for mye og er misfornøyd med det, ikke sant? Mye sånn tankekjør rundt det greiene der. Veldig fint, Marit. Hvor kan mine litter av nå, da?
Ja, det klarer de hvis det er fint å finne ut av selv. Det går jo an å nå meg på Instagram, eller jeg har også en Facebook-side som heter Næringsbylog Marit Kolby.
Men problemet er jo at jeg får så mange henvendelser, at jeg kan ikke svare på henvendelser. Altså individuelle henvendelser, hvor man spør om hvilket produkt skal jeg velge, eller jeg har sånn og sånn, hva bør jeg spise, og hva er dine tanker om dette her, og folk sender meg artikler og videoer, Angmas vil at jeg skal kommentere på det, og man har kollega-gjengen som har en diskusjon, og kan ikke du hjelpe oss å løse opp i dette her, hva er fasiten å sende oss en studie, ikke sant? Jeg får...
hundrevis av meldinger hver dag. Jeg kan ikke svare på disse meldingene. Så beklager det, folkens. Men når jeg lager innlegg på Instagram, så prøver jeg å svare i kommentarfeltet hvis det kommer relevante spørsmål.
Så det er greia å prøve å finne et relevant innlegg på Instagram og stille meg et spørsmål der. For det prøver jeg. Det klarer jeg fortsatt så noglunde å følge opp. Nå har jeg vært veldig litt aktiv der i det siste på grunn av at det blir alt for mye for meg, men jeg skal være litt aktiv fremover. Så bra. Marit Kolby på Instagram og ernæringsbiolog Marit Kolby på Facebook. Mhm.
Så bra, jeg gleder meg skikkelig til boka di kommer igjen. En ny bok. Det blir spennende. Og med det så tror jeg vi må avslutte. Vi har jo to ark med spørsmål fra lytterne. Det har jeg sagt flere ganger at vi skal ta, så det må vi ta neste gang bare. Vi får ta en sånn Q&A rundt det. Ok.
Og med det så sier jeg tusen takk til deg, Marit, som ble med på noen episode. Jeg kjemper takknemlig for at du tar deg tid, og for at du deler oss røyst til hele Norges befolkning.
Takk til deg også, Anette. Altid veldig hyggelig å komme hit. Og hvis dere synes denne episoden var til nytte for noen og ønsker å dele, så del den. Dere finner meg på Instagram og på Facebook. Jeg prøver også å svare alle under kommentarfeltene, så skriv gjerne under på episode
Jeg legger ut nå om omarit. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin jul. Dette blir siste episode før jul. Fordi at jeg må ta en pause. Jeg har jobbet litt for mye det siste. Så nå tar jeg julfere. Dette var siste episode. Og da ønsker vi dere en kjempefin jul. Og vi sees på nyåret. Ha det godt.