‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

2/18/2025

#188. Meditasjon, stress og overskudd. Med lege og hjerneforsker Svend Davanger.

Podkasten "Leger om livet" intervjuer professor Svend Davanger om meditasjon. Davanger, ekspert på hjernen, forklarer meditasjonens effekt på stress og overskudd, og hvordan Akem-meditasjon fungerer. Han fremhever viktigheten av å integrere meditasjon i hverdagen for bedre mental helse.

00:00

Sven Davanger deler sin reise med meditasjon og hvordan det bidrar til mental helse og stressmestring i hverdagen.

04:58

Meditasjon reduserer stress og aktiverer hjernens hvilenettverk, noe som gir mental klarhet og overskudd.

13:17

Meditasjon gir mental ro og overskudd, og er avgjørende for å håndtere stress og styrke hjernens funksjoner.

22:49

Meditasjon handler om å fokusere på en nøytral lyd mens man aksepterer og lar tanker komme og gå.

29:56

Meditasjon kan redusere stress og forbedre prestasjoner ved å hjelpe med å roe ned sinnet før utfordringer.

Transkript

Nemnt i episoden

Meditasjon

Hovedtemaet i podcasten. Davanger forklarer dens positive effekter på hjernen og mental helse.

Akem-meditasjon

En spesifikk meditasjonsteknikk diskutert i podcasten, utviklet i Norge på 60-tallet.

Svend Davanger

Professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, ekspert på hjernen og meditasjon.

Universitetet i Oslo

Davangers arbeidssted, nevnt som kilde til kontaktinformasjon.

Hjerne

Davangers spesialfelt, og hvordan meditasjon påvirker hjernen er et sentralt tema.

Stress

Et problem meditasjon kan hjelpe med, nevnt gjentatte ganger i podcasten.

Overskudd

En positiv effekt av meditasjon, nevnt sammen med stressreduksjon.

Mental helse

Et viktig aspekt av meditasjonens positive effekter.

Hippocampus

Hjerneområde positivt påvirket av meditasjon, relatert til hukommelse.

Prefrontalkortex

Hjerneområde positivt påvirket av meditasjon, relatert til regulering av aktiviteter.

EEG

Metode for å måle hjerneaktivitet, nevnt i sammenheng med meditasjonens effekt.

Alfabølger

Type hjernebølger forsterket under meditasjon, relatert til avslapning.

Beta-bølger

Type hjernebølger assosiert med aktiv tenking og diskusjon.

Morten Finkenhagen

Nevnt som en som har snakket om meditasjon i en tidligere episode.

Erik Solberg

En kollega av Davanger som har forsket på meditasjonens effekter.

Academic Meditation Society

Tidligere navn for Akem-meditasjon, nevnt i historisk kontekst.

Blindern

Sted hvor Akem-meditasjon opprinnelig ble utviklet.

akmc.no

Nettsted nevnt for å finne mer informasjon om Akem-meditasjon.

Kropp

Nevnt i sammenheng med avslapning og stressreduksjon.

Sinnet

Nevnt i sammenheng med avslapning og stressreduksjon.

Deltakarar

Host

Amette Dragland

Guest

Svend Davanger

Poeng

Meditasjon hjelper å finne ro i en hektisk hverdag og utvikle seg selv.

Et sentralt poeng fra intervjuet med Sven Davanger.

Kroppen trenger meditasjon som en naturlig del av livet.

Davanger beskriver sin egen erfaring med meditasjon.

Det er en myte at man ikke skal tenke tanker under meditasjon.

Davanger forklarer at forskjellige meditasjonsformer håndterer tanker ulikt.

Meditasjon kan endre hjernen vår og ha en gunstig effekt på hukommelse og regulering av aktiviteter.

Davanger refererer til forskning på effekten av meditasjon på hjernen.

Påstandar

Akemeditasjon reduserer hverdagsstressplager som vondt i skulderen, dårlig søvn, angst og depresjonsfornemmelse.

Basert på studier av arbeidstakere i norske bedrifter.

Meditasjon gir overskudd og tilgang på ressurser, og gjør det lettere å bruke egne evner og muligheter.

Davanger deler sine erfaringer og observasjoner.

Meditasjon kan hjelpe deg å bli mindre redd for dine egne følelser og utfordringer.

Davanger deler erfaringer fra både seg selv og sine studenter.

Lignende

Lastar

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Amette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.

Med meg i studiet i dag har jeg en Sven Davanger. Han er professor i anatomi ved Universitetet i Oslo og ekspert på hvordan hjernen fungerer. Han forsker på hvordan hjernen tilpasser seg og lærer hva som skjer når hjernens nerveceller samarbeider.

I tillegg til å være en anerkjent forsker har han i mange år undervist i Akem-meditasjon, en enkel og praktisk meditasjonsteknikk som hjelper folk med å redusere stress og få mer energi i hverdagen. Sven er kjent for å gjøre kompliserte ting om hjernen, forståelig for folk vest, og har delt sin kunnskap i TV-programmer som Brille og Praktisk Info, og har vist seg som Aftenposten, VG og Dagens Næringsliv. Hjertelig velkommen, Sven! Tusen takk! Du mediterer? Jeg mediterer.

Hvorfor? Først og fremst for å slappe av og få kreft og energi til lange og travle hverdager. Men også for å finne litt mer ut av meg selv og utvikle meg og trene hjernen. Men hvordan kom du egentlig inn i det? Jeg vet ikke. Da jeg var ungdom så hadde jeg av en eller annen grunn en litt fascinasjon og interesse for kreft.

meditasjon, så prøvde jeg først å lese en bok om det, og prøvde å få min egen del, og meditere på pust og oppmerksomhet, og så tok jeg da et kurs i akkermeditasjon litt senere. Åh, ja, så du hadde interessen allerede som ungdom? Jeg hadde det. Det var drivforeldrene dine med noe sånt? Nei. Nei.

Interessant. Jeg var også veldig nysgjerrig på det, husker jeg, i ungdomstida. Min farfar, han driver med hypnose.

og han ga oss, vi var fire barn, en bok om hypnose. Jeg husker jeg bladte i den, og syntes det der var veldig fascinerende hvordan sinnet fungerte. Og så gikk hypnose og meditasjon i det hele tatt, men det ga meg et innblikk i at, oi, hjernen er ganske fascinerende. Og når jeg begynte med sinstudiet, så begynte jeg å lese om det. Jeg leste først en bok,

men klarte ikke å få det inn i hverdagen, og så måtte jeg lese jenteboka. Jeg tror jeg leste fem bøker før jeg fikk det inn i hverdagen min da. Men for meg så har meditasjon vært utrolig viktig for min mentale helse. Det har vært veldig viktig for meg å finne ro i en hektisk hverdag. Og nå er det sånn at før så var det sånn at jeg måtte nesten ha en rutine sånn at jeg visste at jeg fikk det inn i hverdagen. Men nå er det sånn at

Hvis jeg ikke får meditert, så er det akkurat som kroppen trenger det. Så jeg går etter det til en naturlig del av livet mitt. Hvordan var det for deg? Hvordan kom du inn i det? For det er veldig mange litter som spør meg sånn, hvordan skal jeg komme inn i det? Jeg har prøvd, jeg har hørt på podcaster om det, jeg har hørt det, jeg har snakket om det, men jeg klarer ikke å få det inn i hverdagen min. Det er mye å si om det. Da jeg begynte så var jeg jo veldig ung, 20 år gammel vel,

Og da var jeg ganske fri til å gjøre hva jeg ville. Sånn at da jobbet jeg på et sykehus som pleiemedhjelper den tiden. Da begynte vi klokken syv om morgenen. Da stod vi bare opp klokken fem. Det var greit for å meditere. Og så gjorde jeg det på ettermiddagen når jeg var ferdig. Men jeg vet jo det av andre ting, at det er i voksen alder i hvert fall fryktelig vanskelig å etablere en ny vane.

Så trenger man litt hjelp, så man må være litt fast og tenke kanskje en dag i forveien når skal jeg få gjort dette her og bestemme det her. Ikke bare overlåte tilfellet til veldighetene. Og så hjelper det å ha andre som du kjenner som mediterer, så kan dere snakke sammen om det, sånn som med trening for eksempel.

Men hva er det meditasjon gjør med oss? Du forsker jo på hjernen. Du er veldig, du er littenskapelig opptatt av dette. Hva er det som skjer med oss når vi mediterer? Altså med de fleste meditasjonsformer, kanskje ikke med alle, men de fleste, så slapper man jo av. Altså man får det vi kaller avspenning i kroppen og i sinnet. Det kan man måle, altså kan sette...

elektroder på huden og registrere at man får siden rett ut at man svetter mindre når man blir der. Du skiller ut mindre svette som er et tegn på at du er avslappet og rolig. Svettet hører med til stress. Ikke-svettet hører med til avspenning. Så kan man måle på pulsen, på blodtrykket, på en lang rekke ting at kroppen går inn i en avspenningsmodus.

Ok, og hva skjer i hjernen? Ja, i hjernen, altså du bruker jo hjernen når du mediterer. Altså skal du løfte vektet, så bruker du muskler. Skal du meditere, så bruker du hjernen. Og da er det noen deler av hjernen du bruker for å utføre den meditasjonsoppgaven du har. Og i mitt tilfelle, altså Ake-meditasjon, så er det å gjenta en meditasjon.

Lyd i tankene. Altså du sier den ikke høyt, du tenker den igjen og igjen. En meditasjonslyd eller en metodelyd. Og det kan man se på hjerneskærning at du holder på med det. Det som skjer i tillegg er at du også får aktivert det som på norsk kan kalles hjernes hvilenettverk.

som på engelsk kalles det default mode network, som er et sett med hjerneområder som er ansvarlig for det vi kan kalle spontane tanker. Står du og venter på bussen, du kan ha noe annet å gjøre, så surrer tankene rundt. Du tenker litt på hva du gjorde i går, hva du skal gjøre etterpå når du kommer hjem, eller du tenker på at du har ringt moren din for lite det siste, eller et eller annet. Alle de der tilfellige tankene,

er det faktisk en stor del av hjernen som har oppgave å produsere. Hvorfor det? Jo, fordi vi trenger det for å sortere litt ting, og tenke igjennom ting, og finne ut hva som vi må huske på, eller er viktige andre ting som vi kan bare glemme igjen etterpå. Det hjelper oss å tilpasse oss en komplisert hverdag, og tilpasse oss livet vårt. Finne en retning. Når vi mediterer i hvert fall med

ledige meditasjonsformer, som Ake-meditasjon, så stimulerer du dette nettverket. Og det har forbundet også med avspenning og avslappning, og la dette nettverket rulle og gå som det vil. Du vet jo det at hvis du har en travel hverdag, mye som skjer på jobb, det er hektisk, så må du bare konsentrere deg hele tiden. Hva skjer da? Jo, du blir sliten. Mens at hvis du går tur i fjellet, som vi nordmenn er glad i å stå til av,

så lar du dette nettverket surre og gå som du vil. Du ser langt og går, og bare lar tankene flytte. Og det blir du aldri sliten av. Tvert imot, det henter du energi på. Men det er jo mange som tenker at «Oi, men hvis jeg begynner å tenke tankene når jeg mediterer, så er det ikke meditasjon». Nei, det er feil. Det finnes forskjellige meditasjonsformer. I alle meditasjonsformer vil det være en veksling mellom det vi kan kalle egenaktiviteten og spontanaktiviteten i tankene.

Men noen meditasjonsformer, sånn som makemeditasjon, utnytter dette. I stedet for å kjempe imot, så vil de spontane tankene være en integrert del av meditasjonen og metoden.

Men hva gjør det med, altså hvorfor skal jeg prioritere meditasjon i min hverdag når den allerede er så hektisk fra før? Ja, det er ingen som sier at du skal det. Men hva er det det gjør? Gjør det livet lettere, eller gjør det? Ja, altså hvis du er motivert for det, har lyst til det, så er det veldig mye å hente på å gjøre det. Som jeg sa innledningsvis, så slapper man av, man får avspenning. Og med et annet ord så kan du kalle det «hvile».

Sånn at det er en veldig god og grunnig hvile, og når du da er ferdig med meditasjonen, så kanskje akkurat i første minuttet føler du deg litt sånn trett og døsig, men etter hvert så merker du at du har fått veldig overskudd. Og da er det mye lettere å gjennomføre resten av dagen med det du har lyst til og ønsker og trenger å gjøre.

Ja, for de har jo målt hjernebølger. Man måler jo hjernebølger. Skjer det noe med hjernebølgeren vår når vi mediterer? Ja da, det gjør det. Man kan måle hjerneaktiviteten med EEG. Og da finner man at det er en økning eller forsterkning av alfabølger. Og også annen hjernevirksomhet som dels viser at du slapper av,

og dels viser at du kan kalle det prosesserer tankeinnhold. For vi går rundt i beta-bølger, er det det? Ja, vanligvis så gjør vi det. Når vi diskuterer eller snakker eller sånn. Hva har det gjort for deg i ditt liv? Det gir meg overskudd. Skal du være forsker, og skal du ha ambisjoner med livet ditt, og ønske med hva du ...

gjerne vil utrette og gjøre hva du vil få ut av livet ditt, så trenger du overskudd. Og det gir meditasjonen deg. Og det gir også en, har jeg erfaring med, en slags lyst til eller behov for å skape noe, gjøre noe, sette ditt preg på livet. Tror du det gir mer tilgang på ressurser? Ja, det gjør det. Det gir tilgang på ressurser.

Det gjør at du får lettere for å bruke de evnene og mulighetene som du har. Jeg tror det er veldig mange som føler at de lever i et hamsterhjul, og at hverdagen går så fort, og helgen flyr forbi, og så går år etter år, og det føles som et konstant stress. Derfor har jeg snakket om meditasjon noen ganger i podcasten, fordi jeg tror det er en god ...

antidote da, eller hva heter det, for det moderne livet vi lever. At vi klarer å trekke oss litt tilbake og kjenne noe, hvor er jeg her i livet? Så jeg ikke gjør alt på autopilot hver eneste dag. Ja, altså vi klager jo ofte over at det moderne livet og det moderne samfunnet er så stressende. Det er det jo. Men jeg er litt i tvil om det var sånn at det ikke var stressende i førtiden også.

ja, for noen så var det kanskje mer rolig men folk til alle tider har strevet med livene sine og strevet hardt for å få enden til å møtes og for å skaffe nok mat og penger og det ene med det andre. Det har vært undersøkelser på naturfolk i junglen i Indonesia som viser at de har akkurat de samme stresssymptomene og plagen i kropp og sinn som vi har i den moderne vestlige verdenen. Ja.

Men uansett, vi trenger måter å hente oss inn på, og få litt overskudd på, og ikke bare være en slave av alt det rundt oss som driver oss. Ja, for det er jo noen som tenker at jern er nesten som en lever eller nyre. Den har en oppgave. Den har en oppgave, men den har mange oppgaver. Den har mange oppgaver, men at den bare kan gå på utepilota.

Ja, altså for en stor del er jo det riktig. Altså det aller meste av det hjernen gjør, gjør den jo av seg selv uten at du trenger å blande den inn eller planlegge eller styre den. Men noen ting, eller deler hjernen, er slik at vi selv har et valg

og til å velge hva vi skal tenke på, eller styre med, eller holde på med. Og det valget er jo en gave, men det er jo også en, kan være litt utfordrende og stressende. Ja, for vil ikke hjernen på en måte gå minste motstandsvei til enhver tid? Tenker de tankene de er vant til å tenke? Ja, det er et godt spørsmål. Altså hvis du ser på en katt,

De liker å ligge og slappe av og kose seg. Det virker aldri som de kjeder seg. Sånn er det ikke med oss mennesker. Vi har behov for ting, utfordringer, stimuleringer. Altså å vise at har man for lite stress, så er ikke det bra for deg, det er ikke sunt. Har du for mye stress, så er det heller ikke sunt. Men det beste er å finne en middelvei hvor du har utfordringer, en viss grad av stress, noe som krever noe av deg,

Men hvor du allikevel har en mestringsfølelse at dette får du til. Og du har et initiativ til å velge, ikke bare henge i strøppen og være en slave. Hvordan finner man den midt- eller rene der? Ja, altså, i Norge, som vi har nevnt det, så er vi jo glad i å gå på tur. Så det er mange som henter seg inn på den måten, og er helt avhengig av det. Eller trening.

Men meditasjon er jo en måte du kan også gjøre dette på, som nok er mer systematisk enn bare det å gå tur. Altså for all del gå tur, det er sunt for kropp og sinn. Men en halvtimmes meditasjon gir nok enda mer innhenting mentalt sett og avspenning.

enn en halvtimers tur gjør. Du trenger å gjøre begge deler, for du må ikke la kroppen forfalle heller. Men meditasjon er en veldig systematisk og spesialisert måte på å la sinnet og hjernen hente seg inn og finne mer overskudd. Så meditasjon gjør at vi får ned stresset i hverdagen? Ja. Det har vist seg at det kan endre hjernen vår.

Ja, men som det har blitt sagt i flere samlinger, enhver ny ting som du begynner med vil endre hjernen.

men også meditasjon. Og meditasjon vil ha en gunstig effekt på viktige deler av hjernen, som hippocampus og deler av prefrontalkortex. Dette er fremmedord for de fleste, men da liker vel de delene av hjernen som har med hukommelse og regulering av våre aktiviteter og sånn å gjøre. Så det er

Jeg vil si at det er viktig å drive med meditasjon. Ja. Den setningen du sa nå, det er viktig å drive med meditasjon, det er jo de færreste av oss som gjør det. Ja, det er det. Men det er likevel mange som gjør det. Altså, mange som gjør det finner kanskje sin egen måte å gjøre det på, og prøver det litt, og så faller det kanskje litt ut, og så gjør det.

Så man trenger også mer kunnskap om hvordan man skal bruke det, hvordan man skal gjøre det, og få litt forståelse av hva som skjer. Det er en hjelp til å vedlikeholde en sånn vane. For det jeg får av spørsmål, er jo blant annet hadde han Morten Finkenhagen,

inne og snakke om meditasjon. Han hilset på her for et par uker siden, han sa han hadde vært hos deg. Ja, fantastisk fin fyr. Og vi hadde en kjempegod prat om meditasjon, og spørsmålene som kom etterpå, for jeg fikk masse spørsmål etterpå, for jeg tror at veldig mange av oss er naturlig nysgjerrig på det. Jeg tror veldig mange av oss kjenner at det er et eller annet vi trenger for å få mer ro i hverdagen, mer oversikt, mer

mer overskudd, en måte å komme oss ut av det hamsterhjulet vi har gått i. Jeg tror det er mange som egentlig søkte. Så jeg fikk masse tilbakemeldinger på den episoden. Men det som går igjen er, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal begynne med det. Jeg setter meg ned, og så tenker jeg på pusten, og så føler jeg det bortkastet tid. Hvis du sitter og mediterer,

Kanskje følger du pusten din med oppmerksomheten din, eller du gjentar en metodlyd i stille tankene. Og så vil det opp så mange forskjellige slags tanker og følelser i deg mens du gjør det. Det er noe av meditasjonsoppgave at den slipper fri, noe av dette slipper det løs inni deg, slik at du kan, med et ord, prosessere det og la det falle til ro. Og en av de tingene som kan dukke opp i deg, det er en følelse av at

Nei, jeg burde gjort noe annet. Jeg har ikke tid. Det er en tanke eller følelse som vi kan ha i mange sammenhenger, og det er en tanke og en følelse som kanskje skaper litt avstand mellom oss selv og det vi holder på med. Og hvis du kommer i meditasjon, så skal du bare registrere at det er der, men ikke ta det i alt for alvorlig.

Jeg blir veldig interessert i dette, og nysgjerrig på hvem meditasjonen er. Jeg har hørt veldig lite om det, nå har jeg lest meg litt opp om det, men hva er det? Og hvem startet med det? Hvordan ble det utviklet? Hvis vi går langt tilbake, så kan man nok si at de aller fleste, eller kanskje alle kulturer oppe i historien, har hatt måte å meditere på.

Og i alle deler av verden så har det vært meditasjon. Hvordan? Ja, man kan si at sånn urfolks-chanting og sånt nå, er jo en slags form for meditasjon. Og har du likt å gå til litt stille sted i skogen eller på fjellet, og nyte utsikten bare for deg selv, det er også en form for meditasjon. Vi kan kalle det natural meditasjon.

Også har også mennesker som vi jo vet liker å prøve ting og utforske ting, også funnet ut av at man kan gjøre dette litt systematisk. I stedet for å skjante, så kan du sitte for deg selv og bare tenke lyd. Så har man funnet ut at noen lyder regner seg bedre enn andre. Hvis jeg skulle si jenta for eksempel knasketroll inni meg,

så er det litt sånn hare, knotete lyder, det er kanskje ikke så egnet. Så er det andre lyder som kanskje egnet seg bedre, som har prøvd ut dette her. Og sånn at det er en tusen lang tradisjon rundt det å leke med eller prøve ut lyder i den sammenhengen.

Akemeditasjon er jo en del av en sånn lang tradisjon, men som oppstod i Norge da på midten av 60-tallet, hvor det var i første omgang en gruppe studenter som ville utnytte denne måten å meditere på, på en bedre måte, som da dannet helt i starten et Academic Meditation Society-

Det var en gruppe studenter på Blindhjørn, men det ble for snevert å kalle det det, så valgte man da Akem, og kalte det da Akem-meditasjonen. Man bruker lyder, det som kanskje er litt spesielt med Akem-meditasjonen, er at det er vekt på å bruke lyder som dels er litt lett å gjenta litt avspennende, men også ikke har noen meningsinnhold, de har ikke noen betydning.

Og det er litt viktig, fordi da unngår du at de lydene i seg selv skal sette tankene dine inn på et assosiasjonsspår. Tankene dine skal være mest mulig åpne og frie når du mediterer, ikke knyttet til bestemte assosiasjoner som et innholdsbetyrning vil medføre. Ok, så hvordan gjør man det? Hva er det slags lyd da? Jo, du setter deg inn.

Til rette, i en god stol. Du skal ha støtt i ryggen. Du skal kunne sitte og slappe når du mediterer. Skal man være rett i ryggen? Du skal være rett i ryggen. Du skal ikke stramme deg og holde deg rett oppe, så du må ha en støtt som gjør at du kan hvile og slappe av med en rett rygg. Så skal du gjerne sitte litt stille. Ikke få sterkt lys. Du skal være rolig rundt deg. Så skal du lukke øynene.

Så begynner du å tenke en metodelyd i tankene. Og den lyden, det å gjøre det på en ikke-anstrengt, ledig måte, det setter i gang en masse ting i kroppen din og hjernen din som får deg til å slappe av, spenne av, og slippe tankene fri, og bli ferdig med en masse stress. Så hvordan lyder det man sier?

Forskjellige mennesker vil ha forskjellige metodelyder. Det får du på et kurs. Altså, man velger det selv, eller? Nei. Hvis du skal velge det selv, altså, det kan man gjøre, men da er man litt mer, altså, det skal være en liten sånn, en lyd som er litt nøytral. Ja. Ja, det er viktig, den er nøytral. Og sånn at når du får den gitt av en annen, så er det mer sånn, ok, det var den.

Det er ikke sånn at du skal begynne å vurdere den, eller sånn. Er den bra nok, den lyden her? Ja, ikke sant? Også er det lyder som på, gjerne noen få stavelser, altså det er lyder som da er satt sammen av stavelser, bokstaver, altså vokaler og konsonanter, men som jeg sier, ikke har noe innholdsmessig betydning. De skal være lett å gjenta, men også trygge deg litt. Det finnes sånn meditativ musikk,

som bare er avslappende. Det var en lyge der de holdt på å sovne. Det er ikke noen utfordring i dem. Så de kan hjelpe deg til å slappe av, men hjelper deg kanskje ikke så mye til å komme videre. Så hva er en lyd? Ja, altså du vet det gamle klassiske om, det kunne man brukt som en sånn metodlyd. Om. Ja, det kan være et eksempel.

Ok, og så skal man fokusere på den lyden igjen og igjen. Og så kommer tankene flygende fra alle kanter. Ja da. Og hva gjør man da? Bare la dem flyte. Da sier du bare, sier du til deg selv noe sånn, det går fint, eller hva sier du? Nei, jeg sier ikke noe spesielt. Det eneste jeg sier eller tenker da er denne lyden, gjentagende, på en rolig måte.

Du bare går tilbake til lyden når du merker at... Ja, altså for det første så vil det mens du gjentar lyden komme tanker sånn i siden av sinne. Det er greit. Du gjør ikke noe med det. På en eller annen måte. Og så kan det jo være innimellom at du at en eller annen tanke griper i taket deg. Du gjør noe å tenke på. Hva var det jeg skulle gjøre i morgen? Det var et eller annet jeg lurer på om jeg har glemt det, men jeg tror det var noe viktig. Og så begynner du å surre videre på det, og så

glemmer du sånn at du skal tenke lyden, det er helt greit. Det er en veksling mellom å tenke lyden og bli spontant absorbert i noen andre tanker. Men på et eller annet tidspunkt kommer du på at «Jeg skal tenke lyden, da går det rolig tilbake til lyden». Så den vekslingen mellom å tenke lyd og da tanker kommer og går,

Å bli fanget av en tanke, bli bort en stund, og så vende tilbake, det er meditasjonssirkel. Har du på en timer, så du vet hvor lenge du skal på? Ja, de fleste har nok det. Men i prinsippet kan du jo bare, når du tror tiden er om, se ned på klokken din, og hvis det da er fem minutter til, så setter du fem minutter til. Jeg merker at det gir meg litt mer ro når jeg har

Når jeg vet at, ok, da er jeg ferdig med det. Så at jeg ikke trenger å sjekke. Ja, det er det det. Men jeg som selv har slitt med å komme i gang med det, kan...

Jeg vet hvor mange ting som kan gjøre at man ikke gjør det. Og en av de tingene som gikk igjen hos meg var at jeg tenkte at jeg mestrer ikke det, siden disse tankene kom hele tiden. Men det gjør det forskjellige munker i Tibet. Disse tankene kommer jo. Det finnes mange forskjellige måter å militere på. Og noen former er rent konsentrasjonsteknikker, hvor det er et poeng at du skal...

Ikke ha andre tanker. Det er litt slitsomt, og det er vanskelig å bestre det. Glem det. Så er det en mellomform som er mindfulness og den type ting, hvor du skal akseptere at tanker kommer og går, men når du har kommet en tanke og du har lagt den nær til den, så skal du holde på å si veldig bestemt forlater den. Du skal akseptere at det skjer, så skal du bli kvitten. Hakemeditasjon er ...

I den andre enden, at tanker kommer og går, og det er helt greit, det er en integrert del av meditasjonen. Det er ikke noe som du må akseptere at, ok, nå kom den tanken greit, da må jeg nå bli ferdig. Den skal være der. En hver tanke har rett til å være litt sinn mens du mediterer. Oi!

Så det er litt annerledes. Men hvordan kommer man tilbake til lyden da? Jo, du husker jo at du skal gjenta... Altså, sinnet ditt, hvis du konsentrerer deg, så kan du bare holde på med en ting. Ja. Hvis du ikke konsentrerer deg, men er avspent og avslappet, så kan sinnet ditt holde på med to ting samtidig. Ja.

Da kan du gjenta en metodlyd, sånn viljesmessig, parallelt med at spontane tanker får komme og gå som de vil. De står ikke noe konkurranse for eller i forhold til hverandre. Ja, nettopp. Så da, i den metoden Akemeditasjon, så er det faktisk helt velkommen med alle disse tankene. Det er helt velkommen, og det at du slipper til disse tankene, er en del av det som skaper effekt av meditasjonen. Hæ?

Er det forsket noe på dette? Ja, da. Hva har vist du i det? For det første så er det en lang rekke studier fra 1970 og utover, som viser helt ugjendribelig at du spenner godt av kroppen din. Du kan måle, eller sånn som vi var inne på tidligere, du kan måle at kroppen din slapper av. Folk som mediterer synes at det er veldig godt, behagelig,

Det kjennes riktig ut. Det gir deg kreft og energi. Så har det vist at du ved sterke muskelanstrengelser, som Marathon-løp for eksempel, folk som mediterer henter seg mye raskere inn etter sånne muskelanstrengelser enn folk som ikke mediterer. Oi! Og så en annen, dette er Erik Solberg, en kollega av meg som har gjort disse studiene. Han viste også at konkurranseskyttere

de kunne gjøre det bedre med skyting, fordi det å slappe litt mer av i det du skal trykke på avtrykkeren, gjør deg mer rolig, og da treffer du det etter en blink. Så det hjelper i dine prestasjoner også. Og så er det det at også et par veldig interessante studier, synes jeg, på akremeditasjon, som jeg ikke var involvert i,

viste at arbeidstakere i noen større norske bedrifter fikk helt klart redusert sine hverdagsstressplager av å lære om militæret. Altså sånn vondt i skulderen, dårlig søvn, angst, depresjonsfordemmelse, disse tingene som plager oss i det daglige, du blir ikke nødvendigvis kvitt dem, men de blir litt roligere, litt mindre intense, mindre plagsomme. Ja.

Mindre påtrengende? Mindre påtrengende. Er det sånn at du har perioder der du ikke mediterer? Nei, jeg har ikke det. Som jeg sa da jeg begynte, så var jeg veldig ung. Jeg hadde jo venner som begynte å meditere også i samme periode, og de fleste av dem sluttet kanskje etter hvert. Jeg har en venn som har holdt på minst like mye som meg,

Ja, det er mange som holder på med meditasjon litt til og fra, når de føler de har ekstra behov for det. Noen som holder på hver eneste dag. Andre som bruker det mer sporadisk, når de på en måte synes at, oi, nå er det slitsomt, nå trenger jeg å medisere. Jeg ser i mitt liv, jeg begynte jo med meditasjon før...

2011, hvor mange år siden? 14 år siden. Og jeg har sett, for at jeg de første årene så gikk jeg av og på, mediterte et halvt år, sluttet et halvt år, mediterte et år, sluttet i et år. Og det jeg så var at jeg merket ikke så stor forskjell fra å gå fra meditasjon til å ikke meditere. For at hverdagen bare gikk. Men med en gang jeg kom tilbake til meditasjon, så har jeg

tenkte jeg hver gang sånn «Herre min, det er så stor forskjell i mitt liv når jeg mediterer».

Men jeg går aldri å forkynde rundt, fordi at jeg tror man må være nysgjerrig på det selv for å komme i gang. Men når det er sagt til de som lytter på og har lyst til det, så bare se etter en måned hva som skjer med deg. For det kan skje ganske utrolig ting. Jeg tenker det at å snakke om meditasjon, det gjør jeg jo gjerne. Men

Det er dilemma med det. Fordi at, du vet, jeg er lege og hjerneforsker, naturvit, eller sånn sett. Så jeg har en innbakt av versjon mot alle sånne frelseting og mystiske ting og den blant andre. Det liker jeg ikke å høre om eller snakke om. Ikke fordi det ikke nødvendigvis er noe i det,

Men det er måter å snakke om det på som blir veldig mystisk ofte, og kanskje overdrivet. Folk har jo den type assosiasjoner knyttet til meditasjon også. Når folk hører at man snakker om meditasjon, så høres det veldig rart ut.

Så det er en utfordring å snakke om og forklare meditasjon, slik at dette blir hverdagslig gjort og forståelig, og ikke blir noen mystiske greier. Det er veldig godt poeng.

Det er akkurat det. Og jeg tror ikke at jeg hadde klart å begynne å meditere hadde jeg ikke sett på alle forskningene som viste hvor effektivt det var. Det var det som gjorde at jeg ble nysgjerrig. For jeg så herre min for, altså meditasjon har jo vist seg å hjelpe for utrolig mye. Også mange lidelser. Det brukes jo aktivt i behandling av lidelsene. Så vi vet vi har et godt grunnlag for å anbefale det. Ja da.

Men synes, driver du å undervise om meditasjon? Ja, jeg gjør det, ja. Hva går igjen hos studentene, eller de som ønsker å lære det her? Vi kan si at Ake-meditasjon er såpass nøkternt profilert. Vi har lite eller ingenting av litt sånn

svevende greier i vår profilering og sånn, sånn at de som kommer for å militere, de er veldig vanlige mennesker. Jeg vil ikke si kjedelige mennesker, for ingen mennesker er kjedelige, men altså dette er alle mulige folk som har vanlige jobber og familier og tilværelser og det ene med det andre. Det er vanlige nordmenn i gata. Helt vanlige nordmenn i gata. Både kvinner og menn i alle aldre. Ja.

Du kan liksom ikke peke på en fyr uten grann og si «Å, han ser veldig akremeditasjonshett ut». Nei. Så folk har sine vanlige liv, og enten har de familie, eller så har de ikke familie, eller så har de vanlige jobber, eller folk har de samme gleder og utfordringer og strev som med ting i livet som alle andre.

Men de har vel da, noen er kanskje bare nysgjerrige, sånn som jeg var. Andre har ting i sin tilværelse som alle andre også har, men som de ønsker å gjøre noe med da. Og den der behovet du ønsker for å gjøre noe med ting,

I livet ditt, det er et behov vi synes man skal ta veldig seriøst og alvorlig. Og det er en god ting. Det viser at man ønsker å forbedre ting, gjøre noe med ting, forandre ting. Det har vi nytte av på alle områder i livet, også når det gjelder oss selv og vår egen hverdag. Og det kan jo da være at noen synes de sover for lite,

Noen kan føle at de har litt muskelspenninger, og noen kan føle at de blir stresset. Noen kan føle at de krangler for lett med kolleger og ektefeller og det ene med det andre. Noen kan føle at de kaster bort tiden sitt på alt mulig sos og ønsker å komme inn i et mer fastere løp hvor de får gjort ting på studier og jobb og det ene med det andre. Ja, det er ting som alle vil kunne kjenne seg inn i. Men det som er felles er at man ønsker å få gjort noe med det.

Og hva er utfordringen de møter på når de vinner? Den største utfordringen er nok, eller for å si sånn at, jeg kan ikke huske å hatt noen på kurs gjennom mange ti år som ikke har opplevd en god avspenning. Så de oppfatter det, opplever det som en god ting og som kjærkommendt.

Men det som er utfordringen er jo å få gjort dette. Og har du først gått på kurs, så kan du bruke denne metoden når som helst i løpet av livet ditt senere enn. Men skal du tenke litt langsiktig fremover og kanskje bruke metoden til å endre deg litt, forandre litt på ting på en litt varig måte, så må du holde på med det.

nok så regelmessig. Og det er vanskelig. Det har jeg stor forståelse for. Altså jeg selv prøver å få trent mer, jeg synes det er vanskelig. Men kanskje fordi jeg begynte da jeg var ung, jeg vet ikke, så fikk jeg det innarbeidet i min rutin i hverdagen, så det går av seg selv at jeg får meditert.

Men å etablere den vanen, det er en utfordring. Og noen klarer det ganske lett, andre er avhengig av å jobbe litt mer med det, kanskje være en gruppe med andre som er militære, stimulere hverandre litt, snakke om det, sånne ting. Så hjelper det å ha, hvis du lever sammen med noen, at de

er innforstått med at nå skal du meditere og at de lar deg gjøre det. Det er vanskelig å få meditert hvis du har en ektefell som bare kritiserer deg og maser for deg for at nå driver du med det der igjen og kom her og ta oppfasken i sendforsvaret og så videre. Men hvis du har en ektefell som har forståelse for det og som ser at ok,

Han og grunnen blir faktisk litt enklere å gjøre etterpå. Så er det litt lettere å få søtt på det. Jeg ser en av de, dette er jo bare en anekdote, men jeg tror det går igjen hos mange, var at når jeg startet så var det så masse som kom fram. Det var så masse følelser, det ble så vondt at man valgte å unngå det.

Og det har jeg i hvert fall sett igjen hos noen av mine lyttererske, at de synes det er vanskelig, at det kommer vanskelig følelse opp. Hvordan håndterer dere det? Som jeg sier, det finnes mange forskjellige formelformer i det her. På det punktet der, så

kan jeg lettest snakke ut fra erfaring med Ake-meditasjon. Og som jeg sier, det er en integrert del av metoden, av meditasjonen, at når det dukker opp følelser og tanker, fornemmelser i meditasjonen din, så skal du bare la de komme. Skal du kjenne etter? Skal du kjenne på det? Nei, bare la den være der. Du skal holde på med metodlyden din,

meditasjonslyden din, og så skal du la de andre tingene være deg. Nå vil jo det, altså på ett vis er det lettere sagt enn gjort, fordi at du vil, avhengig av hvilke tanker eller følelser det er, bli involvert i dem. Har du nettopp mistet jobben eller blitt skilt, så vil jo det sette sitt preg på både tanker og følelser under meditasjonen. Og det skal det, og det er ikke noe galt i det.

Du trenger å være gjennom disse tankene og disse følelsene en god del ganger før du begynner å slippe taket. Man kan prøve å undertrykke dem. Nei, biter tennene sammen. Dette skal du ikke lenger tenke på eller føle på. Jeg må klare meg uten. Til en viss grad så kan det for en tid kanskje hjelpe deg, men det forsvinner jo ikke på denne måten. Nei.

Du bare trykker dem ned, og så ligger de der under overflaten og preger deg likevel, selv om du ikke merker dem. Sånn at meditasjon kan være en måte å slippe disse, la oss kalle det spøkelser, fri på. Så forsvinner de etter hvert. Ikke nødvendigvis sånn på et blomk, men etter en periode med meditasjon, så blir de mindre og mindre. Det er ikke det at hun nødvendigvis helt har glemt det, men de plager deg ikke så mye lenger.

Man blir ikke så redd for det. Nei. Det er ikke så truende. Nei, altså det tror jeg er en av de tingene som har vært med på å prege meg, at jeg ikke er redd for ting. I hvert fall ikke mine egne ting. Altså jeg kan jo bli stresset, og jeg kan bli lei meg, men det er likevel følelse som ikke i seg selv trygger en angst i meg. Det er en del av meg.

Når jeg møter det der hos andre også, så kan jeg på siden ikke gjenkjenne det. Ja, det der kjenner jeg hos meg selv også. Så jeg er ikke fremmed for dine egne følelser på samme måte som man ellers kanskje kan være noen ganger. Ja, jeg kjenner meg veldig godt igjen i det. Jeg tror aldri jeg hadde begynt med denne podcasten eller prøvd å utforske andre måter å jobbe som lege på hadde det ikke vært for meditasjonen.

Jeg hadde veldig, veldig angst for å snakke i forsamling, peke meg ut på noe selvstvis. Det som har skjedd med meg når jeg tør å romme det som kommer opp, er at jeg rett og slett har blitt mindre redd for det som kommer. For jeg kommer til å møte på masse på min vei, masse motstand, masse uro.

Men jeg er ikke så redd for å møte på det, for jeg vet at det er en del av det, det høres klisjé ut, men det er en del av mitt liv da, som har gjort at jeg tør å utfolde meg på en måte jeg nok aldri hadde tålt før. Og jeg er unna alle det. Jeg er unna alle å få lov til å utforske sine sider, og få lov til å utfolde seg sånn som de ønsker. Ja, det å meditere, og særlig det å meditere over lengre tid, altså...

uker, måneder og år, det gjør deg mer fortrolig med deg selv. Ja, rett og slett.

Ja, veldig godt sagt. Hvordan gjør du det selv? Bare sånn avslutningsvis, det har vært en kjempefin prat, og jeg er veldig glad for å få dele dette, for jeg tror det gir også mer klarhet hos lytterene mine hvordan man kan komme inn i det. Men hva er de største utfordringene du møter på før å få tid til å meditere, og når du mediterer? Eller du kan se på studentene, eller de som tar kurset.

Hva er det vanligeste? Nei, altså, folk har jo sine vaner. Det er jo de... Ja, jeg vet ikke. Mange av oss har jo liv som gjør at dagen er full. Ja. Så mange av oss har lite tid å gi. Så det er en utfordring. Så du må på en måte akseptere at, ok, fra nå av skal jeg faktisk ha tid til meditasjon. Og de fleste som lærer å meditere har på et vis...

De skjønner det, og vet det, og er motivert for det. Men likevel kan det jo være vanskelig, som jeg sier, å på en måte få det innarbeidet som en vane. Så det må man jobbe litt med. En annen ting kan være at det kan være perioder hvor du ikke nødvendigvis så bevisst, men likevel du jobber med temaer

i ditt liv og i din psykologi gjennom meditasjonen, som kan være litt strevsomme og belastende. Det var det vi var inne på litt i sted. Og selv om meditasjonen er slik skrudd sammen at du blir aldri overbelastet i meditasjonen, men allikevel så kan man da få en slags ubevisst behov for å fjerne seg litt. Ja. Altså, er det ikke et uttrykk i...

om å være som bøygen og gå rundt, i stedet for å gå gjennom. Ja. Og den kan man nok, mange som mediterer, kjenne seg litt igjen i, at de får litt, nei, det passer ikke helt nå, har litt ulyst, nei, jeg kan gjøre det i morgen, et eller annet. Og den følelsen skal du på en vis ta på alvor, ikke på den måten at du skal følge den,

Du skal bare vite at det er et tegn på at du nå for tiden holder på med noe med meditasjonen din som er viktig for deg, og som du bør fortsette med å gå gjennom. Ja, det var veldig fint at du fikk fram det, for at det kan fort være tinder. Tusen hjertelig takk for at du ble med her i dag, Sven. Har du noe mer du ønsker å dele om dette utrolig viktige temaet? Nei, jeg kan jo summere opp at meditasjonen,

er egentlig ikke noe mystisk. Altså man kan legge masse mystiske ting inn i det for all del, men i utgangspunktet så er det en enkel mentalteknikk som du bruker for trening av hjernen, som gir avspenning og overskudd, og mulighet for å utvikle deg.

Avslutningsvis så vil jeg stille et spørsmål til mine gjester. Hvis du fikk beskjed om at du måtte forlate planeten i dag, men så fikk du lov til å viske tre råd eller ting som du tenker var viktig for alle å vite. Hva hadde du sagt da? Et råd vil være at livet er en gave og brukte og utnyttet i den tiden du lever her på jorden.

Et annet råd er jo i tråd med det jeg snakker om nå, at meditasjon kan være en måte å hjelpe deg på å bruke livet ditt på en bedre måte. Et tredje råd, hva skal det være? Ta deg selv og dine medmennesker på alvor, og prøv å hjelpe til at vi alle ...

av bedre muligheter. Tusen hjertelig takk. Er det et sted mine lytter har kommet nå til, eller finner mer informasjon om Akemeditasjon? Altså, jeg er jo ansatt på Universitetet i Oslo, så hvis du googler og finner Universitetet i Oslo, så kan du finne navnet mitt, Sven Davanger, der, og der er det en e-mail-adresse, så kan du sende meg en mail. Å lære å Akemeditere, det kan du...

Også finner du på nettet, det lønnes å gå på et fysisk kurs, det finnes også online kurs, men google også akmc.no. Ok, så jeg legger det inn i episodeinfo. Tusen hjertelig takk for at du ble med i dag. Fint. Vi når dere på doktorannetet Dragland rundt omkring, og hvis du tenker at denne episoden var til nytte, så del den, det er sånn vi kan få ut den gode kunnskapen

Og med det så ønsker vi dere alle en kjempefin dag. Ha det godt!