Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Jeg ble vett om å si ei setning, og da kom jeg opp med setning av meditasjoner og slutter fred med seg selv. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, og jeg jobber som lege. Jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for alle.
Og i dag har jeg en veldig spennende gjest. For i dag har jeg med meg lege Audun Misha. Han er overlege og spesialist i allmenn medisin, med doktorgrad i bruken av musikk i eldreomsorgen. Han driver senter for livshjelp som han har bygget opp og driver sammen med sin kone Reidun og andre gode medarbeidere av.
De har bygget opp et utdanningsforløp i enhetsterapi og mestringsmedisin, samt meditasjonslærerutdanning og fokus på verdtid for helse og vekst. Han er en bestsellingsforfatter av en rekke bøker, blant annet «Kunsten å finne ro», «Ungdomskilden» og «De tibetanske riter». Og han har nå kommet ut med en ny bok som heter «Meditasjon – veien til deg selv». Og du fortalte meg akkurat nå, Esun, at du har skrevet –
Jeg tror det var 22 bøker, men du har faktisk skrevet 24 bøker. Er du 200 år, eller? Hvordan har du fått det etter? Nei, det aner jeg ikke. Kommer det bare til det? Ja, det er på en måte, jeg tenker at nå får det være nok, men så bare velte det frem noe nytt. Skriver du hver dag? Jeg skriver i bølger. Det er når ånden tar meg, hadde jeg nær sagt. Det er når...
når jeg har drivkraft og inspirasjon. Men i dag så skal vi snakke om meditasjon og den boka Meditasjon, som du har kalt Meditasjon veien til deg selv. Det er en ganske kraftfull titel, og jeg leste at den har du skrevet på i veldig mange år. Ja.
Jeg begynte å skrive om meditasjon, det var første jeg begynte å skrive om før jeg tenkte at jeg skulle bli forfatter. For da gikk jeg jo selv i et intenst meditasjonslærerutdanning. Det var parallelt med at jeg gikk medisinstudie og var ung lege. Tjue år gikk jeg faktisk, og da skrev jeg mye meditasjon.
Fordi at meditasjon handler mye om stillhet og det å gå utover språket. Men det å finne en grenselande mellom det vi kan fatte og begripe, og det som er djupere i oss. Det fascinerte meg, så jeg prøvde å skrive om det. Og jeg har jo skrevet i alle år på det her, frem til nå endelig ble jeg i bok. Jeg tenker også litt for det at plutselig så har neuroforskningen kommet så langt den kan faktisk også komme.
dokumentere veldig mye av det som jeg lærte som rent erfaringsbasert. Jeg har jo over 200 vitenskapelige referanser i boka, ikke for å gjøre dette noe avhandling, men rett og slett for å markere at dette ikke bare er noen teorier, det er ikke bare noen aninger heller, men det er noe som er forankret i vår fysiologi, i vår psykologi, og gir oss muligheten til å
og få en kontakt med den vi er. Det forstår jeg innenfor titelen, ja. Det er en veldig fin titel. Men jeg tenkte når du sa at du har så mye litteratur nå, du begynte jo å formidle om dette når det var kanskje veldig lite litteratur på det. Møtte du mye motstand?
Ja, klart det. Jeg husker på at i min ungdom var meditasjon enten så ble du psykotisk, eller du ble tatt av en sekt, eller du gikk bort fra hver samfunn som engasjerte deg bare inn, eller enten da ble du beskuende. Så det var en helt annen holdning til meditasjon den gangen enn nå. Hvorfor tror du at meditasjon plutselig har blitt noe som er
at ansett ikke bare hos enkeltmennesker, men hele samfunnet godtar at man mediterer. Jeg merker jo bare på ti år, jeg begynte å meditere for ti år siden, og jeg merker stor forskjell når jeg sier nå at nå skal jeg ta meg tid til å meditere, for eksempel, eller at jeg mediterer, så møter jeg en helt annen forståelse enn jeg gjorde for ti år siden. Da vil jeg egentlig ikke si det så høyt. Hva tror du har skjedd egentlig i denne tidsperiode?
Det er mange ting som har skjedd, det er en ting forskningen har nevnt, men jeg tror djupest sett at det har med å gjøre at i Norge så har det vært et rolig folk knyttet til naturen. Det var jo på den øya mine foreldre kjem fra Haramsøya, så var det jo på 70-tallet den eneste meditasjonstreken i Norges historie, kjenner du til den? Nei. Nei, det var en...
Karsen dro på kurs i transcendental meditasjon, han var fabrikker i den eneste fabrikken på Haramseja ute i Havgapet, og han kom tilbake, og som alle nyfrelste så skulle han frelse verden med dem ansatte skulle gjøre transcendental meditasjon når han begynte på jobben, og arbeideren gikk til streik.
De ville ikke det. Nei, de sa at vi er sundmøringer, vi er havet. Og det er noe med det. Jeg husker min farfar satt og glåma utover fjorden etter dagen med hardt arbeid. Og da spurte han, hva tenker du på farfar? Bare tomheten. Det var bare hav. Fiskerne hadde jobbet som sykehuslegge oppe i Lofoten på 80-tallet. Jeg var født uten media, uten annet enn havet. Havblikk. Jeg bare så havet.
inni øynene deres, sånn trengt. Så vi har vært et naturfolk med stor ro i oss. Og så det vokste opp. Det var aktive voksne, men jeg møtte ikke folk som var stresset i den forstand. Og så er det jo en tidobling, i alle fall av sansintrykk, bits av sansintrykk, et gjennomsnitt som menneskene må forholde seg til. I løpet av en dag, i løpet av et liv. Den digitale virkeligheten gjør at vi er på.
Hviledager, helligdager, borvers, alt det der markørene på at vi er av, det blir borte. 24-7-samfunnet. Det er en radikal endring. Og vi er jo skapt i det autonome nervesystemet for på og av. Og plutselig er det på som tar over. På en måte som har skjedd så umerkelig.
at vi ikke har registrert det, men en radikal endring. Og meditasjon er jo der, ikke for å bearbeide tankene eller gjøre det mer positivt, men rett og slett for å stille ned alle de vanlige tankene, for å stille ned autopilotene som går rundt og rundt i tankekjøret, den fleste kjenner i hodet. Og det er jo der meditasjonen virkelig starter. Så du tenker at nå siden ...
Veldig mange av oss kjenner på en overflod av informasjon. Mange av oss kjenner på stress i samfunnet.
som er i hverdagen. WHO har jo gått ut og sagt at stress er en verdensepidemi. Så tenker du at kanskje det er det som har gjort at vi nå også godtar å finne veier der man kan finne stillheten igjen?
Jeg tror det er åpenbart. Jeg ser jo også min forlegger Erling Kage skrev boka «Stillhet i støyens tid». Etter å ha sett at hans tre tenåringsdøttere hadde ingen forhold til stillhet. Det skulle være noe på hele tiden. Han gjorde furore, dro verden rundt og oversatte masse språk, og folk kom gråtende til han etter forlag. Tusen takk for at du har vist meg at det finnes stillhet. Det sier ganske mye om vår tid. Mannen som oppdaget stillhet. Det er
Det trengte ikke noen mann å fortelle oss om stillhet i det Norge er vokst opp i. Så kanskje man hadde meditasjon alltid med seg egentlig i førretiden? Sånn som du sier farfaren din så ut på havet. Kanskje det var en form for meditasjon for ham? Det er en form for meditasjon, mener jeg. For veldig mange. Og kan være det fortsatt. Det spennende med slik meditasjon har utviklet seg, og slik jeg har lært meditasjon i min utdanning, er at meditasjon kan også være...
rett og slett et nærmest universalt verktøy til å gå inn, bruke ditt eget sinn, din egen kropp, til å skape endringer i negativ stress, i ubalanser, emosjonelle ubalanser. Jeg har lært så mange spennende meditasjonsmetoder, og i boka tar jeg også opp ikke bare sittende meditasjon som jeg har lært, men gående meditasjon, løpende, dansende, liggende meditasjon,
Snart kommer det vel noe hoppende meditasjon. Men det er for meg en av det største etter de årene jeg selv var syk i ungdom, å få oppdaget meditasjon og oppdaget at det er min egen kropp, mitt eget sinn, hadde et så nærliggende verktøy. At de måtene jeg puster på, måtene jeg bruker tankene mine på, måtene
Held kroppen min på alt. Dette er med på å forme livet mitt. Ikke at den skal være sånn overbevist på seg selv, men at du har hele tiden denne muligheten til å gå inn og skape små endringer. For onde og gode sirkler skapes hele tiden i oss. Hva mener du med det? Jeg mener det at hvis du blir skuffet, nedslått, så blir du bokstavlig talt nedslått. Holdninger endrer seg.
endrer seg sånn at den stemmen du begynner å snakke med den er kanskje ikke så oppladende for deg og den er kanskje ikke så oppladende for min hjerne og kropp heller så du begynner å syke deg selv ned bokstavelig talt det skapes så lett
Omvendt hvis du har følt at dagen i dag, den er vår verste dag, så går du der med brystkassa opp og fram, og du ser hei, og verden smiler til deg, så du får masse forsterkninger hele tiden. Og for meg,
Har det vært så utrolig lærerikt å få gå inn med denne gruppen som har virkelig degenerative sykdom hvor det går nedover i spiral, demens og parkinson. Kunne gå inn på sykehjemmet ved avansert parkinson og kunne se hvordan du også der kan bruke meditasjonsverktøy til å stoppe en degenerativ spiral. For eksempel parkinson. Jeg brukte
noen av de her treningsoppholdene de hadde til å utvikle noen av mine første meditasjons-CD-er med musikk. Og bare folk sa at, åh, nå ble det plutselig stille i hodet. Samme opplevde jeg ved overlege på Åspis og Visenberg. Skikkelig hardcore, med noen av Norges verste smertepasienter, med neuropati i 8-10 på skalaen fra 0-10, og morfiene kan du skru opp,
1000-2000, 1000-2000, 1000-2000, og det skvettet som vann på gossa. Hva gjør du? Og så plutselig kunne jeg nå inn med musikk og med instruksjoner som skapte stillhet. Da tar du ikke bort det fokus som ligger der og skaper smerten, men du blokkerer det her organet i hjernen, talamus, hjerneporten, den øvre hjerneporten, som alle sansintrykk må skrines gjennom.
Og smerte er jo så stert, og når det er en neuropatisk smerte så vil jo det trumpe alt. Men jeg fant jo at med enkel musikk, eller bare sang, eller meditasjon, kunne du dra inn i stillhet, du kunne stille ned, du kunne blokkere talamus. Så det er jo kjempeinteressant at vi har studier nå som viser at talamus er nesten som et sånt emoji-hjerte.
Og de her to buene på vaffelhjertet, de spises opp, de plates av etter hvert ved demens. Sånn at en av de tingene som skjer ved demens er at sansintrykk bare går rett inn. Så støyen i hjernen blir bare øyke og øyke. Men meditasjon har faktisk vist å kunne nydanne de her buene i vaffelhjertet.
Det er en veldig god studie som er grevd fram i den boka. Og det gir veldig løfterike perspektiver. At selv langt ute i aldring, så kan det stillende sinne faktisk hjelpe oss og beskytte oss. For vi vet jo at hjernens naturtilstand er støy. At nervesignalen i seg selv er jo støysendere. Men vi konverterer til mening ved å
bli engasjert i sansintrykk. Men meditasjon, da er vi ikke så avhengig av de ytre sansintrykkene for å stille ned stegene. Vi har fått et verktøy i oss selv. Og det har vært utrolig å kunne følge mennesker. Jeg snakker ikke om det her at en kur får sykdom. Derimot så sier jeg at de her pasientene har hatt med alvorlig sykdom, kreft eller hva det nå er som har lært seg å meditere, de har kunnet få en verdig avslutning på livet.
Fordi at de klarer å koble seg fra smerten. Klarer å koble seg fra angsten. Og det er jo en trengbar ferdighet. Det er jo det flotteste som har skjedd i vår tid. Før har vi trodd mye mer at sånn er det bare. Det var det jeg lærte når jeg vokste opp. Vi er hisse i vår familie. Vi har aldri fått til noen ting, eller sånn er det bare. Og helse og sykdom, det kan ikke gjøre noe med. Og nå er vi... Vi skal ikke gjøre det der og peke på at hvis du er syk i din egen skyld, det er jo fullstendig...
På vildspor så klart, men bare det at det alltid er noe vi kan gjøre. At hvert menneske kan få tilpasset verktøy, og det er noe jeg brenner veldig for. Når vi får verktøy, og vi selv kan gjøre noe for egen helse, så gir det oss ikke bare de verktøyene, men det gir oss også en enorm mestringsfølelse, og en følelse av at vi har kontroll på eget liv.
som jeg tror er kanskje noe av det viktigste vi som leger kan gjøre. For jeg tror vi er langt forbi det stadiet der, i hvert fall innenfor legestanden, at vi bør ikke sitte og gi råd og ha pekefingeren. Men det vi kan gjøre er å gi verktøy så hver og en pasient selv kan ta i bruk det som passer i sitt liv. For
Du har sikkert også sett det at, i hvert fall jeg i starten av min legeyrke, så var jeg veldig på at jeg skulle gi så mye råd. Jeg ga råd og råd og råd og råd, og tenkte at alle kom til å følge de. Men det er ikke før at jeg har sluttet å
å prakke på andre råd og heller komme med verktøy som er opp til de om de vil ta i bruk som har gjort at det er da jeg ser at mine pasienter får det bedre og jeg tenker at meditasjon er et sånt verktøy jeg startet jo selv å meditere i en vanskelig tid i mitt eget liv der jeg var helt jeg måtte finne noe og meditasjon kom etter hvert etter å ha prøvd alt mulig fra positiv psykologi til
prøvde mye rart, men meditasjon var det eneste som ga meg faktisk den følelsen at jeg har kontroll på eget liv, og så ga den meg stillhet. Men når vi snakker om meditasjon, så må vi jo også
Snakk om hva er det egentlig? For mange er det veldig søkt. De har hørt at man kan meditere, men så tenker de at hva gjør det med meg? Jeg kommer rett til å bli flat hele tiden. Jeg vil jo være den jeg er. Men meditasjon handler jo ikke om det. Hva er egentlig meditasjon, Øyden? Jeg ble vett om å si at en setning av meditasjon er å slutte fred med seg selv.
Hvis du ser teknisk på det, så er jo meditasjon en måte å utforske sinnet på, som ikke primært skikter på å få fram positive tanker, men som primært skikter på nullstilling. Det er noen ferdigheter jeg tar opp i boka som meditasjon vil gjøre.
livet. Det ene er å fokusere. Så må jeg ta opp eksempelet fra mitt eget liv, hvordan jeg berget meg gjennom medisinstudiet. Fordi at jeg hadde vært en... Jeg hadde koblet meg fra kroppen i 10-årene, og i en drømmetilstand fikk jeg toppkarakterer med en annen ting skal jeg holde på med.
Og da jeg begynte på medisinstudiet så deiste jeg ned på jorda. Akkurat som skytsenglene hadde sagt at ok, nå har vi jobbet nok for deg. Nå får du ta resten selv. Nå får jeg ta resten selv. Det var litt sånn. Og plutselig satt jeg der og ikke skjønte bære. Jeg leste og husket ingenting. Og alt ble bare en greut. Men da fikk jeg noen øvelser som jeg tar fram i boka. Som gjorde at jeg fikk samlet tankene og lærte å spisse.
nullstille. Og det å skape det fokuset er jo en av ferdighetene meditasjonen vil gi. For dem som har tanker som bare surrer rundt i alle retninger. Det er tradisjonelt fra meditasjons...
Første dokumenterte faser i det gamle India, så er jo det som jeg snakker om, å skape det her one-pointed awareness, at du virkelig kan samle alle de konflikterende retningene i sinnet. Prøver du å tenke positivt, så skaper du kanskje en negativ smådjevel som ligger der under en mur og kan vente på neste, for sånn er jo, vi er i polariteter. Og meditasjon sikter jo mot å gå djupere inn,
Og andre ferdigheten er motsatte, det er å slippe, bare å slippe taket. Det er på ene siden vi må anstrenge oss, vi må virkelig skjerpe oss, vi må stå på, på andre siden, slippe.
Men hva var det som gjorde at du fant meditasjon? Fortell den historien. Åh, nei, jeg hadde jo de her årene med sykdom i tenårene hvor jeg sluttet å spise og det fant jeg sittende hjelp å få. Og det var jo fantastisk for meg at når jeg overlevde å gå der og ikke få hjelp, det har skapt en livslang motivasjon for meg til å kanskje kunne være der og kunne gi noe som treffer mennesker. Og
Jeg ba