‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

9/7/2021

#33. Livet, hortulanen og digg mat! Med Hanne-Lene Dahlgren.

Anette, lege og podkaster, intervjuer Hanne-Lene Dahlgren, kjent for sin vegetarmat, om hennes reise fra Google-analytiker til vegetar-ambassadør. Hanne-Lene deler sin motivasjon for å fremme vegetarmat, og snakker om sin bok, "En skikkelig digg kokebok", og hvordan hun har jobbet for å redusere kjøttforbruket i Norge. Hun oppfordrer til å støtte bønder som behandler dyrene sine godt og fremhever viktigheten av å spise mer frukt og grønt.

Transkript

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.

Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.

og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.

Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.

Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!

Jeg får jo daglig mange, mange meldinger av folk, og de fleste av dem handler egentlig bare om at «Tusen takk for at du åpnet øynene mine for denne deilige matverdenen». Akkurat samme opplevelse som jeg hadde når jeg lærte det. Hjertelig velkommen til ny episode i «Leger om livet». Jeg heter Anette.

Jeg jobber som lege og ønsker å gjøre nyttig, spennende og god kunnskap om kropp og helse lett tilgjengelig for alle. I dag skal vi snakke med Hanne-Lene Dahlgren, som også er kjent som profilen bak Hanne-Lenes vegetar på sosiale medier. Vi skal snakke om alt fra mat og kosthold, immunforsvar, hvordan man kan hjelpe tarmen, hvordan man kan øke...

frukt og grønt i hverdagen, for det er jo vanskelig til tider. Og vi skal snakke om hvordan man kan fjerne matskammen, og hvordan vi sammen, både vi som spiser kjøtt, vi som ikke spiser kjøtt, hvordan vi kan jobbe sammen for at både dyrene og menneskene på denne jorda kan få det bedre. Og

Jeg tror dette blir en veldig fin samtale. Jeg synes hvertfall det var en veldig spennende prat med Hanne-Lene. Hun sitter på mye god kunnskap, og sammen så tror jeg vi kan få til mye bra de neste årene. Så da setter jeg bare over. Ja, i dag er vi så heldige å ha henne Hanne-Lene Dahlgren. Kanskje for noen mer kjent som vegetarentusiasten Hanne-Lene, eller Hanne-Lenes vegetar, som gjest.

Jeg satte meg litt inn i Hanne-Lene sin reise før hun skulle komme som gjest til oss her i dag. Og jammen har hun fått til mye på kort tid. Hun har tidligere jobbet som analytiker i Google Norge, før hun startet opp for seg selv i 2019 for å bidra med å gjøre Norge mer kjøttfritt.

Hun debuterte som forfatter av «En skikkelig digg kokebok» i mars 2019, og den havna raskt på bestsellerlista og er nå Norges mest solgte vegetarbok. Hun har etter det startet et helt eget bokforlag, og har gitt ut bok nummer to, «En skikkelig digg kokebok nummer to», som er Norges nest mest solgte vegetarbok, kun slått av sin forrige bok.

Hun driver også podcast om klima og fremtidens matglede, og hun har hatt tre sesonger med matprogram på Matkanalen. Hun har blitt nominert til årets unge leder i E24 i 2019, og vant Englemarksprisen i 2019. Hun beskriver seg selv som et matfrakk, og har satt seg et mål. Å redusere kjøttforbruket i Norge med 30% innen 2025.

Hjertelig velkommen til podcasten vår, Sannelene. Tusen takk. Det er litt gøy å høre sånn merittlista på sånn kort tid. Da føles det så veldig, veldig sånn deilig imponerende selv. Fordi man kan jo ha litt sånn dager, sånn som jeg hadde i går, hvor jeg var sånn

Føler meg som en sånn bitteliten mygg i verden som prøver å bare snu hele jordas krets med vingene. Så det er ikke hver dag man føler at man får til alt det du sier, for å si det sånn. Jeg må si at jeg ble så imponert når jeg satt meg inn. Jeg hadde jo hørt om deg tidligere, men har du fått til mye? Har du et ekstra batteri? Hva har gjort at du har fått så mye energi?

Altså mannen min sier det at jeg har et ekstra batteri, men det vet ikke jeg, jeg har det bare sånn. Jeg tror jeg er veldig opptatt av å gjøre urett rett, for å si det nobelt, men når jeg ser noe som jeg ikke synes er greit,

så blir jeg veldig ofte at jeg tar på meg ansvar å fikse det. Og da drives jeg på en måte veldig av den saken. Jeg tror det er litt det som har skjedd her, at når jeg oppdaget hvor bra vegetarmat var, og hvor utrolig lite jeg egentlig kunne om å spise grønnsaker, enda det har vært anbefalt i alle år å spise fem om dagen, så fikk jeg det jo ikke til uansett hvor mye jeg prøvde.

Og når jeg skjønte at man kan bare gjøre sånn og sånn og sånn, så ble jeg veldig opptatt av at dette må jo bare alle få høre om. Det er jo så lett, og du føler deg så bra, og det smaker så godt, og da...

Så jeg må bare klare å få ut denne informasjonen på en eller annen måte. Det var når jeg jobbet i Google. Jeg jobbet som analytiker og jobbet med å hjelpe store selskaper som Sasson, Region, Rema 1000 og Kiwi til å tjene mer penger.

Ved hjelp av markedsføring. Og det føltes på en måte plutselig litt mindre viktig å gjøre det, enn å få folk til å spise mer i grønt. Så i min siste permisjon, som var da...

I 2018 fant jeg ut at hvis jeg noensinne skal gjøre noe med dette matgreiene, som egentlig bare var en hobby, så må jeg gjøre det nå. Så da tok jeg kontakt med et forlag og ville skrive «Vertens beste vegetarbok», som jeg sa med klump i halsen når jeg turte å si det. Det er bra. Og så gjorde jeg det. Ja.

Så bare for å fortelle den rast, så hadde jeg 50 testfamilier som var helt vanlige folk som spiste kjøtt og fisk og toroposer og alt det som vi vanlige spiser. Og så sendte jeg de masse vegetarietter som de måtte teste.

For å finne ut hva folkets beste vegetarretter er. Hva er det som funker hjemme hos helt vanlige folk? Hva er det som får barna dine til å ha energi før fotballkampen? Alle disse tingene. Og så skulle denne boken komme ut noen måneder etterpå. Og da skulle jeg tilbake til jobb. Det var liksom målet. Ja.

Så kom jeg tilbake til jobb i januar 2019. Jeg gledet meg til å få kollegaer igjen, utta permisjon, som jeg også da hadde skrevet bok. Jeg var litt ferdig med det. Så kom jeg tilbake, og så tok det fem minutter i den kontorstolen. Jeg bare, jeg har ikke tid til å være her. Dette her går ikke. Det føltes bare så meningsløst i forhold til å jobbe for denne saken. Ja.

Så da snakket jeg med mannen min den kvelden. Vi tok en beslutning veldig raskt, og jeg sa opp dag tre. Oi! Ja.

Rett og slett fordi boken, for de som ikke har skrevet bok før, så tenker man kanskje som jeg gjorde da, at når du har skrevet boken og tatt bildene og sendt den til trykk, så er jobben over. Men da starter jo egentlig mestparten av jobben, for da skal den jo markedsføres. Da skal du passe på at folk får høre om denne boken. Og det var det jeg hadde innsett da, at herregud, her sitter jeg, jeg har ingen følgere på Instagram, jeg hadde ikke noen sosialprofil, jeg hadde ikke gjort noe sånt, jeg hadde bare skrevet en bok jeg synes var dødsbra, som jeg hadde jobbet kjempe mye med. Men ingen visste hvem jeg var.

Og den skulle komme ut om halvannen måned liksom Og jeg bare, ok, det er her Jeg kan ikke være her Så da sa jeg mannen min at vi tar ett år fri Fra karriere Jobber for på en måte det gode sak For du tjener jo ikke penger på bøker i Norge Nei Og så gjorde jeg rett og slett det Ja

Tok dere begge fri? Nei, bare jeg altså. Men da, vi avlyste sommerferien, vi satt mer i matbudsjett, vi kjøpte ikke noen nye ting, for da hadde vi jo plutselig bare en lønn. Så vi dro ordentlig ned på forbruket, og så jobbet jeg kun for det i ett år.

Men så gikk det jo så bra at nå er jeg på, ja, hva er det, to og et halvt år senere. Nå har jeg første ansatte på plass. Hun har vært her i fire måneder nå, så hun er fulltidsansatt. Så ja, jeg startet forlag etter det også. Ja, det er en lang historie altså. Kjempebra! Jeg får lyst til å klappe. For det tar jo litt mot å si opp jobben og gjøre noe helt annet. Ja.

Ja, og spesielt en jobb som jeg var veldig glad i. Og kåretøy av verdens beste steder å jobbe, og veldig rause ordninger på alt mulig, og det var veldig, veldig fint. Men samtidig så tror jeg det er litt sånn symptom på det at vår generasjon, og spesielt de som kommer etter kanskje,

har et behov for å bruke kreftene sine, pleier å kalle det, altså bruke jobbkreftene sine, på å gjøre verden bedre, på en eller annen måte. Og så er Google et av de beste selskapene som jobber på den måten, for det er masse du kan bidra med som påvirker samfunnet, men kanskje ikke så konkret og direkte som jeg gjør nå. Jeg får jo daglig mange meldinger av folk, og de fleste handler egentlig bare om at

Tusen takk for at du åpnet øynene mine for denne deilige matverden. Akkurat samme opplevelse som jeg hadde når jeg lærte det. Og det er en utrolig givende jobb, fordi selv om jeg ikke får betalt, hvis jeg påvirker deg til å elske linsegryta middag, for å si det sånn, så får jo ikke jeg betalt hver gang du lager den. Og det er derfor dette er en vanskelig ting å leve av. Men

Men verden får på en måte betalt av det, for hver gang du lager den, så har den et klimaavtrykk på 0,1 kilo CO2 per person. Veldig nørdete, men det er ekstremt lite. Det er da 79 ganger lavere enn forekålmiddag. Så du kan ha 79 gjester på linsegryte hjemme hos deg. Et helt bryllup kan du ha. Kanskje ikke linsegrytebryllup, men du skjønner poenget. For samme klimaavtrykk som en porsjon med forekål.

Da vil jeg heller at vi skal lære folk å kunne ha masse folk på middag- -for lavere klimaavtrykk. Det er mer givende. Det høres tøft ut å si opp jobben. Herregud, man skal ikke kjimse av at det ikke er noe alle kan gjøre. Du må ha en viss økonomi for å få det til. I hvert fall med to små barn. Men det er jo det beste jeg har gjort.

Jeg kjenner at jeg får litt sånn sug i magen når du snakker om dette, Hanne-Lene, fordi at i fjor så skulle jeg begynne på Rikshospitalet på hudavdelingen, for jeg brenner skikkelig for hudsykdommer. Jeg elsker å jobbe med hudpasienter, og mitt mål er jo å bli hudlege etter hvert, jeg er halvvis spesialisert. Men i fjor så var jeg akkurat ferdig med paramesjonen, og så tenkte jeg jeg er nødt til å

lage en podcast der jeg kan hjelpe folk å få det bedre. Fordi jeg ser at det er så mange som sliter. Det er dessverre alt for mange. Og det er jo komplekst. Det er jo ikke sånn at hvis du sliter med magen, så er det bare en medisin som hjelper deg. Eller hvis du sliter med depresjon, så er det en medisin. Alt henger sammen her. Og det har jeg vært veldig opptatt av å snakke om i denne podcasten. Og

Vi har bodd i dette huset i et år nå, og levd på mye lavere lønn enn tidligere. Men det gjør det så verdt det. Jeg har ikke kjøpt ett nytt møbel siden vi flyttet inn, for vi er på sparemodus. Men det er så givende for meg å kunne hjelpe andre med å få det bedre. Jeg har fått så mange mailer at jeg nesten ikke får tid til å svare, for jeg ser at dette er noe som ...

som trengs. Og det jeg synes med din historie, den er veldig inspirerende for meg, fordi at du gjør dette for du ønsker å gjøre det litt bedre her i verden. Og det er...

Det var livet hans. Jeg tenker at hvis vi hadde vært flere som turte, og vi er jo byttet å bli mange nå, som jobber for gode saker uten at det er de største landningene bak, så ville jo verden blitt så mye bedre hvis folk kunne bare tenke at «Jeg trenger faktisk ikke en veldig dyr sommerytte».

jeg kan faktisk leve på litt lavere lønn og heller jobbe med noe som gir meg noe og jeg tenker jo at jeg kunne bytte denne jobben og skulle tjene to millioner et eller annet sted men hva hadde det gjort med livet mitt jeg hadde ikke gjort noen ting fordi jeg hadde ikke fått noe bedre jeg hadde fått flere dyre ting jeg hadde hatt et mer overflod og det er jo ikke det samfunnet vi trenger

Så jeg tenker jo, jeg tar liksom ut en ganske lav lønn fra selskapet selv om det går veldig bra nå. Men det er fordi at jeg ønsker å bruke de pengene på å bygge

vegetarentusiasme og da trenger jeg penger til å utvikle ting oppskrifter og ha ansatte som hjelper meg med å få ut mer vegetarentusiasme oftere og også muligheten til å gjøre sånn som du sier da, sitte og svare på mailer, DM'er som jeg får veldig mye av på Instagram og faktisk

Du tar jo ikke betalt for det. Da må jeg bare bruke de midlene jeg har tjent på å kunne gjøre alt det som man ikke tjener penger på. Som å dele en gratis oppskrift. Det tar jo en dag for oss å utvikle. Både kjøpe inn, planlegge, lage oppskriften, ta bilder, lage en reel. Hvis vi skal gjøre det, så tar det enda lenger tid. Det skal ut på nettsiden, det skal skrives, det skal markedsføres. Ikke sant?

Og folk tenker at det er bare en oppskrift.

Fordi man er så vant til at det er gratis overalt, men det ligger så mye arbeid bak hver eneste en. Men det er også fordi jeg vet at hvis ikke mine oppskrifter er oppå nikker, hvis ikke de er dødsbra, og jeg virkelig er sikker på at folk skjønner hvordan de lager det på teksten, de blir fristet av bildene, så endrer jeg ikke noe som helst. Og målet mitt er jo 30% reduksjon av kjøttforbruk i Norge innen 2025, og alt jeg gjør måles opp mot det. Så hvis ikke jeg leverer bra nok...

Så nå er jo ikke det målet. Og det er det som hele tiden gjør at man må jobbe hardt. Men hvorfor er det... Bare for å svare deg på det, så har jo jeg virkelig skjønt hvor lang tid det er som der ting tar. Jeg hadde jo ikke Instagram før i fjor. Jeg har jo vært veldig lite på sosiale medier. Men jeg har skjønt hvor lang tid som der ting tar. Og ja, det forstår jeg kan ta en dag. Men...

Du sa at du ønsket å få ned kjøttforbruket med 30 %. Hvorfor er det så viktig? For det første grunnet til at jeg valgte dette tallet, var at for to år siden, i 2019, da jeg startet, så begynte jeg å kikke på statistikken. Jeg tenkte at jeg må ha et mål. Jeg kan ikke bare si at jeg skal jobbe for at vi skal spise mindre kjøtt. Jeg må ha noe å jobbe for. Det handler jo litt om at jeg er litt tallhode, antagelig.

Så gikk jeg tilbake og så jeg, ok, 30 år siden på det tidspunktet, 1989, da spiste vi 30% mindre enn i dag. Og jeg er født i 85, så

Så jeg sa, 89? Da levde jo jeg. Jeg spiste jo da. Jeg kan ikke huske at vi ikke spiste kjøtt når jeg vokste opp. Jeg husker faktisk veldig mye kjøtt, for jeg husker mye kyllingvinger. Det var før kyllingfléen gjorde sitt inntak. Da spiste vi mye kyllingvinger og kyllinglår og mye sånne ting. Da kjente jeg at vi bør klare å komme oss tilbake dit i hvert fall. Tilfeldigvis samsvarer også det med helserektoratets kostråd.

Så derfor så satt jeg det målet, og så tenkte jeg, ok, hvor lang tid trenger vi på det? Men altså, mye er vel gjort på fem år, tenkte jeg. Så vi får se, altså det går jo nedover nå, og jeg tror jo at vi kommer til å få en enda større nedgang i år enn i fjor.

Jeg tror vi kommer til å få en enda større nedgang prosentuelt neste år. Jeg tror det er en eksponensiell økning her, at det går høyere og høyere og høyere. Men om vi klarer det, det skal jeg ikke si for sikkert, men om vi burde klare det, det er en helt annen sak. For helsemessig burde Norge definitivt gå med 30 prosent.

og spesielt på en del av kjøttet som er det bearbeidet. Klimamessig er det ingen tvil om at vi burde spise mye mindre kjøtt. Dyrevelferdsmessig trenger vi ikke snakke om en gang, spesielt etter nå dine siste avsløringer fra Svinnindustrien.

Og da er det jo det der, hvilket kjøtt er det du kan kutte? Og det bearbeidet spesielt mye svin som vi spiser, det er jo noe av det som har hatt det verst. Skylling også, for så vidt. Så jeg synes det er ingen argumenter annet enn arbeidsplasset for bønder som egentlig trekker i andre retningen. Men siden vi vet at vi spiser 30 prosent mer kjøtt i dag enn vi gjorde i 1989,

Og så har vi mye færre, jeg husker ikke hvor mange tusen gårdsbruk som er lagt ned, men jeg tror det er to tusen eller noe sånt som er lagt ned siden 1989. Det er mange tusen da. Da sier jo det seg selv at det handler om politikk, det handler ikke om antall årsverk. Det handler om at gårdene blir større og større, mer og mer produksjonskrav, så det er dårligere og dårligere dyrvelferd, vil jeg påstå, fordi jo flere dyr

på færre kvadratmeter, ikke sant? Det er ikke bra. Så egentlig synes jeg ikke det finnes noen argumenter for å ikke nå det målet. Men det er nok mange som er enige med meg i det også da. Men trenger det å gå så hardt utover bønderne egentlig? Jeg mener jo at det ikke bør det. Jeg mener at hvis vi skal faktisk få en endring her, så bør vi, for det første, så bør alle husdyrbønder i Norge få en mye høyere lønn.

De lever på en veldig lav lønn i forhold til resten av Norge, og de jobber mye. Ja, det gjør de. Så det er absolutt 100% sikkert. Og hvis de skal klare det, så må vi igjen ha mye høyere kjøttpriser.

Men vi må huske at av kjøttprisene er det ikke veldig mye som går til bonden uansett. Så vi hadde ikke trengt å øke kjøttprisene mye for at bøndene skulle få mer. For la oss si at kyllingen du kjøpte kostet 20 kroner for en kyllingfilet. Så er det ikke mer enn en krone eller noe sånt.

som er igjen av det som går til bondens lønn. Tenk det. Så i utgangspunktet hadde det vært veldig lett å gi bønnene ganske mye mer betalt. Hadde du økt med to kroner, så kunne det gått rett til bonden, hvis det politisk var vilje til å gjøre det. Så jeg mener at det er veldig viktig. Og så mener jeg at det er veldig viktig at vi har et maks antall dyr som er mye, mye lavere enn det er i dag. At man ikke kan ha så mange dyr samlet på et sted. Og så mener jeg...

100% at alle dyr har rett på frisk luft og rett på fri arealer. Og spesielt grisene som står inne, altså 99% av alle griser lever hele livet inne. Det blir veldig depressivt, jeg vet det. Jeg håper ingen nå er deprimerte. Vi skal snakke om vegetarientusiasme. Men det er viktige saker, og spesielt i et valgård som dette. Så jeg spurte akkurat i går på Instagram om

Jeg tok opp fire viktige saker. Alt fra redusert boms på frukt og grønt, til dyrevelferdslov, til at vi burde ha ett opplysningskontor, og ikke ett forskjellig for hver kategori mat som kun har mål om å øke. For eksempel matprat.no er jo opplysningskontoret for kjøtt.

De har jo mål om å øke kjøttforbruket. Jeg mener at vi bør ha et helsedirektorat styrt, og blystidskontor for kostråd. Vi bør ikke ha massevis av andre som jobber for næringen.

Så tok jeg opp dette her og spurte hva er det dere, hvis det er en av disse sakene som er viktig for dere, hva vil dere stemme på da? Da var det faktisk flertallet gikk på dyrevelferdslov, og så hakket helt redusert boms på frukt og grønt.

og da mener jeg at de to tingene er tydeligvis så viktige at det burde partiene ta til seg skjerpings vi kan ikke bare ha et par partier i Norge som sier at dette er viktig for folk er enige ja, og det er akkurat det og det synes du gjør så bra Hanne-Lene, fordi at du prøver ikke å sette forskjellige folk i forskjellige grupper vi er

Om en er veganer, eller en er vegetarianer, eller fleksitarianer, eller... Alteter. Alteter. Så...

hjelper det ingen at vi setter oss i hver sin gruppe og kjemper mot hverandre. Vi må heller gå sammen og jobbe mot et mer bærekraftig samfunn der både dyrene og menneskene på jorda har det bra. Og da kan vi få til mye. Fordi jeg tror de aller aller fleste er enige i det. Men det som jeg tror er problemet er at mange vet ikke hvor de skal begynne. Og der er det et godt tips det du nettopp sa.

Også er det det å velge, hvis man spiser kjøtt, å velge etter de gårder og produkter som man vet behandler dyrene godt.

Hvordan finner man frem til dem? Det er veldig vanskelig. Men heldigvis er det noen dyrevernsorganisasjoner som har gjort den jobben lettere for oss. Hvis man går inn på dyrevern.no, det er også en app som jeg mener heter dyrevernsappen, men bare søk. Hvor du kan faktisk se alle produsentene. La oss si at du ser på egg da.

så kan du se hvilke av eggprodusentene har fått høyest rating i forhold til dyrevelferd. Da har de gått inn og sett på hvordan det produseres, hva slags fôr de får, hvor mye plass de har, hvor mye sykdom, osv. Og så kan du velge å støtte de produsentene som gjør det best. Og hvis nok mennesker gjør det, så vil jo alle legge om sine driftsmåter til det.

Så det er en veldig fin hverdagsaktivisme. Men da må du kanskje være villig til å legge fem kroner mer i den kartongen med egg, eller hva det nå er for noe. Men der kan du se på kjøtt, du kan se på sminke, du kan se på til og med vegetarmat har de jo satt opp, nå har jo alt det fått grønt lys da.

Men uansett, du kan jo få rødt lys på ting som at noe er produsert med dårlige menneskerettigheter, for eksempel. Det er mange måter å se på det på. Men det er i hvert fall et godt tips. Og så handler det jo om at alle er enige at fem om dagen er lurt. Jeg har enda ikke møtt et menneske som sier at det der tror jeg ikke noe på.

Men det er bare 15% av oss voksne som klarer å spise fem om dagen. Du trenger ikke å bli noen ting. Du trenger ikke å bli verken fleksig, veksig, noe som helst. Du kan rett og slett bare øke antall grønnsaker på tallerkenen, fordi ved at du gjør det vil du automatisk spise mindre av det andre.

Det er så enkelt, for du klarer ikke å bare øke og øke og øke. Så få inn mer frukt, belgvekster, få inn nøtter, få inn frø, få inn fullkorn. Så mye du kan, og ikke tenk på hva du skal ta vekk. Fordi så lenge du spiser en god, stor porsjon med masse frukt og grønt, så blir det automatisk mindre av det andre. Og det er jo bra både for jorda og helsa og dyrene og alt.

Det er bra for alle. Ja, det er så enkelt. Så det er jo så enkelt, men så vanskelig ser det jo ut her. Men siden du sier at kjøttforbruket allerede har begynt å gå ned, så er jo det en kjempe... Da har vi jo snudd den skuta litt, kanskje. Ja, men samtidig så er det... Altså, vi har vært på all-time high da. Ja. Ikke sant? Så det at vi har gått bittelitt tilbake, ikke sant? 1 prosent nedgang, eller noe sånt. 1,3 prosent.

Vi er fremdeles på toppnivå. Det er litt som at man har spist godteri hver eneste dag, og så har vi sluttet å spise godteri før frokost på søndag. Vi er ikke i nærheten av der vi burde være. Og spørsmålet er om 30 prosent holder. Antakeligvis, ifølge FN, så er det jo 50 prosent med innen 2030. Så det er bare delmål på veien. Men da har du bare 50...

5% mer etter 2025 da. Ja, ja, ja, det er jo 5% poenget i. Så det der skal gå bra. Ja da. Nei, det her blir spennende, og jeg har veldig trua på det, fordi at hvis vi alle gjør litt og sprer kunnskap, for det er det jeg tror at så lenge man får den kunnskapen, så blir det mye enklere å ta de valgene. Og det er det som både jeg og du gjør gjennom forskjellige medier, og

Da blir det mye enklere. Men det er kjempevanskelig når man står her alene og ikke vet hvor man skal begynne. Jeg har et lite poeng som er viktig å tenke på, spesielt hvis man sitter i en situasjon som lege og har en pasient, som kanskje en del av de som lytter på har. Vi må anerkjenne at mat er kultur.

Det er veldig, veldig vanskelig å forandre på det du anser som god mat, og det å gjøre de endringene. Så det å si til en pasient at du må spise mer grønt, det er hverken motiverende eller lett, rett og slett. Det som ofte er, er at vi nordmenn tenker ikke på at vi har en matkultur. Vi tenker at vi er bare ... Italia har matkultur.

Frankrike, de har matkultur, men vi har det vi også. Og hvis vi ser for oss da, at du går bort til en kjøttelsker, for å si det sånn, og så sier du du må spise fem om dagen, du må spise mer kikkerter, så blir det litt som å si til en italiener da, at ja, du kjære Italia, jeg vet at du er glad i pasta og pizza og sånn, men du, nå har vi funnet ut at det er ikke bærekraftig, så det er fint om du bare begynner å spise kinesisk mat, for det er nemlig veldig, veldig bra, så bare gjør det du. Alle skjønner at

det går jo ikke vi kan jo ikke ta fra Italia pasta og pizza men man kan jo ikke gjøre det samme med nordmenn heller vi kan ikke bare si at nå blir det ikke mer kjøttkaker og det å anerkjenne hvor hardt det sitter i oss da og hvor liksom hvor mye kultur har å si for hvordan vi lever og hvor mye maten har å si det tror jeg er viktig når man er i samtale om det å endre så det å øke, si at

Hva er det du spiser vanligvis? Jo, jeg spiser det og det og det. Ok, hvilke av de delene kan vi øke med grønnsaker? La oss si at folk spiser mye kjøttet, det gjør vi i Norge. Hvordan kan vi få inn noe mer der? Jo, hva med at du rasper i en gullerot, og at du tar en halv boks melinseri i takokjøttet igjen, samme krydder, alt er helt likt, men da har du plutselig kanskje 30% mer grønnsaker i den retten.

Sånne tips er det vi trenger for å få med oss folk. Det er derfor jeg snakker om vegetarentusiasme, og ikke at folk skal i disse båsene. Alle kan være en vegetarentusiast, for alle kan digge vegetarmatt, om du ikke gjør det fulltid. Det er bare det du spiser. Det er det jeg synes er så viktig. Det var kjempegode poeng. Jeg får masse spørsmål hele tiden.

både fra veganere, vegetarianere og de som spiser kjøtt, og alle folk som spiser forskjellige typer kosthold. Men det de spør meg er, hva er det beste kostholdet? Hva er det som gjør at jeg kommer til å leve langt og godt? Og jeg synes det er veldig vanskelig å svare på dette,

Fordi at hvis man ser på forskningen, så er det litt motstridende studier. Og det er en del uenigheter her. Hvis du spør de 20 fremste på kosthold i verden om hva som er de topp 100 beste matvarene som de faktisk har gjort, så er de bare enige om 50 prosent av dem. Men det de er enige om, er...

Grønt, frukt, nøtter, belgfrukt som linse og bønner, det er de stort sett helt unisont enige i.

Så det å få bare mer av det vil være kjempebra for oss. Og jeg liker veldig godt å se til, vi har snakket om det før i podcasten, men å se til de fem blåsonene i verden hvor de lever lengst, men også har best helse langt ut i alderdommen. De har veldig lite kreft, demens, utøvende sykdommer.

Og hvis man ser på deres kosthold, så er det ganske fascinerende, for de har ganske likt kosthold, selv om de spiser forskjellige matprodukter. Så ser man at de spiser veldig mye frukt og grønt, og nøtter og velgfrukt. Og så spiser de jo kjøtt, eller noen av disse stedene er de faktisk vegetarianere, men de fleste spiser kjøtt, men de spiser det mye mindre enn det vi gjør. Og så er det ikke prosessert? Og så er det ikke prosessert. Nei.

Så en sånn enkel ting som vi har gjort i min familie, jeg liker å komme med sånne enkle tips, er å bare i stedet for å, før så hadde vi skinke til lunsj liksom, vi alltid skinke på brødskiven og sånn, bare kutte den skinka. Ta heller smør på hjemmelaget jordbærskyltetøy som er kjempeenkelt lagd ut. Koka opp jordbær, ta inn noe skiafrø og litt sukker.

Det er så enkelt. Og smør det på matpakken til barna, for da får de i seg god næring. For det som dessverre ser ut til å ikke være bra for oss, er denne bearbeidet kjøttet. Så får vi ut det, men da kan du...

Spis den får i kålen, og spis det som gir deg mye matglede. Men den triste skinka som inneholder tilsetningsstoffer som har vist seg at kanskje ikke er bra for tarmflorene våre, og det som ikke er bra for tarmflorene, men ikke er bra for oss heller. Prøv å få ut det først, og så kan du ta skritt for skritt. Fiber er så undervurdert.

Vi spiser mellom 20 og 25 gram fiber i Norge hver, og vi burde spise nærmere 30. Når man ser på studier fra blåsoner, men også fra de få ubefolkningene vi har igjen, og ser på hvor mye fiber de spiser, så spiser de opp til 100 gram fiber hver.

Om dagen. Og så hadde du og jeg gjort det, så hadde vi jo ligget og hatt magknipp fordi vi er ikke vant til å fornøye det. Men det å få i mer fiber spesielt, også få det i barna. Og det fiber, det finner du jo i alt som vokser. Det er så enkelt. Bare velg deg alle fargene i butikken og bare spis det, så får du i deg mye mer. Og det å begynne å øke det, for det gjør at metthetsfølelsen går opp.

Vi får en mye rikere tarmflora, som du åpenbart vet, men at 90 prosent av immunforsvaret vårt sitter jo i tarmen. Og er det vel 70 prosent av lykkehormonene, tror jeg, som produseres i tarmen? 70 prosent av... Serotonin? Nei, 70 prosent av immunforsvaret. Og 90 prosent av lykkehormonene. Ikke sant, det er så deilig når noen kan saken. Men det er ganske vanvittig. Det er helt insane. Sånn...

Du slipper å få vondt i magen og du blir glad av å spise mer fiber. Det er jo mange andre ting du må gjøre for å spise, men det er viktig med fiber. For det er det som mater bakteriene våre. Og hvis du tenker at bakteriene skal hjelpe deg å ha det bra, så må du gi dem mat. Og så må du ikke gi de dårlige bakteriene for mye mat. For alle vet jo det at hvis du har vært på en skikkelig fest...

Og du har kanskje kost deg med både en og det andre, både godteriskåler og fet mat og nattmat, og dagen etter har du lyst på, jeg får alltid lyst på sjokkemelk. Når du bare gir etter og bare, alt er bare det der kosen, så er i hvert fall ikke magen min sånn dritæppig med meg, for å si det sånn. Og det er jo fordi da har jeg gitt de dårlige bakteriene veldig, veldig mye å kose seg på.

Det å tenke at det er greit innimellom, men stort sett skal jeg passe på at de får rett mat, og da er det jo mer fiber, jo bedre. Helt enig. Det der synes jeg var kjempegodt sagt. Det ser jeg også, jeg nevner jo pasientene mine ofte, men jeg ser også det hos pasientene mine som har slitt med det ene og det andre, får litt mer fiber, og de får det mye bedre generelt. Så det er et kjempegodt tips.

Men nå snakker vi oss litt bort her, men jeg synes det er veldig artig å diskutere dette med deg, Hanne-Lene, for du har jo satt deg ordentlig godt inn i det. Jeg har noen flere spørsmål til deg, for du skal jo videre i dag og lage vegetarmat i «Lage fattig student». Så jeg skal la deg få slippe. Men la oss si at man ønsker å

Kutte litt ned på kjøttet. Hvor vet du om noen bra steder man kan kjøpe kjøtt som er bærekraftig og som har god dyrevelferd? Da vil jeg bare henvise til samme appen som jeg snakket om i sted, altså dyrevern.no, og bruk den. For det er de som har peiling på det. Og så vil jeg også, hvis du ikke finner det i den butikken du handler i,

så er det veldig fint å spørre i butikken: "Kan dere få inn produkter som står på denne listen?" Fordi at vi trenger at butikkene også får høre at: "Ja, vi er villige til å betale ekstra for den kjøttet jeg har."

Fordi vi vet at der har kurene fått lov til å oppleve sola. Kjempebra! Det som er så fint med appen er at det står et stort grønt fjes. Så du vet med en gang at her har de det mye bedre. Jeg har noen veninner som

bor i Nord-Norge, der det er mye mindre forhold, men som har klart å få igjennom og få inn de kjøttproduktene i de lokale butikkene der oppe. Så dette kan man gjøre i hele landet. Ja, og hvis vi tenker at det er kun 1% av alle grisene vi spiser i Norge som har sett sola, som ikke har levd hele livet på betong,

Det tallet burde vi skamme oss over som nasjon. Hvis du skal være med på dette, så må du være villig til å kjøpe den ene prosenten. Vi må støtte den industrien der. Fordi det går ikke. Vi kan i hvert fall ikke kjøpe de 99 prosent. Det er viktig å få fram for at jeg kjenner flere bønder der.

som behandler dyrene sine med respekt, som er veldig glad i dyrene, og de har det bra. Og ved å støtte de, så vil flere komme etter. Men et poeng der, bare for å si det, fordi av de 99 prosentene som bor inne, så er det veldig mange bønder som både er glad i dyrene sine, vil behandle dem bra, og så videre. Problemet er at det å behandle dem innenfor reglementet, er ikke å behandle dyrene med respekt.

Jeg mener at når en gris på 100 kilo kan ha like stor plass som denne stolen jeg sitter i hele livet sitt, 0,8 kvadratmeter på betong. Det eneste de har krav på, som de ikke alltid får, men hvis man følger reglene, er rotematerialet. Det betyr at de kan rote i litt jord og halm for å være naturlig. Det er ikke greit nok.

Ikke sant? Og når vi ser at griser har sånne sårskader, som vi så på nyhetene, at de har blitt bitta halene på og sånn, da er det jo mange som roper liksom, herregud, har ikke bonden gjort sitt, og dette er ikke bra nok. Men så må vi tenke på, hvorfor skjer det da? Jo, det skjer jo fordi at grisene står...

dønn oppå hverandre. I naturen vil de ha mulighet til å gjemme seg fra dem som er bøllete. De har mulighet til å ikke gå hverandre på nervene. Når griser begynner å spise på hverandre, det betyr at de ikke har det bra. Det er fordi at regelverket er elendig. Det setter ikke

Hadde jeg behandlet hunden min på samme måte, så ville jeg blitt politianmeldt. Fordi jeg hadde jo ikke fulgt reglene. Dette her går jo ikke an. Du må jo ha ut og lufte, og de må ha plass til å bevege seg. Du kan ikke leve hele livet i et bur.

Men så behandler vi da andre dyr på helt andre måter. Og det går ikke an, og det er ikke bønnes feil, det er et systemfeil. Så det er reglene som vi må til livs, ikke bønnene. Veldig bra sagt. Og griser er veldig intelligente dyr.

Så var det ikke Gunhild Stordalen som hadde en gris som kjæledyr i god stund? Det er mulig at hun har hatt. Nå har hun en Granda Noir, som er like stor som henne. Jeg babler jo mye om dette, men det er også et argument jeg hører ganske ofte. Og bare for å utfordre deg litt på det, så er det litt sånn,

Vi burde jo behandle dem bedre fordi de er intelligente. Og det argumentet er jo bra fordi da forstår de jo... Jeg mener jo at griser skjønner at de på en måte blir slaktet ut, og de skjønner at nå er livet snart over.

Men sånn, egentlig da, hvis vi ser på samfunnet for evig, er det slik at vi skal få lov til å behandle de som ikke er så intelligente dårligere? Nei. Vi hadde jo aldri brukt samme analogi på mennesker. At litt sånn, ok, ja, men han der, han er etterbakstående.

så han kan godt være inne hele dagen det går bra det hadde jo ikke gjort det sånn nei, det er jeg helt enig med deg men det er fort gjort å dra den at jo likere et dyr er mennesker

jo bedre skal vi behandle dem. Men det synes jeg også blir litt feil. Og så er det ikke sånn at jeg ikke slår ihjel myggen som setter seg og skal skade meg. Jeg slår ihjel den. Det er ikke sånn at jeg da tar med den hjem og lager et lite bur ut av den og passer på den. Det er ikke svart-hvit her. Men vi skal behandle dyr så bra som overhodet mulig, uavhengig av om de er...

Bra eller dårlig, søte eller intelligente. Skadedyr er en ting, for da er det å beskytte sin egen...

Jeg får veldig mye sånn, du dreper vel ikke fluer, eller du? Men man må jo på noen tidspunkt gjøre det. Hvis jeg kjører bilen min, så kjører jeg over en million med insekter på veien hit. Vi klarer ikke å minske alt det, men det er veldig stor forskjell på det å bevisst sette dyr i helt ulidelige forhold for at jeg skal nyte et lite måltid. Det går ikke.

Jeg er helt enig med deg der. Veldig fint at du utfordret meg på det. Det er veldig lett å trekke paralleller til for eksempel intelligens, fordi at man ønsker at andre skal forstå at dette er dyr som er nesten som oss. Men jeg leste om for eksempel hortulan. Har du hørt om hortulan? Nei.

Hortolan er en fantastisk liten fuggel som bor i Europa. Og siden romertiden har blitt jakta på i det frie, så tar de disse fuglene, setter dem i hver sitt lite bur som er helt lystett, i noen uker. Det eneste de får lov til å gjøre er å spise. Og de spiser veldig når de er i sånne forhold. For de får det beste de vet som er hirsjefrø.

Og de legger vanvittig mye på seg i løpet av bare noen få uker. Så drukner man denne fuggen i en sånn druevin, en type alkoholholdig drikke. Og så skal man spise den da med en duk over skje og tallerken. Så man skal skjule sine skam for Gud, for hvordan man har gjort dette. Alt verdens navnet.

Det er en forferdelig historie. Men det er heldigvis blitt forbudt nå. For vi skjønner jo at det er helt forferdelig å gjøre. Men man kan kanskje trekke noen paralleller til hvordan vi gjør ting i dag. Og den duken de før brukte over hodet, kanskje det er bare noen skilapper som vi setter på oss. Og

Jeg skal ikke si at jeg er verdens beste til det. Det skjer at jeg spiser pølse, og jeg prøver stadig å bli bedre. Men jeg hadde ikke blitt bedre hvis jeg hadde blitt klar over forholdene. For da hadde jeg ikke noen grunn til å endre meg.

Det er det jeg synes er så bra. Derfor ønsker jeg at du skal være med i podcasten, for jeg synes du gjør det på en utrolig fint vis. Du setter ikke folk opp mot hverandre. Vi kan gjøre dette i lag. Tusen takk. Det er så viktig. Vi kan ikke leve med en sånn at «Herregud, sånn har jeg alltid gjort det». Det er aldri et argument for hvordan man skal gjøre det i morgen.

Da må vi tørre å bli utfordret. Og så må vi også skjønne at det er vanskelig å endre verden uten å leve i den. For hvis man ikke skal gjøre noe galt, hvis man skal leve perfekt i forhold til klima, aldri kjøpe seg et nytt plagg, aldri støtte

grissindustrien, altså alle disse tingene, så må man nesten melde seg ut av samfunnet. Man kan ikke være med, man kan ikke gjøre, ikke sant? Og det er ikke sånn vi kommer oss fremover. Så vi må anerkjenne at ja, du kommer, selv om du vet at det ikke er det beste, du kommer til å spise en pølse. Jeg selv spiser innimellom noe smågodt og sånne ting som har gelatine i seg.

Er jeg på en bursdag så spiser jeg bursdagkaken med egg som kanskje er noen av de som har hatt det verst i hele Norge. Noen har lyst til å skjeme alle for alt de gjør, men jeg har valgt at vi får oss ikke fremover. Det er så viktig at vi heller snakker om hvor vi vil, hva vi kan gjøre, i stedet for å sitte og peke på alt du burde ha gjort.

Det er så viktig, akkurat det. Vi må jobbe sammen her. Rett og slett. Men hvis man har lyst til å bli en vegetarentusiast, hvor ville du ha startet da? Da tenker jeg som så. For det første, kjenner du noen som er glad i å lage grønnsaksbasert mat, som du har lyst til å lære litt av? Be deg selv på middag.

«Hei, jeg vet at dere pleier å... Jeg så at dere lagde vegetarlasagne en dag, eller hva det nå var for noe. Jeg har så lyst til å bli bedre på det. Kunne jeg vært så freidig og spurt om jeg kunne komme på middag? Jeg tar med flaskevin, for eksempel.» Hvis du har lyst til å begynne å lage selv, så er det gå på Instagram. Se på min profil, se på vegetarbloggen, veganmission, Green Bonanza, Emilia Nutrition. Se på alle disse store profilene som har så mange oppskrifter liggende ute. Se på min profil,

Se hvilke som appellerer mest til deg, for det er jo forskjell på smaken. Det er derfor vi har forskjellige ting på en meny på restaurant. Jeg har kjempegode retter til de som er glad i min type mat. Så enkelt er det. Jeg blir ikke fornærmet hvis noen ikke liker maten min.

Men den er veldig god da. Jeg synes jo det er så veldig god. Og det er ganske mange mennesker som har testet. Men finne ut hvem som har din stil. Og deretter bestemmer du deg for et eller annet. Jeg tror det er veldig lurt å ha for eksempel hver torsdag skal jeg lage en ny vegetarrett. For eksempel.

Fordi at da utfordrer du deg selv til å lage noe nytt, men det blir ikke så ofte at det blir sånn, nå skal jeg bare lage veggis i en måned, det blir mye, ikke sant? Det er så lett at man bare, nei, jeg dropper det greiene der. Fordi du klarer ikke å gjennomføre det. En dag i uka, så setter du bare opp en plan på at, jeg vil lage noe taco, jeg vil lære meg å lage en lanko lasagne, og så videre. Så leser du på oppskriftene og ser om, høres dette godt ut? For det er veldig mange vegetarlasanner der ute, ja.

Veldig mange er ikke gode. Men det gjelder vanlige lasagne også. Det er ikke bra nok. Se hva andre folk har sagt. Be folk om råd. Og så lager du det som du finner som ser aller aller best ut. Går ikke det, så går du videre til neste. Og så når du har endelig funnet, da har du lasagne igjen din. Tenk mer enn en lasagne. Så går du videre til neste.

Så går du vidt. Taco. Ok, dette er det jeg elsker i tacoen. Jeg har lyst til å ha inn mer grønnsaker. Vil du da ha kjøttet basert, eller vil du ha vegetar-deg basert? Eller vil du lage en annen type taco? Kanskje du vil prøve min blomkål-taco, som overrasker alle, inkludert meg første gang jeg fikk smake den selv, som har masse krydder og blant annet kokostrø på seg?

Men den er så god at den er en av de mest brukte oppskriftene hver fredag på anlende.no. Jeg tror den er på første eller andre plass hver fredag. Eller så liker du kanskje søtpotet, så kanskje du kan ta søtpotet i biter, og så kan du strø over for eksempel crispy taco, det heter sånn crispy chicken blanding.

Det er på en måte en slags pankostrø-aktig. Du får kjøpt det i alle butikker. Det står crispy chicken, men det er jo ikke kylling i det. Det er bare laget til å passe til kylling.

Strøler du det over søtpotatene inn i ovnen i 20-25 minutter til de er godt, så tar du det i takoen med enten en guacamole eller kanskje vi har aioli til. Og så lager du skyltet rødløk for første gang i ditt liv kanskje. Og du skjønner at hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Fordi det er bare eddik, sukker og vann. Og så er det ferdig på en halvtime. Og så løk da. Sånn.

Dette kan jeg snakke om i evigheter. Det er så lett å få folk til å bygge vegetarmat når de bare får rette oppskrifter. Det er akkurat det. Får de de oppskriftene. Og der er jo du en dronning. Så det må jeg si at jeg anbefaler boka di. For den kom jeg tilfeldigvis over hos mamma og pappa i jula.

For jeg hadde ikke hørt om det, Annelene. Og jeg skylder på at jeg ikke har vært på sosiale medier siden i fjor. Jeg har jo ikke holdt på så lenge heller. Men når jeg begynte å lage de rettene, det er bare fantastisk. Og det er så enkelt. Og har du laget en rett en gang, så er det jo veldig enkelt å gjøre det på nytt. Så det anbefales varmt. Men nå skal du få lov å spise god lunsj i laget Fattigstudent. Hva heter det egentlig? Karn. Og

Så mitt siste spørsmål er, hvor kan litteran våres finne deg? I hannelene.no, der finner du veldig mye gratis oppskrifter. Hanelenes vegetar på Instagram er der jeg er. Og så har jeg en gruppe som heter Vegetarientusiaster på Facebook, som har snart 9000 medlemmer. Den er for alle, den er bare av meg på en måte. Og der handler det om, den heter Vegetarientusiaster tips og triks for nybegynnere.

Så der kan du spørre for eksempel, hvis du har lyst til å leie deg en lasagne oppskrift da. Hei, jeg trenger å lage verdens beste vegetarlasagne. Kan jeg få tips? Da får du ti forskjellige oppskrifter som folk har laget. Og så trenger ikke du å lete mer selv.

Så deilig. Men ellers er jo begge bøkene mine i alle bokhandlere. De heter en skikkelig digg kokbok. Det står ikke vegetar på forsiden. Det er veldig gjemt bort. Og den siste boken har jeg gitt ut på eget forlag og er veldig, veldig stolt av, fordi den er også da, jeg har beregnet klimaavtrykket på hver eneste rett. Så alle rettene har et klimaavtrykk som er lavere enn det FN anbefaler at vi skal spise om ti år.

Så der kan du gjøre en skikkelig bærekraftsjobb i tillegg ved å lære deg noen av de rettene. Veldig bra. Jeg gleder meg til å følge rysen din, Annelene. Jeg har skikkelig tro på det du jobber med. Takk det samme. Tusen takk for at du ble med i podcasten. Veldig hyggelig og veldig gøy å spille inn her. Ha det godt. Ha det.

Håper at du synes denne samtalen var interessant. Om du har noen tilbakemeldinger, send meg det gjerne under episoden på Instagram og Facebook, eller send meg en mail. Og hvis du har noen tips eller råd, bare send det til meg. Ha en kjempefin dag, og håper du får i deg masse grønt og frukt og nøtter og linse, ja, hva vet jeg. Jeg håper hvertfall du har det bra. Ha det godt!

Nemnt i episoden

Hanne-Lene Dahlgren

Hanne-Lene Dahlgren er en vegetarisk matblogger, forfatter og programleder som er gjest i denne episoden av podcasten.

En skikkelig digg kokebok

Dette er en kokebok skrevet av Hanne-Lene Dahlgren, og er Norges mest solgte vegetarbok.

Nextory

Nextory er en strømmetjeneste for lydbøker og e-bøker, og er episodens sponsor.

Google

Hanne-Lene Dahlgren jobbet tidligere som analytiker i Google Norge.

Matkanalen

Hanne-Lene Dahlgren har hatt tre sesonger med matprogram på Matkanalen.

Englemarksprisen

Hanne-Lene Dahlgren vant Englemarksprisen i 2019, en pris som anerkjenner innsats for et bærekraftig samfunn.

Leger om livet

Dette er navnet på podcasten hvor intervjuet med Hanne-Lene Dahlgren finner sted.

Sasson

Dette er et stort selskap som Hanne-Lene Dahlgren jobbet med i Google.

Region

Dette er et stort selskap som Hanne-Lene Dahlgren jobbet med i Google.

Rema 1000

Dette er en stor matvarekjede som Hanne-Lene Dahlgren jobbet med i Google.

Kiwi

Dette er en stor matvarekjede som Hanne-Lene Dahlgren jobbet med i Google.

Paulo Coelho

Hanne-Lene Dahlgren anbefaler boka "Alkemisten" av Paulo Coelho.

Jon Fosse

Hanne-Lene Dahlgren lytter til boka "Morgon og kveld" av Jon Fosse.

Kasper

En venn av Hanne-Lene Dahlgren som anbefalte boka "Morgon og kveld" av Jon Fosse.

Harry Potter

Dette er en kjent serie med barnebøker.

Dinosaur-gjengen

Dette er en serie med barnebøker.

Rikshospitalet

Anette jobber på Rikshospitalet og brenner for hudsykdommer.

Matprat.no

Dette er en nettside som er opplysningskontoret for kjøtt.

Dyrevern.no

Dette er en nettside og app som gir informasjon om dyrevelferd og rating av ulike produsenter.

Vegetarientusiaster

Dette er en gruppe på Facebook som Hanne-Lene Dahlgren driver.

Green Bonanza

Dette er en vegetarblogg som Hanne-Lene Dahlgren nevner.

Emilia Nutrition

Dette er en vegetarblogg som Hanne-Lene Dahlgren nevner.

Veganmission

Dette er en vegetarblogg som Hanne-Lene Dahlgren nevner.

Anlende.no

Dette er et nettsted med vegetar-oppskrifter.

Blåsoner

Dette er områder i verden hvor folk lever lengre og har bedre helse.

Svinnindustrien

Anette nevner at det har vært avsløringer fra svinnindustrien som viser dårlig dyrevelferd.

Bearbeidet kjøtt

Hanne-Lene Dahlgren mener at bearbeidet kjøtt ikke er bra for helsa.

Gelatine

Anette nevner at hun av og til spiser smågodt med gelatine.

Hortulan

Hortulan er en liten fugl som har blitt jaktet på i Europa for å bli spist. Dette er en forferdelig historie, og det er nå forbudt.

Deltakarar

host

Anette

guest

Hanne-Lene Dahlgren

Sponsorar

Nextory

Lignende

12/27/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP035: Fra matsvinn til matredding med Mette Nygård Havre

Vi får besøk av den vaskeekte grønnfluenceren Mette Nygård Havre - kvinnen bak "Spis opp maten", fenomenet "Best før, ofte god etter", og frontfigur i en folkebevegelse for matredding. Vi snakker om Sveinungs erfaringer med både matsvinn og matredding, siterer Homer Simpsons matfilosofi, diskuterer husholdningenes og bedriftenes roller i å hindre matsvinn, lærer at det er noe som heter spaghetti-muffins og får Mettes oppdaterte tall på hvordan Norge ligger an for å nå bærekraftsdelmål 12.3. Dessuten snakker vi om atferdsmessige barrierer, teknologiske løsninger, sirkulærøkonomi, kulturforskjeller og om vi er midt i et generasjonsskifte i favør av mer bærekraftige livsstiler. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

4/10/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP086: Greenpod spesial med Liv Hege Seglsten

Vi reposter en episode av Greenpod-serien, hvor vi var gjester hos vår gamle venn Liv Hege Seglsten, som er sjef for forretningsutvikling i Greenstat. Episoden var del av en trilogi av episoder om bærekraftige forretningsmodeller, så vi følte oss hjemme fra første stund. Vi snakker om bærekraftige og ubærekraftige forretningsmodeller, vi tar en langt tilbakeblikk på veien fra ansvarlige forretningsmodeller til bærekraftige forretningsmodeller, og vi går inn i dette med like deler optimisme og pessimisme. Liv Hege og Sveinung diskuterer hvorvidt det er sært å være veganer og ta bussen, Lars Jacob gir et dystert blikk på slaveøkonomien, vi snakker om hvorfor forretningsmodellblikket er så viktig for bærekraftsfolk, og vi diskuterer lederens rolle i bærekraftig forretningsmodellinnovasjon. Liv Hege har nærlest vår gamle bok "Ansvarlig og lønnsom", vi snakker problemformulering, toget fra London til Paris, etikkens plass i bærekraften, leter etter lysglimt i nåtidens økonomi, og Lars Jacob gir fjelltips i Møre og Romsdal. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

5/7/2024

Wolfgang Wee Uncut

Jørgen Tengs-Pedersen | Biffkultur, Marmorering, Gressfora, Kjøttpolitikk, Kjøttdeig, Selvforsyning

Wolfgang Wee Uncut #495: Jørgen Tengs-Pedersen står bak kjøttleverandøren TT Meat. 0:00 Biffkultur 2:17 Vi spiser bare kjøttdeig! 8:00 Kjøttstykker 12:30 Tilbereding 13:14 Perfekt grilltemp...

Sjå mer

3/3/2024

Wolfgang Wee Uncut

Hanne S. Finstad | Reversere Aldring, Helse, Hjernens Mysterier, Norsk Skole, Matte, Longevity

Wolfgang Wee Uncut #472: Hanns S. Finstad er forsker (dr.philos. i biokjemi), forfatter og selvstendig næringsdrivende. 0:00 Forskerfabrikken 5:30 Alder og død 12:00 Praktisk erfaring 13:25...

Sjå mer

6/5/2024

Snakk med Silje

SmS#23 Gyda Oddekalv om Generasjonspartiet, demokrati, bærebjelkene for liv, være god jord for andre

I denne episoden blir vi kjent med Gyda Ulrikke Oddekalv som er leder av Generasjonspartiet (GP), juss-student og datter av Kurt Oddekalv. Vi snakker om kunstig intelligens, et bedre politisk...

Sjå mer

6/1/2021

Leger om livet

#28. Ultraprosessert mat, fordøyelse og helse. Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

I dag snakker vi om ultraprosessert mat! Dette er et spennende og viktig tema, som det heldigvis har begynt å bli mer fokus på. Med meg som gjest i dag har jeg ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker som også har gjestet tidligere episoder. Vi har prøvd å svare på de fleste spørsmål vi fikk fra lytterne våre forrige gang vi snakket om dette temaet og har også gått inn på følgende:✦Hva er ultraprosessert mat?✦Hva er forskjellen på ultraprosessert mat og prosessert mat?✦Hvordan påvirker ultraprosessert mat fordøyelsen vår?✦Er alle tilsetningsstoffer trygge, eller er det noen det ser ut til at vi bør unngå?✦Sist, men ikke minst går vi inn på Marits beste tips for en sunn og enkel hverdag. Håper du liker episoden! Link til artikkel om ultraproseessert mat:https://globalfoodresearchprogram.web.unc.edu/wp-content/uploads/sites/10803/2021/04/UPF_ultra-processed_food_fact_sheet.pdfSend meg gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetHa en fin uke!Disclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

8/2/2022

Wolfgang Wee Uncut

Hans F. Marthinussen | Kritisk Gjennomgang Av Den Norske Coronahåndteringen (2020-2022)

Wolfgang Wee Uncut #290: Hans Fredrik Marthinussen er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut,...

Sjå mer

3/27/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP084: Vegetarentusiasme, bærekraft og grønne influencere med Hanne-Lene Dahlgren

Vi får besøk av Hanne-Lene Dahlgren - vegetarentusiast, influencer, kokebokforfatter, prisvinnende grønn influencer og datahode med bakgrunn fra Google. Vi snakker vegetarmat og kundepraksisene knyttet til å omfavne en vegetarlivsstil. Sveinung legger seg på hoggestabben, og forteller om erfaringer med både kjøtt og vegetar. Hanne-Lene forteller om hvordan erfaringene hennes som dataanalytiker i Google påvirker måten hun lever ut rollen som grønn influencer på. Vi snakker om viktigheten av at influencere bruker rollen sin til å gjøre grønne livsstiler mer attraktive, og kommer igjen inn på det evige spørsmålet om hvorfor bærekraft er så upopulært. Vi diskuterer barrierene for at grønne livsstiler generelt og vegetarisk livsstil spesielt blir utbredt, vi snakker om bedriftenes insentiver til å fremme vegetariske alternativer, og spør oss om hva skal til for å akselerere denne utviklingen. Vi trekker paralleller til elbiler og klær, vi får vann i munnen av lasagne, mimrer om kjøttbonanza i Brasil og snakker om bærekraftspopulisme, basert på vår nylige kronikk i Teknisk Ukeblad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

Lastar