Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hei, og velkommen til vår podcast Leger om livet. Jeg heter Ida. Og jeg heter Anette, og vi er begge leger, og vi ønsker å gjøre forskningsbasert og nyttig kunnskap lett tilgjengelig for alle. Det ønsker vi virkelig. Anette, la meg høre først, hvordan har uken din vært? Uken min har vært kjempebra. Det er jo fint vær, og det er...
Ja, hverdagen går veldig fort. Jeg føler at hver dag bare fyker gårde. Ja, plutselig så er det sommer, og vi har jo en spennende gjest i dag. Skal vi bare sette over? Ja, det gjør vi!
Ja, i dag er vi så heldige å ha Marit Kolby-Sinniker tilbake som gjest. Marit er utdannet i matvitenskap og ernæringsbiologi. Hun jobber som høyskolelektor og underviser blant annet ernæring og medisinstudenter.
Marit er en ivrig formidler av matglede og kunnskap om mat og ernæring, og er opptatt av det helhetlige perspektivet på mat, der helse, matproduksjon og bærekraft alle spiller en viktig rolle. Ja, Marit, da var vi tilbake! Ja, men da var vi det! Velkommen! Takk, takk!
Ja, det har altså vært så stor interesse rundt vår forrige episode om ultraprosessert mat og fasting. Og vi var jo bare nødt til å spørre deg om du kunne komme tilbake, for jeg rekker jo ikke å svare på alle disse spørsmålene. Så det er tydeligvis et tema som veldig mange synes er interessant. Ja, det er helt klart at dette er noe som er i tiden nå, og veldig mange har fått med seg at
det er viktig hva slags kvalitet maten vi spiser har. At det ikke bare har noe å si om hva den inneholder av næringsstoffer og energi, for eksempel. Så her er det helt klart en veldig økende bevissthet og en kjempestor interesse. Og det er jo veldig gøy, fordi vi ser også at dette her har en stor betydning for hvordan det påvirker helsa vår på mange forskjellige måter, og påvirker hvordan vi har det.
Jeg synes det er veldig gøy at det er så mye interesse rundt det, og at man tar ansvar for egen helse, som jeg ser at veldig mange gjør. Man ønsker å gjøre det beste for en selv, så det er veldig bra.
Men i dag skal vi snakke om ultraprosessert mat, og det er jo et tema som er viktig for å ha god helse, så bør man kanskje unngå det i størst mulig grad, men vi skal gå nærmere inn på det. Men før vi går inn på det, hva var det som gjorde at du ble så interessert i temaet mat og hvordan det spiller inn på helsa vårt?
Ja, jeg har vel egentlig alltid vært interessert i mat og synes at det har vært veldig spennende. Men den store interessen for koblingen mellom mat og helse den kom egentlig først da jeg selv begynte å reagere på mat og fikk matintoleranser som påvirket meg på veldig mange forskjellige måter. Og da skjønte jeg hvor kraftfullt dette her er og hvor stor betydning det vi spiser kan ha og
Og at man kan i veldig stor grad gjøre noe med helseproblemer ved å endre kosten sin. Det har sparket i gang den interessen, og senere har jeg vært veldig ivrig for midler av det budskapet, og prøver å få den kunnskapen ut hvor potent dette er.
Og hvor viktig det er at den maten vi spiser er bra. Og særlig med tanke på forebygging. Vi har så lite fokus på forebygging i vårt samfunn. Det er veldig mye fokus på medisin og hvordan medisinsk behandling skal bli bedre. Og det er selvfølgelig kjempefint, for vi skal ha det også. Men det...
Det ultimate målet må jo være å forebygge sykdom, og unngå at folk blir syke i utgangspunktet. Og når vi blir syke av den maten vi spiser, da må vi jo gjøre noe med den maten, og ikke behandle symptomene når de har oppstått. Veldig godt poeng. Ja, så ultraprosessert mat har jo det blitt mer og mer av. Vi spiser jo mer og mer av ultraprosessert mat, og
Det ser ut til at den trenden ikke har tenkt å snu med det første. Jeg så en studie fra USA som viste at ultraprosessert mat er hovedkilden til 58% av kaloriene som spises i USA, og bidrar med nesten 90% av energien vi får fra tilsatt sukker. Så det er jo enormt over halvparten av maten vi spiser er ultraprosessert.
Og jeg tror ikke det er noe bedre her i Norge. Har ikke du noen statistikk på det? Ja, vi mangler faktisk akkurat den statistikken. Vi mangler gode studier på det i Norge.
Vi har ikke studert hvor stor andel av energien vi inntar som er fra ultraprosessert mat i Norge. Så vi må basere oss på noen andre mål. Det vi har noe data på er hvor mange av de matvarene vi kjøper i butikken som er ultraprosessert,
Men da er det jo da antall matvarer som blir scannet i en matbutikk. Der er vi cirka på 60 prosent i Norge. Men så vet vi da ikke hvor stor andel det utgjør i energiintak.
Hvis man også ser på hvor mye penger vi bruker, altså relativt til inntektsnivå på ultraprosessert mat, så ligger vi også veldig høyt i forhold til andre land som er naturlige å sammenligne oss med. Der ligger selvfølgelig også USA på toppen. De er rett og slett dårligst på mat. Men vi ligger på 8.
på den statistikken og faktisk over Storbritannia. Så vi bruker en stor andel av de pengene vi bruker på mat på å kjøpe ultraprosessert mat. Så vi kan jo anta at det inntaket av ultraprosessert mat i Norge også er høyt, selv om vi ikke vet akkurat hvor høyt det er i energianndel. Ja.
Det forskes nok på, så vi får vel de tallene etter hvert. Men 60 prosent av matvarer vi kjøper i butikken er ultraprosessert. Det er jo enormt. Men hvorfor er det problematisk? Det er problematisk fordi at et høyt inntak av ultraprosessert mat er koblet mot mange forskjellige typer sykdommer.
Det er disse sykdommene som er de store bidragsyterne til uhelse i samfunnet. De som er det vi kaller for ikke-smittsomme sykdommer, eller kroniske sykdommer. De som utgjør det meste av disse er hjertekarssykdom, diabetes type 2, kreft. Det er noen av de som tar mest friske leveår fra folk og medfører for tidlig død.
Og vi vet at et høyt inntak av ultraprosessert mat er koblet mot disse helseproblemene.
Det er også koblet mot mange andre helseproblemer og
risikofaktorer for helseproblemer, sånn som for eksempel metabolisk syndrom, høyt blodtrykk, overvekt og fedme. Det er koblet mot fordøyelsesproblemer som irritabel tarmsyndrom, det er koblet mot skrøpelighet hos eldre, det er koblet mot generell, altså for tidlig død uansett årsak, og det er også kommet til siste
eller på de siste par årene, kommet tre studier som koblet et høyt inntak av ultraprosessert mat mot depresjon. Så dette her viser seg, den sammenhengen viser seg ikke bare i disse, skal vi kalle det
somatiske sykdommene eller fysiske sykdommene, men også mentale lidelser. Så det vil da omfatte veldig store deler av befolkningen hvis man begynner å telle opp alle de som rammes av en eller annen sånn type lidelse. Så det sier jo noe om forebyggingspotensialet her. Så det er på en måte...
Det er en årsak til at det er skadelig, men hvorfor er den ultraprosesserte maten skadelig? Det kan vi jo grave mye mer ned i detaljene. Hvis du vil at vi skal gå dit allerede nå. Hva det er med maten på en måte. Jeg synes det er veldig interessant når du sier at det både går på det somatiske og det mentale. Og det vi ser er jo at
Disse to er ikke separate enheter. Vi er koblet. Hele kroppen er jo koblet sammen. Absolutt. Hjernen er jo en del av kroppen. Ja, og jeg er så glad for at vi begynner å sette fokus på det. Så har ultraprosessert mat vist seg å påvirke tarmflorene våre? Vi har ikke noen studier som viser at
akkurat den sammenhengen som har noen humane studier, hvor man har gitt mennesker ultraprosessert mat og sett på hvordan den påvirker tarmfloraen. Men hvis man begynner å studere de forskjellige aspektene ved ultraprosessert mat og hva som kjennetegner dem, så kan man koble dette her sammen. Fordi det er mye av det som ...
med maten i denne prosesseringen som påvirker tarmfloraen. Så der har vi kunnskap, vi har en del kunnskap på det, men vi har igjen da ikke humane studier, her er det stort sett dyre studier som
som har tatt for seg denne problemstillingen. Men så finner man igjen disse samme karakteristikkene, det som skjer med dyrene i disse forsøkene, man finner igjen den samme fenotypen, de samme problemene hos for eksempel de som har alvorlig overvekt.
Så det henger jo på greip. Selv om man ikke har kunnet gjøre en sånn type gullstandardstudie, så burde vi jo da egentlig satt mennesker på nesten 100% ultraprosessert mat over lang tid, og så fulgte jeg på hva som skjer med tarmfloraen deres nå. Men av praktiske hensyn er det nesten helt umulig å gjøre.
Og så er jo spørsmålet om hadde man fått etisk godkjenning for å gjøre det, hvis antakelsen er at det vil skade tarmfloraen deres. Så det eksperimentet er jo litt vanskelig å utføre, men det var jo et... Nå var dette her bare en anekdote da, men Tim Spector, som er en kjent forsker fra Storbritannia, han gjorde jo et eksperiment på sin egen sønn, og satte sønnen sin på rett og slett...
et kosthold bestående bare av ultraprocessert mat, altså et junkkosthold, og nå husker jeg ikke akkurat varigheten på det, men jeg tror det var... 14 dager, det var kort tid. Var det bare 14 dager da? Ja, jeg husker ikke, men det var kort tid. Ja, og han skulle jo spise utelukkende...
Han så hvordan hans tarmflora-sammensetning ble drastisk forandret. Han mistet i hvert fall midlertidig veldig mange av de stammene av bakterier som han hadde i utgangspunktet, og fikk en tarmflora som er assosiert med dårligere helse, med fedme og metaboliske problemer.
forstyrrelser. Og han så jo også det at det tok utrolig lang tid før den tarmfloraen kom seg igjen. To år. Om man har kommet tilbake til normalen, men det dyre studier har vist at det er ikke gitt at man klarer å gjenopprette en tarmflora som har blitt endret som følge av kosthold. Og så ser man også at det faktisk overføres til kommende generasjoner.
Så det er jo noe å tenke på. Det er veldig interessant. Og de har jo ikke gjort det direkte på ultraprosessert mat, men jeg leste en studie der de tok innvandrere fra Thailand, som flyttet til USA,
Og så så de da hvordan deres tarmflore endret seg. Og hvis de spiste ca. 60% ultraprosessert mat i USA, og de ikke spiste noe særlig av det i Thailand, så kan det jo tenkes at det var en av grunnene til at det de så var at deres tarmflore endret seg drastisk. Og man vet jo ikke, man kan ikke ta den studien og si at det var det som gjorde det, men...
Når vi snakker om det, så er det jo interessant å tenke på om det kan ha en sammenheng der. Ja, absolutt. Det tror jeg helt klart har en sammenheng. Og det henger jo også godt sammen med andre observasjoner man har gjort, at når man flytter folk fra sitt tradisjonelle kosthold og over på et amerikansk eller western diet, som vi kaller det, så kommer jo mange av de helseproblemene som ikke var til stede i den
opprinnelig befolkningen, kommer plutselig til synet der. Og det er jo noen årsaker til det. Og det kan absolutt være en driver, kanskje ikke den eneste årsaken, men absolutt være med på å drive sykdomsutvikling. Ja, så vi må jo gå inn på da, hva er egentlig, nå har vi snakket mye om ultraprosessert mat, men hva er det egentlig?
Ja, det er litt vanskelig å definere veldig kort, men jeg bruker litt forskjellige typer definisjoner. Det ene er, hvis jeg skal si det veldig kort, så kan det være at ultraprosessert mat er industriprodukter som er prosessert i et så stort omfang at maten har mistet sitt helsebevarende potensial. Så det handler jo da om konsekvensene av å spise mye ultraprosessert mat.
Men hvis vi skal snakke om hva som kjennetegner selve maten, så blir det noen andre ting. Da handler det blant annet om at den ultraprosesserte maten består ofte av lite råvare. Den består ofte mer av det vi kaller for ingredienser.
som er da kanskje det kan være sukker, det kan være vegetabiliske oljer, det kan være stivelse, det kan være forskjellige typer mel. Og så brukes det også mange typer ingredienser som man ikke typisk bruker i egen matlaging.
forskjellige isolater av protein, altså man kan se dette på varedeklarasjonene, det er kasein, det er myse, det er gluten, det er erteprotein for eksempel, altså sånne raffinerte bestanddeler fra matvarer. Ja.
Det brukes mye typer sukkerderivater, som i praksis er ulike typer sukker, men som ikke man gjenkjenner som sukker nødvendigvis. Det står for eksempel fruktjuskonsentrat, det står dextrose, det står maltodextrin. Flere forskjellige typer søte tilsetninger. Fruktose er en annen. Dette er jo typisk ikke ting man bruker på eget kjøkken.
De inneholder ofte mange tilsetningsstoffer, og de tilsetningsstoffene som gjør at mat blir klassifisert som ultraprosessert, det er tilsetningsstoffer som vi kaller for matsminke, sånn i gåseøyne. Altså tilsetningsstoffer som ikke er nødvendige for å for eksempel opprettholde matrygghet, men som skal gjøre at produktene
fremstår som bedre enn det det er eller kamuflere dårlig smak som følge av prosesseringen så dette er typisk da aroma det kan være farge det kan være konsistensmidler og det kan være søtningsstoffer og disse kommer vi kanskje litt tilbake til etterpå i forbindelse med dette med tilsetningsstoffer og
Så det er jo noe med hva de inneholder. Og så vil den ultraprosesserte maten også ha gjennomgått veldig mange typer prosesser, som vi også ofte ikke gjør noe særlig i eget hjem, på eget kjøkken, eller ikke har mulighet til å gjøre. Og her er det mange typer prosesser som ikke merkes på deklarasjonen,
For brukeren vet jo ikke at dette her er skjedd med maten, men det er ting som hydrogenering, altså det vi kaller for herding av fett, det kan være noe som vi kaller for ekstrudering, som man bruker til å lage sånne pøffige varianter av kornprodukter, så tenkte jeg disse frokostproduktene for eksempel.
Også kan det være omfattende typer varmebehandling, gjerne flere forskjellige prosesser. Så de fysisk-kjemiske prosessene har også noe å si, og de endrer matens...
struktur og hvordan de påvirker oss.
Også er disse ultraprosesserte matvarene, noe som kjennetegner dem, er at de er ofte veldig snedige og fint emballert. De har en tiltalende innpakning. Ofte er det helsepåstander på innpakningen. At det står for eksempel at det er mindre fett, eller at det er magert, eller at det er lett, eller noe sånt. Også markedsføres de veldig aggressivt. Så
Så hvis man setter sammen alle disse faktorene jeg nevnte nå, og ser at en matvare krysser av i disse rutene, da kan du være veldig sikker på at det er et ultraprosessert produkt. Så det er litt komplisert. Etter det siste gang vi snakket, Marit, så har jeg satt meg litt mer inn i det, og
Og det er litt komplisert, men det lar seg gjøre for hver og en å kunne skille mellom ultraprosessert og prosessert hvis man leser varedeklaration. Og det jeg bit meg merke i etter siste gang vi snakket var at for eksempel veldig mye av disse leverposteiene inneholder først vann. Jeg ble helt sjokkert over det når du sa det siste gang at
De har vann som første ingrediens for å spare inn. Det er mye dyrere å ha 80% lever enn å ha 60% vann. Derfor tilføyer man tilsetningsstoffer sånn at den skal få den konsistensen og smaken den skal ha med såpass mye vann. Det er aha-opplevelser jeg har hatt siden siste gang vi snakket.
Men det jeg synes er vanskelig, er å skille mellom den ultraprosesserte maten og den prosesserte maten i mange tilfeller. Og jeg har jo ringt deg og spurt deg, er dette ultraprosessert, eller er det bare prosessert? Men det var en link du ga meg, kanskje vi skulle si det her i podcasten, til der det...
En nettside der de viste til, der man kan gå dypere inn i temaet. Åja, den der «What they are and how to identify them». Ja. Ja. Den skal vi legge ut, for den var veldig fin. Men du har jo laget en kort oppsummering av det på din nettside, så jeg skal legge det ved. Fordi det er jo forskjellige grader av prosessering, kan ikke du gå inn på det? Nei.
Ja, du tenker på denne NOVA-klassifiseringen? Ja. Når vi snakker om ultraprosessering så må man jo nesten ha med seg litt om det. For dette med ultraprosessert er jo et nytt begrep som kom i 2009. Før det så hadde vi ikke dette begrepet da. Skilte man på en måte ikke på grader av prosessering. Så det...
Dette her kommer jo da fra en matklassifisering som ble laget for å kunne skille ut de mest omfattende prosesserte matvarene. Og i denne klassifiseringen så skiller man da mellom det som kalles for råvarer og minimalt prosessert mat, som da er matvarene sånn som vi høster dem i naturen, eller som bare er lite prosesserte.
I forrige episode vi hadde med deg, Marit, så gikk vi inn på hvordan man så forskjell på prosessert og ultraprosessert. Så hør den episoden hvis man lurer på det.
Men det jeg tenkte vi kunne gå inn på, som er veldig interessant, er dette med ultraprosessert mat, og hvordan det påvirker metteit- og sulteitshormonene våre. Kan ikke du fortelle litt om det? Dette er noe vi har litt data på, og det skulle jeg absolutt ønske meg flere studier på, og det håper jeg kommer til å komme i fremtiden, at man får undersøkt dette bedre.
Men vi har noen data fra en studie av aller høyeste kvalitet, fra en intervensjonsstudie hvor deltakerne oppholdt seg i en metabolisk enhet, slik at man hadde fullstendig kontroll på dem og visste alt hva de spiste. De ble jo servert alle maten de skulle spise. Og i denne studien var deltakerne enten på et ultraprosessert kosthold, som var
totalt dominert av ultraprosessert mat eller da på det de kallte et uprosessert kosthold som ikke inneholdt noe ultraprosessert mat, men
for det meste ferskt tilbredte måltider av råvarer. Og det man så var at når deltakerne gikk på dette uprosesserte kostholdet, så skilte de ut mindre sulthormon. Og vi kjenner bare til et sulthormon foreløpig, og det kalles grelin, og det skilles ut hovedsakelig i magesekken. Når magesekken er tom, så begynner vi å skille ut grelin, og så stiger nivåene av grelin, og det som skjer da er at vi får de signalene inn i...
to sånne små cellepopulasjoner i hypotalamus som styrer sult og metthet. Så da signaliserer jeg grelinene der, og så får vi beskjed om at nå er du sulten. Og de skilte da mindre ut av dette grelinene når de spiste uprosessert mat. Så de var rett og slett mindre biologisk sultne, som jeg kaller det da. For dette her er jo biologi.
og sult og metthet er jo ikke noe vi sitter og bestemmer oss for å være. Og så var de mer biologisk mette, fordi de skilte ut mer metthetshormoner. Og vi har et helt batteri av forskjellige metthetshormoner som skilles ut i tarmen, som en følge av at maten kommer ned i tarmen, så kommer det masse forskjellige signaler. Og disse signaliserer også tilbake til disse cellepopulasjonene i hypotalamus-materiale,
og gir beskjed om at nå kan du avslutte dette måltidet, fordi nå er du mett. Så det er en sum av flere forskjellige innkommende signaler inni dette sult- og metthetscentralen i hjernen, som vil styre hvorvidt vi er sultne eller er mette. Så derfor er vi nødt til å spise mat som gjør oss biologisk mette.
Og det ser ut til at den minst prosesserte maten er den som da gjør oss biologisk mettet. Men av en eller annen grunn så signaliserer ikke denne ultraprosesserte maten tilbake til hjernen på samme måte, så ender vi opp med å spise for mye da. Ja, og det er kjempeinteressant det du sier, Marit, fordi at
Fordøyelsen vår innebærer en kompleks serie med hormoner og signaler mellom tarmen og nervesystemet vårt.
Det tar rundt 20 minutter før hjernen klarer å registrere matthetsfølelsen. Det man ser på ultraprosessert mat, er at matthetshormonene blir skilt ut i mindre grad. Men det som også er interessant, som vi bare kan gå kjapt inn på, er at når man spiser mat,
Ofte når man spiser mens man gjør noe, så er det ofte ultraprosessert mat. For eksempel når man ser på TV, spiser man potetgull. Eller hvis du sitter fremfor datan, så setter du og spiser en mellombar. Og det gjør jo noe med kroppen vår når vi spiser mens vi gjør noe annet. Fordi vi forteller ikke kroppen vår at
«Oi, her ser jeg på maten, her tygger jeg den, her prosesserer jeg den». Man er ikke til stede mens man spiser maten. Og det må jo også ha en påvirkning på hvordan vi prosesserer maten inni oss. Hva tror du om det? Ja, dette her har jeg ikke lest så mye om, så det blir jo litt sånne antagelser. Men jeg tror jo at du har rett i det, og det...
det virker jo heller ikke som en god spisesituasjon, det å putte i seg et eller annet mens man haster herfra til hit. Jeg ser jo allerede til noen som går med en sånn beger med et eller annet på gata, ikke sant? Og spiser ut av en sånn
Et eller annet gattkjøkkenmat, mens man farter herfra til hit, det er ikke en god spisesituasjon for oss. Vi trenger å sette oss ned og konsentrere oss om maten, eller å være oppmerksom på det vi spiser. Vi trenger litt oppmerksomt nærvær når vi spiser, fordi vi spiser jo også med sansene våre, flere sanser enn dette med magesekken som skal fylles. Vi skal smake på maten, vi skal nyte maten, det skal være mye.
skal det smake godt, og man skal kjenne etter hva som skjer når man spiser. Man skal være sulten når man spiser, og man skal kjenne at man blir mett, og man skal tygge og gjøre alle disse tingene som er en del av å spise. Dette trenger å samspille i et måltid. Du var inne på tilsetningsstoffer, Marit, og dette synes jeg er veldig interessant. For man har jo tilsetningsstoffer i mye mat,
Og ikke alle av disse tilsetningsstoffene trenger å være ugunstige for oss. Men jeg skulle gjerne ha visst hvordan tilsetningsstoffene har vist seg å være ugunstige for oss, slik at vi kan unngå dem.
Ja, det er jo litt interessant fordi at en del av disse tilsetningsstoffene som ser ut som de kan være ganske problematiske, det er jo typisk disse tilsetningsstoffene som brukes i den ultraprosesserte maten. Og det er som du sier, vi skal ikke ta med alle tilsetningsstoffene. Mange av de er veldig nyttige, og vi skal bruke dem blant annet for å lage trygg mat og holdbar mat og slike ting.
Og bruk av for eksempel sånne konserveringsmidler, det er ikke noe som gjør mat ultraprosessert.
Så det er andre typer tilsetningsstoffer som skal gjøre produktene bedre enn det de er. Få produktene til å fremstå som veldig attraktive. Å ha god konsistens, god smak, god lukt, fin farge. Det er de stoffene som ser ut som de kan være problematiske.
Og da er det et par hovedgrupper jeg vil trekke fram, og det ene er det vi kaller for konsistensmidler. Og innenfor disse konsistensmidlene er det noen som utmerker seg og ser ut som de er spesielt problematiske. Og dette er først og fremst basert på dyrestudier. Og hvis man tenker at det ikke har humanrelevans, så må man tenke seg om litt, fordi disse tilsetningsstoffene er godkjent på grunnlag av dyrestudier.
Så det er det vi har brukt til å vurdere risikoen i utgangspunktet. Og da tenker jeg at hvis vi ser negative effekter på dyrestudier, så må det også være relevant andre veien. Det som er problemet er at det er en del effekter vi ikke har testet tilsetningsstoffene for. Og det er blant annet effekter på tarmfloraen, og hvordan det igjen kan føre til endringer i metabolisme og immunresponser. Og det er akkurat dette vi ser nå på noen typer tilsetningsstoffer.
Det er blant annet noe som kalles karboksymetylcellulose, eller natriumkarboksymetylcellulose, som er saltet av det samme stoffet. De er merket E-466 eller E-467.
Dette er stoffer som brukes mye i iskrem for eksempel. Det brukes også i litt forskjellige sauser, i noen drikker. Det brukes for å skape konsistens, for å gjøre noe litt mer tyktflytende.
Det kan også brukes i noen få bakevarer, sånn tortillalefser eller noe sånt, og det kan brukes i kokosmelk. Det brukes i lett kokosmelk for å gjøre den tykkere. Så dette dukker opp i ganske mange forskjellige produkter. Hvis man gir karboksumetylcellulose til mus i konsentrasjoner som er under eller tilsvarende det man kan få i seg ved å spise ultraprosesserte matvarer, så skjer det at
det beskyttende slimlaget som ligger utenpå tarmen vår og som skal forhindre at bakteriene kommer helt inn til tarmcellene, det blir nesten helt borte. Og dermed så kommer bakteriene helt inn til tarmcellene. Og dette utløser inflammasjon i tarmen.
Dette utløser igjen metaboliske endringer. Det man har sett i musestudier er at disse musene får endringer som ligner på metabolisk syndrom, og de får vektøkning. Man kan måle økte inflammasjonsmarkører i tarmen.
Hvis man da tar mus som er disponert for å utvikle tarmkreft og gir dem de samme konsistensmidlene, så ser de at de utvikler tarmkreft i mye større grad.
Så dette her ser jo ikke bra ut. Så det er disse karboksymetylselulosene, det er også et stoff som heter polysorbate 80, som brukes ganske lite i mat, men som brukes masse i legemidler. Så det er også en greie vi må være oppmerksomme på. Så det er et par av disse tilsetningsstoffene som er problematiske. Og så er det også et annet stoff som kalles karaginam,
som er et ekstrakt fra en rødalge, så man tenker jo at dette er naturlig. Men igjen så er det dette med ekstrakter har andre effekter enn det hel mat hadde hatt. Så det det ser ut til er at
Dette karaginane gjør på en måte noe av det samme. Det fremkaller inflammasjon i tarmen til forsøksdyr. Der har vi også en liten human studie på de som har inflammatorisk tarmsykdom, hvor man så at hvis de fikk en karaginanfri kost, så hadde de færre tilbakefall av aktiv sykdom.
Mens i den gruppa som da fikk karaginan, dette var så små doser, det var ikke noe overdosingsstudie. De som fikk karaginan i kosten, de hadde flere tilbakefall. Men det var som sagt en liten studie da.
Og så er det gjort en annen type screening-studie som nettopp kom ut, og der har man brukt en sånn human-mikrobiota-modell og sett på hvordan den endrer mikrobiotaen seg når den får forskjellige typer tilsetningsstoffer. Og igjen så man at disse karboksumetylcellulose og polysorbate 80 ikke var gunstige, men der var det faktisk karaginan som ga den mest pro-inflammatoriske effektene.
Så dette ser ikke så veldig bra ut. Nei.
Vi vet jo nå at det europeiske matrygghetsorganet, EFSA, er ute og etterlyser mer studier på disse tilsetningsstoffene. De har jo fått det med seg og vet at det skjer, men her synes jeg at det er en veldig treghet i systemet. Vi burde være mer førevar og ikke opprettholde den eksponeringen i befolkningen mens tvilen råder. Nettopp.
Jeg synes det er ganske skremmende det du sier, fordi jeg husker veldig godt at jeg leste den artikken du skrev i tidsskriftet, det må være en god del år siden, og da skrev de akkurat dette. Da ble jeg opps på det og begynte å se på ingredienslisten hvor disse tre tilsetningsstoffene var.
Og det som går igjen er jo at karaginan for eksempel er veldig ofte i is og i syltetøy. Det vi gir barna våre. Og i kjøttprodukter. Og i kjøttprodukter. Og også i andre meieriprodukter enn is. Det er sjokolademelk for eksempel som inneholder karaginan. Og jeg synes det er veldig vanskelig fordi at
Jeg vet ikke hvor grenser skal gå for mine egne barn og for meg og min mann selvfølgelig. Er det greit med den der ene isen, eller bør de egentlig ikke få? Jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg skulle ønske at det var flere studier på dette. Fordi at...
Det er såpass mange produkter at hvis man skal unngå dem helt og fullt, så må man være ganske obs. Jeg gleder meg rett og slett til at det kommer mer studier på dette, sånn at vi får litt flere svar. Men jeg tenker at det er veldig greit å bare være klar over. For før har vi sagt tilsetningsstoff, og det er jo ikke så farlig, herre min, nå må vi ikke overreagere.
Men de fleste tilsetningsstoffer, heldigvis, er ikke så farlige. Og noen av de tilsetningsstoffene er jo faktisk vitaminer og slike ting. Men når vi vet det vi vet om disse tre forskjellige
så tenker jeg at det er greit å være klar over. Ja, absolutt. Og det du nevner der er jo dette med hvordan skal man gjøre det til praksis, det er jo ikke noen lett greie, synes jeg, og det er noe jeg sliter med selv også. Vi er med egen familie, hva skal vi gjøre med barna våre? Vi kan jo ikke
Man kan jo heller ikke unngå alt. Det er veldig vanskelig å unngå all eksponering, siden det er i så mange typer matvarer. Men det vi gjør hjemme er at vi unngår å kjøpe kjøttpålegg som har det i seg.
Leverposteier for eksempel, masse av disse dårlige leverposteiene som du snakket om i stedet som egentlig er vannposteier med leversmak, de har karaginan i seg. Så det kjøper vi ikke. Det vi også har gjort er at vi har kjøpt en ismaskin, så vi lager rett og slett hjemmelaget is av
bare bra kvalitetsvarer vi bruker fløter, vi bruker egg og vi bruker noe smakstilsetning og det blir helt fantastisk is sånn at hjemme så spiser vi is uten disse tilsetningsstoffene og så lukker jeg hele øynene for det som skjer utenfor hjemme når jeg ikke er til stede og tenker at jeg må gjøre det vi kan for å
minimere eksponeringen da men det som hadde vært bra var jo om vi kunne rett og slett ta disse tilsetningsstoffene ut av produksjonen for dette er jo et for stort ansvar for brukeren å bære jeg synes jo ikke at vi skal bære dette her på våre skuldre det er jo de som skal sørge for matryggheten som må ta dette ansvaret og da synes jeg at det er alt for mye treghet i dette systemet og at det ikke er
hensynet til helse som går først nå da for det var jo en tid hvor vi ikke brukte disse tilsetningsstoffene for eksempel i fremstilling av iskrem da lagde man jo iskrem fra fløte og egg og slike ting, mens nå har vi begynt å lage is fra skummet velk pulver og vann og tilsetningsstoffer og aroma så det er jo en kvalitetsforringelse av den maten vi spiser rett og slett som har vært med på å drive fram dette her da
Jeg ser at det begynner å komme is uten tilsetningsstoffer som de reklamerer for, og de er veldig gode. Og et sånt lite tips jeg gjør for at jeg har små barn og tiden strekker ikke til, så jeg bruker bare å ta ljus, kaldpresset epleljus.
oppi beholdere, sånne isbeholdere og ta det i frysen. Og de elsker jo det. Det er jo softis. Ja, eller smoothie. Lage små smoothie-iser. Det er også en kjempe glimrende alternativ. Og så kan man gi det til hvis man skal ha litt sånn hverdagsis da, på sommeren og sånn, i stedet for å
gi denne andre isen hele tiden. Så kan man gjøre litt sånne ting. Men
Alle tilsetningsoffer er jo ikke farlige. Nei, men jeg tenkte jeg skulle nevne en gruppe til. Og det er dette med kunstige søteningsmidler. Og da blir jeg alltid veldig upopulær når jeg sier det, fordi der er det så mye kognitiv dissonans. Vi vil gjerne at disse kalorifrie søteningsmidlene skal være bra, og at lettbrusen skal være helt ufarlig. Men det ser ikke sånn ut, altså. Vi
ikke ferdig med å undersøke effekten av disse stoffene, og de har effekter som vi ikke var klare over da de ble godkjent. Så det er litt det samme der. Vi ser effekter på tarmflora, på metabolisme, på immunresponser, igjen da hos dyr. Så der er det
Noen hunder begravet, tror jeg. Det som er interessant er at når man undersøker forskjellige effekter av disse søtstoffene, så har de veldig forskjellige effekter. Det finnes noen humane studier som har sett på vektutvikling, for eksempel, ved inntak av sånne stoffer, og da kan det skille seg veldig. Kan det for eksempel være et type søtningsstoff som ikke...
ikke gir vektøkning, men som gir vektreduksjon, men så ser man igjen at det stoffet gir for eksempel leverinflammasjon i dyr. Er det da bra likevel? Her er det så mange hensyn å ta, og det er så mye vi ikke har funnet ut av. Noe som er publisert helt nylig, som jeg synes er veldig interessant, er at
Ja, vi vet at disse søteningsstoffene endrer tarmfloraen vår, men vi vet også at denne effekten overføres fra mor til barn når mor går gravid. Så da overføres det, altså effekten av disse søtestoffene blir overført til barnet og blir værende i barnet etterpå. Så dette er jo også noe vi ikke har vært klare over før, og at dette da ser ut til å gå via tarmfloraen.
Så dette er effekter vi absolutt bør være oppmerksomme på. Og igjen har vi ikke undersøkt effekter på tarmflora, metabolisme og immunresponser fra disse stoffene her. Men hvordan går det over? For et barn har jo ikke en tarmflora.
fra start av, det utvikles jo når de blir født. Hvordan fungerer det? Ja, det er vel litt usikkert, men det vi vet er jo at mor overfører jo sine tarmbakterier til barnet via morsmelken, blant annet. Sånn at mors tarmflora vil da
reflekteres i barnets tarmflora. Og så er det jo ikke bare, dette handler jo ikke bare om levende bakterier, dette handler jo også veldig mye om bakteriemetabolitter.
som vil påvirke oss i veldig stor grad. Disse kan overføres for eksempel via placenta i svangerskapet. Men vi er ikke ferdige med å finne ut av akkurat selve mekanismene der, men vi ser at effektene er der, og at mors inntak av kunstig søtning i svangerskapet påvirker barnets metabolisme i etterkant. Ja, det er skremmende.
Ja, det er mye som gjenstår. Men det er fint å i hvert fall få snakke om det vi vet. Så får man...
og konkludere hver og en som er rett for en selv. Ja, ikke sant? Og så er det jo ikke nødvendigvis sånn at det trenger å være helt svart-hvit, men det er veldig stor forskjell på å gi et klarsignal til å drikke fire liter lettbrus om dagen, og til å si at du må aldri drikke lettbrus. Det trenger ikke å være de ytterpunktene. Man kan si at hvis det virkelig gir deg livskvalitet, så ...
drikk nå en halvliter lett brus på lørdag eller vanlig brus for den saks skyld, de ser jo ut som de er omtrent like problematiske men det er noe med å være oppmerksom på at alt vi drikker og spiser påvirker oss på en eller annen måte
Så det blir jo summen av det hele, men hvis den summen av ultraprosessert blir veldig høy, så vil det være generelt i befolkningen mange som påvirkes negativt av det. Ja, det er helt sikkert å visste, Marit. Vi kunne snakket om dette i timesvis.
Men jeg tenkte at vi må gå inn på spørsmål fra lytterne. Fra forrige gang du var gjest, så har vi hatt masse, masse spørsmål om ultraprosessert mat. Vi har jo gått inn på dette med hvorfor ultraprosessert mat ikke er bra for oss. Jeg tenkte bare jeg skulle nevne fort en studie som ble publisert i The British Medical Journal, for det er flere som har ettersportet artikler og studier. Det var en studie som ble...
gjort i Frankrike, hvor de så en sterk sammenheng med ultraposessert mat og sykdom. Der var det en stor fransk befolkningsstudie, som de kalte Nutrinet-Santé-studien, hvor over 100 000 deltaker hadde svart på spørsmål om kosthold og livsstil. Forskere lette etter koblingen mellom ultraposessert mat og hjertesykdom. Disse resultatene viste at
For hver tiende prosent økning i andelen av ultraprosesserte mat i kosten, så hever det risikoen for hjertesykdom med tilsvarende 10 prosent. Det er jo skremmende! Ja, absolutt. Og nå har det jo kommet flere, eller det er mange studier nå på...
kardiometabolisk helse da, eller hjertekarsykdom og ultraprocessert mat. Og der har det også kommet systematiske reviews og meta-analyser som alle peker i samme retning. Så der begynner den mengden evidens å bli veldig bra. Mm.
Og denne Nutri-Nets-Hantese-studien som du nevner, fra den har det også kommet mange andre interessante artikler på forskjellige helseutfall. Det som er fint med den studien er at deres spørreskjemaer er så detaljerte, de er helt ned på produktnivåer.
nivå, sånn at de kan veldig godt skille ut hva som er prosessert og hva som er ultraprosessert, og de aller færreste sånne kohortstudier har jo så gode spørreskjemer, så da må man ofte gjøre litt sånne antagelser, mens der vet de veldig godt...
hva det er de snakker om. Og nå har de også etablert den samme typen studie i Brasil, og den har pågått noen år nå, så den driver også å samle data, så der vil vi også etter hvert kunne få se mer samme høye kvalitet på spørreskjemaene, som er treffsikkerhet på hva det er vi faktisk undersøker her. Så det blir interessant å se hva som kommer der også. Men også fra den samme studien i Frankrike så har vi jo sett samme sammenheng med kreft for eksempel,
og også flere andre helseproblemer da. Men når du nevner Brasil, kan du ikke bare fortelle hvordan du gjør det i Brasil? For jeg synes det er et foregångsland på akkurat kosthold. Ja, altså de har jo noen fantastiske kostråd, ikke sant? Brasil kom jo da i 2014 så kom reviderte kostråd i Brasil, og
Det er jo noe av det mest inspirerende. Jeg har noen gang lest fra myndigheter om dette med kosthold. De har en helt annen tilnærming, rett og slett. Og de har laget kosthold basert på denne NOVA-klassifiseringen som vi snakket om i forrige podcast. Ja.
Så de snakker om kvalitet på mat, og hva det er vi skal spise, ikke ut fra et energi- og næringsstoffperspektiv, men ut fra hele matvarer. Sånn som vi faktisk høster dem i naturen, de snakker om råvarer og om forskjellige grader av prosessering og hvilken betydning det har.
For å oppsummere veldig kort hva de egentlig sier, så sier de at du skal la råvarer og minimalt prosessert mat være basis for kostholdet ditt, og så skal du bruke disse prosesserte ingrediensene i små mengder til å tilbrede mat tilbake.
fra råvarer og minimalt prosessert mat. Og så skal du begrense inntak av prosessert mat, men også bruke de som tilbehør til måltidet basert på råvarer. Tenk for eksempel at man spiser noe brød til en suppe,
man har noen ost på en gratinert rett, men at ikke det er hoveddelen av kostholdet. Og så sier de veldig klart og tydelig unngå ultraprosessert mat. Og det er det jo veldig få kostråd som gjør. Altså en så klar og tydelig anbefaling om å unngå den typen mat. Det som også er fantastisk med de brasilianske kostrådene er at de vektlegger viktigheten av måltider.
Og at måltider er en sosial hendelse, og at vi trenger å ivareta det. Viktigheten av å lage mat fra bunnen av. Så de har en helt annen tilnærming, en helhetlig tilnærming til dette med kosthold og helse. Hvor mat ikke bare er drivstoff, men mat er veldig
mat er så mye mer enn det. Og bør vi få lov til å ta opp både tid og prioriteringer hos oss? Men det er akkurat det. Vi har fått mange lytterspørsmål om akkurat det med tid. Fordi vi lever jo i et samfunn der...
Det er lite tid. Vi jobber mye, og det er mye som skjer med aktiviteter for de som har barn. Man har full forståelse for de foreldrene.
For eksempel foreldrene som ikke føler de har tid til å lage mat fra bunnen av. Men vi har mange gode råd der. Har ikke du noen triks, noen kort opp i ærmen? Jo, det har jeg. Der har jeg noen S opp i ærmen som jeg kan dra ut. For det første så må vi utfordre litt den tankegangen om at vi ikke skal bruke tid på å lage mat. For det har vi jo blitt fortalt, og det er jo matindustrien som har fortalt oss at vi ikke skal bruke tid på det.
Jeg mener at det er en like selvsagt ting å bruke tid på som alt det andre vi prioriterer høyt i livene våre. Som for eksempel trening. Det er ingen som stiller spørsmål med hvorvidt man bør prioritere tid til trening. Men det kan godt hende at vi har like god nytte av å prioritere hardt å lage mat. Så...
Så jeg er ikke helt med på det premisset at vi ikke har tid til å lage mat. Men spørsmålet er jo, man må tenke litt annerledes da. Fordi at man kan ikke stå klokka fem hver dag og begynne å tenke på hva man skal lage til middag, og så bruke lang, lang tid på det. Det er jo det som ikke funker, ikke sant, i de fleste familier. Så man er nødt til å være litt på forkant. Og det jeg gjør mye, er at jeg står og lager mat på kvelden.
Og da for eksempel så har jeg kanskje podcast på øret, det er jo så mye fantastisk man kan høre på.
og blir bare underholdt eller lærer eller hva som helst. Da kan jeg stå en time eller et eller annet, kutte grønnsaker, lage supper, gryteretter og slike ting, og lage store porsjoner, sånn at det kan være flere måltider for familien. Samme med for eksempel baking. Bake brød, sette deg inn om morgenen og stekne på kvelden eller omvendt.
Men man må selvfølgelig planlegge litt for å få til sånne ting. Så man må jo planlegge innkjøpene sine. Det nytter heller ikke å stå i butikken i det alle er sultne og tenker på hva man skal spise. Man må tenke på hva skal vi spise over i morgen, og dagen etter det, og dagen etter det, og så videre. Men hvis man først
klarer å komme inn i en rutine hvor man ligger litt i forkant og har forberedt en del ting, så går dette etter hvert veldig mye bedre. Da klarer man selvfølgelig ikke å snu alt på en gang, men hvis man klarer å sette i gang den tankegangen, så kan du for eksempel hvis du står og kutter grønnsaker eller står og forbereder en salat,
til middag da, så kan du tenke på, kan jeg lage to ferdige bokse med salat som kan være lunsj de neste par dagene for eksempel, og så ha de da ferdig i kjøleskapet. Fordi at man kan ikke bruke all den tiden til å tilberede hvert eneste måltid til hvert eneste måltid. Nettopp. Man må preppe, man må forberede, og man må ha en plan for hva man skal spise. Og så er det selvfølgelig også det der med hva...
gjør man når hverdagen treffer deg i ansiktet for den gjør det av og til den dagen kollapset og det møtet tok mye lenger tid og der var det et barn som brukte en time på å få på tøy av og til så bare detter ting sammen og da må man ha noen sånne go-to løsninger som er enkle
Og noe av det man kan for eksempel gjøre da, er å lage omelett. Ja, helt enig. Da kan man lage en omelett og ha litt ost på, kanskje du har noen paprikaskiver eller etter, det trenger ikke være så veldig avansert. Men det er mye bedre enn å spise den frossenpizzaen.
og like raskt det er veldig mye av den maten vi kan lage som er veldig bra som er veldig rask å tilberede fisk og grønnsaker torskefilet bakt i ovnen med brokkoli til det trenger ikke å være mer avansert enn det det er kjempeenkelt og det tar ikke lang tid det er bare å hvis man innstiller den radaren sin på hva er det som er muligheter her så finnes de
Men så finnes det selvfølgelig bra ferdigprodukter også. Så det er jo noe med å oppdage de. Ikke sant? Å bli...
bli god på hvilke produkter kan jeg velge. Nå har du først lest på varedeklarasjonen og vet hvilke som er de bra alternativene, så trenger du ikke gjøre det neste gang du er i butikken. Da vet du at det er jo de pølsene jeg skal ha, for de har 90% kjøtt. Det er disse fiskekakene jeg skal ha, for de er bra kvalitet. Jeg skal velge de og de og de tingene. Så det er bare litt jobb i begynnelsen, og etter hvert slipper man å tenke. Pluss at det er jo også en del...
ferdig produkter som er bra for eksempel sånne fjollandprodukter der er det mye råvarer det er lite prosessert så det er jo hvis du ser på veldig mange av disse fjollandmiddagene så kjenner du igjen råvaren du ser kjøttet, du ser fisken du ser grønnsakene, alt det der så det finnes jo ferdig mat også som er bra og det finnes mange ferdig supper og sånn som er kjempebra kvalitet
Så det er liksom bare å se seg om at de bedre alternativene, så er de også der. Ja, altså du trenger ikke å dyrke din egen frukt og grønt i hagen og ha en sau og en gris og to kyllinger. Det trenger ikke å være så ekstremt. Nei, det trenger ikke det. Det trenger ikke å være så vanskelig. Ja, og...
Sånn som det er hos oss da, vi er to voksne i hus som begge jobber mye, og vi har to kjempeflotte karer som krever sitt. Og vi gjør for eksempel det, vi lager eggrøret til middag med tomater og kokte brokkoli-gummi,
Frosne brokkoli som er i fryseren som du bare hiver opp i full fart, så får man i seg næringsstoffer, men det trenger ikke være så stort og pompøst. Eller fiskekake, eller omelett. Så
Jeg er også blitt veldig fan av å forberede litt, sånn at hvis jeg lager en middag som er, la oss si en kyllingsuppe, så lager jeg den i dobbelt porsjon, sånn at vi har det på tirsdag og på torsdag. Det er kjempesmart. Det har hjulpet meg veldig mye. Det er sånne små ting som jeg ikke oppdaget for noen år tilbake, og jeg er veldig glad for at jeg har funnet ut at alt trenger ikke å være kjempefancy og...
å lage. Enkle ting er kjempebra det også. Og da unngår man kanskje å spise en grandiosent middag. Ja, ikke sant? Ja, det er det jo.
Se seg om etter mulighetene, så finner man dem. Ja, men nå skal vi gå inn på. Nå har jeg en liten rekke med matvarer, og så skal du svare, er disse ultraprosessert eller ikke? For det er masse matvarer jeg har fått spørsmål om hos litteran våre. Er du klar? Ja. Er dette ultraprosessert, ja eller nei? A. Brød. Ja, det kan jeg ikke svare ja eller nei på. Nei.
Fordi en brød kommer i både prosessert og ultraprosessert variant. Ja. Men hvis du finner et brød som bare er mel og gjer og salt og vann, og eventuelt noe frø og slike ting, så er det prosessert. Hvis det også er tilsatt melbehandlingsmidler, enzymer, ekstra gluten, konsistensmidler, så er det ultraprosessert. Ja.
Så da ser man forskjellen. Man ser på varedeklarationen, er dette med masse ekstra greier som du ikke vil ha brukt hvis du bakte brødet selv, så er det ultraprosessert. Hvis ikke så er det prosessert, og det er helt greit. Ok, pasta. Pasta er faktisk minimalt prosessert, men nudler er ultraprosessert. Ja, bra. Potetgull. Er ultraprosessert.
Mellom bar. Den kan være både prosessert og ultraprosessert, ettersom hvordan den er satt sammen. Så da må man se på ingredienslisten igjen og finne den som er stort sett bare frukt og nøtter, og ikke en masse skjulte sukkerkilder og slik ting. Litt sånn der, Anne, som vi sa i forrige episode, at hvis bestemoren ikke har de ingrediensene på kjøkkenet, så kan det hende at de ikke heller skal være i maten din. Så, ok, kjøttkake. Kjøttkake.
Det er igjen vanskelig å si. Det finnes kjøttkaker som er prosessert.
Men blant kjøttkaker har jeg også sett noe av det verste eksempelet som finnes. Jeg så en variant av kjøttkaker med brun sau som hadde 65 ingredienser. De hadde i hvert fall ikke bestmålen din i sine kjøttkaker. Så der igjen gjelder det å finne et bra alternativ som er satt sammen på en måte som du ville laget kjøttkakene selv. Hvis du finner det, så er de prosessert, og det er helt i ord. Supert! Kjøttet i dag? Kjøttet er minimalt prosessert. Ja.
Så igjen, bare se på. Fiskekake, det er det samme som kjøttkake. Ferdig suppe da? Ja, det kommer an på suppa. Det er en del veldig bra suppe som bare er laget av råvarer. Så finner du den, så er det en prosessert matvare. Jeg ser det kommer mer og mer av det i butikken. De der mere suppe for eksempel, de er kjempefine. Ja, det er masse bra. Fiskepinner? Fiskepinner er ultraprosessert.
Men hvis de har mye fisk i seg, altså hvis fiskeandelen er veldig høyt, så tenker jeg at det er også helt ok. Det er jo ikke sånn at vi aldri skal spise viskbinner. Det er noe med å tenke på mengden da. Nettopp.
Vi spiser fiskepinner av og til. Ja, det gjør vi jo. Men det beste er jo å lage dem selv. Ja, det skal jeg gjøre når min sted er litt eldre. La barna være med. De synes det er kjempegøy. Det blir helt forferdelig griste på kjøkkenet, men det er veldig morsomt, og da er de veldig glad i de fiskepinner de har laget selv. Ok, godt tips. Det får bli mitt neste prosjekt.
Jus er som oftest ultraprosessert, men har du en ferskpresset jus, så er den faktisk minimalt prosessert. Men allermest av den jusen vi drikker, den er fra konsentrat, den er behandlet med enzymer for å gjøre den mer søt, og det er en ultraprosessert sykdom.
Ja, tenk det. Men det er jo en del som ikke er fra konsentrat, og som står kaldpresset. De er vel ikke ultraprosessert? Nei, de er ikke det. De er minimalt prosessert. Det betyr ikke nødvendigvis at jus er veldig bra, og at man skal drikke de store vegnera likevel. Jeg vil absolutt anbefale å spise frukten. Men når vi er inne på brus? Brus er alltid ultraprosessert.
Hjemmelaget kake? Ja, det er ingenting som er hjemmelaget som kan være definert som ultraprosessert, fordi at ultraprosessert handler utelukkende om industriprodukter. Det er bare det som problematiseres. Det betyr ikke at ikke hjemmelaget kake er usundt.
Ikke sant? Det er ikke sånn at bare du lager den hjemme, så skal man spise så mye som mulig av det. Men dette handler noe om at når vi lager mat hjemme, så lager vi jo vanligvis ikke kake til frokost. Da
Da begrenser mengden seg selv. Så det handler noe om at matindustrien tar alt arbeidet ut av den mest usunne maten og gjør den så veldig mye mer tilgjengelig for oss. Så det er derfor dette handler om industrimat. Men det var veldig fint at du fikk sagt at det vi lager hjemme, det er ikke ultraprosessert. Ja.
Hermetiserte bønner? De er enten minimalt prosessert eller prosessert avhengig av hva de er tilsatt. Hvis de ikke er tilsatt, blir de minimalt prosessert selv om de er varmbehandlet. Syltetøy kjøpte butikken? Det kan være litt begge deler.
En del syltetøy som inneholder mye bær, altså mest bær og bare litt sukker, vil regnes som prosessert. Men nå ser jeg at noen av disse her med mye bær har begynt å tilsette karaginan. Veldig, veldig dumt. Det blir da et ultraprosessert syltetøy, og selvfølgelig alle de som er kunstig søte er også ultraprosessert. Ja.
Men det er et veldig godt tips, lag sylpetøy selv. Det er så lett å lage, og man kan redusere sukkermengden veldig mye for kjempe mye bedre sylpetøy. Men det er faktisk så lett at jeg bruker bare å ta frosnebær og kjøpe i butikken,
tar opp i litt sukker av, det kan du bestemme selv, jeg bruker kokosblomstsukker, og så bruker jeg skiafra for tykning. Så enkelt. Og da er syltetøyet ferdig. Koka det lett opp, syltetøyet ferdig. Hva du gjør? Jeg lager syltetøy selv, jeg kjøper også frosnebær, kjøper disse økologiske bærne til koloniaget,
Og så bruker jeg litt sukker bare, så det er ca 15% sukker, så det er veldig mye mindre enn det som er i butikken, men det er det familien min er vant til å spise, og det er det jeg var barnet, så det er helt topp.
Kun det? Ja, og syltepulver da, for å få litt konsistens på det. Ja, ok. Nugatti da, er det ultraprosessert? Ja, det er jo noe av vårt erkeprodukt, jeg håper det er ultraprosessert, som inneholder veldig, veldig lite råvarer, bare masse sukker og...
Det kan man også lage selv, med masse hasselnøtter og litt mørk sjokolade og litt kokosfett. Det blir altså så godt. Det blir så godt. Jeg er helt enig, men det er lenge siden jeg har gjort dette. Ok, melk da, er det ultraprosessert? Nei, det er minimalt prosessert. Så det er også viktig å poengtere, for noen tror at sånne ting som pasteurisering er noe som...
at dette handler om sånne prosesser, men det gjør ikke det. Posterisering gjøres for å gjøre melka trygg. Ja, bra.
Kjøttpålegg. Ja, da vil det være begge deler. Gammeldags kjøttpålegg, tenkte jeg du fikk kjøpt for slakteren for 40 år siden, det ville typisk vært prosessert. Men nå er veldig mye av kjøttpålegget ultraprosessert. Tilsatt disse konsistensmidlene som vi snakket om i sted, for eksempel karaginan, det er tilsatt mye vann for å spare på råvaren, sånn som disse leveposteiene vi har snakket om. Så der finnes det jo da for eksempel levepostei som er ultraprosessert og levepostei som er prosessert.
Og det samme med masse forskjellige typer kjøttpålegg. Så da må man se etter det som er mest råvare, minst erstatning for råvare og minst tilsetningsstoffer. Ok, og så er det dette med de klemmebosene som er blitt veldig populære for barn. Ja. Sånne smoothies for barn. Ja, det kommer litt an på innholdet.
En del av de er tilsatt fruktjuicekonsentrat, og da er de ultraprosessert. Men det er også noen av disse klemposene som bare er en fruktmos, og da er de bare prosessert. Men det betyr ikke at de er bedre.
bra av den grunnen, for er det noe barn trenger, så er det jo å lære å spise mat som har den strukturen det har, og lære å kjenne på det, og lære å, altså de trenger den tyggingen, ikke sant? De trenger å kjenne disse opprinnelige smakene, og en annen problem i disse klemposene er jo at det er en forferdelig miljøgreie. Ja.
Så det er jo en trend vi bare bør kvitte oss med så fort som mulig, mener jeg da. Ja, men det er absolutt en del av det. Men det jeg synes er så vanskelig med det, er at det er morsmelk, og de går fra morsmelk til klemmepose mange år, og morsmelk har veldig mye fett i seg. Klemmepose er rene karbohydrater, det er rent sukker,
som går rett inn. Tarmfloraen, kroppen til et lite barn, er ikke laget for å få så store mengder konsentrert sukker på så kort tid. Og ikke bare tarmfloraen, dette er jo hele fordøyelsesfloraen, og det starter jo i munnen. Masse fritt tilgjengelig sukker som starter i munnen og former den
mikrobiotaen i munnen som igjen former mikrobiotaen i tyntarmen som igjen påvirker videre nedover så det er absolutt noe å tenke på gi barna frukten hel mener jeg også skal man ikke føle skam hvis man har gitt barna sine de klemmebossene for de står jo at de er økologisk det er sunt det er veldig vanskelig å vite at det er kanskje ikke så heldig for barna
Nei, absolutt. Og jeg har gitt barna mine masse klemmeposer selv, for jeg var ikke klar over det på det tidspunktet, da mine barn var så små, og det virket som en god løsning, men så har jeg skjønt det ettertid, når jeg har lært mer, at det er det jo overhovedet ikke. Ja, nettopp, så
Herre min, alle har gjort det. Jeg har også spist masse rarte, og det gjør jeg jo fremdeles for så vidt. Men bare det å ha den informasjonen lett tilgjengelig, så vil man endre vaner. Det er jo det vi i denne podcasten prøver på. Gjør den lille informasjonen lett tilgjengelig, så tror jeg den trenden vil avta med...
I en kort tid forhåpentligvis. Og det er jo fint at du sier det, men det er jo ikke sånn at man skal påføre noen skyld eller skam her, men det er jo at nå har vi funnet ut en del ting som vi ikke visste før, og nå som vi vet det, så må vi gjøre ting litt bedre. Ja, da må man informere om det. Ok, så bra, da har vi gått gjennom en...
15 matvarer som våre litter har lurt på. Så nå har vi jo gått inn på dette, hvordan man kan unngå ultraprosessert mat, og vi har gitt tips til hva man kan gjøre. Det er mange som har spurt hva man kan gjøre for å gjøre matpakken til barna sunn og enkel uten ultraprosessert mat i seg. Ja, det er
Det aller beste tipset jeg har da, jeg har et S til i ærmø, det er å kjøpe en sånn liten matthermos som kommer med en skje i lokket, og så sende med barna middagsrester.
Så lager man for eksempel gode gryteretter, mettende gode supper, slike ting. Og det er veldig mange forskjellige ting man kan putte på en sånn matthermos. Man kan putte rester av bokk, ikke sant? Og tenke litt på å lage middagsmat som funker på thermos dagen etterpå. Fordi at da reduserer man litt...
hvis man allerede har maten ferdig, og barna kan få veldig mye bedre kvalitet på maten. Dette kan jo funke både for barnehagebarn og for skolebarn. Så det er det beste tipset jeg har til det. Det var et kjempegodt tips, det skal jeg gå til innkjøp på. Ja, det finnes noen små, jeg tror de er ca. 400 ml, kjempefine termoser. Så det bruker vi masse.
hjemme, og det tipset har jeg også gitt til venner som er så begeistret for det å bruke det masse og rett og slett bare planlegge middagene sånn at de passer i termosdagen etterpå så det er det mitt beste stalltips der veldig bra
Ok, ja, så det var jo noen som lurte på om barn blir i like stor grad påvirket av ultraprosessert mat som oss. Ja, det gjør de jo selvfølgelig, og det som også er noe av problemet med den ultraprosesserte maten er at det er
næringsstoffer det man trenger da hvis du analyserer på den ultraprosesserte maten så er den mindre næringsrik og barn er jo ekstra avhengig av å ha næringsrik mat fordi at de er i vekst og utvikling så de har jo et enda større behov faktisk enn voksne for at maten skal holde høy kvalitet
Så de påvirkes jo absolutt negativt av det. Nå er jo noe av de helseproblemene som er mest fremtredende fra ultraprosessert mat, er jo overvekt og fedme. Nå er det sånn at når barn vokser, så har de jo et veldig høyt energibehov. Så det er ikke nødvendigvis sånn at man vil se det. Det er ikke sikkert at man ser effekten mens barnet vokser. Men det ...
Som det ser ut til er at hvis barn har fått veldig mye ultraprosessert mat, så kommer overvekten når barna slutter å vokse. For det første har man formet preferansene. Så hvis det eneste man har lært seg er å like ultraprosessert mat, så er det veldig vanskelig å reversere det i tidlig voksen alder. Så da vil de typisk fortsette med et sånt type kosthold. Og så formes også både tarmflorene som vi snakket om, den formes opp igjennom hele oppveksten av dette her.
Også påvirkes epigenetikken. Genuttrykket vårt vil endre seg ettersom hva slags miljøpåvirkning vi har, eller påvirkning fra maten. Og dette er jo ikke nødvendigvis heller reversibelt i etterkant.
Dette kan komme som en kule når man er ung voksen. Jeg er ganske sikker på at vi vil se den sterkeste veksten i overvekt blant de unge voksne fremover, og det ser vi allerede i noen sammenhenger. Da venter vi litt på den nye data fra Norge, på hvordan det står til med forskjellige grupper.
Men det er i hvert fall noe som vi bør være litt oppmerksomme på. At det er ikke sånn at, ja, men barnet mitt er jo ikke overvektig. Da er det ikke et problem. Det kan bli et problem, og det kan være et problem som er under utvikling, selv om ikke de er overvektige. Så det er enda viktigere for barn å spise kvalitetsmat. Selv om det er viktig for alle, selvfølgelig. Ja, og...
Jeg blir nesten litt trist av å tenke på det, fordi vi gjør alle så godt vi kan med den informasjonen vi har. Så hadde den informasjonen vært distribuert til alle her i Norge, så hadde man tatt noen andre valg. Ja, men vi er så vant til å tenke på mat som energi og næringsstoffer. Vi har ikke kommet langt nok til
med å endre hvordan det er vi skal vurdere maten vår. Jeg føler at vi er på vei der, og det er en veldig gryne interesse og en veldig mye større oppmerksomhet rundt dette her, men vi trenger rett og slett å avlære oss en del av det vi tror at vi har kunnet om mat. Lære litt mer av bestforeldrene. Ja, ikke sant? Det er noe som...
argumentere for at ja, dette her med prosesseringsperspektiv, det er jo bare nostalgi, ikke sant? Men det er jo ikke det. Det er jo... Altså, de meste av vår humane utvikling, så har vi jo spist råvarer og minimalt prosessert mat. Det er bare de siste...
50-70 årene at vi har spist mye prosessert og ultraprosessert mat. Og det er også i den tiden at vi har utviklet veldig mye sykdommer. Så det er ikke bare nostalgi, det er noe med hva vi egentlig er konstruert for å spise. Ja, kajgenetikken. Vi liker å snakke om det evulsjonsmessige i denne podcasten, og genetikken vår er jo på savannen. Ja, det er jo faktisk det. Så vi klarer ikke å utvikle oss like fort. Men
Jeg ser at det er blitt en gryenes utvikling med at mange begynner å bli interessert i dette. Så det blir en endring. Litt etter litt, Marit, med podcaster. Men det var noen som spurte. Nå er vi kommet til det neste spørsmålet.
Hva kan man spise på bensinstasjon eller kiosk når man er på tur som ikke er ultraprosessert? Ja, må man egentlig spise noe på bensinstasjon eller kiosk? Hahaha
Vi snakket jo litt i forrige podcast om det der med å ikke spise så ofte. Jeg tenker sånn at hvis du ikke har noe bra tilgjengelig alternativ, så er det bedre å bare la være. Hoppe over det måltidet. Men det er jo en annen sak. Det var jo ikke det som var spørsmålet her, så jeg må svare på spørsmålet. Men det man kan spise på bensinstasjonen eller kiosk, det blir jo frukt og nøtter. Det er jo det som er...
Det man kan ty til. Ja, men det har de jo også. Det har de som oftest, ikke sant? Så det er jo helt ok alternativer. Det som ofte er litt synd da, er at det koster såpass mye at det ser ut som en dårlig deal. Men er et veldig usundt måltid egentlig en god deal? Det er jo ikke det. Vi må jo også snu tankegangen vår litt der, om det er noe vi skal...
se på som positivt da at det er billig, ikke sant? Når det er veldig dårlig Veldig bra Ja, siste spørsmål er Nå har vi snakket så mye og det er så spennende å prate med deg Marit, jeg kunne ha snakket med deg mange timer til men det er veldig spennende å sette med ultraposessert mat og hvordan ja, hva man kan gjøre for egen helse Har du noen siste tips og triks eller råd for
oss som prøver å få i oss sånn næringsrik mat som mulig i løpet av uka. Ja, altså, det er jo det å finne da
din vei på en måte. Hva kan du begynne med som vil gjøre at du spiser mindre ultraprosessert mat og mer mat fra råvarer? Da må man se på hva er det jeg spiser i løpet av en dag? Hvor er det jeg tyr til disse alternativene som kanskje ikke er så bra for meg? Og så begynne der et sted. Hvis du for eksempel vet at det er den her ...
på bensinstasjonen hjemme fra jobb eller et eller annet sånn der det store bidraget kommer så kan man jo prøve å gjøre noe med det da, så hva kan jeg gjøre for at jeg skal unngå det, kan jeg for eksempel spise en mer mettende lunsj sånn at jeg ikke blir så sinnssykt sulten at jeg føler at jeg må ha en pølse for å overleve eller ja, rett og slett bare være litt bevisst på når er det jeg spiser ultralønns
ultraprosessert mat, og trenger jeg den egentlig? Hvilke andre alternativer har jeg i den situasjonen da? Ikke sant? Og ja, ta en ting av gangen. Plukk ut en kilde til ultraprosessert mat til kostholdet, og prøv å erstatte den med
noen råvarer eller minimalt prosessert mat, og så ta et skritt av gangen. For det er noe med å begynne å endre tankegang og bevissthet, og la dette her være en prosess. For det er ingen som klarer å endre alt over natta. Nei, og det er så bra for at...
Det skal ikke være et mål at innen 2021 er over så spiser jeg ingen ultraprocessert mat. Nei, absolutt ikke. Noe skal vi jo ha også. Vi skal jo spise noe mat som vi koser oss skikkelig med. Nettopp. Ja, og av og til så har det masse verdi å spise god sjokolade og
potetgull og sånne ting kroppen tåler det når man spiser i bunn god mat det må bare ikke bli hverdagsmaten det må ikke være det vi lager som fundament for kostholdet vårt nei, det blir litt sånn hvis huset ditt er bygd opp av mur så tåler den den her stormen som kommer av og til men hvis huset ditt er bygd opp av strå og er kjørt noe fra før av så tåler det ikke den ekstra belastningen
Så kroppen vår er rustet til mye, men det er bare greit å tenke på hva man gjør i hverdagen. Absolutt, ja. Vi må bygge noen sterke, gode kropper i hverdagen. Ja, ja, ja. Tusen hjertelig takk for at du ble med i dag, Marit. Det var kjempespennende å prate med deg. Det var bare hyggelig. Det var like gøy som sist. Vi høres nok. Ha det! Ha det!
Musikk