‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

2/2/2026

333. Fit etter 40: Kroppen endrer spillereglene

Biohacking Girls intervjuer Desiree Andersen om hennes bok "Fit etter 40". Hun diskuterer fysiologiske endringer i perimenopause, som muskeltap og hormonelle skift. Desiree fremhever styrketrening, balansert kosthold, stressmestring og søvn som avgjørende for kvinner over 35. Hun vektlegger en individualisert tilnærming for å styrke kroppen og håndtere livsstilsutfordringer i denne fasen.

00:00

I denne episoden diskuterer vi hvordan kvinner kan ta kontroll over helsen sin gjennom trening, ernæring og livsstilsvalg, spesielt etter 40.

04:35

Taleren deler sine erfaringer med stresshåndtering, prioriteringer og viktigheten av å sette grenser for bedre livskvalitet.

09:04

I denne episoden diskuteres viktigheten av styrketrening for kvinner over 40, spesielt i forhold til hormonelle endringer og muskelmasse.

20:37

Kosthold og trening bør tilpasses individuelle behov og endringer i kroppen, spesielt for kvinner over 40 år.

26:43

Kjenner kroppen din og juster treningen basert på menstruasjonssyklusen for bedre helse og mindre stress.

Transkript

Nemnt i episoden

Forfatter, Influencer, Gjest

Forfatter av "Fit etter 40", diskuterer kvinnekroppens endringer i perimenopause og viktigheten av styrketrening, kosthold og stressmestring.

Vert

Medvert for podcasten "Biohacking Girls", utfordrer gjesten på kostholdsråd og planteoljer.

Podcast

Podcasten som diskuterer vitenskap, livsstil, teknologi, ernæring, trening og mental helse for å styrke kropp og sinn.

Boktittel

Bok skrevet av Desiree Andersen om kvinnekroppens endringer fra 30-årene, gjennom 40-årene og inn i menopause.

App

En løpeapp utviklet av Desiree Andersen, hvor hun følger opp kunder og lager treningsprogrammer.

Sosialt medie

Sosialt medie Desiree Andersen bruker for å opprettholde sin digitale tilstedeværelse og jobb.

Meieriprodukt

Et meieriprodukt med melkesyrebakterier, vitamin D og kalsium, anbefalt for mage og immunforsvar.

Supermarkedkjede

Supermarkedkjede som tilbyr ukentlige tilbud på matvarer.

Avis

Avis som publiserte en artikkel om influencere som skapte misforståelser for Desiree Andersen og Monika.

Etat

Amerikansk etat som godkjenner legemidler og studier, nevnt i diskusjon om kliniske studier.

Livsfase

Fasen før menopause hvor kvinnekroppen gjennomgår betydelige hormonelle endringer som påvirker energi, metabolisme og søvn.

Tilstand

Tap av muskelmasse som begynner tidlig i livet og akselererer med alderen, påvirker energi og metabolisme.

Hormon

Et hormon som svinger i perimenopause, påvirker blodsukkerkontroll, fettlagring og søvn.

Aminosyre

Aminosyre som kan stimulere produksjon av melatonin og serotonin, viktig for søvnkvalitet.

Nevrotransmitter

Nevrotransmitter som bidrar til velvære og søvn, stimuleres av tryptofan.

Fettsyre

Fettsyre som kan bidra til inflammasjon og forstyrre hormonbalansen ved overdrevent inntak, spesielt fra raffinerte frøoljer.

Kur

En kur nevnt av Monika der kunder har opplevd forbedring i diabetes 2-symptomer.

Person

Person nevnt av en av vertene i forbindelse med et retreat og diskusjon om mørk sjokolade og søvn.

Matvaregruppe

Oljer fra planter, som olivenolje, men også raffinerte frøoljer som kan bidra til inflammasjon ved overdrevent inntak.

Matvare

Kjøttype med viktige byggesteiner for hormoner, men som Desiree bruker lite av i sine oppskrifter grunnet kostholdsråd og personlige preferanser.

Frukt

Frukt nevnt i Meny-reklamen som et ukentlig tilbud.

Kjøttprodukt

Kjøttprodukt nevnt i Meny-reklamen som et ukentlig tilbud.

Drikke

Drikke nevnt i Meny-reklamen som et ukentlig tilbud.

Sted

Sted en av vertene bodde og var del av en Snapchat-gruppe med Desiree Andersen.

Deltakarar

Gjest

Desiree Andersen

Vert

Monika

Vert

Ukjent

Sponsorar

Q KEFIR / Q-meieriene

Meny

Poeng

Sarkopeni, tap av muskelmasse, starter allerede i midten av 20-årene, men akselererer i 30-årene, og er en av de første tingene som påvirker kvinners helse i overgangen til 40-årene.

Et sentralt poeng som understreker viktigheten av tidlig forebygging.

Muskelmasse er så mye mer enn bare det som gjør oss funksjonelle; det er kroppens største lager for energi (glukose/glykogen), og viktig for blodsukkerstabilisering.

Utvider forståelsen av muskelmassens rolle utover bare styrke.

For kvinner over 35 år er styrketrening 'ikke et alternativ engang'. Det er essensielt for å opprettholde helse og livskvalitet i alderdommen.

Et sterkt og provoserende utsagn fra Desiree Andersen om viktigheten av styrketrening.

Mange kvinner gjør den feilen å tro at de må spise mindre og trene mer for å få mer energi og overskudd, mens de egentlig trenger å bygge seg opp med næringsrik mat, nok søvn og riktig trening.

En viktig korrigering av en vanlig misforståelse rundt helse og vektnedgang.

Det er enormt viktig å forstå hvor mat påvirker en og en før man skal sove; det er en 'game changer' når man forstår det.

Understreker den individuelle responsen på mat, spesielt før leggetid.

Kroppen vår er så forskjellig, og det som fungerer for én person, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Det er viktig å se på kosthold og trening som individuelt.

Et tilbakevendende tema i podcasten, fremhever individualitet i helse.

Vi må på et eller annet vis trekke oss et par skritt tilbake og hente ut noen substanser fra det som blir sagt som kanskje passer til deg, i stedet for å bare kopiere andre eller følge alle trender.

Råd til lytterne om kritisk tenkning og å finne sin egen vei i jungelen av helseinformasjon.

Påstandar

Desiree Andersen unngår å inkludere mye rødt kjøtt i sine oppskrifter, dels på grunn av lesernes preferanser og gjeldende kostholdsråd, og dels fordi hennes familie spiser viltkjøtt som ikke er tilgjengelig for alle.

Dette ble et diskusjonspunkt med vertene, som mente rødt kjøtt er viktig for hormonbalansen.

De offisielle kostholdsrådene er et godt utgangspunkt for folk flest og kan gi en stor forbedring i helsen for de som er langt unna å følge minimumskravene, selv om de kunne vært mer presise.

Desiree Andersens forsvar av kostholdsrådene, sett fra et folkehelseperspektiv.

De offisielle kostholdsrådene er for generelle, for trege til å bli oppdatert med ny forskning, og er påvirket av industri og politiske interesser.

Vertenes kritikk av kostholdsrådene, som et motargument til Desirees syn.

Raffinerte frøoljer (planteoljer) kan bidra til mye inflammasjon, oksidativt stress og forstyrre hormonbalansen, og bør derfor unngås, med avokadoolje som et bedre nøytralt alternativ.

Vertenes påstand i diskusjon med Desiree Andersens bruk av planteoljer i sine oppskrifter.

Som kostholdsveileder veileder Desiree Andersen kun friske mennesker og unngår å gi råd om helsetilstander som diabetes type 1, til tross for personlig erfaring, fordi hun ikke har faglig kompetanse til å veilede syke mennesker.

Desiree Andersens etiske grense for sin profesjonelle praksis og bruk av sosiale medier.

Forskere er ofte gode på kjemi og biologi, men mangler 'hands-on' erfaring med hvordan deres forskning kan fungere i praksis for vanlige mennesker, noe som kan gjøre formidlingen komplisert og vanskelig å bruke.

Vertenes refleksjon over gapet mellom akademisk forskning og praktisk anvendelse.

Desiree Andersen måtte endre sin egen kostholdsstrategi fra periodisk faste til å spise frokost, da det gamle mønsteret ikke lenger fungerte på grunn av endringer i blodsukkerregulering og tap av muskelmasse.

Et eksempel på hvordan individuelle kropper og behov endres over tid, selv for de med helsefaglig bakgrunn.

Lignende

Lastar

KU KEFIR

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kropp og sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta seg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

I dag møter Desiree Andersen, som har skrevet en bok som handler om voksne kvinner, og det vil si FIT etter 40-tittelen. Det handler om hvordan livet endrer seg når du er i 30-årene, til du er i 40-årene, til du kommer inn i menopause og litt før det, og hva som skjer med kroppens endringer i forhold til hvordan du trener, hvordan du spiser, og i det hele tatt hvordan energien din er.

Ja, og vi holder jo mye på med muskler, og at det er et stort problem at vi ikke tenker på dette med sarkopeni tidligere i livet, for da kanskje denne overgangen ville blitt litt lettere for oss i forhold til at vi har mer muskler på kroppen, dette snakker vi om.

Boken er delt opp i flere temaer med mat, trening, stress og søvn, fullt av masse oppskrifter. Vi skal snakke med Desiree om de forskjellige fasene her.

Ja, det er interessant å gå inn i perimenopause. Hva skjer med kvinnen? Hva skjer med hormonene våre? Hvordan er det med den metaboliske fleksibiliteten i forhold til hva du spiser? Hvordan blir kortisol påvirket? Kan ikke du ha mer tankkjør på kvelden? Søvnen blir utfordret, og det du sier, dette med sarkopeni og muskelmasse, ikke minst, for det er jo faktisk noe som begynner veldig tidlig. Så alle dere som kanskje er litt unge har ikke kommet

til 40 år enda, så er det allerede noe du kan begynne å hekke i forhold til din egen biologi. For når østrogenet oppfaller, og kortisolet stiger, og blodsukkeret svinger, så må du faktisk begynne å tenke på å oppgradere

oppgradere strategiene i livet ditt. Så det blir en spennende part, og vi håper at du får og finner mange gode tips i boken til Desiree, og at du blir litt inspirert. Velkommen til ukens podcast. Hjertelig velkommen til podcasten vår, Desiree. Hvordan har du det i dag? I dag har jeg det veldig fint. Treveg og fått en treningsøkst og

Pentær er det ikke, men det kan vi leve med. Godt mottaler. Hvordan ser en typisk morgen ut hos deg, frem til midt på dagen? Det er super hektisk. Det er jo barn som skal ut av døra og leveres på skole. Jeg har en ganske vanlig arbeidsdag, egentlig, hvor jeg sitter på kontor. Folk må si hjemmekontor, ikke nok, men sitter mye på rumpa og på en skjerm.

egentlig alt mellom åtte til tre hver dag. Så det er ikke så luksuriøst å være forfatter, altså. Nei, men hva gjør du i dagene dine, hadde du sagt, på kontoret ditt da?

Jeg har jo en løpeapp som heter Boost løpeleden. Jeg er jo veldig glad i løping. Så mestparten av dagen min går på å følge opp kunder i den appen og lage treningsprogrammer og oppdatere dem med artikler og nye økter og stemmende stoff. Det er egentlig en fulltidsjobb i seg selv å holde hjulene gående der.

Og så kommer jo sosiale medier i tillegg til det, og i disse dager slipper man jo på en måte ikke unna en tilstedeværelse der heller. Hvis man har lyst til å ha en jobb som er litt halvveis digitalt,

Så det er ofte litt stress, men også akkurat lenge skal jeg ha noe ut på Instagram, og så var det Snapchat, og så er dagen over. Vi kjenner veldig godt på det selv, at vi prøver å leve så vi lærer, men av og til så tar samfunnet overhånd på det man har lyst til å integrere for å ha god helse. Så det er å spille på flere strenger samtidig, men klarer du da å si nei, sette grenser,

gi til andre fri og jobb? Jeg startet året i år med å sette meg et nyttårsprosjekt. Jeg elsker nyttårsprosjekt. Og det var rett og slett at jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe med stressnivået i livet mitt. Jeg har alltid hatt en kjempe stor arbeidskapasitet og alltid fått energi av å ha mye å gjøre.

Og aldri trengt tenkt at det der med at vi tåler mindre stress når vi blir eldre, det kom ikke til å skje med meg. Trodde jeg. Og så feil kunne man ta. Det har jeg virkelig kjent de siste halve årene, at selv om jeg ikke har fått mer å gjøre, så takler jeg fysisk og psykisk stress mye dårligere.

Så det var mitt nyttårsforskjell i år, at nå måtte jeg virkelig begynne å høre på meg selv, og innsatte det her også gjaldt meg, og gjøre noen grep i forhold til stress. Så jeg har egentlig brukt hele januar på å omstrukturere livet mitt, sette meg med noen harde prioriteringer for hva jeg kan si ja til, og hva jeg faktisk må si nei til, for at livet mitt skal være sånn som jeg har lyst til at det skal være.

Og det der med for nyttårsforskjell, det er jo veldig ofte sånn at vi vil gjerne at det skal skje med en gang. Men nå føler jeg at jeg har gjort det klart. Så nå starter vi, nå i februar. Og det gleder jeg meg ordentlig til.

å ta til den prosessen min. Veldig spent på hva konkrete tiltak du har tenkt å iverksette, og så lurer jeg også litt på om du har da en mann som ikke suger til seg stresset på samme måte, for det vi kvinner er jo enormt gode svamper på å ta til oss alt mulig.

Jeg tror også veldig mange damer er veldig sånn, vi bare gjør alt selv, uten at det egentlig er sånn at vi må det. Så en av de tingene jeg har gjort er at jeg har snakket med samarbeiden min om hvordan jeg har det, og hvordan jeg opplever hverdagen vår. Og så sitter han der bare sånn, ja, men la oss gjøre noe med det, da.

Ikke sant? Hvorfor har jeg ikke snakket med deg om det her før? Så han har vært veldig behjelpelig i den situasjonen her. Vi har før byttet på Anna hver dag, en som gjør lekser med barna. Nå gjør han det. Hver eneste dag. Sånn ser jeg da ikke både skal gjøre lekser og rydde kjøkkenet for eksempel. Du fordeler arbeidsoppgavene hjemme bedre. Det har alltid vært veldig naturlig for meg å gjøre mer av det. Nummer en, fordi jeg jobber på hjemmekontor.

Så er det noen som sier «Jeg kan sette på den klesvasken, og jeg kan henge opp de klærne». Men man blir jo sliten av det også, selv om man gjør det i arbeidstida.

Så vi har hatt den diskusjonen hjemme. Det oppfordrer alle kvinner til å gjøre, for vi har en stor tendens til å ta det tredje skiftet. Det er ikke sikkert at vi må det, hvis vi faktisk har pratet med en partner om det. Og så har vi skaffet oss, og det er jo liksom luksus, men vi har skaffet oss vasthjelp hver 14. dag. Og det er ikke sånn alle kan gjøre, men det er en prioritering vi har gjort. Det betyr mindre penger til noe annet.

men akkurat sånn som jeg har det nå så trenger jeg at vi har litt flere bærene å stå på hjemme at jeg ikke føler det er jeg som har følt det at det er så mye som skal henge på meg så litt mer fordeling av det der tredje skiftet rett og slett være flinke til å si ja til hjelp jeg har en svigermor som støtter og stadig sier du må si at du skal hjelpe meg nå og så tar jeg aldri imot den hjelpen ordner du bare selv

Og så har jeg omstrukturert hele arbeidsfordagen min, laget mye mer struktur på det, lagt inn pauser, lagt inn ordentlig lunsj, lagt inn tid til å legge bort telefon og skjerm og alt, og komme ut om det så bare er fem minutter, og faktisk lagt det inn i en plan. Fordi selv om man tenker at man skal gjøre det, så er det veldig fort gjort at man nedprioriterer det, og det blir hektisk.

Så det er liksom de største tingene vi har gjort. Også har vi tatt en kjempeopprydning hjemme. Med å kvitte oss med ting, rett og slett. Det har vi brukt en måned på. Ja.

Det høres jo bare helt veldig inspirerende ut, og utrolig bra at du har brukt den månen på å få alt dette på plass, for da kan du også gå til ennå at det sitter, og den der rengjøringen hjemme, den har nemlig vi også hatt nå i januar, og gud, så deilig det er, det skaper en sånn ro, og har mindre ting i forhold til stress. Ja.

Og stress er jo noe av det vi skal snakke om i dag, for det skriver du jo om i boken din, men vi skal ikke begynne der.

Fordi vi har lyst til å snakke om den nye boken din, er det nummer ni? Ja, det er det. Etter 40. Og da skriver du jo mye om dette, at alt det som fungerte før, som du også nå har snakket om, det fungerer kanskje ikke etter at man blir 40. Og hva er da de viktigste fysiologiske endringene som skjer i perimenopause, og hvorfor reagerer kroppen så annerledes nå på mat, stress og trening?

Ja, det første jeg tenker er viktig å presisere er at dette er jo forskjellig for alle. Hvis man tenker tilbake til vår første pubertet, ungdomsskolen, og tenker på veninnegjengen, så var det jo noen som fikk mens når de var 12, andre var 18. Noen fikk masse kriser, noen fikk ingen. Andre syntes at det var mentalt krevende å være...

i puberteten, mens andre bare seiler igjennom. Sånn er det litt når vi kommer i livets andre pubertet også, perimen og pausene. Det er både genetisk og livsstilsorientert hvordan vi opplever det her. Jeg tror også totalbelastningen i livet ditt vil påvirke veldig hvordan du føler deg når disse hormonelle svingningene

Så er det mange forskjellige årsaker til at kroppen fremmer seg. Den første av dem starter allerede i midten av 20-årene, men den begynner først å akselerere så mye at vi snakker om den i 30-årene, og det er et tap av muskelmasse.

Det synes kvinner er veldig rart å høre. Når vi tenker muskelmasse, så tenker vi at det bare handler om hvor sterk vi er og hvor funksjonell vi er i hverdagen. Det er det muskelmassen er til. Når man er 30, 40 og 50 år, så er det ikke så veldig mange som bryr seg om det, med mindre man er veldig fysisk aktiv og trener. Når du får vite at du begynner å miste muskelmasse i 30 år, så tenker de fleste at det betyr det for dem.

Men muskelmassen er jo så mye mer enn bare det som gjør at vi er funksjonelle, og en av de største funksjonene vi har er jo at det er lagret vårt på energi, altså glukose, eller glukogen som det heter når det blir lagret.

Når vi spiser mat og blodsukkeret vårt stiger, er det første stedet kroppen vår har lyst til å flytte blodsukkeret inn i muskelmassen vår. Det gjør kroppen ganske lett. Den trenger ikke å utskille så mye insulin for å gjøre det. Den gjør det ganske fort, sånn at blodsukkeret stabiliserer seg fort også når du har god muskelmasse. Etter hvert går den ned.

Hvor skal vi da gjøre av denne energien? Da blir det jo fettlagring i stedet. Det er kroppens utømmelige lager, det kan aldri bli fullt. Og hele den prosessen med å heller flytte energi eller glukose inn i et fettlager i stedet for et muskellager, det tar mye lenger tid, det tar mye mer insulin, så du får mye mer blodsukkersvinning med det.

Så veldig mange kommer og sier «Jeg spiser akkurat som jeg har gjort før. Hvorfor legger jeg på meg lettere? Hvorfor er jeg mer sliten? Hvorfor føler jeg at blodsukkeret svinger? Hvorfor opplever jeg mer cravings?» Og så er faktisk tap av muskelmasse den første tingen som skjer, som biter til det her.

så begynner jo østrogennivået vårt å svinge i slutten av 30-årene. Etter hvert vil det jo gå ned, og det forverrer jo hele den effekten av tap av muskelmasse. Fordi mindre østrogen gjør mye av det samme. Vi blir på dårligere blodsukkerkontroll,

Fettlagringen må endre seg, så legger seg lettere rundt midjen. Disse to faktorene er nok det de fleste kvinner ikke slipper unna, og kjenner mest på. Så veldig typisk det her med at man legger på seg lettere, føler at man ikke har like mye energi, blodsukkeret svinger, cravings. Den tror jeg kvinner flest kan sjekke av på, hvis ikke de spiser og trener for å opprettholde musklerne av seg.

så er det jo veldig mange som begynner å slite med søvn 60% som hjem har kjempeinnvirkning på hele hverdagen vår vi blir jo fortere slitne får mer lyst på mat som vi kanskje ikke burde ha så mye av så vi hamner jo veldig fort i et sånt sirkel hvor vi blir veldig slitne og mange sier at de har følelsen at de har mistet seg selv og det kan jeg godt forstå

mange føler. Og så ikke bare det, men da skjer jo en del hormonelle endringer også, for når du taper muskelmasse, så henger det jo også sammen med redusert testosteron og veksthormon og IGF-1, og det på vei inn i menig pause gjør det ikke så veldig mye enklere. Hva tenker du om dette, når du er i den situasjonen og er kvinne, mer hormonelt? Ja, det er jo kjempeforskjellig, og derfor, jeg har alltid vært veldig sånn

før jeg selv begynte å lære meg om disse tingene så har alt vært veldig rundt jeg har vært veldig sånn når det kommer til trening tre det du synes er gøy det burde være lystbetont det er ikke så farlig hva det er for noe mens nå så er det blitt mye mer sånn der vet du hva, er du kvinne? er du over 35? du må trene styrke, det er ikke et alternativ engang og jeg er så rundt og holder foredrag om det her og jeg sier alltid at hvis

Hvis vi nå etter å ha stått her og snakket om det her i en halvtime sitter en dame her i salen som tenker at det er et alternativ å ikke dra og trene styrke neste uke, da har jeg gjort noe feil. Og det kjenner jeg noe jeg er så ordentlig brennende for. For en ting er hvordan vi føler oss i 40- og 50-årene, men konsekvensen for hvordan vi har det i 60- og 70- og 80-årene også er så enormt.

Når man tenker på at vi kvinner lever så lenge som vi gjør, og at de siste årene av livet vårt for veldig mange er i uhelse,

Jeg har lyst til å fylle disse damer. Du må komme deg på styrketrening. Kom igjen nå. Det handler litt om å følge signalene kroppen gir deg, og hormonsignalene også, men også når du ikke kjenner deg igjen som den personen du var, for du har passert 40. Ta det på alvor, ikke det minste. Det er ikke så lett å bare si det. Man skal jo faktisk klare å motivere til endring som blir vaner.

Hvordan motiverer du til det, da sier du? For det første så er det jo veldig mange som tror at de må gjøre veldig masse. Jeg tror at det er det som stopper veldig mange med å faktisk gjøre en endring. Fordi vi ser jo at de som er i god form, de trener masse og de gjør masse. Så det gjør jo dørstokken veldig høy for mange. De tenker at de må på trening fire ganger i uka.

Så det er nummer en, og så er det veldig mange som begynner å trene, og så begynner de å trene fire ganger i uka. Men for å bli sterkere, øke eller opprettholde muskelmasse, så trenger du å trene styrke to ganger i uka. Og har du et godt sammensatt bygge, hvor du jobber øvelser som jobber med de store muskelgruppene, gjerne flere muskelgrupper sammen, og det er en god progresjon,

så holder det med to ganger i uka, 30-45 minutter. Og det burde de aller fleste av oss klare å prioritere. Jeg vet at det er vanskelig, jeg vet at vi havner i et hamsterhjul, men når vi ser hvor viktig det er, så burde man

Prøv hvertfall. Tenk mer på det jevne, ikke sant? At man holder jevnt det man gjør som innsats. Vi er jo fremdeles tidlig i året, og nyttårsforskjettene er friske hos de fleste, og vi ser jo det, vi som jobber på treningssenter, at det er veldig mye motivasjon, veldig mange som går alt for hardt ut. Så der har du et kjempepoeng, det å få folk til å ikke trene så mye i begynnelsen, men heller...

Få det til å bli gøy, og så kan man øke på. Det er jo et kjempebra poeng, fordi vi har det med å gå for hardt ut alltid og gi opp. Så hvordan får du da folk til å ikke trene så ofte? Vi starter jo ofte med å spørre da. Altså, nå er vi i januar. Har du startet det målet her før? De fleste sier jo ja. De aller fleste setter seg jo faktisk til samme målet hver eneste januar.

Og så spør jeg, men hvordan gikk det? Nei, jeg sa det gikk til midten av februar, eller jeg holdt det gående frem til sommerferien. Og så satte man seg jo det samme målet igjen i januar. Og da sier jeg, men da er det jo tydeligvis viktig for deg å få det til, siden du setter deg det samme målet hver eneste januar. Men da prøvde du på den måten før, og det ikke funket, hva har du tatt det med å gjøre det på denne måten?

denne gangen, og det setter jo ofte en liten tankevekker i folk altså er det noe med å gi seg selv litt kortere perspektiv på ting

30 dager. Gi deg selv 30 dager. Følg dette opplegget nå hvor vi satser på å gjøre det så lite som mulig. Gjør bare det som er nok, rett og slett. Og se, hva er effekten av det? Hva skjer med deg hvis du de neste 30 dagene klarer å trene styrke to ganger om dagen? Du klarer å legge deg til fast leggetid i ukedagene, og du begynner å spise litt mer frukt og grønt. La oss bare gjøre det

Og så gir det 30 dager, så kan vi møtes igjen, og så kan vi snakke sammen om hvordan det gikk. Og de fleste får jo en hel bakårsveis av at så lite kan endre så mye. Klar for en god start på magen?

Ja! Drikker du Q-kefir får du 15 unike melkesyrebakterier, vitamin D og kalsium. Godt for magen og immunforsvaret. Velg mellom smaker av friske bær eller naturell. Se etter Q-kefir i melkehylla. Q, det finnes alltid bedre måter å gjøre ting på. La oss gå litt inn på kosthold. Hva er en hormonelt balanserende kostplan, tenker du, for kvinner?

Først er det jo proteinene, som i min filosofi er det vi starter med når vi skal lage oss et måltid. Hva er proteinkilden min her? Og så er jeg veldig opptatt av fiber, en litt underkommunisert næringsmiddel, føler jeg. Så vi prøver å få en god proteinkilde og en god fiberkilde. Og

Og så fyller vi på med grønnsaker, og så må vi ha noe sunt fett. Det er jo egentlig en veldig vanlig mat, balansert mat. Vi prøver å få et godt volum, sånn at vi får fylt magesekken, holder oss mett lenge, utskiller godt med...

med metthetshormoner er kanskje den største feilen veldig mange går i, og har et kosthold som hjelper oss med å faktisk holde et stabilt blodsukker. Det er jo kjempefint at vi har muskelmassen vår som kan hjelpe oss med den, men vi kan jo også hjelpe kroppen med et bra kosthold. Jeg liker ikke å gjøre det sånn superkomplisert. For en frisk dame så er det her ofte nok. Og

Og så er det jo noen som trenger litt ekstra. For eksempel trenger å passe på å stoppe å spise...

et par timer før man legger seg for å få sove godt nok, og ha godt av å ha nattfaste for å få opp i systemet. Noen trenger å starte med en frokost, fordi de er veldig stresset i kroppen, eller kjenner det veldig på ettermiddagen at energinivået synker, mens for andre er det bedre å hoppe over den frokosten og heller spise et større måltid noen timer etter de har stoppet opp. Så kosthold er jo fremdeles veldig...

individuelt og jeg tror det er viktig at man fortsetter å se på kosthold som individuelt og så forstår at det som fungerer for meg er ikke nødvendigvis fungerer for noen andre og så at ting kan forandre seg jeg har vært sånn ikke har sett noen merkelap på noe men jeg har levd etter periodisk faste sannsynligvis hele livet mitt

Bare fordi jeg trivdes med det. Jeg er ikke noen frokostmenneske. Jeg er det fremdeles ikke. Ikke sulten om morgenen. Og før så fungerte det kjempebra. Kunne trene hardt på morgenen, og likevel gå til 12-1 før jeg spiste, og være superfornøyd resten av dagen også. Sånn er det

Er det ikke lenger. Hvis jeg hopper over frokosten, da kommer jeg ikke lenger enn til klokka... Hopper over frokosten, spiser lunsj klokka tolv, klokka kan bli to og tre, og jeg går rett i kjelleren. Ikke noe energi, ikke noe overskudd, får kjempe sukkesug på kvelden, selv om jeg resten av dagen spiser bra. Så jeg er nødt til å få i meg frokost, selv om jeg ikke er sulten, for å unngå den krasjen.

Men sånn var det ikke for ti år siden. Det er ikke sikkert det kommer til å være sånn om fem år heller, men sånn som kroppen min har det akkurat nå, sannsynligvis i et veldig kaotisk tilstand, så trenger jeg den frokosten fra morgona. Jeg prøver støttet stadig, jeg, og hopper over for å spare tid, men det funker aldri. Så det betyr at blodsukkeret ditt har endret seg også med årene? Ja.

Ja, jeg tror det. Men jeg har jo også gått fra å være en jente som trente mye styrke før, jobbet på treningssenter og derfor hadde mye styrketeamer og sånt nå. Og etter at jeg begynte å jobbe for meg selv, så er jeg blitt veldig glad i løter. Så det er klart at når jeg ser på bildene av meg selv tidligere og nå, så har jeg mistet mye muskelmasse, selv om jeg fremdeles har et hardt genn.

så var jeg jo større selv før, men det er jo at han at det rett og slett er det som er årsaken, at nå har vi kommet til en punkt hvor jeg ordentlig kjenner det her på kroppen. Men jeg ser jo også på syklus, og sånn at jeg har

Jeg har veldig lang tid igjen av perimenopausen før jeg er i offisielt overgangsalder. Den blir lenger og lengre mellom hver gang. Det er masse endringer som skjer i kroppen min akkurat nå, det er ingen tvil om. Hva er de vanligste feilene du ser kvinner gjøre i denne perioden? For man kjenner at det går

Her går det rett vest, nå skal vi virkelig trå til hva man da må tenke på.

Veldig mange, og det tror jeg alle kvinner gjør, ikke alle, men mange kvinner gjør. Det er noe sånn gammelt fast mønster på oss. Vi tror at vi skal gjøre mer, og gjerne spise mindre for å få det bedre. Jeg synes det er veldig rart når kvinner kommer til meg og sier «Jeg ønsker å ha mer energi og overskudd i hverdagen. Jeg ønsker å orke mer. Jeg ønsker å føle meg kraftig».

kapabel og sterk og har det bra i meg selv, og så tenker de automatisk at måten de skal få til det på, det er å spise mindre

Trene mer, gjøre mer, stresse mer, lage mer for seg selv. I stedet for å tenke hva kan jeg gjøre for å bygge meg selv opp til å faktisk tåle livet mitt og tåle mer. Så er det fremdeles en veldig nedbrytende tankegang. Og så må det selvfølgelig også ned i vekt. Det blir alltid huket på på slutten, nesten uavhengig av hva målet er. Og så vil jeg gjerne ned noen kilo.

Så det er nok den største feilen jeg ser veldig mange kvinner gjør, at vi skjønner ikke at for å orke mer, yte mer, føle oss sterkere og at vi har mer kapasitet, så må vi faktisk bygge oss selv opp. Og det er næringsrik mat, det er nok søvn, det er nok av den maten, det er trening som gjør deg sterkere og bedre, ikke trening som gjør deg sterkere.

Og så er jo litt sånn ironien i det hele, at ved å gjøre de tingene her, så vil jo veldig mange oppleve at de blir litt mindre i kroppen, selv om ikke det nødvendigvis er.

hovedfokuset La oss snakke litt om syklus også for vi har skrevet mye i biohekkenboken vår om det å trene i takt med syklusen i forhold til menstruasjon, follikulærfasen eggløsningsfasen og lytualfasen har du noen råd som du kan gi oss hvordan du trener i takt med syklusen nå etter passerte 40 år?

Jeg kjenner jo at PMS har blitt bedre etter at jeg ble eldre. Når jeg var yngre så trente jeg som vanlig, uavhengig av hvor jeg var i syklus. Det kjenner jeg at det er litt problematisk nå. Når

Jeg er litt snildere med meg selv. Den uka jeg kjenner at jeg er sliten, jeg har vondt, jeg er i dårlig humør, men jeg trenger funnels og trene, fordi det gjør noe med humør og overskuddet det også. Men jeg endrer på treningsopplegget mitt, tar intensiteten litt ned, kanskje jeg heller prioriterer å gjøre noe jeg synes er skikkelig gøy, fremfor akkurat den økta jeg burde gjennomføre når løper jeg løp, for å gjøre et bra løp om to måneder.

Det går bort fra det akkurat den måneden. Og så vet jeg jo at det kommer en uke om en ukes tid, hvor jeg føler meg skikkelig bra. Og da kan man heller legge den tøppeste langøkten i den uken. Så selv om jeg ikke setter meg i kalenderen og planlegger det her, så tar jeg likevel hensyn til det gjennom måneden.

kjenner det veldig på kroppen hva den trenger der og da og det er egentlig det rådet jeg gir til kvinner også for det er så forskjellig kjenn på kroppen, ta hensyn til den ikke vær redd for å ta treningen ned når du kjenner at du er ikke helt der hvor du kan gi 100% uansett hvorfor presse på juster hele treningen

Ja, for det som er viktig her er jo hormonet progesteron, i forhold til når du er i lytalfasen, at det som skjer hvis man stresser kroppen for mye, er jo at kortisolet tar over, og da får du enda mer stress i kroppen, mens det stjeler på en måte fra de byggesteinene som progesteron er. Så det er så rolig at intensiteten i den fasen av menstruasjon kan jo være viktig. Hva type trening kan du foreslå da, i denne fasen?

Veldig forskjellig. Jeg er jo løper, så jeg holder øktene mine i zone 1. Det er helt rolig. Zone 1 er gåtempo, eller gåintensitet. For mange er det jo bedre form, jo høyere tempo kan man holde i zone 1. Men det er jo snakketempo. Det er behagelig. Det er tempo du føler du kan holde lenge. Gjør ikke øktene for lange.

maks en time og så er det sikkert mange diskusjoner rundt akkurat dette men jeg er også veldig nøye på å fise rett etter økene mine fordi mat vil jo være med på å senke stresshormonene så selv om jeg ikke føler meg sulten

Så tar jeg rett og slett den bananen, eller den brødskiva, eller den yoghurten for å holde stressnivået nede og restituere fortere. Fordi det er jo mange som også opplever dette med cravings i denne perioden, og da å spise selv om man kanskje ikke er sulten er jo et veldig godt hack, tenker du også det? Ja.

Jeg har faktisk ikke tenkt over det, men det er en veldig god tanke. Akkurat det med cravings, det er ikke noe jeg føler veldig på i fasen. Men jeg er også veldig mer bevisst på å spise på grunn av de andre faktorene. Kanskje det er derfor jeg heller slipper unna det der. Da er vi tilbake til det med at du fyller på med bra mat. Så...

så er det jo sjeldent at man får de ekstra behovene. Ikke sant? Sånn at sultamonene, leptiner, de er på riktig sted, de sender ut signaler på riktig tid, så det høres ut som du har på plass da. Men vi er litt nysgjerrig på proteinskilder og på fettskilder. Hva er sunne fettskilder som du synes er bra, og som du også gir anbefalinger på i dine oppskrifter? Jeg bruker jo primært fra fisk og planter. Løsning.

Ikke at det er noe i veien med å bruke litt godt smør eller ordentlig mer rismør og sånt, men jeg er alltid naturlig strekt med etter de tingene, også fordi det inneholder andre næringsstoffer. Det er egentlig mest derfor jeg har tenkt at vi har gått av alle de gode plantestoffene, vi har gått av å spise nøtter og frø for å få oss mer fiber, som er noe jeg er veldig opptatt av. Så i mine oppslutninger bruker jeg primært planteoljer, nøtter og frø.

Du mener olivenolje? Olivenolje, primært. I oppskrifter hvor man kanskje ikke ønsker den smaken, så skriver jeg vel stort sett en neutral olje, så får det jo være litt opp til folk selv hva man legger i det. Noen mennesker er jo veldig opptatt av hva slags type olje man bruker. Jeg er jo litt sånn, det er totalen som gjelder, så om du i den ene oppskriften bruker rapsolje, men ellers bruker olivenolje, så går nok det veldig bra. Men

Men det er primært plantene jeg anbefaler. Gode proteinkilder. Jeg synes vi skal ha en variasjon, men når det går til proteinkilder, så er det jo mye fisk.

kylling, jeg anbefaler ikke så mye rødt kjøtt egentlig og bruker veldig lite hvorfor ikke? vet du hva? det er noe med korteste motstandsvei noen ganger for er det mye rødt kjøtt i bøkene mine så får jeg stort sett ønsker om å bytte det ut fordi folk følger jo kostholdsrådene og det er helt greit

Og maten jeg har i bøkene mine er altså stort sett maten vi spiser. Og hjemme hos meg spiser vi lite oksekjøtt, fordi mannen min jakter. Så det blir veldig unaturlig å putte en oppskrift i boka med rødt kjøtt, for det vil jo være, når jeg lager den, så vil det være mer vilt.

og det er jo veldig få mennesker som har tilgang til så det er litt sånn tilfeldig fordi vi spiser litt av det hjemme selv og litt for å holde meg på samme linje som kostosrådene

Ja, og der må vi jo bare få lov til å innrømme at det her er veldig uenig. Fordi at rødt kjøtt gir jo de viktigste byggesteinene for hormonene, og vi snakker om hormoner her i en alder, når man begynner å bli voksen, i forhold til kolesterol og B12 og sink og

og det er jo, utfordringene oppstår egentlig mest når man spiser ultraprosessert kjøtt men det røde kjøttet er jo næringssett og veldig viktig for hormonbalansen, tenker vi. Ja, jeg er absolutt ikke uenig med det. Så som sagt, litt sånn todelt, men nest tilfeldig uten at det egentlig er sånn at

tenkt så veldig mye over det, fordi man kan jo fint spise rødt kjøtt og følge kostnadsråden også, men vi gjør veldig lite av det hjemme. Og det er veldig mye av vår mat egentlig som hamner i disse bøkene. Og en ting til, så jeg har lyst til å bare påpeke, er jo dette med plantoljer også, for det at det er

Særlig de raffinerte frøoliene kan jo også bidra til mye inflammasjon og oksytativ stress, og de kan jo også forstyrre hele hormonbalansen. Selv om du sier at du bruker bare litt av det, så er vi så opptatt av hvordan vi påverker cellene med barnen, og insulinresponsen vår, og omega-6-dominans, ikke minst at du kan få for mye omega-6, fordi det finnes der veldig mye av i mange matvarer. Så derfor styrer vi helt unna disse plantoliene. Vi anbefaler dem aldri.

Nei, og det er helt greit at dere ikke gjør det. Men igjen... Men du er ikke bestemt for den ubalansen der, eller at det skal bli for mye omega-6?

Det er jo primært olivenolje som brukes, og så er det frø, altså rene nøtter, frø, ikke ferdiglagde oljer. Så nei, jeg mener ikke at man ikke kan spise solsikker frø eller gresskarfrø, fordi at man skal være redd for å få i seg for mye omega 6. Hvis du ser i boka, så er det stort sett bedt til. Det er veldig mye gresskarfrø, fordi det er en fin tilgjengelse både for proteiner og magnesium. Veldig mye solsikker frø og skiafrø. Ja.

Men ingen anbefaling på å bruke ting som er mye mega sexy, uten at det egentlig er noe jeg har et veldig stort fokus på. Nei. Helt i orden, Desteria. Det er ikke sånn at vi sitter her med sannheten på vår side, at du ikke har det, og kostholdsrådene, du følger jo de, så da forstår vi også at det er en prioritering, men det er oljene primært. Og da finnes det et veldig godt alternativ. Hvis du skal ha en italolje, det er avokadoolje.

som man kan bruke da, som ikke har smak så klipper du å gå i den raffinerte, nøytrale olje og det er kjempefint men jeg har også super fokus på i mine bøker, jeg snakker jo til hverdagsmenneske, de menneskene som bare vil få en kjempe stor helsefordel, de klarer å spise nok frukt og grønt, det er jo min målgruppe, og de jeg nok snakker mest til, så jeg er også veldig opptatt av at alle ingrediensene som brukes i boka mi, de finner du på Rema 1000

også om du bor i Hakkadal så jeg bor jo på Kjømme og jeg må innrømme at avokadoly det får ikke jeg tak i ut på den lille øya her selv om vi har ganske bra spesialbutikker her ute også men avokadoly er jo skikkelig, skikkelig digg nei, man får ha det på ønskelisten sin heller når man er ute og reiser ja, det er altså derfor det er veldig lite

Folk kaller det, er det mye rar mat i bøkene dine? Nei, det er ikke det. Jeg skulle ønske jeg kunne hatt mye mer rar mat. Det er så utrolig mye spennende man kan bruke. Men får du det ikke på nærmeste lagpris butikk, så bruker jeg det ikke i oppskriftene mine i bøkene mine.

Men jeg er litt nysgjerrig på de krostholdsrådene. Kan vi gå litt inn i de og høre dine refleksjoner rundt det, sånn som det er nå? For det synes du er bra for oss nordmenn å spise og følge de.

Det er jo svakheter ved kostholdsråden også. Den største svakheten synes jeg kanskje at det kunne vært litt mer presist. Men ser man på den vanlige nordmanns kosthold, hvor vi spiser for lite frukt og grønt, vi spiser for lite fiberkynner,

spiser for lite proteiner ikke nordmenn, men norske kvinner spiser for lite proteiner og spiser for mye utreprosessert mat og følger man kostnadsrådene sånn som de står i dag så vil jo man få mer fiber, man vil få mer frukt og grønt man vil få økt protein inntaket sitt og man vil jo få en ganske stor

stor forbedring av kostholdet ved å følge kostholdsrådene. Det kan man jo på en måte ikke argumentere mot, og mange ville nok fått en stor forbedring i helsa si hvis de klarte bare det som et minimum. Og så er jeg veldig enig i at det er så mye mer det kunne inneholdt. Men det her er jo rådgivning på et

et folkemassenivå, altså et generelt råd for hele befolkningen. Når hele befolkningen er så langt unna å følge minimumskravene, så tenker jeg at det er fint, sånn som den står nå, la oss få folket til å gjøre det her. Også på et individnivå, når man snakker til en til en kunde, så kan det være helt andre behov enn det som står i kostholdsrådene. Enda mer

Ja, det er sånn å si. Ting som trengs å endres på og gjøres. Men ser man på folkehelseperspektiv, så er kostholdsrådene et godt utgangspunkt. Skulle ønske de sa mer om ultraposisert mat. Skulle ønske de kunne skilt bedre med hva som er rødt kjøtt, hva er det helseskadelige, hva er det ikke. Men det er et godt utgangspunkt for folk flest.

Jeg er enig med deg at de er for generelle til å ta hensyn til folks individuelle historie og biologi. Men jeg tenker at rådene generelt sett er for treget til å bli oppdatert med ny forskning. Så det er jo det som er utfordringen egentlig, at de ikke oppdateres. Også er de oppdatert av industri og politiske interesser.

her må være en og du særlig som lytter på og hører at vi kanskje har ulike refleksjoner rundt kostholdsrådene og hva du skal spise så er det jo du som eier din kropp og det er du som til syvende og siste tygger den maten og fordøyer den og enten får helse av det eller uhelse så det blir egentlig en individuell reise for alle ja, gjør det

Hverdagen er bedre med Meny, og denne uken får du blant annet 400 gram fersk karbonatidei til 69,90, 8 ganger 1,5 liter Cola Zero til 109 kroner, 30% rabatt på et stort utvalg fri forprodukter, og 1 kilo jordbær til 79,90, både i butikk og levert hjem. Meny, spiser du bedre, lever du bedre.

Du har jo et kapittel om søvn også. Det er jo veldig viktig i denne perioden hvor vi er nå, når vi kommer til perimenepose. Hvorfor blir da søvnen så mye viktigere når vi kommer over i 40-årene, og hva er det som gjør at vi plutselig begynner å sove dårlig?

Det er jo svingninger i østrogen og progesteron som indirekte er med for å gjøre at vi sover dårligere. Det blir vanskelig å finne ro om natten. Mange får veldig tankekjør. Hete tokter og nattesetter er jo heller ikke akkurat det beste for søvnen. Det er særlig de tingene kvinner rapporterer som gjør at man sover dårligere. Men det som også kan skje er at man kan sove veldig bra

men allikevel ikke våkne utvilt på grunn av indre stress, blant annet. Så mange løper rundt med disse flotte klokkene og får høy søvnskår og alt ser bra ut der, men så våkner de allikevel med lavt bobbybatteri eller lavt HRV eller lavt ANS, hva alle disse forskjellige klokkene kaller for. Nå skjønner de ikke hvorfor, for de har jo sovet åtte timer og høy søvnskår.

Så det er jo flere forskjellige faktorer som påvirker ikke bare søvn, men hvor utvilt vi blir av søvnen vår. Og det er vanskelig. Er det noe verre enn å slite med søvn, og så få beskjed om at du må ha det kaldt på rommet, du må ikke se på TV, ikke spise tre timer før du skal legge deg, ikke gjør det, og ikke gjør det, og ikke gjør det. Og det skjønner jeg at folk synes er vanskelig.

Men veldig få endringer kan hjelpe. Og så er det noen som ikke får styr på søvn før de eventuelt går til en lege eller gynekolog og får hormonell hjelp. Det er jo sånn det er. Hva er dine råd da?

Ja, hva er mine råd? Jeg synes jo alltid at man skal prøve selv først. For det første, start med en fast leggetid. Det er jo kanskje den mest lavhengende frukten der ute, å legge seg til fast tid hver eneste dag, og gi det hvertfall 14 dager før du tenker at det ikke funker. Det her handler jo om den innvendige klokka, og den bruker tid på å stille seg inn. Så når du begynner å gjøre grep med søvn,

så må du gjøre det en stund, det holder ikke med tre dager, og så si «Nei, det her funker ikke», og så gi opp. Du er nødt til å gi det hvertfall 14 dager før du sier «Det her funker ikke».

Sliter du med nattsvette og hetetokter, og det er grunnen til at du ikke får sove, så er det jo kaldt rom. To dyner, sånn at du kan skifte dyner underveis i natten, så du slipper å våkne med svett dyner og fryser. Det er jo ikke noen behagelige deler, det er jo ofte det som skjer. Det finnes en del natthøyner som er laget for kvinner som sliter med hetetokter, for å hjelpe med å transportere fuktighet vekk fra kroppen.

Og så har jeg veldig stor tro på det med å ha en kveldsrutine. Det er jo egentlig bare med på å forsterke den her innendelige klokka. For meg så har det funket veldig fint å dempe belysningen noen timer før vi skal legge oss. Nå er det jo mørkt hele tiden, så nå er jeg ikke så veldig nøye, men på sommeren spesielt. Jeg liker å lage meg en kopp kakao noen timer før jeg skal legge meg. Jeg tror ikke kakaoen i seg selv er magisk.

Jeg tror mer det er det at jeg gjør den samme tingen hver dag, som bare sender et signal til meg og kroppen min om at nå skal jeg roe ned. Jeg klarer ikke å legge bort skjerm, så det har jeg bare droppet og prøvet på. Men jeg står ikke på lyset på badet når jeg skal stelle meg på Østkvelden. Jeg har lyset av når jeg pusser tønner og gjør alt for ikke plutselig få sånn der «Åh, nå er jeg våkne likevel». Og har den der rutinen, så

Å med lyse, kakao og kaldt rom er det jeg gjør. Og det har funket veldig bra. Men hva tenker du om søvntrekking? Å bruke klokker og ringer og sånn?

Hvis det bare er helt motsigende i forhold til hvordan man føler seg? Noen ganger er det jo det. Jeg tenker at det er kjempefin informasjon at du ser at du har sovet bra, men at du ikke er utvilt allikevel. For da skjønner man jo at det ikke er søvn i seg selv som er problemet. Da er det noe annet. Da kan man jo for det første bruke det for å legge inn tiltak riktigst igjen. Det er veldig frustrerende å prøve å gjøre noe med søvn hvis det egentlig er stress.

som er utfordringen. Så det er en måte man kan bruke disse trackingene på. En annen måte man kan bruke det på er å utstøtte motivasjon til å gjøre endringer. Jeg sleit veldig med søvn selv, og ble veldig motivert av klokka, fordi jeg hadde lyst til å se en endring. Når ting etter hvert begynte å funke, så var det motiverende å se at det faktisk funker, så det gjensteilet hvordan jeg følte det.

Så klokka kan jeg både bruke som en motivasjon og for å få litt hjelp til å pekepinne hvor problemet faktisk er.

Du har skrevet 60 oppskrifter inn i denne boken din, Desiree. Er det noen av disse rettene, eller matvarene, når jeg tenker ernæringsmessig, som kan være bra for hormonhelsen for å sove bedre? Typ aminosyre og tryptofan, ting som kan stimulere at søvnene, melatonin og serotonin, skilles lettere ut.

Ja, da er jo alle oppskriftene proteinrike, så allerede der har vi jo på en måte et godt utgangspunkt. Fun fact er det også masse av i boka med kiwi for eksempel, som jo inneholder naturlig melatonin. Har også et par oppskrifter på blant annet den her kakaoen, som jeg har sagt, jeg tror ikke den er magisk i seg selv, men den har jo faktisk litt,

grannet, la oss kalle det forskning for det er jo veldig små forskninger på at både kakao og tart cherry og kamillete kan ha en borolig effekt før man legger seg og jeg tenker, ikke gjør det til en sånn hellig graal, men hvorfor ikke inkludere det da i en kveldsrutine så om ikke det har en fysisk effekt så har det kanskje en mental effekt øhm

Jeg er jo litt sånn for den der ti-timers nattfasten, så man må jo på en måte klare å balansere det her, og med et siste måltid, og når man faktisk skal legge seg. Men yoghurt er jo et kjempebra utgangspunkt. Det er jo en fint lett kveldsmåltid som ikke er så tungt å fordøye. Det er også noen kveldsnacks der med kylling blant annet, og ja.

Det er et eget snack-kapittel som er anbefalt som kveldsmat, og alle de er proteinrike. De inneholder minst 20 gram proteiner. Men det er så interessant det du sier med stimulanten kakao, for jeg snakket akkurat med Torkel Fære, vi hadde et retreat her i Spania sammen, og jeg spiser ganske mye mørk sjokolade på kveldene, og så

skjønner ikke helt hvorfor jeg sover dårlig av og til. Og da kan det være en av grunnene. Dropp kakaoen, sa han da. Men det kan være individuelt. Det er jo også innledningsvis at han reagerer for eksempel på chili og får veldig dårlig utslag på klokken sin. Så det med mat, det er helt klart påverkende. Og så er det enormt viktig å forstå hvor det påvirker en og en før man skal sove. Det er jo en game changer når man forstår det.

Når jeg studerte, så ble vi på en måte tvunget til å gå på lavkarbo og måle akitoner og se hvor lang tid det tar før du kommer i ketose, og hvor lenge du klarer å være der, og hvor mye karbidatter du klarer å spise før du døtter ut av ketose. Det var så

sinnssykt individuelt og det husker jeg at det var min første som student i 20-årene å ha opplevelse i forhold til hvor forskjellige kroppene våre er og det er jo kjempegøy og kjempespennende og det burde jo være virkelig top of mind når man leser forskning og leser fagstoffer også når man

snakker om det andre. Vi er jo ikke tvillinger av dette, men vi har jo jobbet kontinuerlig med mat og trening og målinger på ketoner og på glukose, og vi er så forskjellige. Så vi sitter jo med våre end-of-one-studier og kan vise til våre egne studier hele tiden, som natt og dag. Men det jeg tenker på, det ser jeg jo det med, ikke sant?

De fleste er jo ikke så intuitive, de fleste er ikke så inntun med kroppen sin, og dette kan føre til veldig mye stress, for man ser jo bare, man kopierer andre, man prøver forskjellige ting, og så er man utholdmodig. Så hvordan formidler du til dine kunder dette med å virkelig føle på kroppen det de selv driver med? Ja, det er

Det er veldig sånn at vi bare jobber med en og en ting om gangen, og det tror jeg hjelper. At man fokuserer på en ting om gangen. Og det er også sånn boka er lagt opp. Det er lagt opp i forskjellige deler. Man starter med kosthold, og så er det delmål man skal oppnå innen kostholdsdelen før man i det hele tatt får lov i gåsøynet å gå videre til neste del i boka, som jo er søvn.

Og så er det samme der med delmål man på en måte skal fullføre før man får lov til å gå videre til treningsdelen. Så egentlig prøv å gjøre boka på samme måte med å jobbe med kundene mine en til en. Hvor vi jobber med en ting, tar med oss

de tingene som på en måte funker og som man lett klarer å implementere i hverdagen og så går man videre til neste ting som jeg startet med å si at det finnes jo ikke noe verre enn å slite med søvn og så på en måte få beskymret når du skal bare gjøre det og det og det så man må jo se på hva man kan endre og så teste det

før man eventuelt gjør det til et større problem enn det er. For det blir akkurat sånn som med trening, at man tror man må gjøre så utrolig masse, og så var det kanskje bare en eller to små justeringer som skulle til, men fordi du prøvde å gjøre 100%, så prøvde du aldri 50%, og fant ikke ut at 50% var nok.

Så det er egentlig den samme filosofien som går gjennom hele veien. Vi starter med det minimum, som jeg sa, vi starter med fast leggetiden, bare der, og så se hva det kan gjøre for noe.

Men du og Monika var jo begge to featured i samme Aftenposten-artikkel om dette å være influencer og hvordan man påvirker andre. Hvordan forholder du deg til dette, Desiree? Du har jo mange følgere, og hva tenker du?

Jeg synes det er vanskelig. Det var lov til å starte med å si. Men som jeg sa til den journalisten som aldri kom i saken, og nå har jeg fått tlatelse hjemme til å snakke om det her, er det at jeg har en datter med diabetes type 1. Hun fikk det når hun var syv år, og det er klart at med min utdannelse og den erfaringen jeg har,

så kunne jeg sikkert hjulpet mange mennesker med diabetes type 1. Jeg kunne sikkert ha delt masse råd på sosiale medier til andre foreldre med barn med diabetes type 1. Det er et kjempesort behov for det, og jeg har nok masse som mange andre kunne hatt veldig stor glede av. Men jeg er ikke utdannet ernæringsfysiolog. Jeg er utdannet kostholdsveileder. Det vil si at jeg har kompetanse på å

å veilede friske mennesker. Jeg har ikke en faglig kompetanse på å veilede syke mennesker, altså mennesker med diabetes type 1. Derfor så gjør ikke jeg det. Det er den på en måte ...

den lista jeg har prøvd å legge meg på og så er vi alle sånn mennesker så jeg har sikkert gått over den noen ganger uten å mene det eller formulert meg feil eller vært for rask når jeg har svart på en kommentar det er vanskelig å unngå det men det er hvertfall den spannen jeg prøver å legge meg på og prøver å kreve av meg selv så det er ganske nøye

På det, ja. Og så er det det som er riktig for meg, og så må andre gjøre det som er riktig for seg. Ja da, fordi det er jo...

Vi også snakker jo bare om våre egne erfaringer, for vi har jo heller ikke noe legebakgrunn, men det må jo være lov og rom for at man kan dele egne erfaringer, og det er i hvert fall sånn med synergien med Monika og meg, hvor forskjellig vi er, så vi hele tiden må tilbake til individualiteten vår, og sånne ting, og det å da bli angrepet for sånne ting, og av nettroll, hvordan forholder du deg til det?

Jeg har aldri blitt angrepet av nettroll. Nei, det var ikke bare jeg som ble angrepet her. Det må jeg få lov til å si for de som sikkert ikke har lest, eller de kan godt ha, men de har lest artiklen. Men jeg fikk jo ikke beskjed om hvem andre som skulle intervjues, og ingenting av det jeg sa

i mitt intervju var egentlig angrep på enkeltpersoner, så de var jo, når jeg leste saken, så tenkte jeg bare, oi, det her var ikke et pretty picture. Det var ikke helt sånn jeg hadde tenkt å bli fremstilt, og det var første gang, jeg ble intervjuet av viser mange ganger, og det var første gang jeg fikk sitatsjekk, at jeg bare fikk se, altså jeg fikk ikke engang se alt de hadde skrevet om meg, jeg fikk bare se det jeg hadde sagt. Og det nøyaktige sitatet, det ser jeg sier ak,

Og da tenkte jeg altså bare, åh, det her kjenner jeg at jeg gyrer meg litt til. Og det er første gang jeg har opplevd. Det er godt å høre, for jeg hadde det på akkurat samme måte. Jeg hadde jo rundt om meg litt, men i dette intervjuet så snakket jeg også om en kontekst på diabetes 2, hvor jeg ser at mange av mine kunder som spiser den hormonvaten fra hormonkuren, de slutter med medisin på diabetes 2.

Så dette er tatt inn i en kontekst, ikke sant? Og så trekker de ut konteksten og lager sånne headlines, så du også. Og jeg fikk jo også bare se settingene, og da skrev jeg flere runder på mail at du må sette det inn i kontekst. Men det skjedde ikke, så det er, det er, jeg kan bare si, ja, ja.

Who cares? Jeg bryr meg ikke noe særlig om det nå, men det er ikke noe hyggelig, for å si det sånn. Nei, det er ikke noe hyggelig der og da, men for å være helt ærlig, så tror jeg ikke noen husker den taket mye lenger. Tvert imot så har vi faktisk klart å formidle enda sterkere hvor viktige kliniske studier er før de blir FDA-godkjent i et større, randomisert studie. Det er så enormt viktig å se hva som fungerer i praksis. Og det kan ta ti år, men det er ikke alltid man har råd til å vente i ti år, for folk blir jo sykere og sykere. Så det er enormt viktig.

Ja, og da må jeg ærlig innrømme at det er

Veldig ofte sitter jeg og ser på forskere, altså all ære til forskere, men som aldri har gjort noe annet enn å være forskere. Som er kjempegod på det som sitter med kjemien og biologien og merder inn i det her og gir oss all den fantastiske kunnskapen vi trenger og ønsker. Men av og til blir jeg sånn utrolig frustrert over måten de skal snakke om det om til mennesker som skal bruke det.

Fordi en ting er hva som på en måte skjer i en lab. Og hva som en lab finner ut er det beste å gjøre det på den måten. Men det skal jo også kunne fungere i en hverdag i praksis. Og de to tingene...

stemmer jo ikke alltid overens. Så av og til skulle jeg ønske at forskere hadde litt mer hands-on også med mennesker som skal bruke den informasjonen de kommer frem til. Og det er også en svakhet med sosiale medier, at du kan

kan få en verdens smarteste person som kan så utrolig mye og gjør en sånn kjempeviktig jobb, men så formidles det på en måte som gjør det bare veldig komplisert og vanskelig å bruke til det det egentlig skal brukes til. Neida, vi må jo bare tenke oss om å bruke plattformene vi har på den best mulige måten som vi kan.

Vi kjenner til, og så må jo resten være, og vi kan ikke beskytte alle, for alle får se alt nå, så man må jo også være litt

kritisk selv oppi det hele, spør du meg. Ja, for det vil jeg si til de som lytter på podcasten og at du er selektiv, for du kan ikke høre om den ene trenden, null kar på denne uken og så plutselig dessverre som støttekostholdsrådene og så hører de på oss neste uke. Du må faktisk på et eller annet vis trekke deg et par skritt tilbake og hente ut noen substanser fra det som ble sagt som kanskje passer til deg. Ja.

Ja, det er viktig å huske at det her på sosiale medier, vi får se så lite og du skal kanskje få masse informasjon inn i 30 sekunder så som bruker

og som sitter og scroller er det noe du synes er interessant noe du synes er spennende da må du gå et annet sted og lese mer om det ikke bare ta den lille snippen ut av den ene podcasten og tenke at det var sånn det var sannsynligvis er konteksten mye større og sannheten flere ja, helt riktig

Nei, men det ser jeg. Dette har vært interessant. Veldig hyggelig å prate med deg og bli litt bedre kjent med deg. Så, Nydeli, tusen takk skal du ha for denne praten. Ja, jeg skal ta og skaffe meg boka deres, for jeg tror jeg har masse spennende å nytte i, så den er for lest. Ja, det er nok mye der du vil like.

Det tror jeg var. Tusen takk for praten. Det var Desiree Andersen, og som vi da skjønte når vi la på og snakket litt mer, så var jo vi sammen i en samme Snapchat-gruppe der jeg bodde i Kalifornien. Vi hadde helseperspektiver, Desiree,

og meg i 2016 og 2017 og vi har jo da motent oss i forskjellige retninger i dag og vi har selvfølgelig som dere da hørte i podcasten litt ulike perspektiver og det er helt greit det viktigste for du som lytter at du finner noe som treffer hos deg som resonerer med der du er i livet ditt

For vi ber gjester på alle skalene av helse innenfor forskjellige temaer, og det betyr ikke at vi alltid er enige med gjestene våre. Så i dag, Monika, så var du kjempeflink til å utfordre Desiree, synes jeg, på både kostholdsråd og planteoljer, og de tingene som vi også er interessert i å høre andres meninger om, og

Vi agree to disagree. Det er helt greit det også. Jeg er så enig. Og det er jo ikke den ene spiseskjeren med plantolje som er farlig, og det sa jo Desiree også, og der er vi 100% enige. Det er mengden som kommer fra forskjellige hold. Så lenge du kutter ultraposisert mat og prøver å spise næringssett, så gjør det ingenting med bitlitterapsoljen, tror jeg. Ok, takk for følge, og ha en nydelig uke.

Når du velger Q-meieriene går nemlig hele overskuddet til gode formål. Kanskje du har en idé til hvor støtten burde gå? Nominer din sak på Q-meieriene.no Q. Det finnes alltid bedre måter å gjøre ting på.